1.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2006-2007) Nasjonalbudsjettet 2007 og St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget

Innledning

Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg for 2006 markerte starten på et linjeskifte i skatte- og avgiftspolitikken. Skattene og avgiftene ble skjerpet, og skattereformen ble gjennomført med en langt bedre fordelingsprofil enn i Bondevik II-regjeringens budsjettforslag.

• – Den nye retningen i skatte- og avgiftspolitikken føres videre i Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2007:

• – Fellesgoder prioriteres framfor skattelettelser. Skatte- og avgiftsnivået skal, som varslet, bringes tilbake til 2004-nivå.

• – Fordelingsprofilen i skatte- og avgiftssystemet styrkes.

• – Miljøvennlig forbruk oppmuntres.

• – Overprisede gebyrer reduseres.

Samtidig ivaretas systemendringene som ble gjennomført med skattereformen 2004-2006. Det sikrer stabilitet og forutsigbarhet i skattesystemet, som er viktig for at det skal være attraktivt å investere og drive næringsvirksomhet i Norge. Et hovedmål med skattereformen var å få bukt med den utbredte og svært lønnsomme skattetilpasningen som følge av de store forskjellene i skattesatser mellom arbeidsinntekter og kapitalinntekter. De høyeste skattesatsene på lønnsinntekter ble derfor redusert, samtidig som innføring av utbytteskatt fra 2006 økte marginalskatten på aksjeinntekter med 20 prosentpoeng til vel 48 pst. Dermed ble forskjellen i skattesats på arbeidsinntekter og kapitalinntekter redusert så mye som nødvendig for å kunne løse problemet med skattetilpasning. Regjeringen vil følge skattereformen nøye, for å vinne kunnskap om de økonomiske, fordelingsmessige og administrative konsekvensene.

Fellesgoder framfor skattelettelser

Regjeringen legger vekt på å styrke tilbudet av offentlige fellesgoder i stedet for å gi skattelettelser. Gode offentlige velferdsordninger er særlig viktig for dem med de laveste inntektene. I tråd med dette har Regjeringen staket ut en ny kurs i skattepolitikken. Som varslet vil skattenivået være tilbake på 2004-nivå i 2007. Nettoprovenyet vil da øke med om lag 2 mrd. kroner påløpt fra 2006 til 2007. Regjeringen vil holde samlede skatter og avgifter uendret framover, og handlingsrommet i budsjettet vil bli brukt til å styrke velferdsordningene og fellesgodene.

Styrke fordelingsprofilen

I fordelingspolitikken må skatte- og avgiftssystemet ses i sammenheng med innsatsen på andre områder. Lavinntektsproblemer er sammensatte, og direkte støtteordninger er ofte mer målrettede enn skatte- og avgiftslettelser for å tilgodese vanskeligstilte grupper (lavinntektsgrupper, uføre, enslige forsørgere mv.) eller husholdninger i bestemte livsfaser (småbarnsfamilier, studenter, pensjonister mv.).

Regjeringen vil styrke fordelingsprofilen i skatte- og avgiftssystemet ytterligere i 2007. Regjeringen foreslår derfor endringer som sikrer at de med høye inntekter og formue bidrar mer til fellesskapet. I tillegg vil Regjeringen gi lettelser på lavere inntektsnivåer, selv om skattelettelser alene ikke løser problemene for dem med de laveste inntektene. For å styrke fordelingsprofilen foreslår Regjeringen blant annet økt minstefradrag for dem med lavere inntekter samt økt formuesskatt og toppskatt, som særlig vil gi økt skatt for dem med høye inntekter. Disse endringene vil ha gode fordelingsvirkninger, jf. tabell 5.1 i kapittel 5 i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak:

• – De med bruttoinntekt under 400 000 kroner vil i gjennomsnitt få uendret eller redusert skatt, mens de med bruttoinntekt over 400 000 kroner får økt skatt.

• – De største skattelettelsene går til dem med inntekter mellom 150 000 og 200 000 kroner, og utgjør i gjennomsnitt om lag 1 000 kroner.

• – De største skjerpelsene går til dem med bruttoinntekt over 1 mill. kroner, og utgjør i gjennomsnitt om lag 6 800 kroner. Av dette kommer om lag 3 200 kroner fra økt formuesskatt. Økningen i formuesskatten har i gjennomsnitt forholdsvis liten virkning for dem med inntekter under 600 000 kroner.

• – I gjennomsnitt vil skatten reduseres med 0,4 prosentpoeng, til 7,3 pst. av bruttoinntekten, for dem med inntekt under 150 000 kroner. Gjennomsnittsskatten øker med 0,4 prosentpoeng, til 33,9 pst., for dem med inntekt over 1 mill. kroner.

Regjeringen foreslår også å øke merverdiavgiftssatsen på matvarer fra 13 til 14 pst. Det innebærer at provenyet øker med om lag 690 mill. kroner påløpt i 2007. Økningen i matmomsen og øvrige avgiftsendringer gir små utslag på gjennomsnittlig forbruksutgift i ulike inntektsgrupper. Erfaringene fra tidligere endringer tilsier at ikke hele satsøkningen slår ut i økte priser til forbruker. I tillegg kan momsøkningen ses i sammenheng med økt minstefradrag for lavinntektsgrupper og økt fradrag for fagforeningskontingent. Skatte- og avgiftsopplegget har dermed samlet sett gode fordelingsvirkninger.

Økt satsing på miljø

Regjeringspartiene varslet i felleserklæringen fra Soria Moria en gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet med sikte på å foreta endringer for å fremme mer miljøvennlig atferd. Regjeringen foreslår at det blir innført en avgift på NOx-utslipp med tilhørende kompensasjonsordninger for en del berørte næringer fra 1. januar 2007. Dette er et viktig bidrag for å oppfylle Norges forpliktelser i henhold til Gøteborgprotokollen, som regulerer grenseoverskridende utslipp til luft.

For å unngå at gass benyttes til oppvarmingsformål framfor mer miljøvennlige alternativer foreslår Regjeringen at det innføres en CO2-avgift på innenlands bruk av gass til oppvarming mv. i boliger og næringsbygg fra 1. juli 2007. Bilavgiftene legges om i mer miljøvennlig retning ved at bilens CO2-utslipp tas inn i beregningsgrunnlaget for engangsavgiften. Dette innebærer at biler med relativt lave CO2-utslipp får lavere avgift.

Reduksjon av overprisede gebyrer

Finansdepartementet gjennomgår for tiden sektoravgifter og gebyrer, og mottar blant annet innspill fra de ulike departementene om gebyrer som er satt høyere enn de faktiske kostnadene som gebyrene er forutsatt å dekke. Regjeringen legger til grunn at endringer som nå foreslås i gebyrer som er satt høyere enn de faktiske kostnadene ved å produsere tjenestene, inngår i skatte- og avgiftsopplegget for 2007. Det foreslås at gebyrene for tvangsforretninger og gebyrene som kreves inn av Statens vegvesen for førerprøver, kjøretøykontroller mv., reduseres til kostnadsriktig nivå. Samlet lettelse i disse gebyrene anslås til 270 mill. kroner i 2007. Dette er første skritt på veien mot å fjerne overprising av gebyrer. Regjeringen vil vurdere nye skritt i denne retning i budsjettene framover.

Gjeninnføre ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift

Norge har fått gjennomslag for å gjeninnføre regionalt differensiert arbeidsgiveravgift. Regjeringens forslag, som er godkjent av ESA, innebærer at nullsatsen for arbeidsgiveravgiften i Finnmark og Nord-Troms blir opprettholdt. I Tromsø og Bodø vil arbeidsgiveravgiftssatsen bli 7,9 pst. De øvrige kommunene i Troms og Nordland, samt alle kommunene i sone IV i Sør-Norge, får gjeninnført den generelle satsen på 5,1 pst. Kommunene i sone III og mer enn halvparten av kommunene i sone II får gjeninnført satser på hhv. 6,4 pst. og 10,6 pst. I de øvrige kommunene i nåværende sone II vil redusert arbeidsgiveravgiftssats videreføres innenfor en fribeløpsgrense (sone Ia).

Nærmere om skatte- og avgiftsopplegget

Inntektsbeskatningen

Regjeringen mener det er rom for å øke toppskatten gjennom reduserte innslagspunkt, samtidig som hensikten med systemendringene gjennom skattereformen ivaretas. Regjeringen foreslår derfor å endre innslagspunktene både i trinn 1 og trinn 2. Innslagspunktet i trinn 1 økes til 400 000 kroner. Denne økningen er mindre enn anslått lønnsvekst fra 2006 til 2007. Innslagspunktet i trinn 2 reduseres fra 750 000 kroner i 2006 til 650 000 kroner. Disse endringene vil føre til at om lag 65 000 flere vil betale toppskatt enn i dag, og at om lag 68 000 flere personer kommer opp i trinn 2 i toppskatten. De som har en personinntekt på nivå med eller lavere enn gjennomsnittlig lønn for en heltidsansatt, vil fortsatt ikke betale toppskatt. Samlet sett anslås forslagene å øke provenyet med om lag 1,2 mrd. kroner påløpt i 2007.

Regjeringen vil også i 2007 øke minstefradraget for å styrke fordelingsprofilen. Lettelsene gis ved å øke satsene i minstefradraget, slik at lettelsene tilfaller dem med lave inntekter. Også pensjonister vil få del i lettelsene i minstefradraget. Satsen i minstefradraget i lønnsinntekt økes fra 34 til 36 pst., mens satsen i minstefradraget for pensjonsinntekt økes fra 24 til 26 pst. Øvre grenser i minstefradraget økes om lag i takt med anslått lønnsvekst fra 2006 til 2007. Samlet lettelse i minstefradraget anslås til om lag 0,8 mrd. kroner.

Den nedre grensen for å betale trygdeavgift er 29 600 kroner i 2006. Det innebærer at den såkalte frikortgrensen er 30 000 kroner. Regjeringen foreslår å øke frikortgrensen til 40 000 kroner. Det gir en lettelse på 130 mill. kroner påløpt i 2007. Forslaget er viktig for studenter og skoleungdom.

Formuesskatt

Regjeringen vil videreføre arbeidet med å forbedre formuesskatten ved å utvide grunnlagene og øke bunnfradragene. Det vil gi økt likebehandling av ulike typer formue, og det blir større samsvar mellom en persons reelle formue og hvor mye vedkommende betaler i formuesskatt. Dette vil styrke fordelingsvirkningene av formuesskatten.

Regjeringen foreslår å øke ligningsverdiene for bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom (utenom skog og kraftverk) med 10 pst. i 2007. En slik økning er nødvendig for å motvirke at den relativt sterke prisveksten på boliger igjen øker skjevhetene i formuesskatten. For annen fast eiendom foreslås en maksimumsgrense på 80 pst. for ligningsverdi som andel av markedsverdi. Samtidig endres takseringsreglene for skogeiendom, som innebærer at ligningsverdiene for skogeiendom i gjennomsnitt økes med i størrelsesorden én tredel.

Rabatten ved formuesverdsettelse av aksjer, aksjefond og grunnfondsbevis reduseres med 5 prosentpoeng til 15 pst., og rabatten for andeler i andre verdipapirfond enn aksjefond fjernes fra og med 2006.

For å kompensere pensjonister med lav inntekt for eventuell økt formuesskatt reduseres formuestillegget i skattebegrensningsregelen med 0,5 prosentpoeng til 1,5 pst. For å styrke fordelingsprofilen i formuesskatten ytterligere foreslår Regjeringen å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 200 000 kroner til 220 000 kroner.

Samlet innebærer de nevnte forslagene til endringer i formuesskatten og formuestillegget en provenyøkning på om lag 400 mill. kroner påløpt i 2007 og 90 mill. kroner påløpt i 2006. Som varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2006 fjernes favoriseringen av individuelle livrenter i formuesskatten, jf. omtale av skattefavoriserte pensjonsspareordninger nedenfor.

Skattefavoriserte pensjonsspareordninger

Regjeringen foreslår å stramme inn i skattefavoriserte pensjonsspareordninger. Som varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2006 avvikles formuesskattefritaket for individuelle livrenter, mens skattefavoriseringen av nye innskudd i kollektive livrenter avvikles fra 1. januar 2007. Fradragsretten for nye premieinnbetalinger i individuell pensjonsavtale (IPA) avvikles fra 12. mai 2006. Samlet provenyøkning av disse endringene anslås til 480 mill. kroner påløpt i 2007. Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 - lovendringer.

Fradrag for fagforeningskontingent

Regjeringspartiene varslet i felleserklæringen fra Soria Moria at fradraget for fagforeningskontingenten skal dobles fra nivået i 2005, som var 1 800 kroner. Fradraget for fagforeningskontingenten ble økt med 450 kroner i 2006 og foreslås økt med ytterligere 450 kroner i 2007, til 2 700 kroner. Forslaget innebærer en lettelse på 100 mill. kroner påløpt i 2007.

Arbeidsgiveravgift

Regionalt differensiert arbeidsgiveravgift er et treffsikkert regionalt virkemiddel direkte rettet mot sysselsetting og bosetting i distriktene. I 2004 ble ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift lagt om etter pålegg fra ESA. Europakommisjonen og ESA har senere vedtatt nye retningslinjer for regionalstøtte som skal gjelde fra 1. januar 2007. De nye retningslinjene åpner for å benytte differensiert arbeidsgiveravgift under visse forutsetninger. Etter en tett dialog med ESA notifiserte Norge et forslag til ny ordning med differensiert arbeidsgiveravgift. ESA godkjente ordningen 19. juli 2006.

Regjeringens forslag innebærer at nullsatsen for arbeidsgiveravgiften i Finnmark og Nord-Troms blir opprettholdt. I Tromsø og Bodø vil arbeidsgiveravgiftssatsen bli 7,9 pst. De øvrige kommunene i Troms og Nordland, samt alle kommunene i sone IV i Sør-Norge, får gjeninnført den generelle satsen på 5,1 pst. Kommunene i sone III og mer enn halvparten av kommunene i sone II får gjeninnført den generelle satsen på hhv. 6,4 pst. og 10,6 pst. I de øvrige kommunene i nåværende sone II vil redusert arbeidsgiveravgiftssats videreføres innenfor en fribeløpsgrense (sone Ia).

I privat sektor vil den nye ordningen samlet omfatte mer enn 90 pst. av avgiftsfordelen i ordningen før omleggingen i 2004. Offentlig sektor vil også bli omfattet av den nye ordningen.

Regjeringen foreslår å videreføre 2003-satsene for fiskeri og landbruk i de kommunene som ikke får gjeninnført 2003-ordningen. Den nye ordningen vil få færre næringsunntak enn den tidligere ordningen. Kun deler av skipsbyggingsnæringen og produksjon av enkelte stålprodukter vil unntas fra den generelle differensieringen. Disse næringene kan betale lav sats innenfor en fribeløpsgrense.

Lokaliseringskriteriet foreslås endret etter krav fra ESA. Tidligere var arbeidstakers bosted (skattested) avgjørende for hvilken sats differensiert arbeidsgiveravgift skulle beregnes etter. Den nye ordningen baserer seg på hvor arbeidsgivers virksomhet er lokalisert.

Regjeringen foreslår videre å legge om virkemidlene for å stimulere til et inkluderende arbeidsliv. Den reduserte arbeidsgiveravgiftssatsen for arbeidstakere over 62 år økes med 1 prosentpoeng. Forslaget anslås å øke provenyet med om lag 280 mill. kroner påløpt i 2007. Provenyet skal benyttes til å styrke ulike tiltak knyttet opp mot IA-avtalen, jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007) Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Landbruket

Regjeringen foreslår flere skatteendringer som vil bedre vilkårene for landbruket:

• – Økt jordbruksfradag, som varslet i jordbruksoppgjøret, gir en lettelse på 283 mill. kroner påløpt i 2007.

• – Skattefordelen i ordningen med skogfond utvides. Forslaget anslås å innebære en samlet lettelse for landbruket på om lag 50 mill. kroner påløpt i 2007.

• – Det innføres skattefritak for erstatninger ved vern av skog. Forslaget innebærer en lettelse på 10 mill. kroner påløpt i 2007.

• – Det innføres betinget skattefritak ved all innløsing av festetomt. Forslaget anslås å gi en lettelse på 5 mill. kroner påløpt i 2007.

• – Det innføres utvidet gevinstfritak for landbrukseiendom i familiesameier. Forslaget vil ikke ha nevneverdig provenyvirkning.

• – Det gjeninnføres fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak, jf. nedenfor.

SkatteFUNN

SkatteFUNN er en rettighetsbasert skattefradragsordning for forsknings- og utviklingskostnader i prosjekter godkjent av Norges forskningsråd. Senter for statlig økonomistyring har etter oppdrag fra Finansdepartementet evaluert økonomistyringen og administrasjonen av ordningen. Blant annet på bakgrunn av denne evalueringen vurderer Regjeringen tiltak for bedre økonomistyring i SkatteFUNN. Flere av tiltakene kan gjennomføres ved at Norges forskningsråd og Skatteetaten utarbeider bedre rutiner og interne retningslinjer for sin administrasjon av SkatteFUNN og for samarbeidet mellom etatene. Andre tiltak vil kreve endringer i forskriften til skatteloven § 16-40. I statsbudsjettet for 2007 foreslår Regjeringen at det innføres en øvre timesats og maksimalt antall timer pr. år for eget FoU-personell som kan føres i fradragsgrunnlaget. Forslagene anslås på usikkert grunnlag å øke provenyet med om lag 150 mill. kroner påløpt i 2007.

Miljøavgifter

Som varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2006, vil Regjeringen innføre en avgift på NOx-utslipp fra 1. januar 2007. Avgiften skal bidra til å oppfylle NOx-forpliktelsen i Gøteborgprotokollen. NOx-avgiften settes i første omgang til 15 kroner pr. kg i 2007. Analyser av kostnadene ved å gjennomføre tiltak som reduserer NOx-utslippene, viser at tilstrekkelige reduksjoner i 2010 først kan oppnås ved en marginalkostnad på 50 kroner pr. kg.

Innføringen av en NOx-avgift må ses i sammenheng med kompensasjoner til enkelte berørte næringer. Regjeringen foreslår bl.a. å øke tilskuddene til finansiering av tiltak som reduserer NOx-utslippene på skip og fiskefartøy. Forslaget er anslått å gi et nettoproveny på 520 mill. kroner påløpt i 2007.

I regjeringspartienes politiske plattform fra Soria Moria ble det varslet at Regjeringen skal gjennomgå systemet for CO2-avgiften for å hindre at bruk av gass til oppvarmingsformål utkonkurrerer mer miljøvennlige alternativer. Innenlands bruk av gass er ikke omfattet av CO2-avgiften. Regjeringen foreslår å innføre CO2-avgift på innenlands bruk av gass i husholdninger og kontorbygg mv., med virkning fra 1. juli 2007. Avgiften settes på samme nivå som CO2-avgiften på lett fyringsolje, som for 2006 tilsvarer 200 kroner pr. tonn CO2. Forslaget er anslått å øke provenyet med 6 mill. kroner påløpt i 2007.

I tilleggsnummeret til statsbudsjettet 2006 ble det varslet en omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning i budsjettet for 2007. Regjeringen foreslår at CO2-utslipp erstatter slagvolum som beregningsgrunnlag i engangsavgiften fra 1. januar 2007. Hensikten er å oppmuntre til kjøp av biler med lave CO2-utslipp. Regjeringen ønsker å beholde effekt som beregningsgrunnlag i 2007. De mest kostbare bilene er ofte kjennetegnet ved høy effekt. Kjøretøyets vekt beholdes også som avgiftsgrunnlag, bl.a. fordi det er en sammenheng mellom høy vekt og den skaden en påfører andre i en kollisjon. Omleggingen av engangsavgiften i 2007 innebærer en lettelse på om lag 25 mill. kroner. Det tas sikte på å fortsette omleggingen av bilavgiftene i kommende budsjetter.

I Revidert nasjonalbudsjett 2006 klargjorde Regjeringen praktiseringen av gjeldende avgiftsregelverk for E85 (høyinnblandet bioetanol) og ga et midlertidig fritak for engangsavgift på hydrogenbiler. Samtidig ble det varslet fritak for CO2-avgift for andel bioetanol i bensin. Andel bioetanol i bensin fritas dermed for CO2-avgift fra 1. januar 2007. Forslaget antas å gi en lettelse på 14 mill. kroner i 2007.

Overprisede gebyrer og sektoravgifter

Bruken av gebyrer og sektoravgifter til å finansiere statlige myndighetshandlinger har fått et betydelig omfang. Statens årlige inntekter fra slik brukerbetaling er mellom 6 og 7 mrd. kroner, hvorav over 5 mrd. kroner kommer fra gebyrer. Finansdepartementet fastsatte i juni 2006 nye retningslinjer som klargjør hvilke vilkår som må oppfylles dersom det skal innføres gebyr- eller sektoravgiftsfinansiering på et område. Retningslinjene trådte i kraft umiddelbart for nye ordninger, mens det tas sikte på gradvis tilpasning av eksisterende ordninger. Innføringen av de nye retningslinjene innebærer også et tydeligere budsjettmessig skille mellom gebyrer og sektoravgifter.

Prosessen med tilpasning er allerede i gang. Som en del av skatte- og avgiftsopplegget for 2007 foreslår Regjeringen som nevnt å redusere overprisede gebyrer med 270 mill. kroner. Regjeringen vil fortsette dette arbeidet i kommende budsjetter. Det vises til nærmere omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Statsbudsjettet.

Andre endringer i skatter og avgifter

Regjeringen foreslår også en rekke andre skatte- og avgiftsendringer:

• – Det skattefrie beløpet for arbeid i hjemmet som ikke er knyttet til næring, økes fra 1 000 til 2 000 kroner. Lettelsen anslås til 5 mill. kroner påløpt i 2007.

• – Det innføres skattefradrag for personer som er skattemessig bosatt på Svalbard, på inntil 7 200 kroner, tilsvarende et fradrag i lønnsinntekt på om lag 60 000 kroner pr. person. Endringen har virkning fra 2006 og innebærer en lettelse på 13 mill. kroner påløpt i 2006.

• – Det gjeninnføres fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital i visse samvirkeforetak. Hensikten med ordningen er å redusere skatten for foretak i det såkalte etablerte samvirket innenfor jordbruk, fiskeri og forbrukersektoren. Forslaget anslås å redusere provenyet med 30 mill. kroner påløpt i 2007.

• – Enkelte beløpsgrenser videreføres nominelt, herunder sjømanns- og fiskerfradraget, det særskilte fradraget i arbeidsinntekt (lønnsfradraget), foreldrefradraget og særfradraget for alder og uførhet. I tillegg kommer samlede samspillsvirkninger av forslaget. Samlet provenyøkning anslås til 210 mill. kroner påløpt.

• – Kommunale havner tas inn i merverdiavgiftssystemet. Forslaget anslås å gi en lettelse på 70 mill. kroner påløpt i 2007.

• – Dieselavgiften utvides til å omfatte fritidsbåter. Forslaget gir et merproveny på 22 mill. kroner påløpt i 2007.

• – Ved samlivsbrudd fritas samboere fra dokumentavgift. Forslaget gir en lettelse på 100 mill. kroner påløpt i 2007.

• – Enkelte betalingsfrister for merverdiavgift og etterskuddsskatt mv. endres. Netto provenyøkning anslås til 248 mill. kroner påløpt i 2007.

• – Avgiften på alkoholfrie drikkevarer legges om. Forslaget anslås å øke provenyet med 60 mill. kroner påløpt i 2007.

• – Skinnegående transport fritas fra el-avgift. Netto provenytap anslås til 35 mill. kroner påløpt i 2007.

• – Enkelte satser i avgiften på forbrenning av avfall justeres. Justeringene medfører en provenyøkning på 11 mill. kroner påløpt i 2007.

Provenyvirkninger av forslaget til skatte- og avgiftsendringer

Tabell 1.1 i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser de beregnede provenyvirkningene av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2007.

Tabell 1.2 i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser anslagene på bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2007 samt tall for de to foregående årene, fordelt på kapittel og post.

Tabell 1.3 i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser bokførte provenyvirkninger som følge av nye forslag til regelendringer for 2007, fordelt på kapittel og post.

Fordeling av offentlige skatte- og avgiftsinntekter

Tabell 1.4 i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter og hvilken del av offentlig sektor som mottar inntektene fra hver hovedgruppe.

Fordelingsvirkninger av skatte- og avgiftsopplegget for 2007

Regjeringen ønsker å motvirke store forskjeller i inntekt og forbruksmuligheter. De med høye inntekter og store formuer bør bidra mer til fellesskapet gjennom skattesystemet.

Skatt er ett av flere virkemidler for å utjevne inntektsforskjeller og bedre situasjonen for dem med lave inntekter. Bruken av skattesystemet i fordelingspolitikken må ses i sammenheng med innsatsen på andre områder. Direkte støtteordninger er ofte mer målrettede enn skattesystemet for å tilgodese bestemte vanskeligstilte grupper (lavinntektsgrupper, uføre, enslige forsørgere mv.) eller husholdninger som befinner seg i bestemte livsfaser (småbarnsfamilier, studenter, pensjonister mv.). Omfordeling gjennom skattesystemet vil også isolert sett ha kostnader i form av mindre effektiv ressursbruk.

En effektiv omfordeling av inntekt via skattesystemet forutsetter at alle inntekter skattlegges. Dersom skattepliktig inntekt ikke samsvarer med faktisk inntekt, svekkes den reelle omfordelingen av inntekt mellom personer på ulike inntektsnivåer, og prinsippet om at like inntekter bør skattlegges likt, undergraves. Svakt begrunnede fradragsordninger, særregler og mangelfulle skattegrunnlag vil i de fleste tilfeller begunstige grupper med høye inntekter. Erfaringer fra skattereformen i 1992 viser at utvidelsene av skattegrunnlagene styrket progressiviteten i skattesystemet, på tross av at skattesatsene samtidig ble redusert.

Den progressive skattleggingen av lønnsinntekter gjennom toppskatt og bunnfradrag bidrar til inntektsomfordelingen. I kapitalbeskatningen av personer er det lagt vekt på at alle kapitalinntekter skal være skattepliktige uten generelle fradrag. Kapitalbeskatningen har likevel et progressivt element i formuesskatten, som både har bunnfradrag og en progressiv satsstruktur. Formuesskatten virker også inntektsomfordelende i den forstand at det er sterk samvariasjon mellom formue, herunder boligformue, og inntekt. Formuesskattens fordelingsegenskaper svekkes imidlertid av at formuesobjekter verdsettes skjevt. Regjeringen ønsker å styrke formuesskatten som fordelingspolitisk virkemiddel. Regjeringen viderefører derfor arbeidet med å forbedre formuesskatten ved å utvide grunnlagene og øke bunnfradraget.

Fordelingspolitikk via avgiftssystemet vil normalt være mindre treffsikkert enn omfordeling via direkte skatter. Det skyldes bl.a. at også andre enn målgruppen vil nyte godt av en avgiftsreduksjon.

I punkt 5.2 i St.prp. nr. 1 (2006-2007) Skatte-, avgifts- og tollvedtak presenteres statistikk over inntekts- og formuesfordelingen samt progressiviteten i dagens skattesystem. I punkt 5.3 presenteres videre fordelingsvirkninger av Regjeringens forslag til skatteopplegg for 2007 og i punkt 5.4 gjøres det rede for hvordan forslaget til skatte- og avgiftsendringer for 2007 slår ut i levekår og forbruksmuligheter. Det vises til nevnte proposisjon for en nærmere redegjørelse.

Anslag for skatteutgifter og skattesanksjoner i 2006

Skatte- og avgiftsreglene har en rekke unntak og særordninger som reduserer inntektene til staten. Slike provenytap kalles skatteutgifter. Tilsvarende kan det i skatte- og avgiftssystemet også finnes skattesanksjoner, dvs. at det i noen tilfeller ilegges en skatt eller avgift som er høyere enn det som følger av et generelt og ensartet regelverk. Skatteutgiftene og skattesanksjonene er dermed et uttrykk for potensialet for større grad av likebehandling i skatte- og avgiftssystemet.

Hensikten med å presentere en oversikt over skatteutgifter og skattesanksjoner er ikke å vurdere hvorvidt den enkelte skatteutgiften er et hensiktsmessig virkemiddel for å oppfylle et gitt mål. Skatteutgifter kan, på tilsvarende måte som direkte overføringer og reguleringer, være uttrykk for politiske prioriteringer. For eksempel må skatteutgiftene knyttet til de særskilte skatte- og avgiftsreglene for Nord-Troms og Finnmark ses i sammenheng med målet om spredt bosetning. Tilsvarende må flere av skatteutgiftene knyttet til næringsbeskatningen betraktes som støtte til utvalgte næringer. Denne støtten kunne alternativt komme over budsjettets utgiftsside.

I punkt 4.5.2 i St.meld. nr. 1 (2006-2007) Nasjonalbudsjettet 2007 er referansesystemet og beregningsmetoden beskrevet. I punkt 4.5.3 og 4.5.4 gis det videre en oversikt over sentrale skatteutgifter og skattesanksjoner knyttet til henholdsvis skattereglene og avgifts­reglene for inntektsåret 2006. I punkt 4.5.5 omtales provenytapet ved skattefrie og skattefavoriserte overføringsordninger. Det vises til meldingen for en nærmere redegjørelse.

1.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007)

Skatte- og avgiftsinntektene på statsbudsjettet er samlet sett økt med 5,8 mrd. kroner i forhold til Gul bok 2007. Av dette utgjør endringer i provenyet fra arbeidsgiveravgiften pga. endringer i sykelønnsordningen netto 379 mill. kroner, mens økte skatteinntekter pga. ny informasjon om skatte- og avgiftsinngangen utgjør 5,4 mrd. kroner, jf. nærmere omtale i avsnitt 2.5 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007).

Likningen for inntektsåret 2005 viser en kraftig vekst i skattene fra personlig næringsdrivende. Den økonomiske utviklingen tilsier at skatteinntektene fra denne delen av næringslivet vil bli høyere enn tidligere anslått også i 2007. Også inntektene fra merverdiavgiften ligger an til å bli høyere enn tidligere lagt til grunn, mens likningstall for etterskuddspliktige skattytere isolert sett tilsier at anslagene for skatt fra disse skattyterne settes ned.

Fordelingen av endrete skatte- og avgiftsinntekter på de enkelte budsjettkapitler og poster framgår av tabell 3.2 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007).

Justeringen av inntektene fra fellesskatten er medregnet forslag til endrete skattører for personlig skattytere. De kommunale og fylkeskommunale maksimalskattørene foreslås redusert med 0,35 og 0,1 prosentpoeng sammenliknet med forslaget i St.prp. nr. 1. Satsen for fellesskatt til staten foreslås økt med 0,45 prosentpoeng, tilsvarende om lag 2,5 mrd. kroner i økte skatteinntekter til staten.

1.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader nedenfor i denne innstillingen samt Innst. O. nr. 10 (2006-2007) og Budsjett-innst. S. I (2006-2007).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil at skattelettelser skal merkes for folk flest. Lettelsene bør særlig komme de med lav inntekt til gode. De fleste vil helst jobbe for sin egen inntekt og leve av denne. Dette gir verdighet og mening. Da må ikke skattesystemet skape tapere. Skattesystemet skal ikke bidra til at friske, arbeidsføre mennesker stenges ute fra arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer mener at lavere skatter vil være den beste måten å sikre velferden på. Grunnlaget for velferd må skapes gjennom et bærekraftig og inkluderende næringsliv og arbeidsmarked. Lavere kostnad for arbeidskraft gjennom lavere skatter øker konkurransedyktigheten og skaper flere arbeidsplasser. Som følge av dette vil skattegrunnlaget øke, samtidig som en slik skattepolitikk skaper et mer meningsfylt og inkluderende samfunn.

Disse medlemmer viser til at gjennomføringen av den nye skattereformen har utviklet seg slik Fremskrittspartiet fryktet og advarte mot. Skatteskjerpelsene i reformen blir gjennomført mens flere av de bebudede skattelettelsene blir utsatt på ubestemt tid. Dette betyr at norsk næringsliv blir pålagt utbytteskatt mens formuesskatten blir stående. Reduksjon i marginalbeskatningen av lønnsmottagere ser heller ikke ut til å bli vedtatt. Fortsatt har skattesystemet den effekt at særlig de med lavere og midlere inntekter betaler for mye i skatt. Disse medlemmer mener at en tilnærming mellom skatt på lønn og skatt på kapital kan skje gjennom å innføre et flatere skattesystem. Men disse medlemmer vil også understreke at kapitalbeskatningen ikke er én skattetype. Sannheten er at kapitalbeskatningen er svært sammensatt. Disse medlemmer vil advare mot å tro at det er mulig å stoppe kapitalens flyt over landegrensene, og vil understreke at skjerpelser uten tvil vil gjøre det mindre attraktivt å investere i Norge. Det er også viktig å påpeke at de som kun skatter basert på kapitalinntekter, ikke betaler trygdeavgift til staten, og dermed heller ikke opparbeider seg pensjonspoeng.

Disse medlemmer mener i utgangspunktet at beskatning til staten utover pensjons- og helsepremier i større grad bør skje gjennom beskatning av forbruk. En avgift kan være en betaling for en tjeneste, men også en fiskal avgift som for eksempel merverdiavgiften, hvis eneste formål og hensikt er å bringe penger inn i statskassen. Disse medlemmer er tilhenger av merverdiavgift som virkemiddel for å gi inntekter til statskassen. Særskilte avgifter på ulike produkter på bakgrunn av skadelige ringvirkninger eller lignende, benyttes i stadig større grad som politisk virkemiddel for å styre etterspørselen. Eksempler er alkoholavgifter, tobakksavgifter, dieselavgifter osv. Dette er avgifter som øker prisen på produktene, som medfører reduksjon i omsetning og forbruk - altså etterspørselsstyring. Disse medlemmer vil foreslå å redusere en rekke avgifter, både fordi de ikke oppfyller de krav disse medlemmer mener må stilles til avgifter som økonomisk virkemiddel, men også fordi det generelle avgiftsnivået er for høyt.

Beskatning av bedrifter er en viktig inntektskilde for staten, men nivået er for høyt. Disse medlemmer vil redusere skattetrykket for bedrifter, fordi et fritt, selvstendig og verdiskapende næringsliv er avhengig av dette for å kunne hevde seg i et konkurranseutsatt marked. Næringslivet og enkeltmennesker er utsatt for utallige typer skatter og avgifter, og det er summen av disse som i stor grad bestemmer om bedriftene er konkurransedyktige.

Disse medlemmer tror at hvis Norge over tid opprettholder et skatte- og avgiftsnivå som er høyere og med en annen innretning enn konkurrentland, vil veksten i Norge sakke ytterligere akterut i forhold til konkurrentlandene. Bedre avskrivningssatser og fjerning av den særnorske formuesskatten er viktig for å sikre norsk næringsliv konkurransedyktige rammevilkår.

Disse medlemmer viser til at skattepolitikken i dag i hovedsak er et fordelingspolitisk virkemiddel. For disse medlemmer er skattelettelser også et virkemiddel for å skape nye arbeidsplasser og å trygge de arbeidsplassene vi har.

Disse medlemmer ønsker et skattesystem som er enklere. Samme inntekt bør ikke beskattes flere ganger, og det bør være færrest mulig smutthull. Disse medlemmer ønsker at næringsdrivende skal kunne fokusere på verdiskapende virksomhet, istedenfor å bruke tid på å tilpasse seg systemet.

Disse medlemmer viser til at globalisering av økonomien og det faktum at kapital og kompetanse beveger seg fritt over landegrensene er også en realitet som man ikke kan unnlate å ta hensyn til. Mange IKT-bedrifter og andre kunnskapsintensive bedrifter selges ut av landet så snart de lykkes, og svært ofte følger gründerne med. En viktig årsak til dette er at denne næringen har langt dårligere rammevilkår i Norge enn i konkurrentland. Disse medlemmer understreker at internasjonalt konkurransedyktige skattevilkår er en forutsetning for at Norge skal bygge en kunnskapsindustri. Skattesystemet for norske eiere og investorer er i flere sammenhenger generelt dårligere enn i en rekke andre land. Norske investorer som deltar i ny næringsvirksomhet med betydelige investeringsbehov kommer særlig dårlig ut. Skattlegging av formue i Norge øker også risikoen for utenlandske oppkjøp av norsk industri, fordi formuesbeskatningen som regel gjør det billigere å eie norske bedrifter fra utlandet enn fra Norge.

Disse medlemmers prinsipielle holdning til inntektsskatt er gjort rede for i kapitlets innledning. Disse medlemmer viser til at innslagspunktet for toppskatt i trinn 1 er foreslått økt fra 394 000 til 400 000 kroner i klasse 1. Siden denne økningen bare utgjør 1,5 pst. og den forventete lønnsøkning er 4,5 pst. er dette en underregulering som vil medføre at 65 000 flere skattytere må betale toppskatt. Dette betyr at toppskatten i enda større grad vil ramme alminnelige familier og industriarbeidere enn tilfellet er i dag. Disse medlemmer foreslår derfor at innslagspunktet i trinn I økes til 430 000 kroner. Disse medlemmer er også sterkt uenig i at innslagspunktet i trinn II reduseres fra 750 000 kroner til 650 000 kroner. Vi vil derfor gå mot dette forslaget og fremmer forslag om at innslagspunktet som et minimum beholdes på 750 000 kroner.

Disse medlemmer er heller ikke tilfreds med de foreslåtte skattelettelsene for lønnsmotakere med inntekt under 400 000 kroner.

Det viktigste med profilen i disse medlemmers opplegg for inntektsskatt i år 2007 er innføring av høyere personfradrag og minstefradrag enn det Regjeringen har foreslått. Dette har størst effekt for lavere og midlere inntekter. Derfor foreslår disse medlemmer at personfradraget blir ytterligere øket fra 37 000 kroner til 40 000 kroner i klasse I og fra 74 000 kroner til 80 000 kroner i klasse II. Dette vil gi en skattelette for alle berørte på 840 kroner i klasse I og 1 680 kroner i klasse II. Disse medlemmer foreslår videre at maks minstefradrag økes fra 63 800 kroner til 72 000 kroner. Dette vil gi en skattelette på opp mot 2 296 kroner.

Disse medlemmer mener det er rettferdig og selvsagt at folk flest skal beholde en større del av egne inntekter. I tillegg til dette vil skattelette stimulere til økt tilbud av arbeidskraft, fordi den enkelte da får mer igjen for å jobbe ekstra. Skattelettelser bidrar også til at skattyterne får økt kjøpekraft uten å måtte kreve store brutto lønnstillegg. Dette vil igjen legge grunnlaget for økt økonomisk vekst uten kapasitetsproblemer.

Frikortgrensen økes til 70 000 kroner

Disse medlemmer støtter at nedre grense for å betale trygdeavgift, den såkalte "frikortgrensen" blir økt fra 30 000 kroner til 40 000 kroner. Disse medlemmer mener likevel at denne økningen ikke var stor nok og foreslår derfor at denne grensen gradvis økes ytterligere til den definerte fattigdomsgrensen på i underkant av 100 000 kroner er nådd. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er dobbeltmoral når Regjeringen definerer alle med inntekt under 95 000 kroner som fattige samtidig som Regjeringen krever ca. 15 000 kroner i skatt fra en som tjener 95 000 kroner. Fremskrittspartiet foreslår derfor en økning av frikortgrensen til 70 000 kroner i 2007-budsjettet. En økning av denne grensen vil også gjøre det mer lønnsomt å ta deltidsarbeid og sommerjobber for bl.a. studenter.

Det er derfor grunn til å tro at en slik oppregulering vil øke arbeidstilbudet innenfor de grupper som i dag har svært liten eller ingen inntekt.

Øke fritaksgrensen for oppgaveplikt fra 2 000 kroner til 15 000 kroner

Disse medlemmer er positiv til at Regjeringen ønsker å øke skattefri grense for arbeid i hjemmet fra 1 000 kroner til 2 000 kroner. Disse medlemmer er enig i Regjeringens vurdering om at det er grunn til å tro at denne typen mindre ytelser ikke innberettes i nevneverdig grad. En økning av denne grensen vil dermed medføre at arbeid som i dag faller inn under definisjonen "svart arbeid" blir lovlig.

Disse medlemmer ønsker å øke denne grensen ytterligere til 15 000 kroner og antar at en slik økning i stor grad vil gjøre skattepliktige "vennetjenester" og lignende lovlig skattefritt.

Særfradrag for alder og uførhet

Disse medlemmer er glad for at vi i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2005 fikk gjennomslag for å heve særfradraget for alder og uførhet fra 18 360 kroner til 19 368 kroner. Særfradraget for eldre har vært underregulert i mange år. Disse medlemmer mener at de eldre fortjener å "ta igjen det tapte" av flere års manglende regulering, og foreslår derfor at fradraget økes med ytterligere 1 008 kroner fra 19 368 kroner til 20 376 kroner.

Særskilt fradrag for store sykdomsutgifter

Disse medlemmer gikk i sitt alternative budsjett mot forslaget om å skjerpe skatten for personer som har store sykdomsutgifter. Forslaget, som ble fremmet i statsbudsjettet for 2005 medførte at kravet til utgifter ble heves fra 6 120 kroner til 9 180 kroner, samt at alle utgifter måtte dokumenteres. Forslaget har medført store problemer spesielt for diabetikere som nå må dokumentere sine utgifter. Et slikt dokumentasjonskrav vil skape merarbeid for både skattyter og ligningskontor.

Disse medlemmer går derfor inn for at personer som kan sannsynliggjøre at sykdomsutgiftene overstiger 6 120 kroner kan velge mellom et standardfradrag på kroner 9 180 kroner eller å dokumentere faktiske utgifter ved hjelp av kvitteringer. En slik sjablonregel vil forenkle hverdagen spesielt for diabetikere som alle kan sannsynliggjøre at sykdomsutgiftene overstiger dette beløpet.

Gjeninnføre skattefritaket for fri kost for alle ansatte på sokkelen

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen igjen står fast på at ansatte på sokkelen med inntekt over 600 000 kroner ikke skal få skattefritaket for fri kost.

Disse medlemmer reagerer sterkt på at regjeringen Stoltenberg II bryter sine løfter og unnlater å rette opp denne skatteskjerpelsen. Det anslås at dette vil øke inntektene til staten med 35 mill. kroner på årsbasis.

Disse skattereglene må også sees på som en del av lønnsvilkårene for sokkelarbeidere. Ved å stå fast på at det skal være skatteplikt på disse ytelsene vil dette naturlig nok medføre at utbetalt lønn blir redusert, noe som igjen sannsynligvis på sikt vil medføre økte lønnskrav. Uansett vil denne skatteskjerpelsen gi et økonomisk tap for enten arbeidstaker eller arbeidsgiver.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer forslag om at alle sokkelarbeidere får skattefrihet for fri kost.

Økning av sjømanns- og fiskerfradraget fra 80 000 kroner til 150 000 kroner

Disse medlemmer er sterkt uenig med at Regjeringen ikke har foreslått å øke sjømanns- og fiskerfradraget. Dette fradraget har, bortsett fra en økning fra 70 000 kroner til 80 000 kroner i 2002-budsjettet, stått uendret i svært mange år. Bare en lønnsregulering av fradraget ville tilsagt et langt høyere fradrag enn dagens 80 000 korner. Disse medlemmer vil understreke at oppregulering av dette fradraget er viktig for å sikre gode rammevilkår og foreslår derfor å øke dette fradraget til 150 000 kroner.

Boligsparing for ungdom under 34 år

Disse medlemmer er svært positiv til at ungdom får en ekstra stimulans til å spare til egen bolig. Fremskrittspartiet vil derfor foreslå at maksimal årlig BSU-sparing økes fra 15 000 kroner til 20 000 kroner. En slik endring vil gjøre det lettere for unge å spare opp egenkapital til sin første bolig. Disse medlemmer mener også at det nå er på tide å heve taket fra 100 000 kroner til 150 000 kroner og fremmer forslag om at BSU blir økt til 150 000 kroner med virkning for skatteåret 2007.

Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner mv.

Disse medlemmer er positive til at givere skal ha fradrag for gaver til frivillige organisasjoner mv. og mener at beløpsgrensen for maksimalt fradrag økes fra 12 000 kroner til 15 000 kroner pr. år. Dette vil være en ytterligere stimulans for givere av slike gaver og kan bety at mange frivillige lag og organisasjoner får økte frivillige bidrag.

Skattefritak for personlig treningskort betalt av arbeidsgiver

Disse medlemmer viser til at arbeidsgivers dekning av private treningskort til helsestudio og treningssentre i dag betraktes som velferdstiltak i arbeidsforhold og er derfor skattepliktig for den ansatte. Unntak fra dette gjelder dersom tiltaket består i en naturalytelse og anses som rimelig velferdstiltak. Rimelige velferdstiltak i skattelovens forstand er tiltak som "henvender seg innad til de personer som er knyttet til foretaket/bedriften og har til hensikt å øke trivselen og samhørigheten på arbeidsplassen og i tilknytning til den, oftest i form av fellesarrangement". Eksempelvis vil det regnes som "rimelig velferdstiltak" dersom arbeidsgiver innreder selv eller leier eget trimrom for de ansatte. Rimelige velferdstiltak regnes ikke personlige medlemskap i helsestudio eller treningssenter betalt av arbeidsgiver.

Disse medlemmer anser dagens lovgivning som skatt på fysisk aktivitet. Treningsskatten innebærer også en forskjellsbehandling av store og små bedrifter, all den tid større bedrifter i stor utstrekning har egne treningsrom på arbeidsplassen. Dagens regelverk kan også i stor grad anses å være spesielt gunstig for mannlige arbeidstakere. Dette fordi bedriftsidrettstiltak uten skatteplikt domineres av bedriftenes mannlige medarbeidere (f.eks. bedriftsfotball), mens eksempelvis skattepliktig fysisk aktivitet som trening i treningssentre domineres av kvinner (70 pst.). Disse medlemmer går derfor inn for at dagens ordning med skatt på trening opphører og fremmer forslag om at personlige treningskort betalt av arbeidsgiver for egne ansatte opptil 3000 kroner årlig verken skal utløse økt arbeidsgiveravgift eller noen form for fordelsbeskatning.

Fagforeningskontingent

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å øke fradraget for betalt fagforeningskontingent fra 1 250 kroner til 2 700 kroner. Til tross for økningen utgjør et slikt fradrag en svært begrenset skattelette for den enkelte, samtidig som dette fradraget gir merarbeid både for skatteyter, arbeidsgiver, fagforening og ligningskontor. Disse medlemmer går derfor inn for at dette fradraget fjernes.

IPA og livrenter

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag som innebærer en dramatisk endring i muligheten til å spare til alderspensjon med skattefradrag. Forslaget vil i realiteten bety at all individuell pensjonssparing med skattefordel vil opphøre. I Pensjonskommisjonens utredning (NOU 2004:1 pkt. 4.2) vises det til at pensjonssystemets hovedstruktur er som i andre land, med folketrygden i bunnen, med arbeidsmarkedsbaserte pensjonsordninger over og med individuelle pensjonsordninger på toppen. Videre poengteres det også at det er viktig at folk har tillit til pensjonssystemet, at det skal vare over lang tid, være mest mulig forutsigbart og gi trygghet flere tiår frem i tid. Dette må da gjelde hele pensjonssystemet, ikke bare folketrygden. Disse medlemmer mener at forslaget vil medføre at en av hovedpilarene i pensjonssystemet i Norge bortfaller.

Disse medlemmer viser til at mange ledere i norske bedrifter har bestemte pensjonsytelser sikret i sine avtaler. Om lønnen er over 12 G er pensjonsytelsen gjerne sikret gjennom livrenteordning. Når skattefordelen ved dette på den enkeltes hånd blir borte, vil trolig resultatet bli krav om kraftig lønnsøkninger for å beholde ytelsesnivået. Fremskrittspartiet mener derfor i motsetning til Regjeringen at det er fornuftig å videreføre skattefavoriserte pensjonsspareordninger, i tillegg til innføring av obligatorisk tjenestepensjon og adgang for selvstendig næringsdrivende til å spare i innskuddsordninger.

Disse medlemmer er svært overrasket over at en utvidelse av innskuddpensjonsordning for selvstendig næringsdrivende fører til dramatiske endringer i øvrige rammevilkår for sparing. Fremskrittspartiet mener at IPA og livrente retter seg mot mange andre grupper enn selvstendig næringsdrivende.

Disse medlemmer vil understreke at Regjeringens forslag innebærer at vilkårene for langsiktig sparing endres raskt og uten forvarsel, noe som er svært uheldig. I tillegg burde regelverket vært klart når man endrer selve premissene for spareordningene.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer gå imot skatteskjerpelsene for individuell pensjonsavtale (IPA) og livrente.

Skattelegging på Svalbard

Disse medlemmer viser til skatteøkningen som ble vedtatt i statsbudsjettet for 2006 - en økning av skatteprosentsatsen i lønnstrekkordningen på Svalbard fra 8 til 12 pst. Disse medlemmer merker seg Regjeringens forslag i statsbudsjettet for 2007 om å innføre et eget svalbardfradrag på skatten i stedet for å tilbakeføre hele skatteøkningen fra siste budsjett. Disse medlemmer mener en slik fradragsordning er unødvendig byråkratisk og foreslår i stedet å senke skatteprosentsatsen i lønnstrekkordningen på Svalbard ned til 8 pst. Dersom dette forslag blir nedstemt vil disse medlemmer subsidiert støtte forslaget fra Regjeringen om et eget svalbardfradrag.

Avskrivning på vogntog, drosjebiler mv. (Saldogruppe c)

Etter gjeldende regler kan saldo for driftsmidler i saldogruppe c) (vogntog, varebiler, lastebiler, busser, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede) avskrives med inntil 20 pst. Disse medlemmer går inn for at denne satsen skal økes til 25 pst. En slik økning vil bedre rammevilkårene for en rekke næringer og bidra til fornying av bilparken.

Avskrivning på maskiner mv. (Saldogruppe d)

Etter gjeldende regler kan saldo for driftsmidler i saldogruppe d (personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.) avskrives med inntil 20 pst. Dette er lavere enn i de fleste andre land, og kan blant annet påvirke bedriftenes lokaliseringsbeslutninger. Disse medlemmer er opptatt av å legge best mulig til rette for næringsvirksomhet i Norge. Forbedring av avskrivningssatser er et viktig bidrag for at norsk næringsliv skal kunne hevde seg i konkurransen. Disse medlemmer vil derfor gå inn for at avskrivningssats for saldogruppe d) økes til 25 pst.

Avskrivning på maskiner mv. (Saldogruppe e)

Etter gjeldende regler kan saldo for driftsmidler i saldogruppe e) (Skip, fartøyer, rigger m.v.) avskrives med inntil 14 pst. Disse medlemmer fremmer forslag at avskrivning i denne gruppen økes til 16 pst. En slik økning vil bedre rammevilkårene og dermed legge forholdene bedre til rette for at denne typen virksomhet fortsatt kan drives lønnsomt fra Norge.

SkatteFUNN

Norge bruker en vesentlig lavere andel av BNP til FoU enn gjennomsnittet i OECD.

Det er først og fremst den private forskningen som er mindre i Norge enn andre land som det er naturlig å sammenligne oss med. Disse medlemmer ser på forskning og utvikling som en investering i fremtiden, og tror derfor at hver krone som blir investert i FoU vil gi merverdier tilbake i form av økt verdiskaping. Disse medlemmer er derfor positiv til skatteincentiver som stimulerer til økt FoU. Den eksisterende SkatteFUNN-ordning der bedriftene får trekke fra 18 pst. - 20 pst. av FoU-utgifter har vist seg å være et godt virkemiddel for å stimulere til ekstra privat FOU. Disse medlemmer er likevel i tvil om dette, i kombinasjon med andre eksisterende ordninger, er tilstrekkelig til at investeringer i FoU vil komme opp på OECD-nivå. Disse medlemmer er derfor noe forundret når Regjeringen foreslår å svekke eksisterende SkatteFUNN-ordning ved at det foreslås at taket for personalkostnader og indirekte kostnader settes til 500 kroner pr. time, og at inntil 1 850 timer årlig kan godkjennes pr. person. En slik begrensning vil selvsagt bety at SkatteFUNN blir mindre attraktiv og at FOU blir redusert. Disse medlemmer vil derfor stemme mot denne forverringen av rammevilkår for SkatteFUNN.

Jordbruksfradraget

Disse medlemmer viser til at vi i vårt alternative statsbudsjett har foreslått betydelige skattelettelser og ser derfor ikke noe behov for å gi bøndene en ekstra skattelettelse i form av at jordbruksfradraget økes.

Disse medlemmer viser til at landbruket årlig mottar 12 mrd. kroner i subsidier fra staten og indirekte 9 mrd. kroner i form av tollvern. Disse medlemmer mener derfor at det ikke er hensiktsmessig eller behov for egne særskattelettelser for bøndene. Disse medlemmer viser også til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har foreslått betydelige generelle skatte- og avgiftslettelser som også vil komme bøndene til gode. Disse medlemmer vil derfor stemme imot forslaget fra Regjeringen om økt landbruksfradrag.

Avskrivning av faste tekniske installasjoner i bygg

Etter gjeldende regler avskrives faste tekniske installasjoner i et bygg under ett med bygget. Disse medlemmer har ved flere anledninger tatt opp denne problemstillingen og hadde derfor store forhåpninger når departementet i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 lovte å utrede avskrivningsreglene med sikte på å gi faste tekniske installasjoner høyere avskrivningssatser enn selve bygningskroppen. Etter at statsbudsjettet for 2007 er lagt frem av Regjeringen og denne såkalte "utredningen" er foretatt, er imidlertid disse medlemmer skuffet. "Utredningen" tyder på at departementet egentlig ikke ønsket å gå inn i problemstillingen og at konklusjonen dermed var gitt på forhånd. Disse medlemmer vil derfor i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet fremme forslag om at Regjeringen foretar en ny og grundig utredning om dette og legger saken frem for Stortinget i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

Formuesskatt

Disse medlemmer viser til at i forbindelse med den nye skattereformen var fjerning av formuesskatten en viktig forutsetning for innføringen av utbytteskatt. Begrunnelsen var at et slikt skifte i vektleggingen av kapitalbeskatningen fra formue til inntekt ville bringe de norske reglene nærmere skattleggingspraksis i andre land. Av EØS-landene har Norge, Sverige, Finland, Frankrike, Island, Spania, Luxemburg og Liechtenstein formuesskatt. Danmark, Nederland, Tyskland og Østerrike avviklet formuesskatten i løpet av de siste ti årene. Island og Finland er i ferd med å avvikle formuesskatten. Disse medlemmer er derfor skuffet av at sittende regjering ikke følger opp (og) kuttene i formuesskatt, men tvert imot skjerper den særnorske formuesskatten. Disse medlemmer viser til at partiet i sitt alternative statsbudsjett for 2006 gikk inn for at formuesskatten fjernes i sin helhet f.o.m. 1. januar 2006. Da dette forslaget kun fikk Fremskrittspartiets egne stemmer vil disse medlemmer i vårt alternative statsbudsjett 2007 fremme et mindre omfattende forslag som går ut på at bunnfradraget blir hevet til 300 000 kroner samt stemme mot at eiendom får økt ligningsverdi og stemme mot at aksjerabatten blir ytterligere forverret. Disse medlemmer sitt langsiktige mål er likevel en fullstendig fjerning av for­muesskatten.

Dette sparer du i skatt med Fremskrittspartiet (alle tall i forhold til Regjeringens forslag)

Disse medlemmer viser til at Norge er på verdenstoppen når det gjelder å kreve inn avgifter. Dette til tross for den skyhøye formuen Norge har. Allikevel har vi i Norge et utall mer eller mindre godt begrunnende avgifter. Noen historiske, noen blir begrunnet ut ifra miljøhensyn, og andre rent fiskale. Disse medlemmer ønsker å foreta en opprydding i de ulike avgiftene med sikte på å fjerne de som er dårlig begrunnet, har liten økonomisk betydning, skaper byråkrati og stort sett bare er til irritasjon for folk flest. Uansett mener disse medlemmer at avgiftstrykket er for høyt og vil redusere dette merkbart. Disse medlemmer er spesielt opptatt av å redusere avgiftene på grensehandelsutsatte varer. Disse medlemmer er kjent med at erfaringer fra andre land som viser at lavere avgiftstrykk fører til økt aktivitet i næringslivet. Spesielt i resten av Europa ser vi at man senker skatter og avgifter, nettopp for å tiltrekke seg utenlandsk kapital, nyinvesteringer og økt aktivitet i det eksisterende næringsliv. Blant annet har Statistisk sentralbyrå konkludert med at avgiftslette er det beste virkemiddel for å bedre rammevilkårene for industrien i Norge. Disse medlemmer mener en økning i Norges avgifter også vil gjøre det mer utfordrende å få til et moderat lønnsoppgjør.

Arveavgift

Disse medlemmer viser til at arveavgiften er en særdeles gammel avgift som ble innført helt tilbake i Danmark-Norge i 1792. Disse medlemmer ser på arveavgiften som en dobbeltbeskatning og ønsker på sikt å fjerne den. Disse medlemmer mener arveavgiften i realiteten gjør staten til medarving til verdier som allerede er beskattet flere ganger. Spesielt problematisk er det når det gjelder arv av familie-eide bedrifter og fast eiendom, hvor det ofte må tas opp lån for å betale statens andel. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at innslagspunktet økes til 500 000 kroner.

Matmoms

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen foreslår å øke matmomsen enda en gang. Ved forrige statsbudsjett økte den rød-grønne regjeringen matmomsen fra 11 pst. til 13 pst. Som ikke det var nok øker Regjeringen ytterligere 1 pst. på merverdiavgiften på mat. Dette går disse medlemmer sterkt imot da dette rammer de fattigste i Norge. Det er utvilsomt usosialt fordi de med de laveste inntektene vil få den hardeste belastningen. Ikke minst de med flere barn bruker større del av inntekten sin på mat enn det en høyinntektsfamilie gjør. Disse medlemmer mener en slik økning videre vil resultere i å svekke norsk mats konkurranseevne. Grensehandelen ligger allerede på et høyt nivå, rundt ni mrd. kroner, og norsk matproduksjon tåler ikke ytterligere svekkelse i konkurranseevnen. Disse medlemmer vil beholde merverdiavgiftssatsen på mat på dagens 13 pst.

Disse medlemmer vil derfor gå imot Regjeringens forslag.

Elavgift

Disse medlemmer viser ellers til merknader i denne innstilling punkt 3.7.2, om strømpriser, der disse medlemmer i tillegg til å fjerne elavgiften til husholdninger i januar og februar, også vil halvere mva. på elektrisk kraft for husholdninger fra 1. januar 2007 til 1. mars 2007.

Disse medlemmer forventer at utvalget som går igjennom særavgifter fremmer sin innstilling i forbindelse med fremleggingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2007.

Grensehandel m.m.

Disse medlemmer ser med uro på utviklingen i handelslekkasjen til utlandet. Disse medlemmer er klar over at det er noe uenighet om omfanget av grensehandelen, men det er enighet om at den er betydelig. Disse medlemmer viser til at grensehandelen allerede ligger på et høyt nivå, rundt ni mrd. kroner. Av grensehandelsutsatte avgifter øker disse anslagsvis mellom 1,7-2,0 pst. Anslag antyder at omfanget totalt vil bli rundt ti mrd. kroner i 2007. Dette betyr store tapte avgiftsinntekter til staten, i tillegg til ca. 10 000 tapte arbeidsplasser i Norge, noe som er svært uheldig for konkurranseutsatt industri. Disse medlemmer påpeker at til tross for at bryggeri etter bryggeri i Norge de siste årene har måtte nedlegges, fortsetter man å øke ølavgiftene og avgifter på emballasje. Stikk i strid med advarsler fra næringen. Disse medlemmer vil understreke at de langsiktige konsekvensene ikke er til å komme utenom hvis man ikke snur og bedrer rammevilkårene for landets bryggerier: at Norge ikke lenger vil produsere norsk øl. Disse medlemmer viser til tall fra Bryggeriforeningen som viser at grensehandelen og smuglingen inn i Norge nå har nådd det formidable nivået 40 mill. liter pr. år, hvilket tilsvarer produksjonen ved to norske bryggerier som Aas og Mack. Tapt avgifts - og skatteproveny for dette volumet overstiger 800 mill. kroner i året. Disse medlemmer mener det ikke bør være tvil om at ved siden av høye matvarepriser, er det de skyhøye og særnorske avgiftene på varer som tobakk, øl, vin, brennevin, sjokolade og sukkervarer som er årsaken til at så mange nordmenn drar over grensen for å handle. Dette i tillegg til at matmomsen sist år økte, og at Regjeringen nå foreslår ytterligere økning. Disse medlemmer vil minne om at denne handelslekkasjen rammer enkelte fylker spesielt hardt, særlig mot grensen til Sverige, og har ført til at forretninger på norsk side har måttet legge ned. Disse medlemmer vil gjøre noe med denne utviklingen på den eneste måten som virker, nemlig å utjevne forskjellene i prisnivået mellom Norge og nabolandene på det som ofte kalles "lokkevarer". Det kan vi bare gjøre ved å tilpasse det norske avgiftsnivået til nivået i våre naboland, i første rekke Sverige, men også Danmark. Derfor foreslår disse medlemmer en vesentlig reduksjon i alle disse avgiftene. Sverige, Danmark og Finland EUs innførte tollfrie kvoter fra januar 2004, noe som medfører at praktisk talt ubegrensede mengder billig alkohol kan tas lovlig helt frem til den norske grensen. Disse medlemmer vil understreke at hvis Norge ikke reagerer på alle disse endringene med å tilpasse sine alkoholavgifter vil prisforskjellen og problemene øke i tiden fremover. Det særnorske avgiftsnivået på alkohol og tobakk skaper også andre og minst like alvorlige problemer som en raskt økende grensehandel. Disse medlemmer er ikke i tvil om at det gir også grobunn for organisert kriminalitet av betydelig omfang. Det store fortjenestepotensialet har ført til dannelsen av mafialiknende organisasjoner som har spesialisert seg på smugling av alkohol og tobakk. Regjeringens og stortingsflertallets alkoholpolitikk har slått fullstendig feil. Begrenset tilgjengelighet og høyt prisnivå har ført alkoholpolitikken helt ut av kontroll.

Resultatet har blitt at den registrerte omsetningen av sprit har vært stadig fallende, mens den uregistrerte (smugling, hjemmebrent og tax-free) har økt. Billig hjemmeprodusert og smuglet sprit er lett tilgjengelig, og også stadig mer sosialt akseptert, dessverre også blant ungdom helt ned i 12-13 års alder. De siste års riktignok beskjedne reduksjoner i spritavgiften har vist at det nytter å snu denne utviklingen. Det høye avgiftsnivået har altså påført oss et betydelig samfunnsproblem. Vinmonopolet som alkoholpolitisk virkemiddel fungerer ikke, og står nå trolig for under 50 pst. av brennevinssalget. En liten del av det uregistrerte forbruket av brennevin stammer fra lovlig tax-free handel, mens resten kommer fra illegal produksjon og smugling. I dette markedet er tilgjengeligheten stor, også for mindreårige, og kvaliteten dårlig, til tider livsfarlig, slik vi har sett den siste tiden. De store fortjenestemulighetene og den lave risikoen for å bli tatt har gitt oss profesjonelle smuglerbander som også rekrutterer norske ungdommer. Også smugling av vin og øl har etter hvert fått et betydelig omfang, og tollvesenet beslaglegger hvert år stadig større kvanta. Nyere forskning viser også at narkotiske stoffer nå er så mye billigere enn alkohol at det er fare for at det i ungdomsmiljøer skjer en overgang fra for eksempel øl som rusmiddel til narkotika. Disse tilstandene skyldes de store avgiftsforskjellene mellom Norge og resten av Europa. Problemet lar seg løse ved en kraftig reduksjon i de norske avgiftene, og disse medlemmer foreslår derfor å redusere avgiften på alkohol ned mot svensk nivå og å redusere tobakksavgiftene med 10 pst. fra dagens nivå. Når det gjelder virkninger på statens avgiftsinntekter vil disse medlemmer minne om at finnes det noe erfaringsmateriale både fra Norge og fra utlandet. Stortinget reduserte avgiften sterkvin med 46,5 pst. fra 1. januar 2000. Disse medlemmer viser til at dette førte til en økning i salget på 46,14 pst., vesentlig ved en sterk reduksjon av tax-free salg og grensehandel. Regner en med økte momsinntekter og økningen i Vinmonopolets avanse, ble statens inntekter fra salget av sterkvin ikke redusert. 1. januar 2003 ble brennevinsavgiftene satt ned med 9 pst. Vinmonopolets salg av brennevin har økt slik at statens inntekter ikke har gått ned. Dette viser at finansdepartementets provenyberegninger på dette område ikke er i stand til å ta inn over seg de dynamiske effektene av en slik avgiftsnedsettelse. I Sveits som hadde et høyt avgiftsnivå i forhold til nabolandene, ble avgiftene på sterkvin og brennevin redusert med i gjennomsnitt 40 pst. fra 1. juli 1999. Til tross for at det totale alkoholforbruket sank med 4,5 pst. året etter, steg statens avgiftsinntekter. I tillegg fikk Sveits full momsgevinst av all grensehandelen som ble trukket hjem fra nabolandene. Grensehandelen med vin og brennevin bare i Sverige utgjør nå 14 pst. av vinmonopolets omsetning. I tillegg kommer økt handel i Danmark, tax-free på ferjer og flyplasser samt smugling og hjemmebrenning. Ved å føre en fornuftig avgiftspolitikk på linje med våre naboland, mener disse medlemmer at både smuglingen og hjemmebrenningen trolig vil bli sterkt redusert. Ingen land i Europa som har brennevinspriser under 160 kroner merker noen merkbar omsetning av smuglersprit.

Motorvognavgiftene / engangsavgiften

Disse medlemmer ser det som viktig at folk flest skal ha anledning til å kjøpe seg en sikker og miljøvennlig bil basert på den enkeltes behov. Disse medlemmer mener staten ikke skal begrense denne muligheten gjennom en så kraftig progresjon i engangsavgiften, at folk av økonomiske årsaker blir nødt til å kjøpe en mindre og mer hensiktsmessig bil enn det de har bruk for, ofte bruktimportert fra land som har en mer fornuftig bilpolitikk enn vi har i Norge. Disse medlemmer mener bilen er en selvfølgelighet og nødvendig del av de flestes hverdag, og helt nødvendig for den mobiliteten vårt moderne samfunn forutsetter, både i arbeid og fritid. I et land med store avstander og spredt bosetting er bilen uten sammenlikning det viktigste transportmiddel, og ofte det eneste reelle alternativet, særlig for de som bor i distriktene, hvor kollektivtilbudet er, og nødvendigvis må være mye dårligere enn i byene. Disse medlemmer mener det særnorske avgiftsnivået ikke legger til rette for at folk flest får muligheten til å kjøpe den bilen de virkelig har bruk for. Disse medlemmer viser til at Norge har en av de eldste, mest trafikkfarlige og minst miljøvennlige bilparker i Europa. Det ønsker disse medlemmer å gjøre noe ved å foreslå avgiftsreduksjoner. Disse medlemmer mener Regjeringens forslag til statsbudsjett ikke inneholder gode nok tiltak for å fornye bilparken, noe som ville være et miljøtiltak på bilsiden. Disse medlemmer viser til at nyere biler er både "renere" og sikrere enn gamle. Disse medlemmer mener at det i de siste årene har vært en rivende utvikling på passiv sikkerhet i biler, og disse medlemmer mener det ikke bør være slik at norske bilister, på grunn av høye avgifter, må kjøre rundt i mer trafikkfarlige biler enn bilister i andre land. Disse medlemmer mener det er den kraftige progresjonen innen alle avgiftskomponentene som fører til at vi i Norge har en av Europas aller eldste, mest trafikkfarlige og mest forurensende bilparker. Disse medlemmer mener det er svært beklagelig når en vet at dagens system ikke treffer de forutsetninger som var lagt til grunn når det gjelder miljøgevinster, og at systemet lett kan manipuleres gjennom motorens datastyring. Progresjonen som er bakt inn i forhold til volum var ment som et miljøelement, men med dagens motorteknologi vil en motor med høyt volum kunne forurense mindre enn en motor med lavt volum og samme antall hestekrefter. Når det gjelder avgiften på antall hestekrefter så kan en enkel og ukontrollerbar måte manipulere antall hestekrefter opp og ned. Dette fører til at behovet for en gjennomgang av avgiftssystemet åpenbar. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere progresjonen i avgiftssystemet slik at det er behovet og ikke avgiften som styrer familienes bilvalg. Disse medlemmer vil foreslå en gjennomsnittlig reduksjon i engangsavgiftene på 10 pst. som et første skritt for få et avgiftsnivå på linje med gjennomsnittet i Europa. Det tilsvarer et avgiftskutt på 1,3 mrd. kroner. Disse medlemmer ønsker ikke å støtte Regjeringens forslag på å øke engangsavgiften for kombinerte varebiler. Disse medlemmer vil foreslå å beholde avgiftsnivåene fra 2006-avgiftssystemet for slagvolum (hk) og vekt, slik at biler med mange hestekrefter og stor vekt ikke blir rammet så hardt som i Regjeringens forslag. I tillegg reduseres avgiften pr. kg CO2-utslipp for bilene med høyest CO2-utslipp, slik at disse heller ikke straffes så hardt som Regjeringen legger opp til.

Disse medlemmer er som nevnt bekymret for den høye alderen på bilparken i Norge. En gammel bilpark medfører både økt forurensning og redusert sikkerhet i forhold til en nyere bilpark. I tillegg til forslaget om redusert engangsavgift vil derfor disse medlemmer vurdere økt vrakpant fra 1 500 kroner til 5 000 kroner, slik også Senterpartiet foreslo 14. februar 2006. Disse medlemmer viser til at sist gang vrakpanten ble øket medførte det at gjennomsnittsalderen på bilparken gikk markert ned. Disse medlemmer mener det må forventes at en økning av vrakpanten vil gi liknende utslag i dag.

Årsavgiften

Disse medlemmer vil påpeke at årsavgiften for personbiler har økt kraftig i de senere årene.

Disse medlemmer ønsker å gå motsatt vei, da avgiften er urimelig og urettferdig fordi den ikke tar hensyn til bruken av bilen. De som bruker bilen lite får en helt urimelig avgift, og betaler mer enn sin forholdsmessige del av veikostnadene. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere årsavgiften for biler med 300 kroner i forhold til 2006, samt fjerne den for campingvogner. Motorsykler er, i tillegg til et fremkomstmiddel, også for mange et middel til rekreasjon. Disse medlemmer ser ingen grunn til at Norge skal ligge i verdenstoppen i avgifter på motorsykler. Disse medlemmer fikk for 4 år siden til en betydelig reduksjon av årsavgiften for motorsykkel, og vil i år foreslå en omlegging og forenkling av engangsavgiften på motorsykkel slik at stykkavgiften fjernes og effektavgiften halveres.

Dette vil gi en betydelig avgiftsreduksjon. Årsavgiften settes til 50 pst. av årsavgiften for personbiler.

Disse medlemmer vil på nytt fremme forslag om at årsavgiften for campingvogn fjernes.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å flytte forfallsdatoen fra 15. mars til 20. mars, slik at de som går på trygd får mindre likviditetsproblemer.

Vektårsavgift

Disse medlemmer vil redusere vektårsavgiften med 10 pst. i alle satser, som er et avgiftskutt på 40 mill. kroner.

Omregistreringsavgiften

Disse medlemmer viser til at omregistreringsavgiften i sin tid ble innført i stedet for et system med merverdiavgift. Denne avgiften har etter hvert beveget seg langt bort fra intensjonene, blant annet ved at avgiftene i flere år er blitt økt langt utover pristigningen. Dette er altså i Norge blitt en ren fiskal avgift, i motsetning til i mange andre land hvor avgiften gjenspeiler kostnadene ved selve omregistreringen. Disse medlemmer hadde i sommer fokus på dette. Det ble blant annet da avdekket at det reelt sett kostet Statens vegvesen kun 300 kroner for jobben, mens man ved enkelte jobber tar opptil 27 880 kroner. Høsten 2006 uttalte finansministeren under spørretimen at det gir et mye bedre utgangspunkt hvis folk flest har respekt for å betale skatter og avgifter hvis man vet at når man sier at det skal betales gebyr for noe, er det i forhold til den tjenesten man faktisk får, men ingen snikskatter som ligger der, og som egentlig finansierer noe annet. Det har disse medlemmer sagt og ment i årevis.

Finansministeren lovet i sommer å kartlegge kostnadene for tjenestene staten utfører, foreta en full opprydding og kutt i de skjulte avgiftene, og legge det for Stortinget høsten 2006. Det har ikke skjedd. Og til tross for at man vet hva staten tjener om omregistreringsavgiften, så foretar Regjeringen ingen reduksjoner i denne posten.

Disse medlemmer mener avgiften er urimelig høy og vil på sikt fjerne fortjenesten staten tar, og foreslår en kutt på 195 mill. kroner, noe som er en reduksjon på 10 pst. i omregistreringsavgiften for alle typer kjøretøy.

Drivstoffavgiftene

Disse medlemmer viser til at drivstoffavgiftene ved siden av å være en ren fiskal avgift, skal bidra til å redusere de "samfunnsmessige kostnadene" ved veitrafikken, og disse kostnadene skal bæres av brukerne. Dette mener disse medlemmer er et høyst tvilsomt prinsipp, fordi man lager et regnskap med bare en utgiftsside og ser helt bort fra den verdiskapingen bilen står for. Det er utvilsomt at hadde man tatt med bilens bidrag til den økonomiske utvikling i samfunnet, hadde dette regnskapet sett helt annerledes ut. Avgiftene på bensin og diesel påvirker i liten grad kjørelengde og kjøremønster. Det er derfor nødvendig med en fullstendig omlegging av avgiftssystemet med sikte på en betydelig reduksjon av kostnadene for trafikantene. De høye drivstoffavgiftene rammer ikke bare den enkelte trafikant, men er også i betydelig grad med på å øke kostnadene for norsk næringsliv, og derved det generelle kostnadsnivået, og er med på å svekke vår konkurranseevne. Dagens drivstoffavgifter er ikke kostnadseffektive fordi utslippene fra veitrafikken sees isolert. For eksempel er CO2 avgiften på bensin langt høyere enn den er på tilsvarende utslipp i andre sektorer. I dieselavgiften inngår miljøkostnadene ved utslipp av partikler. Andre tiltak, som redusert vedfyring og vasking av hovedveiene vinterstid har lavere kostnad. Heller ikke for andre utslipp (NOX og VOC), som påvirker det lokale miljøet, er det tatt hensyn til hvilken effekt tiltak i andre sektorer vil ha. Erfaringstall viser at forbruket av drivstoff er lite følsomt for prisendringer, og derfor påvirker endringer i avgiftssatsene i liten grad transportomfang og transportmønster. Avgiftene er de samme uansett utslipp pr. liter drivstoff. Nye bensin- og dieselbiler har henholdsvis 90 og 70 pst. lavere utslipp enn eldre biler av samme type. Derfor burde avgiftene stimulere til ettermontering av renseutstyr eller utskifting av gamle biler. I 1989 ble det stilt rensekrav (katalysator) til nye bensinbiler. Disse kravene medførte at nyere biler har 90 pst. lavere utslipp enn eldre biler, men fremdeles mangler en stor del av bilparken slikt renseutstyr.

Disse medlemmer minner om at nye og renere dieselmotorer har også gitt miljøgevinster og betydelige reduksjoner blant annet i partikkelutslippene. En økt utskifting av bilparken ville føre til ytterligere reduksjoner. Derfor mener disse medlemmer det vil være fornuftig å stimulere til dette gjennom tiltak som:

• – kreve montering av renseutstyr

• – redusere årsavgiften for biler med renseutstyr

• – redusere engangsavgiften ved kjøp av nye biler

Disse medlemmer påpeker at til tross for at bensinavgiften ble noe redusert i 2001, ligger Norge fremdeles nær verdenstoppen når det gjelder bensinavgifter. Disse medlemmer ser ingen grunn til at det skal være slik. Norge burde, som en av verdens største oljeeksportører, med enorme inntekter, kunne tilby sine innbyggere lavere bensinpris enn andre land. Norge har store avstander og spredt bosetting, noe som gjør høye bensinavgifter til en ekstra belastning, særlig for de som har valgt å bosette seg i distriktene. Disse medlemmer ser på bilen som et gode som gir folk flest mobilitet både i arbeid og fritid. Ved å redusere bensinavgiftene og derved avstandsulempene, vil en gjøre det enklere å opprettholde bosettingen i spredt bebygde områder.

Disse medlemmer foreslår derfor å senke særavgiftene for bensin med 1,25 kroner pr. liter.

Disse medlemmer reagerer også sterkt på forslaget om å innføre dieselavgift for fritidsbåter. I Norge er det registrert ca. 180 000 fritidsbåter som har mulighet for overnatting. En ting er de som bruker båt i ferien sin. En annen er alle som lever i små øysamfunn og som er helt avhengig av båt som transportmiddel. Mange bruker båten sin opptil 600 timer i året. For disse er den foreslåtte avgiftsøkningen spesielt urimelig.

Disse medlemmer viser også til at dieselbruk til fiskeri og landbruk, ikke vil rammes av dieselavgiften. Det betyr at marinaene må holde mist to dieselpumper for å betjene begge markeder. Disse medlemmer viser også til at dieselbruk til fiskeri og landbruk, ikke vil rammes av dieselavgiften. Det betyr at marinaene må holde minst to dieselpumper for å betjene begge markeder. Disse medlemmer mener derfor at dette er en usedvanlig dårlig begrunnet og lite gjennomtenkt forslag og vil derfor stemme mot avgiftsøkningen. Disse medlemmer vil også påpeke at avgiften også vil ramme noen kulturminner. Verneverdige fartøy har i andre slike avgiftvedtak fått refusjon eller fritak, da avgift aldri var ment å ramme kulturminnevernet. Det er tidligere innvilget fritak eller refusjon på lignende avgifter for verneverdige fartøy, museumsjernbaner og annet kulturminnevern, som eksempelvis CO2-avgift på mineralske produkter, svovelavgift, smøreolje og ny NOx-avgift. Fritak eller refusjon gis i disse eksemplene nettopp fordi innføringen av avgiften aldri var ment å ramme det frivillige kulturminnevernet. Kulturminnemeldinga (St.meld. nr. 16 (2004-2005)) slår fast at fartøyvernet er drevet fram av og har i hovedsak vært gjennomført ved omfattende frivillig arbeid. Fremdeles er den frivillige innsatsen grunnlaget for et bredt fartøyvern. Forslaget om dieselavgift på fritidsbåter vil gi en merproveny på 22 mill. kroner. Fritak for verneverdige fartøy vil ikke ha noen betydning for merprovenyen, men vil ha store økonomiske konsekvenser for hver enkelt eier av et verneverdige fartøy som er registrert som fritidsbåt. Disse medlemmer tror ikke hensikten med innføring av dieselavgiften var ment å ramme kulturminner, derfor ber disse medlemmer Regjeringen revurdere innføringen av denne avgiften. I det minste at verneverdige fartøy inngår i refusjonsordningen under § 4 i IV Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt (dieselavgift).

Disse medlemmer vil derfor stemme imot å innføre dieselavgift for fritidsbåter.

Disse medlemmer vil vise til merknader i pkt. 3.5.6.2 om drivstoffavgifter, og vil bidra til at bedriftene får reduserte avstandskostnader, ved å foreslå at avgiften på diesel reduseres med 1,25 kroner pr. liter.

NOx-avgift

Disse medlemmer er negativ til Regjeringens forslag om å innføre NOx-avgift på 15 kroner pr. kg fra 1. januar 2007. Det oppstår også et betydelig ekstra usikkerhetsmoment når Regjeringen varsler at avgiften skal økes i årene fremover. En slik avgift vil spesielt gå ut over arbeidsplasser i fiskenæringen, industri og skipstransporten. Fremskrittspartiet er derfor enig med blant annet NHO og OLF som tar til orde for at konkurranseutsatt næringsliv må få anledning til å inngå forpliktende miljøavtaler som alternativ til den foreslåtte NOx-avgiften. Disse medlemmer har også registrert at det er tatt initiativ til dialog mellom Regjeringen og næringslivet om en slik fondsløsning. På bakgrunn av dette vil disse medlemmer stemme mot innføring av en særnorsk NOx-avgift

Avgift på drikkevarer med tilsatt søtstoff

Disse medlemmer er negativ til at Regjeringen foreslår at også drikkevarer som er tilsatt søtstoff blir avgiftsbelagt. Dette innebærer at brus, lettbrus, nektar, saft, melkeprodukter mv. vil avgiftsbelegges dersom produktene er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff. Regjeringen anslår at denne omleggingen vil gi 55 mill. kroner mer i avgifter for budsjettåret 2007. Disse medlemmer er uenig i dette forslaget og mener at forslaget ikke i tilstrekkelig grad synliggjør hvilke konsekvenser dette vil få i form av prisøkning for den enkelte forbruker. Disse medlemmer vil derfor stemme mot forslaget.

Dokumentavgiften

Disse medlemmer viser til at dokumentavgiften, også kalt "flytteskatten", er en fiskal avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til statskassen. Den straffer de som av en eller annen grunn har behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige eller andre grunner og er derved med på å redusere fleksibiliteten i det norske arbeidsmarkedet, og den rammer ikke minst unge i etablererfasen som skal skaffe seg bolig. Disse må i tillegg til høye boliglån ta opp dyre topplån for å betale avgift til staten. Disse medlemmer vil foreslå å redusere dokumentavgiften med 25 pst. (fra 2,5 pst. til 1,875 pst.), som ledd i en nedtrapping, noe som er totalt avgiftskutt på 910 mill. kroner i 2007.

Rammetilskudd til kommuner

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 19 settes til 57 023 805 000 kroner, som er en økning på kr 551 000 000 i forhold til Regjeringens forslag på kr 56 472 805 000.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens opplegg for rammetilskuddet i 2007 til kommuner og fylkeskommuner innebærer en negativ vekst. Dette skyldes blant annet innlemmingen av øremerkede tilskudd til minoritetsspråklige, demografikostnader knyttet til at det blir stadig flere unge og gamle, økte renter og økte sosialhjelpssatser. I tillegg er vedlikeholdsetterslepet på kommunale bygninger i størrelsesorden 40 til 70 mrd. kroner, etterslepet på fylkeskommunale veier er på 12 mrd. kroner og etterslepet på kommunale veier rundt 20 mrd. kroner.

Disse medlemmer ønsker derfor på denne bakgrunn å øke handlingsrommet i kommunal sektor med 1,5 mrd. kroner utover Regjeringens forslag, hvorav 894 mill. kroner bevilges over kap. 761 post 64 for å dekke kommunenes kostnader knyttet til ressurskrevende brukere. For å sikre at økte midler ikke går til større kulturhus og mer administrasjon ønsker disse medlemmer å øremerke 2 mrd. kroner til øremerkede pleieårsverk innen kommunal eldreomsorg, og 600 mill. kroner til styrket grunnopplæring. Fremskrittspartiets bevilgninger bidrar til at Regjeringens mål om 10 000 nye hender kan nåes. Disse medlemmer finansierer øremerkingen ved å trekke midler fra kommunenes og fylkenes innbyggertilskudd og rammetilskudd.

Disse medlemmer vil videre vise til St.meld. nr. 25 (2005-2006), og forutsetter at investeringstilskuddet til sykehjem og botilbud som har blitt varslet å komme i statsbudsjettet for 2008 får tilbakevirkende kraft slik at de som investerer i 2007 også blir tilført de nødvendige midler.

Disse medlemmer viser for øvrig til omtale under de enkelte kapitler nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det nå er god vekst i norsk økonomi og dermed betydelige økninger i skatteinntektene til staten og til kommunene. I regjering fikk Høyre gjennom vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser for bedrifter og arbeidstakere på til sammen 23 mrd. kroner. I kombinasjon med en ansvarlig økonomisk politikk bidro skattelettelsene til å få vekst i økonomien. En vekst som nå gir rom for å øke velferden.

Disse medlemmer har følgende mål for sin skattepolitikk:

• – det skal lønne seg å arbeide - derfor foreslås reduksjoner i marginalskatten for vanlige lønnsinntekter.

• – det skal lønne seg å spare - derfor fremmes forslag som oppmuntrer til sparing.

• – det skal lønne seg å investere - derfor foreslås reduksjoner i skatten på investeringer i norske arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett går i motsatt retning av Regjeringens forslag ved å reversere skatteøkninger fra Regjeringen og i stedet viderefører en skatte- og avgiftspolitikk som øker vekstevnen og som har vist seg å gi svært positive resultater. Samlet innebærer Høyres alternative budsjett skatte- og avgiftsreduksjoner på om lag 5 mrd. kroner påløpt og 3,5 mrd. kroner bokført og består av følgende enkeltforslag:

Reversering av Regjeringens skatte- og avgiftsøkninger:

Nye skatte- og avgiftsforslag:

Disse medlemmer viser til at de foreslåtte skatte- og avgiftsreduksjoner har som hovedmålsetting å øke tilgangen på arbeidskraft, øke spareviljen og bedre rammebetingelsene for norsk eierskap og næringsliv, slik at arbeidsplassene trygges. Dette skjer gjennom lavere inntektsbeskatning på vanlige lønnsinntekter. Spareviljen vil økes gjennom bl.a. økte grenser i Boligsparing for Ungdom, reverseringen av Regjeringens kutt i ordningen med IPA og livrentesparing. Betingelsene for norsk eierskap bedres gjennom å reversere Regjeringens foreslåtte økninger av verdiansettelsene på aksjer og aksjefond. Betingelsene for næringsliv og arbeidsplasser bedres bl.a. gjennom økte avskrivningssatser for maskiner, fjerning av NOx-avgiften, fjerning av sjokoladeavgiften og reduksjon av tollsatser som tiltak som vil stimulere norsk eierskap og næringsliv og sikre arbeidsplasser i Norge.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti legger fram forslag om et skatte- og avgiftsopplegg som relativt til Regjeringens forslag reduserer skatt og avgift på det vi trenger mer av, arbeid og sparing. Samtidig økes vekten på grønne skatter og avgifter på varer med betydelig negativ effekt for folkehelsen. Samlet sett reduseres skatter og avgifter i fastlandsøkonomien bokført med 190 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, mens den påløpte relative skatte- og avgiftsreduksjonen er på 435 mill. kroner.

Dette medlem går imot Regjeringens forslag om å avvikle skattefradragene knyttet til individuell pensjonssparing. Et framtidig pensjonssystem som gir større fleksibilitet i valg mellom arbeid og pensjon bør bestå av en bred og allmenn folketrygd, obligatoriske tjenestepensjonsordninger i arbeidsforhold og mulighet for individuell pensjonssparing. Dette medlem ser positivt på at samfunnet oppmuntrer til både kollektiv og individuell pensjonssparing. Det vil fortsatt være mange som på grunn av deltidsarbeid ikke vil være medlem av obligatoriske tjenestepensjonsordninger, og i innfasingsperioden vil det være mange arbeidstakere som uansett vil få svært begrenset opptjente rettigheter innenfor en ny OTP-ordning. Regjeringens påstand om at disse ordningene i hovedsak benyttes av høytlønte har også blitt møtt med dokumentasjon som viser et helt annet bilde.

Dette medlem går også imot forslaget om kraftige innstramminger i SkatteFUNN-ordningen, fordekt av Regjeringen i sin presentasjon som "bedre økonomistyring". Dette medlem mener at Regjeringen undervurderer de skadelige effekter dette vil ha for forsk­ning initiert og betalt av bedriftene. Det kan synes som om Regjeringen mener at det offentlige har for liten kontroll med forskningen som bedriftene selv tar initiativ til. Dette medlem viser til at målet om å løfte samlet forskning til 3 pst. av BNP ikke kan nås uten en betydelig økning av forskning utført av og for næringslivet. Da er Regjeringens forslag feil vei å gå.

Dette medlem vil fremme forslag om at innføringen av den foreslåtte NOx-avgiften utsettes til 1. juli 2007. Dette medlem støtter de kvantitative mål for reduksjon av norske NOx-utslipp innen 2010 i henhold til Gøteborg-protokollens forpliktelser. Dette må stå fast uavhengig av hvilke virkemidler som velges for å sikre nødvendig utslippsreduksjon. På sikt bør et lavt utslippsnivå av NOx sikres gjennom en avgift som omfatter alle utslippskilder, og hvor provenyet fra en slik avgift benyttes til å redusere andre skatter og avgifter overfor næringslivet. Men særlig i en fase hvor det er viktig å få til en adferdsendring og investering i NOx-reduserende teknologi mener dette medlem at Regjeringens avvising av næringslivets felles forslag om innbetaling til NOx-fond som alternativ til en avgift er feil. Derfor mener dette medlem at Regjeringen parallelt med en utsettelse må utarbeide lovmessig grunnlag for at innbetaling til fond øremerket NOx-reduksjon kan gi reduksjon eller fritak for avgift. Et slikt lovmessig grunnlag må fremmes parallelt med nytt avgiftsforslag.

Dette medlem vil også fremme forslag om at familieeide bedrifter skal få utsatt arveavgift ved generasjonsskifte, og gradvis få nedskrevet arveavgiften dersom bedriften drives videre. Dette vil etter dette medlems oppfatning gjøre generasjonsskifter langt enklere, og sikre arbeidsplasser og verdiskapning i små og mellomstore bedrifter over hele landet.

Dette medlem mener at samfunnet må belønne frivillig innsats, og vil øke fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner med 3 000 kroner. Regjeringen har råd til en kraftig økning av fradraget for fagforeningskontingent, men vil ikke gi en krone mer i fradrag for frivillige gaver. Dette medlem prioriterer frivillig innsats for medmennesker høyere.

Dette medlem støtter Regjeringens forslag om omlegging av engangsavgiften på bil, med en egen CO2-komponent i beregningsgrunnlaget, og må ta til etterretning at Regjeringen ikke greier å fremme et forslag om miljødifferensiert årsavgift samtidig, som i hvert fall til dels ville kunne motvirke den isolert sett negative effekten for lokale utslipp av NOx og partikler som den beskrevne omleggingen samtidig medfører. Dette medlems forslag om økning av dieselavgift og CO2-avgift på mineralolje vil også kunne begrense de negative effekter for lokale utslipp som økt bruk av diesel som drivstoff vil medføre.

Dette medlem viser til de foruroligende rapporter som er kommet om økt bruk av snus blant unge, og om økning av ølkonsum blant unge. Det er enorme gevinster å hente for samfunnet gjennom å begrense dette forbruket. Forslaget om 7 pst. reell økning i avgiftene på snus og skrå og ølavgiftene må ses i den sammenheng. Den foreslåtte avgiftsøkningen på snus er 1/4 av avgiftsøkningen foreslått av den nye svenske regjeringen, mens en 7 pst. realøkning i ølavgiften vil bringe realnivået tilbake til hvor det var på begynnelsen av 2000-tallet.

Kristelig Folkepartis forslag til endringer i skatte- og avgiftsopplegget sammenlignet med Regjeringens forslag

Komiteens medlem fra Venstre ønsker et skatte- og avgiftssystem som er enklere, mer effektivt og mer miljøvennlig og som samtidig er internasjonalt konkurransedyktig.

Dette medlem viser til regjeringen Bondevik II sin skattereform som gir flatere og enklere skatt gjennom en kraftig tilnærming av skattesatsene for arbeid og kapital og fjerning av den kompliserte og urettferdige delingsmodellen. Dermed har vi blant annet sikret skatteregler som belønner investeringer i bedrifter framfor utbytte til eget forbruk. Dette medlem vil ha mer skatt på forbruk og helse- og miljøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid. Dette følges opp med en rekke endringer i Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg.

Dette medlem støtter Regjeringens endringer i skatte- og avgiftssystemet som går i miljøvennlig retning, men er av den oppfatning av at skal man få legitimitet blant borgerne for at et skatteskifte fra rød til grønn skatt både er fornuftig og nødvendig må dette skje gjennom et opplegg som enten er provenynøytralt eller som gir skattelette. Dessverre sender Regjeringen regningen til folk med vanlig inntekter og svekker dermed oppslutningen og legitimiteten til en nødvendig omlegging i mer miljøvennlig retning.

Dette medlem mener at toppskatt er en dårlig løsning for å drive sosial fordeling, fordi denne ordningen fører til en urimelig økning i marginalskatten. Høy toppskatt gir tap for samfunnet gjennom lavere verdiskaping og gjør det mindre lønnsomt å jobbe. Dette medlem går derfor inn for å redusere marginalskatten som en del av et skifte fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og miljøfiendtlig adferd. Dette medlemforeslår derfor å regulere innslagspunktet i trinn I i toppskatten i tråd med det Arbeiderpartiet utstedte en velgergaranti for i 2001 og øker dette til 412 000 kroner Som en konsekvens av dette vil 65 000 færre arbeidstakere måtte betale toppskatt i 2007.Dette medlem er også mot Regjeringens forslag om å senke innslagspunktet i trinn II i toppskatten og foreslår at dette videreføres på 750 000 kroner. Det medfører at det vil være 68 000 færre arbeidstaktere som må betale toppskatt i trinn II.

Dette medlem foreslår videre å øke minstefradraget med 720 kroner for lønns- og pensjonsinntekter. En slik endring vil først og fremst komme de med lave og ordinære arbeids- og pensjonsinntekt til gode.

Norge er i dag ett av få land som fortsatt har formueskatt. Formueskatten er en betydelig belastning for næringslivet. Formueskatten øker skattebelastningen for nystartede bedrifter og øker risikoen ved investering i nyskaping. Formuesskatten har en rekke uheldige langsiktige virkninger på sparing og investering og er en hindring for å nå målet om et nyskapende næringsliv i Norge. Dette medlem vil derfor på sikt fjerne formueskatten, og foreslår i budsjettet for 2007 at bunnfradraget i formueskatten heves til 250 000 kroner. En slik endring betyr at anslagsvis 1,1 mill. personer får redusert eller avviklet sin formueskatt sammenliknet med Regjeringens forslag. Dette medlem går videre mot alle Regjeringens forslag til innstramminger i formueskatten som økning av ligningsverdi av boliger.

Norsk økonomi er på kokepunktet. Regjeringens resept er tydeligvis å bruke mer penger i offentlig sektor bl.a. gjennom netto økte skatter og avgifter på om lag 2 mrd. kroner. Dette medlem viser til at det å bruke penger på offentlige utgifter heller enn skattelette har en uheldig effekt på økonomien i den forstand at det bidrar til økt press på rentenivå og dermed kronekurs. I tillegg har Regjeringen få eller ingen incitamenter til sparing i sitt skatte- og avgiftsopplegg. Tilfellet er snarere det motsatte med tanke på Regjeringens forslag om å avvikle skattefordelen ved IPA-ordningen og livrenteavtaler. Dette medlem mener at sparing medfører mindre press på økonomien og er dermed mot Regjeringens forslag til innstramminger i de nevnte ordninger. I tillegg foreslår dette medlem at boligspareordningen for ungdom bedres og utvides gjennom at maksimalt sparebeløp dobles fra 100 000 til 200 000 kroner, og at det årlige sparebeløpet økes fra 15 000 til 20 000 kroner.

Dette medlem foreslår også en rekke målrettede skattelettelser for norsk næringsliv som kan stimulere til nyetableringer og dermed sikre arbeidsplasser og velferd i framtiden. Dette medlem foreslår å øke avskrivningssatser for maskiner med 5 pst. til 25 pst., det samme som finansministerens parti, Sosialistisk Venstreparti, lovet før valget i 2005. Dette medlem foreslår videre å tredoble fribeløpet ved aksjekjøp i egen bedrift fra 1 500 til 4 500 kroner, halvering av arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger ansatt etter 1. januar 2007, gjeninnføre skattefritak for arbeidsgivers dekning av sykdomsutgifter, lette arveavgiften ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter og doble beløpsgrensene i SkatteFUNN-ordningen. Dette medlem går dessuten mot alle Regjeringens skatteskjerpelser for næringslivet generelt og småbedriftene spesielt. Det gjelder endringer i skatterabatten for aksjer og verdifond og det gjelder forslag om innstramming i SkatteFUNN-ordningen.

Frivillig sektor har en stor betydning for fellesskapet. En aktiv frivillig sektor er en forutsetning for å få til en god balanse mellom enkeltmenneskets mange og ulike behov og demokratiske fellesskapsløsninger ivaretatt av det offentlige. Dette medlem foreslår derfor å heve beløpsgrensen for arbeidsgiveravgiftsfritak for frivillige organisasjoner fra 300 000 til 450 000 kroner og å øke skattefradragsbeløpet ved gaver til frivillige organisasjoner til 15 000 kroner.

Dette medlem støtter heller ikke Regjeringens forslag til omlegging av skattesystemet på Svalbard, men foreslår et system identisk med det som var før 2006, dvs. med en skattesats på 8 pst.

Dette medlem støtter Regjeringens forslag til omlegging av bilavgiftene, og håper at dette følges opp med ytterligere forslag i budsjettene som kommer. Bl.a. må det legges til rette for at målene om økt omsetning av biodrivstoff oppnås. Dette medlem støtter også Regjeringens forslag om innføring av NOx-avgift. Dette er nødvendig for å nå Norges forpliktelser i Göteborg-protokollen. Dette medlem foreslår dessuten at NOx-avgiften utvides til å gjelde maskiner innenfor bygg og anlegg.

Som et ledd i Venstres mål om omlegging fra rød til grønn skatt foreslår dette medlem en rekke økninger i miljøavgiftene for å stimulere til miljøvennlig adferd. Dette gjelder bl.a. økning i grunnavgiften på fyringsolje, økning av CO2-avgiften på mineralske produkter, økt CO2-avgift på sokkelen og økt dieselavgift i alle klasser. For de ulike avgiftssatser henvises det til de ulike skatte-, avgifts og tollvedtak.

Dette medlem viser til at Regjeringen mener at en økning av matmomsen med ett prosentpoeng ikke vil få nevneverdig effekt på matvareprisene. Dette medlem foreslår derfor å øke momsen på mat med ytterligere et prosentpoeng til 15 pst.

Dette medlem viser til slutt til at de få skattelettelsene som Regjeringen foreslår i sitt opplegg er målrettet mot støttespillerne i fagbevegelse og bondelag. Dette medlem ser ingen grunn til at fagforeningskontingenten skal holdes på et kunstig høyt nivå gjennom skattesubsidier og foreslår derfor å avvikle ordningen. I tillegg er dette medlem mot forslagene om endringer i Skogfondordningen og skattefritak for avsetning til andelskapital i samvirkeforetak. Dette er endringer som både er miljøfiendtlige og som bidrar til et mer komplisert skattesystem.

Samlet sett reduseres skatter og avgifter med Venstres alternative budsjett med 464,8 mill. kroner bokført i 2007.

Reversering av Regjeringens skatte- og avgiftsøkninger:

Nye skatte- og avgiftsforslag (lettelser):

Nye skatte- og avgiftsforslag (økninger):