8.1 Utenlandsbudsjett

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremsetter forslag om opprettelsen av et eget utenlandsbudsjett.

Oljeformuen kan brukes til fornuftige investeringer, bl.a. i infrastruktur, satsning på helse- og eldreomsorg, og en fremtidsrettet styrkning av kompetanse, forskning og utdanning. Dette vil øke effektiviteten i samfunnet. De fleste anskaffelser fra utlandet vil ikke ha vesentlig effekt på norsk økonomi, og det vil ikke være riktig å hevde at eksempelvis kjøp av militærmateriell eller sykehusutstyr skaper såkalt press i norsk økonomi. Dette vil heller ikke gjelde for bekjempelse av sykdommer på internasjonal basis. Det vil derfor være riktig å skille ut slike anskaffelser og utgifter på et eget utenlandsbudsjett, og ikke regne disse utgiftene med når man ser på hva norsk innenlandsøkonomi kan tåle av innfasing av oljepenger.

En vesentlig og delvis avgjørende vektlegging av etterspørselsiden og "finanspolitiske indikatorer" ved behandlingen av statsbudsjettet legger en klar begrensing på offentlige utgifter selv om staten har penger å bruke. I dagens budsjettsystem med tabeller og indikatorutregninger regnes alle foreslåtte endringer av Regjeringens forslag til budsjett å ha tilnærmet samme finanspolitiske virkning, helt uavhengig av den reelle situasjon. Dette er en åpenbar svakhet som både hindrer fornuftig pengebruk og en nyansert finanspolitisk debatt. Slik budsjettet i dag er satt opp skilles det ikke mellom kjøp av varer og tjenester fra utlandet, og kjøp av varer og tjenester i Norge. For Norge er dette nå en betydelig hindring for en fornuftig disponering av den økonomiske velstand i et langsiktig perspektiv.

Disse medlemmer vil bruke utenlandsbudsjettet til å omplassere deler av statens finansformue (oljefondet) til realformue ved hjelp av investeringer i realkapital, forskningsutstyr og IKT-utstyr til universiteter og høyskoler. Noen få tiltak er ekstraordinære og vil bidra til å hjelpe tilbudssiden i økonomien samt redusere presset på det norske helsevesen.

Utenlandsbudsjettet viser bruk av penger som ikke har direkte virkning på den innenlandske økonomien. De som er mot bruk av oljeinntekter til realinvesteringer fordi det angivelig skal ha uheldige virkninger på norsk økonomi via innenlandsk etterspørsel, kan ikke ha de samme motforestillingene mot de samme realinvesteringer når disse settes opp i et eget utenlandsbudsjett.

Makroøkonomisk vil utenlandsbudsjettet isolert sett medføre en viss reduksjon i Norges eksportoverskudd. Dette kan bli motvirket av økt privat sparing som følge av økt privat disponibel inntekt etter at skatte- og avgiftsnivået er senket. Nettovirkningen vil i så fall bli en reduksjon i eksportoverskuddet som har sin motpart i økt innenlandsk kapitaloppbygging.

Utenlandsbudsjettet vil i dagens system få inntekter gjennom overføringer fra petroleumsfondet.

For at et slikt budsjett skal kunne virke etter hensikten, må det etableres klare regler for hvilke typer utgifter som skal kunne betales fra dette budsjettet.

Avgrensninger kan være:

• – ikke varige og langsiktige utgifter

• – løpende driftsutgifter bør alltid være av en karakter, art eller form som kan avvikles i sin helhet etter maksimalt 3 år

• – kjøp av utstyr skal ikke inngå i et vedvarende anskaffelsesprogram

• – skal ikke muliggjøre flytting av andre midler fra innenlands til utenlandsk bruk ved at midler på utenlandsbudsjettet erstatter utgifter innenfor dagens ramme.

Disse medlemmer forutsetter at det gjøres endringer i bevilgningsreglementet og at Riksrevisjonen fører normal kontroll med at forutsetningene med eget utenlandsbudsjett ivaretas.

Disse medlemmer foreslår at utenlandsbudsjettet for 2007 skal omfatte følgende områder:

Kjøp av militært materiell i utlandet

Disse medlemmer ser det som nødvendig å finansiere blant annet nye transportfly gjennom utenlandsbudsjettet, slik at dette ikke påvirker ordinære investeringsbudsjetter i Forsvaret. Videre ser disse medlemmer det som naturlig at også andre store materiellanskaffelser fra utlandet i fremtiden finansieres på denne måten. Disse medlemmer ønsker derfor å bevilge 2 mrd. kroner til innkjøp av militært materiell fra utlandet, i utenlandsbudsjettet.

Kjøp av sykehusutstyr

Disse medlemmer viser til at mye av det mest moderne høyelektroniske utstyr til helseforetakene ikke produseres i Norge og må kjøpes inn fra leverandører i andre land. Mange norske helseforetak sliter i dag med gammelt, nedslitt teknisk utstyr der faren for feil og unøyaktigheter, i verste fall, kan skape uønskede og til dels farlige situasjoner for pasienter og helsepersonell. Ved noen sykehus er teknologisk medisinsk utstyr mer enn 10 år gammelt, noe som betyr at det i realiteten er over "levegrensen". Det er fornuftig å sørge for at norske helseforetak utstyres med moderne medisinsk teknisk utstyr av god kvalitet for å unngå misbruk av helsepersonells tid, og best mulig utnyttelse av kapasiteten til enhver tid.

Kjøp av behandling i utlandet

I Norge har vi fremdeles køer og ventelister til sykehusbehandling og de er dessverre økende i 2006, først og fremst fordi den innsatsbaserte finansieringen er redusert fra 60 pst. av kostnadene ved behandlingen av pasienten til 40 pst. Dersom pasienten ikke får behandling innen den tidsramme som er fastsatt som akseptabel for pasientens diagnose, skal vedkommende ha rett til å velge behandling i utlandet. Mange pasienter er ikke klar over denne rettigheten og i helsevesenet blir det sjelden opplyst om den fordi det er det regionale helseforetaket som må bære kostnadene. Disse medlemmer ønsker at det skal være mulig å velge å bli behandlet i utlandet når relevant behandling ikke kan gis i Norge eller når ventetiden overstiger et akseptabelt nivå. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 100 mill. kroner til behandling i utlandet.

Investering i IKT-utstyr og kjøp av forskningsutstyr til universiteter og høyskoler

Disse medlemmer viser til det behovet som er innenfor universitets- og høyskolesektoren når det gjelder nytt IKT- og annet utstyr. Slike innkjøp vil ikke ha noen innvirkning på norsk innenlandsøkonomi.

Det avsettes 180 mill. kroner til innkjøp av utstyr til vitenskaplig forskning, og 300 mill. kroner til IKT-utstyr til skolene.

Riksveiinvesteringer utført av utenlandske entreprenører

Norge er et land med lange avstander og spredt bebyggelse. For å utligne ulempene med å ligge langt fra markedene, er det særdeles viktig å ha et bedre utbygd vegnett enn andre land. Dessverre er det motsatte tilfellet. Norge ligger langt etter de fleste europeiske land. Bevilgningene til veiformål har gjennom flere år gått reelt ned, samtidig har trafikkveksten vært sterk, og ulykkesfrekvensen negativ. For disse medlemmer er det åpenbart at det er en klar sammenheng mellom mindre penger til veiformål på den ene siden og økt trafikk og flere ulykker på den andre siden. Derfor ønsker disse medlemmer å forsere utbyggingen av vegnettet i Norge samt forbedre vedlikeholdet. Dette vil føre til færre ulykker og et mer lønnsomt næringsliv. Spesielt vil dette virke positivt for næringsliv og befolkning i distrikts-Norge. Det bevilges 2 mrd. kroner over utenlandsbudsjettet. Dette er beløpet som må til for å ta igjen gapet i forhold til NTP.

Forbedret samferdselssikkerhet

Disse medlemmer foreslår at midlene øremerkes til innkjøp av utstyr til sikkerhetsformål innenfor de ulike samferdselssektorene. En stor andel av slikt utstyr leveres i dag fra utenlandske leverandører.

Bekjempelse av verdensomspennende epidemier

Disse medlemmer ønsker å avsette 1 mrd. kroner på utenlandsbudsjettet for bruk til bekjempelse av livstruende sykdommer og verdensomspennende epidemier, så som HIV/AIDS, malaria, tuberkulose og HVP-viruset. Pengene skal kunne brukes til både sykdomsbekjempelse og sykdomsforebygging, i tillegg til opplysningsarbeid og spesielt vaksineprogrammer.

Pengene som skal fordeles kan for eksempel gå igjennom Bill & Melinda Gates Foundation og GAVI. Det er et poeng at pengene ikke går gjennom Utenriksdepartementet eller NORAD.

I april 2006 ble den mest omfattende sykdomsstudien til dags dato utgitt. Studien er utført av Disease Control Priorities Project (DCCP) og er arbeidet frem av nærmere 500 eksperter fra 34 land. Den 1 400 siders rapporten som ble presentert er et samarbeid mellom Fogarty International Center of the U.S. National Institute of Health, Verdensbanken, Verdens Helseorganisasjon og Population Reference Bureau, i tillegg til støtte fra Bill & Melinda Gates Foundation. Fire store globale helseutfordringer blir spesielt fremhevet:

• – Hjerte- og karsykdommer, kreft og kroniske luftveissykdommer

• – HIV/AIDS- epidemien

• – Trusselen om et nytt influensavirus tilsvarende Spanskesyken

• – Malaria, tuberkulose, lungebetennelse og diaré.

Siden HIV/AIDS ble oppdaget i 1981 har 65 millioner mennesker blitt smittet av HIV og 25 millioner mennesker har dødd på grunn av AIDS. Afrika sør for Sahara er det tyngst rammede området i verden for HIV/AIDS, i 2005 levde 24,5 millioner mennesker med HIV i dette området. Sentral-Asia og Øst-Europa er nye vekstområder for HIV/AIDS, og fikk 220 000 nye smittede alene i 2005. Hver eneste dag blir 1 500 barn i verden smittet av HIV. Denne epidemien er bare en av mange som truer utviklingen i mange fattige land.

Årlig krever livmorhalskreft ca. 250 000 dødsfall. 80 pst. av livmorhalskrefttilfellene forekommer i ut­viklingsland. HVP-vaksinen beskytter mot 2 typer livmorhalskreft som er årsak til ca. 70 pst. av livmorhalskrefttilfellene i verden. Disse medlemmer er opptatt av at denne vaksinen når ut til kvinner i ut­viklingsland.

Tuberkulose og malaria er eksempler på andre sykdommer som også må bekjempes og forebygges globalt, og spesielt i et utviklingsperspektiv. Spesielt viktig er en videre satsning på utvikling av en nye tuberkulosevaksiner, for eksempel gjennom støtte til det arbeidet Aeras gjør. Aeras har så langt kommet frem til 6 mulige vaksinekandidater og samarbeider nå med helsevesen og forskningsinstitutter for å få testet ut disse vaksinene. Spesielt viktig er det også å se bekjempelse og forebygging av HIV/AIDS og tuberkulose i sammenheng. I dag er hvert tredje menneske på kloden smittet av tuberkulose, og tuberkulose er den viktigste dødsårsaken for HIV/AIDS- syke.

Disse medlemmer ønsker derfor å avsette 1 mrd. kroner til tiltak rettet mot verdensomspennende epidemier.

Internasjonal markedsføring av Norge

Reiselivsnæringen har i Norge et stort potensial for vekst. Likevel har næringen det siste tiåret tapt markedsandeler internasjonalt, både relativt og absolutt.

Spesielt innen kategorien Norge som vinterdestinasjon, registrerer vi økt konkurranse. Ikke bare fra tidligere konkurrenter som Sverige og Østerrike, men også fra kommende EU-land som Bulgaria.

Disse medlemmer er av den oppfatning at næringens rammevilkår ikke er gode nok og at reiselivsnæringen i for liten grad har vært gjenstand for næringspolitisk oppmerksomhet.

Disse medlemmer vil sette av totalt 500 mill. kroner til markedsføring av Norge i utlandet, herunder 200 mill. kroner til internasjonal markedsføring av Norge som vinterdestinasjon.

Andre poster i utenlandsbudsjettet

Av andre utgiftsposter som disse medlemmer mener kan posteres under utenlandsbudsjettet, er kjøp av klimakvoter (100 mill. kroner) og medlemskap i internasjonale organisasjoner (19 mill. kroner).

8.2 Opprettelse av og utvidelse av fond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at på en del områder er forutsigbarhet og langsiktig planlegging spesielt viktig. Disse medlemmer ønsker å sikre forutsigbarhet og stabilitet gjennom fondsavkastning. Avkastningen av fondene skal finansiere prosjekter. Det er særlig viktig at det skapes stabile organisasjonsformer for slike fond.

8.2.1 Fond for energi- og petroleumsforskning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser på petroleumsvirksomheten som en fremtidsrettet næring med fortsatt potensial for vekst og utvikling. Mye tyder på at olje- og gassektoren blir en av Norges viktigste næringer i hele dette århundret, og vil være av stor betydning for en videre utvikling av vårt velferdssamfunn, sysselsetting og verdiskapning. Disse medlemmer vil påpeke at dette langsiktige perspektivet krever gode rammebetingelser, blant annet gjennom å legge til rette for høyteknologisk utvikling i næringen. Det er teknologisk utvikling som gir oss nye muligheter til å utvinne stadig større andeler av olje- og gassressursene på det enkelte felt ved at ressurser som er vanskeligere tilgjengelig kan utvinnes. Disse medlemmer mener forutsigbarhet og grunnlag for langsiktig planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter bedre sikres gjennom fondsavkastning, enn gjennom ordinær budsjettbehandling der midler til forskning må konkurrere med midler til annen virksomhet, eksempelvis løpende driftsutgifter over statsbudsjettet. Disse medlemmer ønsker derfor at det avsettes 10 mrd. kroner til et forskningsfond, der avkastningen av dette skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter. Det er særlig viktig at det skapes en stabil organisasjonsform for et slikt fond, der avkastningen skal gå til målrettet forsk­ning blant annet for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien for oljeleting og annen energiforskning. Opprettelsen av et slikt fond vil medføre at staten tar sitt nødvendige ansvar for forskning, og at dette i stor grad vil være en investering i fremtidig vekst i norsk økonomi.

8.2.2 Fondet for forskning og nyskaping

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig med en progressiv og moderne forskningsaktivitet i Norge. Et av virkemidlene for å oppnå dette er å disponere fondsavkastningen fra fondet for forskning og nyskaping. Regjeringen Bondevik II foreslo i budsjettforslaget for 2006 å øke kapitalen i fondet med 39 mrd. kroner slik at fondets totale størrelse ble 75 mrd. kroner. Det ville gitt et etterlengtet løft for forskningen i Norge og i området 800-900 mill. kroner mer til forskning i 2006 enn resultatet etter regjeringen Stoltenbergs reduksjon. Den foreslo at økningen i fondskapitalen skulle reduseres i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006) med 25 mrd. kroner. I budsjettet for 2007 foreslår Regjeringen å øke forskningsfondet med kun 10 mrd. kroner til 60 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener dette er et tydelig signal på at en ikke prioriterer forskningsaktivitet i den grad som det tidligere er gitt uttrykk for. Regjeringen vil på denne måten bidra til å redusere muligheten for å nå målet om at 3 pst. av BNP skal gå til forskning innen år 2010. Disse medlemmer mener det er et meget dårlig signal overfor næringslivet og frykter at dette vil ha konsekvenser for fremtidig etablering, eller mangel på sådan, av store internasjonale næringslivsaktører. Ved etablering av ny virksomhet er det grunn til å tro at internasjonale konsern vurderer hvilke muligheter en har for å få økonomisk uttelling for forskningsvirksomhet i virksomheten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil øke denne posten med ytterligere 25 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Gitt en rentesats på 3,75 pst. vil en økning på 25 mrd. kroner medføre en ekstra avkastning til forskningsformål på om lag 937,5 mill. kroner i 2008, ut over Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Fondet for forskning og nyskaping plasseres som kontolån til staten med en rente som tilsvarer statsobligasjoner med 10 års bindingstid. Fremskrittspartiet mener det kan være nødvendig å gå gjennom denne forvaltningsformen og få vurdert andre fondsforvaltningsmodeller for Fondet for forskning og nyskaping.

Komiteens medlem fra Venstre vil øke denne posten med ytterligere 40 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag slik at fondet i 2007 blir på 1 000 mrd. kroner. Gitt en rentesats på 3,75 pst. vil en økning på 40 mrd. kroner medføre en ekstra avkastning til forskningsformål på om lag 1,5 mrd. kroner i 2008, utover Regjeringens forslag.