Ved Stortingets vedtak 28. november
2006 er netto utgiftsramme 3 endelig fastsatt til kr 4 687 675 000,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2006-2007). De fremsatte bevilgningsforslag
nedenfor under rammeområde 3 er i samsvar med denne netto
utgiftsrammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Sammenlignende oversikt over partienes forslag
innenfor rammen for rammeområde 3 Kultur.
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 med Tillegg
nr. 4 | A, SV,
Sp | FrP | H | KrF | V |
| | | | | | | | |
Utgifter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
300 | | Kultur-
og kirkedepartementet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 102 667 | 102 667 (0) | 90 667 (-12
000) | 102 667 (0) | 102 667 (0) | 102 667 (0) |
305 | | Lotteri-
og stiftelsestilsynet | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 55 729 | 55 729 (0) | 55 729 (0) | 55 729 (0) | 55 729 (0) | 55 729 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 750 | 750 (0) | 750 (0) | 750 (0) | 750 (0) | 750 (0) |
315 | | Frivillighetsformål | | | | | | |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon
til frivillige organisasjoner | 180 316 | 180 316 (0) | 180 316 (0) | 180 316 (0) | 180 316 (0) | 180 316 (0) |
| 71 | Tilskudd til frivillighetssentraler | 74 475 | 74 475 (0) | 74 475 (0) | 74 475 (0) | 74 475 (0) | 74 475 (0) |
| 72 | Tilskudd til frivillig
virksomhet | 25 570 | 25 570 (0) | 25 570 (0) | 30 570 (+5
000) | 25 570 (0) | 26 070 (+500) |
| 73 | Tilskudd til sekretariat
for frivillige organisasjoners interessepolitiske virksomhet | 2 280 | 2 280 (0) | 2 280 (0) | 2 280 (0) | 2 280 (0) | 2 280 (0) |
| 74 | Tilskudd til etablering
av frivillighetsregister | 3 000 | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
| 79 | Ymse frivillighetsformål | 3 000 | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 0 (-3
000) | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 41 716 | 41 716 (0) | 33 716 (-8
000) | 41 716 (0) | 41 716 (0) | 41 716 (0) |
| 50 | Norsk kulturfond | 300 834 | 300 134 (-700) | 250 834 (-50
000) | 316 084 (+15
250) | 302 334 (+1
500) | 309 834 (+9
000) |
| 51 | Fond for lyd og bilde | 25 000 | 25 000 (0) | 20 000 (-5
000) | 25 000 (0) | 25 000 (0) | 25 000 (0) |
| 52 | Norges forskningsråd | 2 287 | 2 287 (0) | 0 (-2
287) | 2 287 (0) | 2 287 (0) | 2 287 (0) |
| 53 | Samiske kulturformål | 47 405 | 47 405 (0) | 10 000 (-37
405) | 47 905 (+500) | 47 405 (0) | 47 405 (0) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 54 558 | 54 558 (0) | 53 058 (-1
500) | 58 758 (+4
200) | 54 558 (0) | 54 758 (+200) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk Kulturråd | 127 753 | 128 072 (+319) | 67 753 (-60
000) | 157 703 (+29
950) | 130 253 (+2
500) | 137 253 (+9
500) |
| 75 | Kulturprogram | 8 236 | 8 236 (0) | 8 236 (0) | 8 236 (0) | 8 236 (0) | 8 236 (0) |
| 76 | Folkemusikk | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 5 000 (+5
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 32 393 | 33 393 (+1
000) | 21 142 (-11
251) | 54 743 (+22
350) | 35 643 (+3
250) | 33 993 (+1
600) |
| 79 | Til disposisjon | 14 300 | 13 300 (-1
000) | 14 300 (0) | 9 300 (-5
000) | 5 400 (-8
900) | 7 000 (-7
300) |
| 80 | Tilskuddsordning for frivillig virksomhet | 0 | 0 (0) | 60 000 (+60
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 82 | Nobels fredssenter | 17 353 | 17 353 (0) | 17 353 (0) | 17 353 (0) | 17 353 (0) | 19 353 (+2
000) |
| 83 | Stavanger som europeisk
kulturby | 40 000 | 40 000 (0) | 0 (-40
000) | 48 000 (+8
000) | 40 000 (0) | 40 000 (0) |
| 84 | Fond for frivillige og
deltakende kulturaktiviteter | 0 | 0 (0) | 235 500 (+235
500) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
| 85 | Fond for samarbeid mellom
kultur og næringsliv | 0 | 0 (0) | 235 500 (+235
500) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
321 | | Kunstnerformål | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 15 756 | 15 756 (0) | 14 156 (-1
600) | 15 756 (0) | 15 756 (0) | 15 756 (0) |
| 72 | Stipend basert på gjennomført kunstutdanning | 12 757 | 12 757 (0) | 0 (-12
757) | 12 757 (0) | 12 757 (0) | 12 757 (0) |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 95 124 | 95 124 (0) | 50 124 (-45
000) | 95 124 (0) | 95 124 (0) | 95 124 (0) |
| 74 | Garantiinntekter | 90 944 | 90 944 (0) | 87 944 (-3
000) | 90 944 (0) | 90 944 (0) | 90 944 (0) |
| 75 | Vederlagsordninger | 108 114 | 108 114 (0) | 108 114 (0) | 108 114 (0) | 108 114 (0) | 108 114 (0) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk
og offentlig rom | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 872 | 10 872 (0) | 6 872 (-4
000) | 10 872 (0) | 10 872 (0) | 10 872 (0) |
| 50 | Utsmykking av offentlige
bygg | 10 680 | 10 680 (0) | 6 680 (-4
000) | 10 680 (0) | 10 680 (0) | 10 680 (0) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 2 809 | 2 809 (0) | 2 809 (0) | 3 309 (+500) | 2 809 (0) | 2 809 (0) |
| 73 | Nasjonalmuseet for kunst | 198 795 | 198 795 (0) | 198 795 (0) | 198 795 (0) | 198 795 (0) | 198 795 (0) |
| 75 | Offentlig rom, arkitektur
og design | 25 219 | 25 219 (0) | 20 219 (-5
000) | 25 219 (0) | 25 219 (0) | 25 219 (0) |
| 77 | Henie Onstad Kunstsenter | 6 930 | 6 930 (0) | 6 930 (0) | 6 930 (0) | 6 930 (0) | 6 930 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 48 266 | 48 266 (0) | 32 988 (-15
278) | 51 266 (+3
000) | 48 266 (0) | 48 266 (0) |
323 | | Musikkformål | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 134 659 | 134 659 (0) | 114 659 (-20
000) | 129 259 (-5
400) | 129 259 (-5
400) | 129 259 (-5
400) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 172 038 | 172 038 (0) | 178 788 (+6
750) | 172 038 (0) | 172 038 (0) | 172 038 (0) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 134 706 | 134 706 (0) | 134 706 (0) | 135 706 (+1
000) | 134 706 (0) | 134 706 (0) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 40 669 | 40 669 (0) | 35 820 (-4
849) | 44 894 (+4
225) | 41 419 (+750) | 40 669 (0) |
| 74 | Landsdelsmusikere i Nord-Norge | 17 649 | 16 649 (-1
000) | 15 649 (-2
000) | 17 649 (0) | 17 649 (0) | 17 649 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 61 365 | 62 496 (+1
131) | 44 924 (-16
441) | 71 615 (+10
250) | 66 615 (+5
250) | 66 615 (+5
250) |
324 | | Teater-
og operaformål | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 97 746 | 97 746 (0) | 87 746 (-10
000) | 97 746 (0) | 97 746 (0) | 97 746 (0) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 618 275 | 618 275 (0) | 593 275 (-25
000) | 618 275 (0) | 618 275 (0) | 618 275 (0) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 233 013 | 233 013 (0) | 223 013 (-10
000) | 236 013 (+3
000) | 233 013 (0) | 234 013 (+1
000) |
| 73 | Region- og distriktsopera | 26 596 | 26 596 (0) | 16 596 (-10
000) | 27 096 (+500) | 26 796 (+200) | 26 796 (+200) |
| 75 | Dans | 26 388 | 26 388 (0) | 20 388 (-6
000) | 26 388 (0) | 26 388 (0) | 26 388 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 41 378 | 41 378 (0) | 25 355 (-16
023) | 48 378 (+7
000) | 41 378 (0) | 41 378 (0) |
325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 61 278 | 61 278 (0) | 61 278 (0) | 61 278 (0) | 61 278 (0) | 72 278 (+11
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 737 | 5 737 (0) | 5 737 (0) | 5 737 (0) | 5 737 (0) | 5 737 (0) |
| 73 | Prosjekt- og utviklingstiltak | 25 793 | 25 793 (0) | 25 793 (0) | 25 793 (0) | 25 793 (0) | 25 793 (0) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 331 136 | 331 136 (0) | 321 136 (-10
000) | 331 636 (+500) | 331 136 (0) | 331 136 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 9 586 | 9 586 (0) | 9 586 (0) | 9 586 (0) | 9 586 (0) | 9 586 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 19 258 | 19 258 (0) | 19 258 (0) | 19 258 (0) | 19 258 (0) | 19 258 (0) |
| 73 | Noregs Mållag | 2 126 | 2 126 (0) | 0 (-2
126) | 2 126 (0) | 2 126 (0) | 2 126 (0) |
| 74 | Det Norske Samlaget | 9 076 | 9 076 (0) | 0 (-9
076) | 9 076 (0) | 9 076 (0) | 9 076 (0) |
| 75 | Språkteknologi,
Norsk Ordbok mv. | 13 272 | 13 272 (0) | 13 272 (0) | 15 772 (+2
500) | 13 272 (0) | 13 272 (0) |
| 76 | Ibsenpris m.m. | 3 000 | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 86 790 | 86 790 (0) | 49 033 (-37
757) | 92 790 (+6
000) | 87 390 (+600) | 99 790 (+13
000) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 36 154 | 36 154 (0) | 36 154 (0) | 36 154 (0) | 36 154 (0) | 36 154 (0) |
| 21 | Arkeologiske og andre oppdrag | 16 168 | 16 168 (0) | 16 168 (0) | 16 168 (0) | 16 168 (0) | 16 168 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og
vedlikehold | 2 387 | 2 387 (0) | 2 387 (0) | 2 387 (0) | 2 387 (0) | 2 387 (0) |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 576 895 | 577 145 (+250) | 677 895 (+101
000) | 608 170 (+31
275) | 576 895 (0) | 577 895 (+1
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 38 399 | 38 399 (0) | 34 148 (-4
251) | 38 399 (0) | 38 649 (+250) | 38 399 (0) |
329 | | Arkivformål | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 204 542 | 204 542 (0) | 204 542 (0) | 204 542 (0) | 204 542 (0) | 204 542 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 558 | 6 558 (0) | 6 558 (0) | 6 558 (0) | 6 558 (0) | 6 558 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og
vedlikehold | 4 206 | 4 206 (0) | 4 206 (0) | 4 206 (0) | 4 206 (0) | 4 206 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 6 223 | 6 223 (0) | 618 (-5
605) | 9 223 (+3
000) | 6 223 (0) | 6 223 (0) |
| 80 | Fond for digitalisering
av lokale og nasjonale arkiv | 0 | 0 (0) | 100 000 (+100
000) | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
334 | | Film-
og medieformål | | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 137 204 | 137 204 (0) | 137 204 (0) | 137 204 (0) | 137 204 (0) | 137 204 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 209 | 5 209 (0) | 5 209 (0) | 10 209 (+5
000) | 5 209 (0) | 5 209 (0) |
| 50 | Norsk filmfond | 264 232 | 264 232 (0) | 264 232 (0) | 264 232 (0) | 264 232 (0) | 264 232 (0) |
| 51 | Audiovisuelle produksjoner | 27 669 | 27 669 (0) | 27 669 (0) | 27 669 (0) | 27 669 (0) | 27 669 (0) |
| 71 | Filmtiltak m.m. | 18 871 | 18 871 (0) | 18 871 (0) | 18 871 (0) | 18 871 (0) | 18 871 (0) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 8 293 | 8 293 (0) | 8 293 (0) | 8 293 (0) | 8 293 (0) | 8 293 (0) |
| 73 | Regional filmsatsing | 17 479 | 17 479 (0) | 17 479 (0) | 21 479 (+4
000) | 17 479 (0) | 17 479 (0) |
| 75 | Medieprogram | 15 930 | 15 930 (0) | 15 930 (0) | 15 930 (0) | 15 930 (0) | 15 930 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 30 252 | 30 252 (0) | 30 252 (0) | 30 252 (0) | 30 252 (0) | 30 252 (0) |
| 79 | Til disposisjon | 3 609 | 3 609 (0) | 3 609 (0) | 9 (-3
600) | 3 609 (0) | 1 659 (-1
950) |
335 | | Pressestøtte | | | | | | |
| 52 | Norges forskningsråd | 1 696 | 1 696 (0) | 0 (-1
696) | 1 696 (0) | 1 696 (0) | 1 696 (0) |
| 71 | Produksjonstilskudd | 251 767 | 251 767 (0) | 51 767 (-200
000) | 100 767 (-151
000) | 251 767 (0) | 203 767 (-48
000) |
| 72 | Kompensasjon for portoutgifter | 14 300 | 14 300 (0) | 0 (-14
300) | 14 300 (0) | 14 300 (0) | 14 300 (0) |
| 73 | Anvendt medieforskning
og etterutdanning | 11 100 | 11 100 (0) | 11 100 (0) | 11 100 (0) | 11 100 (0) | 11 100 (0) |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 13 877 | 13 877 (0) | 0 (-13
877) | 13 877 (0) | 13 877 (0) | 16 277 (+2
400) |
| 76 | Tilskudd til ymse publikasjoner | 13 820 | 13 820 (0) | 13 820 (0) | 14 820 (+1
000) | 13 820 (0) | 14 820 (+1
000) |
| 77 | Distribusjonstilskudd til
avisene
i Finnmark | 1 671 | 1 671 (0) | 0 (-1
671) | 1 671 (0) | 1 671 (0) | 1 671 (0) |
336 | | Informasjonsberedskap
- kringkasting | | | | | | |
| 70 | Informasjonsberedskap | 1 800 | 1 800 (0) | 1 800 (0) | 1 800 (0) | 1 800 (0) | 1 800 (0) |
337 | | Kompensasjon
for kopiering til privat bruk | | | | | | |
| 70 | Kompensasjon | 34 815 | 34 815 (0) | 34 815 (0) | 34 815 (0) | 34 815 (0) | 34 815 (0) |
| | Sum
utgifter rammeområde 3 | 5
722 548 | 5
722 548 (0) | 5
722 548 (0) | 5
722 548 (0) | 5
722 548 (0) | 5
722 548 (0) |
Inntekter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
3300 | | Kultur-
og kirkedepartementet | | | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 58 | 58 (0) | 58 (0) | 58 (0) | 58 (0) | 58 (0) |
3305 | | Inntekter
fra spill, lotterier og stiftelser | | | | | | |
| 1 | Spilleoverskudd fra Norsk
Tipping AS | 833 333 | 833 333 (0) | 833 333 (0) | 833 333 (0) | 833 333 (0) | 833 333 (0) |
| 2 | Gebyr - lotterier | 38 186 | 38 186 (0) | 38 186 (0) | 38 186 (0) | 38 186 (0) | 38 186 (0) |
| 3 | Refusjon | 10 293 | 10 293 (0) | 10 293 (0) | 10 293 (0) | 10 293 (0) | 10 293 (0) |
| 4 | Avgift, gebyr - stiftelser | 7 250 | 7 250 (0) | 7 250 (0) | 7 250 (0) | 7 250 (0) | 7 250 (0) |
| 7 | Inntekter ved oppdrag | 750 | 750 (0) | 750 (0) | 750 (0) | 750 (0) | 750 (0) |
3320 | | Allmenne
kulturformål | | | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 90 | 90 (0) | 90 (0) | 90 (0) | 90 (0) | 90 (0) |
3322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk
og offentlig rom | | | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 208 | 208 (0) | 208 (0) | 208 (0) | 208 (0) | 208 (0) |
3323 | | Musikkformål | | | | | | |
| 1 | Inntekter ved Rikskonsertene | 29 758 | 29 758 (0) | 29 758 (0) | 29 758 (0) | 29 758 (0) | 29 758 (0) |
3324 | | Teater-
og operaformål | | | | | | |
| 1 | Inntekter ved Riksteatret | 9 180 | 9 180 (0) | 9 180 (0) | 9 180 (0) | 9 180 (0) | 9 180 (0) |
3325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | | | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 849 | 849 (0) | 849 (0) | 849 (0) | 849 (0) | 849 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 5 737 | 5 737 (0) | 5 737 (0) | 5 737 (0) | 5 737 (0) | 5 737 (0) |
3326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | | | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 4 652 | 4 652 (0) | 4 652 (0) | 4 652 (0) | 4 652 (0) | 4 652 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 9 586 | 9 586 (0) | 9 586 (0) | 9 586 (0) | 9 586 (0) | 9 586 (0) |
3328 | | Museums-
og andre kulturvernformål | | | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 1 593 | 1 593 (0) | 1 593 (0) | 1 593 (0) | 1 593 (0) | 1 593 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 16 168 | 16 168 (0) | 16 168 (0) | 16 168 (0) | 16 168 (0) | 16 168 (0) |
3329 | | Arkivformål | | | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 1 431 | 1 431 (0) | 1 431 (0) | 1 431 (0) | 1 431 (0) | 1 431 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 6 558 | 6 558 (0) | 6 558 (0) | 6 558 (0) | 6 558 (0) | 6 558 (0) |
3334 | | Film-
og medieformål | | | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 10 815 | 10 815 (0) | 10 815 (0) | 10 815 (0) | 10 815 (0) | 10 815 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 5 209 | 5 209 (0) | 5 209 (0) | 5 209 (0) | 5 209 (0) | 5 209 (0) |
| 70 | Gebyr | 15 500 | 15 500 (0) | 15 500 (0) | 15 500 (0) | 15 500 (0) | 15 500 (0) |
| 71 | Inntektsuavhengig
vederlag
fra TV2 | 27 669 | 27 669 (0) | 27 669 (0) | 27 669 (0) | 27 669 (0) | 27 669 (0) |
| | Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
034 873 | 1
034 873 (0) | 1
034 873 (0) | 1
034 873 (0) | 1
034 873 (0) | 1
034 873 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 3 | 4
687 675 | 4
687 675 (0) | 4
687 675 (0) | 4
687 675 (0) | 4
687 675 (0) | 4
687 675 (0) |
| | Sum rammeområde
3 -
rammevedtak | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Knut Gravråk, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline
Knutsen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, og fra Senterpartiet,
Erling Sande, er glade for at Regjeringen gjennom statsbudsjettet
for 2007 har fulgt opp lovnadene disse partiene ga velgerne gjennom
Kulturløftet i 2004 og i Soria Moria-erklæringen. En økning
av kulturbudsjettet på nesten en halv milliard kroner til
kultur er rekord i norsk sammenheng. Disse medlemmer mener
dette viser at kulturpolitikken tas på alvor. Disse
medlemmer mener at kulturpolitikken er viktig for den enkeltes
livskvalitet og identitet. Den enkeltes egenart formes i våre
kulturelle omgivelser, og er viktig for mangfoldet i samfunnet. Disse
medlemmer ser at Kultur-Norge kjennetegnes av godt utviklede
kulturinstitusjoner og et profesjonelt kunstliv, med mange høyt
kvalifiserte, skapende og utøvende kunstnere. Samtidig
har Norge et bredt folkelig engasjement i en rik flora av frivillig kulturaktivitet. Disse
medlemmer vil understreke at topp og bredde er gjensidig
avhengig av hverandre i kulturlivet - på alle felt. Både
næringspolitikk, distriktspolitikk, velferdspolitikk, skolepolitikk
og utenrikspolitikk har en viktig kulturdimensjon. Disse medlemmer er
av den oppfatning at i utviklingen av den norske fremtidssamfunnet
må kulturpolitikken få større oppmerksomhet,
og integreres i helhetstenkningen. Disse medlemmer vil
understreke at for å øke etterspørselen
etter kunst og kulturtilbud av høy kvalitet over hele landet,
må kulturpolitikken fremover særlig stimulere
til bedre formidling og til økt tilgjengelighet. Dette
kan man få til gjennom økt samarbeid mellom ulike
kunstuttrykk, institusjoner og frie grupper. Disse medlemmer er
opptatt av at riksdekkende institusjoner har en viktig oppgave som
formidlere og forvaltere av kompetanse.
Disse medlemmer vil understreke
den kulturelle dimensjonens betydning i en globalisert verden. De
kulturelle påvirkningsmønstre er mangfoldige,
og kultur antar ulike former, preget av både lokale, nasjonale
og globale uttrykk. Kulturmøter skaper arenaer hvor slike
uttrykk gjensidig utfordrer og beriker hverandre. Det betyr at det
finnes plass for både de lokale, stedegne uttrykk og de
felles globale utviklingstrendene i kulturlivet, og at møtene
mellom disse skaper nye former. Disse medlemmer mener
dette gir en demokratisering av kulturfeltet. Disse medlemmer vil
peke på viktigheten av å ha et godt klima for kulturelt
mangfold i vårt land. Stort rom for minoritetskulturenes
deltagelse er en naturlig del av dette. Mangfold er en forutsetning
for et rikt samfunnsliv med evne til utvikling og fornyelse. Disse
medlemmer vil derfor tilstrebe mangfold i alle sammenhenger,
ikke minst i kulturpolitikken, der mangfold i tillegg til etnisk
pluralitet, også handler om arbeid på tvers av genre,
sosiale miljøer og kultur i møte med vitenskap, teknologi
eller næringsliv.
Disse medlemmer vil sikre et
mangfoldig kunst- og kulturliv, og mener at det er av avgjørende betydning
at offentlige myndigheter har ansvar for å opprettholde
og videreutvikle kunst- og kulturinstitusjonene. Norge er et lite
språksamfunn som bare gjennom en offensiv, offentlig kulturpolitikk
kan ivareta språk, tilgjengelighet til tilbud og mangfold
i uttrykk. Disse medlemmer er opptatt av at kunsten
og kulturens bidrag til samvær, innsikt og utfoldelse behøves mer
enn noen gang. Våre kulturinstitusjoner og den offentlige
kulturpolitikken må ha et ansvar for å ta vare på og
bringe kulturarven videre, og stimulere til kreativitet og nytenkning
gjennom nyskapende kunst.
Hovedmålene for billedkunst, kunsthåndverk,
design og arkitektur er etter disse medlemmers oppfatning å sikre
at flest mulig får tilgang til, forståelse for og
opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur
av høy kvalitet. Dessuten bør kunstmuseene skape
grunnlag for kunnskap og forståelse av hva billedkunst,
kunsthåndverk, design og arkitektur betyr for utvikling
av vårt samfunn.
Disse medlemmer er opptatt av å gjøre
musikk av høy kunstnerisk kvalitet tilgjengelig for flest
mulig og til å stimulere til kunstnerisk fornyelse og utvikling. Politikken
for musikkfeltet skal bidra til å fremme musikk av høy
kvalitet fra en rekke genre, tidsepoker og kulturer. Det må legges
til rette for at ny musikk og nye verker kan skapes og formidles
til flest mulig. Den kunstneriske fornyelsen må favne om
et stort spekter av musikalske uttrykk og rette seg mot mange forskjellige
publikumsgrupper.
Disse medlemmer vil understreke
at scenekunstområdet omfatter et bredt spekter av ulike
kunstneriske uttrykk. Scenekunsten skal speile samtiden og ivareta
den nasjonale og internasjonale kulturarven. Det er en utfordring å gi
flest mulig i landet vårt et variert scenekunsttilbud av
høy kunstnerisk kvalitet, samtidig som man ønsker å formidle
scenekunst til barn og unge og nye grupper som tradisjonelt ikke
oppsøker teateret. Det er spesielt viktig å stimulere
til bruk av ny norsk dramatikk og ny koreografi.
Disse medlemmer mener det er
viktig at det utprøves ulike tiltak for å øke
leselysten, og at det offentlige tilrettelegger for å motivere
leselysten blant personer med lesevansker. Disse medlemmer har merket
seg at Regjeringen gjør noe med dette gjennom å styrke
innkjøpsordningen for barnelitteratur. Disse medlemmer vil
også understreke bibliotekenes rolle. Tilgjengelighet til
bøker gjennom bibliotek er viktig.
Disse medlemmer ser at de viktigste
utfordringene for museer med offentlig støtte er å innrette
virksomheten sin slik at den tjener samfunnet og dets utvikling.
Museene må derfor ikke opptre isolert fra det samfunnet
de skal tjene. Museene skal være møteplasser der
publikum skal ha opplevelser, tilegne seg kunnskaper og få forståelse
for sammenhenger i tilværelsen. Disse medlemmer viser
til at museumssektoren har gjennomgått store omstillingsprosesser
de siste årene. Regjeringen fortsetter konsolideringsarbeidet
og styrker nasjonale institusjoner for å sikre det museale arbeidet.
Disse medlemmer viser til Soria
Moria-erklæringens uttalte mål for kulturfeltet
gjennom Kulturløftet. Dette er en satsing som legger opp
til en jevn økning av bevilgningene til kulturformål;
noe som vil ha stor betydning for alle samfunnsområdene. Disse medlemmer noterer
seg at Regjeringen understreker den sammenhengen som finnes mellom
et profesjonelt, rikt og mangfoldig kulturliv, og en stadig større
etterspørsel etter kunst- og kulturopplevelser. I Soria Moria-erklæringen
sier Regjeringen dette om kultur og næring:
– Kulturpolitikken
må legge aktivt til rette for kulturbasert næringsutvikling.
– Kulturdepartementets bevilgninger
til kulturformål vil ofte være det stabile grunnlaget
kulturnæringene kan utvikles videre på.
Disse medlemmer er tilfredse
med at man her ser offentlige kulturbevilgninger som en viktig og
nødvendig innsatsfaktor for å få realisert
det næringspotensial som finnes på kulturfeltet.
Videre understreker disse medlemmer at en viktig
utfordring blir å styrke den forretningsmessige kompetansen
blant kunstnere og kulturlivets aktører, både
når det gjelder økonomistyring, forretningsdrift,
markedsføring og nettverksbygging. På samme måte
vil det bli viktig å øke den kulturfaglige kompetansen
innen virkemiddelapparatet, slik at de ordninger som skal rettes
inn mot kunst- og kulturfeltet, blir så treffsikre som
mulig. Disse medlemmer understreker betydningen av
at avstanden mellom virkemiddelapparat og aktører ikke må bli
for stor, og at de ulike ordningene får en innretning som
gjør at de kan fungere optimalt sammen.
Disse medlemmer vil påpeke
at satsingen på kulturnæringene både
har en regional, nasjonal og en internasjonal dimensjon. Flere av
de utenrikskulturelle prioriteringene har vist seg å ha
et betydelig næringspolitisk potensial.
Disse medlemmer er fornøyde
med at Regjeringen er i gang med å utarbeide en egen handlingsplan for
kultur og næring, og ser en slik plan som et viktig bidrag
i arbeidet med å realisere det potensial som finnes innen
kunst- og kulturnæringene.
Disse medlemmer vil også understreke
den kulturelle dimensjonen i Regjeringens satsing på nordområdene,
og er fornøyde med at Regjeringen framholder betydningen
av et sterkt og levende folk-til-folk-samarbeid i nord. I dette
ligger det blant annet en tydelig satsing på kultur. Disse
medlemmer har merket seg at Utenriksdepartementet har øremerket
10 mill. kroner til internasjonalt kulturarbeid i nord i 2007. Disse
medlemmer vil peke på at kulturlivet i nord alltid
har vært flerkulturelt og internasjonalt orientert. Kulturell
utveksling i nordområdene har skjedd både mellom
institusjoner og de frie kunstneriske miljøene. Også de
samiske kulturmiljøene har vært engasjert i arbeid
på tvers av grensene i nord. Disse medlemmer påpeker
at det finnes flere begrunnelser for å styrke og videreutvikle
samarbeidet på kunst- og kulturfeltet. For det første
kan et slikt samarbeid bidra til profesjonalisering og nyskaping
innenfor de ulike kunstuttrykkene. I tillegg kan utveksling og kunstnerisk
samarbeid bringe fram nye og annerledes fortellinger - ikke minst
de som er knyttet til det å leve ved og på tvers
av grenser.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at kultursatsinger i nord i særlig grad
rettes inn mot de internasjonalt orienterte kunst- og kulturmiljøene.
Disse medlemmer mener at det
må tas et helhetlig og samlende grep for å fremme
lokalt kulturliv og frivillig engasjement på kulturfeltet.
Det blir lagt ned mye frivillig arbeid på kulturfeltet
rundt om i landet. Disse medlemmer mener det er viktig
at det offentlige legger forholdene til rette for dette arbeidet. Frivillig
sektor i Norge er av et slikt omfang at sektoren ofte har blitt
omtalt som tredje sektor ved siden av offentlig og privat sektor. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen vil legge stor vekt på å legge
forholdene til rette for frivillig virksomhet.
Disse medlemmer viser til St.prp.
nr. 1 Kunnskapsdepartementet kap. 254 Tilskott vaksenopplæring, og
er glad for at Regjeringen igjen har sikret de økonomiske
vilkårene til voksenopplæringen, etter at regjeringen
Bondevik II foretok drastiske kutt på posten.
Disse medlemmer er kjent med
at studieforbundene gir et viktig tilbud til store deler av befolkningen, særlig
ute i distriktene, og har stor betydning for det frivillige kulturlivet. Disse
medlemmer viser til at det blir satt ned et offentlig utvalg
som blant annet skal vurdere studieforbundene sin rolle for den
enkelte, for arbeidsliv og for samfunnsliv i et bredt perspektiv knyttet
til kultur, folkeopplysning, likeverd, integrering, inkludering,
deltakelse og demokrati. Det kan bli aktuelt å bruke en
mindre del av tilskuddet på posten til å finansiere
utvalgets arbeid.
Disse medlemmer viser til at
idretten samler interesse og støtte i en grad som gjør
den til en viktig faktor i vårt samfunn. Ikke noe annet
aktivitetsområde mobiliserer så mange og engasjerer
så sterkt på tvers av etablerte strukturer og
kulturelle skillelinjer. Idretten integrerer, inspirerer og gleder,
og bidrar med flere viktige positive virkninger overfor individer
og samfunn, både sett i et helse-, sosialt og økonomisk
perspektiv. Disse medlemmer registrerer at det har
en betydelig verdi som underholdning og er viktig i demokrati og identitetsbygging.
Det arbeidet og den idrettsutøvelsen som skjer blant vanlige
folk, og spesielt barn og ungdom, får derimot sjelden tilsvarende
oppmerksomhet på tross av at det er der mye av det frivillige
og viktigste arbeidet skjer. Ikke minst har dette betydning for barns
og unges helse, og for vedlikehold av denne senere i livet. Idrettsorganisasjonene
gjør en god jobb for bredde både i idretten og
eliteidretten.
Disse medlemmer mener at grunnlaget
for mediapolitikken skal være å sikre
mangfoldet og en fortsatt reell ytringsfrihet. Disse medlemmer vil vise
til at den norske befolkning er en av verdens mest avislesende.
Dette takket være en bevisst satsing på lokal-
og riksdekkende aviser gjennom blant annet pressestøtte.
Nettverket av lokalaviser gjør at man styrker tilhørigheten
til det stedet man bor på, således er en god pressestøtte
et viktig bidrag i distriktspolitikken. Disse medlemmer vil
peke på at kultur skaper verdier i samfunnet også i økonomisk
forstand. En kulturpolitikk som bidrar til økt kulturell
aktivitet kan på sikt medføre økonomiske
gevinster i form av økt verdiskaping og sysselsetting.
Disse medlemmer mener at NRK
har et viktig samfunnsoppdrag som allmennkringkaster, og vil legge
til rette for utvikling, nyskaping og mangfold. Slik disse
medlemmer ser det, har NRK et konkurransefortrinn i forhold
til rent kommersielle medier grunnet en solid kompetanse innenfor
TV-produksjoner med høy kvalitet, kunnskapsformidling,
kulturforståelse, fordypning og kritisk journalistikk. Disse medlemmer vil
ha et aktivt eierskap til NRK. Disse medlemmer vil
legge til rette for at NRK er stort og kraftfullt til enhver tid
og at NRK er den kanalen flest mulig vil velge pga. kvalitet, innhold
og mangfold og som tilfredsstiller fremtidens krav fra enkeltindivider
og samfunnet for øvrig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatning
at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som
enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil
påpeke at det som er god kultur for en, slett ikke trenger å være
god kultur for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at
kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av
politisk styring, og at den må være basert på frivillighet
og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den
oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen
og fremmer ensretting. Man har sett eksempler på dette
i andre land, blant annet i kommunisttiden i Øst-Europa
og i dagens Nord-Korea.
Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet
mellom mennesker, mener disse medlemmer at arenaen
kulturen eksisterer på er viktig. En kulturarena er rommet
som forener folk. Uten en arena er kunstnerisk uttrykk meningsløst.
Kun ved en utvidelse av arenaen kan flere ta del i både
den skapende og den opplevende delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker
at kulturlivet skal utvide kulturarenaen og innlemme flere for økt
verdi og opplevelse.
Disse medlemmer mener at en utvidelse
av kulturarenaen ikke nødvendigvis dreier seg om flere
bygg. Arenaen er et bilde på de rammer som utøvere
og som opplevende møtes innen. Disse medlemmer mener
at vi alle bør ønske å utvide disse rammene,
slik at flere får kulturelle gleder.
Disse medlemmer ønsker
ikke et sterkt subsidiert kulturliv, eller at en snever elite skal
forvalte fellesskapets kulturmidler kun til glede for egen snever krets.
Regjeringens betydelige økning av bruk av skattebetalernes
penger fører ikke til at det blir kultur som folk flest ønsker.
Folk skal i størst mulig grad selv ha råderett
over kulturmidlene. Disse medlemmer mener dette vil
sikre at kulturen blir deltagende, engasjerende og treffer flest
mulig.
Disse medlemmer mener at kulturmidler
i størst mulig grad bør kanaliseres i samsvar
med det smaks- og meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse
medlemmer er mot alle modeller som innebærer at
oppnevnte komiteer fordeler penger, etter eget forgodtbefinnende,
på vegne av fellesskapet.
Disse medlemmer ønsker
også at kulturlivet i større grad skal rette seg
mot publikum og alternative inntekstskilder i større grad
enn offentlige budsjettprosesser og -midler. Hensikten med dette
er todelt; for det første å sikre økte
inntekter til kulturlivet uten at dette går over offentlige
budsjetter, for det annet å sørge for at kulturtilbudet
når ut til flest mulig.
Disse medlemmer ønsker å finne
flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere publikum,
publikum et mer innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet en bedre
utnyttelse av de offentlige og private kulturmidler.
Disse medlemmer har også erkjent
at man må sikre vår kulturarv for etterslekten.
Dette betyr at disse medlemmer mener at pengene det
offentlige skal bruke på kulturtiltak, i første
rekke bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike
elementer innen kultursektoren ikke går tapt, og at det
kommer flest mulig til gode.
Disse medlemmer viser til vedtak
i Dokument nr. 8:16 (2001-2002) om pengespill (tippenøkkelen). Disse
medlemmer mener at det er uholdbart at Stortingets vedtak
om tippenøkkelen ikke følges opp. Vedtaket innebærer
en klar og tydelig plikt til at bevilgningene over offentlige budsjetter
ikke skal minke i tråd med at inntektene fra tipping øker.
Derfor er det uakseptabelt at Frifondet reduseres.
Disse medlemmer vil vise til
at Fremskrittspartiet i sin kulturpolitikk vektlegger de tiltak
som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner
som fanger opp breddeaktiviteter, som for eksempel idrett. Disse
medlemmer vil vise til stortingsvedtaket i juni 2003 om
en ny fordeling av tippenøkkelen, etter forslag fra Fremskrittspartiet,
hvor kultur og idrett nå alene skal dele midlene mellom
seg. Disse medlemmer vil påpeke at det ble
sagt som en forutsetning at man ikke på bakgrunn av dette
vedtaket skulle korte inn på midlene til disse i statsbudsjettet.
Det kan synes som det er gjort, blant annet når det gjelder
tilskudd til frivillige lag og organisasjoner m.m. Disse
medlemmer mener at dette er svært uheldige signaler å gi
til dem som nå hadde forventet en vesentlig økning
til sin virksomhet.
Disse medlemmer vil ta avstand
fra kulturpolitikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter hvor
målgruppen er et relativt begrenset antall mennesker, som
for eksempel bygging av ny opera i Bjørvika.
Disse medlemmer ønsker
ikke at politikerne skal bestemme hva som er god eller dårlig
kultur. Vi vil la folk bestemme selv. Derfor ønsker vi
ikke et sterkt subsidiert kulturliv. Kulturlivet har best av å innrette seg
etter folks ønsker. Om kulturlivet gjør dette,
vil behovet for store offentlige subsidier reduseres kraftig. Slik
blir det mulig å nå flere med mer kultur. Folks
valg av kultur vil til enhver tid være mer variert enn
det offentlig subsidiert kultur kan tilby. Disse medlemmer mener
at det er nettopp folks valg som sikrer bredde.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen øker den offentlige subsidieringen av kulturen.
Det ser ikke ut til å være noen planmessig eller
klar profil på satsingen, men man har isteden lagt opp
til å "strø ut" større og mindre beløp
til mange formål. Disse medlemmer oppfatter
dette som at Regjeringen er ute av stand til å formulere
en kulturpolitikk uten vesentlig nytenkning, og som utelukkende
går ut på å belønne smale grupper
i kulturlivet. Disse medlemmer er fornøyde
med at Regjeringen foreslår økte bevilgninger
til å opprettholde den norske kulturarven, ved å styrke
museer og arkiv, men mener at den foreslåtte økningen
sannsynligvis er utilstrekkelig i det lange løp.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Komiteens medlem fra Høyre,
Olemic Thommessen, mener kunst og kultur har en egenverdi
og er av avgjørende betydning for utviklingen av den enkeltes
personlighet og livskvalitet. Mennesket har mer enn materielle behov.
Kulturell utfoldelse gir innsikt, skaper trygghet og bryter ned
fordommer og fremmedfrykt. Dette medlem vil ha et
kulturliv som når alle, gir nye impulser og stimulerer
til utfoldelse, kreativitet og nyskaping.
Dette medlem mener kulturpolitikkens
oppgave først og fremst er å åpne muligheter
for utfoldelse og opplevelse. Kulturen skal ikke styres eller brukes
som styringsverktøy. Dersom kulturens frie stilling skal være
reell, er det viktig at et mangfold av finansieringsmuligheter og
beslutningstagere sikrer at kulturlivet som helhet ikke kommer inn
i noen form for avhengighetsforhold. Dette medlem viser
i denne sammenhengen til at det er bebudet sterk vekst i statens
bevilgninger til kultur. Dette medlem viser til behandlingen
av kulturmeldingen i 2003, der også Høyre gikk
inn for at bevilgningene økes i årene som kommer. Dette
medlem mener imidlertid at den sterke veksten i de offentlige
bevilgningene til kunst og kultur også aktualiserer spørsmålet
om kulturlivets bindinger til staten. Dette medlem mener
i lys av dette at det er nødvendig å finne frem
til flere kilder innenfor et mangfold av beslutningstagere der kulturlivet
kan hente ressurser. Dette medlem vil derfor blant annet
foreslå å starte arbeidet med å bygge
opp en sterk kultur- og næringslivsorganisasjon i Norge
basert på Forum for Kultur og Næringsliv. Dette
medlem ser på markedet som en viktig del av kulturlivets
formidlings- og finansieringsgrunnlag. Dette medlem mener
imidlertid at markedet ikke er tilstrekkelig til å sørge
for den bredde, kvalitet og mulighet til deltagelse som etterspørres
av borgerne i et moderne vestlig samfunn, og at offentlige bevilgninger
derfor er nødvendige.
Dette medlem mener opplevelsen
og tilegnelsen av kunst og kultur styrkes gjennom kunnskap om kulturarven
vår. Kulturarven er en viktig kulturell fellesnevner som
gir et nødvendig referansegrunnlag for forståelsen
av det samfunnet vi lever i. Dette medlem vil derfor
prioritere museene og andre bærere og formidlere av kulturarven. Dette
medlem vil her særlig peke på den manglende
oppfølgingen av museumsreformen. Dette medlem vil
derfor foreslå å øke bevilgningene til
denne. Dette medlem er også opptatt av den
immaterielle kulturarven og vil gjennom dette budsjettet søke å styrke
hele folkekulturfeltet innenfor musikk, dans og håndverk.
Dette medlem vil særskilt
legge vekt på de frivillige organisasjonenes arbeid. De
frivillige organisasjonene utgjør en viktig del av det
sivile samfunn. Som noe av "limet" i lokalsamfunnene, bidrar de
frivillige organisasjonene til å utløse store
ressurser som settes inn i en rekke samfunnsgavnlige virksomheter.
Ikke minst gir det frivillige kulturlivet svært mange mennesker
en mulighet til aktiv deltagelse og utøvelse innenfor kunst
og kultur. Dette medlem henviser til Dokument nr.
8:107 (2005-2006) og den bebudede stortingsmeldingen om frivillige
organisasjoners rammebetingelser i Norge der de store grepene for
frivillighetspolitikken skal legges. Ved dette budsjettet nøyer dette
medlem seg med styrking av feltet gjennom påplusninger
i forhold til enkeltorganisasjoner og tiltak. Dette medlem viser
her til at tilskuddsordningen til lokale musikktiltak er foreslått
strøket av Regjeringen. Dette medlem mener
dette er en viktig ordning for svært mange frivillige arrangører
landet over. Dette medlem vil derfor foreslå å gjenopprette
ordningen, men nå i regi av paraplyorganisasjonene innenfor
det frivillige musikklivet.
Dette medlem mener mangfold er
en viktig forutsetning for et levende og dynamisk kulturliv. Dette medlem konstaterer
at Regjeringen har utpekt 2008 til et kulturelt mangfoldsår. Dette
medlem er positivt til at mangfold bringes opp som tema,
men understreker at et mangfoldsår ikke må få et
instrumentelt preg av å være et integreringsprosjekt. Dette
medlem mener det først og fremst er viktig å bidra
til et generelt klima for mangfold, og at eksempelvis det å styrke
norsk folkekultur, eller utsatte håndverksfag som er i
ferd med å forsvinne, også er av betydning for mangfoldet
i vårt land. Dette medlem mener det er svært
viktig å ta inn over seg at Norge er et flerkulturelt samfunn.
Dette betyr at initiativer og virksomheter sprunget ut fra innvandremiljøer
blir viktige å ivareta, selv om de ofte vil ligge litt
på siden av de organisatoriske strukturer som ellers har
stor betydning for de ressurser som blir tilgjengelige. Dette
medlem mener det er viktig å bygge på de
initiativer som springer ut fra innvandrerne selv fremfor å skulle
skape integrerende tiltak. Dette medlem går
derfor inn for å styrke flere av disse.
Dette medlem vil også rette
oppmerksomheten mot den spennende utviklingen som skjer i Barentsområdet.
Folk-til-folk-samarbeidet med Russland, Finland og Sverige har dype
røtter i historien og et stort potensial i vår
tid. Dette medlem mener det i denne sammenheng er
svært viktig å ivareta Nordnorsk Kulturråd
som knutepunkt og kompetansesenter for kulturlivet i landsdelen. Dette
medlem mener det er naturlig at Nordnorsk Kulturråd
spiller en aktiv rolle i den satsingen som nå kommer og
går derfor inn for å styrke denne virksomheten.
Dette medlem vil også peke
på viktigheten av at Stavanger som europeisk kulturhovedstad
blir et vellykket prosjekt som reelt makter å trekke med
seg hele landet. Dette medlem vil derfor ta opp igjen
Høyres tidligere forslag om en ekstra bevilgning til de byene
som har vært med i søkerfasen for prosjektet.
Dette medlem mener det er særlig
viktig å åpne opp for veksten og initiativene
innenfor det frie profesjonelle feltet innenfor musikk, teater og
dans. Dette medlem ønsker derfor å styrke
en rekke frie grupper og ensembler samt institusjoner og ordninger
med særlig betydning for dette feltet. Blant annet gjelder
dette en styrking av den nye ordningen under Norsk Kulturråd
som er tenkt til basisfinansiering av frie scenegrupper.
Dette medlem mener også det
er sterkt behov for en tydeligere strategi i forhold til videreføringen
av den Ibsen-satsingen som har vært i 2006. Dette
medlem legger inn forslag til en rekke poster med tanke
på dette, blant annet ekstra midler til prosjektet "Ibsens skrifter".
Dette medlem mener også det
nå er særlig viktig å følge
utviklingen innenfor litteraturpolitikken. Endringene etter den
liberaliseringen av bokbransjen som skjedde under regjeringen Bondevik
II, viser så langt at det selges flere bøker innenfor
en større bredde enn før. Dette medlem mener
dette er positivt. En evaluering av bransjens nye rammevilkår
er bebudet fra Regjeringens side allerede til våren. Dette
medlem mener det er for tidlig til å kunne bedømme
hvordan endringene har virket. Dette medlem mener
det er svært viktig å videreføre sentrale
virkemidler innenfor området så som innkjøpsordningene,
for å sikre bredde, kvalitet og gode utviklingsvilkår
for norske forfattere. Dette medlem vil ved dette
budsjettet foreslå en utvidelse av innkjøpsordningene
med særlig tanke på læresteder i utlandet
som underviser i norsk, samt en egen ordning for bøker
til lesesvake.
Dette medlem finansierer de påplusninger
som gjøres på kulturområdet gjennom et
kutt i pressestøtten (produksjonsstøtten). Dette
medlem mener det er betydelig behov for omlegginger i mediepolitikken. Den
samfunnsutviklingen som har funnet sted siden virkemiddelapparatet
på medieområdet fant sin form, gjør at
ordningene etter dette medlems syn i betydelig grad
er foreldete. Dette medlem understreker at hensynet
til ytringsfrihet og en god offentlig debatt er et svært
viktig mål og grunnlaget for mediepolitikken. Dagens medievirkelighet
viser imidlertid at andre typer medier og nye teknologiske plattformer
også skaper nye behov som dagens mediepolitikk i liten
grad fanger opp.
Dette medlem viser til den positive
utviklingen som har vært på filmområdet. Dette
medlem mener det er viktig å følge dette
videre særlig med sikte på å styrke feltet
kvalitetsmessig. Dette medlem vil også understreke
viktigheten av de mange små filmtiltakene som skjer over
hele landet. Dette medlem vil derfor foreslå en
styrking av tiltakene under Norsk filminstitutt. Dette medlem mener
det også er viktig å arbeide videre med de regionale
fondene og vil foreslå økt bevilgning til flere
av disse.
For øvrig viser dette medlem til
de bevilgninger og merknader som er gjort til det enkelte kapittel.
Høyres alternative
budsjett
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 4 | Høyre |
Utgifter (i hele tusen kroner) |
315 | | Frivillighetsformål | 288 641 | 290 141 (+1 500) |
| 72 | Tilskudd til frivillig
virksomhet | 25 570 | 30 070 (+4
500) |
| 79 | Ymse frivillighetsformål | 3 000 | 0 (-3
000) |
320 | | Allmenne
kulturformål | 711 835 | 735 535 (+23 700) |
| 50 | Norsk kulturfond | 300 834 | 309 084 (+8
250) |
| 53 | Samiske kulturformål | 47 405 | 47 905 (+500) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 54 558 | 56 558 (+2
000) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk Kulturråd | 127 753 | 141 203 (+13
450) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 32 393 | 37 893 (+5
500) |
| 79 | Til disposisjon | 14 300 | 8 300 (-6
000) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom | 303 571 | 305 071 (+1 500) |
| 77 | Henie Onstad Kunstsenter | 6 930 | 7 430 (+500) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 48 266 | 49 266 (+1
000) |
323 | | Musikkformål | 561 086 | 567 461 (+6 375) |
| 1 | Driftsutgifter | 134 659 | 129 259 (-5 400) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 134 706 | 135 706 (+1
000) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 40 669 | 42 894 (+2
225) |
| 74 | Landsdelsmusikere i Nord-Norge | 17 649 | 19 649 (+2
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 61 365 | 67 915 (+6
550) |
324 | | Teater-
og operaformål | 1 043
396 | 1 048
396 (+5 000) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 618 275 | 618 775 (+500) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 233 013 | 235 013 (+2
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 41 378 | 43 878 (+2
500) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | 474 244 | 478 744 (+4 500) |
| 1 | Driftsutgifter | 331 136 | 331 636 (+500) |
| 75 | Språkteknologi,
Norsk Ordbok mv. | 13 272 | 15 272 (+2
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 86 790 | 88 790 (+2
000) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål | 670 003 | 674 003 (+4 000) |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 576 895 | 580 895 (+4
000) |
334 | | Film-
og medieformål | 528 748 | 532 148 (+3 400) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 209 | 8 209 (+3
000) |
| 73 | Regional filmsatsing | 17 479 | 21 479 (+4
000) |
| 79 | Til disposisjon | 3 609 | 9 (-3
600) |
335 | | Pressestøtte | 308 231 | 152 231 (-156 000) |
| 71 | Produksjonstilskudd | 251 767 | 94 767 (-157
000) |
| 76 | Tilskudd til
ymse publikasjoner | 13 820 | 14 820 (+1 000) |
| | Sum
utgifter | 5
722 548 | 5
616 523 (-106 025) |
Inntekter (i hele tusen kroner) |
| | Sum
inntekter | 1
034 873 | 1
034 873 (0) |
| | Sum netto | 4 687
675 | 4 581
650 (-106 025) |
Dette medlem viser til at Regjeringens
forslag til budsjett ble vedtatt. Innenfor den vedtatte ramme viderefører dette
medlem et kutt på 150 mill. kroner på pressestøtten
(kap. 335 post 71 Produksjonstilskudd) som fordeles på følgende
måte:
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 med
Tillegg nr. 4 | A, SV,
Sp | H |
| | | | | |
Utgifter rammeområde
3 (i hele tusen kroner) |
300 | | Kultur-
og kirkedepartementet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 102 667 | 102 667 (0) | 102 667 (0) |
305 | | Lotteri-
og stiftelsestilsynet | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 55 729 | 55 729 (0) | 55 729 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 750 | 750 (0) | 750 (0) |
315 | | Frivillighetsformål | | | |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon
til frivillige
organisasjoner | 180 316 | 180 316 (0) | 180 316 (0) |
| 71 | Tilskudd til frivillighetssentraler | 74 475 | 74 475 (0) | 74 475 (0) |
| 72 | Tilskudd til frivillig
virksomhet | 25 570 | 25 570 (0) | 30 570 (+5
000) |
| 73 | Tilskudd til sekretariat
for frivillige organisasjoners interessepolitiske virksomhet | 2 280 | 2 280 (0) | 2 280 (0) |
| 74 | Tilskudd til etablering
av frivillighetsregister | 3 000 | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
| 79 | Ymse frivillighetsformål | 3 000 | 3 000 (0) | 0 (-3
000) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 41 716 | 41 716 (0) | 41 716 (0) |
| 50 | Norsk kulturfond | 300 834 | 300 834 (0) | 316 084 (+15
250) |
| 51 | Fond for lyd og bilde | 25 000 | 25 000 (0) | 25 000 (0) |
| 52 | Norges forskningsråd | 2 287 | 2 287 (0) | 2 287 (0) |
| 53 | Samiske kulturformål | 47 405 | 47 405 (0) | 47 905 (+500) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 54 558 | 54 558 (0) | 58 758 (+4
200) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd | 127 753 | 128 503 (+750) | 157 703 (+29
950) |
| 75 | Kulturprogram | 8 236 | 8 236 (0) | 8 236 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 32 393 | 33 643 (+1
250) | 54 743 (+22
350) |
| 79 | Til disposisjon | 14 300 | 13 300 (-1
000) | 9 300 (-5
000) |
| 82 | Nobels fredssenter | 17 353 | 17 353 (0) | 17 353 (0) |
| 83 | Stavanger som europeisk
kulturby | 40 000 | 40 000 (0) | 48 000 (+8
000) |
321 | | Kunstnerformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 15 756 | 15 756 (0) | 15 756 (0) |
| 72 | Stipend basert på gjennomført
kunstutdanning | 12 757 | 12 757 (0) | 12 757 (0) |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 95 124 | 95 124 (0) | 95 124 (0) |
| 74 | Garantiinntekter | 90 944 | 90 944 (0) | 90 944 (0) |
| 75 | Vederlagsordninger | 108 114 | 108 114 (0) | 108 114 (0) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 872 | 10 872 (0) | 10 872 (0) |
| 50 | Utsmykking av offentlige
bygg | 10 680 | 10 680 (0) | 10 680 (0) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 2 809 | 2 809 (0) | 3 309 (+500) |
| 73 | Nasjonalmuseet for kunst | 198 795 | 198 795 (0) | 198 795 (0) |
| 75 | Offentlig rom, arkitektur
og design | 25 219 | 25 219 (0) | 25 219 (0) |
| 77 | Henie Onstad Kunstsenter | 6 930 | 6 930 (0) | 6 930 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 48 266 | 48 266 (0) | 51 266 (+3
000) |
323 | | Musikkformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 134 659 | 134 659 (0) | 129 259 (-5
400) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 172 038 | 172 038 (0) | 172 038 (0) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 134 706 | 134 706 (0) | 135 706 (+1
000) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 40 669 | 40 669 (0) | 44 894 (+4
225) |
| 74 | Landsdelsmusikere i Nord-Norge | 17 649 | 16 649 (-1
000) | 17 649 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 61 365 | 61 365 (0) | 71 615 (+10
250) |
324 | | Teater-
og operaformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 97 746 | 97 746 (0) | 97 746 (0) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 618 275 | 618 275 (0) | 618 275 (0) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 233 013 | 233 013 (0) | 236 013 (+3
000) |
| 73 | Region- og distriktsopera | 26 596 | 26 596 (0) | 27 096 (+500) |
| 75 | Dans | 26 388 | 26 388 (0) | 26 388 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 41 378 | 41 378 (0) | 48 378 (+7
000) |
325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 61 278 | 61 278 (0) | 61 278 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 737 | 5 737 (0) | 5 737 (0) |
| 73 | Prosjekt- og utviklingstiltak | 25 793 | 25 793 (0) | 25 793 (0) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 331 136 | 331 136 (0) | 331 636 (+500) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 9 586 | 9 586 (0) | 9 586 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 19 258 | 19 258 (0) | 19 258 (0) |
| 73 | Noregs Mållag | 2 126 | 2 126 (0) | 2 126 (0) |
| 74 | Det Norske Samlaget | 9 076 | 9 076 (0) | 9 076 (0) |
| 75 | Språkteknologi,
Norsk Ordbok mv. | 13 272 | 13 272 (0) | 15 772 (+2
500) |
| 76 | Ibsenpris m.m. | 3 000 | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 86 790 | 86 790 (0) | 92 790 (+6
000) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 36 154 | 36 154 (0) | 36 154 (0) |
| 21 | Arkeologiske og andre oppdrag | 16 168 | 16 168 (0) | 16 168 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 2 387 | 2 387 (0) | 2 387 (0) |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 576 895 | 576 895 (0) | 608 170 (+31
275) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 38 399 | 38 399 (0) | 38 399 (0) |
329 | | Arkivformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 204 542 | 204 542 (0) | 204 542 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 558 | 6 558 (0) | 6 558 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 4 206 | 4 206 (0) | 4 206 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 6 223 | 6 223 (0) | 9 223 (+3
000) |
334 | | Film-
og medieformål | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 137 204 | 137 204 (0) | 137 204 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 209 | 5 209 (0) | 10 209 (+5
000) |
| 50 | Norsk filmfond | 264 232 | 264 232 (0) | 264 232 (0) |
| 51 | Audiovisuelle produksjoner | 27 669 | 27 669 (0) | 27 669 (0) |
| 71 | Filmtiltak m.m. | 18 871 | 18 871 (0) | 18 871 (0) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 8 293 | 8 293 (0) | 8 293 (0) |
| 73 | Regional filmsatsing | 17 479 | 17 479 (0) | 21 479 (+4
000) |
| 75 | Medieprogram | 15 930 | 15 930 (0) | 15 930 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 30 252 | 30 252 (0) | 30 252 (0) |
| 79 | Til disposisjon | 3 609 | 3 609 (0) | 9 (-3
600) |
335 | | Pressestøtte | | | |
| 52 | Norges forskningsråd | 1 696 | 1 696 (0) | 1 696 (0) |
| 71 | Produksjonstilskudd | 251 767 | 251 767 (0) | 100 767 (-151
000) |
| 72 | Kompensasjon for portoutgifter | 14 300 | 14 300 (0) | 14 300 (0) |
| 73 | Anvendt medieforskning
og etterutdanning | 11 100 | 11 100 (0) | 11 100 (0) |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 13 877 | 13 877 (0) | 13 877 (0) |
| 76 | Tilskudd til ymse publikasjoner | 13 820 | 13 820 (0) | 14 820 (+1
000) |
| 77 | Distribusjonstilskudd til
avisene i Finnmark | 1 671 | 1 671 (0) | 1 671 (0) |
336 | | Informasjonsberedskap
- kringkasting | | | |
| 70 | Informasjonsberedskap | 1 800 | 1 800 (0) | 1 800 (0) |
337 | | Kompensasjon
for kopiering til privat bruk | | | |
| 70 | Kompensasjon | 34 815 | 34 815 (0) | 34 815 (0) |
| | Sum
utgifter rammeområde 3 | 5
722 548 | 5
722 548 (0) | 5
722 548 (0) |
Inntekter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) |
3300 | | Kultur-
og kirkedepartementet | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 58 | 58 (0) | 58 (0) |
3305 | | Inntekter
fra spill, lotterier og stiftelser | | | |
| 1 | Spilleoverskudd fra Norsk
Tipping AS | 833 333 | 833 333 (0) | 833 333 (0) |
| 2 | Gebyr - lotterier | 38 186 | 38 186 (0) | 38 186 (0) |
| 3 | Refusjon | 10 293 | 10 293 (0) | 10 293 (0) |
| 4 | Avgift, gebyr - stiftelser | 7 250 | 7 250 (0) | 7 250 (0) |
| 7 | Inntekter ved oppdrag | 750 | 750 (0) | 750 (0) |
3320 | | Allmenne
kulturformål | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 90 | 90 (0) | 90 (0) |
3322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 208 | 208 (0) | 208 (0) |
3323 | | Musikkformål | | | |
| 1 | Inntekter ved Rikskonsertene | 29 758 | 29 758 (0) | 29 758 (0) |
3324 | | Teater-
og operaformål | | | |
| 1 | Inntekter ved Riksteatret | 9 180 | 9 180 (0) | 9 180 (0) |
3325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek
og museer | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 849 | 849 (0) | 849 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 5 737 | 5 737 (0) | 5 737 (0) |
3326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 4 652 | 4 652 (0) | 4 652 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 9 586 | 9 586 (0) | 9 586 (0) |
3328 | | Museums-
og andre kulturvernformål | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 1 593 | 1 593 (0) | 1 593 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 16 168 | 16 168 (0) | 16 168 (0) |
3329 | | Arkivformål | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 1 431 | 1 431 (0) | 1 431 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 6 558 | 6 558 (0) | 6 558 (0) |
3334 | | Film-
og medieformål | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 10 815 | 10 815 (0) | 10 815 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 5 209 | 5 209 (0) | 5 209 (0) |
| 70 | Gebyr | 15 500 | 15 500 (0) | 15 500 (0) |
| 71 | Inntektsuavhengig
vederlag fra TV2 | 27 669 | 27 669 (0) | 27 669 (0) |
| | Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
034 873 | 1
034 873 (0) | 1
034 873 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 3 | 4
687 675 | 4
687 675 (0) | 4
687 675 (0) |
| | Sum rammeområde
3 - rammevedtak | 0 | 0 | 0 |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti,
May-Helen Molvær Grimstad, mener kunst og kultur
har en egenverdi og er av avgjørende betydning for den
enkeltes livskvalitet. Dette medlem vil ha et kulturliv
som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet og nyskaping,
og mener den offentlige kulturinnsatsen skal gi et mangfoldig tilbud
som er tilgjengelig i hele landet. Dette medlem vil
føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle
røtter, samtidig som vi er åpne for nye kulturelle
impulser.
Dette medlem mener at det offentlige
har en viktig rolle å spille i utviklingen av norsk kunst
og kultur - først og fremst ved å sørge
for rammevilkår som gjør at kunst og kultur kan
utvikle seg i mangfold og frihet. Staten må ta et spesielt
ansvar for "kulturlivets infrastruktur", bl.a. ved å sikre
tilfredsstillende kunstnerutdannelser, ved å sørge
for faste støtteordninger og ved å sikre det økonomiske
grunnlaget for nasjonale kulturinstitusjoner. Det er også en
viktig oppgave for staten å bidra til å sikre
formidling av kunst og kultur på et høyt kvalitativt
nivå over hele landet. Den offentlige kulturpolitikken
må også legge vekt på å stimulere
lokale og regionale kulturaktiviteter, og stimulere til aktivt samspill
mellom profesjonelle kunstnere og amatører.
Dette medlem viser til at arbeidet
med å styrke barns og unges eget engasjement gjennom frivillig arbeid
står sentralt i barne- og ungdomspolitikken. Det er viktig
at de frivillige organisasjonene gis gode og stabile rammebetingelser
for sitt arbeid. Dette medlem ønsker å styrke
frivillig sektor, og styrker blant annet barns og unges kulturaktivitet
på lokalt nivå med 7,9 mill. kroner i Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett. Dette medlem ønsker å gi
barne- og ungdomsorganisasjonene økt handlefrihet som vil
komme barn og unge over hele landet til gode.
Dette medlem viser til at Kultur-
og kirkedepartementet overtok ansvaret for frivillig sektor fra 1. januar
2005. Dette medlem vil understreke betydningen av å bedre
forholdene for frivilligheten ved å samordne den statlige
politikken på frivillig sektor, samtidig som frivilligheten
skal gis frihet og ikke benyttes som et instrument for det offentlige. Dette medlem vil
i den forbindelse understreke betydningen av skattefritaket for
gaver til frivillige organisasjoner. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der grensen
for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner er foreslått
hevet fra 12 000 kroner til 15 000 kroner.
Dette medlem viser videre til
Dokument nr. 8:107 (2005-2006) der forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen
legge fram en stortingsmelding med forslag til tiltak for å bedre
rammevilkårene for frivillig sektor. Dette medlem er
tilfreds med at antallet frivillighetssentraler har økt
i de senere år og at sentralene har fått større økonomiske
rammer, noe som gjør at de kan styrke sin rolle som kraftsenter
for et mangfold av frivillig virke i samarbeid med enkeltpersoner,
frivillige organisasjoner, menigheter og det offentlige.
Dette medlem peker på nødvendigheten
av en sterkere satsing på kunst og kultur i det offentlige
rom, i skolen og på arbeidsplassen. Det er viktig at interessen
og engasjementet for kunst og kultur stimuleres lokalt og vokser
nedenfra. Dette medlem vil spesielt peke på at
Den kulturelle skolesekken og kulturskolene har en viktig plass
i norske skoleelevers hverdag. Kulturskolene skal være
tilgjengelige over hele landet, og må tilpasses det lokale
kulturlivet. Dette medlem mener kulturell vekst og
modning må starte i barneårene.
Dette medlem mener det er av
grunnleggende betydning for hele det norske samfunnet at samlingene som
forvaltes av arkiv, bibliotek og museer bevares, oppdateres og formidles
på en fullgod måte. Dette medlem vil
understreke betydningen av at St.meld. nr. 22 (2001-2002) Om arkiv,
bibliotek og museer blir fulgt opp. Dette medlem vil
peke på at faglig og økonomisk større
og mer robuste museumsenheter også kan bidra til å styrke
det lokale og frivillige engasjementet i kulturvernet. Dette
medlem vil for øvrig understreke at museumsreformen
må videreføres. Dette medlem viser
i den forbindelse til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det nasjonale museumsnettverket er styrket med 5 mill. kroner utover
Regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at Norge
har to skriftspråk som er formelt likestilt, likevel er
nynorsk under stadig press som bruksspråk og fagspråk
på viktige samfunnsområder. Dette medlem mener
det er viktig at arbeidet med å styrke nynorsk språk,
litteratur og kultur, styrkes. Dette medlem vil understreke
språkets betydning for kultur og identitet, og viser til
Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der Nynorsk kultursentrum
er styrket med 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag for å styrke
det språkpolitiske arbeidet.
Dette medlem ser frem til at
operahusprosjektet i Oslo blir fullført. Dette medlem vil
understreke at produksjon og formidling av opera og ballett også må prioriteres
i andre deler av landet, slik at man får et løft for
operakunsten i hele landet når det nye operahuset står
ferdig i 2008.
Dette medlem viser til at vi
i Norge har mange kor, og at kompetansen er fordelt over hele landet.
En bredt anlagt styrking av ensemblefeltet er derfor viktig for å belønne
korene for innsats, kvalitet og målrettet arbeid over tid. Dette
medlem viser samtidig til at Det Norske Solistkor, som landets
eneste frittstående profesjonelle kor, er til stor inspirasjon
for hele landets musikkliv. Dette medlem mener den
mest effektive måten å satse på profesjonalisering
av kor, er å satse på Det Norske Solistkor som
allerede har det organisatoriske apparatet og profesjonelle sangere.
Dette medlem mener at satsing
på god arkitektur og utsmykning av det offentlige rom har
en viktig identitetsskapende virkning. Dette medlem mener
det er viktig å sikre nye kunst- og kulturformer de samme muligheter
for offentlig støtte som mer tradisjonelle kulturelle uttrykk.
Den offentlige kulturpolitikken skal sikre vitaliteten og spennvidden
i kulturlivet.
Dette medlem ser svært
positivt på at kirkens organer har utredet Kirkens forhold
til kunst og kultur, og på at Kirkemøtet har besluttet å etablere
strukturer som skal sikre en styrking av Kirkens rolle som kulturaktør. Dette
medlem er kjent med at virkeliggjøringen av de
vedtak som er fattet i Kirkens organer om opprettelse av et nettverk
av regionale kirkelige ressurs- og kompetansesentra for kunst og
kultur og en instans til å samordne arbeidet i nettverket,
vil være avhengig av at staten bidrar til finansieringen. Dette medlem vil
anmode om at departementet tar hensyn til de planene som Kirkerådet
legger fram, når framtidige forslag til kulturbudsjett
utformes.
Dette medlem mener det er nødvendig
med særlige tiltak for å styrke formidlingen av
tradisjonsbåren kunnskap på folkekulturens område.
Innenfor fagområder som husflid, dans og musikk ligger
en betydelig del av kunnskapsformidlingen innenfor de frivillige organisasjonenes
egen virksomhet. For enkelte områder, eksempelvis husflid,
finnes det i dag ingen formell utdannelse som ivaretar opplæringen. Dette
medlem mener det nå er viktig å sikre
kontinuiteten i kunnskapsformidlingen innenfor de aktuelle fagmiljøene
og sikre at den tradisjonsbårne kunnskapen lever videre. Dette
medlem viser i denne forbindelse til merknader i forbindelse
med behandlingen av kulturmeldingen, Innst. S. nr. 155 (2003-2004),
pkt. 2.1, og mener det er nødvendig med en bred gjennomgang
av hele folkekulturfeltet med sikte på å sikre
dette feltets fremtid.
Dette medlem understreker betydningen
av at alle får mulighet til å utøve idrett
og fysisk aktivitet. Idrett er blant våre aller største
frivillige bevegelser, og dette medlem er opptatt
av å gi både breddeidrett og toppidrett gode vilkår.
Det må spesielt legges til rette for idrett og fysisk aktivitet
for barn og unge.
Dette medlem mener at ytringsfriheten
er en grunnleggende forutsetning for et levende folkestyre. En kommuniserende
offentlighet er en forutsetning for politisk demokrati, derfor er
det viktig at vi har et mangfold av aviser, etermedier og andre
informasjonskilder. Dette medlem mener at kontroll
over nyhetsformidlingen gir stor potensiell påvirkningskraft over
opinionen. Demokratihensyn tilsier at medias påvirkningskraft
ikke bør være konsentrert hos én eller noen
få aktører.
Dette medlem vil peke på at
allmennkringkasterne skal tjene de demokratiske verdiene i et samfunn, de
skal ta vare på og utvikle nasjonal kultur og identitet,
og de skal sikre kulturelt mangfold. Dette medlem mener
det er viktig å opprettholde allmennkringkastere med klare
kulturforpliktelser overfor norsk språk og identitet. NRK
har som statseid og reklamefri kringkaster et særlig ansvar
for et variert programtilbud.
Dette medlem viser til at "BarneVakten"
som gir foreldre råd om barn og medier, ikke får
statlig driftsstøtte selv om de holder kurs for over 15 000
foreldre og 3 000 elever hvert år. Foreldre ønsker å engasjere seg
i barns mediehverdag og har behov for råd og veiledning. Dette
medlem vil derfor støtte arbeidet som drives av
"BarneVakten" med 0,5 mill. kroner.
Dette medlem vil peke på at
antallet spilleavhengige har økt sterkt i de senere år,
og de sosialpolitiske konsekvensene gjør pengespill til
et alvorlig samfunnsproblem. Dette medlem ønsker
derfor et forbud mot gevinstautomater. I tillegg vil dette
medlem styrke de frivillige organisasjonene som jobber med å forebygge
spilleavhengighet, med 0,5 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett og i finansinnstillingen
foreslo å øke kultursatsinga med 19,4 mill. kroner
utover Regjeringa sitt budsjettforslag. I tabellen som følger vises
det Kristelig Folkeparti foreslo i Budsjett-innst. S. I (2006-2007).
I tillegg foreslår Kristelig Folkeparti enkelte mindre
omdisponeringer innenfor ramme 3. Hvis Kristelig Folkeparti hadde
fått gjennomslag for sitt opplegg, ville en fått
både økt rammeopplegg og viktige omprioriteringer.
Kristelig Folkeparti har gjennom kapitler og poster vist til hva
Kristelig Folkeparti foreslo i finansinnstillingen, og forslag til
omdisponeringer, som ikke er med i Kristelig Folkepartis alternative
budsjett.
Dette medlem foreslår å bevilge
ytterligere:
– 1 mill.
kroner til innkjøpsordning for spesielt tilrettelagt litteratur
(kap. 320 post 50)
– 0,2 mill. kroner til Opera Nordfjord
(kap. 324 post 73)
– 0,5 mill. kroner til Noregs
Ungdomslag (kap. 320 post 74)
– 4,5 mill. kroner til Norsk musikkråd
(kap. 323 post 78)
– 0,75 mill. kroner til Norsk
Jazzforum (kap. 323 post 78)
– 0,75 mill. kroner til Norsk
Rockeforbund (kap. 320 post 74)
– 0,75 mill. kroner til Norsk
Folkemusikk- og Danselag i samarbeid med Landslaget for spelemenn (kap.
320 post 74)
– 0,6 mill. kroner til Norsk Bibliotekforening
(kap. 326 post 78)
– 3 mill. kroner til Nordnorsk
Kulturråd (kap. 320 post 78)
– 0,75 mill. kroner til Olavsfestdagene
(kap. 323 post 72)
– 0,25 mill. kroner til Nynorsk
kultursentrum (kap. 328 post 78)
– 0,25 mill. kroner til Protestfestivalen
(kap. 320 post 78)
– 0,50 mill. kroner til Leser
søker bok (kap. 320 post 50)
– 0,50 mill. kroner til Studium
Actoris (kap. 320 post 74)
Sammenligning av budsjettall,
kapitler og poster. Rammeområde 3
Kap. | Post | Formål | St.prp.
nr. 1 med
Tillegg nr. 4 | KrF |
| | | | |
Utgifter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) |
300 | | Kultur-
og kirkedepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 102 667 | 100 567 (-2
100) |
305 | | Lotteri-
og stiftelsestilsynet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 55 729 | 55 729 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 750 | 750 (0) |
315 | | Frivillighetsformål | | |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon
til frivillige organisasjoner | 180 316 | 180 316 (0) |
| 71 | Tilskudd til frivillighetssentraler | 74 475 | 74 475 (0) |
| 72 | Tilskudd til frivillig
virksomhet | 25 570 | 33 470 (+7
900) |
| 73 | Tilskudd til sekretariat
for frivillige organisasjoners interessepolitiske virksomhet | 2 280 | 2 280 (0) |
| 74 | Tilskudd til etablering
av frivillighetsregister | 3 000 | 3 000 (0) |
| 79 | Ymse frivillighetsformål | 3 000 | 3 500 (+500) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 41 716 | 41 716 (0) |
| 50 | Norsk kulturfond | 300 834 | 300 834 (0) |
| 51 | Fond for lyd og bilde | 25 000 | 25 000 (0) |
| 52 | Norges forskningsråd | 2 287 | 2 287 (0) |
| 53 | Samiske kulturformål | 47 405 | 47 405 (0) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 54 558 | 54 758 (+ 200) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd | 127 753 | 129 753 (+2
000) |
| 75 | Kulturprogram | 8 236 | 8 236 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 32 393 | 33 393 (+1
000) |
| 79 | Til disposisjon | 14 300 | 14 300 (0) |
| 82 | Nobels fredssenter | 17 353 | 19 353 (+2
000) |
| 83 | Stavanger som europeisk
kulturby | 40 000 | 40 000 (0) |
321 | | Kunstnerformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 15 756 | 15 756 (0) |
| 72 | Stipend basert på gjennomført
kunstutdanning | 12 757 | 12 757 (0) |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 95 124 | 95 124 (0) |
| 74 | Garantiinntekter | 90 944 | 90 944 (0) |
| 75 | Vederlagsordninger | 108 114 | 108 114 (0) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom | | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 872 | 10 872 (0) |
| 50 | Utsmykking av offentlige
bygg | 10 680 | 10 680 (0) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 2 809 | 2 809 (0) |
| 73 | Nasjonalmuseet for kunst | 198 795 | 198 795 (0) |
| 75 | Offentlig rom, arkitektur
og design | 25 219 | 25 219 (0) |
| 77 | Henie Onstad Kunstsenter | 6 930 | 6 930 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 48 266 | 48 266 (0) |
323 | | Musikkformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 134 659 | 134 659 (0) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 172 038 | 172 038 (0) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 134 706 | 134 706 (0) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 40 669 | 40 669 (0) |
| 74 | Landsdelsmusikere i Nord-Norge | 17 649 | 17 649 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 61 365 | 62 265 (+900) |
324 | | Teater-
og operaformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 97 746 | 97 746 (0) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 618 275 | 618 275 (0) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 233 013 | 233 013 (0) |
| 73 | Region- og distriktsopera | 26 596 | 26 596 (0) |
| 75 | Dans | 26 388 | 26 388 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 41 378 | 41 378 (0) |
325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | | |
| 1 | Driftsutgifter | 61 278 | 61 278 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 737 | 5 737 (0) |
| 73 | Prosjekt- og utviklingstiltak | 25 793 | 25 793 (0) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 331 136 | 331 136 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 9 586 | 9 586 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 19 258 | 19 258 (0) |
| 73 | Noregs Mållag | 2 126 | 2 126 (0) |
| 74 | Det Norske Samlaget | 9 076 | 9 076 (0) |
| 75 | Språkteknologi,
Norsk Ordbok mv. | 13 272 | 13 272 (0) |
| 76 | Ibsenpris m.m. | 3 000 | 3 000 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 86 790 | 86 790 (0) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 36 154 | 36 154 (0) |
| 21 | Arkeologiske og andre oppdrag | 16 168 | 16 168 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 2 387 | 2 387 (0) |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 576 895 | 581 895 (+ 5
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 38 399 | 39 399 (+ 1
000) |
329 | | Arkivformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 204 542 | 204 542 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 558 | 6 558 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 4 206 | 4 206 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 6 223 | 6 423 (+200) |
334 | | Film-
og medieformål | | |
| 1 | Driftsutgifter | 137 204 | 137 204 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 209 | 5 209 (0) |
| 50 | Norsk filmfond | 264 232 | 264 232 (0) |
| 51 | Audiovisuelle produksjoner | 27 669 | 27 669 (0) |
| 71 | Filmtiltak m.m. | 18 871 | 18 871 (0) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 8 293 | 8 293 (0) |
| 73 | Regional filmsatsing | 17 479 | 17 479 (0) |
| 75 | Medieprogram | 15 930 | 15 930 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 30 252 | 30 752 (+500) |
| 79 | Til disposisjon | 3 609 | 3 609 (0) |
335 | | Pressestøtte | | |
| 52 | Norges forskningsråd | 1 696 | 1 696 (0) |
| 71 | Produksjonstilskudd | 251 767 | 251 867 (+100) |
| 72 | Kompensasjon for portoutgifter | 14 300 | 14 300 (0) |
| 73 | Anvendt medieforskning
og etterutdanning | 11 100 | 11 100 (0) |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 13 877 | 13 877 (0) |
| 76 | Tilskudd til ymse publikasjoner | 13 820 | 14 020 (+200) |
| 77 | Distribusjonstilskudd til
avisene i Finnmark | 1 671 | 1 671 (0) |
336 | | Informasjonsberedskap
- kringkasting | | |
| 70 | Informasjonsberedskap | 1 800 | 1 800 (0) |
337 | | Kompensasjon
for kopiering til privat bruk | | |
| 70 | Kompensasjon | 34 815 | 34 815 (0) |
| | Sum
utgifter rammeområde 3 | 5
722 548 | 5
741 948 (+19 400) |
Inntekter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) |
3300 | | Kultur-
og kirkedepartementet | | |
| 1 | Ymse inntekter | 58 | 58 (0) |
3305 | | Inntekter
fra spill, lotterier og stiftelser | | |
| 1 | Spilleoverskudd fra Norsk
Tipping AS | 833 333 | 833 333 (0) |
| 2 | Gebyr - lotterier | 38 186 | 38 186 (0) |
| 3 | Refusjon | 10 293 | 10 293 (0) |
| 4 | Avgift, gebyr - stiftelser | 7 250 | 7 250 (0) |
| 7 | Inntekter ved oppdrag | 750 | 750 (0) |
3320 | | Allmenne
kulturformål | | |
| 1 | Ymse inntekter | 90 | 90 (0) |
3322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom | | |
| 1 | Ymse inntekter | 208 | 208 (0) |
3323 | | Musikkformål | | |
| 1 | Inntekter ved Rikskonsertene | 29 758 | 29 758 (0) |
3324 | | Teater-
og operaformål | | |
| 1 | Inntekter ved Riksteatret | 9 180 | 9 180 (0) |
3325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | | |
| 1 | Ymse inntekter | 849 | 849 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 5 737 | 5 737 (0) |
3326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | | |
| 1 | Ymse inntekter | 4 652 | 4 652 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 9 586 | 9 586 (0) |
3328 | | Museums-
og andre kulturvernformål | | |
| 1 | Ymse inntekter | 1 593 | 1 593 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 16 168 | 16 168 (0) |
3329 | | Arkivformål | | |
| 1 | Ymse inntekter | 1 431 | 1 431 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 6 558 | 6 558 (0) |
3334 | | Film-
og medieformål | | |
| 1 | Ymse inntekter | 10 815 | 10 815 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 5 209 | 5 209 (0) |
| 70 | Gebyr | 15 500 | 15 500 (0) |
| 71 | Inntektsuavhengig
vederlag fra TV2 | 27 669 | 27 669 (0) |
| | Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
034 873 | 1
034 873 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 3 | 4
687 675 | 4
707 075 (+19 400) |
| | Sum rammeområde
3 - rammevedtak | 0 | 19 400 |
Komiteens medlem fra Venstre, Trine Skei
Grande, vil ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer
til kreativitet og nyskaping, samtidig som kulturpolitikken bidrar
til å styrke våre kulturelle røtter. Dette
medlem legger vekt på at kunst og kultur har en
verdi i seg selv og er av avgjørende betydning for utviklingen
av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Venstre vil ha en
kulturpolitikk som ivaretar det særegne i norsk kultur
samtidig som vi tar opp i oss at vi gradvis får et mer
flerkulturelt samfunn.
Dette medlem mener at det offentlige
har en viktig rolle å spille i utviklingen av kunst og
kultur - først og fremst ved å sørge
for rammevilkår som gjør at kunst og kultur kan
utvikle seg i mangfold og frihet. Staten må ta et spesielt
ansvar for "kulturlivets infrastruktur", bl.a. ved å sikre
tilfredsstillende kunstnerutdannelser, ved å sørge
for faste støtteordninger og ved å sikre det økonomiske
grunnlaget for nasjonale kulturinstitusjoner. Det er også en
viktig oppgave for staten å bidra til å sikre
formidling av kunst og kultur på et høyt kvalitativt
nivå over hele landet. Den offentlige kulturpolitikken
må også legge vekt på å stimulere
lokale og regionale kulturaktiviteter, og stimulere til aktivt samspill
mellom profesjonelle kunstnere og amatører.
Dette medlem vil understreke
betydningen av et sterkt og velfungerende kulturliv. En slik kulturpolitikk kan
bare utvikles i et nært samspill mellom politiske myndigheter,
kunstnere og andre kulturarbeidere og borgerne. Derfor må kulturpolitikken
være åpen, preget av demokratiske prosesser og
basert på respekt for alle kulturytringer. Den offentlige
kulturpolitikken skal sikre vitaliteten og spennvidden i kulturlivet.
Dette medlem vil ytterligere
understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv.
Kulturminner - både i immateriell og materiell form - er
sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan
sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen
om vår fortid videre. Dette medlem mener
derfor at en aktiv kulturpolitikk er viktig for å vedlikeholde
nasjonens kollektive "hukommelse". Staten er en stor "eier" av kulturminner,
og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse.
Museumssektoren er svært viktig i denne
sammenheng. Dette medlem mener det er av grunnleggende
betydning for hele det norske samfunnet at samlingene som forvaltes
av arkiv, bibliotek og museer bevares, oppdateres og formidles på en
fullgod måte. Dette medlem har merket seg
at Regjeringen i skuffende liten grad følger opp museumsreformen
i budsjettet. Dette medlem vil understreke at museumsreformen
må videreføres, og at ABM-sektoren må tilføres
tilstrekkelige midler til å følge opp de oppgaver de
er satt til å forvalte.
Dette medlem vil peke på nødvendigheten
av en sterkere satsing på kunst og kultur i det offentlige
rom, i skolen og på arbeidsplassen. Det er viktig at interessen
og engasjementet for kunst og kultur stimuleres lokalt og vokser
nedenfra. Dette medlem vil spesielt peke på at
Den kulturelle skolesekken og kulturskolene har en viktig plass
i norske skoleelevers hverdag. Kulturskolene skal være
tilgjengelige over hele landet, og må tilpasses det lokale
kulturlivet.
Dette medlem vil påpeke
viktigheten av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for
kulturelle og språklige minoriteter, og at alle må ha
muligheten til å kunne ta vare på sine språk
som en viktig del av sin identitet. Videre er det viktig at forholdene
legges til rette for at ulike minoriteter får uttrykt sine
kulturer, og samtidig får ta del i den tradisjonelt norske.
Dette medlem viser til at Norge
har to skriftspråk som er formelt likestilt, likevel er
nynorsk under stadig press som bruksspråk og fagspråk
på viktige samfunnsområder. Dette medlem mener
det er viktig at arbeidet med nynorsk språk, litteratur
og kultur styrkes. Dette medlem vil understreke språkets
betydning for kultur og identitet.
Dette medlem ser frem til at
den nye operaen i Oslo blir fullført, og er glad for at
prosjektet er i rute. Dette medlem vil samtidig understreke
at produksjon og formidling av opera og ballett også må prioriteres
i andre deler av landet, slik at man får et løft
for operakunsten i hele landet når det nye operahuset står ferdig.
Dette medlem vil understreke
viktigheten av arbeidet for å bedre forholdene for frivilligheten
ved å samordne den statlige politikken med hensyn til frivillig
sektor, samtidig som frivilligheten skal gis frihet og ikke benyttes
som et instrument for det offentlige.
Dette medlem mener det er nødvendig
med særlige tiltak for å styrke formidlingen av
tradisjonsbåren kunnskap på folkekulturens område.
Innenfor fagområder som husflid, dans og musikk ligger
en betydelig del av kunnskapsformidlingen innenfor de frivillige organisasjonenes
egen virksomhet. For enkelte områder, eksempelvis husflid,
finnes det i dag ingen formell utdannelse som ivaretar opplæringen. Dette
medlem mener det er viktig å sikre kontinuiteten
i kunnskapsformidlingen innenfor de aktuelle fagmiljøene
og sikre at tradisjonsbåren kunnskap lever videre.
Dette medlem vil understreke
at ytringsfriheten er en grunnleggende forutsetning for et levende
folkestyre. En kommuniserende offentlighet er en forutsetning for
politisk demokrati, og det er derfor viktig at vi har et mangfold
av aviser, etermedier og andre informasjonskilder.
Dette medlem vil peke på at
allmennkringkasterne skal tjene de demokratiske verdiene i et samfunn, de
skal ta vare på og utvikle nasjonal kultur og identitet,
og de skal sikre kulturelt mangfold. Dette medlem mener
det er viktig å opprettholde allmennkringkastere med klare
kulturforpliktelser overfor norsk språk og identitet. NRK
har som statseid og reklamefri kringkaster et særlig ansvar
for et variert programtilbud.
Dette medlem støtter
ordningen med produksjonstilskudd til aviser. Det er viktig for å opprettholde et
mangfold i Presse-Norge. Dette medlem ønsker imidlertid å innføre
et maksimaltak i pressestøtten på 30 mill. kroner
per avis. Et slikt maksimaltak vil ramme ca. 3-4 aviser som i dag
mottar et uforholdsmessig stort produksjonstilskudd, blant annet
sett i forhold til antall abonnenter, men vil ikke føre
til mindre mangfold i Presse-Norge. Midlene som frigjøres
ved dette grepet benyttes i sin helhet til å styrke kulturfeltet utover
Regjeringens forslag, og innebærer dermed en økt
satsing på kultur.
Venstre ønsker et kraftig og forpliktende
nasjonalt kulturløft. Dette medlem merker
seg at Regjeringen følger opp sin uttalte satsing på kulturfeltet,
men vil øke støtten til følgende tiltak
utover Regjeringens forslag, innenfor den ramme som er vedtatt på rammeområde
3:
– 0,5 mill.
kroner til oppdatering og digitalisering av den nettbaserte manusbasen
DRAMAS
– 0,2 mill. kroner til Samien
Sijte.
– 0,2 mill. kroner til forberedelse
av Hamsun-jubileet.
– 0,2 mill. kroner til Christiansand
Protestfestival.
– 0,2 mill. kroner til Hauge/Tveitt-jubileet.
– 0,2 mill. kroner til Nordfjord
Opera.
– 1 mill. kroner til Rogaland
teater, øremerket Barne- og ungdomsteateret.
– 2 mill. kroner til Nobels Fredssenter.
– 3 mill. kroner til Nordnorsk
Kulturråd (NNKR).
– 6 mill. kroner til flerkulturelle
institusjoner.
– 1 mill. kroner til Utrop.
– 3 mill. kroner til Det flerspråklige
bibliotek.
– 3 mill. kroner til tiltak knyttet
til folkemusikk og
-dans.
– 8 mill. kroner til styrking
av Ibsen-satsingen.
– 11 mill. kroner til styrking
av ABM-sektoren.
– 2,4 mill. kroner til styrking
av samiske aviser på norsk.
– 2 mill. kroner til prøveordning
med breddebidrag til distriktsbokhandler.
Forslaget fra Venstre om rammene for statsbudsjettet 2007
ble nedstemt under finansdebatten 28. november 2006. Venstre
foreslo at rammeområde 3 ble satt til kr 4 687 675 000,
noe som innebar en reduksjon på kr 3 100 000
i forhold til Regjeringens forslag. På denne bakgrunn velger dette
medlem å synliggjøre hvordan Venstre ønsker å prioritere,
innenfor den ramme som er vedtatt på rammeområde
3.
Dette medlem ønsker
innenfor vedtatt ramme å bevilge ytterligere:
Sammenligning av budsjettall,
kapitler og poster. Rammeområde 3
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr.
1 med
Tillegg nr. 4 | A, SV,
Sp | Venstres
alternative budsjett | Venstre
justert ift. ramme |
| | | | | | |
Utgifter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
300 | | Kultur-
og kirkedepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 102 667 | 102 667 (0) | 102 667 (0) | 102 667 (0) |
305 | | Lotteri-
og stiftelsestilsynet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 55 729 | 55 729 (0) | 55 729 (0) | 55 729 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 750 | 750 (0) | 750 (0) | 750 (0) |
315 | | Frivillighetsformål | | | | |
| 70 | Merverdiavgiftskompensasjon
til
frivillige organisasjoner | 180 316 | 180 316 (0) | 180 316 (0) | 180 316 (0) |
| 71 | Tilskudd til frivillighetssentraler | 74 475 | 74 475 (0) | 74 475 (0) | 74 475 (0) |
| 72 | Tilskudd til frivillig
virksomhet | 25 570 | 25 570 (0) | 26 070 (+500) | 26 070 (+500) |
| 73 | Tilskudd til sekretariat
for frivillige organisasjoners interessepolitiske
virksomhet | 2 280 | 2 280 (0) | 2 280 (0) | 2 280 (0) |
| 74 | Tilskudd til etablering
av frivillighetsregister | 3 000 | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
| 79 | Ymse frivillighetsformål | 3 000 | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
320 | | Allmenne
kulturformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 41 716 | 41 716 (0) | 41 716 (0) | 41 716 (0) |
| 50 | Norsk kulturfond | 300 834 | 300 134 (-700) | 300 834 (0) | 309 834 (+9
000) |
| 51 | Fond for lyd og bilde | 25 000 | 25 000 (0) | 25 000 (0) | 25 000 (0) |
| 52 | Norges forskningsråd | 2 287 | 2 287 (0) | 2 287 (0) | 2 287 (0) |
| 53 | Samiske kulturformål | 47 405 | 47 405 (0) | 47 405 (0) | 47 405 (0) |
| 73 | Nasjonale kulturbygg | 54 558 | 54 558 (0) | 54 758 (+200) | 54 758 (+200) |
| 74 | Tilskudd til tiltak under
Norsk kulturråd | 127 753 | 128 072 (+319) | 133 753 (+6
000) | 137 253 (+9
500) |
| 75 | Kulturprogram | 8 236 | 8 236 (0) | 8 236 (0) | 8 236 (0) |
| 76 | Folkemusikk | 0 | 0 (0) | 5 000 (+5
000) | 5 000 (+5
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 32 393 | 33 393 (+1
000) | 33 993 (+1
600) | 33 993 (+1
600) |
| 79 | Til disposisjon | 14 300 | 13 300 (-1
000) | 14 300 (0) | 7 000 (-7
300) |
| 82 | Nobels fredssenter | 17 353 | 17 353 (0) | 19 353 (+2
000) | 19 353 (+2
000) |
| 83 | Stavanger som europeisk
kulturby | 40 000 | 40 000 (0) | 40 000 (0) | 40 000 (0) |
321 | | Kunstnerformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 15 756 | 15 756 (0) | 15 756 (0) | 15 756 (0) |
| 72 | Stipend basert på gjennomført
kunstutdanning | 12 757 | 12 757 (0) | 12 757 (0) | 12 757 (0) |
| 73 | Kunstnerstipend m.m. | 95 124 | 95 124 (0) | 95 124 (0) | 95 124 (0) |
| 74 | Garantiinntekter | 90 944 | 90 944 (0) | 90 944 (0) | 90 944 (0) |
| 75 | Vederlagsordninger | 108 114 | 108 114 (0) | 108 114 (0) | 108 114 (0) |
322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 10 872 | 10 872 (0) | 10 872 (0) | 10 872 (0) |
| 50 | Utsmykking av offentlige
bygg | 10 680 | 10 680 (0) | 10 680 (0) | 10 680 (0) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 2 809 | 2 809 (0) | 2 809 (0) | 2 809 (0) |
| 73 | Nasjonalmuseet for kunst | 198 795 | 198 795 (0) | 198 795 (0) | 198 795 (0) |
| 75 | Offentlig rom, arkitektur
og design | 25 219 | 25 219 (0) | 25 219 (0) | 25 219 (0) |
| 77 | Henie Onstad Kunstsenter | 6 930 | 6 930 (0) | 6 930 (0) | 6 930 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 48 266 | 48 266 (0) | 48 266 (0) | 48 266 (0) |
323 | | Musikkformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 134 659 | 134 659 (0) | 134 659 (0) | 129 259 (-5
400) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 172 038 | 172 038 (0) | 172 038 (0) | 172 038 (0) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 134 706 | 134 706 (0) | 134 706 (0) | 134 706 (0) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 40 669 | 40 669 (0) | 40 669 (0) | 40 669 (0) |
| 74 | Landsdelsmusikere i Nord-Norge | 17 649 | 16 649 (-1
000) | 17 649 (0) | 17 649 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 61 365 | 62 496 (+1
131) | 61 365 (0) | 66 615 (+5
250) |
324 | | Teater-
og operaformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 97 746 | 97 746 (0) | 97 746 (0) | 97 746 (0) |
| 70 | Nasjonale institusjoner | 618 275 | 618 275 (0) | 618 275 (0) | 618 275 (0) |
| 71 | Region-/landsdelsinstitusjoner | 233 013 | 233 013 (0) | 234 013 (+1
000) | 234 013 (+1
000) |
| 73 | Region- og distriktsopera | 26 596 | 26 596 (0) | 26 796 (+200) | 26 796 (+200) |
| 75 | Dans | 26 388 | 26 388 (0) | 26 388 (0) | 26 388 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 41 378 | 41 378 (0) | 41 378 (0) | 41 378 (0) |
325 | | Samordningstiltak
for arkiv,
bibliotek og museer | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 61 278 | 61 278 (0) | 72 278 (+11
000) | 72 278 (+11
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 737 | 5 737 (0) | 5 737 (0) | 5 737 (0) |
| 73 | Prosjekt- og utviklingstiltak | 25 793 | 25 793 (0) | 25 793 (0) | 25 793 (0) |
326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 331 136 | 331 136 (0) | 331 136 (0) | 331 136 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 9 586 | 9 586 (0) | 9 586 (0) | 9 586 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og
vedlikehold | 19 258 | 19 258 (0) | 19 258 (0) | 19 258 (0) |
| 73 | Noregs Mållag | 2 126 | 2 126 (0) | 2 126 (0) | 2 126 (0) |
| 74 | Det Norske Samlaget | 9 076 | 9 076 (0) | 9 076 (0) | 9 076 (0) |
| 75 | Språkteknologi,
Norsk Ordbok mv. | 13 272 | 13 272 (0) | 13 272 (0) | 13 272 (0) |
| 76 | Ibsenpris m.m. | 3 000 | 3 000 (0) | 3 000 (0) | 3 000 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 86 790 | 86 790 (0) | 99 790 (+13
000) | 99 790 (+13
000) |
328 | | Museums-
og andre kulturvernformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 36 154 | 36 154 (0) | 36 154 (0) | 36 154 (0) |
| 21 | Arkeologiske og andre oppdrag | 16 168 | 16 168 (0) | 16 168 (0) | 16 168 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og
vedlikehold | 2 387 | 2 387 (0) | 2 387 (0) | 2 387 (0) |
| 70 | Det nasjonale museumsnettverket | 576 895 | 577 145 (+250) | 577 895 (+1
000) | 577 895 (+1
000) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 38 399 | 38 399 (0) | 38 399 (0) | 38 399 (0) |
329 | | Arkivformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 204 542 | 204 542 (0) | 204 542 (0) | 204 542 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 6 558 | 6 558 (0) | 6 558 (0) | 6 558 (0) |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og
vedlikehold | 4 206 | 4 206 (0) | 4 206 (0) | 4 206 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 6 223 | 6 223 (0) | 6 223 (0) | 6 223 (0) |
334 | | Film-
og medieformål | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 137 204 | 137 204 (0) | 137 204 (0) | 137 204 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 209 | 5 209 (0) | 5 209 (0) | 5 209 (0) |
| 50 | Norsk filmfond | 264 232 | 264 232 (0) | 264 232 (0) | 264 232 (0) |
| 51 | Audiovisuelle produksjoner | 27 669 | 27 669 (0) | 27 669 (0) | 27 669 (0) |
| 71 | Filmtiltak m.m. | 18 871 | 18 871 (0) | 18 871 (0) | 18 871 (0) |
| 72 | Knutepunktinstitusjoner | 8 293 | 8 293 (0) | 8 293 (0) | 8 293 (0) |
| 73 | Regional filmsatsing | 17 479 | 17 479 (0) | 17 479 (0) | 17 479 (0) |
| 75 | Medieprogram | 15 930 | 15 930 (0) | 15 930 (0) | 15 930 (0) |
| 78 | Ymse faste tiltak | 30 252 | 30 252 (0) | 30 252 (0) | 30 252 (0) |
| 79 | Til disposisjon | 3 609 | 3 609 (0) | 3 609 (0) | 1 659 (-1
950) |
335 | | Pressestøtte | | | | |
| 52 | Norges forskningsråd | 1 696 | 1 696 (0) | 1 696 (0) | 1 696 (0) |
| 71 | Produksjonstilskudd | 251 767 | 251 767 (0) | 203 767 (-48
000) | 203 767 (-48
000) |
| 72 | Kompensasjon for portoutgifter | 14 300 | 14 300 (0) | 14 300 (0) | 14 300 (0) |
| 73 | Anvendt medieforskning
og
etterutdanning | 11 100 | 11 100 (0) | 11 100 (0) | 11 100 (0) |
| 75 | Tilskudd til samiske aviser | 13 877 | 13 877 (0) | 16 277 (+2
400) | 16 277 (+2
400) |
| 76 | Tilskudd til ymse publikasjoner | 13 820 | 13 820 (0) | 14 820 (+1
000) | 14 820 (+1
000) |
| 77 | Distribusjonstilskudd til
avisene i
Finnmark | 1 671 | 1 671 (0) | 1 671 (0) | 1 671 (0) |
336 | | Informasjonsberedskap
-
kringkasting | | | | |
| 70 | Informasjonsberedskap | 1 800 | 1 800 (0) | 1 800 (0) | 1 800 (0) |
337 | | Kompensasjon
for kopiering til
privat bruk | | | | |
| 70 | Kompensasjon | 34 815 | 34 815 (0) | 34 815 (0) | 34 815 (0) |
| | Sum
utgifter rammeområde 3 | 5
722 548 | 5
722 548 (0) | 5
719 448 (-3 100) | 5
722 548 (0) |
Inntekter rammeområde 3 (i hele tusen
kroner) |
3300 | | Kultur-
og kirkedepartementet | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 58 | 58 (0) | 58 (0) | 58 (0) |
3305 | | Inntekter
fra spill, lotterier og
stiftelser | | | | |
| 1 | Spilleoverskudd fra Norsk
Tipping AS | 833 333 | 833 333 (0) | 833 333 (0) | 833 333 (0) |
| 2 | Gebyr - lotterier | 38 186 | 38 186 (0) | 38 186 (0) | 38 186 (0) |
| 3 | Refusjon | 10 293 | 10 293 (0) | 10 293 (0) | 10 293 (0) |
| 4 | Avgift, gebyr - stiftelser | 7 250 | 7 250 (0) | 7 250 (0) | 7 250 (0) |
| 7 | Inntekter ved oppdrag | 750 | 750 (0) | 750 (0) | 750 (0) |
3320 | | Allmenne
kulturformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 90 | 90 (0) | 90 (0) | 90 (0) |
3322 | | Billedkunst,
kunsthåndverk og offentlig rom | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 208 | 208 (0) | 208 (0) | 208 (0) |
3323 | | Musikkformål | | | | |
| 1 | Inntekter ved Rikskonsertene | 29 758 | 29 758 (0) | 29 758 (0) | 29 758 (0) |
3324 | | Teater-
og operaformål | | | | |
| 1 | Inntekter ved Riksteatret | 9 180 | 9 180 (0) | 9 180 (0) | 9 180 (0) |
3325 | | Samordningstiltak
for arkiv, bibliotek og museer | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 849 | 849 (0) | 849 (0) | 849 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 5 737 | 5 737 (0) | 5 737 (0) | 5 737 (0) |
3326 | | Språk-,
litteratur- og bibliotekformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 4 652 | 4 652 (0) | 4 652 (0) | 4 652 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 9 586 | 9 586 (0) | 9 586 (0) | 9 586 (0) |
3328 | | Museums-
og andre kulturvernformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 1 593 | 1 593 (0) | 1 593 (0) | 1 593 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 16 168 | 16 168 (0) | 16 168 (0) | 16 168 (0) |
3329 | | Arkivformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 1 431 | 1 431 (0) | 1 431 (0) | 1 431 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 6 558 | 6 558 (0) | 6 558 (0) | 6 558 (0) |
3334 | | Film-
og medieformål | | | | |
| 1 | Ymse inntekter | 10 815 | 10 815 (0) | 10 815 (0) | 10 815 (0) |
| 2 | Inntekter ved oppdrag | 5 209 | 5 209 (0) | 5 209 (0) | 5 209 (0) |
| 70 | Gebyr | 15 500 | 15 500 (0) | 15 500 (0) | 15 500 (0) |
| 71 | Inntektsuavhengig
vederlag fra TV2 | 27 669 | 27 669 (0) | 27 669 (0) | 27 669 (0) |
| | Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
034 873 | 1
034 873 (0) | 1
034 873 (0) | 1
034 873 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 3 | 4
687 675 | 4
687 675 (0) | 4
684 575 (-3 100) | 4
687 675 (0) |
| | Sum rammeområde
3 - rammevedtak | 0 | 0 | -3 100 | 0 |
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at med en effektivisering av departementet ville det være
mulig å redusere utgiftene. Disse medlemmer mener
at denne reduksjonen er mulig ved å få en mer
rasjonell og effektiv organisering. Dette kan gjøres ved
færre ansatte og heller kjøpe tjenester fra private,
i den grad det er mulig, samt å sette oppgaver ut på anbud.
Som følge av Fremskrittspartiets øvrige forslag
vil departementet også få færre oppgaver
- hvilket er grunnlag for reduserte budsjetter.
Komiteen viser til at Stortinget
sluttet seg til departementets forslag i Ot.prp. nr. 44 (2002-2003)
om å oppheve dagens regler for utbetalingsautomater, og samtidig
gi Norsk Tipping AS enerett til oppstilling av slike automater fra
2005. Stortingets vedtak ble brakt inn for domstolene av flere automatoperatører,
som påstod at vedtaket var i strid med EØS-avtalen.
Automatoperatørene fikk medhold i Oslo tingretts dom i oktober
2004. Staten anket saken til lagmannsretten, som i dom avsagt i
august 2005 ga staten medhold i at enerettsmodellen er i samsvar
med EØS- avtalen. Automatoperatørene anket i september
2005 saken videre til Høyesterett. I november 2005 kunngjorde EFTAs
overvåkningsorgan, ESA, at de ville ta ut traktatbruddsøksmål
mot Norge for EFTA-domstolen, fordi enerettsmodellen etter ESAs
vurdering er i strid med EØS- avtalen. Komiteen merker
seg at EFTA- domstolens avgjørelse i saken ventes i løpet
av første halvår 2007.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at gjennomføringen av automatreformen er en av hovedutfordringene
på spillområdet i årene framover.
Komiteen merker seg
at det også er igangsatt flere tiltak for å bekjempe
spilleavhengighet og hjelpe spilleavhengige ut av en meget vanskelig
livssituasjon.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
dette.
Komiteen vil i tillegg
gjøre oppmerksom på ytterligere initiativ for å redusere
spilleavhengigheten i Ot.prp. nr. 7 (2006-2007), der Regjeringen
foreslår innføring av en sektoravgift til finansiering
av tiltak som kan forebygge og redusere pengespillproblemer i befolkningen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Venstre, viser til at i tillegg foreslås en opphevelse
av § 10 i lotteriloven fra 1. juli 2007,
noe som i praksis vil innebære at eksisterende gevinstautomater
ikke kan stå oppstilt fra denne datoen.
Komiteen vil for øvrig
påpeke nødvendigheten av å sikre at aldersgrensen
på spilleautomater overholdes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å påpeke
viktigheten av at tilsynet er fritt og uavhengig, uten påvirkning
fra verken store aktører i markedet eller fra politisk
ledelse. Tilsynet bør advares mot ensidig å tro
at enhver begrensning i spillmarkedet er et effektivt virkemiddel
for å bekjempe spillavhengighet. Noen virkemidler er slett ikke
effektive mot avhengighet, selv om de reduserer omfanget av spill.
Det er viktig å inngå nærmere samarbeid
med de ledende og internasjonale fagmiljøene, slik at forståelsen
av hva som er effektive og hva som ikke er effektive virkemidler, økes.
Det er viktig at troverdigheten til Lotteritilsynet ikke blir svekket
som følge av ubalansert motstand mot spill. Tilsynet skal bekjempe
spillavhengighet, ikke stoppe spill som rekreasjon og glede for
dem som ikke er avhengige, eller i faresonen for å bli
det.
Disse medlemmer vil presisere
at bærebjelkene i spillpolitikken bør være
størst mulig overskudd til de ideelle lag og organisasjoner,
en reduksjon av spillavhengighet og et virksomt marked for spilltjenester.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil peke på at antallet spilleavhengige
har økt sterkt i de senere år, og de sosialpolitiske
konsekvensene gjør pengespill til et alvorlig samfunnsproblem. Dette
medlem ønsker derfor et forbud mot gevinstautomater. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der støtten til de frivillige organisasjonene som jobber
med å forebygge spilleavhengighet, er styrket med 0,5 mill.
kroner. Dette medlem fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om et forbud mot gevinstautomater, inkludert bingoautomater."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
tiltak for å sikre at aldersgrensene på gevinstautomater
blir håndhevet."
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at det avsettes en årlig andel på inntil 1,0
pst. av spilleoverskuddet til forskning, informasjon, forebygging
og opplysningsvirksomhet om spilleavhengighet."
Disse medlemmer viser videre
til Dokument nr. 8:107 (2005-2006) der forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen
legge fram en stortingsmelding med forslag til tiltak for å bedre
rammevilkårene for frivillig sektor.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til det viktige arbeidet som gjøres
av frivillige organisasjoner, men vil understreke at disse må finne
andre finansieringskilder enn gevinstautomater. Dette medlem har
derfor fremmet forslag om at Regjeringen må utrede på hvilken
måte de frivillige organisasjoner kan få statlig
støtte for å kunne videreføre arbeidet
sitt.
Komiteen merker seg at bevilgninger
under denne posten skal dekke lønns- og driftsutgifter
for Lotteri- og stiftelsestilsynet, oppgaver utført av
Statens innkrevingssentral, samt utgifter til Brønnøysundregisterert. Det
er videre avsatt midler til drift av Hjelpelinjen, Lotterinemnda
og utredningstjenester i regi av departementet. Komiteen merker
seg at Lotteri- og stiftelsestilsynet i løpet av 2006 og
2007 vil gjennomføre en ny befolkningsstudie for å få en
oppdatert kartlegging av spilleproblemomfanget i befolkningen. Komiteen støtter
Regjeringens fremlegg.
Komiteen merker seg at bevilgningene
under denne posten dekker utgiftene ved Lotteri- og stiftelsestilsynets
oppdragsvirksomhet. Bevilgningene kan bare nyttes i samme omfang
som det skaffes inntekter. Komiteen støtter
dette.
Komiteen viser til at frivillig
virksomhet har en stor egenverdi for den enkelte, og ringvirkninger
med betydelig samfunnsbyggende og samfunnsøkonomisk effekt.
Frivillige organisasjoner yter i sum betydelige økonomiske
bidrag til samfunnet gjennom tjenesteproduksjon og omfattende ulønnet
innsats.
Komiteen viser til at Kultur-
og kirkedepartementet tidligere i år sendte på høring
rapporten fra arbeidsgruppen som har utredet etableringen av et
frivillighetsregister. Komiteen vil understreke at
etablering av et slikt register vil være et nødvendig
tiltak for å gjennomføre en forenkling og avbyråkratisering
av myndighetenes forhold til frivillige organisasjoner. Gjennom
registrering vil organisasjonene gis visse rettigheter og sikres
likebehandling ved at registrering i Frivillighetsregisteret vil
være en viktig inngang til statlige tilskuddsordninger
og sikre organisasjonene stabile rammevilkår. En forenkling
av søknads- og rapporteringsarbeidet vil gi innsparinger
både for organisasjonene selv og for det offentlige. Komiteen vil understreke
at etableringen av et slikt register må bety en reell forenkling
og ressursbesparelse for bredden i organisasjonslivet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at etablering av et frivillighetsregister bør
ses i sammenheng med etablering av en ny varig momskompensasjonsordning.
Komiteen imøteser
at departementet kommer tilbake til Stortinget med forslag til frivillighetsregister på egnet
måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker
et frivillighetsregister som legger til rette for økt frivillighet,
både på lokalt og nasjonalt plan. Etter disse
medlemmers mening er ikke modellen som presenteres i NOU
2006:15 Frivillighetsregister et godt nok verktøy for dette
formålet. Blant annet bidrar ikke modellen til en forenkling
for mindre organisasjoner, snarere tvert imot. Det er viktig at
terskelen for innmelding er lav, og ikke er ressurskrevende og byråkratisk. Disse
medlemmer ber derfor Regjeringen om å sikre at
et fremtidig frivillighetsregister blir et lettvint og ubyråkratisk
register for hele frivillig sektor.
Komiteen viser til
at Regjeringen vil legge frem en egen sak om frivillighetsregister
som Stortinget skal behandle. Komiteen viser også til
at det er nedsatt et utvalg fra Finansdepartementet som skal se
på merverdispørsmål innenfor kultur,
idrett og frivillighetssektoren.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp.
nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at utgangspunktet for kompensasjonsordningen er Stortingets vedtak
om at de frivillige organisasjonene skal kompenseres fullt ut for
merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen.
Disse medlemmer er fornøyde
med at Stortinget vedtok å innføre en todelt modell
for tilbakebetaling av merverdiavgift til organisasjoner, enten
på grunnlag av dokumenterte utgifter eller etter en sjablonordning. Disse
medlemmer forutsetter at merutgiftene i 2006 kompenseres
fullt ut til organisasjonene som leverer dokumenterte søknader.
Komiteen viser til proposisjonen
og har merket seg at bevilgningsforslaget innebærer både økt
driftstilskudd til eksisterende frivillighetssentraler, samt tilskudd
til 20 nye frivillighetssentraler i 2007. Komiteen støtter
Regjeringens fremlegg.
Komiteen viser til proposisjonen
og den markante økningen i bevilgning for 2007. Komiteen viser
til at dette er midler som vil bety en styrking av verdifull frivillig
virksomhet blant barn og unge over hele landet. Komiteen støtter
Regjeringens fremlegg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at økningen i bevilgningene til Frifond
i inneværende år, og i budsjettforslaget for 2007,
representerer et markant skifte fra den nedbygging av tilskuddsordningen
som regjeringen Bondevik II sto for, ved at den foreslo avviklet
all støtte til Frifond over budsjettforslaget for 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at endringen av tippenøkkelen tilførte Frifondordningen
betydelige midler. Disponible midler i ordningen var således økende
selv om den opprinnelige posten på statsbudsjettet ble
bygget ned.
Komiteens medlem fra Høyre mener
Frifond er en viktig og godt fungerende ordning. Dette medlem foreslår
derfor en økning på 5 mill. kroner i forhold til
Regjeringens budsjett.
Komiteen vil understreke
at frivillige organisasjoner og lag gjør en stor samfunnsinnsats
og betyr mye for livskvaliteten til mange mennesker. Innsatsen fra lag
og organisasjoner har også vært banebrytende i utviklingen
av viktige institusjoner på flere samfunnsområder,
ikke minst innen humanitær omsorg, velferd og kunnskapsformidling.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker å styrke frivillig sektor
og styrker blant annet barns og unges kulturaktivitet på lokalt
nivå (Frifond) med 7,9 mill. kroner i Kristelig Folkepartis
alternative statsbudsjett. I tillegg viser dette medlem til Kristelig
Folkepartis alternative statsbudsjett der grensen for skattefradrag
for gaver til frivillige organisasjoner er foreslått hevet
fra 12 000 kroner til 15 000 kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp.
nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp.
nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp.
nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.
Komiteens medlem fra Høyre mener
det er mest ryddig å samle ymsepostene et sted (kap. 320
post 79) og reduserer således herværende post
med 3 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at
bevilgningene til allmenne kulturformål er økt
betydelig og at Regjeringen således imøtekommer
forventningene som kulturløftet har skapt om en økonomisk
opptrappingsplan fram til 2014. De offentlige bevilgningene gir
støtte til en rekke enkeltprosjekter og satsingsområder,
og vil i samspill med frivillige og profesjonelle kulturarbeidere
stimulere til et aktivt kulturarbeid over hele landet.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norge
er blitt et flerkulturelt samfunn. Dette flertallet understreker
i den forbindelse det spesielle ansvar som hviler på storsamfunnet
for at det flerkulturelle får komme til uttrykk gjennom
prioriteringer over Kultur- og kirkedepartementet, Norsk kulturfond
og Norsk kulturråds budsjetter. Dette flertallet finner
det rimelig at hensyntagen til det flerkulturelle gjøres
ved vurdering av innholdet i det enkelte prosjekt og satsingsområde. Videre
understreker dette flertallet betydningen av tilretteleggelse
for minoritetenes kulturelle uttrykk og for deres profesjonelle
kunstneriske utvikling.
Dette flertallet ser betydningen
av et eget mangfoldsår og har merket seg at det er avsatt
midler til et sekretariat som skal forberede Mangfoldsåret 2008. Dette
flertallet gir sin tilslutning til dette.
Dette flertallet viser
til at Norges Korforbund har signalisert vilje til å bidra
til gjennomføringen av markeringsår for kulturelt
mangfold i 2008. Dette flertallet viser til at Norges
Korforbund som en inkluderende og integrerende bevegelse vil kunne
gi viktige bidrag til gjennomføring av markeringsåret.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til St.prp. nr. 1 Kunnskapsdepartementet kap. 254 Tilskott
vaksenopplæring, og er glad for at Regjeringen igjen har
sikret de økonomiske vilkårene til voksenopplæringen,
etter at regjeringen Bondevik II foretok drastiske kutt på posten.
Komiteen er kjent
med at studieforbundene gir et viktig tilbud til store deler av
befolkningen, særlig ute i distriktene, og har stor betydning
for det frivillige kulturlivet.
Komiteen viser til at det blir
satt ned et offentlig utvalg som blant annet skal vurdere studieforbundenes rolle
for den enkelte, for arbeidsliv og for samfunnsliv i et bredt perspektiv
knyttet til kultur, folkeopplysning, likeverd, integrering, inkludering,
deltakelse og demokrati.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at her kan man redusere betydelig i driftsutgifter.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at de fleste områdene under
Norsk kulturråd er styrket. Flertallet vil
særlig uttrykke sin tilfredshet med styrkingen av tilskuddsordningen
for fri scenekunst og tilskuddsordningen for dans. Totalt har Norsk
kulturfond fått en realøkning av budsjettet med
om lag 20 mill. kroner. Flertallet støtter
denne satsingen.
Flertallet viser til den betydning
Norsk kulturfond har som virkemiddel for å nå kulturpolitiske
mål. Flertallet er enig i at det er behov
for fortløpende vurdering av effekten av disponerte midler
og hvordan tiltak kan målrettes på en best mulig
måte.
Flertallet er derfor tilfreds
med at departementet vil sørge for en prinsipiell vurdering
av funksjonsfordelingen mellom Norsk kulturfond og andre fagområder
under kulturbudsjettet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at departementet allerede nå har
foreslått en desentralisering av tilskuddsordningen for
ekstraordinære tiltak ved kulturhistoriske museer og ordningen for
innkjøp av samtidskunst. Dette flertallet støtter
disse endringene.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil fremheve at det står i St.prp. nr. 1 (2006-2007) at
virksomheter som mottar fast årlig statstilskudd, som hovedregel
ikke kan søke Norsk kulturråd om tilskudd til
tiltak som kan fremme forsøk og utvikling.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er nødvendig å ha
en fleksibel tilnærming til hvem som skal kunne søke
tilskudd til forsøk og utvikling under Norsk kulturråd.
For en rekke mindre institusjoner og virksomheter, som har små faste
poster over statsbudsjettet, er dette midler som er helt nødvendige
for å gjennomføre prosjekter og utviklingstiltak. Disse
medlemmer mener Kulturrådet er godt kompetent til å vurdere hvilke
virksomheter som er så store at de selv må kunne
bære kostnadene med banebrytende satsinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten. Disse medlemmer er av den oppfatning
at å stimulere skapende åndsliv innenfor litteratur
og kunst, samt skape ny og eksperimenterende arkitektur, kan gjøres
med mindre midler, uten at dette går utover produksjon
eller kvalitet. Disse medlemmer ser nødvendigheten
av nye og kreative kunstformer, men mener at bruken av midler skal
være kritisk og nyansert.
Disse medlemmer mener at kunst
og kulturliv også kan stimuleres med andre virkemidler
enn penger fra staten. Her kan nevnes at det for tiden pågår
flere spennende prosjekter der kunst, kultur og næringslivet er
i dialog. Disse medlemmer ønsker å redusere denne
posten, slik at man blir tvunget til å få andre aktører
inn på banen, hvis man ønsker å opprettholde dagens
nivå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg avviklingen av tilskuddsordningen til kulturrådet
for ekstraordinære tiltak ved kulturhistoriske museer.
Midlene er fordelt til de forskjellige kulturhistoriske museene.
Midlene er fordelt slik at de konsoliderte museene har fått kr 100 000
hver. Dette kan slå urettferdig ut for de konsoliderte
museene som inneholder flere museer. Flertallet ber
departementet ta dette i betraktning i budsjettarbeidene fremover.
Komiteen mener det er av stor
viktighet å stimulere til at høyskoler og universiteter
i utlandet underviser i norsk. Dette har foruten en generell positiv
virkning for kontakten mellom Norge og angjeldende land, også stor
betydning for interessen for norsk litteratur og for mulighetene
til å stimulere til oversettelse fra norsk til andre språk.
Komiteens medlem fra Høyre foreslår
derfor å bevilge 1 mill. kroner til innkjøp av
norskspråklige bøker til bruk ved høyere
læresteder i utlandet.
Komiteen mener det å kunne
tilegne seg litteratur er en helt sentral livskvalitet som alle
mennesker må ha adgang til. Vi vet at det er svært
mange i vårt land som av forskjellige årsaker
ikke har leseferdigheter som gjør at tilgangen på litteratur
er reell. Komiteen viser i denne sammenheng til det
arbeidet prosjektet "Leser søker bok" gjør, blant
annet i forbindelse med tilgjengeliggjøring av bøker
for lesesvake på offentlige bibliotek.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber departementet vurdere mulighetene for å opprette egen
innkjøpsordning for denne type bøker.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener slike innkjøp bør etableres
som en fast ordning og foreslår at det opprettes en egen
innkjøpsordning for denne typen bøker. Ordningen
foreslås startet opp med en bevilgning på 1 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår å styrke
arbeidet i "Leser søker bok" og bevilge 1 mil. kroner til
dette formålet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår å styrke arbeidet
i "Leser søker bok" og bevilger 0,5 mill. kroner til dette
formålet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette
en egen innkjøpsordning for spesielt tilrettelagt litteratur
slik at også lesesvake får tilgang til litteratur."
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er en viktig oppgave å stimulere
til fremvekst innenfor ny norsk dramatikk.
Komiteens medlem fra Høyre ønsker
derfor å styrke arbeidet med scenetekstutviklingen med
1,25 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at Regjeringen har fjernet tilskuddsordningen til ekstraordinære
tiltak ved de kulturhistoriske museene. Museene er etter Regjeringens opplegg
henvist til å finne rom på egne budsjetter for utstillingsvirksomheten. Disse
medlemmer mener dette i realiteten betyr en pulverisering
av midlene og at det dersom ordningen fjernes, vil bli vanskeligere å få til
større satsinger.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre foreslår derfor å gjenopprette
ordningen med 8 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til behandlingen av
Kulturmeldingen. (St.meld. nr. 48 (2002 -2003)) der en samlet komité sluttet
seg til at festivalen burde vurderes som knutepunktsfestival. Disse medlemmer mener
festivalen har vært inne i en positiv utvikling og at det
nå vil være naturlig å imøtekomme
forventningen om knutepunktsstatus. Disse medlemmer mener
forhandlinger om dette bør tas opp i 2007.
Komiteens medlem fra Høyre foreslår
en bevilgning på 1 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp.
nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
denne posten, og mener at det resterende beløpet i størst
mulig grad skal øremerkes barn og ungdom for å stimulere
og rekruttere til en levende barne- og ungdomskultur. Disse
medlemmer er av den oppfatning at dette fondet bør
samordnes med Norsk kulturfond, og at lyd og bilde bør
kommersialiseres i en større utstrekning enn det som gjøres i
dag.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norges forskningsråd forbereder
et nytt femårig humanistisk kulturforskningsprogram
som skal være i drift fra 2008. Flertallet vil
i den forbindelse vise til at Norge er blitt et flerkulturelt samfunn
og at dette bør gjenspeiles i forskningsprogrammets innhold.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter
Regjeringens fremlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å fjerne denne posten. Disse medlemmer mener
at forskning bør finansieres over Forskningsfondet, og
ikke spres over flere deler i statsbudsjettet. En rekke poster er
plassert ulike steder i budsjettet, og dette gjør det vanskelig å få oversikt
over hvor mye ressurser de ulike tiltakene får.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker betydningen av at Sametinget
som forvalter de samiske kulturinstitusjonene får rammebetingelser
som gjør dette mulig. Sametinget har et selvstendig ansvar
for sine prioriteringer. Flertallet viser til at
bevilgningene foreslått til samiske kulturformål
i 2007 er økt med nær 3,7 mill. kroner. Sammen
med den økningen som ble gitt i fjorårets budsjett
har bevilgningene til samiske kulturformål økt
med 15,3 mill. kroner over to år.
Flertallet viser til at bevilgningene
under post 53 overføres til og blir disponert av Sametinget. Flertallet støtter
Regjeringens fremlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å redusere
denne posten vesentlig. Disse medlemmer mener at
samene ikke trenger særtiltak, men bør søke
på lik linje med andre kulturformål. Disse
medlemmer er av den oppfatning at minoritetsgrupper ikke
er tjent med å få slik særbehandling. Disse
medlemmer mener at de forpliktelser Norge har etter Den
europeiske pakt om regions- eller minoritetsspråk kan følges
opp på annen måte enn ved en egen budsjettpost.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Riddu
Riddu-festivalens betydning, ikke bare i Norge, men også internasjonalt, innenfor
sin genre. Flertallet mener festivalen har en særlig
betydning for mangfoldet i vårt land, og mener det vil
være av stor interesse dersom festivalen settes i stand
til å utvikle sitt kunstneriske program ytterligere.
Komiteens medlem fra Høyre foreslår
derfor en økt bevilgning på 0,5 mill. kroner til
festivalen. Dette medlem mener også tiden
er moden for at festivalen kan få knutepunktsstatus, og
ber departementet starte arbeidet med dette.
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 (2006-2007) Kulturdepartementet, og støtter Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at arbeidet med
en overordnet finansieringsmodell for kulturbygg er i gang, jf.
Innst. S. nr. 34 (2006-2007), og forutsetter at de prinsipielle
føringene for en ny finansieringsmodell, blant annet slik
disse er beskrevet i Dokument nr. 8:72 (2005-2006), gis vekt i dette
arbeidet.
Komiteen har merket seg at Akershus
fylkeskommune, i samarbeid med Arne Ekeland-stiftelsen og Eidsvoll
kommune, planlegger et galleri ved Eidsvoll 1814 - Rikspolitisk
senter, ("Wergelands hus"), for visning av Arne Ekelands kunst.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
viser til at i St.prp. nr. 1 (2005-2006) viste Kultur- og kirkedepartementet
til at Akershus fylkekommune har ansvar for planlegging og gjennomføring
av prosjekt Arne Ekeland-galleri på Eidsvoll.
Flertallet er kjent med at fylkeskommunen
arbeider videre med saken, og at de i slutten av mai 2006 oversendte
kostnadsutredning til departementet. Flertallet er
videre kjent med at fylkeskommunen fortsatt arbeider med saken,
før de kan gjøre endelig vedtak. Flertallet ber
departementet komme tilbake til saken i budsjettproposisjonen for
2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at det skal vises kunst fra samlingen til stiftelsen for å fremme
Arne Ekelands kunst. Akershus fylkeskommunes monumentale samling
og monumentale verk fra offentlige og private vil bli vist sammen
med temautstillinger knyttet til bl.a. kunst av kunstnere beslektet
eller påvirket av Arne Ekelands kunst. Disse medlemmer er
tilfredse med at Akershus fylkeskommune, som regional utviklingsaktør,
vil ta ansvar for gjennomføringen av prosjektet. Disse
medlemmer vil vise til at Arne Ekeland ville fylt 100 år
14. oktober 2008, og mener det må være
et mål å få på plass et visningssted
for hans kunst, med åpning 14. august 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til de foreliggende planer for et
Arne Ekeland Galleri på Eidsvoll. Galleriet er planlagt
i umiddelbar nærhet til Eidsvoldsbygningen og Rikspolitisk
senter. Til sammen vil dette utgjøre et meget fint hele.
Dette museumsområdet vil være gjenstand for særlig
oppmerksomhet både i forbindelse med Henrik Wergelands
200 års-jubileum i 2008 og Grunnlovs-jubileet i 2014. Det
er blant annet i disse sammenhenger av betydning at Ekeland-galleriet
også kan stå ferdig.
Disse medlemmer har merket seg
at Arne Ekeland Galleri i budsjettproposisjonen for budsjettåret 2006
var omtalt og at Akershus fylkeskommune arbeidet ut fra ferdigstillelse
ved årsskiftet 2007-2008. Disse medlemmer konstaterer
at prosjektet i årets budsjettproposisjon kun er nevnt
i den alfabetiske oppramsingen under andre prosjekter.
Komiteens medlem fra Høyre foreslår
derfor en bevilgning på 1 mill. kroner samtidig som departementet
prioriterer en igangsetting av prosjektet i 2007.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Hamsunsenteret på Hamarøy
lenge har stått på Kultur- og kirkedepartementets
liste over viktige nasjonale kulturbygg. Det er den kjente arkitekten
Stephen Holl som har tegnet bygget, og de regionale tilskuddsparter
Hamarøy kommune og Nordland fylke har bevilget til sammen
28 mill. kroner til senteret. Statens medvirkning er budsjettert
til 32 mill. kroner. 1 mill. kroner av disse er tidligere bevilget
til prosjektet.
Hamsunsenteret er budsjettert med totalt ca.
80 mill. kroner. Flertallet er kjent med at de regionale
tilskuddsparter jobber med å få på plass
de siste 20 mill. kroner, som blant annet er tenkt skaffet til veie
gjennom sponsorer. Flertallet er fornøyd
med at Kultur- og kirkedepartementet har en god dialog med Nordland fylke
og Hamarøy kommune, med tanke på realiseringen
av bygget. Flertallet vil også peke på at
det i 2009 er 150 år siden Knut Hamsun ble født,
og at det i den forbindelse er planlagt jubileumsarrangementer både
i inn- og utland. Flertallet vil peke på at
Knut Hamsun er en av våre største kunstnere gjennom tidene,
og legger til grunn at jubileumsmarkeringen vil ha både
statlig og regional økonomisk medvirkning.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det nå har
vært arbeidet i mange år for å realisere
det planlagte Hamsunsenteret på Hamarøy i Nordland. Disse medlemmer mener
det nå er viktig at det vises vilje fra statens side, slik
at prosjektet ikke visner hen.
Komiteens medlem fra Høyre foreslår
derfor en bevilgning på 1 mill. kroner til formålet,
og ber samtidig om at departementet bidrar til at prosjektet kan
sette i gang i løpet av 2007.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der Hamsunsenteret på Hamarøy er foreslått med
0,2 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til at utbyggingen ved Agder naturmuseum og botaniske hage lenge
har vært under planlegging. Dette medlem mener
det nå er på tide å komme i gang med
realiseringen av prosjektet og foreslår derfor en ekstra bevilgning
til igangsetting på 2 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringens
budsjettforslag ikke omfatter en bevilgning i tilknytning til 3. byggetrinn
av Agder naturmuseum og botaniske hage, slik som signalene tidligere har
tydet på. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen
følger dette opp i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2007.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringens satsing på samisk kultur er betydelig. Flertallet understreker
betydningen av at samene som urfolk har gode rammevilkår
for å ta vare på og utvikle sitt språk
og sin kultur. Det er etter flertallets mening viktig
at samiske kulturbygg blir prioritert i offentlige budsjetter. Samiske
kulturbygg har hatt plass på Kultur-og kirkedepartementets
liste ut fra en prioriteringsliste valgt av Sametingets plenum. Her
har man hatt en rekkefølge med Østsamisk Museum,
Aja Samisk Senter, Samijen Sitje og Samisk Kunstmuseum som nummererte
prioriteringer. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen
har fulgt Sametingets liste, i og med at Østsamisk Senter
nå er fullfinansiert og Aja Samisk Senter fikk en prosjektbevilgning
på 1,5 mill. kroner i 2006. Flertallet ber
Regjeringen følge opp de samiske kulturbyggene, og legge
til grunn de prioriteringer som Sametingets plenum har vedtatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det ikke er nødvendig med det foreslåtte prosjektet
for Ája samisk senter. Disse medlemmer viser
her til sine merknader under post 53.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg orienteringen
rundt situasjonen for Samijen Sijte i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at prosjektet realiseres
så fort som mulig, og viser for øvrig til merknaden
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Innst. S.
nr. 2 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre foreslår å bevilge 0,2 mill.
kroner til dette formål (Samijen Sijte).
Komiteen viser til at Smelteverket
i Odda og Kraftverket i Tyssedal (nå Norsk Vasskraft- og
Industristadsmuseum) har hatt en stor rolle i framveksten av det
moderne Velstands-Norge. Disse to institusjonene henger nøye
sammen som kulturminner av nasjonal og internasjonal verdi. Komiteen har
merka seg at det eksisterer detaljerte planer for utvikling av disse
stedene. I 2008 vil det være 100 år siden produksjonen startet,
og det vil være et godt tidspunkt å markere industri-
og kulturhistoria til det moderne Norge. Industrivirksomheten er
nå borte og det gir grunnlag for å skape ny virksomhet
mellom kultur og næring.
Komiteen viser til det unike
prosjektet og ber departementet vurdere hvordan det kan bistå i
utviklingen av dette.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til viktigheten av å styrke det
frie feltet og fremveksten av teaterarbeid over hele landet. Flertallet mener
utviklingen av ny norsk dramatikk er avgjørende for fornyelsen
i norsk teater, og for å styrke teateret som debattarena.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
støtter økningen på 6 mill. kroner til
basisfinansiering av frie scenekunstgrupper innen dans og annen
scenekunst. Dette flertallet er enig i at det vil
bedre forutsigbarheten for disse gruppene og gi mulighet for planlegging
over et noe lengre tidsperspektiv.
Komiteens medlem fra Høyre mener
den foreslåtte ordningen for basisfinansiering til fri
scenekunstgruppen med 6 mill. kroner er for svak, ikke minst fordi
det allerede nå ligger i luften at ca. halvparten skal
gå til Jo Strømgren kompani. Dette medlem støtter
dette, men mener da det er et særlig behov for å styrke
ordningen. Dette medlem foreslår derfor
en bevilgning på 4 mill. kroner utover Regjeringens budsjett.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil påpeke
at arbeidet med utforming av den nye tilskuddsordningen for basisfinansiering
av frie scenekunstgrupper innen dans og annen scenekunst bør
skje i samråd med relevante organisasjoner som har kompetanse
og erfaring innenfor området. Disse må også sikres
mulighet til å uttale seg før ordningene eventuelt
formaliseres ytterligere.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at midlene bevilget
til tilskuddsordningen også bør økes
i fremtidige budsjettprosesser, for å sikre at et tilstrekkelig antall
grupper kommer inn under ordningen.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, går inn for å bevilge 0,5
mill. kroner til Studium Actoris. Studium Actoris er en fri teatergruppe
med høy kvalitet som blant annet brukes i Den kulturelle
skolesekken i Østfold.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
disse partiers ønske om å styrke det frie feltet.
Grenland friteater driver en omfattende og sammensatt teatervirksomhet
med utgangspunkt i Porsgrunn. Teateret driver i en moderne og folkelig form
og er i den forstand et fint tilskudd til den nasjonale floraen
i teaterområdet.
Komiteens medlem fra Høyre foreslår å gi teateret
en økt bevilgning på 1 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil særlig peke på den
virksomheten Det Åpne Teater driver i forhold til utvikling,
og tilgjengeliggjøring, av ny norsk dramatikk. Flertallet mener
Det Åpne Teaters virksomhet har betydning for å styrke
teater som forum for debatt.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår derfor
en økning av bevilgningene på 2 mill.
kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener utvikling
av det frie feltet og ny norsk dramatikk er svært viktig
for norsk teater. Flertallet mener Norsk dramatikkfestival
på en god måte retter søkelyset mot ny
norsk dramatikk, og vil understreke betydningen av å ha
en festival med fokus på nettopp dette. Flertallet mener
også det er positivt at de store institusjonene på teaterområdet
involverer seg i festivalen og på den måten bidrar
til å styrke tilgjengeligheten for ny dramatikk.
Komiteens medlem fra Høyre foreslår
på denne bakgrunn en økning av tilskuddet til
festivalen med 0,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener Oktoberdans som forum for
moderne dans er svært viktig for dette feltet. Oktoberdans
har vært gjennomført gjennom en rekke år
og har opparbeidet et godt renommé innenfor moderne dans.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig
til viktigheten av å styrke det frie feltet i Norge der
også festivalene innenfor dans og teater spiller en sentral rolle.
Komiteens medlem fra Høyre foreslår
derfor å styrke Oktoberdans med 0,5 mill. kroner
utover Regjeringens budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg
at tilskudd til lokale konsertinitiativ foreslås avviklet. Flertallet viser
til departementets vurdering om at ordningen har vært ressurskrevende å administrere
på et sentralt nivå, og at denne type ordninger
bedre kan forvaltes på regionalt og kommunalt nivå. Flertallet gir
sin støtte til disse vurderingene, samtidig som det peker
på veksten i kommuneøkonomien som skulle gjøre
det mulig å støtte disse tiltakene over kommunebudsjettet.
Flertallet er kjent med at Norsk
korforbund vil benytte sin del av de omdisponerte LOK-midlene til beste
for sine medlemmer. Flertallet vil peke på at Rikskonsertene
gjennom den samme omdisponeringen har fått økt
sitt budsjett med 5,4 mill. kroner. Flertallet har
tro på at et godt samarbeid og god dialog mellom Rikskonsertene
og arrangører landet over vil kunne bidra til realisering
av et mangfold av konserttilbud.
Flertallet støtter Regjeringens
fremlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at Regjeringen har foreslått å kutte ut ordningen
med tilskudd til lokale musikktiltak (LOK-ordningen). Disse
medlemmer mener denne ordningen har vært en svært
viktig kilde til midler for et stort antall frivillige konsertarrangører
landet over. Disse medlemmer vil peke på at
selv om tilskuddene relativt sett har vært små,
så har de de fleste steder utløst ytterligere
ressurser i form av midler fra kommuner, sponsorer og billettinntekter. Disse medlemmer tar
til etterretning at departementet mener arbeidsbyrden for Norsk
kulturråd i forbindelse med forvaltningen av ordningen
er uforholdsmessig stor. Disse medlemmer har imidlertid
merket seg at de frivillige organisasjonene på musikkområdet
har signalisert å kunne forvalte midlene i sammenheng med
den forvaltning som der også gjøres med utdeling av
frifondmidler.
Disse medlemmer foreslår
derfor å opprettholde og styrke ordningen med et beløp
på 6,75 mill. kroner fordelt på Norsk musikkråd
med 4,5 mill. kroner (kap. 323 post 78), Norsk jazzforum med 0,75
mill. kroner (kap. 323 post 78), Norsk Rockforbund med 0,75 mill.
kroner (kap. 320 post 74) og Norsk folkemusikk og danselag i samarbeid
med Landslaget for spelemenn med 0,75 mill. kroner. (kap. 320 post
74).
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at tidsskriftene Dag
og Tid og Samora er overført til ordningen for ymse tidsskrifter.
Komiteen vil peke på det
omfattende arbeidet Landslaget for spelemenn gjør for norsk
folkemusikk. Organisasjonen har vist en offensiv vilje til å utvikle
ny virksomhet som kan bidra til utvikling og dynamikk innenfor folkemusikken.
Komiteens medlem fra Høyre foreslår
at organisasjonen får egen plass under post 74 med et samlet
beløp på 4 mill. kroner. Beløpet tenkes
blant annet å omfatte "Den Norske folkemusikkscena" med 1,25
mill. kroner og Folkelarm med 0,5 mill. kroner. Når organisasjonen
settes opp som egen post, reduseres posten "Tilskudd til landsomfattende
musikkorganisasjoner" (også under post 74) med det beløp
Landslaget for spelemenn tidligere fikk: 1,8 mill. kroner.
Komiteen viser til den svært
positive utviklingen vi ser innenfor ungdoms interesse for klassisk
musikk. Norsk ungdomssymfoniorkester spiller i denne sammenheng
en særlig rolle som møtested for unge utøvere.
Komiteens medlem fra Høyre mener
den økte interessen blant ungdom tilsier et løft
for Norsk ungdoms symfoniorkester og foreslår en økt
bevilgning til virksomheten med 1 mill. kroner.
Komiteen vil understreke betydningen
av den suksess Ungdommens kulturmønstring har vist seg å bli. Ungdommens
kulturmønstring er i dag en viktig inspirasjon for unge
over hele landet. Mønstringen dekker hele bredden innenfor
kultur og har en åpen og inkluderende form som gir rom
for stor variasjon og individuelle uttrykk.
Komiteens medlem fra Høyre foreslår
en økning av midlene for 2007 på 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
merknad under kap. 320 post 74 om endring av LOK-ordningen. I overensstemmelse
med denne foreslås et tilskudd til lokale konsertarrangement forvaltet
av Norsk folkemusikk og danselag i samarbeid med Landslaget for
spelemenn på 0,75 mill. kroner.
Komiteen medlem fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
merknad under kap. 320 post 74 om endring av LOK-ordningen. I overensstemmelse
med denne merknaden foreslår dette medlem et
tilskudd til bruk ved lokale konsertarrangementer forvaltet av Norsk
Rockforbund på 0,75 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der ordningen
med instrumentfond for skolekorps er styrket med 0,5 mill. kroner
og utvidet til også å gjelde generasjonskorps
i de kommuner som ikke har skolekorps.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utvide
ordningen med instrumentfond for skolekorps til også å gjelde
generasjonskorps i de kommuner som ikke har skolekorps."
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil påpeke viktigheten
av at man i et flerkulturelt samfunn har respekt for kulturelle
og språklige minoriteter, og at alle må ha muligheten
til å kunne ta vare på sine språk som
en viktig del av sin identitet. Videre er det viktig at forholdene
legges til rette for at ulike minoriteter får uttrykt sine
kulturer, og samtidig får ta del i den tradisjonelt norske. Flertallet vil
derfor styrke de flerkulturelle institusjonene. Dette vil blant
annet komme Center for Afrikansk Kulturformidling, Cosmopolite,
Du Store Verden!, Mela - Stiftelsen Horisont og Nordic Black Theater,
til gode.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til de hovedprioriteringer som er formulert i innstillingen,
hvor betydningen av mangfoldet i kulturen understrekes. Dette flertallet viser
til at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen har understreket
betydningen av flerkulturelle satsinger i kulturlivet. Dette skal
oppnås ved:
"å synliggjøre det flerkulturelle
perspektivet på alle felter i kulturlivet og bidra til å skape
bedre møteplasser mellom majoritets- og minoritetskulturer."
Begrunnelsene for et flerkulturelt mangfold
er de samme som er formulert i internasjonale rapporter: å definere
kulturen som bærer av ulike verdier og identiteter som
kan bidra til utveksling, fornyelse, kommunikasjon og kunstnerisk
utfoldelse. Dette flertallet er svært tilfreds
med at Regjeringen har bestemt at 2008 skal være markeringsår
for kulturelt mangfold. Regjeringen legger opp til at det skal utarbeides
strategier for helhetlige og konkrete tiltak som kan bidra til en ønsket
utvikling. Utgangspunktet må være at også vårt
land, nå og i framtiden, vil være pluralistisk
- i den forstand at mennesker med ulik kulturbakgrunn og ulikt opphav
vil leve sine liv her.
Dette flertallet peker på at
mange av de flerkulturelle satsingene vi har hatt - og har - i Norge,
representerer et rikt og viktig tilskudd til kunst- og kulturlivet
i landet. Norsk kulturråd med sitt Mosaikk-program, Rikskonsertenes
konsertserie med "verdensmusikk", NRKs Migrapolis og Riksteatrets
flerkulturelle satsinger hører til disse. Dette
flertallet vil framholde at flere virksomheter med flerkulturell
profil; stiftelsen Horisont-MELA, Du Store Verden, Nordic Black
Theatre, Center for Afrikansk Kulturformidling og Cosmopolite har
vokst fram som viktige aktører. Det samme har de to festivalene
Førde Internasjonale Folkemusikkfestival og urfolksfestivalen Riddu
Riddu i Kåfjord i Troms. Dette flertallet mener
at både disse og andre flerkulturelle aktører
vil være viktige samarbeidspartnere, både i arbeidet
med Mangfoldsåret og i forhold til å la hele spekteret
av flerkulturelle kulturuttrykk komme samfunnet til gode.
Komiteens medlem fra Venstre styrker
de flerkulturelle institusjonene med 6 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Støtten fordeles slik på følgende
institusjoner:
– Du Store
Verden!: 1 mill. kroner
– Center for Afrikansk Kulturformidling:
1 mill. kroner
– Stiftelsen Horisont/Mela:
1,5 mill. kroner
– Nordic Black Theatre: 1,5 mill.
kroner
– Cosmopolite: 1 mill. kroner
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der flerkulturelle tiltak er styrket med 1 mill. kroner utover Regjeringens
forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er særlig
viktig å bygge opp under de initiativer som har sprunget
ut fra innvandrermiljøene selv, eller som drives med innvandrere
som premissleverandører. Flertallet mener dette
utgangspunktet må være retningsgivende for det planleggingsarbeidet
som nå skal gjøres i forhold til et kulturelt
mangfoldsår. Flertallet vil også understreke
at institusjoner, eller virksomheter, med bakgrunn i innvandrermiljøene
først og fremst skal vurderes ut fra det arbeid som gjøres,
og den kvaliteten som vises. Det er derfor et mål at denne
typen virksomheter også skal finne sin naturlige plass
mellom tradisjonelle norske institusjoner.
På denne bakgrunn foreslår komiteens
medlem fra Høyre følgende budsjettøkninger
utover Regjeringens forslag:
– Center
for afrikansk kulturformidling - Cosmopolite: 1,5 mill.
kroner
– Mela - Stiftelsen Horisont:
1,5 mill. kroner
– Nordic Black Theatre: 1,5 mill.
kroner
– Samspill: 1,5 mill.
kroner
– Du store verden; 1,5 mill.
kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at kultur- og utdanningskomiteen
i Oslo kommune i sin innstilling i forbindelse med ny kulturstrategi
for Oslo gir støtte til prosjektet "Snelda". Prosjektet
er et initiativ fra blant annet Cosmopolite, Nordic Black Theatre
og Stiftelsen Horisont, og dreier seg om å utvikle et område
ytterst på Bjørvika-utstikkeren i Oslo som kulturøy/kulturell base. Flertallet merker
seg også at Norsk kulturråd støtter prosjektet. Flertallet er
positive til initiativet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen bidra til
at prosjektet blir realisert.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til viktigheten av å styrke det
frie feltet og fremveksten av teaterarbeid over hele landet. Flertallet mener
Stamsund internasjonale teaterfestival har vist seg som et spennende
forum innenfor teater og dans, som bygger opp under hele teatermiljøet
i Nord-Norge.
Komiteens medlem fra Høyre foreslår
derfor en økning i bevilgningene til festivalen på 0,5 mill. kroner
utover Regjeringens forslag.
Komiteen viser til viktigheten
av å styrke folkekulturfeltet i Norge. Komiteen vil
særlig peke på Ole Bull-Akademiets virksomhet
i forhold til utdanning innenfor folkemusikken, der desentralisert
tenkning i stor grad ligger til grunn.
Komiteens medlem fra Høyre foreslår
derfor en økning til dette formålet på 0,5 mill.
kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteen understreker viktigheten
av den jobben Norges Ungdomslag gjør for å bevare
folkedansen som en levende tradisjon i vårt land. Komiteen vil
peke på verdien av at folkedansen fortsatt lever mellom mennesker
og ikke først og fremst har blitt et kuriosum til scenebruk
slik man ser i enkelte andre land. Komiteen mener
en levende tradisjon kun kan bibeholdes dersom dansekunnskapen formidles
bredt ut til nye generasjoner. Komiteen mener Norges
Ungdomslag har særlige forutsetninger for å lykkes
i dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det haster med ytterligere å styrke
denne siden av Noregs Ungdomslags virksomhet og foreslår
derfor en økning til folkedanssatsinga på 0,5 mill.
kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteen mener Tou-scene er et
viktig forum for utvikling i Stavanger. Komiteen vil
også peke på at det mange steder rundt om i landet
arbeides med forskjellige typer kreative sentre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at i denne sammenheng har Tou-scene nasjonal interesse som eksempel.
Komiteens medlem fra Høyre foreslår
derfor å styrke Tou-scene med 0,5 mill. kroner
utover Regjeringens budsjett.
Komiteen ser svært positivt
på at kirkens organer har utredet kirkens forhold til kunst
og kultur, og på at Kirkemøtet har besluttet å etablere
strukturer som skal sikre en styrking av kirkens rolle som kulturaktør.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at virkeliggjøringen
av de vedtak som er fattet i kirkens organer om opprettelse av et
nettverk av regionale kirkelige ressurs- og kompetansesentra for
kunst og kultur og en instans til å samordne arbeidet i
nettverket, vil være avhengig av at staten bidrar til finansieringen. Disse
medlemmer mener at departementet bør ta hensyn
til de planene som Kirkerådet legger fram, når framtidige
forslag til kulturbudsjett utformes.
Komiteens medlem fra Høyre mener
det er behov for et ekstra incitament for å få Kirkens
kulturarbeid i gang. Dette medlem foreslår
derfor en engangsbevilgning på 8 mill. kroner for 2007
til Kirkerådet som oppstartingsmidler. Dette medlem forutsetter
at departementet for senere år kommer tilbake med forslag
avpasset de planene som Kirkerådet fremlegger.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp.
nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.
Komiteen viser til at prøveordningen
med kulturkort for ungdom videreføres og styrkes med 2
mill. kroner for å innlemme nye fylkeskommuner i ordningen. Komiteen støtter
dette.
Komiteen har merket seg at det
er avsatt 5 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken og at
Helse- og omsorgsdepartementet har gjort det samme. Komiteen viser
til at kultursatsingen tradisjonelt og i stor utstrekning har imøtekommet
den yngre generasjons ønsker og behov på kulturområdet. Komiteen viser til
at bevilgningen til Den kulturelle spaserstokk er relativt beskjeden. Komiteen mener
likevel det er en viktig satsing som må anses som begynnelsen
på en mer bevisst holdning til å utvikle et kulturtilbud
som også imøtekommer den eldre generasjons kulturelle ønsker
og behov.
Komiteen støtter Regjeringens
fremlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere denne posten noe. Disse
medlemmer mener at "ymse"-poster i et budsjett er en uting.
De ulike tiltakene bør finnes i andre poster og dele med
de allerede eksisterende tiltakene der.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
har flerdoblet bevilgningen til Forum for kultur og næringsliv. Komiteen er
enig i dette, og mener det er viktig å legge til rette
for og styrke samarbeidet mellom kulturvirksomheter og det private
næringslivet på denne måten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil understreke viktigheten av at kulturlivet
ikke kommer i et avhengighetsforhold til offentlige myndigheter,
eksempelvis som følge av sterk offentlig finansiering. Disse
medlemmer mener derfor det er et sentralt mål i
kulturpolitikken å sørge for et mangfold av finansieringskilder
som representerer beslutningstagere rekruttert fra forskjellige miljøer. Disse
medlemmer mener et viktig tiltak i denne sammenhengen vil
være å bidra til å etablere en kultur-
og næringslivsorganisasjon sprunget ut fra næringslivet
selv. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise
til organisasjonen "Forum for kultur og næringsliv" som
driver et lite, men intensivt og godt forankret arbeid på feltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener "Forum
for Kultur og næringsliv" kan være et godt utgangspunkt
for å utvikle en kultur- og næringslivsorganisasjon
i vårt land. Disse medlemmer mener at en
slik organisasjon også har et egnet utgangspunkt for håndtering
av midler rettet mot næringsutvikling på kulturområdet.
Det er i denne sammenheng naturlig at også Næringsdepartementet bidrar,
og at næringsrettede midler utenfor kulturdepartementets
område i senere budsjetter kan kanaliseres inn til virksomheten.
Komiteens medlem fra Høyre foreslår
en økning på 2 mill. kroner ut over Regjeringens
budsjett til utvikling av organisasjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det å utvikle
en kultur- og næringslivsorganisasjon fordrer
igangsettelse av en rekke praktiske samarbeidsprosjekter der kunstnere
og bedrifter i forskjellige konstellasjoner inviteres til å utvikle
felles prosjekter. Dette vil synliggjøre muligheter vi
så langt ikke har arbeidet mye med i vårt land,
gi viktige erfaringer og utløse betydelige midler til kulturlivet. Disse
medlemmer foreslår derfor en ordning lagt til Forum
for Kultur og Næringsliv der det kan gis tilskudd til prosjekter
der næringslivet stiller opp med minst en halvpart. Dersom
ordningen blir vellykket, bør den videreføres
i et budsjettmessig samarbeid med Næringsdepartementet.
Komiteens medlem fra Høyre foreslår
at det settes av et beløp på 15 mill. kroner i
2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til sin merknad på kap. 320 post 85.
Komiteen viser til at festivalfeltet
er i sterk vekst. Noen festivaler kan vise til stor vekst og er
i dag relativt sett store institusjoner med betydning for det nasjonale kulturlivet
innenfor en stor bredde. Et typisk trekk ved festivalene er liten
fast bemanning og store krav til effektiv bruk av ressurser. Festivalene
er også spredt over hele landet og forholder seg til nokså forskjelligartede
kulturelle nedslagsfelt. I dette landskapet kan en nasjonal festivalorganisasjon
som Norske festivaler utvikle seg til å bli en viktig og
rasjonell møteplass for Festival-Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at norske festivaler har i dag så svakt finansieringsgrunnlag
at slik utvikling er vanskelig.
Komiteens medlem fra Høyre foreslår
derfor en økning på 0,5 mill. kroner
utover Regjeringens budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til sine
merknader under kap. 323 post 74 Landsdelsmusikere i Nord-Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen
i samråd med fylkeskommunene i Finnmark og Troms legger
ned Nordnorsk Kulturråd. Nordland har trukket seg ut fra
samarbeidet tidligere. Disse medlemmer mener dette
er svært uheldig. Nordnorsk Kulturråd er et frittstående
organ som faglig og økonomisk har hatt stor betydning for
kulturlivet i Nord-Norge. Ikke minst i lys av den sterke utviklingen
Nord-Norge nå er inne i er det viktig å ha et
kompetent og frittstående organ som kan målbære
kulturlivets interesser og betydning. Disse medlemmer vil
derfor foreslå å videreføre Nordnorsk
Kulturråd på tidligere nivå. Disse
medlemmer har merket seg de politiske signaler som har kommet
og regner med at fylkeskommunene nå også bidrar
til en videreføring av virksomheten. Disse medlemmer foreslår
derfor bevilget 2 mill. kroner til Nordnorsk Kulturråd,
samtidig som det forventes at fylkeskommunene dekker opp de resterende
0,7 mill. kroner som skal til for at virksomheten kommer
opp på tidligere nivå. Disse medlemmer har
merket seg at det nå er lagt opp til at det i løpet
av neste år skal gjøres en gjennomgang av Nordnorsk
Kulturråds virksomhet. Disse medlemmer mener
det i denne sammenheng er særlig viktig at Nordnorsk Kulturråd
ikke er økonomisk presset, og at man kan møte
diskusjonen om fremtiden med den nødvendige integritet. Disse
medlemmer vil også peke på den sterke
utviklingen Nord-Norge er inne i og de muligheter dette gir på kulturområdet.
Disse medlemmer mener det er
lovende at Regjeringen over Utenriksdepartements budsjett har satt
av 10 mill. kroner til kulturrelatert virksomhet, herunder en styrking
av folk-til-folk-samarbeidet med Russland. Disse medlemmer mener
midlene bør legges til Barentssekretaritatet. Disse
medlemmer vil peke på at Nordnorsk Kulturråd
har særlige forutsetninger for å bidra med de
nettverk, og den kompetanse, som skal til for å lykkes
i kultursamarbeidet i nord. Disse medlemmer mener
derfor det bør legges opp til et nært samarbeid
mellom Barentsekretariatet og Nordnorsk Kulturråd. Disse
medlemmer foreslår derfor å bevilge 1 mill.
kroner ekstra til Nordnorsk Kulturråd til utviklingsarbeid
rettet mot Russisk-Norsk kultursamarbeid.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Christiansand Protestfestival
er en arena for debatt, meningsbrytning og et mangfold av kulturytringer.
Den er en uavhengig verdifestival mot avmakt og likegyldighet, og
for engasjement og handling. Flertallet vil understreke
at festivalen er basert på frivillighet.
Flertallet viser til at Christiansand
Protestfestival har utviklet seg til en betydningsfull arena, og
kan defineres som en "verdifestival". Festivalen knytter bånd på tvers
av ideologier og ståsted. Debatter, samtaler, performance,
konserter, kunstutstillinger og dokumentarfilmer er sentrale ingredienser.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, vil bevilge 0,25 mill. kroner til Christiansand Protestfestival.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener dette er et viktig tiltak, og foreslår å styrke
festivalen med 0,2 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der Utvandrersenteret
i Hordaland er styrket med 0,2 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det i 2009 er 150 år siden
Knut Hamsun ble født, og at det planlegges et Hamsun-jubileum
i denne forbindelse. Flertallet viser i den forbindelse
til sin merknad om Hamsunsenteret, kap. 320 post 73.
Komiteen medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det bør være
et høyt ambisjonsnivå for markeringer som gjelder
norske kunstnere som er internasjonalt kjente og som har hatt stor
betydning for utviklingen av sin kunstart. Disse medlemmer viser
til at det i 2009 er 150 år siden Knut Hamsun ble født.
Gjennom sitt forfatterskap bidro Knut Hamsun til å fornye
romankunsten, og en rekke av de senere mest kjente forfattere har
vist til Hamsun som en betydelig inspirasjonskilde. Etter Henrik
Ibsen er Knut Hamsun en av de mest kjente norske kunstnere internasjonalt.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at det forut for et så viktig jubileum blir
satt av tilstrekkelige ressurser til planleggingen og at det legges til
rette for at jubileet kan gjennomføres med et høyt ambisjonsnivå for
nasjonale, lokale og internasjonale arrangementer i 2009. Disse
medlemmer er kjent med at departementet har gitt Nasjonalbiblioteket
i oppgave å stå for markeringen i samarbeid med
aktuelle kommuner, kulturinstitusjoner og andre interessenter, og
mener at dette kan være en god løsning.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der Ibsen/Hamsun-satsing i Grimstad er styrket med 0,2
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener Knut Hamsun er svært viktig for Norge
som kulturnasjon, og foreslår å bevilge 0,2 mill. kroner
til forberedelsen av jubileet i 2009.
Komiteen har merket seg den foreslåtte
bevilgningen til feiringen av Hauge-Tveitt-jubileet i 2008. Begge
kunstnerne har identiteten sin knyttet til Hardanger, men kunstuttrykkene
deres går utover det norske og inn i vår tid.
Begge sprengte konvensjonelle grenser og hadde stor betydning både
i Norge og i utlandet. Komiteen mener derfor det
er viktig at disse kunstnerne får den plassen de fortjener,
både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Komiteen viser til
at mye av notematerialet til Geirr Tveitt gikk tapt i en brann i
1970. Både arkivmaterialet i NRK og notematerialet som
ble berget, må samles, rekonstrueres og restaureres for
ettertida. Videre trengs det å systematisere, registrere
og oversette diktene til Olav H. Hauge. Komiteen mener
derfor at det både er et statlig og et regionalt ansvar å sikre
at disse to kunstnernes verker bringes inn i vår tid og
gis et rikt etterliv.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre merker seg at det er bevilget midler til dette jubileet
i Regjeringens fremlegg, men ønsker å styrke bevilgningen
med 0,2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å styrke
bevilgningen med 1 mill. kroner.
Komiteen medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der Hauge-Tveitt-jubileet er styrket med 0,3 mill. kroner utover
Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Stiftelsen Arkivet
er et dokumentasjons- og utdanningssenter om krigsårene og
et senter for fremtidsrettet freds- og konfliktforebyggende arbeid.
Arkivets arbeid har ført til at de er blitt en attraktiv
samarbeidspartner både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser i denne forbindelse til dette flertallets forslag i budsjettinnstillingen
fra kirke- utdannings- og forskningskomiteen, kap. 255, med forslag
om å øke bevilgningen til Stiftelsen Arkivet med
0,5 mill. kroner utover proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den omfattende
virksomheten som drives ved Stiftelsen Arkivet i Kristiansand. Ikke
minst er dette et senter der frivillige organisasjoner spiller en
viktig rolle.
Komiteens medlem fra Høyre foreslår
derfor en økt bevilgning til aktiviteten på 1
mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at for å kunne ivareta og
videreutvikle arbeidet, ønsker Kristelig Folkeparti å styrke
Arkivet med 3 mill. kroner og viser til budsjettinnstilligen fra kirke,-
utdannings- og forskningskomiteen, kap. 225 post 75.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, reduserer post
79 Til disposisjon med 1 mill. kroner, og fordeler disse på følgende
måte:
– Studium
Actoris: 0,5 mill. kroner
– Protestfestivalen i Christiansand:
0,25 mill. kroner
– Nynorsk kultursentrum: 0,25
mill. kroner.
Komiteens medlem fra Høyre kutter
statsrådens disposisjonskonto med 4 mill. kroner
i forhold til Regjeringens budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti kutter statsrådens disposisjonskonto
med 8,9 mill. kroner i forhold til Regjeringens budsjett.
Komiteens medlem fra Venstre kutter
statsrådens disposisjonskonto med 5,3 mill. kroner
i forhold til Regjeringens budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å øke
støtten til frivillig virksomhet vesentlig. Frifond under
Kultur- og kirkedepartementet må ikke reduseres slik det
nå har vært gjort i flere år. Fra 2002
og frem til i dag har posten blitt nærmest utradert. Da
Fremskrittspartiet fikk flertall for sitt forslag om omfordeling
av overskuddet fra Norsk Tipping, var det en forutsetning fra flertallet
at dette ikke skulle medføre en reduksjon av relaterte
poster på statsbudsjettet. Imidlertid ser det ut til at
dette ikke følges opp. Disse medlemmer mener
at de tiltak som ligger på denne posten, bidrar til en
levende barne- og ungdomskultur. Disse medlemmer vil
berømme den innsats som gjøres av frivillige lag
og organisasjoner som motiverer barn og ungdom til å drive
musikk- og amatørteatervirksomhet, og ønsker å gi
disse en god og forutsigbar ramme.
Komiteen viser til at det foreslås
et tilskudd til drift av Fredssenteret på 17,3 mill. kroner. Komiteen viser
til at denne regjering i likhet med den tidligere regjering således
viderefører det statlige tilskuddet på det nivået
som gjennom avtale var forutsatt ved etableringen av Fredssenteret.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter
Regjeringens forslag til bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Nobels Fredssenter
mottar statsstøtte på 16,7 mill. kroner for inneværende år,
hvorav 14,5 mill. kroner går til husleierelaterte
kostnader. Disse medlemmer vil understreke at Nobels
Fredssenter har blitt et viktig landemerke internasjonalt som bidrar
til å markedsføre Norge som både kultur-
og fredsnasjon. I tillegg besøker mange barn og unge senteret
og får innblikk i forhold knyttet til mellommenneskelig
forståelse og fredsskapende arbeid.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der Nobels Fredssenter er styrket med 2 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker å styrke
Nobels Fredssenter med 2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i dialog
med Nobels Fredssenter komme fram til en løsning som sikrer
at Nobels Fredssenter kan fortsette å formidle fredsprisens
historie og skape bevissthet om vår forpliktelse til å samarbeide
for fred, forsoning, menneskerettigheter og utvikling for alle land
og folk."
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Regjeringen trapper
opp bevilgningene til kulturhovedstadprosjektet og således
søker å ta igjen tidligere års manglende bevilgninger. Flertallet er
tilfreds med at det nå bevilges 40 mill. kroner for 2007
og legger til grunn at det da ifølge Stortingets vedtak
Innst. S. nr. 248 (2002-2003) gjenstår inntil 40 mill.
kroner for 2008. Flertallet støtter Regjeringens
fremlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
hele tiden vært imot at Stavanger skal være en
av EUs europeiske kulturhovedsteder i 2008. Med en totalramme på 300
mill. kroner over flere år, sier det seg selv at dette
vil bli et svært kostbart prosjekt for det offentlige. Disse
medlemmer mener at dette er en svært usikker satsing
og at man bør få på plass de primære
behov i befolkningen før man satser på slike kostbare
prosjekter som man ikke kjenner nytteverdien av. Disse medlemmer ønsker
derfor å kutte 40 mill. kroner her, og mener at hvis Stavanger ønsker å bli
kulturhovedstad, bør de finne sponsorer som dekker hele
prosjektet.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til Høyres forslag og merknader til Revidert nasjonalbudsjett for
2006 der det ble foreslått å bevilge 1 mill. kroner
til hver av de byene som hadde stått sammen med Stavanger
i forbindelse med byens søknad om status som europeisk
kulturby. Dette medlem viser til at et slikt bidrag
vil stimulere til engasjement og medvirkning og spille en viktig
rolle når det gjelder å gi "Stavanger 2008" et
nasjonalt preg. Dette medlem foreslår derfor
en samlet bevilgning på 8 mill. kroner til Stavanger 2008
til lik fordeling mellom Oslo, Tromsø, Bergen, Trondheim,
Drammen, Bodø, Kristiansand og Fredrikstad.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er det rike og varierte folkelige kulturliv med appell til
brede lag av befolkningen som bør få bedre kår.
Det er ikke nødvendigvis profesjonell kultur for små målgrupper
som gir et rikt kulturliv, men deltagende kultur som favner folk
flest. Disse medlemmer jobber for at en rik flora
skal nå flere og gi mer til landets innbyggere. Kulturen
bør være deltagende, engasjerende og treffe flest
mulig.
Disse medlemmer mener at de frivillige
og deltagende kulturaktiviteter i sum gir mest glede og opplevelse
til både tilskuere og deltagende. For å sikre
en stabil grad av støtte for slike aktiviteter mener disse medlemmer at
det bør opprettes et fond. Fondets avkastning skal gå til
prosjektstøtte blant organisasjoner som driver med frivillig
og deltagende kulturaktiviteter. Det bør prioriteres å gi
støtte til aktiviteter som retter seg spesielt mot barn
og unge, eller mot familier. Eksempler på gode formål
som kan få støtte er musikk- og amatørteatervirksomhet,
kurs i skapende kunst, etc.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om opprettelse av et fond for tilskudd til frivillig og
deltagende kulturvirksomheter, med spesiell oppmerksomhet på de
virksomheter som inkluderer eller retter seg mot barn og ungdom."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at samtidig kan kulturlivet lære hvordan kulturen i
større grad kan spille på lag med sitt publikum.
Disse medlemmer vil foreslå et
fond for samarbeid mellom kulturvirksomheter og privat næringsliv. Allerede
i dag jobber Forum for Kultur og Næringsliv med å skape
møteplasser og bygge nettverk. Slik kan de fremme samarbeid
mellom de to sektorer. Både dette forum og andre virksomheter
bør kunne få tilskudd til prosjekter som fremmer
samarbeid mellom kultursektoren og næringslivet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om opprettelse av et fond for tilskudd til samarbeid mellom kulturvirksomheter
og privat næringsliv."
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, konstaterer at Regjeringen viderefører
kunstnerpolitikken i forhold til godt innarbeidede stipendordninger. Flertallet vil
peke på at disse ordningene representerer viktige rammebetingelser
for norske kunstneres arbeidsmuligheter, og at hensynet til forutsigbarhet
tilsier at endringene fra år til år derfor bør
være moderate.
Flertallet er tilfreds med at
Regjeringen viderefører satsingen til kunstnerformål.
Statlige økonomiske ordninger som omfatter stipender, garantiinntekter
og visningsvederlag for kunstnere er svært viktige for
at profesjonelle kunstnere innen mange kunstuttrykk skal kunne ha
anstendige levekår og en mer forutsigbar økonomi.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at det innenfor
kunstfeltet er et spesielt behov for å bygge opp forskerkompetanse.
Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid er en parallell
til forskerutdanningene organisert som doktorgradsprogrammer. Programmet
skal sikre kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste
nivå og skal føre fram til kompetanse som førsteamanuensis.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker å bevilge
2,5 mill. kroner til denne ordningen, og viser til budsjettinnstillingen
fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, kap. 275
post 50.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, er positivt til at det i bevilgningen
over denne posten er funnet rom til to nye statsstipender. Flertallet er
også fornøyd med at bevilgningen på 1
mill. kroner til kartlegging av kunstneres levekår videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle
ordningen med statsstipendiater. Disse medlemmer kan
ikke se at det er en offentlig oppgave å betale lønnen
for kunstnere som burde kunne leve av å selge sin kunst
i et kommersielt marked.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle
ordningen med statsstipendiater innen kunst."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp.
nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
ingen grunn til å gi kunstfagsstudenter, som er berettiget
til studiefinansiering fra Lånekassen, særrettigheter
i forhold til andre studenter som omfattes av Lånekassens
studiefinansiering. Disse medlemmer viser ellers
til merknad og forslag i kap. 321 post 73 om avvikling av kunstnerstipend.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp.
nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle
ordningen med kunstnerstipend, men beholder noe av posten for å kunne
gi dem som allerede mottar stipender, en mulighet til å skaffe seg
annen inntekt.
På denne bakgrunn fremmer derfor disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle
ordningen med stipend til kunstnere."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp.
nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å avvikle
ordningen, men beholder noe av posten for å kunne gi dem
som allerede mottar garantiinntekter, en mulighet til å skaffe
seg annen inntekt.
På denne bakgrunn fremmer derfor disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å avvikle
ordningen med garantiinntekter. "
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp.
nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.
Komiteen vil understreke kunstens
sentrale betydning i vårt samfunn. Billedkunst, kunsthåndverk, design
og arkitektur spiller viktige roller i vårt samfunn med
et bredt spekter av virkemidler og uttrykk. Dette er et av områdene
på kulturområdet som må styrkes slik
at flest mulig får tilgang til, forståelse for
og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk, design og
arkitektur av høy kvalitet. Komiteen mener
det er svært viktig at institusjonene har barn og unge
som en prioritert målgruppe i sine formidlingstilbud. Det
er viktig for barn og unge å få tilrettelagt tilgang
til og opplevelse av dette viktige området på kulturområdet. Komiteen er
opptatt av at forskning, innsamling og bevaring er nødvendig
og viktig for at kunstmuseene skal skape grunnlag for, kunnskap
om, forståelse for og opplevelse av billedkunst, kunsthåndverk,
design og arkitektur av god kvalitet.
Komiteen vil også understreke
betydningen av at psykisk utviklingshemmede får mulighet
til å uttrykke seg gjennom kunstnerisk og kulturell skapende
og utøvende virksomhet. I den forbindelse vil komiteen spesielt
peke på Trastad Samlinger i Kvæfjord i Troms, med
et museum som ivaretar en viktig historie, i tillegg til å være
kompetansesenter og utstillingsarena for psykisk utviklingshemmedes
kunstneriske aktivitet. Pr. dato er institusjonen på Helse-
og omsorgsdepartementets budsjett.
Komiteen viser til det påbegynte
arbeidet mellom Kultur- og kirkedepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet
vedrørende Trastad Samlinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere driftsutgifter i det offentlige.
Dette gjøres gjennom en rasjonell og effektiv driftsform.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, er glad for at Regjeringen øker bevilgningen
til kunstnerisk utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg
i tråd med intensjonene i Kulturløftet, herunder
utsmykking av offentlige uterom, samt innkjøpsordningen
for utsmykking av leiebygg og eldre statsbygg. Dette er et godt
og nødvendig virkemiddel for å sikre tilgang til
kunst i offentlige rom. Ordningen skal gjelde for all offentlig
etablering uavhengig av virksomhetens organisasjonsform og om bygget
er leid eller eid.
Komiteen vil understreke
viktigheten av at innkjøpsordningen også omfatter
kunst fra funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede. Kunstnerne
skaper kunst av høy kvalitet. Komiteen vil
i den forbindelse vise til det arbeidet som gjøres på Trastad gård.
Komiteen støtter Regjeringens
fremlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere statens innkjøp av kunst
betydelig. Staten er allerede eier av store mengder kunst som kan
brukes til utsmykning av offentlige bygg.
Disse medlemmer viser til at
et samlet storting i Dokument nr. 8:98 (2002-2003) om ordning for
utleie av kunst- og kulturgjenstander vedtok:
"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ overfor
institusjoner på kunst- og kulturområdet med sikte
på at samlingene i større grad kan bli tilgjengelig
for allmennheten, privatpersoner, næringsliv og offentlige virksomheter,
for eksempel gjennom utlån/utleie av kunst- og
kulturgjenstander."
Disse medlemmer mener at med
en ordning for utlån/utleie fra det offentlige
på plass, bør også offentlige virksomheter
i større grad basere seg på lån/leie, enn
kostbare innkjøp slik som i dag.
På bakgrunn av dette fremmer derfor disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i større
grad enn tidligere bruke kunst som allerede er i statens eie til å utsmykke offentlige
bygg."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp.
nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp.
nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.
Komiteen mener det er positivt
at Norsk Form og Norsk Designråd nå er samlokalisert
i Norsk Design og arkitektursenter slik at de sammen kan skape en
arena for formidling av og debatt om design, samtidsarkitektur,
byplanlegging og byutvikling. Det er positivt at man har arbeidet
videre med å utvide samspillet mellom kultur og næring
og skape flere muligheter for økt aktivitetsnivå på feltene
arkitektur og design.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at tilskuddet
blir styrket med 1,5 mill. kroner som et ledd i en strategi for
bedre synliggjøring og styrking av design i offentlig sektor. Flertallet mener
det bør være en visjon fram mot grunnlovsjubileet
i 2014 å skape et vakrere og mer spennende Norge. Både
med hensyn til omfang, kvalitet og vedlikehold må utsmykking
i fellesrommene sammen med en økt satsing på kvalitet
i design og arkitektur være et hovedmål. Det er
lagt inn en økning på 2 mill. kroner til styrking
av arbeidet med byformsentra og andre miljøer som jobber
med arkitektur, kunst og design i lokal og regional utvikling. Flertallet støtter
Regjeringens fremlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er økonomisk rom til en økning på denne
posten.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp.
nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
de krevende omstillinger Henie-Onstad Kunstsenter har vært
inne i, og den viktige rollen institusjonen spiller innenfor samtidskunsten.
Komiteens medlem fra Høyre foreslår
i lys av dette å øke bevilgningene med 0,5 mill.
kroner utover Regjeringens budsjett.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med at Regjeringen foreslår økte
bevilgninger til mange gode tiltak for formidling av billedkunst
og kunsthåndverk på denne posten. Flertallet støtter
forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en rekke av de ulike faste tiltak på denne posten i
større grad bør markedsrette seg og finne andre
finansieringskilder enn offentlige budsjett.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener OCA i løpet av
kort tid har befestet sin posisjon i arbeidet med å formidle norsk
kunst i utlandet.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
peker på viktigheten av at OCA kan presentere og formidle
et bredt spekter av norsk kvalitetskunst internasjonalt. Dette
flertallet er fornøyd med den betydelige kultursatsingen
som Utenriksdepartementet legger opp til, og viser til at dette
også gir OCA et godt grunnlag for sitt arbeid.
Komiteens medlem fra Høyre vil
peke på at denne virksomheten er kostnadskrevende og at
det fortsatt er behov for å oppjustere satsingen på området. Dette
medlem foreslår derfor å styrke OCA med 2,5 mill.
kroner i økte bevilgninger ut over Regjeringens budsjett.
Komiteen viser til den oppmerksomhet
virksomheten ved Vestfossen kunstlaboratorium har hatt, og det store
private engasjementet som er lagt ned for å få galleriet
i gang. Komiteen mener også at kunstlaboratoriet
er en viktig faktor i utviklingen av Vestfossenområdet,
og således et godt eksempel i forhold til kultursatsing
som element i næring og stedsutvikling.
Komiteens medlem fra Høyre foreslår
0,5 mill. kroner i økt bevilgning ut over Regjeringens
budsjett.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, er svært tilfreds med
Regjeringens sterke satsing på kultur, med viktige løft
på blant annet musikkområdet. Dette innebærer
at alle typer musikkgenre og uttrykk får økte
rammer, og ikke minst er det frie musikkfeltet godt ivaretatt. Musikk
får sine bevilgninger over flere budsjettkapitler; blant
annet over kap. 320 post 50 Norsk kulturfond og over post 74 Tilskudd
til tiltak under Norsk kulturråd. Flertallet støtter
dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at
Rikskonsertene har fått et løft, blant annet som
følge av at 5.4 mill. er omdisponert fra Norsk kulturfond,
kap. 320 post 50 Tilskuddsordningen for lokale konsertarrangører.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Rikskonsertene
er en viktig institusjon for musikkformidling, ikke minst fordi institusjonen
gir publikum mulighet til å møte musikk av høy
kvalitet fra andre land og kulturer. Det er etter dette flertallets mening
viktig at Rikskonsertene har en god dialog med lokale konsertarrangører
både om repertoar og markedsføring. Dette
flertallet vil også framholde at skolekonsertordningen,
som Rikskonsertene har ansvar for, er en viktig formidler av musikk
til barn og unge.
Et tredje flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter Regjeringens fremlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere driftsutgifter i det offentlige,
og viser til de generelle merknadene til kulturbudsjettet.
Disse medlemmer mener at Rikskonsertene
bør kunne drives mer lønnsomt enn i dag. Rikskonsertene bør
også redusere sitt internasjonale engasjement i den grad
dette ikke oppveies av inntekter.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag
om å fjerne tilskuddsordningen for Lokale musikktiltak
(LOK-ordningen). I henhold til budsjettproposisjonen er 5,4 mill.
kroner i denne anledning overført Rikskonsertene. Disse
medlemmer viser til sitt forslag om å videreføre
ordningen med 6,75 mill. kroner i regi av Norsk musikkråd,
Norsk jazzforum, Norsk Rockforbund og Landslaget for spelemenn/Norsk
folkemusikk og danselag. Disse medlemmer foreslår
i lys av dette et kutt på Rikskonsertenes overføring
på 5,4 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp.
nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med at tre
av de fem regionale symfoniorkestrene, Stavanger, Trondheim og Kristiansand,
har fått et løft på årets budsjett.
Symfoniorkestrene er viktige motorer i det regionale musikklivet,
med mulighet til å bruke sine ressurser på fleksible måter
innen ulike musikkuttrykk.
Flertallet vil imidlertid understreke
betydningen av at man gjennomgår orkestrenes bemanning
med tanke på å styrke de som er svakest utbygd,
slik blant annet Kirke- og kulturdepartementets symfoniorkesterutredning
"Ny orkestersatsing, kvantitativt og kvalitativt" fra 2001 tar til
orde for.
Flertallet støtter Regjeringens
fremlegg.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at bemanningen
i Tromsø symfoniorkester er svært lav til symfoniorkester å være. Disse
medlemmer viser også til de potensialer dette orkesteret
har i forhold til samarbeid med andre aktører i Tromsøs
kulturliv, eksempelvis i forhold til opera.
Komiteens medlem fra Høyre foreslår
derfor en økt bevilgning til Tromsø symfoniorkester
på 1 mill. kroner.
Komiteen er tilfreds med at Kultur-
og kirkedepartementet fører videre satsingen på knutepunktinstitusjoner
innen musikkfeltet. Komiteen merker seg spesielt
at det er satt av midler til to nye knutepunktfestivaler innen rock
og blues for 2007. Komiteen ser positivt på at
Regjeringen med en slik satsing gir et viktig løft for
disse musikksjangrene. Komiteen støtter Regjeringens
forslag.
Komiteen understreker at det
er viktig at utvalgte kulturinstitusjoner blir tildelt knutepunktstatus.
Det gir disse institusjonene forutsigbare økonomiske rammer, og
tillegger samtidig institusjonene et ansvar knyttet både
til funksjon og kvalitet. Komiteen ser at særlig mange
festivaler har lyktes i å utvikle høy kunstnerisk kvalitet
i sine programsatsinger, kombinert med gode publikumstall. Komiteen ber
Regjeringen se på hvordan utvalgte, spesielle festivaler
på egnet tidspunkt kan bli vurdert for knutepunktstatus,
jf. behandlinga av Kulturmeldinga (Innst. S. nr. 155 (2003-2004)).
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den betydningen Festspillene
i Elverum har for unge utøvere. Festspillene har vært
inne i en god utvikling og er et av høydepunktene på kulturkalenderen
i Innlands-Norge.
Komiteens medlem fra Høyre foreslår å styrke
aktiviteten og foreslår bevilget 0,5 mill. kroner ekstra
utover Regjeringens budsjett.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den sterke veksten Olavsfestdagene
kan vise til. Flertallet mener festivalen i kraft
av sin forankring til Olavstradisjonen spiller en særlig
rolle i det norske festivallandskapet. Flertallet har
merket seg samarbeidet med andre institusjoner, ikke minst med virksomhetene
på Stiklestad.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener dette samarbeidet bør
styrkes. Disse medlemmer foreslår en økt bevilgning
i forhold til Regjeringens budsjett på 0,75 mill.
kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener Ultima-festivalen vil få en
stadig større betydning for eksponeringen av samtidsuttrykk
i vårt land. Festivalen er en av få i sitt slag, og
den viktigste markeringen innenfor dette feltet i nordisk sammenheng.
Komiteens medlem fra Høyre mener
det vil være riktig å styrke festivalen i årene
som kommer, og foreslår i tråd med dette en økning
på 1 mill. kroner utover Regjeringens budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser positivt
på at Landsdelsmusikerne i Nord-Norge (LINN) har fått
et løft på vel 3,5 mill. kroner på årets
budsjett. Ca. 2,5 mill. kroner av disse kommer fra omdisponering
av statlig tilskudd til Nordnorsk Kulturråd, etter at de
tre nordnorske fylkene ga Kultur- og kirkedepartementet beskjed om
at man ikke lenger ønsker å svare for sin regionale del
til rådet. Flertallet støtter forslaget
om at 2 mill. kroner av det omdisponerte statlige beløp
skal øremerkes støtte til frie profesjonelle kunstnere
i Nord-Norge. Flertallet vil foreslå at
dette beløpet disponeres på følgende
måte; 1 mill. kroner øremerkes Festspillene Turné,
som er en produksjons- og turnéstøtteenhet innenfor
LINN for det frie, profesjonelle musikklivet i Nord-Norge. 1 mill.
kroner bevilges Nordnorsk Kulturråd, som prosjektpott til
frie kunstnere innen ulike kunstuttrykk. Nordnorsk Kulturråd
har etter rådslagning med de nordnorske fylkene besluttet å opprettholde
sin virksomhet i 2007 og vil i løpet av året gjennomgå sin
organisasjon og virksomhet. Flertallet forutsetter
at de nordnorske fylkene bevilger det resterende beløp
til Nordnorsk Kulturråd, som omfatter driftsstøtte
til kunstnerorganisasjonene, samt administrasjon av rådets
virksomhet.
Flertallet foreslår
at 1 mill. kroner overføres fra det øremerkede
beløp på 2 mill. kroner til Festspillene Turné under
Landsdelsmusikerordningen, kap. 323 post 74, til prosjektpott øremerket
frie kunstnere på NNKRs budsjett, kap. 320 post 78.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er økonomisk rom til en økning på denne
posten. I utgangspunktet bør det ikke være en
offentlig oppgave å støtte denne typen ordninger,
og musikerne bør derfor i større grad rette seg
mot private finansieringskilder og betalende publikum. Ordningen
bør avvikles over en periode på noen år,
noe som vil gi en kraftig stimulans til å utvikle en markedsbasert
finansiering av musikere i Nord-Norge. Dette igjen vil kunne brukes
som en modell for hvordan også andre regioner kan bevege
seg bort fra offentlig til privat finansiering av noe som i utgangspunktet
ikke bør være offentlig.
Komiteen er tilfreds med at mange
gode musikkformål har fått støtte under
denne budsjettposten, blant annet Grieg-selskapet, TrondheimSolistene,
Riksscene for folkemusikk og folkedans i Oslo, Opplevelsessenteret
for pop og rock i Trondheim og Rock City Namsos. Særlig
positivt er det, etter komiteens mening, at Trondheim
Jazzorkester er kommet inn på statsbudsjettet med en fast årlig
støtte. Dette er en viktig bevilgning til både
en spennende musikksjanger og et orkester som holder et høyt
kunstnerisk nivå. Komiteen støtter
Regjeringens fremlegg.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at
det er forutsatt, jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2005-2006), at en
scene for folkemusikk og folkedans vil være et viktig element
i realiseringen av Schous-kvartalet i Oslo som kulturarena.
Andre elementer i kulturarenaen planlegges av Oslo kommune. I og
med at Oslo kommune skulle forhandle med eier av Schous-kvartalet,
KLP Eiendom AS, om leie av lokaler, fikk kommunen fullmakt av Kultur-
og kirkedepartementet til å forhandle frem utkast til leieavtale
på scenen for folkemusikk og folkedans. Flertallet viser
til at utkast til leieavtale foreligger, og er til behandling i
departementet. Initiativtakerne til nasjonal scene for folkemusikk
og folkedans vil om kort tid etablere en egen stiftelse med formål å videreføre
arbeidet med etablering av scenen. Departementet tar sikte på at
stiftelsen vil ivareta brukernes interesser i den videre prosjektering
av lokaler for en nasjonal folkemusikk og folkedansscene i Schous-kvartalet.
Stiftelsen vil være mottaker av departementets tilskudd
til etablering av scenen (jf. kap. 323 Musikkformål post
78 Ymse faste tiltak), og det forutsettes at midlene i hovedsak
skal gå til aktivitetsrettede og publikumsbyggende tiltak.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at tilskuddet til Trondheimssolistene
som tidligere er gitt under flere poster, er videreført
på 2006-nivå og samlet under kap. 323 post 78
med i alt kr 1 531 000. Det er foretatt
følgende omdisponeringer i forhold til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kultur-
og kirkedepartementet:
– 700 000
kroner er overført fra kap. 320 post 50 Norsk kulturfond
til kap. 323 post 78
– 431 000 kroner er overført
fra kap. 320 post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd
til kap. 323 post 78.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til viktigheten av å bygge
opp gode frittstående ensembler i vårt land. Disse
medlemmer mener Trondheimssolistene spiller en viktig rolle
i norsk sammenheng og at ensemblet over tid har styrket sin virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår derfor
en 0,5 mill. kroner i økning av budsjettet utover Regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til det gode jazzmiljøet som er i Trondheim generelt og
til utdanningen i byen innenfor genren spesielt. Dette medlem mener
et godt utbygget jazzorkester vil være en viktig drivkraft
og foreslår derfor en økning til dette formålet
på en 0,5 mill. kroner utover Regjeringens budsjett.
Komiteens medlem fra Høyre mener
det er viktig å styrke de frie ensemblene innenfor musikk
og teater. Det Norske Kammerorkester driver en fremragende virksomhet
i inn- og utland der landets fremste musikalske krefter er involvert. Dette
medlem mener det er naturlig å bygge videre på dette
og foreslår en økning på 1 mill.
kroner utover Regjeringens budsjett.
Komiteen viser til det omfattende
arbeidet Dissimilis kompetansesenter gjør. Komiteen viser
også til høringene der det ble redegjort for Dissimilis økonomi og
virksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at Dissimilis har en tander økonomi der blant annet
bortfallet av spilleinntekter kan få store følger. Disse
medlemmer mener Dissimilis representerer en virksomhet som
bør gjøres tilgjengelig for flere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre foreslår derfor en økt
bevilgning på 1 mill. kroner utover Regjeringens
budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der Dissimilis er styrket med 0,5 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
tidligere merknader der det er redegjort for videreføring
av ordningen med tilskudd til lokale musikktiltak. Videreføringen
er foreslått i regi av de frivillige organisasjonene på området
(Norsk jazzforum, Norsk Rockforbund, Landslaget for Spelemenn og
Norsk musikkråd). Disse medlemmer foreslår
i tråd med dette å øke bevilgningen til
Norsk Musikkråd med 4,5 mill. kroner til bruk
i den videreførte LOK-ordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
tidligere merknader der det er redegjort for videreføringen
av ordningen med tilskudd til lokale musikktiltak. Videreføringen
er foreslått i regi av de frivillige organisasjonene på området
(Norsk jazzforum, Norsk Rockforbund, Norsk Musikkråd, og Landslaget
for Spelemenn/Norsk folkemusikk og danselag). Disse
medlemmer foreslår i tråd med dette å øke
bevilgningen til Norsk jazzforum med 0,75 mill. kroner
utover Regjeringens budsjett, til bruk i den videreførte
LOK-ordningen.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til merknad under kap. 320 post 74 der det foreslås å opprette en
egen post for Landslaget for Spelemenn. I tråd med dette
reduseres nærværende post med 0,7 mill.
kroner som var Landslaget for Spelemens bevilgning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
de foreliggende søknader og programplaner fra Grieg07.
Dette medlem mener markeringen av 100-årsminnet for Edvard
Griegs bortgang er en viktig anledning Norge som nasjon bør
tillegge vekt, det være seg i Norge eller i utlandet.
Komiteens medlem fra Høyre mener Grieg07s
budsjett i lys av dette bør styrkes og foreslår en økt
bevilgning på 2 mill. kroner i forhold til Regjeringens
budsjett.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der Musikkens
Venner er styrket med 0,4 mill. kroner.
Komiteen vil særlig
holde fram bevilgningen på 1 mill. kroner, som første
delbevilgning over Kap. 320 post 50, Norsk kulturfond, til en treårig
forsøksordning for profesjonalisering av kor og vokalensembler. Komiteen vil
understreke betydningen av at det legges opp til prosedyrer for
utprøving av ordningen som kan gi erfaringer med ulike
modeller for profesjonalisering, som igjen kan gi gode retningslinjer
for videre styrking av kor- og vokalfeltet.
Komiteen vil i den forbindelse
vise til at et utvalg i regi av Norsk korforbund har satt i gang
et arbeid vedrørende kvalitetsheving av korfeltet, og komiteen vil peke
på at en dialog mellom Norsk kulturråd og korforbundet
derfor kan være nyttig.
Komiteen legger til grunn at
forsøksordningen vil bli evaluert på egnet måte
av Norsk kulturråd i etterkant av forsøksperioden. Komiteen støtter
Regjeringens fremlegg.
Komiteen viser til at Music Export
Norway, gjennom en treårig finansieringsavtale med Innovasjon Norge
fra 2004, har arbeidet for promotering av norsk musikk i utlandet,
et arbeid som har ført til økt interesse for norske
artister og musikere internasjonalt. Komiteen ber
Regjeringen vurdere om, og i hvilken form, den statlige støtten
til Music Export Norway kan videreføres.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Det Norske Solistkor, som
landets eneste frittstående profesjonelle kor, er til stor
inspirasjon for hele landets musikkliv.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener den mest effektive måten å bygge
opp et profesjonelt kor på, er å satse på Det
Norske Solistkor som allerede har det organisatoriske apparatet
og profesjonelle sangere.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stavanger Symfoniorkester
har en treårig avtale med Stavanger 2008 om etablering
av kirkemusikkensemblet Sounds from the Cathedral. Disse
medlemmer vil understreke at prosjektet er en spennende
satsing, som bygger på samarbeid mellom fast ansatte musikere
og frilansere. Disse medlemmer vil videre understreke
betydningen av at prosjektet følges opp med bevilgninger
i årene som kommer for at det skal få varig effekt.
Komiteen vil påpeke
at kammerorkesteret Oslo Camerata er veletablert og holder høy
kunstnerisk kvalitet. Orkesteret har sitt opphav i miljøet
rundt Barratt Due musikkinstitutt. Siden Oslo Camerata ble grunnlagt
i 1997 har orkesteret gjort seg stadig mer bemerket, ikke minst
etter sine hyppige utenlandsturneer.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at i dag mottar
Oslo Camerata støtte via Norsk kulturråd, noe som
fører til liten forutsigbarhet i forbindelse med tildeling
av støtte. Disse medlemmer ber Regjeringen
vurdere om Oslo Camerata kan få støtte på annet vis,
som sikrer større forutsigbarhet for orkesteret, og ber
Regjeringen komme tilbake på egnet måte angående
dette.
Komiteens medlem fra Høyre mener
Oslo Camerata bør komme inn med fast bevilgning på statsbudsjettet
og foreslår dette med et beløp på 0,7
mill. kroner.
Komiteen vil fremheve betydningen
av å holde folkemusikken og dansen i hevd. Det
er viktig at miljøer som holder dans som tradert kulturuttrykk
i hevd, gis økonomisk rom for aktivitet.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår å styrke
arbeidet med etablering av riksscene for folkemusikk og folkedans
med 3 mill. kroner over kap. 323 post 78.
Videre vil komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
påpeke at det finnes i dag store ressurser i form av arkivmateriale, særlig
i forhold til folkemusikk. Mye av dette står i fare for å bli ødelagt
på grunn av alder og annet, og det er derfor nødvendig å sette
fart i digitaliseringsprosessen.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett der det foreslås å styrke arbeidet
ved Rådet for folkemusikk og folkedans sitt senter med
0,5 mill. kroner over kap. 323 post 78 til konserverings- og sikringsarbeid
knyttet til senterets arkiv. Tilsvarende foreslås det i
det alternative budsjettet å styrke arbeidet knyttet til
folkemusikk og dans ved regionale arkiv med 1,5 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der Rådet for folkemusikk og folkedans er styrket med 0,5
mill. kroner.
Komiteen har merket seg at Riksteatret
opprettholder et bredt tilbud, både med hensyn til repertoar
og spillesteder. Komiteen vil ytterligere understreke behovet
for et bredt samarbeid - formelt og uformelt - mellom Riksteatret,
andre teatre og frie grupper.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd
med den økte bevilgningen til Riksteatret, og særlig
at en betydelig del av denne bevilgningen er øremerket
videre utvikling av Riksteatrets samarbeid med andre teatre og frie
grupper. Flertallet mener videre at det er svært
viktig å se helhetlig på tiltakene i det frie
feltet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i sitt alternative budsjett å redusere driftsutgifter i
offentlige virksomheter. Det bør la seg gjøre,
gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut
over kvalitet eller kvantitet.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at arbeidene ved Den Norske
Opera er i full gang, og at prosjektet per august 2006 var økonomisk
og framdriftsmessig i samsvar med prosjektets budsjetter og fremdriftsplaner. Flertallet registrerer
sågar at prosjektkostnadene p.t. ligger noe under budsjettert
ramme. Flertallet merker seg videre at 2007 blir
et svært viktig år for Operaen. I tillegg til
bygningstekniske "milepæler" vil også Operaen
drive et omfattende omstillingsarbeid knyttet til innflytting i
nytt bygg. Flertallet er tilfreds med den økte
bevilgningen til Operaen.
Flertallet vil understreke betydningen
av at styrkingen av Den Norske Opera også må føre
til nyskaping med hensyn til operaen som kunstuttrykk.
Videre merker komiteen seg
at Nationaltheatret, Det Norske Teatret og Den Nasjonale Scene har
dokumentert ekstraordinære og langsiktige investerings-
og vedlikeholdsbehov i teaterbygg og teknisk utstyr. Komiteen støtter
derfor at det på bakgrunn av framlagte planer er foreslått
til sammen 7 mill. kroner i ekstraordinært rehabiliteringstilskudd
til de nevnte institusjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere utgiftene til nasjonale institusjoner. Disse
medlemmer utfordrer de nasjonale institusjonene på å finansiere
større deler av sin drift gjennom økte billettinntekter.
En prosentvis fordeling av reduksjonen vil kunne la seg gjennomføre, uten
betydelig svekkelse av kvalitet eller drift.
Disse medlemmer mener at den
foreslåtte økning i midler til Den Norske Opera
virker sterkt overdrevet. Operaen bør kunne klare seg uten
en slik sterk økning i driftsmidlene som er til fortrengsel
for kulturuttrykk som flere får glede av.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak om revurdering av fremtidige driftsplaner for Operaen -
med sikte på kraftig reduksjon av det offentliges bidrag."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er opptatt av at
skuespillere har gode arbeidsforhold, og at også eldre
skuespillere har muligheten til å utøve sitt yrke. Flertallet har
merket seg at det er et problem for mange eldre skuespillere, særlig
kvinner, å få roller ved våre teatre.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget
med en sak om kunstnernes levekår, og mener at dette spørsmål
har en naturlig plass i denne sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det i denne sammenheng
blant annet kan være fruktbart å se på hvordan
man i Sverige har tilrettelagt ordninger som sikrer at også eldre
skuespillere har mulighet til å praktisere sitt yrke.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
og legge frem sak vedrørende hvordan man kan bedre arbeidsforholdene for
eldre skuespillere."
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at dansere
ved Nasjonalballetten og Carte Blanche har egne pensjonsordninger. Flertallet viser
til at de fleste dansere er frilansere, og at de dermed ofte kun
har krav på grunnpensjon ved fylte 67 år.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget
med en sak om kunstnernes levekår, og mener at dette spørsmålet
har en naturlig plass i denne sammenheng.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av at dansere
også får likeverdige pensjonsvilkår.
De kan ikke som andre yrkesgrupper regne med å utøve
sitt yrke helt frem til ordinær pensjonsalder, det er derfor viktig
at dette blir utredet, slik at man sikrer også dansere
en mulighet til en anstendig pensjon.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede
og legge frem sak om dansernes pensjonsordninger."
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens
forslag, og er glad for at den lovte opptrappingen til bl.a. Hålogaland
Teater, Nordland Teater og Carte Blanche fortsetter. Det er viktig
med forutsigbare og økte rammer for å fremme kvalitet
og realisere de enkelte institusjonenes potensial. Flertallet støtter
derfor at tilskuddet til alle regions-/landsdelsinstitusjonene
er økt for 2007. Flertallet merker seg også at
halvparten av den økte bevilgningen til Agder Teater går
til driften av teatrets utescene i Fjæreheia.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
statens utgifter til regions- og landsdelsinstitusjoner. En moderat
reduksjon bør være mulig, uten at det går
nevneverdig ut over aktiviteten. Disse medlemmer vil
i likhet med under post 70 utfordre regions- og landsdelsinstitusjoner
på å få økte inntekter gjennom økte
billettinntekter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke
betydningen av det arbeidet som utføres ved Barne- og ungdomsteateret
(BUT) ved Rogaland Teater. BUT er et viktig tilbud for barn og unge.
Etterspørselen etter plass i BUT er per i dag mye større
enn det tilbudet teatret kan gi. BUT har selv signalisert at økte
bevilgninger vil gå til videreutvikling av BUT i den renoverte
Turnhallen, nye stillinger, manusbank og til å kutte ventelister.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Rogaland Teater
under regjeringen Bondevik II fikk midler til å ruste opp
et eget sceneanlegg for barneteateret. Disse medlemmer viser
til at Rogaland teater har en særlig satsing på barneteater
som de er alene om i norsk sammenheng.
Komiteens medlem fra Høyre mener
dette er en viktig aktivitet å følge opp og foreslår
derfor en økt bevilgning til Rogaland teater på 2 mill.
kroner ut over Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det er foreslått 2,9 mill. kroner til barne- og ungdomsteateret
ved Rogaland Teater.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår å bevilge
1 mill. kroner til dette formål.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til behovet for en
styrket nasjonal Ibsen-satsing. Teater Ibsen har, som lokalisert
i Henrik Ibsens fødeby, et særlig ansvar og en
særlig mulighet til å formidle Henrik Ibsens dramatikk. Disse
medlemmer har merket seg at teateret innenfor begrensede
ressurser har arbeidet godt for å få dette til.
Som ett av flere elementer i det
videre Ibsen-arbeidet foreslår derfor komiteens
medlem fra Høyre å styrke Teater Ibsens
budsjett med 2 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.
Komiteen mener det er viktig
at kunst- og kulturinstitusjoner som mottar offentlig støtte
i størst mulig grad begrenser sine administrasjonskostnader,
slik at støtten - så langt som mulig - brukes
til kunstnerisk og kulturell aktivitet. Komiteen støtter
derfor Regjeringens påpekning om at regionoperaene skal
følge et slikt prinsipp. Komiteen merker
seg at tilskuddene til bl.a. Operaen i Kristiansund, Opera Sør,
Ringsakeroperaen og Steinvikholm Musikkteater har økt for
2007.
Videre noterer komiteen seg at
stiftelsen Den Nye Opera ble etablert i 2006, som et ledd i etableringen
av en profesjonell regionopera i Bergen. Komiteen er glad
for at det etableres et forpliktende samarbeid mellom relevante
institusjoner på kulturfeltet i regionen, noe som også har
vært en forutsetning for økte statlige tilskudd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeidepartiet, Sosialistisk Venstrepart og Senterpartiet,
har merket seg at tilskuddet til Vest-Norges Opera er redusert for
2007. Flertallet er kjent med at Vest-Norges Opera
er i dialog med Den Nye Opera om former for samarbeid, og legger
til grunn at disse forholdene avklares i løpet av 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg
at Opera Vest har innledet et positivt samarbeid med stiftelsen,
men at Vest-Norges Opera foreløpig har vært avventende
til et eventuelt samarbeid med stiftelsen, og at tilskuddet til
Vest-Norges Opera er redusert for 2007. Disse medlemmer forutsetter
at dette forholdet avklares i løpet av 2007.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den store jobben Opera Nordfjord
har gjort gjennom mange år. Opera Nordfjord spiller en
sentral rolle for musikkmiljøet i sin region.
Flertallet mener at aktivitetsnivået
ved de enkelte operatiltakene som hovedregel må tillegges
stor vekt når det gjelder utviklingen av driftstilskuddet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at bevilgningen
til Opera Nordfjord for 2007 øker til 1,33 mill. kroner,
noe som grovt sett bare innebærer en justering ut fra forventet
pris- og lønnsvekst. Sammenlignbare operatiltak får
en prosentvis større økning i tilskudd. Dette
er urimelig, ikke minst sett på bakgrunn av at driftstilskuddet
til Opera Nordfjord relativt sett er lavest dersom en beregner driftstilskudd
per tilskuer.
Komiteens medlem fra Høyre foreslår
derfor en økt bevilgning utover Regjeringens forslag på 0,5 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
og foreslår å styrke bevilgningen til Opera Nordfjord
med 0,2 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår å styrke
bevilgningen til Opera Nordfjord med 0,2 mill. kroner.
Komiteen registrerer at Dansens
Hus har inngått kontrakt for permanente lokaler i Vulkan-bygget
i Oslo, og at bygget etter planen skal tas i bruk i løpet
av 2007. Komiteen mener at dette vil være
et svært viktig tilskudd til dansescenen og for dans som
kulturuttrykk i Norge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
derfor økningen i tilskudd, og er glade for at det planlegges
en gjennomgang av prosjektet for å sikre at mest mulig
av tilskuddet går til kunstnerisk aktivitet.
Flertallet merker seg også at
tilskuddene til Gratis Daglig Trening og Stellaris DansTeater er
styrket for 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er økonomisk rom til en økning på denne
posten.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil påpeke at det er
viktig å fremme bredden i kulturlivet, samtidig som man
også "spisser" den offentlige innsatsen. Videre merker flertallet seg
at en rekke enkelttiltak under posten styrkes, og støtter
dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at en rekke av tiltakene på denne posten i større
grad bør markedsrette seg og finne andre finansieringskilder
enn offentlige budsjett.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at tilskuddet til Nord-Trøndelag
teater er økt med sikte på videre oppbygging mot
status som region-/landsdelsinstitusjon.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre, vil understreke viktigheten av barns og unges kulturaktivitet
på lokalt nivå. Den frivillige virksomheten som
drives i denne sammenheng er av avgjørende betydning.
Komiteen legger vekt på å styrke
det frie feltet innenfor musikk og teater. Stella Polaris har etter
hvert en lang historie som den fremste norske eksponenten innenfor
sin genre, nemlig det middelalderinspirerte gateteateret. Komiteen har
også merket seg hvordan Stella Polaris involverer ungdom
og frivillige organisasjoner i sitt mangslungne arbeid.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener Stella
Polaris bør styrkes og foreslår en økt
bevilgning med 0,5 mill. kroner utover Regjeringens budsjett.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, legger vekt på å styrke
det frie feltet innenfor musikk og teater. Cirka Teater representerer
en særegen form og har en lang historie som den fremste
norske eksponenten innenfor sin genre. Flertallet har
merket seg at Cirka Teater i økende grad også benyttes
i samarbeid med andre institusjoner.
Komiteens medlem fra Høyre mener
det er svært ønskelig å styrke Cirka
Teaters virksomhet og foreslår derfor å øke
bevilgningen til teaterets virksomhet med 0,5 mill. kroner
utover Regjeringens budsjett.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, legger vekt på å styrke
det frie feltet innenfor teaterområdet.
Komiteen viser til
at Brageteateret spiller en viktig rolle som scene for et stadig
større lokalt publikum.
Komiteens medlem fra Høyre foreslår
en økning på 0,5 mill. kroner ut over
Regjeringens forslag.
Komiteen legger vekt på å styrke
det frie feltet innenfor musikk og teater i Norge. Dette medlem
viser til den omfattende virksomheten som drives i, og fra, BIT-teatergarasjen.
Institusjonen har drevet for små midler i mange år
og har opparbeidet fremragende kompetanse på sitt felt. Komiteen viser
til at BIT-teatergarasjens virksomhet har bidratt til å løfte
frem flere av de frie gruppene innenfor teater og dans som nå er
aktive. Komiteen mener BIT- teatergarasjen spiller
en svært viktig rolle for uttrykk innenfor sin genre.
Komiteens medlem fra Høyre foreslår
derfor å øke bevilgningen til teateret med 1 mill.
kroner i forhold til Regjeringens budsjett.
Komiteen viser til at Norsk teaterråd
er Norges amatørteaters organisasjonsmessige overbygning. Komiteen støtter
det arbeid organisasjonen har gjort gjennom de senere årene
for å åpne for nye medlemmer og utarbeide tildelingskriterier
som avspeiler aktiviteten rundt om i landet. Komiteen viser
til at Norsk teaterråd utfører en rekke viktige
fellesoppgaver for amatørteateret i Norge. Komiteen viser
også til viktigheten av å styrke det frivillige
teaterarbeidet i lokalsamfunnene.
Komiteens medlem fra Høyre foreslår
derfor å øke budsjettet med 1,5 mill.
kroner utover Regjeringens budsjett.
Komiteen er kjent
med at Norsk teaterråd har behov for å videreutvikle,
oppdatere og digitalisere den nettbaserte manusdatabasen DRAMAS.
Denne databasen blir benyttet av amatørteatergrupper, studenter
og skoleverket.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår å bevilge
0,5 mill. kroner til dette formål (DRAMAS) over kap. 315
post 72.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til viktigheten av å styrke det
frie teaterfeltet i vårt land. Flertallet viser
til at Nettverk for scenekunst er et fellesskap mellom Black Box,
Avantgarden og BIT-teatergarasjen til bruk for felles turneer prosjektutvikling
etc. Flertallet mener dette er et godt bidrag til
nedslagsfeltet til flere frie grupper innenfor teater og dans.
Komiteens medlem fra Høyre foreslår
derfor en økt bevilgning til nettverket på 2,5
mill. kroner utover Regjeringens budsjett.
Komiteen registrerer med tilfredshet
at denne budsjettposten har økt noe. Det arbeidet som gjøres både
i ABM-utvikling - Statens senter for arkiv, bibliotek og museum,
men også ute i arkivene, bibliotekene og museene, er svært
viktig. Ikke minst fordi det bidrar til å ta vare på kulturarven
vår. Det ligger svært mye verdifullt materiale
rundt om i det ganske land, derfor er det viktig at ABM-utvikling
bidrar til at det fokuseres på både læring
og formidling på de ulike feltene.
Komiteen vil påpeke
at ABM-utvikling nå får økninger på post
73 Prosjekt og utviklingstiltak med ca. 4 mill. kroner fra budsjett
for inneværende år. Komiteen vil
understreke at disse midlene er avgjørende for å sikre
gjennomføringen av viktige prosesser i forbindelse med
ABM-reformen. Dette henspiller ikke minst på tiltak for å fremme
læring og formidling i arkiv, bibliotek og museum, utprøving
av lokalt og regionalt samarbeid mellom arkiv, bibliotek og museum,
utvikling av nettbasert tilgang til kunst og kultur, digitale bibliotektjenester
og utvikling av det sømløse bibliotek mv.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria
Moria-erklæringa om å følge opp den vedtatte
opptrappingsplanen for arkiv, bibliotek og museum.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til tidligere merknader i forbindelse
med tidligere års statsbudsjett og i innstillingen til
Kulturmeldingen, hvor det ble pekt på nødvendigheten
av at det stilles ressurser til rådighet for at ABM-utvikling kan
drive både strategisk utredningsarbeid og praktisk utviklingsarbeid
parallelt, jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2003-2004), Budsjett-innst.
S. nr. 2 (2004-2005) og Innst. S. nr. 55 (2003-2004).
Dette flertallet viser til at
det i ABM-meldinga, jf. St.meld. nr. 22 (1999-2000), ble varslet
etablering av en støtteordning for bevaring og formidling
av privatarkiv for å unngå at vi i framtida blir
sittende igjen med et skjevt kildegrunnlag for innsikt i norsk samfunnsliv.
Komiteen vil understreke at bibliotekene
spiller en viktig rolle både som lokale ikke-kommersielle
kulturinstitusjoner, som en del av kunnskapssamfunnet og som en
del av demokratiet. I de store byene har bibliotekene mulighet for å spille
en viktig rolle som arenaer for integrasjon av minoriteter, og som
viktige kilder for innvandrere for tilgang til litteratur og informasjon
om og fra deres respektive hjemland og kulturer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, ser på folkebibliotekene som
den viktigste ikke-kommersielle kulturarena og kulturelle møteplass
som finnes i alle landets kommuner.
Komiteen viser til at Kultur-
og kirkedepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet er
i kontakt vedrørende spørsmålet om tegnspråkets
status i Norge. Den videre oppfølgingen vil skje i tett
samarbeid med de døves organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at det foreliggende
budsjettforslaget ikke omtaler tegnspråk som offisielt
språk, og viser i den forbindelse til merknaden i forbindelse
med Budsjett-innst. S. nr. 2 (2005-2006):
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,
viser til den ferdige utredningen om spørsmålet
rundt å innføre tegnspråk som offisielt språk
i Norge, som ABM-utvikling har gjennomført for Kultur-
og kirkedepartementet. Flertallet ber Regjeringen fortsette arbeidet
med dette, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte."
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av at flertallsinnstillingen følges opp.
Komiteen er enig i at Nasjonalbiblioteket
er en av de viktigste kildene til kunnskap om Norge, nordmenn og
norske forhold, her og i utlandet. Komiteen støtter
den økte bevilgningen til Nasjonalbiblioteket for at institusjonen
skal styrke arbeidet med å digitalisere samlingene. Dette
er svært viktig for å sikre informasjon for ettertiden
og gjøre denne mer tilgjengelig.
Komiteen merker seg også at
fordelingen av midler mellom Nasjonalbiblioteket og Norsk lyd- og
blindeskriftbibliotek (NLB) kan justeres grunnet at Nasjonalbiblioteket
utfører oppgaver som i utgangspunktet ligger under NLBs
ansvarsområde.
Videre merker komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, seg at den nye organisasjons-
og styringsmodellen for Språkrådet er på plass. Flertallet mener
det er viktig å øke bevisstheten om norsk språk
- både nynorsk og bokmål - og støtter
den økte bevilgningen øremerket konsulenttjenesten
for offentlig språkbruk.
Komiteen vil peke
på at Norge er et lite språkområde, og
at det norske språket er under konstant press. Det er behov
for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk også i
fremtiden blir det naturlige språkvalget i alle deler av
norsk samfunnsliv. Komiteen vil understreke at skriftkulturen
er en bærebjelke i norsk samfunns- og kulturliv og vil
peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha
to norske skriftkulturer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at nynorsk
og bokmål er formelt likestilte, men reelt har nynorsk
likevel vanskeligere kår. Det er derfor særlig
viktig å sikre nynorsk gode utviklingsmuligheter. Flertallet mener
videre at det er nødvendig med en målrettet utvikling
av litteraturpolitikken som sikrer nyskaping, mangfold og geografisk
spredning innenfor både fag- og skjønnlitteratur.
Flertallet viser til behandlinga
av St.meld. nr. 30 (2004-2005), Innst. S. nr.264 (2004-2005) der
komiteen uttaler følgende:
"Komiteen viser til at det er en lang tradisjon for
folk til folk-samarbeid med de øvrige landene i Barentsregionen,
Sverige og Finland, og at samarbeidet bør videreutvikles.
Komiteen mener prosjektet Norsk-russisk biblioteks- og informasjonstjeneste
i Grenseland [NORU] er et godt eksempel på hvordan
bilateralt kulturarbeid kan drives. Komiteen mener det bør
vurderes etablert en fast norsk-russisk bibliotek- og informasjonstjeneste
i Kirkenes."
Flertallet mener tiltaket er
interessant som en del av nordområdesatsinga.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter
Regjeringens fremlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
driftsutgifter i det offentlige. Det bør la seg gjøre
gjennom effektivisering, uten at det går nevneverdig ut
over kvalitet eller kvantitet. Disse medlemmer viser
til sine generelle merknader til kulturbudsjettet.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen Bondevik II
opprettet en innkjøpsordning for illustrasjoner som ble
lagt inn i Nasjonalbibliotekets budsjett.
Komiteens medlem fra Høyre mener
det haster med å få på plass en styrket
ordning og foreslår derfor en ekstra bevilgning til innkjøp
av illustrasjoner på 0,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp.
nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp.
nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at bevilgningen under denne
posten går til å styrke Noregs Mållags
arbeid med å styrke nynorsk skriftkultur på alle
samfunnsfelt. Flertallet merker seg at den økte
bevilgningen fra 2006 - knyttet til lagets 100-årsjubileum
- videreføres i 2007 til prosjekter som kan stimulere til økt
bruk av nynorsk. Flertallet mener dette er en riktig
prioritering, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Noregs Mållag bør finansieres på andre
måter enn å belaste offentlige budsjetter. Det
kan ikke være noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd
til Noregs Mållag for å styrke nynorsk skriftkultur.
Mållaget kan søke om støtte på ordinær
måte, i forhold til sitt antall medlemmer og de gjeldende
regler for driftstilskudd.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at arbeidet Det Norske Samlaget
gjør for å styrke nynorsk språk, litteratur
og kultur er viktig, og opprettholder et bredt boktilbud på nynorsk. Flertallet viser
til at det er bred enighet om å styrke innsatsen innenfor
disse områdene i tiden som kommer.
Flertallet viser til St.prp.
nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens
fremlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at Det Norske Samlaget bør finansieres på andre
måter enn gjennom å belaste offentlige budsjetter.
Det kan ikke være noen prioritert oppgave å gi driftstilskudd
til Det Norske Samlaget for å styrke nynorsk skriftkultur.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til tidligere års
merknader, og støtter det økte tilskuddet til
Norsk Ordbok 2014, for å sikre at verket kan foreligge
komplett i jubileumsåret 2014. Videre merker flertallet seg
at bevilgninger under denne posten også dekker tilskudd
til arbeidet med å digitalisere de fire opprinnelige bindene
av Norsk Riksmålsordbok.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter
Regjeringens fremlegg.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det nå er viktig å få fortgang
i arbeidet med Det Norske Akademis Store ordbok. Disse medlemmer er
klar over at prosjektet sliter med de opprinnelige budsjettrammene. Disse
medlemmer vil imidlertid påpeke at boken vil være
et nøkkelverk for norsk språk og at det er nødvendig å holde
opp trykket i prosjektet dersom ikke verket skal forsinkes.
Komiteens medlem fra Høyre foreslår
derfor en økt bevilgning på 2,5 mill.
kroner utover Regjeringens budsjett.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker seg
orienteringen om etablering av Den Internasjonale Ibsen-prisen, og
støtter denne. Prisen skal stimulere til kritisk debatt om
vesentlige samfunnsmessige og eksistensielle tema, og skal utdeles årlig
for å honorere en enkeltperson, organisasjon eller institusjon
innenfor kunst og kultur som har gjort en ekstraordinær
innsats i Ibsens ånd. Videre er det satt av midler til
stipendier til ulike Ibsen-prosjekter over hele verden, noe som
understreker at Norge er med på å ta vare på arven
etter Ibsen. Flertallet vil understreke den betydningen
Ibsen og hans forfatterskap har for Norge som kulturnasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre støtter Ibsen-satsingen og mener at
en Ibsen pris kan være et positivt element i en større strategi. Disse
medlemmer vil imidlertid påpeke at statuttene er
svært vide. Disse medlemmer vil påpeke
manglende satsinger på andre Ibsen-prosjekter og mener
opprettelsen av en Ibsen-pris ikke er en riktig prioritering nå.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter
Regjeringens fremlegg.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at det bevilges til sammen
6 mill. kroner til videreføring av ulike tiltak i forbindelse
med Ibsen-markeringen i 2006, blant annet til videreføring
og utvikling av internettstedet ibsen.net, kostnader knyttet til
avvikling av Nasjonalkomiteen for Ibsen-satsingen og Ibsen-året
AS, og tilskudd til prosjektet Henrik Ibsens Skrifter. Flertallet vil
understreke viktigheten av at arbeidet med Henrik Ibsens Skrifter
kan fullføres, og at de offentlige bevilgningene samsvarer
med dette.
Komiteen støtter
en utvidelse og opptrapping av ordningen med bibliotektjeneste i
fengsler, og er glad for at man følger opp bevilgningen
fra Revidert statsbudsjett 2006.
Videre mener komiteen at prosjektet
"Leser søker bok" gjør et viktig arbeid for å fremme
lesing, særlig blant barn og unge.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader under kap.
321 post 50 vedrørende prosjektet "Leser søker
bok".
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter
videreføringen av prosjektet.
Bokbyene har etter hvert opparbeidet seg en
viktig posisjon som kulturelle møteplasser i Norge, og flertallet støtter
de økte bevilgningene, men vil påpeke at en ev.
utvidelse av bokby-arrangementene vil kreve en noe større
offentlig innsats.
Flertallet merker seg at det
foreslås økninger til tiltak rettet mot minoriteter,
blant annet Agenda X og Det flerspråklige bibliotek. Flertallet vil
understreke at slike slike tiltak er svært positive, og
at dette er målrettede tiltak som fremmer god integrering.
Videre merker flertallet seg
at en rekke enkelttiltak under denne posten styrkes, og støtter
dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å redusere utgiftene til post 78 Ymse
faste tiltak. Det bør la seg gjøre, gjennom effektivisering,
men også ved en kritisk gjennomgang av denne posten. Disse
medlemmer er av den oppfatning at en del av de tiltak det
bevilges penger til og som fremkommer under denne posten, er utgått
på dato og skulle vært fjernet for lenge siden.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Ibsen-året
2006 ligger an til å bli en stor suksess. Arrangementene året
igjennom har løftet frem Henrik Ibsens forfatterskap og økt
bevisstheten om dette, ikke minst i eget land. Året har
også illustrert hvilket ansvar Norge som nasjon har for å forvalte
et av litteraturhistoriens fremste forfatterskap. Frem mot 2006
er Henrik Ibsens leilighet i Arbiensgate, sammen med Ibsen-museet kommet
på plass. Ibsen-arbeidet, så vel musealt som formidlingsmessig,
er også styrket i Grimstad og Skien. Disse medlemmer mener
det nå er viktig å få på plass
en langsiktig strategi når det gjelder forvaltningen av
Ibsens forfatterskap. Tanken om å se de viktigste Ibsen-relaterte
virksomhetene i sammenheng i et senter (Ibsen-akademi) i Arbiens
gate må ikke forlates. Disse medlemmer vil
særlig understreke viktigheten av videreføringen
av prosjektet Ibsen-skrifter.
Komiteens medlem fra Høyre viser
også til bevilgninger som er foreslått under andre
kapitler til Teater Ibsen og Ibsen-huset i Grimstad. Dette
medlem foreslår en doblet bevilgning til formålet,
hvilket vil si 6 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Dette
medlem mener minst 3 mill. kroner av disse må benyttes
i forbindelse med videreføringen av prosjektet Ibsen-skrifter.
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke den betydning Ibsen og hans forfatterskap har for Norge
som kulturnasjon. Dette medlem ønsker en
fortsatt og styrket Ibsen-satsing, og bevilger 8 mill. kroner til
dette formål.
Komiteen mener at
det er viktig å opprettholde både antallet distriktsbokhandler
og breddetilbudet i bokhandlene i distriktene. Mange distriktsbokhandler sliter
for å opprettholde selve driften og et bredt boktilbud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber departementet følge utviklingen av distriktsbokhandlene
nøye.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre ønsker derfor en forsøksordning
med tilskudd - et såkalt "breddebidrag" - til et begrenset
antall bokhandler som oppfyller kriteriene som distriktsbokhandler.
Et slikt breddebidrag vil bidra til at distriktsbokhandlene kan
opprettholde driften, samt at kundene vil kunne nyte godt av bredere
utvalg litteratur i sin lokale bokhandel.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
tiltak for å hindre at distriktsbokhandlene forsvinner.
Et mulig tiltak kan være å prøve ut et økonomisk
tilskudd til de som ønsker å satse på økt
litterær bredde i butikk. Tilskuddet kan knyttes til litteraturabonnementene,
og forbeholdes distriktsbokhandler."
Komiteens medlem fra Venstre foreslår å bevilge
2 mill. kroner til en prøveordning med breddebidrag.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke betydningen av det
viktige arbeidet som utføres ved Det flerspråklige bibliotek
i Oslo. Dette er et kompetanse- og veiledningssenter for bibliotektilbud
for innvandrere og flyktninger overfor landets fylkes- og folkebibliotek. Behovet
for et slikt tilbud er økende.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår å bevilge
3 mill. kroner for å styrke tilbudet ytterligere.
Komiteen viser til at Norsk Bibliotekforening
er en fri, uavhengig landssammenslutning, som har til formål å fremme
utviklingen av bibliotek-, dokumentasjons- og informasjonsvirksomhet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at foreningen
trenger økte bevilgninger til informasjonsarbeid og kursvirksomhet
innenfor biblioteksektoren.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår å styrke Norsk Bibliotekforening
med 0,6 mill. kroner utover Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
arbeidet som gjøres for å lage videogram for døve
er viktig, og viser til at det foreslås 5,275 mill. kroner
til dette formålet i budsjettet for 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at budsjettforslaget
ikke innebærer noen styrking av medieproduksjon for døve. Disse
medlemmer finner dette noe underlig, da de nåværende regjeringspartiene
i tidligere budsjettbehandlinger har markert viktigheten av å styrke
medietilbudet for døve, særlig med hensyn til
bevilgningene til Døves Media. Disse medlemmer vil
understreke at Norge ligger langt etter land det er naturlig å sammenligne
seg med med hensyn til medieproduksjon for døve, og at
dette er et område som er svært viktig å prioritere. Disse medlemmer forutsetter
derfor at Regjeringen styrker bevilgningene til medieproduksjon
for døve, særlig bevilgningene til Døves
Media, og kommer tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, er gjort kjent med at det i Time kommune
på Jæren, Arne Garborgs fødested, er
under planlegging et nasjonalt Garborg-senter. Senteret skal dokumentere
og formidle Garborgs verk og liv, og være et moderne og
aktuelt litterært formidlingssenter. Senteret skal lokaliseres
sammen med nytt bibliotek i kommunen, som skal stå klart
i 2009. Prosjektet "Nasjonalt Garborg-senter" bygger på erfaringene
fra det vellykkede Garborg-året i 2001, som ble planlagt og
gjennomført i samarbeid mellom Garborg-regionene Jæren,
Nord-Østerdalen, Asker og Oslo. I forbindelse med prosjektet
"Nasjonalt Garborg-senter" deltar blant annet Rogaland fylkeskommune,
Universitetet i Stavanger, Jærmuseet, Time mållag
og lokalt næringsliv i planarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er positive til dette initiativet,
og ber Regjeringen komme tilbake til hvordan staten skal bidra for
at senteret skal realiseres.
Komiteen ser meget positivt på det
arbeidet mange museer gjør i forbindelse med videreføringen av
museumsreformen.
Komiteen har merket seg at også i år
har det vært en økning av budsjettet for museums
- og kulturvernformål. Dette er viktig i en sektor som
har gjennomgått store forandringer de siste årene. Komiteen har
også merket seg at under Finansdepartementets Skatt-, avgift-
og tollvedtak pkt. 3.2.5 har Regjeringen besluttet å sette
ned et utvalg som skal vurdere en utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget
til å omfatte kultur og idrettssektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
i tillegg skal utvalget også vurdere merverdiavgiftssystemet
for frivillig sektor. Disse medlemmer håper
at dette arbeidet vil være avsluttet i 2007, slik at man
kan få en momsordning for museene, etter at dette har vært
etterlyst av en enstemmig komité i de to foregående årene.
Komiteen har også merket
seg at ordningen med at Kulturrådet har forvaltet innkjøp
av samtidskunst er avviklet i sin nåværende form.
Dette betyr at 14 billedkunstinstitusjoner nå får
pengene direkte fra staten til innkjøp av kunst. Dette
er en effektivisering og mindre byråkrati, som komiteen ser
på som en styrke for museene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er svært tilfreds med Regjeringens sterke satsing på kultur,
og merker seg at også bevilgningene til museums- og kulturvernformål har
fått et økonomisk løft for 2007.
Komiteen vil påpeke
viktigheten av at formidling til funksjonshemmede blir ivaretatt
i ABM-utvikling og vil foreslå at museer og institusjoner
som ivaretar dette, får midler til tilrettelegging gjennom
ABM-utvikling. Et eksempel er bergkunst tilrettelagt for blinde.
Komiteen vil påpeke
at håndverksfagene spenner over et vidt felt. Kunnskapen
på dette området representerer kulturtradisjoner
som er viktige å ta vare på. Dette gjelder ikke
minst de gamle håndverkene som er truet på grunn
av manglende rekruttering, og det gjelder det tradisjonsbårne
håndverket slik som husflidsfagene. Komiteen vil
særlig peke på den virksomheten som drives ved
Norsk håndverksutvikling, hos Riksantikvaren og i Norges
husflidslag. Den statlige støtten til dette området,
samlet sett, ligger på flere departementer, blant annet
Utdannings- og forskningsdepartementet og Miljøverndepartementet
i tillegg til Kultur- og kirkedepartementet. Komiteen vil
understreke viktigheten av at departementene koordinerer sin virksomhet
slik at man får et helhetlig grep som ivaretar de utsatte
feltene innenfor norsk håndverkstradisjon.
Komiteen viser til de nære
nordiske båndene på kunst- og håndverksfeltet,
og mener at arbeidet med å bevare kunst- og håndverkstradisjoner
er naturlig å løfte i nordisk sammenheng.
Komiteen mener det er av stor
viktighet å styrke utviklingsarbeidet innenfor norsk håndverk. Komiteen mener
dette fordrer en mer utadrettet og praktisk anlagt virksomhet, blant
annet også for å styrke de aktuelle håndverkenes
markedsadgang. Komiteen viser til at Stortinget nettopp
har sluttet Norge til UNESCOs konvensjon om immateriell kulturarv. Komiteen mener
alt ligger til rette for at Norsk håndverksutvikling kan
spille en sentral rolle i Norges oppfølging av konvensjonen
i forhold til håndverksområdet.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til at arbeidet med å ivareta våre utsatte håndverksfag
må styrkes og foreslår derfor å styrke
bevilgningen til Norsk Håndverksutvikling med 1 mill.
kroner utover Regjeringens budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp.
nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp.
nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, merker seg at konsolideringsprosessen
med sammenslåing og kvalitetsheving innen museumssektoren
fungerer godt, og at dialogen mellom forvaltningsnivåene
og aktørene ser ut til å være god. Flertallet vil
påpeke at ABM-utvikling spiller en viktig rolle som pådriver
i prosessen. Det samme flertallet legger til grunn
at arbeidet fortsetter i tråd med intensjonene for museumsreformen,
med tanke på at de tre feltene innenfor reformen; museum,
bibliotek og arkiv, på best mulig måte kan være
tilgjengelige for publikum.
Flertallet er fornøyd
med at departementet de kommende årene tar sikte på å tildele
friske midler til museer som gjennomfører konsolidering
etter en skissert plan.
Flertallet er tilfreds med at
det legges opp til god dialog med fylker og kommuner i dette arbeidet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, har registrert at Galleri F15 og samtidskunstfestivalen
Momentum ble flyttet til kap. 328. De har nå konsolidert
seg til Punkt Ø uten at det har utløst midler. Galleri
F15 og Momentum er store og viktige aktører på samtidskunst
i Norge med internasjonal anerkjennelse. Dette flertallet vil
understreke viktigheten av at Punkt Ø får økonomisk
mulighet til å videreføre den viktige kunstformidlingen
de står for.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg også at
2007 er det første ordinære driftsåret
for det nye, utvidede Ibsen-museet, og at en ny institusjon, Svalbard
museum, er tatt inn i budsjettet med en statlig bevilgning på 1
mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at Regjeringen styrker de museer som har konsolidert seg, og
at man samtidig ønsker å få listen på 97
konsoliderte enheter ytterligere redusert. Dette er viktig med tanke
på at man dermed vil få et effektivt nettverk. Disse
medlemmer vil også peke på at det er viktig
at alle konsoliderer seg, med tanken på styrken i at man
er flere sammen, både når det gjelder bruk av
kompetanse og areal. Disse medlemmer støtter
de tankene som Regjeringen har gjort seg innen konsolidering.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil understreke at det er en forutsetning at
museene behandles likeverdig med hensyn til premiering for konsolideringer
o.a.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at museene forvalter samlinger som representerer store verdier i
form av vår felles kulturarv og nedarvede historie. Den
norske kulturarven representerer store verdier og er med på å gi
nasjon og innbyggere identitet og fellesskapsfølelse. Vår
felles kulturarv er en av våre største skatter
og det er av største viktighet å ta vare på,
og formidle, vår kulturarv. Tilhørighet til kulturarven
styrker vår identitet som enkeltmennesker, vårt
felles kulturelle referansegrunnlag som nasjon og er av grunnleggende
betydning for vår identitet som folk.
Disse medlemmer vil derfor foreslå en økning, innenfor
statsbudsjettets ramme, av denne posten med 100 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg
at Regjeringens budsjettforslag ikke følger opp museumsreformen,
som forutsetter en betydelig tilførsel av friske midler
hvert år.
Disse medlemmer viser til at
dette kan innebære at arbeidet med reformen blir ytterligere
forsinket.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til de langsiktige politiske forpliktelser som ligger i forhold til
oppfølgingen av ABM-reformen. Dette medlem foreslår
i tråd med dette en bevilgning på 31,275 mill. kroner
ut over Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der det nasjonale museumsnettverket er styrket med 5,0 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre foreslår å bevilge
11 mill. kroner til dette formål over kap. 325 post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser videre
til at Hardanger museum har gjennomført omfattende og krevende
prosesser med konsolidering. Disse medlemmer vil
understreke at en økonomisk opptrapping er viktig for legitimiteten i
det arbeidet som er gjennomført.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at
for Hardanger museum utgjør opptrappinga for 2007 0,1 mill.
kroner utover kompensasjon for lønns- og prisvekst.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til sitt alternative budsjett der det nasjonale museumsnettverket
er styrket med 5 mill. kroner.
Komiteen ønsker å sette
fokus på psykisk utviklingshemmedes historie.
Trastad Samlinger i Kvæfjord i Troms åpnet et
museum 1996, som viser de psykisk utviklingshemmedes historie på gamle
Trastad Gård; det som den gang het Nord-Norges Åndssvakehjem. Museet
inneholder blant annet fotodokumentasjon, ulike hjelpemidler, remmer
og tvangstrøyer, og dokumenterer en viktig sosial historie
i vår nære fortid. Komiteen er
kjent med den kunstneriske aktivitet som foregår på Trastad,
et arbeid som etter hvert har vakt betydelig interesse både
nasjonalt og internasjonalt.
Trastad Galleri, som er en del av Trastad Samlinger, driver
utstillingsvirksomhet, der psykisk utviklingshemmede kunstnere stiller
ut sine arbeider. Galleriet viser også det kultur-og formidlingsarbeidet
som tidligere foregikk ved Trastad, og som var banebrytende i sin
tid. Komiteen er kjent med at Trastad Samlinger også har
et studiesenter som skal dokumentere, forvalte, forske på og
formidle kunnskap om psykisk utviklingshemmedes historie
i regionen og nasjonen. Komiteen vil rose den viktige
aktiviteten som drives ved institusjonen og viser til det påbegynte
arbeidet mellom Kultur-og kirkedepartmentet og Helse- og omsorgsdepartementet
vedrørende Trastad Samlinger.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, er kjent med planene for etablering
av et skimuseum i Rindal i Møre og Romsdal, konsolidert
inn i Nordmøre Museum.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener planene som foreligger
er gode og håper departementet kan bidra til at skimuseumsplanene
i Rindal blir en realitet.
Komiteen viser til den positive
utviklingen som har vært ved Sogn og Fjordane kunstmuseum.
Museet drives ut fra en desentral modell og har blant annet ansvar
for Astruptunet, Eikaasgalleriet og Anders Svor museum.
Komiteens medlem fra Høyre mener
utviklingen ved museet tilsier økte bevilgninger og foreslår derfor
en økning på 1 mill. kroner utover Regjeringens budsjett.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig at arbeidet med
nynorsk språk, litteratur og kultur styrkes. Flertallet vil
understreke språkets betydning for kultur og identitet,
og vil påpeke at man frem mot 200-årsjubileet
for Ivar Aasen i 2013 har et særskilt ansvar for å styrke
arbeidet med nynorsk språk, litteratur og kultur. Nynorsk
kultursentrum er sentralt i dette arbeidet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, viser til arbeidet i Nynorsk kultursentrum,
og bevilger 0,25 mill. kroner til Nynorsk kultursentrums arbeid
utover Regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor en foreslår å øke bevilgningen til
Nynorsk kultursentrum med 1 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Venstre ønsker å styrke
denne institusjonen med 1 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Høyre viser
til merknad under kap. 328 post 78 om forvaltningen av Henrik Ibsens
forfatterskap. Dette medlem mener det i denne sammenheng
er viktig å styrke arbeidet ved Ibsen-huset i Grimstad. Dette
medlem foreslår derfor en økning med 0,5 mill.
kroner i forhold til Regjeringens budsjett.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til de store oppgaver Halden
historiske samlinger har, blant annet til virksomhetene på Fredrikstens
festning og Fredrikshald teater.
Komiteens medlem fra Høyre foreslår å bevilge
0,5 mill. kroner til museet utover Regjeringens budsjett.
Komiteen viser til at Bunad-
og folkedraktrådet er lokalisert til Valdres folkemuseum. Komiteen noterer
at det har vært diskusjoner omkring denne lokaliseringen. Komiteen mener
lokaliseringen av Bunad- og folkedraktrådet er riktig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener også det
nå er viktig å styrke miljøet rundt rådet,
blant annet gjennom å bidra til økt håndverksaktivitet
på museet.
Komiteens medlem fra Høyre foreslår
derfor en styrking av museets budsjett på 0,5 mill.
kroner ut over Regjeringens forslag.
Komiteen viser til det omfattende
utviklingsarbeidet på IT-området som er i gang
på Maihaugen. Arbeidet gjøres i nært
samarbeid også med andre museer, blant annet Norsk folkemuseum.
Komiteens medlem fra Høyre mener
det er viktig å styrke dette arbeidet og foreslår
en økt bevilgning på 1 mill. kroner utover
Regjeringens budsjett.
Komiteen viser til brev av 20. november
2006 til komiteen fra Blaafarveverket i Modum kommune. Komiteen vil
trekke frem Blaafarveverket som et godt eksempel på en
viktig kulturinstitusjon, som formidler både kunst og industri-/bergverks-historie
på en meget god måte. Komiteen viser
til at institusjonen har en bred appell hos publikum og bør
kunne være et eksempel på hvordan kultur og museale
kvaliteter kan formidles.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke
bevilgningene til Blaafarveverket med 1 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at Petter Dass-museet,
som er en del av det konsoliderte Helgeland museum, åpner
nytt museumsbygg med nye utstillinger i juni 2007. Dette innebærer
en betydelig utvidelse av driftsnivået til Helgeland museum.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen finne rom
for en videreføring av et økt statlig driftstilskudd
til Helgeland museum i de kommende budsjettprosesser, slik at et
akseptabelt driftsnivå ved det nye Petter Dass-museet kan
sikres.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er tilfreds
med at Kultur- og kirkedepartementet understreker at både
museene og andre kulturinstitusjoner må ta et ansvar for å dokumentere
og synliggjøre minoritetenes kultur og historie. Også storsamfunnets
behandling av minoritetene, både når det gjelder
den samiske urbefolkningen og de nasjonale minoritetene, må dokumenteres
og belyses. Dette er i tråd med internasjonale avtaler
og konvensjoner på kulturfeltet, og vil særlig
være en viktig oppgave for kulturinstitusjonene i forbindelse
med markeringsåret for kulturelt mangfold i 2008. Flertallet viser
til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter
Regjeringens fremlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
utgiftene til post 78 Ymse faste tiltak. Dette bør kunne
gjøres ved generell effektivisering.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til proposisjonen der Norsk Skogfinsk
Museum er foreslått gitt en bevilgning på 1 mill.
kroner for 2007. Flertallet er kjent med at Norsk
Skogfinsk Museum, som ble stiftet i 2005, er konsolidert inn i en
enhet sammen med Gruetunet Museum, Åsnes Finnskog Historielag
og Austmarka Historielag.
Flertallet har merket seg det
viktige arbeidet som Norsk Skogfinsk Museum legger ned for å dokumentere
og ivareta historien og tradisjonene til skogfinnene, på linje
med det arbeidet som tilsvarende museum gjør for andre
nasjonale minoritetsgrupper.
Komiteen vil peke på at
Arkivverket spiller en sentral rolle i arkiveringsarbeidet i vårt
land. Komiteen merker seg også at nye oppgaver
stadig kommer til, ikke minst i forhold til digitalisering av materiale. Komiteen understreker
betydningen av at arkivmateriale skal være allment tilgjengelig,
og mener digitaliseringen bør være en prioritert
oppgave i årene fremover.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, viser til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet,
og støtter Regjeringens fremlegg.
Komiteens medlem fra Høyre foreslår
også å opprette en tilskuddsordning til lokale
og private arkiver, og foreslår at det bevilges 2 mill.
kroner til dette for 2007.
Ordningen legges til ABM-utvikling. Det opprettes en
ny post 70 under kap. 329 Tilskudd til lokale og private arkiv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
ikke å støtte Arbeiderbevegelsen. Det bør
ikke være en statlig oppgave å sikre driften for Arbeiderbevegelsens
arkiv og bibliotek, like lite som andre partier får støtte
til slikt. At Arbeiderbevegelsen etter over hundre års
aktivitet ennå ikke har klart å sikre sitt arkiv
og sitt bibliotek, er kun et tegn på lite fremsynthet,
ikke en grunn til at det offentlige skal yte støtte.
Disse medlemmer mener også at
drift av Misjonsselskapets arkiv heller ikke er en statlig oppgave.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at man under høringene til budsjett for 2007 ble gjort
kjent med at LLP (Landslaget for lokal- og privatarkiv) har problemer
med å holde driften i gang, med et forslag til budsjett
på 194 000 kroner. Dette er ikke nevneverdig bedring
fra i fjor, og problemene for LLP vil være minst like store
det kommende år.
Disse medlemmer viser til at
svært mye historisk materiell kan gå tapt hvis
ikke LLP greier å holde driften sin oppe. Disse
medlemmer ser med bekymring på utviklingen.
Disse medlemmer viser videre
til at det i ABM-meldinga, jf. St.meld. nr. 22 (1999-2000), ble
varslet etablering av en støtteordning for bevaring og
formidling av privatarkiv for å unngå at vi i
framtida blir sittende igjen med et skjevt kildegrunnlag for innsikt
i norsk samfunnsliv. Ikke minst fordi det blir offentlig dominans
i arkivsektoren, siden de private arkivene kommer dårligst
ut i fordelingene. Privatarkivene inneholder vital samfunnsmessig
dokumentasjon. Så langt disse medlemmer erfarer,
er denne støtteordningen ennå ikke opprettet.
Disse medlemmer vil derfor understreke
at det haster med denne etableringen, før verdifullt materiale går
tapt. Etter disse medlemmers mening må støtteordningen
i første rekke ha som siktemål at flere privatarkiv
blir tatt vare på og gjort tilgjengelig for brukere.
Disse medlemmer vil også påpeke
viktigheten av å utvikle en strategi for bevaring av elektroniske
privatarkiv.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
der Landslaget for lokal- og privatarkiv er styrket med 0,2 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at arkivfeltet har sterkt behov for ressurser og oppmerksomhet. Disse
medlemmer mener Landslaget for lokal- og privatarkiv spiller
en viktig rolle i forhold til det omfattende arkivmaterialet som
finnes rundt om i lokale og private arkiver. Disse medlemmer mener
det er svært viktig at Landslaget for lokal- og privatarkiv
får gode arbeidsmuligheter og kapasitet til å fremme
arkivfeltets interesser.
Komiteens medlem fra Høyre foreslår
derfor en bevilgning til dette på 1 mill. kroner ut over Regjeringens
forslag. Dette medlem foreslår også å opprette
en tilskuddsordning til lokale og private arkiver, og foreslår
at det bevilges 2 mill. kroner til dette for 2007.
Ordningen legges til ABM-utvikling. Dette
medlem viser til ny post 70 under kap. 329 Tilskudd til lokale
og private arkiv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg at behovet for midler til digitalisering av arkivmateriale i
norske arkiv langt overgår de bevilgninger som gjøres.
Digitalisering er nyttig og nødvendig for å ivareta
og formidle vår kulturarv. Digitalisering gjør
det mulig å publisere digitalt arkivmateriale i bilde-,
tekst- og databaseformat. Publisering formidler både elektronisk
skapt materiale og materiale som er digitalisert fra original, mikrofilm
eller fra tradisjonelle papirutgaver. Digitalt materiale må tilrettelegges
og tilgjengeliggjøres, i tillegg til å sikres
for fremtiden. Ved sikring og publisering med ett felles og åpent
søkesystem og brukergrensesnitt sørger man for allmennhetens
tilgang. At det er stor pågang etter digitalisert materiale
er udiskutabelt, og det er stor sannsynlighet for at ønsket
om tilgang vil øke også fremover.
Disse medlemmer mener at det
trengs en nasjonal dugnad for å ivareta vår felles
kulturarv og vår felles hukommelse, som er representert
i mangfoldet av arkivmateriale i nasjonale og lokale arkiv. Det
er her viktig å presisere at en slik ordning både
skal gjelde for de store nasjonale arkiv og lokale arkiv, inklusive
private arkiv. Mange slike private arkiv sitter på unikt materiale
som det er viktig å sikre for fremtiden. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet setter av 100 mill. kroner til formålet,
innenfor statsbudsjettets ramme.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om opprettelse av et fond for digitalisering av nasjonale
og lokale arkiv, hvis formål skal være å øke
digitaliseringen av arkivmateriale og tilgjengeliggjøringen
av dette. Fondet kan forvaltes av ABM-utvikling."
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet, og støtter
Regjeringens fremlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å redusere
driftsutgifter i det offentlige. Dette bør kunne gjøres
ved generell effektivisering.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener det er viktig å styrke interessen
for film gjennom aktiv deltagelse og opplevelse landet over.
Komiteens medlem fra Høyre foreslår
derfor at Norsk filminstitutt tilføres midler til styrking
av instituttets filmkulturelle tiltak med 5 mill. kroner utover
Regjeringens forslag.
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet, og støtter
Regjeringens fremlegg.
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet, og støtter
Regjeringens fremlegg. Komiteen viser til at film
er et av områdene Regjeringen ønsker å styrke
gjennom Soria Moria-erklæringen og Kulturløftet.
For å styrke rammevilkårene for norsk filmproduksjon,
foreslår Regjeringen å øke bevilgningen
til ulike filmformål med om lag 34,6 mill. kroner i 2007.
Komiteen har merket seg at for å nå de
ambisiøse målsettingene på området
foretar departementet nå en gjennomgang av virkemiddelapparatet
med sikte på å fremme en stortingsmelding våren
2007. Som et ledd i gjennomgangen har departementet nedsatt et utvalg.
Komiteen viser til at utvalget
skal med utgangspunkt i Kulturløftet, Soria Moria-erklæringen
og de gjeldende filmpolitiske målene foreslå organisering
av den statlige filmpolitikken fram til 2014.
Komiteen viser til at utvalgets
innstilling vil ha en bred tilnærming til feltet, og dette
vil danne grunnlaget for meldingen. Komiteen støtter
Regjeringens vurderinger og forslaget om å fremme en filmmelding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Stortingets merknader til St.meld. nr. 25 (2003-2004) om økonomiske
rammebetingelser for filmproduksjon. Disse medlemmer viser
til at komiteens flertall var for incentivordninger for å bidra til
at flere utenlandske filmer produseres i Norge.
Disse medlemmer vil derfor fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
en incentivordning for å trekke utenlandske filmproduksjoner
til Norge."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp.
nr. 1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet, og støtter Regjeringens
fremlegg.
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet, og støtter
Regjeringens fremlegg.
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet, og støtter
Regjeringens fremlegg.
Komiteen viser til at ett av
Kulturløftets mål er å øke bevilgningene
til regionale filmtiltak. Regjeringen foreslår derfor å øke
bevilgningen med 5 mill. kroner. Støtten til de fem regionale
filmtiltakene som fikk tilskudd i 2006 foreslås videreført
på om lag samme realnivå som i 2006. I tillegg
foreslås det en bevilgning på 1,5 mill. kroner
til FilmCamp Målselv for 2007. Videre foreslås
en bevilgning på 3,5 mill. kroner til andre regionale filmtiltak.
Midlene vil bli fordelt etter at den kommende stortingsmeldingen
om film er behandlet av Stortinget. Komiteen støtter
Regjeringens forslag.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
flere steder i landet er etablert regionale filmfond. Noen av disse
har kommet godt i gang og kan vise til resultater. Flertallet mener
en fortsatt opptrapping i forhold til det regionale arbeidet er ønskelig.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener føringene som
er lagt i proposisjonen om at midlene kun skal benyttes til kort-
og dokumentarfilm ikke er tilfredsstillende eller i overensstemmelse
med det Stortingets flertall, hvoriblant regjeringspartiene, gjentatte
ganger tidligere har gitt uttrykk for. Disse medlemmer mener
departementet må finne frem til ordninger som åpner
for at virksomheten ved de regionale fondene også kan omfatte
spillefilm.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke er rom for en så stor økning på den
regionale filmsatsingen som det legges opp til fra Regjeringen.
I sitt alternative statsbudsjett har Fremskrittspartiet derfor foreslått
denne posten redusert noe i forhold til Regjeringens fremlegg. Den
sterkeste driveren i regional filmsatsing bør komme fra
private investorer og skatteincentiver for utenlandske produksjoner
lagt til Norge.
Komiteens medlem fra Høyre foreslår å øke bevilgningen
til de regionale fondene utover Regjeringens forslag som følger:
Fuzz, 1,25 mill. kroner, Film 3 1,25 mill. kroner,
Medieparken Fredrikstad 0,75 mill. kroner og Filmcamp Målselv
0,75 mill. kroner.
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet, og støtter
Regjeringens fremlegg.
Komiteen understreker betydningen
av at norske audiovisuelle produksjoner gjøres tilgjengelig
for hørselshemmede. Komiteen støtter
departementets forslag om tilskudd til teksting av kinofilm og utvikling
av teknologi for direkteteksting av fjernsynsprogrammer.
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet, og støtter
Regjeringens fremlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er rom for å redusere bevilgningene fra denne posten
og har derfor foreslått dette i sitt alternative statsbudsjett.
Flere av formålene får til dels store beløp.
Dette bør kunne reduseres.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sikre
at talegjenkjenningsteknologi tas i bruk, og at alle tv-programmer tekstes."
Komiteen mener at organisasjonen
BarneVakten gjør en meget viktig jobb i forhold til en
rådgivende, veiledende og pådrivende funksjon
til hvordan barn kan bruke mediene på en positiv måte.
BarneVakten har utviklet gode informasjonsverktøy bl.a.
på egen hjemmeside, der de kommer med tips om barnevennlige
dataspill og aktuelle problemstillinger i forhold til barns medievaner
generelt og jobber for beskyttelse av barns eksponering av medievold
og skadelig informasjon spesielt. Komiteen ønsker å dra
mer veksler på det arbeidet og de erfaringene BarneVakten
har og vil gå i en nærmere dialog med organisasjonen
i forhold til den kunnskapen de besitter.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at BarneVakten ikke får statlig
driftsstøtte selv om de holder kurs for over 15 000
foreldre og 3 000 elever hvert år.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der BarneVakten
er tilgodesett med 0,5 mill. kroner.
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet, og støtter
Regjeringens fremlegg.
Komiteens medlem fra Venstre kutter
statsrådens disposisjonskonto med 1,95 mill. kroner
i forhold til Regjeringens budsjett.
Komiteen viser til at det offentlige
har et ansvar for å legge til rette for en åpen
og opplyst offentlig samtale. En viktig del av dette er å trekke
opp rammene for redaktørenes reelle og formelle frihet
og ansvar. Medienes frie stilling forutsetter at det finnes regler
som plasserer ansvaret for det som formidles. Komiteen mener
reglene om redaktøransvaret er sentrale, men forutsetter
på den annen side at redaktøren har reell frihet
til å bestemme hva som skal publiseres. Frihet og ansvar
henger her nært sammen. Komiteen har merket
seg at Regjeringen ønsker å bygge opp under redaktørinstituttet,
og at det vil bli sendt på høring et utkast til
lovfesting av prinsippet om redaksjonell frihet. En slik lovfesting
vil være en viktig markering av den vekten samfunnet legger
på prinsippet. Komiteen støtter denne
vurderingen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp.
nr. 1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet, og støtter Regjeringens
fremlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at all forskning skal finansieres fra samme budsjett
og ønsker derfor å fjerne denne posten fra fagbudsjettet.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at
produksjonsstøtten er det viktigste virkemiddelet for å opprettholde
mangfoldet i avisutgivelser, både i verdiforankring, geografi
og innhold.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, har merket seg at avisenes økonomi
for 2005 totalt sett var bedre enn på mange år,
men at det var store forskjeller mellom de ulike gruppene aviser,
der det særlig er de riksspredte meningsbærende
avisene sammen med andre nr. 2-aviser, samt nr. 1- og aleneaviser
med opplag mellom 1 000 og 4 000 som har vanskeligst økonomi.
Dette flertallet støtter
derfor at det blir foretatt en endring i forskriftene i løpet
av 2007, slik at tilskuddene i større grad blir målrettet
mot de avisgruppene som har vanskeligst økonomi.
Dette flertallet støtter
at bevilgningen videreføres på samme nominelle
nivå som i 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i utgangspunktet at aviser skal være selvfinansierende.
Men disse medlemmer erkjenner at dette vil kunne
få dramatiske konsekvenser for distriktene hvis man fjernet
all produksjonsstøtte umiddelbart. Disse medlemmer har
gjennom et kutt i støtten signalisert at disse medlemmer mener
at de riksdekkende såkalte "meningsbærende aviser"
bør kunne drifte seg selv gjennom salg av annonser og støtte
fra de politiske grupperinger som står bak dem. Den gjenstående
halvpart av produksjonsstøtten skal i hovedsak sikre videre
drift av nr. 2- og nr. 3-aviser.
Komiteens medlem fra Høyre mener
produksjonsstøtten til avisene bør trappes ned. Dette medlem mener
denne støtteordningen er foreldet og at det bør
vurderes om ordningen bør legges om, eksempelvis til å omfatte
en etableringsstøtte for nye aviser. Dette medlem foreslår
et kutt på denne posten på 150 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der Kristelig Pressekontor har blitt tildelt 0,1 mill. kroner til
stoffproduksjon på nordsamisk.
Komiteens medlem fra Venstre støtter
ordningen med produksjonstilskudd til aviser. Det er viktig for å opprettholde
et mangfold i Presse-Norge. Dette medlem ønsker
imidlertid å innføre et maksimaltak i pressestøtten
på 30 mill. kroner per avis. Et slikt maksimaltak vil ramme
ca. tre–fire aviser som i dag mottar et uforholdsmessig
stort produksjonstilskudd, blant annet sett i forhold til antall
abonnenter, men vil ikke føre til mindre mangfold i Presse-Norge. Midlene
som frigjøres ved dette grepet benyttes i sin helhet til å styrke
kulturfeltet utover Regjeringens forslag, og innebærer
dermed en økt satsing på kultur.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp.
nr. 1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet, og støtter Regjeringens
fremlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
i utgangspunktet at aviser skal være selvfinansierende.
Derfor bør det verken gis produksjonsstøtte eller
portostøtte. Slik støtte kan være konkurransevridende
mellom ulike aviser og mellom aviser og andre medier. I tillegg
er det mulig at portostøtte vil rammes av EØS-regler,
siden slik støtte gir konkurransefordel til postdistribusjon
over annen distribusjon. Disse medlemmer vil etterlyse
effektiv og virksom konkurranse i markedet for posttjenester. Konkurranse
mellom ulike aktører vil bidra til lavere priser, bedre
tilbud for forbrukerne og mer effektiv utnyttelse av samfunnets
ressurser i et lengre tidsperspektiv. Inntil effektiv og virksom
konkurranse for alle posttjenester innføres, er det grunn
til å anta at de høye inntektene fra lette brev
og avisdistribusjon brukes til å kryssubsidiere de deler
av Postens virksomhet hvor det er mer konkurranse.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen avvikle
ordningen med kompensasjon for portoutgifter for aviser."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp.
nr. 1 (2006-2007) Kulturbudsjettet, og støtter Regjeringens fremlegg.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp.
nr. 1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet, og støtter Regjeringens
fremlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
primært å fjerne denne posten. Bakgrunnen for
det er at den produksjonsstøtten som skal gis, bør
inkludere alle aviser. Disse medlemmer er av den
oppfatning at samiske aviser ikke skal ha noen særordninger.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil understreke at et stort antall samer aldri
har fått muligheten til å lære å lese
og skrive samisk. Disse bor spredt over hele landet. Det er derfor
svært viktig at det nå utvikles en landsdekkende norskspråklig
samisk dagsavis. Det er helt avgjørende for informasjonsformidling,
identitetsutvikling og demokratiet i det samiske samfunnet at det
nå blir gitt rammebetingelser som muliggjør dette.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett der det foreslås å øke
støtten til utgivelsen av samiske dagsaviser på norsk
med 2,4 mill. kroner.
Komiteen mener et av hovedmålene
i mediepolitikken er å sikre mediene redaksjonell uavhengighet
i forhold til eiere, myndigheter og andre. Det er derfor prinsipielt
uheldig at enkelte publikasjoner har vært forvaltet over
Kultur- og kirkedepartementets budsjett, uten forskrift eller annet
regelverk, og at disse publikasjonene derfor har fått sine
tildelinger fra sentrale politiske myndigheter. Komiteen støtter
derfor at forvaltningen av disse publikasjonene overføres
til Kulturrådet. Målsettingen med ordningen er å ivareta publikasjoner
med ulik kulturell og samfunnsmessig betydning, og som ikke ivaretas
ved den ordinære pressestøtten. Skjønnsvurderingen
av hvilke publikasjoner som mottar støtte bør
foretas "på armlengdes avstand" fra politiske myndigheter.
Komiteen støtter Regjeringens
fremlegg.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at ordningen med tilskudd til minoritetsspråklige
publikasjoner foreslås endret, slik at den flerkulturelle
publikasjonen Utrop vil kvalifisere for tilskudd. Utrop kan imidlertid fortsatt
søke tilskudd under ordningen med tilskudd til enkeltpublikasjoner,
som nå foreslås overført til Kulturrådet.
Bevilgningen til enkeltpublikasjoner er foreslått økt
med 0,8 mill. kroner, i tillegg går Magazinet ut av ordningen
i 2007. Dette betyr at bevilgningen til enkeltpublikasjoner samlet øker
med 1,8 mill. kroner. Flertallet mener derfor at
det beste vil være at en søknad om tilskudd fra
Utrop behandles av Kulturrådet.
Flertallet vil også understreke
viktigheten av at publikasjoner som representerer de nasjonale minoritetene,
får bedre vilkår gjennom ordningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener avisen Utrop er et
viktig tilskudd til den norsk avisfloraen. Avisen springer ut fra
innvandrermiljøene i Oslo og representerer en annerledes
stemme i den norske debatten. Disse medlemmer mener
det er viktig å støtte opp om dette initiativet
og gi rom for utvikling av prosjektet. Disse medlemmer mener
Utrop ikke skal være å vurdere som en minoritetsspråklig
publikasjon, men heller vurderes på linje med de øvrige
norskspråklige avisene som foreslås vurdert under
en ny ordning forvaltet av Norsk kulturråd.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknaden under
kap. 320 post 74, og vil understreke betydningen av flerkulturelle
publikasjoner i Norge. Utrop har stor kulturell og samfunnsmessig
betydning, og er med på å bidra til bredde og
mangfold i Medie-Norge. Disse medlemmer vil understreke
at denne type publikasjoner må sikres større forutsigbarhet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre foreslår å styrke bevilgningen
til Utrop med 1 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der bevilgningen til den flerkulturelle avisa "Utrop" er styrket
med 0,2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti merker seg at tilskudd til ymse
publikasjoner fortsatt ikke har objektive kriterier for fordeling.
Det kan synes som om tilskuddenes størrelse helt og holdent
er satt ut fra skjønnsmessige vurderinger i henhold til
kapittelets mål. Disse medlemmer merker
seg samtidig at kapittelets mål ikke er spesielt veldefinert.
Regjeringens ser det som "lite heldig at disse tilskuddene tildeles
av sentrale politiske myndigheter". Selv om Regjeringen her kritiserer
Stortinget, er disse medlemmer enige. Men konklusjonen
som er å flytte ordningen til Norsk kulturråd
er ikke bedre enn at politikere tildeler pengene.
Disse medlemmer mener at tilskudd
i størst mulig grad skal være innrettet på en
slik måte at overordnede mål blir oppnådd.
Derfor er det i de aller fleste tilfeller best å definere
objektive tildelingskriterier.
Disse medlemmer anerkjenner at
objektive kriterier for tildeling bør støtte opp
om hensynet til at leserne skal få et størst mulig
tilbud. Av de objektive kriterier man kan tenke seg, er opplagets
størrelse og utgivelsesfrekvens de kriterier som best støtter
dette målet, samtidig som de er enkelt målbare.
Andre kriterier, slik som mengden redaksjonelt materiale, geografisk
spredning av publikasjonen etc. synes ikke hensiktsmessige. Det
bør være en forutsetning at det meste av det redaksjonelle
stoffet publiseres på norsk.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om fordeling av støtten innenfor kap. 335 post
76 Ymse publikasjoner på basis av objektive kriterier."
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at tilskudd til de meningsbærende
ukeavisene under kap. 335 post 76, bør overføres
til Medietilsynet som forvalter det ordinære
produksjonstilskuddet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til St.prp.
nr. 1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet, og støtter Regjeringens
fremlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne
denne posten fordi disse medlemmer finner særordninger
uheldige.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at målet på kringkastingsfeltet
er å ha et best mulig allmennkringkastingstilbud i fjernsyn
og radio. NRK må sikres som en reklamefri allmennkringkaster.
NRKs rolle som formidler av kultur, språk og nasjonal identitet
må videreføres, og NRKs distriktskontorer skal
ha gode utviklingsmuligheter. I lokalradio og lokalfjernsyn bør
det være et bredest mulig tilbud, samtidig som disse mediene
kan opprettholdes som ytringsmedier også for smale grupper
i samfunnet. Flertallet vil understreke at det er vesentlig å sikre
at hele befolkningen får tilgang til digitale fjernsynssendinger
med et bredt og kvalitativt godt tilbud, samtidig som det også gis
tilgang til nye tjenester.
Flertallet viser til at det foreslås å øke
kringkastingsavgiften med 60 kroner, fra 1 888 kroner til
1 948 kroner ekskl. merverdiavgift. Kringkastingsavgiften for
2007 blir etter dette kr 2 103,80 inkl. merverdiavgift.
Forslaget innebærer en økning på om lag
3 pst. ekskl. merverdiavgift. Økningen skal kompensere
for forventet pris- og lønnsvekst, og sikre teknologiskiftet fra
analog til digital tv-distribusjon. Flertallet har også merket
seg at det forutsetter at NRK styrker tilbudet rettet mot barn og
unge, jf. forutsetningene for konsesjonen til et digitalt bakkenett
for fjernsyn. Flertallet støtter Regjeringens
fremlegg.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, viser
til at Stortinget hvert år vedtar kringkastingsavgiften
for det etterfølgende kalenderår. NRK har regnskapsført
avgiften med en faseforskyvning på to måneder.
Likviditetsmessig har dette ikke hatt noen betydning, idet avgiften
betales inn i to terminer, 1. mars og 1. september.
Som følge av at kringkastingsavgiften nå er pålagt
merverdiavgift, ble NRK i generalforsamlingen 2005 og i budsjettproposisjonen
for 2006, bedt om å sørge for at periodene for
innbetalingene følger kalenderåret i regnskapet. Dette
flertallet har merket seg at NRK derfor pålegges å inntektsføre
hele kringkastingsavgiften i det kalenderåret den blir
innbetalt fra 2007. Dette er en ren regnskapsteknisk endring. Det
får dermed ingen betydning for lisensbetalerne. Dette
flertallet vil understreke at lisensen forutsettes betalt
pr. 1. mars og 1. september på nøyaktig
samme måte som før.
Dette flertallet viser til St.prp.
nr. 1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet, og støtter
Regjeringens fremlegg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er urimelig at NRK avkrever lisensavgiften for et halvt år
på forskudd. De fleste andre leverandører av medietjenester
har kortere abonnementsperiode, og i de få tilfeller hvor
perioden er lang, medfører det en rabatt (f.eks. Aftenposten). Kabel-TV-leverandører,
internettleverandører og telefontjenesteleverandører
har alle i gjennomsnitt kortere abonnementsperiode. Det hører
også med til dette bildet at en del leverandører
fakturerer etter at halve abonnementsperioden er over eller i etterkant.
Disse medlemmer merker seg at
selv med moderne systemer for betaling, er det høyst urimelig å ikke
ha et slingringsmonn i forhold til betalingsfrist for lisensavgift.
De fleste private tjenesteytere opererer med en frist på minimum
14 dager. Men dette er i all hovedsak leverandører som
ikke har et monopol, og som derfor er i konkurranse og er avhengige
av et godt forhold til sine kunder. At NRK skal ha mer stivbente rutiner
bør ikke godtas.
Disse medlemmer mener at NRK-lisensen
reelt sett er en betaling for NRKs tilbud. Dette er også slik den
oppfattes av folk flest. All den tid lisensen går uavkortet
til NRKs drift er det høyst urimelig å hevde at lisensen
ikke er en betaling for NRKs tilbud.
Disse medlemmer mener at i en
tid da langt fra alle kan motta hele NRKs tilbud (NRK2) bør
både NRKs ledelse og Stortinget være opptatt av
lisensens legitimitet i befolkningen. Folk ser, i likhet med disse medlemmer,
det urimelige i at lisensen øker år for år,
at ikke alle kan benytte seg av begge TV-kanaler eller alle radiokanaler
eller at NRK opprettholder urimelige innkrevingsrutiner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i neste års
statsbudsjett fremme forslag om vanlige forretningsmessige innkrevingsrutiner
for NRK-lisensen."
Disse medlemmer viser for øvrig
til Dokument nr. 8:11 (2006-2007) fra Karin S. Woldseth og Ulf Erik Knudsen
om omorganisering av NRK.
Komiteen viser til at informasjonsberedskapen har
som overordnet mål å sikre at viktig informasjon når
befolkningen både under kriser, katastrofer og store ulykker
i fredstid, og under beredskap og i krig. Dagens verdenssituasjon,
hvor terrortrusselen også til en viss grad er til stede
i Norge, har aktualisert beredskapsbehovet i alle deler av samfunnet.
Dette understreker viktigheten av opprettholdelse av informasjonsberedskap
gjennom NRK og TV2.
Komiteen registrerer at Regjeringen
nå legger til grunn at NRKs andel av dette arbeidet skal
dekkes innenfor kringkastingsavgiften. Komiteen slutter seg
til dette.
Komiteen viser til at ordningen
ble innført fra 2005, og at fordelingen av kompensasjonen
skjer gjennom rettighetshaverorganisasjonen Norwaco. Komiteen merker
seg at forhandlingene i Norwaco har tatt tid, men er nå i
avslutningsfasen.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet, og støtter
Regjeringens fremlegg.
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet, og støtter
Regjeringens fremlegg.
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet, og støtter
Regjeringens fremlegg.
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet, og støtter
Regjeringens fremlegg.
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet, og støtter
Regjeringens fremlegg.
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet, og støtter
Regjeringens fremlegg.
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet, og støtter
Regjeringens fremlegg.
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet, og støtter
Regjeringens fremlegg.
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet, og støtter
Regjeringens fremlegg.
Komiteen viser til St.prp. nr.
1 (2006-2007) Kultur- og kirkedepartementet, og støtter
Regjeringens fremlegg.