4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og St.prp. nr. 1 (2006-2007) Gul Bok

Ved innførsel av varer skal det i utgangspunktet svares toll etter tolltariffens satser, med mindre tollfrihet følger av de innledende bestemmelsene i tolltariffen eller av de vedtak som forvaltningen treffer med hjemmel i Stortingets tollvedtak. I praksis er det stor grad av tollfrihet, og toll oppkreves i hovedsak bare på viktige landbruksprodukter og visse tekstiler og klær. I tillegg til de ordinære tollsatsene angir tolltariffen også preferansetollsatser i henhold til inngåtte frihandelsavtaler. Preferansetollbehandling forutsetter at krav til varenes opprinnelse er oppfylt.

Tolltariffen og dens innledende bestemmelser er en del av Stortingets plenarvedtak om toll, og gjelder for ett år av gangen etter Grunnloven § 75 bokstav a. Forslag til vedtak er i likhet med tidligere år utformet slik at bare endringene framgår. For øvrig foreslås gjeldende tariff med innledende bestemmelser gitt forlenget gyldighet for kommende budsjettermin.

Toll som beskytter norske produsenter fra utenlandsk konkurranse på det norske markedet har ulike virkninger. Importtoll fører normalt til økte produksjonskostnader for det øvrige næringslivet og dyrere varer for forbrukerne. Videre vil toll redusere omfanget av handel og bidra til at ulike lands relative fortrinn i produksjon av varer og tjenester ikke blir utnyttet fullt ut. I tillegg er tollreglene kompliserte, noe som medfører stor ressursbruk både for bedrifter og myndigheter.

Av industrivarene er for tiden bare enkelte klær og tekstiler pålagt toll. Dette gjelder i alt 323 varenumre. Disse tollsatsene ligger mellom 5,6 pst. og 13,7 pst. av varens importverdi.

Tollsatsene for landbruksvarer varierer sterkt, avhengig av beskyttelsesbehovet. Satsene er dels spesifikke, dels verdibaserte. De høyeste vekttollsatsene er 144,26 kroner pr. kg, og gjelder saltet, røykt eller tørket kjøtt fra bl.a. sau og reinsdyr. Den høyeste verditollsatsen er 555 pst. og gjelder bl.a. for levende kyllinger av kalkuner.

Tollbeskyttelse på landbruksvarer er et sentralt virkemiddel for å sikre omsetning av norske landbruksvarer til priser fastsatt i jordbruksavtalen. Tollbeskyttelsen er en viktig del av den samlede støtten til norsk jordbruk, og utgjør den overveiende del av skjermingsstøtten, som ifølge OECDs foreløpige anslag for 2005 er på 8 mrd. kroner. I tillegg kommer skjermingsstøtte som følge av tollbeskyttelsen av den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien.

Tolltariffen inneholder også tollsatser på ulike landbruksvarer som er historisk betinget, og som ikke gir nevneverdig beskyttelse for norsk produksjon av tilsvarende varer.

I landbrukssektoren gis det gjennom året et stort antall administrative tollnedsettelser. Mange anvendte tollsatser er derfor i praksis betydelig lavere enn de satsene som følger av tolltariffen. For en nærmere oversikt over de administrative tollnedsettelsene vises det til tabell 2.1 i vedlegg 2 til proposisjonen og omtale i punkt 4.5.1.

Tollsatsene er begrenset oppad gjennom internasjonale avtaler. Norge har gjennom flere forhandlingsrunder i GATT (forløperen til WTO) forpliktet seg til å redusere tollen. Tidligere var særlig tollreduksjoner for industrivarer omfattet av de multilaterale forhandlingene. Når det gjelder landbruksvarer innebar imidlertid WTO-avtalen av 1994 et skritt i retning av åpning av markedene, regulering av importvernet og reduserte handelsvridende landbrukssubsidier. De multilaterale forhandlingene i regi av WTO omtales under punkt 4.2 i proposisjonen.

I tillegg til de generelle tollnedtrappingene som følger av WTO-avtalen, har Norge ved EØS-avtalen og ved frihandelsavtaler med en rekke land forpliktet seg til ytterligere gjensidige tollreduksjoner. For industrivarer er det i prinsippet innført tollfrihet ved import fra disse landene. Frihandelsavtalene er omtalt under punkt 4.4.1 i proposisjonen.

Overfor utviklingslandene er det etablert et generelt tollpreferansesystem (Generalized System of Preferences, GSP) slik at import fra disse landene oppnår særlige lempninger i tollen. GSP-ordningen er nærmere omtalt under punkt 4.3 i proposisjonen.

I 2005 ga tollen 1 684 mill. kroner i inntekter, en økning på 36 mill. kroner fra 2004. Også inntektene fra auksjon av tollkvoter på en del landbruksvarer regnes som del av tollinntektene. Inntektene fra auksjon av disse kvotene var 76 mill. kroner i 2005. Forvaltningen av tollkvoter for landbruksvarer er nærmere omtalt under punkt 4.5.2 og 4.5.4 i proposisjonen.

Endringer i tolltariffen er omtalt i proposisjonens punkt 4.7.

Tollinntektene er anslått til å utgjøre 1 744 mill. kroner i 2007.

Det vises til proposisjonen for en nærmere omtale.

4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2007.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil utvide det eksisterende norske tollfritaket overfor de minst utviklede landene (MUL) til å omfatte nærmere 90 ytterligere lavinntekts- og midlere inntekts utvik­lingsland i løpet av 2007. Disse medlemmer ser dette tiltaket også i sammenheng med den fastlåste situasjonen innenfor WTO-forhandlingene, og mener at norske myndigheter aktivt bør søke å trekke med flere land på utvidelsen av tollfritaket overfor u-landene. Disse medlemmer viser videre til forslag som er fremmet i forbindelse med Budsjett-innst. S. I (2006-2007), rammeområde 4.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Norge gir toll- og kvotefri adgang for all import fra de minst utviklede landene (MUL) gjennom tollpreferansesystemet for utviklingslandene - GSP. Øvrige utvik­lingsland. Dette medlem foreslår at denne ordningen (GSP) utvides til å gjelde de øvrige lavinntektsland som ikke er MUL-land. Dette dreier seg bl.a. om de afrikanske landene Elfenbenskysten, Ghana, Indonesia, Kamerun, Kenya, Kongo, Mongolia, Nigeria og Zimbabwe. Dette medlem har på usikkert anslag beregnet at en slik utvidelse av GPS-ordningen vil medføre tapte tollinntekter på om lag 40 mill. kroner. Dette medlem viser videre til forslag som er fremmet i forbindelse med Budsjett-innst. S. I (2006-2007), rammeområde 4.