2.1 Innledning

Komiteen viser til sitt ansvarsområde kommunal forvaltning og behandlingen av den årlige kommuneproposisjonen. På denne bakgrunn har komiteen funnet det formålstjenlig å ta med merknader om kommuneøkonomi og forvaltning i innstillingen. Når det gjelder bevilgningene av rammetilskudd til kommunesektoren, viser komiteen til rammeområde 19 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007).

2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Regjeringen prioriterer fortsatt sterk vekst i kommunesektorens samlede inntekter. Flertallet er enig i denne prioriteringen. Flertallet viser til at nye anslag for skatteinngangen i 2006 gir 2,5 mrd. kroner i ekstra skatteinntekter til kommunesektoren og at denne oppjusteringen av skatteinntekter kommer i tillegg til en oppjustering av skatteanslaget på 3 mrd. kroner i statsbudsjettet. Flertallet viser til at veksten i frie inntekter for 2006 med dette er på 9,5 mrd. kroner.

Flertallet støtter Regjeringens forslag om å bevilge 1,25 mrd. kroner utover forslaget i St.prp. nr. 1 (2006-2007) som økte rammeoverføringer da dette gir en bedre fordelingseffekt.

Flertallet viser til at veksten i de frie inntektene for 2007 blir på 3,65 mrd. kroner og at veksten i de samlede inntektene blir på 6,6 mrd. kroner. Veksten er som vanlig regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens inntekter i 2006 i Revidert nasjonalbudsjett for 2006.

Flertallet er enig med Regjeringen i at denne sterke veksten er nødvendig for å rette opp den økonomiske ubalansen i kommunesektoren. Flertallet peker på at hovedbegrunnelsen for en sterk og forutsigbar kommuneøkonomi er tjenestetilbudet til befolkningen og en god sosial infrastruktur. Flertallet understreker viktigheten av at målet nås om 10 000 nye årsverk i den kommunale omsorgstjenesten innen utgangen av 2009.

Flertallet merker seg forslaget om at det øremerkede tilskuddet til minoritetsspråklige elever innlemmes i rammetilskuddet for 2007. Flertallet viser i den sammenheng til merknader fra flertallet i Innst. S. nr. 200 (2005-2006).

Flertallet viser til at budsjettforslaget innebærer en reell vekst i øremerkede overføringer på om lag 2,5 mrd. kroner og at det meste av veksten er knyttet til Regjeringens offensiv for å bygge flere barnehageplasser.

Flertallet registrerer at fylkeskommunene etter den siste økningen av rammeoverføringene er nærmere en full kompensasjon for elevtallsvekst.

Flertallet viser til at utgiftene til læremidler i den videregående skole kan være forholdsvis betydelige for den enkelte. Flertallet legger vekt på at lik rett til utdanning er grunnleggende og slutter seg til Regjeringens forslag om en innfasing av gratis læremidler, i første omgang i VG2 fra skoleåret 2007-2008.

Flertallet viser til avtalen mellom Regjeringen og arbeidstakerorganisasjonene om program for utvikling av kvalitet i kommunesektoren. Flertallet støtter avtalen. Flertallet er enig i at kvalitetsarbeid og fornying av sektoren må skje i et nært samarbeid med de ansatte og deres tillitsvalgte. Flertallet viser til at reduksjon i sykefraværet er et obligatorisk mål for de lokale prosjektene. Flertallet mener avtalen om utvikling av kvalitet i kommunesektoren er viktig og ber avtalepartene sentralt om å ta initiativ til lokal oppfølging.

Flertallet viser til at kommunesektoren er en stor og mange steder dominerende arbeidsgiver. Flertallet peker i den sammenhengen på viktigheten av at kommunene har en aktiv lærlingepolitikk og legger til rette for å ta inn lærlinger i egen organisasjon.

2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative budsjettforslag som inneholder disse medlemmers prinsipielle bevilgningsforslag. Til grunn for forslagene ligger Fremskrittspartiets totale alternative økonomiske politikk. En politikk som øker den økonomiske veksten og bidrar til økt verdiskaping og sysselsetting. Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiets modell for finansiering av kommunesektoren og grunnleggende velferdstjenester gjennom differensiert stykkpris og lokal beskatningsrett gir økt økonomisk spillerom i kommunene.

Disse medlemmer mener det ikke bare er et inntektsproblem som gir dagens kommuner et stramt økonomisk spillerom. Mange kommuner lider også under et utgiftsproblem. Dels er de ofre for statlige pålegg og reformer som har vært underfinansiert, men mange kommuner lider òg av å være lite innovative og nytenkende. Stadig flere kommuner viser stor evne til reorganisering som frigjør midler til velferdsproduksjon, men det er samtidig stadig flere kommuner som mener grensen for hvor beskjeden staten kan være, er nådd.

Disse medlemmer synes dagens modell for finansieringen av kommunesektoren er lite hensiktsmessig. Disse medlemmer ønsker at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende velferdstilbud som skole, eldre og pleie. Dette vil sikre at innbyggerne får de tjenester de har krav på, uavhengig av hvilken kommune de bor i. Innen dagens system bør staten ta det fulle ansvar for finansieringen av primæroppgavene gjennom øremerkede tilskudd til kommunene. Disse medlemmer har ved flere anledninger fremmet forslag om at staten skal overta ansvaret for finansieringen av grunnleggende velferdstilbud som i dag sorterer under kommunene, uten å oppnå flertall. Disse medlemmer må derfor ta utgangspunkt i et finansieringssystem som vi er uenige i, og som verken sikrer likeverdige tilbud, tilstrekkelig omfang og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk forutsigbarhet.

Disse medlemmer har i sitt alternative budsjettforslag øremerket deler av rammetilskuddet til kommunene. Dette vil være eneste garanti, innenfor dagens finansieringsmodell, for at man styrker eldreomsorgen og grunnopplæringen i grunnskole og videregående skole. I Fremskrittspartiets alternative budsjett foreslår disse medlemmer at 2 mrd. kroner øremerkes til styrking av eldreomsorgen, og 600 mill. kroner øremerkes styrking av grunnopplæringen, hvorav 200 mill. kroner til videregående skoler. Det er imidlertid viktig å understreke at øremerking ikke er noen optimal løsning, men det beste vi kan få frem til vi har mulighet for å innføre en differensiert stykkpris av grunnleggende velferdstjenester.

På andre områder bør kommunene gis full frihet til å påvirke egne inntekter og kostnader. En kommune vil for eksempel kunne påvirke egne inntekter gjennom å legge til rette for næringsliv og økt innbyggertall, samt skatte- og avgiftsreduksjoner som vil føre til økt sysselsetting og verdiskaping. Samtidig vil en kommune kunne påvirke egne kostnader, ikke minst gjennom konkurranseutsetting av kommunale oppgaver.

2.4 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre vil gi makten tilbake til folk og lokalsamfunn. Vi har tillit til våre lokalpolitikere. De som er nærmest utfordringene, har også de beste løsningene. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres fraksjon i Budsjett-innst. S. I (2006-2007), hvor det foreslås å øke kommunesektorens frie inntekter med 3,15 mrd. kroner i 2007. Under Regjeringens og partene i arbeidslivets arbeid i sykelønnsutvalget ble skatteinntektene for 2007 betydelig oppjustert. Det foreslås i Høyres alternative budsjett at primærkommunene skal beholde 750 mill. kroner av skatteinntektene. Det foreslås også et høyere skattøre enn Regjeringen. Høyre vil øke bevilgninger ut over Regjeringens forslag til ny sjanse, eldreomsorg og kunnskap. Overføringer til tiltak i regi av kommunal sektor på disse viktige områdene er i overkant av 300 mill. kroner. I tillegg skaper forslaget fra Høyre mindre press på rente og krone, som også kommunene tjener på. Samlet sett gir dette et økonomisk handlingsrom for kommunene på om lag det samme nivå som Regjeringen. Regjeringens nye opplegg for kommunesektoren innebærer at hele økningen i skattegrunnlaget for 2007 trekkes inn. 1 mrd. fordeles ut igjen til primærkommunene i form av rammetilskudd. Disse medlemmer vil fremheve de konkrete tiltakene som er beskrevet i Høyres alternative budsjett. Disse tiltakene vil få flere mennesker ut i arbeidslivet, og dermed redusere faren for høyere lønnsvekst. Høy lønnsvekst og mangel på arbeidskraft er en trussel mot fremtidig velferd, også i kommunesektoren.

Disse medlemmer vil fremheve at kommune­økonomi er avhengig av mer enn størrelsen på de statlige overføringene. Økte skatteinntekter som følge av bedre rammebetingelser for næringslivet, er også svært viktig for kommunene. Disse medlemmer går derfor imot Regjeringens forslag om å dra inn deler av selskapsskatten, og fordeler den til alle kommuner. Disse medlemmer mener at kommunene som har vært flinke til å legge til rette for næringslivet, skal premieres.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil bruke 20 mill. kroner til kommuner som etablerer prøveordninger med barnevakt, hushjelp, kurs osv. for å lette rekrutteringen av kvinnelige lokalpolitikere. Disse medlemmer mener at det er en oppgave som de enkelte kommunestyrer kan diskutere og prioritere selv. Dette finnes det mange eksempler på, for eksempel fra Trondheim. Disse medlemmer mener at det viktigste virkemiddelet for å rekruttere kvinner til lokalpolitikken, ut over gode ordninger innført av den enkelte kommune, er det å gjøre arbeidet meningsfullt og spennende. Dyktige unge kvinner vil engasjere seg i lokalpolitikken hvis lokalpolitikernes makt øker. Disse medlemmer mener at Regjeringens planer om å etablere nye regioner kan innebære en utarming av kommunenes makt. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett og merknader fra Høyres fraksjon i Budsjett-innst. S. I, hvor kap. 571 post 64 skjønntilskudd foreslås redusert med 20 mill. kroner.

2.5 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter økningen av overføringer til kommunene. Dette medlem viser til at økte skatteinntekter er et resultat av god næringspolitikk under regjeringen Bondevik II. Økningen i overføringen til kommunene begynte under regjeringen Bondevik II, og det er gledelig at den fortsatte i 2006. I 2007 legger Regjeringen opp til en lavere realvekst. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter blir etter nye anslag for skatteinngangen i 2006 på om lag 6,6 mrd. kroner. Av veksten i de samlede inntektene er 3,65 mrd. kroner frie inntekter.

Dette medlem mener at kommunene er den viktigste leverandøren av grunnleggende velferdstjenester i samfunnsfellesskapet. Staten bør styre gjennom rammer slik at kommunenes handlefrihet øker og lokaldemokratiet styrkes.

Dette medlem viser til at en stor del av de frie midlene blir spist opp av allerede pålagte tjenester og oppgaver i kommunene. De frie midlene skal blant annet dekke folketallsutviklingen, utgifter til NAV-reformen, økte sosialhjelpssatser, økte utgifter til lønnsoppgjør. Dette medlem etterlyser en bedre balanse mellom overføringene og forventningene til hva kommunene kan få til, og foreslår at Regjeringen fremmer en forpliktende opptrappingsplan. Dette medlem vil understreke hvor viktig det er for kommunene med forutsigbarhet dersom de skal våge å satse på flere ansatte i omsorg og utdanning. På grunn av økt antall elever i den videregående skole vil dette medlem i sitt alternative budsjett flytte 150 mill. kroner av rammeoverføringene til fylkeskommunen.

Dette medlem er skuffet over at Regjeringen utsetter et løft i tilskuddsordningen for ressurskrevende brukere. Dette medlem mener staten må ta en større del av utgiftene, og har derfor i sitt alternative budsjett foreslått at kommunenes egenandel utover innslagspunktet senkes fra 30 pst. til 20 pst.

2.6 Generelle merknader fra Venstre

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det er bevilget en betydelig økning til kommunene og fylkeskommunene det siste året. Utfordringen er nå først og fremst at de økte bevilgningene faktisk kommer borgerne til gode og ikke blir spist opp av lønnsoppgjør og økt kommunalt byråkrati. Dette medlem har imidlertid stor tro på at landets lokalpolitikere er i stand til å prioritere det beste for de borgerne de er valgt til å representere.

Dette medlem vil imidlertid samtidig understreke at det fortsatt er et betydelig effektiviseringspotensial innenfor kommunal sektor. 1 pst. effektivisering innenfor kommunal sektor vil frigjøre så mye som 1,2 mrd. kroner, hvilket tilsier at det fortsatt er et stort uutnyttet potensial her.

Dette medlem understreker også den økonomiske politikkens generelle betydning for kommune­økonomien. Vi ser at også kommunene nå nyter godt av den nærings- og skattepolitikk som har vært ført de siste årene, først og fremst under den forrige regjering, med stadige oppjusterte anslag av skatteinntektene. Samtidig er kommunene, på samme måte som borgerne, sårbare for renteøkninger. Det er derfor en utford­ring for Regjeringen å balansere hensynet til kommuneøkonomien opp mot hensynet til en generell ansvarlig økonomisk politikk. Norsk økonomi er nå på kokepunktet, og Norges Bank har varslet en hyppigere økning av rentenivået enn det som var tilfellet under regjeringen Bondevik II. Dette medlem er på denne bakgrunn svært skeptisk til å bruke nye inntektsanslag til utelukkende å øke offentlig sektors utgifter. Dette medlem frykter den effekt dette vil ha på rentenivå og kronekurs. Bare for kommunesektoren innebærer ett prosentpoeng renteøkning økte kostnader på anslagsvis 800 mill. kroner. Dette medlem viser til Venstres alternative budsjett i Budsjett-innst. S. I (2006-2007) hvor det foreslås 500 mill. kroner mindre økning av kommunenes frie inntekter enn det Regjeringen legger opp til i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007). Dette innebærer samtidig at Venstre vil bruke en halv mrd. kroner mindre oljepenger enn det Regjeringen nå mater inn i norsk økonomi. På sikt vil en slik politikk samlet sett være bedre for norske kommuner enn den Regjeringen nå legger opp til.

2.7 Merknader om særskilte temaer

2.7.1 Ressurskrevende tjenester

Komiteen har i høringer, blant annet med Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), blitt gjort oppmerksomme på at betegnelsen på "toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere" oppfattes som en negativ og stigmatiserende omtale av enkeltbrukere. Komiteen mener derfor at ordningen bør få en ny benevnelse. Et forslag til ny omtale av denne ordningen er "ressurskrevende tjenester". Benevnelsen "ressurskrevende tjenester" gir en riktigere beskrivelse av ordningen; det angir en klar oppfatning av hva ordningen dreier seg om, samtidig som man flytter perspektivet bort fra den enkelte bruker. Komiteen ber Regjeringen følge opp saken i kommuneproposisjonen for 2008.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Regjeringens omtale av tilskuddsordningen for "ressurskrevende brukere". Flertallet ber Regjeringen prioritere arbeidet med endringer i ordningen slik at forslag til endringer kan fremmes i kommuneproposisjonen våren 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til kommuneproposisjonen for 2007 der Regjeringen varslet at de ville komme tilbake til en samlet vurdering av finansieringsordningen "ressurskrevende brukere" i St.prp. nr. 1 for 2007. Bakgrunnen var at en arbeidsgruppe med representanter fra Sosial- og helsedirektoratet og KS hadde lagt frem en rapport datert 15. mars 2006. Komiteens flertall sluttet seg til dette.

Disse medlemmer viser til at det er helse- og omsorgsministeren som har ansvaret for ordningen. I St.prp. nr. 1 for Helse- og omsorgsdepartementet skriver Regjeringen:

"Helse- og omsorgsdepartementet vurderer toppfinansieringsordningen for ressurskrevende brukere som hensiktsmessig for å sikre unge personer et godt tjenestetilbud".

De skriver videre at de i kommuneproposisjonen for 2008 skal:

"presentere eventuelle endringer i hvordan kommunenes egenandel skal beregnes".

Disse medlemmer mener at dette viser at den ansvarlige statsråden verken har planer om å følge opp Soria Moria-erklæringen som sier:

"Regjeringen vil at den kommunale egenandelen i toppfinansieringsordningen for særlig tunge brukere reduseres og regelverket knyttet til utgifter som regnes inn i den kommunale egenandelen gjennomgås.",

eller stortingsflertallets merknad fra Innst. S. nr. 200 (2005-2006) som sier:

"Regelverket knyttet til den kommunale egenandelen bør gjennomgås også med sikte på en mest mulig rettferdig fordeling kommunene imellom."

Disse medlemmer viser til at kommunal- og regionalministeren åpenbart har problemer med at helse- og omsorgsministeren ikke er villig til å prioritere dette området. Dette kommer frem i Kommunal Rapport av 23. november 2006 der hun sier:

"Vi må finne løsning for disse brukerne. Det er krevende for en helseminister å la dette spørsmålet nå opp i prioriteringene, og derfor kan det hende at vi skal føre dette tilbake til Kommunaldepartementet".

Disse medlemmer deler dette synspunktet og ber om at Regjeringen kommer tilbake til dette i kommuneproposisjonen for 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Regjeringens politikk overfor "ressurskrevende brukere" har klare svakheter. For det første innebærer den en lav dekning av kommunenes reelle utgifter til brukere med et stort behov for hjelp, samtidig som den nærmest vil stimulere kommuner til å ta i bruk sykehjemsplasser for behandling av brukere med spesielle behov. Disse medlemmer ønsker derfor å senke innslagspunktet i finansieringsordningen for brukere med særlige behov til 400 000 kroner pr. bruker, og endre ordningen slik at den enkelte kommunes utgifter utover innslagspunktet legges til grunn for den statlige kompensasjonen. Dette gjøres trinnvis over en periode på flere år. I første omgang senkes innslagspunktet til 600 000 med 80 pst. kompensasjon utover innslagspunktet, og dette innebærer at den totale bevilgningen blir på 2,7 mrd. kroner i 2007.

Komiteens medlem fraKristelig Folkeparti mener staten må ta en større del av kommunenes utgifter til "ressurskrevende brukere". Dette medlem viser til sitt alternative budsjett hvor det foreslås å senke kommunenes egenandel knyttet til "ressurskrevende brukere" fra 30 pst. til 20 pst. for utgifter utover innslagspunktet på 770 000 kroner fra 1. august 2007.

2.7.2 Opplæring i private helseinstitusjoner

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til Stortingets behandling av Innst. O. nr. 51 (2005-2006), jf. Ot.prp. nr. 59 (2005-2006), hvor det ble tatt beslutning om å fastsette at ansvaret for opplæring for pasienter i private behandlings- og helseinstitusjoner ligger i det fylket institusjonene er plassert. Tidligere eksisterte ulike ordninger både med hensyn til ansvar og finansiering av opplæring i slike institusjoner, noe som har vært tids- og ressurskrevende i forhold til blant annet oppgjørsordninger mv.

Flertallet viser til Innst. O. nr. 51 (2005-2006) hvor kirke-, utdannings- og forskningskomiteen forutsatte at departementet ville komme tilbake med en nærmere utredning om de økonomiske konsekvensene for kommuner og fylkeskommuner, herunder omfordelinger, i forbindelse med budsjettet for 2007.

I St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kommunal- og regionaldepartementet er det i forbindelse med endringer i ansvaret for grunnskoleopplæring i private helseinstitusjoner foreslått å overføre 50 mill. kroner fra rammetilskuddet til kommunene til rammetilskuddet til fylkeskommunene. Det er imidlertid ikke foreslått en omfordeling av midler mellom fylkeskommunene som følge av at ansvar for opplæring flyttes til fylkeskommunen der institusjonen ligger.

Flertallet har merket seg at flere fylker har påpekt svakheter ved det finansieringsopplegget som er lagt fram, og at det er behov for en nærmere gjennomgang av de økonomiske sidene ved ansvarsendringen. Flertallet ber derfor Regjeringen om å foreta en ny vurdering av de økonomiske konsekvensene av omleggingen, slik at de økonomiske overføringene til den enkelte fylkeskommune gjenspeiler de faktiske kostnadene i denne fylkeskommunen. Flertallet forutsetter at en kommer tilbake til dette i Revidert budsjett for 2007.

2.7.3 Skattøre og selskapsskatt

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at spørsmålet om selskapsskatten skal være en kommunal skatt vil bli vurdert i forbindelse med oppfølgingen av Borge-utvalget. Flertallet har merket seg at det samme skattøret i 2007 som i 2006 ville føre til en sterk vekst i skatteinntektene på grunn av veksten i grunnlaget for selskapsskatten. Flertallet viser til at en sterk vekst i selskapsskatten innenfor en gitt ramme for frie inntekter, fortrenger rammetilskudd og personskatter til kommunene og vil med det føre til en skjevere inntektsfordeling. Flertallet peker på at det i hovedsak er kommuner med allerede høye skatteinntekter som vil tjene på en økning i selskapsskatten. Flertallet støtter derfor at selskapsskatten videreføres på om lag samme reelle nivå som for 2006, noe som muliggjøres ved at satsen for selskapsskatt reduseres fra 4,25 pst. i 2006 til 3,5 pst. i 2007.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre er bekymret for at Regjeringen ved alle anledninger har redusert det kommunale skattøret. Fordelingen mellom rammetilskudd og skattøre i kommunenes frie inntekter forskyves dermed.

Disse medlemmer foreslår derfor:

"Stortinget ber Regjeringen i kommuneproposisjonen for 2008 styrke kommunesektoren gjennom å øke kommunenes andel av skattøret."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil påpeke at Regjeringens kombinasjon av økte statlige overføringer og reduksjon av det kommunale og fylkeskommunale skattøret, i praksis betyr at incentivene til vekst svekkes. Disse medlemmer ønsker at kommuner som legger til rette for vekst og næringsvirksomhet, må få beholde en større andel av merinntektene de greier å generere, og viser til at Regjeringens omlegging betyr at penger omfordeles fra områder med høy verdiskaping til områder med lav verdiskaping. Disse medlemmer vil advare mot en overdreven tro på at offentlig sektor kan sikre sysselsetting og verdiskaping i distriktene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener den særnorske distriktspolitikken er mislykket når man ser på resultatene i forhold til den betydelige økonomiske innsatsen. Flyttestrømmen fra norske distrikter er fortsatt stor og følger trendene i andre land som bruker langt mindre økonomiske ressurser på å opprettholde en perifer bosettingsstruktur. Disse medlemmer viser til at økonomisk vekst i løpet av de siste 200 årene gjør at mennesker som lever i dag, har en høyere levestandard enn noen generasjoner før oss. I løpet av 1990-tallet ble 3 milliarder mennesker integrert inn i den globale verdensøkonomien, og andelen av verdens befolkning som lever for under 1 US dollar om dagen, er halvert siden 1981. Disse medlemmer ønsker fortsatt økonomisk vekst også i vår del av verden, og mener det er noe man bør ta hensyn til ved fremtidige endringer i inntektssystemet og det kommunale skattøret, slik at kommunene får de nødvendige incentiver. Disse medlemmer mener dessuten at kommunene bør få beholde en større andel av selskapsskatten, slik at den enkelte kommune får incentiver til å legge til rette for vekst og næringsutvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Innst. S. nr. 200 (2005-2006) Kommuneproposisjonen der Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslo at Regjeringen skulle legge til grunn at satsen for den kommunale andelen av selskapsskatten skulle holdes på 4,25 pst. Dette ble av partiene også fulgt opp i deres respektive alternative budsjettforslag i Budsjett-innst. S. I (2006-2007). Reduksjonen i selskapsskattens andel av rammetilskuddet til kommunene innebærer at Regjeringen inndrar 1,3 mrd. kroner som er den samlede tilleggsgevinsten for de næringsflinke kommunene i 2007.

Disse medlemmer viser til at bakgrunnen for at regjeringen Bondevik II i samarbeid med Fremskrittspartiet innførte et system med kommunal selskapsskatt, var at det skulle lønne seg for lokalpolitikerne å skape næringsvennlige ja-kommuner. Flere kommuner arbeider aktivt og målrettet for å tiltrekke seg arbeidsplasser og bedrifter. I mange tilfeller dreier dette seg om lokaliseringer der alternativet for disse bedriftene ville ha vært å lokalisere seg i utlandet. Disse medlemmer er opptatt av at disse kommunene belønnes gjennom inntektssystemet. Høy verdiskaping i hele landet er en forutsetning for å sikre velferdsnivået og bosettingen.

På denne bakgrunn vil komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre foreslå:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2008 legge til grunn at den kommunale andelen av selskapsskatten økes til 4,25 pst."