Regjeringen gir en egen omtale av forskning
og utvikling i statsbudsjettet i Del III av St.prp. nr. 1 (2005-2006)
for Kunnskapsdepartementet, der prioriteringer i 2006-budsjettet
og fordeling på ulike departementer framgår. Regjeringen
legger videre fram en opptrappingsplan for den offentlige forskningsinnsatsen
2006-2010, i tråd med vedtak under behandlingen av Innst.
S. nr. 232 (2004-2005) om forskningsmeldingen 16. juni
2005.
Komiteen er fornøyd
med at Norges forskningsråd har startet arbeidet med å følge
opp prioriteringene i St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning,
og at de tematiske programmene i all hovedsak er på plass.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag for 2006 gir en samlet ramme for bevilgning til
forskning og utvikling på ca. 15,4 mrd. kroner. Dette er
en økning på 1,4 mrd. kroner i forhold til 2005-budsjettet.
I tillegg foreslår Samarbeidsregjeringen å øke
kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 39 mrd. kroner
til 75 mrd. kroner. Denne fondsøkningen ville gitt en økt
avkastning på ca. 1,4 mrd. kroner i 2007.
Disse medlemmer understreker
at forslaget fra Samarbeidsregjeringen gir en kraftig vekst i bevilgningene
til forskningsformål og virkemidler som er viktige for
næringslivet, samtidig som budsjettforslaget styrker rekruttering
til forskning og bedrer forskernes arbeidsvilkår.
Disse medlemmer mener det er
svært uheldig at Regjeringen i Tillegg nr. 1 kutter 25
mrd. kroner i Forskningsfondet i forhold til budsjettforslaget
fra Samarbeidsregjeringen. Samtidig går Regjeringen inn for
kutt i Samarbeidsregjeringens forslag til forskning og innovasjon
over Nærings- og handelsdepartementets budsjett.
Disse medlemmer viser til at
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Finansinnstillingen
(Budsjett-innst. S. I (2005-2006)) fremmet forslag om en offensiv
satsing for forskning og innovasjon, bl.a. med forslag om økte
bevilgninger til næringsrettet brukerstyrt forskning og
næringsrettet strategisk forskning, og om økte
bevilgninger til vitenskapelig utstyr ved universiteter og vitenskapelige
høyskoler. Disse medlemmer viser til merknader
under de enkelte kapitler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til viktigheten av et aktivt og forutsigbart forskningsmiljø i
Norge. Dersom Norge skal hevde seg i den internasjonale konkurranse,
må norsk forskning være kvalitetsmessig. For å sikre
god forskningskvalitet er det en forutsetning at forskningen
gis stabile rammer og forutsetninger, eksempelvis gjennom fondsfinansiering
av langsiktige forskningsprosjekter. Disse medlemmer ser
det som svært uheldig at Regjeringen har foreslått å fjerne
25 mrd. kroner fra forskningsfondet sett opp mot forslaget fra regjeringen
Bondevik II, uten nærmere begrunnelse enn at Regjeringen
er mot bruk av fond i for stor utstrekning.
Disse medlemmer legger til grunn
at forskning skal være et prioritert satsingsområde
for Norge i årene som kommer. Derfor forutsettes det at
Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om hvordan den
langsiktige forskningsinnsatsen i Norge kan sikres varig finansiering
i tilstrekkelig grad.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at arbeidet
med likestilling i universitets- og høyskolesektoren må prioriteres
og forsterkes i mye større grad. Både utdanningsinstitusjoner
og myndigheter har ansvar for dette. Flertallet viser
til at menn utgjør 84 pst. av professorene, og at få offentlige
høyere utdanningsinstitusjoner har en jevn kjønnsfordeling
blant professorene. Flertallet ber Regjeringen vurdere
flere tiltak, som at universiteter og høyskoler årlig
bør framvise statistikk over kjønnsfordelingen
blant søkere, innstilte og tilsatte i vitenskapelige stillinger.
Andre tiltak som flertallet støtter, er
mentorordninger for kvinner.
Programkategori 07.70 Forskning omfatter departementets
bevilgning til forskning gjennom Norges forskningsråd,
Fondet for forskning og nyskaping, forskningsinstitutter og andre
tiltak, internasjonalt forskningssamarbeid og meteorologiformål,
jf. også punkt 5.1 foran.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at Sverige har vedtatt kjønnsforskning som
ett av fire forskningsområder. Flertallet mener
kunnskap om kjønn er viktig for å utvikle politiske
tiltak generelt og likestillingstiltak, og at Norge ikke har lignende
satsing. Flertallet viser til at det nåværende
kvinne- og kjønnsforskningsprogrammet varer til ut 2007. Flertallet viser
til at kvinne- og kjønnsforskning gjennom snart tretti år
har bidratt med kunnskap om hva samfunnsendring betyr for ulike
befolkningsgrupper og individer, og utvidet forståelsen
for at kjønn spiller en sentral rolle i forbindelse med økonomisk
og kulturell endring. Flertallet viser til Soria
Moria-erklæringen om videreføring av programmet.
Departementet foreslår en bevilgning
på 251 967 000 kroner under dette kapitlet.
Departementet legger i Tillegg nr. 1 ikke opp
til å videreføre arbeidet omtalt i St.prp. nr.
1 (2005-2006) med å utrede en utskilling av den kommersielle
virksomheten ved Meteorologisk institutt i et eget selskap. Det
legges i stedet opp til å vurdere alternativer innenfor
rammene av nasjonalt og internasjonalt regelverk.
Komiteen mener Meteorologisk
institutt gjør en viktig og nødvendig innsats
i samband med meteorologifaglig forskning og utvikling, klimastudier
og beredskap. I en tid da vi opplever uvanlig kraftige værfenomener
er instituttets innsats særlig viktig. Instituttet ivaretar
også andre viktige oppgaver knyttet til den norske fiskerisonen,
samt for eksisterende og framtidige olje- og gassaktiviteter inn
mot Barentshavet. Komiteen er opptatt av at instituttets
innsats i nordområdene opprettholdes for framtiden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
ber Regjeringen legge fram en plan for økt tempo i utbyggingen
av værradar, slik at hele landet kan være dekket
av værradar innen rimelig tid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen
i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 legge fram en plan for økt
tempo i utbygging av værradar, slik at hele landet kan
være dekket av værradar innen 2010.
Departementet foreslår en bevilgning
på 1 312 000 kroner under dette kapitlet.
Bevilgningsreduksjonen i Tillegg nr. 1 gjelder en ompostering av
midler til doktorgradsstillinger, jf. omtale under punkt 3.4.
Komiteen stiller seg
bak den foreslåtte økningen under post 52, og
er enig i de omdisponeringer Regjeringen foreslår på denne
posten. Komiteen vil understreke betydningen av å trappe
opp FoU-innsatsen i Norge fra dagens 1,75 pst. til 3 pst. av BNP
innen 2010, slik et bredt flertall i Stortinget ga utrykk for under
behandlingen av Forskningsmeldingen (Innst. S. nr. 232 (2004-2005)). Komiteen ønsker å gi
uttrykk for at det er særlig positivt at finansieringen
av frie prosjekter økes. Forskerinitiert grunnforskning
gjennom frie prosjekter er et hovedvirkemiddel for å sikre
kvalitet og fornyelse av grunnforskningen. Komiteen merker
seg at tilskuddet under denne posten også skal benyttes
til å evaluere norske forskningsmiljøer og støtter
Norges forskningsråds mål om å styrke
arbeidet med oppfølging av evalueringene.
Komiteen merker seg at programtilskuddene
har som hovedformål å bygge opp kompetanse og
utvikle kunnskap på tematisk avgrensede felt der Norge
har særskilte behov eller særskilte forutsetninger.
Komiteen slutter seg til at det
bevilges ekstra midler i 2006 til å forberede Norges deltakelse
i det internasjonale polaråret (IPY). Komiteen legger
til grunn at denne posten må økes vesentlig for
2007 og 2008, og at disse midlene bør komme som ekstraordinære
midler i forskningsbudsjettene.
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) er det foreslått å øke
kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 39 mrd. kroner
til 75 mrd. kroner. I Tillegg nr. 1 foreslås kapitalinnskuddet
satt 25 mrd. kroner lavere. Det vises til Stortingets behandling
av St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning, der det foreslås å øke
kapitalen i fondet med 14 mrd. kroner til 50 mrd. kroner i 2006. Gitt
en rentesats på 3,75 pst. vil en økning på 14
mrd. kroner medføre en avkastning til forskningsformål
på om lag 525 mill. kroner i 2007.
Post 95 Fondskapital behandles av finanskomiteen.
Komiteen viser til
Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2004-2005) om vilje
til forskning. Stortinget sluttet seg enstemmig til et mål
om at samlet forskningsinnsats i 2010 skal utgjøre
3 pst. av brutto nasjonalprodukt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at den foreslåtte bevilgning er første
steget i en opptrapping fram til 2010. Målet, slik flertallet
vedtok, er at den offentlige forskningsinnsatsen i 2010 skal utgjøre
1 pst. av BNP. Flertallet viser til at den foreslåtte
forskningsbevilgningen i 2006 med sin realvekst på nær
7 pst. gir et godt grunnlag for å nå målet
om en offentlig forskningsinnsats på 1 pst. av
BNP i 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser det
som et negativt signal til Forsknings-Norge at Regjeringen ikke øker
Fondet for forskning og nyskaping til 75 mrd. kroner slik regjeringen
Bondevik II foreslo. Disse medlemmer ønsker å uttrykke
bekymring for hvilke konsekvenser dette vil få for den
langsiktige opptrappingen av norsk forskningsinnsats.
Denne bekymringen deler også flere av høringsinstansene,
blant annet Universitets- og høgskolerådet, Norges
forskningsråd, Forskerforbundet og Abelia. FoU-innsatsen
i Norge skal trappes opp fra dagens 1,75 pst. til 3 pst.
av BNP innen 2010, slik et bredt flertall i Stortinget ga uttrykk
for under behandlingen av Forskningsmeldingen (Innst. S. nr. 232 (2004-2005)). Disse
medlemmer vil vise til forslag i forbindelse med Budsjett-innst.
S. I (2005-2006).
Disse medlemmer viser til viktigheten
av en progressiv og moderne forskningsaktivitet i Norge. Et av virkemidlene
for å oppnå dette er å disponere fondsavkastningen
fra fondet for forskning og nyskaping. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Bondevik II foreslo å øke kapitalen
i fondet med 39 mrd. kroner slik at fondets totale størrelse
ble 75 mrd. kroner. Det ville etter disse medlemmers oppfatning
gi et etterlengtet løft for forskningen i Norge. Regjeringen foreslår
at økningen skal reduseres med 25 mrd. kroner i forhold
til forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Disse medlemmer mener
det vil være et tydelig signal på at en ikke prioriterer
forskningsaktivitet i den grad som det tidligere er gitt uttrykk
for.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
derfor til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. I (2005-2006)
om å øke denne posten med 25 mrd. kroner. Gitt
en rentesats på 3,75 pst. vil en økning på 25
mrd. kroner medføre en ekstra avkastning til forskningsformål
på om lag 937,5 mill. kroner i 2007.
Komiteenviser
til at det i St.prp. nr. 1 (2005-2006) lanseres en ordning
med gaveforsterkning:
"Fondet skal frå 2006 òg finansiere
ei ordning med gåveforsterking ved større private
donasjoner til grunnforsking. [ ...] Regjeringa
foreslår å øyremerke 50 mill. kroner
til denne ordninga i 2006."
Nedre grense for å delta i ordningen
med gaveforsterkning er satt til bidrag på minst 5 mill.
kroner.
Komiteen ber Regjeringen følge
utviklingen av og interessen for gaveforsterkningsordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar opp
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fortløpende
vurdere rammene for gaveforsterkningsordningen, og også vurdere om
den nedre beløpsgrensen for å kunne delta i ordningen
bør justeres ned."
Departementet foreslår en bevilgning
på 134 030 000 kroner under dette kapitlet.
I Tillegg nr. 1 viser departementet til at Norges forskningsråd
skal foreta en gjennomgang av aktuelle forskningsinstitutter, og
vil derfor ikke endre tilknytningsform for instituttene NOVA og
NUPI i 2006. Videre er fondsavkastningene til Ludvig Holbergs forskningspris
justert.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at basisbevilgningen til NOVA og NUPI også i
2006 skal gis direkte og ikke gå om Norges forskningsråd.
Dette er i samsvar med merknader under Stortingets behandling av
Innst. S. nr. 232 (2004-2005). Flertallet viser også til
at Forskningsrådet skal foreta en gjennomgang av aktuelle
institutter. Flertallet viser i den forbindelse til merknader
i Innst. S. nr. 232 (2004-2005) og at disse blir lagt til grunn
i gjennomgangen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen
i Tillegg nr. 1 reduserer bevilgningen til Ludvig Holbergs forskningspris
med 3,3 mill. kroner, og mener det er svært uheldig. Disse
medlemmer viser til sine generelle merknader under punkt
2.2, og påpeker at disse partier i sitt forslag til rammeområde 17
i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) opprettholdt forslaget fra Samarbeidsregjeringen. Disse
medlemmer minner om at formålet med Holberg-prisen
bl.a. er å øke oppmerksomheten omkring humanistisk
og samfunnsvitenskapelig forskning. I denne sammenheng er det naturlig
og riktig at bevilgningen til Holberg-prisen er på samme
nivå som bevilgningen til Niels Henrik Abels matematikkpris.
Departementet foreslår en bevilgning
på 902 735 000 kroner under dette kapitlet.
Samlet norsk kontingent for deltakelse i EUs sjette rammeprogram er
beregnet til 3 mrd. kroner. Utbetalingene i 2006 gjelder femte og
sjette rammeprogram og vil øke til ca. 764 mill. kroner.
I Tillegg nr. 1 er kontingenten til UNESCO satt ned med 3 mill.
kroner ut fra nye anslag.
Komiteen viser til
at bevilgningen under dette kapitlet stort sett går til
EUs rammeprogram for forskning samt til andre internasjonale
grunnforskningsorganisasjoner, så som CERN (kjernefysikk),
EMBL (bioteknologi), EMBC (molekylærbiologi), ESRF (synkrotronforskning)
og IARC (kreftforskning). Norge dekker mellom 0,5 pst. og 5 pst.
av budsjettene til de internasjonale grunnforskningsorganisasjonene.
Komiteen noterer seg at Norge
hevder seg godt i konkurransen om forskningsmidler fra EU-samarbeidet,
og legger til grunn at organiseringen av arbeidet fra norsk side
er tilfredsstillende.
Programkategorien 17.20 Forskning, nyskaping
og internasjonalisering omfatter bl.a. Nærings- og handelsdepartementets
bevilgninger gjennom Norges forskningsråd, jf.
også punkt 5.1 foran. Bevilgningene gjelder brukerstyrt
og næringsrettet strategisk forskning, innovasjon
og infrastrukturtiltak, herunder grunnbevilgninger til forskningsinstitutter,
Teknologirådet, administrasjon av SKATTEFUNN-ordningen
og forprosjektmidler til deltakelse i EU-programmer. Tilskuddsordning
for ulønnet arbeidsinnsats i forbindelse med FoU særlig
i småbedrifter behandles også her.
Øvrige kapitler under denne programkategorien behandles
av næringskomiteen.
Departementet foreslår i Tillegg nr.
1 en bevilgning på 1 066 000 kroner under
dette kapitlet.
Komiteen vil understreke
betydningen av å trappe opp FoU-innsatsen i Norge fra dagens
1,75 pst. til 3 pst. av BNP innen 2010, slik et bredt flertall i
Stortinget ga uttrykk for under behandlingen av forskningsmeldingen
(Innst. S. nr. 232 (2004-2005)).
Komiteen mener at det er særlig
viktig at midlene til de brukerstyrte ordningene vokser. Dette virkemidlet
har vist seg å utløse store investeringer fra
næringslivet, og evalueringene av den brukerstyrte prosjektporteføljen
viser at den samlet gir god bedriftsøkonomisk lønnsomhet
og at de samfunnsøkonomiske gevinstene antas å være
enda større.
Komiteen understreker viktigheten
av Skattefunn-ordningen, og at denne ordningen er ment å skulle utløse
investeringer blant annet fra små og mellomstore bedrifter,
i tillegg til å virke som et rekrutteringstiltak for FoU
i næringslivet.
Komiteen imøteser resultatet
av den evalueringen som Statistisk sentralbyrå legger fram
i 2007.
Komiteen imøteser den
utredningen som Regjeringen har bedt Forskningsrådet og
Innovasjon Norge om å gjøre for å belyse
mulighetene for å tiltrekke utenlandske investeringer i
norsk FoU-virksomhet, slik det ble varslet i forskningsmeldingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg
at Regjeringen foreslår et kutt på 10 mill. kroner
i forhold til St.prp. nr. 1 (2005-2006) under dette kapitlet. Disse
medlemmer mener det er særlig uheldig å kutte
næringsrettet forskning. En samlet komité uttalte
i Innst. S. nr. 232 (2004-2005) følgende:
"Komiteen mener at målet om 3 pst. av BNP
til forskning innen 2010 vil være avhengig av
at de store selskapene øker sin forskningsinnsats, og at
myndighetene utvikler virkemidler og stimulerer selskapene til dette."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine generelle
merknader under punkt 2.2, og til at disse partier i sitt forslag
til rammeområde 17 i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) fremmet
forslag om å øke bevilgningen til næringsrettet
brukerstyrt forskning (post 50.1) og til næringsrettet
strategisk forskning (post 50.2) med henholdsvis 20 mill. kroner
og 12 mill. kroner utover forslaget fra Samarbeidsregjeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Teknologirådet er et uavhengig, rådgivende
organ for teknologivurdering. Teknologirådet skal arbeide
tverrfaglig, og resultatene forutsettes formidlet til både
myndighetene og offentligheten med sikte på å stimulere
den offentlige teknologidebatten. Disse medlemmer foreslår å øke
tilskuddet på post 50 med 2 mill. kroner øremerket
Teknologirådet, i tillegg til å tilbakeføre
kuttet på 10 mill. kroner som Regjeringen har foreslått
for posten.
Departementet foreslår i Tillegg nr.
1 at statstilskuddet på 30 000 000 kroner
til ulønnet forskningsinnsats som ikke omfattes av Skattefunnsordningen,
skal utgå i 2006. Bakgrunnen er behovet for nyprioriteringer
i statsbudsjettet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til bevilgningsforslaget.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen
i Tillegg nr. 1 fjerner den foreslåtte bevilgningen på 30
mill. kroner til tilskuddsordningen for ulønnet forskningsinnsats. Disse
medlemmer viser til sine generelle merknader under punktene
2.2 og 5.1, og påpeker at disse partiene i sitt forslag
til rammeområde 17 i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) opprettholdt
forslaget fra Samarbeidsregjeringen om en bevilgning på 30
mill. kroner. Målene for næringslivets forskningsinnsats
frem mot 2010 er ambisiøse. Det har derfor vært
bred enighet om at en større del av den offentlige forskningsinnsatsen
må innrettes med sikte på å utløse
forskningsaktivitet i næringslivet. Disse medlemmer konstaterer
at Regjeringens og flertallets fjerning av tilskuddsordningen for
ulønnet forskningsinnsats er et skritt i gal
retning.
Programkategori 16.20 Forskning og utvikling omfatter
Fiskeri- og kystdepartementets bevilgninger til marin forskning
og utvikling. Dette er dels forskning som grunnlag for vitenskapelig
baserte råd til forvaltningen, dels FoU for eksisterende
eller framtidig næringsaktivitet og verdiskaping. Tilskuddene
gjelder Norges forskningsråd, ulike forskningsinstitutter
og forskningsfartøy, jf. også punkt 5.1. Kapitlene
under denne kategorien er ikke endret i Tillegg nr. 1.
Departementet foreslår en bevilgning
på 380 255 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen vil peke
på hvor viktig arbeidet er som blir utført ved
Havforskningsinstituttet, ikke minst fordi det er et av verdens
største marine forskningsinstitutter, samt at det nyter
høy internasjonal anerkjennelse.
Instituttets forskning og rådgivning
har en sentral rolle som grunnlag for fiskeri- og havbruksforvaltningens
beslutninger, bl.a. ved at de er en viktig bidragsyter til kvoterådgivningen
gjennom Det internasjonale råd for havforskning (ICES).
Departementet foreslår en bevilgning
på 186 380 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at forskningsfartøyene er plattformer for forskning og
overvåkning av hav- og kystmiljøet, de biologiske
ressursene i havet og sammenhengen mellom disse, samt studier av
de geologiske og biologiske forhold på havbunnen.
Det ble oppstartet en oppgradering av fartøyene
i 2002 som vil pågå i flere år fremover. Komiteen mener
det derfor er viktig å se fartøyene i sammenheng med
Havforskningsinstituttet og den langsiktige planleggingen der.
Departementet foreslår en bevilgning
på 77 185 000 kroner til NIFES - Norsk
institutt for ernærings- og sjømatforskning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning
er et forskningsprosjekt som også har forvaltningsoppgaver. Disse
medlemmer viser til det viktige arbeidet instituttet bidrar
med i forhold til forskningsbasert forvaltningsstøtte og
rådgivning innenfor sine fagområder til Mattilsynet
og Fiskeri- og kystdepartementet, knyttet blant annet til myndighetenes
risikohåndtering for dette området. Disse
medlemmer vil derfor styrke NIFES ved å tilføre
post 1 ytterligere 2 mill. kroner.
Departementet foreslår en bevilgning
på 373 450 000 kroner under dette kapitlet.
Komiteen slutter seg
til proposisjonen.
Programkategori 15.20 Forskning og utvikling omfatter
Landbruks- og matdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer,
vesentlig via Norges forskningsråd, og basisbevilgninger
til forskningsinstitutter, jf. også punkt 5.1.
Departementet foreslår i Tillegg nr.
1 en bevilgning på i alt 340 675 000
kroner til forskningsaktivitet i regi av Norges forskningsråd
(post 50), samt basisbevilgninger til forskningsinstitutter (post
51) som omfatter grunnbevilgninger og strategiske instituttprogrammer.
I Tillegg nr. 1 redegjør departementet
for etableringen av Bioforsk med utgangspunkt i de tre instituttene Jordforsk,
NORSØK og Planteforsk og deres FoU-virksomhet innenfor
planteproduksjon, mattrygghet, økologisk produksjon og
jordfaglig miljøforskning. Departementet vurderer det slik
at forretnings- og omstillingsplanen for interimstyret gir et godt
grunnlag, men at omstillinger må skje uten at enheter legges ned.
Til omstilling avsettes 6 mill. kroner over post 52, hvorav 1 mill.
kroner er omdisponert fra forskningsaktiviteten. Departementet avsetter
også midler til bygningsmessige tiltak (3 mill. kroner)
og til husleiekompensasjon.
Komiteen vil bemerke
at instituttstrukturen er i sterk endring innen landbruksforskningen.
Forskningsmeldingen legger opp til høye og klare ambisjoner
for utvikling av verdikjedene innen landbruket, jf. St.meld. nr.
20 (2004-2005) Vilje til forskning. Forskningen skal spille en viktig
og aktiv rolle for å øke innovasjonsevnen og verdiskapingen
innen sektoren.
Komiteen viser til at det legges
stor vekt på at forskningen bidrar til å skape
god kontakt med alle aktørene i verdikjeden, og at næringen
og næringslivsaktørene må mobiliseres
for at målet om 3 pst. i 2010 skal nås. I lys
av de klare målsettingene og i de utfordringer landbruksnæringen
står overfor mener komiteen det er viktig
at departementet følger strukturendringene tett. Det vil
være naturlig å evaluere resultatene av strukturendringene
etter en viss tid, og departementet bør sørge
for at det utvikles klare målsettinger innen instituttene
som underbygger de målsettinger departementet har, og som
underbygger målsettingen i forskningsmeldingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at Regjeringen ikke følger opp intensjonene fra tidligere
om å slå sammen instituttene Jordforsk, NORSØK
og Planteforsk til et felles aksjeselskap under navnet Bioforsk,
men heller fremmer et forslag om å etablere Bioforsk som
et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Disse
medlemmer foreslår kostnadene knyttet til etablering
av Bioforsk AS dekket ved at den eiendomsmasse Planteforsk disponerer,
som har liten alternativ verdi for staten, realiseres. Disse
medlemmer vil fremholde at arbeidet for å danne
et Bioforsk AS har pågått og vært omtalt
i budsjettsammenheng siden St.prp. nr. 1 (2001-2002). Disse
medlemmer viser til forslag fremmet i Budsjett-innst. S.
nr. 8 (2005-2006) fra næringskomiteen.