5.1 Forskning og utvikling i statsbudsjettet

Regjeringen gir en egen omtale av forskning og utvikling i statsbudsjettet i Del III av St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Kunnskapsdepartementet, der prioriteringer i 2006-budsjettet og fordeling på ulike departementer framgår. Regjeringen legger videre fram en opptrappingsplan for den offentlige forskningsinnsatsen 2006-2010, i tråd med vedtak under behandlingen av Innst. S. nr. 232 (2004-2005) om forskningsmeldingen 16. juni 2005.

Komiteen er fornøyd med at Norges forskningsråd har startet arbeidet med å følge opp prioriteringene i St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning, og at de tematiske programmene i all hovedsak er på plass.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Samarbeidsregjeringens budsjettforslag for 2006 gir en samlet ramme for bevilgning til forskning og utvikling på ca. 15,4 mrd. kroner. Dette er en økning på 1,4 mrd. kroner i forhold til 2005-budsjettet. I tillegg foreslår Samarbeidsregjeringen å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 39 mrd. kroner til 75 mrd. kroner. Denne fondsøkningen ville gitt en økt avkastning på ca. 1,4 mrd. kroner i 2007.

Disse medlemmer understreker at forslaget fra Samarbeidsregjeringen gir en kraftig vekst i bevilgningene til forskningsformål og virkemidler som er viktige for næringslivet, samtidig som budsjettforslaget styrker rekruttering til forskning og bedrer forskernes arbeidsvilkår.

Disse medlemmer mener det er svært uheldig at Regjeringen i Tillegg nr. 1 kutter 25 mrd. kroner i Forsk­ningsfondet i forhold til budsjettforslaget fra Samarbeidsregjeringen. Samtidig går Regjeringen inn for kutt i Samarbeidsregjeringens forslag til forskning og innovasjon over Nærings- og handelsdepartementets budsjett.

Disse medlemmer viser til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (2005-2006)) fremmet forslag om en offensiv satsing for forskning og innovasjon, bl.a. med forslag om økte bevilgninger til næringsrettet brukerstyrt forskning og næringsrettet strategisk forskning, og om økte bevilgninger til vitenskapelig utstyr ved universiteter og vitenskapelige høyskoler. Disse medlemmer viser til merknader under de enkelte kapitler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til viktigheten av et aktivt og forutsigbart forskningsmiljø i Norge. Dersom Norge skal hevde seg i den internasjonale konkurranse, må norsk forskning være kvalitetsmessig. For å sikre god forsk­ningskvalitet er det en forutsetning at forskningen gis stabile rammer og forutsetninger, eksempelvis gjennom fondsfinansiering av langsiktige forskningsprosjekter. Disse medlemmer ser det som svært uheldig at Regjeringen har foreslått å fjerne 25 mrd. kroner fra forskningsfondet sett opp mot forslaget fra regjeringen Bondevik II, uten nærmere begrunnelse enn at Regjeringen er mot bruk av fond i for stor utstrekning.

Disse medlemmer legger til grunn at forskning skal være et prioritert satsingsområde for Norge i årene som kommer. Derfor forutsettes det at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om hvordan den langsiktige forskningsinnsatsen i Norge kan sikres varig finansiering i tilstrekkelig grad.

Likestilling

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at arbeidet med likestilling i universitets- og høyskolesektoren må prioriteres og forsterkes i mye større grad. Både utdanningsinstitusjoner og myndigheter har ansvar for dette. Flertallet viser til at menn utgjør 84 pst. av professorene, og at få offentlige høyere utdanningsinstitusjoner har en jevn kjønnsfordeling blant professorene. Flertallet ber Regjeringen vurdere flere tiltak, som at universiteter og høyskoler årlig bør framvise statistikk over kjønnsfordelingen blant søkere, innstilte og tilsatte i vitenskapelige stillinger. Andre tiltak som flertallet støtter, er mentorordninger for kvinner.

5.2 Kunnskapsdepartementet - forskning

Programkategori 07.70 Forskning omfatter departementets bevilgning til forskning gjennom Norges forsk­ningsråd, Fondet for forskning og nyskaping, forskningsinstitutter og andre tiltak, internasjonalt forskningssamarbeid og meteorologiformål, jf. også punkt 5.1 foran.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Sverige har vedtatt kjønnsforskning som ett av fire forsk­ningsområder. Flertallet mener kunnskap om kjønn er viktig for å utvikle politiske tiltak generelt og likestillingstiltak, og at Norge ikke har lignende satsing. Flertallet viser til at det nåværende kvinne- og kjønnsforskningsprogrammet varer til ut 2007. Flertallet viser til at kvinne- og kjønnsforskning gjennom snart tretti år har bidratt med kunnskap om hva samfunnsendring betyr for ulike befolkningsgrupper og individer, og utvidet forståelsen for at kjønn spiller en sentral rolle i forbindelse med økonomisk og kulturell endring. Flertallet viser til Soria Moria-erklæringen om videreføring av programmet.

Kap. 283 Meteorologiformål

Departementet foreslår en bevilgning på 251 967 000 kroner under dette kapitlet.

Departementet legger i Tillegg nr. 1 ikke opp til å videreføre arbeidet omtalt i St.prp. nr. 1 (2005-2006) med å utrede en utskilling av den kommersielle virksomheten ved Meteorologisk institutt i et eget selskap. Det legges i stedet opp til å vurdere alternativer innenfor rammene av nasjonalt og internasjonalt regelverk.

Komiteen mener Meteorologisk institutt gjør en viktig og nødvendig innsats i samband med meteorologifaglig forskning og utvikling, klimastudier og beredskap. I en tid da vi opplever uvanlig kraftige værfenomener er instituttets innsats særlig viktig. Instituttet ivaretar også andre viktige oppgaver knyttet til den norske fiskerisonen, samt for eksisterende og framtidige olje- og gassaktiviteter inn mot Barentshavet. Komiteen er opptatt av at instituttets innsats i nordområdene opprettholdes for framtiden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber Regjeringen legge fram en plan for økt tempo i utbyggingen av værradar, slik at hele landet kan være dekket av værradar innen rimelig tid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2006 legge fram en plan for økt tempo i utbygging av værradar, slik at hele landet kan være dekket av værradar innen 2010.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Departementet foreslår en bevilgning på 1 312 000 kroner under dette kapitlet. Bevilgningsreduksjonen i Tillegg nr. 1 gjelder en ompostering av midler til doktorgradsstillinger, jf. omtale under punkt 3.4.

Komiteen stiller seg bak den foreslåtte økningen under post 52, og er enig i de omdisponeringer Regjeringen foreslår på denne posten. Komiteen vil understreke betydningen av å trappe opp FoU-innsatsen i Norge fra dagens 1,75 pst. til 3 pst. av BNP innen 2010, slik et bredt flertall i Stortinget ga utrykk for under behandlingen av Forskningsmeldingen (Innst. S. nr. 232 (2004-2005)). Komiteen ønsker å gi uttrykk for at det er særlig positivt at finansieringen av frie prosjekter økes. Forskerinitiert grunnforskning gjennom frie prosjekter er et hovedvirkemiddel for å sikre kvalitet og fornyelse av grunnforskningen. Komiteen merker seg at tilskuddet under denne posten også skal benyttes til å evaluere norske forskningsmiljøer og støtter Norges forskningsråds mål om å styrke arbeidet med oppfølging av evalueringene.

Komiteen merker seg at programtilskuddene har som hovedformål å bygge opp kompetanse og utvikle kunnskap på tematisk avgrensede felt der Norge har særskilte behov eller særskilte forutsetninger.

Komiteen slutter seg til at det bevilges ekstra midler i 2006 til å forberede Norges deltakelse i det internasjonale polaråret (IPY). Komiteen legger til grunn at denne posten må økes vesentlig for 2007 og 2008, og at disse midlene bør komme som ekstraordinære midler i forskningsbudsjettene.

Kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) er det foreslått å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 39 mrd. kroner til 75 mrd. kroner. I Tillegg nr. 1 foreslås kapitalinnskuddet satt 25 mrd. kroner lavere. Det vises til Stortingets behandling av St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning, der det foreslås å øke kapitalen i fondet med 14 mrd. kroner til 50 mrd. kroner i 2006. Gitt en rentesats på 3,75 pst. vil en økning på 14 mrd. kroner medføre en avkastning til forskningsformål på om lag 525 mill. kroner i 2007.

Post 95 Fondskapital behandles av finanskomiteen.

Komiteen viser til Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2004-2005) om vilje til forskning. Stortinget sluttet seg enstemmig til et mål om at samlet forsk­ningsinnsats i 2010 skal utgjøre 3 pst. av brutto nasjonalprodukt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at den foreslåtte bevilgning er første steget i en opptrapping fram til 2010. Målet, slik flertallet vedtok, er at den offentlige forskningsinnsatsen i 2010 skal utgjøre 1 pst. av BNP. Flertallet viser til at den foreslåtte forskningsbevilgningen i 2006 med sin realvekst på nær 7 pst. gir et godt grunnlag for å nå målet om en offentlig forsk­ningsinnsats på 1 pst. av BNP i 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser det som et negativt signal til Forsknings-Norge at Regjeringen ikke øker Fondet for forskning og nyskaping til 75 mrd. kroner slik regjeringen Bondevik II foreslo. Disse medlemmer ønsker å uttrykke bekymring for hvilke konsekvenser dette vil få for den langsiktige opptrappingen av norsk forsk­ningsinnsats. Denne bekymringen deler også flere av høringsinstansene, blant annet Universitets- og høgskolerådet, Norges forskningsråd, Forskerforbundet og Abelia. FoU-innsatsen i Norge skal trappes opp fra dagens 1,75 pst. til 3 pst. av BNP innen 2010, slik et bredt flertall i Stortinget ga uttrykk for under behandlingen av Forskningsmeldingen (Innst. S. nr. 232 (2004-2005)). Disse medlemmer vil vise til forslag i forbindelse med Budsjett-innst. S. I (2005-2006).

Disse medlemmer viser til viktigheten av en progressiv og moderne forskningsaktivitet i Norge. Et av virkemidlene for å oppnå dette er å disponere fondsavkastningen fra fondet for forskning og nyskaping. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II foreslo å øke kapitalen i fondet med 39 mrd. kroner slik at fondets totale størrelse ble 75 mrd. kroner. Det ville etter disse medlemmers oppfatning gi et etterlengtet løft for forskningen i Norge. Regjeringen foreslår at økningen skal reduseres med 25 mrd. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006). Disse medlemmer mener det vil være et tydelig signal på at en ikke prioriterer forskningsaktivitet i den grad som det tidligere er gitt uttrykk for.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser derfor til Fremskrittspartiets forslag i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) om å øke denne posten med 25 mrd. kroner. Gitt en rentesats på 3,75 pst. vil en økning på 25 mrd. kroner medføre en ekstra avkastning til forskningsformål på om lag 937,5 mill. kroner i 2007.

Gaveforsterkning

Komiteenviser til at det i St.prp. nr. 1 (2005-2006) lanseres en ordning med gaveforsterkning:

"Fondet skal frå 2006 òg finansiere ei ordning med gåveforsterking ved større private donasjoner til grunnforsking. [ ...] Regjeringa foreslår å øyremerke 50 mill. kroner til denne ordninga i 2006."

Nedre grense for å delta i ordningen med gaveforsterkning er satt til bidrag på minst 5 mill. kroner.

Komiteen ber Regjeringen følge utviklingen av og interessen for gaveforsterkningsordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar opp følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fortløpende vurdere rammene for gaveforsterkningsordningen, og også vurdere om den nedre beløpsgrensen for å kunne delta i ordningen bør justeres ned."

Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Departementet foreslår en bevilgning på 134 030 000 kroner under dette kapitlet. I Tillegg nr. 1 viser departementet til at Norges forskningsråd skal foreta en gjennomgang av aktuelle forskningsinstitutter, og vil derfor ikke endre tilknytningsform for instituttene NOVA og NUPI i 2006. Videre er fondsavkastningene til Ludvig Holbergs forskningspris justert.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at basisbevilgningen til NOVA og NUPI også i 2006 skal gis direkte og ikke gå om Norges forskningsråd. Dette er i samsvar med merknader under Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2004-2005). Flertallet viser også til at Forskningsrådet skal foreta en gjennomgang av aktuelle institutter. Flertallet viser i den forbindelse til merknader i Innst. S. nr. 232 (2004-2005) og at disse blir lagt til grunn i gjennomgangen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen i Tillegg nr. 1 reduserer bevilgningen til Ludvig Holbergs forskningspris med 3,3 mill. kroner, og mener det er svært uheldig. Disse medlemmer viser til sine generelle merknader under punkt 2.2, og påpeker at disse partier i sitt forslag til rammeområde 17 i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) opprettholdt forslaget fra Samarbeidsregjeringen. Disse medlemmer minner om at formålet med Holberg-prisen bl.a. er å øke oppmerksomheten omkring humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning. I denne sammenheng er det naturlig og riktig at bevilgningen til Holberg-prisen er på samme nivå som bevilgningen til Niels Henrik Abels matematikkpris.

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Departementet foreslår en bevilgning på 902 735 000 kroner under dette kapitlet. Samlet norsk kontingent for deltakelse i EUs sjette rammeprogram er beregnet til 3 mrd. kroner. Utbetalingene i 2006 gjelder femte og sjette rammeprogram og vil øke til ca. 764 mill. kroner. I Tillegg nr. 1 er kontingenten til UNESCO satt ned med 3 mill. kroner ut fra nye anslag.

Komiteen viser til at bevilgningen under dette kapitlet stort sett går til EUs rammeprogram for forsk­ning samt til andre internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, så som CERN (kjernefysikk), EMBL (bioteknologi), EMBC (molekylærbiologi), ESRF (synkrotronforskning) og IARC (kreftforskning). Norge dekker mellom 0,5 pst. og 5 pst. av budsjettene til de internasjonale grunnforskningsorganisasjonene.

Komiteen noterer seg at Norge hevder seg godt i konkurransen om forskningsmidler fra EU-samarbeidet, og legger til grunn at organiseringen av arbeidet fra norsk side er tilfredsstillende.

5.3 Nærings- og handelsdepartementet - Forsk­ning, nyskaping og internasjonalisering

Programkategorien 17.20 Forskning, nyskaping og internasjonalisering omfatter bl.a. Nærings- og handelsdepartementets bevilgninger gjennom Norges forsk­ningsråd, jf. også punkt 5.1 foran. Bevilgningene gjelder brukerstyrt og næringsrettet strategisk forsk­ning, innovasjon og infrastrukturtiltak, herunder grunnbevilgninger til forskningsinstitutter, Teknologirådet, administrasjon av SKATTEFUNN-ordningen og forprosjektmidler til deltakelse i EU-programmer. Tilskuddsordning for ulønnet arbeidsinnsats i forbindelse med FoU særlig i småbedrifter behandles også her.

Øvrige kapitler under denne programkategorien behandles av næringskomiteen.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Departementet foreslår i Tillegg nr. 1 en bevilgning på 1 066 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen vil understreke betydningen av å trappe opp FoU-innsatsen i Norge fra dagens 1,75 pst. til 3 pst. av BNP innen 2010, slik et bredt flertall i Stortinget ga uttrykk for under behandlingen av forskningsmeldingen (Innst. S. nr. 232 (2004-2005)).

Komiteen mener at det er særlig viktig at midlene til de brukerstyrte ordningene vokser. Dette virkemidlet har vist seg å utløse store investeringer fra næringslivet, og evalueringene av den brukerstyrte prosjektporteføljen viser at den samlet gir god bedriftsøkonomisk lønnsomhet og at de samfunnsøkonomiske gevinstene antas å være enda større.

Komiteen understreker viktigheten av Skattefunn-ordningen, og at denne ordningen er ment å skulle utløse investeringer blant annet fra små og mellomstore bedrifter, i tillegg til å virke som et rekrutteringstiltak for FoU i næringslivet.

Komiteen imøteser resultatet av den evalueringen som Statistisk sentralbyrå legger fram i 2007.

Komiteen imøteser den utredningen som Regjeringen har bedt Forskningsrådet og Innovasjon Norge om å gjøre for å belyse mulighetene for å tiltrekke utenlandske investeringer i norsk FoU-virksomhet, slik det ble varslet i forskningsmeldingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Regjeringen foreslår et kutt på 10 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2005-2006) under dette kapitlet. Disse medlemmer mener det er særlig uheldig å kutte næringsrettet forskning. En samlet komité uttalte i Innst. S. nr. 232 (2004-2005) følgende:

"Komiteen mener at målet om 3 pst. av BNP til forsk­ning innen 2010 vil være avhengig av at de store selskapene øker sin forskningsinnsats, og at myndighetene utvikler virkemidler og stimulerer selskapene til dette."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine generelle merknader under punkt 2.2, og til at disse partier i sitt forslag til rammeområde 17 i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) fremmet forslag om å øke bevilgningen til næringsrettet brukerstyrt forskning (post 50.1) og til næringsrettet strategisk forskning (post 50.2) med henholdsvis 20 mill. kroner og 12 mill. kroner utover forslaget fra Samarbeidsregjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Teknologirådet er et uavhengig, rådgivende organ for teknologivurdering. Teknologirådet skal arbeide tverrfaglig, og resultatene forutsettes formidlet til både myndighetene og offentligheten med sikte på å stimulere den offentlige teknologidebatten. Disse medlemmer foreslår å øke tilskuddet på post 50 med 2 mill. kroner øremerket Teknologirådet, i tillegg til å tilbakeføre kuttet på 10 mill. kroner som Regjeringen har foreslått for posten.

Kap. 928 FoU-prosjekter i næringslivets regi

Departementet foreslår i Tillegg nr. 1 at statstilskuddet på 30 000 000 kroner til ulønnet forskningsinnsats som ikke omfattes av Skattefunnsordningen, skal utgå i 2006. Bakgrunnen er behovet for nyprioriteringer i statsbudsjettet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til bevilgningsforslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at Regjeringen i Tillegg nr. 1 fjerner den foreslåtte bevilgningen på 30 mill. kroner til tilskuddsordningen for ulønnet forskningsinnsats. Disse medlemmer viser til sine generelle merknader under punktene 2.2 og 5.1, og påpeker at disse partiene i sitt forslag til rammeområde 17 i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) opprettholdt forslaget fra Samarbeidsregjeringen om en bevilgning på 30 mill. kroner. Målene for næringslivets forskningsinnsats frem mot 2010 er ambisiøse. Det har derfor vært bred enighet om at en større del av den offentlige forskningsinnsatsen må innrettes med sikte på å utløse forskningsaktivitet i næringslivet. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringens og flertallets fjerning av tilskuddsordningen for ulønnet forsk­ningsinnsats er et skritt i gal retning.

5.4 Fiskeri- og kystdepartementet - Forskning og utvikling

Programkategori 16.20 Forskning og utvikling omfatter Fiskeri- og kystdepartementets bevilgninger til marin forskning og utvikling. Dette er dels forskning som grunnlag for vitenskapelig baserte råd til forvaltningen, dels FoU for eksisterende eller framtidig næringsaktivitet og verdiskaping. Tilskuddene gjelder Norges forskningsråd, ulike forskningsinstitutter og forskningsfartøy, jf. også punkt 5.1. Kapitlene under denne kategorien er ikke endret i Tillegg nr. 1.

Kap. 1020 Havforskningsinstituttet

Departementet foreslår en bevilgning på 380 255 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen vil peke på hvor viktig arbeidet er som blir utført ved Havforskningsinstituttet, ikke minst fordi det er et av verdens største marine forskningsinstitutter, samt at det nyter høy internasjonal anerkjennelse.

Instituttets forskning og rådgivning har en sentral rolle som grunnlag for fiskeri- og havbruksforvaltningens beslutninger, bl.a. ved at de er en viktig bidragsyter til kvoterådgivningen gjennom Det internasjonale råd for havforskning (ICES).

Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene

Departementet foreslår en bevilgning på 186 380 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen viser til at forskningsfartøyene er plattformer for forskning og overvåkning av hav- og kystmiljøet, de biologiske ressursene i havet og sammenhengen mellom disse, samt studier av de geologiske og biologiske forhold på havbunnen.

Det ble oppstartet en oppgradering av fartøyene i 2002 som vil pågå i flere år fremover. Komiteen mener det derfor er viktig å se fartøyene i sammenheng med Havforskningsinstituttet og den langsiktige planleggingen der.

Kap. 1022 NIFES

Departementet foreslår en bevilgning på 77 185 000 kroner til NIFES - Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning er et forskningsprosjekt som også har forvaltningsoppgaver. Disse medlemmer viser til det viktige arbeidet instituttet bidrar med i forhold til forskningsbasert forvaltningsstøtte og rådgivning innenfor sine fagområder til Mattilsynet og Fiskeri- og kystdepartementet, knyttet blant annet til myndighetenes risikohåndtering for dette området. Disse medlemmer vil derfor styrke NIFES ved å tilføre post 1 ytterligere 2 mill. kroner.

Kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

Departementet foreslår en bevilgning på 373 450 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til proposisjonen.

5.5 Landbruks- og matdepartementet - Forskning og utvikling

Programkategori 15.20 Forskning og utvikling omfatter Landbruks- og matdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer, vesentlig via Norges forskningsråd, og basisbevilgninger til forskningsinstitutter, jf. også punkt 5.1.

Kap. 1137 Forskning og utvikling

Departementet foreslår i Tillegg nr. 1 en bevilgning på i alt 340 675 000 kroner til forskningsaktivitet i regi av Norges forskningsråd (post 50), samt basisbevilgninger til forskningsinstitutter (post 51) som omfatter grunnbevilgninger og strategiske instituttprogrammer.

I Tillegg nr. 1 redegjør departementet for etableringen av Bioforsk med utgangspunkt i de tre instituttene Jordforsk, NORSØK og Planteforsk og deres FoU-virksomhet innenfor planteproduksjon, mattrygghet, økologisk produksjon og jordfaglig miljøforskning. Departementet vurderer det slik at forretnings- og omstillingsplanen for interimstyret gir et godt grunnlag, men at omstillinger må skje uten at enheter legges ned. Til omstilling avsettes 6 mill. kroner over post 52, hvorav 1 mill. kroner er omdisponert fra forskningsaktiviteten. Departementet avsetter også midler til bygningsmessige tiltak (3 mill. kroner) og til husleiekompensasjon.

Komiteen vil bemerke at instituttstrukturen er i sterk endring innen landbruksforskningen. Forskningsmeldingen legger opp til høye og klare ambisjoner for utvikling av verdikjedene innen landbruket, jf. St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning. Forskningen skal spille en viktig og aktiv rolle for å øke innovasjonsevnen og verdiskapingen innen sektoren.

Komiteen viser til at det legges stor vekt på at forsk­ningen bidrar til å skape god kontakt med alle aktørene i verdikjeden, og at næringen og næringslivs­aktørene må mobiliseres for at målet om 3 pst. i 2010 skal nås. I lys av de klare målsettingene og i de utfordringer landbruksnæringen står overfor mener komiteen det er viktig at departementet følger strukturendringene tett. Det vil være naturlig å evaluere resultatene av strukturendringene etter en viss tid, og departementet bør sørge for at det utvikles klare målsettinger innen instituttene som underbygger de målsettinger departementet har, og som underbygger målsettingen i fors­k­ningsmeldingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen ikke følger opp intensjonene fra tidligere om å slå sammen instituttene Jordforsk, NORSØK og Planteforsk til et felles aksjeselskap under navnet Bioforsk, men heller fremmer et forslag om å etablere Bioforsk som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Disse medlemmer foreslår kostnadene knyttet til etablering av Bioforsk AS dekket ved at den eiendomsmasse Planteforsk disponerer, som har liten alternativ verdi for staten, realiseres. Disse medlemmer vil fremholde at arbeidet for å danne et Bioforsk AS har pågått og vært omtalt i budsjettsammenheng siden St.prp. nr. 1 (2001-2002). Disse medlemmer viser til forslag fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2005-2006) fra næringskomiteen.