Regjeringens politikk bygger på rettferdighet
og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal fornyes og
videreutvikles, og forskjellene i samfunnet skal reduseres. Det
offentliges ansvar og rolle innen de sentrale velferdsoppgavene
som helse, omsorg og utdanning skal styrkes. Disse målsettingene
følges aktivt opp i budsjettforslaget for 2007.
Full barnehagedekning. Det
er et hovedmål for Regjeringen at alle som ønsker
det skal få en barnehageplass. I tråd med det
prioriterer Regjeringen utbygging av nye barnehageplasser i statsbudsjettet
for 2007. Det foreslås å øke de øremerkede
bevilgningene til barnehager med om lag 3,2 mrd. kroner
i forhold til saldert budsjett for 2006, tilsvarende en reell vekst
på om lag 17,7 pst. Bevilgningene legger til rette
for etablering av 19 300 nye heltidsplasser i 2007. Dette
er den største kapasitetsveksten noen sinne, og vil kunne
gi plass til 15 800 nye barn i barnehage, som tilsvarer
det antallet barn som er anslått å stå på venteliste
ved inngangen til 2007. Målet om full barnehagedekning
er dermed innenfor rekkevidde.
Samferdselsformål. I
2007-budsjettet foreslår Regjeringen å styrke
vei og jernbane i tråd med målsettingen i den
politiske plattformen fra Soria Moria, og bevilgningene øker
nominelt med til sammen 2,1 mrd. kroner fra saldert budsjett, tilsvarende
om lag 10,8 pst. Forslaget innebærer at bevilgningene samlet
for 2007 tilsvarer bevilgningsnivået ved en lik årlig
fordeling av planrammene for vei og jernbane slik de ble fastsatt
av Stortinget ved behandlingen av Nasjonal transportplan. For å snu
trenden med stadig økende etterslep i vedlikeholdet vil
Regjeringen prioritere vedlikehold utover det som ligger inne i
planrammene.
Tiltak mot fattigdom og
for integrering og inkludering. Regjeringen foreslår
flere nye, målrettede tiltak for å redusere fattigdom
og bedre integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Sammen
med budsjettforslaget legges det fram egne handlingsplaner med en
rekke tiltak for å nå disse målene. Til
sammen foreslås det bevilget 1 015 mill. kroner
til nye tiltak i de to handlingsplanene. Regjeringen fremmer også andre forslag
til økte bevilgninger som kommer svakstilte grupper til
gode, herunder økt satsing på tiltak mot rusmiddelmisbruk
og oppfølging av psykiatriplanen. Nivået på både
de ordinære arbeidsmarkedstiltakene og de spesielle arbeidsmarkedstiltakene
for yrkeshemmede foreslås økt i forhold til 2.
halvår i år.
Internasjonal bistand. Regjeringen
foreslår at bevilgningene til internasjonal bistand økes
med vel 2,2 mrd. kroner fra saldert budsjett 2006, til et historisk høyt
nivå på 0,97 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt. Regjeringen
vil være en pådriver internasjonalt i arbeidet
med å øke bevilgningene til internasjonal bistand. Innsatsen
for fredsbygging, humanitær bistand og menneskerettigheter
skal intensiveres.
Kunnskapsløftet
- reformen i grunnopplæringen. Regjeringen foreslår å bevilge
om lag 1,4 mrd. kroner til gjennomføringen av
Kunnskapsløftet i 2007. Av dette foreslås til
sammen 986 mill. kroner til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen,
hvorav om lag 670 mill. kroner bevilges til kompetanseutvikling
og utviklingstiltak. Videre foreslås det innført
en ordning med gratis læremidler for elever i videregående
opplæring fra høsten 2007 med en bevilgning på drøyt
370 mill. kroner til gjennomføring av første trinn.
Bedre folkehelse og mindre
sosial ulikhet i helse. Opptrappingsplanen for psykisk helse
vil i 2007 være inne i sitt niende og nest siste år.
Det foreslås bevilget 700 mill. kroner mer til gjennomføring
av opptrappingsplanen enn i saldert budsjett 2006. I tillegg foreslås
15 mill. kroner mer til tiltak for barn med psykisk syke/rusavhengige
foreldre. Som ledd i handlingsplanen mot fattigdom foreslås
det 50 mill. kroner mer til tiltak på rusfeltet enn i saldert
budsjett 2006.
Sykehusøkonomi. Regjeringen
legger fram et budsjettforslag for helseforetakene i 2007 der de
samlede bevilgningene til drift økes med vel 1,6 mrd. kroner sammenliknet
med saldert budsjett 2006. Bevilgningsøkningen gjelder
dekning av økte pensjonskostnader i helseforetakene med
1 mrd. kroner, 390 mill. kroner til innsatsstyrt finansiering og
poliklinisk behandling og 256 mill. kroner til å sluttføre
overgangsperioden for omfordeling av basisbevilgningen til de regionale
helseforetakene. I tillegg varsler Regjeringen at bevilgningene
til helseforetakene skal økes med til sammen 1 mrd. kroner
i årene 2008-2010 slik at helseforetakene gis et økonomisk
grunnlag til å kunne gjenanskaffe om lag 80 pst. av byggene
og utstyret de overtok i 2002. Budsjettforslaget for 2007 gir dermed
viktige avklaringer og økt forutsigbarhet for helseforetakenes
samlete virksomhet.
Framtidsrettet energi-
og miljøprofil. Vern om miljøet er et grunnleggende
vilkår for en bærekraftig utvikling, og krever
innsats på et bredt område. Miljøverndepartementets
budsjett foreslås derfor styrket innen blant annet områdevern,
forvaltning av verneområder, overvåking og vern
av biologisk mangfold, tiltak for villaksen og kulturminner. Kapitalen
i kulturminnefondet foreslås økt med 200 mill.
kroner. Regjeringen foreslår videre å øke
bevilgningene til CO2 -kjeder og rensing
av CO2 fra gasskraftverk med 700 mill.
kroner. Grunnfondet for energieffektivisering og fornybar energi
foreslås etablert med 10 mrd. kroner, og det foreslås
en tilsagnsfullmakt på 400 mill. kroner, som gjør
at Enova kan øke innsatsen allerede i 2007. Det foreslås
også vel 100 mill. kroner til kjøp av klimakvoter
for oppfyllelse av Kyoto-avtalen. Til investeringer, vedlikehold
og drift av jernbanenettet foreslås det bevilget 5,5 mrd.
kroner.
Tiltak i Nordområdene. Nordområdene
er Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i årene
framover. I budsjettforslaget for 2007 har Regjeringen lagt særlig
vekt på tiltak for styrket samarbeid med Russland og andre
land i nord, oppfølging av Helhetlig forvaltningsplan for
Barentshavet, økt overvåkning, forsterket beredskap
og økt kunnskap. Til sammen utgjør denne særskilte
satsingen 273,5 mill. kroner i 2007 sammenliknet med bevilgningene
i saldert budsjett 2006.
Oppfølging av
Kulturløftet. Kunst, kultur, idrett og frivillighet
gjør samfunnet rikere og er avgjørende for menneskers
livskvalitet, fellesskap og utvikling. Bevilgningene til kunst og
kulturformål gis et betydelig løft i 2007, med
en nominell økning på om lag 460 mill. kroner
i forhold til saldert budsjett for 2006. Målet er at 1
pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål
innen 2014. Budsjettforslaget for 2007 er i rute for å nå dette
målet.
Forskning og utvikling. Et
høyt kunnskapsnivå er en forutsetning for velferd
og verdiskaping i samfunnet. Forskning og utvikling (FoU) prioriteres
derfor av Regjeringen. Bevilgningene over statsbudsjettet i 2007 er
anslått til om lag 16,3 mrd. kroner, noe som innebærer
en vekst på knapt 0,9 mrd. kroner fra saldert budsjett
2006. I tillegg kommer ordningen med skattefradrag for bedrifters
kostnader til FoU, Skattefunn. For å sikre framtidig vekst
i de offentlige forskningsmidlene foreslår Regjeringen å øke
kapitalen i Fondet for forskning
og nyskaping med 10 mrd. kroner til 60 mrd.
kroner i 2007.
Distrikts- og regionalpolitikken. Regjeringen ønsker å gi
folk en reell frihet til å velge hvor de vil bo og legge et
grunnlag for å ta hele landet i bruk. Muligheten for å nå de
distrikts- og regionalpolitiske målene er avhengig av innsatsen
på mange politikkområder, herunder samferdsel,
kommuneøkonomi mv. Regjeringen foreslår også en økning
av bevilgningene til de særskilte distrikts- og regionalpolitiske
virkemidlene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett med
153,5 mill. kroner, eller 10,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2006.
Mindre kriminalitet - mer
trygghet. Regjeringen fortsetter styrkingen av hele straffesakskjeden.
Det vil i 2007 bli lagt særlig vekt på å styrke
kriminalomsorgen. Bevilgningene knyttet til kriminalomsorgen foreslås økt
med om lag 290 mill. kroner fra saldert budsjett 2006, bl.a. knyttet
til nytt Halden fengsel. Regjeringen vil i tråd med målsettingene
i Soria Moria-erklæringen øke bemanningen i politi-
og lensmannsetaten, og foreslår derfor å øke
opptaket på Politihøgskolen til 432 studenter
i 2007.
Regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssiden
er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Statsbudsjettet
- Gul bok og i St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007).
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteenviser
til avsnitt 2.1 og 2.2 over når det gjelder det finanspolitiske
opplegget for 2007. Komiteen viser videre til at
Stortinget vedtok fordelingen av statsbudsjettet på rammeområder
19. oktober 2006, jf. Innst. S. nr. 4 (2006-2007).
Komiteen viser til at det er
fremmet i alt 4 tilleggsproposisjoner til St.prp. nr. 1 (2006-2007)
etter at denne ble lagt frem. I Stortingets møte 14. november 2006
ble forslagene under de enkelte kapitler vedtatt fordelt på rammeområder
og sendt komiteen i samsvar med Stortingets vedtak om fordeling
til komiteene ved behandlingen av Innst. S. nr. 4 (2006-2007).
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1-4 (2006-2007)
er det fremmet forslag under ett nytt kapittel og fire nye romertall. Fordelingen
av disse fremgår av referat fra Stortingets møte
14. november 2006, sak nr. 3.4, som følger som vedlegg
1 til denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2007 tar
utgangspunkt i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2006 samt
Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for 2005-2009. Femskrittspartiets
alternative statsbudsjett går i korte trekk ut på kraftige
reduksjoner i skatter og avgifter, styrking av kjerneområdene
og reduksjon av offentlige utgifter til ikke-prioriterte områder.
Disse medlemmer har foreslått
store bruttokutt over statsbudsjettet. Etter noe omfordeling resulterer dette
i et nettokutt på 11,3 mrd. kroner.
Disse medlemmer foreslår
en overføring til Statens pensjonsfond - Utland på 366,7
mrd. kroner, noe som er 22,9 mrd. kroner lavere enn i Regjeringens
opplegg.
Disse medlemmer anser investeringer
i realkapital og skatte- og avgiftsreduksjoner som viktige bidrag
til bedret vekst i BNP på kort og lang sikt. Samlet sett
foreslår disse medlemmer å øke
investeringer i realkapital, og å gi skatte- og avgiftslettelser
på til sammen 25,7 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader som beskriver Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett,
pkt. 2.1.2.
Kap. | Formål | St.prp. nr.
1
med TI. nr. 1-4
(2006-2007) |
| | |
Utgifter
rammeområde 1 (i hele tusen kroner) |
20 | Statsministerens kontor
| 65 300 |
21 | Statsrådet | 116 050 |
24 | Regjeringsadvokaten | 52 500 |
1500 | Fornyings- og administrasjonsdepartementet
| 263 954 |
1502 | Tilskudd til kompetanseutvikling
| 20 000 |
1503 | Midler til opplæring
og utvikling av tillitsvalgte | 110 256 |
1506 | Norge.no | 35 344 |
1507 | Datatilsynet | 25 059 |
1510 | Fylkesmannsembetene | 1 089 484 |
1522 | Departementenes Servicesenter
| 412 851 |
1530 | Tilskudd til de politiske
partier | 303 937 |
1541 | Pensjoner av statskassen
| 20 900 |
1542 | Tilskudd til Statens Pensjonskasse
| 7 567 000 |
1543 | Arbeidsgiveravgift til
folketrygden | 829 000 |
1546 | Yrkesskadeforsikring | 96 800 |
1547 | Gruppelivsforsikring | 78 700 |
1580 | Byggeprosjekter utenfor
husleieordningen | 1 500 236 |
1581 | Eiendommer til kongelige
formål | 84 765 |
1582 | Utvikling av Fornebuområdet
| 57 500 |
2445 | Statsbygg | 1 248 804 |
2470 | Statens Pensjonskasse
| 25 174 |
| Sum
utgifter rammeområde 1 | 14
003 614 |
Inntekter
rammeområde 1 (i hele tusen kroner) |
3024 | Regjeringsadvokaten | 6 000 |
4506 | Norge.no | 21 |
4510 | Fylkesmannsembetene | 14 728 |
4522 | Departementenes Servicesenter
| 129 994 |
4546 | Yrkesskadeforsikring | 165 000 |
4547 | Gruppelivsforsikring | 42 000 |
4581 | Eiendommer til kongelige
formål | 120 |
5445 | Statsbygg | 1 335 555 |
5446 | Salg av eiendom, Fornebu
| 7 400 |
5470 | Statens Pensjonskasse | 40 898 |
5607 | Renter av
boliglånsordningen for statsansatte | 465 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 1 | 2
206 716 |
| Sum netto
rammeområde 1 | 11 796
898 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 1 settes til kr 11 770 498 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 26 400 000.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er et viktig politisk mål å redusere og
effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre
de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke
den enkelte innbyggers innflytelse, og for å redusere det
offentliges utgifter.
Disse medlemmer mener at dagens
ordning hvor kommunale vedtak gang på gang overprøves
av byråkrater hos Fylkesmannen på sikt må erstattes
av en forvaltningsdomstol som kun vurderer lovligheten av kommunens
vedtak, og at Fylkesmannens innsigelsesrett og skjønn på kort
sikt bør begrenses til legalitetskontroll. Disse
medlemmer viser til at de vedtakene som overprøves
av Fylkesmannen oftest er knyttet til bruk av skjønn, og
at dette begrenser lokaldemokratiet. Disse medlemmer ønsker å overlate skjønnsutøvelse
til de folkevalgte, og dermed gjenreise lokaldemokratiet i ordets
rette forstand. Disse medlemmer ønsker at
beslutninger skal fattes så nær landets innbyggere
som mulig. Dette innebærer en betydelig desentralisering
av makt der innbyggerne får større påvirkningsmulighet
over sin egen tilværelse enn i dag. Kommunene skal ikke
bare administrere statlige ordninger, men ha reell innflytelse over
politikken på områder som angår kommunens
innbyggere utover grunnleggende velferdstjenester som det er et
nasjonalt ansvar å ivareta. Disse medlemmer viser
til at Fylkesmannsembetene pr. 1. mars 2006 hadde 2 268 ansatte
som utfører 2 107 årsverk. Når
fylkesmannens rolle begrenses til legalitetskontroll i påvente
av opprettelsen av en forvaltningsdomstol, betyr dette at behovet
for arbeidskraft og andre ressurser vil bli betydelig redusert.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at Fornyings- og administrasjonsdepartementets arbeidsoppgaver kan
rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres
så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I denne
sammenheng vil disse medlemmer vise til at Norge
er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig
ansatte og offentlig administrasjon. Disse medlemmer ønsker
igangsettelse av en rasjonalisering av offentlig sektor, og mener
alle etater under Fornyings- og administrasjonsdepartementet bør
pålegges en generell effektivisering og innsparing. Departementet
og underliggende etater må se på sine kostnader
og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det kan spares
inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres.
Disse medlemmer registrerer at
det innenfor offentlig forvaltning de senere år har vist
seg at en rekke prosjekter har betydelig budsjettoverskridelser. Dette
ser disse medlemmer som et resultat av manglende
kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i den offentlige forvaltning. Disse
medlemmer ønsker derfor at det igangsettes en prosess
for å fordele ansvar i større grad innen statsforvaltningen. Disse
medlemmer mener at ansvar for budsjettoverskridelser
etc. i større grad må få konsekvenser
for de ansvarlige ledere.
Disse medlemmer ønsker
en mer åpen offentlig forvaltning. Med de muligheter dagens
informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir, bør det offentlige
i langt større grad åpne sin saksbehandling slik
at berørte borgere, andre saksparter og offentligheten
får innsyn, uten at det går på bekostning
av personvern eller taushetsplikt. Slik kan saksbehandlingen bli
gjenstand for en kontinuerlig vurdering og effektivisering til innbyggernes
beste.
Disse medlemmer foreslår
en "modell for gevinstdeling" ved effektivisering i offentlige virksomheter.
De virksomheter som ved eget initiativ oppnår besparelser,
vil kunne få "beholde" noe av denne gevinsten til ytterligere
moderniserings- og utviklingstiltak. Dette forutsetter at virksomheten
samtidig opprettholder samme nivå på eller øker
kvaliteten og omfanget av sine utadrettede tjenester.
Disse medlemmer viser til at
det i Norge er et stort behov for flere fengselsplasser og har i
sitt alternative statsbudsjett satt av penger til fengsel i Halden og
Indre Salten.
Disse medlemmer vil vurdere å stenlegge
den 16 mål store Slottsplassen med brostein og granittheller,
og ønsker hvis dette blir aktuelt en åpen konkurranse
om utforming og gjennomføring av prosjektet. Disse
medlemmer vil derfor be Regjeringen se nærmere
på problemstillingen med hensyn til kostnader og gjennomføring.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
kr 11 190 083 000 på rammeområde
1, som er kr 606 815 000 mindre enn det
som følger av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer vil begrense
fylkesmannens oppgaver. Disse medlemmer vil at fylkesmennene
skal konsentrere sin virksomhet om lovlighetskontroll, tilsyn og
beredskapsarbeid. Det er bygget opp 6 nasjonale statlige tilsyn
og direktorat som ivaretar de fleste av fylkesmennenes tradisjonelle
rådgivings- og rettledningsoppgaver ovenfor lokale myndigheter.
Det er i dag er for mye dobbeltarbeid mellom statlige direktorat,
fylkesmannsembetene, fylkeskommunene og kommunene. En kombinasjon
av reduksjon av oppgaver og bedre utnyttelse av ressursene gir grunnlag
for å redusere bevilgningene.
Disse medlemmerviser
til den anstrengte situasjonen på arbeidsmarkedet hvor
etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft er sterkt økende.
Det er viktig å benytte de ressurser
som ligger i seniorers arbeidskraft og arbeidsvilje. Høyre
mener et godt virkemiddel vil være at personer mellom 67
og 70 år kan beholde pensjonen uavkortet uansett hvor mye
de vil arbeide ved siden av.
Disse medlemmerfremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreslå for
Stortinget de nødvendige lovendringer slik at personer
mellom 67 og 70 år kan beholde sine pensjoner uavkortet
uansett størrelsen på arbeidsinntekten og at endringen
gjennomføres fra og med inntektsåret 2007."
Disse medlemmer viser til at
regjeringsskiftet høsten 2005 medførte et kraftig
linjeskifte i konkurransepolitikken. Regjeringen Bondevik II vedtok
en av Europas strengeste konkurranselover for å sikre forbrukernes
rettigheter. Siden høsten 2005 har Regjeringen brukt hver
eneste anledning til å politisk eller på annen måte
overkjøre beslutninger tatt av Konkurransetilsynet. Priors
kjøp av Nordgården, Gilde/Prior-fusjonen og
godkjennelsen av Statkrafts oppkjøp av Trøndelag Energiverk
er eksempler på saker der forbrukerhensyn er satt til side
for at Regjeringen har andre politiske mål de vil oppnå. Disse
medlemmer er meget kritisk til denne politiske omleggingen
på bekostning av norske forbrukere.
Regjeringen varsler at de vil ta større
politisk kontroll over konkurransepolitikken. Regjeringen varsler at
den i løpet av 2007 vil komme med endringer i konkurranseloven § 21
om saker av prinsipiell og stor samfunnsmessig interesse, og den
vil vurdere forenkling av saksgangen når Regjeringen ønsker å overprøve
Konkurransetilsynets vedtak. Disse medlemmer er meget
kritisk til dette. Adgangen i konkurranseloven til å sette
andre hensyn foran konkurranse er åpenbart mer enn gode
nok. Disse medlemmer vil gå imot å svekke
konkurranseloven på forbrukernes vegne.
Regjeringen viser i St.prp. nr. 1 (2006-2007)
at selv om Klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA) i Revidert
nasjonalbudsjett for 2006 fikk økte midler med 1,5 mill.
kroner, så har ikke saksbehandlingstiden blitt redusert.
Den økte saksmengden er blant annet et resultat av at Regjeringen
svekker regelverket for offentlige innkjøp og dermed oppmuntrer
til dårligere saksbehandling i kommunesektoren. Dette fører
til at flere saker må behandles av KOFA. KOFA har i tillegg fått
større arbeidsoppgaver ved at de kan ilegge overtredelsesgebyr
mot ulovlige offentlige anskaffelser. Disse medlemmer mener
at det er uakseptabel lang saksbehandlingstid for klager til KOFA.
Konkurransetilsynet bør få en
mer sentral rolle i forhold til å legge til rette for konkurranse
i meierisektoren samt utvikle konkurransepolitikken på nye
områder. Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn styrke bevilgningene til KOFA med 3,5 mill. kroner og Konkurransetilsynet
med 7 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at også resterende del av Vestbanetomta kan
selges i 2007. Dette medlem finner også grunnlag
for å redusere bevilgningen til investeringer i nye statlige
bygg i regi av Statsbygg med 50 mill. kroner, og fremmer derfor
forslag om å sette sum netto rammeområde til kr 11 566 898 000,
som er en reduksjon på kr 230 000 000
i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 11 732 898 000
under rammeområde 1, som er 64 mill. kroner mindre enn
det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem mener at det offentlige
er helt avhengig av verdiskapingen i det private næringsliv. Like
klart er det at næringslivet er avhengig av en velfungerende
offentlig sektor. For eksempel er gode skoler nødvendig
for at norske bedrifter skal kunne hevde seg i kunnskapsindustrien,
og et godt barnehagetilbud er viktig for deltagelsen i yrkeslivet.
For Venstre er det likevel et mål at veksten i det offentliges
utgifter må være lavere enn veksten i samfunnet
for øvrig.
Det ytes stor innstats fra ansatte i offentlig
sektor, men systemene må reformeres for å bedre
tjenestene for borgerne.
Dette medlem mener at det er
en klar forskjell mellom privatisering og konkurranseutsetting.
Privatisering innebærer å overlate hele ansvaret
for å levere en tjeneste til private. Venstre ser i liten
grad privatisering som et egnet virkemiddel for bedre offentlige
tjenester. Konkurranseutsetting innebærer i motsetning
til privatisering at det offentlige fortsatt har et klart ansvar
for at borgerne får de gode tjenestene de har krav på.
Det vil være konkurranse om hvem som leverer tjenestene, enten
det er frivillige organisasjoner, private eller det offentlige.
Erfaring med konkurranseutsetting viser at det kan gi bedre og mer
varierte tjenester for innbyggerne.
Dette medlem vil at private og
offentlige tjenesteytere likebehandles i avgiftssystemet ved leveranser av
varer og tjenester for alle offentlige virksomheter, også helseforetakene
og viser i den forbindelse til forslag om momsnøytrale
innkjøp i staten.
Offentlig forvaltning som stor kunde og bestiller
kan bidra til konkurranse som skjerper og utvikler norske tjenester,
produsenter og leverandører. Det offentlige bør
føre en åpen anbudspolitikk med likebehandling
av tilbydere. Det bør også stilles krav til at
alle produkter som det offentlige kjøper er de beste på markedet
når det gjelder miljøegenskaper.
Dette medlem vil legge til rette
for omfattende bruk av elektronisk handel, også innenfor
det offentlige. I løpet av neste stortingsperiode bør
minst halvparten av alle offentlige innkjøp gjøres
elektronisk, og ressursene frigjøres til å yte
bedre tjenester i stat, fylker og kommuner.
Dette medlem viser til at det
bevilges betydelige summer til ulike ordinære byggeprosjekter
og investeringer under Statsbyggs portefølje. Det er derfor
grunn til å tro at en lavere bevilgning på posten
i 2007 bare vil medføre enkelte mindre forsinkelser på ulike
prosjekter jf. tidligere slike faseforsinkelser i forbindelse med bevilgninger
over ulike budsjett. Dette medlem foreslår
derfor at det bevilges 50 mill. kroner mindre enn det Regjeringen
legger opp til.
Dette medlem viser videre til
at tilgang på arbeidskraft nå er blitt en hovedutfordring
for både bedrifter og offentlig sektor i Norge. Derfor
trenger vi et mer fleksibelt arbeidsliv. Industrialderens regulering av
arbeidsmarkedet er ikke alltid i tråd med kunnskapsøkonomiens
krav til fleksibilitet. Arbeidsmiljøloven skal sikre arbeidstagere
et godt vern mot yrkesskader og utnytting. Samtidig må loven
tilpasses det nye arbeidslivets behov for fleksibilitet og individuelle
løsninger. Dette medlem ønsker
en arbeidslovgivning som balanserer bedriftenes behov for raske
omstillinger med arbeidstagernes behov til forutsigbarhet og trygghet.
Det bør i større grad åpnes for at arbeidstagere
etter avtale med arbeidsgiver kan arbeide mer i deler av året,
mot at dette kan tas ut som lenger ferie andre deler av året.
Adgangen til timekontoordninger og gjennomsnittsberegning av arbeidstid
bør utvides. Disse løsningene er langt mer målrettet
og fremtidsrettet enn Regjeringens bruk av 20 mill. kroner til forsøk med
6-timers arbeidsdag, noe dette medlem ikke støtter.
Dette medlem viser videre til
at bygg for odontologisk fakultet ved Universitetet i Bergen er
det høyest prioriterte bygget på listen over byggeprosjekter
i universitets- og høyskolesektoren som ikke har fått
startbevilgning. Det er gjennomført ekstern kvalitetssikring av
byggeprosjektet. Dette medlem mener det er svært
viktig å fortsette den økte utbyggingstakten i
sektoren, og foreslår derfor en startbevilgning på 5
mill. kroner til bygg for odontologisk fakultet ved Universitetet
i Bergen, som står fremst på prioriteringslisten.
Dette medlem mener at et sterkt
personvern er avgjørende både for den enkeltes
frihet og for demokratiet. Vernet om den private sfæren
er en forutsetning for et fritt samfunn. Friheten forutsetter at
hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåking
og inngripen i privatlivet. Demokratiet forutsetter at det i siste
instans er borgerne som kontrollerer staten, ikke staten som kontrollerer
borgerne. Derfor er det behov både for å styrke
de institusjoner som ivaretar personvernet i det norske samfunn
og for en helhetlig gjennomgang av de utfordringer personvernet
står overfor i dag, og i tiden som kommer. Dette
medlem viser i den forbindelse til Venstres forslag om å nedsette
en egen personvernkommisjon (Dokument nr. 8:54 (2005-2006)). I første
omgang foreslår dette medlem å styrke Datatilsynet
med 1 mill. kroner.
| St.prp. nr.
1
med Tillegg
nr. 1-4 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp
| 11 796 898 000 | 11 796 898 000 | 11 770 498 000 | 11 190 083 000 | 11 566 898 000 | 11 732 898 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1-4 | | 0 | -26 400 000 | -606 815 000 | -230 000 000 | -64 000 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr.
1
med TI. nr. 1-4 (2006-2007) |
Utgifter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
231 | Barnehager | 18 023 293 |
800 | Barne- og likestillingsdepartementet
| 96 525 |
830 | Samlivstiltak og foreldreveiledning
| 20 720 |
840 | Krisetiltak | 175 171 |
841 | Samlivsbrudd og konfliktløsning
| 27 105 |
842 | Familievern | 281 042 |
843 | Likestillings- og diskrimineringsnemnda
| 2 077 |
844 | Kontantstøtte
| 1 993 000 |
845 | Barnetrygd | 14 351 300 |
846 | Familie- og likestillingspolitisk
forskning, opplysningsarbeid mv. | 49 385 |
849 | Likestillings- og diskrimineringsombudet
| 29 092 |
850 | Barneombudet | 9 590 |
852 | Adopsjonsstøtte
| 26 456 |
854 | Tiltak i barne- og ungdomsvernet
| 473 835 |
855 | Statlig forvaltning av
barnevernet | 3 830 217 |
857 | Barne- og ungdomstiltak
| 181 796 |
858 | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
| 133 934 |
859 | EUs ungdomsprogram | 5 982 |
860 | Forbrukerrådet
| 84 999 |
862 | Positiv miljømerking
| 4 162 |
865 | Forbrukerpolitiske tiltak
og internasjonalt samarbeid | 15 291 |
866 | Statens institutt for forbruksforskning
| 23 979 |
867 | Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget
og Markedsrådet | 6 695 |
868 | Forbrukerombudet | 18 031 |
2530 | Foreldrepenger
| 10 990 875 |
| Sum
utgifter rammeområde 2 | 50
854 552 |
Inntekter rammeområde 2 (i hele tusen
kroner) |
3830 | Samlivstiltak og foreldreveiledning
| 415 |
3854 | Tiltak i barne- og ungdomsvernet
| 6 606 |
3855 | Statlig forvaltning av
barnevernet | 669 522 |
3859 | EUs ungdomsprogram
| 1 922 |
| Sum
inntekter rammeområde 2 | 678
465 |
| Sum netto
rammeområde 2 | 50 176
087 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Soria Moria-erklæringen der det står:
"Regjeringen vil forbedre vilkårene for
enslige mindreårige asylsøkere som kommer til
Norge og overføre omsorgsansvaret for disse til barnevernet."
På denne bakgrunn vil flertallet foreslå at
overføringen av ansvaret for de enslige mindreårige
asylsøkerne påbegynnes ved at barnevernet overtar
ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkere
under 15 år fra 1. september 2007. Flertalletforeslår derfor at det avsettes
24 mill. kroner til dette formål. Flertallet vil
for øvrig vise til at det over Barne- og likestillingsdepartementets
budsjett avsettes 1 mill. kroner til å utrede en overføring
av ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne
til barnevernet.
Flertallet viser også til
felles merknad med Kristelig Folkeparti og foreslår at
rammen økes ytterligere med 6,1 mill. kroner for å dekke
samlivskurs i regi av frivillige organisasjoner.
Flertallet viser for øvrig
til sin merknad under pkt. 2.1.2 over og foreslår at rammen
settes til kr 50 206 187 000,
noe som er kr 30 100 000 mer enn Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 2 settes til kr 50 060 532 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 115 555 000.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at familien er en av de viktigste pilarene i dagens samfunn. Det
er disse medlemmers oppfatning at dersom det føres
en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster
både på kort og lang sikt.
Etter disse medlemmers oppfatning
er det svært viktig å gi familiene en betydelig
frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett
over egen familiesituasjon. Disse medlemmer vil på det
sterkeste advare mot dem som forsøker å svekke
foreldrenes rolle i forhold til barnet. Det offentlige kan aldri
fullt ut erstatte foreldrene når det gjelder å skape
trygge rammer og tilhørighet for et barn. Disse
medlemmer mener barnehager og foreldrekurs er verktøy,
som foreldrene skal bruke i sitt daglige arbeid med omsorg, oppdragelse
og ikke minst det å lære barnet respekt for andre
og andres eiendom. Disse medlemmer registrerer at
stadig flere par opplever samlivsbrudd. Denne utviklingen er ikke
unik for Norge, men gjelder også for store deler av den
vestlige verden. Disse medlemmer mener derfor at
det er naivt å tro at offentlige samlivskurs kan snu denne
tendensen.
Disse medlemmer ønsker å pris-
og kostnadsjustere barnetrygden. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise
til at kontantstøtten har vist gjennom evaluering at den
har vært vellykket og gitt resultater for de familiene
som har gjort seg nytte av ordningen. Disse medlemmer vil
ta avstand fra den tendensen Regjeringen ser ut til å legge
seg på med å redusere utbetalingene av kontantstøtte.
Dette rammer foreldre som ønsker en mulighet til å være
sammen med barna sine i en periode av barnas liv som foreldrene
er svært sentrale. Disse medlemmer vil understreke
at i tillegg til det, så frarøver også Regjeringen
foreldre med lite inntekt muligheten til valgfrihet. I realiteten
betyr dette at Regjeringen prioriterer foreldre med middels eller
høy inntekt, samtidig som reell valgfrihet kun er forbeholdt
de med god råd.
Disse medlemmer vil bemerke at
for å gi full valgfrihet for foreldre, må man
gjennom ulike tiltak sørge for at det også på litt
sikt blir full barnehagedekning. Det kompromiss som Stortinget vedtok
om barnehager vil kunne legge grunnlaget for full barnehagedekning
og lavere foreldrebetaling. Gjennom like-behandling av
offentlige og private barnehageplasser sikres en utvikling av flere
plasser og lavere kostnader. Det er nettopp en reell likebehandling
som sørger for en kostnadseffektiv og levedyktig barnehagesektor. Med
reell likebehandling vil alle barnehager ha motivasjon til å begrense
sine kostnader samtidig som det fokuseres på tilbudets
kvalitet. Disse medlemmer vil fortsatt jobbe for
likebehandling og lavere maksimal foreldrebetaling og foreslår
derfor at maksprisen ikke settes opp slik Regjeringen foreslår.
Disse medlemmer vil advare sterkt
mot at stadig flere av familiens oppgaver blir veltet over på staten eller
andre offentlige organer.
Disse medlemmer vil også peke
på det forhold at mange familier i dag oppløses,
som ofte setter de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna
må ikke brukes som våpen i en konflikt mellom
foreldrene, men må høres i spørsmål
som angår dem. Til dette vil disse medlemmer påpeke
at de fleste barn ønsker like mye samvær med begge
foreldrene, og at dette må gjennomføres med mindre
det foreligger særlige grunner som tilsier at dette ikke
er til barnas beste. FNs barnekonvensjon sier også at dette
er en rett det enkelte barn har. Norge har inkorporert FNs barnekonvensjon
i sitt lovverk, og vi er derfor pliktig til å legge forholdene til
rette slik at dette blir mulig for alle barn som bor i Norge.
Det er etter disse medlemmers oppfatning
viktig at familievernkontorene får den nødvendige
kompetanse, for også å kunne løse svært
konfliktfylte situasjoner.
Disse medlemmer erkjenner at
for enkelte barn kan situasjonen være så vanskelig
at det blir nødvendig å fjerne dem fra hjemmet,
og erkjenner derfor nødvendigheten av et barnevern. Disse
medlemmer mener det bør opprettes et fritt og uavhengig
barneverntilsyn, som kan sørge at det føres tilsyn
både med det lokale barnevern og det statlige barnevern.
Et slikt tilsyn bør etableres etter mønster av
andre uavhengige kontrolltilsyn. Barneverntilsynet bør
både behandle klager på barnevernets arbeidsutførelse,
fremme forslag om gode og sikre arbeidsmetoder basert på den innsikt
som fremkommer fra klagebehandlingen og bør også kontrollere
alle barnevernsinstitusjoner.
Disse medlemmer viser til at
gjentatte undersøkelser, bl.a. i Bergen, men også i
landet for øvrig, har dokumentert at svært mange
barn har lidd overlast ved opphold i barnevernsinstitusjoner. Omfanget
av barn som har lidd overlast ble slått fast i Befring-utvalgets rapport,
og den siste brukerundersøkelsen fra Norsk institutt for
forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) viser dessverre
at det fremdeles er et problem. Disse medlemmer mener
derfor at et uavhengig barnevernstilsyn vil både være
nødvendig, men også til hjelp for dem som lider
overlast, og for å sikre at overgrep ikke skjer igjen.
Disse medlemmer mener at tall
fra Statistisk sentralbyrå om at det har vært
en økning av barn på tiltak i barnevernet på ca.
6 500 fra 2003 til 2004 ikke uten videre betyr at det reelle
behovet har økt.
Det bør være på sin
plass å gå dypere inn i tallmaterialet, for å se
om det er de samme barna som får flere tiltak - eller om
det er en reell økning av antall barn med behov for hjelpetiltak.
Viser det seg at det er en reell økning av antall barn
med hjelpebehov, vil disse medlemmer understreke
at et fritt og uavhengig barnevernstilsyn vil være enda
mer nødvendig og påkrevd. Nettopp fordi så mange
barn har bruk for denne tjenesten, så vil fylkesmannens
tilsyn umulig kunne nå ut til alle barn. Disse medlemmer vil
derfor foreslå å opprette et statlig barneverntilsyn.
Disse medlemmer vil påpeke
at ungdom som vokser opp i større byer, ikke alltid har
et like velutviklet nettverk som barn og unge i distriktene.
Det er dessuten ofte et tøffere miljø, og tilgang
til rusmidler av ulik art er større. Det er derfor viktig
at det tilføres ressurser som kan sette større
bysamfunn bedre i stand til å drive forebyggende tiltak.
Man må kunne fange opp barn og ungdom i risikosonen på et
så tidlig tidspunkt som mulig. Disse medlemmer er
derfor glad for satsningen på dette felt. Disse
medlemmer vil imidlertid påpeke at storbysatsingen
nå er utvidet til å omfatte de 23 største
byene, noe som betyr at det har blitt større kamp om ressursene.
Disse medlemmer har merket seg
at det nå skal satses på frivillige lag og organisasjoner. Disse medlemmer er
glad for dette, men ser behovet for at denne satsningen skal konkretisere
seg i ytterligere positive tiltak som for eksempel et forbedret
momsregime.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme
likestilling. Slike tiltak er unødvendige og vil i en del
tilfeller hindre reell likestilling. Prinsipielt mener disse medlemmer at
det er en selvfølge at man får lik lønn for
likt arbeid. Likevel vil disse medlemmer ta avstand
fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn, men at
det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter
kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor ikke
nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter
i regi av det offentlige.
Disse medlemmer mener det er
viktig at forbrukerhensyn står sentralt. Forbrukerne skal
ha muligheten til å kunne nå frem med sine klager.
Vern om forbrukernes rettigheter er en helt nødvendig del
av et velfungerende marked. Forbrukermyndighetene har i en årrekke
gjort en solid jobb, og disse medlemmer mener at
det bør vurderes en styrking av dette området.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
kr 49 840 187 000 på rammeområde
2, som er kr 335 900 000 mindre enn det
som følger av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer mener at familien
er samfunnets viktigste fellesskap og arena for trygghet, tilhørighet
og utvikling. Disse medlemmer mener at familien skaper
en trygg ramme om barns oppvekst. Disse medlemmer vil
derfor sikre familiens mulighet til selvstendighet og utvide valgfriheten.
Den offentlige politikken må underbygge disse målene.
Det betyr at mangfoldet og godt tjenestetilbud som skaper trygghet
og hvor familiene har stor grad av valgfrihet, og at den økonomiske
politikken bidrar til å sikre familien økonomisk
handlefrihet.
Disse medlemmer vil påpeke
at familieøkonomien påvirkes av finanspolitikken.
Bruker man for mye penger fra pensjonsfondet, vil renten stige.
Det vil særlig ramme småbarnsfamilier. Økte
avgifter påvirker i stor grad familieøkonomien,
og disse medlemmer vil derfor tilrettelegge for en
politikk hvor noe av den økonomiske veksten brukes på avgiftslettelser
og skattelettelser. Videre vil disse medlemmer sørge
for at det lønner seg å spare. Med dette som utgangspunktet
dannes en god familiepolitikk.
Disse medlemmer ønsker
full barnehagedekning. For å nå dette ambisiøse
målet i løpet av 2007, er det viktig å sikre
at private aktører fortsetter utbyggingen i samme takt
som tidligere. I arbeidet med å stimulere bransjen til
fortsatt økt barnehageutbygging, er det viktig å legge
til rette for større grad av likebehandling og forutsigbarhet
hva angår offentlig finansiering. Disse medlemmer vil
derfor overføre 100 mill. kroner til skjønnsmidler
for å sikre likebehandling mellom offentlige og private
aktører. Videre vil det bevilges 50 mill. kroner for å ivareta
kvaliteten i barnehagesektoren. Disse medlemmer mener
det er viktigere å oppnå disse målene
enn en lavest mulig makspris. Høyre foreslår derfor å øke
maksprisen med 300 kroner pr. måned. Det er likevel 120
kroner pr. måned lavere enn i 2005.
Disse medlemmer mener at kontantstøtten
bør opprettholdes. Disse medlemmer ønsker å gi
foreldre valgfrihet hva angår omsorg for de aller minste barna. Disse
medlemmer vil foreslå en økning i kontantstøtten.
Disse medlemmer vil hevde at
likestilling bedres gjennom sterkere fokus på fordeling
av omsorgsansvaret for små barn. Disse medlemmer vil
derfor gi far ytterligere en uke pappapermisjon ved å utvide
fedrekvoten.
Disse medlemmer viser til at
det i alternativt budsjett fra disse medlemmer er
foreslått en betydelig satsing for å sikre at
selvstendig næringsdrivende kvinner gis samme trygderettigheter
ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn
som andre arbeidstakere. Ordningen ønskes innført
fra 8. mars i 2007. Disse medlemmer finner
at dette er viktig for å stimulere gründerskap
og selvstendig næringsvirksomhet blant kvinner. Ikke minst
gjelder dette i et distriktspolitisk perspektiv. Mange kvinner må skape
seg sin egen arbeidsplass utover i landet. Likestillingspolitisk er
dagens ordning diskriminerende i forhold til kvinner. Merkostnaden
ved å måtte etablere tilleggsforsikring for å sikre
full godtgjørelse når man får barn er
stor, og rammer kvinner i egne bedrifter på en urimelig
måte. Det er også grunn til å tro at
man som selvstendig næringsdrivende i en rekke tilfeller
kan tilpasse arbeidssituasjonen til en ellers presset livssituasjon. Å stimulere
til selvstendig næringsvirksomhet gir et mer fleksibelt
arbeidsliv og sikrer økt arbeidsdeltakelse.
Disse medlemmer vil peke på at
det er dokumentert at familiens økonomi er mest presset
i barnerike familier. Disse medlemmer ønsker å trappe opp
støtten til familier med mer enn to barn, og foreslår derfor
som et første skritt å innføre gradert
barnetrygd for å styrke familier med fire barn eller flere
med et ekstra tilskudd.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil understreke at trygghet og tid er viktig
for barns oppvekstvilkår. Derfor ønsker dette
medlem å styrke familien som barnas viktigste fellesskap. Dette
medlem vil også gi foreldre en reell mulighet til å velge
arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små.
Dette medlem viser til at Regjeringen
i budsjettet for inneværende år kuttet den siste
måneden foreldre kan motta kontantstøtte, og de øvrige
månedene gikk støtten ned 354 kroner. I årets
budsjett opprettholder Regjeringen dette kuttet. Dette medlem foreslår å gi
småbarnsforeldrene både tiden og pengene tilbake.
Dette medlem viser til at likestilling
forutsetter at kvinner og menn har like rettigheter og muligheter
til å delta i og påvirke samfunnsutviklingen.
Likestilling forutsetter også at både kvinner
og menn deltar i omsorgsarbeidet i hjemmet. Dette medlem mener det
er viktig at alle fedre får mulighet til å ta
en del av foreldrepermisjonen, fordi barn trenger kontakt med begge
foreldrene. Dette medlem foreslår derfor
at alle fedre skal få rett til fedrekvoten uavhengig av
mors yrkesdeltakelse før fødsel, og at fedrekvoten økes
med en uke til 7 uker f.o.m. 1. januar 2007.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis forslag om likestilling av selvstendig næringsdrivende
og lønnstakere når det gjelder sykepenger ved
svangerskap, svangerskapspenger, omsorgspenger, adopsjons- og fødselspenger
og pleie- og opplæringspenger, gjeldende fra og med 1.
august 2007, beskrevet i omtalen av rammeområde 15, pkt.
3.2.15.2.4.
Dette medlem viser til at et
godt samliv skaper en stabil ramme rundt barns oppvekst. Dette
medlem er derfor skuffet over at Regjeringen foreslår å avvikle tilskuddsordningen
til lokale samlivstiltak og utviklingsarbeid på samlivsfeltet. Dette
medlem vil rette opp dette kuttet og videreføre
ordningen på samme nivå som i inneværende år. Dette
medlem er fornøyd med at regjeringspartiene i sitt
forslag til ramme for rammeområde 2 har lagt inn midler
til å videreføre ordningen i 2007.
Dette medlem mener at de private
barnehagene skal ha hoveddelen av æren for at vi nærmer
oss målet om en rimelig barnehageplass til alle som ønsker
det. Dette medlem synes ikke det er rettferdig at
de private og kommunale barnehagene forskjellsbehandles. Dette
medlem foreslår derfor å fortsette opptrappingen
mot likeverdig behandling av de private og kommunale barnehagene,
og vil sikre at de private barnehagene minimum får et tilskudd
på 87 pst. av det tilsvarende kommunale barnehager får
i offentlig støtte. Dette medlem ønsker
også å sørge for at kvaliteten i barnehagene
ikke blir glemt mens vi arbeider for å nå det
tverrpolitiske målet om full barnehagedekning. Derfor foreslår dette
medlem også ekstra midler til kompetanseutvikling
i barnehagene.
Dette medlem viser til at flere
enn 39 000 barn og unge mottok tiltak fra barnevernet i
2005. Likevel er det statlige barne- og familievernet pålagt
stopp i nyansettelser, og Regjeringen har ikke tatt stilling til
om dette skal gjelde også for neste år. Dette
medlem bevilger derfor 50 mill. kroner til det statlige
barnevernet for å unngå ansettelsesstopp og ytterligere
10 mill. kroner til ettervern. I tillegg ønsker dette
medlem å styrke ordningen med storbymidler som
går til vanskeligstilte barn og unge med 3 mill. kroner.
På bakgrunn av at dette medlem retter
opp kuttene som er foretatt på kontantstøtten
og forbedrer rammevilkårene for de private barnehagene,
vil dette føre til at etterspørselspresset etter
barnehageplasser dempes litt. Derfor foreslår dette
medlem å redusere bevilgningen til drifts- og investeringstilskudd
til barnehager med 200 mill. kroner. Samlet bevilgning til barnehager
og kontantstøtte i Kristelig Folkepartis alternative budsjett
er over 200 mill. kroner høyere enn Regjeringens forslag.
Dette medlem viser til pkt. 2.1.2
over vedrørende forslaget om å opprette et eget
omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere
under barnevernet.
Dette medlem foreslår
at nettorammen for rammeområde 2 settes til kr 50 225 212 000,
som er en økning på 49,1 mill. kroner i forhold
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 49 965 187 000
under rammeområde 2, noe som er 210,9 mill. kroner mindre
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Samfunnet har endret seg dramatisk de siste
tiårene. Det leves ulike liv i ulike familieforhold. Staten
skal ikke definere hvilken familieform som er den beste, men sørge
for trygge rammer uansett hvilken familieform den enkelte velger.
For Venstre er respekt for ulike valg viktig.
Dette medlem mener at det ikke
er en menneskerett å få egne barn, men barn har
rett til foreldre. Foreldre som velger å ta seg av barn
som allerede er satt til verden, må få like gode økonomiske
vilkår som biologiske foreldre. Adoptivforeldre bør
få samme permisjonsrettigheter som biologiske foreldre.
Det skal heller ikke være en økonomisk byrde å adoptere. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 43,4 mill. kroner, slik at adopsjonsstøtten
kan opptrappes til 1 G.
Dette medlem vil påpeke
at hovedmålsettingen med samlivstiltak er å redusere
samlivskonflikter, unngå samlivsbrudd og skape gode oppvekstmiljø for barn. Dette
medlem mener det er viktig at de offentlige bevilgninger
til samlivstiltak reflekterer denne målsettingen, og foreslår
derfor å bevilge 3 mill. kroner til dette formål
ut over Regjeringens forslag.
Dette medlem merker seg at det
i Regjeringens forslag ikke finnes særskilte tiltak i forbindelse
med grunnforskning knyttet til ADHD, og viser i den sammenheng til
merknaden fra Fremskrittspartiet og Venstre i Innst. S. nr. 205
(2005-2006):
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre
viser til at det generelt foreligger liten kunnskap om ADHD, både
hva gjelder årsakene til ADHD, sykdommen som sådan
og sykdomsforløpet. Disse medlemmer er kjent med at grunnforskningen
på ADHD ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet
i Oslo representerer en unik tilnærming og ber Regjeringen
komme tilbake til Stortinget så raskt som mulig, og senest
i statsbudsjettet for 2007, med en plan for å opprette
et grunnforskningssenter for ADHD."
Dette medlem opprettholder denne
anmodningen, og foreslår derfor å bevilge 5 mill.
kroner til dette formål.
Dette medlem mener det er viktig
at trygdesystemet kontinuerlig tilpasses virkeligheten. Slik det
nåværende systemet er utformet har ikke fedre
rett til fødselspermisjon i tilfeller der barnets mor ikke
har hatt tilstrekkelig opptjening i lønnet arbeid i en
gitt periode før fødsel. Dette medlem foreslår
derfor å innføre en rett til fødselspermisjon
for fedre med barn født etter 1. januar 2007 som
omfattes av slike tilfeller, og bevilger 8 mill. kroner til dette
formål.
Dette medlem mener det er viktig
at fedre får tilbrakt like mye tid sammen med nyfødte
barn som mødrene, og foreslår derfor å øke
"fedrekvoten" med en uke for fedre med barn født etter
1. januar 2007. På sikt ønsker Venstre å øke
fedrekvoten til samme nivå som "mødrekvoten".
Dette medlem går imot
Regjeringens forslag om å innføre et Svalbard-tillegg
i barnetrygden, etter mønster av det såkalte Finnmarks-tillegget. Dette
medlem viser til forslag om å bringe skattesystemet
og nivået på Svalbard tilbake til det som gjaldt
før 2006, nærmere beskrevet under rammeområde
23 og i Innst. O. nr. 10 (2006-2007) og Budsjett-innst. S. nr. 1. (2006-2007).
Dette medlem prioriterer full
barnehagedekning, mangfold, kvalitet og valgfrihet i tilbudet, samt
lavere foreldrebetaling. Dette medlem er enig i at
det må være moderate priser for oppholdsbetaling
i barnehager, men mener at plass til alle må prioriteres
foran lavere pris. Dette medlem foreslår
derfor en moderat prisøkning med 120 kroner pr. måned
for første barn ut over Regjeringens forslag. Søskenmoderasjon
mv. videreføres etter dagens regler. En slik økning
i egenbetalingen i forhold til barnehageplasser vil føre
til at statens inntekter øker med 460 mill. kroner, og
benyttes blant annet til å foreta et nødvendig
løft for forskning og høyere utdanning, samt til å prioritere
studentbarnehager og økt likebehandling mellom kommunale
og private barnehager.
I dag får private barnehager dekket
85 pst. av sine kostnader sett i forhold til kommunale barnehager. Venstre ønsker
større likebehandling mellom private og kommunale barnehager,
og dette medlem foreslår derfor å bevilge
100 mill. kroner til dette formål. Dette vil føre
til at private barnehager vil få dekket 87 pst. av sine
utgifter i forhold til kommunale barnehager.
Komiteens medlem fra Venstre støtter Regjeringens
intensjon om å forbedre vilkårene for enslige
mindreårige asylsøkere som kommer til Norge, og
utelukker ikke at ansvaret for disse kan overføres til barnevernet
som et ledd i enn slik forbedring. Dette medlem vil
derfor vurdere dette forslaget nærmere. Det er imidlertid
uklart for dette medlem om barnevernet har den rette
kompetansen til å håndtere de utfordringene et
slikt ansvar medfører og om barnevernet i regjeringspartienes
forslag får tilført tilstrekkelig med ressurser
for å utøve ansvaret på en tilstrekkelig god
måte.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen, senest
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007, legge fram en
egen sak om forbedring av vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere,
herunder en mulig overføring av ansvaret for disse til
barnevernet, hvilke krav dette stiller til kompetansen i barnevernet
og hvilke ressurser som må tilføres barnevernet
for å utøve ansvaret på en tilstrekkelig
god måte."
Dette medlem ønsker
en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Dette medlem
vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis like
rettigheter til svangerskaps- og fødselspenger som andre
arbeidstakere. En rekke gründere og entreprenører
starter i det små med egen virksomhet. Det er derfor behov
for at denne gruppen likestilles med henhold til trygderettigheter
for svangerskaps- og fødselspenger. En likestilling av
disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at
flere kvinner vil våge og evne å starte egen arbeidsplass
for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes
trygderettigheter er i dag 65 pst. ved svangerskap, fødsel
og omsorg for små barn. For å få full
godtgjørelse i permisjonstiden i dag må selvstendig
næringsdrivende tegne egne forsikringer, forsikringer som
er forholdsvis kostbare og medfører en belastning som svekker
rekrutteringen til slik virksomhet. Dette medlem mener
at dagens trygdeordninger knyttet til svangerskap og fødsel
for denne gruppen ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg
og yrkesaktivitet. Dette medlem viser videre til
at jordbrukere og fiskere gjennom ulike avtaler har fått
velferdsordninger som gir disse grupper utvidede rettigheter i forbindelse
med svangerskap og fødsel. Hovedbegrunnelsen for disse
særavtalene er å sikre rekruttering til disse
næringer. En annen begrunnelse er at det er i næringenes
interesse å sikre rekruttering av kvinner. Dette
medlem ser at det er viktig med styrket rekruttering også i
andre næringer, ikke bare i primærnæringen. Dette
medlem foreslår derfor å innføre
svangerskaps- og fødselspengeordninger for alle selvstendig
næringsdrivende på lik linje med andre arbeidstakere.
| St.prp. nr.
1
med Tillegg
nr. 1-4 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp
| 50 176 087 000 | 50 206 187 000 | 50 060 532 000 | 49 840 187 000 | 50 225 212 000 | 49 965 187 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1-4 | | 30 100 000 | -115 555 000 | -335 900 000 | 49 125 000 | -210 900 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr.
1
med TI. nr. 1-4 (2006-2007) |
| | |
Utgifter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) |
300 | Kultur- og kirkedepartementet
| 102 667 |
305 | Lotteri- og stiftelsestilsynet
| 56 479 |
315 | Frivillighetsformål
| 288 641 |
320 | Allmenne kulturformål
| 711 835 |
321 | Kunstnerformål
| 322 695 |
322 | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom | 303 571 |
323 | Musikkformål | 561 086 |
324 | Teater- og operaformål
| 1 043 396 |
325 | Samordningstiltak for arkiv,
bibliotek og museer | 92 808 |
326 | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål | 474 244 |
328 | Museums- og andre kulturvernformål
| 670 003 |
329 | Arkivformål | 221 529 |
334 | Film- og medieformål
| 528 748 |
335 | Pressestøtte | 308 231 |
336 | Informasjonsberedskap -
kringkasting | 1 800 |
337 | Kompensasjon
for kopiering til privat bruk | 34 815 |
| Sum
utgifter rammeområde 3 | 5
722 548 |
Inntekter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
3300 | Kultur- og kirkedepartementet
| 58 |
3305 | Inntekter fra spill, lotterier
og stiftelser | 889 812 |
3320 | Allmenne kulturformål
| 90 |
3322 | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom | 208 |
3323 | Musikkformål | 29 758 |
3324 | Teater- og operaformål
| 9 180 |
3325 | Samordningstiltak for arkiv,
bibliotek og museer | 6 586 |
3326 | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål | 14 238 |
3328 | Museums- og andre kulturvernformål
| 17 761 |
3329 | Arkivformål | 7 989 |
3334 | Film- og medieformål
| 59 193 |
| Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
034 873 |
| Sum netto
rammeområde 3 | 4 687
675 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 3 settes til kr 3 901 925 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 785 750 000.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker
tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil
påpeke at det som er god kultur for en, slett ikke trenger å være
god kultur for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at
kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av
politisk styring, og at den må være basert på frivillighet
og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den oppfatning
at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen
og fremmer ensretting.
Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet
mellom mennesker mener disse medlemmer at arenaen
kulturen eksisterer på er viktig. En kulturarena er rommet
som forener folk. Uten en arena er kunstnerisk uttrykk meningsløst.
Kun ved en utvidelse av arenaen kan flere ta del i både
den skapende og den opplevende delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker
at kulturlivet skal utvide kulturarenaen og innlemme flere for økt
verdi og opplevelse.
Disse medlemmer mener at en utvidelse
av kulturarenaen ikke nødvendigvis dreier seg om flere
bygg. Arenaen er et bilde på de rammer som utøvere
og som publikum møtes innen. Disse medlemmer mener at
vi alle bør ønske å utvide disse rammene,
slik at flere får kulturelle gleder.
Disse medlemmer ønsker
ikke et sterkt subsidiert kulturliv, eller at en snever elite skal
forvalte fellesskapets kulturmidler kun til glede for egen snever krets.
Regjeringens betydelige økning av bruk av skattebetalernes
penger fører ikke til at det blir kultur som folk flest ønsker.
Folk skal i størst mulig grad selv ha råderett
over kulturmidlene. Disse medlemmer mener dette vil
sikre at kulturen blir deltagende, engasjerende og treffer flest
mulig.
Disse medlemmer mener at kulturmidler
i størst mulig grad bør kanaliseres i samsvar
med det smaks- og meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse
medlemmer er mot alle modeller som innebærer at
oppnevnte komiteer fordeler penger, etter eget forgodtbefinnende,
på vegne av fellesskapet.
Disse medlemmer ønsker
også at kulturlivet i større grad skal rette seg
mot publikum og alternative inntektskilder heller enn offentlige
budsjettprosesser og -midler. Hensikten med dette er todelt; for
det første sikre økte inntekter til kulturlivet
uten at dette går over offentlige budsjetter, for det annet å sørge
for at kulturtilbudet når ut til flest mulig.
Disse medlemmer ønsker å finne
flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere publikum,
publikum et mer innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet en bedre
utnyttelse av de offentlige og private kulturmidler.
Disse medlemmer har også erkjent
at man må sikre vår kulturarv for etterslekten.
Dette betyr at disse medlemmer mener at pengene det
offentlige skal bruke på kulturtiltak i første
rekke bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike
elementer innen kultursektoren ikke går tapt, og at det
kommer flest mulig til gode.
Disse medlemmer viser til vedtak
i Dokument. nr. 8:16 (2001-2002) om pengespill (tippenøkkelen). Disse
medlemmer mener at det er uholdbart at Stortingets vedtak
om tippenøkkelen ikke følges opp. Vedtaket innebærer
en klar og tydelig plikt til at bevilgningene over offentlige budsjetter
ikke skal minke i tråd med at inntektene fra tipping øker.
Derfor er det uakseptabelt at Frifondet reduseres.
Disse medlemmer vil vise til
at Fremskrittspartiet i sin kulturpolitikk vektlegger de tiltak
som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner
som fanger opp breddeaktiviteter, som for eksempel idrett. Disse
medlemmer vil vise til stortingsvedtaket i juni 2003 om
en ny fordeling av tippenøkkelen, etter forslag fra Fremskrittspartiet,
hvor kultur og idrett nå alene skal dele midlene mellom
seg. Disse medlemmer vil påpeke at det ble
sagt som en forutsetning at man ikke på bakgrunn av dette
vedtaket skulle korte inn på midlene til disse i statsbudsjettet.
Det kan synes som det er gjort, blant annet når det gjelder
tilskudd til frivillige lag og organisasjoner m.m. Disse
medlemmer mener at dette er svært uheldige signaler å gi
til de som nå hadde forventet en vesentlig økning
til sin virksomhet.
Disse medlemmer vil ta avstand
fra kulturpolitikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter hvor
målgruppen er et relativt begrenset antall mennesker, som
for eksempel bygging av ny opera i Bjørvika.
Disse medlemmer ønsker
ikke at politikerne skal bestemme hva som er god eller dårlig
kultur. Vi vil la folk bestemme selv. Derfor ønsker vi
ikke et sterkt subsidiert kulturliv. Kulturlivet har best av å innrette seg
etter folks ønsker. Om kulturlivet gjør dette
vil behovet for store offentlige subsidier reduseres kraftig. Slik
blir det mulig å nå flere med mer kultur. Folks
valg av kultur vil til enhver tid være mer variert enn
det offentlig subsidiert kultur kan tilby. Disse medlemmer mener
at det er nettopp folks valg som sikrer bredde.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen øker den offentlige subsidieringen av kulturen.
Det ser ikke ut til å være noen planmessig eller
klar profil på satsningen, men man har isteden lagt opp
til å "strø ut" større og mindre beløp
til mange formål. Disse medlemmer oppfatter
dette som at Regjeringen er ute av stand til å formulere
en kulturpolitikk uten vesentlig nytenkning, og som utelukkende
går ut på å belønne smale grupper
i kulturlivet. Disse medlemmer er fornøyd
med at Regjeringen foreslår økte bevilgninger
til å opprettholde den norske kulturarven, ved å styrke
museer og arkiv, men mener at den foreslåtte økningen
sannsynligvis er utilstrekkelig i det lange løp.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
kr 4 581 650 000 på rammeområde
3, som er kr 106 025 000 mindre enn det
som følger av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer ønsker
en offensiv kulturpolitikk der målet er å sikre
mangfold og vekstkraft. Disse medlemmer bygger sin
kulturpolitikk på at kultur har en egenverdi for den enkelte
av oss, og at et levende og selvstendig kulturliv er en forutsetning
for et skapende samfunn og høy livskvalitet for innbyggerne. Disse
medlemmer vil derfor styrke sentrale områder innenfor
kulturbudsjettet med et samlet beløp på 50 mill.
kroner. Beløpet vil bli anvendt innenfor områder
som nevnt nedenfor.
Disse medlemmer vil presisere
betydningen av at kulturlivet finansieres fra et mangfold av kilder. Dette
vil ha direkte betydning for det mangfoldet som vil vokse frem,
i tillegg til at det vil minske kulturlivets avhengighet av staten.
I denne sammenheng vil disse medlemmer bidra til
bedre å legge til rette for et tettere samarbeid mellom
kultur og næring i første omgang gjennom en styrking
av virksomheten innenfor organisasjonen "Forum for Kultur og Næringsliv". Det
langsiktige målet er her å bidra til at Norge
får en godt utbygget kultur og næringslivsorganisasjon.
Disse medlemmer vil styrke de
instanser som ivaretar den norske kulturarven. Dette betyr en styrking av
museumsfeltet, samt organisasjonene innenfor folkemusikk, folkedans,
og håndverk. Disse medlemmer ønsker
også en styrking av vår klassiske kulturarv, ikke
minst med tanke på en videre oppfølging av Ibsen-året
og markeringen av Edvard Grieg i 2007.
Disse medlemmer satser på å styrke
virksomheten i det frie feltet. Dette betyr en styrking
av de frie gruppene innenfor teater og dans samt de frie musikkensemblene. Disse
medlemmer ser også festivalene og støtteordningen
for lokale konserttiltak som viktige i denne sammenheng.
Disse medlemmer ønsker
en sterkere satsing på kulturlivet i nordområdene
for å ivareta et godt samarbeid over grensene. Disse
medlemmer går mot kutt til Nordnorsk Kulturråd
og foreslår å øke bevilgningen utover
beløpet bevilget i 2006. Det legges til rette for et tettere
Folk-til-folk-samarbeid i nordområdene gjennom samarbeid
mellom Nord Norsk kulturråd og Barents-sekretariatet.
Disse medlemmer ser at det flerkulturelle
samfunn fører til at nye miljøer innen kulturområdet
gror frem. Disse medlemmermener
at andre kulturelle uttrykk bidrar til et spennende mangfold, og
det er derfor avsatt midler direkte til det arbeidet som gjøres
i disse miljøene. Disse medlemmer vil særlig
legge vekt på betydningen av å bygge på de
initiativer som springer ut fra innvandrergruppene selv slik at
det gis rom for å arbeide frem egne utrykk ut fra egne
premisser.
Disse medlemmer ser at det frivillige
arbeidet rundt omkring i kommunene og i de frivillige organisasjonene
er av stor betydning så vel for demokratiet og maktfordelingen
i samfunnet, som for den enkelte av oss. Disse medlemmer vil
gjennom sin politikk sikre at sektoren gis gode rammevilkår
både hva angår muligheten til selv å sikre
sitt økonomiske grunnlag, men også hva angår å drive
mer rasjonelt og uten overflødig kontroll og byråkrati.
Utfordringen er å sikre frivillig sektor sin uavhengighet
fra statlig styring og finansiering.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener kunst og kultur har en egenverdi og er
av avgjørende betydning for den enkeltes livskvalitet. Dette
medlem vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer
til kreativitet og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen
skal gi et mangfoldig tilbud som er tilgjengelig i hele landet. Dette
medlem vil føre en kulturpolitikk som styrker våre
kulturelle røtter, samtidig som vi er åpne for
nye kulturelle impulser. Dette medlem vil styrke
det statlige museumsnettverket med 5 mill. kroner.
Dette medlem vil understreke
at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats
og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Innsatsen fra
lag og organisasjoner har også vært banebrytende
i utviklingen av viktige institusjoner på flere samfunnsområder,
ikke minst innen humanitær omsorg, velferd og kunnskapsformidling. Dette
medlem ønsker å styrke frivillig sektor,
og bevilger blant annet ytterligere 7,9 mill. kroner til barn og
unges kulturaktivitet på lokalt nivå. I tillegg øker dette
medlem grensen for skattefradrag for gaver til frivillige
organisasjoner fra 12 000 kroner til 15 000 kroner.
Dette medlem viser til at "BarneVakten"
som gir foreldre råd om barn og medier, ikke får
statlig driftsstøtte selv om de holder kurs for over 15 000
foreldre og 3 000 elever hvert år. Foreldre ønsker å engasjere seg
i barns mediehverdag og har behov for råd og veiledning. Dette
medlem vil derfor støtte arbeidet som drives av
"BarneVakten" med 0,5 mill. kroner. For å styrke det språkpolitiske
arbeidet, vil dette medlem bevilge ytterligere 1
mill. kroner til Nynorsk kultursentrum.
Dette medlem vil peke på at
antallet spilleavhengige har økt sterkt i de senere år,
og de sosialpolitiske konsekvensene gjør pengespill til
et alvorlig samfunnsproblem. Dette medlem ønsker
derfor et forbud mot gevinstautomater. I tillegg vil dette
medlem styrke de frivillige organisasjonene som jobber med å forebygge
spilleavhengighet med 0,5 mill. kroner.
Dette medlem foreslår
at nettorammen i rammeområde 3 settes til kr 4 707 075 000,
som er en økning på 19,4 mill. kroner i forhold
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 4 684 575 000
under rammeområde 3, som er 3,1 mill. kroner mindre enn
det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem vil understreke
betydningen av en sterkt og velfungerende kulturliv. Kunst og kultur
er selve grunnlaget for vår utvikling som mennesker og som
samfunn. Venstre vil ha en kulturpolitikk som ivaretar det særegne
i norsk kultur samtidig som vi tar opp i oss at vi gradvis får
et mer flerkulturelt samfunn. En slik kulturpolitikk kan bare utvikles
i et nært samspill mellom politiske myndigheter, kunstnere
og andre kulturarbeidere og borgerne. Derfor må kulturpolitikken være åpen,
preget av demokratiske prosesser og basert på respekt for
alle kulturytringer.
Dette medlem vil ytterligere
understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv.
Kulturminner - både i immateriell og materiell form - er
sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan
sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen
om vår fortid videre. Staten er en stor "eier" av kulturminner,
og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse.
Museumssektoren er svært viktig i denne sammenheng. Dette
medlem merker seg at Regjeringen ikke følger opp
Museumsreformen i sitt budsjettforslag, og foreslår derfor å øke
bevilgningen til ABM-sektoren med ytterligere 11 mill. kroner for å bedre
kunne følge opp denne reformen og styrke museene.
Dette medlem vil videre fremheve
betydningen av å holde folkemusikken og -dansen i hevd.
Det er viktig at miljøer som holder dans som tradert kulturuttrykk
i hevd gis økonomisk rom for aktivitet, og dette medlem foreslår
derfor å styrke arbeidet med etablering av riksscene for
folkemusikk og folkedans med 3 mill. kroner. Videre vil dette
medlem påpeke at det finnes i dag store ressurser
i form av arkivmateriale, særlig i forhold til folkemusikk.
Mye av dette står i fare for å bli ødelagt
på grunn av alder og annet, og det er derfor nødvendig å sette
fart i digitaliseringsprosessen. Dette medlem foreslår
derfor styrke arbeidet ved Rådet for folkemusikk og folkedans
sitt senter med 0,5 mill. kroner til konserverings- og sikringsarbeid
knyttet til senterets arkiv. Tilsvarende foreslår dette medlem å styrke
arbeidet ved regionale arkiv knyttet til feltet med 1,5 mill. kroner.
Dette medlem vil understreke
den betydningen Ibsen og hans forfatterskap har for Norge som kulturnasjon. Dette
medlem ønsker en styrket Ibsen-satsing, og bevilger
8 mill. kroner til dette formål.
Dette medlem vil understreke
at et stort antall samer aldri har fått muligheten til å lære å lese
og skrive samisk. Disse bor spredt over hele landet. Det er derfor
svært viktig at det nå utvikles ei landsdekkende norskspråklig
samisk dagsavis. Det er helt avgjørende for informasjonsformidling,
identitetsutvikling og demokratiet i det samiske samfunnet at det
nå blir gitt rammebetingelser som muliggjør dette. Dette
medlem foreslår derfor å øke
støtten til utgivelsen av samiske dagsaviser på norsk
med 2,4 mill. kroner.
Etter dette medlems mening er
det viktig å opprettholde både antallet distriktsbokhandlere,
samt breddetilbudet i bokhandlene i distriktene. Dette medlem ønsker
derfor en forsøksordning med tilskudd - et såkalt
"breddebidrag" - til et begrenset antall bokhandler som oppfyller
kriteriene som distriktsbokhandler, og bevilger 2 mill. kroner til
dette formål.
Dette medlem vil påpeke
viktigheten av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for
kulturelle og språklige minoriteter, og at alle må ha
muligheten til å kunne ta vare på sine språk
som en viktig del av sin identitet. Videre er det viktig at forholdene
legges til rette for at ulike minoriteter får uttrykt sine
kulturer, og samtidig får ta del i den tradisjonelt norske. Dette medlem vil
derfor styrke de flerkulturelle institusjonene med 6 mill. kroner
ut over Regjeringens forslag. Dette vil blant annet komme Center
for Afrikansk Kulturformidling, Du Store Verden!, Mela - Stiftelsen Horisont
og Nordic Black Theater til gode. Dette medlem ønsker
også å styrke Det flerspråklige bibliotek
ved Deichmanske bibliotek i Oslo med 3 mill. kroner utover Regjeringens
forslag, samt styrke bevilgningen til Utrop med 1 mill. kroner.
Venstre ønsker et kraftig og forpliktende
nasjonalt kulturløft. Dette medlem merker
seg at Regjeringen følger opp sin uttalte satsing på kulturfeltet,
men vil øke støtten til følgende tiltak
ut over Regjeringens forslag:
– Oppdatering
og digitalisering av den nettbaserte manusbasen DRAMAS med 0,5 mill.
kroner
– Samien Sijte med 0,2 mill. kroner
– Forberedelse av Hamsun-jubileet
med 0,2 mill. kroner
– Christianssand Protestfestival
med 0,2 mill. kroner
– Hauge/Tveitt-jubileet
med 0,2 mill. kroner
– Nordfjord Opera med 0,2 mill.
kroner
– Rogaland teater, øremerket
Barne- og ungdomsteateret, med 1 mill. kroner
– Nobels Fredssenter med 3 mill.
kroner
– Nordnorsk kulturråd
(NNKR) med 1 mill. kroner
Dette medlem støtter
ordningen med produksjonstilskudd til aviser. Det er viktig for å opprettholde et
mangfold i presse-Norge. Dette medlem ønsker imidlertid å innføre
et maksimaltak i pressestøtten på 30 mill. kroner
per avis. Et slikt maksimaltak vil ramme ca. tre-fire aviser som
i dag mottar et uforholdsmessig stort produksjonstilskudd, blant
annet sett i forhold til antall abonnenter, men vil ikke føre
til mindre mangfold i presse-Norge. Midlene som frigjøres
ved dette grepet benyttes i sin helhet til å styrke kulturfeltet utover
Regjeringens forslag, og innebærer dermed en økt
satsing på kultur.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om endring i forskriftene for produksjonstilskudd for aviser slik
at det blir satt et maksimaltak på kr 30 000 000
for hvor mye en enkeltavis kan motta i produksjonstilskudd."
| St.prp. nr.
1
med Tillegg
nr. 1-4 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp
| 4 687 675 000 | 4 687 675 000 | 3 901 925 000 | 4 581 650 000 | 4 707 075 000 | 4 684 575 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1-4 | | 0 | -785 750 000 | -106 025 000 | 19 400 000 | -3 100 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr.
1
med TI. nr. 1-4 (2006-2007) |
| | |
Utgifter rammeområde 4 (i hele tusen
kroner) |
100 | Utenriksdepartementet | 1 474 216 |
103 | Regjeringens fellesbevilgning
for representasjon | 11 553 |
104 | Kongefamiliens offisielle
reiser til utlandet | 8 989 |
115 | Presse-, kultur- og informasjonsformål
| 74 557 |
116 | Deltaking i internasjonale
organisasjoner | 2 356 490 |
118 | Nordområdetiltak
mv. | 279 118 |
140 | Utenriksdepartementets
administrasjon av utviklingshjelpen | 808 934 |
141 | Direktoratet for utviklingssamarbeid
(Norad) | 162 420 |
150 | Bistand til Afrika | 2 713 500 |
151 | Bistand til Asia | 797 600 |
152 | Bistand til Midtøsten
| 170 500 |
153 | Bistand til Latin-Amerika
| 261 500 |
160 | Sivilt samfunn og demokratiutvikling
| 1 602 000 |
161 | Næringsutvikling
| 383 750 |
162 | Overgangsbistand (gap)
| 868 500 |
163 | Nødhjelp, humanitær
bistand og menneskerettigheter | 2 450 434 |
164 | Fred, forsoning og demokrati
| 1 700 250 |
165 | Forskning, kompetanseheving
og evaluering | 603 000 |
166 | Tilskudd til ymse tiltak
| 189 265 |
167 | Flyktningtiltak i Norge,
godkjent som utviklingshjelp (ODA) | 430 853 |
168 | Kvinner og likestilling
| 200 000 |
170 | FN-organisasjoner mv. | 4 944 461 |
171 | Multilaterale finansinstitusjoner
| 1 751 800 |
172 | Gjeldslette og gjeldsrelaterte
tiltak | 370 000 |
480 | Svalbardbudsjettet
| 123 909 |
| Sum
utgifter rammeområde 4 | 24
737 599 |
Inntekter rammeområde 4 (i hele tusen
kroner) |
3100 | Utenriksdepartementet
| 57 582 |
| Sum
inntekter rammeområde 4 | 57
582 |
| Sum netto
rammeområde 4 | 24 680
017 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 4 settes til kr 14 634 689 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 10 045 328 000.
Disse medlemmer mener at utenrikspolitikken skal
ta utgangspunkt i samspillet mellom Norges strategiske og økonomiske
interesser, respekt for de grunnleggende menneskerettigheter og
ivaretakelse av norske borgeres interesser, sikkerhet og trygghet innenlands
og utenlands. Det er disse medlemmers syn at en av
de viktigste pilarene i utenrikspolitikken er forpliktende internasjonalt
samarbeid - som tar sikte på internasjonal avspenning,
varig fred, en friest mulig verdenshandel og respekt for grunnleggende
menneskerettigheter.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet som et liberalistisk parti er av den oppfatning
at Norge har en moralsk plikt til å heve stemmen for frihet,
likeverd og rettssikkerhet - gjennom å aktivt påtale
brudd på grunnleggende menneskerettigheter i de internasjonale
fora der hvor Norge deltar.
Disse medlemmer mener at Nordområdene
er viktig for Norge både av økonomiske, politiske
og strategiske årsaker. Disse medlemmer vil
derfor arbeide for en betydelig mer aktiv politikk i forhold til Nordområdene
- gjennom økt norsk tilstedeværelse i nord i alle
ledd, økt samarbeid og samhandling med Russland og fremtidsrettet
utnyttelse av områdets naturressurser.
Disse medlemmer viser til at
et ufravikelig fundament i Fremskrittspartiets utenrikspolitikk
er nødvendigheten og viktigheten av gode transatlantiske relasjoner.
USA er Norges viktigste allierte og det er viktig å innrette
norsk utenrikspolitikk slik at den ikke svekker dette gode forholdet,
men snarere utdyper det og styrker det for fremtiden. Derfor er disse
medlemmer også klare på at NATO er et
nødvendig og positivt grunnelement i Norges forsvars- og
sikkerhetspolitiske plattform.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å innrette norsk utenrikspolitikk slik
at den til enhver tid tjener norske interesser på kort
og lang sikt. Derfor vil disse medlemmer understreke
viktigheten av at de norske utenriksstasjonene får de ressurser
som trengs for å ivareta norske borgeres interesser ved
uforutsette hendelser, og at de lokaliseres på grunnlag
av vurderinger basert på norske borgeres behov, og norske
strategiske og økonomiske interesser.
Disse medlemmer ser betydningen
av bilaterale handelsavtaler - spesielt med land som ikke omfattes av
EØS-avtalen. Målet med slike avtaler må være
tosidig - de skal både bidra til å styrke norske
handelsinteresser og de skal bygge ned proteksjonismen i verdensøkonomien.
Disse medlemmer mener det er
viktig for Norge å foreta en mer kritisk vurdering av den
rollen FN spiller og de oppgaver FN er satt til å ivareta
- FN må både bli mer relevant, mer effektiv og
mer fokusert.
Disse medlemmer viser til at
ekstrem fattigdom og mangel på vekst og utvikling dessverre
kjennetegner situasjonen for millioner av mennesker i verden i dag. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiets utviklingspolitikk
tar sikte på å løfte mennesker ut av
fattigdom og skape grunnlag for vekst og utvikling gjennom å bygge
ned toll- og handelsbarrierer, sletting av illegitim statsgjeld,
sikring av eiendomsrettigheter for det brede lag av befolkningen,
satsning på helse og utdanning, kanalisering av bistand
gjennom frivillige organisasjoner og globale fond, forsterket nød-
og katastrofehjelp, økt satsning på bruk av mikrokreditt
og bistand til strukturelle tiltak som fremmer demokrati, rettsstat
og markedsøkonomi. Alle tiltak som støttes skal
bli gjenstand for grundig evaluering, resultatmåling og
regnskapskontroll.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremlegge
for Stortinget spørsmålet om fornyelse/videreføring
eller oppsigelse av konvensjoner og traktater, innen de nødvendige respektive
frister som gjelder, slik at Stortinget aktivt kan ta stilling til
spørsmålet om konvensjonene skal sies opp eller
videreføres. Hvor det er mulig å si opp traktater
eller konvensjoner uten at noen bestemte tidsfrister er angitt,
gis det en melding til Stortinget i løpet av hver stortingsperiode
om disse traktater og konvensjoner."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
kr 23 372 432 000 på rammeområde
4, som er kr 1 307 585 000 mindre
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer mener at norsk
utenrikspolitikken må ses i sammenheng med sikkerhets-,
energi-, utviklings-, handels- og europapolitikken. Den økende graden
av regional og global integrasjon skaper både muligheter
og utfordringer for et forholdsvis lite land som Norge. Det er behov
for klare politiske prioriteringer fra regjering og storting, realisme
hva angår norske virkemidler og målsettinger,
men også kontinuerlig satsing på ny kompetanse,
kulturforståelse og språkkunnskaper i utenrikstjenesten.
Disse medlemmer mener at internasjonalt
samarbeid er en forutsetning for å løse globale
så vel som nasjonale utfordringer. Norge skal respektere
sine forpliktelser innenfor bl.a. FN, NATO og EØS og opptre som
lojal og engasjert samarbeidspartner for nærstående
og andre land. Samtidig skal norsk utenrikspolitikk søke å identifisere,
eller skape, internasjonalt handlingsrom for å fremme norske
interesser og verdier. Dette krever koordinering av den samlede
norske innsatsen utenfor Norges grenser.
Disse medlemmerstøtter
et fullt norsk medlemskap i EU, og vil derfor gi økt tilskudd
til opplysningsvirksomhet i Norge om europeisk samarbeid. De økte bidragene
til EØS-finansieringsordningene over statsbudsjettet reflekterer
at den politiske integrasjonsprosessen i Europa også omfatter
Norge. Det er i Norges klare interesse å bidra til denne
prosessen ikke bare økonomisk men også politisk.
Som ledd i dette bør Stortinget ta sin del av ansvaret
for å følge utviklingen av nye saker og politikkområder
i EU, som kan påvirke norske forhold, jf. Dokument nr.
8:105 (2005-2006).
Disse medlemmer viser til St.meld.
nr. 30 (2004-2005) om nordområdene, som Stortinget sluttet bredt
opp om. Disse medlemmer vil trappe opp bevilgningene
til samarbeid med Russland på alle områder, i
tillegg til internasjonalt samarbeid om arktiske spørsmål.
Atomsikkerhet, helse, klima - og miljøtiltak samt menneskerettigheter
og demokrati er av særlig viktighet.
Disse medlemmer viser til FNs
målsetting om at industrilandene skal bidra med 0,7 pst.
av bruttonasjonalinntekten til utviklingshjelp. Norge er allerede
langt over dette måltallet, mens gjennomsnittet blant giverlandene
er under 0,5 pst. Samtidig som nivået på norsk bistand
fortsatt bør være høyt, er det riktig å gi økt
oppmerksomhet til andre politiske virkemidler som kan bidra til
utvikling.
Disse medlemmer mener at høye
tollmurer kombinert med høy bistand er som å ta
med den ene hånden og gi med den andre. Internasjonal handel
har allerede løftet flere hundre millioner mennesker ut
av fattigdom. I bistandsstatistikk fra bl.a. det anerkjente Center
for Global Development i Washington, DC, rangeres Norge på 4. plass
i samlet innsats overfor u-landene, men på nest siste plass
hva angår handelsvilkår overfor u-landene. Dette
kan ikke Norge være bekjent av. Disse medlemmervil derfor utvide det eksisterende norske
tollfritaket overfor de minst utviklede landene (MUL) til å omfatte
nærmere 90 ytterligere lavinntekts- og midlere inntekts
utviklingsland i løpet av 2007. I tillegg ønsker
Høyre å styrke næringsrettet bistand
til bedrifter og relevante institusjoner i u-landene for å gjøre
dem bedre i stand til å utnytte de nye markedsmulighetene
som dermed skapes i Norge. Disse medlemmerser disse tiltakene også i sammenheng
med den fastlåste situasjonen innenfor WTO-forhandlingene,
og mener at norske myndigheter aktivt bør søke å trekke
med flere land på utvidelsen av tollfritaket overfor u-landene. Disse
medlemmerpåpeker at
utviklingen av mer moderne og større næringsliv
i u-landene, bl.a. som følge av bedre markedsadgang i i-landene,
vil skape nye markedsmuligheter for norske eksportører.
Tollkuttene vil derfor komme u-landene og, etter hvert, også Norge
til gode.Disse medlemmer vil imidlertid opprettholde
et tollvern på sensitive landbruksprodukter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjøre
import fra land i kolonne 1 tollfri fra 1. januar 2007
og kolonne 2 og 3 fra 1. august 2007, slik kolonnene fremgår
av departementets svar på spørsmål nr.
48, fra finanskomiteen/ Høyres fraksjon, av 11. oktober
2006, vedrørende statsbudsjettet for 2007."
Disse medlemmer vil øke
bevilgningene til utviklingshjelp med 2,5 pst. utover nivået
i 2006. FNs tusenårsmål, der fattigdomsreduksjon
står høyest, må fortsatt være
retningsgivende for bistanden. Samtidig vil Høyre til enhver
tid vurdere forholdene for demokrati, respekt for menneskerettigheter
og godt styresett i mottakerlandene før ytterligere bistand
gis. Korrupsjon og unødvendig byråkrati må reduseres
og fjernes. Tilstrekkelige ressurser må derfor anvendes
i den norske bistandsforvaltningen til evaluering og kontinuerlig
forbedring.
Disse medlemmer ønsker
at Afrika skal forbli hovedprioriteten i utviklingshjelpen. Samtidig
må Afghanistan få høyere prioritet i
norsk bistand for å bidra til at NATO lykkes i landet:
Det krever bedre tjenester, som helse og utdanning, bedre infrastruktur,
som veier og vannforsyning. Institusjonsoppbygging må intensiveres
og prosjekter gis et sterkere lokalt eierskap for å hjelpe
sentralmyndighetene til å få kontroll over hele landet.
Disse medlemmer vil trappe opp
innsatsen for å bedre kvinners reproduktive helse i u-landene,
så vel som annen kvinnerettet bistand.
Disse medlemmer viser til et
fortsatt behov for effektivisering og reform i FN-systemet. Rapporten
fra FNs reformpanel som ble fremlagt 9. november 2006 vil
kunne få betydelige konsekvenser for norsk bistand. Samtidig
illustrerte Rattsø-utvalgets rapport sist sommer at bistand
gjennom frivillige organisasjoner fortsatt har et effektiviseringspotensial.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkepartier tilfreds med at
bistandsrammen økes fra 0,96 pst. til 0,97 pst. av forventet
bruttonasjonalinntekt (BNI). Opptrappingen må fortsette
med sikte på å målet om 1 pst. i stortingsperioden.
Dette medlem vil understreke
betydningen av at den bilaterale bistanden fortsatt konsentreres
om de fattigste utviklingslandene. Det gjelder ikke minst landene
i Afrika sør for Sahara, som har de største utfordringene
med overvinne fattigdomsproblemene og nå FNs tusenårsmål.
G8-landene forpliktet seg i 2005 til å fordoble Afrika-bistanden
innen 2010, og dette medlem mener Norge aktivt må bidra
til at dette løftet gjennomføres ved selv å gå foran
i praksis.
Skal utviklingssamarbeidet lykkes, må en
videreutvikle Norges helhetlige strategi overfor Afrika.
Framgang i arbeidet for konfliktløsning og fred, godt styresett
og bekjempelse av korrupsjon, respekt for menneskerettighetene og
miljøhensyn er viktige forutsetninger for at handel og
investeringer, gjeldslette og bistand kan gi optimal og varig utviklingseffekt.
Innen bistandsområdet vil dette medlemspesielt framheve betydningen av å styrke
allmennutdanningen og folkehelsen, inklusive forebygging av HIV/AIDS
og barnedødelighet.
Dette medlem finner ikke Regjeringens
forslag til finansiering av de frivillige organisasjonenes langsiktige
utviklingsbistand tilstrekkelig, og vil derfor øke bevilgningene
til dette formål gjennom omprioritering innenfor rammen.
Dette medlem vil også understreke
viktigheten av at satsingen på nordområdene fortsetter,
noe som er viktig både for miljø og sikkerhet,
ansvarlig ressursutnytting og næringsvirksomhet samt mellomfolkelig samkvem
og godt naboskap.
Dette medlem gir sin fulle støtte
til den betydelige norske innsatsen for gjenoppbygging av det libanesiske
samfunnet etter krigshandlingene i området. Dette
medlem vil også vise solidaritet med befolkningen
i Nord-Israel som ble rammet, og foreslår å øke regionsbevilgningen
til Midt-Østen med 5 mill. kroner, øremerket støtte
til gjenoppbygging i Nord-Israel.
På denne bakgrunn foreslår dette
medlem å sette nettorammen for rammeområde
4 til kr 24 685 017 000, som
er en økning på 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 24 680 017 000
under rammeområde 4, som er det samme som Regjeringens
forslag.
Dette medlem vil imidlertid omprioritere
noen innenfor de samme rammer og vil bl.a. understreke at en av
de store internasjonale utfordringer verden i dag står
overfor, er de utilstrekkelige kontaktene mellom den vestlige verden
og muslimske land. Dette medlem er opptatt av å styrke
slikt samarbeid - mellom enkeltmennesker, frivillige organisasjoner,
politiske partier, næringsliv mv. Dette medlem vil
derfor at det settes i gang et utvekslings og samarbeidsprogram mellom
muslimske land og Norge for frie organisasjoner (NGO-er), barne-
og ungdomsorganisasjoner og politiske partier, etter modell av det
arbeidet som - for eksempel - ble gjort i de østeuropeiske
landene etter murens fall, og på Balkan etter krigen. Dette
medlem foreslår derfor at det bevilges 2 mill.
kroner til et samarbeidsprogram med den muslimske verden.
Dette medlem viser til at Nordvest-Russland
sårt trenger økonomisk utvikling. Til tross for
en gryende økonomisk utvikling i Nordvest-Russland og et
sosialt engasjement i Nord-Norge over lang tid, er fortsatt sosial
nød, menneskerettighetsspørsmål og demokrati prekært
aktuelle utfordringer. Dette medlem viser til at
Norge har spesielle interesser og forpliktelser knyttet til en økonomisk,
sosial og demokratisk utvikling i Nordvest-Russland. Dette
medlem mener Norge må legge økt vekt på å bidra
til oppbygging av et velfungerende sivilt samfunn i Nordvest-Russland, gjennom
støtte til frivillige organisasjoners arbeid, kulturelle
aktiviteter og annet "folk til folk"-samarbeid. Det må legges
spesiell vekt på å gjøre det mulig for kvinner
i Nordvest-Russland å engasjere seg i samfunn og yrkesliv.
Dette vil igjen styrke grunnlaget for politisk og økonomisk
kontakt. Dette medlem vil
derfor bevilge 8 mill. kroner til nordområdesatsing knyttet til
helse- og sosialsituasjonen i Nordvest-Russland.
Dette medlem viser til at norsk
bistand har vært konsentrert om samarbeidsland i Afrika,
Asia og Sentral-Amerika. Den har videre hatt fattigdomsorientering
som dette medlem frykter vil bli svekket med utvidelse
av satsingen til mellominntektsland i Sør-Amerika. Dette
medlem vil understreke at den norske bistandsinnsatsen må konsentreres
om noen hovedprioriteringer. Dette medlem foreslår
derfor at det bevilges 10 mill. kroner mindre enn det Regjeringen legger
opp til når det gjelder bistand til Latin-Amerika.
Dette medlem ser positivt på at
Regjeringen øker den norske bistanden til 0,965 pst. av
BNI, og støtter dette. Dette medlem understreker
imidlertid at bistand bare er et virkemiddel for å utjevne
kløften mellom fattige og rike land. Skal de fattige land
bli rikere, må de også sikres adgang til de rike
lands markeder og få muligheter til å utvikle
sitt eget land gjennom økt handel med omverden. Dette medlem
vil derfor utvide GSP-ordningen som innebærer at MUL-landene
får toll- og kvotefri adgang for all import til Norge,
til også å gjelde de øvrige land som
av FN er definert som lavinntektsland. Dette dreier seg bl.a. om Elfenbenskysten,
Ghana, Indonesia, Kamerun, Kenya, Kongo, Mongolia, Nigeria og Zimbabwe.
Dette medlem har derfor foreslått å redusere de
norske tollinntektene med 40 mill. kroner under rammeområde
23.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest,
og senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007, fremme nødvendige
endringer i tollpreferansesystemet som gjør at lavinntektsland,
som ikke er definert som MUL-land, får samme toll- og kvotefrie
adgang til eksport til Norge som det som gjelder for MUL-landene."
| St.prp. nr.
1
med Tillegg
nr. 1-4 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp
| 24 680 017 000 | 24 680 017 000 | 14 634 689 000 | 23 372 432 000 | 24 685 017 000 | 24 680 017 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1-4 | | 0 | -10 045 328 000 | -1 307 585 000 | 5 000 000 | 0 |
Kap. | Formål | St.prp. nr.
1
med TI. nr. 1-4 (2006-2007) |
| | |
Utgifter
rammeområde 5 (i hele tusen kroner) |
61 | Høyesterett | 59 700 |
400 | Justisdepartementet | 238 360 |
410 | Tingrettene og lagmannsrettene
| 1 342 200 |
411 | Domstoladministrasjonen
| 60 452 |
412 | Tinglysingsprosjektet | 124 357 |
413 | Jordskifterettene | 152 624 |
414 | Forliksråd og
andre domsutgifter | 149 959 |
430 | Kriminalomsorgens sentrale
forvaltning | 2 270 570 |
432 | Kriminalomsorgens utdanningssenter
(KRUS) | 152 172 |
440 | Politidirektoratet - politi-
og lensmannsetaten | 7 231 615 |
441 | Oslo politidistrikt | 1 406 106 |
442 | Politihøgskolen
| 267 931 |
443 | Oppfølging av
innsynsloven | 7 969 |
445 | Den høyere påtalemyndighet
| 105 794 |
446 | Den militære påtalemyndighet
| 4 999 |
448 | Grensekommissæren
| 4 852 |
450 | Sivile vernepliktige | 100 437 |
452 | Sentral krisehåndtering
| 9 140 |
455 | Redningstjenesten | 514 637 |
460 | Spesialenheten for politisaker
| 21 864 |
466 | Særskilte straffesaksutgifter
m.m. | 626 591 |
467 | Norsk Lovtidend | 3 639 |
468 | Kommisjonen for begjæring
om gjenopptakelse av straffesaker | 11 357 |
470 | Fri rettshjelp | 619 295 |
471 | Statens erstatningsansvar
| 278 564 |
472 | Administrasjon av særskilte
erstatningsordninger m.m. | 29 684 |
474 | Konfliktråd | 41 095 |
475 | Bobehandling
| 58 685 |
| Sum
utgifter rammeområde 5 | 15
894 648 |
Inntekter
rammeområde 5 (i hele tusen kroner) |
3400 | Justisdepartementet | 75 |
3410 | Rettsgebyr | 1 136 088 |
3412 | Tinglysningsprosjektet
| 37 057 |
3413 | Jordskifterettene | 12 184 |
3430 | Kriminalomsorgens sentrale
forvaltning | 52 868 |
3432 | Kriminalomsorgens utdanningssenter
(KRUS) | 1 630 |
3440 | Politidirektoratet - politi-
og lensmannsetaten | 1 392 213 |
3441 | Oslo politidistrikt | 24 327 |
3442 | Politihøgskolen
| 19 932 |
3450 | Sivile vernepliktige, driftsinntekter
| 38 598 |
3455 | Redningstjenesten | 18 164 |
3470 | Fri rettshjelp | 2 876 |
3474 | Konfliktråd
| 1 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 5 | 2
737 012 |
| Sum netto
rammeområde 5 | 13 157
636 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til felles merknad med Kristelig Folkeparti og foreslår
at rammen økes med 1 mill. kroner for å dekke
bidrag til tiltak for fangers barn.
Flertallet viser for øvrig
viser til sin merknad under pkt. 2.1.2 over, og foreslår
at rammen settes til kr 13 158 636 000,
som en økning på kr 1 000 000
i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 5 settes til kr 14 143 636 000,
som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 986 000 000.
For disse medlemmer er hensynet
til kriminalitetens ofre en bærebjelke i justispolitikken.
Det er i dag ingen helhetlig oppfølging
av dem som har blitt utsatt for kriminalitet. De blir ofte overlatt
til seg selv uten videre veiledning eller hjelp. Mange sliter med
ettervirkninger og psykiske belastninger. I slike situasjoner er
de prisgitt å søke hjelp i det ordinære helse-
og omsorgssystemet. Her er oppfølgningen varierende og
evnen til de enkelte institusjoners evne til å ha en helhetlig
tilnærming mangelfull. Dette i en situasjon hvor man ikke
har overskudd til å kjempe for det man har krav på.
Mange er derfor også prisgitt hjelp fra venner og familie. Disse
medlemmer mener det er på tide at man i større
grad må ha fokus på de som er offer for kriminalitet.
Det å bli kriminell er noe man velger, men et offer er
noe man blir ufrivillig. Dette er uskyldige mennesker som brått
og ufrivillig blir rammet av kriminelle handlinger. I Norge har
dette arbeidet vært neglisjert eller overlatt til frivillige
ildsjeler.
Disse medlemmer vil derfor opprette
et eget ombud for kriminalitetsofre for å tale deres sak
og sette fokus på hjelp til de som er offer for kriminalitet. Disse
medlemmer vil i første omgang bevilge 2 mill. kroner
til å igangsette arbeidet med å opprette et slik
ombud.
I tillegg vil disse medlemmer støtte
organisasjoner som yter bistand til både ofre, pårørende
og kriminelle som selv ønsker å komme seg på rett
kjøl. Disse medlemmer ønsker derfor å gi
støtte og tilskudd til Stine Sofies Stiftelse, Landsforeningen
for voldsofre, Alternativ Til Vold (ATV), Way Back (tidligere Livet Etter
Soning), og Straffedes Organisasjon i Norge (SON). Disse
medlemmer ønsker å sette av 4 mill. til
dette under justisdepartementet.
Disse medlemmer har registrert
at domstolene ikke klarer å overholde de behandlingsfrister
som de er pålagt fra Stortinget. Restansene ved domstolene
er for høye. I Oslo har man ved målrettet innsats
vist at det er mulig å få ned restansene, men
dette krever mer ressurser. Dette må Stortinget ta på alvor.
Det er derfor helt nødvendig med en styrkning av domstolenes
ressurser. Ikke minst av hensyn til ofrene for kriminalitet som
bør slippe å måtte vente flere år
før en eventuell dom. Disse medlemmer mener
også det er av stor viktighet at man prioriterer og forserer
arbeidet med å tilrettelegge landets rettslokaler for personer
med funksjonshemninger, som blant annet hørselshemning. Disse
medlemmer vil derfor styrke domstolene med 55 mill. kroner
i forhold til regjeringen Stoltenberg II.
De beskjedne økninger man ser på årets
politibudsjett er i all vesentlighet en pris- og lønnsjustering.
Disse medlemmer mener det vil
bli vanskelig å ha en effektiv kriminalitetsbekjempelse
med de stramme rammene politiet har i dag. Men viktigere er det å peke
på den passivitet denne og tidligere regjeringer generelt
har vist i forhold til kampen mot kriminalitet. Disse medlemmer mener
at det Regjeringen legger frem mangler visjoner og mål
innen kriminalpolitikken. En konsekvens av dette er det antall stillinger som
burde vært besatt mht. befolkning og kriminalitet holdes
vakant. Disse medlemmer bemerker at Norge har den
laveste politidekningen i Norden og at det i nær fremtid
trengs minst 1 600 nye stillinger for å komme
på svensk nivå, og 600 for å komme opp
på dansk nivå.
En slik underbudsjettering som ligger i Regjeringens forslag
gjør en målrettet og god kriminalitetsbekjempelse
vanskelig. Disse medlemmer mener derfor det fortsatt
er behov for en konkret opptrappingsplan for politiet sett i et
fire- til femårsperspektiv, slik Fremskrittspartiet tidligere
har foreslått.
Disse medlemmer ønsker å styrke
politiets driftsbudsjetter med 250 mill. kroner til drift i forhold til
Regjeringens forslag.
I tilegg har disse medlemmer lagt
inn 40 mill. kroner som en overslagsbevilgning til sentral finansiering
av rettsmedisinske tjenester og DNA-analyser.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å foreta en rekke investeringer i Politiet
de nærmeste år. Det er viktig å sikre
investering i oppdatert materiell og nye kjøretøy.
Disse medlemmer viser til at
Politiets Fellesforbund anslår at etterslepet på investeringer
i materiell beløper seg til 730 mill. kroner.
Disse medlemmer vil at man umiddelbart igangsetter
og forserer arbeidet med å skifte ut dagens tjenestevåpen
slik at tjenestemennene får personlige våpen,
samt investerer i nye tohåndsvåpen. Det er også viktig
at politiets tjenestemenn utrustes med tilstrekkelig og tilpasset
personlig verneutstyr. Politiet er samfunnets spydspiss mot en stadig
tøffere kriminell hverdag. Disse medlemmer mener
politikerne har et ansvar for å legge til rette for at
de som er satt til å beskytte samfunnet selv får
tilstrekklig mulighet til å beskytte seg. Det er i tilegg
stort behov for annet viktig utstyr som kjøretøy,
båter og IKT-utstyr.
Disse medlemmer mener videre
at man må tenke nytt og ønsker at politiet kan
kjøpe inn og bruke flere ikke-dødelige "våpen",
herunder elektrosjokkvåpen. Dette vil kunne føre
til at politiet i mindre grad må ty til konvensjonelle
dødelige våpen. Fremskrittspartiet viser her til
at flere tjenestemenn uttrykker stor tilfredshet med pepperspray.
Det er også viktig at politiet moderniseres
i forhold til informasjonsteknologi. En slik modernisering vil kunne
gi vesentlige innsparinger på sikt. Disse medlemmer vil
blant annet peke på de mulighetene for besparelser som
ligger i blant annet videokonferanseutstyr. Dette kan benyttes blant
annet i forhold til tolketjenester, hvor det vesentlige av kompetansen
sitter i Oslo, mens behovet og kostnadene ved tolketjenester stadig øker
over hele landet. I tillegg bør man kunne bruke videooverføring
ved fremstilling av fanger. Ved bruk av slikt utstyr innen hele
justissektoren kan man dermed oppnå en effektiviseringsgevinst.
Det må også stilles større
krav til hensiktsmessige innkjøp til politiet. Det synes å være
en gjennomgående tendens at utstyr som kjøpes
inn har en pris som fremstår som forholdsmessig høy
i forhold til det den vanlige forbruker kan få. Disse
medlemmer tror ikke at dette kun skyldes systemkrav og spesifikasjoner som
kreves av politiet. Disse medlemmer mener derfor
det kan være nødvendig med en kritisk gjennomgang
av innkjøpsrutiner i etaten.
Disse medlemmer vil på bakgrunn
av dette opprette et eget investeringsbudsjett for politiet på kr 500 000 000.
En høyere aktivitet i forhold til kampen
mot kriminalitet fordrer at man har kapasitet og midler til å følge opp
med reaksjoner. Det vil dermed være et behov for å styrke
kriminalomsorgen. Dette både av hensyn til ansatte, de
som soner, og de som skal inn til soning. En slik soningskø man
i dag har, er ikke samfunnet tjent med. Lovbryteren får
ikke gjort opp for seg, for så å kunne starte
et nytt liv. Mens man står i soningskøen vil ofte
den dømtes liv "stå på vent" og man får
ingen motivasjon til å eventuelt skaffe seg jobb, eller
gjøre andre tiltak for å komme på rett
kjøl. Man vet at man skal inn å sone, men bare
ikke når. Dette ender ofte med at man begår lovbrudd
mens man venter på soning. En økt bruk av ressurser
for å få ned soningskøen vil derfor på sikt
betale seg i form av mindre kriminalitet. Disse medlemmer vil
derfor styrke kriminalomsorgen med 38 mill. kroner i forhold til
Regjeringens forslag.
En samstemt justiskomité sa allerede
i Innst. S. nr. 4 (2003-2004) at det var viktig å prioritere
det nye fengslet i Halden i budsjettet for 2005. Regjeringen har
i år lagt inn 134,5 mill. kroner til bygging av fengselet
i Halden Dette fortoner seg imidlertid mer som symbolpolitikk enn
realiteter nå man vet at fengslet vil koste over en milliard
kroner. Disse medlemmer vil derfor øke denne
posten under Fornyings- og administrasjonsdepartementet med 160
mill. kroner.
Disse medlemmer vil raskt igangsette
prosjektet med byggingen av nytt fullverdig fengsel i Indre-Salten,
og registrerer at man har lagt inn 5 mill. kroner til fortsatt prosjektering.
Dette har dessverre regjeringen Stoltenberg II i det alt vesentlige
reversert og kuttet med 4 mill. kroner. Disse medlemmer mener
dette prosjektet har kommet så langt at man bør
komme i gang med byggestart snarest. Disse medlemmer vil
derfor legge inn en konkret oppstartsbevilgning på 10 mill.
kroner. Dette er viktig i forhold til at man har behov for flere
soningsplasser, også i region nord. Prosjektet kan også om
det er ønskelig gjennomføres som et offentlig
privat samarbeidsprosjekt (OPS).
Dessverre er Regjeringens satsning på nye
soningsplasser fortsatt for dårlig. Regjeringens løsning
er dessverre heller å gi stadig mer i ekstraordinær
strafferabatt. I år vil den ekstraordinære strafferabatten
tilsvare 150 års fengsel. Slik snillisme vil ikke disse
medlemmer være med på.
Disse medlemmer vil derfor foreslå at
det avsettes 150 mill. kroner mer enn Regjeringens forslag (i Gul
bok) til oppstart av nytt fengsel i Halden og 10 mill.
kroner til oppstart av byggingen av nytt fengsel i Indre-Salten.
I de nærmeste årene vil Fremskrittspartiet
at det blir bygget nytt fengsel i Halden. Disse medlemmer vil
også ta i bruk nedlagte forsvarsanlegg til fengsel, samt
utvide og utnytte eksisterende kapasitet eksempelvis gjennom bruk
av modulfengsel. I tillegg ønsker disse medlemmer rask
ferdigstillelse av et nytt fengsel i Indre-Salten. Når
man øker innsatsen innen kriminalomsorgen må man
også tenke på rekruttering til i forhold til de
som skal sørge for drift av disse fengselsplassene. Disse
medlemmer mener det derfor er behov for å øke
inntaket til fengselsbetjentutdannelsen allerede fra 2007. Det er
også allerede i dag en utfordring at man har mangel på utdannet
personell i fengslene. Dette tilsier også en økning
av inntaket til KRUS. Disse medlemmer vil derfor
styrke dette budsjettet med 150 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå politiets
rutiner når det gjelder innkjøp og investeringer.
Herunder PDMTs rolle og funksjon."
"Stortinget ber Regjeringen opprette
et eget ombud for kriminalitetsofre og pårørende
til de som har vært utsatt for alvorlig kriminalitet."
"Stortinget ber Regjeringen igangsette
et prøveprosjekt med bruk av ikke-dødelige elektrosjokkvåpen
i politiet."
"Stortinget ber Regjeringen avikle
bruken av fremskutt prøveløslatelse. Det igangsettes
ikke nye tiltak med soningsrabatter."
"Stortinget ber Regjeringen igangsette
planlegging og prosjektering av kapasitetsøkning ved Skien
Fengsel og komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med eventuelle
oppstartsbevilgninger."
"Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide
en nasjonal strategi for økt kompetanse i kommunal sektor
for å bekjempe korrupsjon og økonomisk kriminalitet."
"Stortinget ber Regjeringen fremlegge
en egen stortingsmelding hvor man går gjennom kostnytteeffekten i
forhold til bruk av ressurser innen de forskjellige deler av justissektoren."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
kr 13 155 136 000 på rammeområde
5, som er kr 2 500 000 mindre enn det
som følger av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer ser på trygghet
i hverdagen som en grunnforutsetning for god livskvalitet. Folk skal
ha tillit til at politiet griper kontant inn når kriminalitet
begås. Disse medlemmer er kritiske til at Regjeringens
forslag til politibudsjett innebærer en realnedgang for
2007. For å styrke politiets evne til å forebygge
og avdekke alvorlig kriminalitet foreslår disse
medlemmer derfor å bevilge 50 mill. kroner til
fortsatt aktiv bekjempelse av organisert kriminalitet, kriminelle
gjenger og menneskehandel. Vold og seksuelle overgrep mot barn vil
også kreve særskilt oppmerksomhet fra politiet
i tiden fremover. Disse medlemmer understreker derfor
at arbeidet med å etablere Politiråd i kommunene
må trappes opp som et sentralt tiltak i det forebyggende
arbeidet.
Disse medlemmer ser på effektive
og veldrevne domstoler som en viktig forutsetning for å få pådømt kriminalitet
raskt og få lovbryterne inn til soning. Disse medlemmer vil
derfor styrke domstolenes budsjett for å kunne etablere
hurtigdomstoler for ungdom. Dette er et viktig forebyggende tiltak
fordi de yngste lovbryterne vil få en særlig rask
reaksjon. På den måten kan det forhindres at ungdom
utvikler en mer omfattende kriminell karriere.
Disse medlemmer viser til at
hensynet til samfunnets sikkerhet tilsier at det er behov for flere soningsplasser,
herunder tilstrekkelig varetektskapasitet og åpne så vel
som lukkede plasser. Disse medlemmer ser med bekymring
på at Regjeringen satser for lite på lukkede plasser. Disse
medlemmer understreker også i denne sammenhengen
behovet for økt fokus på innholdet i soningen.
Målet er trygg rehabilitering gjennom mer skreddersydde
soningsprogrammer. Disse medlemmer mener at det må stilles
flere og klarere krav i norske fengsler i dag. Individuelle kontrakter
for soningsopplegg som innebærer slusing ut i arbeidslivet
- f.eks. tiltak som stimulerer til én dag i måneden
eller uken eller lignende utenfor murene på en vanlig arbeidsplass. Disse medlemmer viser
til at det arbeidet som skjer i dag er for lite koordinert. Vellykket
rehabilitering innebærer at den domfelte må sikres
tett oppfølging og hjelp den første tiden etter
løslatelsen. Slik kan vi på sikte også redusere
antall arbeidsuføre.
Disse medlemmer vil styrke barns
rettslige stilling. Målet er økt samhandling mellom
ulike etater og hjelpetjenester for barn og tydeliggjøring
av ansvaret for oppfølging av barn og familier i krise.
SLT-samarbeidet representerer kanskje noe av det beste forebyggende
arbeidet for barn og unge i risikosonen. Disse medlemmer foreslår
derfor å satse midler til å stimulere samarbeids-
prosjekter på kommunenivå og til å spre
kunnskap om hva som er "best practise" på området.
Disse medlemmer vil også gjøre
ordningen med Barnas Hus til et landsdekkende tilbud. Disse
medlemmer er kritiske til at regjeringspartiene nå bare igangsetter
et pilotprosjekt. Disse medlemmer viser til at vi
har tilstrekkelig erfaring fra andre nordiske land og et godt nok
bakgrunnsmateriale til å gjøre dette viktige tilbudet
landsdekkende nå. Disse medlemmer foreslår
derfor å styrke bevilgningen til Barnas Hus til etablering
av ytterligere 3 regionale Barnas Hus i 2007. Barnas Hus er et målrettet
tiltak som betyr samlokalisering av ulike tjenester for barn som
bl.a. har vært utsatt for vold og overgrep. Ideen er at
barna på ett og samme sted skal kunne få oppfølging
av barnevernet, få utført helseundersøkelser
og møte politi og dommere som kan gjennomføre
nødvendige avhør.
Disse medlemmer ser at døgnberedskapen
er viktig for å redusere utrykningstiden og redde flere
liv. Disse medlemmer vil derfor fortsette opptrappingen
av rednings- og helseberedskapen, og foreslår en startbevilgning
til etablering av heldøgns legebemannet luftambulanse på Rygge.
Disse medlemmer ser viktigheten
av at mange private og frivillige organisasjoner gjør en
betydelig innsats for å forebygge kriminalitet og ved å bistå innsatte
og deres familier i en vanskelig livssituasjon. Disse medlemmer mener
denne frivillige innsatsen fortjener økt anerkjennelse. Disse
medlemmer styrker derfor bevilgningen til private og frivillige
organisasjoner slik at disse kan videreføre og forsterke
sitt kriminalitetsforebyggende arbeid i lokalmiljøet.
For komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er det viktig at politiets ressurser gir rom
for både å forebygge og bekjempe kriminalitet,
samt å opprettholde befolkningens tillit til politietaten.
Det er særlig viktig med økt innsats for å bekjempe
gjengkriminalitet, organisert kriminalitet og menneskehandel. For å styrke
politiets innsats overfor disse særlig grove former for
kriminalitet, vil dette medlem styrke bevilgningen
til politietaten med 25 mill. kroner og tilsvarende styrke bevilgningen
til Oslo-politiet med 5 mill. kroner.
Kriminalomsorgen skal hjelpe de innsatte til
et kriminalitetsfritt liv etter endt soning. Mange av de innsatte
i norske fengsler har rusproblemer. Det er viktig at rusavhengige
får hjelp til å bli rusfrie i perioden som de
er i fengsel. Dette medlem ønsker å øke
innsatsen for innsatte med rusproblemer med 3 mill. kroner utover
Regjeringens forslag i 2007.
Dette medlem ønsker
også å styrke det viktige arbeidet som organisasjonen
Way Back gjør for å hjelpe tidligere innsatte
med å etablere et kriminalitetsfritt liv etter endt soning,
og foreslår å øke driftsstøtten til
organisasjonen med 500 000 kroner utover Regjeringens forslag.
Barn som har mor eller far i fengsel kan oppleve savn,
depresjoner, psykososiale plager som hode- og mageverk, angst og
mobbing. Dette medlem mener at det er nødvendig å legge
til rette for at fangers barn og deres nærmeste pårørende
ivaretas på en bedre måte enn i dag. Foreningen
for fangers pårørende, Røde Kors og Kirkens
Bymisjon ønsker å lage et senter for fangers barn
på Østlandet. Senteret skal tilby leksehjelp,
ulike aktiviteter og avlastning for den av foreldrene som har aleneansvaret
når den andre forelderen er i fengsel. Dette medlem støtter
helhjertet opp om et slikt prosjekt og mener at denne gruppen barn
så langt har blitt forsømt av det norske samfunnet. Dette medlem ønsker
at det skal gis en startbevilgning på 2 mill. kroner i
2007 for å opprette et senter for fangers barn som beskrevet.
Videre ønsker dette medlem å øke
driftsstøtten til Foreningen for fangers barn med 500 000
kroner i 2007.
Dette medlem viser til at Oslo
kommunes kontor for fri rettshjelp har positiv betydning for vanskeligstilte
i hovedstaden. Etter dette medlems mening er det
beklagelig at de statlige overføringene til dette kontoret
ble redusert i 2006. Dette medlem mener at kuttet
bør reverseres i 2007.
Dette medlem foreslår
at nettorammen for rammeområde 5 settes til kr 13 188 636 000,
som er en økning på 31 mill. kroner i forhold
til Regjeringens forslag.
Dette medlem mener at Regjeringen
må komme med en konkret framdriftsplan for et permanent
fengsel på Fauske, og vil fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget, senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2007
med en konkret og forpliktende fremdriftsplan for fengsel i Indre
Salten/Fauske, særlig med hensyn til klargjøring av
tomt."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 13 111 836 000
under rammeområde 5, noe som er 45,8 mill. kroner mindre
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem mener at justispolitikkens
grunnleggende oppgave er å sikre borgerne en trygg hverdag basert
på rettsstaten. Rettsikkerhet handler både om borgernes
sikkerhet i forhold til staten, men også borgerens rettsikkerhet
i forhold til overgrep fra andre borgere.
Dette medlem mener det ikke er
noen generell opplagt sammenheng mellom strengere straffer og mindre
kriminalitet. Straffelovgivningen må gi befolkningen og
samfunnet effektiv beskyttelse, særlig mot de som begår
alvorlig eller omfattende kriminalitet. Det er viktig å reagere
strengt overfor grove angrep på livet, den seksuelle integritet
og rettsstaten og ovenfor seriekriminalitet, gjentatt kriminalitet
og organisert kriminalitet. Hovedlinjen må være å viderefølge
en human og fleksibel straffeforfølgning og straffegjennomføring.
Straff skal virke preventivt og hindre gjentakelse. Det skal vise
at samfunnet ikke aksepterer adferd som bryter demokratisk vedtatte
lover og regler. Og straff skal være rehabiliterende, dvs.
forsøke å føre lovbryteren tilbake til
samfunnet som en lovlydig borger.
Dette medlem mener at hurtighet
i straffesakskjeden er viktig både for offeret og for den
siktede. Dette medlem foreslår derfor å øke
posten for domstolenes drift med 8 mill. kroner. Dette medlem vil
understreke at tiltak for å fremme hurtigere saksbehandling
i domstolen vil styrke rettssikkerheten ved å få en
raskest mulig avgjørelse.
Dette medlem ønsker
videre å sikre den videre drift av kontoret for fri rettshjelp
i Oslo, og foreslår å bevilge 4 mill. kroner til
dette formål. Dette medlem vil understreke
at dette kontoret er et verdifullt tiltak for å styrke
rettshjelpstilgangen i en storby med sammensatte utfordringer.
Dette medlemvil
vise til at organisert kriminalitet har blitt mer utbredt og at
denne kriminaliteten utgjør en alvorlig utfordring for
rettsstaten og borgerne. Dette medlem mener politiets
bruk av spaning er viktig for å bekjempe organisert kriminalitet. Dette
medlem vil derfor øke bevilgningen med 13 mill.
kroner i forhold til Regjeringens budsjett for å opprette
spaningsteam ved Kripos i tilknytning til Kripos" arbeid
mot alvorlig organisert kriminalitet.
Dette medlem viser til at norsk
politi spiller en aktiv rolle i lokalmiljøet, noe som er
viktig for å kunne bekjempe vold og vinningskriminalitet
og for å kunne arbeide forebyggende. Samtidig ser vi at
politiet stadig utfordres av en grovere og organisert kriminalitet. Dette
medlem viser til at Oslo som storby har en særlig
utfordring når det gjelder den organiserte kriminaliteten.
Sentrale deler av denne kriminaliteten skjer gjennom hvitvasking
av penger. Dette medlem foreslår derfor
at det bevilges 15 mill. kroner mer til Oslo-politiet enn det Regjeringen
legger opp til for å fremme innsatsen mot økonomisk
kriminalitet, gjengkriminalitet og for å styrke politiets
gateinnsats.
Dette medlem støtter
Regjeringens arbeid med å tilpasse gebyrer til den faktiske
kostnad dette medfører for det offentlige. Gebyrer for
offentlige tjenester må ikke bli fordekte, generelle fiskale
avgifter, men kun gå til å dekke kostnaden for
tjenesten.
Dette medlem er imidlertid ikke
sikker på at en halvering av gebyrer knyttet til tvangsforretninger
er det mest målrettede tiltaket for å gi mer til
dem som trenger det mest. Dette medlem foreslår
derfor en halvering av Regjeringens reduksjon, slik at gebyrer knyttet
til tvangsforretninger reduseres med 25 pst., og dermed en omprioritering
av midler til tiltak for å bekjempe fattigdom mv. jf. forslag
under rammeområde 15, pkt. 3.2.15.
Dette medlem foreslår
imidlertid å bevilge 20 mill. kroner til å redusere
passgebyrene for barn med 107 kroner, fra 420 kroner til 313 kroner,
tilsvarende en reduksjon på om lag 25 pst.
Dette medlem har merket seg at
Regjeringen følger opp arbeidet med nytt felles radiosamband
for nødetatene (nødnett) og at utbyggingen av
første trinn av nødnettet planlegges ferdigstilt
i løpet av 2007. Dette medlem vil understreke
viktigheten av at man opprettholder fremdriften i prosjektet
Videre merker dette medlem seg
Regjeringens orientering om at "når Halden fengsel er ferdigstilt,
vil et permanent fengsel på Fauske ha prioritet opp mot andre
lukkede permanente fengselsprosjekt". For at byggingen skal kunne
komme i gang så fort som mulig forutsetter dette
medlem at Regjeringen snarest kommer tilbake til Stortinget
med en konkret fremdriftsplan for prosjektet, særlig med
hensyn til klargjøring av tomt. Dette medlem fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget, senest i Revidert nasjonalbudsjettet for
2007, med en konkret og forpliktende fremdriftsplan for fengsel
i Indre Salten/Fauske, særlig med hensyn til klargjøring
av tomt."
| St.prp. nr.
1
med Tillegg
nr. 1-4 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp
| 13 157 636 000 | 13 158 636 000 | 14 143 636 000 | 13 155 136 000 | 13 188 636 000 | 13 111 836 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1-4 | | 1 000 000 | 986 000 000 | -2 500 000 | 31 000 000 | -45 800 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr.
1
med TI. nr. 1-4 (2006-2007) |
Utgifter
rammeområde 6 (i hele tusen kroner) |
500 | Kommunal- og regionaldepartementet
| 150 815 |
502 | Valgutgifter | 31 130 |
551 | Regional utvikling og nyskaping
| 2 363 479 |
552 | Nasjonalt samarbeid for
regional utvikling | 383 000 |
580 | Bostøtte | 2 286 500 |
581 | Bolig- og bomiljøtiltak
| 689 700 |
582 | Rentekompensasjon for skoleanlegg
og kirkebygg | 580 000 |
585 | Husleietvistutvalget i
Oslo og Akershus | 5 200 |
586 | Tilskudd til omsorgsboliger
og sykehjemsplasser | 1 483 100 |
587 | Statens bygningstekniske
etat | 47 900 |
650 | Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
| 86 600 |
651 | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere | 4 346 700 |
652 | Kontaktutvalget mellom
innvandrere og myndighetene | 5 000 |
670 | Nasjonale minoriteter | 10 000 |
680 | Sametinget | 168 800 |
681 | Tilskudd til samiske formål
| 4 100 |
682 | Kompetansesenter for urfolks
rettigheter | 2 300 |
683 | Ressurssenter for natur-
og reindriftstjenester | 1 000 |
684 | Internasjonalt fag- og
formidlingssenter for reindrift | 2 600 |
690 | Utlendingsdirektoratet
| 1 259 000 |
691 | Utlendingsnemnda | 127 600 |
2412 | Den norske stats husbank
| 315 740 |
2426 | SIVA SF | 31 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 6 | 14
381 264 |
Inntekter
rammeområde 6 (i hele tusen kroner) |
3585 | Husleietvistutvalget i
Oslo og Akershus | 240 |
3587 | Statens bygningstekniske
etat | 15 155 |
3651 | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere | 102 150 |
3670 | Nasjonale minoriteter | 3 700 |
3680 | Sametinget | 4 650 |
3690 | Utlendingsdirektoratet
| 310 800 |
5312 | Den norske stats husbank
| 30 206 |
5316 | Kommunalbanken AS | 6 000 |
5326 | SIVA SF | 7 000 |
5613 | Renter fra SIVA SF | 39 700 |
5615 | Renter fra
Den norske stats husbank | 4 105 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 6 | 4
624 601 |
| Sum netto
rammeområde 6 | 9 756
663 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknad under pkt. 3.2.2 over, der det foreslås å flytte
ansvaret for mindreårige enslige asylsøkere til
barnevernet. Flertallet foreslår som følge
av dette å redusere rammen under rammeområde 6
med 4,5 mill. kroner. Flertallet viser for øvrig
til sin merknad under pkt. 2.1.2 over, og foreslår at rammen
settes til kr 9 752 163 000, som
er en reduksjon på kr 4 500 000
i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 6 settes til kr 7 529 253 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 2 227 410 000.
Disse medlemmer øker
kommunenes økonomiske handlingsrom gjennom å øke
overføringene til fylker og kommuner med 1,5 mrd. kroner
utover Regjeringens forslag, hvorav 894 mill. kroner fra rammeområde
16 (Helse) går til å dekke kommunenes kostnader
knyttet til ressurskrevende brukere. Årsaken til denne
påplusningen er at regjeringen Stoltenberg II har veltet
en rekke kostnader over på Kommune-Norge. Blant annet innlemming
av øremerkede tilskudd til minoritetsspråklige
elever (840 mill. kroner), demografikostnader knyttet til at det
blir stadig flere unge og gamle (1,4-1,9 mrd. kroner), NAV-reformen (300
mill. kroner over 3 år) og økte sosialhjelpssatser (200
mill. kroner). Her er det imidlertid en rekke momenter disse
medlemmer ikke har tatt med. Blant annet er vedlikeholdsetterslepet
på kommunale bygninger i størrelsesorden 40 til
70 mrd. kroner, etterslepet på fylkeskommunale veier er
på 12 mrd. kroner og etterslepet på kommunale
veier rundt 20 mrd. kroner. Behovet for disse medlemmers halvannen kommunemilliard
hadde imidlertid ikke vært til stede hvis disse
medlemmers kommunepolitikk hadde blitt gjennomført. Å innføre disse
medlemmers politikk med differensiert stykkpris og lokal
beskatningsrett vil dessverre ta lenger tid enn ett budsjettår, og
derfor forholder disse medlemmer seg til dagens inntektssystem
frem til disse medlemmer har fått mulighet
til å gjennomføre sin primære politikk.
Disse medlemmer har i sitt alternative
budsjettforslag øremerket 2 mrd. kroner til styrkning av
eldreomsorgen, og 0,6 mrd. kroner til styrking av grunnopplæringen,
jf. disse medlemmers merknader til rammeområde
19 (Rammetilskudd). Det er imidlertid viktig å understreke
at øremerking ikke er noen optimal løsning, men
det beste disse medlemmer kan få til frem
til differensiert stykkpris av grunnleggende velferdstjenester er
blitt innført.
Disse medlemmer ønsker å føre
en innvandringspolitikk i tråd med den politikken som Danmark har
ført de siste årene. Norge er etablert som ett
av de mest innvandringsliberale land innenfor Schengen-området. Disse
medlemmer vil innen innvandringspolitikken sørge
for innstramminger i et naivt regleverk, men vil overholde alle
internasjonale konvensjoner og avtaler. Disse medlemmer vil
gjennom en slik innstramning forhindre at de som allikevel ikke
kommer til å få opphold i landet, kommer i det hele
tatt. Disse medlemmer ønsker å arbeide
for at Norge tar del i det internasjonale samarbeidet som er lansert
for å opprette beskyttelsessoner i flyktningers nærområder. Disse
medlemmer vil også arbeide for at Norge deltar
i utredningsarbeidet for å avklare mulighetene for felles
europeisk asylsaksbehandling utenfor EUs grenser. Disse medlemmer viser
til at slike endringer vil føre til at Norge ikke blir
et så attraktivt land for grunnløse asylsøkere,
samtidig som disse medlemmer tar det menneskelige
og internasjonale politiske ansvaret for å hjelpe mennesker
på flukt. På denne bakgrunnen kutter disse
medlemmer i bevilgningene på utlendingsfeltet.
Unntakene er bevilgningen til lukkede mottak og hjemsendelse.
Disse medlemmer er prinsipielt
imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor
at Sametinget bør nedlegges. Disse medlemmer er klar
over at dette ikke lar seg gjøre på ett år,
derfor er foreslåtte reduksjoner et ledd i en nedtrapping. Disse medlemmer er
av den grunnleggende oppfatning at alle innbyggere i Norge uansett
etnisk, kulturell eller religiøs tilhørighet skal
behandles likeverdig med hensyn til rettigheter og plikter i det
norske samfunn. Praktisering av prinsippet om full likeverdighet
i samfunnet kan vanskelig forenes med at utvalgte grupper i det norske
samfunn ytes særbehandling fra den norske stat.
Disse medlemmer er imot at det
opprettes et nytt regionalt nivå. Byråkratiet
må reduseres, ikke økes.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
kr 9 571 663 000 på rammeområde
6, noe som er kr 185 000 000 mindre enn
det som følger av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer mener at en av
de viktigste nøklene til å lykkes i det norske
samfunn ligger i gode språkferdigheter og språkkunnskap.
Regjeringen Bondevik II innførte et individuelt tilrettelagt
introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger og rett og plikt
til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Disse
medlemmer vil fremheve denne satsningen, og ønsker
videre en utvidelse av språkkartlegging av 4-åringer. Disse
medlemmer støtter Regjeringens forslag om å begynne
norskopplæring for asylsøkere tidligst mulig. Disse
medlemmer viser til at da denne ble fjernet hadde vi en
stor andel grunnløse asylsøknader, som fikk avslag.
Andelen av grunnløse søknader gikk merkbart ned
under regjeringen Bondevik II og disse medlemmer mener
nå at det er målrettet å innføre
norskopplæringen igjen.
Disse medlemmer viser til at
integrerings- og mangfoldspolitikken må ha et stort spekter
av virkemidler. Disse medlemmer har tillitt til at
de som er nærmest utfordringen også finner de
beste løsningene. Disse medlemmer har derfor økt
posten for kommunale integreringstiltak med 30 mill. kroner. Det er
viktig at kommuner, som har gode forslag til integreringstiltak
også skal ha mulighet til å få støtte
til dette.
Disse medlemmer vil understreke
at det er mennesket som skal stå i sentrum, også i
distriktspolitikken. Det er ikke staten som bygger landet. Det er
derimot statens oppgave å føre en politikk som
legger til rette for at mennesker, virksomheter og institusjoner kan
virke og skape verdier for seg selv og for samfunnet.
Disse medlemmer viser til at
næringsliv og lokalsamfunn i første rekke ber
om mer ressurser til vei og utdanning og forskning for å kunne
skape vekstkraftige lokalsamfunn. Disse medlemmer vil
derfor fremheve at disse områdene er prioritert, kombinert med
en økonomisk politikk som sikrer bunnplanken for eksisterende
næringsliv.
Disse medlemmer er imot at det
opprettes et nytt regionalt nivå. Byråkratiet
bør reduseres, ikke økes.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er behov for et sterkere og mer målrettet
fokus på integrering.
Dette medlem er derfor positiv
til at Regjeringen fokuserer på integrering og inkludering
av innvandrerbefolkningen ved å fremme en egen handlingsplan
som vedlegg til St.prp. nr. 1 (2006-2007).
Dette medlem vil spesielt støtte
opp om de frivillige organisasjonenes arbeid med integrering og
inkludering. For å få mest mulig igjen for hver
krone som investeres, må staten satse på de frivillige
organisasjoner. Disse organisasjonene sitter med en unik kompetanse
og nettverk som vi må benytte oss av i inkluderingsarbeidet.
På denne bakgrunn har dette medlem prioritert å øke
bevilgningene til drift av landsdekkende frivillige organisasjoner
som arbeider på innvandrerfeltet med 5 mill. kroner, og
til konkrete integreringsprosjekter med fattigdomsprofil med 1 mill.
kroner.
Dette medlem mener at det er
presserende behov for å styrke vedlikeholdsinnsatsen overfor
verneverdige kirkebygg, og foreslår derfor å styrke
bevilgningen til rentekompensasjonsordningen for kirkebygg med 9,8
mill. kroner. Samtidig mener dette medlem at det
er behov for å øke investeringsrammen i ordningen
for å imøtekomme behovene for vedlikehold av verneverdige
kirkebygg, og vil fremsette følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen øke
investeringsrammen i rentekompensasjonsordningen for kirkebygg med 500
mill. kroner til 1,5 mrd. kroner."
Dette medlem mener at asylbarn
skal behandles med verdighet, og ser med bekymring på hvordan
asylbarn kan bli behandlet i landet vårt. Dette
medlem påpeker viktigheten av å raskt
få på plass det nye regelverket rundt asylbarn.
Som medmennesker skal vi vise nestekjærlighet og omsorg
overfor flyktninger og innvandrere. Asylpolitikken må være
konsekvent og rettferdig, slik at de som faktisk har behov for beskyttelse får
opphold.
Dette medlem foreslår
at nettorammen for rammeområde 6 settes til kr 9 762 763 000
som er en økning på kr 6 100 000
i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 9 793 663
000 under rammeområde 6, noe som er 37 mill. kroner mer
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem mener at en målrettet
satsing på tiltak i distriktene for å skape entusiasme
og engasjement for lokal utvikling er viktig. Dette må skje
på grunnlag av lokale initiativ og interesser. Fylkeskommunene
har ansvaret for å bistå kommuner og småsamfunn
med de riktige tiltakene. Det finnes etter hvert et stort antall
prosjekter å vise til i lokal mobilisering. Noen, slik
som i (Lucky) Næroset i Hedmark, har sågar greid å mobilisere
og skape utvikling i hovedsak uten offentlig støtte.
Dette medlem vil halvere Regjeringens
satsing på småsamfunn da dette allerede er en
del av statens satsing gjennom fylkeskommunene, og bærer
mer preg av symbolpolitikk enn av målrettede tiltak for å skape vekst
i distriktene.
Dette medlem vil innenfor satsingen
på såkalte småsamfunn prioritere å opprettholde
den målrettede MERKUR-satsingen, for å skape bedre
grunnlag for små utkantbutikker. Dette har vært
en vellykket satsing så langt og bør videreføres.
Dette medlem vil videre prioritere
satsingen på bygdebyggere, i et samarbeid med NHO. Tiltak
som kan støtte opp under gründere og skape ringvirkninger av
deres pågangsmot og kunnskaper er viktig.
Dette medlem vil arbeide for
at Norge ivaretar sine formelle og moralske forpliktelser ovenfor
mennesker på flukt. Dette medlem mener derfor
at Norge må øke sin flyktningkvote slik at vi
tar vår del av ansvaret ovenfor mennesker på flukt.
Velger vi å ta inn grupper som ikke tildeles gjennom det
vanlige FN-systemet, skal dette ikke gå på bekostning
av kvoten for FN-flyktninger.
Dette medlem er positiv til at
Regjeringen i sitt budsjettforslag vil øke kvoten av overføringsflyktninger
fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) til
1 200. Dette medlem vil presisere at Norge
må overholde våre internasjonale forpliktelser
og at FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)
tidligere har meldt om et stort behov for at land tar imot flere
flyktninger. Dette medlem mener Norge har en moralsk plikt
overfor mennesker som risikerer forfølgelse i hjemlandet
sitt og viser til at kvoten av overføringsflyktninger fra
UNHCR ble økt i 2005 med 250, til 1 000. Dette
medlem mener at vi ytterligere bør øke
kvoten av overføringsflyktninger fra UNHCR med (ytterligere)
500 i året ut over Regjeringens forslag. Dette medlem foreslår
derfor at det netto bevilges 32 mill. kroner mer til kvoteflyktninger
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem ønsker
en aktiv integreringspolitikk og registrerer at enkelte utfordringer
er så omfattende at man i tillegg til det som skjer via
det kommunale ansvar må ha vilje til å løfte
noe spesielt. Dette medlem registrerer med glede
at handlingsprogrammet for Oslo indre øst var vellykket
og er positiv til Regjeringens Handlingsplan for integrering og
inkludering av innvandrerbefolkningen. Dette medlem støtter
derfor Regjeringens Groruddalssatsing, men mener at det er viktig
at man - i samarbeid med Oslo kommune, de berørte bydeler
og frivillige organisasjoner - setter av en betydelig sum frie midler
som kan brukes til viktige lokale tiltak. Dette medlem mener
at det i denne sammenheng også er et klart behov for å prioritere
bydelen Søndre Nordstrand i Oslo. Bydel Søndre
Nordstrand har hatt en stor befolkningstilvekst de siste ti årene.
Det er også Oslos yngste bydel. Det er den bydelen som
har den høyeste andel minoritetsspråklige - over
40 pst. - i Oslo, der hovedvekten kommer fra ikke-vestlige land. Dette
medlem ønsker derfor at det opprettes en tilskuddsordning som
forutsettes supplert med kommunale midler fra Oslo. Denne ordningen
forutsettes å vare i en periode på 10 år.
Hensikten er å fremme byutvikling, styrke nærmiljøet
og god integrering i bydel Søndre Nordstrand. Det legges
til grunn at bydelsutvalget og lokale organisasjoner aktivt er med
på å fremme og iverksette de praktiske tiltakene. Dette
medlem øker derfor denne posten med 15 mill. kroner
i sitt alternative budsjett i forhold til det som følger
av Regjeringens forslag.
Dette medlem mener det der viktig å gi
alle lik mulighet til samfunnsdeltakelse. Dette medlem mener
derfor at det er nødvendig å utvikle voksenopplæringstiltak
som gir kompetanse til personer med minoritetsbakgrunn uten formell
utdannelse. Voksenopplæringstiltak vil særlig
gjelde innvandrere som på visse områder har stor
realkompetanse, men som ikke har formalkompetanse, og der veien
gjennom det ordinære utdanningssystemet kanskje ikke er
helt tilpasset. Dette medlem mener opplæring
av voksne må gis ut over den grunnopplæring som
i dag tilbys gjennom introduksjonsordningen, og opplæringstiltakene
må stadig evalueres for å sikre at deltakerne
som har gjennomført tiltakene har nytte av undervisningen
i jobbsammenheng. Dette medlem vil derfor øke
posten med 15 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjettforslag.
| St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-4 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp
| 9 756 663 000 | 9 752 163 000 | 7 529 253 000 | 9 571 663 000 | 9 762 763 000 | 9 793 663 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1-4 | | -4 500 000 | -2 227 410 000 | -185 000 000 | 6 100 000 | 37 000 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr.
1
med TI. nr. 1-4 (2006-2007) |
Utgifter
rammeområde 7 (i hele tusen kroner) |
2540 | Stønad under arbeidsledighet
til fiskere og fangstmenn | 40 000 |
2541 | Dagpenger | 6 837 000 |
2542 | Statsgaranti
for lønnskrav ved konkurs mv. | 490 100 |
| Sum
utgifter rammeområde 7 | 7
367 100 |
Inntekter
rammeområde 7 (i hele tusen kroner) |
5704 | Statsgaranti for lønnskrav
ved konkurs mv. | 100 000 |
5705 | Refusjon av
dagpenger | 52 500 |
| Sum
inntekter rammeområde 7 | 152
500 |
| Sum netto
rammeområde 7 | 7 214
600 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 7 settes til kr 6 277 600 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 937 000 000.
Disse medlemmer viser til sine
merknader til rammeområde 15 (Arbeid og sosial), pkt. 3.2.15.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
kr 7 125 000 000 på rammeområde
7, som er kr 89 600 000 mindre enn det
som følger av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer legger vekt på at
dagpenger ved arbeidsledighet er ment å være en
midlertidig inntektssikring. Disse medlemmer viser
til Regjeringens forslag om å redusere antallet ventedager
før dagpenger utskrives fra fem til fire. Disse medlemmerpeker på at arbeidsmarkedet
i dag er presset og muligheten for å komme ut i arbeid
er for mange god. Disse medlemmer mener videre at den
kostnaden en slik endring medfører ikke vil bidra til å øke
den reelle inntektssikringen i vesentlig grad for den enkelte og
heller ikke vil bidra til at en arbeidsledig lettere gis en ny sjanse
til arbeid. Disse medlemmer vil derfor opprettholde
dagens ordning og heller benytte de midlene dette frigjør
på mer målrettede tiltak for å få mennesker
ut i arbeid.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår å innføre
det regelverket for den statlige lønnsgarantiordningen
som regjeringen Bondevik II foreslo i St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Dersom dette forslaget hadde blitt fulgt opp, ville det gitt klare
forenklingsgevinster, og behandlingstiden ville dermed blitt betydelig
redusert.
Dette medlem mener også at
utviklingen i arbeidsmarkedet, med kraftig fall både i
arbeidsledigheten og omfangen av permitteringer, gjør det
forsvarlig å foreslå en forsiktig reduksjon i
folketrygdens dagpengeplikt ved permitteringer (2 uker).
Dette medlem viser også til
forslaget om økt innsats mot trygdemisbruk, og forventer
at dette også vil gi reduksjon i urettmessig utbetaling
av dagpenger.
Dette medlem foreslår
derfor at nettorammen i rammeområde 7 settes til kr 7 104 500 000,
som er en reduksjon på 110,1 mill. kroner i forhold til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 6 965 000 000
under rammeområde 7, noe som er 249,6 mill. kroner mindre
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem vil understreke
at deltakelse i arbeidslivet er det viktigste tiltaket for at den
enkelte borger på egen hånd kan sikre seg og sin
familie mot fattigdom og sosial ekskludering. Dette medlem viser
til at regjeringen Bondevik II gjennom sitt målrettede
arbeid la grunnlaget for den positive utvikling vi i dag ser i arbeidsmarkedet.
På denne bakgrunn er det også naturlig at en rekke
ordninger justeres i takt med utviklingen på arbeidsmarkedet,
dette gjelder for eksempel permitteringsordningen, lønnsgarantiordningen
og enkelte av ordningene knyttet til dagpengeutbetaling.
Dette medlem viser til at Stortinget
tidligere har uttrykt at det "normale" skal være at folketrygden
betaler dagpenger i 26 uker for permitterte arbeidstakere. Ut fra
konjunktursituasjonen er det der riktig å gå tilbake
til det "normale" kravet på 26 uker. Tall viser også at
det så langt i 2006 bare har vært 300 arbeidstakere som
i snitt har vært permittert.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen Bondevik II foreslo for 2006 to innstramminger og
en utvidelse i lønnsgarantiordningen, som ville gi redusert administrasjon,
men dekke lønnskrav. Samlet ville det gi over 90 mill.
kroner i helårlig inndekning. Kun utvidelsen ble vedtatt,
til en helårskostnad på 115 mill. kroner. Dette
medlem foreslår å gjennomføre
alle de foreslåtte endringene i budsjettet for 2007. Kombinert med
at utviklingen i antallet konkurser er fallende, fra 5 072
i 2003, 4 297 i 2004 og 3 502 i 2005 og i 1. halvår
2006 med ytterligere 27,1 pst, så finner vi det riktig å beholde
bevilgningen til lønnsgarantiordningen på samme
nivå som i 2006, på 440 mill. kroner.
Dette medlem viser også til
vårt forslag om økt kontroll av trygdemisbruk
i regi av NAV.
Dette medlem viser for øvrig
til egne merknader under pkt. 3.2.15
| St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-4 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp
| 7 214 600 000 | 7 214 600 000 | 6 277 600 000 | 7 125 000 000 | 7 104 500 000 | 6 965 000 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1-4 | | 0 | -937 000 000 | -89 600 000 | -110 100 000 | -249 600 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr.
1
med TI. nr. 1-4 (2006-2007) |
| | |
Utgifter
rammeområde 8 (i hele tusen kroner) |
42 | Forsvarets ombudsmannsnemnd
| 4 100 |
451 | Samfunnssikkerhet og beredskap
| 500 679 |
1700 | Forsvarsdepartementet | 328 978 |
1710 | Forsvarsbygg og nybygg
og nyanlegg | 271 532 |
1716 | Forsvarets forskningsinstitutt
| 147 034 |
1719 | Fellesutgifter og tilskudd
til foretak under Forsvarsdepartementet | 592 552 |
1720 | Felles ledelse og kommandoapparat
| 2 293 386 |
1723 | Nasjonal sikkerhetsmyndighet
| 101 743 |
1725 | Fellesinstitusjoner og
-utgifter under Forsvarsstaben | 2 060 291 |
1731 | Hæren V | 3 784 037 |
1732 | Sjøforsvaret | 2 693 410 |
1733 | Luftforsvaret | 3 392 486 |
1734 | Heimevernet | 1 064 891 |
1735 | Etterretningstjenesten
| 815 311 |
1740 | Forsvarets logistikkorganisasjon
| 2 478 362 |
1760 | Nyanskaffelser av materiell
og nybygg og nyanlegg | 9 132 225 |
1790 | Kystvakten | 816 689 |
1791 | Redningshelikoptertjenesten
| 37 800 |
1792 | Norske styrker i utlandet
| 749 580 |
1795 | Kulturelle
og allmennyttige formål | 228 622 |
| Sum
utgifter rammeområde 8 | 31
493 708 |
Inntekter
rammeområde 8 (i hele tusen kroner) |
3451 | Samfunnssikkerhet og beredskap
| 130 612 |
4710 | Forsvarsbygg og nybygg
og nyanlegg | 354 200 |
4720 | Felles ledelse og kommandoapparat
| 9 887 |
4725 | Fellesinstitusjoner og
-inntekter under Forsvarsstaben | 39 191 |
4731 | Hæren | 3 423 |
4732 | Sjøforsvaret | 5 742 |
4733 | Luftforsvaret | 57 467 |
4734 | Heimevernet | 1 774 |
4740 | Forsvarets logistikkorganisasjon
| 240 248 |
4760 | Nyanskaffelser av materiell
og nybygg og nyanlegg | 260 000 |
4790 | Kystvakten | 370 |
4792 | Norske styrker i utlandet
| 10 000 |
4795 | Kulturelle og allmennyttige
formål | 2 288 |
4799 | Militære
bøter | 1 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 8 | 1
116 202 |
| Sum netto
rammeområde 8 | 30 377
506 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 8 settes til kr 31 911 506 000,
som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 534 000 000.
Disse medlemmer ønsker
en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer
vi står overfor i dagens og morgendagens samfunn. Videre
må Forsvaret være av en slik karakter at det lett
kan tilpasses de ulike trusselbilder, dette kan best sikres ved å beholde
et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord,
men med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre
steder i verden.
Disse medlemmer ser Norges sikkerhetspolitiske
situasjon som svært kompleks, ikke minst med tanke på vår
geopolitiske situasjon og ressursmessige forhold av enda bredere
betydning. Det grunnleggende forhold i denne sammenheng er vår
plassering i den strategiske geografi. Norges geografiske plassering
tilsier at vi vil være i en situasjon hvor vi lett vil
kunne være offer for konflikter og kriser som skjer utenfor vårt
nærområde. En konflikt, uansett hvor i verden
den oppstår (for eksempel Kina/Taiwan), som utvikler
et øst/vest- perspektiv, vil umiddelbart medføre økt
spenning og sensitivitet i nord som følge av transportkorridorer
til lands, havs og i luften.
I de senere år er det oppdaget store
og meget verdifulle forekomster av olje og gass i de store havområdene
vi har ansvar for. Dette i tillegg til de rike fiskeforekomstene.
At Norges grense- og ansvarsforhold er uavklart i disse områdene, øker
risikoen for konflikter og kriser. Kriser som det vil kunne være
sterkt ønskelig at vi kan håndtere selv med egne
ressurser, fordi det vil kunne virke eskalerende dersom vi trekker
inn allierte i en innledende krise.
Helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten
har vi vært forpliktet til å delta i internasjonale
fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement
til også å gjelde dette, økte også våre
forpliktelser på dette området tilsvarende. Disse
medlemmer ser nødvendigheten av denne type engasjement
innenfor et nivå som er forsvarlig med tanke på våre
mannskaps- og materiellressurser.
Disse medlemmer mener at bilaterale
forsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre
en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk hjørnestein.
I denne sammenheng er det spesielt viktig å videreføre
og utvikle det strategiske partnerskap med USA. Dette forutsetter at
de generelle bilaterale relasjonene til USA må håndteres
slik at båndene styrkes.
Et av de viktigste elementene i et slikt partnerskap
er forhåndslagring av amerikansk militært utstyr
og tilhørende avtaler. Like viktig er det å videreføre
amerikansk trenings- og øvelsesvirksomhet i Norge, samt effektivt
etterretningssamarbeid. NATO er hjørnesteinen i vår
sikkerhets- og forsvarspolitiske forankring. Disse medlemmer vil
likevel peke på betydningen av at Norge finner et troverdig
feste i det forsvarspolitiske samarbeid som utvikles i EU.
Disse medlemmer er genuint opptatt
av at Norge i størst mulig grad skal kunne ha et forsvar
med en bredest mulig forankring i befolkningen, dette kan best sikres
gjennom et vernepliktsforsvar.
Det er viktig å stimulere til at flest
mulig gjennomfører førstegangstjeneste og at førstegangstjenesten
er meningsfull. Profesjonalitet er noe som i større grad aktualiseres
gjennom Forsvarets nye og utvidede oppgaver. Det må stimuleres
til større grad av verving av personell til utenlandstjeneste
og beredskapstjeneste. De ansatte i Forsvaret, både militære
og sivile, må sikres forutsigbare arbeidsforhold og personalpolitikk. Den
største enkeltfaktoren i Forsvaret er personalet, og denne
gruppen må i større grad ivaretas. En motivert
og godt skolert personalgruppe vil sikre Forsvaret den kompetansen
og produktiviteten Forsvaret trenger i tiden som kommer.
Et militært nærvær
i de ulike deler av landet er også viktig. Dette med tanke
på strategiske verdier. Likeledes med tanke på forankring
overfor befolkningen i de ulike landsdeler og derved sikre en videreføring
av folkeforsvaret.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
kr 30 652 506 000 på rammeområde
8, som er kr 275 000 000 mer enn det
som følger av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens budsjettforslag legger opp til et forsvarsbudsjett
med en utgiftsramme på 31 mrd. kroner, hvilket innebærer
et reelt kutt på 366 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett
for 2006. Regjeringen legger dermed opp til et forsvarsbudsjett
for 2007 som ligger over 800 mill. kroner under det årlige
budsjettnivået Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre var enige om i forsvarsforliket for perioden
2005-2008. Disse medlemmer viser videre til at Stortinget
har forutsatt at Forsvaret i perioden 2005-2008 skal frigjøre minst
2 mrd. kroner fra logistikk- og støttevirksomhet til øvrige
deler av forsvarssektoren. Av St.prp. nr. 1 (2006-2007) går
det frem at Regjeringen ikke makter å følge opp
dette i 2007: "Prognosen for forsinkelser i de planlagte gevinstrealiseringene
anslås til om lag 0,6 mrd. kroner årlig ved utgangen
av 2007."
Regjeringens manglende evne til å gjennomføre Stortingets
forutsetninger for omleggingen av Forsvaret, og det foreslåtte
budsjettkuttet, vil innebære at den økonomiske
ubalansen vokser faretruende. Disse medlemmer frykter
at resultatet vil være at moderniseringen av Forsvaret
forsinkes. Hvis Regjeringens budsjettforslag blir vedtatt, og hvis
ikke bevilgningene til Forsvaret øker betydelig i 2008,
vil det slik disse medlemmer ser det vanskeliggjøre
en realisering av målsettingene i forsvarsforliket for
langtidsperioden 2005-2008, med følgende negative konsekvenser
for Forsvarets operative evne og med det landets forsvarsevne.
Disse medlemmer foreslår
et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 31,4 mrd kroner,
hvilket innebærer en reell økning på 9
mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2006 og en økning
på 375 mill. kroner sammenlignet med Regjeringens forslag
i St.prp. nr. 1 (2006-2007).
For å sikre tilstrekkelig tempo i moderniseringen
vil disse medlemmer prioritere å øke
investeringsrammen for nyanskaffelser av materiell, nybygg og nyanlegg.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at den store omstillingen som Forsvaret de
siste årene har vært gjennom, skal gi Norge et moderne,
fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhets- og forsvarpolitisk virkemiddel. Dette
medlem mener det har vært viktig at omstillingen
er basert på et så bredt flertall som mulig i
Stortinget, da dette sikrer stabilitet og forutsigbarhet. Dette
medlem viser til at de strukturelle endringene er nødvendige
for et tidsriktig forsvar, tilpasset dagens trusselbilde. Dette
medlem vil understreke at forsvarsbudsjettet bør
sikre en høyest mulig operativ evne. Det er viktig med
balanse mellom investeringsmidler og driftsutgifter. Forsvarets oppgaver,
struktur og ressurstilgang må stå i forhold til hverandre. Dette
medlem er opptatt av at økonomistyringen i Forsvaret
er god.
Dette medlem vil peke på at
forsvars- og sikkerhetspolitikken skal sikre trygghet for norske
borgere, norsk territorium og norske interesser i en tid der trusselbildet
er diffust og uforutsigbart. Dette medlem vil i den
sammenheng understreke behovet for godt samarbeid mellom Forsvaret
og sivile krefter i samfunnet. Dette medlem viser
til at helhetssyn og samarbeid må være grunnlaget
for et nytt totalforsvarsbegrep der de militære og de sivile
ressursene ses i sammenheng. Det er nødvendig for å opprettholde
et organisert og funksjonsdyktig samfunn, og for å beskytte
befolkningen og samfunnets verdier. Dette medlem understreker
at det er viktig å arbeide for en helhetlig sikkerhetspolitikk,
for styrket samfunnssikkerhet og en god balanse i forholdet mellom
militær og sivil beredskap.
Dette medlem vil peke på den
viktige innsatsen som norske styrker bidrar med i internasjonale
operasjoner. Dette medlem mener Norge har et ansvar for å bidra
til internasjonal fred og stabilitet, og peker på at operasjonene
også bidrar til styrking av Norges sikkerhetspolitiske
stilling. Dette medlem vil videre understreke den
nøkkelrollen som FN spiller som basis for norsk forsvars-
og utenrikspolitikk. Internasjonale sikkerhetsutfordringer må finne
sin løsning basert på FN-pakten, og internasjonale
operasjoner må være folkerettslig forankret gjennom
FNs sikkerhetsråd. Dette medlem vil understreke
at NATO er hjørnesteinen i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk
og er tilfreds med at Regjeringen vil videreføre Norges medlemskap
i NATO, og bruke organisasjonen aktivt til å utvikle transatlantisk
dialog, partnerskap, fremme fredsbevaring, nedrustning, rustningskontroll
og konfliktforebygging.
Dette medlem mener det er viktig å ha
et troverdig nasjonalt forsvar som er tilpasset de nye sikkerhetsutfordringene. Dette
medlem understreker i den sammenheng at beredskap langs
kysten skal prioriteres høyere enn i dag, og at Forsvaret
i større grad enn i dag skal innrettes mot å håndheve
suverenitet og sikre stabilitet i våre havområder
i nord. Dette medlem viser til at Kystvakten er sentral
i suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i våre
havområder. Kystvakten ivaretar også oppgaver
på vegne av sivile etater i et velutviklet sivilt-militært
samarbeid og har stor betydning, ikke minst i nordlige havområder.
Innenfor forsvarsrammen prioriterer dette medlem derfor å øke bevilgningen
til Kystvakten med 10 mill. kroner.
Dette medlem vil samtidig som
et ledd i omprioriteringer på statsbudsjettet foreslå å utsette
ombygging av tørrdokk på Haakonsvern, og vil også foreslå en
innstramming i investeringsbudsjettet på 1,6 pst. Som følge
av forslaget om å utsette innføring av NOX-avgift i 6 måneder som vil
spare Forsvaret for utgifter, foreslår dette medlem også en
forholdsmessig reduksjon av kompensasjonsbeløp for avgiftsøkningen innenfor
dette rammeområdet.
Dette medlem foreslår
derfor at nettorammen for rammeområde 8 settes til kr 30 120 506 000,
som er en reduksjon på 257 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Dette medlem foreslår
videre en utsettelse av ombygging og utvidelse av tørrdokken
på Haakonsvern og en reduksjon i investeringsrammen på 1,6 pst.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 30 157 506
000 under rammeområde 8, som er 220,0 mill. kroner mindre
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem mener at Norsk sikkerhet
ivaretas best gjennom å bidra til fred, frihet og demokrati
i en rettferdig internasjonal utvikling. Det er viktig at norsk sikkerhetspolitikk
er helhetlig i sin tilnærming til potensielle trusler og
at det har et variert utvalg av sikkerhetspolitiske virkemidler. Økende
gjensidig avhengighet preger det globale forholdet mellom stater.
Norges ressursmessige rikdom og geopolitiske plassering krever forpliktende
internasjonalt forsvarssamarbeid. Norges posisjon som energieksportør
og forvalter av naturressurser i store havområder legger
føringer for norsk sikkerhetspolitikk. Det er derfor viktig
at Norge er i stand til å hevde suverenitet, suverene rettigheter og
utøve myndighet i norske områder.
Dette medlem mener at norsk sikkerhetspolitikk må utformes
slik at vi er i stand til å forsvare våre grunnleggende
sikkerhetsinteresser, også sammen med våre allierte.
De sikkerhetspolitiske omgivelsene vil i fremtiden være
mer diffus. Sikkerhetspolitikken må derfor ta høyde
for et bredt og mer sammensatt risikobilde som kjennetegnes av glidende
overgang mellom fred, konflikt og krig. Trusler kan oppstå og
utvikle seg raskt og uten særlig forvarsel. Ikke-statlige
aktører kan true sikkerheten og trekke Norge inn i konflikter.
En bredere forståelse av sikkerhetsbegrepet har stor betydning
for de oppgaver militære styrker kan bli satt til.
Dette medlem viser til at hovedformålet
med den pågående omstillingen i Forsvaret er bedre
operativ evne gjennom utviklingen av et mer moderne og fleksibelt
forsvar som bedre er i stand til å samvirke og operere
sammen med allierte, både ute og hjemme.
Dette medlem viser til at Forsvaret
fortsatt besitter en betydelig eiendomsmasse som skal selges. Ut
fra den generelle prisutviklingen innen eiendomsmarkedet mener dette
medlem at det er realistisk å budsjettere med 100
mill. kroner i økte inntekter ut over det Regjeringen legger
til grunn.
Dette medlem mener videre at
det er grunn til å stille spørsmål om
ombygging og utvidelse av tørrdokk ved Haakonsvern orlogstasjon
er en viktig og riktig prioritering, og foreslår således å terminere
prosjektet inntil videre.
| St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-4 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp
| 30 377 506 000 | 30 377 506 000 | 31 911 506 000 | 30 652 506 000 | 30 120 506 000 | 30 157 506 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1-4 | | 0 | 1 534 000 000 | 275 000 000 | -257 000 000 | -220 000 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr.
1
med TI. nr. 1-4 (2006-2007) |
| | |
Utgifter
rammeområde 9 (i hele tusen kroner) |
900 | Nærings- og handelsdepartementet
| 214 900 |
901 | Styret for det industrielle
rettsvern | 184 000 |
902 | Justervesenet | 76 100 |
903 | Norsk Akkreditering | 20 100 |
904 | Brønnøysundregistrene
| 260 250 |
905 | Norges geologiske undersøkelse
| 153 650 |
906 | Bergvesenet med Bergmesteren
for Svalbard | 19 200 |
907 | Sjøfartsdirektoratet
| 289 900 |
908 | Skipsregistrene | 12 000 |
909 | Tiltak for sysselsetting
av sjøfolk | 1 330 000 |
912 | Bedriftsrettet informasjonsformidling
| 19 400 |
913 | Standardisering | 25 000 |
922 | Romvirksomhet | 469 400 |
924 | Internasjonalt samarbeid
og utviklingsprogrammer | 27 500 |
929 | Norsk Designråd
| 25 000 |
934 | Internasjonaliseringstiltak
| 39 800 |
937 | Svalbard Reiseliv AS | 2 000 |
938 | Omstillingstiltak | 1 000 |
950 | Forvaltning av statlig
eierskap | 11 500 |
953 | Kings Bay AS | 15 000 |
1550 | Konkurransetilsynet | 83 112 |
2421 | Innovasjon
Norge | 1 117 700 |
| Sum
utgifter rammeområde 9 | 4
396 512 |
Inntekter
rammeområde 9 (i hele tusen kroner) |
3900 | Nærings- og handelsdepartementet
| 71 505 |
3901 | Styret for det industrielle
rettsvern | 181 100 |
3902 | Justervesenet | 52 100 |
3903 | Norsk Akkreditering | 16 300 |
3904 | Brønnøysundregistrene
| 426 800 |
3905 | Norges geologiske undersøkelse
| 38 650 |
3906 | Bergvesenet med Bergmesteren
for Svalbard | 1 000 |
3907 | Sjøfartsdirektoratet
| 158 400 |
3908 | Skipsregistrene | 15 350 |
3961 | Selskaper under NHDs forvaltning
| 75 795 |
4550 | Konkurransetilsynet | 193 |
5325 | Innovasjon
Norge | 49 500 |
| Sum
inntekter rammeområde 9 | 1
086 693 |
| Sum netto
rammeområde 9 | 3 309
819 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 9 settes til kr 3 397 419 000,
som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 87 600 000.
Disse medlemmer viser til at
innovasjonskraften i norsk næringsliv er svakere enn i
mange konkurrentland og at det gjennom flere år har vært
en nedbygging av det konkurranseutsatte næringslivet i
Norge. Disse medlemmer vil hevde at skal utviklingen snus
i positiv retning, kreves en ny og aktiv næringspolitikk
i videste forstand. En slik politikk må omfatte alle rammevilkår
som påvirker næringslivets konkurranseevne i tillegg
til den tradisjonelle næringspolitikken. Disse medlemmerviser i denne forbindelse til Dokument
nr. 8:92 (2002-2003) fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen,
Siv Jensen og Per Sandberg om tiltak for å bedre økonomiens
virkemåte, øke den økonomiske veksten
og redusere arbeidsledigheten, samt Dokument nr. 8:59 (2003-2004)
om strukturelle endringer for å øke den økonomiske
veksten og redusere arbeidsledigheten.
Disse medlemmer viser til hovedfundamentene i
Fremskrittspartiets næringspolitikk der alle bransjer i utgangspunktet
skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet
om fri konkurranse som gir gode samfunnsmessige løsninger. Disse
medlemmer vil hevde at en betydelig reduksjon av skatte-
og avgiftstrykket, deregulering og konkurranseutsetting av fellesskapets oppgaver
vil ha en dynamisk effekt på norsk økonomi.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig med en aktiv og målrettet næringspolitikk
for å møte utfordringene i en skjerpet global
konkurranse. Disse medlemmer viser til at Finlands
vei fra en råvarebasert økonomi til å innta
plassen som en av verdens ledende nasjoner i utviklingen av høyteknologi
er et resultat av et samarbeid mellom industri, forskning og offentlig
politikk. Disse medlemmer mener det skal satses målrettet
og langsiktig på områder der Norge har særlige
forutsetninger så som biomarin, energi, offshore, maritim
og reiselivssektoren. Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiets aktive næringspolitikk innebærer
en sterkere satsing på ulike innovasjonsordninger, eksportrettet
virksomhet, turistmarkedsføring, forsknings- og utviklingskontrakter
og fondskonstruksjoner.
Disse medlemmer vil minne om
at en konkurransedyktig infrastruktur for eksempel gjennom veiutbygging,
utvikling av sentrale og regionale gassrørledninger og
etablering av bredbåndsnett med tilstrekkelig båndbredde
over hele landet, er en forutsetning for at bedrifter skal utvikle
seg og skape arbeidsplasser i noe større omfang.
Disse medlemmer vil fremheve
viktigheten av å legge til rette for en virksom konkurranse
i markedet gjennom en klar konkurranselovgivning, og at Konkurransetilsynet
gis rammevilkår som gjør det mulig å effektivt
håndheve regelverket.
Disse medlemmer ser med bekymring
på den manglende risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv. Dette
er noe som i stor grad skyldes at staten legger beslag på betydelige
deler av verdiskapingen som finner sted i privat sektor. Disse
medlemmer stiller seg uforstående til viktigheten
av at det offentlige skal spare store beløp investert i
utlandet og mener betydelig midler bør tilbakeføres
til det private næringslivet her hjemme og skape grunnlag
for videre vekst. Disse medlemmer ønsker
en debatt om hvordan oljeformuen skal disponeres, og at det bør åpnes
for at en større del av denne kan investeres i norske selskaper blant
annet gjennom ulike fonds som muliggjør at staten og private
kan investere i fellesskap.
Disse medlemmer vil hevde at
Fremskrittspartiets budsjett for 2007 vil synliggjøre en
politikk hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring
til arbeid og innsats.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om en utvidelse av Argentum-modellen både i form
av flere fond og som omfatter både venture- og Private
Equity-fasen."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
kr 3 171 819 000 på rammeområde
9, som er kr 138 000 000 mindre enn det
som følger av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til rette
for vekst er den beste garantien for å oppnå felles
velferd. Næringspolitikken må stimulere til omstilling
og den må tilby konkurransedyktige rammebetingelser med
våre naboland. Økt satsing på forskning
og utvikling, styrking av forenklingsarbeidet og gode handelsavtaler
er sentrale elementer sammen med konkurransedyktige skattebetingelser
for å oppnå økt vekst. Disse medlemmer vil
for øvrig vise til Dokument nr. 8:7 (2006-2007) fra representantene
Sanner, Eriksen Søreide, Gundersen, Løvik og Hansen,
der det bes om en samlet strategi med konkrete tiltak for å sikre
rammebetingelsene for små og mellomstore bedrifter.
Reiselivsnæringen er en stor og viktig
næring, og bidrar med mange fremtidsrettede arbeidsplasser
over hele landet. Mange steder er reiselivsvirksomhet en viktig
avløser for en nedadgående sysselsetting i jordbruket.
Norge som reisemål er attraktivt. Reiseliv er en global
bransje som er i sterk vekst. For at Norge skal få sin
del av veksten er det viktig at vi er synlige i utlandet. Disse
medlemmer viser til regjeringen Bondevik IIs styrking av
internasjonal markedsføring og profilering av Norge som
reisemål, fra 100-172,5 mill. kroner St.prp. nr. 1 (2005-2006). Disse
medlemmer ønsker å videreføre
veksten ved å øke profileringen av Norge til 250
mill. kroner, som er 50 mill. kroner høyere enn Regjeringens
forslag. Disse medlemmer understreker at økningen
skal øke synligheten av Norge som reisemål i utlandet.
Forsknings- og utviklingskontrakter i regi av
Innovasjon Norge er viktige bidrag for å øke forskningen
i bedriftene. Disse medlemmer ønsker å fortsette satsingen
fra regjeringen Bondevik II ved å styrke forsknings-
og utviklingskontrakter med 50 mill. kroner til 295 mill. kroner. Disse
medlemmer er sterkt kritisk til Regjeringens "hvileskjær"
på forskning, og merker seg at Regjeringen har
valgt å ikke øke denne posten i sitt forslag.
Dette er prosjekter hvor Innovasjon Norge gir i gjennomsnitt 24
pst. prosjektfinansiering. Hovedtyngden av prosjekter som får
støtte er innen IKT, verkstedsteknologi, olje og offshore,
materialteknologi og helse. Disse medlemmer mener at
dette er meget fornuftig bruk av forskningsmidler som vil kunne
gi mye igjen til norske arbeidsplasser.
Norsk sjøfartsnæring er global
og konkurranseutsatt. Norge må ha konkurransedyktige rammebetingelser for å ha
en norsk sjøfartsnæring i fremtiden. Disse medlemmer mener
at norsk skipsfartsnæring må få på plass
et skattesystem for rederivirksomheter som er på nivå med
systemene i EU og vil fremme forslag for å få på plass
et konkurransedyktig rederibeskatningssystem. Disse medlemmer registrerer
med undring at Regjeringen ikke angir verken tidspunkt eller målsettinger
for et eventuelt nytt rederiskattesystem.
Norske sjøfolk er en betydelig ressurs
for sine rederier, mange tar jobber i rederiene eller i maritime bedrifter
på land etter flere år på havet. Dette
er en meget viktig ressurs som styrker tilhørigheten for
maritime bedrifter til Norge. Disse medlemmer mener derfor
det er viktig å ha ordninger som stimulerer rederier til å ha
norske sjøfolk i nøkkelstillinger. Dette er med
på å videreutvikle den maritime kompetansen. Disse
medlemmer viser til regjeringen Bondevik IIs kompetansemodell
for sysselsetting av sjøfolk som er en nettolønnsordning
for maritimt utdannet mannskap i NIS- og NOR-registrene. Kompetansemodellen innebærer
at alt mannskap i offshoreflåten som er flagget i NOR er
omfattet av kompetansemodellen. Med kompetansemodellen vil norsk
mannskap med maritim kompetanse i NIS komme bedre ut enn Regjeringens modell
med kun refusjonsordning. Disse medlemmer foreslår
også å innføre kompetansemodell for maritimt
utdannet mannskap på Hurtigruten.
Innenlands sjøfart rammes hardt av
Regjeringens forslag til NOx-avgift. Disse
medlemmer foreslår å øke satsingen
på Maritim utvikling (Marut). Marut i regi av Innovasjon
Norge foreslås økt med 10 mill. kroner, til 35
mill. kroner. Økningen i bevilgningen skal gå til
prosjekter som utvikler lønnsomhet og innovasjon i den
maritime næringen, med særlig satsing på NOx-teknologi.
Disse medlemmer viser til St.meld.
nr. 30 (2004-2005) om nordområdene, som regjeringen Bondevik
II fremla våren 2005, og som fikk bred tilslutning i Stortinget. Disse
medlemmer er tilfreds med at denne meldingen og Stortingets
føringer ligger til grunn også for Regjeringens
nordområdepolitikk.
Disse medlemmer viser til at
det økte politiske fokus på nordområdene,
og den økte aktiviteten, har skapt økt optimisme
i den nordlige landsdelen. Det må være en naturlig
oppfølging av nordområdemeldingen å gi
samarbeidet i Barentsregionen en langt større plass i norsk
utenrikspolitikk enn i dag. Barentshavet, som et gigantisk område,
gir mange utfordringer innen fiskeri, miljø, olje, gass,
helse, transport, så vel som demokrati og menneskerettigheter. Disse
medlemmer viser til de problemer og utfordringer Norge for
tiden har mht. fiskerieksport, ressurspolitikk, overvåking
og olje- og gassaktiviteter i Barentshavet.
Selv om disse medlemmer i hovedsak
støtter de tiltak som det legges opp til i budsjettet,
mener disse medlemmer at petroleumsaktiviteter og
petroleumspolitikk må få en langt mer fremtredende
plass i vår nordområdestrategi. Større
deler av norske områder i nord bør kunne åpnes
for petroleumsaktivitet. En slik aktivitet vil kunne ha stor betydning
for lokalsamfunn, mht. støttefunksjoner og lignende. Disse
medlemmer mener det er betydelig potensial for flere titalls års
drift på norsk og russisk side. Derfor er det viktig at Norge
nå må posisjonere seg for å bli en viktig
aktør i området i kommende år. Disse
medlemmer viser til at Norge har gode kunnskaper om arktiske
forhold, og norsk petroleumsnæring innehar en unik petroleumskompetanse
som bør anvendes i disse miljømessige utfordrende
og sårbare områder. Norsk petroleumsteknologi
som er utviklet i Nordsjøen og i Norskehavet kan tilpasses
forholdene i nord. Etter disse medlemmers oppfatning,
gir dette Norge en unik mulighet til effektivt å kunne
betjene petroleumsaktiviteter i alle deler av Barentshavet.
Disse medlemmer mener videre
at Norge må satse på å utvikle sin rolle
som en ledende kunnskapsnasjon i nord, og utvikle en infrastruktur
som kan betjene petroleumsvirksomheten og annen aktivitet som kan
utvikle regionen.
Disse medlemmer mener det er
viktig å få på plass bedre, enklere og
billigere ordninger for passering av den norsk-russiske grensen
ved Storskog for å legge bedre til rette for "folk til
folk"-samarbeid, handel og industriell utvikling mellom landene.
Disse medlemmer mener at ressursovervåkningen
i våre nordlige havområder må styrkes.
Det illegale, ukontrollerte og den ulovlige omsatte fisk er av en slik
størrelsesorden at strengere tiltak må iverksettes. Den
ulovlige aktiviteten må reduseres og stanses, da dette
svekker bærekraften i forvaltningen av de felles norsk-russiske
fiskeribestandene. Derfor fremmer disse medlemmer forslag
om økt overvåkning og kontroll av den ulovlige
fiskeriaktiviteten i Barentshavet.
Disse medlemmer foreslår å styrke
satsingen i nordområdene med følgende tiltak:
- | Seismikkundersøkelser
i Nord Norge, Nordland VI, VII og Troms II | 20 mill. kroner |
- | Tiltak mot piratfiske | 5 mill. kroner |
- | Økt reiselivssatsing øremerket
nordområdene | 10 mill. kroner |
- | Styrket satsing i nordområdene:
utvidelse av prosjektsamarbeidet med Russland på
alle områder. I tillegg satsing innenfor demokrati og menneskerettigheter
| 20,9 mill. kroner |
- | Kultur, herunder på Nordnorsk
Kulturråd | 3 mill. kroner |
Komiteens medlemfra
Kristelig Folkeparti viser til at det i Kristelig Folkepartis
skatte- og avgiftsopplegg er foreslått å utsette
innføringen av NOx-avgift i
6 måneder for at en avgift skal kunne suppleres
med fondsmekanismer for raskere reduksjon av NOx-utslippene.
Næringslivet vil også tjene på forslaget
om videreføring av SkatteFUNN-ordningen som i dag, og på forslaget
om en langvarig utsettelse og gradvis avskrivning av arveavgiften
ved generasjonsskifter i familieeide bedrifter. Dette medlem foreslår
at en forholdsmessig andel av den foreslåtte kompensasjonen
for NOx-avgiften trekkes ut av rammen. Videre
foreslås en forsterking av den reduksjonen Regjeringen
har foreslått i Innovasjon Norges nettverks- og profileringsprogrammer,
blant annet for å finne rom for de beskrevne skatte og
avgiftstiltakene.
Dette medlem foreslår
derfor at nettorammen for rammeområde 9 settes til kr 3 286 519 000,
som er en reduksjon på 23,3 mill. kroner i forhold til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 2 900 819 000
under rammeområde 9, noe som er 409 mill. kroner mindre
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem understreker viktigheten
av at Norge må ha bedrifter som lykkes i den internasjonale konkurransen
for å sikre arbeidsplasser og velferd. Gode vilkår
kommer ikke av seg selv - det krever satsing. For å skape
og sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelt
gode næringsnøytrale rammevilkår for
alle deler av næringslivet. Dette medlem ønsker generelle
lettelser i norsk bedriftsbeskatning, og vil samtidig føre
en målrettet politikk for å hjelpe frem gründere
og kunnskapsbasert næringsliv. Det offentlige støttepappratet
og de offentlige midlene skal rettes inn mot deler av systemet der
det private kapitalmarkedet ikke kan fungere. Dette medlem mener
det er avgjørende å følge handlingsregelen
for bruk av norske oljepenger, fordi uansvarlig offentlig pengebruk
gir høy rente og en sterk norsk krone som vil være ødeleggende
for norsk konkurranseutsatt næringsliv.
Dette medlem har med undring
fulgt debatten internt i Regjeringen og regjeringspartiene om eierskap i
næringslivet det siste året. Norske bedrifter
har et behov for gode eiere som tilfører økonomiske
ressurser, nettverk, markedstilgang og kompetanse. Dette er som
regel langt viktigere enn eiernes nasjonalitet. I de fleste tilfeller
vil fellesskapets interesser ivaretas bedre ved å bruke
lovverk, rammebetingelser og kontrollmyndighet enn gjennom statlig
eierskap.
Dette medlem mener det offentlige
bør konsentrere mer av innsatsen på generelle
tiltak på områder der Norge ligger særlig
dårlig an, som for eksempel forskning og kompetanseutvikling.
I tillegg til generell satsing på forskning, nærmere
omtalt under rammeområde 17, foreslår dette
medlem derfor å bruke 30 mill. kroner på å gjenopprette
ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i SkatteFUNN
som regjeringen Stoltenberg II fjernet i 2006.
Dette medlem mener at mange offentlige
regler, skjemaer og påbud fører til unødige
rapporteringskrav og kompliserte regelverk. Småbedrifter
og gründere rammes ekstra hardt av "skjemaveldet", og dette medlem ser
det som en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse
bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige lover
og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom økt
bruk av internettbaserte løsninger. Dette medlem foreslår
derfor å bruke 41 mill. kroner for å redusere
gebyrene knyttet til Brønnøysund-registrene med
10 pst.
Dette medlem mener at den sjøfartskultur
som er utviklet over mange år både innenriks og
utenriks, må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger.
Disse må være konkurransedyktige nok til at norsk
skipsfart forblir en viktig del av norsk næringsliv. Det
må imidlertid ikke være slik at skatteordningene
blir så gunstige for en næring, at de utkonkurrere
andre næringer som driver med lignende aktivitet. Dette
medlem mener derfor at nettolønnsordningen for
sjøfolk må gjennomgås på nytt
og baseres på den kompetansemodell som regjeringen Bondevik
II foreslo. Dette medlem mener også at ordningen
bør begrenses til fartøygrupper i direkte internasjonal
konkurranse og som regelmessig anløper norske havner. En
slik endring i ordningen vil anslagsvis gi et redusert bevilgningsbehov
på 450 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
forslag om bedre sosiale ordninger for gründere og selvstendig
næringsdrivende under rammeområde 15, forslag
om økt satsing på forskning, bl.a. 80 mill. kroner
mer til næringsrettet forskning under rammeområde
17, og en rekke skatte- og avgiftslettelser for næringslivet,
bl.a. økning i avskrivningssatsene, lettelse i arveavgiften, økt
fribeløp for aksjekjøp i egen bedrift, halv arbeidsgiveravgift for
lærlinger og dobling i beløpsgrensene i SkatteFUNN-ordningen
samt reversering av en rekke næringsfiendtlige skatteskjerpelser
foreslått av Regjeringen, nærmere omtalt under
rammeområde 23. Alt dette er tiltak som er målrettet
for å sikre et moderne og fremtidsrettet næringsliv
som kan sikre velferden også i framtiden.
| St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-4 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp
| 3 309 819 000 | 3 309 819 000 | 3 397 419 000 | 3 171 819 000 | 3 286 519 000 | 2 900 819 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1-4 | | 0 | 87 600 000 | -138 000 000 | -23 300 000 | -409 000 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr.
1
med TI. nr. 1-4 (2006-2007) |
| | |
Utgifter
rammeområde 10 (i hele tusen kroner) |
1000 | Fiskeri- og kystdepartementet
| 99 700 |
1001 | Deltakelse i internasjonale
organisasjoner | 8 060 |
1030 | Fiskeridirektoratet | 293 950 |
1050 | Diverse fiskeriformål
| 140 290 |
2415 | Innovasjon
Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak | 75 020 |
| Sum
utgifter rammeområde 10 | 617
020 |
Inntekter
rammeområde 10 (i hele tusen kroner) |
4000 | Fiskeri- og kystdepartementet
| 10 |
4030 | Fiskeridirektoratet | 42 840 |
4050 | Diverse fiskeriformål
| 5 000 |
5575 | Sektoravgifter
under Fiskeri- og kystdepartementet | 41 925 |
| Sum
inntekter rammeområde 10 | 89
775 |
| Sum netto
rammeområde 10 | 527 245 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til felles merknad med Kristelig Folkeparti og foreslår
at rammen økes med 1 mill. kroner for å dekke
bidrag til velferdsstasjoner for fiskere.
Flertallet viser for øvrig
til sin merknad under pkt. 2.1.2 over, og foreslår at rammen
settes til kr 528 245 000, som er en økning
på kr 1 000 000 i forhold til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 10 settes til kr 524 170 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 3 075 000.
Disse medlemmer viser til at
Norge har naturgitte forhold som gjør det mulig å høste
marine ressurser på en god og effektiv måte. Disse
medlemmer mener at den maritime sektoren vil ha svært
stor betydning for Norges økonomi, samfunnsliv og næringsliv
i årene som kommer. Dette forutsetter imidlertid at det legges
til rette for at de marine ressursene kan utnyttes på en
kommersiell god måte. Disse medlemmer vil
også fremheve viktigheten av at næringen må få utvikle
seg uten byråkratiske hindringer og gis konkurransedyktige
rammebetingelser som gjør overføringer og særlige
reguleringer overflødige.
Disse medlemmer mener at liberaliseringen
av fiskerinæringen går for langsomt, noe som er
uheldig for en effektiv og god utnyttelse av våre marine
ressurser. Hva som burde vært en frittstående
næring møter fortsatt hindringer grunnet offentlige
pålegg og reguleringer. Disse medlemmer mener
at fiskerinæringens rammevilkår preges av en sammenblanding
av distrikts- og næringspolitiske virkemidler som ikke
er heldig for næringens evne til å kunne konkurrere. Disse
medlemmer mener at fiskerinæringens rammevilkår
skal ha et næringsperspektiv og at dette også vil
være den beste form for distriktspolitikk. Disse medlemmer erkjenner
imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til
en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett
til havets ressurser. Forvaltningen av havets ressurser skal skje
på en måte som er tjenlig for hele landet og for
befolkningen langs kysten. Det er likevel for stor avstand mellom
en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet
innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter,
regler og subsidieordninger. Disse medlemmer mener
det blant annet er behov for en mer effektiv struktur på flåteleddet
i næringen slik at rike fiskefelt kan utnyttes på en
måte som gir bedre lønnsomhet, disse medlemmer viser
i denne sammenheng til sine merknader i Innst. S. nr. 271 (2002-2003).
Disse medlemmer er opptatt av å skape
et system som gir en fornuftig balanse og tilpasning med en størst
mulig fortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta
opp. Et system med omsettelige kvoter innen den tradisjonelle fiskerinæringen
vil avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. Disse medlemmer mener
at en øvre grense for årsfangsten fastsatt for å sikre
fiskebestandene skal fordeles til næringsutøverne
i form av kvoter. Et omsettelig system vil etablere et marked som
vil avdekke hvor mange det er plass til i næringen, hvis
den skal gi både aktørene og samfunnet tilfredsstillende
avkastning. Disse medlemmer vil i denne sammenheng
vise til Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for 2005-2009
om endringer i fiskeripolitikken og innføring av omsettelige
kvoter.
Disse medlemmer mener det er
viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr.
Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet,
og en fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden
av en rekke fiskeslag. Disse medlemmer er av den
oppfatning at produkter av sjøpattedyr er en viktig eksportartikkel
for Norge, og en økt fangst av sjøpattedyr vil
bidra til økt vekst i kystområdene.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at dagens strenge regler for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett
er en lite effektiv ordning og mener primært at konsesjonsordningen
skal fjernes og at begrensningene kun skal være de som
følger av forurensnings og veterinære
hensyn. Disse medlemmer mener at dagens reguleringer
med hensyn til volumbegrensninger i oppdrettsanlegg er for strenge. Så lenge
veterinær- og forurensningshensyn ikke tilsier noe annet
bør det overlates til den enkelte næringsdrivende å bestemme
størrelsen på sitt anlegg. Disse medlemmer mener
det er behov for å kanalisere en større del av
dagens forskningsmidler til fiskeri- og oppdrettsnæringen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
kr 515 845 000 på rammeområde
10, noe som er kr 11 400 000 mindre enn
det som følger av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
norsk fiskerinæring de seneste årene har opplevd
lønnsomhet og har kunnet gjøre nødvendige
nyinvesteringer som følge av en politikk som har stimulert
til økt lønnsomhet. Flåteleddet har gjennom
ulike struktureringsordninger fått muligheten til å øke
kvotegrunnlaget per båt. Dette er en politikk det har vært
bred politisk støtte til de siste 25 år side de
første fiskeriene ble lukket. Norsk fiskerinæring
har siden valget i fjor høst blitt påført
en rekke tiltak og reguleringer som alene, og ikke minst i sum er med
på å svekke lønnsomheten. Gjeninnføring
av distriktskvoter, utvidelse av nettolønnsordningen, kraftig innskjerping
av leveringsforpliktelsene, strukturfrys og innføring av
en NOx-avgift som vil kanalisere råstoff
i store mengder ut av landet er tiltak som rammer en fiskerinæring
med stramme marginer med full tyngde. Disse medlemmer er
meget kritisk til alle disse tiltakene.
Disse medlemmer merker seg også de
betydelige utfordringer fiskerinæringen har på rekrutteringssiden
som følge av stor etterspørsel fra blant annet
offshorenæringen. Offshorenæringen har høy lønnsomhet,
høy vekst og full nettolønn til samtlige sjøfolk.
Innføring av nettolønn for Hurtigruten vil forsterke
dette problemet med press på bemanningen i fiskerinæringen. Disse
medlemmer mener at fartsbegrensningene i NIS-registeret
bør fjernes slik at blant annet offshorenæringen
kan rekruttere kompetent arbeidskraft også fra andre land.
Regjeringen foreslår i budsjettet å innføre
en NOx-avgift som vil ramme fiskeflåten
hardt. Den årlige avgiften kan komme opp mot 5-6 mill.
kroner per båt. De fartøyene som vil bli rammet
hardest er også de største og mest mobile. Disse
fartøyene kan levere fisken sin utenfor Norge til samme
pris som i Norge, men uten avgift. Det vil si at NOx-avgiften
effektivt kanaliserer råstoff fra foredlingsindustrien
langs norskekysten til utenlandske foredlingsbedrifter. Dette er
så alvorlig at det kan bety kroken på døra
for flere fiskeindustribedrifter langs kysten. Disse medlemmer støtter
forpliktelsene i Gøteborg-protokollen som medfører
at vi må redusere NOx-utslippene,
men kan ikke støtte en innretning på avgiften
som medfører katastrofe for fiskeindustribedriftene og
som ødelegger lønnsomheten i fiskeflåten. Disse
medlemmer viser til det alternative forslaget Høyre
setter frem.
Disse medlemmer ønsker
større frihet og mer produksjon i oppdrettsnæringen.
Norsk sjømat er en av våre største eksportartikler
og en betydelig distriktsnæring. På grunn av sterk
norsk regulering av produksjonen og turbulente handelsforhold både
med USA, EU og Russland har norsk oppdrettsnæring lavere
markedsandeler enn vi kunne hatt og får ikke ta stor nok
del i veksten internasjonalt. Markedsadgang for norsk sjømat
er et omfattende arbeid som tar tid og som må prioriteres
høyt. Særnorske reguleringer må ikke
være innrettet slik at vi sakker akterut som en av verdens ledende
sjømatnasjoner. I dag er produksjonen mindre regulert enn
tidligere som følge av regjeringen Bondevik IIs innføring
av Maksimal tillatt biomasse (MTB) som produksjonsregulering.
Disse medlemmer mener at norskekysten
skal få ta del i veksten i oppdrettsnæringen og
vil legge ut 10 nye oppdrettskonsesjoner. Det vil gi en produksjonsøkning
på ca. 1 pst. De skal fordeles etter en lukket budrunde
der høyeste bud får tilslaget. Finnmark fylke
som allerede har 10 konsesjoner som ennå ikke er fordelt,
får ikke ta del i denne runden, men fylkene fra Troms til
og med Aust-Agder får fordelt disse konsesjonene. Det er én
ny konsesjon per fylke. Konsesjonene skal utlyses med en pris på minimum
5 mill. kroner. Pengene som tas inn skal i sin helhet gå til
tiltak som kommer oppdrettsnæringen til gode. Forskning for å øke
verdiskapingen i havbruksnæringen styrkes med 30 mill.
kroner gjennom Norges forskningsråd og 20 mill. kroner
settes av til miljøtiltak som evaluering av nasjonale laksefjorder
og styrking av arbeidet mot rømming av oppdrettslaks.
Satsing på oppdrett av nye arter, økt
markedsarbeid og tiltak mot ulovlig fiske er viktige tiltak som
vil være med på å øke verdiskapingen
i hele sjømatnæringen. En forutsigbar og ansvarlig økonomisk
politikk med sikte på lave renter og stabil valutakurs
er meget viktige bidrag for norsk sjømatnæring.
Det vil etter disse medlemmers mening gi trygge og
fremtidsrettede arbeidsplasser langs hele norskekysten.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at forslaget om innføring
av NOx-avgift uten mulighet til å betale
inn til fond for NOx-reduserende tiltak
som alternativ til avgift, er møtt med kraftige protester
fra fiskerinæringen. Dette medlem foreslår
som del av skatte- og avgiftsopplegget at Regjeringen må utarbeide
lovgrunnlag for en slik fondsløsning, og foreslår
derfor å utsette innføringen av avgift i 6 måneder.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem derfor
at den foreslåtte bevilgning til NOx-reduserende
tiltak i fiskeflåten halveres.
Dette medlem vil som en del av
en generell politikk for bedre rammevilkår for frivillig
virksomhet, fordoble bevilgningen til velferdstiltak for fiskere
drevet av frivillige organisasjoner.
Dette medlem foreslår
at nettorammen for rammeområde 10 settes til kr 490 745 000,
som er en reduksjon på 36,5 mill. kroner i forhold til
Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 572 245
000 under rammeområde 10, noe som er 45 mill. kroner mer
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem mener at Norge med
vår lange kyststripe og fem ganger så mye hav
som land, rår over store fornybare ressurser. Klarer vi å utnytte
disse optimalt, har vi potensial for en verdiskaping som kan være større
og mer varig enn oljeinntektene. Med gode rammevilkår kan
sjømatnæringene sikre vekst og inntektsgrunnlag
langs hele kysten vår. Norge har innen fiskeri, havbruk
og marin bioteknologi et stort konkurransefortrinn ut fra naturgitte
forutsetninger og en omfattende kompetanse utviklet gjennom generasjoner,
og gjennom målrettet forskning. Dette medlem vil
utvikle en sjømatpolitikk som sikrer en konkurransedyktig
og allsidig sjømatnæring.
Dette medlem ser at kystflåten
i et samarbeid med reiselivsnæringen kan bidra til å utvikle
nye reiselivsprodukter. Slik opplevelsesturisme kan bidra til å styrke
grunnlaget for å opprettholde en sterk kystflåte. For å lykkes
med disse omstillingene er det behov for økt tilgang på risikokapital.
Dette for å sikre nyskaping, produktutvikling, og satsing
på eksportfremmende tiltak. Det er en forutsetning at Norge
gjennom en aktiv handelspolitikk får redusert sine handelshindringer.
Regelverket innenfor alle deler av sjømatsektoren må forenkles
kraftig, og ha som hovedmål å sørge for
miljøvennlig, bærekraftig forvaltning og lokal
verdiskaping.
Dette medlem mener at fiskeressursene
er en nasjonal ressurs og skal forvaltes nasjonalt. Dette medlem mener
imidlertid at regionene skal få økt medbestemmelse
på utformingen av fiskeripolitikken gjennom at det etableres
forpliktende rådslag mellom nasjonale myndigheter, næringen
og regionalt folkevalgte.
Dette medlem er av den oppfatning
at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres gjennom
kvotebestemmelser slik at langtidsbeskatningen ikke er større
enn det økologisk bærekraftige. Det må reageres strengt
på overtredelser og andre former for juks med disse kvotene.
Norge må i internasjonale forhandlinger være en
pådriver for å få et mer bærekraftig
fiske. Fastsetting av kvoter må så langt som mulig
bygge på økosystemforvaltning, slik at beskatning
av en art ikke truer langtidsutbytte fra andre arter. Internasjonale avtaler
og effektiv kontroll må sikre den økologiske balansen
i Barentshavet og Nordsjøen.
Dette medlem støtter
Regjeringens forslag om å innføre en NOx-avgift for å oppfylle våre
forpliktelser i Gøteborg-protokollen, men ser samtidig
at dette innebærer store utfordringer for fiskerinæringen.
Regjeringens kompenserende tiltak er av mange påpekt som mangelfulle
og for små. Dette medlem foreslår derfor å bevilge
ytterligere 25 mill. kroner til NOx-reduserende
tiltak i fiskeflåten for å kompensere for ulempene
næringen blir påført, men samtidig slik
at det stimulerer og belønner miljøvennlig adferd.
For å sikre økonomien i næringen
foreslår dette medlem videre 20 mill. kroner
i økt tilskudd til næringstiltak i fiskeriene. Dette
medlem vil spesielt prioritere føringstilskudd
og opprydning og fjerning av tapte fiskegarn.
| St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-4 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp
| 527 245 000 | 528 245 000 | 524 170 000 | 515 845 000 | 490 745 000 | 572 245 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1-4 | | 1 000 000 | -3 075 000 | -11 400 000 | -36 500 000 | 45 000 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr.
1
med TI. nr. 1-4 (2006-2007) |
| | |
Utgifter
rammeområde 11 (i hele tusen kroner) |
1100 | Landbruks- og matdepartementet
| 123 260 |
1112 | Kunnskapsutvikling og beredskap
m.m. på matområdet | 141 308 |
1115 | Mattilsynet | 1 149 805 |
1138 | Støtte til organisasjoner
m.m. | 22 890 |
1139 | Genressurser, miljø-
og ressursregistreringer | 31 355 |
1141 | Kunnskapsutvikling m.m.
innen miljø- og næringstiltak i landbruket | 102 193 |
1143 | Statens landbruksforvaltning
| 216 049 |
1144 | Ressursforvaltning og miljøtiltak
i landbruket | 6 097 |
1147 | Reindriftsforvaltningen
| 57 427 |
1148 | Naturskade - erstatninger
og sikring | 88 665 |
1149 | Verdiskapings- og utviklingstiltak
i landbruket | 41 945 |
1150 | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. | 11 580 872 |
1151 | Til gjennomføring
av reindriftsavtalen | 92 500 |
1161 | Statskog SF
- forvaltningsdrift | 22 126 |
| Sum
utgifter rammeområde 11 | 13
676 492 |
Inntekter
rammeområde 11 (i hele tusen kroner) |
4100 | Landbruks- og matdepartementet
| 460 |
4112 | Kunnskapsutvikling og beredskap
m.m. på matområdet | 18 458 |
4115 | Mattilsynet | 129 763 |
4143 | Statens landbruksforvaltning
| 31 298 |
4147 | Reindriftsforvaltningen
| 32 |
4150 | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. | 112 000 |
5576 | Sektoravgifter
under Landbruks- og matdepartementet | 715 800 |
| Sum
inntekter rammeområde 11 | 1
007 811 |
| Sum netto
rammeområde 11 | 12 668
681 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår å utvide rammeområde 11, landbruk,
med 1 mill. kroner for å kunne gi tilskudd til Folkeaksjonen
ny rovdyrpolitikk.
Flertallet viser for øvrig
til sin merknad under pkt. 2.1.2 over, og foreslår at rammen
settes til kr 12 669 681 000,
som er en økning på kr 1 000 000
i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 11 settes til kr 6 851 681 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 5 817 000 000.
Disse medlemmer viser til at
den internasjonale utvikling bærer bud om endrede rammebetingelser
for jordbruket. Med en mulig ny WTO-avtale, mener disse medlemmer det
blir viktig å tilpasse de nasjonale betingelser for jordbruket
til den fremtidige konkurransesituasjonen.
Disse medlemmer mener at det
nå må legges et grunnlag for utvikling av en robust
produksjon basert på markedsøkonomiske kriterier
som offensivt kan møte ny internasjonal konkurranse før
importvernet faller.
Disse medlemmer er skuffet over
at de øvrige partier på Stortinget ikke har tatt
et oppgjør med det jordbrukspolitiske styringssystemet
som ikke har oppnådd noen av de ambisiøse målene
knyttet til bosetting, sysselsetting og inntektsnivå. Disse
medlemmer viser til at dagens landbrukspolitikk medfører
at det hvert år forsvinner mellom 3 000-4 000
produksjonsenheter. Totalt antall jordbruksbedrifter har gått
ned fra 99 400 til 55 700 (-45 pst.) i perioden
1989 til 2004. Fra 1999 til 2004 ble antall jordbruksbedrifter redusert med
20 pst. og en stadig større andel disponerer mer enn 200
dekar dyrket jord. Gjennomsnittlig antall dekar per jordbruksbedrift
på landsbasis har økt fra 100 dekar i 1989 til
186 dekar i 2004. Arealet på de jordbruksbedriftene som
går ut av drift overtas i hovedsak av andre jordbruksbedrifter
ved salg eller utleie. Videre har jordbrukspolitikken hatt som konsekvens
betydelige kostnader i form av offentlige utgifter, høye
priser på matvarer og innskrenket næringsfrihet
for bøndene.
Disse medlemmer mener at landbrukspolitikken
ikke lenger skal være en del av distriktspolitikken. Politikken
der landbruket har ansvar for bosetting i distriktene har vært
mislykket. Landbrukspolitikken har bidratt til å utarme
distriktene og gjort dem mindre i stand til å utvikle et
bærekraftig næringsliv og således medvirket
til å forsterke sentraliseringseffekten. Konkurranseutsatt
virksomhet i distriktene kjemper en hard kamp for å overleve
i den internasjonale konkurransen. I den kampen må den
i tillegg til egne kostnader bære en andel av kostnadene
til en landbrukspolitikk som er en av verdens dyreste. Disse
medlemmer mener at den førte politikken har gitt
en skjev fordeling av ressurser i distriktene, med det resultat
at lokalsamfunnene har fått for få alternativer
gjennom et lite variert arbeidstilbud.
Disse medlemmer mener det haster
med å innføre en ny landbrukspolitikk gjennom
en entreprenørskapsmodell der et sentralt element vil være å styrke den
private eiendomsretten, noe som krever at loven som regulerer eiendomsomsetningen
fjernes.
Disse medlemmer vil hevde at
konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø. Det
innebærer at de etablerte ordningene som hindrer dette,
bør avvikles. Dette gjelder også jordbruksavtalen og
de forvaltningsoppgaver som den er med å finansiere. Videre
bør alle former for produksjons- og markedsreguleringer
som begrenser eller hindrer konkurranse, avvikles. Produksjonskvoter
og begrensninger i husdyrproduksjonen bør avskaffes og
fri etablering i alle produksjoner gjenopprettes. Disse medlemmer vil
kun beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet,
for eksempel krav om spredeareal for gjødsel og regler
som sikrer et godt dyrevern. Denne typen krav ødelegger
ikke konkurransen i markedet, da de vil være like for alle
aktører. Disse medlemmer mener det eksisterende
jordbruksavtalesystemet, hvor produsentene legger opp sin virksomhet
basert på tilskudds- og reguleringsordninger, skal erstattes
av et markedsbasert konkurransesystem. Disse medlemmer har
den oppfatning at jordbruksnæringen må finne sin
plass blant vanlige produksjoner som søker et marked i
friest mulig konkurranse. I en nedtrappingsfase for støttetiltak
og jordbrukssubsidier kan bevilgninger gis over statsbudsjettet,
men da helst med omstillingsmidler som bidrar til nytenkning, omstilling og
innovasjon.
Disse medlemmer viser til merknaden
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
om tilskudd til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. Disse medlemmer støtter
at slikt tilskudd gis, og reagerte sterkt på at Miljøverndepartementet
på et tidligere tidspunkt avviste et slikt tilskudd. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets budsjettforslag på rammeområde
13 (Miljø) hvor tilskuddet til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk
er forutsatt bevilget fra disse medlemmers side.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
kr 10 829 213 000 på rammeområde
11, noe som er kr 1 839 468 000
mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer ønsker
en fremtidsrettet landbruksnæring over hele landet. Det
kan vi oppnå gjennom omstilling og nytenking. Utfordringene
ved at globale handelsforhold er i endring kan brukes til å gjøre
norsk jordbruk mer robust. Det vil disse medlemmer gjøre.
Disse medlemmer skiller mellom
jordbruks- og skogbruksnæringen. Jordbruksnæringen
er en beskyttet og tungt subsidiert næring. Skogbruksnæringen
er subsidiefri og konkurrerer globalt. Disse to næringene trenger
forskjellige virkemidler. Det er i hovedsak jordbruket som står
overfor de største omstillingene i årene som kommer.
Jordbrukspolitikken må bli mer fremtidsrettet. Disse
medlemmer vil at norske bønder i større grad
skal være selvstendig næringsdrivende med muligheter
for fremtidsrettet satsing, lønnsom drift og reell eiendomsrett
til verdiene på det enkelte bruk. Dagens overregulerte
støttesystem koster mye og gir lav lønnsomhet
for bøndene, og likevel rask nedgang i bruk og årsverk. Disse
medlemmer vil deregulere, avbyråkratisere, forenkle
og redusere det totale støttenivå. Betydelige
restriksjoner på eiendomsomsetning i landbruket gjør
at omstillingen blir mer smertefull for de som velger å forlate
næringen og øker samtidig risikoen for bønder
som vil investere for fremtiden.
Disse medlemmer vil modernisere
gradvis for å sikre fortsatt sterkt distriktslandbruk,
opprettholde produksjonsvolum og produksjonsareal om lag på dagens nivå.
Kulturlandskap prioriteres. Et visst tollvern innenfor rammene av
internasjonale avtaler og forpliktelser må opprettholdes
i overskuelig fremtid.
Som følge av at sysselsettingen i jordbruket
går ned år for år er det viktig å satse
på andre virkemidler som gir bosetting i distriktene som
reiseliv og annet næringsliv. Dette gjøres særlig
gjennom penger til markedsføring av Norge som turistmål,
høyere avskrivningssatser for industrien, satsing på forskning
i små og mellomstore bedrifter gjennom blant annet SkatteFUNN,
veibygging og satsing på økt kraftproduksjon.
Lav lønnsomhet og høyt subsidienivå skyldes
at produksjonen ikke skjer i de deler av landet som er best egnet
for det. I tillegg er det lav melkeproduksjon per dyr sammenlignet
med andre land, trolig som følge av støtteordninger
og kvotesystem. En bevisst politikk for mange småbruk gir
lav lønnsomhet. Avling per dekar er lavere enn klimamessige
rammevilkår skulle tilsi som følge av arealtilskudd
uavhengig av produksjon. Ødelagte markedsmekanismer gir
feil prissignal mellom forbruker og produsent. Effektiviteten i
videreforedlingsleddene er ikke god nok og preget av mangel på konkurranse. Disse
medlemmer mener det er et stort potensial for større
lønnsomhet i norsk landbruk også hensyntatt klimatiske
begrensninger og en klar målsetning om opprettholdt nivå på produksjon,
dyrket areal og pleie av kulturlandskapet.
Disse medlemmer mener det er
realistisk og nødvendig å gradvis redusere overføringsnivået
til jordbruket. Dette må gjøres samtidig som man
fjerner reguleringer som i dag legger hindringer på de
i næringen som ønsker å satse. Det er
også viktig å frigjøre budsjettmidler
til andre formål som sikrer økt verdiskaping og
vekst i økonomien. Disse medlemmer reduserer
bevilgningene til landbruksbyråkratiet med 30 mill. kroner.
En stor del av jordbruksavtalen er rene bygdepolitiske tiltak som
ikke spesifikt er øremerket jordbruket. Disse medlemmer foreslår
derfor å redusere bevilgningene til Landbrukets utviklingsfond med
220 mill. kroner. Reduksjonen i de direkte overføringene
til jordbruksnæringen er på knappe 1,5 mrd. kroner. Disse
medlemmer mener det er en realistisk reduksjon i overføringene,
hvis man ser det i sammenheng med støtten som ytes direkte
og indirekte til jordbruket på ca. 20 mrd. kroner.
Disse medlemmer mener det er
viktig med konkurranse i meierimarkedet. Disse medlemmer ønsker
derfor å utbetale omstillingsstøtte til Q-meieriene
på 9,5 mill. kroner slik Landbruks- og matdepartementet
tok til orde for i dialog med selskapet i vår, samt å ta
en helhetlig gjennomgang av konkurranseforholdene i meierisektoren.
Omstillingsstøtten er ikke ønskelig som en permanent
ordning, men et resultat av at Regjeringen har trenert endringer
av rammevilkårene som kan gi en tilfredsstillende konkurranse
i meierisketoren.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler
av landet. Dette er et viktig virkemiddel for å opprettholde
hovedtrekkene i dagens bosettingsmønster og et levende
kulturlandskap. Dette medfører at en må legge
til rette for en variert bruksstruktur som både tar hensyn
til tradisjonelle familiebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsformer.
Dette medlem vil gi større
frihet og flere valgmuligheter for aktive jordbruksvirksomheter.
Samtidig skal det satses på alternativ næringsutvikling,
slik at dette vil gi grunnlag for en mer robust og fremtidsrettet landbruksproduksjon
over hele landet.
Dette medlem slutter seg til
Regjeringens forslag til nettoramme for rammeområde 11.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr 12 668 781
000 under rammeområde 11, som er 100 000 kroner
mer enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem mener at landbruket
skal ha en viktig plass også i framtidens Norge. Det er
et mål å opprettholde et desentralisert landbruk
med variert bruksstruktur, både av beredskapshensyn og
for å sikre trygg mat.
Skal dette lykkes, krever det at moderniseringen
av det norske landbruket fortsetter. Dette medlem ser på bonden
som en selvstendig næringsdrivende med et spesielt forvalteransvar.
Derfor er det viktig at gründermentaliteten får
en viktig plass innenfor landbruket. Ressursgrunnlaget på bygdene
må i større grad utnyttes til næringsutvikling
og til bosetting også for folk uten direkte tilknytning
til primærnæringene. Det må bli mer mangfold
i landbruket. Lokale myndigheter må få større
anledning til lokal tilpasning og til å se landbrukspolitikken
i sammenheng med øvrig næringspolitikk. Landbruket
må få mindre øremerking, færre
skjemaer, færre og enklere retningslinjer.
I tillegg til å produsere mat og trevirke,
må landbruket få en mer sentral rolle i å oppfylle
samfunnsmål om livskraftige lokalsamfunn, levende kulturlandskap
og natur- og miljøgoder. Dette medlem ønsker
overføringer til landbruket på om lag dagens nivå,
men med mer produksjonsnøytrale tilskuddsordninger.
Dette medlem vil ha en mer aktiv
bosettingspolitikk for de landbrukseiendommene som i all hovedsak er
et sted å bo. Det bør bli enklere å få kjøpt
småbruk, for å sikre bosetting og økt
mangfold på bygdene. Dette medlem viser
i så måte til forslaget fra Venstre om oppheving
av det generelle forbudet mot å dele landbrukseiendom (Innst.
O. nr. 43 (2005-2006)), og beklager de gammelmodige politiske standpunkt
regjeringspartiene inntok i behandlingen av denne saken.
Dette medlem vil sikre Norge
et fortsatt handlingsrom for en nasjonal landbrukspolitikk innenfor rammen
av WTO og andre internasjonale avtaleverk. Alle land må sikres
retten til en viss nasjonal jordbruksproduksjon bl.a. gjennom tollvern.
Det er allikevel åpenbart at WTO-avtalen vil kreve en omstilling
av den norske landbrukspolitikken, ikke minst gjelder dette en felles
forståelse av at avvikling av eksportsubsidier er nødvendig
for å slippe den fattige delen av verden til. Dette
medlem foreslår derfor en avvikling av de norske
eksportsubsidiene til osteproduksjon gjennom omsetningsavgiften.
Rent teknisk gjøres dette ved at kap. 2309 post 1 Ymse
utgifter reduseres med 199 mill. kroner mot at tilsvarende reduksjon
finner sted i forbindelse med jordbruksoppgjøret våren
2007. Dette medlem viser til at dette også har
bred støtte i Regjeringen all den tid finansministerens
parti, Sosialistisk Venstreparti, i sitt alternative budsjett i
2005 foreslo at alle norske eksportsubsidier ble avviklet på tilsvarende
måte.
Det kompliserte regelverket og mange av landbrukets
lover er et hinder for utvikling av et mer fleksibelt landbruk der
de som har lyst til å satse på næringen
får mulighet til det. Dette medlem ønsker
derfor en full gjennomgang av lov- og regelverk med sikte på en kraftig
modernisering.
Dette medlem ønsker å videreføre
jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom
bøndene og staten. Alle andre tilskudd og ordninger bør
overføres til ordinære poster på statsbudsjettet
og avgjøres og besluttes i åpne diskusjoner i
vårt folkevalgte demokrati og ikke i lukkede forhandlinger innenfor
det korporative system.
Dette medlem ønsker
en gradvis oppmyking av regelverket innenfor melkeproduksjonen.
Enkeltbruk i melkeproduksjonen må få muligheten
til å utvikle produksjonen ved å kjøpe
eller leie kvote og maksimalkvoten for enkeltbruk bør økes. Dette
medlem ønsker også en fri omsetning av
melkekvotene innenfor dagens geografiske rammer. De geografiske begrensningene
for deltakelse i samdrifter må oppheves og det bør
dessuten innføres en mulighet for å leie melkekvoter,
for å kunne gi brukerne mulighet til å foreta
sine egne valg, uten at det fratar framtidige eiere muligheten til å starte
eller drive melkeproduksjon.
Dette medlem viser til at jordbruksavtalen
for 2006-2007 inneholder en rekke sentrale elementer fra regjeringen
Bondevik IIs landbrukspolitikk. Avtalen mellom staten og Norges
Bondelag innebærer verken i ramme, innretning eller struktur
en kursendring, snarer mindre flikkinger på den kurs som
har vært ført.
Dette medlem viser til at den
landbrukspolitikken som ble ført i perioden 2001-2005 skapte
ny optimisme i næringen og grunnlag for satsting for de
som vil skape seg et leverbrød innenfor den utvidede landbrukspolitikken.
Det er viktig at denne politikken fortsetter og dette medlem registrerer
med tilfredshet at så er tilfellet, på tross av
retorikk om det motsatte fra statsråden og regjeringspartienes
landbrukspolitiske talspersoner i Stortinget.
Dette medlem mener at et aktivt
dyrevern er målestokk på vår kulturelle
utvikling. Dyr har en egenverdi, og skal behandles med respekt. Dette
medlem vil fastsette minimumskrav for dyrevelferd, både for
produksjonsdyr, selskapsdyr og forsøksdyr. Innenfor landbruket
er det flere store utfordringer når det gjelder dyrevelferd.
Dyrevelferden for pelsdyr er ikke tilfredsstillende. Dette
medlem vil avvikle pelsdyrdrift innen 2012 dersom ikke dyrevelferden
blir forsvarlig. Det er dessuten viktig å redusere bruken
av forsøksdyr. Et godt dyrevern er avhengig av et samspill mellom
næring, myndigheter og det sivile samfunn. Dette
medlem foreslår derfor at det bevilges et tilskudd
til Dyrevernalliansen på 100 000 kroner.
Dette medlem stiller seg undrende
til regjeringspartienes ubegrunnede forslag om å bevilge
1 mill. kroner i støtte til Folkaksjonen ny rovdyrpolitikk
(FNR), varmt støttet av Fremskrittspartiet. Dette
medlem viser til at det SV-styrte Miljøverndepartementet
så sent som 28. oktober 2006 ifølge avisen
Nationen avslo en tilsvarende bevilgning med begrunnelsen "Deres
(FNR) hovedmål "nei til fast ulvestamme i Norge er ikke
forenlig med nasjonale mål og internasjonale forpliktelser"".
I lys av at det er store skjevheter i Regjeringens
opplegg for grunnstøtte til miljøvernorganisasjoner,
undrer dette medlem seg over at regjeringspartiene
har valgt å prioritere støtte til Folkeaksjonen
ny rovdyrpolitikk. Dette medlem vil understreke den
store betydningen av enkeltmenneskers innsats i miljøorganisasjoner.
Disse organisasjonene gjør en vesentlig innsats for å bevare
det biologiske mangfoldet i naturen. Dette medlem vil
vise til Venstres forslag under rammeområde 13, hvor Vestre
foreslår å øke støtten til miljøvernorganisasjoner
med 2 mill. kroner.
| St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-4 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp
| 12 668 681 000 | 12 669 681 000 | 6 851 681 000 | 10 829 213 000 | 12 668 681 000 | 12 668 781 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1-4 | | 1 000 000 | -5 817 000 000 | -1 839 468 000 | 0 | 100 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr.
1
med TI. nr. 1-4 (2006-2007) |
| | |
Utgifter
rammeområde 12 (i hele tusen kroner) |
1800 | Olje- og energidepartementet
| 152 537 |
1810 | Oljedirektoratet | 304 900 |
1820 | Norges vassdrags- og energidirektorat
| 442 492 |
1825 | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon | 46 500 |
1830 | Forskning | 469 800 |
1831 | Miljøvennlig gassteknologi
| 91 800 |
1832 | Internasjonalisering | 20 850 |
1833 | CO2-håndtering
| 720 000 |
1870 | Petoro AS | 222 000 |
2440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | 19 600 000 |
2490 | NVE Anlegg
| 5 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 12 | 22
075 879 |
Inntekter
rammeområde 12 (i hele tusen kroner) |
4800 | Olje- og energidepartementet
| 350 000 |
4810 | Oljedirektoratet | 58 300 |
4820 | Norges vassdrags- og energidirektorat
| 93 500 |
4829 | Konsesjonsavgiftsfondet
| 154 500 |
4831 | Miljøvennlig gassteknologi
| 91 800 |
4860 | Statnett SF | 2 800 |
5440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten | 143 100 000 |
5490 | NVE Anlegg
| 1 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 12 | 143
851 900 |
| Sum netto
rammeområde 12 | -121
776 021 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 12 settes til kr 122 764 421 000, som
er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr
988 400 000.
Disse medlemmer konstaterer at
Norge er rikt på energiressurser. Disse medlemmer vil
legge forholdene til rette slik at Norge bedre kan utnytte våre muligheter
som energistormakt. En sterk olje- og energisektor vil skape grobunn
for teknologiutvikling, høy verdiskaping og god levestandard. Disse
medlemmer mener dette også skal komme landets innbyggere og
næringsliv til gode gjennom sikker tilgang til energi til
en fornuftig pris for både næringsliv og husholdninger.
Disse medlemmer er dypt bekymret
over utviklingen i kraftbalansen. Et stadig økende kraftunderskudd
i Norge og Norden, med tilhørende høye priser, har
utviklet seg under forskjellige regjeringer, og vitner om manglende
politisk vilje og handlekraft til å utnytte våre
enorme energiressurser. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringen lover mye, men leverer langt mindre enn forventet.
Disse medlemmer vil fortsatt
arbeide for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme
og miljøtilpassede vassdragsprosjekter. Konsesjonsbehandling
av vannkraft må forenkles, og lokalbefolkningen skal lyttes
til. Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende
at Regjeringen ønsker å stoppe det miljøvennlige
kraftprosjektet i Vefsna, som ville gitt 1,5 TWh ren, billig kraft.
Staten må stimulere til opprustning/oppgradering
av eksisterende vannkraftverk gjennom skattesystemet. Disse
medlemmer vil understreke det store potensialet i økt
utbygging av små-, mini- og mikrokraftverk. Dette er næringsvirksomhet
som i stor grad kommer distriktene til nytte. Konsesjonsbehandlingen
må forenkles betydelig, slik at byråkratisk sommel
ikke er til hinder for utbyggingen.
Disse medlemmer vil arbeide aktivt
for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskaping, industriutvikling
og nyskapning. Myndighetene bør legge til rette for bygging
av gasskraftverk med best tilgjenglig teknologi, og med rammevilkår
på linje med EU. Det er gledelig at Mongstad-kraftverket
har fått konsesjonsbetingelser i tråd med Fremskrittspartiets ønsker, men
registrerer at Regjeringen brukte ett år på å krangle
seg frem til kompromisset. Det illustrerer dessverre utfordringene
og vanskelighetene i å gjennomføre effektive tiltak
innen norsk energipolitikk.
Disse medlemmer mener at hovedinfrastrukturen
for gass er et myndighetsansvar, og foreslår at det skal
opprettes et selskap for å koordinere arbeidet og sikre
investering i slik infrastruktur.
Disse medlemmer mener myndighetene
må ta ansvar for forsyningssikkerheten av kraft, inkludert
et effektivt strømnett, så vel som miljøaspektet
i petroleumssektoren. Disse medlemmer vil understreke
at det må legges vekt på at natur og miljø ikke
skal utsettes for uhensiktsmessige belastninger i energipolitikken.
Disse medlemmer mener at økt
bruk av nye fornybare energikilder kan bidra til å gjøre
energibruken mer fleksibel. Utviklingen og produksjon av alternative
energikilder har også et stort potensial når det
gjelder å skape nye arbeidsplasser. Disse medlemmer mener
man bør avvente storstilt implementering av slike teknologier
til de viser seg å være robuste og lønnsomme.
Disse medlemmer mener det er
viktig å stimulere til mest mulig fornuftig bruk av energi,
og stiller seg positive til kostnadseffektive og frivillige tiltak som
kan spare energi og omkostninger. Disse medlemmer tar
avstand fra selektive virkemidler som kan skape konkurransevridninger
i kraftmarkedet, avhengig av hva som er gjeldende favoritteknologi
til enkelte "miljøpolitikere". Det må legges til
rette for bruk av de energikilder/bærere som er
mest lønnsomme og effektive for samfunnet.
Disse medlemmer konstaterer at
petroleumsnæringen er svært viktig for norsk økonomi.
Næringen står for betydelig sysselsetting i mange
regioner, og bidrar til både industriell- og teknologisk
utvikling av stor betydning. Det er behov for stadig kompetanse
og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktivitetsnivået
på norsk sokkel. Det er derfor viktig at petroleumssektoren
har langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.
Disse medlemmer vil gi oljeindustrien
tilgang på nye prospektive arealer, også i nordområdene.
Skattesystemet må bidra aktivt til å gjøre
nisje- og haleproduksjon mer lønnsom, slik at vi øker
levetiden på feltene og får en høyest
mulig utvinningsgrad. Disse medlemmer er glad for
at Regjeringen ikke gjennomførte permanent vern av noen
arealer i nordområdene, men konstaterer med bekymring at
Regjeringens "forvaltningsplan" i stor grad utsetter beslutninger
i viktige, prospektive arealer.
Teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles viktig
for fremtidig verdiskaping for nasjonen og den globale konkurranseevnen
i næringen. Slik teknologiutvikling har betydelig positive
ringvirkninger for næringslivet for øvrig. Forholdene
må derfor legges til rette for å hindre oppsplitting
av de teknologi- og kompetansemiljøer det har tatt mange
tiår å bygge opp. Staten er den desidert største
aktøren på norsk sokkel. Disse medlemmer mener
staten bør ta et langt større ansvar for FoU innen
petroleumsnæringen, og at det bør opprettes et
energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre langsiktigheten
i denne forskningen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sikre
tilstrekkelig egenkapital til et statlig selskap, som har i oppgave å delta sammen
med andre investorer i langsiktige investeringer i infrastruktur
for transport av naturgass. Selskapet får garantier om
at det skal tilføres 5 mrd. kroner i egenkapital innen
utbygging av hovedinfrastruktur for gass iverksettes."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å opprette et energi- og petroleumsforskningsfond
på 10 mrd. kroner, hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning
for å bedre utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten
på kontinentalsokkelen, samt andre relevante energiforskningsprosjekter."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
kr 121 686 021 000 på rammeområde 12,
som er kr 90 000 000 mindre enn det som følger av Regjeringens
forslag.
Disse medlemmer legger vekt på å føre
en fremtidsrettet energipolitikk som gir en sikker energiforsyning
til akseptable priser. Videre vil disse medlemmer prioritere
forskning og utvikling for økt verdiskaping og sysselsetting
i årene fremover gjennom en offensiv utnyttelse av våre
naturressurser og kompetanse.
Disse medlemmer viser til at
under regjeringen Bondevik II ble de årlige bevilgningene
over statsbudsjettet til petroleumsforskning økt fra ca.
100 mill. kroner årlig til nær 400 mill. kroner. Disse
medlemmer viser videre til St.prp. nr. 1 (2005-2006) der regjeringen
Bondevik II uttalte et ambisjonsnivå på å øke
de årlige bevilgingene til petroleumsforskning til 600
mill. kroner årlig i løpet av denne stortingsperioden. Disse
medlemmer mener at dette var et riktig ambisjonsnivå.
Disse medlemmer registrerer at
dagens regjering dessverre ikke har et like offensivt ambisjonsnivå når
det gjelder petroleumsrettet forskning som regjeringen Bondevik
II hadde, og har redusert bevilgningene til forskning og utvikling
over Olje- og energidepartementets budsjett. Tar man med overføringene
fra Forskningsfondet blir bevilgningene til petroleumsrettet forskning
og utvikling omtrent uendret fra 2006. Disse medlemmer vil
videreføre den sterke økningen i petroleumsrettet
forskning og utvikling fra regjeringen Bondevik II, og foreslår
høyere satsing til petroleumsrettet forskning enn Regjeringens
forslag.
Videre vil disse medlemmer ha
en økt forskningsinnsats innen ny fornybar energi
og miljøvennlig gassteknologi i forhold til Regjeringens
forslag, og spesielt til programmene RENERGI og Climit.
Disse medlemmer peker på at
dagens anstrengte forsyningssituasjon for elektrisk kraft er en
alvorlig utfordring. Disse medlemmer mener at en
sikker kraftforsyning er et område som må prioriteres
høyt i 2007. Disse medlemmer vil derfor
styrke Norges Vassdrags- og energidirektorat utover Regjeringens forslag.
Den økte bevilgningen skal brukes til å styrke saksbehandlingskapasiteten
for konsesjonsbehandling slik at konsesjonssøknader om
ny kraftproduksjon kan behandles raskere.
Disse medlemmer peker på at
dagens grunnrentebeskatning for mindre kraftverk med fritak for
grunnrentebeskatning for kraftverk med en installert effekt opp
til 5 500 kVA og full grunnrentebeskatning for all produksjon for
kraftverk med en installert effekt på mer enn 5 500 kVA
gir uheldige skattemessige tilpasninger ved at størrelsen
på kraftverket tilpasses mer fritaket for grunnrentebeskatning
enn det som er lønnsomt før skatt. Dette er samfunnsøkonomisk
uheldig ved at det fører til at kraftverk får
mindre installert effekt enn det som er samfunnsøkonomisk
lønnsomt. Det gir mindre kraftproduksjon i en situasjon
der landet behøver mer kraft for å unngå en
forsyningskrise og betydelig høyere strømpriser. Disse
medlemmer vil derfor ha en endring i grunnrentebeskatningen
for mindre kraftverk som reduserer slike skattemessige tilpasninger
av størrelsen på kraftverket.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil øke innsatsen innen klimaforskning
og energiomlegging i forhold til Regjeringens forslag.
Klimautfordringene globalt er betydelige og
det er viktig å overholde Norges forpliktelser i Kyoto-avtalen.
Skal vi klare dette, må vi legge opp til reduksjoner i
CO2-utslippene også nasjonalt.
Et viktig bidrag vil være å utvikle miljøvennlig
gasskraftteknologi. På denne bakgrunn vil dette
medlem øke bevilgningen til Climit med 25 mill.
kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Dette medlem vil også peke
på det store behovet for å gjøre den
norske kraftproduksjonen mer fleksibel med hensyn til energibærere.
Det er viktig å få fram nye prosjekt som også kan
bidra til å dekke behovet for kraft i framtida. Dette
medlem er positiv til at Regjeringen foreslår å opprette
et Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering, selv
om dette medlem mener en ordning med grønne
sertifikater kunne ha utløst ny miljøvennlig kraftproduksjon
raskere og gitt et mer dynamisk produksjonssystem. Dette
medlem mener imidlertid Regjeringens forslag til kapitalramme
for Grunnfondet er for lite til å utløse vesentlig
ny produksjon, og vil foreslå å øke kapitalavsetningen
til 15 mrd. kroner i 2007 og tilsvarende i 2008. Dette medlem vil
fortløpende vurdere behovet for ytterligere avsetninger
til fondet.
Dette medlem vil også foreslå å øke
tilskuddet til utjevning av overføringstariffer med 10
mill. kroner utover Regjeringens forslag, totalt 40 mill. kroner. Dette
vil gi en utjevning til 76 000 nettkunder i Distrikts-Norge med
høy nettleie, og dette bevilgningsnivå vil i stor
grad løse utfordringen med utjevning av nettleien.
I henhold til forvaltningsplanen for nordområdene,
er det viktig å få kartlagt miljøressursene
og de geologiske forhold. Dette medlem mener det
er viktig å forsere kartleggingen av miljøet utenfor
Lofoten og Vesterålen, og vil prioritere dette sterkest
i startfasen gjennom å øke bevilgningene til dette
formål over rammområde 13. Av denne grunn vil dette
medlem gå saktere fram i kartleggingen av de geologiske
forhold i området, og foreslår et mindre kutt
i forhold til Regjeringens forslag.
Dette medlem foreslår
en netto ramme på 121 856,521 mill. kroner for
rammeområde 12, noe som er en økning på 80,5
mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at rammeområde 12 settes til kr 121 811 021 000,
som er en økning på 35,0 mill. i forhold til Regjeringens
forslag.
Dette medlem mener at Norge er
avhengig av sikker og tilstrekkelig tilgang på energi og
en fortsatt utvinning og utvikling av petroleumsressursene på sokkelen.
Petroleumsnæringen er en internasjonal næring. Dette
medlem mener Norge har et ansvar for å ligge i
forkant av utviklingen innen næringen, og mener miljøkrav
vil bidra til å styrke næringens konkurranseevne
på lengre sikt. Petroleumsaktivitet på norsk sokkel
må ta hensyn til andre aktiviteter og andre interesser
knyttet til miljø, fiskeri og sjøfart. Dette medlem ønsker
derfor å føre en politikk for skånsom petroleumsaktivitet.
Skånsom aktivitet skjer gjennom etablering av petroleumsfrie
soner der hvor miljøet er mest sårbart og gjennom
strenge miljøkrav tilknyttet aktivitet i de områdene
aktivitet er forsvarlig innenfor økosystemenes rammer.
I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 8 (2005-2006), Innst.
S. nr. 225 (2005-2006), vedtok stortingsflertallet å ikke
tillate petroleumsaktivitet i enkelte områder i Barentshavet og
havområdene utenfor Lofoten på grunn av mangel på kunnskap
om økosystemet og miljøverdier i områdene.
I lys av dette mener dette medlem det er ubalanse
i Regjeringens forslag til statsbudsjett knyttet til kartlegging
av miljøverdier i havområdene og geologisk kartlegging
i områdene Nordland VII og Troms II i regi av Oljedirektoratet. Dette
medlem foreslår derfor å redusere bevilgninger
til post 21 Undersøkelser mv. over kap. 1810 Oljedirektoratet
med 35 mill. kroner.
Dette medlem vil påpeke
at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren primært
skyldes forbrenning av fossil energi som kull, olje og gass. Dette
medlem mener Norge har store muligheter til å legge
om energibruken og ta i bruk ny teknologi i energiforsyningen og
industrien. Dette medlem mener prioriteten i energipolitikken
må være å bruke energi mer effektivt
og å ta i bruk klimavennlig teknologi. Som et ledd i en
slik politikk synes dette medlem derfor Regjeringens
forslag til bevilgning til videre arbeid med realiseringen av et
CO2-fangstanlegg på Kårstø, muliggjøring
av verdikjeder for CO2 og nødvendige avklaringer
knyttet til spørsmålet om et statlig engasjement
er positivt. Det haster imidlertid med å ta de nødvendige
beslutninger som skal sikre at gasskraftverket på Kårstø får
renseanlegg innen 2009 slik det er lovet i Soria Moria-erklæringen.
Dette medlem vil påpeke
at vi i Norge bruker unødvendig mye strøm til
oppvarming.Dette medlem ønsker
at fornybare varmeressurser tas i bruk i økende grad og
at vi legger til rette for strømsparing, slik at strøm
som i dag brukes til oppvarming frigjøres til andre formål. Dette
medlem vil derfor styrke støtten til bedrifter
og husholdninger som vil satse på oppvarming fra alternative
energikilder og energisparing. Dette medlem vil derfor
foreslå at overføringer til energifondet i sin
helhet skal gå til tiltak for energisparing, støtte
til fornybar varme, fjern-varmeutbygging og støtte
til tiltak for å redusere elektrisitetsbruken i husholdningene.
Dette medlem vil påpeke
at vi i Norge kan komme i en anstrengt situasjon med hensyn på tilstrekkelig
tilgang på elektrisk kraft, men vil også peke
på de store mulighetene vi har, både når
det gjelder energisparing og miljøvennlig energiproduksjon. Dette medlem vil
påpeke at energisparing og energiomlegging vil bidra til å frigjøre
kraft, men at det samtidig er behov for å bygge ut ny kraft
for å sikre forsyningen. Dette medlem ønsker
ikke å bygge ut forurensende gasskraftverk for å oppnå dette,
men dette medlem er positiv til gasskraftverk med rensing av CO2. Dette medlem synes det
var skuffende at Regjeringen vraket samarbeidet med Sverige om et
opplegg for grønne sertifikater som ville utløst
store investeringer i vindkraft, bioenergi, småkraft og
opprustning av eksisterende vannkraft. Dette medlem er
kjent med hovedtrekkene i Regjeringens alternativ til ordningen med
grønne sertifikater. Dette medlem vil påpeke at
denne ordningen ikke gir tilstrekkelig støtte eller rom
for å utløse mange av de positive prosjektene
som ligger på vent. Dette medlem foreslår
derfor at det opprettes en feed-in ordning for støtte til
produksjon av ny fornybar kraft basert på prinsippene i
ordningen med grønne sertifikater.
| St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-4 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | -121 776 021 000 | -121 776 021 000 | -122 764 421 000 | -121 686 021 000 | -121 856 521 000 | -121 811 021 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1-4 | | 0 | -988 400 000 | 90 000 000 | -80 500 000 | -35 000 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr.
1
med TI. nr. 1-4 (2006-2007) |
| | |
Utgifter
rammeområde 13 (i hele tusen kroner) |
1400 | Miljøverndepartementet
| 391 546 |
1410 | Miljøvernforskning
og miljøovervåking | 360 962 |
1425 | Vilt- og fisketiltak | 72 300 |
1426 | Statens naturoppsyn | 142 863 |
1427 | Direktoratet for naturforvaltning
| 576 990 |
1429 | Riksantikvaren | 314 421 |
1432 | Norsk kulturminnefond | 35 060 |
1441 | Statens forurensningstilsyn
| 571 928 |
1444 | Produktregisteret | 18 712 |
1445 | Miljøvennlig skipsfart
| 2 000 |
1465 | Statens kjøp av
tjenester i Statens kartverk | 357 135 |
1471 | Norsk Polarinstitutt | 164 576 |
1472 | Svalbard miljøvernfond
| 5 400 |
2465 | Statens kartverk
| 12 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 13 | 3
025 893 |
Inntekter
rammeområde 13 (i hele tusen kroner) |
4400 | Miljøverndepartementet
| 1 150 |
4410 | Miljøvernforskning
og miljøovervåkning | 4 000 |
4425 | Refusjoner fra Viltfondet
og Statens fiskefond | 72 300 |
4426 | Statens naturoppsyn | 28 379 |
4427 | Direktoratet for naturforvaltning
| 13 974 |
4429 | Riksantikvaren | 4 645 |
4432 | Norsk kulturminnefond | 35 060 |
4441 | Statens forurensningstilsyn
| 61 284 |
4471 | Norsk Polarinstitutt | 39 515 |
4472 | Svalbard miljøvernfond
| 5 400 |
5621 | Statens miljøfond,
renteinntekter | 2 900 |
| Sum
inntekter rammeområde 13 | 268
607 |
| Sum netto
rammeområde 13 | 2 757
286 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 13 settes til kr 2 392 140 000, som er en reduksjon i forhold
til Regjeringens forslag på kr 365 146 000.
Disse medlemmer har troen på at
vårt industrialiserte samfunn er i stadig endring mot mer
effektive og miljøskånsomme produksjonsmetoder.
Ofte vil nye metoder være både billigere og mer
miljøvennlige. I slike tilfeller blir disse teknologiene
implementert uten at staten må bidra, andre ganger må staten
bidra til implementeringen, for å sikre miljøaspektet.
Uansett har staten et ansvar for høyere utdanning og forskning som
grunnlag for miljøinnovasjon.
Disse medlemmer vil trekke frem
at produksjonen av avispapir i Europa er langt mer miljøvennlig
nå enn for 20 år siden, ikke på grunn
av krav, men på grunn av bevisste kunder. Det er viktig å huske
at skal norske industri være forbilde må norsk
industri faktisk eksistere. Det er derfor viktig at vi ikke gir
industrien så dårlige vilkår i Norge
at den flytter ut. Samtidig må vi stille krav om at de
hele tiden bruker den beste teknologien som er kommersielt tilgjengelig
for dem.
Disse medlemmer vil også peke
på at for noen år siden truet store utslipp av
svovel fra industrien norsk natur gjennom sitt bidrag til sur nedbør.
Svovelutslippene er i dag kraftig redusert og ikke lenger et kritisk
miljøproblem i Norge. Årsaken til suksessen var blant
annet industriens miljøfond som ble opprettet for å investere
i tiltak for å redusere utslippene.
Disse medlemmer er skuffet over
at Regjeringen ikke vil kopiere den meget gode fondsordningen for å få ned
utslippene av NOx. At tiltakene nytter
ser vi blant annet i lakseelvene som var forsuret på 80-tallet,
men hvor laksen i dag er på vei tilbake.
Disse medlemmer peker på at
forsuring fortsatt påvirker elvene og kan forårsake
fortsatt fiskedød i deler av Sør-Norge. Det er
derfor bra at Regjeringen har innsett at bevilgningene til kalkingsformål
sist år var for lave og nå garanterer videreføring
av alle kalkingsprosjekter i 2007. Disse medlemmer peker på at
villaksen er truet av flere forhold, og vil satse mer på kampen
mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris og sørge for fullfinansiering
av behandling av Vefsna så snart det lar seg gjøre.
Disse medlemmer peker på at
passivt arealvern en sjelden gang er nødvendig. For eksempel
der man finner sjeldne og truete planter som kanskje vokser bare
noen få steder i Norge. Både fjellreven og villreinen
er også avhengige av et visst arealvern. Disse medlemmer ønsker
imidlertid primært at slike vern skal være lokale
prosesser med hjemmel i plan- og bygningsloven. Lokalpolitikere,
grunneierne, lokalbefolkningen og miljømyndighetene lokalt
er i stand til å løse dette på en bedre
måte og med større legitimitet enn i dag. 12 pst.
av fastlandet er i dag vernet. Det man har vernet til nå har
i stor grad vært elver og snaufjell. De nye områdene
som nå står for tur til å bli vernet både
til lands og til vanns er derimot av "stor" betydning for lokalbefolkningen
i de områdene som vil bli rammet. Grønne lunger
i bynære strøk er viktig både fra et
biologisk synspunkt og for de som bor der, og bør derfor
opprettholdes.
Disse medlemmer peker på at
Trillemarka-Rollag kan bli det største frivillige vernet
i landet noensinne. Kommunene og grunneierne har akseptert et vern
av 100 km2. Mange mennesker henter sitt næringsgrunnlag
gjennom utmarks- og skogsdriftsnæringene i området
og et større vern vil ta fra dem livsgrunnlaget.
Disse medlemmer peker på at
når flertallet har gitt sin tilslutning til Klimameldingen
og Kyoto-avtalen må det ikke innføres særegne
norske kvotereguleringer og særavgifter for norsk industri.
Eventuelle nasjonale utslippsreduksjoner må nås
innenfor rammeverket til Kyoto-avtalen og EUs kvotehandel-system.
Disse medlemmer ønsker
en offensiv bekjempelse av introduserte arter som kan forrykke balansen
i norsk natur, det være seg mårhund, Iberia skogsnegle eller
kongekrabbe.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vedta
de nødvendige endringer i forskrifter og fremme de nødvendige
lovendringsforslag for å sikre at norske miljøkrav
for næringslivet tilpasses samme rammebetingelser som i EU
og andre konkurrentland."
"Stortinget ber Regjeringen utrede
effekter og kostnader ved ulike tilnærminger til å oppfylle
de norske Kyoto-forpliktelsene. Utredningen skal vurdere og sammenligne økonomiske
og miljømessige effekter av blant annet investering i CO2-rensing, investeringer i klimatiltak
i utlandet, inklusiv potensialet for salg av norsk teknologi, og
kvotekjøp."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om økt vrakpant på 5 000 kroner."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
kr 2 734 286 000 på rammeområde 13, som er kr
23 000 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer tar miljøutfordringene
og generasjonsperspektivet alvorlig. Disse medlemmer vil
prioritere tiltak som gir reell miljøforbedringer, og vil
ha effektive og treffsikre miljøtiltak. Respekt for privat
eiendomsrett og bruk av markedet er nødvendig for en effektiv
håndtering av miljøutfordringene.
Disse medlemmer har merket seg
at til tross for svært høyrøstet retorikk
fra Sosialistisk Venstreparti om behovet for en miljøpolitisk
snuoperasjon mens de var i opposisjon, så har Regjeringen
med en miljøvernminister fra Sosialistisk Venstreparti
lagt frem et budsjett for Miljøverndepartementet som ikke
innebærer noen vesentlig styrking av miljøpolitikken
i forhold til den forrige regjeringen. Disse medlemmer tar
det som en indikasjon at, til tross for høy retorikk om
det motsatte, så var Sosialistisk Venstreparti stort sett
godt fornøyd med den miljøpolitikken den forrige
regjeringen førte, og at de ikke ser behovet for de store
forandringer.
Disse medlemmer er imidlertid
bekymret over at Regjeringen har valgt å kutte betydelig
i bevilgningene til oppryddingstiltak i vann, grunn og sedimenter som
er forurenset med farlige miljøgifter. Disse medlemmer mener
at å rydde opp etter oss er et ansvar vi har overfor kommende
generasjoner. Disse medlemmer foreslår derfor å øke
bevilgninger til oppryddingstiltak i vann, grunn og sedimenter som
er forurenset med farlige miljøgifter i forhold til Regjeringens
forslag.
Disse medlemmer peker på at
lakseparasitten Gyrodactylus salaris ("gyro") er en alvorlig trussel
mot villaksen i norske vassdrag. Disse medlemmer viser
til at å sikre villaksen gjennom bekjempelse av denne parasitten
var et satsingsområde for regjeringen Bondevik II. Disse
medlemmer vil videreføre denne satsingen og satser
mer utover Regjeringens forslag.
Disse medlemmer mener at vern
av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk
kulturarv og historie. Vern gjennom bruk og verdiskaping er temaer
på den politiske dagsorden som stadig blir viktigere. Disse
medlemmer foreslår derfor å øke støtten
til å ta vare på våre kulturminner utover
Regjeringens forslag. Videre foreslår disse medlemmer å øke
Kulturminnefondet.
Innenfor rammeområde 13
vil komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslå endringer som
gir økte midler til viktige områder som det klassiske
naturvern, kulturminnevernet og en bærekraftig forvaltning
i nordområdene.
Dette medlem mener det er behov
for økt innsats på områdene bestandsovervåking
og registrering av rovdyr, drift av villreinsenter, skogvern, og
opprydding av miljøgifter og forurensning i grunn, vann
og sediment. Videre vil dette medlem prioritere miljøkartlegging
i forbindelse med Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene
utenfor Lofoten/Vesterålen, og øke overvåknings-
og forskningsinnsatsen i nordområdene. På disse
områdene vil dette medlem foreslå økte
bevilgninger i forhold til Regjeringens forslag.
Dette medlem mener behovene for økt
innsats innen kulturminnevernet er godt dokumentert. Dette medlem vil
på denne bakgrunn foreslå å øke
bevilgningene til ulike tiltak under Riksantikvaren og øke avsetningen
til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner utover Regjeringens forslag,
totalt med 400 mill. kroner.
Dette medlem foreslår
en netto ramme på 2 816,486 mill. kroner for rammeområde
13, som er en økning på 59,2 mill. kroner i forhold
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr
2 934 886 000 under rammeområde 13, som er 177,6 mill.
kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem vil vektlegge betydningen
av en ambisiøs miljøpolitikk med mål
om å sikre livsgrunnlaget for kommende generasjoner og
for alle deler av verden og skape likeverdige muligheter for alle.
Dette innebærer en forpliktelse til å skape et økologisk
likt utgangspunkt for kommende generasjoner. Naturmiljøet
er livsgrunnlaget. Å hegne om dette livsgrunnlaget - jord,
luft, vann og det levende biologiske mangfoldet - er derfor avgjørende
for vår eksistens. Miljøpolitikk er å ta
hensyn til langsiktige effekter på miljøet, selv om
forurensning og overutnytting av ressurser kan gi kortsiktige gevinster. Dette
medlem ønsker en framtidsrettet miljøpolitikk. Dette
medlem vil at Norge skal være et foregangsland
og bidra til å finne løsninger også andre
land kan benytte. Globalt står vi overfor tre hovedutfordringer
i miljøpolitikken: Utslipp av klimagasser, miljøgifter
og tap av biologisk mangfold. Dette medlem vil påpeke
at Norge har et nasjonalt ansvar for disse miljøutfordringene.
I tillegg gjenstår det mye regionalt og lokalt miljøarbeid
i forhold til lokal luft- og vannkvalitet, ressurs- og avfallshåndtering,
sikring av viktige naturområder og tilgang til natur.
Regjeringens forslag til statsbudsjett inneholder
flere positive miljøtiltak under andre rammeområder. Dette
medlem vil påpeke at dette er vanlig i budsjettsammenheng.
Norge er i en økonomisk situasjon som gjør at
statens inntekter er rekordstore. Dette medlem er
ikke minst på denne bakgrunn skuffet over Regjeringens
forslag til bevilgning over rammeområdet som har gjort
Miljøverndepartementet til en budsjett-taper.
Dette medlem legger stor vekt
på den verdifulle innsatsen som gjøres av engasjerte
personer i miljø- og kulturvernorganisasjonene. Dette
medlem mener grunnstøtten til miljøorganisasjonene
har utslag det er vanskelig å se logikken i. Det er eksempelvis
vanskelig å forstå at WWF får vesentlig
mindre støtte per medlem enn sammenlignbare organisasjoner. Dette medlem ønsker
også å løfte flere organisasjoner inn
i ordningen. Eksempelvis er Norsk Kulturarv en organisasjon det
er naturlig å gi grunnstøtte til. Dette
medlem foreslår å bevilge 2 mill. kroner
til å bidra til overnevnte oppretting utover Regjeringens
forslag.
Dette medlem er særlig
bekymret for bevaringen av det biologiske mangfoldet. Det er viktig
at skogvernet styrkes. I tråd med vedtak som ble gjort
på toppmøtet om bærekraftig utvikling
i Johannesburg høsten 2002 om å redusere tapsraten
for biologisk mangfold betraktelig innen 2010, ble det gjennom behandlingen av
St.meld. nr. 25 (2002-2003) vedtatt at Norge skal stoppe tapet av
biologisk mangfold innen 2010. Skogen inneholder de fleste kjente
truede og sårbare arter i Norge. På denne bakgrunn
er det uforståelig at Regjeringen kutter i bevilgningene
til skogvern istedenfor å bidra til opptrapping av disse
bevilgningene. Dette medlem foreslår derfor
en økning av bevilgning til barskogvern med 11,5 mill.
kroner utover Regjeringens forslag.
Dette medlem har merket seg mange
organisasjoners bekymring for manglende bevilgninger til bekjempelse
av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Levende lakseelver er viktige
for å bevare det biologiske mangfoldet og for reiselivet
og turismenæringen i distriktene. Dette medlem deler
denne bekymringen, og vil understreke at Norge har et særlig
ansvar for å forvalte våre unike villaksstammer. Dette
medlem foreslår derfor en økning av bevilgning
til særlige tiltak for villaksstammene gjennom bekjempelse
av lakseparasitten Gyrodactylus salaris med 11 mill. kroner utover
Regjeringens forslag.
Dette medlem vil understreke
betydningene av friluftslivet også som et ledd i en styrking
av folkehelsen og arbeidet for en bærekraftig utvikling.
Det er viktig å sikre friluftslivets utfoldelse gjennom
arealer for friluftsliv, rettighet for ferdsel, aktiviteter og liknende. Dette
medlem foreslår en økning av bevilgning
til friluftslivstiltak med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Dette medlem er bekymret for
miljøtilstanden i mange av landets fjorder, havner og innsjøer
med hensyn på høye konsentrasjoner av miljøgifter.
Mye av dette er historisk forurensing som representerer en betydelig
belastning for naturmiljøet. Regjering har bebudet økt
innsats for å rydde opp i denne forurensingen. Dette løfte
følges ikke opp. Dette medlem foreslår å øke
bevilgningene til oppryddingstiltak for forurenset grunn og sjøbunn
med 10 mill. kroner.
Dette medlem vil vise til Stortingets
behandling av kulturminnemeldingen St.meld. nr. 16 (2004-2005), Innst.
S. nr. 227 (2004-2005), hvor Stortinget sluttet seg til meldingens
klare anbefaling om å øke de årlige tilskuddene
iht. Riksantikvarens behovsanalyse. Regjeringen Bondevik II fulgte
opp denne anbefalingen og økte bevilgningene til Riksantikvaren
betydelig i sitt forslag til statsbudsjett for 2006.
Dette medlem er derfor skuffet
over at fjorårets sterke opptrapping ikke følges
opp i budsjettet for 2007. Dette medlem foreslår
derfor å øke bevilgningene til Vern og sikring
av freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø med
10 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Sørværet
Naturreservat ble opprettet i 1991. Opprettingen av naturreservatet var
en kontroversiell sak både lokalt i Værlandet
og i Askvoll kommune. Dette medlem viser til at det planlagte
informasjonssenteret gjennom kombinasjon av lokalt eierskap, kommersiell
drift og en offentlig finansiert utstilling, ønsker å legge
til rette for bærekraftig reiselivsutvikling med utgangspunkt
i lokale verneverdier. Dette medlem mener at det
er viktig å styrke legitimiteten til sjøfuglvernet
i området gjennom utvikling av reiselivsaktivitet basert
på lokale verneverdier. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 0,5 mill. kroner til oppstartsmidler til
informasjonssenteret.
I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr.
8 (2005-2006), Innst. S. nr. 225 (2005-2006), vedtok stortingsflertallet å ikke
tillate petroleumsaktivitet i enkelte områder i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten på grunn av mangel
på kunnskap om økosystemet og miljøverdier
i områdene. Forvaltningsplanen skal rulleres i 2010, og
det skal da på ny tas stilling til områdenes status.
For at denne behandlingen skal foregå på et faglig
forsvarlig grunnlag vil dette medlem peke på at
det er svært viktig å styrke kunnskapen om miljøverdier
og økosystemene i områdene. I lys av dette mener dette
medlem det er ubalanse i Regjeringens forslag til statsbudsjett
knyttet til kartlegging av miljøverdier i havområdene
og til geologisk kartlegging i områdene. Dette medlem foreslår derfor å øke
bevilgningene til kartlegging av miljøverdier og innhenting
av kunnskap om sjøfugl over henholdsvis MAREANO- og SEAPOP-programmene med
totalt 10 mill. kroner.
Dette medlem vil påpeke
viktigheten av norsk forskning i nordområdene. Til tross
for godt utbygd infrastruktur og tidligere satsinger har norske
forskerdøgn generelt sett gått ned i Ny-Ålesund
de siste årene. Zeppelin-observatoriet i Ny-Ålesund
er unikt i verdenssammenheng, blant annet i forhold til å måle
luftforurensning. Forskningen her har i den senere tid ligget på et
kapasitetsminimum. Dette medlem vil derfor foreslå å styrke
forskningsinnsatsen ved Zeppelin-observatoriet med 3,6 mill. kroner,
med sikte på å øke antall norske forskerdøgn
i Ny-Ålesund.
Dette medlem vil påpeke
at vi i Norge har en gammel bilpark i forhold til en rekke andre
land i Europa. Gjennomsnittsalderen ved vraking av biler har steget
jevnt de siste årene. Grunnet innfasing av ny miljøteknologi
de siste 10 årene og gjennom generell motorslitasje forurenser
eldre biler vesentlig mer enn nyere biler. Eldre biler er ofte dårligere
utstyrt med hensyn på sikkerhet, noe som øker
skadeomfanget når ulykken først inntreffer. Forholdene
knyttet til miljø- og trafikksikkerhet krever sterkere økonomiske
incentiver til vraking av de eldste bilene. Dette medlem vil
derfor foreslå å heve vrakpanten for bil med 1
000 kroner pr. bil. Dette medlem foreslår
derfor å øke bevilgningene til utbetaling av pant
for bilvrak med 114 mill. kroner. Ved å parallelt gjøre
kollektivtrafikken mer konkurransedyktig i forhold til bruk av bil
kan vi får flere over på kollektivtransport fremfor
bruk av eldre biler. Dette medlem vil i denne forbindelse
vise til Venstres forslag til styrking av belønningsordningen for
kollektivtrafikken under rammeområde 18.
| St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-4 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp
| 2 757 286 000 | 2 757 286 000 | 2 392 140 000 | 2 734 286 000 | 2 816 486 000 | 2 934 886 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1-4 | | 0 | -365 146 000 | -23 000 000 | 59 200 000 | 177 600 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr.
1
med TI. nr. 1-4 (2006-2007) |
Utgifter
rammeområde 14 (i hele tusen kroner) |
1 | H.M. Kongen og H.M. Dronningen
| 143 968 |
2 | H.K.H. Kronprinsen og H.K.H.
Kronprinsessen | 18 529 |
41 | Stortinget | 818 100 |
43 | Stortingets ombudsmann
for forvaltningen | 37 100 |
44 | Stortingets kontrollutvalg
for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste
| 5 900 |
51 | Riksrevisjonen
| 347 900 |
| Sum
utgifter rammeområde 14 | 1
371 497 |
Inntekter
rammeområde 14 (i hele tusen kroner) |
3041 | Stortinget | 8 200 |
3051 | Riksrevisjonen
| 2 200 |
| Sum
inntekter rammeområde 14 | 10
400 |
| Sum netto
rammeområde 14 | 1 361
097 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 14 settes til kr 1 361 097 000, som er det samme som Regjeringens
forslag.
Disse medlemmer har merket seg
at bevilgningen til H.M. Kongen og H.M. Dronningen er foreslått økt
med 15 pst. i forhold til saldert budsjett for 2006. Økningen
skyldes i hovedsak særskilte prosjekter ved Det Kongelige
Hoff. Posten innbefatter blant annet midler til interiørprosjekt
ved hovedhuset, Bygdøy Kongsgård og midler til
oppstart av innvendig rehabiliteringsprosjekt ved Oscarshall slott.
Disse medlemmer vil understreke
den viktige rollen Stortingets ombudsmann for forvaltningen har med å føre
kontroll med at det i den offentlige forvaltning ikke blir gjort
urett mot den enkelte borger og at embets- og tjenestemenn og andre
som virker i forvaltningens tjeneste, ikke gjør feil eller
forsømmer sine plikter. Denne viktige funksjon bør
kontinuerlig videreutvikles for å sikre rettsvernet til
enkeltindividet.
Disse medlemmerhar
merket seg at bevilgningen til Riksrevisjonen er foreslått økt. Disse
medlemmer fastholder at Riksrevisjonen har en viktig funksjon
ved å kontrollere at de midler Stortinget stiller til rådighet,
brukes som forutsatt. Det er i nasjonens interesse at det arbeidet
Riksrevisjonen utfører holder et høyt faglig nivå,
og at det også i 2007 tilføres midler som bidrar
til å opprettholde dette.
Disse medlemmer ser positivt
på at Riksrevisjonen tar sikte på å styrke
sitt arbeid med utvikling av riksrevisjoner i våre hovedsamarbeidsland
(mottakerland av utviklingshjelp). Dette er blant annet viktig for å bidra
til bekjempelse av korrupsjon og disse medlemmer avventer
eventuelle forslag om økte ressurser til dette arbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
kr 1 321 739 000 på rammeområde 14, som er kr
39 358 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til forslaget under rammeområde
4 (utenriks) om en særskilt bevilgning til gjenoppbygningstiltak
i Nord-Israel etter krigshandlingene. Dette medlem mener
at denne støtten bør bevilges direkte fra Stortinget,
og foreslår derfor en reduksjon i bevilgningen til Stortinget.
Dette medlem foreslår
derfor at nettorammen for rammeområde 14 settes til kr
1 356 097 000, som er en reduksjon på 5 mill. kroner i
forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre slutter
seg til Regjeringens forslag til nettoramme for rammeområde
14.
| St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-4 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp
| 1 361 097 000 | 1 361 097 000 | 1 361 097 000 | 1 321 739 000 | 1 356 097 000 | 1 361 097 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1-4 | | 0 | 0 | -39 358 000 | -5 000 000 | 0 |
Kap. | Formål | St.prp. nr.
1
med TI. nr. 1-4 (2006-2007) |
| | |
Utgifter
rammeområde 15 (i hele tusen kroner) |
600 | Arbeids- og inkluderingsdepartementet
. | 201 100 |
601 | Utredningsvirksomhet, forskning
m.m. .. | 836 500 |
604 | NAV-reform og pensjonsreform
| 1 230 100 |
605 | Arbeids- og velferdsetaten
| 7 852 400 |
606 | Trygderetten | 55 200 |
621 | Tilskudd forvaltet av Sosial-
og helsedirektoratet | 378 100 |
623 | Nasjonalt dokumentasjonssenter
for personer med nedsatt funksjonsevne | 7 300 |
634 | Arbeidsmarkedstiltak | 5 196 300 |
635 | Ventelønn | 405 000 |
640 | Arbeidstilsynet | 338 900 |
642 | Petroleumstilsynet | 159 900 |
643 | Statens arbeidsmiljøinstitutt
| 81 800 |
646 | Pionerdykkere i Nordsjøen
| 85 700 |
648 | Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen
m.m. | 14 300 |
660 | Krigspensjon | 770 000 |
664 | Pensjonstrygden for sjømenn
| 698 000 |
666 | Avtalefestet pensjon (AFP)
| 950 000 |
667 | Supplerende stønad
til personer over 67 år | 248 000 |
2620 | Stønad til enslig
mor eller far | 4 126 500 |
2650 | Sykepenger | 29 303 300 |
2652 | Medisinsk rehabilitering
mv. | 8 255 000 |
2653 | Ytelser til yrkesrettet
attføring | 11 950 000 |
2655 | Uførhet | 50 580 000 |
2661 | Grunn- og hjelpestønad,
hjelpemidler mv. | 7 657 000 |
2670 | Alderdom | 93 488 000 |
2680 | Etterlatte | 2 341 800 |
2686 | Gravferdsstønad
| 114 000 |
2690 | Diverse utgifter
| 235 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 15 | 227
559 200 |
Inntekter
rammeområde 15 (i hele tusen kroner) |
3605 | Arbeids- og velferdsetaten
| 140 000 |
3634 | Arbeidsmarkedstiltak | 4 000 |
3635 | Ventelønn | 123 400 |
3640 | Arbeidstilsynet | 22 940 |
3642 | Petroleumstilsynet | 62 150 |
5701 | Diverse inntekter
| 1 806 700 |
| Sum
inntekter rammeområde 15 | 2
159 190 |
| Sum netto
rammeområde 15 | 225 400
010 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 15 settes til kr 226 469 040 000, som er en økning
i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 069 030 000.
Gjennom et godt samarbeid med arbeidstaker, behandlende
lege, arbeidsgiver og NAV-kontorene mener disse medlemmer at
det må være mulig å føre mange
flere tilbake til arbeidslivet. Disse medlemmer legger
i sitt alternative forslag til statsbudsjett frem flere forslag
som vil gi både arbeidsledige, uføretrygdede,
tidsbegrenset uføre og sykemeldte muligheter til å komme
ut i produktivt arbeid, istedenfor å måtte være
arbeidsledig, helt sykemeldt, eller helt eller delvis uføretrygdet.
For disse medlemmer er det en
målsetting at flest mulig av dem som i dag er tidsbegrenset
uføre eller uførepensjonister, og som er i stand
til å delta i arbeidslivet skal gjøre det. Det
er viktig at det gjennom forskjellige tiltak, som lønnstilskudd
og tilrettlagte arbeidsplasser legges til rette for at uføre
igjen kan delta i arbeidslivet. Dette vil øke livskvaliteten
på de mange uføre som ønsker seg tilbake
til arbeidslivet samtidig som det sparer samfunnet for store beløp.
Disse medlemmer har ved flere
anledninger blitt gjort oppmerksom på at et til dels stivbent
regelverk og et lite fleksibelt system vanskeliggjør muligheten
for å finne de optimale løsninger for den enkelte.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen ønsker å øke satsingen for å bekjempe
fattigdom. Dessverre setter ikke Regjeringen inn de tiltakene som synes
nødvendig for en effektiv bekjempelse av fattigdom i Norge.
Tall ifølge Norsk Pensjonistforbund viser at 246 000 minstepensjonister
lever på en pensjon som er under fattigdomsgrensen til
OECD. Dessverre er Regjeringen helt fraværende når
det gjelder å gi denne gruppen av fattige en bedre levestandard.
Det er flere viktige tiltak som kan settes i
gang for å bekjempe fattigdom. De to viktigste enkelttiltakene
er etter disse medlemmers syn en reduksjon av det skyhøye
skatte- og avgiftsnivået, og at det må stilles krav
til den som er mottaker av økonomisk sosialhjelp og andre
stønader fra det offentlige. Gjennom at flere folk får
seg arbeid og de usosiale avgiftene reduseres, vil flere kunne komme
seg ut av fattigdomstilværelsen. Staten må redusere
de byrder staten selv gjennom skatter og avgifter har lagt på de
som har minst, og som forsterker problemene som utsatte enkeltpersoner
og familier har. Derfor burde staten etter disse medlemmers mening
starte med å senke de usosiale avgiftene for dem som har
minst.
Høyt sykefravær rammer både
bedrifter, enkeltpersoner og samfunnet som helhet. Høyt
sykefravær kan ha mange årsaker, blant annet kan
det være et tegn på dårlig ledelse eller
uakseptabelt høyt press på arbeidsplassen. Langtidssykefraværet
kan sette arbeidsplasser i fare. Spesielt er små bedrifter
med spesialkompetanse svært utsatt. Sykefraværet
er også en stor belastning for samfunnet med høye
utbetalinger fra staten.
Disse medlemmer er alvorlig bekymret
over at sykefraværet over tid har økt igjen, spesielt
i offentlig sektor. Dette til tross for stor satsning på å redusere sykefraværet.
Spesielt bekymringsfullt er det at sykefraværet går
oppover til tross for at avtalen om inkluderende arbeidsliv er ytterlige
utvidet og forbedret og burde være bedre kjent i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett hadde lagt opp til
endrede regler for sykelønn. Arbeidsgiverne skulle belastes
med å betale mer i sykelønnsperioden. Dette ville
rammet arbeidsgiverne hardt. I tillegg ville dette mest sannsynlig
medført at arbeidstakere som er i grupper av befolkningen
med høyere sykefravær enn andre ville blitt skjøvet
ut av arbeidslivet.
Disse medlemmer konstaterer at
Regjeringen hadde inngått en avtale om ytterligere videreføring
av avtalen om et Inkluderende Arbeidsliv (IA-avtalen). Fremskrittspartiet
mener derfor at Regjeringens fremgangsmåte i denne saken
har vært særdeles uheldig. Disse medlemmer mener
man skal respektere inngåtte avtaler, og har hele tiden
ment at IA-avtalen skulle vært videreført i avtaleperioden,
med mindre partene i fellesskap ønsket endringer.
Regjeringen valgte å nedsette et partssammensatt utvalg,
ledet av statsministeren, som nå har fremmet alternative
forslag for å få utgiftene til sykelønn
ned. Disse medlemmer aksepterer den reviderte IA-avtalen,
da partene i IA-arbeidet har sluttet seg til den nye avtalen.
Disse medlemmer vil allikevel
påpeke at det er viktig at man nå tar på alvor
inkluderingen av eldre arbeidstakere i arbeidslivet. Når
den lavere satsen for arbeidsgiveravgiften for seniorer nå fjernes,
og skal erstattes av andre tiltak forventer vi at Regjeringen tar dette
på alvor og at man gjennom den nye IA-avtalen kan påvise
at de nye tiltakene gir den ønskede effekten. Det må også settes
av nødvendige ressurser til denne oppfølgingen,
i samarbeid med partene, og organisasjoner og institusjoner som
arbeider med disse utfordringene.
Disse medlemmer hilser velkommen
forslaget i den nye IA-avtalen om kjøp av helsetjenester
og rehabilitering for arbeidstakere som har behov for dette. Dette
vil sikre at flere arbeidstakere raskere kan komme ut i arbeidslivet
igjen etter endt sykdomsperiode. Disse medlemmer har
påpekt dette som et tiltak i mange år, og er glad
for at Regjeringen også har innsett at dette er fornuftig.
Mange pensjonister har det godt økonomisk,
men dette er først og fremst de som gjennom et langt yrkesaktivt
løp har opparbeidet seg tilleggspensjoner. Dessverre er
det slik at alt for mange pensjonister, og da spesielt minstepensjonister
sliter økonomisk. Mange av disse har vært hjemmeværende,
og gjennom et langt liv tatt vare på barn, pleietrengende
foreldre/svigerforeldre, samt utført andre verdifulle
oppgaver i hjemmet. Disse medlemmer mener at de andre
partiene så altfor lett har glemt minstepensjonistenes
tidligere innsats i samfunnet. Den levestandarden minstepensjonistene
lever under i dag er ikke verdig. Derfor ønsker disse
medlemmer å gi minstepensjonistene et økonomisk
løft slik at deres hverdag ikke bare skal være
en kamp for å betale regninger. Pensjonen for dem som har
minstepensjon skal være på et nivå som også gir økonomiske
muligheter til å oppleve det som mange andre tar som en
selvfølge. Disse medlemmer foreslår å øke
minstepensjonen med 13 000 kroner i året, slik at den blir
2 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Gjennom flere år
har pensjonene vært underregulert i forhold til vanlige
lønnsinntekter. Disse medlemmer mener at
reguleringen av pensjonene i fremtiden må løftes
opp slik at de blir på samme nivå som reguleringene
for lønnsmottakere.
Gifte/samboende pensjonister er nå nærmere
en likestilling med enslige pensjonister etter at Fremskrittspartiet,
gjennom budsjettforliket høsten 2002 om budsjett for 2003,
fikk gjennomslag for en større likestilling. Disse
medlemmer vil at de som mottar pensjon og derved har opparbeidet
seg en rettighet gjennom et langt liv, ikke skal straffes økonomisk
gjennom pensjonen fordi de er gifte eller samboende. Disse
medlemmer mener at all avkorting skal fjernes, og fremmer
derfor forslag der man ber Regjeringen legge frem en plan for en
nedtrapping av avkortingen av grunnpensjonen til gifte/samboende pensjonister
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007.
Disse medlemmer har som mål
at flest mulig som er syke skal komme raskt tilbake til arbeidslivet. Kjøp
av helsetjenester er en effektiv måte å gjøre
dette på. Disse medlemmer vil gjeninnføre
den gamle ordningen med kjøp av helsetjenester, og at den
i sin helhet skal legges inn under den nye arbeids- og velferdsetaten.
Dette vil ha en positiv virkning, blant annet på sykepengeutbetalingene
og at unødvendige problemer for arbeidstakere og bedrifter
kan reduseres betraktelig. Derfor foreslår disse
medlemmer å styrke denne ordningen med 100 mill.
kroner.
Disse medlemmer er opptatt av
at de som har et behov for trygdeytelser skal få dette,
og på et nivå som gir den trygdede et verdig liv.
Samtidig er det av avgjørende betydning at arbeidet mot
trygdemisbruk intensiveres.
Disse medlemmer vil påpeke
at utgiftene til begravelse kan utgjøre en ikke ubetydelig
belastning på flere familiers økonomi, og i situasjon
der ett av familiemedlemmene er gått bort, kan store utgifter
til en verdig begravelse dersom økonomien fra før
er trang, oppleves som en ekstra belastning. I dag kan kostnadene
for en verdig begravelse beløpe seg til over 25 000 kroner. Disse
medlemmer mener derfor at det er behov for en gjennomgang
av dagens ordning knyttet til gravferdsstønad. Ordningen
må være slik at den sikrer at også de
med dårligst økonomi er sikret en verdig begravelse. Disse
medlemmer fremmer derfor forslag der man ber Regjeringen
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2007 legge fram
en egen sak som omhandler gravferdsstønaden. Dette for å belyse
kostnadene knyttet til en verdig begravelse, samt om det eksisterer
store forskjeller fra landsdel til landsdel.
Disse medlemmer er kjent med
at Regjeringen har lagt fram en egen stortingsmelding om seniorpolitikk,
og synes dette i seg selv er svært positivt. Disse medlemmer viser
til forliket mellom partene i arbeidslivet og Regjeringen når
det gjelder IA-avtalen, og registrerer at partene har blitt enig
om å øke arbeidsgiveravgiften for ansatte over
62 år. Disse medlemmer vil derfor gjøre
det mer lønnsomt for eldre arbeidstakere å arbeide,
ved å fjerne kutt i pensjonen for de som er mellom 67 og
70 år og som er i arbeid.
Disse medlemmer mener også at
de eldre arbeidstakerne, altså de over 62 år,
besitter en meget verdifull kompetanse som ikke det norske arbeidsmarked
bør gå glipp av. I dag opplever vi dessverre at
stadig flere av de eldre blir utstøtt fra arbeidsmarkedet. Dette
skyldes mange forhold, men kanskje ett av de viktigste forholdene
er at man ikke har god nok kompetanse blant lederne i både
offentlig og privat sektor på hvordan man ta i bruk denne
gruppen som en ressurs. Disse medlemmer mener derfor
at det er behov for mer målrettede tiltak som kan øke
kompetansen blant lederne i både offentlig og privat sektor
knyttet til seniorpolitikken. Disse medlemmer mener det
er viktig at man innleder en nær dialog med organisasjonene
som for eksempel Senter for seniorpolitikk for å få disse
organisasjonene til aktivt å bli med på å utforme
målrettede tiltak som kan bedre kompetansen. Disse
medlemmer foreslår at Regjeringen i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2007 legger frem en egen sak om
hvordan kompetansen blant lederne kan bedres for å fremme
en bedre seniorpolitikk.
Disse medlemmer viser videre
til den forestående behandling av nevnte stortingsmelding
om seniorpolitikk og vil i forbindelse med behandlingen av denne
komme tilbake til ytterligere forslag som kan fremme en bedre arbeidsmarkedspolitikk
for seniorene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 fremme forslag om en nedtrappingsplan
slik at funksjonshemmede som har biler gjennom bilordningen, får
skiftet til ny bil etter maksimalt 8 år. "
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en plan for en nedtrapping av avkortingen av grunnpensjonen
til gifte/samboende pensjonister i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2007."
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 legge frem en egen sak om
gravferdsstønad der effekten av dagens ordning gjennomgås.
Det bes videre om at man i saken får belyst de faktiske
kostnader for en verdig minimumsbegravelse, samt om det eksisterer
store kostnadsforskjeller i forhold til hvor man måtte
være bosatt."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
kr 225 107 565 000 på rammeområde 15, som er kr
292 445 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer mener at arbeid
er det viktigste bidrag til den enkeltes mulighet til å leve
et selvstendig liv og samtidig til å trygge velferden i
samfunnet. Disse medlemmer peker videre på at
mange mennesker i arbeidsfør alder i dag står
utenfor arbeidslivet. Dette utenforskapet fører med seg
store kostnader, for samfunnet som helhet og for de menneskene som
står på sidelinjen og ikke får bidra
til sin egen velferd gjennom arbeid. Disse medlemmer vil
derfor prioritere tiltak som skal gi mennesker i utenforskapet en
ny sjanse til arbeid.
Disse medlemmer viser til at
mange unge mennesker i dag opplever inngangen til arbeidsmarkedet som
vanskelig. Det er et svakhetstegn ved samfunnet når mange
unge mennesker må leve på sosialstøtte fordi
de ikke gis en sjanse til arbeid. Disse medlemmer foreslår å bevilge
totalt 60 mill. kroner til fattigdomsrettede arbeidsmarkedstiltak,
som skal bidra til at mennesker i fattigdom får et skreddersydd
opplegg for tilbakeføring til arbeid, og som skal hjelpe
unge sosialhjelpsmottagere til å "snu i døra"
til sosialkontoret. Disse medlemmer ønsker å gi
yrkeshemmede en ny sjanse til arbeid gjennom å opprette
1 000 nye tiltaksplasser for yrkeshemmede. For å bedre
muligheten for unge mennesker til å gå i lære
foreslår disse medlemmer å halvere
arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger i 2007.
Disse medlemmer viser til at
om lag 110 000 årsverk forsvinner hvert år i sykefravær.
Spesielt skremmende er det at andelen langtidssykemeldte som kommer
tilbake i fullt arbeid er under 50 pst. Disse medlemmer mener
måten det offentlige møter sykemeldte må forbedres,
slik at den sykemeldte raskt kan få den oppfølging
og behandling det er behov for. Disse medlemmer foreslår
derfor å styrke trygdelegeordningen med 30 mill. kroner,
og omorganisere ordningen slik at trygdelegene også skal
ha en funksjon i behandling av sykemeldte tidlig i sykefraværet. Høyre
foreslår også at attføringsmidler skal
kunne brukes i sykemeldingsperioden.
Disse medlemmer peker på at
reell pensjonsalder i Norge i dag er under 60 år. Samfunnet
har behov for at seniorer forblir i arbeid så lenge som
mulig. Disse medlemmer vil derfor gjøre
det mer lønnsomt for eldre arbeidstagere å jobbe
heltid eller deltid, ved å fjerne kutt i pensjonene for
de som er mellom 67 og 70 år, og som arbeider. Disse
medlemmer foreslår videre å stramme inn
AFP-ordningen for 62- og 63-åringene. Målet er å få flere
62- og 63-åringer til å stå lenger i
arbeid, slik pensjonsreformen også legger opp til. Endringene
vil ikke berøre de som allerede har gått av med
AFP. Nye AFP-pensjonister på 62 og 63 år må bl.a.
betale hel trygdeavgift. I tillegg foreslår Høyre å redusere
Statens Pensjonskasses dekning av utgiftene til AFP for offentlig
ansatte 62- og 63-åringer.
For å gjøre rekrutteringen
av arbeidsinnvandrere til det norske arbeidsmarkedet lettere foreslår disse medlemmer et
eget prosjekt for mer aktivt å rekruttere kompetent utenlandsk
arbeidskraft. Prosjektet omfatter bl.a. midler til norskkurs i utlandet.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
handlingsplan mot fattigdom. Disse medlemmer foreslår å bevilge
125 mill. kroner til fattigdomsbekjempende tiltak ut over den rammen
som Regjeringen legger opp til, samtidig som retningen i Regjeringens forslag
bedres. Bevilgningen vil gå til fattigdomsrettede arbeidsmarkedstiltak,
legemiddelbasert rehabilitering for rusavhengige samt barn av rusavhengige, arbeidsrettede
tiltak for mennesker med psykiske lidelser, varig boligordning i
storbyene, omstillingsstønad for familiepleiere, lavterskeltilbud
som Grønn omsorg, barne- og ungdomstilbud i storbyene,
samt midler til et prosjekt med samarbeid mellom kommunene og frivillige
organisasjoner for å hjelpe barn fra ressurssvake hjem.
Disse medlemmer viser til sine
merknader under pkt. 2.1.2 hvor behovet for mer arbeidskraft er beskrevet
og hvor disse medlemmer fremmer en helhetlig strategi
for å øke arbeidstilbudet.
Disse medlemmer vil i tråd
med dette fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for at bedrifter, eller bedrifter i fellesskap kan benytte
seg av attføringsmidler tidligere i sykmeldingsperioden
for å få arbeidstakere raskere tilbake i jobb."
"Stortinget ber Regjeringen om å utvide
ordningen med uføretrygd som lønnstilskudd i tråd
med forslag i Dokument nr. 8:40 (2005-2006), jf. Innst. S. nr. 128 (2005-2006)."
"Stortinget ber Regjeringen om å etablere
et prosjekt under NAV som skal ha som formål å aktivt
rekruttere kvalifisert arbeidskraft utenfor EØS. I tilknytning
til tiltaket arrangeres norskkurs for aktuelle kandidater i utlandet."
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
en ordning hvor kvalifiserte bedrifter innenfor bestemte rammer
kan gi utenlandske arbeidstakere midlertidig arbeidstillatelse i
påvente av ferdigbehandling av søknad."
Disse medlemmer viser til merknad
om selvstendig næringsdrivende under pkt. 3.2.2 over, og fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å gi selvstendig næringsdrivende, uavhengig
av om tilleggsforsikring er tegnet, fra 8. mars 2007 rett til:
– 100 pst.
dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)
– 100 pst. dekning av svangerskapspenger
(inntil 6 G)
– 100 pst. dekning av fødsels-
og adopsjonspenger (inntil 6 G)
– 100 pst. dekning av omsorgspenger
fra 1. dag (inntil 6 G)
– 100 pst. dekning av pleiepenger
og opplæringspenger (inntil 6 G)
Samtlige endringer gjennomføres uten
at trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende økes."
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
påpeke at funksjonshemmede, rusavhengige og psykisk syke
er blant dem som ofte trenger mer langvarig kvalifisering og oppfølging
for å komme inn i arbeidslivet. Mange har fått
livsviktig hjelp til å komme i jobb gjennom ulike tilbud
i arbeidsmarkedsbedriftene. Dette medlem mener det
er nødvendig å prioritere hjelp til dem som trenger
det mest, og ønsker derfor å øke antallet
spesielle arbeidsmarkedstiltak med hele 1 300 nye plasser i 2007
utover regjeringen Stoltenbergs forslag. Dette innebærer
en økt bevilgning på kap. 634 post 71 på 170
mill. kroner. I en tid hvor arbeidsledigheten er lav og det i flere
bransjer er mangel på arbeidskraft, er det lettere å formidle
disse gruppene til arbeid enn i tider med høy ledighet.
Det var derfor etter dette medlems oppfatning overraskende
at nettopp en rød-grønn regjering, som vant valget
på lovnader om å prioritere de som trenger det
mest, valgte å kutte i overføringene til spesielle
arbeidsmarkedstiltak i revidert nasjonalbudsjett 2006 (RNB). Tilsvarende
overraskende var det å registrere at man i budsjettet for
2007 ikke gjør noe for å rette opp det uheldige
kuttet på hele 140 mill. kroner fra RNB.
Dette medlem støtter
Regjeringens anbefaling om å øke sosialhjelpssatsene
med 5 pst. fra 1. januar 2007 utover ordinær prisjustering.
Dette medlem viser til at regjeringen
Bondevik II sommeren 2005 sendte på høring en
vurdering av selvstendige næringsdrivendes trygderettigheter
ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn. Dette
medlem viser videre til at Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett 2006 foreslo å likestille
trygderettigheter ved svangerskap, fødsel og omsorg for
små barn for selvstendig næringsdrivende med reglene
som gjelder for andre arbeidstakere, uten at trygdeavgiften som
gjelder for selvstendige næringsdrivende ble økt.
Regjeringspartiene stemte da imot en slik likestilling. Etter dette
medlems mening vil en likestilling av trygderettighetene ved
svangerskap, fødsel og barneomsorg likestilt for arbeidstakere
og selvstendig næringsdrivende, blant annet bidra til flere
kvinnelige gründere, økt verdiskaping, økt
likestilling, flere arbeidsplasser og gjøre situasjonen
for kvinnelige næringsdrivende lettere. Dette medlem går
derfor inn for å likestille retten til sykepenger ved svangerskap,
pleie- og omsorgspenger og opplæringspenger for nevnte
gruppe fra 1. august 2007, og foreslår at det settes av
104 mill. kroner til dette formålet i budsjettet for 2007.
Det er viktig å opprettholde velferdsstatens
legitimitet i befolkningen. For å lykkes med dette, mener dette
medlem at innsatsen mot trygdemisbruk bør styrkes
og foreslår at det settes av 60 mill. kroner til dette.
Dette medlem viser til Regjeringens
opprinnelige forslag i St.prp. nr. 1 (2006-2007) om å innføre
et delansvar for arbeidsgivere til å betale sykepenger
i trygdeperioden. Regjeringen ble tydeligvis overrasket over de
reaksjoner forslaget skapte, og valgte å reversere forslaget
fullstendig mandag 6. november 2006. Dette medlem forstår
at arbeidslivets parter og samfunnet for øvrig reagerte
på et slikt avtalebrudd fra en regjering som kun noen måneder
tidligere hadde undertegnet en videreføring av IA-avtalen
og også gått til valg på en uforandret
sykelønnsordning.
Dette medlem viser til de nye
tiltakene som er varslet mot sykefravær, og støtter
disse. Imidlertid mener dette medlem at det er et
betydelig potensial i å understreke sterkere at gradert
friskmelding skal benyttes av alle leger under funksjonsvurderingen
som skal inntreffe etter 8 uker, med mindre det er åpenbare medisinske
grunner til å gi en 100 pst. sykemelding. En slik presisering
mener dette medlem vil føre til at flere
er helt eller delvis på jobb framfor å miste kontakten
med arbeidslivet, og gi både helsegevinster og sosiale
gevinster. Samtidig vil det kunne gi betydelige besparelser for
NAV-etatens utebetaling av sykepenger.
Dette medlem mener også at
de foreslåtte tiltakene mot trygdemisbruk vil ha gunstige
effekter for utbetalinger over de ulike trygdeordningene. På denne bakgrunn
foreslår dette medlem at bevilgningen til de
ulike trygdeordningene i rammeområde 15 reduseres med 445
mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Dette medlem foreslår
at nettorammen for rammeområde 15 settes til 225 251,010
mill. kroner, som er 149 mill. kroner lavere enn Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr
225 136 010 000 under rammeområde 15, noe som er 264 mill.
kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem viser til et arbeidsmarked
i stadig bedring. Alle rapporter tyder nå på at
ledigheten går langt fortere nedover enn tidligere antatt
og også raskere enn det Regjeringen har lagt til grunn
i forbindelse med statsbudsjettet for 2008. På grunn av
situasjonen på arbeidsmarkedet foreslår derfor dette
medlem å redusere antall ordinære tiltaksplasser
med 2 000 i 2007. Enkelte grupper har imidlertid stadig problemer med å komme
inn i arbeidslivet. Dette medlem foreslår
derfor ved å øke antall tiltaksplasser for yrkeshemmede
med 200, til en samlet kostnad av 28 mill. kroner, hvor 24 mill.
bevilges innenfor rammeområde 15.
Dette medlem viser til at det
i dag finnes rundt 5 000 mennesker som ikke har bosted, og mange
av de blir definert som uten boevne. De som i dag faller utenfor,
har ofte komplekse og sammensatte problemer og dette medlem har
tillit til at noe av denne problematikken kan møtes av
tredje sektor.
Dette medlem vil derfor spesielt
styrke overføringene til frivillige organisasjoner som
har mulighet til å drive lavterskeltilbud, og som vet hvilken
hjelp man må gi. Venstre ønsker å bidra
til å få bostedsløse vekk fra gaten og
gi dem et verdig tilbud. Dette er en gruppe mennesker som i liten
grad forholder seg til det offentlige hjelpeapparatet, og det er
derfor viktig at hjelp kommer på en så ubyråkratisk
måte som mulig. Dette medlem foreslår
derfor å øke bevilgningen med 30 mill. kroner
til frivillige organisasjoner for å styrke tiltakene for
bostedløse.
Dette medlem viser til at det
er behov for flere midler til både medisinsk og arbeidsrettet
rehabilitering. Mange kvinner med muskel- og skjelettlidelser har
sammensatte lidelser det kan være vanskelig å diagnostisere.
Særlig for disse gruppene vil det være viktig å kunne
gå utover den tidsbegrensede attføringsperioden.
Det samme gjelder kreftpasienter som ofte har en lang rehabiliteringsperiode
før de kommer tilbake i arbeid. Det er avdekket manglende
samarbeid mellom de ulike aktørene som koordinerer rehabiliteringen.
Det er derfor viktig at det legges større vekt på å utarbeide
en personlig plan for rehabiliteringen som muliggjør bedre
oppfølging av den enkelte. Det er mange studier som peker
på at den samfunnsmessige gevinsten ved å rehabilitere
flere er formidabel. Dette medlem foreslår
derfor å styrke medisinsk rehabilitering med 70 mill. kroner.
Dette medlem ser at enslige foreldre
i overgangsfaser har behov for økte stønader.
Disse behovene kan være midlertidige ved forhold som utdanning
og omsorg for små barn. Dette medlem vil
derfor foreslå en styrket bevilgning med 15 mill. kroner
til overgangsstønad.
Dette medlem viser til at Venstre
har som mål å innføre en borgerlønn,
en garantert minsteinntekt for alle som av ulike årsaker
ikke kommer inn i det ordinære arbeidslivet og dermed ikke
kan forsørge seg selv. Samtidig skal ikke en ordning med
borgerlønn føre til passivisering og hindre aktiv
jobbsøking for mottakerne. Tilknyttet borgerlønn
skal det være en personlig handlingsplan som bør
være vidt definert. Den enkelte bruker skal selv være
med å sette et mål for sin aktivitet, som ikke
må være ensbetydende med lønnsarbeid, men
kan romme en type aktivitet som gir den enkelte mulighet til å hjelpe
seg selv til en bedre eller mer stabil tilværelse.
Dette medlem viser til at arbeidet
med samordningen innenfor NAV igangsatt av den forrige regjeringen,
er godt i gang. Venstres løsning med borgerlønn vil
bidra til å hindre at folk føler seg som klienter,
motvirke passivitet, samt gjøre det enklere for den enkelte å vite
hva man har krav på av minimalytelser fra det offentlige.
Borgerlønn skaper utvilsomt mer verdighet og rettferdighet
i sosialpolitikken fordi det åpner for mer individorienterte
løsninger som er Venstres visjon. Ulike mennesker med ulike
problemer krever nye og individuelle løsninger.
Dette medlem ønsker
derfor som et første steg å prioritere en prøveordning
som gir langtidsmottagere av sosialhjelp en borgerlønn
på 2 G. Prøveprosjektet ønskes utført
i 10 kommuner og med en ramme på 60 mill. kroner.
Dette medlem ønsker
en fremtidsrettet næringspolitikk som virker. Dette
medlem vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende
gis like rettigheter til svangerskaps- og fødselspenger
som andre arbeidstakere. En rekke gründere og entreprenører
starter i det små med egen virksomhet. Det er derfor behov
for at denne gruppen likestilles med henhold til trygderettigheter
for svangerskaps- og fødselspenger. En likestilling av
disse rettighetene vil også legge bedre til rette for at
flere kvinner vil våge og evne å starte egen arbeidsplass
for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes
trygderettigheter er i dag 65 pst. ved svangerskap, fødsel
og omsorg for små barn. For å få full
godtgjørelse i permisjonstiden i dag må selvstendig
næringsdrivende tegne egne forsikringer, forsikringer som
er forholdsvis kostbare og medfører en belastning som svekker
rekrutteringen til slik virksomhet. Dette medlem mener
at dagens trygdeordninger knyttet til svangerskap og fødsel
for denne gruppen ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg
og yrkesaktivitet. Dette medlem viser videre til
at jordbrukere og fiskere gjennom ulike avtaler har fått
velferdsordninger som gir disse grupper utvidede rettigheter i forbindelse
med svangerskap og fødsel. Hovedbegrunnelsen for disse
særavtalene er å sikre rekruttering til disse
næringer. En annen begrunnelse er at det er i næringenes
interesse å sikre rekruttering av kvinner. Dette
medlem ser at det er viktig med styrket rekruttering også i
andre næringer, ikke bare i primærnæringen. Dette
medlem foreslår derfor å innføre
svangerskaps- og fødselspengeordninger for alle selvstendig
næringsdrivende på lik linje med andre arbeidstakere.
Dette medlem viser til forslaget
om bedrede rettigheter for selvstendig næringsdrivende,
omtalt under pkt. 3.2.2.2.5, rammeområde 2, hvor det foreslås
en samlet bevilgningsøkning på 290,5 mill. kroner
for å foreta et nødvendig løft for å sikre
at ikke minst flere kvinner velger å starte opp som selvstendig
næringsdrivende. 240,5 mill. kroner av dette totalbeløpet,
knyttet til sykepenger og pleie- og omsorgspenger, foreslås bevilget
innenfor rammeområde 15.
Dette medlem viser til de nye
tiltakene som er varslet mot sykefravær, og støtter
disse. Imidlertid mener dette medlem at det er et
betydelig potensial i å understreke sterkere at gradert
friskmelding skal benyttes av alle leger under funksjonsvurderingen
som skal inntreffe etter 6 uker, med mindre det er åpenbare medisinske
grunner til å gi en 100 pst. sykemelding. En slik presisering
mener dette medlem vil føre til at flere
er helt eller delvis på jobb framfor å miste kontakten
med arbeidslivet, og gi både helsegevinster og sosiale
gevinster. Samtidig vil det kunne gi betydelige besparelser for
NAV-etatens utbetaling av sykepenger.
Dette medlem mener også at
de foreslåtte tiltakene mot trygdemisbruk vil ha gunstige
effekter for utbetalinger over de ulike trygdeordningene. På denne bakgrunn
vil dette medlem anbefale at bevilgningen til de
ulike trygdeordningene i rammeområde 15 kan settes ned
med 445 mill. kroner.
Dette medlem viser videre til
pensjonsforliket fra våren 2005 hvor en av hovedhensiktene
er å få flere til å stå i arbeid
lenger. Dette medlem mener dette er avgjørende
for å lykkes med de utfordringene det norske samfunnet
står overfor i tiden som kommer. Dette medlem foreslår
at det allerede nå tas nødvendige skritt for å bidra
til at de som ønsker det, kan arbeide lengre uten å bli
straffet økonomisk, og bevilger derfor 182,5 mill. kroner
for å fjerne trygdeavkortingen for arbeidsinntekt for personer
mellom 67 og 70 år.
Dette medlem viser til at det
bevilges betydelige summer hvert år under støtteordningen
"Tilskudd til biler". Etter dagens retningslinjer har en stønadsmottaker
rett til stønad til ny bil etter 11 år. Samtidig
vet vi at bilparken stadig blir bedre og at gjennomsnittelig levetid
for biler på norske veier i dag er 19 år. På denne
bakgrunn foreslår dette medlem at retningslinjene endres
slik at stønadsmottakere får rett til stønad
til ny bil etter 12 år. En slik endring vil gi en innsparing
på om lag 200 mill. kroner det første året
etter endringen trer i kraft, men deretter ha en ubetydelig provenyeffekt.
Dette medlem viser bl.a. til
NHOs halvårsrapport som ble lagt fram 14. november 2006
hvor det framgår at en av tre bedrifter peker på mangel
på arbeidskraft som den viktigste negative faktoren som
begrenser produksjon eller aktivitet i bedriften. Dette medlem er
redd for at Regjeringen undervurderer behovet for arbeidskraft i
framtiden. Mange bransjer og sektorer har allerede i dag problemer
med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Dette
medlem ønsker å åpne for økt
arbeidsinnvandring til Norge, oppheve eksisterende overgangsordninger
og gå imot nye ordninger for nye EU-land.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å etablere
et prosjekt under NAV som skal ha som formål aktivt å rekruttere kvalifisert
arbeidskraft utenfor EØS. I tilknytning til tiltaket arrangeres
norskkurs for aktuelle kandidater i utlandet."
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
en ordning hvor kvalifiserte bedrifter innenfor bestemte rammer
kan gi utenlandske arbeidstakere midlertidig arbeidstillatelse i
påvente av ferdigbehandling av søknad."
"Stortinget ber Regjeringen iverksette
en prøveordning i regi av den nye arbeids- og velferdsetaten
som gir langtidsmottagere av sosialhjelp rett til en borgerlønn
på 2 G. I første omgang bør prøveprosjektet
utføres i 10 ulike kommuner innenfor en ramme på 60
mill. kroner i året."
Dette medlem viser til merknad
om selvstendig næringsdrivende under pkt. 3.2.2 over.
Dette medlem foreslår
at selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om tilleggsforsikring
er tegnet, fra 8. mars 2007 gis rett til:
a) 100 pst.
dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)
b) 100 pst. dekning av svangerskapspenger
(inntil 6 G)
c) 100 pst. dekning av fødsels-
og adopsjonspenger (inntil 6 G)
d) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra
1. dag (inntil 6 G)
e) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger
(inntil 6 G)
Samtlige endringer gjennomføres uten
at trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende økes.
Dette medlem foreslår
derfor en samlet bevilgningsøkning på 290,5 mill.
kroner for å foreta dette nødvendige løftet
for å sikre at ikke minst flere kvinner velger å starte
opp som selvstendig næringsdrivende. 86 mill. kroner av
dette totalbeløpet, knyttet til fødsels- og svangerskapspenger
foreslås bevilget innenfor rammeområde 2.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram en sak for Stortinget med de nødvendige lovtekniske
endringer for å gi selvstendig næringsdrivende
rett til 100 pst. dekning av hhv. sykepenger under svangerskap,
svangerskapspenger, fødsels- og adopsjonspenger, pleiepenger
og opplæringspenger (inntil 6 G) innen virkedatoen 8. mars
2007."
| St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-4 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | 225 400 010 000 | 225 400 010 000 | 226 469 040 000 | 225 107 565 000 | 225 251 010 000 | 225 136 010 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1-4 | | 0 | 1 069 030 000 | -292 445 000 | -149 000 000 | -264 000 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr.
1
med TI. nr. 1-4 (2006-2007) |
| | |
Utgifter
rammeområde 16 (i hele tusen kroner) |
700 | Helse- og omsorgsdepartementet
| 138 619 |
701 | Forskning | 174 215 |
702 | Helse- og sosialberedskap
| 39 555 |
703 | Internasjonalt samarbeid
| 28 817 |
710 | Nasjonalt folkehelseinstitutt
| 713 451 |
712 | Bioteknologinemnda | 6 995 |
715 | Statens strålevern
| 108 659 |
716 | Statens institutt for rusmiddelforskning
| 33 057 |
718 | Alkohol og narkotika | 134 320 |
719 | Folkehelse | 224 628 |
720 | Sosial- og helsedirektoratet
| 439 342 |
721 | Statens helsetilsyn | 70 750 |
722 | Norsk pasientskadeerstatning
| 99 786 |
723 | Pasientskadenemnda | 22 572 |
724 | Helsepersonell og tilskudd
til personelltiltak | 248 858 |
725 | Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten | 64 993 |
726 | Habilitering, rehabilitering
og tiltak for rusmiddelavhengige | 148 038 |
727 | Tannhelsetjenesten | 55 706 |
728 | Forsøk og utvikling
mv. | 56 661 |
729 | Annen helsetjeneste | 231 896 |
732 | Regionale helseforetak
| 74 975 739 |
737 | Kreftregisteret | 80 353 |
742 | Kontrollkommisjonene og
andre utgifter under psykisk helsevern | 34 710 |
743 | Statlige stimuleringstiltak
for psykisk helse | 5 319 648 |
744 | Tvungen omsorg for psykisk
utviklingshemmede | 44 560 |
750 | Statens legemiddelverk
| 151 790 |
751 | Apotekvesenet og legemiddelfaglige
tiltak | 71 477 |
760 | Utredningsvirksomhet m.m.
| 13 986 |
761 | Tilskudd forvaltet av Sosial-
og helsedirektoratet | 3 047 369 |
2711 | Spesialisthelsetjenester
mv. | 2 509 000 |
2751 | Legemidler mv. | 8 985 000 |
2752 | Refusjon av egenbetaling
| 3 686 000 |
2755 | Helsetjeneste i kommunene
mv. | 4 398 000 |
2790 | Andre helsetiltak
| 371 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 16 | 106
729 550 |
Inntekter
rammeområde 16 (i hele tusen kroner) |
3710 | Nasjonalt folkehelseinstitutt
| 124 042 |
3715 | Statens strålevern
| 38 511 |
3716 | Statens institutt for rusmiddelforskning
| 540 |
3720 | Sosial- og helsedirektoratet
| 3 480 |
3722 | Norsk pasientskadeerstatning
| 1 038 |
3724 | Statens autorisasjonskontor
for helsepersonell | 13 584 |
3725 | Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten | 110 |
3732 | Regionale helseforetak
| 240 000 |
3750 | Statens legemiddelverk
| 144 635 |
3751 | Apotekvesenet
og legemiddelfaglige tiltak | 157 |
| Sum
inntekter rammeområde 16 | 566
097 |
| Sum netto
rammeområde 16 | 106 163
453 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til felles merknad med Kristelig Folkeparti og foreslår
at rammen økes med 20 mill. kroner for å øke
bidraget til rusomsorg i regi av ideelle organisasjoner.
Flertallet viser for øvrig
til sin merknad under pkt. 2.1.2 over, og foreslår at rammen
settes til kr 106 183 453 000, som er en økning på kr
20 000 000 i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 16 settes til kr 109 068 768 000, som er en økning
i forhold til Regjeringens forslag på kr 2 905 315 000.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at Regjeringens satsning på psykiatri ikke er tilstrekkelig, og
viser til at psykiatrien vil bli betydelig styrket som en følge
av Fremskrittspartiets økte bevilgninger til de regionale
helseforetakene. Disse medlemmer ser med bekymring
på den økonomiske utviklingen innen sykehussektoren. Disse
medlemmer viser til stadige rapporter om nedleggelse av
avdelinger og fjerning av funksjoner fra lokalsykehus, økende
gjeld, økte ventetider og et stort antall korridorpasienter,
i all hovedsak begrunnet ut fra den økonomiske situasjonen hos
de regionale helseforetakene. Disse medlemmer viser
videre til at Regjeringen har redusert den innsatsbaserte finansieringen
(ISF) fra 60 pst., ned til 40 pst., samt iverksatt en politikk for å redusere
private tilbyderes supplement innenfor spesialisthelsetjenesten.
Dette er etter disse medlemmers syn et steg i feil
retning, og vil medføre at pasientene blir skadelidende.
Disse medlemmer ønsker å øke
ISF-andelen til 60 pst., slik at pasientene ikke blir en utgiftspost
for sykehusene, som må finansieres gjennom rammeoverføringer,
slik det er i dag.
Videre er det etter disse medlemmers syn
viktig å benytte seg av supplementet private tilbydere
og avtalespesialister kan tilby, da disse innehar betydningsfull
kapasitet som kan bidra til å redusere ventetiden for folk
flest, samt bidra til en stor samfunnsøkonomisk gevinst.
Disse medlemmer har også merket
seg de store problemene som har oppstått knyttet til opptrenings- og
rehabiliteringsområdet i forbindelse med at de regionale
helseforetakene nå har overtatt det hele og fulle ansvaret
for dette området fra 1. januar 2006. Disse medlemmer viser
til at det er blitt mye uro knyttet til de avtaler som er inngått
med de enkelte institusjonene der en har valgt å inngå avtaler
om et betydelig lavere antall plasser enn det institusjonene har
kapasitet til. Det er viktig, slik disse medlemmer ser
det, at en utnytter den kapasiteten som er tilgjengelig så lenge mange
venter på plass. Som et eksempel viser disse medlemmer til
bl.a. LHLs rehabiliteringsinstitusjon på Røros. Disse
medlemmer har videre med bekymring merket seg tilfeller
der en, for å spare penger, har redusert oppholdstiden
pasientene kan være til opptrening.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å slette deler av sykehusenes opparbeidede
gjeld til staten, slik at sykehusenes likviditet blir bedret. Videre
er det etter disse medlemmers syn nødvendig å tilføre
friske økonomiske midler for å sikre at pasientbehandlingen
blir høyere enn 2006-nivå. Videre er det etter disse
medlemmers syn særlig viktig å tilrettelegge
for langsiktige avtaler med private tilbydere, både innenfor
rehabilitering, rus, psykiatri og somatikk. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det overordnede mål må være
at pasientene ikke blir skadelidende som en følge av den økonomiske
situasjonen hos de regionale helseforetakene.
Disse medlemmer legger vekt på at
alle skal ha god tilgang til helsetjenester av høy kvalitet,
uavhengig av den enkeltes bosted, bakgrunn økonomi og diagnose. Disse
medlemmer viser til at det fremdeles er for lang ventetid
for nødvendig helsehjelp, og at det derfor er behov for å øke
behandlingskapasiteten i helseforetakene.
Etter forslag fra regjeringen Bondevik II er
skjevfordelingen av midler til de regionale helseforetakene nå delvis
rettet opp. Disse medlemmer foreslår at Regjeringen
skal fremlegge en ny vurdering av behovet for en ytterligere opptrapping
av midler til Helse Vest og Helse Midt-Norge i statsbudsjettet for
2007, for å sikre en mer likeverdig tilgang til helsetjenester
over hele landet. Som et første steg i denne opptrappingen foreslår disse
medlemmer at det bevilges totalt 50 mill. kroner til Helse
Midt-Norge og Helse Vest.
Det er etter disse medlemmers vurdering
nødvendig for å gi flere mennesker en mulighet
for å øke sin funksjonsevne etter sykdom eller
skade, og dermed kunne delta aktivt i arbeids- og yrkesliv. Disse
medlemmer understreker at Fremskrittspartiets satsing legger
til rette for at også pasienter som ikke er sykemeldte
skal få et bedre tilbud om habilitering og rehabilitering,
herunder funksjonshemmede barn.
Disse medlemmer viser til forslaget
fra regjeringen Bondevik II, hvor grunnlaget ble lagt for at Helse
Vest og Helse Midt-Norge nå har fått en større andel
av basisbevilgningen til regionale helseforetak. Det er imidlertid
tidligere varslet at det er behov for en ny gjennomgang av fordelingen
mellom helseforetakene for å sikre et mer likeverdig behandlingstilbud
i hele landet. Regjeringen skal sette ned et utvalg som skal foreta
denne vurderingen. Disse medlemmer mener det er viktig
at dette arbeidet ikke trekker ut i tid, og vil derfor foreslå at
konklusjonene legges frem for Stortinget senest i statsbudsjettet
for 2008.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen senest
i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 legge frem en sak om
den økonomiske fordelingen mellom helseforetakene for å sikre
et mer likeverdig behandlingstilbud i hele landet."
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen foreslår å øke egenandelene
i helsevesenet på en rekke områder. Disse
medlemmer mener at egenandelene i helsevesenet nå er
blitt så høye at det er fare for at noen ikke
kan gjøre seg nytte av nødvendig helsehjelp grunnet
de høye egenandelene sett i forhold til f eks. størrelsen
på en minstepensjon. Disse medlemmervil på denne bakgrunn gå imot
at egenandelene økes i helsevesenet.
Disse medlemmer påpeker
at medisinsk forskning har vært et nedprioritert
område i Norge sammenlignet med de fleste OECD-land, og
vil derfor øke denne innsatsen betydelig. Disse
medlemmer er bekymret over problematikken knyttet til ADHD,
og vil derfor opprette et grunnforskningssenter for ADHD ved Universitetet
i Oslo. Videre er det etter disse medlemmers syn
viktig å tilføre ressurser til medisinsk forskning
på stamceller, da dette er et område som er under
stor progresjon og kan bidra til å skaffe til veie bedre
behandlingsmetoder for en lang rekke alvorlige diagnoser.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen overføre
finansieringsansvaret for TNF-hemmere og tilsvarende legemidler fra
de regionale helseforetakene, og over til NAV."
"Stortinget ber Regjeringen utrede
muligheten for å erstatte de regionale helseforetakene
med et statlig sykehusdirektorat, med den hensikt å samle
Norge til ett helserike."
Komiteens medlemmer fra Høyreviser til at Høyre i sitt alternative
statsbudsjett foreslår å bevilge kr 106 888 453
000 på rammeområde 16, noe som er kr 725 000 000
mer enn det som følger av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer legger vekt på at
alle skal ha god tilgang til helsetjenester av høy kvalitet,
uavhengig av den enkeltes bosted, bakgrunn, økonomi og
diagnose. Disse medlemmer viser til at det fremdeles er
for lang ventetid for nødvendig helsehjelp, og at det derfor
er behov for å øke behandlingskapasiteten i helseforetakene.
På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å øke
overføringene til helseforetakene med 375 mill. kroner
utover Regjeringens forslag. I tillegg foreslår disse
medlemmer å øke bevilgningene til kjøp
av ortopedisk behandling til 6 000 sykmeldte pasienter over Arbeids
- og inkluderings-departementets budsjett. Sammen med forslag om bedre
samordning av Helse Sør og Helse Øst legger Høyre
til rette for at det kan behandles om lag 23.000 flere pasienter
enn det Regjeringen foreslår for 2007. Disse medlemmer legger
vekt på at helseforetakene må utnytte
ledig kapasitet hos private aktører, slik at pasientene
kan får raskere behandling og større valgfrihet.
Etter forslag fra regjeringen Bondevik II er
skjevfordelingen av midler til de regionale helseforetakene nå delvis
rettet opp. Disse medlemmer foreslår at Regjeringen
skal fremlegge en ny vurdering av behovet for en ytterligere opptrapping
av midler til Helse Vest og Helse Midt Norge i statsbudsjettet for
2007, for å sikre en mer likeverdig tilgang til helsetjenester
over hele landet. Som et første steg i denne opptrappingen foreslår disse
medlemmer at det bevilges totalt 50 mill. kroner til Helse
Midt Norge og Helse Vest.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningene til habilitering og rehabilitering med en halv milliard kroner
utover Regjeringens forslag. Dette er etter disse medlemmers vurdering
nødvendig for å gi flere mennesker en mulighet
for å øke sin funksjonsevne etter sykdom eller
skade, og dermed kunne delta aktivt i arbeids- og yrkesliv. Disse
medlemmer understreker at Høyres satsing legger
til rette for at også pasienter som ikke er sykemeldte
skal få et bedre tilbud om habilitering og rehabilitering,
herunder funksjonshemmede barn.
Etter disse medlemmers mening
er det skuffende at Regjeringen legger opp til en redusert satsing innenfor
psykisk helsevern og rusbehandling. Disse medlemmer mener
det er nødvendig å øke veksttakten innenfor
psykisk helsevern for å nå målsettingene
i opptrappinsplanen for psykisk helse, og foreslår derfor 110
mill. kroner i økte bevilgninger til formålet.
Innenfor denne bevilgningen skal helseforetakene blant annet sørge
for å redusere de lange ventetidene for barn og unge som
trenger psykisk helsevern, gjennom utnyttelse av ledig kapasitet
hos private aktører. Videre foreslår disse
medlemmer å doble Regjeringens forslag om økte
bevilgninger til rusbehandling, for å sikre at flere mennesker
får mulighet til å komme ut av sin rusavhengighet.
I tillegg til dette skal deler av bevilgningen til rehabilitering
benyttes til å kjøpe flere rusbehandlingsplasser
fra private aktører som har ledig kapasitet.
Det er etter disse medlemmers vurdering
behov for et betydelig kvalitetsløft innenfor omsorgstjenestene,
herunder i eldreomsorgen. Mens Regjeringen bare vil sette av 25
mill. kroner til dette, foreslår disse medlemmer 125
mill. kroner til økt kompetanse, mer forskning på demens
og bedre omsorg ved livets slutt.
Disse medlemmer viser til forslaget
fra regjeringen Bondevik II hvor grunnlaget for at Helse Vest og
Helse Midt-Norge nå har fått en større
andel av basisbevilgningen til regionale helseforetak. Det er imidlertid
tidligere varslet at det er behov for en ny gjennomgang av fordelingen
mellom helseforetakene for å sikre et mer likeverdig behandlingstilbud
i hele landet. Regjeringen skal sette ned et utvalg som skal foreta denne
vurderingen. Disse medlemmer mener det er viktig
at dette arbeidet ikke trekker ut i tid, og vil derfor foreslå at
konklusjonene legges frem for stortinget senest i statsbudsjettet
for 2008.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen senest
i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 legge frem en sak om
den økonomiske fordelingen mellom helseforetakene for å sikre
et mer likeverdig behandlingstilbud i hele landet."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener omsorgen for mennesker som trenger behandling
og omsorgstjenester må prioriteres sterkere. Behandlingstilbudet
må være preget av en helhetlig tenkning med fokus
på forebygging, behandling og rehabilitering. Dette må gjelde
barn, unge, funksjonshemmede, kroniske syke, rusavhengige og eldre.
Sykehusenes økonomiske situasjon må ikke gå ut
over dette. Derfor foreslår dette medlem 250
mill. kroner til å styrke pasientbehandling på sykehusene,
med prioritering av omsorg ved livets slutt. Organiseringen av rehabiliteringstilbudet
har innebygde skjevheter. Dette medlem mener det
er viktig å legge til rette for at pasienter rehabiliteres
nær der de bor når det er faglig forsvarlig. Helse
Vest rammes av skjevdelingen innen rehabilitering, og det foreslås
20 mill. kroner til dette regionale helseforetaket. Sykehusene må gis
rammevilkår slik at det kan gjøres langsiktige
grep for å prioritere og omstille sin virksomhet, basert
på medisinfaglige vurderinger, til beste for pasienten.
Videre må opptrappingsplanen for psykisk helse følges,
særlig må tiltak for barn og unge i den sammenheng
prioriteres. Dette medlem foreslår derfor
100 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Å redusere
lidelse og øke livskvaliteten er et viktig mål,
samtidig som dette er god samfunnsøkonomi, og styrket tilbud
innen behandlingsreiser for kronisk syke kan hjelpe mennesker til dette.
Redusert behov for behandling, pleie, medisiner, og større
mulighet til å være i arbeid er ønskede
effekter av god rehabilitering. Rusavhengige må sikres
verdige rammer. Ledig kapasitet i ideelle private rusinstitusjoner
blir meningsløst når behov for disse er stort. Dette
medlem foreslår derfor 20 mill. kroner for å utnytte
ledig kapasitet i rusomsorgen. Dette medlem er fornøyd
med at regjeringspartiene har lagt inn en økning i rammen
på dette rammeområdet på 20 mill. kroner
for å tilgodese dette formålet.
Utfordringer innen omsorgstjenester i kommunene vil
bli stadig større i årene fremover. Kristelig
Folkeparti vil i forbindelse med St.meld. nr. 25 (2005-2006) Muligheter,
mestring og mening jobbe for at utfordringene knyttet til økende
antall eldre og andre med behov for pleie- og omsorgstjenester,
blir håndtert med fokus på innhold og kvalitet
i tjenestene. Dette medlem foreslår å senke
kommunenes egenandel til 20 pst. av utgifter over 770 000 kroner,
knyttet til pleie- og omsorgstjenester for personer med store omsorgsbehov,
såkalte ressurskrevende brukere. Dette vil også komme øvrige
pleietrengende i den enkelte kommune til gode når statens
del av regningen øker.
Dette medlem viser til forslaget
fra regjeringen Bondevik II hvor grunnlaget for at Helse Vest og
Helse Midt-Norge nå har fått en større
andel av basisbevilgningen til regionale helseforetak, ble lagt.
Det er imidlertid tidligere varslet at det er behov for en ny gjennomgang
av fordelingen mellom helseforetakene for å sikre et mer
likeverdig behandlingstilbud i hele landet. Regjeringen skal sette
ned et utvalg som skal foreta denne vurderingen. Dette medlem mener
det er viktig at dette arbeidet ikke trekker ut i tid, og vil derfor foreslå at
konklusjonene legges fram for Stortinget senest i statsbudsjettet
for 2008.
Dette medlem fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen senest
i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 legge fram en sak om
den økonomiske fordelingen mellom helseforetakene for å sikre
et mer likeverdig behandlingstilbud i hele landet."
Dette medlem foreslår
samtidig noen begrensede bevilgningsreduksjoner, hvor reduksjon
av apotekenes avanse med 1 prosentpoeng er det viktigste tiltaket.
Dette medlem foreslår
at nettorammen i rammeområde 16 settes til 106 621,053
mill. kroner, som er 457,6 mill. kroner høyere enn Regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr
106 411 953 000 under rammeområde 16, noe som er 248,5
mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem vil innenfor helsepolitikken
prioritere mer til de som trenger det mest. Dette krever omprioriteringer
og bedre samhandling mellom ulike deler av helsevesenet. Det viktigste
forebyggende helsearbeidet skjer ved at det enkelte menneske tar
et personlig ansvar for eget liv og helse. Stat og kommune har på sin
side et klart ansvar for å tilrettelegge samfunnet slik
at det minimaliserer risikoen for helseskade. Økt satsing
på rehabilitering og forebyggende arbeid er viktig for å fordele
ressursene bedre innenfor helsevesenet og sørge for at
kronikere, rusmisbrukere og mennesker med funksjonsnedsettelse får
en bedre hverdag. Regjeringens budsjett prioriterer i liten grad
rehabilitering. I dag er de statlige midlene til opptreningsinstitusjoner
skjevfordelt i forhold til folketallet mellom helseregionene, og
dette ønsker dette medlem å rette opp
med en ekstra bevilgning til Helse Vest og Helse Sør med
til sammen 80 mill. kroner.
For å frigjøre ressurser til
de som trenger det mest, mener dette medlem at de
mange som i all hovedsak er friske og har god økonomi bør
kunne akseptere noe høyere egenandeler for helsetjenester,
eksempelvis høyere egenbetaling for legekonsultasjoner
og medisiner, mens andre grupper skjermes helt. Dette medlem forslår
derfor å øke egenandelstak I til 3 000 kroner,
men samtidig frita minstepensjonister, uføretrygdede og
kroniske syke for egenandeler. Samtidig foreslår dette
medlem å øke maksimaltaket i egenandelene
pr. blåreseptekspedisjon med 40 kroner og redusere apotekavansen
med 1 prosentpoeng.
Dette medlem ønsker
bedre styring av helseforetakene og en større bevilgning
til pasientrettede tiltak innen helseforetakene. Stadige rapporter
om høyt sykefravær innen helsesektorene tyder
på at mange ansatte er utslitt av høyt press i
stadige omstillingsprosesser og lever med konstante underbemanninger. Dette
medlem prioriterer også en større satsing
på barne- og ungdomspsykiatri. Det er svært uheldig
at barn og unge står lenge i kø for å få nødvendig
behandling. For å møte utfordringene slik de nå fremstår
innenfor psykiatrien, må alle ledd i tiltakskjeden styrkes
på tvers av profesjoner og omsorgsnivå. Det må opprettes
flere plasser i akuttpsykiatrien samtidig med økt satsing
på psykiatrisk legevakt, samt dagsentra og hjemmebasert psykiatrisk
oppfølging. Det psykiske helsearbeidet må etableres
nærmest mulig der folk bor. Derfor prioriterer dette
medlem større bevilgninger til helseforetakene
innenfor området på til sammen 100 mill. kroner utover
Regjeringens forslag.
Dette medlem mener at de som
er avhengige av rusmidler først og fremst trenger behandling.
Målet må ikke bare være rusfrihet, men
også et verdig liv for dem som ikke klarer å bli
rusfrie. Det må gis skikkelige behandlingstilbud, blant
annet gjennom økt bruk av legemiddelassistert rehabilitering
(LAR). Dette medlem foreslår derfor å øke
bevilgningene til ulike tiltak for rusmisbrukere med 25 mill. kroner.
Dette medlem viser til at helsesøstertjenestene mange
steder har for dårlig kapasitet. Helsesøstertjenesten
er en god, forebyggende og samfunnsøkonomisk billig måte å gi
helseråd og tjenester på til ungdom. Mange unge
har i dag problemer med eget kroppsbilde og behov for råd
og veiledning gjennom ungdomstiden. Helsesøstertjenesten
fanger opp mange problemstillinger gjennom det tillitsforhold som
etableres til ungdom og som andre deler av helsevesenet ofte går
glipp av. Dette medlem foreslår derfor 15 mill.
kroner i økte bevilgninger til styrking av helsesøstertjenesten.
Dette medlem vil legge til rette
for mer forskning på alderspsykiatri og allmennmedisin.
Det er et stort behov for mer kunnskap innenfor disse områdene.
Dette medlem mener det er urimelig
at tannbehandling er atskilt fra annen medisinsk behandling, og ønsker
en offentlig refusjonsordning på lik linje med fastlegeordningen.
Forskningsrapporter peker på at dårlig tannhelse
er sosialt stigmatiserende og årsak til store smerter.
Nyere forskning tyder også på at dårlig tannhelse
kan være medvirkende årsak til hjerte- og karlidelser. Dette
medlem ønsker derfor en gradvis overgang til en
offentlig refusjonsordning hvor utsatte grupper blir prioritert
i første omgang. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å bruke 170 mill. kroner til økt
offentlig finansiering av kostnadene knyttet til tannbehandling
for disse gruppene.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
en opptrappingsplan for innføring av offentlig finansiering
av tannhelsen."
Dette medlem viser til at det
forebyggende helsearbeidet må ha konkrete målsettinger
om å redusere skader og fallulykker hos eldre mennesker.
Dette krever at forebyggingsperspektivet er en integrert del av samfunnsplanleggingen.
Eldre har ulike behov. Tilbudene og ytelsene eldre mennesker mottar,
må derfor i størst mulig grad tilpasses den enkelte.
Eldre som får vanskeligheter med å klare seg selv,
må i den grad de selv er i stand til det få velge
mellom hjemmebasert omsorg, eldreboliger i tilknytning til fellestjenester eller
institusjon, eller institusjonsbasert omsorg.
Alle som trenger hjelp i hverdagen, må få nødvendig bistand
når de trenger det. Det gjelder så vel hjemmetjenester
som plass i sykehjem eller omsorgsbolig.
Dette medlem mener at et tilbud
om enkle vaktmestertjenester er et ledd i det forebyggende arbeidet som
setter eldre mennesker i stand til å leve et verdig liv
i sitt eget hjem så lenge helsen tillater det. En styrking
av tilbudet om hjelp til enkle dagligdagse gjøremål
vil være skade- og fallforbyggende og en mulighet for å hindre
lårhalsbrudd og andre fallulykker som rammer mange eldre.
I første omgang foreslår derfor dette medlem å styrke
dette tilbudet med 20 mill. kroner.
Dette medlem viser til at mange
flyktninger og asylsøkere har ekstra behov for økt
kunnskap og veiledning når det gjelder helse. Det offentlige
hjelpeapparatet har ikke tilstrekkelig tilbud på dette
området, og frivillige organisasjoner driver mange gode
hjelpetiltak. Dette medlem går derfor inn
for å gi tilskudd til frivillige organisasjoner som driver
helserettet informasjon og tiltak og foreslår å bevilge
4 mill. kroner til dette.
| St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-4 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | 106 163 453 000 | 106 183 453 000 | 109 068 768 000 | 106 888 453 000 | 106 621 053 000 | 106 411 953 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1-4 | | 20 000 000 | 2 905 315 000 | 725 000 000 | 457 600 000 | 248 500 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr.
1
med TI. nr. 1-4 (2006-2007) |
| | |
Utgifter
rammeområde 17 (i hele tusen kroner) |
200 | Kunnskapsdepartementet
| 203 841 |
204 | Foreldreutvalget for grunnskolen
| 7 192 |
206 | Samisk utdanningsadministrasjon
| 30 572 |
220 | Utdanningsdirektoratet
| 190 327 |
222 | Statlige grunn- og videregående
skoler og grunnskoleinternat | 115 056 |
225 | Tiltak i grunnopplæringen
| 1 002 966 |
226 | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
| 986 941 |
227 | Tilskudd til særskilte
skoler | 61 513 |
228 | Tilskudd til frittstående
skoler mv. | 2 191 621 |
229 | Andre tiltak | 11 418 |
230 | Kompetansesentre for spesialundervisning
| 623 267 |
252 | EUs handlingsprogram for
livslang læring | 141 652 |
253 | Folkehøyskoler
| 552 374 |
254 | Tilskudd til voksenopplæring
| 189 496 |
255 | Tilskudd til freds- og
menneskerettssentre mv. | 37 521 |
256 | VOX - Nasjonalt senter
for læring i arbeidslivet | 52 300 |
257 | Program for basiskompetanse
i arbeidslivet | 35 421 |
258 | Analyse og utviklingsarbeid
| 37 083 |
270 | Studier i utlandet og sosiale
formål for elever og studenter | 181 126 |
271 | Universiteter | 10 557 653 |
272 | Vitenskapelige høyskoler
| 908 902 |
275 | Høyskoler | 8 236 428 |
276 | Fagskoleutdanning | 285 144 |
281 | Fellesutgifter for universiteter
og høgskoler | 763 121 |
283 | Meteorologiformål
| 255 026 |
285 | Norges forskningsråd
| 1 310 534 |
286 | Fondet for forskning og
nyskaping | 939 560 |
287 | Forskningsinstitutter og
andre tiltak | 140 937 |
288 | Internasjonale samarbeidstiltak
| 807 529 |
310 | Tilskudd til trossamfunn
m.m. | 126 993 |
340 | Kirkelig administrasjon
| 497 504 |
341 | Presteskapet | 741 903 |
342 | Nidaros domkirke m.m. | 43 284 |
920 | Norges forskningsråd
| 1 081 000 |
1020 | Havforskningsinstituttet
| 395 140 |
1021 | Drift av forskningsfartøyene
| 205 470 |
1022 | NIFES | 82 255 |
1023 | Fiskeri-, havbruks- og
transportrettet FoU | 394 450 |
1137 | Forskning og utvikling
| 367 873 |
2410 | Statens lånekasse
for utdanning | 10 212 010 |
| Sum
utgifter rammeområde 17 | 45
004 403 |
Inntekter
rammeområde 17 (i hele tusen kroner) |
3200 | Kunnskapsdepartementet
| 2 982 |
3204 | Foreldreutvalget for grunnskolen
| 253 |
3220 | Utdanningsdirektoratet
| 17 079 |
3222 | Statlige grunn- og videregående
skoler og grunnskoleinternat | 6 493 |
3225 | Tiltak i grunnopplæringen
| 24 120 |
3230 | Kompetansesentre for spesialundervisning
| 53 724 |
3256 | VOX - Nasjonalt senter
for læring i arbeidslivet | 9 446 |
3281 | Fellesutgifter for universiteter
og høgskoler | 10 |
3286 | Fondet for forskning og
nyskaping | 2 653 460 |
3287 | Forskningsinstitutter og
andre tiltak | 21 500 |
3288 | Internasjonale samarbeidstiltak
| 3 445 |
3340 | Kirkelig administrasjon
| 25 431 |
3341 | Presteskapet | 12 456 |
3342 | Nidaros domkirke m.m. | 12 827 |
4020 | Havforskningsinstituttet
| 144 540 |
4021 | Drift av forskningsfartøyene
| 88 370 |
4022 | NIFES | 37 030 |
5310 | Statens lånekasse
for utdanning | 142 098 |
5617 | Renter fra
Statens lånekasse for utdanning | 4 243 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 17 | 7
498 264 |
| Sum netto
rammeområde 17 | 37 506
139 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til felles merknad med Kristelig Folkeparti og foreslår
at rammen økes med 36,5 mill. kroner for å dekke økning
i budsjettet til folkehøyskolene (20,0 mill. kroner), private
lærerhøyskoler (5,1 mill kroner), kirkebygg utenfor
Den norske kirke (9,4 mill. kroner) og verdiprosjektet i skolen "Skal
- Skal ikke" (2,0 mill. kroner).
Flertallet viser for øvrig
til sin merknad under pkt. 2.1.2 over, og foreslår at rammen
settes til kr 37 542 639 000, som er kr 36 500 000 mer enn Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 17 settes til kr 38 363 670 000, som er en økning
i forhold til Regjeringens forslag på kr 857 531 000.
Disse medlemmer mener Norge bør
ha som mål at landets utdanningssystem skal ligge i verdenstoppen når
det gjelder kvalitet og læringsresultater og som gjenspeiler
at fremtidige arbeidsplasser i stor grad vil være kunnskapsintensive. Disse
medlemmer peker på at Norge er blant de land i
verden som bruker mest penger til utdanningssektoren, men at resultatet ikke
like tydelig plasserer oss blant verdens ledende nasjoner. Disse
medlemmer viser også til at kunnskaps- og kapitalintensive
næringer vil være nøkkelen til å videreføre
Norges velstand etter oljealderen. Disse medlemmer mener
det er nødvendig med både struktur- og systemendringer
for å heve nivået på læringsresultatene
innenfor utdanningssystemet, samt øke innsatsen innenfor
forskningen.
Disse medlemmer viser til det
stadige fokus på elevenes læremiljø,
herunder de fysiske rammer undervisningen drives under. Disse
medlemmer mener forbedringstakten er for lav i forhold til
behovet og mener primært at staten i større grad
bør bidra i den direkte finansieringen av opprusting av
kommunale skolebygg. Rentekompensasjonsordningen for nybygg og rehabilitering
av skolebygg er en ordning mange kommuner benytter seg av, men den
er ikke god nok til å få gjennomført
den opprustningen som er nødvendig. Imidlertid ser disse
medlemmer at det ikke er flertall for en løsning
hvor staten tar et større ansvar for finansieringen av
skolebygg. Disse medlemmer vil, i mangel på flertall
for sterkere statlig satsning, peke på viktigheten av at
investeringsprogrammet videreføres og styrkes. Derfor vil disse
medlemmer foreslå utvidet totalramme for rentekompensasjonsordningen
med 39 mill. kroner på KFDs budsjett, som vil gi en rom
for merinvesteringer utover Regjeringens forslag på over
2 mrd. kroner.
Disse medlemmer legger til grunn
et utdanningssystem der den enkelte elev har frihet til selv å velge
skole, og der private og offentlige utdanningsinstitusjoner er lovmessig
og økonomisk likestilt. Dette innebærer at den
enkelte bruker får mer makt, og at det blir en konkurransesituasjon
mellom ulike tilbydere av utdanningstjenester. Denne konkurransen
vil, slik disse medlemmer ser det, medføre
et økt fokus på kvalitet i utdanningssystemet,
slik at målet om å ha et av verdens beste utdanningssystemer
kan bli realisert.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av å få på plass et kvalitetssikringsorgan
for grunnopplæringen. Dette kan organiseres gjennom Nasjonalt organ
for kvalitet i utdanningen (NOKUT) eller et nytt særskilt
kvalitetsorgan for grunnopplæringen. Disse medlemmer ønsker
videre å opprette et eget skoleombud som kan ivareta brukernes
rettigheter på en god måte.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende for utviklingen av en bedre norsk grunnskole
at den enkelte skole får økt frihet til å kunne
organisere undervisningen på ulike måter og legge
forskjellige pedagogiske prinsipper til grunn. Det vil gi et mangfold
av skoler som gjør at elevene har muligheten til å velge mellom
skoler med ulikt pedagogisk opplegg og ulik organisering av skolehverdagen.
Det vil øke elevenes mulighet til å få et
opplæringstilbud som er tilpasset deres evner, behov og ønsker.
Internasjonale undersøkelser viser
at Norge har et stort potensial for å bli bedre i grunnopplæringen.
Frihet til ulik organisering kan være en nødvendig
stimulans for i enda større grad å kunne tilpasse
undervisningen til den enkelte elev. Disse medlemmer mener det
ville være en styrke for grunnopplæringen dersom ressursinnsatsen
ble mer konsentrert ved å ha et 9-årig skoleløp
med lenger skoledag og økt timetall på de enkelte
trinn. På denne måten kan skoledagen intensiveres
og bidra til en bedre helhet i undervisningen.
Disse medlemmer stiller seg positive
til å utvide skoledagen. Disse medlemmer mener
imidlertid en utvidet skoledag først og fremst må være
begrunnet i et økt faglig fokus og innhold gjennom skoledagen, eksempelvis
gjennom en styrking av fagene norsk, matematikk, naturfag/teknologi,
engelsk og IKT. I tillegg kan tiden brukes til å gi leksehjelp
og styrke den tilpassede opplæringen for den enkelte elev. Disse medlemmer legger
til grunn at skolefritidsordningen ikke skal bli en del av den ordinære
skoledagen og at det fortsatt skal være et klart skille
mellom et tilbud om barnepass, som skolefritidsordningen i første
rekke er, og undervisningstilbudet i skolen.
Disse medlemmer mener brukerne
og deres foresatte i betydelig større grad må trekkes
inn i drift og organisering av skolene. Disse medlemmer ønsker
etablert driftsstyrer på de enkelte skolene hvor de foresatte
bør ha flertall. Disse medlemmer formoder
at Regjeringen i tilfelle opprettelse av slike driftsstyrer vil
komme tilbake til Stortinget med forslag til mandat og ansvarsforholdet
mellom driftsstyret, rektor og kommunen. Disse medlemmer vil
likevel peke på muligheten kommuner og fylkeskommuner har
til å iverksette en ordning med samarbeidsutvalg (SU) på den
enkelte skole med utvidet myndighet. Slike tiltak kan gjennomføres
innenfor eksisterende lovverk og gi foreldrene vesentlig økt
innflytelse enn tilfellet er i de fleste grunn- og videregående
skoler i dag. Disse medlemmer viser i den sammenheng til
Larvik kommune som har gitt skolene mulighet til en slik ordning
med utvidet myndighet for SU.
Disse medlemmer viser til at
det er store ordensproblemer i deler av norsk skole. Disse
medlemmer viser videre til at den siste TIMMS-undersøkelsen
påviser at norske klasserom er de mest urolige i OECD-området. Disse
medlemmer mener det kan være en sammenheng mellom
den uro som oppleves i norsk skole og det lave læringsutbyttet
i forhold til ressursinnsats.
Disse medlemmer vil derfor sterkt
understreke at det må settes økt fokus på lærernes
ansvar som klasseledere. Det bør gis generell lederutdannelse
til lærere som en del av opplæringen på lærerhøyskolene
og en bør kunne gi lederutdanning som etterutdanningstilbud til
lærere. Disse medlemmer vil understreke
det lederansvaret rektor har for at skolens lærere er gode ledere
i klasserommet. Det må derfor stilles strengere krav til
oppfølging av lærerens lederrolle for å bidra
til forbedret kompetanse blant lærerne. Disse medlemmer mener
et slikt fokus kan bidra til et betydelig bedre læringsmiljø og
derigjennom bedre læringsutbytte for elevene. Disse
medlemmer mener et økt fokus på læreren
som leder, også vil gi nyttige resultater i forholdet mellom
elevene, slik at mobbing mellom elever, samt mellom lærer
og elev, reduseres.
Disse medlemmer legger til grunn
de samme prinsippene i den videregående opplæring
som i grunnskolen: valgfrihet, økonomisk og lovmessig likebehandling
mellom private og offentlige skoler, pedagogisk og administrativ
frihet for den enkelte skole, og kvalitetssikring av utdanningen. Disse
medlemmer vil understreke betydningen av at de yrkesfaglige utdanningene
blir gjenstand for mer praktisk og mindre teoretisk innrettet undervisning.
Dette vil etter disse medlemmers oppfatning bidra
til å motivere langt flere som er praktisk orientert til å fullføre
utdanningsløpet. Disse medlemmer vil videre
understreke betydningen av å ha flere lærlingplasser
tilgjengelig slik at flere får muligheten til å ta
hele utdanningen i bedrift.
Disse medlemmer viser til den
enorme betydning kunnskap om IKT har for en overveldende del av arbeidsplassene
i Norge og Europa. Det er grunn til å tro at betydningen
av IKT i fremtiden vil bli enda større. Det er derfor svært
viktig å sikre norske elevers tilgang til slik teknologi
og gi alle elevene en god opplæring i naturlig bruk av
IKT. Enkelte fylkeskommuner, blant annet Vestfold fylkeskommune,
er i ferd med å gjennomføre full implementering
av IKT i videregående skole. Etter vedtatt plan skal alle
aktuelle elever på videregående i Vestfold ha
bærbar PC i løpet av 2009. Så langt viser
erfaringene fra forsøksskolene svært positive
resultater.
Disse medlemmer viser til at
skolemateriell i videregående skole er en stor økonomisk
belastning for mange elever og foreldre. I enkelte tilfeller vil
dårlig økonomi hindre den enkelte elevs frie valgmuligheter på videregående
skole. I valgkampen 2005 ønsket et klart flertall på Stortinget å innføre
en ordning med gratis skolemateriell til elever på videregående
skole. Regjeringen har ikke lagt frem forslag til en ordning med
fritt skolemateriell i dette budsjettet, men en bevilgning til fylkeskommunene
som skal benyttes til dette formålet. På den måten
unngår Regjeringen å vurdere hva slags ordning
som skal benyttes, men ut fra beløpets størrelse
antas at en utlånsordning er det mest sannsynlige utfallet
i de fleste fylker. Disse medlemmer viser til Dokument
nr. 8:112 (2005-2006) hvor Fremskrittspartiet foreslår
en ordning med fritt skolemateriell basert på en ordning
med bok- og materialkort. Dette gjøres blant annet for
at elevers valgfrihet knyttet til valg av skolemateriell, herunder
valg av ulike skolebøker i samme fag, skal ivaretas på en
god måte.
Disse medlemmer viser videre
til at elevtallsveksten i videregående skole nå er
stor uten at fylkeskommunene som eier de fleste videregående
skoler kan fremvise tilsvarende ressursvekst. Dette forholdet understreker
også etter disse medlemmers syn at det er
nødvendig å endre finansieringssystem; slik at statlige
penger følger eleven direkte.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at den høyere utdanningssektoren er av høy
internasjonal kvalitet. Disse medlemmer konstaterer
at innføringen og oppstarten av Kvalitetsreformen så langt
i hovedsak synes å ha gitt positive resultater. Disse
medlemmer konstaterer at det er blitt større fokus
på kvalitet og bedre oppfølging av studentene ved
de ulike lærestedene. Disse medlemmer har også merket
seg et økt fokus på internasjonalisering innenfor
den høyere utdanningen gjennom samarbeid og utveksling
av både vitenskapelig ansatte og studenter for kortere
og lengre perioder. Disse medlemmer er opptatt av
at slikt samarbeid og utveksling fremmer kvalitetsutviklingen ved
norske institusjoner, og peker på at kvalitetssikringsorganet
NOKUT også bør følge denne utviklingen.
Disse medlemmer understreker
at Kvalitetsreformen må sikres en finansiering som også gir
kvalitet. Disse medlemmer peker på at reformen
bygger på tre viktige pilarer; institusjonenes budsjettrammer
til løpende undervisning og forskning, bygningsmessige forhold
i sektoren og studentenes rammebetingelser.
Også innenfor den høyere utdanningssektoren ønsker disse
medlemmer en lovmessig og økonomisk likebehandling
mellom de private og offentlige utdanningsinstitusjoner. Dette er
slik disse medlemmer ser det nødvendig for å legge
til rette for at alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn,
fritt kan velge utdanningssted. Dette er etter disse medlemmers syn også nødvendig
for å skape kvalitet i utdanningen. Når det gjelder
tildelingen av forskningsmidler innenfor den høyere utdanningssektoren, ønsker disse
medlemmer at midlene skal kanaliseres til de institusjonene
som kan vise til høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer peker
på betydningen av å styrke grunnskolen og den
videregående opplæringen slik at de studentene
som de høyere utdanningsinstitusjonene får inn,
holder et høyt kvalitativt nivå.
Disse medlemmer viser til at
det er en forskjellsbehandling i studiestøtteordninger
for utenlandsstudier, avhengig av om det er bachelor eller mastergradsstudier. Disse
medlemmer vil sette fokus på utenlandsstudier som
en tilnærming til globaliseringsprosessen. Disse
medlemmer mener utenlandsstudier i de fleste tilfeller vil
være en verdi i seg selv, og at flere bør gis
mulighet til å gjennomføre ett eller flere studiesemestre
utenfor Norges grenser. Disse medlemmer vil be Regjeringen
komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer som i større grad
vil behandle bachelor og masterstudiene i utlandet likt.
Disse medlemmer viser til Stortingets
målsetting om flere utenlandsstudenter. Disse medlemmer anser
det som svært viktig at studenter skal ha gode tilskuddsordninger
som gjør det mulig å ha et fleksibelt utdanningsløp
med perioder i et annet nordisk land. Både av hensyn til
studentene selv og det norske samfunn, bør studenter kunne
hente impulser og kunnskap utenfor norske utdanningsinstitusjoner. Utdanning
utenfor Norges grenser medfører dessuten mulighet for relasjonsbygging
og forretningsforbindelser som kan lette arbeidet med å finne
nye markeder for norske produkter. Disse medlemmer mener
reisestipendet for Norden bør opp på fullt nivå igjen,
og disse medlemmer vil fremme forslag om full gjeninnføring.
Disse medlemmer viser videre
til at det fra og med undervisningsåret 2005-2006 ikke
lenger blir gitt støtte til det første året
av utdanning på bachelornivå i Kina, Japan, Russland
og Brasil, samt de fleste av verdens utviklingsland. Årsaken
til dette er at universitetsutdanningen i disse landene starter
ett år tidligere enn i Norge. Første året
blir derfor, ifølge NOKUT, ikke regnet for å være
på nivå med første året av høyere
utdanning i Norge. Disse medlemmer mener at det bør gis
støtte til første året dersom det inngår
som en del av en grad som NOKUT, samlet sett, vurderer til å være
på nivå med en norsk bachelorgrad. Disse
medlemmer anmoder Regjeringen om å endre forskriften
for støtte fra Lånekassen i tråd med
dette.
Disse medlemmer vil peke på de
problemer norske studenter ofte møter ved gjennomføring
av høyere studier i USA, fordi Lånekassen ikke
utbetaler ytelser under gjennomføring av det såkalte
"Freshman Year", som er førsteåret i en bachelorgrad. Disse
medlemmer finner det underlig at ikke dette studieåret
også får støtte på lik linje
med andre studieår. De siste år viser en drastisk
nedgang i antall norske studenter som velger å ta høyere
utdanning i USA, noe som kan skyldes for dårlige støtteordninger. Disse
medlemmer vil derfor fremme forslag om det at såkalte
"Freshman Year" skal være støtteberettiget som
en del av bachelorstudiet.
Disse medlemmer viser til den
utstrakte politiske enighet om å øke forskningsinnsatsen
i Norge til 3 pst. av BNP. Fordelingen mellom offentlige og private
forskningsmidler er bestemt å være at staten bidrar med
1 pst., mens private bidrar med 2 pst. Disse medlemmer mener
forventningen til den private forskningsandelen er så høy
at den ikke kan anses for å være realistisk. Disse
medlemmer vil derfor øke det offentliges andel
av forskningsinnsatsen til 1,4 pst. av BNP og redusere den private
andelen ned til 1,6 pst. Disse medlemmer ber derfor
Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag på hvordan
dette kan løses i praksis.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet foreslo å øke grunnkapitalen
i Fondet for forskning og utvikling med 25 mrd. kroner i budsjettet
for 2006. Det ville gitt 900 mill. kroner mer til forskning i 2007
enn det Regjeringens opplegg gir. Det er nødvendig å øke grunnkapitalen
i fondet slik at forskningsinnsatsen kan økes raskere og
Fremskrittspartiet foreslår derfor å øke fondet
med 25 mrd. kroner mer enn Regjeringen. Det vil i 2008 gi en økt
forskningsbevilgning på 900 mill. kroner mer enn Regjeringens
opplegg.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen forskningen vil ha, når det gjelder å videreføre
det velferdssamfunnet som har vokst frem. Disse medlemmer vil
ha en satsing innenfor forskningssektoren som i større
grad tar hensyn til kvalitetsmessige kriterier for tildeling av
forskningsmidler. Disse medlemmer vil understreke
at det viktigste først og fremst er at vi får
mer igjen for de pengene vi bruker i forskningssektoren, gjennom
god forskning av høy internasjonal kvalitet. Samtidig er
det viktig å stille mer midler til veie for de aktørene
som bedriver forskning av høy internasjonal kvalitet.
Disse medlemmer vil understreke
det ansvaret som påligger næringslivet for at
det satses på forskning i Norge, for på den måten å sikre
en utvikling av bedriftene som legger grunnlag for fortsatt eksistens
og arbeidsplasser i Norge. Disse medlemmer er positive
til den skattefunnsordningen som er innført og ønsker
en utvidelse av denne ordningen. Disse medlemmer vil
videre understreke betydningen av at de forskningsresultatene som
blir frembrakt blir videreformidlet til aktører som kan
dra nytte av disse. Dette forutsetter, slik disse medlemmer ser
det, et tettere samarbeid mellom forskningsinstitusjonene og næringslivet. Disse
medlemmer vil understreke det ansvaret som påligger
det offentlige når det gjelder å ivareta satsingen
på grunnforskning.
Disse medlemmer viser videre
til at Regjeringen foreslår innstramminger i SkatteFUNN. Disse medlemmer vil
reversere disse innstramningene, se St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak.
Disse medlemmer viser til sitt
prinsipielle standpunkt om at stat og kirke bør skille
lag. Disse medlemmer ønsker en fristilt
kirke som skal få anledning til selv å kunne ta
beslutninger og bestemme over sin egen fremtid på fritt
grunnlag. Særlig aktuelt er dette spørsmålet
blitt etter at stadig flere politiske signaler går ut på at
en vil instruere kirken i teologiske spørsmål. Disse
medlemmer mener dette er helt uholdbart og mener kirken
selv skal stå helt fritt i sine teologiske standpunkter. Disse
medlemmer viser til det positive arbeidet som skjer i landets
menigheter etter fremleggelsen av Gjønnes-utvalgets innstilling. Disse
medlemmer understreker likevel at en vil opprettholde et
nært samarbeid med kirken og bidra til at kirkens rolle
i samfunnet styrkes. Det er imidlertid disse medlemmers oppfatning
at dette best kan skje uten at politikere blander seg inn i kirkens
gjøremål og teologiske fortolkninger. Det vil
videre kunne innebære at kirken bør stå i
en særstilling hva gjelder økonomiske overføringer
i forhold til andre trossamfunn, blant annet på grunn av
kristendommens betydning for nasjonens identitet og tilhørighet,
samt den kulturelle arv som ligger i for eksempel kirkebyggene.
Disse medlemmer vil uttrykke
bekymring over det omfattende forfallet som er innenfor kirkesektoren, når
det gjelder vedlikeholdet av kirkebygninger. Disse medlemmer vil
spesielt understreke det ansvaret staten bør ha i forhold
til å ivareta de verneverdige kirkebyggene som mange steder
forfaller. Disse medlemmer er derfor glad for at
det er opprettet en ordning for opprustning av kirkebygg etter modell
for det som er gjennomført for skolebygg i kommunesektoren,
der lån til opprustning betjenes av staten gjennom årlig
rentekompensasjon. Disse medlemmer mener ordningen
må videreføres og styrkes, og viser i den forbindelse
til sitt forslag om å styrke investeringsprogrammet for
skole- og kirkebygg med til sammen 39 mill. kroner. Dette vil gi
en total investering på kirke- og skolebygg i størrelsesorden
2 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag. Ordningen avlaster også kommuneøkonomien
og sikrer en rekke kirkebygg som også har stor betydning
i nasjonal og kulturell sammenheng.
Disse medlemmer vil videre vise
til at Fremskrittspartiet motsatte seg endringer i lov om Opplysningsvesenets
fond (OVF) som tillater angrep på realkapitalen. Disse
medlemmer registrerer at Regjeringen legger opp til å ta
fra grunnkapitalen i OVF for blant annet å finansiere deler
av kulturminneansvaret staten har for stavkirker og verneverdige
kirkebygg. Det vil gå ut over fondets mulighet til nødvendig
oppgradering og vedlikehold av presteboliger. Prester har boplikt
og boligene prestene disponerer er i stor grad av lite vedlikeholdt
og oppgradert karakter. Disse medlemmer mener det
er viktig å la OVF prioritere realavkastningen innenfor
de rammer som omfatter fondets kjerneoppgaver. OVFs fremtidige posisjon
vil disse medlemmer se i sammenheng med behandlingen
av Gjønnes-utvalgets innstilling.
Disse medlemmer viser videre
til at folkekirken er i en tidsklemme. Prestetjenesten har behov
for opp mot 200 nye prestestillinger for å innfri forventningene i
menighetene. Disse medlemmer vil i dette budsjettet
foreslå 52 nye årsverk for å gi prestene
bedre tid til sine sognebarn. Disse medlemmer forutsetter at
samtlige årsverk går til aktiv prestetjeneste
og ikke administrativ virksomhet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å innføre
et finansieringssystem i grunnskole, videregående opplæring
og fagskoler basert på at staten betaler skolepenger direkte til
den skolen som eleven selv velger. Det legges til grunn en økonomisk
likebehandling av offentlige og private skoler. Stykkprisen skal
innrettes etter størrelse på skolen og differensieres
etter elevenes individuelle behov for tilpasset opplæring."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak for Stortinget med oppjustering til 100 pst. tilskudd til
friskolenes drift og med opptrappingsplan for dette knyttet til den årlige
budsjettbehandlingen."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om endret studiefinansiering, slik at staten garanterer
for studielån i ordinære banker. Statens lånekasse
for utdanning omstruktureres til kun å håndtere
stipendordninger for elever og studenter, samt administrering av
garantiordningen. Dimensjoneringen av Statens lånekasse
for utdanning reduseres i samsvar med overstående."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem egen sak om byggvedlikehold innenfor universitets- og høyskoleområdet
med vurdering og forslag mht. museale bygg spesielt samt rehabilitering,
normalvedlikehold og behov for nybygg. Stortinget ber om at en tilsvarende ordning
med rentekompensasjon som brukes for skolebygg også vurderes
for denne sektoren. Stortinget forutsetter også at spørsmål
knyttet til husleie for nye byggprosjekter behandles og avklares
i saken."
"Stortinget ber Regjeringen opprette
en ordning med kjøp av vitenskapelig utstyr til forskningsinnsats
ved universitet og høyskoler for å gjennomføre
en nødvendig oppgradering i løpet av en periode
på 5 år og med finansiering over et eget utenlandsbudsjett."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak for Stortinget om å justere målene for
forskningsandel av BNP til henholdsvis 1,4 pst. for staten og 1,6
pst. for de private."
"Stortinget ber Regjeringen gå igjennom
forvaltningsformen til Fondet for forskning og nyskapning med sikte
på å vurdere andre forvaltningsmodeller og deretter
legge frem sak for Stortinget om dette."
Komiteens medlemmer fra Høyreviser til at Høyre i sitt alternative
statsbudsjett foreslår å bevilge kr 38 437 875
000 på rammeområde 17, som er kr 931 736 000 mer
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer mener at skolen
er en av våre aller viktigste samfunnsinstitusjoner, som
skal være et fundament for en lang rekke av aktiviteter
og holdninger som fellesskapet er avhengig av. Skolen skal formidle
kulturarv, allmenndannelse og verdier til beste for samfunnet, men
den skal også gi hvert enkelt barn grunnleggende kunnskaper
og ferdigheter. Skolen skal hjelpe elevene til mestring, utfoldelse
og sosial utvikling. Disse medlemmer vil understreke
den omfattende kursendringen av norsk skole som regjeringen Bondevik
II iverksatte da skolereformen Kunnskapsløftet ble utformet.
Reformen innføres fra skolestart 2006. Kunnskapsløftets
kjerne er at elevene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper og
ferdigheter, at det settes klare kompetansemål, og at hver
enkelt elev må få tilpasset opplæringen
til sine forutsetninger. Det overordnede målet om at alle
elever skal ha et likeverdig tilbud kan ikke nås uten at
disse elementene i Kunnskapsløftet nås først.
Regjeringen Bondevik II la opp til en forsterket
satsing på utdanning og forskning, senest i budsjettforslaget
i St.prp. nr. 1 (2005-2006), hvor det ble foreslått en bevilgning
på 1,6 mrd. kroner for å innføre Kunnskapsløftet. Disse
medlemmer er tilfreds med at Regjeringen ser ut til å videreføre
den økonomiske satsningen på Kunnskapsløftet
i 2007, men er ikke tilfreds med at Regjeringen ikke finner rom
for å satse mer på tilpasset opplæring. Disse
medlemmer viser derfor til at Høyre foreslår å bevilge
penger til en ekstra time i matematikk på barnetrinnet, øker
satsingen på leksehjelp og mer til prosjekt med frivillige
sommerskoler.
God rådgivning for elever og reell
og god foreldremedvirkning er viktige elementer i en god skole. Disse
medlemmer viser til at Høyre foreslår å bevilge
8 mill. kroner til et prøveprosjekt med forsterket rådgivningstjeneste
i tre fylker, samt 2 mill. kroner til utvikling av hjem/skole-samarbeid.
Disse medlemmer vil vise til
at Høyre foreslår å bevilge penger til
kapitaltilskudd til friskoler, etter at dette tilskuddet ble fjernet
av Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Kapitaltilskuddet
bidrar til å sikre driften og holde foreldrebetalingen
ved friskoler på et nivå som gjør at
skolene blir et reelt alternativ for alle, uansett økonomi.
Folkehøyskolene gir et godt tilbud
til elever, og har mange ulike tilbud. Disse medlemmer viser
til at Regjeringens kutt på 20 mill. kroner rammer alle
skolene, og spesielt de skolene som gir et kostnadskrevende tilbud
til funksjonshemmede elever. Disse medlemmer viser
til at Høyre foreslår å rette opp Regjeringens
kutt ved å bevilge 20 mill. kroner til folkehøyskolene.
For disse medlemmer er det viktig å videreføre den
målrettede stipendordningen for læremidler som ble
innført i 2003 for elever i videregående opplæring. Den
retter seg inn mot elever fra familier med svak økonomi,
og gjelder elever på alle trinn i videregående opplæring.
Dette er svært viktig for å sikre reell lik rett til
utdanning for de elevene som har dårligst økonomiske
forutsetninger. Regjeringen foreslår å bevilge penger
til en fylkesadministrert ordning med gratis læremidler
til elever på 2. trinn i videregående. Disse medlemmer ønsker
i stedet å bruke pengene til å foreta en utvidelse
av den målrettede ordningen vi har. Disse medlemmer viser
til at Høyre foreslår å øke det
månedlige stipendbeløpet fra 350 kroner til 590 kroner.
I tillegg økes innslagspunktet for behovsprøving
fra 187 000 kroner til 210 000 kroner. Dermed blir det årlige
læremiddelstipendet maksimalt 5 900 kroner, og flere elever
kommer inn under ordningen. I tillegg til dette ønsker disse
medlemmer å bruke 50 mill. kroner til digitale
læremidler, og dette omfatter både PC og digitale
løsninger for selve læremiddelet. Penger til digitale
læremidler kan det søkes på i tillegg
til andre læremidler, og behovsprøves på samme
måte som læremiddelstipendet.
Disse medlemmer mener det er
beklagelig at Regjeringen at ikke viderefører satsningen
på høyere utdanning og forskning som regjeringen
Bondevik II startet opp. Også i budsjettforslaget for 2007
har Regjeringen valgt å kutte i bevilgningene til høyere utdanning
og forskning. Viktige utdanningspolitiske virkemidler som studentbarnehager
og studentboliger får kuttet sine bevilgninger. Disse
medlemmer viser til at Høyre foreslår å rette
opp disse kuttene ved å bevilge henholdsvis 10 mill. kroner
og 6 mill. kroner til disse formålene. Høyskoler
og universiteter får kuttet sin basisbevilgning med om
lag 275 mill. kroner. Dette kuttet vil gå ut over både
studiekvaliteten og forskningen ved institusjonene. Samtidig brytes
den vedtatte opptrappingsplanen for stipendiater ved at det ikke
opprette noen nye stipendiatstillinger i 2007. Disse medlemmer viser
til at Høyre foreslår å reversere både
kuttet i basisbevilgningen til universitet og høyskoler,
og å videreføre den vedtatte opptrappingsplanen
for stipendiater. Universitet og høyskoler styrkes i Høyres
forslag med 275 mill. kroner i basisbevilgningen, og det bevilges
105 mill. kroner til 350 nye stipendiatstillinger. Realøkningen
i forskningsbevilgningene over Kunnskapsdepartementets budsjett blir
i 2007 om lag 360 mill. kroner, hvorav 519 mill. kroner skriver
seg fra avkastning fra Fondet for forskning og nyskaping.
Over Kunnskapsdepartementets budsjett kuttes det med andre ord 159
mill. kroner til forskning. Disse medlemmer viser
til at Høyre foreslår å bevilge 200 mill.
kroner ekstra til forskning, hvorav 180 mill. kroner skal brukes
til vitenskapelig utstyr for å styrke de tematiske satsningsområdene
og teknologiplattformene.
Disse medlemmer registrerer også at
heller ikke når det gjelder avsetninger til Forskningsfondet,
er Regjeringen i stand til å opprettholde det tempoet i opptrappingen
som Samarbeidsregjeringen la opp til. En ambisiøs opptrapping
av fondskapitalen er en helt nødvendig forutsetning for å nå målet
om at Norge skal bruke 3 pst. av BNP til forskningsformål
innen 2010. Disse medlemmer vil peke på hvor
viktig forskning og høyere utdanning er for den
fremtidige velstandsutviklingen i Norge, og at vilje til styrket
offentlig innsats på dette området er en forutsetning
for at målene innenfor denne sektoren skal nås. Disse medlemmer viser
til at Høyre foreslår å øke
fondskapitalen med 25 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Dette
vil gi en økt fondsavkastning som er øremerket
til forskningsformål på 1,1 mrd. kroner i 2008.
Disse medlemmer er tilfreds med
at bevilgningene til trosopplæring er foreslått
i samsvar med opptrappingsplanen. Det er viktig å fokusere
på gjennomføringen av prostereformen, og behovet
for økte midler til prestestillinger. Disse medlemmer viser
til at Høyre foreslår å bevilge 15 mill.
kroner ekstra til prestestillinger, hvorav midler er øremerket
til en studentprestestilling i Oslo og en i Nord-Hålogaland.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon. Vi har forutsetningene,
men da må det satses både på skole, høyere
utdanning og forskning. Dette medlem mener det ikke
er tid for et hvileskjær i utdanningspolitikken.
Dette medlem viser til Regjeringens
kutt på universitet og høyskoler. Dette
medlem mener vi må satse på kunnskap,
på utdanning og på forskning. Dette medlem foreslår
derfor å gjenopprette Regjeringens kutt på høyere
utdanning med 274 mill. kroner. Dette medlem foreslår
også å bevilge 31 mill. kroner til opprettelse
av 100 nye stipendiatstillinger. Dette medlem foreslår
videre å øke forskningsfondet med 15 mrd. kroner.
Dette medlem viser til Regjeringens
kutt på private høyskoler i St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 1 (2005-2006). Dette medlem vil peke på viktigheten
av tilbudet som gis av private høyskoler i Norge, og at
kuttet har satt flere institusjoner i en vanskelig situasjon. Dette medlem foreslår å bevilge
12,8 mill. kroner for å rette opp kuttet.
Dette medlem viser til at Universitetet
i Stavanger har endret status fra regional høgskole til
universitet. Dette medlem viser videre til at den
som statlig høgskole har hatt andre rammevilkår
enn de etablerte universitetene og vitenskapelige høgskolene,
spesielt når det gjelder forskningsfinansiering. Dette
medlem foreslår derfor å øke
bevilgningen til Universitet i Stavanger med 20 mill. kroner.
Dette medlem viser til at nedgangen
i tilskuddet til studentbarnehager over Kunnskapsdepartementet vil
kunne medføre økning i foreldrebetaling for studenter. Dette
medlem er bekymret for hvilke konsekvenser dette kan ha
for ulike grupper av studenter, og prinsippet om lik mulighet til
utdanning. Dette medlem foreslår derfor å øke
bevilgningen til studentbarnehager med 10 mill. kroner.
Dette medlem viser til at Regjeringen
foreslår å kutte støtten til folkehøyskolene
med 20 mill. kroner. Dette medlem mener folkehøyskolene
er en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med
på å utvide horisonten, skape nysgjerrighet på nye
områder og lærer studentene mye om menneskelige
relasjoner. Dette medlem foreslår derfor å øke
bevilgningen til folkehøyskolene med 30 mill. for å rette
opp kuttet, ta hensyn til økningen i elevtallet for gjennomsnittet
av perioden 2003-2005 samt opprette en ny folkehøyskole på Dvergsnestangen.
Dette medlem mener hjem og skole
må samarbeide og dermed gi barna de beste forutsetninger
for et godt læremiljø. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 10 mill. kroner til et prøveprosjekt
i hvert fylke der det på en utvalgt skole opprettes en
stilling som skal styrke samarbeidet mellom hjem og skole. Prøveprosjektet
skal koordineres av Foreldreutvalget for grunnskolen.
Dette medlem mener relasjonsbygging
og konfliktløsning er viktig i et familieliv. Dette
medlem ønsker å utvide faget Mat og Helse
slik at det også kan inkludere samliv. Dette medlem mener
dette kan bli et verktøy barnet kan ta med seg videre for å skape gode
relasjoner og samliv. Dette medlem foreslår derfor å bevilge
1 mill. kroner slik at Samlivssenteret på Modum Bad kan
utvikle et undervisningsopplegg for dette.
Dette medlem mener "Skal - Skal
ikke" er et meget vellykket prosjekt som gir skolebarn verktøy
til å ta bevisste verdistyrte valg. Dette medlem foreslår
derfor å styrke prosjektet med 2 mill. kroner.
Dette medlem mener det er viktig
at muligheten for elever med spesielle behov til å få lærlingplass,
gjøres tilgjengelig for flere. Dette medlem foreslår derfor å øke
tilskuddet til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle
behov med 4 mill. kroner.
Dette medlem mener kirkepolitikken
skal støtte opp under kirkens eget mål om å være
en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.
Dette medlem viser til at det
er lokalmenighetene som representerer kirken i lokalsamfunnene. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 26 mill. kroner til opprettelse av 52
nye prestestillinger for å sikre at prestetjenesten i prostiene
ikke blir svekket på grunn av prostenes endrede oppgaver
i forbindelse med prostereformen.
Dette medlem viser til at Regjeringen
kutter i overføringene til kirkelig virksomhet i kommunene. Dette
medlem foreslår å bevilge 22,2 mill. kroner for å rette
opp kuttet i 2006 og det foreslåtte kuttet for 2007.
Dette medlem viser til at mange
kirker lider under år uten oppussing. Dette medlem vil
advare mot å bruke kirkens egne midler, som Opplysningsvesenets
fond, for å rette opp i manglende offentlig prioritering
av kirkebygg. Det er viktig at realavkastningen i OVF forvaltes
av fondet selv. En slik bruk av midler som regjeringen legger opp
til vil redusere fondets kapital og dermed også midler
til arbeidet som blant annet brukes blant barn og unge. Dette
medlem mener at eventuelle endringer knyttet til opplysningsvesenets
fond må tas i den helhetlige gjennomgangen som skal gjøres
i forbindelse med Kirke-Stat-saken. Dette medlem foreslår å utvide
lånerammen for rentekompensasjonsordningen for kirkebygg
med 500 mill. kroner.
Dette medlem mener den tidligere
ordningen med tilskudd til private kirkebygg er et viktig bidrag
til å sikre en likere behandling mellom trossamfunn. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge 9,4 mill. kroner
til å gjeninnføre ordningen.
Dette medlem er fornøyd
med at regjeringspartiene har lagt inn en økning på dette
rammeområdet som retter opp Regjeringens foreslåtte
kutt på folkehøgskolene, retter opp kutt fra 2006
på private lærerhøyskoler, gjeninnfører
ordningen med tilskudd til kirkebygg utenfor Den norske kirke og
som sikrer en bevilgning til "Skal - Skal ikke" prosjektet.
Dette medlem foreslår
at nettorammen i rammeområde 17 settes til 37 951,639 mill.
kroner, som er 445,5 mill. kroner høyere enn Regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr
39 060 039 000 under rammeområde 17, noe som er 1 553,9
mill. kroner mer enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem vil påpeke
at kunnskap er noe av det viktigste Norge kan satse på i
tiden som kommer, og at en slik satsing innebærer en sikring
av fremtidig verdiskaping, demokrati og dannelse. For Venstre er det
et mål at Norge skal bli en førsteklasses kunnskapsnasjon.
Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile rammebetingelser
for grunnopplæring, høyere utdanning og forskning.
Dette medlem vil særlig
understreke betydningen av at man prioriterer forskning og høyere
utdanning. Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer
må settes i stand til å møte internasjonal konkurranse
og holde et høyt internasjonalt nivå. Forskning
og utdanning er av stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres
deretter. En systematisk, langsiktig og forutsigbar satsing på høyere
utdanning og forskning er den beste garantien for verdiskaping, utvikling
og den generelle allmenndannelse på lengre sikt. For Venstre
er det å satse på forskning og høyere utdanning å investere
i framtida.
En gunstig økonomisk situasjon for
Norge gjør at mulighetene til å investere i framtida
aldri har vært større. Det gjør man ved å satse
på kunnskap og nye ideer gjennom robuste bevilgninger og
langsiktige, vedvarende satsinger på utdanning, forskning
og næringsliv.
Dette medlem finner det derfor
oppsiktsvekkende at de nåværende regjeringspartiene
- som både i opposisjon, valgkamp og gjennom Soria Moria-erklæringen
har erklært at de vil satse på kunnskap - presenterer
et budsjettforslag som i svært liten grad følger
opp ambisjonsnivået som det er bred politisk enighet om,
jf. bl.a. behandlingen av St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til
forskning. Dette medlem mener at budsjettforslaget
viser en regjering som ikke ønsker å prioritere forskning,
innovasjon og kunnskap. Dette er en defensiv og lite framtidsrettet
politikk, og konsekvensen kan blant annet bli mindre nyskaping og
en lavere evne til å finansiere fremtidig velferd.
Dette medlem merker seg at Regjeringen
i sitt budsjettforslag reduserer basisbevilgningene til universiteter
og høyskoler med 274,3 mill. kroner. Denne reduksjonen
medfører at institusjonene kan få vanskeligheter
med følge opp kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen
svekkes og at både studenter og ansattes gis et dårligere
tilbud. Dette medlem vil derfor reversere reduksjonen
i basisbevilgningene til universitets- og høyskolesektoren,
og foreslår å bevilge 274,3 mill. kroner til dette
formål.
Dette medlem merker seg videre
at det i Regjeringens forslag ikke er satt av midler til nye stipendiatstillinger.
Behovet for forskerutdannet personale ved institusjonene er stort
og vil øke i årene som kommer. I henhold til den
vedtatte opptrappingsplanen skulle det opprettes 350 stipendiatstillinger
i 2007, og nullveksten i Regjeringens budsjettforslag innebærer
dermed et brudd med opptrappingsplanen. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 100 mill. kroner til opprettelse av ca.
350 nye stipendiatstillinger.
Innenfor kunstfeltet er det et spesielt behov
for å bygge opp forskerkompetanse. Stipendprogrammet for kunstnerisk
utviklingsarbeid er en parallell til forskerutdanningene organisert
som doktorgrads-programmer. Programmet skal sikre kunstnerisk utviklingsarbeid
på høyeste nivå og skal føre
fram til kompetanse som førsteamanuensis. For å styrke
dette arbeidet foreslår dette medlem å bevilge
2,5 mill. kroner til dette formål.
Etter dette medlems mening er
det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall
postdoktorstillinger, slik at nyutdannede etter avlagt doktorgrad
har mulighet til å få en rekrutteringsstilling
ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon i påvente
av en fast stilling. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 50 mill. kroner til opprettelse av ca.
100 nye postdoktorstillinger.
Dette medlem merker seg at Regjeringen
foreslår ca. 22 mill. kroner til vitenskapelig utstyr i
sitt budsjettforslag. Etter dette medlems mening
er dette for lite, gitt at det dokumenterte behovet for vitenskapelig utstyr
i sektoren er på ca. 2,6 mrd. kroner frem mot 2010. Institusjonene
sliter med et sort etterslep i form av vedlikehold og innkjøp
av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten er økende,
og det er liten tvil om at man må prioritere også dette
området dersom man vil satse på forskning og kunnskap.
Dette krever langsiktig opptrapping. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 200 mill. kroner til dette formål.
For å ytterligere holde framdriften
oppe med hensyn til økt forskningsinnsats, foreslår dette
medlem å styrke bevilgningen til Norges Forskningsråd
med 265 mill. kroner. En slik bevilgning innebærer en styrking av
flere virkemidler, herunder også støtte til fri
grunnforskning. At en sikrer frihet for forskningen, er det beste
utgangspunktet man kan ha for å sikre høy kvalitet
og ytterligere fornyelse.
Videre er dette medlem bekymret
over Regjeringens satsing på forskning og utvikling på miljøområdet.
Lavutslippsutvalget la nylig fram sin innstilling. Den viser at
utvikling av nye og klimavennlig teknologier, hvor Norge har spesiell
interesse og særlig kompetanse til å yte vesentlige
bidrag, vil være avgjørende for arbeidet med å bekjempe
skadelige klimaendringer. Eksempler på slike teknologier
er offshore vindkraft, biodrivstoff, hydrogenteknologi og lavutslippsfartøy. Dette
medlem foreslår derfor å øremerke
20 mill. kroner av den foreslåtte styrkingen av Norges
Forskningsråd til forskning på miljøteknologi,
jf. anbefalingene fra Lavutslippsutvalget slik disse er beskrevet
i NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge.
Dette medlem viser videre til
at regjeringen Bondevik II i forbindelse med behandlingen av St.meld.
nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning, opprettet en gaveforsterkningsordning.
I Revidert nasjonalbudsjett 2006 omdisponerte Regjeringen 100 mill.
kroner fra den langsiktige, grunnleggende forskningen til gaveforsterkningsordningen,
for å dekke inn merbehovet som oppstod som en følge
av at Universitetet i Bergen mottok ekstraordinære gaver
fra en enkeltgiver. Dette medlem merker seg at Regjeringen
i sitt budsjettforslag ikke gjør noe for å rette
opp dette, og dermed sender et uheldig signal både til
private givere og til forskningssektoren som helhet. Dette
medlem viser for øvrig til merknaden fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. S. nr.
205 (2005-2006):
"Disse medlemmer mener det er uheldig at Regjeringen
finansierer det økte behovet for penger til gaveforsterkningsordningen
ved å omdisponere midler fra langsiktig grunnleggende forskning
i Norges Forskningsråd (Forskningsrådet).
At det er behov for økte bevilgninger til gaveforsterkningsordningen,
er svært gledelig. Imidlertid var en eventuell behovsøkning
forutsatt finansiert med friske midler, ikke ved å omdisponere
grunnforskningsmidler fra Forskningsrådet. Regjeringen
bryter i så måte med intensjonen om at gaveforsterkningsordningen
skulle styrke forskningen, ikke omplassere forskningsinnsats slik
Regjeringen gjør."
Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 100 mill. kroner for å rette
opp Regjeringens omdisponering i Revidert nasjonalbudsjett 2006.
Dette medlem merker seg videre
at Regjeringens forslag ikke følger opp forskningsmeldingens
ambisjon om å styrke basisbevilgningene til instituttsektoren.
Dette er svært viktig for å styrke instituttenes
internasjonale konkurranseevne og langsiktige kompetanseoppbygging,
og avgjørende for den næringsrettede forskningen
i Norge. Ved å bygge en sterk instituttsektor sikrer man
innovasjon og verdiskaping i næringslivet, og bygger videre
på et produktivt samspill mellom næringsliv og
akademia. Dette medlem vil derfor styrke den næringsrettede
forskningen gjennom instituttsektoren ved å foreslå en bevilgning
på 80 mill. kroner, samt å bruke 30 mill. kroner
på å gjenopprette ordningen med tilskudd til ulønnet
arbeidsinnsats i SkatteFUNN som Regjeringen fjernet i 2006.
Dette medlem vil også vise
til at de ovennevnte forslagene om økt satsing på forskning
må sees i sammenheng med dette medlems forslag
om å øke Fondet for nyskaping og forskning med
40 mrd. kroner. Fondet vil etter dette utgjøre 100 mrd.
kroner, og gitt en rentesats på 3,75 pst. vil en økning
på 40 mrd. kroner medføre en ekstra avkastning
til forskningsformål på om lag 1,5 mrd. kroner
i 2008, ut over Regjeringens forslag. Dette medlem vil
understreke at et solid forskningsfond er den beste garantien for
stabilitet og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene.
Dette medlem ønsker
også å styrke bevilgningene til private høyskoler
for å kompensere for tidligere reduksjoner, jf. budsjettet
for inneværende år samt revidert nasjonalbudsjett. Dette
medlem viser til at private høyskolerskoler har
lang tradisjon for å oppfylle viktige samfunnsoppdrag.
Blant annet utdanner private høyskoler en betydelig andel
av førskolelærere, lærere og sykepleiere,
i tillegg til en rekke andre yrker. Dette medlem vil
understreke at alle utdanningsinstitusjoner, inkludert de private
høyskolene, har behov for å tenke langsiktig i
sin satsing. Dette medlem foreslår derfor å bevilge
12,8 mill. kroner til dette formål.
I tråd med satsingen på forskning
og høyere utdanning vil dette medlem samtidig
påpeke betydningen av en vedvarende og sterk satsing på grunnopplæringen.
Skolen er en av våre viktigste oppdragende og "dannende"
samfunnsinstitusjoner, som skal formidle allmenndannelse, verdier,
kunnskap og kulturarv. Dette medlem vil samtidig
understreke den avgjørende viktigheten av at vi har kompetente
og motiverte lærere i grunn- og videregående skole.
Lærerne er bærebjelken i skolen, og dem som utdanner
morgendagens innovatører og forskere. I vårt moderne
samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig å oppdatere
seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe
er intet unntak. Dette medlem vil derfor påpeke
at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående
skole å ha mulighet til systematisk å både fornye
og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse. Dette medlem mener
- i likhet med en samlet kirke-, utdannings- og forskningskomité -
at det er behov for en systematisk ordning som ivaretar disse hensynene på en
bedre måte enn hva som er tilfelle i dag, og vil i denne
sammenheng vise til behandlingen av Dokument nr. 8:81 (2005-2006)
om å innføre et kompetanseår for lærere
i grunn- og videregående skole. Venstre mener at ordningen
med et kompetanseår bør innledes med en begrenset
prøveordning i utvalgte kommuner i samarbeid med partene
i arbeidslivet, finansiert som et spleiselag mellom stat og kommune,
og evaluert av en tverrfaglig forskergruppe innen utgangen av prøveordningens
periode slik at man dermed kan ha kvalifiserte resultater å vise
til i det videre arbeidet med ordningen. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 100 mill. kroner til en prøveordning
med kompetanseår for lærere.
Dette medlem vil på generelt
grunnlag styrke og videreutvikle tilbudet ved de samiske videregående skolene
i Karasjok og Kautokeino, og foreslår å bevilge
3 mill. kroner til dette formål. Det er viktig at de samiske
videregående skolene sikres midler slik at de kan utvikle
ulike tilbud til ungdom fra de samiske områdene. Dette
blant annet med tanke på den forestående satsing
i nordområdene.
Dette medlem vil videre påpeke
at det med tanke på Kunnskapsløftet er et stort
behov for å utvikle nye læremidler til bruk i
den samiske grunnskolen. Dette gjelder læremidler både
til elever som har samisk som 1. språk og til de som har
det som 2. språk. Dette medlem foreslår
derfor å øke bevilgningen med 3 mill. kroner for å styrke
produksjonen av samiske læremidler.
Dette medlem viser også til
at det er meldt inn et stort antall erstatningskrav når
det gjelder billighetserstatningsordningen for eldre utdanningsskadelidte samer
og kvener. Det er imidlertid en stor utfordring å få løst
kapasiteten til å behandle disse søknadene. Siden
dette angår eldre personer er det viktig at sakene blir
behandlet raskt. Dette medlem ønsker derfor å styrke
saksbehandlingskapasiteten i denne forbindelse, og foreslår
en bevilgning til dette på 4 mill. kroner
Dette medlem merker seg at til
tross for at Regjeringen gjennomfører tidenes barnehageløft
så kuttes bevilgningene til studentbarnehager gjennom studentsamskipnadene.
Regjeringens begrunnelse, om at reduksjonen "mellom anna må sjåast
i samanheng med gjennomføringa av Barnehageløftet"
er etter dette medlems mening lite relevant. Tilskuddet
til studentbarnehagene over Kunnskapsdepartementets budsjett er
et viktig studentpolitisk virkemiddel som er med på å sikre
lik mulighet til utdanning og bedre velferd for studenter med barn.
Forslaget om reduksjon rammer et stort antall studenter og kan føre
til at flere samskipnader må redusere eller kutte barnehagetilbudet
helt. I tillegg kan det tenkes tilfeller der andre viktige tilbud finansiert
av samskipnadene - eksempelvis studentaviser e.l. - må kuttes
for at samskipnadene skal kunne opprettholde eksisterende barnehagetilbud. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 15 mill. kroner til samskipnadene, for
dermed å styrke studentbarnehagene.
Dette medlem vil også peke
på at Regjeringen i sitt forslag ikke øker bevilgningen
til byggingen av studentboliger i takt med behovet. Samskipnadene
har ikke nok boenheter, og det private markedet er overopphetet
i de større byene. Dette medlem vil derfor styrke
bevilgningen til studentboliger med 15 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Dette medlem merker seg videre
at Regjeringen i sitt budsjettforslag reduserer bevilgningene til
folkehøyskoler. Konsekvensene av dette kan være
at mange av folkehøgskolene, som i utgangspunktet er små og sårbare
enheter, må nedlegges. Etter Venstres syn vil dette være
et tap for mangfoldet i Utdannings-Norge. Dette medlem vil
derfor øke bevilgningen til folkehøyskolene med
25 mill. kroner, basert på oppdaterte elevtall fra Folkehøgskolerådet.
Dette medlem vil påpeke
viktigheten av internasjonalisering av høyere utdanning,
og minne om Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Dette medlem merker
seg at Regjeringen - til tross for et av tidenes største
budsjettforslag målt i antall kroner og generell høykonjunktur
for Norge - ikke har funnet økonomisk rom for å gjeninnføre
utdanningsstøtte til første års utdanning
på lavere grad (bachelornivå) i land i Asia, Latin-Amerika
og Afrika i tråd med merknaden fra en samlet kirke-, utdannings-
og forskningskomité, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005-2006). Dette
medlem mener det er viktig at norske utenlandsstudenter
blir oppmuntret og har en reell mulighet til å studere
i land i Asia, Sør-Amerika og Afrika. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 0,6 mill. kroner til gjeninnføring
av utdanningsstøtte til første års utdanning
i de berørte landene.
For å bedre velferden for studenter,
samt justere studiestøtten med hensyn til generell prisstigning
i samfunnet for øvrig, ønsker dette medlem å foreslå en økning
i studiestipend for studenter med 1 000 kroner pr. undervisningsår,
og bevilger 90 mill. kroner til dette formål.
Dette medlem er enig i intensjonen
om gratis læremidler i den videregående skolen,
men mener at den foreslåtte ordningen ikke er god nok. Dette medlem frykter
at den foreslåtte ordningen i praksis blir en utlånsordning.
Regjeringens bevilgning er ikke stor nok til at fylkeskommunene
settes i stand til å kjøpe nye bøker
for hvert årskull, og skolene tvinges dermed til å opprette
en byråkratisk utlånsordning, som blir ressurskrevende
for administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem går
derfor imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler
i Regjeringens forslag, og foreslår heller å styrke
den nåværende stipendordningen for læremidler
med 183,7 mill. kroner. Maksimalt stipend økes dermed fra
350 kroner pr. måned til 510 kroner pr. måned.
| St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-4 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp
| 37 506 139 000 | 37 542 639 000 | 38 363 670 000 | 38 437 875 000 | 37 951 639 000 | 39 060 039 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1-4 | | 36 500 000 | 857 531 000 | 931 736 000 | 445 500 000 | 1 553 900 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr.
1
med TI. nr. 1-4 (2006-2007) |
Utgifter
rammeområde 18 (i hele tusen kroner) |
456 | Nødnett - felles
radiosamband for nødetatene | 104 408 |
1062 | Kystverket | 1 257 720 |
1070 | Samfunnet Jan Mayen | 28 200 |
1300 | Samferdselsdepartementet
| 145 300 |
1301 | Forskning og utvikling
mv. | 174 500 |
1310 | Flytransport | 475 900 |
1311 | Tilskudd til regionale
flyplasser | 17 200 |
1313 | Luftfartstilsynet | 148 400 |
1314 | Statens havarikommisjon
for transport | 37 300 |
1320 | Statens vegvesen | 14 849 500 |
1330 | Særskilte transporttiltak
| 424 500 |
1350 | Jernbaneverket | 5 466 900 |
1351 | Persontransport med tog
| 1 598 500 |
1354 | Statens jernbanetilsyn
| 34 800 |
1380 | Post- og teletilsynet | 226 600 |
1508 | Spesielle IT-tiltak | 157 946 |
1509 | Internasjonalt
samarbeid og utviklingsprogrammer | 10 500 |
| Sum
utgifter rammeområde 18 | 25
158 174 |
Inntekter
rammeområde 18 (i hele tusen kroner) |
4062 | Kystverket | 569 985 |
4070 | Samfunnet Jan Mayen | 3 605 |
4300 | Samferdselsdepartementet
| 2 200 |
4313 | Luftfartstilsynet | 97 100 |
4320 | Statens vegvesen | 420 000 |
4350 | Jernbaneverket | 384 700 |
4380 | Post- og teletilsynet | 179 400 |
5619 | Renter av lån
til Oslo Lufthavn AS | 294 400 |
5624 | Renter av
Svinesundforbindelsen AS | 30 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 18 | 1
981 390 |
| Sum netto
rammeområde 18 | 23 176
784 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 18 settes til kr 25 916 584 000, som er en økning
i forhold til Regjeringens forslag på kr 2 739 800 000.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen fastslår at transportinfrastruktur er et offentlig
ansvar, og at utbygging av infrastruktur er avgjørende
for vekst og utvikling i lokalsamfunn og næringsliv. Disse
medlemmer finner ikke at forslaget til samferdselsbudsjett,
og i særdeleshet ikke forslaget til riksveiinvesteringer
gjenspeiler det ansvaret Regjeringen selv påpeker.
Disse medlemmer viser til at
andelen av statsbudsjettet som brukes til samferdselsinvesteringer
fortsetter å minke, mens anvendelsen av bompengefinansiering
til helt nødvendige riksveiinvesteringer antar urimelige
dimensjoner som velter det meste av investeringskostnadene over
på bilister som pga. den totale avgiftsbelastningen, betaler
dyrt for sin transport fra før. En dyster milepæl
ser ut til å nås når innbetalte bompenger
i 2007 kan overstige statens ordinære midler til riksveiinvesteringer. Disse
medlemmer mener staten gjennom dette i praksis uthuler sitt
lovpålagte ansvar for riksveiene.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen foreslår å øke samferdselsbudsjettet
med 2,1 mrd. kroner, og at denne økningen forutsettes å oppfylle
stortingsvedtaket om - og de rødgrønne regjeringspartienes
forlik med Fremskrittspartiet om - Nasjonal Transportplan 2006-2015. Disse
medlemmer er i den grad det signaliserer en øket
erkjennelse av behovene, positive til den økningen på veivedlikehold
som ligger i forslaget, selv om størrelsen ikke bidrar
til at vedlikeholdsetterslepet på riksveiene blir mindre,
kun hindres i å øke videre i samme takt.
Disse medlemmer viser videre
til det omfattende vedlikeholdsetterslepet på det kommunale
veinettet og fylkesveinettet, som nå anslås til
hhv. 20 og 12 mrd. kroner. Disse medlemmer har merket
seg at Regjeringen ønsker å løse dette
ved en styrking av kommuneøkonomien, hvor disse formål
må konkurrere med andre prioriterte områder om
midler dersom ikke mer målrettede tiltak settes inn. Disse
medlemmer viser i den forbindelse til låneordningen
med rentekompensasjon til skolebygg som et tiltak å benytte
også for veisektoren, og fremmer forslag om å avsette
en ramme med tilhørende bevilgning av rentekompensasjon
som stilles til rådighet for fylker og kommuner øremerket
vedlikehold av veier. Disse medlemmer anbefaler en
slik ordning med i første omgang 5 års varighet
og har i sitt budsjettforslag lagt inn rentekompensasjon for 4 mrd.
kroner.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens forslag ikke oppfyller vedtaket i Nasjonal Transportplan om
2,2 mrd. kroner mer til vei og bane pr. år, hvorav 1 mrd.
kroner var spesifisert til riksveiinvesteringer, inkl. rassikring
med 0,1 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at
budsjettforslaget møter denne forutsetningen med kun 258
mill. kroner til riksveiinvesteringer og 55,8 mill. kroner til rassikring
og at en total økning av disse investeringene på knappe
314 mill. kroner på ingen måte står i
forhold til forutsetningene i Stortingets vedtak om Nasjonal Transportplan.
Disse medlemmer merker seg den
manglende satsning på riksveinettet som dette innebærer,
og at den forbedring av sikkerhet for liv og helse, av fremkommelighet
og konkurranseforhold for næringslivet som et tidsmessig
og kapasitetsmessig oppgradert veinett kan gi, vil utebli. Disse
medlemmer merker seg spesielt mangelen på midler
for å sikre oppstart av, eller forsere fremdriften i viktige
stamveiprosjekter av nasjonal betydning. Videre finner disse
medlemmer det helt unødvendig å basere
det aller meste av nye investeringer i riksveinettet på bompengefinansiering,
og direkte urimelig å benytte slike midler til andre formål
enn veistrekningen de er innkrevd ved.
Disse medlemmer viser til den
betydelige inntekt staten har som følge av høy
oljepris og høy aktivitet i fastlandsøkonomien,
det store økonomiske bidrag veitrafikken bidrar med av
inntekter; videre til den betydelige ledige og økende kapasitet
som finnes i anleggssektoren nasjonalt og i det nære utland,
og til de muligheter som finnes for å sette asfaltarbeid,
annet vedlikehold og nyanlegg ut på internasjonale anbud med
minimale etterspørselsvirkninger innenlands.Disse
medlemmer vil i den forbindelse også vise til at
begrunnelsen ved innføringen av "handlingsregelen" under
regjeringen Stoltenberg I viste til tre spesifiserte anvendelser
for det økte handlingsrommet innfasingen av oljeinntektene
gir, og som hadde til formål å styrke vekstevnen
i økonomien: Lavere skatt på arbeid, tiltak for
en forbedret infrastruktur og tiltak for å bringe frem
ny kunnskap gjennom forskning og utvikling.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen i en situasjon hvor det stadig blir tydeligere hvor
viktig en utbygging av veinettet er for reisende og næringsliv i
hele landet, velger å prioritere en investeringssatsing i
jernbanenettet på bekostning av veinettet. Disse medlemmer finner
ikke dette å være riktig prioritering. Jernbanen
i Norge har en viktig rolle i forhold til enkelte formål
og strekninger, men betydningen av jernbanenettet er totalt sett
langt underordnet den betydningen veinettet har for så vel
individuelle som kollektive transportbehov for privatpersoner og næringsliv.
Disse medlemmer viser derfor
til Fremskrittspartiets merknader i innstillingen til Nasjonal Transportplan
2006-2015, som også ble videreført i Fremskrittspartiets
alternative forslag til samferdselsbudsjett for 2006. Disse
medlemmer viser til at de dokumenterte behovene innenfor
veisektoren på ingen måte er blitt mindre, og
fastholder Fremskrittspartiets primærforslag om en storsatsing
på veiformål med 7,5 mrd. kroner mer pr. år
enn regjeringen Bondevik IIs forslag til Nasjonal Transportplan
la opp til. Dette utgjør for 2007 4,9 mrd. kroner mer enn Regjeringens
forslag til budsjett for Statens Vegvesen, og midlene innrettes
primært mot anvendelse til riksveiinvesteringer, vedlikehold
og rassikring. Fremskrittspartiet oppfyller derved veisatsingen
i Nasjonal Transportplan slik den virkelig ble vedtatt i Stortinget, og
tar også igjen etterslep fra tidligere både på vedlikehold,
veiinvestering og rassikring.
Videre har disse medlemmer merket
seg fremleggelsen av stamveiutredninger fra Vegdirektoratet, hvor
behovet for et tidsmessig og funksjonelt stamveinett iht. veinormalene
vil koste 230 mrd. kroner. Disse medlemmer ønsker å peke
på muligheter for å forberede et slikt løft
med start fra 2007 og viser til sine forslag om dette, herunder å øremerke
en del av avkastningen fra den finansielle plasseringen av oljeformuen
i utlandet årlig, til sikker og forutsigbar finansiering
for utbygging av samferdselsnettene i Norge. Disse medlemmer påpeker
at det må brukes nye modeller for finansiering og gjennomføring
av den veiutbyggingen som er nødvendig og for å kunne
ta igjen etterslep i veivedlikeholdet. Disse medlemmer viser
til at Regjeringens varslede satsing på "prosjektfinansiering"
nå er skrinlagt av Regjeringen selv. Videreføring
av OPS-modellen (Offentlig Privat Samarbeid) som har gitt gode resultater,
blir derfor enda viktigere.
Konkurransen på det innenlandske markedet
har ført til en kraftig reduksjon i prisnivået
for flyreiser. Disse medlemmer ønsker at
fokus på fjerning av konkurransehindrende regler skal fortsette
med resultat lavere priser og bedre tilbud på flyreiser.
Disse medlemmer minner om at
omdanningen av Luftfartsverket til Avinor AS har stabilisert kostnadene,
og vil på sikt føre til reduksjon i flyavgiftene,
noe som igjen vil gi lavere flypriser til forbrukerne. Disse medlemmer mener
at Avinor AS bør driftes som et "non-profitt" selskap,
hvor et overskudd tilbakeføres brukerne i form av lavere
avgifter.
Disse medlemmer ønsker å opprettholde
et godt flytilbud rundt om i landet, men dette tilbudet må basere
seg på konkurranse og til enhver tid være tilpasset
det reelle behov for flytransport. Videre mener disse medlemmer at
dersom ulønnsomme flyplasser skal opprettholdes, må dette
gjøres ved bevilgninger over statsbudsjettet og ikke gjennom
et system hvor andre flypassasjerer må betale en ekstra
flyplassavgift slik systemet har vært frem til i dag.
Disse medlemmer har den oppfatning
at jernbane er lite egnet som en effektiv transportform hvor det
er liten befolkningstetthet, og ønsker å konsentrere satsingen
på jernbane til strekninger og områder hvor dette
totalt sett er samfunnsøkonomisk lønnsomt i forhold
til andre alternativer.
Når det gjelder transport av personer,
mener disse medlemmer at det bør legges
opp til fri konkurranse mellom de forskjellige transportformer uten
noen form for kryssubsidiering. Ut fra dette vil det derfor være ønskelig
i langt større utstrekning å satse på bygging
og vedlikehold av veinettet, fremfor investeringer i jernbanenettet
og kjøp av tjenester fra NSB.
Disse medlemmer minner om at
etablering av ekspressbussruter har vist seg å være
en suksess, og stadig flere reisende går over fra å reise
med tog til busstransport. Bakgrunnen for dette er selvfølgelig lavere
priser, og at de nye bussene er mer komfortable, dertil kommer at
buss er langt mer fleksibelt enn tog. Fremskrittspartiet mener at
det er det ulogisk å satse ensidig på togtransport
der mange av kundene velger å reise med buss.
Disse medlemmer viser til at
med redusert persontransport på ulønnsomme strekninger
vil kapasiteten for godstransport på jernbanen øke
kraftig, selv uten omfattende og kostbar utbygging.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om endring i budsjettsystemet slik at bygging av infrastruktur innenfor
samferdselsområdet behandles som investering og ikke som årlig
utgift, for å sikre at vedtatt Nasjonal transportplan også omfatter
flerårig finansieringsvedtak."
"Stortinget ber Regjeringen i løpet
av første halvår 2007 legge frem egen sak om utbygging
og finansiering av utbyggingen av stamveinettet i Norge."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om opprettelsen av et Statens Transporttilsyn som skal ha totalansvar
for tilsyn og kontroll innenfor samferdselssektoren."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om nedbetaling av all gjeld i bompengefinansierte prosjekter med
statlige midler. Dette skal omfatte gjenstående bompengegjeld
på prosjekter som er ferdigstilt og tatt i bruk, men som
ikke er nedbetalt, og bompengefinansiering av prosjekter som er
godkjent av Stortinget, men ennå ikke påbegynt
eller tatt i bruk pr. 31. desember 2006."
"Stortinget ber Regjeringen opprette
en ordning med øremerket avkastning fra den finansielle
plassering av oljeformuen i utlandet til utbygging av samferdselsnett innenlands
i Norge."
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 etablere en ordning med investeringsramme
for ekstra veivedlikehold i fylkeskommuner og kommuner med rentekompensasjon
tilsvarende den ordning som gjelder for skolebygg. Ordningen startes
opp i 2007 med en ramme på 2 mrd. kroner til fylker og
2 mrd. kroner til kommuner og med en rentekompensasjon fra staten."
"Stortinget ber Regjeringen selge
Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS) til høystbydende,
og tilbakeføre et eventuelt overskudd av salget uavkortet
til posten for tilskudd til høyhastighetskommunikasjon."
Komiteens medlemmer fra Høyreviser til at Høyre i sitt alternative
statsbudsjett foreslår å bevilge kr 23 790 784
000 på rammeområde 18, som er kr 614 000 000 mer
enn det som følger av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av bedre veier. Disse medlemmer vil peke
på at store avstander og spredt bosetting gjør
Norge som nasjon avhengig av gode transportløsninger. En
effektiv infrastruktur er avgjørende for at bedrifter i
Distrikts-Norge skal være konkurransedyktige. I dag er
det en vel så stor utfordring å sikre gode mobilitetsløsninger
for å tiltrekke seg arbeidskraft, som å korte
avstanden til markedene. Veibygging er både god distriktspolitikk
og god næringspolitikk. Bedre veier er også avgjørende
for å komme videre mot visjonen om null drepte og varig
skadde i trafikken. Disse medlemmer vil fremheve
viktigheten av at vi i gode tider må investere i fremtiden
for å sikre morgendagens velferd. Disse medlemmer vil
derfor øke bevilgningene til investeringer i infrastruktur,
og spesielt i veier. Den statlige andelen av veiinvesteringene må økes.
Investeringsetterslepet i forhold Nasjonal transportplan og fylkenes
handlingsprogrammer på veiinvesteringer og rassikring må taes
inn. Med Høyres forslag vil etterslepet for veiinvesteringer
i henhold til Nasjonal Transportplan tas inn i 2007. Disse
medlemmer vil etablere et veifond på 20 mrd. kroner
for å møte utfordringene med det store etterslepet
på vedlikehold av riksveiene og for å øke
bevilgningene til å bygge nye veier i årene som
kommer. Det store etterslepet i vedlikehold er anslått
til 12-15 mrd. kroner. Midlene skal komme i tillegg til ordinære
bevilgninger.
På denne bakgrunn vil disse
medlemmer fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen etablere
et veifond på 20 mrd. kroner. Den årlige avkastningen
skal komme i tillegg til ordinære bevilgninger, og benyttes
til å møte utfordringene med det store etterslepet
på vedlikehold av riksveiene og for å øke
bevilgningene til å bygge nye veier i årene som
kommer."
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av gode kollektivløsninger i et smidig transportsystem. Disse
medlemmer vil peke på den svært vellykkede
satsingen fra regjeringen Bondevik II med den såkalte belønningsordningen. Disse
medlemmer vil ha en sterkere satsing enn Regjeringen på kollektivtrafikk
i de store byene, for å redusere bilbruk og øke kollektivandelen.
Disse medlemmer er opptatt av å finne
nye løsninger som kan gi raskere og mer rasjonell utbygging, drift
og vedlikehold av veianlegg. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringens varslede modell for bygging av infrastruktur ”prosjektfinansiering” er skrinlagt. Disse
medlemmer mener dette gjør det enda viktigere å jobbe
videre med bygging av vei gjennom offentlig privat samarbeid (OPS).
Erfaringene fra de første prosjektene er så gode
at modellen bør videreføres på egnede
strekninger.
Disse medlemmer understreker
behovet for konkurranse for å sikre et best mulig tilbud
til brukerne med de ressursene som er tilgjengelige. Disse
medlemmer vil vise til at konkurranse på persontransporten
på Gjøvikbanen har vært en stor suksess.
Gjøvikbanen har etter konkurranseutsettingen fått
et tilbud med mye bedre kvalitet, stor økning i antall
avganger og universell utforming slik at den nå er tilgjengelig
også for funksjonshemmede. Disse medlemmer vil peke
på at bruken av anbud med kontraktsvilkår- og sanksjoner,
kan viser seg å være et mer egnet og effektivt
verktøy for å sikre den offentlige tjenestekvalitet med
hensyn til for eksempel universell utforming, men også på andre
sider ved offentlige tjenester, fremfor lovfesting. Disse
medlemmer vil foreslå konkurranse på de
resterende persontransportstrekningene som drives av NSB.
Disse medlemmer vil ha økt
konkurranse ved utbygging, drift og vedlikehold av jernbanens infrastruktur
for å sikre mer midler til jernbaneinvesteringer. Disse
medlemmer peker på at konkurranseutsetting ikke
er noe nytt i jernbanesektoren. Tall fra Jernbaneverket for de siste årene
viser at om lag 90 pst. av Jernbaneverkets investeringsbudsjett
og om lag 35 pst. av vedlikeholdsbudsjettet har vært konkurranseutsatt.
Den ytterligere omstilling og konkurranseutsetting som Stortinget
vedtok høsten 2004, og som ble satt i verk i 2005, førte
til lavere kostnader for flere vedlikeholdsoppdrag på jernbanenettet.
Innsparte midler bør brukes til å styrke jernbanen. Disse
medlemmer understreker at sikkerhet fortsatt skal være
et statlig ansvar og ha prioritet nummer én.
Disse medlemmer vil ha en sterkere
satsing på fiskerihavner. Fiskerihavnene spiller en viktig
rolle for verdiskapingen langs kysten. Høyre er opptatt
av det store behovet for oppgradering av fiskerihavnene, som større
og mer dyptgående fartøy har medført.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil understreke at samferdsel er et viktig satsingsområde
for Kristelig Folkeparti, og viser til at følgende hovedmål
ligger til grunn for Kristelig Folkepartis prioriteringer på samferdselsområdet: Framkommelighet,
tilgjengelighet, trafikksikkerhet og miljøhensyn.
Dette medlem viser til at framkommelighet
er et grunnleggende behov i distriktene og i byområdene, for
næringslivet og for enkeltpersoner i hverdagen, inkludert
funksjonshemmede. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjettforslag der bevilgningene til utbedring
av rastruede strekninger økes med 100 mill. kroner i forhold
til Regjeringens forslag. Dette medlem vil peke på den
store belastningen som utryggheten mennesker i rasutsatte strøk må leve
med, utgjør. Økt tempo i rassikringsarbeidet er viktig
både for at folk skal føle seg trygge og for å beholde
arbeidsplasser i distriktene. Dette medlem viser
til at det den siste tiden har gått en rekke ras på norske
veger og at rasene går oftere og er blitt mer uforutsigbare. Dette
medlem understreker at det derfor er nødvendig
med både raskere tempo i sikringen og ny kartlegging. Dette
medlem mener at staten må gi et skikkelig tilbud
på riksvegfergene, og foreslår en økt bevilgning
kjøp av riksvegferjetjenester på 10 mill. kroner. Dette
medlem vil peke på behovet for tilstrekkelig kapasitet,
hyppige avganger og framfor alt forutsigbarhet uten forsinkelser,
køer og gjensitting. Dette medlem vil peke
på behovet for bedre kollektivtrafikk og mindre bilbruk
i byområdene. Dette medlem viser til at
en slik utvikling vil bedre både framkommeligheten og luftkvaliteten. Dette
medlem foreslår derfor å øke
bevilgningen til kollektivtrafikk med 62,8 mill. kroner,
hvorav 42,8 mill. kroner går til belønningsordningen
for bedre kollektivtrafikk og 20 mill. kroner skal gå til
tilgjengelighetsprogrammet BRA. Det er viktig at transporttilbudet
i Norge er tilgjengelig for alle, også funksjonshemmede. Dette medlem peker
på at Kristelig Folkeparti derfor ønsker å styrke
tilgjengelighetsprogrammet, og at det forventes at departementet
i ny rammeavtale med NSB om kjøp av jernbanetjenester stiller
krav om universell utforming av nytt materiell, men også oppgradering
av eksisterende materiell. Dette medlem ber også Regjeringen
vurdere om ordningen for tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser
for funksjonshemmede kan gjøres permanent.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis prioritering av sikkerhet og trygghet i trafikken. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti foreslår å øke tilskuddet
til Trygg Trafikk med 1,2 mill. kroner, tilskuddet til Redningsselskapet
foreslås økt med 10 mill. kroner, og bevilgningen
til Statens havarikommisjon for transport økes med 1 mill.
kroner.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti mener klimatrusselen må tas på alvor. Dette
medlem vil peke på at transport utgjør
en av de største utfordringene for bærekraftig
utvikling i verden i dag. Miljøbelastningene fra transportsektoren
bidrar til store samfunnskostnader, og sektorens energiforbruk er
stort og økende. Dette medlem mener denne utviklingen
må snus, og det haster. Dette medlem foreslår
derfor å øke bevilgningene til kollektivtransport,
til kjøp av persontransport med tog og til forskning
og forsøk med alternative drivstoff og miljøvennlig
teknologi i samferdselssektoren. Dette medlem mener
det er viktig å bidra til å stimulere ny og miljøvennlig
teknologi i samferdselssektoren, og peker på at Norge har
et spesielt ansvar for å ta i bruk ny teknologi. Det er
etter dette medlems mening viktig at satsingen på utslippsfrie
og klimanøytrale drivstoff fortsetter.
Dette medlem foreslår
at nettorammen for rammeområdet settes til 23 216,284 mill.
kroner, som er en økning med 39,5 mill. kroner i forhold
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr
23 356 784 000 under rammeområde 18, som er 180 mill. kroner
mer enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem vil peke på at
en storsatsing på en konkurransedyktig infrastruktur for
miljøvennlig og ressurssparende gods- og persontrafikk
er Venstres hovedprioritet i samferdselspolitikken og en av de viktigste
nasjonale oppgavene i de kommende årene. Dette medlem synes
det er positivt at Regjeringen har valgt å videreføre
arbeidet med å utrede potensialet for høyhastighetstog
i Norge. Dette medlem ser frem til fremleggelsen
av utredningsarbeidet som nå gjennomføres. Samtidig
er det viktig å opprettholde en høy vegstandard
med hensyn på trafikksikkerhet og fremkommelighet, både
i byområdene og i distriktene. Dette medlem har
ingen tro på at det er mulig å bygge seg ut av
trafikkproblemene, men det er nødvendig for trafikksikkerhet
og bedret fremkommelighet å bygge ut et mer effektivt veisystem. Dette
medlem vil peke på de store utfordringene vi står
overfor med hensyn til trengsel på veinettet og luftkvaliteten
i byområdene. Over store deler av året brytes
de lovfestede kravene til luftkvalitet. Dette rammer særlig
barn, eldre, personer med redusert immunforsvar samt allergikere
og astmatikere.
Dette medlem vil derfor legger
betydelig vekt på behovet for miljøvennlig og
effektiv bytransport med redusert bilavhengighet og økt
satsing på kollektivtrafikk og høyere tempo i
utbyggingen av jernbanen i storbyområdene. Belønningsordningen
for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene
skal stimulere til bedre helse, miljø og framkommelighet
i storbyområdene, ved å dempe veksten i transportbehovet
og øke antall kollektivreiser på bekostning av
reiser med personbil. De største byområdene i
landet har hittil mottatt midler fra belønningsordningen.
Trafikktall fra disse fem byområdene har vist en positiv
utvikling, og ifølge byområdene selv var årsaken
til dette bl.a. den økte satsingen som følge av
belønningsmidler. På denne bakgrunn har belønningsordningen
hittil blitt styrket.
Dette medlem er derfor svært
skuffet over at Regjeringen foreslår å redusere
belønningsordningen i forhold til statsbudsjettet for 2006. Dette
medlem foreslår derfor å styrke belønningsordningen
for kollektivtrafikken med 75 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Dette
medlem foreslår også at ordningen utvides
og at ytterligere byområder inviteres til å søke
midler fra ordningen.
Dette medlem vil også understreke
betydningen av et transportsystem som er tilgjengelig for alle. Dette
medlem ønsker derfor å styrke arbeidet
med tilgjengelighet og universell utforming innenfor samferdselssektoren.
Dette medlem vil også peke
på behovet for at det utvikles og legges til rette for
en mer miljøvennlig vegtrafikk. Det er særlig
viktig å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi
og miljøvennlige drivstoff. Forrige regjering trappet regelmessig
opp bevilgningene til forskning, utvikling og demonstrasjon innen
hydrogen og biodrivstoff. Dette medlem foreslår
derfor å øke bevilgningene til formålet
med 5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
I de senere årene er antallet skadde
i trafikken nærmest uendret, mens antallet drepte er redusert. Dette medlem vil
peke på de store personlige lidelsene for de som er involvert
i trafikkulykker og kostnadene trafikkskadde og drepte påfører
av tap for samfunnet. Som et ledd i arbeidet med økt trafikksikkerhet
er det viktig å få gods fra vei og over på bane,
samt å få den generelle persontrafikkveksten i
større grad over på bane. Dette medlem vil
påpeke at det er nødvendig å gjøre
jernbanetrafikken mer konkurransedyktig. Det er derfor positivt
at det i Regjeringens forslag til statsbudsjett satses betydelig
på jernbane og med kapasitetsutvidelser innenfor godstrafikken
og persontrafikken. Dette medlem mener det imidlertid
ikke satses tilstrekkelig på trafikksikkerhetstiltak på veinettet.
På en rekke strekninger ville fysisk trafikkskille og rassikring
bedret sikkerheten. Rassikring på jernbanen blir også viktigere. Dette
medlem foreslår derfor 100 mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak
og rassikring utover Regjeringens forslag.
| St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-4 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp
| 23 176 784 000 | 23 176 784 000 | 25 916 584 000 | 23 790 784 000 | 23 216 284 000 | 23 356 784 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1-4 | | 0 | 2 739 800 000 | 614 000 000 | 39 500 000 | 180 000 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr.
1
med TI. nr. 1-4 (2006-2007) |
Utgifter
rammeområde 19 (i hele tusen kroner) |
571 | Rammetilskudd til kommuner
| 43 091 601 |
572 | Rammetilskudd
til fylkeskommuner | 14 624 204 |
| Sum
utgifter rammeområde 19… | 57
715 805 |
| Sum
inntekter rammeområde 19 | 0 |
| Sum netto
rammeområde 19 | 57 715
805 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 19 settes til kr 58 266 805 000, som er en økning
i forhold til Regjeringens forslag på kr 551 000 000.
Disse medlemmer viser til sine
merknader til Kommuneopplegget for 2007, pkt. 2.3, og til sine merknader
til rammeområde 6, pkt. 3.2.6.
Komiteens medlemmer fra Høyreviser til at Høyre i sitt alternative
statsbudsjett foreslår å bevilge kr 56 355 005
000 på rammeområde 19, som er kr 1 360 800 000
mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer foreslår å øke
kommunesektorens frie inntekter med 3,15 mrd. kroner i 2007. Under
Regjeringens og partene i arbeidslivet sitt arbeid i sykelønnsutvalget
ble skatteinntektene for 2007 betydelig oppjustert. Disse
medlemmer foreslår at primærkommunene
skal beholde 750 mill. kroner av skatteinntektene.
Disse medlemmer vil fremheve
at kommuneøkonomi er avhengig av mer enn størrelsen
på de statlige overføringene. Økte skatteinntekter
som følge av bedre rammebetingelser for næringslivet
er også svært viktig for kommunene. Disse
medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag
om å dra inn deler av selskapsskatten og fordele den til
alle kommuner. Disse medlemmer mener at kommunene
som har vært flinke til å legge til rette for
næringslivet skal premieres.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti slutter seg til Regjeringens forslag til rammeoverføring
til kommunesektoren, men viser til at det er anslått at
fylkeskommunene har behov for 150 mill. kroner utover foreslått
rammeoverføring i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2006-2007)
for å kunne holde tritt med forventet elevtallsvekst i
2007 med uendret standard. Dette foreslår dette
medlem å dekke gjennom en omprioritering innenfor
samlet kommuneramme.
Dette medlem foreslår
samtidig å trekke ut 32,5 mill. kroner av de 65 mill. kroner
som er avsatt til kompensasjon til fylkeskommunen for innføring
av NOx-avgift, jf. Kristelig Folkepartis
forslag om å utsette innføringen av denne avgiften
i 6 måneder.
Dette medlem foreslår
derfor at nettorammen for rammeområde 19 settes til 57
683,305 mill. kroner, som er en reduksjon på 32,5 mill.
kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr
56 931 105 000 under rammeområde 19, noe som er 784,7 mill.
kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem er enig i intensjonen
om gratis læremidler i den videregående skolen,
men mener at den foreslåtte ordningen ikke er god nok. Dette medlem frykter
at den foreslåtte ordningen i praksis blir en utlånsordning.
Regjeringens bevilgning er ikke stor nok til at fylkeskommunene
settes i stand til å kjøpe nye bøker
for hvert årskull, og skolene tvinges dermed til å opprette
en byråkratisk utlånsordning, noe som blir ressurskrevende
for administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem går
derfor imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler
i Regjeringens forslag, og foreslår heller å styrke
den nåværende stipendordningen for læremidler
med 183,7 mill. kroner. Maksimalt stipend økes dermed fra
350 kroner pr. måned til 510 kroner pr. måned.
Dette medlem foreslår
således ikke å overføre 284,7 mill. kroner
til fylkeskommunen, men viser til økte bevilgninger til
stipendordning under rammeområde 17.
Dette medlem viser til at norsk økonomi
nå er på kokepunktet og er skeptisk til Regjeringens
medisin om å bruke nye inntektsanslag til utelukkende å øke offentlig
sektors utgifter. Dette medlem frykter den effekt
dette vil ha på rentenivå og kronekurs. Bare for kommunesektoren
innebærer en prosent renteøkning økte
kostnader på anslagsvis 800 mill. kroner. Dette medlem foreslår
derfor en mindre økning av kommunenes frie inntekter enn
det Regjeringen legger opp til i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007)
på 500 mill. kroner. Dette innebærer samtidig
at dette medlem bruker en halv milliard mindre oljepenger
enn det Regjeringen nå mater inn i norsk økonomi.
På sikt vil en slik politikk samlet sett være
bedre for norske kommuner enn den Regjeringen nå legger
opp til.
| St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-4 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp
| 57 715 805 000 | 57 715 805 000 | 58 266 805 000 | 56 355 005 000 | 57 683 305 000 | 56 931 105 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1-4 | | 0 | 551 000 000 | -1 360 800 000 | -32 500 000 | -784 700 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr.
1
med TI. nr. 1-4 (2006-2007) |
| | |
Utgifter
rammeområde 20 (i hele tusen kroner) |
2309 | Tilfeldige
utgifter | 9 779 784 |
| Sum
utgifter rammeområde 20 | 9
779 784 |
Inntekter
rammeområde 20 (i hele tusen kroner) |
5309 | Tilfeldige
inntekter | 52 783 |
| Sum
inntekter rammeområde 20 | 52
783 |
| Sum netto
rammeområde 20 | 9 727
001 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og foreslår at
ramme 20 settes til kr 9 621 901 000, som er en reduksjon på kr
105 100 000 i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 20 settes til kr 9 727 001 000, som er det samme som Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
kr 8 785 146 000 på rammeområde 20, som er kr
941 855 000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag. Disse
medlemmer foreslår blant annet innsparinger ved
bedre samordning av helsetjenestene i hovedstadsområdet,
en omlegging av statlig momsordning og en mer effektiv statlig bygge-
og eiendomspolitikk. Disse forslagene posteres i første omgang
under tilfeldige utgifter, og Regjeringen får fullmakt
til å foreta de endelige korreksjonene.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår en generell innsparingsfullmakt
på 0,5 pst. av driftspostene i departementene og de ytre
etater, motsvarende 400 mill. kroner. Denne fullmakten plasseres
foreløpig som et kutt i posten for ymse inntekter og utgifter.
Det vises på denne bakgrunn til merknad i Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2006-2007).
Dette medlem viser til pkt. 2.1.2
over vedrørende forslag om å etablere et nytt
omsorgssenter under barnevernet for enslige mindreårige
asylsøkere og om ikke å innføre en ny
dieselavgift for fritidsbåter salderes ved å redusere
avsetningen til ymse utgifter. Det vises på denne bakgrunn
til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007)
Dette medlem foreslår
derfor at nettorammen for rammeområde 20 reduseres med
439,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag til 9 287,5
mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr
9 168 801 000 under rammeområde 20, som er 558,2 mill.
kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem viser til forslag
om å avvikle eksportsubsidiene for osteproduksjon beregnet
til 199 mill. kroner gjennom omsetningsavgiften, nærmere omtalt
under rammeområde 11. Dette medlem viser
i tillegg til at det både i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
2006 og forslaget til statsbudsjett for 2007 er en sterk økning
i driftsutgiftene i den offentlige forvaltningen. Effekten av å ikke
prisjustere driftsutgiftene på statsbudsjettet, med unntak
av lønnsposter, er beregnet til formidable 1,1 mrd. kroner.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem en
generell innsparingsfullmakt på departementenes driftsutgifter
på 149,2 mill. kroner, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007).
Dette medlem viser videre til
Regjeringens redegjørelse knyttet til salg av deler av
Vestbanetomten. Dette medlem ser ikke at det finnes
gode grunner til at ikke den siste delen av Vestbanetomten (felt
B) også kan selges i 2007.
| St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-4 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp
| 9 727 001 000 | 9 621 901 000 | 9 727 001 000 | 8 785 146 000 | 9 287 501 000 | 9 168 801 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1-4 | | -105 100 000 | 0 | -941 855 000 | -439 500 000 | -558 200 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr.
1
med TI. nr. 1-4 (2006-2007) |
Inntekter
rammeområde 21 (i hele tusen kroner) |
5460 | Garanti-Instituttet
for Eksportkreditt | 688 800 |
| Sum
utgifter rammeområde 21 | 0 |
| Sum
inntekter rammeområde 21 | 688
800 |
| Sum netto
rammeområde 21 | -688
800 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
sine respektive alternative statsbudsjett, der det foreslås
at ramme 21 settes til kr 688 800 000, som er det samme
som Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til at
GIEKs U-landsordning gir norske bedrifter muligheten til å investere
i fattige land. Videre stimulerer ordningen til investeringer i
vital infrastruktur som vil være avgjørende for næringsutvikling
og vekst i de fattigste landene. Administrasjonen i GIEK hevder
på faglig grunnlag at rammen kan heves til 3 mrd. kroner
uten nye avsetninger til grunnfondet.
Disse medlemmer mener at GIEKs
U-landsordning må styrkes og fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme
med forslag til økning i rammen til GIEKs U-landsordning
fra 2,1 mrd. kroner til 3 mrd. kroner i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2007."
Disse medlemmer mener videre
at det er viktig at U-landsordningen i årene fremover økes
ytterligere; det er nødvendig dersom ordningen over tid
skal være forutsigbar. Det vises i den sammenheng til at
tilsagn/garantier under ordningen vil løpe over
10-12 år og at det derfor vil ta mange år før
utstedte garantier vil bli frigitt og gi grunnlag for utstedelse
av nye garantier under ordningen. Disse medlemmer vil
derfor be Regjeringen foreslå en opptrappingsplan for de
kommende år som kan sikre at U-landsordningen kan bli et effektivt
nærings- og bistandsmessig virkemiddel over tid.
| St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-4 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp
| -688 800 000 | -688 800 000 | -688 800 000 | -688 800 000 | -688 800 000 | -688 800 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1-4 | | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Kap. | Formål | St.prp. nr.
1
med TI. nr. 1-4 (2006-2007) |
Utgifter
rammeområde 22 (i hele tusen kroner) |
1600 | Finansdepartementet | 289 800 |
1602 | Kredittilsynet | 184 800 |
1610 | Toll- og avgiftsetaten
| 1 178 100 |
1618 | Skatteetaten | 3 915 000 |
1620 | Statistisk sentralbyrå | 586 800 |
1630 | Tiltak for å styrke
statlig økonomi- og prosjektstyring | 16 500 |
1631 | Senter for statlig økonomistyring
| 302 000 |
1632 | Kompensasjon for merverdiavgift
| 10 945 000 |
1634 | Statens innkrevingssentral
| 228 100 |
1637 | EU-opplysning | 4 200 |
1638 | Kjøp av klimakvoter
| 105 000 |
1650 | Statsgjeld,
renter m.m. | 16 092 600 |
| Sum
utgifter rammeområde 22 | 33
847 900 |
Inntekter
rammeområde 22 (i hele tusen kroner) |
4600 | Finansdepartementet | 12 800 |
4610 | Toll- og avgiftsetaten
| 260 500 |
4618 | Skatteetaten | 65 200 |
4620 | Statistisk sentralbyrå | 191 800 |
4631 | Senter for statlig økonomistyring
| 43 900 |
4634 | Statens innkrevingssentral
| 1 429 000 |
5491 | Avskrivning på statens
kapital i statens forretningsdrift | 443 433 |
5603 | Renter av statens kapital
i statens forretningsdrift | 64 906 |
5605 | Renter av statskassens
kontantbeholdning og andre fordringer | 7 267 400 |
5606 | Finnmarkseiendommen
| 165 |
| Sum
inntekter rammeområde 22 | 9
779 104 |
| Sum netto
rammeområde 22 | 24 068
796 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 22 settes til kr 23 221 191 000, som er en reduksjon i
forhold til Regjeringens forslag på kr 847 605 000.
Disse medlemmer foreslår å redusere
driftsutgiftene til finansadministrasjon med et betydelig beløp. Disse
medlemmer er av den klare oppfatning at det er rom for å hente
ut effektiviseringsgevinster, blant annet gjennom riktig tidsbruk.
I mange tilfeller er systemene konstruert tungvint og irrasjonelt,
noe som koster både næringslivet og det offentlige
store beløp, uten at det skapes verdier i samfunnet. Et
eksempel på dette er ordningen med innførselsmerverdiavgift
som for næringslivet og toll- og avgiftsmyndighetene anslagsvis
koster 330 mill. kroner årlig (rapport, KPMG Law 2005).
Denne posten er følgelig redusert med 100 mill. kroner,
som er det offentliges andel av ressurssløsingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge
kr 24 014 361 000 under rammeområde 22, som er kr 54 435
000 mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.
Disse medlemmer foreslår å øke
innsatsen for å avdekke skattunndragelser og vil derfor
foreslå en økt bevilgning til skatteetaten slik
at det kan opprettes nye årsverk i etaten og hos kemnerkontorene,
til sammen 70 mill. kroner og 5 mill. kroner til nye årsverk
i Økokrim, under rammeområde 5, for å følge
opp økonomisk kriminalitet. En slik satsing er ventet å innbringe om
lag 300 mill. kroner i økte skatteinntekter.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ser på innsatsen mot skatte-, avgifts-
og tollunndragelser som svært viktig, og mener at økt
ressursinnsats på dette området er lønnsomt.
Det bidrar til høynet betalingsmoral, og gir også økte
nettoinntekter til viktige fellesskapsoppgaver. Dette medlem foreslår derfor å øke
bevilgningen til økt kontroll i skatte- og avgiftsetaten
og tolletaten med 75 mill. kroner.
Samtidig foreslås halvparten av det
avsatte beløpet i budsjettforslaget for 2007 til kompensasjon
til tolletaten for NOx-avgiften trukket
ut av rammen, jf. Kristelig Folkepartis forslag om å utsette
innføringen av denne avgiften til 2007.
Dette medlem foreslår
at nettorammen for rammeområde 22 settes til 24 139,296
mill. kroner, som er en økning på 70,5 mill. i
forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge kr
24 029 596 000 under rammeområde 22, som er 39,2 mill.
kroner mindre enn det som følger av Regjeringens forslag.
Dette medlem foreslår å øke
innsatsen for å avdekke skattunndragelsen og vil derfor
foreslå en økt bevilgning til skattetaten slik
at det kan opprettes nye årsverk i etaten og hos kemnerkontorene,
til sammen 70 mill. kroner og 5 mill. kroner til nye årsverk
i Økokrim, under rammeområde 5, for å følge
opp økonomisk kriminalitet. En slik satsing er ventet å innbringe om
lag 300 mill. kroner i økte skatteinntekter.
Dette medlem mener handel med
utslippskvoter er et viktig bidrag til å innfri Norges
klimaforpliktelser. Dette medlem vil imidlertid påpeke
at behovet for kjøp av CO2-kvoter
vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres
nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener at de fleksible
mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak
og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen
nå innebærer, skal tas nasjonalt.
Dette medlem vil påpeke
at Regjeringen gjennom regjeringserklæringen har lovet å gjennomføre sektorvise
klimahandlingsplaner, hvor det skal settes konkrete mål
for hvor mye hver sektor skal bidra til at Norge når klimaforpliktelsene
i Kyoto-avtalen. Dette medlem vil i påvente
av de sektorvise klimahandlingsplanene gå imot forslaget
om bevilgning til kjøp av CO2-kvoter
med 105 mill. kroner i denne omgang, men vurdere dette i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 dersom de sektorvise planene
da foreligger.
| St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-4 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto rammebeløp
| 24 068 796 000 | 24 068 796 000 | 23 221 191 000 | 24 014 361 000 | 24 139 296 000 | 24 029 596 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1-4 | | 0 | -847 605 000 | -54 435 000 | 70 500 000 | -39 200 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr.
1
med TI. nr. 1-4 (2006-2007) |
| | |
Inntekter
rammeområde 23 (i hele tusen kroner) |
5501 | Skatter på formue
og inntekt | 153 518 000 |
5506 | Avgift av arv og gaver
| 1 963 000 |
5507 | Skatt og avgift på utvinning
av petroleum | 224 670 000 |
5508 | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
| 3 500 000 |
5509 | Avgift på utslipp
av NOx i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen
| 630 000 |
5511 | Tollinntekter | 1 744 000 |
5521 | Merverdiavgift | 171 200 000 |
5526 | Avgift på alkohol
| 10 109 000 |
5531 | Avgift på tobakkvarer
| 6 907 000 |
5536 | Avgift på motorvogner
mv. | 44 588 000 |
5537 | Avgifter på båter
mv. | 347 000 |
5541 | Avgift på elektrisk
kraft | 6 481 000 |
5542 | Avgift på mineralolje
mv. | 791 000 |
5543 | Miljøavgift på mineralske
produkter mv. | 4 680 000 |
5546 | Avgift på sluttbehandling
av avfall | 589 000 |
5547 | Avgift på helse-
og miljøskadelige kjemikalier | 6 000 |
5548 | Miljøavgift på klimagasser
| 207 000 |
5549 | Avgift på utslipp
av NOx | 845 000 |
5555 | Sjokolade- og sukkervareavgift
| 1 114 000 |
5556 | Avgift på alkoholfrie
drikkevarer mv. | 1 090 000 |
5557 | Avgift på sukker
| 204 000 |
5559 | Avgift på drikkevareemballasje
| 1 180 000 |
5565 | Dokumentavgift | 5 005 000 |
5572 | Sektoravgifter under Helse-
og omsorgsdepartementet | 187 625 |
5580 | Sektoravgifter under Finansdepartementet
| 184 800 |
5583 | Særskilte avgifter
mv. i bruk av frekvenser | 167 000 |
5700 | Folketrygdens
inntekter | 175 779 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 23 | 0 |
| Sum
inntekter rammeområde 23 | 817
686 425 |
| Sum netto
rammeområde 23 | -817
686 425 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår å redusere rammeområde 23 med
20 mill. kroner for å reversere forslaget om dieselavgift
på fritidsbåter.
Flertallet viser for øvrig
til sin merknad under pkt. 2.1.2 over, og foreslår at rammen
settes til kr 817 666 425 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 23 settes til kr 791 962 425 000, som er en reduksjon
i forhold til Regjeringens forslag på kr 25 724 000 000.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2006-2007) og Innst. O. nr. 10 (2006-2007) for en nærmere
gjennomgang av Fremskrittspartiets prioriteringer innen rammeområde
23 (Skatter og avgifter).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett hvor rammeområde
23 settes til kr 814 015 775 000, som er en reduksjon
på kr 3 670 650 000 i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til regjeringen
Bondevik IIs skattereform hvor utjevningen av nivået av
skatt på arbeid og skatt på kapitalinntekter var
sentralt. Den tungvinte og uforståelige delingsmodellen
ble fjernet og det ble innført en bedriftsbeskatning som
stimulerte investeringer i næringslivet og beskattet hardere
ved uttak fra bedriftene. Norsk næringsliv går
nå godt og et enklere og bedre skattesystem er en av bidragsyterne
til det. Disse medlemmer vil fortsette regjeringen Bondevik
IIs arbeid for å gradvis fjerne formuesskatten, og har
derfor i denne budsjettinnstilling foreslått en rekke endringer
som motvirker Regjeringens klare siktemål om å øke
formuesskatten ved enhver anledning. Samlet foreslår disse
medlemmer reduksjoner i formuesskatten på til sammen
905 mill. kroner i sitt alternative skatteopplegg. I tillegg foreslås
skattereduksjoner på 955 mill. kroner i toppskatten, økning
i minstefradragene 454 mill. kroner, økt avskrivningssats
på maskiner med 360 mill. kroner, reduksjon i bilavgiftene
med 250 mill. kroner, fjerning av tollsatser for alle U-land med
200 mill. kroner, økning av sparebeløpene i BSU-ordningen
med 85 mill. kroner, styrking av SkatteFUNN-ordningen som Regjeringen uforståelig
hadde svekket, og en rekke andre mindre skatte- og avgiftslettelser.
Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) og
Innst. O. nr. 10 (2006-2007) for en nærmere beskrivelse
av vårt alternative budsjettforslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til omtalen av Kristelig Folkepartis alternative
skatte- og avgiftsopplegg i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007)
og Innst. O. nr. 10 (2006-2007).
Dette medlem fremmer forslag
om netto skatte- og avgiftslettelser på 478,5 mill. kroner,
hvorav 290 mill. kroner er knyttet til skatter i petroleumssektoren. Samtidig økes
skatteanslaget med 300 mill. kroner som følge av økt
kontrollaktivitet.
Dette medlem fremmer forslag
om at inntektsrammen for rammeområde 23 settes til 817
507,925 mill. kroner, som representerer en mindre netto skatteinntekt
på 178,5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at rammeområde 23 settes til kr 817 296 625 000,
som er en reduksjon på 389,8 mill. kroner i forhold til
Regjeringens forslag.
Dette medlem viser til regjeringen
Bondevik IIs skattereform som gir flatere og enklere skatt gjennom en
kraftig tilnærming av skattesatsene for arbeid og kapital
og fjerning av den kompliserte og urettferdige delingsmodellen.
Dermed har vi blant annet sikret skatteregler som belønner
investeringer i bedrifter framfor utbytte til eget forbruk. Dette
medlems mål for skattesystemet er et enklere, mer
effektivt og miljøvennlig skattesystem, som er internasjonalt
konkurransedyktig. Dette medlem vil ha mer skatt
på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og
mindre skatt på arbeid. Dette følges opp med en
rekke endringer i Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg innenfor
en ramme på netto skatte- og avgiftslette på 359,8
mill kroner. Bl.a. foreslås det både å justere
innslagspunktet i toppskatten og økning i minstefradrag.
Det foreslås økt bunnfradrag i formueskatten,
styrking av BSU-ordningen, økte avskrivingssatser for næringslivet,
styrking av SkatteFUNN-ordningen, videreføring av IPA-ordningen
og livrenteavtaler samt fjerning av tollsatser for enkelte lavinntektsland
i Afrika. På den annen side foreslås det en rekke økninger
i avgifter som stimulerer til en mer helse- og miljøvennlig
adferd i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til spesielle
grupper av arbeidstakere fjernes.
Dette medlem viser for øvrig
til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007) og Innst. O. nr. 1 (2006-2007)
for en detaljert beskrivelse av Venstres forslag til endringer i
skatte- og avgiftsopplegget.
| St.prp. nr.
1 med Tillegg
nr. 1-4 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | -817 686 425 000 | -817 666 425 000 | -791 962 425 000 | -814 015 775 000 | -817 507 925 000 | -817 296 625 000 |
Avvik fra St.prp.
nr. 1 Tl. nr. 1-4 | | 20 000 000 | 25 724 000 000 | 3 670 650 000 | 178 500 000 | 389 800 000 |
Kap. | Formål | St.prp. nr.
1
med TI. nr. 1-4 (2006-2007) |
| | |
Inntekter
rammeområde 24 (i hele tusen kroner) |
5611 | Aksjer i NSB AS | 328 000 |
5616 | Aksjeutbytte i Kommunalbanken
AS | 21 200 |
5618 | Aksjer i Posten Norge AS
| 471 000 |
5622 | Aksjer i Avinor AS | 339 000 |
5623 | Aksjer i BaneService AS
| 4 400 |
5625 | Renter og utbytte fra Innovasjon
Norge | 419 000 |
5630 | Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon
as | 6 800 |
5631 | Aksjer i A/S Vinmonopolet
| 37 002 |
5651 | Aksjer i selskaper under
Landbruks- og matdepartementet | 750 |
5652 | Innskuddskapital i Statskog
SF | 8 500 |
5656 | Aksjer i selskaper under
NHDs forvaltning | 12 472 900 |
5680 | Innskuddskapital i Statnett
SF | 45 500 |
5685 | Aksjer i Statoil ASA | 12 593 000 |
5692 | Utbytte av
statens kapital i Den nordiske investeringsbank | 81 900 |
| Sum
utgifter rammeområde 24 | 0 |
| Sum
inntekter rammeområde 24 | 26
828 952 |
| Sum netto
rammeområde 24 | -26 828
952 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til merknad under pkt. 2.1.2 over, og slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 24 settes til kr 25 394 552 000, som er en reduksjon
i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 434 400 000.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget tidligere har vedtatt retningslinjer for utbytte fra
statlige selskaper, og disse medlemmer mener at man
skal følge disse retningslinjene og ikke å ta
utbytte utover det som tidligere er fastsatt. Disse medlemmer viser
også til at flere av selskapene står overfor store
omstillingsprosesser og investeringer og finner det naturlig at
de får forutsigbarhet i forhold til disponering av utbytte. Disse
medlemmer fremmer forslag om å redusere Regjeringens
utbytte fra Statkraft SF og Avinor i tråd med dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår noe
høyere utbytteprosent fra de statlige selskapene Entra,
Argentum, NSB, Posten Norge og Baneservice. Disse medlemmer foreslår
en inntektsramme på kr 27 101 152 000 som representerer
en inntektsøkning på kr 272 200 000 i forhold
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Regjeringen har økt kraftig
utbyttet fra statsselskapene fra 2006 til 2007. I de seks selskapene
Argentum, Entra, Statkraft, NSB, Posten og Avinor er utbyttet økt
med 38,9 pst. fra totalt 5 247 til 7 299 mill. kroner. Dette
medlem legger til grunn at Regjeringen har foretatt en grundig
vurdering av utbyttepolitikken og kommet fram til at det er forretningsmessig
riktig å foreta en slik økning. Dette medlem foreslår
en videre økning av utbyttet, men i en størrelse som
er svært beskjeden sammenlignet med den endringen Regjeringen
selv har lagt inn i sitt budsjettforslag.
Dette medlem foreslår
at inntektsrammen settes til -27 053,752 mill. kroner som representerer
en inntektsøkning på 224,8 mill. kroner i forhold
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at rammeområde 24 settes til kr 27 077 352 000,
som er en økning på 248,4 mill. kroner i forhold
til Regjeringens forslag.
Dette medlem legger til grunn
at det er mulig å ta ut et noe større utbytte
fra selskapene NSB, Posten, Avinor, Entra, Argentum og Statnett
enn det Regjeringen legger opp til. Samlet foreslår dette
medlem derfor økt utbytte på til sammen
248,4 mill. kroner.
| St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-4 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
Forslag til netto
rammebeløp | -26 828 952 000 | -26 828 952 000 | -25 394 552 000 | -27 101 152 000 | -27 053 752 000 | -27 077 352 000 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1-4 | | 0 | 1 434 400 000 | -272 200 000 | -224 800 000 | -248 400 000 |
Tabell 3.25 Oversikt over
forslagene til netto rammebeløp for rammeområdene
1-24
Nr. | Betegnelse | St.prp. nr.
1 med Tillegg nr. 1-4 | A, SV, Sp | FrP | Høyre | KrF | Venstre |
| | | | | | | |
1 | Statsforvaltning | 11 796 898 000 | 11 796 898 000 (0) | 11 770 498 000 (-26 400 000) | 11 190 083 000 (-606 815 000) | 11 566 898 000 (-230 000 000) | 11 732 898 000 (-64 000 000) |
2 | Familie og forbruker | 50 176 087 000 | 50 206 187 000 (+30 100 000) | 50 060 532 000 (-115 555 000) | 49 840 187 000 (-335 900 000) | 50 225 212 000 (+49 125 000) | 49 965 187 000 (-210 900 000) |
3 | Kultur | 4 687 675 000 | 4 687 675 000 (0) | 3 901 925 000 (-785 750 000) | 4 581 650 000 (-106 025 000) | 4 707 075 000 (+19 400 000) | 4 684 575 000 (-3 100 000) |
4 | Utenriks | 24 680 017 000 | 24 680 017 000 (0) | 14 634 689 000 (-10 045 328 000) | 23 372 432 000 (-1 307 585 000) | 24 685 017 000 (+5 000 000) | 24 680 017 000 (0) |
5 | Justis | 13 157 636 000 | 13 158 636 000 (+1 000 000) | 14 143 636 000 (+986 000 000) | 13 155 136 000 (-2 500 000) | 13 188 636 000 (+31 000 000) | 13 111 836 000 (-45 800 000) |
6 | Innvandring, regional utvikling
og bolig | 9 756 663 000 | 9 752 163 000 (-4 500 000) | 7 529 253 000 (-2 227 410 000) | 9 571 663 000 (-185 000 000) | 9 762 763 000 (+6 100 000) | 9 793 663 000 (+37 000 000) |
7 | Dagpenger mv. | 7 214 600 000 | 7 214 600 000 (0) | 6 277 600 000 (-937 000 000) | 7 125 000 000 (-89 600 000) | 7 104 500 000 (-110 100 000) | 6 965 000 000 (-249 600 000) |
8 | Forsvar | 30 377 506 000 | 30 377 506 000 (0) | 31 911 506 000 (+1 534 000 000) | 30 652 506 000 (+275 000 000) | 30 120 506 000 (-257 000 000) | 30 157 506 000 (-220 000 000) |
9 | Næring | 3 309 819 000 | 3 309 819 000 (0) | 3 397 419 000 (+87 600 000) | 3 171 819 000 (-138 000 000) | 3 286 519 000 (-23 300 000) | 2 900 819 000 (-409 000 000) |
10 | Fiskeri | 527 245 000 | 528 245 000 (+1 000 000) | 524 170 000 (-3 075 000) | 515 845 000 (-11 400 000) | 490 745 000 (-36 500 000) | 572 245 000 (+45 000 000) |
11 | Landbruk | 12 668 681 000 | 12 669 681 000 (+1 000 000) | 6 851 681 000 (-5 817 000 000) | 10 829 213 000 (-1 839 468 000) | 12 668 681 000 (0) | 12 668 781 000 (+100 000) |
12 | Olje og energi | -121 776 021 000 | -121 776 021 000 (0) | -122 764 421 000 (-988 400 000) | -121 686 021 000 (+90 000 000) | -121 856 521 000 (-80 500 000) | -121 811 021 000 (-35 000 000) |
13 | Miljø | 2 757 286 000 | 2 757 286 000 (0) | 2 392 140 000 (-365 146 000) | 2 734 286 000 (-23 000 000) | 2 816 486 000 (+59 200 000) | 2 934 886 000 (+177 600 000) |
14 | Konstitusjonelle institusjoner | 1 361 097 000 | 1 361 097 000 (0) | 1 361 097 000 (0) | 1 321 739 000 (-39 358 000) | 1 356 097 000 (-5 000 000) | 1 361 097 000 (0) |
15 | Arbeid og sosial | 225 400 010 000 | 225 400 010 000 (0) | 226 469 040 000 (+1 069 030 000) | 225 107 565 000 (-292 445 000) | 225 251 010 000 (-149 000 000) | 225 136 010 000 (-264 000 000) |
16 | Helse | 106 163 453 000 | 106 183 453 000 (+20 000 000) | 109 068 768 000 (+2 905 315 000) | 106 888 453 000 (+725 000 000) | 106 621 053 000 (+457 600 000) | 106 411 953 000 (+248 500 000) |
17 | Kirke, utdanning og forskning | 37 506 139 000 | 37 542 639 000 (+36 500 000) | 38 363 670 000 (+857 531 000) | 38 437 875 000 (+931 736 000) | 37 951 639 000 (+445 500 000) | 39 060 039 000 (+1 553 900 000) |
18 | Samferdsel | 23 176 784 000 | 23 176 784 000 (0) | 25 916 584 000 (+2 739 800 000) | 23 790 784 000 (+614 000 000) | 23 216 284 000 (+39 500 000) | 23 356 784 000 (+180 000 000) |
19 | Rammetilskudd mv. til kommune-
sektoren | 57 715 805 000 | 57 715 805 000 (0) | 58 266 805 000 (+551 000 000) | 56 355 005 000 (-1 360 800 000) | 57 683 305 000 (-32 500 000) | 56 931 105 000 (-784 700 000) |
20 | Tilfeldige utgifter og
inntekter | 9 727 001 000 | 9 621 901 000 (-105 100 000) | 9 727 001 000 (0) | 8 785 146 000 (-941 855 000) | 9 287 501 000 (-439 500 000) | 9 168 801 000 (-558 200 000) |
21 | Eksportgarantier mv. | -688 800 000 | -688 800 000 (0) | -688 800 000 (0) | -688 800 000 (0) | -688 800 000 (0) | -688 800 000 (0) |
22 | Finansadministrasjon mv. | 24 068 796 000 | 24 068 796 000 (0) | 23 221 191 000 (-847 605 000) | 24 014 361 000 (-54 435 000) | 24 139 296 000 (+70 500 000) | 24 029 596 000 (-39 200 000) |
23 | Skatter og avgifter | -817 686 425 000 | -817 666 425 000 (+20 000 000) | -791 962 425 000 (+25 724 000 000) | -814 015 775 000 (+3 670 650 000) | -817 507 925 000 (+178 500 000) | -817 296 625 000 (+389 800 000) |
24 | Utbytte mv. | -26 828 952 000 | -26 828 952 000 (0) | -25 394 552 000 (+1 434 400 000) | -27 101 152 000 (-272 200 000) | -27 053 752 000 (-224 800 000) | -27 077 352 000 (-248 400 000) |
| Sum før lånetransaksjoner
og overføring til og fra
Statens pensjonsfond - Utland | -310 751 000 000 | -310 751 000 000 (0) | -295 020 993 000 (+15 730 007 000) | -312 051 000 000 (-1 300 000 000) | -310 977 775 000 (-226 775 000) | -311 251 000 000 (-500 000 000) |
| Statens pensjonsfond - Utland | 310 751 000 000 | 310 751 000 000 (0) | 295 020 993 000 (-15 730 007 000) | 312 051 000 000 (+1 300 000 000) | 310 751 000 000 (0) | 310 751 000 000 (0) |
| Lånetransaksjoner
mv. | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 34 886 250 000 (+34 886 250 000) | 20 200 000 000 (+20 200 000 000) | 40 000 000 000 (+40 000 000 000) |