2. Temaer under finansdepartementet
- 2.1 Prioriterte oppgaver i 2007
- 2.2 Oppfølging av anmodningsvedtak
- 2.3 Oversiktstabeller for budsjettet
- 2.4 Likestilling
- 2.5 Miljø- og ressursspørsmål
I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort for prioriterte oppgaver i 2007. Oppgaver som vil bli særlig prioritert av Finansdepartementet i 2007, er følgende:
– arbeidet med Statens pensjonsfond
– kjøp av klimakvoter i samsvar med Kyotoavtalen
– gjennomføring av internasjonale forpliktelser og modernisering og oppdatering av regelverk på finansmarkedsområdet
– innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet
– reorganisering av skatteetaten.
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor det er foreslått en rekke bevilgningskutt til drift og administrasjon innenfor rammeområde 22. Disse medlemmer konstaterer at til tross for at Regjeringen viderefører en rekke omorganiseringer og effektiviseringstiltak innenfor flere områder, er disse ikke beregnet å føre til besparelser. Disse medlemmer mener at delmålet med ethvert effektiviseringstiltak må være å redusere statens kostnader, og ønsker derfor å redusere bevilgningene slik at reelle besparelser oppnås.
Disse medlemmer har i sitt alternative budsjett foreslått å redusere bevilgningene under kap. 1602 Kredittilsynet, kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, kap. 1618 Skatteetaten, kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, kap. 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring, kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring samt kap. 1634 Statens innkrevingssentral. Av ovennevnte områder ønsker disse medlemmer spesielt å kommentere kap. 1602, kap. 1610 samt kap. 1631.
Disse medlemmer viser til at Kredittilsynets egen virksomhetsutøvelse blant annet inkluderer effektiv ressursbruk, forenkling av regelverk og økt bruk av elektroniske løsninger, noe som også bør resultere i reduserte driftskostnader for tilsynet. Disse medlemmer viser også til Kredittilsynets egen brukerundersøkelse som viser at tilsynet i liten grad har lyktes i å utvikle og forenkle regelverket.
Disse medlemmer minner også om at Riksrevisjonens virksomhetskontroll i 2004 viste betydelige svakheter i Toll- og avgiftsetatens evne til å gjennomføre forutsatte risikoanalyser med sikte på en effektiv kontroll. Sammenslåing av tolldistrikter har ifølge rapporten heller ikke gitt forespeilte resultater.
Disse medlemmerpåpeker at heller ikke forslaget til driftsbudsjett for 2007 reflekterer de forventede driftsbesparelsene.
Disse medlemmer registrerer at Norges komplekse og omfattende avgiftssystem bidrar til en stadig økende arbeidsbyrde for Toll- og avgiftsetaten.
Disse medlemmer mener imidlertid at løsningen på denne utfordringen ikke ligger i å øke bevilgningene til etaten, men heller å gjennomgå toll- og avgiftsreglene med sikte på forenklinger for brukerne, økt bruk av elektroniske løsninger, samtidig som etatens rutiner for risikoanalyse fullt ut implementeres. Sistnevnte er et forhold hvor ansvaret i første rekke ligger hos etatens ledelse.
Disse medlemmer ønsker også å fjerne innførselsmerverdiavgiften og innføre et system med snudd avregning. Dette kan spare staten for over 100 mill. kroner, og samfunnet minst 330 mill. kroner årlig.
Disse medlemmer mener Finansdepartementet bør følge opp at kontrollrutiner og risikoanalyser i fremtiden medfører effektiv ressursutnyttelse.
Disse medlemmer viser videre til at et betydelig antall tollsatser er fjernet eller trappes ned med hensyn til avvikling, og forutsetter at dette vil medføre mindre arbeid for tollvesenet. Lavere avgiftssatser på vin og brennevin i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett forutsettes også å redusere incentivene til smugling av slike varer og redusere arbeidsmengden for tollvesenet.
Disse medlemmer ønsker på den annen side at narkotika- og grensekontroll prioriteres med sikte på å bekjempe organisert kriminalitet og menneskesmugling, samt forebygge virkningene av at slike varer tilflyter det norske illegale markedet. Foreslåtte kutt skal ikke ramme denne aktiviteten.
Disse medlemmer er svært kritiske til den stadig økende rollen som er tiltenkt Senter for statlig økonomistyring (SSØ). Disse medlemmer stiller seg tvilende til om hvorvidt SSØ er et nyttig verktøy for å oppnå mer effektiv ressursstyring og bedre regnskapsføring i statlige virksomheter. Disse medlemmer minner blant annet om at antall bemerkninger fra Riksrevisjonen ikke er blitt redusert i senterets levetid, noe som gir en indikasjon på senterets egnethet og effektivitet. Disse medlemmer finner også SSØs virksomhet å være i konkurranse med privat økonomisk rådgivning, og finner det oppsiktsvekkende at senteret kun benyttes selektivt til tross for at tjenestene i mange tilfeller tilbys uten kostnader for brukeren. Disse medlemmer registrerer også at SSØ har et høyt antall ansatte og at disse er lokalisert over et stort geografisk område. Disse medlemmer stiller seg tvilende til hvorvidt en slik geografisk spredning er hensiktsmessig og effektiv.
Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett hvor rammeområde 22 totalt er foreslått redusert med kr 848 000 000.
Disse medlemmer vil derfor stemme imot foreslåtte bevilgninger på rammeområde 22, med begrunnelse i at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett ønsket andre prioriteringer enn det Regjeringen og stortingsflertallet har lagt opp til.
Disse medlemmer viser ellers til Regjeringens omtale av reorganisering av skatteetaten, jf. kap. 1618.
Disse medlemmer viser til at Regjeringens forslag til en ny klage- og nemndsstruktur begrunnes ut ifra argumentene om å få til likebehandling av skatteytere og å få til en mer effektiv utnyttelse av etatens ressurser.
Disse medlemmer er bekymret for at skatteyteres reelle mulighet for å kunne klage, og få en behandling som i sterk grad ivaretar rettssikkerheten, kan bli redusert med den endringen i klage- og nemndsstrukturen som nå foreslås. Når det nå også skal stilles spesielle krav om formell utdannelse til et flertall av medlemmene i klagenemndene, forsvinner også lekmenns mulighet for skjønnsmessige vurderinger, slik systemet i dag har vektlagt.
Disse medlemmer vil derfor be om at Regjeringen vurderer denne endringen særskilt, og disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå foreslått klage- og nemndsstruktur i forbindelse med omorganiseringen av skatteetaten, med sikte på å sikre klagere bedre rettssikkerhet. Dette kan gjøres ved å etablere klagenemnd på både lokalnivå og regionnivå."
Disse medlemmer viser videre til at det i dag er de kommunale skatteoppkrevere som har ansvaret for innkrevingen av 5 skattarter; forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, forhåndsskatt/resterende skatt, forskuddsskatt og restskatt. Innkrevingen av én skattart; merverdiavgift, har hittil vært tillagt de statlige skattefogdkontorene.
Disse medlemmer mener Regjeringen i forbindelse med reorganisering av skatteetaten bør vurdere om de kommunale skatteoppkreverne bør overta også innkrevingen av merverdiavgift. Dette kan gi høyere løsningsgrad, bedre kundebehandling og redusert ressursbruk. Årsaken til at samlet ressursbruk vil gå ned, er at de merverdiavgiftspliktige virksomheter allerede er "kunder" hos skatteoppkreverne. Besparelsen hos de statlige skattekontorene ved at merverdiavgiftsinnkrevingen i sin helhet blir overført til kommunene, vil være vesentlig større enn de marginale merkostnader som de kommunale skatteoppkreverne vil oppleve når antall skattarter de har ansvaret for øker fra 5 til 6.
Disse medlemmer mener at det som også taler for en vurdering av dette spørsmålet, er at overføring av merverdiavgiftsinnkrevingen til kommunene kan være nødvendig også av rettssikkerhetsgrunner. Allerede ved Stortingets behandling av skattebetalingsordningen (Ot.prp. nr. 17 (1951)) ble det knesatt et rettssikkerhetsprinsipp om at fastsetting og innkreving av skatt ikke skal skje på samme hånd. Dette er senere bekreftet bl.a. ved Stortingets behandling av organisering av ligningsetaten på 1960-tallet og i forbindelse med NOU 1993:1 Reorganisering av Skatteetaten, se Innst. S. nr. 24 (1994-1995).
Fastsetting av merverdiavgift og innkreving av merverdiavgift har hittil blitt gjort i to forskjellige statlige etater - henholdsvis ved fylkesskattekontorene og ved skattefogdkontorene. I den nye organisasjonsmodellen for skatteetaten foreslås fastsetting og innkreving av merverdiavgift lagt til samme skattekontor. Dette mener disse medlemmer ikke er rettssikkerhetsmessig i samsvar med prinsippene om avstand og arbeidsdeling. Ved å flytte innkrevingen av merverdiavgift fra skatteetaten til de kommunale skatteoppkrevere, fjerner man risikoen for svekket rettssikkerhet.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere om innkrevingen av merverdiavgift skal overføres til de kommunale skatteoppkreverkontor."
I proposisjonens kapittel 3 gis en oversikt over anmodningsvedtak fra Stortinget som er omtalt i dokumenter fra Finansdepartementet som legges fram i forbindelse med budsjettforslaget for 2007.
Komiteen tar dette til orientering, og viser til de respektive merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007), Innst. O. nr. 10 (2006-2007) og under kapittel 2 i denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at utredningen vedrørende snudd avregning trekker ut. Disse medlemmer finner dette noe merkelig ettersom mye av utredningsarbeidet allerede er gjort av KPMG publisert i rapporten "Beregning og betaling av merverdiavgift ved import av varer" (2005), og ber Regjeringen få fortgang i dette arbeidet. Disse medlemmer er av den oppfatning at det burde latt seg gjøre å innføre et system med snudd avregning allerede tidlig i 2007.
I proposisjonens kapittel 4 er oversiktstabeller over utgifter og inntekter fordelt på kapitler, bruk av stikkordet "kan overføres", samt årsverksanslag pr. 1. mars 2005 på Finansdepartementets område.
Komiteen tar dette til orientering.
I proposisjonens kapittel 6 er det gitt en oversikt over status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets område, jf. likestillingsloven § 1a.
Komiteen tar dette til orientering.
I proposisjonens kapittel 7 er det redegjort for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets område.
Komiteen tar dette til orientering.