Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til at St.meld. nr. 1 (2005-2006) Nasjonalbudsjettet for 2006 og St.prp. nr. 1 (2005-2006) Statsbudsjettet medregnet folketrygden ble lagt frem av regjeringen Bondevik II 14. oktober 2005, samt til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) Om endringer av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2006, lagt frem av regjeringen Stoltenberg 10. november 2005.

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 under den ramme og de kapitler som er fordelt til komiteen i Stortingets møte 2. november 2005, jf. Innst. S. nr. 3 (2005-2006).

Stortinget har i møte 24. november 2005 vedtatt netto rammer på de ulike rammeområder. De fremsatte bevilgningsforslag i denne innstillingen bygger på disse vedtakene om rammenes størrelse, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

Det vises i denne sammenheng til de ulike kapitler i denne innstillingen som tar for seg det aktuelle rammeområdet.

1.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 14

Tabellen nedenfor viser en oversikt over bevilgningsforslag på de ulike kapitler og poster innenfor rammeområde 14 i henholdsvis St.prp. nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006):

Differansen mellom forslaget fremmet i St.prp. nr. 1 (2005-2006) og forslaget i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) skyldes ulike forslag om endringer i budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen.

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) ble det foreslått innført en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift. Utgiftsrammene ble derfor justert for forventet utbetaling av merverdiavgift i 2006. Summen av nedjusteringene ble foreslått bevilget på en sentral bevilgning for betalt merverdiavgift. Omleggingen skulle være budsjettnøytral.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) ble det foreslått at ordningen med nettobudsjettering av merverdiavgift ikke innføres. På den bakgrunn ble det foreslått å tilbakeføre nedjusteringen på de berørte drifts- og investeringsbevilgningene.

1.2 Generelt om rammeområde 14, (jf. Regjeringens forslag)

Budsjettinnstillingen omfatter bevilgninger til Det kongelige hus, til Stortinget og til de institusjoner som er underlagt Stortinget; Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Riksrevisjonen og Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste. Forsvarets ombudsmannsnemnd er ikke omhandlet i denne innstillingen.Budsjettet for rammeområde 14, summen av Regjeringens forslag til inntekter og utgifter er kr 1 288 308 000.

1.3 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 14

Nedenfor følger en oversikt over fraksjonenes primære budsjettforslag under rammeområde 14 slik de lå til grunn fra de respektive partienes forslag til rammesum i finanskomiteens innstilling, jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006).

1.4 Rammevedtak rammeområde 14

Ved Stortingets vedtak 24. november 2005 er netto utgiftsramme for rammeområde 14 fastsatt til kr 1 288 308 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006).

2. Kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen

2.1 Sammendrag

Post 1 Apanasje

Bevilgningen anvendes til personlige utgifter for H.M. Kongen og H.M. Dronningen, herunder utgifter i forbindelse med diverse offisielle oppga­ver, og til drift og vedlikehold av egne eiendom­mer.

Post 50 Det Kongelige Hoff

Bevilgningen anvendes til kongehusets utgifter til offisielle oppgaver, samt drift av organisasjon og infrastruktur for å løse disse oppgavene.

Bevilgningen skal også dekke utgifter til løpende indre vedlikehold og utvikling av de kon­gelige eiendommene Slottet, Bygdø kongsgård (hovedhuset m/sidebygning og omliggende park) og Oscarshall. I bevilgningen ligger midler til opp­start av interiørprosjektet på Bygdø kongsgård, som Det Kongelige Hoff har ansvaret for. Kostna­dene fordeles over to år. Prosjektet omfatter alt løst inventar og utstyr som kreves for at Bygdø kongs­gård er driftsklart som sommerbolig for kongepa­ret i 2007.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget.

3. Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

3.1 Sammendrag

Post 1 Apanasje

Bevilgningen skal dekke kronprinsparets person­lige utgifter samt midler til løpende drift og vedli­kehold av de private eiendommer.

Post 50 H.K.H. Kronprinsens og H.K.H. Kronprinsessens stab mv.

Bevilgningen skal dekke utgifter til kronprinspa­rets stab på Slottet og betjening på Skaugum, samt utgifter forbundet med kronprinsparets offisielle oppgaver.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget.

4. Kap. 41/3041 Stortinget

4.1 Sammendrag

Stortingets administrasjon har som hovedoppgave å bistå Stortinget i dets konstitusjonelle og administrative gjøremål, slik disse er nedfelt i Grunnloven, lov, stortingsvedtak og gjennom konstitusjonell praksis, og ellers på best mulig måte å legge forholdene til rette for stortingsrepresentantenes utøvelse av sine oppgaver.

Budsjettet omfatter den parlamentariske virksomheten i vid forstand, medregnet Stortingets deltakelse i internasjonale parlamentarikerforsamlinger, øvrige reiser og stortingsrepresentantenes godtgjørelser. Budsjettet omfatter også den administrative drift av Stortinget.

Det er en nedgang i budsjettforslaget for 2006 i forhold til 2005, mest som følge av at den omfattende byggeaktiviteten avsluttes i 2005.

Kap. 41 blir ikke tilført midler fra den sentrale lønnsreserven i staten, og det må følgelig legges inn en viss lønnsreserve i budsjettet.

Post 1 Driftsutgifter omfatter lønn og godtgjørelser for stortingsrepresentanter og ansatte, og utgifter til Stortingets kjøp av varer og tjenester. Posten omfatter også utgifter til reiser, og deltakelse i faste internasjonale parlamentarikerforsamlinger. Utgifter til trykking av Stortingets publikasjoner, drift av Stortingets bibliotek og arkiv, samt vedlikehold og drift av bygninger og Stortingets leiligheter inngår i denne posten. Det er fremmet forslag om lønnsmidler til fire nye stillinger i 2006.

Økningen skyldes blant annet økte kostnader til trygder og pensjoner, arbeidsgiverandel til gruppene, nye stillinger og fjorårets lønnsoppgjør.

På post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold budsjetteres kjøp av teknisk utstyr, fornyelse og videreutbygging av Stortingets edb-anlegg, kjøp av kunst, ombyggingsarbeider og større vedlikeholdsarbeider mv. i stortingsbygningene. De omfattende byggearbeidene vil bli avsluttet i løpet av 2005.

Post 32 Kjøp av leiligheter omfatter Stortingets utgifter til kjøp av leiligheter for representanter.

Post 70 Tilskudd til partigruppene omfatter Stortingets tilskudd til partienes gruppesekretariater. Tilskuddet til hver stortingsgruppe avhenger av partiets representasjon på Stortinget. Det gis et fast, felles grunntilskudd til hver partigruppe, samt et tillegg per stortingsrepresentant.

Under kap. 3041 Stortinget budsjetteres blant annet salgsinntekter og leieinntekter.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget.

5. Kap. 43/3043 Stortingets ombudsmann for forvaltningen

5.1 Sammendrag

Bestemmelser om Stortingets ombudsmann er gitt i lov 22. juni 1962 med senere endringer, senest ved lov 16. januar 2004 nr. 3, og i Stortingets instruks for Ombudsmannen av 19. februar 1980, sist endret 2. desember 2003.

Sivilombudsmannen skal, som Stortingets tillitsmann, både bidra til at menneskerettighetene respekteres og føre kontroll med at det i den offentlige forvaltning ikke blir begått urett mot den enkelte borger. Disse oppgavene ivaretas først og fremst gjennom undersøkelser og behandling av klager fra enkeltpersoner. Ombudsmannen tar imidlertid også opp saker av eget tiltak, og han foretar inspeksjoner og besøk i forvaltningen, fengsler, psykiatriske sykehus og andre lukkede institusjoner. Ved siden av å informere og orientere om ombudsmannens virksomhet, tar besøkene og inspeksjonene sikte på å skaffe ombudsmannen og hans medarbeidere bedre kjennskap til forholdene i forvaltningen og ved institusjonene.

For å styrke og effektivisere kontrollen med forvaltningens saksbehandling og rettsanvendelser er det ønskelig for ombudsmannen å stadig finne fram til forenklede metoder i sine undersøkelser omkring saksbehandlingsrutiner og praksis. Ombudsmannen ser det som nødvendig og ønskelig å kunne øke omfanget av utadrettede tiltak.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til St.prp. nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

Komiteen vil framheve rolla ombodsmannen har med å føre kontroll med den offentlege forvaltninga, slik at denne ikkje gjer urett mot den einskilde innbyggjar. Det er viktig at ombodsmannen kan vidareutvikle denne rolla, og gjere den meir effektiv og sikre rettsvernet for det einskilde menneske.

Komiteen har elles ikkje merknader til framlegget.

6. Kap. 44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, over­våkings- og sikkerhetstjeneste

6.1 Sammendrag

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) er et permanent utvalg, opprettet i 1996. Utvalget har syv medlemmer som alle er valgt for fem år. Kontrollutvalgets oppgaver er å føre regelmessig tilsyn med den virksomhet som tjenestene utfører, undersøke alle klager og på eget initiativ ta opp saker og forhold som utvalget ut fra formålet finner det riktig å behandle. Hovedformålet er å ivareta den enkeltes rettssikkerhet. Det avgis årlig melding til Stortinget om utvalgets virksomhet, og ellers gis innberetning ved behov.

Post 1 dekker lønn til utvalgets administrasjon, godtgjørelse for utvalgets medlemmer, og honorar til sakkyndige og andre bistandspersoner. Da det stadig dukker opp behov for nye oppgaver, er det for 2006 lagt inn midler til en ny stilling som juridisk fagperson. Posten dekker videre kontorutgifter, reiseutgifter for utvalgets medlemmer og sekretariat, lokalleie mv. Enkelte fellestjenester, som regnskapsføring mv., blir utført av Stortingets administrasjon.

6.2 Komiteens merknader

Komiteen har ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget.

7. Kap. 51/3051 Riksrevisjonen

7.1 Sammendrag

Riksrevisjonen ledes av et kollegium som består av fem riksrevisorer valgt av Stortinget for en periode på fire år. Riksrevisjonens formål, oppgaver og rammevilkår følger av lov om Riksrevisjonen av 7. mai 2004 nr. 21 og instruks om Riksrevisjonens virksomhet av 11. mars 2004. Riksrevisjonen skal gjennom revisjon, kontroll og veiledning bidra til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Riksrevisjonens oppgaver følger av riksrevisjonsloven § 9 og er:

• – å revidere statsregnskapet og alle regnskaper avlagt av statlige virksomheter og andre myndigheter som er regnskapspliktige til staten, herunder forvaltningsbedrifter, forvaltningsorganer med særskilte fullmakter, statlige fond og andre organer eller virksomheter der dette er fastsatt i særlig lov (regnskapsrevisjon)

• – å gjennomføre systematiske undersøkelser av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon)

• – å kontrollere forvaltningen av statens interesser i selskaper m.m. (selskapskontroll)

• – gjennom revisjonen å bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil

• – å veilede forvaltningen for å forebygge framtidige feil og mangler.

Riksrevisjonen kan også etter avtale påta seg revisjons-, kontroll- eller bistandsoppdrag internasjonalt. Stortinget kan pålegge Riksrevisjonen å sette i gang særlige undersøkelser. Oppgavene er nærmere utdypet i instruksen om Riksrevisjonens virksomhet.

Riksrevisjonens hovedmål er å gjennomføre en målrettet og forsvarlig revisjon og være et effektivt kontrollorgan for Stortinget. Det viktigste fundamentet er godt kvalifiserte medarbeidere, faglig oppdatert metodikk og hensiktsmessige IKT-verktøy. Budsjettet tar utgangspunkt i full bemanning. På enkelte områder vil det være nødvendig å engasjere ekstern spisskompetanse, blant annet i forbindelse med enkelte forvaltningsrevisjonsprosjekter og IKT-utvikling.

Post 1 Driftsutgifter omfatter lønnsutgifter og utgifter til Riksrevisjonens kjøp av varer og tjenester. Driftsutgiftene er på samme nivå som i 2005-budsjettet. Riksrevisjonen vil fortsatt satse på videreutvikling av IKT-basert revisjonsstøtteverktøy og informasjonssikkerhet.

Riksrevisjonen vil motta refusjoner i forbindelse med inngått leieavtale med IDI-sekretariatet og oppdrag i utlandet. Riksrevisjonen vil også motta refusjon for lønnsutgifter i forbindelse med en tilsatt som har fått et doktorgradsstipendiat.

7.2 Komiteens merknader

Komiteen vil, som tidligere, fastholde at Riksrevisjonen har en viktig funksjon ved å kontrollere at de midler Stortinget stiller til rådighet, brukes som forutsatt. Det er i nasjonens interesse at det arbeid Riksrevisjonen utfører holder et høyt faglig nivå, og at det også i 2006 tilføres midler som bidrar til å opprettholde dette.

Komiteen har ellers ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget.

8. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonene og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 14

(Konstitusjonelle institusjoner)

På statsbudsjettet for 2006 bevilges under:

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 25. november 2005