Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Marianne Aasen Agdestein, Kari Henriksen, Torgeir Micaelsen, Reidar Sandal,
lederen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Eirin Kristin Sund,
fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein,
Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre,
Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner,
fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås,
fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet,
Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser
til at det i Stortingets forretningsorden § 19
bl.a. står dette når det gjelder finanskomiteens oppgaver:
"Senest den 20. november skal finanskomiteen
avgi innstilling (Budsjett-innst. S. I) om nasjonalbudsjettet og
statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i
samsvar med inndeling i rammeområder fastsatt av Stortinget
i henhold til § 22 tredje ledd."
Når det gjelder inndelingen av statsbudsjettet
i rammeområder, viser komiteen til vedtak
i Stortinget 2. november 2005, jf. Innst. S. nr. 3 (2005-2006)
Innstilling fra Stortingets presidentskap om fordeling til komiteene
av de enkelte kapitlene og utkast til romertallsvedtak i forslaget
til statsbudsjett for 2006, jf. også avsnitt 3.2 nedenfor.
Komiteen viser til at etter at
St.prp. nr. 1 (2005-2006) ble lagt frem av regjeringen Bondevik
II, er det fremmet en tilleggsproposisjon til denne av regjeringen Stoltenberg
II. I Stortingets møte 15. november 2005 ble forslagene
under de enkelte kapitler fordelt på rammeområder
og sendt komiteen i samsvar med Stortingets vedtak om fordeling
til komiteene ved behandlingen av Innst. S. nr. 3 (2005-2006). I
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) er det fremmet forslag under
23 nye kapitler, samt 4 nye romertall. Fordelingen av disse fremgår
av sak nr. 4, referat av Stortingets møte 15. november
2005, jf. vedlegg 1 til denne innstillingen.
Komiteen viser for øvrig
til følgende brev av 8. november 2005 fra finansminister
Kristin Halvorsen: "Nasjonalbudsjettet 2006. Trykkfeil" og "St.prp. nr.
1 (2005-2006) Statsbudsjettet 2006 - rettelser og feil". Brevene
følger som vedlegg 2 og 3 til denne innstillingen.
Regjeringens hovedmål for den økonomiske
politikken er arbeid til alle, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet,
valgfrihet, økt verdiskaping, rettferdig fordeling og langsiktig
bærekraftig utvikling. Det vises til St.meld. nr. 1 (2005-2006)
for nærmere omtale av hovedmålene.
Målene for Regjeringens økonomiske
politikk er arbeid til alle, en bærekraftig utvikling,
en mer rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. De ulike
delene av politikken må virke sammen for å oppnå dette.
Regjeringen vil bygge videre på den nordiske modellen,
med godt utbygde og universelle velferdsordninger, nært
samarbeid med og mellom partene i arbeidslivet, og en konkurransedyktig
privat sektor.
Den økonomiske politikken må bidra
til fortsatt økonomisk vekst innenfor rammer som sikrer
at kommende generasjoners muligheter for å dekke sine behov
ikke undergraves. Dette krever en ansvarlig økonomisk politikk
med en langsiktig forvaltning av petroleumsformuen, et bærekraftig
pensjonssystem og en sterk offentlig sektor. Verdiskapingen og sysselsettingen
må styrkes i alle deler av landet, bl.a. gjennom økt satsing
på forskning og utvikling og ved å styrke samfunnets
evne til å sikre alle tilgang til sentrale velferdsordninger
som barnehage, likeverdig utdanning, omsorg og helse.
For å styrke velferdsordningene og
tjenestetilbudet i offentlig sektor er det nødvendig med
en sterk konkurranseutsatt sektor. Gode rammebetingelser som bidrar til
innovasjon og nyskaping, vil være en viktig del av Regjeringens
næringspolitikk.
Regjeringen vil invitere til et tettere inntektspolitisk samarbeid
med partene i arbeidslivet. For å møte konkurransen
kan ikke norske bedrifter over tid ha en sterkere kostnadsvekst
enn næringslivet hos våre handelspartnere.
Regjeringen vil forbedre, fornye og omstille
offentlig virksomhet i samarbeid med de ansatte, slik at tjenestene tilpasses
ulike behov. Det forebyggende arbeidet må styrkes. Det
er et mål for Regjeringen at de økonomiske forskjellene
skal reduseres og fattigdom avskaffes.
Regjeringen vil arbeide for et skattesystem
som gir stabile inntekter til fellesskapet, bidrar til en mer rettferdig
fordeling og et bedre miljø, fremmer sysselsettingen i
hele landet og bedrer økonomiens virkemåte. Regjeringen
vil videreføre det samlede skatte- og avgiftsnivået
fra 2004.
Aktiviteten i norsk økonomi er høy.
Sysselsettingen øker, og arbeidsledigheten avtar. Det ligger
an til at den gode utviklingen i norsk økonomi vil fortsette
neste år, og at veksten i 2006 for tredje år på rad
i vil ligge over gjennomsnittet for de siste 25 årene.
BNP for Fastlands-Norge anslås å øke
med 3,6 pst. i 2005 og 2,5 pst. i 2006. Anslaget for 2006 må ses
i sammenheng med at det som en teknisk forutsetning er lagt til
grunn en gradvis oppgang i rentenivået fra dagens nivå på om lag
2 1/2 pst., til rundt 4 pst. i slutten av 2008.
Forutsetningen er i tråd med forventningene i rentemarkedet.
Oppgangen i fastlandsøkonomien bidrar
til at bedringen i arbeidsmarkedet fortsetter. Sysselsettingen ventes
nå å øke med 22 000 personer
i 2006. Dette er 4 000 flere personer enn anslått
i budsjettet til regjeringen Bondevik II. Oppjusteringen må bl.a.
ses i sammenheng med at Regjeringen foreslår en markert økning
i kommunesektorens inntekter. Veksten i sysselsettingen ventes å bidra
til nedgang i arbeidsledigheten framover, fra 4,6 pst. av arbeidsstyrken
i inneværende år til 4,1 pst. i 2006.
Budsjettpolitikken må bidra til en
stabil økonomisk utvikling både på kort
og lang sikt. I tråd med dette ble det i Soria Moria-erklæringen
understreket at regjeringspartiene vil legge handlingsregelen til
grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen sier at petroleumsinntektene
skal fases gradvis inn i økonomien, om lag i takt med forventet
realavkastning av Statens petroleumsfond (anslått til 4
pst.). Slik vil bruken av petroleumsinntekter øke gradvis
til et opprettholdbart nivå.
Handlingsregelen gir rom for noe fleksibilitet.
I dårlige tider kan det være velbegrunnet å bruke
mer enn 4 pst. av fondskapitalen til å stimulere produksjon
og sysselsetting. Tilsvarende vil det være fornuftig å bruke
mindre i tider med høy kapasitetsutnyttelse og presstendenser
i økonomien. Hensynet til stabilitet ivaretas også av
muligheten til å fordele endringen i bruken av petroleumsinntekter
over flere år, dersom det skjer store endringer i fondskapital
eller strukturelt underskudd fra ett år til det neste.
Budsjettpolitikken og pengepolitikken må virke sammen
for å bidra til en stabil utvikling i etterspørsel og
produksjon. Samtidig med at handlingsregelen ble introdusert i 2001,
ble det også etablert nye retningslinjer for pengepolitikken.
Pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon på om
lag 2 1/2 pst. På kort og mellomlang
sikt må Norges Banks rentesetting veie hensynet til lav
og stabil inflasjon mot hensynet til stabilitet i produksjon og
sysselsetting. Det betyr at pengepolitikken har en klar rolle i å stabilisere
den økonomiske utviklingen, jf. avsnitt 1.3.3 i proposisjonens tillegg.
Olje og gass er ikke-fornybare ressurser. Dagens høye
innbetalinger fra petroleumsvirksomheten kan derfor ikke betraktes
som inntekter i vanlig forstand, men er for en vesentlig del omgjøring
av olje- og gassressursene til finansielle plasseringer utenfor
Norge. Statens petroleumsfond gir et grunnlag for at bruken av inntektene
fra petroleumsvirksomheten kan frikobles fra de løpende
innbetalingene til staten og bidrar samtidig til å synliggjøre
hvor mye som årlig brukes av oljeinntektene. Netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Petroleumsfondet, mens
bruken av petroleumsinntektene over tid skal følge utviklingen
i realavkastningen av fondskapitalen. Gjennom å investere
en vesentlig del av inntektene fra petroleumsvirksomheten i utlandet
legges det samtidig til rette for å stabilisere valutakursen.
Når staten bruker oljeinntekter til å finansiere økt offentlig
forbruk, må ressurser flyttes over fra andre næringer.
Disse ressursene vil i hovedsak hentes fra konkurranseutsatte næringer.
Det er svært viktig at disse næringene ikke tappes
for mer arbeidskraft enn at Norge kan bevare balanse i utenriksøkonomien
over tid. Dette krever at lønnsomheten i konkurranseutsatt virksomhet
i Norge er på linje med lønnsomheten i tilsvarende
virksomhet i andre land, noe som setter grenser for hvor store endringer
i kostnader, priser og valutakurs som kan bæres. Skal vi
få til en balansert utvikling, må bruken av oljeinntekter
ikke trappes for raskt eller for mye opp. Handlingsregelen ivaretar
dette hensynet og gir budsjettpolitikken et nødvendig ankerfeste,
samtidig som staten kan opprettholde en betydelig sparing i årene
framover. Dette er helt nødvendig for å kunne
møte den framtidige veksten i pensjoner og i utgiftene
til helse og omsorg.
Etter hvert som petroleumsreservene tappes ut,
vil veksten i Statens petroleumsfond stanse opp, og bruken av petroleumsinntekter
må flate ut. Samtidig vil aldring av befolkningen og økende
tilleggspensjoner i folketrygden gi et sterkt press i retning av økte
utgifter til pensjoner, helse og omsorg. Selv om petroleumsinntektene
gir oss et godt utgangspunkt, er utgiftsveksten knyttet til en økende
andel eldre så sterk at den bare i begrenset grad kan finansieres
av inntektene fra Petroleumsfondet, også med de økte
anslagene for oljeprisen som ble lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet
2006, og som er videreført i dette tillegget til St.prp.
nr. 1 (2005-2006). En pensjonsreform som gjennomføres innenfor om
lag de samme økonomiske rammer som i forslaget fra Pensjonskommisjonen,
vil være et viktig skritt i riktig retning, men er ikke
alene tilstrekkelig til å lukke det anslåtte gapet
mellom statens utgifter og inntekter. Det vil derfor bli nødvendig
med ytterligere reformer som bygger opp under langsiktig bærekraft
i statsfinansene. Et svært viktig tiltak i denne forbindelse
er å fremme et inkluderende arbeidsliv og høy
yrkesdeltakelse.
Den økonomiske veksten er sterk. Oppgangen
ventes å fortsette neste år og føre til
en klar bedring i arbeidsmarkedet. Samtidig er bruken av petroleumsinntekter kommet
opp på et høyt nivå. Målt ved
det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet er det brukt
220 mrd. kroner av oljeinntektene over statsbudsjettet i de fire årene
etter at handlingsregelen ble introdusert. For inneværende år
anslås bruken av oljeinntekter til 62,3 mrd. kroner, som
er rundt 22 mrd. kroner mer enn den forventede realavkastningen
av Petroleumsfondet. Hensynet til en balansert utvikling i norsk økonomi, samt
behovet for statlig sparing knyttet til en aldrende befolkning,
tilsier at det legges vekt på raskt å vende tilbake
til 4 pst. banen for bruk av petroleumsinntekter.
Regjeringen vil føre en ansvarlig og
forutsigbar budsjettpolitikk basert på handlingsregelen,
og legger opp til samme bruk av oljeinntekter i 2006 som foreslått
av regjeringen Bondevik II. Innenfor denne rammen foreslås
det nye utgiftsøkninger på om lag 8,1 mrd. kroner. Handlingsrommet
i budsjettpolitikken er i hovedsak skaffet til veie gjennom å reversere
deler av skattelettelsene foreslått av regjeringen Bondevik
II, samt at påløpte skatter og avgifter foreslås økt
med 3 mrd. kroner sammenliknet med 2005. Bokførte skatte-
og avgiftsinntekter øker med om lag 6,4 mrd. kroner sammenliknet
med Bondevik II-regjeringens forslag. Videre er anslagene for utgifter
under regelstyrte ordninger satt ned med til sammen 1,2 mrd. kroner
som følge av ny informasjon etter at St.prp. nr. 1 (2005-2006)
ble lagt fram. For å kunne styrke prioriterte områder
foreslår Regjeringen også utgiftsreduksjoner utenom
anslagsendringer på vel 0,6 mrd. kroner.
Hovedtrekkene i Regjeringens forslag til budsjett
for 2006 kan oppsummeres i følgende punkter:
– Budsjettet
har et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 65,9 mrd.
kroner, dvs. samme nivå som foreslått i Nasjonalbudsjettet
2006. Dette er vel 13 mrd. kroner mer enn forventet realavkastning
av kapitalen i Statens petroleumsfond ved inngangen til 2006. Som
følge av rask vekst i kapitalen i Petroleumsfondet reduseres
avstanden mellom underskudd og realavkastning med om lag med 9 mrd.
kroner fra 2005 til 2006.
– Regnet som andel av trend-BNP
for Fastlands-Norge er det strukturelle underskuddet uendret fra 2005
til 2006. Budsjettet anslås å være om
lag nøytralt i forhold til den økonomiske utviklingen.
– Realveksten i statsbudsjettets
underliggende utgifter kan anslås til vel 1 1/2
pst. Dette er en økning på nesten 3/4
prosentpoeng sammenliknet med anslaget i Nasjonalbudsjettet 2006.
– Regjeringen foreslår
skatte- og avgiftsendringer som øker skatter og avgifter
fra 2005 til 2006 med 3,0 mrd. kroner påløpt og
2,2 mrd. kroner bokført. Sammenliknet med forslaget til
regjeringen Bondevik II øker skatter og avgifter med 6,4
mrd. kroner bokført og 9,7 mrd. kroner påløpt.
– Statsbudsjettets oljekorrigerte
underskudd anslås til 70,8 mrd. kroner.
– Statens netto kontantstrøm
fra petroleumsvirksomheten anslås til om lag 328 mrd. kroner.
Netto avsetning til Statens petroleumsfond, der overføringen
til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til om lag 257
mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte av kapitalen i fondet.
Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Petroleumsfondet anslås
til i overkant av 316 mrd. kroner.
– Den samlede kapitalen i Statens
petroleumsfond ved utgangen av 2006 anslås til om lag 1 657
mrd. kroner, mens kapitalen ved utgangen av inneværende år
anslås til om lag 1 312 mrd. kroner.
Anslagene i tillegget til St.prp. nr. 1 viser
en kraftig økning i kapitalen i Petroleumsfondet de nærmeste årene,
om lag på linje med beregningene i Nasjonalbudsjettet 2006.
Samme strukturelle underskudd i 2007 som i 2006 vil nesten svare
til 4 pst. realavkastning av fondet. For de påfølgende årene
viser anslagene rom for økt bruk av petroleumsinntekter.
Med en slik gunstig utvikling i fondskapitalen vil det være
i tråd med retningslinjene om underskuddene noen år
blir liggende noe lavere enn realavkastningen av fondet. Tidligere
erfaringer har vist at anslagene for utviklingen i fondskapitalen
er usikre, bl.a. som følge av usikkerhet om oljeprisen.
Budsjettpolitikken må derfor utformes i lys av den faktiske
utviklingen i Petroleumsfondet og i norsk økonomi og med
tilbørlig vekt på de betydelige utfordringene
offentlige finanser står overfor på lengre sikt.
Budsjettpolitikken er nærmere omtalt
i avsnitt 1.3.1 i proposisjonens tillegg.
Regjeringens budsjettforslag for 2006 gir et
kraftig inntektsløft for kommunene, slik at sektoren sikres økt handlefrihet
til å løse viktige velferdsoppgaver. Forslaget
innebærer en reell vekst i kommunesektorens inntekter i
2006 på 7,5 mrd. kroner, eller 3 1/3
pst. Den reelle veksten i de frie inntektene anslås til
5,7 mrd. kroner, tilsvarende vel 3 1/2 pst. Sammenliknet
med Nasjonalbudsjettet 2006 økes kommunenes frie inntekter
med 3,8 mrd. kroner.
Regjeringen foreslår at maksimalprisen
for en heltids barnehageplass reduseres til 2 250 kroner
pr. måned fra 1. januar 2006, og bevilgningene
til barnehager foreslås økt med vel 1,3 mrd. kroner
i forhold til Gul bok 2006. For kommunene vil de økte overføringene
til barnehager delvis ha en motpost på utgiftssiden, i
form av lavere foreldrebetaling i kommunale barnehager og økt
tilskudd fra kommunene til private barnehager.
Kommuneøkonomien er nærmere
omtalt i avsnitt 1.3.2 i proposisjonens tillegg.
Regjeringen foreslår flere nye tiltak
for å styrke innsatsen mot fattigdom. Disse tiltakene omfatter
flere departementers ansvarsområder og utgjør
samlet om lag 0,5 mrd. kroner.
Innsatsen mot arbeidsledighet og for inkludering
i arbeidslivet er en hovedsak for Regjeringen. Regjeringen vil føre
en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk, og foreslår 217 mill.
kroner til flere arbeidsmarkedstiltak. Styrkingen gir rom for et
tiltaksnivå på om lag 14 000 plasser
i første halvår 2006 og rundt 11 000
plasser i andre halvår 2006.
Regjeringen vil bedre de økonomiske
ytelsene under arbeidsledighet ved å reversere flere av
de innsparingstiltakene som er gjennomført under regjeringen
Bondevik II. Ferietillegget for dagpengemottakere foreslås gjeninnført
med virkning for opptjente dagpenger fra 1. juli 2006,
og retten til dagpenger under permittering utvides til 34 uker.
Regjeringen mener det er nødvendig å reversere svekkelser
i arbeidstakernes vern som ble vedtatt i forrige stortingsperiode.
Det fremmes derfor samtidig med denne budsjettproposisjonen en lovproposisjon om
endringer i arbeidsmiljøloven, slik at en ny arbeidsmiljølov
med godt vern av arbeidstakernes rettigheter kan tre i kraft 1. januar
2006.
Samferdselssektoren styrkes med om lag 460 mill. kroner
bl.a. gjennom økte bevilgninger til både investeringer
og drift og vedlikehold av riksveger og jernbanen.
Regjeringen foreslår en økning
på til sammen knapt 170 mill. kroner i kulturbevilgingene
knyttet til Kulturløftet.
For å få til en målrettet
og balansert satsing på justissektoren, foreslår
Regjeringen å øke bevilgningene til politiet og
kriminalomsorgen med til sammen vel 120 mill. kroner.
Mens regjeringen Bondevik II foreslo en omlegging av
refusjonsordningen for sjøfolk, foreslår Regjeringen å videreføre
gjeldende ordning i første halvår 2006. Fra 1. juli
2006 foreslås ordningen utvidet til også å omfatte
refusjonsberettigede sjøfolk om bord på konkurranseutsatte
skip i NOR. Samtidig foreslår Regjeringen at gjeldende
nettolønnsordning for utenriksfergene i NOR avgrenses til å gjelde
sikkerhets-bemanningen i henhold til skipenes alarminstruks fra 1. juli
2006. Bevilgningen foreslås økt med 165 mill. kroner.
I tråd med Soria Moria-erklæringen
foreslår Regjeringen å styrke de distriktspolitiske
virkemidlene. Bevilgningene til dette formålet foreslås økt
med 120 mill. kroner.
For å oppnå en bedre skjerming
for storbrukere av helsetjenester foreslås egenandelstak
II satt ned fra 3 500 kroner til 2 500 kroner
i 2006. Merutgiftene anslås til 50 mill. kroner.
Aktivitetsprognoser for hele 2005, basert på rapportert
aktivitet pr. 2. tertial 2005, indikerer en vekst i den aktivitetsfinansierte
behandlingen i helseforetakene på om lag 2,5 pst. i 2005.
For at det forhøyede aktivitetsnivået i 2005 skal
kunne videreføres i 2006, foreslås det en tilleggsbevilgning
på 500 mill. kroner i 2006.
Ansvarsoverføringen av det fylkeskommunale
barnevernet til staten fra 1. januar 2004 har medført
store omstillinger i barnevernet. Regjeringen foreslår
derfor å øke bevilgningen til det statlige barnevernet
med 150 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Enkelte av prioriteringene i budsjettforslaget
til regjeringen Bondevik II er i tråd med Soria Moria-erklæringen.
Dette gjelder bl.a. økte bevilgninger til internasjonal
bistand, kollektivtransport og oppfølging av psykiatriplanen.
Disse satsingene videreføres i dette tillegget til St.prp.
nr. 1 (2005-2006). I tillegg videreføres også opptrappingen
av forskningsbevilgningene i 2006 og satsingen på økt
kvalitet i grunnopplæringen (kunnskapsløftet)
i all hovedsak som i Gul bok 2006.
Regjeringens forslag til utgiftsreduksjoner
omfatter bl.a. kontantstøtteordningen hvor regelverket
foreslås endret slik at støtten ikke utbetales
den måneden barnet fyller 3 år. Dette tilsvarer
regelverket for barnetrygden. I tillegg foreslås satsen
redusert med nær 10 pst. Til sammen gir dette en innsparing
i bevilgningen til kontantstøtte på vel 0,3 mrd.
kroner i forhold til forslaget i Gul bok 2006. Tilskuddene til bl.a.
frittstående skoler, omstrukturering i Jernbaneverket og
til gjennomføring av nasjonale prøver foreslås
også redusert. Til sammen utgjør utgiftsreduksjonene
utenom anslagsendringer vel 0,6 mrd. kroner.
Det vises til nærmere omtale av Regjeringens
forslag til bevilgningsendringer i kapittel 3 i proposisjonens tillegg.
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at målene for den økonomiske politikken
skal være arbeid til alle, en bærekraftig utvikling,
en mer rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. De
ulike delene av politikken skal virke sammen for å oppnå dette.
Den nordiske modellen, som bygger på godt
utbygde og universelle velferdsordninger, nært samarbeid
med og mellom partene i arbeidslivet, og en konkurransedyktig privat
sektor, kommer godt ut i internasjonale sammenligninger. Et høyt
velferdsnivå, god produktivitet, god økonomisk
vekst og relativt lav arbeidsledighet er et resultat av en aktiv
offentlig sektor som sammen med næringsliv, organisasjoner
og befolkning har utviklet gode samfunn. Disse erfaringene vil vi bygge
videre på.
Verdiskapingen og sysselsettingen må styrkes
i alle deler av landet, blant annet gjennom økt innsats
på forskning og utvikling og gjennom å styrke
samfunnets evne til å sikre alle tilgang til sentrale velferdsordninger
som barnehage, utdanning, omsorg og helse.
Flertallet vil føre
en økonomisk politikk som bidrar til fortsatt økonomisk
vekst, og veksten må skje innenfor rammen av en bærekraftig
utvikling slik at ikke kommende generasjoners muligheter for å dekke sine
behov undergraves. En bærekraftig utvikling forutsetter
at Norge og andre land forvalter miljø- og naturressursene
i et langsiktig perspektiv. Samtidig er ren luft, tilgang på rekreasjonsområder
og naturopplevelser også av uberørt natur, viktig
for folks livskvalitet og helsetilstand.
Flertallet vil styrke velferdsordningene
og tjenestetilbudet i offentlig sektor. Innretningen på de
offentlige budsjetter skal bidra til å styrke landets samlede konkurranseevne,
særlig gjennom satsing på utdanning, forskning,
samferdsel og gjennom en mer aktiv næringspolitikk. Videre
skal konkurranseevnen sikres gjennom konkrete og målrettede
tiltak som øker produktiviteten uten å gå ut
over de ansatte eller miljøet. Vilkårene for å drive
næringsvirksomhet skal være stabile og forutsigbare. Flertallet mener
det må legges til rette for et tettere inntektspolitisk
samarbeid med partene i arbeidslivet. For å møte
konkurransen kan ikke norske bedrifter over tid ha en sterkere kostnadsvekst
enn hos våre handelspartnere.
Å finansiere framtidens velferdssamfunn
er en krevende oppgave. Befolkningssammensetningen vil endres slik
at det blir stadig færre yrkesaktive som skal finansiere
inntektene til stadig flere som mottar pensjon og trygd. Flertallet vil
sikre et godt og omfattende velferdssamfunn også på lang
sikt ved å bidra til økt verdiskaping, en ansvarlig økonomisk
politikk med en langsiktig forvaltning av petroleumsformuen, et bærekraftig
pensjonssystem og en sterk offentlig sektor. Vi vil hele tiden forbedre,
fornye og omstille offentlig virksomhet i samarbeid med de ansatte,
slik at tjenestene tilpasses folks behov. Det forebyggende arbeid
må styrkes. Mye av velferdsstatens utgifter har sammenheng
med mangelfull forebygging av skader og at mange støtes
ut av arbeidsliv og samfunn.
For å kunne opprettholde og styrke
velferden er det nødvendig med en sterk konkurranseutsatt
sektor. Nedbygging av konkurranseutsatt næringsliv er uheldig
for sysselsettingen, svekker distriktene og tapper landet for kompetanse.
Konkurranse kan bidra til å utvikle teknologi og kunnskap. Flertallet vil
føre en aktiv næringspolitikk med satsing på forskning
og utvikling, som styrker det næringslivet vi har og stimulerer
til at nye virksomheter vokser fram.
Det er et mål for flertallet at
de økonomiske forskjellene skal reduseres og fattigdom
avskaffes.
Flertallet vil legge Statsbudsjett-utvalgets
rapport om økt langsiktighet i statens budsjettering til
grunn for en gjennomgang av et mulig skille mellom drift og langsiktige
investeringer i statens budsjettpolitikk.
Flertallet vil arbeide for å utvikle
nye styringsredskaper og modeller i den økonomiske politikken
nasjonalt og globalt.
Flertallet vil føre
en finanspolitikk som bidrar til en stabil økonomisk utvikling
både på kort og lang sikt. Flertallet legger
til grunn handlingsregelen for budsjettpolitikken. Over tid skal
bruken av petroleumsinntekter tilsvare realavkastningen av Petroleumsfondet slik
at også kommende generasjoner får nyte godt av petroleumsformuen.
Finanspolitikken skal brukes til å jevne ut svingningene
i økonomien for å holde arbeidsledigheten nede.
Handlingsrommet i budsjettpolitikken skal benyttes til å styrke
sysselsettingen og vekstkraften i økonomien, og til å videreutvikle
velferdsordningene. Pengepolitikken skal virke sammen med finanspolitikken
og videreføres slik det er nedfelt i Forskrift om pengepolitikken,
der både hensyn til inflasjon, kronekurs og sysselsetting
tillegges vekt.
Flertallet slutter seg til det
budsjettopplegget for 2005 som Regjeringen har foreslått
i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Samarbeidsregjeringens
hovedmål for den økonomiske politikken var arbeid
til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske
velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig
utvikling. Disse medlemmer vil slutte seg til dette,
og legge disse hovedmål til grunn for den økonomiske
politikken. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er
en forutsetning for å nå disse målene.
På lang sikt er det veksten i fastlandsøkonomien
som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Den økonomiske
politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme
verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat
sektor, en målsetting Samarbeidsregjeringen har fulgt opp.
For å skape rom for privat sektor må veksten i
offentlige utgifter over tid ikke være større
enn veksten i fastlandsøkonomien. Disse medlemmer viser
til at for fireårsperioden 2002-2005 anslås den
gjennomsnittlige, reelle utgiftsveksten til 1,9 pst., noe som er
under den gjennomsnittlige årlige veksten i BNP for Fastlands-Norge,
anslått til 2,3 pst. Med Samarbeidsregjeringens forslag
til budsjett for 2006 anslås den reelle, underliggende
veksten i statsbudsjettets utgifter til om lag 0,75 pst. regnet
i forhold til anslag på regnskap for 2005.
Disse medlemmer viser til at
norsk økonomi nå er solid. Den økonomiske
veksten er god, sysselsettingen er historisk høy og stigende
og arbeidsledigheten er på vei ned - en utvikling som er
ventet skal vare ved i 2006. Den negative utviklingen, med stigende arbeidsløshet
og særnorsk kostnadsvekst da Samarbeidsregjeringen tiltrådte,
er reversert. I 2001 var renten klart høyere enn hos våre
viktigste handelspartnere. Disse medlemmer viser
til at Samarbeidsregjeringens ansvarlige budsjetter, sammen med
mer moderate lønnsoppgjør og internasjonale konjunkturer,
har bidratt til at Norges Bank har redusert renten ned til, og endog
under, rentenivået hos våre handelspartnere. Fra en
rente på 7 pst. i 2001, begynte renten i 2003 å falle kraftig,
et fall som endte på 1,75 prosentpoeng i mars 2004, det
laveste rentenivået siden Norges Bank ble opprettet i 1816.
Den lave renten har stimulert økonomien direkte og har
også bidratt ved at kronekursen har blitt mer konkurransedyktig.
Den kraftige rentereduksjonen har også bidratt til å styrke
kommunenes økonomi. Den langsiktige rentebesparelsen for
kommunene ved en rentereduksjon på 1 prosentpoeng er om lag
800 mill. kroner. Når rentenivået er redusert
med om lag 5 prosentpoeng gir dette en klar effekt over tid. I en
tid med høye petroleumspriser, som også virker
inn ved å styrke kronekursen, understreker disse
medlemmer viktigheten av at finanspolitikken også i fremtiden
legger tilrette for at presset på renten skal være
lavest mulig. Dette er viktig for arbeidsplassene i industrien og
i andre deler av konkurranseutsatt sektor.
Disse medlemmer viser til at
Samarbeidsregjeringens budsjettforslag for 2006, og budsjettforslagene i
forrige stortingsperiode, er i tråd med handlingsregelen
for bruk av petroleumsinntekter, som det var bred enighet om i Stortinget
ved behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001). Disse medlemmer viser
til at et siktemål for handlingsregelen er å jevne
ut konjunktursvinginger og at handlingsregelen derfor åpner
for økt bruk av petroleumsinntekter ved konjunkturnedgang for å kompensere
for fallende aktivitet i økonomien, og ved uventet fall
i verdien av Petroleumsfondet. På samme måte kan
det være nødvendig å bruke mindre enn
det fastlagte målet i oppgangskonjunkturer.
Disse medlemmer viser til at
olje og gass er ikke-fornybare ressurser. Vår petroleumsformue
tilhører derfor alle generasjoner, også de som
ikke er født. Det er derfor viktig å frikoble
bruken av petroleumsinntekten fra de løpende innbetalingene
til staten.
Disse medlemmer viser til at
en politikk som legger til rette for at flere kommer i arbeid, er
det sikreste og mest varige som kan gjøres for å bekjempe
fattigdom. En næringsvennlig og arbeidsplassvennlig politikk
er derfor også en god politikk for å bekjempe fattigdom.
Disse medlemmer bygger videre
på den vellykkede politikken til Samarbeidsregjeringen,
og legger Samarbeidsregjeringens forslag til budsjett for 2006 til grunn
i det felles budsjettforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre for 2006. Siden Samarbeidsregjeringen la frem sitt forslag
til budsjett, har det økonomiske handlingsrommet økt
med 1,2 mrd. kroner. Det økte handlingsrommet skyldes endrete
anslagsestimater i regelstyrte ordninger, basert på oppdaterte
tall ved fremleggelse av Regjeringens tilleggsproposisjon.
Disse medlemmer konstaterer at
regjeringen Stoltenberg IIs endringer av budsjettet sammenlignet med
Samarbeidsregjeringens budsjettforslag svekker vekstevnen i økonomien
og øker presset i økonomien, noe som kan gi utslag
i høyere rente. Dette til tross for at handlingsrommet
er økt. Disse medlemmer velger derimot å bruke
det økte handlingsrommet på å styrke
vekstevnen i økonomien og på å styrke
satsingen på prioriterte områder ytterligere.
Videre legger disse medlemmer vekt på at
statsbudsjettet i seg selv ikke skal bidra til ytterligere renteøkninger.
Budsjettforslaget har derfor både en lavere utgiftsvekst
enn forslaget fra regjeringen Stoltenberg II, og en noe lavere oljepengebruk.
Budsjettet disse medlemmer fremmer
er et budsjett som styrker velferden og verdiskapingen. En offensiv
satsing på forskning og innovasjon og en målrettet
skattepolitikk vil trygge arbeidsplassene og legge til rette for
vekst i økonomien.
Samlet oversikt over ytterligere
prioriteringer, utover forslaget fra Samarbeidsregjeringen
Kap | Post | Navn | Bokført
bevilgning 2006
Mill. kr |
225 | 68 | Opplæring innenfor
kriminalomsorgen | 20 |
225 | 76 | Leksehjelp, grunnopplæringen | 5 |
226 | 21 | Etterutdanning lærere | 10 |
257 | | "Ny sjanse - grunnopplæring
for voksne " | 20 |
270 | 75 | Studentboliger | 10 |
271 | 50 | Basisfinansiering realfagsstudier,
universiteter | 10 |
271 | 52 | Vitenskapelig utstyr, universiteter | 16 |
272 | 50 | Basisfinansiering realfagsstudier,
vitenskapelige høysk | 10 |
272 | 52 | Vitenskapelig utstyr, vitenskapelige
høyskoler | 4 |
275 | 70 | Private høyskoler | 10 |
281 | 77 | MIT FabLab,
ny post | 1,5 |
315 | 72 | Frifond | 15 |
320 | 51 | Allmenne kulturformål
post 51, fond for lyd og bilde, + 3 mill | 3 |
320 | 76 | Allmenne kulturformål,
ny post, Kompetansebyggende tiltak folkekultur | 5 |
324 | 78 | Teater og Operaformål
post 78 Norsk Amatørteaterråd | 2 |
325 | 73 | Samordningstiltak for arkiv,
bibliotek og museer, post 73 prosjekt og utviklingstiltak | 5 |
341 | 1 | Den norske kirke - prostereform | 10 |
440 | 1 | Barnas hus, justis | 2 |
440 | 21 | Politidirektoratet - politi-
og lensmannsetaten (jf.kap.3440) Post 21 Spesielle driftsutgifter | 11 |
511 | 21 | Entreprenørskap
blant innvandrere | 5 |
511 | 60 | Integreringstilskudd, kommunene | 40 |
511 | 62 | Forsøk med gratis
kjernetid i barnehager med mange minoritetsspråklige | 10 |
511 | 62 | Prosjekt for utsatt ungdomsgrupper
i samarbeid med kommunene og frivillig organisasjoner | 10 |
511 | 62 | Ytterligere oppfølgingsprosjekt
på 4 års språkkartlegging, særlig
vekt på barn som ikke har barnehagetilbud | 10 |
571 | 60 | Kommunesektoren - frie
midler, inkludert 45 mill. kroner til en ekstra uketime på barnetrinnet
i grunnskolen | 236,25 |
572 | 60 | Fylkeskommunen - frie midler | 63,75 |
580 | 70 | Bostøtte | 11 |
581 | 60 | Indre øst satsing | 15 |
582 | 60 | Rentekompensasjon skole
- 750 mill. kroner i økt låneramme | 10,5 |
582 | 70 | Rentekompensasjon kirke-
250 mill. kroner i øktlåneramme | 3,5 |
630 | 1 | Aetat, styrket bemanning
tiltaksplasser yrkeshemmede | 7 |
634 | 71 | Tiltaksplasser Yrkeshemmede | 43 |
732 | 70 | Helse - private rehabiliteringsinstitusjoner | 75 |
855 | 22 | Barnevern | 150 |
920 | 50.1 | Norges forskningsråd,
Næringsrettet brukerstyrt forskning | 20 |
920 | 50.2 | Norges forskningsråd,
Næringsrettet strategisk forskning | 12 |
1022 | 1 | NIFES - Norsk Institutt
For ernærings- og Sjømatforskning | 5 |
1030 | 1 | Fiskeridirektoratet, drift
- styrket ressurskontroll | 15 |
1330 | 60 | Særskilte kollektivtilskudd
(dvs. belønningsordning for bedre kollektivtransport i
byområdene) | 75 |
1350 | 30 | Investeringer i jernbanelinjen | 50 |
1427 | 30 | Statlige erverv, båndlegging
av friluftsområder | 50 |
1820 | 73 | Utjevning av nettariffen | 30 |
1831 | 21 | Spesielle driftsutgifter,
CO2-rensing | 25 |
2415 | 75 | Innovasjon Norge, Marint
Innovasjonsprogram | 10 |
2421 | 71 | Innovasjon Norge, Profilering
- styrket reiselivssatsing | 10 |
2421 | 72 | Innovasjon Norge, Industrielle
og offentlige FOU-kontrakter (IFU/OFU) | 20 |
2421 | 79 | Innovasjon Norge, MARUT
- Maritim utvikling | 10 |
5501 | 72 | Innføre midlertidig
unntak for 2005 for uttaksbeskatning for gaver fra næringsdrivende
til frivillige organisasjoner, ifm. jordskjelvskatastrofen i Asia | 10 |
5800 | 50 | Redusert press på renten
- redusert samlet budsjettramme og oljepengebruk | 250,1 |
| | SUM | 1 451,6 |
2309 | 1 | Generelt kutt
i statsadministrasjon og underliggende etater, (midlertidig postert på ymse) | 250 |
| | Netto omdisponering | 1 201,6 |
| | Økt handlingsrom
i tilleggspropen | 1 201,6 |
Disse medlemmer viser til at
rammevilkårene for privat næringsvirksomhet er
forbedret gjennom skattereform og skatte- og avgiftslettelser på i
alt 31 mrd. kroner medregnet forslag i budsjettet for 2006. Investeringsavgiften
og flypassasjeravgiften er avviklet og avskrivningssatser økt.
Alle inntektsgrupper har fått lavere skatt, og Samarbeidsregjeringen
foreslår i 2006 å fjerne 1/4 av formuesskatten,
som et første steg av avviklingen av formuesskatten på sikt.
Samarbeidsregjeringen har innført Skattefunnordningen,
som gir støtte til dekning av FoU-kostnader. Fleksibiliteten
i arbeidsmarkedet ble økt som følge av endringer
i arbeidsmarkedslovgivningen. Disse medlemmer viser
til at Samarbeidsregjeringens politikk gir resultater. I 2005 ble
det satt rekord i antallet nye bedrifter med over 28 000
etableringer, og det er fortsatt sterk vekst i 2005. Eksporten fortsetter å øke,
etter å ha nådd et historisk høyt nivå i
2004. For det private næringsliv er et lavt rentenivå og
en konkurransedyktig kronekurs viktig. Derfor er det budsjett som disse
medlemmer fremmer innrettet med tanke på at presset
på renten ikke skal øke. Den underliggende utgiftsveksten
er lav og den totale rammen på budsjettet er redusert sammenlignet
med Stoltenberg II-regjeringens budsjett, ved at bruken av oljepenger
er noe redusert.
Satsingen på innovasjon, forskning
og utdanning er forsterket under Samarbeidsregjeringen. De offentlige bevilgninger
til forskning er økt med 3 mrd. kroner i perioden fra 2002
til 2005. Samarbeidsregjeringen foreslo en samlet vekst i bevilgningene
til forskning og utvikling i 2006 på om lag 1,4 mrd. kroner
Samarbeidsregjeringen satser aktivt på forskning og innovasjon innenfor
områder Norge er gode på. For eksempel foreslår
Samarbeidsregjeringen en økning i de offentlige midlene
til forskning og utvikling innen petroleumssektoren på om
lag 100 mill. kroner.
Disse medlemmer trapper satsingen
på forskning, innovasjon og utdanning ytterligere
opp med om lag 110 mill. kroner, herunder økte bevilgninger
til næringsrettet forskning, Innovasjon Norge, reiseliv
og CO2-rensing. De totale bevilgningene
til forskning og utvikling over statsbudsjettet blir derved om lag
15,5 mrd. kroner. Disse medlemmer støtter
Samarbeidsregjeringens forslag om å øke kapitalen
i Fondet for forskning og nyskaping med 39 mrd. kroner, og viser
til at dette vil gi økte bevilgninger til forskning på om
lag 1,4 mrd. kroner i 2007.
Disse medlemmer støtter
opp om Kunnskapsløftet - reformen i grunnopplæringen
i skolen, som Samarbeidsregjeringen lanserte. Målet med
reformen er å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter,
blant annet ved å sette tydeligere kompetansemål
for fagene. Reformen omfatter nye læreplaner, ny fag- og
timefordeling, ny struktur i videregående opplæring,
kompetanseutvikling og videreutvikling av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet.
Samarbeidsregjeringen foreslår en økning i bevilgningene
til Kunnskapsløftet på i overkant av 700 mill.
kroner fra 2005 til 2006. Totalt foreslår Samarbeidsregjeringen å bevilge
om lag 1,6 mrd. kroner til reformen i 2006. Disse medlemmer foreslår å ytterligere øke
satsingen på skole og utdanning med 160 mill. kroner. Det
inkluderer en ekstra uketime på barnetrinnet i grunnskolen,
5 mill. kroner til leksehjelp, ytterligere 10 mill. kroner til etterutdanning
av lærere (gir samlet bevilging til kompetanseutvikling
på 610 mill. kroner), ytterligere styrking av realfagsstudiene
på universiteter og høyskoler med 20 mill. kroner,
10 mill. kroner til private høyskoler og 16 mill. kroner
til kjøp av vitenskapelig utstyr. Disse medlemmer ønsker
også å foreta et løft for prosjektet
"Ny sjanse - grunnopplæring for voksne" og bevilger 20
mill. kroner, noe som innebærer mer enn en dobling av bevilgningen
til dette prosjektet. Satsingen på skolen styrkes også ved
at ordningen med rentefrie lån til oppussing av skolebygg økes
med 750 mill. kroner.
I stortingsperioden 2001-2005 økte
kommunenes inntekter med om lag 15 mrd. kroner, målt i
faste priser. De siste to år har inntektsveksten vært
på hele 6 mrd. kroner hvert år, noe som er den
høyeste inntektsveksten siden 1997. Den samlede realveksten
i kommunesektorens inntekter har i perioden 2002-2005 i gjennomsnitt vært
på 1,8 pst. Samarbeidsregjeringen foreslo en reell vekst
i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 2,9 mrd.
kroner. Av veksten i de samlede inntektene foreslo Samarbeidsregjeringen
at 1,9 mrd. kroner skulle være frie inntekter.
Kommunenes handlefrihet er styrket bl.a. gjennom økte
frie inntekter. Regjeringen har sørget for bedre samsvar
mellom oppgaver og finansiering i kommunesektoren bl.a. gjennom
ny toppfinansieringsordning for ressurskrevende brukere. Videre
er eldreomsorgen styrket. Samarbeidsregjeringen har godkjent utbygging og
modernisering av om lag 9 000 sykehjemsplasser og om lag
5 000 omsorgsboliger i stortingsperioden 2001-2005. Regjeringen
har dermed lagt til rette for at handlingsplanen for eldreomsorg
og eneromsreformen fullføres med totalt 38 600
plasser utbygd fra 1997 til 2005.
Disse medlemmer viser til at
Samarbeidsregjeringen har forbedret og styrket arbeidet med integrering
av innvandrere og flyktninger. Introduksjonsordningen og innføring
av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap
er de to mest sentrale reformene. I tillegg kommer bedre juridisk
vern mot diskriminering og organisatorisk styrking av integrerings-
og mangfoldsarbeidet gjennom opprettelse av et eget direktorat.
Målsettingen er at nyankomne raskere skal komme inn i arbeidslivet
og klare seg selv, og dermed bli en bedre støtte for sine
barn i det norske samfunnet.
Disse medlemmer foreslår å styrke
kommuneøkonomien ytterligere med 400 mill. kroner.
Inkludert i denne satsingen er 75 mill. kroner til styrket integrering
av innvandrere, 11 mill. kroner i økt bostøtte,
15 mill. kroner til Indre Øst/Groruddalen og 45
mill. kroner til en ekstra uketime på barnetrinnet i grunnskolen. Inkludert
den ekstra uketimen på barnetrinnet øker de frie
inntektene til 2,2 mrd. kroner. Samlet øker kommunesektorens
inntekter med 3,3 mrd. kroner.
Samarbeidsregjeringen har styrket bevilgningene
til samferdsel og infrastruktur. Veiinvesteringene er økt med
om lag 20 pst. nominelt i perioden fra 2001 til 2005, og det er
bygget 400 km med ny vei. Modernisering av samferdselsetatene og
konkurranseutsetting av oppdrag gir i tillegg flere og bedre veier
for pengene.
Samarbeidsregjeringen har også satset
sterkt på kollektivtiltak. Bevilgningen er økt
med til sammen 1,7 mrd. kroner reelt i perioden fra 2001 til 2005.
Jernbaneinvesteringene er i samme periode økt med mer enn 50
pst. nominelt, og en rekke store prosjekter er igangsatt. Kollektivtrafikken
vokser, og har blitt styrket gjennom lav og gunstig merverdiavgiftssats,
bedre fremkommelighet, egen belønningsordning for storbyene
og 40 pst. rabatt for elever og studenter på lokal kollektivtrafikk. Disse
medlemmer foreslår å styrke satsingen
på kollektivtrafikk ytterligere og bevilger 50 mill. kroner
til investering i jernbane og 75 mill. kroner til belønningsordning
for bedre kollektivtransport i byområdene.
Disse medlemmer viser til at
aktiviteten i sykehusene fra 2001 har økt med om lag 11
pst. for inneliggende pasienter. Poliklinisk aktivitet har økt
vesentlig mer enn dette. Gjennomsnittlig ventetid for behandlede pasienter
er redusert med 16 dager, fra en gjennomsnittlig ventetid på 96
dager for de som fikk behandling i 1. tertial 2001 til
en gjennomsnittlig ventetid på 80 dager for de som fikk
behandling i første tertial 2005. Antall pasienter som
har ventet over ett år på behandling, er redusert
fra 47 000 i 1. tertial 2001 til 5 400
i tilsvarende periode i 2005.
Disse medlemmer viser til at
Samarbeidsregjeringen for 2006 foreslår å øke
bevilgningene med 700 mill. kroner mer til drift i helseforetakene,
noe som er en videreføring av vedtatt tilleggsbevilgning
i Revidert nasjonalbudsjett for 2005, 240 mill. kroner i økt
samlet støtte til ressurskrevende brukere i kommunene,
115 mill. kroner til fritak for egenbetaling ved helsetjenester
for barn under 12 år og 113 mill. kroner til styrking av
tiltak for rusmiddelmisbrukere.
Disse medlemmer viser til at
Samarbeidsregjeringen prioriterte psykisk helse høyt, og
er fornøyd med at opptrappingsplanen for psykisk helse
er fulgt opp. Det årlige bevilgningsnivået til
drift er økt med om lag 3 mrd. kroner fra 2001 til 2006.
Det er videre lagt til rette for 3 mrd. kroner i investeringer innen
spesialisthelsetjenesten og for om lag 2 700 omsorgsboliger
i kommunene. For 2006 foreslår Samarbeidsregjeringen om
lag 785 mill. kroner mer til drift gjennom opptrappingsplanen for
psykisk helse (1999-2008) sammenliknet med saldert budsjett 2005.
Bevilgningsforslaget innebærer dessuten at investeringsnivået
i spesialisthelsetjenesten på 760 mill. kroner i 2005 videreføres
til 2006. I tillegg til dette kommer utbyggingen av tilrettelagte
boliger i kommunene, hvor det er gitt tilsagn til utbygging av 3 400
boliger, og alle boligene er beregnet å stå ferdig
i 2006.
Disse medlemmer foreslår å styrke
satsingen innen helse ytterligere, ved å bevilge 75 mill.
kroner til private rehabiliteringsinstitusjoner.
Det er ført en aktiv miljøpolitikk
med nye virkemidler for reduksjon av klimagasser under Samarbeidsregjeringen. Disse
medlemmer viser til at Lavutslippsutvalget skal utrede ytterligere
reduksjoner. Vernearealet er økt med om lag 50 pst. i regjeringsperioden,
og det er opprettet 8 nye nasjonalparker. Kulturminnefondet er opprettet,
kulturminnevernet styrket og kampen mot miljøgifter forsterket.
Samarbeidsregjeringen foreslår å øke
Kulturminnefondets grunnkapital med 400 mill. kroner i 2006, til
i alt 800 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår å benytte
noe av det økte handlingsrommet til å styrke bevilgningene
til statlig erverv til kjøp av friluftsområder
med 50 mill. kroner, å øke satsing på miljøvennlig
samferdsel med 125 mill. kroner og til CO2-rensing
med 25 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
bevilgningen til kultur- og kirkeformål foreslås økt
med 225 mill. kroner, tilsvarende en nominell økning på 3,6
pst. i forhold til saldert budsjett 2005. Områder som er
prioritert, inkluderer:
– Styrking
og utvikling av museene i hele landet.
– Videreutvikling av Nasjonalmuseet
for kunst, arkitektur og design.
– Styrking av tilskuddet til Den
Norske Opera - omstilling av driften frem mot innflytting i nytt operahus.
– Styrking av tilskuddet til Hålogaland
Teater og Nordland Teater, som begge tar i bruk nytt bygg i løpet
av 2005.
– Nasjonalbiblioteket - drift
i rehabilitert hovedbygg i Oslo.
– Styrking av Arkivverket - nye
lokaler for Statsarkivet i Trondheim og drift i den utvidede riksarkivbygningen.
– Ibsen-markeringen i 2006.
– Styrking av tilskuddet til fri
scenekunst, musikkensembler og symfoniorkestre.
– Bevilgning til Stavanger som
europeisk kulturhovedstad i 2008.
– Styrket satsing på norsk
filmproduksjon.
– Fortsatt opptrapping av bevilgningen
til trosopplæring i Den norske kirke.
– Økning av bevilgningene
til den pågående omstillingen av prestetjenesten.
– Utvidelse av rentekompensasjonsordningen
for kirkebygg.
Disse medlemmer støtter
Regjeringens forslag, men foreslår i tillegg å styrke
bevilgningen til Frifond med 15 mill. kroner, fondet for lyd og
bilde med 3 mill. kroner, kompetansebyggende tiltak for folkekultur med
5 mill. kroner, teater og operaformål med 2 mill. kroner,
den norske kirke - prostereformen med 10 mill. kroner, og øke
de rentefrie lånene til vedlikehold og oppussing av kirkebygg
med 250 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
bevilgningene til internasjonal bistand er økt med mer
enn 6 mrd. kroner siden 2001, tilsvarende en nominell vekst på om
lag 50 pst. Bistandsbudsjettet er økt fra 0,89 pst. av
anslått bruttonasjonalinntekt (BNI) i saldert budsjett
2001 til 0,95 pst. i 2005, i en situasjon hvor petroleumsinntekter
er økt kraftig. Bistand til Afrika, utdanning, hiv- og aidsbekjempelse
og godt styresett er særlig prioritert. Samtidig er hele
bistandsforvaltningen reformert og en har lagt større vekt
på bistand til Afrika som har de største utfordringene.
De fattigste utviklingslandene har fått full tollfrihet
og kvotefri adgang til norske markeder.
Norge er ett av de land som har gått
i bresjen for gjeldslette internasjonalt. Gjennom oppfølging
av gjeldsplanen fra 1998, som ble oppdatert og utvidet i 2004, hadde
Norge ved utgangen av 2004 slettet knapt 1,9 mrd. kroner av de fattigste
landenes gjeld til Norge. Dette er ikke belastet bistandsbudsjettet,
men kommer i tillegg til dette.
Disse medlemmer viser til at
siden 2002 har Samarbeidsregjeringen bidratt med nær 1,4
mrd. kroner til internasjonale gjeldsletteoperasjoner og relatert faglig
bistand. I tillegg er 1,5 mrd. kroner av utviklingslands gjeld til
Norge slettet uten bevilgning over bistandsbudsjettet. Samarbeidsregjeringen
foreslår at bistandsbudsjettets andel av anslått
BNI øker fra 0,95 pst. i saldert budsjett 2005 til 0,96
pst. i 2006, noe disse medlemmer støtter.
Samarbeidsregjeringen har som første
regjering igangsatt en målrettet tiltaksplan mot fattigdom
i Norge. I perioden fra 2002 til 2005 er bevilgningene innenfor
tiltaksplanen mot fattigdom økt nominelt med om lag 1,3
mrd. kroner. I 2006 foreslår Samarbeidsregjeringen en ytterligere økning
på 263 mill. kroner. Med dette har Regjeringen økt
nivået på bevilgningene til fattigdomstiltak,
inkl. tiltak for de tyngste rusmisbrukerne, med nær 1,6
mrd. kroner i perioden fra 2002 til 2006. Dette kommer i tillegg
til etablerte velferdsordninger under folketrygden og velferdstiltak
i regi av kommunene. Disse medlemmer viser til at
arbeid er viktigste vei ut av fattigdom. Derfor ønsker disse medlemmer å øke
antallet tiltaksplasser for yrkeshemmede med 340 plasser utover
Samarbeidsregjeringens forslag, noe som bringer samlet antall plasser
i 2006 opp i 26 640 under de spesielle arbeidsmarkedstiltakene
for yrkeshemmede. Utover satsingene til Samarbeidsregjeringen ønsker disse
medlemmer også å styrke bevilgningen til
bostøtten med 11 mill. kroner, integrering med 75 mill.
kroner, herunder forsøk med gratis kjernetid i barnehagen
med 10 mill. kroner, prosjekt for utsatte ungdomsgrupper i samarbeid med
kommunene og frivillige organisasjoner med 10 mill. kroner. Videre øker disse
medlemmer også støtten til prosjektet
"ny sjanse - grunnopplæring for voksne" med 20 mill. kroner,
og bevilgningen til private rehabiliteringsinstitusjoner med 75
mill. kroner Dette er tiltak som er av betydning for personer som ikke
har det så lett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet henviser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2006 som tar
utgangspunkt i Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram
for perioden 2005-2009 og Regjeringens forslag til statsbudsjett
for 2006.
Disse medlemmer viser en alternativ
måte å løse de utfordringer Norge står
overfor, både innenfor den økonomiske politikken
så vel som de andre samfunnsområdene. Hovedfokus
er behovet for en ny økonomisk politikk, og de prioriteringer
som foretas i dette budsjett må sees i den sammenheng.
Skillelinjen i norsk økonomisk-politisk
debatt går mellom Fremskrittspartiet på den ene
siden, som er opptatt av å stimulere tilbudssiden i økonomien
og vekst i bruttonasjonalprodukt (BNP), og de andre partiene på den
andre siden, som i all hovedsak er enige om rammene for den økonomiske
politikken, og dermed gjør svært små endringer
over statsbudsjettet fra år til år.
Disse medlemmer viser til at
målet med Fremskrittspartiets økonomiske politikk
er økt vekst i innenlandsk produksjon og inntekt på kort
og lang sikt, det vil si økt vekst i BNP. For å oppnå dette
er det nødvendig med en omlegging av den økonomiske
politikken. Disse medlemmer vil ha kraftige reduksjoner
i skatte- og avgiftssatsene, langt bedre rammevilkår for det
private næringsliv, reduserte subsidier til blant annet
jordbruket, økte statlige realinvesteringer og effektivisering
av offentlig sektor.
Disse medlemmer fremmer forslag
til bevilgninger og skatte- og avgiftsopplegg over det ordinære statsbudsjettet,
forslag til utenlandsbudsjett, strukturtiltak, lovendringsforslag
og forslag til endringer og omorganisering av offentlig virksomhet.
Mange forslag har et langsiktig perspektiv og vil ikke nødvendigvis
har målbar virkning for kommende budsjettår. De vil
like fullt være av stor betydning for økonomiens virkemåte
i tiden fremover.
For å bedre synliggjøre langsiktige
effekter i den økonomiske politikken, er det etter disse
medlemmers oppfatning nødvendig å innføre
langtidsbudsjettering i Norge. Dagens budsjettsystem synes mer og mer å være
det største hinderet for gjennomføring av store
og nødvendige reformer. Samtidig må man i større
grad være opptatt av å skille mellom penger brukt
til forbruk, penger som er investert og penger brukt innenlands
og utenlands, fordi det påvirker økonomien forskjellig.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har lagt vekt
på:
– Skattereduksjoner
som øker økonomiens effektivitet og arbeidsinnsatsen,
og som får virkning på kjøpekraften og
dermed også på fremtidige lønnsoppgjør
– Avgiftsreduksjoner som bidrar
til økt effektivitet og bedre ressursutnyttelse
– Investeringer som bidrar til økt
effektivitet og bedre ressursutnyttelse
– Lovendringsforslag og reformer
som over tid virker effektiviserende og produktivitetsfremmende på norsk økonomi.
Disse medlemmer er ikke tilfreds
med Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2006. Hovedproblemet
er den manglende sosiale profilen, samt mangel på tilstrekkelige
tiltak for å redusere arbeidsledigheten og øke
veksten.
Det er viktig å understreke at det
er tilnærmet umulig for en stortingsgruppe med begrenset
ressurstilgang sammenlignet med regjeringsapparatet, å gjennomgå hver
eneste detalj i det fremlagte statsbudsjettet, for deretter å anvise
alternative løsninger. Derfor har disse medlemmer på en
del områder anvist retning og utformet forslag som overlater
gjennomføringen til Regjeringen.
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2006
danner grunnlaget for vurderingene av norsk økonomisk politikk.
Hovedutfordringen for norsk økonomi
er etter disse medlemmers oppfatning først
og fremst den økonomiske veksten. Den underliggende veksten
i norsk økonomi er fortsatt ikke god nok. Dette først
og fremst fordi det er petroleumsinvesteringer og det private forbruket
som holder veksten oppe. Forbruksveksten er i stor grad rettet mot
importerte konsumvarer og veksten i eksporten av tradisjonelle varer
har flatet ut. Det kan derfor synes som om investeringer i industrien
vil falle i tiden fremover. Når vi samtidig har mottatt
varsler om betydelig utflagging i årene som kommer, er
det avgjørende at den økonomiske politikken innrettes
annerledes. Prognosene viser også at fremtidige oljeinvesteringer
vil falle i de kommende årene. Disse medlemmer mener
vekst først og fremst burde komme som et resultat av større
skaperkraft i norsk næringsliv.
En høyere vekstrate vil ha betydelige
konsekvenser med hensyn til den generelle velferdsutviklingen. Klarer
vi eksempelvis å doble veksten i økonomien vil dette
føre til mer enn en fordobling av BNP i et langsiktig perspektiv,
og dermed en fordobling av levestandarden. Dette fordrer en økonomisk
politikk som på kort og mellomlang sikt mobiliserer ressurser
og øker effektiviteten, og som på lang sikt har
ambisjoner om at Norge skal være ledende i produktivitetsutviklingen internasjonalt.
Høyere vekst i BNP gir folk et høyere
velferdsnivå. Det høyere velferdsnivået
vil synliggjøres gjennom høyere disponible inntekter
for husholdningene, og et langt bedre offentlig tjenestetilbud.
For å bedre den økonomiske veksten både
på kort og lang sikt vil Fremskrittspartiet føre
en alternativ økonomisk politikk. En politikk som gir økt økonomisk
vekst i BNP.
Økonomisk vekst fremmes av politikk
som stimulerer folk til å arbeide, og av politikk som gjør
at produktiviteten øker. Produktiviteten vil øke
ved at det legges til rette for økte investeringer i norsk økonomi,
og at den kapital og arbeidskraft som er tilgjengelig brukes på en
mer effektiv måte. Studier har vist at det er enorme effektivitetstap
i norsk økonomi som følge av politisk styrt sløsing
med ressurser.
Fremskrittspartiets tilbudssidepolitikk:
– Lavere
skatte- og avgiftssatser
– Aktiv styrking av produktiviteten
i offentlig og skjermet sektor
– Aktiv innovasjonspolitikk som
styrker innovasjonsnivået og innovasjonsevnen i alle deler
av næringslivet
– En utdanningspolitikk som gir
oss et internasjonalt konkurransedyktig utdanningssystem
– En forskningspolitikk som skaper
forutsetninger for ny verdiskapning
– En infrastrukturpolitikk som
sikrer den transportmessige og elektroniske infrastruktur som næringslivet
har behov for
– En energipolitikk som sikrer
stabil tilgang til kraft til konkurransedyktige priser
– En arbeidsmarkedspolitikk med
vekt på lokale oppgjør som sikrer fleksibilitet
og omstilling
I mange tilfeller er det umulig å styre
veksten næringsmessig og bransjemessig ved hjelp av politiske grep. Økonomisk
vekst kan komme fra både privat og offentlig sektor, og
det kan komme både fra konkurranseutsatt og skjermet sektor.
Men disse medlemmer erkjenner samtidig at Norge trenger
en langt mer aktiv næringspolitikk. Næringsnøytraliteten
slik Regjeringen legger opp til, svekker Norges konkurranseevne
i viktige næringer fordi det ikke legges til rette verken
for klyngedannelser eller forskningsutvikling som et viktig grunnlag
for ytterligere vekst. Norsk konkurranseutsatt virksomhet har liten
glede av nøytral konkurranse i Norge, når næringslivet
samtidig opplever å ha alt annet enn konkurransedyktige
rammebetingelser overfor sine utenlandske konkurrenter.
Disse medlemmer legger stor vekt
på å få bedre tjenester fra offentlig
sektor gjennom effektivisering, investering og rasjonalisering.
Investeringer i offentlig eid realkapital vil øke veksten
både i offentlig og privat verdiskapning. Disse
medlemmer mener at Regjeringen lar den offentlige realkapital
og dermed mange av det offentliges primæroppgaver forvitre.
Det må investeres mer i offentlig sektor, spesielt innen helse-
og omsorgssektoren, slik at folk flest kan få et bedre
tilbud av offentlige tjenester. Konkurranseutsetting vil øke
effektiviteten i tjenesteproduksjonen og kan gjennomføres
selv om det offentlige har ansvar for finansiering og kvalitetssikring
av tjenestene.
Ønsket om å foreta nødvendige
investeringer i offentlig sektor må ikke misforstås
i den retning at Fremskrittspartiet ønsker en større
offentlig sektor. Tvert imot, disse medlemmer er
bekymret over den sterke veksten i statens utgifter.
I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2006 foretas det vesentlige endringer i budsjettets hovedprioriteringer.
Fremskrittspartiet kutter betydelig i de løpende statlige
utgiftene, men omfordeler samtidig til blant annet helsevesenet,
justissektoren og samferdselssektoren.
Etter disse medlemmers oppfatning
er dette høyst nødvendige omprioriteringer. Dette
medfører blant annet:
– Bedring
av den sosiale profilen i budsjettet
– En bedring av helsevesenets
samlede økonomi og ressursutnyttelse, blant annet ved økt
pasientbehandling som over tid vil frigjøre midler over
trygdebudsjettet og føre flere tilbake til arbeidslivet
– Styrking av justissektoren,
som både øker kriminalitetsbekjempelsen og folks
trygghet
– Styrking av forsvaret, som er
helt nødvendig for å ivareta Norges interesser
– Økt satsning på veibygging
Samtidig reduserer Fremskrittspartiet den samlede skatte-
og avgiftsbelastningen med ca. 28 mrd kroner. Dette får
gunstige effekter på økonomien fordi:
– Det blir
mer lønnsomt å investere, arbeide og spare, noe
som bedrer grunnlaget for vekst i BNP
– Varer og tjenester blir rimeligere
som følge av avgiftslettelser
– Grensehandelen reduseres som
følge av avgiftslettelser og bidrar til økt sysselsetting
samt mindre smugling og annen illegal virksomhet som følge
av dagens feilslåtte alkoholpolitikk
Fremskrittspartiet satser også betydelige
midler på forskning, veiinvesteringer og andre realinvesteringer som
samlet bidrar til å bedre grunnlaget for vekst i BNP.
Disse medlemmer anser dette for å være
en vel så nyttig statlig sparing for fremtiden som å ensidig spare
i oljefondet. Disse medlemmer flytter derfor noen
av midlene som i dag spares gjennom oljefondet til andre fond, som
forskningsfondet, fond for energi- og petroleumsforskning og til økte
realinvesteringer. Denne omplasseringen av formue innebærer
ikke reduserte muligheter til å møte fremtidige
forpliktelser, men et annet fokus på samlet sparing. Selv
en begrenset økning i den økonomiske veksten på noen
promiller vil gi en høyere verdiskapning i fremtiden enn
avkastningen på oljeformuen.
Samlet sett vil lavere skatter og avgifter, økt
forskning, og vekst i statlige realinvesteringer bidra
til økt vekst i norsk økonomi som i sin tur vil
føre til økt vekst i produksjon og inntekt og
dermed økte inntekter for nasjonen. Dette er viktig fordi
det bedrer statens muligheter til å finansiere fremtidige
pensjoner og andre velferdsordninger.
En aktiv tilbudssidepolitikk er beste medisin
i kampen mot arbeidsledighet.
Disse medlemmer vil føre
en økonomisk politikk som reduserer ledigheten og trygger
sysselsettingen. Disse medlemmer er fortsatt sterkt
bekymret over utviklingen i ledigheten.
Ifølge AKU (SSBs arbeidskraftsundersøkelse)
var det i perioden juni-august i år 116 000 arbeidssøkere uten
arbeidsinntekt, tilsvarende 4,8 pst. av arbeidsstyrken. Dette var
0,3 prosentpoeng, eller 9 000 personer, mer enn ett år
tidligere og 0,1 prosentpoeng mer enn i den foregående
tremånedersperioden.
Regjeringen anslår nå at sysselsettingen
ventes å øke med 22 000 personer i 2006.
Likevel innebærer dette at anslaget for arbeidsledigheten
for 2006 er 4,1 pst. av arbeidsstyrken.
Disse medlemmer fremmer forslag
om en rekke tiltak som vil bedre på situasjonen i forhold
til arbeidsledigheten. Forslagene består av både
kortsiktige og langsiktige virkemidler. Felles for dem er at de
både har positiv sysselsettingseffekt og bidrar til reell
langsiktig verdiskapning. Disse medlemmer foreslår investeringer
og større innsats innen veisektoren, skolesektoren, justissektoren,
forskning og utvikling, økt bemanning innen omsorg og tiltak
for å sikre kapitaltilgang for næringsutvikling.
Disse medlemmer støtter
ikke Regjeringens forslag om nok en gang å endre permitteringsreglene. Disse
medlemmer vil opprettholde permitteringsperioden på 42
uker og vil også foreslå at arbeidsgivers lønnspliktperiode
opprettholdes på 5 dager.
Permitteringsregelverket har vært endret
ved hver eneste budsjettbehandling i flere år. Slike uforutsigbare rammebetingelser
for bedriftene er svært uheldig. Ved å beholde
dagens regelverk sikrer man nødvendig fleksibilitet for
bedriftene når ordretilgang og konjunktursvingninger gjør
hurtige tiltak nødvendig. Disse medlemmer viser
også til at Stortinget har vedtatt at Regjeringen skulle
komme tilbake til Stortinget med en sak med gjennomgang av permitteringsordningen,
med sikte på å få varige permitteringsregler,
og etterlyser dette.
Byggenæringen er konjunkturfølsom,
og spesielt de ansatte i den utførende delen blir hardt
rammet ved store svingninger i aktivitetsnivået i næringen.
Det er fortsatt ledighet i denne næringen og det burde
derfor være store samfunnsmessige gevinster å hente
ved at det offentlige fremskynder igangsettingen av allerede besluttede
og nødvendige prosjekter som man uansett konjunktursituasjon
ser nødvendigheten av å realisere.
Kvaliteten på veinettet er avgjørende
for konkurransekraften i norsk næringsliv. Det er en rekke
industribedrifter rundt om i landet og for mange av disse utgjør transportutgifter
en stor del av kostnadene. Det er nødvendig med en betydelig
opprustning av veinettet i Norge. Forsering av noen av disse prosjektene
vil bidra til hurtigere bedret infrastruktur, som bedrer økonomiens
virkemåte, samt utnytte kompetansen og kapasiteten i anleggssektoren.
Forskning er en investering i fremtidig livskvalitet
og velferd. Forskningen har stor betydning for den økonomiske
utviklingen, og er derfor viktig også for fremtidige generasjoner.
Fremtidig vekst vil henge sammen med at eksisterende næringsliv
blir mer kunnskapsintensive og at det skapes nye kunnskapsintensive
bedrifter. Norge tar i dag ikke godt nok vare på sine industrielle
forskningsmiljøer, som i mange tilfeller befinner seg i
verdenstoppen. Vi kan dermed komme til å gi slipp på et
viktig konkurransefortrinn. Konsekvensen kan bli at industrien leter
etter kunnskap andre steder og svekker sin tilknytning til Norge. Disse
medlemmer mener at staten og næringslivet i fellesskap har
ansvar for å bygge en nasjonal kunnskapsbase innenfor viktige
næringer for Norge. Et eksempel kan være opprettelsen
av et statlig energi- og petroleumsforskningsfond. Dersom petroleumsnæringen
oppnår stabile rammebetingelser for forskning og utvikling, vil
det bidra til å sikre Norges plass i fremste rekke innenfor
avansert oljeteknologi og kompetanse. Dette er en forutsetning for
også i fremtiden å sikre norske arbeidsplasser
i oljeindustrien.
Disse medlemmer ønsker
en modell der det avsettes et forskningsfond på 10 mrd.
kroner, og hvor avkastningen av dette skal finansiere relevante
og fornuftige forskningsprosjekter. Dette sikrer forutsigbarhet og
legger grunnlag for langsiktig planlegging og gjennomføring
av forskningsprosjekter. Opprettelsen av et slikt fond vil medføre
at staten tar sitt nødvendige ansvar for forskningen, og
dette vil i stor grad være utgifter til bedring av fremtidig
inntektservervelse for staten.
Usikkerheten rundt kraftforsyningen skaper økt
usikkerhet vedrørende fremtidige investeringer i norsk kraftkrevende
industri. Disse medlemmer mener at man i langt større
grad må legge til rette for at norsk petroleumsproduksjon
også dekker energibehovet nasjonalt, og vil ta avstand
fra den pålagte miljøprektigheten som vises for
eksempel ved at eksport av gass til utenlandske gasskraftverk er ønsket,
mens bygging av miljøvennlige konvensjonelle gasskraftverk
i Norge er uønsket.
Behovet for økt tilgang til kraft er
av vesentlig betydning for å unngå store prisvariasjoner
og fare for strømrasjonering i fremtiden, både
for industrien og de private husholdninger. Norge bør spesielt
være interessert i å bli mindre avhengig av meteorologiske
forhold, enten gjennom ny kraftproduksjon som supplerer vannkraften,
eller ved å erstatte strøm med andre varmekilder. Økt
bruk av gass dekker begge disse forhold. Gasskraft blir over hele
verden sett på som en miljøvennlig og effektiv
energikilde, og Norge bør se det enorme potensialet som
gassen representerer. En mer offensiv energipolitikk er nødvendig,
både for å sikre eksisterende arbeidsplasser og
for å skape nye.
Norske myndigheter har vært en aktiv
pådriver for å eksportere store volum norsk gass
til kontinentet. De høye volumene har gjort det lønnsomt å bygge
nødvendige gassrørledninger fra Norge til det
europeiske gassmarkedet. Samtidig har man ikke bygget opp tilsvarende
infrastruktur i Norge. Den manglende infrastruktur i Norge har gjort
at bruken av gass til kraftproduksjon, eller verdiskapning og sysselsetting
i næringslivet, er liten.
Naturgass er samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk
lønnsomt, men krever store investeringer i infrastruktur.
Det kreves høye gassvolumer for at et rørledningsprosjekt
skal være lønnsomt. I tillegg er levetiden på et
gassrør svært lang, og lånemessig vil
avdragene på lån, med langt kortere nedbetalingstid,
være svært store de første årene.
Kapitalbehovet og risikoen for aktører i næringslivet
blir dermed for stor til at det blir bygget særlig infrastruktur.
Norsk næringsliv besitter heller ikke tilstrekkelig kapital
til å ta dette ansvaret alene.
Disse medlemmer mener derfor
at staten må ta en langt mer aktiv rolle i å sikre
denne utbyggingen. Myndighetene har en viktig rolle blant annet
i utbygging av vei og strømnettet, og på samme
måte bør myndighetene sikre "hovedveiene" for
naturgass til bruk i Norge. Dette kan gjøres ved at myndighetsansvaret
for infrastrukturen legges til et statlig selskap med nødvendige
ressurser til å bygge ut hovedinfrastrukturen. Dette skal
selvsagt gjøres ut fra økonomiske kriterier, slik
at midlene tilfaller rørledninger i de områder
hvor de gir størst effekt. Utbygging av slik infrastruktur
vil skape økt sysselsetting og samtidig være et
viktig bidrag til fremtidig verdiskapning.
Disse medlemmer vil foreslå at
det etableres et nytt såkornfond, etter samme kriterier
som for de fond som er etablert. Såkornfondet foreslås
lagt til Tromsø.
Selv om disse medlemmer mener
det er viktig å verne om miljøet, må dette
skje gjennom internasjonalt samarbeid, og ikke gjennom ensidige
nasjonale tiltak. Ensidige tiltak øker kostnadene for viktige
deler av norsk næringsliv og svekker dermed deres vekstmuligheter.
Våren 2001 ble den såkalte
handlingsregelen for bruk av oljepenger vedtatt av Stortinget. Stortingsflertallet
la vekt på at retningslinjer for bruk av oljeinntekter
skulle være forholdsvis enkle og fungere som en rettesnor
i det løpende budsjettarbeidet.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet hele tiden har vært mot handlingsregelen,
og mener at Regjeringens statsbudsjett nok gang er en erkjennelse av
at regelen kan avvikles. Helt siden den ble innført våren
2001 har handlingsregelen vært trikset med en rekke ganger,
avhengig av den sittende regjerings behov for å løse
de ulike budsjettutfordringer. Hovedproblemet med handlingsregelen
er at den sterkt begrenser det finanspolitiske handlingsrommet.
En av handlingsregelens viktigste svakheter er at den ikke forholder
seg til hvor, når eller hvordan oljeinntektene brukes,
og at den ikke skiller mellom oljepenger brukt til skatte- og avgiftslettelser,
offentlige realinvesteringer og offentlig forbruk. Handlingsregelen
har ikke vært overholdt noen gang siden den ble innført.
Det er ikke bare mulig, men høyst nødvendig å senke skatte-
og avgiftstrykket. Skatter og avgifter medfører samfunnsøkonomisk
ineffektivitet, fordi økt verdiskapning fra ekstra arbeids-
og kapitalinnsats ikke reflekteres i tilsvarende økt kjøpekraft
for husholdningene og bedriftene. Dermed reduseres tilbudet av arbeidskraft
og kapital relativt til en situasjon med lavere skatter og avgifter.
Denne såkalte skattekilen er svært høy
i Norge på grunn av det høye skatte- og avgiftsnivået.
Empiriske studier av det norske arbeidsmarkedet har vist at det
er svært mye å hente på økt arbeidstilbud
ved en reduksjon av skatten på arbeidsinntekt. Fremskrittspartiets
langsiktige mål er et skattesystem med langt lavere, flatere
og likere beskatning av arbeids- og kapitalinntekt.
I forhold til land i Europa ligger Norge høyt
når vi ser på skatt som andel av BNP for personer
og selskaper, sammen med de øvrige skandinaviske landene.
Dette er en god illustrasjon på nødvendigheten
av å redusere det samlede skatte- og avgiftstrykket for å bedre
konkurranseevnen.
Avgiftssystemet har i prinsippet akkurat samme
uheldige samfunnsøkonomiske virkning som den progressive
og høye beskatningen av arbeidsinntekt. Avgiftene gjør
varer og tjenester dyrere enn nødvendig. Økt produksjon
fra ekstra arbeids- og kapitalinnsats reflekteres dermed ikke i
tilsvarende kjøpekraft for husholdningene og bedriftene,
og reduserer følgelig incentivene til økt innsats.
Avgiftene bidrar i tillegg til en rekke utilsiktede
og uheldige konsekvenser både økonomisk og sosialt. Disse
medlemmer mener som et grunnprinsipp at ved avgiftsbelegging
av produksjon og salg av varer og tjenester må det legges
til grunn en generell og lik merverdiavgift. Disse medlemmer har
ikke til hensikt å øke merverdiavgiften. En tilnærming
til et slikt avgiftssystem vil komme gjennom systematiske avgiftsreduksjoner
på varer og tjenester som i dag tillegges store særavgifter
utover allmenn merverdiavgift.
Det er nødvendig å skille
klart mellom skatte- og avgiftssatser og skatte- og avgiftsinntekter.
Selv om en reduksjon i de høye skatte- og avgiftssatsene
medfører et fall i skatte- og avgiftsinntektene på kort
sikt, er den langsiktige effekten på norsk økonomi
motsatt. Dette skyldes at lavere skatte- og avgiftssatser har en
dynamisk virkning på økonomien. Når produksjon
og inntekt stimuleres, utvides skatte- og avgiftsgrunnlaget. Dermed
vil etter hvert statens skatte- og avgiftsinntekter øke
selv om satsene er lavere.
Disse medlemmer mener staten
forsømmer realinvesteringer i offentlig realkapital.
For å kunne tilby befolkningen et stadig bedre offentlig
tjenestetilbud, er det nødvendig å sørge
for offentlig realkapitaldannelse.
I de siste årene har offentlige realinvesteringer
som andel av BNP vært fallende og i tillegg svært
lave. Disse medlemmer vil snu denne utviklingen.
Her tenkes det spesielt på den realkapital
som benyttes innen samferdsel, helse og utdanning. Realkapitalen
må tas vare på, og den må økes.
Dette gjør offentlig tjenesteproduksjon mer effektiv, og
det reduserer kostnader i det private næringsliv.
Det statlige forbruket, det vil si løpende
kostnader i offentlig forvaltning, bør ikke kompensere
for manglende offentlige realinvesteringer. Disse medlemmer er
bekymret for en utvikling hvor manglende investeringer oppveies
av økte løpende kostnader i drift av offentlig
sektor. Disse medlemmer vil derfor prioritere offentlige
realinvesteringer fremfor offentlig forbruk. Det vil gi en langt
bedre effekt på det offentlige og private tjenestetilbudet,
samtidig som det gir en bedre statlig ressursbruk. Disse
medlemmer mener det er svært mange områder
innen offentlig forvaltning hvor ressursene kan utnyttes mer effektivt. Dette
vil redusere det statlige forbruket målt i kroner, uten
at det går ut over det reelle offentlige tjenestetilbudet.
Overføringene utgjør en stadig
voksende andel av statens utgifter. En må skille mellom
stønader til husholdninger og subsidier til næringslivet. Disse
medlemmer er generelt negativ til næringssubsidier,
og mener at økonomiens ressurser må brukes der
hvor disse kaster mest av seg i form av reell verdiskapning. Av
subsidier til næringslivet utgjør overføringer
til landbruket den aller største posten. Disse medlemmer vil
kutte betydelig i disse subsidiene. Samtidig vil disse medlemmer kutte
importvernet, som skjermer norsk landbruk og gjør mat dyrere
enn nødvendig. Reduserte overføringer til landbruket
vil frigjøre statlige midler til økt realinvestering.
Samtidig vil et kutt i landbruksoverføringene frigjøre
mye arbeidskraft og privat kapital for annen og lønnsom
produksjon. I forbindelse med de foreslåtte kutt legger disse
medlemmer opp til en omstillingsstøtte slik at
overgangen fra dagens system med store overføringer til landbruket
skal kunne foretas på en hensiktsmessig måte.
Disse medlemmer vil stå ved
mange forpliktelser med hensyn til stønader til husholdningene.
Det gjelder spesielt alle pensjonsrettighetene som arbeidstagerne
har opparbeidet seg. Vi vil imidlertid saumfare stønadsordningene
og over tid fjerne ordninger som har en utilsiktet skadelig og sosial
funksjon. Utover pensjon og uføretrygd skal sosiale stønader
fungere som et sikkerhetsnett. Stønadene må ikke
fungere slik at de medfører en utstøting av arbeidslivet
og usunn avhengighet av sosiale ordninger. Disse medlemmer vil
føre en sosialpolitisk linje som sørger for at flest
mulig kommer i lønnet arbeid, men som samtidig fanger opp
dem som virkelig trenger et sosialt sikkerhetsnett. Disse
medlemmer vil også vurdere et system med arbeidsplikt
knyttet til sosiale ytelser.
Svært mye av den økonomiske
debatten i Norge dreier seg om hvordan vi som nasjon skal forholde
oss til oljeinntektene. Disse medlemmer vil påpeke det åpenbare
ved at oljeinntektene i bunn og grunn er inntekter på lik
linje med alle andre inntekter fra norsk produksjon. Det særegne
med oljeinntektene er den høye avkastningen, relativt til
ressursinnsatsen i form av arbeidskraft og investert kapital. I
tillegg tilfaller det aller meste av oljeinntektene staten direkte
som grunneier og skatteoppkrever og indirekte via statlig eide oljeselskap.
Oljefondet ventes å være på 1 312
mrd. kroner ved utgangen av 2005. Netto avsetning i Statens petroleumsfond,
der overføringene til statsbudsjettet er trukket fra, anslås
til om lag 257 mrd. kroner. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet
og i Statens petroleumsfond, der også renter og utbytte
på kapitalen i fondet er medregnet, anslås til
vel 316 mrd. kroner. Den samlede kapitalen i Statens petroleumsfond
ved utgangen av 2006 anslås til i underkant av 1 657
mrd. kroner, tilsvarende 85,6 pst. av BNP.
Følgende figur viser forskjellen på forventede
oljeinntekter, Regjeringens bruk av oljepenger og Fremskrittspartiets
bruk av oljepenger for 2006:
Figur 2.1
[Figur:]
Disse medlemmer vil i sitt alternative
statsbudsjett øke bruken av løpende oljeinntekter
med ca. 17 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Det betyr
at bruken av løpende oljeinntekter øker fra Regjeringens
forslag på ca. 70 mrd. kroner til ca. 86 mrd. kroner.
Med Fremskrittspartiets finanspolitiske opplegg
vil statsbudsjettets overskudd være på 300 mrd.
koner (uten renter og utbytte), og oljefondet kan derfor antas å vokse
til om lag 1 642 mrd. kroner ved utgangen av 2006.
Figur 2.2
[Figur:]
Disse medlemmer mener at en ansvarlig
og langsiktig forvaltning av oljeformuen må fokusere på å maksimere økonomisk
vekst, og at oljeinntektene i større grad dermed kan konverteres
til real- og humankapital fremfor finanskapital. Det hjelper svært
lite for kommende generasjoner at de arver vår oljeformue
i form av et oljefond, hvis de samtidig avspises med mye mindre
real- og humankapital. Infrastruktur i form av bredbånd
eller veier er eksempler på slik fremtidsrettet investering.
Ved bruk av oljeinntekter er det derfor viktig å skille
mellom forbruk og investering.
Disse medlemmer vil redusere
det statlige forbruket. Disse medlemmer vil også senke
skatter og avgifter og øke de offentlige realinvesteringer.
Dette har viktige konsekvenser for utviklingen i norsk realkapital
og verdien av norsk arbeidsinnsats, og må derfor sees på som
en form for investering på lik linje med plassering av
oljeinntekter i oljefondet. Fremskrittspartiet vil ikke forbruke
oljepengene. Vi investerer.
Disse medlemmer tar med andre
ord sterk avstand fra en snever fokusering på konvertering
av dagens olje og gass til utenlandske verdipapirer. Hensynet til
en helhetlig samfunnsøkonomisk politikk, tilsier at fokus
må være rettet mot utviklingen i den totale nasjonalformuen.
Avkastningen på nasjonalformuen er landets samlede årlige
produksjon og inntekt. Når Fremskrittspartiet har som målsetting å øke
vekstraten i BNP, innebærer dette at vår målsetting
er en langt høyere nasjonalformue over tid enn det Regjeringen legger
opp til.
Statsbudsjettet bestemmer nivået på og
sammensetningen av statens utgifter og inntekter. Derfor kan man bruke
statsbudsjettet som et redskap til å påvirke aktiviteten
i økonomien. Finanspolitikken omfatter alle vedtak som
tar sikte på å endre skatte- og avgiftsinntektene,
overføringer til private og kommunene, statlig sysselsetting,
statens kjøp av varer og tjenester og statlige investeringer.
Finanspolitikken påvirkes selvsagt
av budsjettrutiner og parlamentariske forhold. Handlingsfriheten
gjennom finanspolitikken er avhengig av mulighetene for omdisponeringer
og tidsforskyvninger av midler over statsbudsjettet. Med dagens
system innebærer dette at gjennomføringen av vedtatte
eller ønskede reformer kan redusere handlefriheten i budsjettpolitikken,
fordi man, i hvert fall retorisk, har ambisjoner om å dekke inn
reduserte inntekter eller økte utgifter "krone for krone"
gjennom budsjettbehandlingen. Dette er i seg selv det største
hindret for at vi i dag ikke gjennomfører helt nødvendige
reformer i den økonomiske politikken. Vi har et økende
behov for å bedre kontrollen med utviklingen av budsjettet,
skape mer forutsigbare rammebetingelser for de virksomheter som
får sine økonomiske rammer fastlagt gjennom statsbudsjettet
og for norsk næringsliv, men også for å få gjennomført
omfattende reformer. Mange slike reformer er krevende å få gjennomført
i et ettårig budsjettperspektiv, og i mangel på evne
til kortsiktig inndekning ender man opp med at reformer legges på is.
Det er også verdt å merke
seg at i dag føres statens budsjett og regnskap etter kontantprinsippet,
det vil si et system der inntekter og utgifter budsjetteres og regnskapsføres
det året de innbetales og utbetales. I bedriftsøkonomiske
regnskap fordeles investeringer i realkapital i årlige
kapitalkostnader, mens statlige investeringer i dag i sin helhet
belastes statsbudsjettet det året investeringen foretas.
Statens årlige kostnader ved bruk av realkapital fremkommer
dermed ikke av statsbudsjettet eller statsregnskapet. Offentlig
regnskapsføring var før andre verdenskrig basert
på en målsetting om balanse i de offentlige finanser.
Innføring av en aktiv motkonjunkturpolitikk fokuserte på statsbudsjettets
rolle for å styre etterspørselen i økonomien,
og bruken av kontantprinsippet har derfor sin begrunnelse i etterkrigstidens
motkonjunkturpolitikk. De land som har gått over til bedriftsøkonomiske
budsjetteringsprinsipper har vært opptatt av reformer i
offentlig forvaltning.
Budsjettbehandlingen i Norge er ettårig,
ja til dels også halvårlig når man ser
hvor mange budsjettkapitler og -poster som det faktisk gjøres
endringer i gjennom behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.
Internasjonale utviklingstrekk viser at flerårig
budsjettering har fått økt utbredelse. Eksempelvis
har Sverige innført politisk bindende flerårige
budsjetter, mens Nederland har etablert utgiftstak for en 4-årsperiode.
Bindende flerårige vedtak skaper forutsigbarhet,
og legger et godt grunnlag for å kunne hente ut effektiviseringsgevinster
på mange områder. Utvelgelsen av enkeltaktiviteter
for flerårig budsjettering er selvsagt et politisk spørsmål.
Men noen områder, hvor perspektivet strekker seg over flere år, åpenbarer
seg klart. Investeringsprosjekter innen bygg og anlegg, store omstillingsprosesser
i offentlig sektor, gjennomføring av en større
skattereform og pensjonsreform, er noen eksempler.
I de årlige statsbudsjettene som fremlegges
av regjeringen er vi vitne til svært marginale endringer
fra år til år. Selv om Stortinget fatter de endelige
vedtak om statsbudsjettets innretning og innhold, er det åpenbart at
de endringer som skjer gjennom Stortingets behandling av budsjettet
et ytterst små, sett i forhold til budsjettets samlede
størrelse. Den reelle påvirkningen av budsjettet
ligger dermed ikke først og fremst i Stortingets hender,
men hos den til enhver tid sittende regjering.
Det er også slik at når Stortinget
foretar omprioriteringer i forhold til regjeringens innretning av
budsjettet, skjelner man ikke mellom forbruk og investering, ei
heller mellom penger brukt innenlands og utenlands. Dette er en
svakhet fordi det åpenbart har ulike effekter på norsk økonomi. Disse
medlemmer mener det er helt nødvendig å ha
en grundig politisk debatt om de helt åpenbare svakheter
ved dagens budsjettsystem. Dette fordi vi trenger å gjennomføre
reformer som over tid vil bidra til å effektivisere offentlig
forvaltning og øke vekstevnen i økonomien.
Mange partier har tatt til orde for effektivisering
av offentlig sektor, men lite skjer. Man kan heller ikke budsjettere
med slik effektivisering, fordi de aller fleste reformvedtak først
vil gi innsparingseffekter etter noe tid.
Det er også på høy
tid med en grunnleggende skattereform, men en reform med et annet
innhold enn det Regjeringen har foreslått. Fordi enhver
skattereduksjon oppfattes som en trussel mot statens inntektsside, ser
vi også av Regjeringens forslag kun mindre endringer som
dermed ikke tilfører økonomien de tilbudssideeffekter
noe kraftigere lut kunne bidratt med. Hvis vi derimot hadde hatt
et noe lengre budsjettperspektiv, ville det åpnet seg større
muligheter for helt nødvendige reformer som i dag fremstår
som for kostnadskrevende på kort sikt, blant annet fordi
man kunne veid store initielle skattetap mot langsiktige besparelser
gjennom effektivisering av offentlig sektor.
Grunnlaget for norsk verdiskapning er den produksjon
som skjer i private bedrifter. Fremskrittspartiets generelle tilbudssidepolitikk
vil legge forholdene bedre til rette for privat næringsvirksomhet,
ved å øke tilbudet av arbeidskraft, dempe lønnsøkninger,
senke avgiftene, en kraftig reduksjon og omlegging av skattesystemet
og økte investeringer i forskning, samferdsel og annen
offentlig tjenesteyting som kommer næringslivet til gode.
Det er også behov for langsiktige,
stabile og internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser for næringslivet.
En reduksjon i landbrukssubsidiene og annen næringsstøtte
vil også legge forholdene bedre til rette for privat lønnsom
næringsdrift.
Privat næringsdrift er hemmet av en
rekke lover og reguleringer som legger en sterk demper på nyskapning,
omstillinger og effektiv drift. Disse medlemmer vil
rydde opp i denne lov- og forskriftsjungelen og gjøre hverdagen
enklere for bedrifter og entreprenører. Ikke minst de små og
mellomstore bedriftene vil nyte godt av et enklere og mer forutsigbart
rammeverk for næringslivet.
Norske myndigheter har altfor lenge vegret seg
i forhold til å definere og utnytte de komparative fortrinn Norge
har, med andre ord hvor vi som nasjon er relativt bedre enn andre
nasjoner.
Vi har også altfor mange eksempler
på myndighetsskapte hindre som effektivt hindrer lokalt
næringsliv fra nyetableringer, utvidelser og videre drift.
Særlig fremstår norsk miljøpolitikk i
dag som en av de mest næringsfiendtlige i verden. Enten
det gjelder tradisjonell norsk industri, fiskerivirksomhet, turisme
eller olje/gass er særnorske miljøbestemmelser
en vesentlig årsak til at mange bedrifter ikke tør
ta nye investeringer eller vurderer utflagging til land hvor rammebetingelsene
er bedre eller på linje med andre konkurrentland.
Selv om Norge er en del av et internasjonalt
kapitalmarked, betyr ikke det at egen- og fremmedkapital er tilgjengelig
for entreprenører og små bedrifter på betingelser
som er internasjonalt konkurransedyktige. Det er reelle transaksjonskostnader
knyttet til å koble kapital og produktiv virksomhet. Fremskrittspartiet
er derfor opptatt av at det legges til rette for økt privat
sparing og kapitaldannelse, noe som vil kreve en omlegging av finanspolitikken.
Videre må den statlige kapitalen som er oppspart i norske
fond gjøres mest mulig tilgjengelig for norske entreprenører
og små bedrifter. Disse medlemmer vil ikke
ved formidling av skattebetalernes penger bidra til subsidiering
av privat næringsvirksomhet.
Utenlandsk kapital ser i økende grad
ut til å sky Norge, grunnet uforutsigbarhet i politisk
bestemte rammebetingelser. Når man fra utsiden opplever
brå skift i sentrale skattebestemmelser, plutselige endringer
som i tillegg får tilbakevirkende kraft er ikke dette tillitvekkende
for investeringer i Norge. Derfor er det også svært
sentralt at både næringspolitikken og finanspolitikken
spiller på lag.
Arbeidsmarkedet spiller en helt sentral rolle
i markedsøkonomien, på linje med kapitalmarkedet.
Det norske arbeidsmarkedet kjennetegnes ved at det i stor grad er
organisert etter et korporativt mønster. Spesielt har LO
og NHO en dominerende innflytelse på lønnsdannelsen.
Dette er uheldig i den grad det medfører at sysselsettingen
blir lavere enn den kunne ha vært, og at arbeidskraft ikke
blir kanalisert inn i de mest lønnsomme arbeidsplassene. Disse
medlemmer vil arbeide for å redusere sentraliseringen
i lønnsdannelsen og for å redusere makten til
LO og NHO. Fagforbundet fungerer på mange måter
som en bremsekloss i forhold til nødvendig rasjonalisering
i kommunal sektor.
Det største potensialet for ytterligere
lettelser i skjemabelastningen ligger i overgangen til elektronisk
innrapportering. AltInn som er en internettbasert innrapporteringskanal
som forenkler næringslivets byrder ved innrapportering
til det offentlige, ble satt i full drift mai 2004. Målsettingen
er at denne løsningen skal bli den foretrukne elektroniske
kanalen for alle statlige etater som innhenter informasjon fra næringslivet.
Løsningen dekket i 2004 over 80 skjemaer til ulike registre. Disse
medlemmer ser et stort potensial i å videreutvikle
slike ordninger, men mener likevel at det også må være
en målsetting å i større grad samordne informasjonsinnhentingen.
Disse medlemmer vil også styrke
GIEKs garantiordning for utviklingsland gjennom å utvide
garantirammen. Rammen som i dag er på 1,5 mrd. kroner,
er fullt utnyttet, noe som betyr at norske bedrifter vanskelig kan
delta i lønnsomme prosjekter i utviklingsland som krever
langsiktig lånefinansiering pga. manglende finansieringsmuligheter
fra Norge. Mange norske selskaper er aktive i utviklingslandene.
Garantiene har vært brukt til å dekke både
kommersielle kreditter, bistandskreditter og investeringsgarantier.
Dette skyldes ikke minst at en rekke av prosjektene som tidligere ble
gavefinansiert, nå utvikles som kommersielle prosjekter.
Mange av de aktuelle landene er ikke kredittverdig under GIEKs alminnelige
ordning, selv om prosjektene er det.
Disse medlemmer mener at økte
garantirammer vil gi en multipliktatoreffekt av norsk bistand ved
at de samme garantirammer kan benyttes til å realisere
flere prosjekter, i motsetning til ren gavebistand som kun benyttes
en gang.
Det er et betydelig effektiviseringspotensial
i offentlig sektor. Dette ble påvist av det utvalget som
ble ledet av Victor Norman tidlig på 1990-tallet. Utvalget
anslo det samlede effektiviseringspotensialet til ca. 130 mrd. kroner årlig
i datidens kroneverdi.
Det er særlig grunn til å sette
søkelyset på effektiviteten i offentlig sektor.
Den har over tid hatt en sterk ekspansjon i Norge og legger beslag
på en stadig større del av Norges BNP. Det har
ført til et uakseptabelt skatte- og avgiftstrykk, samtidig
som det i mange tilfeller ikke er god nok kvalitet på de
tjenester offentlig sektor produserer. Hittil har løsningen
vært å putte mer penger inn i sektoren, fremfor
se på selve organiseringen og effektiviteten. Dette har
opprettholdt ineffektive strukturer og gitt samfunnsøkonomisk
suboptimale løsninger.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at myndighetene har et stort ansvar hva gjelder å forvalte
folks skattepenger på en forsvarlig måte. Det
betyr at ressursene først og fremst må settes
inn i tjenesteytende virksomhet, fremfor administrasjon og byråkrati.
Dessverre synes utviklingen å gå i motsatt retning.
Effektivitet er først og fremst et
spørsmål om å oppnå resultater,
fortrinnsvis med mindre ressursinnsats. Disse medlemmer erkjenner
at offentlig sektor er noe annet enn en bedrift i vanlig forstand,
da den har ansvar for en rekke fellesgoder, inntektsfordeling og ofte
opptrer som et korrektiv til privat sektor.
Likevel er det minst tre ulike effektiviseringsmuligheter
i offentlig sektor:
– kostnadseffektivisering;
frembringe offentlige tjenester billigere enn i dag
– resultateffektivisering; oppnå overordnede
politiske mål billigere ved å fordele innsatsen
på ulike områder på annen måte
enn i dag
– kost/nytte-forbedringer;
omprioritere fra områder hvor den siste kronen i innsatsen
kaster lite av seg til områder hvor ekstra innsats kaster
mye av seg
Markedsøkonomien har særlig
vist oss at konkurranse er et effektivt virkemiddel for å oppnå større effektivisering
og ikke minst et godt vare- og tjenestetilbud til rimelige priser.
Derfor bør også offentlige tjenester konkurransestimuleres.
Det er ingen grunn til at oppgaver som det offentlige har ansvaret
for må utføres i offentlig regi. Det offentlige
bør konsentrere seg om finansiering av tjenestene og derved
overlate til private å produsere dem.
Disse medlemmer vil bruke virkemidler
som konkurransestimulering og anbudsrunder for å øke effektiviteten
i statlig og kommunal forvaltning. Arbeidet med offentlig effektivisering
er stort og møysommelig, og vil gjelde på alle
nivå i offentlig forvaltning. Disse medlemmer er
innforstått med at det i en del tilfeller vil være
overgangsperioder hvor markedet tilpasser seg, og hvor effektiviseringstiltak
ikke gir umiddelbare effekter.
Dersom private bedrifter og offentlige etater
skal konkurrere om oppdrag forutsetter dette at konkurransen er
reell. Det vil si at de konkurrerer på like vilkår, noe
som ikke er tilfelle i dag. Det er enkelte forhold som gjør
at offentlig sektor er skjermet fra reell konkurranse. Det offentlige
må få en reell prising av sin tjenesteproduksjon.
I dag er det ofte slik at når offentlige tjenester skal
prises, er ikke alle kostnader med i kalkylen.
Regjeringen fremmet i mars 2004 forslag til
omfattende endringer i skattesystemet, jf. St.meld. nr. 29 (2003-2004)
Om skattereform (skattemeldingen) og Innst. S. nr. 232 (2003-2004).
I skattemeldingen ble det lagt opp til at reformen skulle fases
inn over budsjettårene 2005, 2006 og 2007.
Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg er nærmere omtalt
i kapittel 4 i meldingen, i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts-
og lovvedtak og i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget
2006 - lovendringer.
Følgende hovedhensyn ligger til grunn
for Regjeringens forslag til endringer i skatte- og avgiftsopplegget for
2006:
– Bringe
skatte- og avgiftsnivået tilbake til 2004-nivå i
tråd med Regjeringens politiske plattform fra Soria Moria,
hvorav hoveddelen av revisjonen skjer i 2006.
– Bidra til stabilitet og forutsigbarhet
ved å beholde og bygge på systemmessig viktige
elementer i skattereformen.
– Styrke fordelingsprofilen i
budsjettet sammenliknet med Bondevik II-regjeringens forslag.
– Utvide skattegrunnlagene slik
at de i større grad gjenspeiler faktiske økonomiske
forhold.
Regjeringen varslet i Soria Moria-erklæringen
at den vil videreføre det samlede skatte- og avgiftsnivået
fra 2004. Dette gir rom for å øke skatte- og avgiftsnivået med
om lag 4,9 mrd. kroner fra 2005. Regjeringen legger opp til at hoveddelen
av denne økningen, 3,0 mrd. kroner, gjennomføres
i 2006. Det gir et bokført beløp på 2,2
mrd. kroner på budsjettet for 2006. Sammenliknet med forslaget
fra forrige regjering, øker Regjeringen skatter og avgifter
med 6,4 mrd. kroner bokført og 9,7 mrd. kroner påløpt.
Regjeringens forslag innebærer likevel at de fleste vil
få skattelettelser i 2006.
Sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg
vil Regjeringens forslag samlet sett gi en omfordeling fra de som
har mye til de som har mindre, samtidig som hensynet til et effektivt
skattesystem ivaretas. Hovedtrekkene i forslaget er:
– Lettelsen
i toppskatten og minstefradraget reduseres med 3,6 mrd. kroner i
forhold til Bondevik II-regjeringens forslag. Det vil likevel bli
lettelser sammenliknet med 2005. De med lavere inntekter vil få en
større andel av lettelsene i minstefradraget enn med Bondevik
II-regjeringens forslag.
– Regjeringen følger
ikke opp regjeringen Bondevik IIs forslag om lettelser i skatt på formue
og arv, men foreslår å øke formuesskatten
med 260 mill. kroner. Formuesskatten gis imidlertid en mer sosial
profil enn i dag ved at bunnfradraget økes og klasse 2
fjernes, samtidig som verdsettingen av aksjer, grunnfondsbevis,
verdipapirfondsandeler, bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom økes. Dermed
blir det større samsvar med markedsverdier.
– Det innføres utbytteskatt
(skjermingsmetoden) slik Stortinget har vedtatt. Skjermingsmetoden
vil øke provenyet med vel 4 mrd. kroner i 2006 sammenliknet
med 2005-regler når en også tar hensyn til Regjeringens
forslag om endringer i fastsettelsen av skjermingsrenten.
– Sammenliknet med regjeringen
Bondevik IIs forslag strammes næringsbeskatningen inn med
om lag 1,9 mrd. kroner. Mesteparten av innstrammingen er knyttet
til reversering av forslaget om å øke avskrivningssatsen
på maskiner til 25 pst.
– regjeringen Bondevik IIs forslag
om å utvide skattegrunnlag som ledd i skattereformen beholdes, herunder
forslaget om endring i skattleggingen av telefon betalt av arbeidsgiver
og forslaget om innstramming i hjemme-PC ordningen.
– Det gjennomføres innstramminger
i avgiftene med til sammen om lag 1,3 mrd. kroner sammenliknet med
regjeringen Bondevik IIs forslag.
For nærmere omtale av skatte- og avgiftsopplegget vises
det til kapittel 2 i tillegget til St.prp. nr. 1 (2005-2006) og
til Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) Om lov om endringer i skatte- og
avgiftslovgivningen (endret skatte- og avgiftsopplegg 2006 mv.).
Komiteen viser til
de respektive merknader om skatte- og avgiftsopplegget for 2006
i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006) og i Innst. O. nr. 1 (2005-2006).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til opplegget som Regjeringen har foreslått
i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Kommunesektoren har ansvaret for hoveddelen
av de offentlige velferdstjenestene. Gjennom moderniseringsprogrammet
bidrar Regjeringen til kommunenes arbeid med å modernisere
og effektivisere sin virksomhet. For å sikre kommuner og
fylkeskommuner størst mulig grad av frihet til å tilpasse
tjenesteytingen til brukernes behov, mener Regjeringen at rammefinansiering
skal være hovedmodellen for finansiering av kommunesektoren.
En sterk og sunn kommuneøkonomi er
en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. I tråd
med de signalene som ble gitt i Soria Moria-erklæringen innebærer
Regjeringens budsjettforslag for 2006 et kraftig løft for
kommunene. På denne måten sikres kommunesektoren
ressurser og handlefrihet til å løse viktige velferdsoppgaver.
I Nasjonalbudsjettet 2006 ble realveksten i
kommunesektorens inntekter i 2005 anslått til 2 1/2
pst., tilsvarende 5 1/4 mrd. kroner. De frie inntektene
ble anslått å øke med 1 3/4
pst., eller i overkant av 2 1/2 mrd. kroner. Det
er ikke framkommet ny informasjon om skatteinngangen som tilsier
at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter i 2005 endres i
forhold til Nasjonalbudsjettet 2006.
I Nasjonalbudsjettet 2006 ble den reelle veksten
i kommunesektorens samlede inntekter fra 2005 til 2006 anslått
til 2,9 mrd. kroner, tilsvarende drøyt 1 1/4
pst. Veksten i de frie inntektene ble anslått til 1,9 mrd.
kroner, eller 1 1/4 pst. Vekstanslagene for 2006
er i tråd med etablert praksis regnet i forhold til anslaget
for kommunenes inntekter i 2005 i Revidert nasjonalbudsjett 2005
og Kommuneproposisjonen 2006.
Regjeringens budsjettforslag innebærer
en reell vekst i kommunesektorens inntekter i 2006 på 7,5
mrd. kroner, eller 3 1/3 pst. De frie inntektene
anslås å vokse med 5,7 mrd. kroner, eller vel
3 1/2 pst. Forsert utskifting av lærebøker
og andre læremidler i grunnskolen i forbindelse med Kunnskapsløftet
finansieres innenfor denne rammen. Det samme gjelder økt
regionaltilskudd på 225 mill. kroner.
Sammenliknet med Nasjonalbudsjettet 2006 økes kommunesektorens
frie inntekter med 3,8 mrd. kroner. Regnet i forhold til anslag
på regnskap for 2005, der det er tatt hensyn til at skatteanslagene
og bevilgningsbehovet til ressurskrevende brukere for 2005 er justert opp
i forhold til anslagene i Revidert nasjonalbudsjett 2005, innebærer
Regjeringens forslag en reell økning i inntektene i 2006
på om lag 6,3 mrd. kroner, eller 2 3/4
pst. Den reelle veksten i de frie inntektene anslås til 4,8
mrd. kroner, tilsvarende 3 pst., regnet i forhold til anslag på regnskap
for 2005.
De foreslåtte endringene i skatteopplegget
innebærer isolert sett økte skatteinntekter til
kommunene og fylkeskommunene i 2006. Blant annet gir redusert minstefradrag
og økt formuesskatt økte skatteinntekter både til
staten og til kommunene. Det legges imidlertid opp til at økningen
i frie inntekter skal komme i form av høyere rammeoverføringer,
og ikke i form av høyere skatteinntekter. For å oppnå dette
foreslås den kommunale og fylkeskommunale skattøren
satt noe lavere enn i Nasjonalbudsjettet 2006. Økte rammeoverføringer innebærer
en jevnere fordeling mellom kommunene enn dersom inntektene skulle
bli tilført i form av økte skatteinntekter.
Den kommunale maksimalskattøren for
personlige skattytere i 2006 reduseres med 0,3 prosentpoeng i forhold
til forslaget i Nasjonalbudsjettet 2006, til 13,3 pst. Den fylkeskommunale
maksimalskattøren i 2006 reduseres med 0,1 prosentpoeng
i forhold til forslaget i Nasjonalbudsjettet 2006, til 2,9 pst.
Kommunesektoren skatteinntekter anslås da å utgjøre
om lag 49 pst. av sektorens samlede inntekter i 2006, det vil si
den samme andelen som i 2005.
De øremerkede bevilgningene til barnehager
foreslås økt med 1,3 mrd. kroner sammenliknet
med Gul bok 2006. Denne økningen er i hovedsak knyttet
til redusert maksimalpris i barnehager, fra 2 830 kroner
pr. måned til 2 250 kroner pr. måned,
fra 1. januar 2006. De økte barnehagebevilgningene
til kommunene vil langt på vei bli motsvart av redusert
foreldrebetaling i kommunale barnehager (kommunale gebyrinntekter)
og økte tilskudd fra kommunene til private barnehager.
I tillegg styrkes kommuneøkonomien
med om lag 140 mill. kroner gjennom andre øremerkede overføringer.
Den største posten er tilskudd til regional næringsutvikling
med 80 mill. kroner. Andre økninger er blant annet tilskudd
til rusmiddeltiltak (30 mill. kroner) og bolig og miljøtiltak
i Oslo indre øst og Groruddalen (15 mill. kroner).
Inntektssystemutvalget overleverte sin utredning 10. oktober
2005 (NOU 2005:18 Fordeling, forenkling, forbedring - inntektssystemet
for kommuner og fylkeskommuner). Utredningen er sendt på høring
med frist 1. februar 2006. Regjeringen vil komme med sin vurdering
av utredningen og legge fram eventuelle forslag til endringer i
inntektssystemet for kommunene tidligst i Kommuneproposisjonen 2007.
I den sammenheng vil det også bli lagt fram en vurdering
av om det er hensiktsmessig at selskapsskatt skal være
en del av kommunenes inntektsgrunnlag.
I forbindelse med statsbudsjettet for 2005 ble
det besluttet å tilbakeføre en andel av selskapsskatten
til kommunene fra 2005. Selskapsskatten blir utbetalt som en del
av rammetilskuddet i 2005 og 2006 etter en såkalt skattesimuleringsmodell.
Tilføringen av selskapsskatt i 2005 og 2006 er basert på likningstall
for henholdsvis inntektsåret 2002 og 2003, med en kommunal
andel som utgjør 4,25 pst. av en samlet skattesats på alminnelig
inntekt på 28 pst.
Regjeringen Bondevik II la opp til at kommunene
fra og med 2007 skulle tilføres selskapsskatten via et
nytt felleskommunalt skattefond (skattefondsmodell), basert på likningstall
og skattører for inntektsåret 2005. Denne modellen
innebærer at kommunenes inntekter fra selskapsskatt ikke
vil være kjent for den enkelte kommune før budsjettårets
begynnelse, mens dagens modell innebærer at tallene legges
fram i kommuneproposisjonen året før. For å unngå framtidige
bindinger på utformingen av inntektssystemet og sikre at
fordelingen av inntekter på den enkelte kommune kan gjøres
kjent i kommuneproposisjonen, foreslås det at dagens ordning
med rammetilskudd videreføres inntil kommunal selskapsskatt
er nærmere utredet. Denne endringen innebærer
at skattørene for det felleskommunale skattefondet reduseres
fra 4,25 pst. til null for inntektsårene 2005 og 2006.
Den generelle momskompensasjonsordningen ble innført
i 2004 som en erstatning for en mer begrenset ordning. Det er behov
for en ny vurdering av hvordan momskompensasjonsordningen fungerer.
En slik vurdering vil omfatte både den gamle, begrensede
ordningen og den nye, generelle ordningen fra 2004. Regjeringen
vil komme med sin vurdering av ordningen og legge fram eventuelle
forslag til endringer på et senere tidspunkt.
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil gjennom en helhetlig politikk overfor kommunesektoren sikre
at oppgaver løses på lavest mulig hensiktsmessige
forvaltningsnivå. Gjennom et nytt regionalt forvaltningsnivå vil flertallet at
flere oppgaver og mer ansvar desentraliseres fra staten og samles
i nye, folkestyrte regioner.
Kommunene har det overordnede ansvar for velferdstilbudet
til sine innbyggere, og skal sikre ressurser og handlefrihet til å løse
viktige velferdsoppgaver. Kommunenes rolle som samfunnsutvikler
skal styrkes. Kommunene med sitt brede samfunnsansvar er viktigst i
folks hverdag og derfor viktigst for å bygge grunnleggende
legitimitet til politisk demokrati.
Kommunenes brede samfunnsansvar handler om å ta utgangspunkt
i kommunenes grunnleggende legitimitet som politisk institusjon.
Flertallet legger betydelig vekt
på å sikre samsvar mellom oppgaver og finansiering
av kommunesektoren. En utviklingsorientert kommunesektor skal levere tjenester
av høy kvalitet, tilpasset innbyggernes og lokalmiljøets
behov.
Flertallet anser en sterk og
sunn kommuneøkonomi som en forutsetning for et godt velferdstilbud
i hele landet. Kommunesektorens frie inntekter skal styrkes betydelig
i løpet av stortingsperioden slik at tilbudet i skolen
og eldreomsorgen kan bedres. Flertallet vil styrke
samhandlingen mellom staten og kommunal sektor. Gjennom en mer forpliktende konsultasjonsordning
mellom staten og kommunal sektor vil flertallet sikre
at de totale økonomiske ressursene innen offentlig sektor
utnyttes bedre. Det er viktig at arbeidstakerne og deres organisasjoner
involveres i dette arbeidet. Flertallet mener det
bør utarbeides en flerårig plan for oppretting
av den økonomiske ubalansen i kommunesektoren.
Kommunesektoren skal i all hovedsak være
rammefinansiert. Øremerkede tilskudd skal som hovedregel være
forbeholdt viktige nasjonale prioriteringsområder i en
oppstartsfase, eller finansiering av oppgaver som få kommuner
har ansvar for.
Inntektssystemet til kommunene skal sikre at
forholdet mellom inntekter og faktiske kostnader samsvarer bedre. Flertallet vil
foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet til kommunene.
Målsettingen med en slik gjennomgang skal være å sikre
innbyggerne et godt og likeverdig tjenestetilbud over hele landet.
Flertallet mener at eiendomsskatt
også i framtiden skal være en frivillig kommunal
skatt.
Flertallet slutter seg til det
kommuneopplegget for 2006 som regjeringen Stoltenberg II har foreslått
i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) med en reell vekst i kommunesektorens
inntekter i 2006 på 7,5 mrd. kroner, eller 3 1/3
pst, og en reell vekst i de frie inntektene som anslås
til 5,7 mrd. kroner, tilsvarende vel 3 1/2 pst.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at kommunene har
hatt en anstrengt økonomi over en lengre periode. Disse
medlemmer er derfor glad for at inntektene til kommunene
har økt med om lag 15 mrd. kroner (faste priser) den siste
stortingsperioden. De to siste årene har inntektsveksten
vært på hele 6 mrd. kroner hvert år,
som er den høyeste inntektsveksten siden 1997. Den samlederealveksten
i kommunesektorens inntekter har i perioden 2002 til 2005 i gjennomsnitt vært
på 1,8 pst. Realveksten i de frie inntektene har i samme
periode utgjort gjennomsnittlig 1 pst. pr. år. Den svake
veksten i begynnelsen av perioden må også ses
i sammenheng med den vanskelige økonomiske situasjonene
landet var i. Regjeringen Bondevik II har vært med på å snu
den negative økonomiske utviklingen, noe som nå også resulterer
i større skatteinngang og lavere rente. Det er også vesentlig
for kommunene.
I regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag for
2006, legges det opp til en realvekst i kommunesektorens inntekter
på 2,9 mrd. kroner. Hele 1,9 mrd. kroner av inntektsveksten
er frie inntekter. Disse medlemmer viser til at veksten
skal fordeles med 1,35 mrd. kroner til kommunene og 0,55 mrd. kroner
til fylkeskommunene. Fylkeskommunenes inntektsvekst er relativt
sett størst. Det skyldes en sterk vekst i elevtallet i
den videregående skolen.
Disse medlemmer vil påpeke
at regjeringen Bondevik II gjennom sitt budsjettforslag økte
inntektsveksten i 2006 betraktelig til skole, barnehager og psykiatri.
Det øremerkede tilskuddet til barnehager ble økt med
ca. 1,1 mrd. kroner. Det ville gitt rom for å etablere 7 600
nye barnehageplasser og gitt full barnehagedekning neste år.
Det ble videre foreslått ca. 1,6 mrd. kroner til gjennomføring
av Kunnskapsløftet i 2006, herav 775 mill. kroner direkte
til kommunene i form av tilskudd til kompetanseutvikling og nye
lærebøker. Videre vil disse medlemmer påpeke
at det øremerkede tilskuddet til opptrappingsplanen for
psykisk helse øker med 400 mill. kroner. Disse medlemmer er
også tilfreds med at investeringsrammen for skoleanlegg
ble økt med 2 mrd. kroner og at rammen til opprusting av
kirkebygg ble utvidet med 500 mill. kroner.
Disse medlemmer støtter
forslaget om å justere overgangsordningen for momsuttrekket
mellom kommuner og fylkeskommuner. Det er etter disse medlemmers oppfatning
nødvendig å gi kompensasjon til kommuner og fylkeskommuner
som fikk et for høyt uttrekk i 2004. Gjennom dette vil
kommuneøkonomien bli styrket ytterligere.
Disse medlemmer har videre merket
seg at Regjeringen vil vurdere momskompensasjonsordningen og videreføre
dagens ordning med rammetilskudd inntil kommunal selskapsskatt er
nærmere utredet, og er bekymret for den usikkerhet en eventuell
reversering eller omlegging vil innebære.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
i sitt alternative budsjettforslag forslag om øremerking
av deler av rammetilskuddet til kommunene. Disse medlemmer ønsker
primært en finansieringsmodell som bygger på en
stykkprisfinansiering av de viktigste velferdstjenestene. Dette
vil sikre at innbyggerne får de tjenester de har krav på, uavhengig
av hvilken kommune de bor i. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet har fremmet forslag om dette ved starten
av denne stortingsperioden. Dette forslaget fikk ikke tilslutning
fra noen andre partier, og ble dermed ikke vedtatt. Disse medlemmer tar
til etterretning at det foreløpig ikke er politisk flertall
for en slik finansieringsmodell. Derfor fremmer disse medlemmer nå forslag
om øremerking av deler av rammetilskuddet til kommunene. Dette
vil være eneste garanti, innenfor dagens finansieringsmodell,
for at man styrker eldreomsorgen og grunnopplæringen i
grunnskole og videregående skole. I Fremskrittspartiets
alternative budsjett foreslår vi at deler av styrkningen
av kommuneøkonomien overføres kommunene som øremerket
tilskudd til styrkning av eldreomsorgen, og som tilskudd for styrkning
av grunnopplæringen.
Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i
den norske krones nasjonale og internasjonale verdi. Av forskriften
følger det at pengepolitikken skal bidra til å stabilisere
utviklingen i produksjon og sysselsetting og til stabile forventninger
om valutakursutviklingen. Norges Banks operative gjennomføring
av pengepolitikken skal i samsvar med dette rettes inn mot lav og
stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som
over tid er nær 2 1/2 pst. I St.meld.
nr. 29 (2000-2001) om retningslinjer for den økonomiske
politikken understrekes det at Norges Banks rentesetting skal være
framoverskuende og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten
knyttet til makroøkonomiske anslag og vurderinger. Det
skal tas hensyn til at det kan ta tid før politikkendringer
får effekt, og en bør se bort fra forstyrrelser
av midlertidig karakter som ikke vurderes å påvirke
den underliggende pris- og kostnadsveksten.
Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien
et nominelt ankerfeste. Over tid gir lav og stabil inflasjon et
godt grunnlag for vekst og velstand. Forskriften etablerer et fleksibelt
inflasjonsmål for pengepolitikken. På kort og
mellomlang sikt må pengepolitikken avveie hensynet til
lav og stabil inflasjon mot hensynet til stabilitet i produksjon
og sysselsetting.
Det norske rentenivået er svært
lavt, både nominelt og reelt, og pengepolitikken har gjennom
de siste årene gitt sterke vekstimpulser til norsk økonomi.
Dette har bidratt til at prisstigningen justert for avgiftsendringer og
utenom energivarer etter hvert har tatt seg opp, fra 0,3 pst. som
gjennomsnitt for 2004 til 1,3 pst. i september i år. Det
ventes at prisstigningen vil ta seg ytterligere opp framover.
Hensynet til å bringe inflasjonen tilbake
til målet og forankre inflasjonsforventningene kan tilsi
at renten holdes på et forholdsvis lavt nivå.
Samtidig trekker hensynet til å stabilisere utviklingen
i produksjon og sysselsetting i retning av høyere rente.
I avveiingen mellom disse hensynene har Norges Bank uttalt at banken
tar sikte på at styringsrenten gradvis - i små og
ikke hyppige skritt - bringes opp mot et mer normalt nivå.
I tråd med dette har Norges Banks styringsrente blitt hevet
to ganger i år med til sammen 1/2 prosentpoeng til
2 1/4 pst., etter å ha vært
på et historisk lavt nivå på 1,75 pst.
siden mars 2004.
Husholdningenes gjeld har vokst kraftig de siste årene.
Både lån med pant i bolig og forbrukslån øker sterkt.
Særlig blant unge er gjeldsgraden til dels svært høy.
Gjeldsveksten gjør husholdningene mer sårbare overfor økonomiske
forstyrrelser. Norges Bank har pekt på at med overgangen
til fleksibel inflasjonsstyring i pengepolitikken er risikoen blitt
mindre for at både realrenten og arbeidsledigheten vil
være høye samtidig, slik de var på begynnelsen
av 1990-tallet. Det er likevel nødvendig at husholdningene
tar høyde for at renten kan komme til å øke
raskere enn ventet. Bankene skal bidra til å gjøre
sine kunder bevisste på renterisikoen og på behovet
for sikkerhetsmarginer ved låneopptak.
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
legger til grunn at pengepolitikken skal virke sammen med finanspolitikken
og videreføres slik det er nedfelt i forskrift om pengepolitikken,
der både hensyn til inflasjon, kronekurs og sysselsetting
tillegges vekt.
Flertallet viser for øvrig
til sine merknader om den økonomiske politikken under avsnitt
2.1.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ved behandlingen
av St.meld. nr. 29 (2000-2001) sluttet et flertall på Stortinget
seg til retningslinjer for den økonomiske politikken som
innebærer at budsjettpolitikken skal gi en jevn og opprettholdbar
innfasing av petroleumsinntektene i økonomien, om lag i
takt med forventet realavkastning av Petroleumsfondet. I denne meldingen
ble det også trukket opp nye retningslinjer for pengepolitikken,
som flertallet på Stortinget stilte seg bak.
Disse medlemmer viser til forskrift
om pengepolitikken, fastsatt ved kronprinsregentens resolusjon 29. mars
2001, der det i retningslinjene heter at
"pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den
norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra
til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Pengepolitikken
skal samtidig understøtte finanspolitikken ved å bidra
til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting."
Disse medlemmer mener at de gjeldende
retningslinjene for pengepolitikk er vel tilpasset til varierende
konjunktursykluser, og gir grunnlag for et godt samspill mellom
finans- og pengepolitikken. I tillegg har partene i arbeidslivet
et særskilt ansvar for at lønnsveksten er lik,
eller under, lønnsveksten hos våre viktigste handelspartnere.
Disse medlemmer viser til at
et hovedhensyn for Samarbeidsregjeringen har vært at budsjettpolitikken
innrettes slik at det har blitt rom for lettelser i pengepolitikken. Disse
medlemmer viser videre til at en politikk som øker
den offentlig utgiftsveksten vil kunne øke presset på renten,
selv om dette er finansiert av skatter og avgifter. En slik politikk
kan i dagens situasjon føre til at renten blir satt raskere
og høyere opp. En betydelig vekst i sysselsettingen i offentlig
sektor har ofte vist seg å gi økt lønnspress,
en bekymring sentralbanksjef Svein Gjedrem, blant andre, har gitt uttrykk
for. Skatte- og avgiftslettelser som øker incentivet til å arbeide, øker
vekstevnen i økonomien.
Disse medlemmer viser til at
styringsrenten var 7,0 pst. da Samarbeidsregjeringen tiltrådte,
langt høyere enn hos våre handelspartnere. Et
lavt rentenivå internasjonalt grunnet svak vekst, mer moderate
lønnsoppgjør og en ansvarlig finanspolitikk fra
regjeringen som skapte rom i pengepolitikken, var viktige faktorer for
at Norges Bank kunne redusere renten ned til 1,75 pst. - det laveste
rentenivået siden Norges Bank ble opprettet i 1816. Det
er ventet at rentenivået vil ta seg noe opp i tiden fremover,
men politikken som føres har stor innflytelse på utviklingen
i renten og kronen på sikt. Renten er i dag 2,25 pst, etter
rentehevninger 30. juni 2005 og 2. november 2005. Økonomisk
vekst og inflasjonstendenser internasjonalt gjør at markedet forventer
noe høyere rente i våre konkurrentland, men at
rentenivået i euroområdet relativt sett vil ligge
lavt. Forskjell mellom det norske og det internasjonale rentenivået
er en viktig faktor for utviklingen i kronekursen, og derved sysselsettingen
i konkurranseutsatt sektor. Med internasjonale og nasjonale utfordringer
for renten, er det viktig at finanspolitikken innrettes slik at presset
på renten, og derved kronekursen, blir lavest mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i en markedsøkonomi alltid være vil
endringer i de relative priser. Dette er helt nødvendig
for å kanalisere ressursene inn i de bransjer hvor de til
enhver tid kaster mest av seg. Slike endringer i relative priser
må ikke forveksles med inflasjon, det vil si en generell økning
i prisnivået. Fremskrittspartiets politikk vil selvfølgelig
føre til andre relative priser enn i Regjeringens opplegg,
men det er ingen grunn til å hevde at vår politikk
derfor vil medføre en uønsket økning
i det generelle prisnivået.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet var det første partiet som i Stortinget
foreslo innføring av inflasjonsmål for pengepolitikken.
Etter at de andre partiene lenge strittet imot, ble inflasjonsmål
innført våren 2001.
Disse medlemmer vil gå et
skritt videre og har flere ganger foreslått å lovfeste
inflasjonsmålet. I dag er inflasjonsmålet kun
gitt som en forskrift fra regjeringen til Norges Bank. Dette er
ikke et trygt nok institusjonelt fundament for inflasjonsmålet.
De internasjonale finansmarkedene vet at regjeringen over natten kan
endre inflasjonsmålet. Dermed bakes det innen viss usikkerhetspremie
i det norske rentenivået. Ved å lovfeste inflasjonsmålet,
blir det vanskeligere å endre inflasjonsmålet,
eller å gå tilbake til et kursmål. Dermed
vil det internasjonale finansmarkedet få større
tiltro til inflasjonsmålet.
I forbindelse med lovfesting av inflasjonsmålet
vil disse medlemmer sørge for at den såkalte
instruksjonsretten til regjeringen overfor Norges Bank tas bort. Disse
medlemmer vil vise til at rutinene for oppnevning av hovedstyremedlemmer
til Norges Bank er endret. Dette er bra, selv om disse medlemmer mener
dette burde hatt en noe annen innretning.
Disse medlemmer har lenge også ment
at Norges Banks ledelse og hovedstyre bør ansvarliggjøres med
hensyn til at inflasjonsmålet etterleves. Det er derfor
gledelig at Fremskrittspartiet har fått gjennomslag for
at Stortinget jevnlig skal informeres av sentralbanksjefen om inflasjonsutsiktene
og virkemiddelbruken. Gjennomføringen av pengepolitikken
bør skje i åpenhet. Alt dette, sammen med lovfesting
av inflasjonsmålet, vil ha en positiv effekt på troverdigheten
i pengepolitikken.
Med innføring av inflasjonsmålet
har kronen blitt flytende, det vil si at de bilaterale valutakurser
fastsettes fritt i valutamarkedet uten at Norges Bank har noen målsettinger
om hvor kronekursen skal være, og normalt sett uten intervensjoner
fra Norges Bank. Det blir dermed håpløst å gjøre
kronekursen til en målvariabel i den økonomiske
politikken. Man kan ikke på en og samme tid ha både
inflasjonsmål og valutakursstyring.
I det lange løp vil kronekursen endres
i tråd med differansen mellom norsk og internasjonal inflasjonsrate. På kort
sikt kan kronekursen endre seg av mange ulike faktorer. Det er kjent
at oljeprisen, via dens påvirkning på oljeformuen,
kan ha en effekt på kronekursen. Denne effekten virker
uavhengig av finanspolitikken.
I det lange løp kan ikke rentenivået
settes opp som en politisk målvariabel. Det norske kapitalmarkedet
er integrert i det internasjonale kapitalmarkedet, og det vil over
tid ikke kunne være noen merkbar forskjell på norsk
og internasjonal realrente. I det korte løp kan de være
avvik på grunn av imperfeksjoner i kapitalmarkedet og på grunn
av virkemiddelbruken til Norges Bank.
Disse medlemmer vil hevde at
Fremskrittspartiets politikk ikke vil føre til en økning
i det norske rentenivået. Med hensyn til realrenten, det
vil si nominell rente fratrukket forventet inflasjon, er det ikke
noen grunn til å hevde at en omlegging av finanspolitikken vil
medføre et press på realrenten. Økte
realinvesteringer i det private næringsliv utover økningen
i privat sparing, vil kunne bli finansiert ved et redusert eksportoverskudd,
det vil si ved en viss reduksjon i kapitalutgangen fra Norge. Det
er kun ved store imperfeksjoner i kapitalens mobilitet over landegrensene
at en økning i realinvesteringene, utover økningen
i sparingen, vil kunne medføre en viss økning
i realrenten. Det er liten grunn til å tro at eventuelle
imperfeksjoner er av en betydelig størrelse.
Det er ikke noen entydig sammenheng mellom finanspolitikk
og forventet inflasjon. Det er i utgangspunktet kun når
eventuelle underskudd på statsbudsjettet finansieres med
låneopptak i sentralbanken, at finanspolitikk kan forårsake
inflasjon. Dette er ingen aktuell problemstilling i Norge. Inflasjon
kommer hovedsakelig av at Norges Bank via banksystemet tilfører økonomien
for mye penger i forhold til hva husholdninger og bedrifter vil
holde av penger. Det er ikke noen grunn til å tro at Norges
Bank skulle ha større problemer med å styre tilførselen
av penger til økonomien selv om finanspolitikken legges
om i den retning Fremskrittspartiet ønsker. Ergo er det
heller ikke noen grunn til å anta at en omlegging av offentlige
realinvesteringer skulle medføre en økning i forventet
inflasjon og dermed økt nominell rente.
Statens petroleumsfond ble opprettet ved lov
av 22. juni 1990 nr. 36 for å underbygge langsiktige
hensyn ved anvendelse av petroleumsinntektene. Inntektene i fondet
er definert som statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten,
avkastningen av fondets plasseringer og netto finanstransaksjoner
knyttet til petroleumsvirksomheten. Fondets utgifter består
av en årlig overføring til statskassen etter vedtak
i Stortinget. Petroleumsfondet bidrar på denne måten
til å synliggjøre statens bruk av petroleumsinntekter.
Innbetalinger fra petroleumsvirksomheten er
basert på uttapping av en ikke-fornybar naturressurs og
kan derfor ikke betraktes som inntekter i vanlig forstand. Oppbyggingen
av kapital i Statens petroleumsfond er for en vesentlig del omgjøring
av olje- og gassressurser til finansielle fordringer utenfor Norge.
Innbetalingene fra petroleumssektoren varierer
mye, bl.a. som følge av svingninger i oljeprisen. Petroleumsfondet
og handlingsregelen legger imidlertid til rette for at bruken av
inntektene er forutsigbar og frikoblet fra de løpende inntektsstrømmene.
Ved at fondet investeres i utlandet legges det samtidig til rette
for å stabilisere valutakursen. På denne måten
ivaretas viktige stabiliseringspolitiske og pengepolitiske hensyn.
Finansdepartementet er i loven gitt i oppgave å forvalte
Petroleumsfondet. Fondet skal forvaltes på en forsvarlig
måte, hvor siktemålet er høy avkastning innenfor
moderat risiko. Finansdepartementet har valgt en investeringsstrategi
som er nedfelt i en referanseportefølje satt sammen av
aksje- og obligasjonsindekser fra de fleste av de landene fondet
investeres i. Avkastningen av fondet vil i stor grad følge
markedsutviklingen i de verdipapirene som inngår i referanseporteføljen.
Det har vært bred politisk enighet om fondets investeringsstrategi.
Departementet har delegert den operative forvaltningen
av fondets midler til Norges Bank. Rammeverket for den operative
forvaltningen er nedfelt i en egen forskrift, utfyllende presiseringer
av denne forskriften og en forvaltningsavtale mellom Finansdepartementet
og Norges Bank. I Nasjonalbudsjettet 2006 ble det lagt opp til enkelte
endringer i rammeverket for Petroleumsfondet. En finner forslagene
i Nasjonalbudsjettet som hensiktsmessige og legger ikke opp til å endre disse
i denne proposisjonen.
I Nasjonalbudsjettet 2006 ble størrelsen
på Petroleumsfondet ved utgangen av 2005 anslått
til om lag 1 335 mrd. kroner. I denne proposisjonen er
anslaget på fondskapitalen ved utgangen av året
justert ned til 1 312 mrd. kroner. Nedgangen skyldes at
avkastningen i fondet målt i norske kroner siden august
har vært lavere enn forutsatt i Nasjonalbudsjettet 2006.
Det nye anslaget er basert på fondets verdi ved utgangen
av første halvår, utviklingen i fondets referanseportefølje
til oktober, en årlig realavkastning i utenlandsk valuta
på 4 pst. for resten av året samt en utvikling
i verdien av norske kroner i samsvar med terminvalutakursene. Anslaget
på netto overføring til Petroleumsfondet i løpet
av 2005 er om lag uendret i forhold til Nasjonalbudsjettet 2006.
I avtale om pensjonsreform inngått
mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre går det fram at Petroleumsfondet og Folketrygdfondet
skal omgjøres til Statens pensjonsfond. I tråd
med dette la regjeringen Bondevik II den 14. oktober 2005
fram forslag til lov om Statens pensjonsfond, jf. Ot.prp. nr. 2
(2005–2006). Det foreslås ikke endringer av forslagene
i Ot.prp. nr. 2 (2005-2006).
Komiteen tar dette til etterretning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener gjeldende retningslinjer for Petroleumsfondets plasseringer
legges til grunn. Flertallet vil videreføre
og videreutvikle de etiske retningslinjene for Statens petroleumsfond. Fondet
skal forvaltes slik at formuen gir god avkastning også på lang
sikt. Dette er avhengig av at man oppnår en bærekraftig
utvikling i økonomisk, økologisk og sosial forstand.
Petroleumsfondet skal ikke foreta investeringer som utgjør
en uakseptabel risiko for at fondet medvirker til uetiske handlinger
eller unnlatelser.
Etter hvert som fondet høster erfaringer
med de nåværende etiske retningslinjer vil vi
vurdere å utvikle en mer aktiv investeringsprofil også for
etiske hensyn, for eksempel ved utøvelse av eiermakt.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre tar dette til orientering. Disse
medlemmer viser til at det har vært bred enighet
i Stortinget om Statens Petroleumsfond sin investeringsstrategi.
Petroleumsfondet skal forvaltes på en forsvarlig måte,
hvor siktemålet er høy avkastning innenfor moderat
risiko, for på den måten å bidra til å sikre
grunnlaget for fremtidig velferd.
Disse medlemmer viser til at
Norge har klart å sette til side om lag halvparten av alle
petroleumsinntekter siden produksjonsstart på 70-tallet.
Petroleumsinntektene tilhører alle generasjoner, også de
som ikke er født. Disse medlemmer mener
derfor det er viktig at petroleumsfondet forvaltes på en
måte som sikrer at også kommende generasjoner
får nyte godt av vår ressursrikdom.
Disse medlemmer viser til at
kapitalen i Petroleumsfondet ved utgangen av første halvår
2005 utgjorde 1 183,9 mrd. kroner og at Petroleumsfondet ventes å vokse
til om lag 1 335 mrd. kroner ved utgangen av 2005.
Samarbeidsregjeringen har i Ot.prp. nr. 2 (2005-2005)
lagt frem forslag om å etablere Statens pensjonsfond, en
overbygging for dagens Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet.
Forslaget medfører at virksomhetene i Petroleumsfondet
og Folketrygdfondet videreføres som i dag, innenfor den
nye overbygningen, men at navnet på fondene omdøpes
til "Statens pensjonsfond - utland" og "Statens pensjonsfond - Norge",
respektivt. Dette er et forslag som disse medlemmer synes
er fornuftig, ved at det bidrar til å tydeliggjøre
behovet for en økonomisk politikk som sikrer finansieringen
av de fremtidige pensjonsutbetalingene i folketrygden.
Disse medlemmer deler Samarbeidsregjeringens
vurderinger av forslag til endringer i rammeverket for Statens petroleumsfond,
som fremsatt av Norges Banks brev til Finansdepartementet av 11. mars
2005.
Disse medlemmer viser til at
de etiske retningslinjene for Petroleumsfondet ble fastsatt 19. november 2004,
og at så langt har 10 selskaper blitt utelukket fra Petroleumsfondet. Disse
medlemmer er enig med Finansdepartementet og Norges Bank
i at de etiske retningslinjene bør følges opp
uten å påføre Petroleumsfondet unødige
kostnader, og at tilrådninger om uttrekk fra Petroleumsfondets
etiske råd derfor bør, som hovedregel, komme på faste
tidspunkt fire ganger i året.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Regjeringens fremlagte forslag om etablering av et Statens pensjonsfond.
Lovforslaget vil bli behandlet i Stortinget i løpet av
inneværende sesjon. Statens pensjonsfond tar utgangspunkt
i Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Det legges opp til
at virksomheten i de to fondene videreføres som i dag innenfor
den nye overbygningen. De to delene av Pensjonsfondet vil hete henholdsvis
"Statens pensjonsfond - Utland" og "Statens pensjonsfond - Norge".
Disse medlemmer er prinsipielt
tilhenger av et pensjonsfond. Forutsetningen er imidlertid at et
pensjonsfond styres av et reglement som sikrer at fondets midler øremerkes
dagens og fremtidens pensjoner. Disse medlemmer vil
av den grunn ikke bifalle Regjeringens forslag.
I et internasjonalt perspektiv er det norske
arbeidsmarkedet kjennetegnet ved høy yrkesdeltakelse og
lav ledighet. Den sterke avgangen fra arbeidslivet til ulike trygdeordninger
gjennom det siste tiåret er likevel svært bekymringsfull
og innebærer store utfordringer for den økonomiske
politikken. Siden 1995 har antallet personer som mottar avtalefestet
pensjon eller helserelaterte ytelser fra folketrygden, økt
med om lag 200 000. Hvis en også inkluderer dagpengemottakere, er
om lag en femdel av befolkningen i yrkesaktiv alder nå mottakere
av slike ytelser. Både sykefraværet og andelen
uføre er høyere i Norge enn i de fleste andre OECD-land.
Sysselsettingspolitikken må rettes inn mot tiltak som bidrar
til å redusere avgangen fra arbeidslivet.
Arbeidskraften er vår viktigste ressurs,
og det er derfor viktig å sikre en stor og effektiv arbeidsstyrke.
For å bidra til høy yrkesdeltakelse, lavere ledighet
og redusert fattigdom er det nødvendig med en aktiv arbeidsmarkedspolitikk
som motvirker utstøting fra arbeidslivet. Samtidig må det
legges til rette for at arbeidssøkere kommer i arbeid.
I denne forbindelsen er det viktig å iverksette målrettede
tiltak overfor grupper med de svakeste kvalifikasjonene i arbeidsmarkedet.
Regjeringen foreslår å øke nivået
på de ordinære arbeidsmarkedstiltakene. Videre
foreslås det å reversere svekkelser i arbeidstakernes
vern som ble vedtatt i forrige stortingsperiode. Regjeringen foreslår
videre å gjeninnføre feriepenger til dagpengemottakere.
Yrkesdeltakingen i Norge er fortsatt høy
i forhold til gjennomsnittet for OECD-landene, og arbeidsledigheten
er lav. Avgangen fra arbeidslivet til ulike trygdeordninger har
imidlertid økt sterkt de siste ti årene, jf. figur 1.3
i proposisjonen. Det er en betydelig utfordring, men helt nødvendig, å snu
denne utviklingen og å sikre arbeidslinjen. Siden 1995
har antallet som mottar helserelaterte ytelser som uføretrygd,
sykepenger, attføring og rehabilitering, samt mottakere
av avtalefestet pensjon (AFP) økt med om lag 200 000
personer. Ved utgangen av 3. kvartal 2005 var det registrert
i overkant av 317 000 uførepensjonister. Dette
er mer enn 80 000 flere enn for 10 år siden og
i underkant av 9 000 flere enn for ett år siden.
Sykefraværet steg samtidig uavbrutt fram til 2003, men
falt kraftig gjennom 2004. Siden 4. kvartal 2004 har sykefraværet
ligget relativt stabilt. Som følge av nedgangen gjennom
2004 var nivået på sykefraværet i 2. kvartal
2005 om lag 12 pst. lavere enn i samme periode ifjor.
Norsk økonomi er i oppgang, og etterspørselen
etter arbeidskraft øker, jf. avsnitt 1.2 i proposisjonen.
Veksten i sysselsatte personer har likevel vært mer moderat de
siste par årene enn det veksten i økonomien isolert sett
skulle tilsi. Dette må bl.a. ses i sammenheng med nedgangen
i sykefraværet, som har redusert behovet for nyansettelser.
Fallet i sykefraværet gjennom 2004 svarer til om lag 40 000 årsverk.
Den underliggende veksten i sysselsettingen har dermed vært
betydelig. Dette underbygges også av at summen av registrerte helt
ledige og personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak
er redusert med om lag 14 000 personer fra oktober 2004
til oktober 2005. I proposisjonen er det lagt til grunn en vekst
i sysselsettingen på 22 000 personer fra 2005
til 2006, 4 000 flere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet
2006. Oppjusteringen må ses i sammenheng med økt
aktivitet som følge av økte bevilgninger til kommunene
i 2006.
I andre halvår i år er det
planlagt for et gjennomsnittlig nivå på 12 700
plasser under ordinære arbeidsmarkedstiltak. I Nasjonalbudsjettet
2006 ble det lagt til grunn et gjennomsnittlig tiltaksnivå på 10 400
plasser i 2006. Arbeidsmarkedet er i bedring. Regjeringen ønsker
imidlertid å styrke innsatsen overfor grupper med de svakeste
kvalifikasjonene i arbeidsmarkedet. Det foreslås å øke
nivået på ordinære arbeidsmarkedstiltak
med vel 2 000 plasser utover forslaget fra regjeringen
Bondevik II, til gjennomsnittlig 12 500 plasser i 2006,
fordelt på om lag 14 000 plasser i første
halvår og om lag 11 000 plasser i andre halvår.
I forrige stortingsperiode ble det gjennomført
flere endringer i dagpengeregelverket, bl.a. ble ferietillegget for
dagpengemottakere som hadde vært ledig i mer enn 8 uker,
avviklet fra 1. januar 2003. Det foreslås å gjeninnføre
ordningen med ferietillegg, med feriepengeopptjening fra og med
1. juli 2006. Dette sikrer at arbeidsledige som har vært
ledig i mer enn 8 uker, kan motta feriepenger i 2007.
Ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
2005 ble det enighet om at den midlertidige utvidelsen av permitteringsordningen
som gir rett til dagpenger fra 26 til 42 uker skulle forlenges til
31. desember 2005. I Nasjonalbudsjettet 2006 foreslo regjeringen
Bondevik II at permitteringsperioden med rett til dagpenger ble satt
til 26 uker fra 1. januar 2006. Permitteringer benyttes
i første rekke i industrien og i bygge- og anleggsbransjen.
I disse næringene har ledigheten avtatt det siste året,
og også omfanget av permitteringer har avtatt. I perioden
januar-oktober 2005 var i gjennomsnitt 6 300 personer helt
eller delvis permitterte. Dette er 2 800 færre
personer enn i samme periode i fjor og tilsvarer en nedgang på om
lag 30 pst. Utviklingen i arbeidsmarkedet trekker i retning av at
behovet for å benytte permitteringer kan avta ytterligere.
Erfaringer viser at det er relativt liten avgang fra permitteringer
til annen jobb. En lang permitteringsperiode kan dermed bidra til å øke
den gjennomsnittlige ledighetsperioden. For å holde på kvalifisert
arbeidskraft kan det i enkelte segmenter av arbeidsmarkedet imidlertid
være behov for å benytte permitteringer i mer
enn et halvt år. På denne bakgrunn foreslås
det at permitteringsperioden settes til 34 uker fra 1. januar
2006, samtidig som arbeidsgiverperioden med lønnsplikt
settes til 10 dager slik regjeringen Bondevik II foreslo.
I forrige stortingsperiode ble det vedtatt å oppheve ordningen
med ventelønn for offentlige tjenestemenn som blir sagt
opp i forbindelse med omstilling eller nedbemanning fra 1. januar
2006. For å sikre opparbeidede rettigheter foreslår
Regjeringen å videreføre ordningen med ventelønn
for offentlige tjenestemenn.
Regjeringen foreslår flere endringer
for å styrke arbeidstakervernet i arbeidsmiljøloven,
jf. Ot.prp. nr. 24 (2005-2006). Regjeringen foreslår å fjerne
den generelle adgangen til å ansette midlertidig, som ble vedtatt
i den forrige stortingsperioden, og foreslår å beholde
dagens hovedregel om at det er adgang til å ansette midlertidig
når "arbeidets karakter tilsier det og arbeidets karakter
atskiller seg fra det som ordinært utføres i bedriften".
Stillingsvernet foreslås også styrket ved å gjeninnføre
rett til å fortsette i stilling ved tvist om oppsigelse
inntil rettskraftig dom foreligger. Regjeringen foreslår
videre å gjeninnføre regler for overtid slik de
var før 2003. Det betyr bl.a. at dagens bestemmelser om
at arbeidsgiver og arbeidstaker individuelt kan avtale overtid inntil
400 timer pr. år erstattes med bestemmelser om at det kan
avtales overtid inntil 300 timer pr. år ved tariffavtale
og at Arbeidstilsynet kan samtykke til inntil 400 timer pr. år.
I dagens lønnsgarantiordning har arbeidstakeren
krav på garanti for lønn inntil 4 måneder
før konkurs og lønn i maksimalt 6 måneder
i oppsigelsestiden, begrenset oppad til 2 G. Lønnsgarantien
gjelder i forhold til arbeidsmiljøloven og tariffestet
oppsigelsestid. Etter arbeidsmiljøloven skal oppsigelsestiden
være minst en måned regnet fra den første
i måneden etter konkurs. I Nasjonalbudsjettet 2006 ble
det bl.a. foreslått at lønnsgarantiordningen ikke
skal dekke lønn lenger enn en måned utover konkursdato.
Regjeringen mener det må gis garanti for lønn
i hele oppsigelsesperioden i samsvar med arbeidsmiljøloven.
For å sikre arbeidstakernes opparbeidede rettigheter bør
derfor lønnsgarantiordningen videreføres som i
dag.
Hovedformålet med inntektspolitikken
og det inntektspolitiske samarbeidet er å koordinere lønnsdannelsen
og dermed bidra til en moderat pris- og lønnsvekst. Dette
vil styrke grunnlaget for en varig høy sysselsetting og
lavere arbeidsledighet. Det inntektspolitiske samarbeidet har vært
en sentral del av den økonomiske politikken i Norge gjennom
hele etterkrigstiden. Samarbeidet har bidratt til at vi de siste
30 årene har hatt lavere arbeidsledighet enn de fleste
andre OECD-land. Regjeringen legger derfor stor vekt på det inntektspolitiske
samarbeidet.
Hos våre viktigste handelspartnere
anslås lønnsveksten til om lag 3 pst. både
i år og neste år. Årets inntektsoppgjør
ble gjennomført med moderate sentrale tillegg, og lønnsveksten
i inneværende år ligger an til å komme
ned mot lønnsveksten hos våre viktigste handelspartnere.
For 2006 ventes det en gjennomsnittlig årslønnsvekst
på 3 1/2 pst.
Kronen har styrket seg gjennom inneværende år. Målt
ved utviklingen i relative timelønnskostnader og justert
for valutakursutviklingen vil den kostnadsmessige konkurranseevnen
i 2006 nesten være tilbake på det svært
svake nivået fra 2002.
Komiteen tar dette til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener kamp mot arbeidsledighet og for et inkluderende arbeidsliv
må være et hovedmål for politikken. Menneskene
er vårt lands viktigste ressurs. For den enkelte er arbeid
den viktigste sikring for egen inntekt. For å nå målene
må vi ta i bruk et bredt spekter av virkemidler. I tillegg
til en offensiv næringspolitikk gjelder dette blant annet
en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, styrkede arbeidstakerrettigheter
og tiltak mot sosial dumping. De årlige budsjettene bør
inneholde en oversikt over arbeidskraftreserven og tiltak for at
flere skal kunne delta i arbeidslivet.
For å bidra til høy yrkesdeltakelse,
lavere ledighet og redusert fattigdom er det nødvendig
med en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Det er spesielt viktig å iverksette
målrettede tiltak overfor ungdom, langtidsledige, eldre
og yrkeshemmede. En aktiv arbeidsmarkedspolitikk er også nødvendig
for å bekjempe den høye arbeidsledigheten blant
innvandrere. For å hindre at de som er ledige støtes
varig ut av arbeidslivet, er det nødvendig med et differensiert
tilbud om yrkespraksis, lønnstilskudd, vikarordninger og
ordinære opplæringstiltak.
Flertallet vil gjennom opprettelsen
av den nye arbeids- og velferdsetaten bidra til at det blir en organisering
av arbeidsmarkedstjenestene som målretter innsatsen og
setter den enkelte bruker i sentrum. Flertallet vil
gjennomgå virkemidlene rettet mot personer i arbeidsdyktig
alder for å klarlegge hvordan en best kan bidra til å realisere
målene om hjelp til selvhjelp, sosial trygghet og inkludering
av personer som har problemer på arbeidsmarkedet. Dette
vil innebære en vurdering av regelverk, stønader,
tiltak og tjenester der målet er å styrke innsatsen
for å få flere tilbake i jobb.
Det har vært en sterk økning
i antall personer som har behov for yrkesmessig attføring.
Attføringsarbeidet må bedres gjennom et samspill
mellom ulike etater og tiltaksarrangører, og gjennom styrking
av attføringsbedriftenes evne til å levere gode
attføringstjenester. Den bedriftsinterne attføring
må styrkes ved at bedriftene med assistanse fra den nye
arbeids- og velferdsforvaltningen får et selvstendig ansvar
for å holde folk i jobb i sykepengeperioden.
Lover, regelverk og avtaler mellom partene i
arbeidslivet har stor betydning for arbeidstakernes livsvilkår og
muligheter til å arbeide. Norge har lang tradisjon for at
et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter
legger grunnlaget for et velfungerende arbeidsliv.
Dette er det viktig å bygge videre
på. Derfor vil flertallet reversere svekkelser
i arbeidstakernes vern som ble vedtatt i forrige stortingsperiode.
Det må føres en arbeidslivspolitikk
hvor likestilling og likelønn, utviklingsmuligheter og
adgang til kompetanseoppbygging er sentrale elementer. Det er viktig å bekjempe
utstøting og gjøre terskelen lavere for å komme
seg inn i arbeidslivet. Flertallet vil bygge videre
på avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv og sikre at
alle mål i avtalen blir vektlagt i arbeidet.
Flertallet peker på at
det i det inntektspolitiske samarbeidet har vært en sentral
del av den økonomiske politikken i Norge gjennom hele etterkrigstiden.
Samarbeidet har bidratt til at vi de siste 30 årene har
hatt en annen arbeidsledighet enn de fleste andre OECD-land. Flertallet
legger derfor stor vekt på det inntektspolitiske samarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at arbeidskraften
er vår viktigste ressurs. I internasjonal målestokk
er yrkesdeltakelsen høy og arbeidsledigheten lav og det
norske arbeidsmarked fungerer i all hovedsak godt. Det er gledelig
at den negative utviklingen på arbeidsmarkedet fra noen år
tilbake nå er snudd til en positiv utvikling. Sysselsettingen
har ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU)
aldri vært høyere enn i siste tremånedersperiode
Disse medlemmer viser til at
oppgangen i antall sysselsatte personer har vært noe svakere
enn veksten i fastlandsøkonomien isolert sett skulle tilsi.
Den kraftige reduksjonen i sykefraværet har virket inn,
ved at det tilsvarer anslagsvis 40 000 årsverk.
Videre har det vært en overgang fra deltids- til heltidssysselsetting, som
også har redusert behovet for nyansettelser. SSBs AKU-undersøkelse
for 3. kvartal 2005 viser at undersysselsettingen i 3. kvartal
i år sammenlignet med samme periode ifjor er redusert med
8 000 personer. Økningen i heltidsansatte har
ifølge SSB over samme periode vært på 19 000
personer.
Disse medlemmer viser til at økningen
i arbeidsledigheten hadde sitt utspring i svake internasjonale konjunkturer
og den særnorske kostnadsutfordringen som følge
av høye lønnsoppgjør over lengre tid,
høy rente og sterk kronekurs. Det er derfor gledelig at
den ansvarlige økonomiske politikken Samarbeidsregjeringen
førte bidro til mer moderate lønnsoppgjør, en
historisk lav rente og en mer konkurransedyktig kronekurs.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av tiltak for å motvirke avgang og utstøting
fra arbeidslivet og viser til at Samarbeidsregjeringen de siste årene har
iverksatt en rekke tiltak for å stimulere til arbeid. Det
siste tiår har antallet personer i yrkesaktiv alder som
mottar trygd økt med om lag 200 000 personer,
en økning på om lag 50 pst. Fortsetter denne utviklingen vil
det true velferdsstatens bæreevne. Det er gledelig at utviklingen
innen sykefraværet nå er positiv, og er markert
redusert gjennom 2004 og 2005, men fortsatt er nivået for
høyt. Viktige bidrag til denne positive utviklingen er
arbeidet med et inkluderende arbeidsliv, herunder intensjonsavtalen
om et inkluderende arbeidsliv og innstrammingene i regelverket for
sykepenger fra 2. halvår 2004. Disse medlemmene er
bekymret over utviklingen i uføretrygden, som har økt
jevnt med til sammen om lag 80 000 personer det siste tiår,
og understreker at det er viktig at det arbeides med tiltak for å styrke
incentivene for uføretrygdede med restarbeidsevne til å returnere,
helt eller delvis, til yrkeslivet. Et eksempel på et lovende
tiltak er ordningen med langvarige lønnstilskuddsordninger
rettet mot arbeidssøkere med særlige problemer
i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer er også positive
til forslaget fremmet av Samarbeidsregjeringen om å øke
antallet tiltaksplasser for yrkeshemmede ytterligere, slik at det blir
26 300 plasser i 2006, en økning på 1 200
plasser fra året før.
Disse medlemmer mener at offentlige
støtteordninger generelt skal stimulere til deltakelse
i arbeidslivet fremfor passiv mottakelse av stønader.
Samarbeidsregjeringen fikk, etter en grundig
prosess, vedtatt endringer som oppdaterte og moderniserte arbeidsmiljøloven.
Disse helhetlige endringene ville gjort arbeidsmarkedet mer fleksibelt
og dermed bidratt til å styrke verdiskapingen og tryggheten
for jobbene. Endringene ville også gjort det enklere å komme
i arbeid for personer som har problemer med å komme inn
på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer er bekymret
over at Regjeringen reverserer endringer i den vedtatte arbeidsmiljøloven,
noe som medfører et mindre fleksibelt arbeidsmarked og
høyere barrierer inn til arbeidsmarkedet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer
at arbeidsledigheten i Norge fortsatt er høy. For disse
medlemmer er det en målsetting å redusere
ledigheten, blant annet ved å gi langt større
incitamenter til å ta lønnet arbeid ved hjelp
av skattelettelser. Det må også i større
grad åpnes for privat formidling av arbeidskraft.
Disse medlemmer er opptatt av å øke
arbeidsstyrken gjennom tiltak som gjør det mer opportunt å skaffe
seg lønnet arbeid. Økt effektiv bruk, både
yrkesmessig og geografisk, av den arbeidskraften som til enhver
tid er tilgjengelig er viktig for å skape grunnlag for økt
vekst. I tillegg må både det offentlige byråkrati og
støtten til ulønnsomme arbeidsplasser reduseres. Høyere økonomisk
vekst gjennom økt produktivitet legger grunnlaget for generelt
høyere lønnsvekst.
Disse medlemmer tar avstand fra
en forenklet moderasjonslinje. Det er for eksempel ikke noe mål
at timelønnskostnadene skal øke mindre i Norge
enn hos våre handelspartnere. Det er i utgangspunktet helt
feil å sammenligne timelønnskostnader over landegrensene.
Hvis produktiviteten øker, vil lønningene kunne øke,
uten at kostnadene pr. produsert enhet i bedriftene øker.
For disse medlemmer er det derfor et mål å øke
lønningene på samme måte som det er et
mål å øke den økonomiske veksten
og produktiviteten.
Disse medlemmer er samtidig klar
over at LO og andre arbeidstakerorganisasjoner besitter en potensielt
stor makt med hensyn til å kunne presse lønnsnivået
høyere enn produktivitetsutviklingen gir grunnlag for.
Da vil resultatet bli arbeidsledighet eller feil bruk av arbeidskraften.
Dette problemet mener disse medlemmer gradvis må løses
ved at de lover som regulerer arbeidsmarkedet endres, slik at lønninger
i større grad blir bestemt individuelt eller på den
enkelte arbeidsplass. Disse medlemmer vil begrense organisasjonenes
makt på arbeidsmarkedet. "Solidaritetsalternativet" er
et skjørt grunnlag å basere den langsiktige utviklingen
i sysselsettingen på.
Disse medlemmer mener at lønnsfastsettelsen
i utgangspunktet bør skje lokalt i den enkelte bedrift,
og at dette må gjelde både i offentlig og privat
sektor. En slik ordning vil styrke fleksibiliteten i arbeidsmarkedet.
Sentral lønnsfastsettelse og detaljerte
avtaler bidrar til å redusere de lokale parters ansvar
for lønnsdannelsen. En omlegging til en slik inntektspolitikk
vil etablere lønns- og forhandlingssystemer tilpasset en
samfunnsutvikling som setter store krav til omstillinger og kompetanseoppbygging
under skiftende rammebetingelser. Ressurser som i dag går
til unødvendig administrasjon, tilsyn og kontroll, må kanaliseres
over i tjenesteyting.
Norsk offentlig forvaltning har i for stor grad
vært preget av sektorvise krav til likhet i organisering,
likhet i økonomiske rammer, og likhet i mål og
krav, helt uavhengig av lokale utfordringer og forhold. Det må legges
til rette for større differensiering lokalt, også innenfor
lønnspolitikken.
Et stivbent forhandlingssystem preget av generelle tillegg
til alle, uavhengig av ansvar, innsats og kompetanse tar ikke hensyn
til det offentliges behov for å tiltrekke seg ettertraktet
arbeidskraft. Resultatet er en sammenpresset lønnsstruktur
og økte forskjeller mellom grupper med høyere
utdanning i offentlig og privat sektor. Det har gjort det vanskeligere å få tak
i kompetent arbeidskraft. Dette gjelder særlig i yrker
som har et alternativ i privat sektor. Har man muligheten, søker man
seg gjerne over til en jobb hvor man føler seg skikkelig
verdsatt. For yrkesgrupper som ikke har noe alternativ i privat
sektor, er det rekrutteringen til yrket som rammes. Dette må stats-
og kommunesektoren som arbeidsgiver ta hensyn til i sin lønnspolitikk.
Fordelen med lokale forhandlinger er at de gir
bedre samsvar mellom lønn, produktivitet og etterspørsel etter
arbeidskraft. De lokale parter kan bruke individuelle vurderinger
for å honorere dyktighet, ansvar og innsats. Det gir fleksibilitet
og omstillingsevne. Hensynet til faktorer som bare kan bedømmes
på arbeidsplassene krever lokal lønnsdannelse.
Gjennom lokal lønnsdannelse økes motivasjonen
for innsats på den enkelte arbeidsplass, som igjen bedrer
produktiviteten både i privat og offentlige sektor, og
som legger grunnlaget for styrket konkurranseevne. Argumentene for
lokal lønnsdannelse er dermed både geografiske,
bransjemessige, utdanningsmessige, produktivitetsmessige og individuelle.
Ifølge Nasjonalbudsjettet har inntektspolitikken
et hovedansvar når det gjelder å sørge
for at inflasjonen holdes lav og på linje med våre
handelspartnere. Inntektspolitikken, altså utfallet av
lønnsoppgjørene, kan ikke ha dette ansvaret. Inntektsoppgjørene
er av betydning for sysselsettingsutviklingen og påvirker
den generelle realøkonomiske utviklingen, men den kan ikke
delegeres ansvaret for økonomiens nominelle utvikling.
Et ekspansivt lønnsoppgjør vil i større
grad føre til redusert sysselsetting og lavere vekst enn
det vil føre til høyere inflasjon. Inflasjonsraten
er i hovedsak bestemt av pengepolitikken og bestemmes uavhengig av
inntektspolitikken.
Internasjonalt er det liten sammenheng mellom lønnsutviklingen
og inflasjon. Mange land i eurosonen har høyt lønnsnivå,
lav sysselsetting i kombinasjon med lav inflasjon. Videre kan ikke
et lønnsoppgjør vurderes som moderat eller ekspansivt
uten å ta i betraktning produktivitetsutviklingen.
Som en oppfølging av Pensjonskommisjonens
utredning la Regjeringen i desember 2004 fram St.meld. nr. 12 (2004-2005)
om reform av pensjonssystemet. Meldingen ble behandlet i Stortinget
i vårsesjonen i år. I Stortingets vedtak av 26. mai
2005 om hovedprinsipper for en pensjonsreform heter det bl.a. at
dagens pensjonssystem står overfor store og økende økonomiske utfordringer
som følge av svakere vekst i den yrkesaktive befolkningen,
høyere gjennomsnittlige pensjonsytelser og stigende levealder.
Det heter videre at dagens pensjonssystem i for liten grad stimulerer
til arbeid, og at systemet har noen urettferdige sider, bl.a. ved
at like livsinntekter kan gi til dels meget ulik pensjon.
Regjeringen følger opp Stortingets
vedtak om det videre arbeidet med pensjonsreform, jf. Innst. S.
nr. 195 (2004-2005). Regjeringen har lagt opp til å presentere
forslag til ny opptjeningsmodell i folketrygden i en egen stortingsmelding.
Forslaget skal bygge på prinsippet om at det skal lønne
seg å arbeide, og at det skal være en sammenheng
mellom arbeidsinnsatsen gjennom hele livet og pensjonsytelsen. Videre
skal forslaget ha en god sosial profil og bidra til utjevning av
inntektsforskjeller. Vedtaket om å innføre en
ordning med levealdersjustering (delingstall) og endret justering
av løpende pensjoner følges opp i meldingen. I
tråd med vedtaket må det også arbeides
videre med utformingen av en tidligpensjonsordning for alle arbeidstakere
fra 62 år.
Som et ledd i pensjonsreformen oppnevnte Regjeringen
5. august 2005 et offentlig utvalg som innen 1. november
2006 skal vurdere og foreslå endringer i folketrygdens
uførepensjon. Utvalget skal bl.a. foreslå tiltak
for å hindre at uføreordningen svekker incentivene
til arbeid og vurdere hvordan opptjening og utmåling av
uførepensjon skal utformes når det kommer en ny
alderspensjon i folketrygden.
I tråd med vedtak i Stortinget la Regjeringen
den 7. oktober 2005 fram odelstingsproposisjon med forslag
til lovregler om obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold.
Forslaget om etablering av Statens pensjonsfond er også et
viktig ledd i oppfølgingen av pensjonsreformen.
Komiteen tar dette til etterretning.
Komiteens flertall, medlemmene
i Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil ha en sosialt rettferdig reform av pensjonssystemet. Flertallet vil
legge spesielt vekt på å styrke Folketrygden,
sikre tjenestepensjon til alle, og kvinners rett til en god pensjon.
Folketrygdens alderspensjon skal ha en god sosial profil og bidra
til utjevning av inntektsforskjeller.
Alderspensjonen i Folketrygden skal bygge på prinsippet
om at det skal lønne seg å arbeide. Det må derfor være
en sammenheng mellom arbeidsinnsatsen gjennom hele livet og pensjonsytelsen,
og alle år må telle med. Flertallet vil
ha et pensjonssystem som samfunnet kan finansiere i framtida.
Pensjonsforliket mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, som ble inngått i
Stortinget våren 2005, skal gjennomføres som forutsatt
og vedtatt.
Lovverket må legge til rette for tjenestepensjonsordninger
med lavest mulig administrasjonsomkostninger. Flertallet vil
legge til rette for ikke kommersielle tjenestepensjonsordninger,
med best mulig tilbud til arbeidstakere og bedrifter.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfreds med Samarbeidsregjeringens
oppfølging av pensjonsreformen og Stortingets vedtak av
26. mai 2005, jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005). Disse
medlemmer viser også til den nye Regjeringens Soria
Moria-erklæring der det klart kommer til uttrykk at Stortingets
vedtak om hovedprinsipper for en pensjonsreform står fast.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Stortingets behandling av pensjonsreformen 26. mai
2005, jf. Innst. S. nr. 195 (2004-2005), og disse medlemmer viser
til de forslag og merknader som Fremskrittspartiet fremsatte i forbindelse med
behandlingen av saken.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen har fremmet Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) Om lov om obligatorisk
tjenestepensjon, og disse medlemmer vil komme tilbake
med sitt syn på saken når denne skal behandles. Disse
medlemmer viser også til at Regjeringen i St.meld.
nr. 1 (2005-2006) varsler andre saker fremmet for Stortinget som
oppfølging av Stortingets vedtak og vil komme med sine
merknader og forslag når sakene fremmes for behandling.
Økonomier som utnytter ressursene godt
og vokser raskt, er kjennetegnet ved høy omstillingstakt
og god evne til å ta i bruk ny teknologi og nye måter å organisere
produksjonen på. Ressursene kanaliseres dit de kaster mest
av seg, og ledige ressurser fanges opp i produktive anvendelser.
Et effektivt skattesystem og et godt fungerende arbeidsmarked er
avgjørende for å realisere vekstpotensialet i økonomien,
jf. omtalen av skatter og avgifter og av sysselsettingspolitikken.
For å sikre effektiv ressursutnyttelse og høy
vekst legger Regjeringen i tillegg vekt på følgende:
– Arbeidet
med å modernisere offentlig sektor fortsetter. Handlingsplanen
Modernisering for velferd konkretiserer mål for moderniseringsarbeidet
i offentlig sektor for stortingsperioden 2005-2009. Planen inneholder
eksplisitte og etterprøvbare tiltak som Regjeringen mener
bør gjennomføres for å bidra til å forenkle
hverdagen for innbyggere og næringsliv, samt få en
mer målrettet og effektiv ressursbruk i offentlig sektor.
Borgernes møte med det offentlige skal gjøres
enklere, og det skal frigjøres ressurser for å styrke
velferdstilbudet.
– Effektiv ressursbruk i privat
sektor må sikres gjennom virksom konkurranse og reguleringsreformer. Regjeringen
har i løpet av det siste året iverksatt viktige
reformer bl.a. innenfor fiske og havbruk og i bokbransjen. Innenfor
jernbane- og postsektoren har reformer gitt rom for konkurranse
på områder der det tidligere bare har vært
produksjon i offentlig regi.
– Næringsstøtten
må målrettes med sikte på å bidra til økt
verdiskaping. Støtten bør bl.a. vris i retning av å styrke
forskning og utvikling. I løpet av de siste ti årene
er den samlede næringsstøtten over budsjettets
utgiftsside nær halvert som andel av BNP. Også støtten
til landbruket har i denne perioden gått ned relativt til
verdiskapingen i norsk økonomi, men sektorens andel av
den samlede budsjettstøtten ligger likevel nær
70 pst. Dette understreker nødvendigheten av Regjeringens arbeid
med omstilling og modernisering av næringen.
Miljøpolitikken bør innrettes
slik at ulike miljømål oppnås på en
mest mulig effektiv måte. Som ledd i oppfølgingen
av handlingsplanen for en bærekraftig utvikling presenterer
Regjeringen i denne meldingen et nasjonalt indikatorsett for bærekraftig
utvikling.
Tiltak for å bedre effektiviteten i økonomien
og oppfølgingen av handlingsplanen for bærekraftig
utvikling er nærmere omtalt i kapittel 5 i meldingen.
Regjeringen vil føre en politikk som
bidrar til en bærekraftig utvikling. Regjeringspartiene
var positive i Stortinget da regjeringen Bondevik II la fram en
nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling, Nasjonal Agenda
21 (NA21) i Nasjonalbudsjettet 2004. Oppfølgingen av handlingsplanen
er omtalt i nasjonalbudsjettene for 2005 og 2006.
Regjeringen Bondevik II la i Nasjonalbudsjettet 2006
fram ulike forslag til det videre arbeidet med bærekraftig
utvikling. Det ble bl.a. foreslått at det opprettes en
nettportal for bedriftenes samfunnsansvar. Portalen skal samle informasjon
på ett sted om all pågående myndighetsaktivitet
knyttet til bedrifters samfunnsansvar (CSR).
Det ble videre foreslått et sett med
18 indikatorer for bærekraftig utvikling knyttet til klimagassutslipp,
forsuring, biologisk mangfold og kulturminner, naturressurser, miljøgifter,
bærekraftig økonomisk og sosial utvikling, samt
forholdet til fattige land. Forslaget følger i stor grad
tilrådninger fra et offentlig utvalg i NOU 2005:5.
Regjeringen vil gi høy prioritet til
arbeidet med revisjon av handlingsplanen og vil starte opp arbeidet
allerede i år. Regjeringen stiller seg bak forslagene i
Nasjonalbudsjettet 2006 om en nettportal og et nasjonalt indikatorsett.
Det vil være behov for å videreutvikle det nasjonale
indikatorsettet. Arbeidet med indikatorsettet må blant
annet ses i sammenheng med revisjonen av handlingsplanen samlet.
Finansdepartementet vil fortsatt koordinere arbeidet med bærekraftig
utvikling i regjeringsapparatet.
Regjeringen vil følge opp arbeidet
for å utvikle styringsredskaper og modeller i den økonomiske
politikken nasjonalt og globalt slik det ble varslet i Soria Moria-erklæringen.
Komiteen tar dette til etterretning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er ikke enig i regjeringen Bondevik IIs vektlegging av skattelettelser
og konkurranseutsetting i Nasjonalbudsjettet.
Flertallet viser til omtalen
av skatte- og avgiftspolitikken foran.
Flertallets mål er at
Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier
i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn. Norge
skal være er et godt land å drive næringsvirksomhet
i.
Næringslivet er avhengig at det føres
en økonomisk politikk som sikrer konkurranseevnen. Flertallet vil gi
stabile, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser, og
føre en aktiv næringspolitikk hvor staten er engasjert
i partnerskap med næringsliv og arbeidstakerne. Flertallet vil
etablere gode rammebetingelser som bidrar til innovasjon og nyskaping.
Det offentlige virkemiddelapparatet skal styrkes og være en
fleksibel partner, ikke et byråkratisk hinder for næringslivet.
Staten skal engasjere seg på et bredt
felt i næringspolitikken for å bidra til nyskaping
og et konkurransedyktig næringsliv, innen forskning og
utvikling, i lokalisering og markedsføring, i partnerskap
og som tilrettelegger, i kapitaltilgang og eierskap. Strategiske nasjonale
satsinger skal bygge opp under målet om å skape
en bærekraftig utvikling, gjøre Norge til et miljøpolitisk
foregangsland og skape arbeidsplasser i hele landet. Flertallet vil
også ha fokus på tjenestenæringenes betydning
for næringsutviklingen.
Flertallet vil utvikle nasjonale
strategier innen de næringsområder hvor Norge
har kompetanse eller særlige fortrinn, som marin sektor,
maritim sektor, energi, miljø og reiseliv.
Flertallet ønsker en
sterk og effektiv offentlig sektor som gir innbyggerne gode tjenester,
valgfrihet og medbestemmelse. Offentlig sektor skal være
i stand til å ivareta hensynet til kvalitet, tilgjengelighet,
rettferdighet og økonomisk effektivitet. Innbyggerne har krav
på gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. Fornyelse
og utvikling av offentlig sektor berører mange politikkområder,
og mange enkelttiltak og reformer vil derfor være omtalt
i andre deler av dette dokumentet.
Enkeltmenneskets behov skal stå i sentrum
både når det gjelder innholdet i, og organiseringen
av, velferdstilbudene. Tjenestene skal så langt som mulig
tilpasses den enkeltes behov. Gjennom hyppig og aktiv dialog med
den enkelte skal offentlige myndigheter forsikre seg om at tilbudet
som gis, samsvarer med de behov mottakeren har.
Valgfrihet for den enkelte skal ikke gå på bekostning av
andre. Alle former for valgfrihet forutsetter tilstrekkelig ressurser
og et bedre tilbud. Der det ikke finnes et tilbud, eller der tilbudet
er dårlig, vil valgfriheten uansett være fraværende
eller sterkt svekket.
Våre mål i fornyelsen av offentlig
sektor er å oppnå mer velferd og mindre administrasjon,
mer lokal frihet og mindre detaljstyring. Det må arbeides
med kvalitetsmål som både tar hensyn til faglig
kvalitet, folks tilfredshet, helsefremmende arbeidsmiljø,
kostnadskontroll og kontinuerlig kompetanseoppbygging. Det må utvikles
gode systemer for tilbakemelding og endring på regler og
rutiner som ikke fungerer hensiktsmessig.
Fornyelse og utvikling er nødvendig
for å unngå privatisering og kommersialisering
av velferdstjenestene. Økt lokal frihet betyr at kommunene
selv i enda større grad kan tilpasse velferdstjenestene
til lokale forhold, behov og ønsker. Kommersialisering
av velferdstjenestene vil føre til svekket valgfrihet.
Vi vil motarbeide et system hvor det er den enkeltes økonomiske
situasjon som avgjør kvaliteten på, og innholdet
i, velferdstjenestene. Alle skal gjennom det offentlige ha tilgang
til tilpassede velferdstjenester av god kvalitet.
Frivillige organisasjoner, stiftelser, samvirkeorganisasjoner
og andre deltar på mange områder som viktige bidragsytere
og supplement til offentlige tjenester. Flertallet vil
legge til rette for at frivillig sektor fortsatt skal ha gode vilkår
for å yte ikke-kommersielle tjenester.
Ny teknologi og Internett legger et godt grunnlag
for bedre service, nye tjenester og mindre skjemavelde. I tillegg
skal det legges til rette for utvidete åpningstider ved
offentlige kontorer.
De ansatte er vår viktigste ressurs
for å gjøre offentlig sektor enda bedre. Derfor
vil vi gjøre disse til medspillere i utviklings- og fornyelsesarbeid.
Gjennom skolering, tillit og inkluderende rammebetingelser vil vi
invitere alle offentlig ansatte med i dette arbeidet. Endringer
skal skje i kontakt og samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner.
Trygghet for arbeid og rett til opplæring/videreutdanning
er en nødvendig forutsetning for en vellykket videreutvikling
av tjenestetilbudet og fornyelse av offentlig sektor. Omstillingsprosesser
i offentlig sektor skal ikke bidra til økt sykefravær
og økt utstøting av arbeidslivet.
Flertallet vil fornye og utvikle
offentlig sektor ved økt brukermedvirkning, bedre samordning
serviceerklæringer, utvidete åpningstider og bedre
tjenester på Internett. Det må legges til rette
for å videreføre arbeidet for døgnåpen
forvaltning med tilgang til elektronisk informasjon og tjenester
fra det offentlige basert på brukernes premisser.
Flertallet vil øke satsingen
på ny universell utformet teknologi og gjennomføre
en offensiv IKT-politikk i offentlig sektor. Det må stimuleres
til arbeidsformidling og aktiv omskolering for eventuelt overtallige. Flertalletvil fortsette arbeidet med å redusere
antall skjemaer, korte ned behandlingstiden og forenkle saksbehandlingsrutiner
for å sikre et enklere Norge. Flertallet vil
stimulere til endrings- og utviklingsarbeid i kommunal sektor i
samarbeid med de ansatte. Det må legges til rette for at
frivillig sektor kan videreutvikle sin funksjon i å løse
samfunnsoppgaver. Flertallet går imot konkurranseutsetting
og privatisering innenfor viktige velferdsområder som utdanning,
helse og omsorg og arbeide for at arbeidstakernes lønns-, arbeids-
og pensjonsvilkår ikke svekkes som følge av konkurranseutsetting
av offentlige tjenester. Flertallet vil øke
terskelverdien for anbudskonkurranser ved offentlige innkjøp
opp mot EU-nivå.
Flertallet mener Norge skal bli
et foregangsland i miljøpolitikken. For at framtidas generasjoner
skal ha tilgang til et godt miljø og ren natur, må hensynet
til miljø være gjennomgripende i alt vi foretar
oss. Norge skal bygge sin miljøpolitikk på prinsippet
om bærekraftig utvikling, som rommer et krav om solidaritet med
kommende generasjoner nasjonalt og internasjonalt. Dette innebærer
vern av livsnødvendige miljøressurser, og en forsvarlig
forvaltning av naturressursene.
Norge skal være en pådriver
i det internasjonale miljøarbeidet. Flertallet vil
utvikle FNs miljøprogram til en Verdens Miljøorganisasjon
med sanksjonsmuligheter. Flertallet vil øke
Norges innsats for tilgang på rent vann og ren energi.
Miljøvern handler om å forstå at
ressursene på jorda er begrenset. Hovedutfordringen er
at de rikeste av jordas befolkning belaster miljøet og
ressursene så sterkt at andre ikke får rom til
velstandsvekst, uten at jordas tålegrenser sprenges. På flere
områder er disse grensene allerede overskredet. I tillegg
rammer miljøødeleggelser dem som har minst mulighet
til å tilpasse seg store endringer.
Miljøpolitikken i Norge skal bygge
på føre-var-prinsippet som sier at tvilen skal
komme naturen til gode, på prinsippene om at forurenser
skal betale og om bruk av best tilgjengelig teknologi.
Skal vi løse miljøutfordringene,
må vi opprettholde naturmangfold og kulturlandskap, begrense
utslipp av ikke-nedbrytbare miljøgifter og klimagasser,
begrense luftforurensingen i særlig utsatte områder
og begrense bruk av ikke-fornybare ressurser og unngå overforbruk av
fornybare ressurser.
Disse miljøutfordringene krever endringer
både i produksjons- og forbruksmønstre.
Naturen skal tas vare på for framtida
fordi vi som mennesker er avhengig av den, men også fordi
den har verdi i seg selv. Allmennhetens tilgang til naturopplevelser
i Norge er utgangspunktet for manges naturglede og miljøengasjement,
og skal sikres.
Et sunt miljø er en forutsetning for
god helse. Luftforurensningen i de store byene må reduseres
gjennom en kraftig satsing på kollektivtransport, sykkel
og gange. Hensynet til natur og miljøvern skal gjennomsyre
planlegging i alle sektorer.
Norge skal gjenreises som foregangsland i miljøpolitikken
gjennom en langt mer aktiv miljøpolitikk, både nasjonalt
og internasjonalt. Miljøutfordringen krever internasjonalt
samarbeid, men også at vi er i stand til å tenke
globalt og handle lokalt.
Flertallet vil arbeide for å utvikle
nye styringsredskaper og modeller i den økonomiske politikken
nasjonalt og globalt.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at et viktig fokus
i den økonomiske politikken bør være å øke effektiviteten,
og derved verdiskapingspotensialet i økonomien
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
arbeid med å bedre skattesystemet, reformere pensjonssystemet,
modernisere offentlig sektor, sikre effektiv ressursbruk gjennom
virksom konkurranse og reguleringsformer og innrette næringsstøtten
med sikte på å bidra til økt verdiskaping.
Dette er viktige områder for å bedre økonomien
og verdiskapingen, og disse medlemmer understreker
viktigheten av at dette arbeidet fortsetter også i inneværende
stortingsperiode.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at strukturpolitikk tillegges altfor liten vekt i den økonomiske
politikken.
Finanspolitikk er i høyeste grad strukturpolitikk. Nivået
på skattesatser, avgiftssatser, støtteordninger
og så videre, påvirker folks adferd med hensyn
til sparing, arbeid og investering, og dermed utviklingen i økonomiens
tilbudsside. Regjeringen forholder seg altfor passivt til økonomiens
langsiktige vekstrate. Selv en liten økning i årlig
vekstrate vil få enorm betydning for fremtidig levestandard.
Disse medlemmer vil fremme en
rekke forslag i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 2006. Mange av disse er av en slik karakter at de ikke vil kunne
iverksettes umiddelbart, men derfor er det desto viktigere at det
fattes vedtak om intensjon fra Stortingets side allerede nå,
slik at Regjeringen kan realisere og derved skape større
handlingsrom i økonomien i tiden fremover.
I 2006-budsjettet har Regjeringen funnet plass
til å prioritere flere sentrale politikkområder
i tråd med Sem-erklæringen. Regjeringens hovedprioriteringer
på utgiftssiden i 2006-budsjettet er:
– Kunnskapsløftet
- Reformen i grunnopplæringen
– Økt internasjonal bistand
– Forskning og innovasjon
– Tiltak mot fattigdom og rusmiddelmisbruk
– Full barnehagedekning
– Kollektivtransport og investeringer
i veg og bane
– Satsing på psykisk
helse
Regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssiden
er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Statsbudsjettet.
I tillegget til St.prp. nr. 1 (2005-2006) foreslår
Regjeringen omfattende endringer i statsbudsjettet. Skatte- og avgiftsinntektene økes
for å styrke velferdsordningene og det offentlige tjenestetilbudet.
Regjeringen foreslår endringer som bidrar til en mer rettferdig
fordeling.
Hovedprioriteringene er i første rekke
en vesentlig økning av kommunenes frie inntekter, økte
bevilgninger til barnehagene for å redusere foreldrebetalingen, tiltak
for å styrke bekjempelsen av fattigdom og en rekke endringer
for å bedre arbeidstakernes vern og motvirke arbeidsledighet.
Samferdselssektoren styrkes bl.a. gjennom økte bevilgninger
til både investeringer og drift og vedlikehold av riksveger
og jernbanen. I tillegg er det funnet rom for økte bevilgninger
på en rekke andre områder, herunder regionale
utviklingstiltak, politiet og kriminalomsorgen, sykehusene og til gjennomføring
av Kulturløftet.
Regjeringen vil videreføre og forsterke
hovedlinjene i Kunnskapsløftet, som vil starte opp i 2006.
Det skal satses på høy kvalitet i hele opplæringsløpet, økt
tilrettelegging for hver enkelt elev, læreplaner med tydelige læringsmål,
større metodefrihet i undervisningen og kompetanseutvikling
for personalet i grunnopplæringen. Regjeringen vil også prioritere
kunnskap gjennom et høyt nivå på forskningsbevilgningene.
Regjeringen Bondevik IIs forslag til opptrapping av bevilgningene til
disse formålene i 2006 videreføres i all hovedsak som
i St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Enkelte av de øvrige utgiftsprioriteringene
i budsjettforslaget til regjeringen Bondevik II er også i
tråd med Soria Moria-erklæringen. Dette gjelder
bl.a. økte bevilgninger til internasjonal bistand, oppfølging
av psykiatriplanen og kollektivtransport. Disse satsingene videreføres
i dette tillegget til St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Innenfor det samme strukturelle, oljekorrigerte
budsjettunderskuddet som i budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik
II, foreslås det nye utgiftsøkninger på om
lag 8,1 mrd. kroner. Handlingsrommet i budsjettpolitikken er i hovedsak
skaffet til veie gjennom å reversere deler av skattelettelsene
foreslått av regjeringen Bondevik II, samt at påløpte
skatter og avgifter foreslås økt med 3 mrd. kroner
sammenlignet med 2005. Bokførte skatte- og avgiftsinntekter økes
med om lag 6,4 mrd. kroner sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs
forslag. Videre er utgiftsanslagene på regelstyrte ordninger
satt ned med til sammen 1,2 mrd. kroner som følge av ny
informasjon etter at St.prp. nr. 1 (2005-2006) ble lagt fram. Dette
gjelder bl.a. endringer i folketrygdens regelstyrte ordninger, tilskudd
til Statens Pensjonskasse og kompensasjonsordningene for merverdiavgift
til kommuner og fylkeskommuner og til private og ideelle virksomheter.
Inntektene utenom skatter og avgifter reduseres med om lag 0,1 mrd.
kroner.
For å kunne styrke prioriterte områder,
foreslår Regjeringen også enkelte utgiftsreduksjoner.
Dette gjelder bl.a. kontantstøtteordningen, hvor regelverket foreslås
endret slik at støtten ikke utbetales den måneden
barnet fyller tre år. Dette tilsvarer regelverket for barnetrygden.
I tillegg foreslås satsen redusert med knapt 10 pst. Til
sammen gir dette en innsparing i bevilgningen til kontantstøtte
på vel 0,3 mrd. kroner i forhold til forslaget i St.prp.
nr. 1 (2005-2006). Tilskuddene til bl.a. omstrukturering i Jernbaneverket, frittstående
skoler og til gjennomføring av nasjonale prøver
foreslås også redusert. Til sammen utgjør utgiftsreduksjonene,
utenom anslagsendringer, vel 0,6 mrd. kroner.
Nedenfor omtales hovedprioriteringene i Regjeringens
forslag til endringer i statsbudsjettet for 2006 nærmere.
Regjeringens budsjettforslag for 2006 innebærer
et kraftig inntektsløft for kommunene, slik at sektoren sikres økt
handlefrihet til å løse viktige velferdsoppgaver.
Regjeringens budsjettforslag innebærer en reell vekst i
kommunesektorens inntekter i 2006 på 7,5 mrd. kroner, eller
3 1/3 pst. Den reelle veksten i de frie inntektene
anslås til 5,7 mrd. kroner, tilsvarende i vel 3 1/2
pst. Sammenlignet med regjeringen Bondevik IIs forslag økes
kommunene frie inntekter med 3,8 mrd. kroner i 2006. Veksten er
i tråd med etablert praksis regnet i forhold til anslaget
for kommunesektorens innekter i 2005 i Revidert nasjonalbudsjett
2005 og Kommuneproposisjonen 2006.
Regjeringens mål i barnehagepolitikken
er full barnehagedekning, høy kvalitet og lav pris.
Regjeringen foreslår at maksimalprisen
for en heltids barnehageplass reduseres til 2 250 kroner
pr. måned (24 750 kroner pr. år) fra
1. januar 2006. Videre legger Regjeringen budsjettmessig
til rette for en kapasitetsvekst i barnehagesektoren på vel
11 000 heltidsplasser i 2006. Det antas at en slik kapasitetsvekst
vil gi rom for 8 000 nye barn i barnehage. Regjeringen
foreslår også midler til full prisjusterting av
det statlige driftstilskuddet til barnehager.
Dette innebærer at bevilgningene til
barnehager foreslås økt med vel 1,3 mrd. kroner
i forhold til St.prp. nr. 1. (2005-2006). Regjeringens forslag innebærer
at de samlede bevilgningene til barnehager i 2006 vil øke med
om lag 3 mrd. kroner nominelt i forhold til saldert budsjett 2005.
Dette er den største bevilgningsmessige økningen
til barnehager noen sinne fra et budsjettår til det neste.
Regjeringen foreslår flere nye tiltak
for å styrke innsatsen mot fattigdom i tillegg til regjeringen
Bondevik IIs forslag på 263 mill. kroner. De nye tiltakene
omfatter flere departementers ansvarsområder og utgjør
samlet om lag 0,5 mrd. kroner, jf. tabell 3.1 i proposisjonen.
Mange mottakere av attføringspenger
og rehabiliteringspenger med forsørgeransvar for barn vil
kunne oppleve en anstrengt privatøkonomi. Regjeringen ønsker
derfor å øke barnetillegget i disse to ordningene med
10 kroner pr. barn pr. dag, fra 17 kroner til 27 kroner, fra 1. januar
2006. Dette utgjør anslagsvis 240 mill. kroner i økt
bevilgning i 2006. Regjeringen foreslår også å styrke
tiltakene for barn som rammes av fattigdom med 7,6 mill. kroner
i økte bevilgninger på Barne- og likestillingsdepartementets
budsjettområde.
Regjeringen vil målrette satsingen
på språkopplæring, utdanning og tiltak
som bidrar til at flest mulig kommer ut i arbeid. Det foreslås å øke
bevilgningen til integreringstilskudd med 100 mill. kroner for å gjeninnføre
tilskuddet for familiegjenforente til personer med opphold på humanitært
grunnlag. Samtidig foreslås det at disse igjen skal omfattes
av rett og plikt til introduksjonsprogram. I tillegg vil Regjeringen
prioritere tiltak for å oppnå bedre språkutvikling
for barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Regjeringen foreslår derfor
10 mill. kroner til forsøk med gratis kjernetid i barnehage
for barn i områder med en høy andel minoritetsspråklige
barn.
Det foreslås flere tiltak for å bedre
tjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere. Behandlingskapasiteten
for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) styrkes med 15 mill.
kroner, som innebærer et tilbud til 150 nye personer i
ordningen. Videre foreslås det bevilget 30 mill. kroner
til kommunene til bedre lokal oppfølging av brukere av
LAR og 5 mill. kroner til utarbeiding av faglige retningslinjer
og forsøks- og utviklingsarbeid innen LAR. Tannhelsetjenesten
for rusmisbrukere tilføres 37,5 mill. kroner.
Bostøtteordningen forbedres ved at
boutgiftstaket heves med 10 000 kroner i storbyene. Dette
tiltaket innebærer 32 mill. kroner i økt bostøtte
i 2006.
Videre foreslås det forbedringer i
tjenestetilbudet for innsatte i fengslene. Undervisningstilbudet
styrkes med vel 20 mill. kroner, mens bevilgningen til tannhelsetjenester
for innsatte i fengslene øker med 4,0 mill. kroner og bevilgningen
til andre helsetjenester øker med 0,6 mill. kroner.
I tillegg til tiltakene omtalt foran, foreslår
Regjeringen 217 mill. kroner til flere arbeidsmarkedstiltak. Dette
tilsvarer en økning i tiltaksnivået for ordinære arbeidsmarkedstiltak
med vel 2 000 plasser til om lag 12 500 plasser
i gjennomsnitt for 2006. Dette vil også kunne bidra til å forebygge
sosiale problemer og fattigdom.
Kampen mot arbeidsledighet og for inkludering
i arbeidslivet er en hovedsak for Regjeringen. For den enkelte er
arbeid den viktigste sikring av egen inntekt. Regjeringen foreslår
flere tiltak for en aktiv arbeidsmarkedspolitikk og bedre arbeidstakerrettigheter,
jf. oversikten i tabell 3.2 i proposisjonen.
Norge har et lavt ledighetsnivå sammenliknet
med de fleste andre land. Enkelte arbeidssøkergrupper har likevel
vansker med å komme inn i og forbli i arbeidslivet. Dette
gjelder blant annet personer som er ledige over lengre tid og grupper
av ungdom. Ved å foreslå vel 2 000 flere
ordinære tiltaksplasser til tross for lysere utsikter på arbeidsmarkedet,
legger Regjeringen til rette for en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk
og en forsterket innsats for ungdom og langtidsledige. Forslaget gir
rom for et tiltaksnivå på anslagsvis 14 000
plasser i 1. halvår 2006 og om lag 11 000
plasser i 2. halvår 2006.
Enkelte innvandrere vil ha særlige
utfordringer på arbeidsmarkedet. Det legges derfor opp
til å øke innsatsen overfor innvandrere som trenger
omfattende bistand for å komme i jobb. Regjeringen foreslår
også å øke personellressursene i Aetat
med 20 mill. kroner i tilknytning til opptrappingen av arbeidsmarkedstiltakene.
Regjeringen vil bedre de økonomiske
ytelsene under arbeidsledighet og foreslår derfor å gjeninnføre
ferietillegget for dagpengemottakere med virkning for opptjening
fra 1. juli 2006. Forslaget sikrer personer som har hatt
ledighetsperioder et grunnlag for ferie og retter opp reduksjonen
i dagpengeytelsene for denne gruppen. Dette har ingen budsjetteffekt
i 2006, men vil utgjøre om lag 750 mill. kroner når
tiltaket får full budsjettvirkning. Regjeringen går
også inn for å gi rett til dagpenger under permittering
i 34 uker, samtidig som arbeidsgiverperioden med lønnsplikt
settes til 10 dager slik regjeringen Bondevik II foreslo.
Regjeringen mener det er nødvendig å reversere svekkelser
i arbeidstakernes vern som ble vedtatt i den forrige stortingsperioden.
Regjeringen fremmer derfor samtidig med denne budsjettproposisjonen
en lovproposisjon om endringer i arbeidsmiljøloven, slik
at en ny arbeidsmiljølov med godt vern av arbeidstakernes rettigheter
kan tre i kraft 1. januar 2006. Regjeringen ønsker
heller ikke å videreføre den forrige regjeringens forslag
til innsparinger i lønnsgarantiordningen. Videre foreslår
Regjeringen at ventelønnsordningen i staten videreføres
i 2006.
Mens regjeringen Bondevik II foreslo en omlegging av
refusjonsordningen for sjøfolk, foreslår Regjeringen å videreføre
gjeldende ordning for første halvår 2006. Fra
1. juli 2006 foreslår Regjeringen å utvide
gjeldende nettolønnsordning til også å omfatte
refusjonsberettigede sjøfolk om bord på konkurranseutsatte
skip i NOR. Samtidig foreslår Regjeringen at gjeldende
nettolønnsordning for utenriksfergene i NOR avgrenses til å gjelde
sikkerhetsbemanningen i henhold til skipenes alarminstruks fra 1. juli
2006. Samlet innebærer forslaget en vesentlig styrking
av rammevilkårene for sjøfolk om bord på konkurranseutsatte
skip i NOR. For NIS-skip videreføres gjeldende ordning.
For budsjetterminen 2006 foreslås en
bevilgning på 1 225 mill. kroner til tilskudd til sysselsetting
av sjøfolk for 2006 under kap. 909 post 73. Dette er en økning
på 165 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik
II.
Regjeringen foreslår også at
fradraget for fagforeningskontingent mv. økes med 450 kroner,
fra 1 800 kroner til 2 250 kroner.
Samlet foreslås bevilgningene til arbeidsmarkedsformål økt
med om lag 750 mill. kroner i 2006-budsjettet. Når tiltakene
får helårsvirkning, anslås satsingen
til om lag 1,6 mrd. kroner.
Regjeringen styrker miljøvernpolitikken
på mange områder. Regjeringen la i Soria Moria-erklæringen fram
en ambisiøs plan for å realisere CO2-håndtering og skape en verdikjede
for CO2. Regjeringen vil samarbeide med
utbyggerne av gasskraft om anlegg for CO2-fangst,
og bidra økonomisk til at dette kan gjennomføres
så snart som mulig. Nødvendig framdrift i forhold til
etablering av fangstanlegg for CO2 på Kårstø innen 2009
innebærer at prosjekteringsarbeid for utbyggingen må gis
høy prioritet i 2006. Gjennom økonomiske virkemidler
og satsing på ny teknologi vil Regjeringen sørge
for at nye konsesjoner for gasskraft skal basere seg på CO2-fjerning. Regjeringen foreslår
20 mill. kroner til oppstart av tidskritiske prosjekter knyttet
til CO2-håndtering og verdikjede
for CO2. Miljørettet forskning
intensiveres, herunder forskning på miljøvennlig
gassteknologi gjennom Forskningsrådet. Forskning
på og bruk av biodrivstoff prioriteres. Som ledd i miljøsatsingen
foreslår Regjeringen økte bevilgninger til blant
annet kollektivtrafikk, en opptrapping av opprydding i forurenset
sjøbunn og forurenset jord i barnehager, skolegårder
og lekeplasser. Det legges opp til økt kjøp av
attraktive frilufts- og naturområder til allmennhetens
bruk.
Regjeringen satser på samferdsel og
vil blant annet øke bevilgningene til investeringer i veg
og jernbane med 267 mill. kroner, mens bevilgningene til drift og vedlikehold
av veg og jernbane foreslås økt med 115 mill.
kroner. Det foreslås videre 50 mill. kroner mer til rassikring.
Samlet vil dette bedre framkommeligheten og trafikksikkerheten på veg
og jernbane. Riksvegferjene er å regne som en del av vegnettet,
og utgiftene for de som benytter disse bør reduseres. Regjeringen
vil derfor bedre de viktigste rabattordningene ved å øke rabattsatsen
fra 40 pst. til 45 pst. fra 1. mai 2006.
Regjeringen vil ha en ny giv i kulturpolitikken.
Kulturløftets mål er at 1 pst. av statsbudsjettet
skal gå til kulturformål i 2014. Regjeringen foreslår
på denne bakgrunn en samlet økning i kulturbudsjettets
ramme for 2006 knyttet til Kulturløftet på knapt
170 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs budsjettforslag
for 2006. Herunder foreslås kulturbevilgningene over Utenriksdepartementets
budsjett styrket med 20 mill. kroner.
For å få til en målrettet
og balansert satsing på justissektoren foreslår
Regjeringen å øke bevilgningene til politiet og
kriminalomsorgen med til sammen 121,3 mill. kroner. Bevilgningene
til politiet foreslås økt med 87,7 mill. kroner.
Dette foreslås benyttet til tiltak mot økonomisk
kriminalitet og økt bemanning ved Økokrim, økt
lokal tilstedeværelse for politiet, tiltak for å bekjempe
seksualisert vold og annen vold. Generelle forebyggende tiltak vil
også bli prioritert. Regjeringen foreslår å styrke
bevilgningen til kriminalomsorgen med 33,6 mill. kroner for å øke
soningskapasiteten med 45 plasser og øke bemanningen.
I tråd med Soria Moria-erklæringen
foreslår Regjeringen å styrke de distriktspolitiske
virkemidlene. Det foreslås en økning på til
sammen 120 mill. kroner fordelt på ulike tiltak. Støtten
til næringsutvikling gjennom fylkeskommunene øker
blant annet for å muliggjøre økt innsats
på kommunale næringsfond og næringsutvikling
gjennom Innovasjon Norge. Regjeringen foreslår også å øke
bevilgningen til SIVA. I tillegg skal det satses på småsamfunn,
kulturnæringer i distriktene og innovasjon og entreprenørskap
blant kvinner og ungdom.
Utgiftstaket for egenandelstak 2-ordningen (skjerming
mot høye utgifter til egenandeler ved fysioterapi, refusjonsberettiget
tannbehandling, opptreningsinstitusjoner og klimareiser) er 3 500
kroner i 2005. For å oppnå en bedre skjerming
for storbrukere av helsetjenester, foreslås taket satt
ned til 2 500 kroner i 2006. Dette må også sees
på bakgrunn av forslaget i St.prp. nr. 1 (2005-2006) om å innføre
egenandel på 50 kroner pr. undersøkelse/behandling,
som i dag er gratis, for pasienter som omfattes av diagnoselisten
innen fysioterapibehandling. Merutgiftene anslås til 50
mill. kroner.
Aktivitetsprognoser for hele 2005, basert på rapportert
aktivitet pr. 2. tertial 2005, indikerer en vekst i den aktivitetsfinansierte
behandlingen i helseforetakene på om lag 2,5 pst. i 2005.
For at det høyere aktivitetsnivået i 2005 skal
kunne videreføres i 2006, foreslås det en tilleggsbevilgning
på 500 mill. kroner i 2006.
Ansvarsoverføringen av det fylkeskommunale
barnevernet til staten fra 1. januar 2004 har medført
store omstillinger i barnevernet. I forhold til vedtatt budsjett 2005
indikerer regnskapsutviklingen for 3. kvartal et vesentlig
merforbruk i det statlige barnevernet. Regjeringen foreslår
på den bakgrunn å øke bevilgningen til det
statlige barnevernet med 150 mill. kroner i forhold til St.prp.
nr. 1 (2005-2006).
Komiteen tar dette til etterretning,
og viser for øvrig til de respektive merknader under avsnitt
3.2 nedenfor.
Komiteenviser
til avsnitt 2.1 og 2.2 over når det gjelder det finanspolitiske
opplegget for 2006. Komiteen viser videre til at
Stortinget vedtok fordelingen av statsbudsjettet på rammeområder
2. november 2005, jf. Innst. S. nr. 3 (2005-2006).
Komiteen viser til at etter at
St.prp. nr. 1 (2005-2006) ble lagt frem av regjeringen Bondevik
II, er det fremmet en tilleggsproposisjon til denne av regjeringen Stoltenberg
II. I Stortingets møte 15. november 2005 ble forslagene
under de enkelte kapitler vedtatt fordelt på rammeområder
og sendt komiteen i samsvar med Stortingets vedtak om fordeling
til komiteene ved behandlingen av Innst. S. nr. 3 (2005-2006), jf.
vedlegg 1 til denne innstillingen. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)
er det fremmet forslag under 23 nye kapitler og 4 nye romertall.
Fordelingen av disse fremgår av referat fra Stortingets
møte 15. november 2005, sak nr. 4, jf. vedlegg
1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens budsjettforslag slik det er presentert
i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Stoltenberg II overtar i en situasjon hvor det er sterk vekst i økonomien,
sysselsettingen øker og arbeidsledigheten går
ned. Ved fremleggelse av Regjeringens omprioriteringer i budsjettet
for 2006 sa finansminister Halvorsen:
"Norsk økonomi er solid. Vi forventer solid økonomisk
vekst neste år, god vekst i sysselsettingen og nedgang
i arbeidsløsheten."
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen derved har et langt bedre utgangspunkt ved tiltredelse
enn Samarbeidsregjeringen hadde. Et stort handlingsrom for å forme
utviklingen gir tilsvarende ansvar for å forvalte mulighetene
til beste for hele landets befolkning.
Ett budsjett vil ikke snu opp ned på Norge.
Den solide økonomien, veksten og positive utviklingen som Samarbeidsregjeringen
overlater til Regjeringen vil vare ved en tid. Disse medlemmer er
imidlertid bekymret over at samtidig som Regjeringen beskriver en
utvikling hvor det meste går bra, så fjerner Regjeringen
sentrale virkemidler som har skapt den positive utviklingen. Målrettede
skatte- og avgiftslettelser er blitt til skatteskjerpelser, en offensiv
satsing på forskning, utvikling og innovasjon
er blitt til kutt i forskning, et fleksibelt arbeidsmarked
skal reguleres ytterligere og en politikk for en lav rente er blitt
en politikk som vil øke presset på renten og kronekursen.
Disse medlemmer mener det er
kortsiktig å føre en politikk som vil svekke verdiskapingen.
Det er et kortsiktig fokus å øke skattene for å finansiere økning i
offentlige utgifter, siden dette reduserer den langsiktige veksten. Disse
medlemmer mener at noe av den økonomiske veksten
i Norge hvert år bør kanaliseres til å styrke
vekstevnen i økonomien og bedre rammevilkårene
for næringsliv og arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor.
Arbeidsplasser som skattes ut av landet, gir ikke verdiskaping i
Norge. Det blir derfor på sikt ikke mer velferd av å svekke
verdiskapingen, slik Regjeringens politikk i praksis legger opp
til.
Disse medlemmer mener at Regjeringens
endringer av budsjettet vil kunne medføre at folk flest
får en dobbel smell. Alle får høyere
skatt enn med Samarbeidsregjeringens forslag til statsbudsjett,
og renten kan etter hvert gå opp. Høyere rente
rammer særlig familier i etableringsfasen.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg II øker veksten i de offentlige
utgiftene og dermed legger opp til en politikk som vil skape mer
press i økonomien, og derved legger mer press på renten,
enn Samarbeidsregjeringens politikk. I svarbrev fra Finansdepartementet
til finanskomiteen angående den faglige vurderingen av
effekten på presset i økonomien av skattefinansiert, økt
offentlig forbruk, svarer Finansdepartementet:
"Skattelettelser vil generelt sett virke mindre ekspansivt
på økonomien enn økt forbruk i offentlig
sektor. Grunnen til dette er at en del av skattelettelsen vil bli spart,
og således ikke vil bidra til økt etterspørsel
på kort sikt. Importinnholdet er i tillegg høyere
i privat sektors etterspørsel etter varer og tjenester
enn for offentlig forbruk, og dette bidrar også til at
etterspørselsimpulsene mot norsk økonomi blir
større ved økt offentlig forbruk. Effekten på rentenivået
av økt offentlig forbruk eller lettelser i skattene vil
bl.a. avhenge av kapasitetsutnyttingen i økonomien."
Disse medlemmer viser til at
norsk økonomi er inne i en høykonjunktur og at
det er knapphet på arbeidskraft i mange sektorer. Disse
medlemmer har merket seg at NHO vurderer Regjeringens budsjett til å være
"langt mer ekspansivt" enn Samarbeidsregjeringens forslag til budsjett,
og at "NHO mener at statsbudsjettets ekspansive retning kan virke
uheldig i en tid hvor det er ventet at ledigheten vil falle markert". Disse
medlemmer mener derfor at det fremstår som svært
lite troverdig når finansminister Halvorsen ved fremleggelse
av Regjeringens endringer av budsjettet for 2006 hevder at Regjeringens
endringer ikke øker presset på renten.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen ved fremleggelse av sine omprioriteringer av budsjettet
for 2006 har et økt handlingsrom på om lag 1,2
mrd. kroner sammenlignet med Samarbeidsregjeringens budsjettforslag,
grunnet lavere vekst i folketrygdens utgifter og andre anslagsendringer. Disse
medlemmer er forundret over at Regjeringen ikke benytter
det økte handlingsrommet til en offensiv satsing på forskning, utvikling
og utdanning, siden det ville være å legge et styrket
grunnlag for fremtidig vekst. Gitt det økte handlingsrommet
er det desto mer skuffende at Regjeringen ved sine omprioriteringer
faktisk velger å kutte på disse områdene. Disse
medlemmer har merket seg den store avstanden mellom ord
og handling i Regjeringens næringspolitikken. Det som skulle
være en aktiv næringspolitikk, er blitt en aktiv
politikk for å kvitte seg med virkemidler i næringspolitikken. Disse
medlemmer deler næringsminister Odd Eriksen sin
vurdering når han på spørsmål
fra TV2 om Regjeringen ikke fjerner verktøy fra verktøykassen sammenlignet
med regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett for 2006 sier
"Ja, på mange måter kan du si det. Men samtidig
har vi beholdt noe av den økningen forrige regjering foreslo".
Alle inntektsgrupper får høyere
skatt med Regjeringens forslag til endringer av budsjettet. Disse
medlemmer konstaterer at Regjeringen mener det er riktig å endre
budsjettet slik at de som tjener minst får høyere
skatt. I forhold til Samarbeidsregjeringen, øker Regjeringen
skatten med over 700 kroner for alle heltidsarbeidende som ikke
betaler toppskatt.
Disse medlemmer mener at Regjeringen snikinnfører
bolig- og eiendomsskatt når den øker ligningsverdien
på bolig og eiendom med 25 pst. Dette står i klar
kontrast til inntrykket Regjeringspartiene gav i valgkampen om at
de ikke skulle øke skatten på bolig eller eiendom.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen kutter i kontantstøtten til tross for at man
har forsikret at ordningen skulle videreføres inntil full
barnehagedekning er oppnådd. Med dette svekkes familienes
valgfrihet og det er ingen forutsigbarhet for barnefamilienes økonomi
slik kontantstøtteordningen nå forvaltes av den nye
regjeringen. Ved at man svekker kontantstøtten vil også barnehagekøen
vokse unødvendig.
Disse medlemmer konstaterer videre
at Regjeringen prioriterer å sette ned prisen til de som
allerede har barnehageplass. Disse medlemmer vil
prioritere full dekning før ytterligere prisnedgang.
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen foreslår en rekke kutt på institusjoner,
skoler, kirke- og menighetsliv. Det gjelder blant annet de private
høyskolene som bla. utdanner sykepleiere og lærere,
kapitaltilskuddet til friskoler og trossamfunn, Amathea og overføringer
til de kirkelige fellesråd. I tillegg kuttes skattefradraget
ved gaver til frivillige organisasjoner. Det synes gjennomgående
at Regjeringen ønsker en dreining bort fra samarbeid med
det sivile samfunn gjennom de prioriteringer som tilleggsproposisjonen fra
Regjeringen innebærer.
Disse medlemmer viser videre
til Regjeringens manglende offensiv i miljøpolitikken.
Bl.a. er satsing på kollektivtransport helt fraværende
på tross av forpliktende formuleringer i så vel
Soria Moria-erklæringen som i regjeringserklæringen
hvor det bl.a. heter at "Luftforurensningen i de store byene må reduseres gjennom
en satsing på kollektivtransport". Det samme gjelder for
Regjeringens manglende vilje til statlig erverv av friluftseiendommer
for å sikre allmennheten tilgang på bl.a. rekreasjon,
jakt- og fiskemuligheter og svært begrensede bevilgninger
til oppstart av tidsriktige prosjekter knyttet til CO2-håndtering og verdikjede for
CO2.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2006 tar
utgangspunkt i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2006 samt
Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for 2005-2009. Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett går i korte trekk ut på kraftige
reduksjoner i skatter og avgifter, styrking av kjerneområdene
og reduksjon av offentlige utgifter til ikke-prioriterte områder.
Disse medlemmer har foreslått
store bruttokutt over statsbudsjettet. Etter noe omfordeling resulterer dette
i et nettokutt på 12,08 mrd. kroner.
Disse medlemmer foreslår
en overføring til Statens Petroleumsfond på 299,30
mrd. kroner, noe som er 17,138 mrd. kroner lavere enn i Regjeringens
opplegg.
Disse medlemmer anser investeringer
i realkapital og skatte- og avgiftsreduksjoner som viktige bidrag
til bedret vekst i BNP på kort og lang sikt, og har derfor
tillatt seg å skille dette ut. Samlet sett øker
vi investeringer i real- og finanskapital og vi gir skatte- og avgiftslettelser
på til sammen 28,50 mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til sine
merknader under andre kapitler i denne innstilling for en nærmere beskrivelse
av Fremskrittspartiets alternative forslag til statsbudsjett for
2006, samt vårt syn på utviklingen i norsk økonomi.
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
20 | Utgifter
rammeområde 1 (i hele tusen kroner) Statsministerens kontor (jf. kap. 3020) | 61
985 |
21 | Statsrådet (jf.
kap. 3021) | 112 874 |
24 | Regjeringsadvokaten (jf.
kap. 3024) | 47 224 |
1500 | Fornyings- og administrasjonsdepartementet
(jf. kap. 4500) | 244 315 |
1503 | Midler til opplæring
og utvikling av tillitsvalgte | 137 775 |
1506 | Norge.no (jf. kap. 4506)
| 27 162 |
1507 | Datatilsynet | 22 284 |
1510 | Fylkesmannsembetene (jf.
kap. 4510) | 1 047 920 |
1520 | Statskonsult | 9 000 |
1522 | Departementenes Servicesenter
(jf. kap. 4522) | 400 829 |
1530 | Tilskudd til de politiske
partier | 279 808 |
1541 | Pensjoner av statskassen
| 15 800 |
1542 | Tilskudd til Statens Pensjonskasse
| 8 059 000 |
1543 | Arbeidsgiveravgift til
folketrygden | 849 000 |
1546 | Yrkesskadeforsikring (jf.
kap. 4546) | 67 000 |
1547 | Gruppelivsforsikring (jf.
kap. 4547) | 76 000 |
1580 | Byggeprosjekter utenfor
husleieordningen | 1 127 448 |
1581 | Eiendommer til kongelige
formål (jf. kap. 4581) | 84 754 |
1582 | Utvikling av Fornebuområdet
| 89 500 |
1583 | Utvikling av Pilestredet
Park (jf. kap. 4583) | 9 973 |
2445 | Statsbygg (jf. kap. 5445)
| 1 001 787 |
2470 | Statens Pensjonskasse
(jf. kap. 5470) | -18 584 |
| Sum
utgifter rammeområde 1 | 13
752 854 |
Inntekter
rammeområde 1 (i hele tusen kroner) |
| | |
3024 | Regjeringsadvokaten (jf.
kap. 24) | 5 800 |
4506 | Norge.no (jf. kap. 1506)
| 21 |
4510 | Fylkesmannsembetene (jf.
kap. 1510) | 14 189 |
4522 | Departementenes Servicesenter
(jf. kap. 1522) | 117 595 |
4546 | Yrkesskadeforsikring (jf.
kap. 1546) | 153 000 |
4547 | Gruppelivsforsikring (jf.
kap. 1547) | 41 000 |
4581 | Eiendommer til kongelige
formål (jf. kap. 1581) | 116 |
5445 | Statsbygg (jf. kap. 2445)
| 720 000 |
5446 | Salg av eiendom, Fornebu
| 42 350 |
5470 | Statens Pensjonskasse (jf.
kap. 2470) | 16 000 |
5607 | Renter av
boliglånsordningen til statsansatte | 295 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 1 | 1
405 071 |
| Sum netto
rammeområde 1 | 12 347
783 |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slutter seg til
Regjeringens forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1
Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006), og foreslår at rammeområde 1 settes
til kr 10 607 131 000, som er
en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 740 652 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 1 settes til kr 12 236 083 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 111 700 000.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er et viktig politisk mål å redusere og
effektivisere det offentlige byråkrati, for derved å gjøre
de sentrale myndigheter mer oversiktlige for den enkelte innbygger, for å øke
den enkelte innbyggers innflytelse, og for å redusere det
offentliges utgifter.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at Fornyings- og administrasjonsdepartementets arbeidsoppgaver kan
rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres
så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I denne
sammenheng vil disse medlemmer vise til at Norge
er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig
ansatte og offentlig administrasjon per capita. Disse medlemmer ønsker igangsettelse
av en rasjonalisering av offentlig sektor. Disse medlemmer mener
Fornyings- og administrasjonsdepartementet og underliggende virksomheter bør
pålegges en generell effektivisering og innsparing. Departementet
og underliggende etater må se på sine kostnader
og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvor det kan spares
inn, og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres.
Disse medlemmer registrerer at
det innenfor offentlig forvaltning de senere år har vist
seg at en rekke prosjekter har betydelige budsjettoverskridelser. Dette
ser disse medlemmer som et resultat av manglende
kompetanse og ansvarsfraskrivelse hos ledere i den offentlige forvaltning. Disse
medlemmer ønsker derfor at det igangsettes en prosess
for å fordele ansvar i større grad innen statsforvaltningen. Disse
medlemmer mener at ansvar for budsjettoverskridelser etc.
i større grad må få konsekvenser for de
ansvarlige ledere.
Disse medlemmer ønsker
en åpnere offentlig forvaltning. Med de muligheter dagens
informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir, bør det offentlige
i langt større grad åpne sin saksbehandling slik
at berørte borgere, andre saksparter og offentligheten
får innsyn, uten at det går på bekostning
av personvern eller taushetsplikt. Slik kan saksbehandlingen bli
gjenstand for en kontinuerlig vurdering og effektivisering til innbyggernes
beste.
Disse medlemmer foreslår
en "modell for gevinstdeling" ved effektivisering i offentlige virksomheter.
De virksomheter som ved eget initiativ oppnår besparelser,
vil kunne få "beholde" noe av denne gevinsten til ytterligere
moderniserings- og utviklingstiltak. Dette forutsetter at virksomheten
samtidig opprettholder samme nivå på eller øker
kvaliteten og omfanget av sine utadrettede tjenester.
Tabell 3.1 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 1
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp | 12 347 783 | 12 347 783 | 10 607 131 | 12 236 083 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -1 740 652 | -111 700 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
231 | Utgifter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) Barnehager | 14
848 438 |
800 | Barne- og likestillingsdepartementet
(jf. kap. 3800) | 84 100 |
830 | Samlivstiltak og foreldreveiledning
(jf. kap. 3830) | 23 701 |
840 | Krisetiltak | 155 828 |
841 | Samlivsbrudd og konfliktløsning
| 17 125 |
842 | Familievern (jf. kap. 3842)
| 270 986 |
843 | Likestillings- og diskrimineringsnemnda
| 1 500 |
844 | Kontantstøtte
| 2 408 243 |
845 | Barnetrygd .. | 14 290 000 |
846 | Familie- og likestillingspolitisk
forskning, opplysningsarbeid mv. .. | 35 252 |
849 | Likestillings- og diskrimineringsombudet
| 26 582 |
850 | Barneombudet (jf. kap.
3850) | 8 266 |
852 | Adopsjonsstøtte
| 26 456 |
854 | Tiltak i barne- og ungdomsvernet
(jf. kap. 3854) | 440 929 |
855 | Statlig forvaltning av
barnevernet (jf. kap. 3855) | 3 527 477 |
857 | Barne- og ungdomstiltak
| 166 290 |
858 | Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
(jf. kap. 3858) | 121 368 |
859 | UNG i Europa (jf. kap.
3859) | 5 754 |
860 | Forbrukerrådet
| 82 359 |
862 | Positiv miljømerking
| 4 010 |
865 | Forbrukerpolitiske tiltak
og internasjonalt samarbeid | 11 830 |
866 | Statens institutt for forbruksforskning
| 23 101 |
867 | Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget
og Markedsrådet (jf. kap. 3867) | 5 178 |
868 | Forbrukerombudet (jf. kap.
3868) | 15 672 |
2530 | Fødselspenger
og adopsjonspenger | 10 505 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 2 | 47
105 445 |
Inntekter
rammeområde 2 (i hele tusen kroner) |
3830 | Samlivstiltak og foreldreveiledning
(jf. kap. 830) | 400 |
3854 | Tiltak i barne- og ungdomsvernet
(jf. kap. 854) | 14 000 |
3855 | Statlig forvaltning av
barnevernet (jf. kap. 855) | 609 577 |
3859 | UNG i Europa
(jf. kap. 859) | 1 922 |
| Sum
inntekter rammeområde 2 | 625
899 |
| Sum netto
rammeområde 2 | 46 479
546 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at forholdene i hjem og nærmiljø er
viktige for barn og unges trivsel, trygghet og utvikling. Regjeringen
vil derfor legge stor vekt på å skape gode og
trygge oppvekstvilkår for barn.
Flertallet mener at psykisk syke
og rusmisbrukende foreldre skal få oppfølging
og hjelp, og at funksjonshemmede barn skal sikres like rettigheter
som funksjonsfriske. Flertallets målsetting
er spesielt å satse på å gi barn som
utsettes for fysisk og psykisk vold hjelp og støtte. Videre ønsker flertallet å utvide foreldrepermisjonen
og at utvidelsen skal forbeholdes far.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at familien er den
viktigste ramme om barns oppvekst, uansett hvordan familien er sammensatt.
Foreldrene har hovedansvaret for barnas oppdragelse. Disse
medlemmer vil peke på at Samarbeidsregjeringen
har sikret barna gode omsorgsvilkår gjennom økt
kontantstøtte og utbygging av barnehageplasser. I denne
perioden har 24 660 flere barn fått barnehageplass.
Budsjettforslaget fra Samarbeidsregjeringen legger opp til full
barnehagedekning i løpet av 2006. Disse medlemmer viser
til at Samarbeidsregjeringen har satt fokus på kvalitet
i barnehagen gjennom den nye barnehageloven som ble vedtatt av Stortinget
i vår, samtidig som budsjettforslaget fra Samarbeidsregjeringen
innebærer 50 mill. kroner ekstra til kvalitetshevende tiltak
i barnehagen.
Disse medlemmer vil peke på at
over 80 000 barnefamilier nå benytter kontantstøtten.
Et flertall av barna blir i hovedsak passet av sine egne foreldre.
Både mødre og fedre bruker mer tid sammen med
egne barn. Disse medlemmer viser til ferske tall
fra SSB som viser at fedre arbeider 1,2 timer mindre pr. uke enn
før kontantstøtten ble innført. Det er
flere fedre som er hjemme og færre fedre som jobber lange
dager. Dette styrker forholdet mellom far og barn. Det samme gjør økningen
i pappapermisjon fra 4 til 5 uker fra 1. juli 2005, og
forslaget fra Samarbeidsregjeringen om en ytterligere økning
til 6 uker fra 1. juli 2006.
Disse medlemmer mener at stabile
samliv skaper en trygg ramme rundt barns oppvekst. Det er derfor viktig å prioritere
forebyggende samlivsarbeid for å bidra til å skape
robuste parforhold. Det er spesielt viktig at foreldre med funksjonshemmede
barn prioriteres. Disse medlemmer er derfor tilfreds
med Regjeringens offensive satsing på samlivskurs som vil
gi alle førstegangsforeldre et tilbud om samlivskurset
"Godt samliv" i løpet av 2006.
Disse medlemmer vil peke på at
barnevernet er en viktig medspiller og ressurs for familien, ikke
minst gjennom det forebyggende familievernet. Barnevernet har gjennomgått
en omfattende reform, og Samarbeidsregjeringen har satt i gang et
landsomfattende forsknings- og utviklingsarbeid for å styrke
barnevernet ytterligere. Disse medlemmer vil peke
på at Samarbeidsregjeringen har styrket innsatsen for barn og
unge som lever i en vanskelig situasjon. Tilskuddsordningen "Barne-
og ungdomstiltak i større bysamfunn" er foreslått økt
til 41,4 mill. kroner i 2006. Dette er et målrettet virkemiddel
for å bedre oppvekst- og levekår for barn og unge
med spesielle behov.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen har redusert den månedlige utbetalingen
i kontantstøtten og kortet inn på lengden med
en måned før fylte 3 år. Disse
medlemmer synes dette er bemerkelsesverdig all den tid Regjeringen
i sin Soria Moria-erklæring har understreket at ordningen
skulle videreføres til oppnådd full barnehagedekning.
Dette innebærer mindre forutsigbarhet for småbarnsforeldre
som rammes av forslaget.
Disse medlemmer har innenfor
en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke
bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere
budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset
i økonomien og på renten. På denne bakgrunn
har disse medlemmer prioritert å øke bevilgningene
til barnevern med kr 150 000 000 utover
Samarbeidsregjeringens budsjettforslag.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006), og foreslår at rammeområde 2 settes
til kr 45 429 869 000, som er
en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 049 677 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 2 settes til kr 45 136 637 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringen på kr 1 342 909 000.
Disse medlemmer er av den oppfatningen
at familien er en av de viktigste pilarene i dagens samfunn. Det
er disse medlemmers oppfatning at dersom det føres
en aktiv og riktig familiepolitikk, vil dette gi betydelige samfunnsgevinster
både på kort og lang sikt.
Etter disse medlemmers oppfatning
er det svært viktig å gi familiene en betydelig
frihet i hverdagen, mulighet for valgfrihet og råderett
over egen familiesituasjon.
Disse medlemmer viser til at
stadig flere par opplever et samlivsbrudd. Dette er en utvikling
som ikke bare rammer Norge, men store deler av den vestlige verden. Disse
medlemmer mener derfor at det er naivt å tro at
offentlige samlivskurs kan snu denne tendensen. Disse medlemmer vil
peke på at en ytterligere opptrapping av bevilgninger til
slike kurs ikke kan forventes å gi noen som helst effekt,
annet enn økt bruk av offentlige penger.
Disse medlemmer ønsker å pris-
og kostnadsjustere barnetrygden. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise
til at evaluering av kontantstøtten har vist at den har
vært vellykket og gitt resultater for de familiene som
har gjort seg nytte av ordningen.
Disse medlemmer vil bemerke at
for å gi full valgfrihet for foreldre, må man
gjennom ulike tiltak sørge for at det også på litt
sikt blir full barnehagedekning. Det kompromiss som Stortinget vedtok
om barnehager, vil kunne legge grunnlaget for en full barnehagedekning
og lavere foreldrebetaling. Gjennom likebehandling av offentlige
og private barnehageplasser sikres en utvikling av flere plasser
og lavere kostnader. Det er nettopp en reell likebehandling som
sørger for en kostnadseffektiv og levedyktig barnehagesektor. Med
reell likebehandling vil alle barnehager ha motivasjon til å begrense
sine kostnader samtidig som det fokuseres på tilbudets
kvalitet. Disse medlemmer tror at den ensidige debatten
om foreldrebetaling og dekning vil, så snart full dekning
er oppnådd, bli avløst av en sterk fokus på kvalitet
i tilbudet. Derfor er det viktig å sikre langsiktighet
både for offentlige og private barnehager, noe som best
kan skje ved en reell likebehandling.
Disse medlemmer vil advare sterkt
mot at familiens oppgaver blir veltet over på staten eller
andre offentlige organer.
Disse medlemmer vil også påpeke
det faktum at mange familier i dag oppløses, noe som ofte
setter de involverte barna i en vanskelig situasjon. Barna må ikke
brukes som våpen i en konflikt mellom foreldrene, men må høres
i de spørsmål som angår dem. Til dette vil disse
medlemmer påpeke at de fleste barn ønsker
like mye samvær med begge foreldrene, og at dette må gjennomføres
med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier at
dette ikke er til barnas beste. FNs barnekonvensjon sier også at
dette er en rett det enkelte barn har, og Norge har inkorporert
FNs barnekonvensjon i sitt lovverk, og vi er derfor pliktig til å legge
forholdene til rette slik at dette blir mulig for alle barn som
bor i Norge.
Det er etter disse medlemmers oppfatning
viktig at familievernkontorene får den nødvendige
kompetanse, for også å kunne løse svært
konfliktfylte situasjoner.
Disse medlemmer erkjenner at
for enkelte barn kan situasjonen være så vanskelig
at det blir nødvendig å fjerne dem fra hjemmet,
og erkjenner derfor nødvendigheten av et barnevern. Disse
medlemmer hadde gjerne sett at det var opprettet et fritt
og uavhengig barnevernstilsyn, som sørget for at de nødvendige tilsyn
både med det lokale barnevern og det statlige barnevern
ble foretatt ofte nok.
Disse medlemmer vil foreslå at
det opprettes et eget statlig barnevernstilsyn etter mønster
av andre uavhengige kontrolltilsyn. Barnevernstilsynet bør
både behandle klager på barnevernets arbeidsutførelse, fremme
forslag om gode og sikre arbeidsmetoder basert på den innsikt
som fremkommer fra klagebehandlingen, og bør også kontrollere
alle barnevernsinstitusjoner.
Disse medlemmer viser til at
det ved gjentatte undersøkelser både i Bergen
og i landet for øvrig, har vist seg at svært mange
barn har lidd overlast ved opphold i institusjoner. Senest i Befring-utvalgets
rapport slås dette fast. Disse medlemmer mener
derfor at et uavhengig barnevernstilsyn vil både være
nødvendig, men også til hjelp for dem som lider
overlast, for å sikre at overgrep ikke skjer igjen.
Disse medlemmer mener at et slikt
barnevernstilsyn ikke trenger føre til økte utgifter
i 2005. Et slikt tilsyn kan finansieres innenfor de 100 mill. som
Regjeringen foreslår til det nye Barnevernsdirektoratet.
Disse medlemmer vil derfor fremme
forslag om etablering av et statlig barnevernstilsyn.
Disse medlemmer vil påpeke
at ungdom som vokser opp i storbyer, ikke alltid har det samme nettverket
som barn og unge i distriktene. Det er dessuten ofte et tøffere
miljø, og tilgang til rusmidler av ulik art er større.
Det er derfor viktig etter disse medlemmers mening
at det tilføres ressurser som kan sette storbyene bedre
i stand til å drive forebyggende tiltak slik at man kan
fange opp barn og ungdom i risikosonen på et så tidlig
tidspunkt som mulig. Disse medlemmer er derfor glad
for storbysatsningen.
Disse medlemmer har merket seg
at det nå skal satses på frivillige lag og organisasjoner.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er en for sterk vektlegging på tiltak for å fremme
likestilling. Slike tiltak er unødvendige og vil i en del
tilfeller hindre reell likestilling. Prinsipielt mener disse medlemmer at
det er en selvfølge at man får lik lønn for
likt arbeid. Likevel vil disse medlemmer ta avstand
fra at man skal tildeles stillinger etter kjønn, men at
det burde være en selvfølge at stillinger tildeles etter
kompetanse. Disse medlemmer finner det derfor ikke
nødvendig å bruke store summer på likestillingsprosjekter
i regi av det offentlige.
Disse medlemmer mener at det
er viktig at forbrukerhensyn står sentralt. Forbrukerne
skal ha muligheten til å kunne nå frem med sine
klager. Vern om forbrukernes rettigheter er en helt nødvendig
del av et velfungerende marked. Forbrukermyndighetene har i en årrekke
gjort en solid jobb, og disse medlemmer mener at
det bør vurderes en styrking av dette området.
Tabell 3.2 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 2
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 46 479 546 | 46 479 546 | 45 429 869 | 45 136 637 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -1 049 677 | -1 342 909 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
300 | Utgifter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) Kultur- og kirkedepartementet
| 98 593 |
305 | Lotteri- og stiftelsestilsynet
(jf. kap. 3305) | 54 713 |
315 | Frivillighetsformål
| 274 362 |
320 | Allmenne kulturformål
| 597 580 |
321 | Kunstnerformål
| 308 474 |
322 | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom (jf. kap. 3322) | 278 927 |
323 | Musikkformål (jf.
kap. 3323) | 508 886 |
324 | Teater- og operaformål
(jf. kap. 3324) | 956 968 |
325 | Samordningstiltak for arkiv,
bibliotek og museer | 86 773 |
326 | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål (jf. kap. 3326) | 466 780 |
328 | Museums- og andre kulturvernformål
(jf. kap. 3328) | 609 630 |
329 | Arkivformål (jf.
kap. 3329) | 211 415 |
334 | Film- og medieformål
(jf. kap. 3334) | 494 093 |
335 | Pressestøtte | 290 257 |
336 | Informasjonsberedskap -
kringkasting | 3 579 |
337 | Kompensasjon
for kopiering til privat bruk | 33 540 |
| Sum
utgifter rammeområde 3 | 5
274 570 |
Inntekter
rammeområde 3 (i hele tusen kroner) |
3300 | Kultur- og kirkedepartementet
(jf. kap. 300) | 56 |
3305 | Inntekter fra spill, lotterier
og stiftelser (jf. kap. 305) | 887 161 |
3320 | Allmenne kulturformål
(jf. kap. 320) | 287 |
3322 | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom (jf. kap. 322) | 200 |
3323 | Musikkformål (jf.
kap. 323) | 28 669 |
3324 | Teater- og operaformål
(jf. kap. 324) | 8 844 |
3325 | Samordningstiltak for arkiv,
bibliotek og museer | 6 345 |
3326 | Språk-, litteratur-
og bibliotekformål (jf. kap. 326) | 13 909 |
3328 | Museums- og andre kulturvernformål
(jf. kap. 328) | 17 111 |
3329 | Arkivformål (jf.
kap. 329) | 7 697 |
3334 | Film- og medieformål
(jf. kap. 334) | 59 094 |
| Sum
inntekter rammeområde 3 | 1
029 373 |
| Sum netto
rammeområde 3 | 4 245
197 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at kunst, kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet
rikere på opplevelser. Gjennom målrettede tiltak
og en generell styrking av kunst-, kultur- og frivillighetsformål,
vil Regjeringen gjennomføre et løft for kulturen
og for frivillig sektor. Grunnlaget for kultursatsingen er lagt
gjennom Kulturløftets mål om at 1 pst. av statsbudsjettet
skal gå til kulturformål innen 2014.
Flertallet viser til at Regjeringen
har foreslått en samlet økning av kulturbudsjettet
for 2006 på knapt 170 mill. kroner i forhold til Bondevik
II-regjeringens budsjettopplegg.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener kunst og kultur har
en egenverdi og er av avgjørende betydning for utviklingen
av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Disse medlemmer vil
ha et kulturliv som gir nye impulser og stimulerer til kreativitet
og nyskaping, og mener den offentlige kulturinnsatsen skal gi et mangfoldig
tilbud som er tilgjengelig i hele landet. Disse medlemmer vil
føre en kulturpolitikk som styrker våre kulturelle
røtter.
Disse medlemmer er fornøyd
med at Samarbeidsregjeringen har sørget for en realvekst
i kulturbudsjettet på 26,2 pst. siden 2001. Disse
medlemmer vil peke på at Samarbeidsregjeringen
har lagt frem den mest forpliktende kulturmeldingen noensinne. I
Samarbeidsregjeringens budsjettforslag for 2006, blir kulturmeldingen
fulgt opp med økte midler til satsingsområder
som musikk, scenekunst, litteratur, språk, arkiv, bibliotek
og museum.
Disse medlemmer viser til at
Kultur- og kirkedepartementet overtok ansvaret for frivillig sektor
fra 1. januar 2005. Disse medlemmer er tilfreds
med Samarbeidsregjeringens ønske om å bedre forholdene for
frivilligheten ved å samordne den statlige politikken på frivillig
sektor, samtidig som frivilligheten skal gis frihet og ikke benyttes
som et instrument for det offentlige. Disse medlemmer vil
i den forbindelse understreke betydningen av skattefritaket for
gaver til frivillige organisasjoner. Ifølge Skattedirektoratet
kom det inn om lag 1,1 mrd. kroner under ordningen i 2004. Det er
ventet at beløpet vil øke ytterligere i 2005 og 2006. Disse
medlemmer vil videre peke på at antallet frivillighetssentraler
har økt, og at sentralene har fått større økonomiske
rammer, noe som gjør at de kan styrke sin rolle som kraftsenter
for et mangfold av frivillig virke i samarbeid med enkeltpersoner,
frivillige organisasjoner, menigheter og det offentlige.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig med særlige tiltak for å styrke
formidlingen av tradisjonsbåren kunnskap på folkekulturens
område. Innenfor fagområder som husflid, dans
og musikk ligger en betydelig del av kunnskapsformidlingen innenfor
de frivillige organisasjonenes egen virksomhet. For enkelte områder,
eksempelvis husflid, finnes det i dag ingen formell utdannelse som
ivaretar opplæringen. Disse medlemmer mener
det nå er viktig å sikre kontinuiteten i kunnskapsformidlingen
innenfor de aktuelle fagmiljøene og sikre at den tradisjonsbårne
kunnskapen lever videre. Disse medlemmer viser i
denne forbindelse til merknader i forbindelse med behandlingen av kulturmeldingen,
Innst. S. nr. 155 (2003-2004), pkt. 2.1, og mener det er nødvendig
med en bred gjennomgang av hele folkekulturfeltet med sikte på å sikre
dette feltets fremtid.
Disse medlemmer vil peke på den
betydning studieforbundenes virksomhet har hatt, og vil ut fra medlemsorganisasjonene
særlig peke på Folkekulturforbundets kompetanse
på dette feltet.
Disse medlemmer foreslår
i lys av dette å opprette en ny post under kap. 320 Allmenne
kulturformål med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer viser videre
til det arbeidet Norsk teaterråd har gjort i forhold til
egne tildelingskriterier til medlemsorganisasjonene. Disse
medlemmer ser positivt på at det nå legges
opp til økt fokus på aktivitet ved tildelingen. Disse
medlemmer mener amatørteaterbevegelsen gjør
et stort og viktig arbeid og at virksomheten har store utfordringer
blant annet knyttet til økt virksomhet, flere medlemsorganisasjoner
og utviklingen av Dramas. Disse medlemmer foreslår
en økt bevilgning til Norsk teaterråd med 2 mill.
kroner.
Disse medlemmer har innenfor
en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke
bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere
budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset
i økonomien og på renten. På denne bakgrunn
har disse medlemmer prioritert å øke bevilgningene
til ulike kulturtiltak på til sammen kr 30 000 000
utover Samarbeidsregjeringens budsjettforslag. Bl.a. forslår disse
medlemmer en styrking av Frifond på kr 15 000 000
og en ny budsjettpost for kompetansebyggende tiltak for folkekultur
på kr 5 000 000.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006) og foreslår at rammeområde 3 settes
til kr 4 088 048 000, som er
en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 157 149 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 3 settes til kr 3 434 076 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 811 121 000.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker
tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil
påpeke at det som er god kultur for en, slett ikke er god
kultur for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at
kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av
politisk styring, og at den må være basert på frivillighet
og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den
oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen
og fremmer ensretting. Man har sett eksempler på dette
i andre land, blant annet i kommunisttiden i Øst-Europa.
Fordi kulturens egenverdi eksisterer i samspillet
mellom mennesker, mener disse medlemmer at arenaen
kulturen eksisterer på, er viktig. En kulturarena er rommet
som forener folk. Uten arena er kunstnerisk uttrykk meningsløst.
Kun ved en utvidelse av arenaen kan flere ta del i både
den skapende og den opplevende delen av kunsten. Disse medlemmer ønsker
at kulturlivet skal utvide kulturarenaen og innlemme flere for økt
verdi og opplevelse.
Disse medlemmer mener at en utvidelse
av kulturarenaen ikke nødvendigvis dreier seg om flere
bygg. Arenaen er et bilde på de rammer som utøvere
og opplevende møtes innen. Disse medlemmer mener
at vi alle bør ønske å utvide disse rammene,
slik at flere får kulturelle gleder.
Disse medlemmer ønsker
ikke et sterkt subsidiert kulturliv, eller at en snever elite skal
forvalte fellesskapets kulturmidler kun til glede for egen snever krets.
Folk skal i størst mulig grad selv ha råderett
over kulturmidlene. Kulturen skal være deltagende, engasjerende
og treffe flest mulig.
Disse medlemmer mener at kulturmidler
i størst mulig grad bør kanaliseres i samsvar
med det smaks- og meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at disse
medlemmer er mot alle modeller som innebærer at
oppnevnte komiteer fordeler penger, etter eget forgodtbefinnende,
på vegne av fellesskapet.
Disse medlemmer ønsker
også at kulturlivet i større grad skal rette seg
mot publikum og alternative inntektskilder i større grad
enn offentlige budsjettprosesser og -midler. Hovedhensikten med
dette er at samfunnet forhåpentligvis skal kunne bruke
mer penger på slik kultur som både store grupper
og små nisjer finner verdifullt.
Disse medlemmer ønsker å finne
flere ordninger som kan gi offentlige kulturinstitusjoner et bredere publikum,
publikum et mer innholdsrikt kulturtilbud og samfunnet en bedre
utnyttelse av de offentlige og private kulturmidler.
Disse medlemmer har også erkjent
at man må sikre vår kulturarv for etterslekten.
Dette betyr at disse medlemmer mener at pengene det
offentlige skal bruke på kulturtiltak, i første
rekke bør sikre at viktige historiske og tradisjonsrike
elementer innen kultursektoren ikke går tapt, at det kommer
flest mulig til gode, og at støtten gis som tilskudd.
Disse medlemmer viser til vedtak
i Dokument nr. 8:16 (2001-2002) om pengespill (tippenøkkelen). Disse
medlemmer mener at det er uholdbart at Stortingets vedtak
om tippenøkkelen ikke følges opp. Vedtaket innebærer
en klar og tydelig plikt til at bevilgningene over offentlige budsjetter
ikke skal minke i tråd med at inntektene fra tipping øker.
Derfor er det uakseptabelt at Frifondet reduseres.
Disse medlemmer vil også påpeke
det faktum at det kan synes som man i budsjettet ikke har rom for å videreføre
kultursatsing som allerede er vedtatt, mens man i stedet satser
på nye. Dette gir etter disse medlemmers mening
svært uforutsigbare rammer for de som har fått
løfter om støtte. Disse medlemmer er av
den oppfatning at man bør sørge for å ferdigstille
de prosjekter man allerede har gitt åpningsbevilgninger til,
og heller la andre og nye tiltak stilles i bero.
Disse medlemmer vil vise til
at Fremskrittspartiet i sin kulturpolitikk vektlegger de tiltak
som aktiviserer barn og unge, og de frivillige lag og organisasjoner
som fanger opp breddeaktiviteter, som for eksempel idrett. Disse
medlemmer vil vise til stortingsvedtaket i juni 2003 om
en ny fordeling av tippenøkkelen, etter forslag fra Fremskrittspartiet,
hvor kultur og idrett nå alene skal dele midlene mellom
seg. Disse medlemmer vil påpeke at det ble
sagt som en forutsetning at man ikke på bakgrunn av dette
vedtaket skulle korte inn på midlene til disse i statsbudsjettet.
Det kan synes som det er gjort blant annet når det gjelder
tilskudd til frivillige lag og organisasjoner m.m. Disse
medlemmer mener at dette er svært uheldige signaler å gi
til de som nå hadde forventet en vesentlig økning
til sine planer.
Disse medlemmer vil ta avstand
fra kulturpolitikk hvor store summer blir brukt til prestisjeprosjekter og
hvor målgruppen er et relativt begrenset antall mennesker,
som for eksempel bygging av ny opera i Bjørvika.
Disse medlemmer ønsker
ikke å mene hva som er god eller dårlig kultur.
Vi lar folk bestemme selv. Derfor ønsker vi ikke et sterkt
subsidiert kulturliv. Kulturlivet har best av å innrette
seg etter folks ønsker, og da bør det ikke være
nødvendig med store subsidier. Slik blir det mulig å nå flere
med mer kultur. Folks valg av kultur vil til enhver tid være
mer variert enn det offentlig subsidiert kultur kan tilby. Disse
medlemmer mener at det er nettopp folks valg som sikrer bredde.
Tabell 3.3 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 3
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 4 245 197 | 4 245 197 | 4 088 048 | 3 434 076 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -157 149 | -811 121 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
100 | Utgifter
rammeområde 4 (i hele tusen kroner) Utenriksdepartementet
(jf. kap 3100 og 3101) | 1 411 971 |
101 | Utenriksstasjonene (jf.
kap. 3101) | 15 575 |
103 | Regjeringens fellesbevilgning
for representasjon | 7 407 |
104 | Kongefamiliens offisielle
reiser til utlandet | 8 813 |
115 | Presse-, kultur- og informasjonsformål
| 63 951 |
116 | Deltaking i internasjonale
organisasjoner | 1 546 210 |
140 | Utenriksdepartementets
administrasjon av utviklingshjelpen | 753 934 |
141 | Direktoratet for utviklingssamarbeid
(NORAD) | 156 420 |
150 | Bistand til Afrika | 2 383 500 |
151 | Bistand til Asia | 642 600 |
152 | Bistand til Midtøsten
| 140 500 |
153 | Bistand til Mellom-Amerika
| 161 500 |
160 | Sivilt samfunn og demokratiutvikling
| 1 513 000 |
161 | Næringsutvikling
| 381 250 |
162 | Overgangsbistand (gap)
| 776 500 |
163 | Nødhjelp, humanitær
bistand og menneskerettigheter | 1 964 752 |
164 | Fred, forsoning og demokrati
| 1 627 750 |
165 | Forskning, kompetanseheving
og evaluering | 493 000 |
166 | Tilskudd til ymse tiltak
| 92 842 |
167 | Flyktningtiltak i Norge,
godkjent som utviklingshjelp (ODA) | 477 382 |
170 | FN-organisasjoner mv. | 4 463 461 |
171 | Multilaterale finansinstitusjoner
| 1 803 500 |
172 | Gjeldslettetiltak | 350 000 |
197 | Bistand til ikke-ODA-godkjente
land og internasjonale miljøtiltak | 262 395 |
480 | Svalbardbudsjettet
| 96 559 |
| Sum
utgifter rammeområde 4 | 21
594 772 |
Inntekter
rammeområde 4 (i hele tusen kroner) |
3101 | Utenriksstasjonene
(jf. kap. 100 og 101) | 48 682 |
| Sum
inntekter rammeområde 4 | 48
682 |
| Sum netto
rammeområde 4 | 21 546
090 |
Komiteens flertall, medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at norsk utenrikspolitikk skal ivareta norske interesser og
verdier i en verden i rask forandring. Samtidig skal denbidra til å fremme internasjonale
fellesgoder og bygge en bedre organisert verden. Flertallet mener
at Norges innsats for fattigdomsbekjempelse bør økes,
mer rettferdig fordeling og en mer demokratisk verdensorden, både globalt
og regionalt. Hovedlinjene i norsk utenrikspolitikk
ligger fast, herunder sterk oppslutning om FN og folkeretten, medlemskapet
i NATO, EØS-avtalen og at Norge ikke er medlem av EU. Norge
skal være en tydelig fredsnasjon. Flertallet vil
styrke Norges bidrag til å forebygge, dempe og løse
konflikter.
Flertallet vil viser til kapittel
2 i Soria Moria-erklæringen, som tar for seg noen hovedsatsingsområder
for regjeringen Stoltenberg II. Flertallet vil slutte
seg til de fire hovedsatsingsområdene som kommer fram der,
nemlig at Regjeringen vil arbeide etter følgende hovedprioriteringer:
– Legge
opp en helhetlig nordområdestrategi
– Føre en mer offensiv
Europapolitikk.
– Styrke Norges innsats som fredsnasjon
og arbeide aktivt for global rettferdighet og en sosial og bærekraftig
globalisering.
– Videreutvikle FN og folkeretten
som forpliktende avtaleverk for alle nasjoner.
Flertallet mener de skisserte
målene i Soria Moria-erklæringen er reflektert
i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), og slutter seg til de
prioriteringer som er gjort der.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfreds med at utviklingsbistanden
i budsjettforslaget økes og at opptrappingen mot 1 pst.
av bruttonasjonalinntekten (BNI) fortsetter. Det innebærer
at utviklingsbistand siden 2001 har økt med om lag 6,2
mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at økningen
av bistanden til Afrika utgjør mer enn 1 mrd. kroner, og
at det er en oppfølging av Samarbeidsregjeringens budsjettpraksis med å styrke
innsatsen for de aller fattigste land og folk i verden. Disse
medlemmer viser til at målet om å få minst
40 pst. av den bilaterale bistanden til å gå til
de minst utviklede landene (MUL) ble nådd i 2002, og at andelen
nå har økt ytterligere. Disse medlemmer støtter
opp om Samarbeidsregjeringens forslag om at det fastsettes egne
måltall for bistanden til Afrika (65 pst. til 2010) og
til kretsen av "lavinntektsland" (70 pst. i 2010). Disse
medlemmer er videre positive til Samarbeidsregjeringens
forslag om å styrke bevilgninger til kampen mot hiv og
aids med 300 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til St.prp. nr. 35 (2003-2004) Felles kamp mot fattigdom - En helhetlig
utviklingspolitikk, hvor det legges opp til at norsk utviklingspolitikk
i årene som kommer skal basere seg på FNs tusenårsmål,
som ble vedtatt av FN høsten 2000.
Disse medlemmer er positive til
Samarbeidsregjeringens forslag om å bevilge 140 mill. kroner
til arbeidet med fred, forsoning og demokrati, og viser til at bevilgningene
til dette formålet er mer enn femdoblet siden 2001. Bevilgningene
bidrar til å forebygge konflikter, til fredsprosesser og
til fredsbyggende tiltak. FN vedtok på sitt toppmøte
i september 2005 etablering av en fredsbyggingskommisjon og et fredsfond. Disse
medlemmer er positive til forslaget fra avgåtte
regjering på at Norge skal bidra med 100 mill. kroner til
FNs fredsfond når dette er etablert.
Norge er, og skal være, en pådriver
for det internasjonale ikke-sprednings- og nedrustningsarbeidet
av atomvåpen. Disse medlemmer er derfor
positive til Samarbeidsregjeringens forslag om å styrke
bevilgningene kraftig for å synliggjøre FNs ledende
rolle innenfor ikke-spredning og nedrusting.
Disse medlemmer understreker
viktigheten i at satsingen på nordområdene fortsetter,
herunder arbeidet med atomsikkerhet og radioaktiv forurensning i Russland.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006) og foreslår at rammeområde 4 settes
til kr 21 472 467 000, som er
en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 73 623 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 4 settes til kr 12 574 026 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 8 972 064 000.
Disse medlemmer mener at utenrikspolitikken må sikre
norske interesser gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid,
med sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest
mulig verdenshandel, og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Derfor ønsker disse
medlemmer at Norge skal påtale brudd på grunnleggende
menneskerettigheter i de internasjonale fora hvor Norge deltar.
Disse medlemmer mener at ordningen
med tvungne bidrag til statlig u-hjelp gjennom beskatningen bidrar
til å svekke den enkeltes personlige ansvarsfølelse
og giverglede. Videre er det grunn til å peke på at statlig
u-hjelp stort sett er lite effektiv og kostbar å administrere.
Lederne i flere av landene som mottar norsk u-hjelp, kjøper
våpen og luksusartikler i store mengder fremfor å sørge
for mat og skolegang til folket.
Disse medlemmer viser til at
den lave levestandarden i u-landene først og fremst er
et resultat av landenes interne organisasjonsforhold og politiske
system. Produksjonsevnen og innsatsviljen hos et folk forsvinner
når folket undertrykkes av totalitære styringsformer
og planøkonomi. Økonomien kan heller ikke utvikles
når de fleste industriland setter en effektiv stopper for
import fra u-landene.
Disse medlemmer vil gi honnør
til enkelte stater som har kommet seg ut av uføret ved å innføre
et markedsøkonomisk system og mer frihet for den enkelte. En
slik utvikling bør oppmuntres også i andre u-land.
I en tid der det er en klar tendens til at industriinvesteringene
i u-landene synker som følge av at multilaterale selskaper
trekker sin aktivitet ut av det de betegner som ustabile regimer,
er en demokratiutvikling essensiell.
Disse medlemmer mener at målet
må være å stimulere til en effektiv jordbruksproduksjon,
slik at sult forhindres og tørkekatastrofer forebygges.
Etter disse medlemmers oppfatning kan dette best
gjøres ved å innføre markedsøkonomi
i disse landene.
Disse medlemmer vil støtte
nød- og katastrofehjelp gjennom nasjonale og internasjonale
organisasjoner som Røde Kors, Kirkens Nødhjelp,
Norske Misjonsselskaper mv. Disse medlemmer er oppmerksom
på at betydelige deler av verdens befolkning lever i fattigdom
og nød, men vil peke på at dette først og
fremst skyldes interne kultur- og administrasjonsproblemer. Det
har først og fremst dreid seg om ettpartistater som har
vært styrt av en privilegert maktelite som støtter
seg til de militære, politiet og et korrupt byråkrati
som ofte, i alle fall indirekte, er finansiert av blant annet norske
bistandsmidler.
Disse medlemmer vil videre påpeke
at makteliten i storbyene i utviklingslandene har redusert prisene på landbruksvarer
til et nivå som innebærer utbytting av bøndene,
noe som har ført til stagnasjon i landbruket og matvarekrise.
Vestlig bistand til utviklingslandenes landbruk har ført
til at tradisjonelt landbruk er blitt skjøvet til side
av et "moderne" landbruk som ikke harmonerer med økologi
og miljø i disse landene. Vestlig bistand av landbruksprodukter
på verdensmarkedet har også bidratt til å vanskeliggjøre
utviklingslandenes produksjon.
Tabell 3.4 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 4
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 21 546 090 | 21 546 090 | 21 472 467 | 12 574 026 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -73 623 | -8 972 064 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
61 | Utgifter rammeområde
5 (i hele tusen kroner) Høyesterett
(jf. kap. 3061) | 57 556 |
400 | Justisdepartementet (jf.
kap. 3400) | 237 706 |
410 | Tingrettene og lagmannsrettene
(jf. kap. 3410) | 1 302 655 |
411 | Domstoladministrasjonen
(jf. kap. 3411) | 57 837 |
412 | Tinglysingsprosjektet (jf.
kap. 3412) | 133 618 |
413 | Jordskifterettene (jf.
kap. 3413) | 145 481 |
414 | Forliksråd og
andre domsutgifter | 152 895 |
430 | Kriminalomsorgens sentrale
forvaltning (jf. kap. 3430) | 2 090 725 |
432 | Kriminalomsorgens utdanningssenter
(KRUS) (jf. kap. 3432) | 109 715 |
440 | Politidirektoratet - politi-
og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) | 7 042 947 |
441 | Oslo politidistrikt (jf.
kap. 3441) | 1 344 068 |
442 | Politihøgskolen
(jf. kap. 3442) | 240 570 |
443 | Oppfølging av
innsynsloven | 10 067 |
445 | Den høyere påtalemyndighet
(jf. kap. 3445) | 101 650 |
446 | Den militære påtalemyndighet
(jf. kap. 3446) | 4 818 |
448 | Grensekommissæren
(jf. kap. 3448) | 4 771 |
450 | Sivile vernepliktige (jf.
kap. 3450) | 104 274 |
452 | Sentral krisehåndtering
(jf. kap.3452) | 10 900 |
455 | Redningstjenesten (jf.
kap. 3455) | 482 918 |
460 | Spesialenheten for politisaker
(jf. kap. 3460) | 20 982 |
466 | Særskilte straffesaksutgifter
m.m. (jf. kap. 3466) | 613 178 |
467 | Norsk Lovtidend | 3 568 |
468 | Kommisjonen for begjæring
om gjenopptakelse av straffesaker (jf. kap. 3468) | 9 494 |
470 | Fri rettshjelp (jf. kap.
3470) | 631 446 |
471 | Statens erstatningsansvar
| 196 112 |
472 | Administrasjon av særskilte
erstatningsordninger m.m.(jf. kap. 3472) | 23 746 |
474 | Konfliktråd (jf.
kap. 3474) | 38 713 |
475 | Bobehandling
| 69 411 |
| Sum
utgifter rammeområde 5 | 15
241 821 |
Inntekter
rammeområde 5 (i hele tusen kroner) |
3400 | Justisdepartementet (jf.
kap. 400) | 72 |
3410 | Rettsgebyr (jf. kap. 410)
| 1 093 588 |
3412 | Tinglysningsprosjektet
(jf. kap. 412) | 9 000 |
3413 | Jordskifterettene
(jf. kap. 413) | 11 738 |
3430 | Kriminalomsorgens sentrale
forvaltning (jf. kap. 430) | 51 684 |
3432 | Kriminalomsorgens utdanningssenter
(KRUS) (jf. kap. 432) | 800 |
3440 | Politidirektoratet - politi-
og lensmannsetaten (jf. kap. 440) | 1 539 731 |
3441 | Oslo politidistrikt (jf.
kap. 441) | 18 619 |
3442 | Politihøgskolen
(jf. kap. 442) | 14 867 |
3450 | Sivile vernepliktige, driftsinntekter
(jf. kap. 450) | 31 737 |
3455 | Redningstjenesten (jf.
kap. 455) | 17 499 |
3470 | Fri rettshjelp
(jf. kap. 470) | 2 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 5 | 2
791 335 |
| Sum netto
rammeområde 5 | 12 450
486 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ønsker
en aktiv og helhetlig kriminalitetsbekjempelse. Målet er å forbygge bedre,
oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere bedre. En målrettet
og balansert satsing på politiet, på domstolene
og på kriminalomsorgen gir etter flertallets syn
mer trygghet i samfunnet.
Flertallet vil legge vekt på at
den nye Regjeringen prioriterer et nært og sterkt politi
med fokus på kriminalitetsforbyggende arbeid, pilotprosjektet
"Barnas Hus", effektive tiltak overfor unge lovbrytere med økt bruk
av konfliktråd, økt innsats mot økonomisk
kriminalitet og en styrking av politiets driftsrammer. Styrkingen
av kriminalomsorgen med flere soningsplasser og et økt
fokus på innhold i soningen for å redusere gjengangerproblemene
er av avgjørende betydning. Med økt fokus på effektiv
straffesaksbehandling med styrkingen av domstolene, styrker den
nye Regjeringen hele strafferettskjeden.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre støtter det systematiske
arbeidet med å redusere soningskøene som har blitt
gjort under Samarbeidsregjeringen. I tillegg til at soningskapasiteten
har økt med 400 nye fengselsplasser i perioden 2002-2005
støtter disse medlemmer startbevilgning til Halden fengsel
og prosjekteringsmidler til et nytt fengsel i Indre Salten. Dette
kan samlet gi om lag 350-375 nye plasser, med 251 plasser i Halden
og 100-125 plasser i Indre Salten. I planleggingsprosessen av Halden
fengsel er det i tillegg lagt til rette for at fengslet kan utvides
med ytterligere inntil 250 fengselsplasser. I Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag styrkes kriminalomsorgen totalt med 65 mill. kroner
neste år.
Disse medlemmer vil fremheve
at tiltak innenfor trygghet, samfunnssikkerhet, sivil beredskap
og kriminalomsorg prioriteres i Samarbeidsregjeringens forslag til
budsjett for 2006. Bevilgningen til oppstart av første
utbyggingsområde for et nytt felles radiosamband for nødetatene
foreslås bl.a. økt med 360 mill. kroner.
Disse medlemmer har merket seg
at det er foreslått å redusere tinglysningsgebyret
for flytting av lån med pant i fast eiendom. Gebyret skal
fra nyttår ned fra 1 900 kroner til 215 kroner.
Dette vil gjøre det langt mer lønnsomt å bytte
bank, og konkurransen mellom bankene vil øke. Utgiftene
til boliglån vil synke.
Disse medlemmer har innenfor
en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke
bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere
budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset
i økonomien og på renten. På denne bakgrunn
har disse medlemmer prioritert å øke bevilgningene
til politiet og til Barnas Hus på til sammen 13 mill. kroner
utover Samarbeidsregjeringens budsjettforslag.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006) og foreslår at rammeområde 5 settes
til kr 11 768 938 000, som er
en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 681 548 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 5 settes til kr 13 175 636 000,
som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 725 150 000.
For disse medlemmer er hensynet
til kriminalitetens ofre en bærebjelke i justispolitikken.
Det er i dag ingen helhetlig oppfølging
av de som har blitt utsatt for kriminalitet. De blir ofte overlatt
til seg selv uten videre veiledning eller hjelp. Mange sliter med
ettervirkninger og psykiske belastninger. I en slik situasjon er
de prisgitt å søke hjelp i det ordinære
helse- og omsorgssystemet, hvor de risikerer å bli kasteball mellom
ulike etater. Dette kanskje i en situasjon hvor man ikke har overskudd
til å kjempe for det man har krav på. Mange er
derfor også prisgitt hjelp fra venner og familie. Disse
medlemmer mener det er på tide at man nå i
større grad må ha fokus på de som er
offer for kriminalitet. Det å bli kriminell er noe man
velger, men et offer er noe man blir ufrivillig. Dette er altså uskyldige
mennesker som brått og ufrivillig blir rammet av kriminelle
handlinger. I Norge har dette arbeidet vært neglisjert
eller overlatt til frivillige ildsjeler.
Disse medlemmer vil derfor opprette
et eget ombud for kriminalitetsofre for å tale deres sak
og sette fokus på hjelp til de som er offer for kriminalitet. Disse
medlemmer vil i første omgang bevilge 2 mill. kroner
til å igangsette arbeidet med å opprette et slikt
ombud.
I tillegg vil disse medlemmer støtte
organisasjoner som yter bistand til både ofre, pårørende
og kriminelle som selv ønsker å komme seg på rett
kjøl igjen. Fremskrittspartiet ønsker derfor at
man gir støtte til Stine Sofies Stiftelse, Landsforeningen
for voldsofre, Alternativ Til Vold (ATV), Way Back (tidligere Livet Etter
Soning), og Straffedes Organisasjon i Norge (SON).
Disse medlemmer har registrert
at domstolene ikke klarer å overholde de behandlingsfrister
som de er pålagt fra Stortinget. Restansene ved domstolene
er for høye. I Oslo har man ved målrettet innsats
vist at det er mulig å få ned restansene, men
det krever mer ressurser. Dette bør Stortinget ta på alvor.
Det er derfor helt nødvendig med en styrkning av domstolenes
ressurser. Disse medlemmer mener også det
er av stor viktighet at man prioriterer og forserer arbeidet med å tilrettelegge
landets rettslokaler for personer med funksjonshemninger, som blant
annet hørselshemning. Disse medlemmer vil
derfor reelt styrke domstolene med 15 400 000
kroner i forhold til Regjeringens forslag.
De beskjedne økninger man ser på årets
politibudsjett skyldes i all vesentlighet budsjettekniske disposisjoner
på grunn av overføring av oppgaver fra domstolene
til politiet. Dette betyr at man reelt ikke får noen økning
i sine alminnelige driftsbudsjetter overhodet, snarere tvert imot.
Man kan bare frykte hvordan situasjonen ville bli for 2006 dersom
man ikke i budsjettforliket med Fremskrittspartiet for 2005 fikk
et løft for politiet når regjeringen kun har som
politikk å passivt fremskrive budsjettene.
Disse medlemmer mener det vil
bli vanskelig å ha en effektiv kriminalitetsbekjempelse
med de stramme rammene politiet har i dag. Men viktigere er det å peke
på den passivitet denne regjeringen og tidligere regjeringer
generelt har vist i forhold til kampen mot kriminalitet. Disse
medlemmer mener at det Regjeringen legger frem mangler visjoner
og mål innen kriminalpolitikken. Politiet har i dag mangel
på friske midler som vises ved at stillinger fortsatt holdes vakante.
I noen distrikter mangler det tjenestemenn for å besette
stillinger de burde hatt i forhold til befolkning og kriminalitet. Disse
medlemmer bemerker at Norge har den laveste politidekningen
i Norden og at det i nær fremtid trengs 1 600
nye stillinger for å komme på svensk nivå,
og 600 for å komme opp på dansk nivå.
En slik underbudsjettering som ligger i Regjeringens forslag,
gjør en målrettet og god kriminalitetsbekjempelse
vanskelig. Disse medlemmer mener derfor det fortsatt
er behov for en konkret opptrappingsplan for politiet sett i et
4 5 årsperspektiv slik Fremskrittspartiet
tidligere har foreslått.
Disse medlemmer ønsker å styrke
politiets driftsbudsjetter med kr 97 250 000
til drift i forhold til Regjeringens forslag.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å foreta en rekke investeringer i politiet
de nærmeste år. Det er viktig å sikre
investering i oppdatert materiell og nye kjøretøy.
Disse medlemmer viser til at
Politiets Fellesforbund anslår at etterslepet på investeringer
i materiell beløper seg til 730 mill. kroner.
Disse medlemmer mener at man
umiddelbart igangsetter og forserer arbeidet med å skifte
ut politiets våpen slik at tjenestemennene får
personlige våpen når man bytter ut revolver med
pistoler samt investerer i nye tohåndsvåpen. Det
er også viktig at politiets tjenestemenn utrustes med tilstrekkelig
og tilpasset personlig verneutstyr. Politiet er samfunnets spydspiss
mot en stadig tøffere kriminell hverdag. Disse medlemmer mener
politikerne har et ansvar for å legge til rette for at
de som er satt til å beskytte samfunnet selv får
tilstrekklig mulighet til å beskytte seg.
Disse medlemmer mener også man
må tenke nytt, og ønsker at politiet kan kjøpe
inn og bruke flere ikke-dødelige "våpen" herunder
elektrosjokkvåpen. Dette vil kunne føre til at
politiet i mindre grad må ty til konvensjonelle dødelige
våpen. Disse medlemmer viser her til at
flere tjenestemenn uttrykker stor tilfredshet med pepperspray.
Det er også viktig at politiet moderniseres
i forhold til informasjonsteknologi. En slik modernisering vil kunne
gi vesentlige innsparinger på sikt. Disse medlemmer vil
blant annet peke på de mulighetene for besparelser som
ligger i blant annet videokonferanseutstyr. Dette kan benyttes blant
annet i forhold til tolketjenester hvor det vesentlige av kompetansen
sitter i Oslo, mens behovet og kostnadene ved tolketjenester stadig øker
over hele landet. Ved bruk av slikt utstyr innen hele justissektoren
kan man dermed spare penger.
Det må også stilles større
krav til hensiktsmessige innkjøp til politiet. Det synes å være
en gjennomgående tendens at utstyr som kjøpes
inn har en pris som fremstår som forholdsmessig høy
i forhold til det den vanlige forbruker kan få. Disse
medlemmer vil ikke tro at dette kun skyldes systemkrav og
spesifikasjoner som kreves av politiet. Disse medlemmer mener
derfor det kan være nødvendig med en kritisk gjennomgang
av innkjøpsrutiner i etaten.
Disse medlemmer vil på bakgrunn
av dette opprette et eget investeringsbudsjett for politiet på 500 mill.
kroner.
En høyere aktivitet i forhold til kampen
mot kriminalitet fordrer at man har kapasitet og midler til å følge opp
med reaksjoner. Det vil dermed være et behov for å styrke
kriminalomsorgen. Dette både av hensyn til ansatte, de
som soner, og de som skal inn til soning. En slik soningskø man
i dag har, er ikke samfunnet tjent med. Lovbryteren får
ikke gjort opp for seg, for så å kunne starte
et nytt liv. Mens man står i soningskøen vil ofte
den dømtes liv "stå på vent" og man får
ingen motivasjon til å eventuelt skaffe seg jobb, eller
gjøre andre tiltak for å komme på rett
kjøl. Man vet at man skal inn å sone, men bare
ikke når. Dette ender ofte med at man begår lovbrudd
mens man venter på soning. En økt bruk av ressurser
for å få ned soningskøen vil derfor på sikt
betale seg i mindre kriminalitet. Disse medlemmer vil
derfor styrke kriminalomsorgen med 55 mill. kroner i forhold til
regjeringen Bondevik IIs forslag, hvor 25 mill. kroner primært
brukes til vedlikehold og oppussing av fengselsbygg og 30 mill.
går til alminnelig drift for øvrig. I forhold
til Regjeringens forslag er dette en styrkning på 35,4
mill. kroner.
En samstemt justiskomité sa allerede
i Innst. S. nr. 4 (2003-2004) at det var viktig å prioritere
det nye fengslet i Halden i budsjettet for 2005. Regjeringen Bondevik
II har lagt inn 20 mill. kroner til oppstart av fengselet i Halden,
noe Regjeringen kun viderefører. Dette fortoner seg imidlertid
mer som symbolpolitikk enn realiteter nå man vet at fengslet
vil koste over 1 mrd. kroner. Disse medlemmer vil
derfor øke denne posten under Fornyings- og administrasjonsdepartementet
med 130 mill. kroner.
Disse medlemmer vil raskt igangsette
prosjektet med byggingen av nytt fullverdig fengsel i Indre-Salten,
og registrerer at man har lagt inn 5 mill. kroner til fortsatt prosjektering.
Dette har dessverre Regjeringen i det alt vesentlige reversert og
kuttet med 4 mill. kroner. Disse medlemmer mener
dette prosjektet har kommet så langt at man bør
komme i gang med byggestart andre halvår 2006. Disse
medlemmer vil derfor legge inn en konkret oppstartsbevilgning
på 10 mill. kroner. Dette er viktig i forhold til at man
har behov for flere soningsplasser, også i region nord.
Prosjektet kan også om det er ønskelig, gjennomføres
som et offentlig-privat samarbeidsprosjekt.
Disse medlemmer vil derfor foreslå at
det avsettes midler til oppstart av nytt fengsel i Halden og til bygging
av nytt fengsel i Indre Salten.
Disse medlemmer vil også ta
i bruk nedlagte forsvarsanlegg til fengsel, samt utvide og utnytte
eksisterende kapasitet eksempelvis gjennom bruk av modulfengsel.
I tillegg ønsker disse medlemmer rask ferdigstillelse
av et nytt fengsel i Indre-Salten. Når man øker
innsatsen innen kriminalomsorgen, må man også tenke
på rekruttering i forhold til de som skal sørge
for drift av disse fengselsplassene. Disse medlemmer mener
det derfor er behov for å øke inntaket til fengselsbetjentutdannelsen
allerede fra i år. Det er også allerede i dag
en utfordring at man har mangel på utdannet personell i
fengslene. Dette tilsier også en økning av inntaket
til KRUS.
Tabell 3.5 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 5
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 12 450 486 | 12 450 486 | 11 768 938 | 13 175 636 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -681 548 | 725 150 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
500 | Utgifter
rammeområde 6 (i hele tusen kroner) Kommunal- og regionaldepartementet
(jf. kap. 3500) | 145 422 |
502 | Valgutgifter | 3 986 |
551 | Regional utvikling og nyskaping
| 2 539 968 |
552 | Nasjonalt samarbeid for
regional utvikling | 327 997 |
580 | Bostøtte | 2 232 600 |
581 | Bolig- og bomiljøtiltak
| 706 862 |
582 | Rentekompensasjon for skoleanlegg
og kirkebygg | 343 000 |
585 | Husleietvistutvalget
i Oslo og Akershus (jf. kap. 3587) | 4 900 |
586 | Tilskudd til omsorgsboliger
og sykehjemsplasser | 1 437 000 |
587 | Statens bygningstekniske
etat (jf. kap. 3587) | 45 911 |
650 | Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
(jf. kap. 3650) | 79 183 |
651 | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3651) | 4 053 092 |
652 | Kontaktutvalget mellom
innvandrere og myndighetene (jf. kap. 3652) | 4 877 |
670 | Nasjonale minoriteter (jf.
kap. 3670) | 8 800 |
680 | Sametinget (jf. kap. 3680)
| 158 000 |
681 | Tilskudd til samiske formål
| 5 500 |
682 | Kompetansesenter for urfolks
rettigheter (jf. kap. 3682) | 2 086 |
683 | Ressurssenter for natur-
og reindriftstjenester (jf. kap. 3683) | 900 |
684 | Internasjonalt fag- og
formidlingssenter for reindrift | 777 |
690 | Utlendingsdirektoratet
(jf. kap. 3690) | 1 265 505 |
691 | Utlendingsnemda (jf. kap.
3691) | 115 856 |
2412 | Den norske stats husbank
(jf. kap. 5312 og 5615) | 310 011 |
2426 | SIVA SF (jf.
kap. 5326 og 5613) | 30 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 6 | 13
822 233 |
Inntekter
rammeområde 6 (i hele tusen kroner) |
3585 | Husleietvistutvalget i
Oslo og Akershus (jf. kap. 585) | 240 |
3587 | Statens bygningstekniske
etat (jf. kap. 587) | 14 600 |
3651 | Bosetting av flyktninger
og tiltak for innvandrere (jf. kap. 651) | 72 552 |
3670 | Nasjonale minoriteter (jf.
kap. 670) | 3 700 |
3680 | Sametinget (jf. kap. 680)
| 4 650 |
3690 | Utlendingsdirektoratet
(jf. kap. 690) | 365 726 |
5312 | Den norske stats husbank
(jf. kap. 2412) | 29 100 |
5326 | SIVA SF (jf. kap. 2426
og 5613) | 7 100 |
5327 | Innovasjon Norge (IN) og
fylkeskommunene mv. | 120 000 |
5613 | Renter fra SIVA SF (jf.
kap. 2426 og 5326) | 43 300 |
5615 | Renter fra
Den norske stats husbank (jf. kap. 2412) | 3 839 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 6 | 4
499 968 |
| Sum netto
rammeområde 6 | 9 322
265 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter Regjeringens mål om å føre
en sosial boligpolitikk hvor alle skal kunne disponere en god bolig
i et godt bomiljø. Boligpolitikken vil være en
viktig del av Regjeringens brede velferdspolitikk. En sosial boligpolitikk
skal forebygge at mennesker kommer i sosialt og økonomisk
uføre.
Flertallet vil føre
en helhetlig innvandrings- og flyktningpolitikk forankret i Norges
internasjonale forpliktelser. Det skal føres en human,
solidarisk og rettssikker flyktning- og asylpolitikk. Integreringspolitikken
skal sikre at alle innvandrere raskest mulig kan bidra med sine
ressurser i det norske arbeidsliv og samfunnet for øvrig. Flertallet vil
motarbeide et klassedelt samfunn basert på etnisitet og
vil føre en aktiv inkluderingspolitikk som sikrer innvandrere
og etterkommere av disse like muligheter som andre.
Flertallet ønsker en
balansert utvikling mellom by og land, og innad i byene. Målsettingen
er vekstkraftige byer som fungerer som en drivkraft i nasjonal og
regional utvikling, og også å legge til rette
for likeverdige levekår i hele landet og opprettholde hovedtrekkene
i bosettingsmønsteret.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2005).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er glad for at budsjettforslaget
fra Samarbeidsregjeringen inneholder økt satsing på innovasjon,
nyskaping og vekst i hele landet. Det foreslås blant annet å bevilge
1,405 mrd. kroner til næringsrettede utviklingstiltak og
transportstøtte. Videre foreslås det å bevilge
2,8 mrd. kroner til regional- og distriktspolitikken. Det er en økning
på 434 mill. kroner i forhold til budsjettet for 2005. Disse
medlemmer støtter forslagene.
Bostøtten er det viktigste økonomiske
virkemiddelet for å hjelpe dem som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Disse
medlemmer viser til at bostøtteordningen har blitt
utvidet vesentlig i perioden 2002-2005, og støtter forslaget
om ytterligere utvidelse i 2006.
Disse medlemmer viser til at
Samarbeidsregjeringen har iverksatt en rekke tiltak på innvandringsfeltet
for å få til en regulert og styrt innvandring.
Dette har vært nødvendig både for at
Norge skal kunne gi beskyttelse til dem som trenger det og for at
vi på en bedre måte skal kunne integrere nye landsmenn
i samfunnet.
I 2001 utgjorde antallet antatt grunnløse
asylsøknader ca. 40 pst. av det totale antallet søknader,
mens de i 2003 utgjorde 7 pst. og i 2004 under 3 pst. Disse medlemmer vil
bemerke at denne utviklingen blant annet har bidratt til at bevilgningene
til asylmottak i 2006 kan reduseres med 270 mill. kroner og til
at bevilgningene til drift av UDI kan reduseres med 115 mill. kroner.
Disse medlemmer mener det viktig å arbeide
for at saksbehandlingstiden hos utlendingsmyndighetene blir så kort
som mulig. Disse medlemmer vil bevilge totalt 37 mill. kroner til
UDI og UNE slik at disse etatene kan nedbygge saksrestanser.
Det er etter disse medlemmers mening
nødvendig å etablere et utreisesenter for personer
som har fått endelig avslag på sin søknad
om asyl, og som ikke vil reise hjem frivillig. Disse medlemmer vil
at det totalt skal bevilges 31 mill. kroner til etablering og drift av
dette senteret.
I perioden 2001-2005 ble det innført
flere viktige reformer for at innvandrere skal bli bedre integrert
i arbeids- og samfunnsliv i Norge. Disse medlemmer vil
peke på at det er innført obligatorisk opplæring
i norsk og samfunnskunnskap, og det er iverksatt et program for
individuelt tilrettelagt kvalifisering. Det rettslige vernet mot
diskriminering på grunn av etnisk opprinnelse og/eller
religiøs overbevisning er også styrket. Disse
medlemmer ser svært positivt på dette. Disse
medlemmer vil at det skal bevilges 20 mill. kroner i 2006
til kvalifisering av innvandrere som etter flere år i Norge
ikke er i fast arbeid og derfor er avhengige av sosialhjelp.
Disse medlemmer har innenfor
en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke
bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere
budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset
i økonomien og på renten. På denne bakgrunn
har disse medlemmer prioritert å øke bevilgningene
til ulike tiltak under rammeområde 6 på kr 115 000 000
utover Samarbeidsregjeringens budsjettforslag. Bl.a. foreslår disse
medlemmer en rekke tiltak for økt integrering blant
innvandrere på til sammen kr 75 000 000
samt styrking av rentekompensasjonsordningen til skole- og kirkebygg
på til sammen kr 15 000 000
og en økning i bostøtten og støtte til ulike
tiltak i Oslo indre øst.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006) og foreslår at rammeområde 6 settes
til kr 9 118 430 000, som er
en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 203 835 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 6 settes til kr 7 442 484 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 879 781 000.
Disse medlemmer ønsker å innføre
en innvandringspolitikk i tråd med den politikk som Danmark har
innført de siste årene. Norge er etablert som
ett av de mest innvandringsliberale land innenfor Schengen-området.
Dette er fakta som via profesjonelle menneskesmuglere spres så langt
som til gatenivå i afrikanske byer. Disse medlemmer viser
til at dette er oppfatninger som deles av faginstanser som til daglig
arbeider med de praktiske og menneskelige konsekvensene av den norske
innvandringspolitikken. Disse medlemmer mener at
dagens politikk ikke kan sies å være positiv for
verken asylsøkerne eller landet som helhet.
Disse medlemmer vil sørge
for innstramminger i et naivt regelverk, men vil overholde alle
internasjonale konvensjoner og avtaler. Dette for å forhindre
at de som likevel ikke kommer til å få opphold
i landet, kommer i det hele tatt. Disse medlemmer ønsker og å arbeide
for at Norge tar del i det internasjonale samarbeidet som er lansert
for å opprette beskyttelsessoner i flyktningers nærområder. Disse
medlemmer vil også arbeide for at Norge deltar
i utredningsarbeidet for å avklare mulighetene for felles
europeisk asylsaksbehandling utenfor EUs grenser.
Disse medlemmer viser til at
slike endringer vil føre til at Norge ikke blir et så attraktivt
land for grunnløse asylsøkere, samtidig som vi
tar det menneskelige og internasjonale politiske ansvaret for å hjelpe
mennesker på flukt. På denne bakgrunnen kutter disse medlemmer i
bevilgningene på utlendingsfeltet.
Disse medlemmer er prinsipielt
imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor
at Sametinget bør nedlegges. Disse medlemmer er klar
over at dette ikke lar seg gjøre på ett år,
derfor er foreslåtte reduksjoner et ledd i en nedtrapping.
Disse medlemmer er av den grunnleggende oppfatning
at alle innbyggere i Norge uansett etnisk, kulturell eller religiøs
tilhørighet, skal behandles likeverdig med hensyn til rettigheter
og plikter i det norske samfunn. Praktisering av prinsippet om full
likeverdighet i samfunnet kan vanskelig forenes med at utvalgte grupper
i det norske samfunn ytes særbehandling fra den norske
stat.
Tabell 3.6 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 6
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 9 322 265 | 9 322 265 | 9 118 430 | 7 442 484 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -203 835 | -1 879 781 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
2540 | Utgifter
rammeområde 7 (i hele tusen kroner) Stønad under
arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn | 38 000 |
2541 | Dagpenger | 8 680 000 |
2542 | Statsgaranti for lønnskrav
ved konkurs mv. (jf. kap. 5704) | 440 000 |
2543 | Ytelser til
yrkesrettet attføring | 12 731 100 |
| Sum
utgifter rammeområde 7 | 21
889 100 |
Inntekter
rammeområde 7 (i hele tusen kroner) |
5704 | Statsgaranti for lønnskrav
ved konkurs mv. (jf. kap. 2542) | 100 000 |
5705 | Refusjon av
dagpenger | 52 500 |
| Sum
inntekter rammeområde 7 | 152
500 |
| Sum netto
rammeområde 7 | 21 736
600 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter Regjeringens forslag om å rette opp usosiale
kutt foretatt av regjeringen Bondevik II. Flertallet støtter
forslaget om at ferietillegget i dagpengeordningen gjeninnføres. Flertallet støtter
også Regjeringens forslag om å utvide retten til
dagpenger under permittering til 34 uker fra 1. januar
2006. Flertallet støtter Regjeringens forslag
til endringene i lønnsgarantiordningene og avviser derved
innstrammingene foreslått av regjeringen Bondevik II. Flertallet støtter
Regjeringens forslag om å videreføre ventelønnsordningen
slik den var før behandlingen av lovforslaget om statens
embets- og tjenestemenn våren 2005.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at deltakelse
i arbeidslivet er den viktigste sikringen mot fattigdom og for sosial
inkludering. Disse medlemmer viser til at regjeringen
Bondevik II gjennomførte flere viktige tiltak for å få flere
i jobb. I sitt budsjettforslag for 2006 ble det bl.a. prioritert
flere tiltaksplasser for yrkeshemmede og tiltak for personer med
nedsatt funksjonsevne.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget tidligere har sagt at det "normale" skal være
at folketrygden betaler dagpenger i 26 uker for permitterte arbeidstakere.
Ut fra konjunktursituasjonen er det derfor riktig å gå tilbake
til det "normale" kravet på 26 uker i 2006. Men disse
medlemmer støtter også en gjennomgang
av permitteringsregelverket fram til statsbudsjettet 2007, for å finne
fram til et mer permanent regelverk som ikke trenger å vurderes
løpende ut fra endringer i konjunkturene.
Disse medlemmer viser til at
erfaring har vist at de aller fleste dagpengemottakere som tidligere
tjente opp feriepenger, var i arbeid når feriepengene ble
utbetalt. Dette skyldes at de aller fleste arbeidsledige relativt
raskt kommer i nytt arbeid og at feriepenger normalt blir utbetalt
med et tidsetterslep. Samar-beidsregjeringen valgte derfor å bruke
midlene som ble brukt på feriepengebidrag til dagpengemottakere
på å styrke Aetat, slik at flere arbeidsledige
ville komme over i arbeid. Omleggingen var derfor en mer målrettet bruk
av midlene opp mot personer som er arbeidsløse enn utbetaling
av feriepenger til personer som hovedsakelig var i arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006), og foreslår at rammeområde 7 settes
til kr 21 561 500 000, som er en reduksjon
i forhold til Regjeringens forslag på kr 175 100 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 7 settes til kr 20 634 900 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 101 700 000.
Disse medlemmer viser til våre
merknader til kapittel 3.2.15.2.3.
Tabell 3.7 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 7
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 21 736 600 | 21 736 600 | 21 561 500 | 20 634 900 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -175 100 | -1 101 700 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
42 | Utgifter
rammeområde 8 (i hele tusen kroner) Forsvarets ombudsmannsnemnd
| 4 027 |
451 | Samfunnssikkerhet og beredskap
(jf. kap. 3451) | 515 509 |
1700 | Forsvarsdepartementet (jf.
kap. 4700) | 310 150 |
1710 | Forsvarsbygg og nybygg
og nyanlegg (jf. kap. 4710) | 739 000 |
1719 | Fellesutgifter og tilskudd
til foretak under Forsvarsdepartementet | 785 645 |
1720 | Felles ledelse og kommandoapparat
(jf. kap. 4720) | 2 329 005 |
1723 | Nasjonal sikkerhetsmyndighet
(jf. kap. 4723) | 96 135 |
1725 | Fellesinstitusjoner og
-utgifter under Forsvarsstaben (jf. kap. 4725) | 1 941 506 |
1731 | Hæren (jf. kap.
4731) | 3 731 859 |
1732 | Sjøforsvaret (jf.
kap. 4732) | 2 624 727 |
1733 | Luftforsvaret (jf. kap.
4733) | 3 378 490 |
1734 | Heimevernet (jf. kap. 4734)
| 1 080 979 |
1735 | Etterretningstjenesten
| 724 104 |
1740 | Forsvarets logistikkorganisasjon
(jf. kap. 4740) | 2 033 827 |
1760 | Nyanskaffelser av materiell
og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760) | 8 975 208 |
1790 | Kystvakten (jf. kap. 4790)
| 774 744 |
1791 | Redningshelikoptertjenesten
(jf. kap. 4791) | 36 564 |
1792 | Norske styrker i utlandet
(jf. kap. 4792) | 830 111 |
1795 | Kulturelle
og allmennyttige formål (jf. kap. 4795) | 218 165 |
| Sum
utgifter rammeområde 8 | 31
129 755 |
Inntekter
rammeområde 8 (i hele tusen kroner) |
3451 | Samfunnssikkerhet og beredskap
(jf. kap. 451) | 128 143 |
4710 | Forsvarsbygg og nybygg
og nyanlegg (jf. kap. 1710) | 500 000 |
4720 | Felles ledelse og kommandoapparat
(jf. kap. 1720) | 11 964 |
4725 | Fellesinstitusjoner og
-inntekter under Forsvarsstaben (jf. kap. 1725) | 37 774 |
4731 | Hæren (jf. kap.
1731) | 4 766 |
4732 | Sjøforsvaret (jf.
kap. 1732) | 5 674 |
4733 | Luftforsvaret (jf. kap.
1733) | 51 351 |
4734 | Heimevernet
(jf. kap. 1734) | 1 753 |
4740 | Forsvarets logistikkorganisasjon
(jf. kap. 1740) | 237 399 |
4760 | Nyanskaffelser av materiell
og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1760) | 134 011 |
4790 | Kystvakten (jf. kap. 1790)
| 366 |
4792 | Norske styrker i utlandet
(jf. kap. 1792) | 10 000 |
4795 | Kulturelle og allmennyttige
formål (jf. kap. 1795) | 2 261 |
4799 | Militære
bøter | 1 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 8 | 1
126 462 |
| Sum netto
rammeområde 8 | 30 003
293 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at dagens sikkerhetsutfordringer i mindre grad enn tidligere
er knyttet til tradisjonelle militære trusler. Muligheten
for terroranslag, større miljø- og naturkatastrofer
eller storulykker innen ulike sektorer av samfunnet er blitt større. Flertallet ser
det viktig å arbeide for en helhetlig sikkerhetspolitikk,
for styrket samfunnssikkerhet og en god balanse i forholdet mellom
militær og sivil beredskap.
Vår sikkerhet trygges best gjennom
et godt internasjonalt samarbeid, og gjennom god samhandling med alle
våre naboland. Flertallet har merket seg
at Regjeringen vil videreføre Norges medlemskap i NATO,
og bruke organisasjonen aktivt til å utvikle transatlantisk
dialog, partnerskap, fremme fredsbevaring, nedrustning, rustningskontroll
og konfliktforebygging.Deltakelse i internasjonale
operasjoner skal være forankret i FN-pakten og ha et klart
FN-mandat. FN er den eneste internasjonale instans som kan legitimere
bruk av makt. Det skal være en høy terskel for bruk
av militærmakt. Norge skal ikke delta i forebyggende angrep
som ikke er autorisert av FN. Flertallet mener at
det ved inngåelse av avtaler om å stille norske
styrker til rådighet i internasjonale operasjoner skal
etableres klare retningslinjer for ivaretakelse av Norges internasjonale
forpliktelser i henhold til internasjonale konvensjoner.
Flertallet ønsker å ha
et moderne forsvar, tilpasset nye sikkerhetsutfordringer. Nye og
mer sammensatte trusler øker behovet for et fleksibelt
forsvar som kan håndtere et bredt spekter av ulike oppgaver.
Beredskap langs kysten skal prioriteres høyere enn i dag,
og Forsvarets rolle i forhold til miljøovervåking
og maritimt redningsarbeid styrkes. Forsvaret skal i større
grad enn i dag innrettes mot å håndheve suverenitet
og sikre stabilitet i våre havområder særlig
i nord.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at hovedformålet
med den pågående omstillingen i Forsvaret er bedre
operativ evne med utviklingen av et mer moderne og fleksibelt forsvar
som bedre er i stand til å samvirke og å operere
sammen med allierte, både ute og hjemme. Disse medlemmer viser
til at gjennomføringen av langtidsplanen 2005-2008 forutsetter at
de økonomiske og administrative målene fra foregående
planperiode nås. Alle strukturtiltak og organisatoriske
endringer som skulle være gjennomført i 2002-2005,
er gjennomført, de fleste før fastsatt tidsfrist. Disse
medlemmer viser til at det for perioden 2005-2008 er lagt
til grunn at ytterligere økonomiske og administrative omleggingsmål
skal nås. Innen 2008 skal minimum 2 mrd. 2004-kroner forskyves
fra logistikk- og støttevirksomhet til operativ virksomhet og
materiellinvesteringer, sammenlignet med 2004-nivå. Disse
medlemmer viser til at Samarbeidsregjeringens forslag for
Forsvaret for 2006 utgjør en reell vekst i 2006 sammenlignet
med det faktiske budsjettet for 2005 med 300 mill. kroner. Med dette
ville man vært godt i gang med å realisere vesentlige
deler av de strukturendringer og rasjonaliseringer som ligger til grunn
for perioden 2005-2008.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006), og foreslår at rammeområde 8 settes
til kr 28 065 906 000, som er
en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 937 387 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 8 settes til kr 31 767 293 000,
som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 764 000 000.
Disse medlemmer ønsker
en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer
vi står overfor i dagens og morgendagens samfunn og geopolitiske situasjon.
Videre må Forsvaret være av en slik karakter at
det lett kan tilpasses de ulike trusselbilder, dette kan best sikres
ved å beholde et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver
på norsk jord, men med kapasiteter til å delta
i operasjoner også andre steder i verden i samarbeid med
allierte styrker.
Disse medlemmer ser Norges sikkerhetspolitiske
situasjon som svært kompleks ikke minst med tanke på vår
geopolitiske situasjon og ressursmessige forhold av enda bredere
betydning. Det grunnleggende forhold i denne sammenheng er vår
plassering i den strategiske geografi. Historisk har det vært
av interesse for stridende parter å kunne benytte baser
på norsk jord i forbindelse med kampen om sjørutene
i Nord-Atlanteren eller for å hindre fienden i å gjøre
det samme. I første verdenskrig avskrekket et sterkt norsk
forsvar noen fra å ta seg til rette. I den andre verdenskrig
ble det et kappløp om å fylle det tomrommet som
den norske nedrustningen på 1930-tallet hadde skapt. Dette forhold
er fortsatt aktuelt. I tillegg har den russiske oppbyggingen på Kola
etter andre verdenskrig ført til at vi like utenfor vår
stuedør i nord har fått den eneste konsentrasjon
av militær slagkraft som kan ødelegge store deler
av USA og Europa på kort tid. Etter Sovjetunionens oppløsning,
utviklingen innenfor Russlands væpnede styrker, og på grunn
av den teknologiske utviklingen, er den relative betydning for Russland
av nordområdene økende.
En konflikt, uansett hvor i verden den oppstår
(f.eks. Kina/Taiwan), som utvikler et øst/vest-perspektiv,
vil på denne bakgrunn umiddelbart medføre økt
spenning og sensitivitet i nord. Dette vil kunne skje meget raskt.
I tillegg er det i de senere år oppdaget
store og meget verdifulle forekomster av olje og gass i de store
havområdene vi har ansvar for. Dette i tillegg til de rike
fiskeforekomstene. At grense- og ansvarsforholdene er uavklart i
disse områdene, øker risikoen for konflikter og
kriser. Kriser som det vil kunne være sterkt ønskelig at
vi kan håndtere selv med egne ressurser, fordi det vil kunne
virke eskalerende dersom vi trekker inn allierte. Den stadig mer
pågående holdning fra russisk side i disse områdene,
som nå også uttrykkes i offisielle dokumenter,
forsterker denne problematikken.
Helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten
har vi vært forpliktet til å delta i internasjonale
fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement
til også å gjelde dette, økte også våre
forpliktelser på dette området tilsvarende. Det
er dessuten særlig i små lands interesse at det
utvikles en internasjonal rettsorden bakket opp av et hensiktsmessig
"politiapparat". For Norge er det spesielt viktig at branner slukkes
mens de er små, før de eskalerer og eventuelt
får et øst/vest-perspektiv som av ovennevnte
grunner umiddelbart vil medføre konsekvenser for oss. Det
er også slik at dersom vi vil ha hjelp, må vi
være villige til å bidra ute. Internasjonale operasjoner
gir dessuten verdifull erfaring for norsk militært personell.
Disse medlemmer viser til utviklingen
i NATO og at det er kommet advarsler fra amerikansk side om at manglende
europeisk evne til å ta ansvar kan få konsekvenser
for USAs engasjement i Europa og for NATOs fremtid. Den amerikanske
administrasjonen gjennomgår det amerikanske forsvaret med
sikte på omfattende endringer. Utviklingen av en ny styrkestruktur
og nye strategiske målsettinger for de amerikanske militære
styrker, kan innebære at USA reduserer sitt engasjement
i Europa, noe som vil endre vår sikkerhetspolitiske stilling.
Disse medlemmer vil derfor peke
på det uheldige dersom Norge øker sin allianseavhengighet
i tilfelle kriser i vårt eget nærområde,
uten å kjenne hvilke prioriteringer USA vil gjøre
i tiden som kommer.
Forsvarsbudsjettets andel av BNP er en viktig
målestokk på forsvarsinnsatsen i de enkelte medlemsland
i alliansen. Norges del av BNP lå på ca. 3 pst.
i 1990 mens den i 2000 kom ned på 1,9 pst. Det ser ut til
at dette vil bli ytterligere redusert i kommende år dersom de
signaler som er gitt blir fulgt opp i forhold til budsjettene for
2006. Gjennomsnittet for NATOs medlemsland er 2,2 pst. Disse
medlemmer vil minne om at minimumskravet til NATOs søkerland
er at de må komme opp på 2 pst., og at de nå gjør
store anstrengelser for å tilfredsstille dette kravet.
Det burde etter disse medlemmers mening være
en selvfølge at Norge ikke ligger under denne grensen.
Det norske forsvarsbudsjettet må derfor snarest heves til
minimum 2 pst. av BNP, dvs. ca. 31,5 mrd. kroner (2002-kroner). Disse
medlemmer vil peke på at spesielle forhold i norsk økonomi
relatert til olje- og gassaktiviteten bidrar til et relativt høyt
BNP slik at en vekting mot BNP-mål ikke vil få samme
virkning som andre land vi sammenligner oss med. Disse medlemmer mener at
vi likevel, som nasjon, vil bli vektet av andre land på dette
sammenligningsgrunnlag.
Disse medlemmer mener at bilaterale
forsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre
en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk hjørnesten. I
denne sammenheng er det spesielt viktig å videreføre
og utvikle det strategiske partnerskap med USA. Dette forutsetter at
de generelle bilaterale relasjonene til USA må håndteres
slik at båndene styrkes. Et av de viktigste elementene
i et slikt partnerskap er forhåndslagring av amerikansk
militært utstyr og tilhørende avtaler. Like viktig er
det å videreføre amerikansk trenings- og øvelsesvirksomhet
i Norge, samt effektiv etterretningssamarbeid. En videreføring
og utvikling av andre bilaterale avtaler er også fortsatt
viktig. NATO er hjørnestenen i vår sikkerhets-
og forsvarspolitiske forankring. Disse medlemmer vil
likevel peke på betydningen av at Norge finner et troverdig
feste i det forsvarspolitiske samarbeid som utvikles i EU. Norge
bør med det for øyet blant annet aktivt stimulere
til utvikling av samtrening og øving for styrker fra europeiske
land. Men dette må ikke skje på bekostning av
tilknytningen til NATO og USA. Generelt mener disse medlemmer at
Forsvaret bør ha følgende oppgaver:
– militær
tilstedeværelse i prioriterte områder
– etterretning og overvåking
av norske interesseområder
– suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse
– krisehåndtering i norske
områder
– forsvar av norske områder
og tilrettelegging for å møte utfordringer mot
norsk sikkerhet sammen med allierte
– sikring av vitale samfunnsfunksjoner
– internasjonalt engasjement
– annen samfunnsnyttig bruk av
Forsvaret
Norge har sluttet seg til NATOs reviderte strategiske konsept
som følgelig også gjelder utformingen av det norske
forsvaret. Det strategiske konsept understreker at alliansens styrker
må omstilles for å kunne løse et bredt
spekter av oppgaver, inkludert kollektivt forsvar. Dette har direkte
konsekvenser for de allierte landenes styrkestrukturer og styrkenivåer.
I arbeidet med å modernisere og tilpasse alliansens styrkestruktur
siktes det mot en optimal balanse mellom styrker på ulike beredskapsnivå samtidig
som man beholder evnen til mer langsiktig gjenoppbygging dersom
det skulle bli påkrevd.
Evne til effektivt engasjement, deployering
og mobilitet, overlevelse for styrker og infrastruktur, samt utholdenhet
som omfatter så vel logistikk som utskiftning av styrker,
blir i alliansen fremhevet som avgjørende. Videre vil tilstrekkelig
kapasitet innenfor områder som kommando og kontroll, kommunikasjon, etterretning
og overvåking forsterke styrkenes anvendelighet. Disse
kravene har konsekvenser for styrkenes utrustning, beredskap, tilgjengelighet,
utholdenhet, øvelser og trening, utplassering og evne til
oppbygging og mobilisering. Disse medlemmer er genuint opptatt
av at Norge i størst mulig grad skal kunne ha et forsvar
med en bredest mulig forankring i befolkningen, dette kan best sikres
gjennom et vernepliktsforsvar. Det er viktig å stimulere
til at flest mulig gjennomfører førstegangstjeneste
og at førstegangs-tjenesten er meningsfull. Profesjonalitet
er noe som i større grad aktualiseres gjennom Forsvarets
nye og utvidede oppgaver. Det må stimuleres til større
grad av verving av personell til utenlandstjeneste og beredskapstjeneste.
De ansatte i Forsvaret, både militære og sivile,
må sikres forutsigbare arbeidsforhold og personalpolitikk.
Den største enkeltfaktoren i Forsvaret er personalet, og
denne gruppen må i større grad ivaretas. En motivert
og godt skolert personalgruppe vil sikre Forsvaret den kompetansen
og produktiviteten Forsvaret trenger i tiden som kommer. Et militært
nærvær i de ulike deler av landet er viktig med
tanke på så vel strategiske verdier som sikring
av forankring overfor befolkningen i de ulike landsdeler og derved
sikre en videreføring av folkeforsvaret.
Tabell 3.8 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 8
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 30 003 293 | 30 003 293 | 28 065 906 | 31 767 293 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -1 937 387 | 1 764 000 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
900 | Utgifter
rammeområde 9 (i hele tusen kroner) Nærings- og
handelsdepartementet (jf. kap. 3900) | 213 900 |
901 | Styret for det industrielle
rettsvern (jf. kap. 3901) | 182 700 |
902 | Justervesenet (jf. kap.
3902) | 70 960 |
903 | Norsk Akkreditering (jf.
kap. 3903) | 19 450 |
904 | Brønnøysundregistrene
(jf. kap. 3904) | 235 750 |
905 | Norges geologiske undersøkelse
(jf. kap. 3905) | 150 570 |
906 | Bergvesenet med Bergmesteren
for Svalbard (jf. kap. 3906) | 16 300 |
907 | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 3907) | 281 750 |
908 | Skipsregistrene (jf. kap.
3908) | 9 600 |
909 | Refusjonsordning for sjøfolk
| 1 225 000 |
912 | Bedriftsrettet informasjonsformidling
| 19 700 |
913 | Standardisering | 24 800 |
922 | Romvirksomhet | 310 800 |
924 | Internasjonalt samarbeid
og utviklingsprogrammer | 26 500 |
929 | Norsk Designråd
| 25 000 |
934 | Internasjonaliseringstiltak
| 37 000 |
937 | Reiselivstiltak | 2 000 |
938 | Omstillingstiltak | 10 500 |
950 | Forvaltning av statlig
eierskap (jf. kap. 3950 og 5656) | 11 500 |
953 | Kings Bay AS | 13 000 |
1550 | Konkurransetilsynet | 92 557 |
2421 | Innovasjon
Norge (jf. kap. 5325 og 5625) | 1 125 500 |
| Sum
utgifter rammeområde 9 | 4
104 837 |
Inntekter
rammeområde 9 (i hele tusen kroner) |
3900 | Nærings- og handelsdepartementet
(jf. kap. 900) | 20 |
3901 | Styret for det industrielle
rettsvern (jf. kap. 901) | 178 600 |
3902 | Justervesenet (jf. kap.
902) | 51 230 |
3903 | Norsk Akkreditering (jf.
kap. 903) | 16 200 |
3904 | Brønnøysundregistrene
(jf. kap. 904) | 411 600 |
3905 | Norges geologiske undersøkelse
(jf. kap. 905) | 37 200 |
3906 | Bergvesenet med Bergmesteren
for Svalbard (jf. kap. 906) | 1 000 |
3907 | Sjøfartsdirektoratet
(jf. kap. 907) | 155 200 |
3908 | Skipsregistrene (jf. kap.
908) | 13 450 |
3939 | Støtte til skipsbygging
| 90 000 |
3961 | Selskaper under NHDs forvaltning
(jf. kap. 5609) | 118 600 |
4550 | Konkurransetilsynet (jf.
kap. 1550) | 186 |
5325 | Innovasjon Norge (jf. kap.
2421 og 5625) | 53 400 |
5609 | Renter fra
selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 3961) | 27 800 |
| Sum
inntekter rammeområde 9 | 1
154 486 |
| Sum netto
rammeområde 9 | 2 950
351 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at næringslivet er avhengig at det føres
en økonomisk politikk som sikrer konkurranseevnen. Flertallet vil gi
stabile, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser, og
føre en aktiv næringspolitikk hvor staten er engasjert
i partnerskap med næringsliv og arbeidstakerne. Flertallet vil
etablere gode rammebetingelser som bidrar til innovasjon og nyskaping.
Det offentlige virkemiddelapparatet skal styrkes og være en
fleksibel partner, ikke et byråkratisk hinder for næringslivet. Flertallets mål
er at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og
kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder
hvor vi har fortrinn.Strategiske nasjonale
satsinger skal bygge opp under målet om å skape
en bærekraftig utvikling, gjøre Norge til et miljøpolitisk
foregangsland og skape arbeidsplasser i hele landet.
Flertallet mener at det må utvikles
nasjonale strategier innen de næringsområder hvor
Norge har kompetanse eller særlige fortrinn, som marin
sektor, maritim sektor, energi, miljø og reiseliv. Staten
er en stor eier i norsk næringsliv. Statlig eierskap sikrer
råderetten over våre felles naturressurser og
sikrer inntekter til fellesskapet. Statlig eierskap kan være
avgjørende for å sikre et nasjonalt eierskap og
nasjonal forankring av nøkkelvirksomhet i Norge i årene
fremover. Offentlig eierskap er viktig for å sikre viktige
politiske mål innen distriktspolitikk, transportpolitikk,
kulturpolitikk og helsepolitikk. Flertallet vil ta
vare på og videreutvikle industrien og samtidig bidra til å utvikle
ny industriell virksomhet. Norske råvarer bør
i stor grad videreforedles i Norge. Gjennom sentrale og lokale virkemidler
vil vi sikre industrien gode stabile rammevilkår og legge
til rette for ny industriell virksomhet fremover. Flertallet mener
at det er viktig å sette inn bedrifts- og bransjerettede
tiltak for å opprettholde og utvikle framtidsrettet industrivirksomhet.
Samtidig er det viktig å innføre en ny og forsterket
ervervslov innenfor EØS-avtalens ramme.
Flertallet viser til at Norsk
skipsfartsnæring har lange tradisjoner og at skipsfarten
og den maritime næringen bidrar til viktige kompetansearbeidsplasser langs
hele kysten. Flertallet vil gjennom gode og stabile
rammevilkår bidra til å sikre arbeidsplasser og vekst
i de maritime næringene. En utvidelse av refusjonsordningen
for sjøfolk fra 1. juli 2006, slik Regjeringen
foreslår, vil etter flertallets mening innebære en
vesentlig styrking av rammevilkårene for sjøfolk ombord
på konkurranseutsatte skip i NOR.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre støtter opp om Samarbeidsregjeringens
satsing på utvikling og forskning. Forskningsfondet
vil med Samarbeidsregjeringens forslag utgjøre 75 mrd.
kroner i 2006, og en betydelig økning fra de 10 mrd. kronene
det utgjorde i 2001. Disse medlemmer stiller seg
bak Samarbeidsregjeringens forslag om å øke bevilgningene
til næringsrettet forskning, innovasjon og forenkling med om
lag 650 mill. kroner, som bl.a. skal styrke støtten til etablerere,
oppfinnere og små- og mellomstore bedrifter med vekstpotensial,
satsingen på reiseliv, Innovasjon Norges apparat i utlandet,
kompetanse- og nettverksaktiviteter, kommersialisering av forskning
og næringsklynger, ungt entreprenørskap, forsknings-
og utviklingskontrakter og maritim utvikling. Den næringsrettede
forskningen er innrettet for å styrke sektorer hvor Norge
besitter kompetanse og utviklingspotensial.
Disse medlemmer er positive til
at det er opprettet nye landsdekkende såkornfond, som har
som formål å bedre betingelsene for kommersialisering
av forskningsresultater - uansett hvor i landet det blir
utviklet. Videre er det gledelig at SkatteFUNN-ordningen er blitt
så populær, siden det stimulerer til forskning
og nyskaping med kommersialisert orientering.
Disse medlemmer er positive til
at forenklingsarbeidet ble intensivert under Samarbeidsregjeringen, og
at Altinn nå er operativt. Skjemaveldet for næringslivet
er redusert med om lag 10 pst. siden 2001. Samarbeidsregjeringens
forskriftsdugnad har hatt fokus på å sikre et
enklere og bedre forskriftverk. 400 forskrifter er blitt fjernet.
Samarbeidsregjeringen sitt fokus på forenkling ble også konkretisert
gjennom målsetninger om å redusere skjemaveldet
for bedriftene med 25 pst. innen 2012 gjennom innovasjonsløftet.
Et godt eksempel på Samarbeidsregjeringens fokus på å gjøre
hverdagen enklere for bedriftene er fjerningen av den gammeldagse
og byråkratiske Erversloven i 2002. Av om lag 2 100 planer
om oppkjøp som næringslivet var pålagt å innrapportere
til Nærings- og handelsdepartementet, så departementet
kun grunn til å se nærmere på 13 saker,
hvorav ingen av oppkjøpene ble stoppet. Videre har 27 forskrifter
om helse og miljøfarlige kjemikalier blitt erstattet av
3 forskrifter, og 400 forskrifter på helse og hygiene har
blitt erstattet av en moderne forskrift om miljørettet
helsevern
Disse medlemmer er positive til
at åpningstidsloven er opphevet, slik at butikkeierne selv
kan bestemme, innenfor krav om miljø og sikkerhet, når
de vil ha åpent på hverdager. Disse medlemmer er også positive
til at Samarbeidsregjeringen i forenklingsarbeidet har innført
tidsfrister i plan- og byggesaker, elektronisk byggsøk
og har satt i gang arbeid med elektronisk plansaksbehandling. Videre
er det en forenkling når ny lov om matvareproduksjon erstattet
13 andre lover.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen kutter i forskning, herunder næringsrettet
forskning, sammenlignet med Samarbeidsregjeringens budsjettforslag.
Det er skuffende siden det vil, relativt sett, redusere verdiskapingen,
og derved velferden, på sikt.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006), og foreslår at rammeområde 9 settes
til kr 2 811 304 000, som er
en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 139 047 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 9 settes til kr 3 095 751 000,
som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 145 400 000.
Disse medlemmer viser til at
det gjennom flere år har vært en nedbygging av
det konkurranseutsatte næringslivet i Norge, i tillegg
viser sammenlikninger at innovasjonskraften i norsk næringsliv
er svakere enn i mange konkurrentland.
Disse medlemmer vil hevde at
skal utviklingen snus i positiv retning, kreves en ny næringspolitikk
i videste forstand. En slik politikk må omfatte alle rammevilkår
som påvirker næringslivets konkurranseevne i tillegg
til den tradisjonelle næringspolitikken. Disse medlemmerviser i denne forbindelse til Dokument nr.
8:92 (2002-2003) fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv
Jensen og Per Sandberg om tiltak for å bedre økonomiens
virkemåte, øke den økonomiske veksten
og redusere arbeidsledigheten, samt Dokument nr. 8:59 (2003-2004)
om strukturelle endringer for å øke den økonomiske
veksten og redusere arbeidsledigheten.
Disse medlemmer viser til at
et av hovedfundamentene i Fremskrittspartiets politikk, er at alle
bransjer i utgangspunktet skal drive næringsvirksomhet basert
på prinsippet om fri konkurranse fordi dette også gir
gode samfunnsmessige løsninger. Disse medlemmer vil
hevde at en betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket, effektivisering
av offentlig tjenesteproduksjon, konkurranseutsetting av fellesskapets
oppgaver og systematisk deregulering som ledd i å finansiere
skatte- og avgiftslettelser, vil være positive signaler som
kan skape optimisme og vil ha en dynamisk effekt på norsk økonomi.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å endre et av næringspolitikkens
hovedprinsipper fra næringsnøytralitet til målrettet
satsing for å møte utfordringene i en skjerpet
global konkurranse. Disse medlemmer viser til at
Finlands vei fra en råvarebasert økonomi til å innta
plassen som en av verdens ledende nasjoner i utviklingen av høyteknologi,
er et resultat av et intimt samarbeid mellom industri, forskning
og offentlig politikk. Disse medlemmer mener Norge
skal utvikle tilsvarende strategier for å kunne innta en
tetposisjon når det gjelder teknologiutvikling og konkurransekraft. Disse
medlemmer går inn for at det skal satses målrettet
og langsiktig på områder der vi har særlige
forutsetninger så som biomarin-, energi-, offshore-, maritim-
og reiselivssektoren. Gjennom en sterkere satsing på ulike
innovasjonsordninger, eksportrettet virksomhet, turistmarkedsføring,
forsknings- og utviklingskontrakter og fondskonstruksjoner mener disse
medlemmerat vekstratenvil gjenreises.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng fremheve
Argentum Fondsinvesteringer AS som et viktig virkemiddel for å styrke
tilgangen på risikokapital til næringslivet i
samarbeid mellom staten og private. Disse medlemmer vil
styrke Argentum Fondsinvesteringer AS i tråd med selskapets
investeringsstrategi.
Disse medlemmer vil minne om
at en konkurransedyktig infrastruktur for eksempel gjennom veiutbygging,
utvikling av sentrale og regionale gassrørledninger og
etablering av bredbåndsnett med tilstrekkelig båndbredde
over hele landet, er en forutsetning for at bedrifter skal utvikle
seg og skape arbeidsplasser i noen større omfatning.
Disse medlemmer vil fremheve
viktigheten av å legge til rette for en virksom konkurranse
i markedet gjennom en klar konkurranselovgivning og en effektiv gjennomføring
av denne.
Disse medlemmer ser med bekymring
på den manglende kapitaltilgangen til norsk næringsliv.
Dette er noe som i stor grad skyldes at staten legger beslag på betydelige
deler av verdiskapningen som finner sted i privat sektor. Disse
medlemmer stiller seg uforstående til viktigheten
av at det offentlige skal spare store beløp investert i
utlandet mens det eksisterer en betydelig arbeidsledighet. Disse
medlemmer mener betydelig midler bør tilbakeføres
til det private næringslivet her hjemme slik at den etterlengtede
veksten gis større muligheter. Disse medlemmer ønsker
en debatt om hvordan oljeformuen skal disponeres, og at det bør åpnes
for at en større del av denne kan investeres i norske selskaper
blant annet gjennom ulike fonds som muliggjør at staten
og private kan investere i felleskap.
Disse medlemmer vil hevde at
Fremskrittspartiets budsjett for 2006 vil synliggjøre en
politikk hvor enkelmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til
arbeid og innsats.
Tabell 3.9 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 9
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 2 950 351 | 2 950 351 | 2 811 304 | 3 095 751 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -139 047 | 145 400 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
1000 | Utgifter
rammeområde 10 (i hele tusen kroner) Fiskeri- og kystdepartementet
(jf. kap. 4000) | 94 205 |
1001 | Deltakelse i internasjonale
organisasjoner | 7 140 |
1030 | Fiskeridirektoratet (jf.
kap. 4030) | 277 302 |
1050 | Diverse fiskeriformål
(jf. kap 4050) | 65 190 |
2415 | Innovasjon
Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak | 40 025 |
| Sum
utgifter rammeområde 10 | 483
862 |
Inntekter
rammeområde 10 (i hele tusen kroner) |
4000 | Fiskeri- og kystdepartementet
(jf. kap. 1000) | 10 |
4030 | Fiskeridirektoratet (jf.
kap. 1030) | 108 655 |
4050 | Diverse fiskeriformål
jf. kap. 1050) | 5 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 10 | 113
665 |
| Sum netto
rammeområde 10 | 370 197 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil føre en ny og helhetlig kystpolitikk. Kyst- og fiskeripolitikken
skal bidra til langsiktig miljømessig forsvarlig verdiskaping
for hele samfunnet og samtidig bidra til rettferdig fordeling av ressursene. Flertallet vil
sikre langsiktig nasjonal råderett og styring over de marine
ressursene og havområdene våre. Gjennom lovverket
og reguleringer skal fellesskapet sikres styring og kontroll over
ressurser og fordeling av fisken i havet, marine organismer og oppdrettede
arter.
Flertallet mener at strukturtiltak
for fiskeflåten må utformes i tråd med
målene om å sikre fiskeressursene som felles eiendom,
sikre en fiskeflåte som bidrar til aktivitet langs hele
kysten og samtidig sikre en flåte som er moderne, variert
og lønnsom. Flertallet viser til at Regjeringen
vil sette i verk en bred utredning for å vurdere hvordan
de strukturtiltakene som er gjennomført, virker i forhold
til disse målene. Mens utredningen pågår
må adgangen til omsetning av kvoter og rettigheter fristilt
fra fartøy, fryses.
Flertallet ønsker å gjennomgå konkurranseforholdene
i havbruksnæringen. Det forutsettes et tak for eierskap
som er vesentlig lavere enn i dag. Eventuelt nye konsesjoner bør
ha som mål å styrke små og mellomstore
aktører.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Samarbeidsregjeringens
i forrige stortingsperiode styrket fokus på lønnsomheten
i fiskerisektoren. I 2001 var det stor overkapasitet både
i flåteleddet og i fiskeindustrien i forhold til tilgjengelige
fiskeressurser. Dette førte til dårlig lønnsomhet
i flåten, og en rekke konkurser i landindustrien. Gjennom
frivillig kondemneringsordning og strukturordninger har det totale
antallet båter i fiskeflåten blitt redusert, og
de båtene som er igjen har fått et bedre ressursgrunnlag
for lønnsom drift. I 2001 var det ikke mulig for båteiere å samarbeide
om driftsopplegg som ville gi rasjonell drift for alle parter. Gjennom de
frivillige driftsordningene som Samarbeidsregjeringen fikk innført,
er dette nå mulig. Fiskerne har nå fått et
virkemiddel som fremmer fornuftige løsninger for best mulig
inntjening. Dette er en styrke for alle de fiskeriavhengige kystsamfunnene
langs hele kysten. I 2001 var havbruksnæringen en gjennomregulert næring.
Mulighetene for tilpassing av driften var sterkt begrenset av lover
og forskrifter. I 2005 er handlingsrommet utvidet blant annet som
følge av at femten forskrifter er erstattet med tre.
Disse medlemmer er fornøyd
med at Samarbeidsregjeringen har opprettet et eget marint innovasjonsprogram
i regi av Innovasjon Norge for oppdrett av torsk, styrket Tromsø-miljøet
som nasjonalt tyngdepunkt for torskeoppdrettsforskning, styrket
Havforskingsinstituttet i forhold til ressursforskning og forskning
tilknyttet trygg og sunn sjømat, strukturert kystflåten
for å få ned overkapasitet og inn lønnsomhet,
gjort det enklere å drive oppdrett ved at aktørene lettere
kan flytte over kommunegrenser, og arbeidet aktivt for frihandelsavtaler
utenfor EU og samtidig jobbet med å sikre markedsadgangen
til EU.
Disse
medlemmer vil støtte opp om Samarbeidsregjeringens
forslag om å videreføre satsingen på den
maritime forskning og utvikling. St.meld. nr. 19 (2004-2005) Marin
næringsutvikling - Blå åker, følges opp
gjennom å etablere et nytt marint innovasjonsprogram med
en bevilgning på 40 mill. kroner i 2006.
Disse
medlemmer viser til innsatsen fra Samarbeidsregjeringen
med å styrke sikkerheten langs kysten. Byggingen av en
trafikksentral til om lag 140 mill. kroner for Nord-Norge som fra
2007 skal overvåke den økende trafikken langs
kysten, og økte bevilgninger til oljevern- og slepebåtberedskapen
i Nord-Norge, inngår i dette.
Disse medlemmer har innenfor
en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke
bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere
budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset
i økonomien og på renten. På denne bakgrunn
har disse medlemmer prioritert å øke bevilgningene
til styrket ressurskontroll for Fiskeridirektoratet på kr 15 000 000
og til Maritimt Innovasjonsprogram på kr 10 000 000
utover Samarbeidsregjeringens budsjettforslag.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006), og foreslår at rammeområde 10 settes
til kr 364 420 000, som er en reduksjon
i forhold til Regjeringens forslag på kr 5 777 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 10 settes til kr 352 837 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 17 360 000.
Disse medlemmer viser til at
Norge har naturgitte forhold som gjør det mulig å høste
marine ressurser på en god og effektiv måte. Disse
medlemmer er av den oppfatning at næringen må få utvikle
seg uten byråkratiske hindre og få så gode
rammevilkår at offentlige overføringer ikke blir
nødvendig. Disse medlemmer mener at den
maritime sektoren vil ha svært stor betydning for Norges økonomi,
samfunnsliv og næringsliv i årene som kommer.
Dette forutsetter imidlertid at det legges til rette for at de marine
ressursene kan utnyttes på en kommersielt god måte.
Disse medlemmer mener at liberaliseringen
av fiskerinæringen går for langsomt, noe som er
uheldig for en effektiv og god utnyttelse av våre marine
ressurser. Hva som burde vært en frittstående
næring møter fortsatt hindringer grunnet offentlige
pålegg og reguleringer. Disse medlemmer erkjenner
imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til
en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett
til havets ressurser. Forvaltningen av havets ressurser skal skje på en
måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen
langs kysten. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig
regulering basert på å sikre konkurransefrihet
innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter,
regler og subsidieordninger. Disse medlemmer mener
det blant annet er behov for en mer effektiv struktur på flåteleddet
i næringen slik at rike fiskefelt kan utnyttes på en
måte som gir bedre lønnsomhet, disse medlemmer viser
i denne sammenheng til sine merknader i Innst. S. nr. 271 (2002-2003).
Disse medlemmer er opptatt av å skape
et system som gir en fornuftig balanse og tilpassning med en størst
mulig fortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta
opp. Et system med omsettelige kvoter innen den tradisjonelle fiskerinæringen
vil avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. Disse medlemmer mener
at en øvre grense for årsfangsten fastsatt for å sikre
fiskebestandene skal fordeles til næringsutøverne
i form av kvoter. Et omsettelig system vil etablere et marked som
vil avdekke hvor mange det er plass til i næringen, hvis
den skal gi både aktørene og samfunnet tilfredsstillende
avkastning. Disse medlemmer vil i denne sammenheng
vise til Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for 2005-2009
om endringer i fiskeripolitikken og innføring av omsettelige
kvoter.
Disse medlemmer mener det er
viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr.
Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet,
og en fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden
av en rekke fiskeslag. Bestanden av grønlandssel er nå så stor
at den er i ferd med å bli en betydelig trussel for enkelte
fiskebestander. Disse medlemmer vil i denne sammenheng
vise til forslag i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr.
27 (2003-2004) Norsk Sjøpattedyrpolitikk om at "Stortinget
ber Regjeringa som ei prøveordning fram til 2009 å tillate
heilårleg hausting av grønlandssel i alle aldrar
og farvatn for å undersøke fangsteffektivitet
og for å utvikle og teste marknader". Disse medlemmer er
av den oppfattning at produkter av sjøpattedyr er en viktig eksportartikkel
for Norge, og en økt fangst av sjøpattedyr vil
bidra til økt vekst i kystområdene.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at dagens strenge regler for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett
er en lite effektiv ordning og mener primært at konsesjonsordningen
skal fjernes og at begrensningene kun skal være de som
følger av forurensning og veterinære hensyn. Disse
medlemmer mener at dagens reguleringer med hensyn til volumbegrensninger
i oppdrettsanlegg er for strenge. Så lenge veterinær-
og forurensningshensyn ikke tilsier noe annet bør det overlates
til den enkelte næringsdrivende å bestemme størrelsen
på sitt anlegg.
Disse medlemmer ser det er et
stort verdiskapingspotensiale i oppdrett av nye arter, noe som må utnyttes
til kystsamfunnenes beste. Disse medlemmer mener
det i den sammenheng er behov for å kanalisere en større
del av dagens forskningsmidler til fiskeri og oppdrettsnæringen.
Tabell 3.10 Forslag til netto rammebeløp
for rammeområde 10
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 370 197 | 370 197 | 364 420 | 352 837 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -5 777 | -17 360 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
1100 | Utgifter
rammeområde 11 (i hele tusen kroner) Landbruks- og matdepartementet
(jf. kap. 4100) | 116 957 |
1112 | Kunnskapsutvikling og beredskap
m.m. på matområdet (jf. kap. 4112) | 139 156 |
1115 | Mattilsynet (jf. kap. 4115)
| 1 134 038 |
1138 | Støtte til organisasjoner
m.m. | 19 647 |
1139 | Genressurser,
miljø- og ressursregistreringer | 32 531 |
1141 | Kunnskapsutvikling m.m.
innen miljø- og næringstiltak i landbruket | 36 802 |
1143 | Statens landbruksforvaltning
(jf. kap. 4143) | 210 139 |
1144 | Ressursforvaltning og miljøtiltak
i landbruket | 7 547 |
1146 | Norsk institutt for jord-
og skogkartlegging (jf. kap. 4146) | 81 835 |
1147 | Reindriftsforvaltningen
(jf. kap. 4147) | 53 562 |
1148 | Naturskade - erstatninger
og sikring | 93 348 |
1149 | Verdiskapings og utviklingstiltak
i landbruket | 367 259 |
1150 | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150) | 11 045 899 |
1151 | Til gjennomføring
av reindriftsavtalen | 92 500 |
1161 | Statskog SF
- forvaltningsdrift | 24 854 |
| Sum
utgifter rammeområde 11 | 13
456 074 |
Inntekter
rammeområde 11 (i hele tusen kroner) |
4100 | Landbruks- og matdepartementet
(jf. kap. 1100) | 443 |
4112 | Kunnskapsutvikling og beredskap
m.m. på matområdet (jf. kap. 1112) | 18 061 |
4115 | Mattilsynet (jf. kap. 1115)
| 687 905 |
4143 | Statens landbruksforvaltning
(jf. kap. 1143) | 30 152 |
4146 | Norsk institutt for jord-
og skogkartlegging (jf. kap. 1146) | 29 558 |
4147 | Reindriftsforvaltningen
(jf. kap. 1147) | 31 |
4150 | Til gjennomføring
av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 1150) | 145 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 11 | 911
150 |
| Sum netto
rammeområde 11 | 12 544
924 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil understreke at landbruket spiller en viktig rolle for bosetting
og sysselsetting i store deler av landet. For å nå denne
målsetningen vil flertallet blant annet
sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet.
Strukturprofilen må styrkes, kanaliseringspolitikken skal
opprettholdes og driftstilskuddsordningen gis en klarere distriktsprofil. Virkemiddelbruken
må stimulere til økt beiting med husdyr for å kunne
opprettholde et åpent kulturlandskap.
Flertallet vil sikre utøvere
i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje
med andre grupper. Viktige forutsetninger for dette er at markedsordningene
må videreføres og at importvernet for innenlandsk
landbruksproduksjon må være sterkt.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Samarbeidsregjeringen
har forsterket næringsutvikling i landbruket og bidratt
til fornyelse, omstilling og optimisme i landbruket. Et livskraftig
landbruk spiller en viktig rolle for spredt bosetting og levende
bygdesamfunn. Denne satsingen videreføres i Samarbeidsregjeringens
forslag til statsbudsjett for 2006.
Disse medlemmer mener at forslaget
fra Samarbeidsregjeringen bidrar til større variasjon og
mangfold i landbruksproduksjonen som kan bidra til økte
inntektsmuligheter for den enkelte næringsutøver.
Regjeringens forslag vil stimulere til utvikling av økonomisk lønnsom
næringsvirksomhet knyttet til landbruket. Disse medlemmer
viser spesielt til satsingene på matområdet, forskning,
jordbruksavtalen og Innlandet 2010. I tillegg kommer en betydelig
bevilgning til sikringstiltak av fjellskredutsatte områder.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
forslag om reduksjon i matavgiftene med en effekt på 50
mill. kroner for næringsaktørene i forhold til
saldert budsjett for 2005. Som følge av forslaget vil satsene
for matproduksjonsavgiftene bli redusert med om lag 6 pst. Det vil
også bli gjort enkelte endringer for å lette etablering
og drift av virksomheter som driver i liten skala. Matpolitikken
kommer til å stå helt sentralt i årene
som kommer, med vekt på hovedområdene mattrygghet,
livskvalitet, matproduksjon og næringsutvikling.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringens skatteopplegg innebærer økt beskatning,
også for landbruket, sammenlignet med Samarbeidsregjeringens
forslag til skatteopplegg.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006), og foreslår at rammeområde 11 settes
til kr 12 443 428 000, som er en
reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 101 496 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 11 settes til kr 7 948 985 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 4 595 939 000.
Disse medlemmer viser til at
den internasjonale utvikling bærer bud om endrede rammebetingelser
for jordbruket. Nå som WTO-forhandlingene er i gang, mener disse
medlemmer det blir viktig å tilpasse de nasjonale
betingelser for jordbruket til den fremtidige konkurransesituasjonen.
Disse medlemmer mener at det
nå må legges et grunnlag for utvikling av en robust
produksjon basert på markedsøkonomiske kriterier
som offensivt kan møte ny internasjonal konkurranse før
importvernet faller.
Disse medlemmer er skuffet over
at de øvrige partier på Stortinget ikke har tatt
et oppgjør med det jordbrukspolitiske styringssystemet
som i stor grad ble utformet i mellomkrigstiden under helt andre
forhold. Disse medlemmer mener resultatet av mer
enn 60 år med en gjennomregulert landbruksnæring
beviser at den førte politikken har vært mislykket
fordi man ikke har nådd ambisiøse mål
knyttet til bosetting, sysselsetting og inntektsnivå. Videre
har jordbrukspolitikken betydd betydelige kostnader i form av offentlige
utgifter, høye priser på matvarer og innskrenket
næringsfrihet for bønder. Disse medlemmer vil
peke på at administrative priser, konsesjoner, produksjonskvoter og
selektive støtteordninger har vært ødeleggende
for entrepenørskapet hos primærprodusentene.
Disse medlemmer mener det haster
med å innføre en ny landbrukspolitikk gjennom
en entreprenørskapsmodell. Disse medlemmer mener
at et sentralt element i dette vil være å styrke
den private eiendomsretten, noe som blant annet krever at loven som
regulerer eiendomsomsetningen fjernes.
Disse medlemmer mener at konsesjonspolitikken
og offentlig fastsatte eiendomspriser reduserer entreprenørenes
forventninger og investeringslyst fordi de risikerer ikke å få avkastning
av kapitalen som blir investert. Videre må og bo og drivepliktsbestemmelsene
i odels- og konsesjonslovgivningen fjernes. Disse medlemmer vil
i denne forbindelse vise til Dokument nr. 12:4 (2003-2004) fra Stortingsrepresentantene
Carl I. Hagen, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm
om opphevelse av Grunnlovens § 107 (Odels- og
aasætesretten maa ikke oppheves) og Dokument nr. 8:74 (2003-2004)
fra Stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm,
Per Roar Bredvold, Ulf Erik Knudsen, Øyvind Korsberg, Thore
A. Nistad, Henrik Rød og Lodve Solholm om at skogeiere
som utsettes for ekspropriasjon eller ulike verneformer av skogseiendom,
tilkjennes erstatning på samme nivå som ved salg av
skogeiendommer.
Disse medlemmer vil hevde at
konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø. Det
innebærer at de etablerte ordningene som hindrer dette,
bør avvikles. Dette gjelder også jordbruksavtalen og
de forvaltningsoppgaver som den er med å finansiere. Videre
bør alle former for produksjons- og markedsreguleringer
som begrenser eller hindrer konkurranse avvikles. Produksjonskvoter
og begrensninger i husdyrproduksjonen bør avskaffes og
fri etablering i alle produksjoner gjenopprettes. Disse medlemmer vil
kun beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet,
for eksempel krav om spredeareal for gjødsel. Denne typen
krav ødelegger ikke konkurransen i markedet.
Disse medlemmer mener det eksisterende
jordbruksavtalesystemet, hvor produsentene legger opp sin virksomhet
basert på tilskudds- og reguleringsordninger og hvor et
stort byråkrati er knyttet til uoversiktlige forhold, skal
erstattes av et markedsbasert konkurransesystem. Disse medlemmer har
den oppfatning at jordbruksnæringen må finne sin
plass blant vanlige produksjoner som søker et marked i
friest mulig konkurranse. I en nedtrappingsfase for støttetiltak
og jordbrukssubsidier kan bevilgninger gis over statsbudsjettet.
Tabell 3.11 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 11
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 12 544 924 | 12 544 924 | 12 443 428 | 7 948 985 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -101 496 | -4 595 939 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
1800 | Utgifter
rammeområde 12 (i hele tusen kroner) Olje- og energidepartementet
(jf. kap. 4800) | 156 803 |
1810 | Oljedirektoratet (jf. kap.
4810) | 227 667 |
1815 | Petoro AS | 225 000 |
1820 | Norges vassdrags- og energidirektorat
(jf. kap. 4820 og 4829) | 425 084 |
1825 | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon | 44 500 |
1830 | Forskning (jf. kap. 4829)
| 505 548 |
1831 | Miljøvennlig gassteknologi
(jf. kap. 4831) | 111 800 |
1832 | Internasjonalisering | 19 850 |
2440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) | 20 400 000 |
2490 | NVE Anlegg
(jf. kap. 5490, 5491 og 5603) | 5 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 12 | 22
121 252 |
Inntekter
rammeområde 12 (i hele tusen kroner) |
4800 | Olje- og energidepartementet
(jf. kap. 1800) | 1 080 000 |
4810 | Oljedirektoratet (jf. kap.
1810) | 51 250 |
4820 | Norges vassdrags- og energidirektorat
(jf. kap. 1820) | 90 000 |
4829 | Konsesjonsavgiftsfondet
(jf. kap. 1820 og 1830) | 148 900 |
4831 | Miljøvennlig gassteknologi
(jf. kap. 1831) | 91 800 |
4860 | Statnett SF | 5 800 |
5440 | Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) | 144 100 000 |
5490 | NVE Anlegg (jf. kap. 2490)
| 1 000 |
5608 | Renter av
lån til Statnett SF | 24 250 |
| Sum
inntekter rammeområde 12 | 145
593 000 |
| Sum netto
rammeområde 12 | -123
471 748 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil ha et sterkt offentlig eierskap til våre vannkraftressurser
og våre petroleumsforekomster. Dagens hjemfallsordning
skal opprettholdes på en slik måte at offentlig
og nasjonalt eierskap sikres. Vi vil også legge til rette
for at de offentlig eide regionale kraftselskapene kan vokse og
utvikle seg gjennom å gi muligheter for tilgang på økt
offentlig egenkapital.
Naturkraft har startet utbyggingen av gasskraftverket på Kårstø. Flertallet har
merket seg at Regjeringen vil sørge for at arbeidet med å etablere
et fullskala anlegg for CO2-fjerning
på Kårstø startes, og bidra økonomisk
til dette. Målet er at fjerning av CO2 skal skje
innen 2009, slik at det blir mulig å bruke denne som trykkstøtte
for felt i Nordsjøen. Dersom det blir aktuelt å ta
i bruk de gitte konsesjonene for gasskraftverk på Skogn
og Kollsnes vil vi også bidra til CO2-fjerning
ved disse. På bakgrunn av dette støtter flertallet Regjeringens
forslag om bevilgning til tidskritisk arbeid med CO2-håndtering
og verdikjede for CO2.
Vår kunnskap og kompetanse innenfor
energisektoren må brukes til å utvikle teknologi
og finne løsninger som reduserer utslippene av klimagasser.
Norge har et stort potensial for nye fornybare energikilder som
vind, bioenergi, sol, bølge og tidevannskraft. Gjennom
satsing på energieffektivisering og nye fornybare energikilder,
kan Norge få et variert og miljøvennlig energisystem.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006).
Hovedmålet for komiteens
medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i energipolitikken
er å legge til rette for en helhetlig og verdiskapende
energipolitikk, basert på effektiv og miljøvennlig
utnyttelse av naturressursene.
Disse medlemmer viser til at
petroleumsinntektene representerer betydelige verdier for det norske samfunnet. Disse
medlemmer vil tilrettelegge for produksjon av olje og gass
fra norsk kontinentalsokkel i et langsiktig perspektiv. Petroleumssektoren
skal også i fremtiden være en vesentlig bidragsyter
til finansieringen av velferdssamfunnet og til industriell utvikling i
hele landet. Disse medlemmer vil sikre at den norske
kontinentalsokkelen forblir et attraktivt område for investeringer,
verdiskapning og industriell utvikling i Norge.
Disse medlemmer konstaterer en økt
internasjonal interesse for nordområdene. Det knytter seg
en særlig interesse til økonomiske muligheter
på grunnlag av de antatt store olje- og gassreserver i
området, både på norsk og russisk side.
Dette reiser både muligheter og utfordringer. Disse
medlemmer støtter tilnærmingen fra regjeringen
Bondevik II, om å ha en overordnet og helhetlig strategi
for nordområdene. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til at en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet
etter planen skal legges frem i 2006, hvor hensyn til miljø,
fiskerier, petroleumsvirksomhet og sjøtransport skal vurderes
samlet.
Satsing på forskning og utvikling innen
petroleumssektoren er viktig for verdiskapingen på norsk
kontinentalsokkel og i petroleumsindustrien. Økt forskningsinnsats
er blant annet viktig for å øke utvinningsgraden
på norsk sokkel. Disse medlemmer støtter
satsingen på petroleumsforskning fra i underkant av 100
mill. kroner i 2005 til om lag 400 mill. kroner i 2006. Denne satsingen
vil kunne legge til rette for en industriell og teknologisk utvikling
for å få mer ut av ressursene og kostnadene ned.
Disse medlemmer viser til at
fra 2001 til 2005 økte regjeringen Bondevik II sin finansielle
støtte til internasjonalisering med over 70 pst., og fremmet norsk
olje- og gassindustri i viktige markeder. Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen Bondevik II har lagt opp til at det fra
2006 startes en større satsing på bistand til
utviklingsland når det gjelder petroleumsforvaltning og
godt styresett, og støtter dette.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Bondevik II har gitt særlig høy prioritet
til arbeidet med forsyningssikkerheten ved å styrke tilgangen
på miljøvennlig energiproduksjon. Disse
medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II har økt
resultatmålet for Enova fra 10 TWh til 12 TWh årlig
miljøvennlig energiproduksjon og energisparing innen 2010. Disse medlemmer støtter
tiltak for å oppnå en mer robust kraftsituasjon,
blant annet ved utvikling av vindkraft, varmeanlegg, miljøvennlig
gasskraft og infrastruktur for gass. Disse medlemmer viser
videre til at regjeringen Bondevik II har gitt konsesjon til mange små og
mellomstore vannkraftprosjekt. Regjeringen Bondevik II har gitt
konsesjon til 2,3 TWh ny vannkraft. Til sammenligning ble det på hele
1990-tallet gitt konsesjon til 2,1 TWh.
Disse medlemmer mener det er
viktig at bevilgningene til sikring og miljøtiltak i vassdrag øker
for 2006, og at programmet for økt sikkerhet mot leirskred vil
bli prioritert og trappet opp.
Disse medlemmer støtter
også forslaget fra regjeringen Bondevik II om å øke
bevilgningene til infrastruktur for gass med 6 mill. kroner. Å legge
til rette for bruk av naturgass innenlands vil gi grunnlag for økt
verdiskapning, industriell og teknisk utvikling, samt et bedre miljø.
Disse medlemmer har innenfor
en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke
bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere
budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset
i økonomien og på renten. På denne bakgrunn
har disse medlemmer prioritert å øke bevilgningene
til rammeområde 12 med kr 55 000 000 utover
Samarbeidsregjeringens budsjettforslag. Blant annet forslår disse
medlemmer kr 25 000 000 til oppstart
av tidsriktige prosjekter knyttet til CO2-håndtering
og verdikjede for CO2, og kr 30 000 000
til utjevning av overføringstariffer. Dette er kr 5 000 000 mer
enn det Regjeringen foreslår til dette formålet.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006) og foreslår at rammeområde 12 settes
til kr 123 636 410 000,
som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 164 662 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 12 settes til kr 123 900 148 000,
som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 428 400 000.
Disse medlemmer konstaterer at
Norge er rikt på energiressurser. Disse medlemmer vil
legge forholdene til rette slik at Norge bedre kan utnytte våre muligheter
som energistormakt. En sterk olje- og energisektor vil skape grobunn
for teknologiutvikling, høy verdiskapning og god levestandard. Disse
medlemmer mener dette skal også komme landets innbyggere
og næringsliv til gode gjennom sikker tilgang til energi
til en fornuftig pris for både næringsliv og husholdninger.
Disse medlemmer registrerer samtidig
de mange advarsler om en svekket kraftbalanse og usikre fremtidsutsikter
for petroleumssektoren. Kraftunderskuddet, med tilhørende
høye priser, som har utviklet seg under forskjellige regjeringer,
vitner om manglende politisk vilje og handlekraft til å utnytte
våre enorme energiressurser.
Disse medlemmer vil fortsatt
arbeide for utbygging av samfunnsøkonomisk lønnsomme
og miljøtilpassede vassdragsprosjekter. Konsesjonsbehandling
av vannkraft må forenkles, og lokalbefolkningen skal lyttes
til. Staten må stimulere til opprustning/oppgradering
av eksisterende vannkraftverk gjennom skattesystemet.
Disse medlemmer vil understreke
det store potensialet i økt utbygging av små-,
mini-, og mikrokraftverk. Dette er næringsvirksomhet som
i stor grad kommer distriktene til nytte. Konsesjonsbehandlingen må forenkles
betydelig, slik at byråkratisk sommel ikke er til hinder
for utbyggingen.
Disse medlemmer vil arbeide aktivt
for at gassressursene tas i bruk til innenlands verdiskapning, industriutvikling
og nyskapning. Myndighetene bør legge til rette for bygging
av gasskraftverk med best tilgjenglig teknologi, og med rammevilkår
på linje med EU. Disse medlemmer mener at
hovedinfrastrukturen for gass er et myndighetsansvar, og foreslår
at det skal opprettes et selskap for å koordinere arbeidet
og sikre investering i slik infrastruktur.
Disse medlemmer mener myndighetene
må ta ansvar for forsyningssikkerheten av kraft, inkludert
et effektivt strømnett, så vel som miljøaspektet
i petroleumssektoren. Disse medlemmer vil understreke
at det må legges vekt på at natur og miljø ikke
skal utsettes for uhensiktsmessige belastninger i energipolitikken.
Disse medlemmer mener at økt
bruk av nye fornybare energikilder kan bidra til å gjøre
energibruken mer fleksibel. Utviklingen og produksjon av alternative
energikilder har også et stort potensial når det
gjelder å skape nye arbeidsplasser. Disse medlemmer mener
man bør avvente storstilt implementering av slike teknologier
til de viser seg å være robuste og lønnsomme.
Disse medlemmer mener det er
viktig å stimulere til mest mulig fornuftig bruk av energi,
og stiller seg positive til kostnadseffektive og frivillige tiltak som
kan spare energi og omkostninger. Disse medlemmer tar
avstand fra selektive virkemidler som kan skape konkurransevridninger
i kraftmarkedet, avhengig av hva som er gjeldende favoritteknologi
til noen "miljøpolitikere". Det må legges til
rette for bruk av de energikilder/bærere som er
mest lønnsomme og effektive for samfunnet. Norske støtteordninger
og reguleringer må avvikles i tråd med det som
skjer i det europeiske kraftmarkedet.
Disse medlemmer konstaterer at
petroleumsnæringen er svært viktig for norsk økonomi.
Næringen står for betydelig sysselsetting i mange
regioner, og bidrar til både industriell- og teknologisk
utvikling av stor betydning. Det er behov for stadig kompetanse
og teknologiutvikling dersom man skal opprettholde aktivitetsnivået
på norsk sokkel. Det er derfor viktig at petroleumssektoren
har langsiktige, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser.
Disse medlemmer vil gi oljeindustrien
tilgang på nye prospektive arealer, også i nordområdene.
Skattesystemet må bidra aktivt til å gjøre
nisje- og haleproduksjon mer lønnsom, slik at vi øker
levetiden på feltene og får en høyest
mulig utvinningsgrad.
Teknologiutvikling innen oljebransjen er særdeles viktig
for fremtidig verdiskapning for nasjonen og den globale konkurranseevnen
i næringen. Slik teknologiutvikling har betydelig positive
ringvirkninger for næringslivet for øvrig. Forholdene
må derfor legges til rette for å hindre oppsplitting
av de teknologi- og kompetansemiljøer det har tatt mange
tiår å bygge opp. Staten er den desidert største
aktøren på norsk sokkel. Disse medlemmer mener
staten bør ta et langt større ansvar for FoU innen
petroleumsnæringen, og at det bør opprettes et
energi- og petroleumsforskningsfond for å sikre langsiktigheten
i denne forskningen.
Disse medlemmer viser til at
Statnett må investere flere milliarder kroner i oppgradering
og utbygging av sentralnettet de neste årene.
Staten har de siste årene tatt betydelige utbytter fra
Statnett. Det har sterkt bidratt til at Statnett nå trenger
tilførsel av ny egenkapital. Dersom saken drøyer
ut i tid, risikerer Statnett å bli nedjustert av rating-byråene,
noe som vil kunne føre til at Statnetts finanskostnader
blir høyere enn nødvendig. Disse medlemmer mener
dette vil skade Statnett økonomiske situasjon og omdømme. Disse medlemmer viser
til at søknad ble sendt i januar 2005, og saken er grundig
gjennomgått av flere instanser. Disse medlemmer mener
derfor at saken er tilstrekkelig belyst, og at tilførsel
av egenkapital må foretas i dette budsjettet.
Tabell 3.12 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 12
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| -123 471 748 | -123 471 748 | -123 636 410 | -123 900 148 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -164 662 | -428 400 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
1400 | Utgifter
rammeområde 13 (i hele tusen kroner) Miljøverndepartementet
(jf. kap. 4400) | 469 451 |
1410 | Miljøvernforskning
og miljøovervåkning (jf. kap. 4410) | 347 007 |
1425 | Vilt- og fisketiltak (jf.
kap. 4425) | 67 885 |
1426 | Statens naturoppsyn (jf.
kap. 4426) | 102 054 |
1427 | Direktoratet for naturforvaltning
(jf. kap. 4427) | 524 607 |
1429 | Riksantikvaren (jf. kap.
4429) | 299 279 |
1432 | Norsk kulturminnefond (jf.
kap. 4432) | 16 700 |
1441 | Statens forurensningstilsyn
(jf. kap. 4441) | 667 903 |
1444 | Produktregisteret | 13 778 |
1445 | Miljøvennlig skipsfart
| 2 000 |
1465 | Statens kjøp av
tjenester i Statens kartverk | 350 788 |
1471 | Norsk Polarinstitutt (jf.
kap. 4471) | 163 262 |
1472 | Svalbard miljøvernfond
(jf. kap. 4472) | 5 400 |
2465 | Statens kartverk
(jf. kap. 5491 og 5603) | 12 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 13 | 3
042 114 |
Inntekter
rammeområde 13 (i hele tusen kroner) |
4400 | Miljøverndepartementet
(jf. kap. 1400) | 1 521 |
4410 | Miljøvernforskning
og miljøovervåkning (jf. kap. 1410) | 4 000 |
4425 | Refusjoner fra Viltfondet
og Statens fiskefond (jf. kap. 1425) | 67 885 |
4426 | Statens naturoppsyn (jf.
kap. 1426) | 122 |
4427 | Direktoratet for naturforvaltning
(jf. kap. 1427) | 11 861 |
4429 | Riksantikvaren (jf. kap.
1429) | 4 475 |
4432 | Norsk kulturminnefond (jf.
kap. 1432) | 16 700 |
4441 | Statens forurensningstilsyn
(jf. kap. 1441) | 121 060 |
4471 | Norsk Polarinstitutt (jf.
kap. 1471) | 26 026 |
4472 | Svalbard miljøvernfond
(jf. kap. 1472) | 5 400 |
5621 | Statens miljøfond,
renteinntekter | 3 400 |
| Sum
inntekter rammeområde 13 | 262
450 |
| Sum netto
rammeområde 13 | 2 779
664 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det må være et grunnleggende prinsipp
at vår egen generasjon har et ansvar for å gi
kommende generasjoner like god tilgang til naturopplevelser som
vi selv har. Stadig færre områder i Norge er uberørt
av tekniske inngrep, og vi må gi sterkere beskyttelse av
områder og naturkvaliteter som også våre
etterkommere har rett til å oppleve. Friluftsliv er en
kilde til livskvalitet, rekreasjon og bedre folkehelse. Friluftsliv
bidrar til å bedre forståelsen for en økologisk
bærekraftig utvikling, og er en viktig ressurs i næringssammenheng
for mange distrikter. Allemannsretten er den viktigste bærebjelken
for at alle skal utøve et aktivt friluftsliv. Det er derfor
viktig at denne ikke svekkes, og at det kontinuerlig gjøres
et arbeid for å sikre at allemannsretten fortsatt står
sterkt både i den juridiske og i den allmenne rettsoppfatning.
På bakgrunn av dette støtter flertallet Regjeringen sitt
forslag om å øke potten til Statlig erverv, båndlegging
av friluftsområder. Den økte fullmakten skal benyttes
til kjøp av attraktive frilufts- og naturområder til
allmennhetens bruk, herunder strandområder.
Norge skal bli et foregangsland i miljøpolitikken.
For at framtidas generasjoner skal ha tilgang til et godt miljø og
ren natur, må hensynet til miljø være
gjennomgripende i alt vi foretar oss. Norge skal bygge sin miljøpolitikk
på prinsippet om bærekraftig utvikling, som rommer
et krav om solidaritet med kommende generasjoner nasjonalt og internasjonalt.
Dette innebærer vern av livsnødvendige miljøressurser,
og en forsvarlig forvaltning av naturressursene.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre baserer sin miljøvernpolitikk
på tanken om at hver generasjon har et ansvar for å ta
vare på og forvalte naturen til beste for sine etterkommere.
Derfor skal miljøvernpolitikken være basert på følgende:
respekt for naturens tålegrense, føre var-prinsippet,
og prinsippet om at forurenser må betale.
Disse medlemmer støtter
forslaget fra regjeringen Bondevik II om økningen i Miljøverndepartementets
budsjett. Økningen skal i hovedsak gå til kulturminnevern,
miljørettet forskning, overvåkning og lokalt miljøvern. Disse
medlemmer mener budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik
II i sin helhet dekker de vesentligste områdene i miljøvernpolitikken.
Klimaproblemet er den største globale
miljøutfordringen vi står overfor. Disse
medlemmer er derfor glad for at regjeringen Bondevik II
har ført en offensiv klimapolitikk både internasjonalt
og nasjonalt. I regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett for
2006 ble det lagt vekt på å føre en offensiv
lokal klimapolitikk. Dette arbeidet må fortsette. Disse
medlemmer støtter også forslaget om økte
bevilgninger til klimaforskning.
Økningen med om lag 50 mill. kroner
til kulturminner i budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II, sammen
med doblingen av fondskapitalen til Kulturminnefondet, er en historisk
høy satsing på kulturminner. Dette vil bidra til å redusere
tapet av kulturminner og øke muligheten for at kulturminner
kan øke kunnskapen og opplevelsene for hver enkelt, og
være en ressurs for samfunnsutviklingen.
Disse medlemmer er positive til
styrkingen av kommunenes rolle i miljøvernpolitikken, og
støtter det femårige utviklingsprogrammet i regjeringen
Bondevik IIs budsjettforslag med 10 mill. kroner for lokalt miljøvern
og bærekraftig lokalsamfunn.
Disse medlemmer har merket seg
forslaget om å bevilge mer penger til oppkjøp
av friluftseiendommer, som vil komme befolkningen i hele landet
til gode.
Disse medlemmer er glad for at
innsatsen knyttet til friluftsliv i Friluftslivets år 2005
av regjeringen Bondevik II ble forelått videreført
i 2006, og at midlene til friluftstiltak vil være rettet
mot blant annet barn, unge, funksjonshemmede og etniske minoriteter.
12,5 pst. av fastlandsarealet i Norge er i dag
vernet etter naturvernloven, mot 7,6 pst. i 2001. Ingen tidligere
regjering har stått for en så stor utvidelse av
vernearealet på så kort tid som det regjeringen
Bondevik II gjennomførte. Det er viktig at vernearbeidet
fortsetter av hensyn til det biologiske mangfold og fremtidige generasjoners
muligheter til å oppleve uberørt natur. Disse
medlemmer er derfor tilfreds med forslaget fra regjeringen
Bondevik II om å øke satsingen på nytt skogvern
med 11 mill. kroner.
Disse medlemmer har innenfor
en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke
bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere
budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset
i økonomien og på renten. På denne bakgrunn
har disse medlemmer prioritert å øke bevilgningene
til rammeområde 13 med kr 50 000 000 utover
Samarbeidsregjeringens budsjettforslag.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
påfallende passivitet når det gjaldt å sikre
den 146 000 da store eiendommen Vestre Vollene på Hardangervidda gjennom
statlig oppkjøp. Disse medlemmer forslår
derfor å øke posten til statlig erverv av friluftseiendommer
for å sikre allmennheten tilgang på bl.a. rekreasjon,
jakt- og fiskemuligheter med kr 50 000 000.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006) og foreslår at rammeområde 13 settes
til kr 2 743 482 000, som er
en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 36 182 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 13 settes til kr 2 307 118 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 472 546 000.
Disse medlemmer viser til at
Norge er et land med en unik natur og naturlandskap. Det er både
et privat og et offentlig ansvar å sikre et godt miljø og
en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Vern
av unike naturlandskap for fremtidige generasjoner innebærer
også ivaretakelse og forvaltning av dyr og planteliv.
Disse medlemmer vil legge vekt
på at myndighetene inntar en forvalterrolle, fremfor å bli
en museumsvokter i miljøpolitikken. For disse medlemmer er
det et grunnleggende prinsipp at den eller de som forårsaker
påviselig skade ved å forurense også stilles økonomisk
ansvarlig for skaden.
Norge har en lang kystlinje som gir store muligheter for
friluftsliv og ferdsel for alle. De konflikter som de senere år
er skapt mellom grunneiere og allmennheten er etter disse
medlemmers mening i stor grad fremprovosert av myndigheter
og interesseorganisasjoner. Dersom kystkommuner ønsker økt
tilgang for allmennheten til sin kyststripe, så må dette
i størst mulig grad gjøres ved å tilrettelegge
kommunale strandeiendommer eller ved å anskaffe egnet areal.
Disse medlemmer ønsker å sikre
at flest mulig nordmenn lett kan få tilgang til skog og
mark, og er positive til allemannsretten. Disse medlemmer ønsker å sterkt
begrense statens muligheter til å overta privat eiendom
ved ekspropriasjon eller båndlegging. Etter disse
medlemmers syn er det eierne som best forvalter sine eiendommer. Disse
medlemmer er bekymret for det høye konfliktnivået
mellom myndigheter og lokalbefolkning i vernesaker. Disse medlemmer mener
frivillig vern må være basisen i vernesaker. Fremfor å møte
grunneierne og lokalsamfunnene i rettssystemet, bør ressursene
brukes på å sikre full økonomisk erstatning
og godt samarbeid. Videre skal ethvert ekspropriasjonsvedtak kunne
innbringes for domstolene til overprøvelse.
Ved opprettelse av verneområder vil disse
medlemmer legge til grunn prinsippet "Vern gjennom bruk".
Restriksjoner på atferden i for eksempel nasjonalparkene
må kun være for å hindre ødeleggelse
av naturgrunnlaget. Med andre ord må det ikke legges restriksjoner
på aktivitet som har til hensikt å øke
tilgjengeligheten og bruken av naturparkene, men som ikke påfører
naturen varig skade.
Disse medlemmer mener det er
viktig at offentlige midler blir benyttet der pengene gir mest tilbake
og der det er reelle miljøproblemer. Sur nedbør
er fortsatt et forurensningsproblem for store deler av Sør-Norge og
medfører fiskedød i innsjøer og elver.
Det finnes store dugnadsinnsatser av frivillige som gjennom mange år
bruker store deler av sin fritid til å sikre fiskebestanden
og å gi folk muligheter til å utøve fiske, samt
oppleve naturen. Disse medlemmer vil prøve å nå den
målsettingen som ligger i handlingsplanen for kalking.
Behovet for kalking er fortsatt tilstede, og en reduksjon i overføringen
til disse formålene er ikke ønskelig. Disse
medlemmer ønsker også å prioritere
kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris.
Disse medlemmer mener at hovedmålsettingen når
det gjelder miljøfarlige kjemikalier skal være
at de kriteriene og virkemidler som utvikles må fremme
en trinnvis risikoreduksjon. Dette må skje gjennom produktutvikling,
miljøriktig forbruksvalg og en sikker håndtering.
Utslippskrav er viktige konkurransevilkår for industrien.
Av hensyn til konkurranseforholdene for norsk industri, er det viktig
at eventuelle fremtidige utslippskrav i Norge innføres
i tett dialog med næringslivet og i takt med industrien
i Europa.
Disse medlemmer mener dagens
klimapolitikk i stor grad er symbolpreget, og at det brukes store
ressurser på tiltak som har liten reell miljøeffekt. Disse medlemmer vil
arbeide mot at Kyoto-avtalen brukes som unnskyldning for å innføre
særnorske kvotereguleringer og avgifter for norsk industri.
Eventuelle nasjonale utslippsreduksjoner må nås
innenfor rammeverket til Kyoto-avtalen og EUs kvotehandelsystem.
Disse medlemmer konstaterer at
norsk industri er langt mer miljøvennlig enn land som potensielt
overtar norsk produksjon ved eventuelle utflagginger av norske industrivirksomheter.
Dermed vil det være direkte miljøfiendtlig å gi
norsk næringsliv dårligere konkurransevilkår
enn de øvrige land omfattet av Kyoto-avtalen.
Tabell 3.13 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 13
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 2 779 664 | 2 779 664 | 2 743 482 | 2 307 118 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -36 182 | -472 546 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
1 | Utgifter
rammeområde 14 (i hele tusen kroner) H.M. Kongen og H.M.
Dronningen | 124 682 |
2 | H.K.H. Kronprinsen og H.K.H.
Kronprinsessen | 16 606 |
41 | Stortinget (jf. kap. 3041)
| 795 540 |
43 | Stortingets ombudsmann
for forvaltningen (jf. kap. 3043) | 35 266 |
44 | Stortingets kontrollutvalg
for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste
| 5 860 |
51 | Riksrevisjonen
(jf. kap. 3051) | 325 554 |
| Sum
utgifter rammeområde 14 | 1
303 508 |
Inntekter
rammeområde 14 (i hele tusen kroner) |
3041 | Stortinget (jf. kap. 41)
| 12 900 |
3051 | Riksrevisjonen
(jf. kap. 51) | 2 300 |
| Sum
inntekter rammeområde 14 | 15
200 |
| Sum netto
rammeområde 14 | 1 288
308 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006) og foreslår at rammeområde 14 settes
til kr 1 241 188 000, som er
en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 47 120 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 14 settes til kr 1 288 308 000,
som er det samme som Regjeringens forslag.
Disse medlemmer har merket seg
at bevilgningen til Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåknings-
og sikkerhetstjeneste er foreslått øket. Fremskrittspartiet
finner dette ikke urimelig ut fra de utvidete fullmakter tjenestene
har fått, med sikte på forebyggelse og bekjempelse
av terrorhandlinger. Mye tyder på at terrortrusselen mot
Norge er reell.
Disse medlemmer vil, som tidligere,
fastholde at Riksrevisjonen har en viktig funksjon ved å kontrollere
at de midler Stortinget stiller til rådighet, brukes som
forutsatt. Det er i nasjonens interesse at det arbeid Riksrevisjonen
utfører holder et høyt faglig nivå, og
at det også i 2006 tilføres midler som bidrar
til å opprettholde dette.
Tabell 3.14 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 14
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 1 288 308 | 1 288 308 | 1 241 188 | 1 288 308 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -47 120 | 0 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
600 | Utgifter
rammeområde 15 (i hele tusen kroner) Arbeids- og inkluderingsdepartementet
(jf. kap. 3600) | 179 713 |
604 | Ny arbeids- og velferdsforvaltning
(jf. kap. 3604) | 320 000 |
620 | Utredningsvirksomhet, forskning
m.m. | 168 679 |
621 | Tilskudd forvaltet av Sosial-
og helsedirektoratet | 351 746 |
630 | Aetat (jf. kap. 3630) | 2 244 400 |
634 | Arbeidsmarkedstiltak (jf.
kap. 3634) | 5 253 300 |
635 | Ventelønn (jf.
kap. 3635) | 460 000 |
640 | Arbeidstilsynet (jf. kap.
3640) | 355 920 |
642 | Petroleumstilsynet (jf.
kap. 3642) | 151 848 |
643 | Statens arbeidsmiljøinstitutt
(jf. kap. 3643) | 78 800 |
646 | Pionerdykkere i Nordsjøen
| 13 420 |
648 | Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen
m.m. | 13 780 |
660 | Krigspensjon | 822 000 |
664 | Pensjonstrygden for sjømenn
| 663 000 |
666 | Avtalefestet pensjon (AFP)
| 800 000 |
667 | Supplerende stønad
til personer over 67 år | 157 000 |
2600 | Trygdeetaten | 5 098 507 |
2603 | Trygderetten
| 48 969 |
2650 | Sykepenger | 25 209 000 |
2652 | Medisinsk rehabilitering
mv. | 7 630 600 |
2655 | Uførhet | 47 240 100 |
2661 | Grunn- og hjelpestønad,
hjelpemidler mv. | 8 124 500 |
2670 | Alderdom | 88 257 000 |
2680 | Etterlatte | 2 310 500 |
2683 | Stønad til enslig
mor eller far (jf. kap. 5701) | 4 152 000 |
2686 | Gravferdsstønad
| 113 500 |
2690 | Diverse utgifter
| 201 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 15 | 200
419 282 |
Inntekter
rammeområde 15 (i hele tusen kroner) |
3630 | Aetat (jf. kap. 630) | 47 100 |
3634 | Arbeidsmarkedstiltak (jf.
kap. 634) | 3 200 |
3635 | Ventelønn (jf.
kap. 635) | 115 000 |
3640 | Arbeidstilsynet (jf. kap.
640) | 22 100 |
3642 | Petroleumstilsynet (jf.
kap. 642) | 59 350 |
5701 | Diverse inntekter
| 1 993 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 15 | 2
239 750 |
| Sum netto
rammeområde 15 | 198 179
532 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
deler Regjeringens høye ambisjoner for å bekjempe
arbeidsledighet og fattigdom. Høy sysselsetting og lav
ledighet er et avgjørende bidrag for å utjevne
levekår. Regjeringen anslår at sysselsettingen
vil øke med 22 000 personer i 2006. Det er 4 000
flere enn anslått med budsjettet til Bondevik II. Flertallet fremhever
at Tilleggsproposisjonen inneholder en markert mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk enn
det regjeringen Bondevik II la fram. Forslaget fra Regjeringen innebærer
en styrking med vel 2 000 tiltaksplasser til om lag 12 500
plasser i gjennomsnitt for 2006. Flertallet støtter
at dette særlig skal komme langtidsledige, innvandrere
og ungdom til gode og mener at styrkingen av Aetat er viktig for å følge
dette opp. Flertallet merker seg at Regjeringen,
i samarbeid med partene i arbeidslivet, vil føre en offensiv politikk
mot sosial dumping, og følge opp de tiltak som allerede
er iverksatt eller foreslått. Flertallet støtter Regjeringens
framlagte endringer i arbeidsmiljøloven som styrker arbeidstakernes
rettigheter, og viser dessuten til at inkluderende arbeidsliv er
et viktig virkemiddel for å hindre utstøting.
Flertallet understreker at den
nye arbeids- og velferdsforvaltningen skal sikre en organisering
som setter den enkelte bruker i sentrum gjennom samordnet og målrettet
innsats. Flertallet viser til Regjeringens påpekning
av en betydelig usikkerhet knyttet til kostnadene ved NAV-reformen
og imøteser Regjeringens varslede vurdering av ressursbehovet
i Revidert nasjonalbudsjett 2006. Flertallet understreker
viktigheten av et nært samarbeid med kommunesektoren for
en vellykket gjennomføring av NAV-reformen.
Flertallet understreker at det
er behov for en målrettet videreføring av arbeidslinjen,
en generell politikkendring for å skape mindre økonomiske
forskjeller og bedring av økonomiske ytelser for mennesker
som i dag lever på så lave inntekter at det må betegnes
som fattigdom. Flertallet imøteser Regjeringens
fremleggelse av en bredt anlagt stortingsmelding om arbeid og velferd
og en helhetlig plan for avskaffelse av fattigdom. Flertallet merker
seg at det i Tilleggsproposisjonen er lagt fram flere tiltak som
bidrar til fattigdomsbekjempelse.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at målet
for sosialpolitikken er å sikre trygghet for enkeltmennesket,
skape nye muligheter for mennesker som har falt utenfor, og å legge
til rette for selvforsørgelse, aktivitet og samfunnsdeltakelse.
Produktiv deltagelse i arbeidslivet er en varig vei ut av fattigdom.
Disse medlemmer viser til at
Samarbeidsregjeringen, som den første i nyere tid, har
lagt frem og iverksatt en egen tiltaksplan mot fattigdom. Inkludert økningen
på 263 mill. kroner i 2006 foreslått av Samarbeidsregjeringen,
er de målrettede tiltakene mot fattigdom økt med
1,6 mrd. kroner siden 2002. Den samlede innsatsen i perioden 2002-2006
utgjør 4,9 mrd. kroner.
Disse medlemmer er positive til
at Samarbeidsregjeringen har foreslått, og fått
vedtatt, etablering av en ny arbeids- og velferdsforvaltning som
skal bidra til at flere kommer raskere tilbake i arbeid og aktivitet, samt
at tilbudene skal bli enklere og bedre tilpasset den enkeltes behov.
Sysselsettingen øker og arbeidsledigheten
er synkende. Det er gledelig at sesongkorrigerte tall fra SSB viser
at det er om lag 30 000 flere sysselsatte i juni 2005 enn
i juni 2003, og at antallet registrert helt ledige i Aetat er blitt
redusert med om lag 10 000 personer i samme periode.
Disse medlemmer viser til at
sykefraværet synker. Det totale sykefraværet i
1. kvartal 2005 gikk ned med 15 pst. sammenlignet med 1. kvartal
2004. Sykefraværet fortsetter å gå ned
i 2. kvartal 2005. Sammenlignet med 2. kvartal
2004 var nedgangen 12,5 pst. Årsakene er fokus på sykefraværsarbeidet
i hele arbeidslivet i tråd med IA-avtalens mål
og de nye sykemeldingsreglene innført fra 1. juli
2004. Den gledelige reduksjonen i sykefraværet er en faktor
som har bidratt til at arbeidsledigheten har sunket mindre enn tidligere ventet,
og beregninger viser at reduksjonen i sykefraværet tilsvarer
om lag 40 000 årsverk.
Disse medlemmer viser til at
Samarbeidsregjeringens vedtatte endringer av arbeidsmiljøloven
ville gjort arbeidsmarkedet mer fleksibelt og dermed bidratt til å styrke
verdiskapingen og tryggheten for jobbene. Endringene ville også gjort
det enklere å komme i arbeid for personer som har problemer
med å komme inn på arbeidsmarkedet. Disse
medlemmer er derfor bekymret over at Regjeringen reverserer
endringer i den vedtatte arbeidsmiljøloven, noe som medfører
et mindre fleksibelt arbeidsmarked og høyere barrierer inn
til arbeidsmarkedet.
Disse medlemmer har innenfor
en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke
bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere
budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset
i økonomien og på renten. På denne bakgrunn
har disse medlemmer prioritert å øke bevilgningene
til tiltaksplasser for yrkeshemmede med kr 50 000 000
utover Samarbeidsregjeringens budsjettforslag.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006), og foreslår at rammeområde 15 settes
til kr 197 498 650 000, som
er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 680 882 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 15 settes til kr 198 675 732 000,
som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 496 200 000.
Disse medlemmer legger i sitt
alternative forslag til statsbudsjett frem flere forslag som vil
redusere arbeidsledigheten og få flere hender i arbeide.
Gjennom kraftige reduksjoner i skatte- og avgiftstrykket til næringslivet
vil det bli etablert flere arbeidsplasser, og gjennom skattereduksjoner
til arbeidstagere vil det stimuleres til større engasjement
og høyere ytelse.
Gjennom en aktiv næringspolitikk vil
en kunne legge til rette for en satsing på de områder
hvor Norge har spesielle fortrinn, som høyt kunnskapsnivå og
nærhet til spesielle naturressurser. En aktiv næringspolitikk
vil således være med på å skape
nye arbeidsplasser. Gjennom å løse viktige samferdselsoppgaver,
som vegbygging og økt vedlikehold, vil konkurransekraften
for næringslivet styrkes, og arbeidsplasser sikres.
En politikk som har dette som grunnlag vil føre
til at langt flere vil komme i produktivt arbeide. Disse medlemmer vil
derfor vise til at gjennom en helhetlig satsing som beskrevet ovenfor
vil en kunne redusere både kapitlene for dagpengeutbetalinger
og arbeidsmarkedstiltak.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen ønsker å øke satsingen for å bekjempe
fattigdom, noe disse medlemmer støtter.
Det er flere viktige tiltak som kan settes i
gang for å bekjempe fattigdom. De to viktigste enkelttiltakene
er etter disse medlemmers syn en reduksjon av det skyhøye
skatte- og avgiftsnivået, og en reduksjon i den høye
og vedvarende arbeidsledigheten. Gjennom at flere folk får
seg arbeid, og at de usosiale avgiftene reduseres, vil færre
bli fattige, og flere komme seg ut av fattigdommen. Hvis staten
reduserer de byrder staten selv gjennom skatter og avgifter legger
på de som har minst, og som forsterker problemene enkeltpersoner
og familier som er utsatt har, ville en oppnå mye. Derfor
burde staten etter disse medlemmers mening starte
med å senke de usosiale avgiftene for dem som har minst.
Etablering av en ny arbeids- og velferdsreform,
som ble behandlet i Stortinget våren 2005, vil øke
mulighetene for deltagelse i arbeidslivet, og vil ved rett bruk forhindre
fattigdom og sosial nød. Det er etter disse medlemmers syn
viktig at reformen tar opp i seg hele linjen fra de statlige trygdekontor,
Aetat og til de kommunale sosialkontor. Kun ved at linjen er sluttet
og tilstedeværende i kommunene vil en slik reform gi den ønskede
uttelling. Disse medlemmer viser for øvrig
til sine merknader i Innst. S. nr. 198 (2004-2005), og vil komme
tilbake til gjennomføringen av reformen når Regjeringen
legger frem sin melding om dette.
Høyt sykefravær rammer både
bedrifter, enkeltpersoner og samfunnet som helhet. Høyt
sykefravær kan ha mange årsaker, blant annet kan
det være et tegn på dårlig ledelse eller
uakseptabelt høyt press på arbeidsplassen. Dette
setter etter disse medlemmers syn arbeidsplasser
i fare hvis sykefraværet over lang tid er høyt.
Langtidssyke er i tillegg til å være en belastning for
den enkelte og bedriften, også en stor belastning for samfunnet
med høye utbetalinger fra staten.
Disse medlemmer er derfor glad
for at sykefraværet nå går nedover, noe
som i stor grad skyldes intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv.
Avtalen har vist at det er lønnsomt for alle parter at
tilknyttingen mellom den enkelte arbeidstager og arbeidsgiver er
tett gjennom sykdomstiden, samtidig som legen deltar som en aktiv
medspiller.
Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv
utløper ved utgangen av 2005, en avtale disse medlemmer mener
bør videreføres i 2006.
I budsjettforhandlingene med Regjeringen om
budsjettet for 2005 fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for en reduksjon
i antall dager arbeidsgiver har lønnsansvar ved permitteringer
fra 10 til 5 dager. For Fremskrittspartiet er det en målsetting
at næringslivet har stabile og langsiktige rammevilkår, årlige
forandringer av blant annet permitteringsreglene er med på å skape usikkerhet
om næringslivets rammevilkår. Det er derfor skuffende
at Regjeringen foreslår å øke denne lønnsplikten
fra 5 til 10 dager. Disse medlemmer foreslår
at dagens ordning med at arbeidsgiver har lønnsansvaret
ved permitteringer for 5 dager videreføres.
Mange pensjonister har det godt økonomisk,
men dette er først og fremst de som gjennom et langt yrkesaktivt
løp har opparbeidet seg tilleggspensjoner. Dessverre er
det slik at alt for mange pensjonister, og da spesielt minstepensjonister,
sliter økonomisk. Mange av disse er hjemmeværende
som gjennom et langt liv tatt vare på barn og hjem. Disse
medlemmer ønsker å gi minstepensjonistene
et løft slik at deres hverdag ikke bare skal være
en kamp for å betale regninger. Pensjonen for dem som har
minstepensjon skal være på et nivå som
også gir økonomiske muligheter til å oppleve det
som mange andre tar som en selvfølge. Disse medlemmer ønsker
derfor at minstepensjonen økes med 5 000 kroner
pr. år. Gjennom flere år har pensjonene vært
underregulert i forhold til vanlige lønnsinntekter. Disse
medlemmer mener at reguleringen av pensjonene i fremtiden
må løftes opp slik at de blir på samme
nivå som reguleringene for lønnsmottakere.
Gifte/samboende pensjonister er nå nærmere
en likestilling med enslige pensjonister etter at Fremskrittspartiet,
gjennom budsjettforliket høsten 2002 om budsjett for 2003,
fikk gjennomslag for en større likestilling. Disse
medlemmer mener at de som mottar pensjon har opparbeidet
seg en rettighet gjennom et langt liv, og skal følgelig
ikke trekkes fordi de er gift eller samboer, men motta full grunnpensjon. Disse
medlemmer vil derfor legge frem forslag om at opptrappingsplanen
videreføres med ytterligere reduksjon av avkortingen med
5 pst. til 10 pst. i 2006 slik at gifte/samboere mottar
90 pst. grunnpensjon. Disse medlemmer vil komme tilbake
til en ytterligere nedtrapping av avkortingen under behandlingen av
statsbudsjettet for 2007.
Disse medlemmer mener at reguleringen
av folketrygdens grunnbeløp skal fastsettes etter at et
representativt antall organisasjoner har drøftet dette
i forbindelse med de årlige trygdeoppgjør. Disse medlemmer er
fornøyd med at Regjeringen ved neste forhandling vil utvide
antall organisasjoner som skal delta.
For disse medlemmer er det en
målsetning at flest mulig av dem som i dag er uførepensjonister,
og som er i stand til å delta i arbeidslivet skal gjøre
det. For disse medlemmer er det viktig at det gjennom
forskjellige tiltak, som lønnstilskudd og tilrettlagte arbeidsplasser
legges til rette for at uføre igjen kan delta i arbeidslivet.
Dette vil øke livskvaliteten på de mange uføre
som ønsker seg tilbake til arbeidslivet samtidig som det
sparer samfunnet for store beløp. På denne bakgrunn
foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen
til reaktivisering av uføretrygdede med 20 mill. kroner.
Disse medlemmer har som mål
at flest mulig som er syke skal komme raskt tilbake til arbeidslivet. Kjøp
av helsetjenester er en effektiv måte å gjøre
dette på. Den reduksjonen i bevilgningen til kjøp
av helsetjenester som ble foretatt på budsjettet for 2005
har så langt ført til en kraftig reduksjon i tilbudet. Disse medlemmer mener
dette fører til flere unødvendige problemer for
både arbeidstakere og bedrifter gjennom forlengede sykemeldingsperioder. Disse
medlemmer foreslår på denne bakgrunn at
bevilgningen økes slik at flere kommer inn under ordningen.
Den generelle gravferdsstøtten ble
med virkning fra 1. januar 2003 fjernet. I forslag til
budsjett for 2006 foreslåes det at ordningen med behovsprøving
videreføres. Disse medlemmer mener at det
er uverdig og stigmatiserende å pålegge etterlatte å søke
om støtte til gravferd og frykter at mange som har rett
til stønad av den grunn ikke søker. Disse
medlemmer foreslår derfor at den generelle gravferdsstønaden
gjeninnføres og økes til 5 000 kroner,
og at den behovsprøvde gravferdsstøtten settes
til 12 000 kroner.
Tabell 3.15 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 15
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 198 179 532 | 198 179 532 | 197 498 650 | 198 675 732 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -680 882 | 496 200 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
700 | Utgifter rammeområde
16 (i hele tusen kroner) Helse-
og omsorgsdepartementet (jf. kap. 3700) | 134 167 |
701 | Forskning | 153 964 |
702 | Helse- og sosialberedskap
| 17 876 |
703 | Internasjonalt samarbeid
(jf. kap 3703) | 25 354 |
710 | Nasjonalt folkehelseinstitutt
(jf. kap. 3710) | 591 934 |
712 | Bioteknologinemnda | 6 765 |
715 | Statens strålevern
(jf. kap. 3715) | 94 953 |
716 | Statens institutt for rusmiddelforskning
(jf. kap. 3716) | 31 924 |
718 | Alkohol og narkotika | 127 497 |
719 | Folkehelse | 186 972 |
720 | Sosial- og helsedirektoratet
(jf. kap. 3720) | 394 082 |
721 | Statens helsetilsyn (jf.
kap. 3721) | 66 542 |
722 | Norsk pasientskadeerstatning
(jf. kap. 3722) | 79 601 |
723 | Pasientskadenemnda (jf.
kap. 3723) | 20 233 |
724 | Helsepersonell og tilskudd
til personelltiltak (jf. kap. 3724) | 243 189 |
725 | Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten (jf. kap. 3725) | 39 302 |
726 | Habilitering og rehabilitering
og tiltak for rusmisbrukere | 103 409 |
727 | Tannhelsetjenesten | 53 667 |
728 | Forsøk og utvikling
mv. | 92 041 |
729 | Annen helsetjeneste | 216 359 |
732 | Regionale helseforetak
(jf. kap. 3732) | 69 950 396 |
737 | Kreftregisteret | 75 485 |
742 | Forpleining, kontroll og
tilsyn med psykiatriske pasienter | 26 561 |
743 | Statlige stimuleringstiltak
for psykisk helse | 4 603 385 |
744 | Tvungen omsorg for psykisk
utviklingshemmede | 42 929 |
750 | Statens legemiddelverk
(jf. kap. 3750 og 5578) | 141 611 |
751 | Apotekvesenet og legemiddelfaglige
tiltak (jf. kap. 3751 og 5577) | 84 274 |
760 | Utredningsvirksomhet m.m.
| 7 693 |
761 | Tilskudd forvaltet av Sosial
og helsedirektoratet | 3 033 904 |
2711 | Spesialisthelsetjenester
mv. | 2 498 000 |
2751 | Legemidler mv. | 8 821 000 |
2752 | Refusjon av egenbetaling
| 3 520 500 |
2755 | Helsetjeneste i kommunene
mv. | 3 823 500 |
2790 | Andre helsetiltak
| 563 000 |
| Sum
utgifter rammeområde 16 | 99
872 069 |
Inntekter
rammeområde 16 (i hele tusen kroner) |
3710 | Nasjonalt folkehelseinstitutt
(jf. kap. 710) | 107 624 |
3715 | Statens strålevern
(jf. kap. 715) | 37 101 |
3716 | Statens institutt for rusmiddelforskning
(jf. kap. 716) | 520 |
3720 | Sosial- og helsedirektoratet
(jf. kap. 720) | 3 064 |
3722 | Norsk pasientskadeerstatning
(jf. kap. 722) | 1 000 |
3724 | Statens autorisasjonskontor
for helsepersonell | 12 798 |
3725 | Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten (jf. kap. 725) | 106 |
3732 | Regionale helseforetak
(jf. kap. 732) | 100 000 |
3750 | Statens legemiddelverk
(jf. kap. 750) | 5 741 |
3751 | Apotekvesenet
og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 751 og 5577) | 151 |
| Sum
inntekter rammeområde 16 | 268
105 |
| Sum netto
rammeområde 16 | 99 603
964 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens budsjettforslag for helse- og omsorgspolitikken. Flertallet er
tilfreds med budsjettforslagets økning til helse- og omsorgsektoren,
og vil spesielt trekke fram styrkingen av pasientbehandling i sykehus. Flertallet ser
positivt på at Regjeringen vil søke dialog med helseforetakene
for å finne gode løsninger på utbygging
for å styrke pasientbehandlingen.
Flertallet merker seg Regjeringens
forslag til en styrking av rusomsorgen hvor det blant annet framheves
iversetting av et fylkeskommunalt tannhelsetilbud til rusmiddelbrukere
under kommunal rusomsorg.
Flertallet ser på reduksjonen
av egenandelstak 2 som et viktig bidrag for å senke egenandelene
på helsetjenester, og holde disse på et lavt nivå. Flertallet viser
til de prioriteringer som framkommer i Soria Moria-erklæringens
kapittel 9, underkapittel "Helse og omsorg", og mener St.prp. nr.
1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) er en start på veien mot de
skisserte målsettinger, og slutter seg til de prioriteringer
som er gjort der.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at Samarbeidsregjeringen
har iverksatt og/eller gjennomført omfattende
reformer som har medført store omstillinger for helsesektoren. Disse
medlemmer vil nevne gjennomføringen av sykehusreformen,
styrkede pasientrettigheter, fastlegeordningen, handlingsplanen
for eldreomsorg, opptrappingsplanen for psykisk helse, rusreformen,
nasjonale indikatorer for måling av kvalitet både
i sykehus og i helse- og sosialtjenesten, og individuelle planer.
Reformene har ifølge OECD gitt høyere aktivitet,
effektivitet og kvalitet, reduserte ventetider og mer fornøyde
brukere. Disse medlemmer viser også til
at befolkningen, ifølge nasjonale undersøkelser,
er klart mer tilfreds med sykehustjenestene i 2003 enn i 2000.
Disse medlemmer vil særlig
fremheve Samarbeidsregjeringens arbeid med Opptrappingsplanen for psykisk
helse 1999-2008, som er en nødvendig historisk satsing
på psykisk helsearbeid og psykisk helsevern i alle ledd. Disse
medlemmer vil også peke på at behandlingen
av rusmisbrukere i løpet av stortingsperioden 2001-2005
er blitt overført fra tre til to nivåer slik at
brukerne nå opplever et mer helhetlig tilbud og et mer
samordnet hjelpeapparat. I tillegg vil disse medlemmer peke
på at Samarbeidsregjeringen har prioritert å redusere
køene til legemiddelassistert rehabilitering (LAR), og
at det er opprettet en rekke lavterskelhelsetiltak rundt om i landet
som bistår de tyngste rusmisbrukerne med de mest basale
helsetjenestene som igjen bidrar til å øke deres
livskvalitet.
Disse medlemmer er fornøyd
med at Samarbeidsregjeringen også i budsjettforslaget for
2006 har fulgt opp satsingen på behandling for psykiske
lidelser og rusmisbruk. De regionale helseforetakene er blant annet
pålagt å styrke tilbudet innen psykisk helsevern og
behandling av rusmiddelmisbrukere, slik at veksten her skal bli
sterkere enn innen somatiske tjenester.
Disse medlemmer viser til aktiviteten
i norske sykehus og vil vurdere nærmere om det er grunnlag
for ytterligere bevilgninger for å holde aktiviteten oppe ved
behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2006. Disse
medlemmer ber videre Regjeringen følge utviklingen
nøye slik at en har et best mulig grunnlag for vurderinger
av økonomien i sykehusene ved behandlingen av revidert
nasjonalbudsjett.
Disse medlemmer har innenfor
en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke
bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere
budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset
i økonomien og på renten. På denne bakgrunn
har disse medlemmer prioritert å øke bevilgningene
til private rehabiliteringsinstitusjoner med kr 75 0000 000
utover Samarbeidsregjeringens budsjettforslag.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006), og foreslår at rammeområde 16 settes
til kr 98 968 282 000, som er en
reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 635 682 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 16 settes til kr 101 531 564 000,
som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 927 600 000.
Disse medlemmer er bekymret over
den uforutsigbarheten Regjeringen skaper knyttet til finansieringen
av spesialisthelsetjenesten i Norge. Vi har bak oss en tid preget
av debatt om nedleggelser og omlegginger av denne delen av helsevesenet
grunnet uforutsigbarhet og mangelfull finansiering slik disse
medlemmerser det. Når
så Regjeringen nok en gang tar omkamp på hvor
stor del av sykehusenes inntekter som skal være knyttet
til ISF mener disse medlemmer dette vitner om at
en ikke tar innover seg nødvendigheten av å kunne
planlegge sykehusene over en lengre tidsperiode enn det Regjeringen
legger opp til. Argumentene som brukes for omleggingen til en lavere
ISF-andel er frykten for vridningseffekter der psykiatrien og rusbehandlingen
vil kunne bli skadelidende. Dette er, etter disse medlemmers syn,
ikke et holdbart argument. Disse medlemmer mener
at en heller bør ha et sterkere fokus på å få på plass
et godt og effektivt aktivitetsbasert finansieringssystem også innenfor
disse feltene. Disse medlemmer vil opprettholde ISF-andelen
på 60 pst. slik at det ligger en stor grad av aktivitetskrav
i bunnen av finansieringssystemet av hensyn til å opprettholde
fokus på at flest mulig pasienter skal få behandling.
Videre legger disse medlemmer til grunn at det fortsatt
er store økonomiske problemer innen spesialisthelsetjenesten.
På denne bakgrunn mener disse medlemmer det
er nødvendig å styrke de statlige overføringene
til sykehusene slik at en ikke får en nedgang i pasientbehandlingen
i 2006, slik disse medlemmer mener det er grunn til å frykte
at den lille økningen regjeringen Stoltenberg II nå legger
inn ifølge St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) på 500 mill.
kroner vil føre til. Disse medlemmer vil påpeke
at vi fortsatt har mange som står på venteliste for
behandling, og vi ser også at en rekke personer står lengre
på venteliste enn retten til behandling tilsier.
Disse medlemmer kan ikke akseptere
Regjeringens politikk hva gjelder en overdreven bruk av egenandeler
i helsevesenet. Nok en gang fremmes forslag om både å øke
eksisterende egenandeler samtidig som man foreslår å innføre
en ny egenandel knyttet til fysioterapi. I tillegg vil forslaget
om en betydelig økning av egenandelen på reise
knyttet til bruken av fritt sykehusvalg kunne undergrave hele denne
pasientrettigheten, slik disse medlemmer ser det.
Kostnaden vil nå kunne bli så stor at enkelte
vil måtte takke nei av økonomiske grunner. Det
kan ikke aksepteres at vi kan gå mot en ordning der det
er lommeboken som vil være av avgjørende betydning
av om hvorvidt en pasient skal kunne ha råd til å gjøre
seg nytte av denne retten eller ikke. Disse medlemmer mener
at bruken av høye egenandeler er å anse som skatt
på sykdom.
Disse medlemmer mener at det
er høyst nødvendig å få på plass
et nytt finansieringssystem for eldreomsorgen i Norge. Disse
medlemmer, og samfunnet for øvrig, får
stadig påminnelser om at det er store mangler knyttet til
dette området rundt om i landet. Det er til dels meget
store forskjeller mellom kommunene alt etter hvordan en har valgt å prioritere dette
viktige området. Disse medlemmer mener at tiden
er overmoden for en reform hva gjelder finansieringen av dette området. Disse
medlemmer ønsker en statlig overtakelse av finansieringen
av eldreomsorgen slik at det ikke lenger blir den enkeltes bostedsadresse
som er bestemmende for hvilket omsorgstilbud en får. Det
er videre viktig å få på plass en rettighetsfesting
i forhold til sykehjemsplass, for dem som har behov for dette, slik
at en blir nødt til å sørge for at det til
enhver tid er plasser for de personer som trenger denne omsorgen.
Dette er områder der Fremskrittspartiets medlemmer har
fremmet forslag som foreløpig ikke er støttet
av flertallet på Stortinget. Etter disse medlemmers oppfatning
må nå tiden være kommet til å sørge
for en verdig eldreomsorg i Norge, etter alle de lovnader som fremkom
under årets valgkamp. Disse medlemmer vil
imidlertid, inntil vi får på plass en ny finansieringsordning,
fremme forslag om å øremerke bevilgninger til
flere årsverk innen eldreomsorgen slik at de pleietrengende
får en verdig omsorg.
Disse medlemmer satser også på å få til
en betydelig økning innen medisinsk forskning. Sett i forhold til
andre land i OECD bruker Norge en svært liten del av nasjonalbudsjettet
til dette området. Disse medlemmer fremmer
i dette budsjettet forslag om etablering av at grunnforskningssenter
for ADHD ved UiO og økt satsning på stamcelleforskning
og vaksiner.
Disse medlemmer mener det fremdeles
mangler midler for å kunne oppnå ferdigstillelse
av 6. byggetrinn ved Sykehuset Vestfold HF Tønsberg, og
vil derfor foreslå midler øremerket ferdigstillelsen. Disse medlemmer viser
til at det er viktig at man nå sørger for ferdigstillelse
av hele prosjektet før man eventuelt vurderer igangsetting
av nye kostnadsdrivende prosjekter innenfor helseregionen.
Tabell 3.16 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 16
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 99 603 964 | 99 603 964 | 98 968 282 | 101 531 564 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -635 682 | 1 927 600 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| Utgifter
rammeområde 17 (i hele tusen kroner) |
200 | Kunnskapsdepartementet
(jf. kap. 3200) | 193 699 |
204 | Foreldreutvalget for grunnskolen
(jf. kap. 3204) | 5 751 |
206 | Samisk utdanningsadministrasjon | 29 453 |
220 | Utdanningsdirektoratet
(jf. kap. 3220) | 183 610 |
222 | Statlige grunn- og videregående
skoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222) | 129 946 |
225 | Tiltak i grunnopplæringen
(jf. kap. 3225) | 1 771 046 |
226 | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen | 946 419 |
227 | Tilskudd til særskilte
skoler | 56 176 |
228 | Tilskudd til frittstående
skoler mv. | 2 031 539 |
229 | Andre tiltak | 11 000 |
230 | Kompetansesentra for spesialundervisning
(jf. kap. 3230) | 639 657 |
253 | Folkehøgskoler | 552 627 |
254 | Tilskudd til voksenopplæring | 131 188 |
256 | VOX - Nasjonalt senter
for læring i arbeidslivet (jf. kap. 3256) | 55 136 |
257 | Ny sjanse! | 24 490 |
258 | Analyse og utviklingsarbeid | 41 986 |
270 | Studier i utlandet og sosiale
formål for elever og studenter | 196 791 |
271 | Universiteter | 10 229 793 |
272 | Vitenskapelige høyskoler | 873 983 |
275 | Høyskoler | 7 896 221 |
276 | Fagskoleutdanning | 274 705 |
281 | Fellesutgifter for universiteter
og høgskoler (jf. kap. 3281) | 872 763 |
283 | Meteorologiformål | 251 967 |
285 | Norges forskningsråd | 1 312 000 |
286 | Fondet for forskning og
nyskaping (jf. kap. 3286) | 707 760 |
287 | Forskningsinstitutter og
andre tiltak (jf. kap. 3287) | 134 030 |
288 | Internasjonale samarbeidstiltak
(jf. kap. 3288) | 902 735 |
310 | Tilskudd til trossamfunn
m.m. og private kirkebygg | 121 477 |
340 | Kirkelig administrasjon | 469 051 |
341 | Presteskapet | 700 372 |
342 | Nidaros domkirke m.m. | 42 960 |
920 | Norges forskningsråd | 1 066 000 |
1020 | Havforskningsinstituttet
(jf. kap. 4020) | 380 255 |
1021 | Drift av forskningsfartøyene
(jf. kap. 4021) | 186 380 |
1022 | NIFES (jf. kap. 4022) | 77 185 |
1023 | Fiskeri-, havbruks- og
transportrettet FoU (jf. kap. 4023) | 373 450 |
1137 | Forskning og utvikling | 340 675 |
2410 | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 5310) | 9 718 110 |
| Sum
utgifter rammeområde 17 | 43
932 386 |
Inntekter
rammeområde 17 (i hele tusen kroner) |
3200 | Kunnskapsdepartementet
(jf. kap. 200) | 2 873 |
3204 | Foreldreutvalget for grunnskolen
(jf. kap. 204) | 244 |
3220 | Utdanningsdirektoratet
(jf. kap. 220) | 17 417 |
3222 | Statlige grunn- og videregående
skoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 222) | 5 294 |
3225 | Tiltak i grunnopplæringen
(jf. kap. 225) | 26 400 |
3230 | Kompetansesentra for spesialundervisning
(jf. kap. 230) | 55 611 |
3256 | VOX - Nasjonalt senter
for læring i arbeidslivet (jf. kap. 256) | 9 100 |
3281 | Fellesutgifter for universiteter
og høgskoler (jf. kap. 281) | 10 |
3286 | Fondet for forskning og
nyskaping (jf. kap. 286) | 2 134 060 |
3287 | Forskningsinstitutter og
andre tiltak (jf. kap. 287) | 21 500 |
3288 | Internasjonale samarbeidstiltak
(jf. kap. 288) | 5 073 |
3340 | Kirkelig administrasjon
| 24 500 |
3341 | Presteskapet | 12 000 |
3342 | Nidaros domkirke m.m. | 10 431 |
4020 | Havforskningsinstituttet
(jf. kap. 1020) | 139 245 |
4021 | Drift av forskningsfartøyene
(jf. kap. 1021) | 85 140 |
4022 | NIFES (jf. kap 1022) | 35 680 |
5310 | Statens lånekasse
for utdanning (jf. kap. 2410) | 138 594 |
5617 | Renter fra
Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) | 3 146 220 |
| Sum
inntekter rammeområde 17 | 5
869 392 |
| Sum netto
rammeområde 17 | 38 062
994 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialsistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at mennesket er samfunnets viktigste ressurs. Derfor er
satsing på barn, utdanning og forskning noe av det viktigste
vi som samfunn kan gjøre. Flertallet viser
videre til at Regjeringens mål er full barnehagedekning,
høy kvalitet og lav pris. Barnehager er både et
godt pedagogisk tilbud og et godt omsorgstilbud for barn, og en
nøkkel til småbarnsforeldres yrkesdeltakelse.
Gode, rimelige og tilgjengelige barnehageplasser er viktige for å gi
alle barn like muligheter. Plass i barnehage kan bedre norskkunnskapene
til barn med minoritetsspråklige foreldre, og kan bidra
til å hjelpe barn i familier med ulike typer problemer.
En god skole er avgjørende for en god
oppvekst og for et solidarisk, demokratisk og produktivt samfunn. Flertallet slutter
seg til Regjeringens politikk om å arbeide for en mangfoldig
fellesskole og viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)
der de frie inntektene til kommunene økes betydelig. I
dag bruker kommunene om lag 30 pst. av sine inntekter til utdanningsformål.
Den betydelige økningen i midlene til kommunene gir store
muligheter for å satse på skolen og skolefritidsordningen
i hele landet.
Flertallet mener at universiteter
og høyskoler er viktige i utviklingen av kunnskapssamfunnet,
og må være langsiktige og faglig selvstendige
forvaltere av kunnskap. Flertallet er opptatt av å sikre
frie og uavhengige universiteter og høyskoler som kan gi
studentene en forskningsbasert undervisning, tilpasset et moderne
kunnskapssamfunn. Flertallet mener videre at Universitetene
og høyskolene fremdeles skal være forvaltningsorgan
og eies av det offentlige, med private institusjoner som et supplement.
Et godt utbygd regionalt universitets- og høyskolesystem
og internasjonale samarbeidsordninger skal gi norske studenter det
beste utdanningstilbudet, både innenfor og utenfor landets
grenser. Flertallet er enig i Regjeringens forslag
om å øke forskningsinnsatsen til 3 pst. av BNP innen
2010, og at den offentlige finansierte forskningen skal styrkes
gjennom økte bevilgninger til universiteter, høgskoler
og forskningsinstitutter. Flertallet mener at vi
må ha ambisiøse mål for norsk forskningsinnsats
i årene som kommer. For å sikre fremtidig verdiskaping
mener flertallet at særlig næringslivet
må satse mer på forskning. Kontakten mellom næringsliv og
forskningsinstitusjoner må også styrkes.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener at skolen er en av våre
viktigste samfunnsinstitusjoner. Skolen skal formidle kulturarv,
allmenndannelse, verdier og kunnskap, men også hjelpe barn
til mestring, utfoldelse og sosial utvikling. Målet er å skape
en skole som legger større vekt på faglig kompetanse, åpner
for større mangfold og gir elevene et mer likeverdig tilbud. Disse medlemmer har som mål
at Norge skal være i fremste rekke internasjonalt når
det gjelder kunnskap, kompetanse og en ny teknologi. Disse
medlemmer viser til at Samarbeidsregjeringen har foretatt
en betydelig satsing på utdanning gjennom Kunnskapsløftet
for å gjøre skolen enda bedre. Gjennom budsjettforslaget
forsterkes denne satsingen ytterligere.
Disse medlemmer er
tilfreds med at Samarbeidsregjeringen følger opp St.meld.
nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring gjennom å foreslå en
bevilgning på om lag 1,6 mrd. kroner til å gjennomføre
Kunnskapsløftet i 2006. Sentrale elementer i denne bevilgningen
er blant annet kvalitetsutvikling, kompe-tanseutvikling for lærere
og skoleledere, kompensasjon til kommunene i forbindelse med utskifting
av læremiddel og helårsvirkningen av å utvide
timetalet høsten 2005.
Disse medlemmer er videre tilfreds
med at Samarbeidsregjeringen foreslår å øke
bevilgningen til forskning med 1,4 mrd. kroner og at kapitalen i
Fondet for forskning og nyskapning foreslås økt
med 39 mrd. kroner til 75 mrd. kroner i 2006. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen kutter 25 mrd. kroner i forskningsfondet, i forhold
til Samarbeidsregjeringens budsjettforslag, og har observert at
dette har skapt usikkerhet blant mange i kunnskaps- og forskningsmiljøene
om Regjeringens fremtidige satsing på forskning og utvikling.
Det norske samfunn er preget av kristne og humanistiske
verdier og tradisjoner, der Den norske kirke har spilt en viktig
rolle, ved at den gir mennesker forankring i et stabilt verdigrunnlag.
Den bidrar med verdier utover det dagsaktuelle og materielle samtidig
som den er en viktig aktør i samfunnsdebatten.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Samarbeidsregjeringen prioriterer en opptrapping på 22,7 mill.
kroner til reform av trosopplæringen i Den norske kirke. Disse
medlemmer viser til at reformen skisserer en opptrapping
på 250 mill. kroner på fem til ti år.
Disse medlemmer er tilfreds med
at Samarbeidsregjeringen foreslår å utvide rammen
til rentekompensasjonsordning for istandsetting av kirkebygg med
500 mill. kroner og at investeringer i påbygg og nybygg
inkluderes i ordningen.
Disse medlemmer viser til svarbrev
fra finansministeren angående reduksjon under kap. 228
post 70 på 335 mill. kroner grunnet en anslagsendring.
Der kommer det frem at reduksjonen ikke skal gå ut over tilskuddet
til den enkelte godkjente skole eller medføre økte
egenandeler for elever/foreldre. Disse medlemmer ber
videre Regjeringen følge utviklingen nøye. Disse
medlemmer legger Regjeringens vurdering til grunn, men vil
komme tilbake med bevilgningsforslag i Revidert nasjonalbudsjett
2006, dersom det viser seg at Regjeringens vurderinger ikke blir
en realitet.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
manglende oppfølging når det gjelder løfter
om satsing på skole og utdanning og foreslår derfor
bl.a. styrking av grunnopplæring, etterutdanning for lærere,
basisfinansiering og vitenskapelig utstyr til universiteter og høyskoler
samt næringsrettet forskning.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006), og foreslår at rammeområde 17 settes
til kr 38 134 817 000, som er en økning
i forhold til Regjeringens forslag på kr 71 823 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 17 settes til kr 38 058 667 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 4 327 000.
Disse medlemmer mener Norge bør
ha som mål at landets utdanningssystem skal ligge i verdenstoppen når
det gjelder kvalitet og læringsresultater og som gjenspeiler
at fremtidige arbeidsplasser i stor grad vil være kunnskapsintensive. Disse
medlemmer peker på at Norge er blant de land i
verden som bruker mest penger til utdanningssektoren, men at resultatet ikke
like tydelig plasserer oss blant verdens ledende nasjoner. Disse
medlemmer viser også til at kunnskaps- og kapitalintensive
næringer vil være nøkkelen til å videreføre
Norges velstand etter oljealderen. Disse medlemmer mener
det er nødvendig med både struktur- og systemendringer
for å heve nivået på læringsresultatene
innenfor utdanningssystemet, samt øke innsatsen innenfor
forskningen.
Disse medlemmer viser til det
stadige fokus på elevenes læremiljø,
herunder de fysiske rammer undervisningen drives under. Disse
medlemmer mener forbedringstakten er for lav i forhold til
behovet og mener primært at staten i større grad
bør bidra i den direkte finansieringen av opprusting av
kommunale skolebygg. Imidlertid ser disse medlemmer at
det ikke er flertall for noen slik løsning, men vil peke
på viktigheten av at investeringsprogrammet videreføres og
styrkes. Derfor vil disse medlemmer foreslå utvidet
totalramme for programmet med 100 mill. kroner på KDs budsjett,
som vil gi en rom for merinvesteringer på over 1 mrd. kroner.
Disse medlemmer legger til grunn
et utdanningssystem der den enkelte elev har frihet til selv å velge
skole, og der private og offentlige utdanningsinstitusjoner er lovmessig
og økonomisk likestilt. Dette innebærer at den
enkelte bruker får mer makt, og at det blir en konkurransesituasjon
mellom ulike tilbydere av utdanningstjenester. Denne konkurransen
vil slik disse medlemmer ser det, medføre
et økt fokus på kvalitet i utdanningssystemet,
slik at målet om å ha et av verdens beste utdanningssystemer
kan bli realisert.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av å få på plass et kvalitetssikringsorgan
for grunnskolen gjennom NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen). Disse
medlemmer ønsker nåværende godkjennings-
og tilsynsordning avviklet og oppgavene overført til NOKUT. Disse
medlemmer ønsker videre å opprette et
eget skoleombud som kan ivareta brukernes rettigheter på en
god måte.
Disse medlemmer mener det er
avgjørende for utviklingen av en bedre norsk grunnskole
at den enkelte skole får økt frihet til å kunne
organisere undervisningen på ulike måter og legge
forskjellige pedagogiske prinsipper til grunn. Dette gir et mangfold
av skoler som gjør at elevene har flere skolealternativer å velge
mellom. Internasjonale undersøkelser viser at Norge har
et stort potensiale for å bli bedre i grunnopplæringen,
og frihet til ulik organisering kan være en nødvendig
stimulans for i enda større grad å kunne tilpasse
undervisningen til den enkelte elev. Disse medlemmer vil
påpeke at grunnskolens lengde bør kortes ned fra
ti til ni år, slik at midler frigjøres for å styrke
kvaliteten fra første dag.
Disse medlemmer stiller seg positive
til å utvide skoledagen hvis dette innebærer å styrke
fagene norsk, matematikk, naturfag/teknologi og engelsk.
I tillegg kan tiden brukes til å gi leksehjelp og styrke
den tilpassede opplæringen for den enkelte elev. Disse
medlemmers modell for en utvidet skoledag skal ikke være
et ledd i å innføre gratis skolefritidsordning.
Disse medlemmer mener brukerne
og deres foresatte må trekkes inn i drift og organisering
av skolene i betydelig større grad. Disse medlemmer ønsker
etablert driftsstyrer på de enkelte skolene hvor de foresatte
bør ha flertall. Disse medlemmer formoder
at Regjeringen i tilfelle opprettelse av slike driftsstyrer vil
komme tilbake til Stortinget med forslag til mandat og ansvarsforholdet
mellom driftsstyret, rektor og kommunen.
Disse medlemmer viser til den
siste tids debatt om store ordensproblemer i deler av norsk skole. Disse
medlemmer viser videre til at den siste TIMMS-undersøkelsen
påviser at norske klasserom er de mest urolige i OECD-området.
Dette bidrar antagelig sterkt til at norske elever har dårligere
resultatoppnåelse enn sammenlignbare land innen OECD. Disse medlemmer vil
derfor sterkt understreke at det må settes økt
fokus på lærernes ansvar som klasseledere. Det
bør gis generell lederutdannelse til lærere som
en del av opplæringen på lærerhøyskolene
og en bør kunne gi lederutdanning som etterutdanningstilbud
til lærere. Disse medlemmer vil understreke
det lederansvaret rektor har for at skolens lærere er gode ledere
i klasserommet. Det må derfor stilles strengere krav til
oppfølging av lærerens lederrolle for å bidra
til forbedret kompetanse blant lærerne. Disse medlemmer mener
et slikt fokus vil gi betydelig bedre læringsmiljø og
derigjennom læringsutbytte for elevene. Disse medlemmer mener
et økt fokus på læreren som leder, også vil
gi nyttige resultater i forholdet mellom elevene, slik at mobbing
mellom elever, samt mellom lærer og elev begge veier, reduseres.
Disse medlemmer legger til grunn
de samme prinsippene i den videregående opplæring
som i grunnskolen: valgfrihet, økonomisk og lovmessig likebehandling
mellom private og offentlige skoler, pedagogisk og administrativ
frihet for den enkelte skole, og kvalitetssikring av utdanningen
gjennom NOKUT. Disse medlemmer vil understreke betydningen
av at de yrkesfaglige utdanningene blir gjenstand for mer praktisk
rettet undervisning og mindre teoretisk innrettet. Dette vil etter disse
medlemmers oppfatning bidra til å motivere langt
flere som er praktisk orientert til å fullføre
utdanningsløpet. Disse medlemmer vil videre
understreke betydningen av å ha flere lærlingplasser
tilgjengelig slik at flere får muligheten til å ta
hele utdanningen i bedrift.
Disse medlemmer viser til den
enorme betydning kunnskap om IKT har for en overveldende del av arbeidsplassene
i Norge og Europa. Det er grunn til å tro at betydningen
av IKT i fremtiden vil bli enda større. Det er derfor svært
viktig å sikre norske elevers tilgang til slik teknologi
og gi alle elevene en god opplæring i naturlig bruk av
IKT. Enkelte fylkeskommuner, blant annet Vestfold fylkeskommune,
er i ferd med å gjennomføre full implementering
av IKT i videregående skole. Etter vedtatt plan skal alle
aktuelle elever på videregående i Vestfold ha
bærbar PC i løpet av 2008. Så langt viser
erfaringene fra forsøksskolene svært positive
resultater.
Disse medlemmer viser til at
skolemateriell i videregående skole er en stor økonomisk
belastning for mange elever og foreldre. I enkelte tilfeller vil
dårlig økonomi hindre den enkelte elevs frie valgmuligheter på videregående
skole. I valgkampen 2005 ønsket et klart flertall på Stortinget å innføre
en ordning med gratis skolemateriell til elever på videregående
skole. Dersom dette skal oppnås i overskuelig fremtid,
må arbeidet startes straks. For at elevers valgfrihet knyttet
til valg av skolemateriell, herunder valg av ulike skolebøker
i samme fag, skal ivaretas på en god måte, må finansieringen
av gratis skolemateriell være en stipendordning.
Disse medlemmer viser videre
til at elevtallsveksten i videregående skole nå er
stor uten at fylkeskommunene som eier de fleste videregående
skoler kan fremvise tilsvarende ressursvekst. Dette forholdet understreker
også etter disse medlemmers syn at det er
nødvendig å endre finansieringssystem; slik at statlige
penger følger eleven direkte.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at den høyere utdanningssektoren er av høy
internasjonal kvalitet. Disse medlemmer konstaterer
at innføringen og oppstarten av Kvalitetsreformen så langt
i hovedsak synes å ha gitt positive resultater. Disse
medlemmer konstaterer at det er blitt større fokus
på kvalitet og bedre oppfølging av studentene ved
de ulike lærestedene. Disse medlemmer har også merket
seg et økt fokus på internasjonalisering innenfor
den høyere utdanningen gjennom samarbeid og utveksling
av både vitenskapelig ansatte og studenter for kortere
og lengre perioder. Disse medlemmer er opptatt av
at slikt samarbeid og utveksling fremmer kvalitetsutviklingen ved
norske institusjoner, og peker på at kvalitetssikringsorganet
NOKUT også bør følge denne utviklingen. Disse
medlemmer understreker at Kvalitetsreformen må sikres
en finansiering som også gir kvalitet. Disse medlemmer peker
på at reformen bygger på tre viktige pilarer;
institusjonenes budsjettrammer til løpende undervisning
og forskning, bygningsmessige forhold i sektoren og studentenes
rammebetingelser.
Disse medlemmer peker på at
det er nødvendig å få på plass
avklarende retningslinjer for hvordan husleie knyttet til nye byggeprosjekter
behandles i forhold til årlige budsjetter.
Også innenfor den høyere utdanningssektoren ønsker disse
medlemmer en lovmessig og økonomisk likebehandling
mellom de private og offentlige utdanningsinstitusjoner. Dette er
slik disse medlemmer ser det nødvendig for å legge
til rette for at alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn,
fritt kan velge utdanningssted. Dette er etter disse medlemmers syn også nødvendig
for å skape kvalitet i utdanningen. Når det gjelder
tildelingen av forskningsmidler innenfor den høyere utdanningssektoren, ønsker disse
medlemmer at midlene skal kanaliseres til de institusjonene
som kan vise til høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer peker
på betydningen av å styrke grunnskolen og den
videregående opplæringen slik at de studentene
som de høyere utdanningsinstitusjonene får inn,
holder et høyt kvalitativt nivå.
Disse medlemmer viser til at
det er en forskjellsbehandling i studiestøtteordninger
for utenlandsstudier, avhengig av om det er bachelor- eller mastergradsstudier. Disse
medlemmer vil sette fokus på utenlandsstudier som
en tilnærming til globaliseringsprosessen. Disse
medlemmer mener utenlandsstudier i de fleste tilfeller vil
være en verdi i seg selv, og at flere bør gis
mulighet til å gjennomføre ett eller flere studiesemestre
utenfor Norges grenser. Dagens finansieringstilbud for høyere
utdanning i utlandet gir ytelser til studenter der stipend settes
til 50 pst. av den totale summen ved bachelorgrad og 70 pst. ved
mastergrad. Disse medlemmer vil be Regjeringen se
nøye på årsakene til denne forskjellsbehandlingen
og komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer som i
større grad vil behandle bachelor- og masterstudiene i
utlandet likt.
Disse medlemmer viser til Stortingets
målsetting om flere utenlandsstudenter. Disse medlemmer anser
det som svært viktig at studenter skal ha gode tilskuddsordninger
som gjør det mulig å ha et fleksibelt utdanningsløp
med perioder i et annet nordisk land. Både av hensyn til
studentene selv og det norske samfunn, bør studenter kunne
hente impulser og kunnskap utenfor norske utdanningsinstitusjoner. Utdanning
utenfor Norges grenser medfører dessuten mulighet for relasjonsbygging
og forretningsforbindelser som kan lette arbeidet med å finne
nye markeder for norske produkter. Disse medlemmer mener
reisestipendet for Norden bør opp på fullt nivå igjen,
og disse medlemmer vil fremme forslag om full gjeninnføring.
Disse medlemmer vil peke på de
problemer norske studenter ofte møter ved gjennomføring
av høyere studier i USA, fordi Lånekassen ikke
utbetaler ytelser under gjennomføring av det såkalte
"Freshman Year", som er førsteåret i en bachelorgrad. Disse
medlemmer finner det underlig at ikke dette studieåret
også får støtte på lik linje
med andre studieår. De siste år viser en drastisk
nedgang i antall norske studenter som velger å ta høyere
utdanning i USA, noe som kan skyldes for dårlige støtteordninger. Disse
medlemmer vil derfor fremme forslag om det at såkalte
"Freshman Year" skal være støtteberettiget som
en del av bachelorstudiet.
Disse medlemmer viser til at
Høgskolen i Akershus nå er etablert på Kjeller
i Skedsmo kommune og at høgskolen har flere av landets
fremste forskningsinstitusjoner som sine nærmeste naboer. Disse
medlemmer er av den oppfatning at det vil være ønskelig at
Høgskolen i Akershus kan tilby studier som er knyttet til
de fagområder som ligger under forskningsinstitusjonene,
hvilket ikke tilbys i dag. Ved å tilby slike fag vil betydelige
fordeler oppnås ved at høgskolen kan utnytte faglige
og andre ressurser som forskningsinstitusjonene besitter. Disse
medlemmer viser til at dette er et ønske både
fra Høgskolen i Akershus, forskningsinstitusjonene
og lokale myndigheter. Disse medlemmer ber derfor
om at det utredes en utvidelse/endring av studietilbudet
ved Høgskolen i Akershus, slik at det kan tilbys fag som
samsvarer med arbeidsfeltene til de nærliggende forskningsinstitusjonene.
Disse medlemmer viser til den
utstrakte politiske enighet om å øke forskningsinnsatsen
i Norge til 3 pst. av BNP. Fordelingen mellom offentlige og private
forskningsmidler er bestemt å være at staten bidrar med
1 pst., mens private bidrar med 2 pst. Disse medlemmer mener
forventningen til den private forskningsandelen er så høy
at den ikke kan anses for å være realistisk. Disse
medlemmer vil derfor øke det offentliges andel
av forskningsinnsatsen til 1,4 pst. av BNP og redusere den private
andelen ned til 1,6 pst. Disse medlemmer ber derfor
Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag på hvordan
dette kan løses i praksis.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen forskningen vil ha når det gjelder å videreføre
det velferdssamfunnet som har vokst frem. Disse medlemmer vil
ha en satsing innenfor forskningssektoren som i mindre grad tar
hensyn til distriktspolitiske hensyn, og i større grad
tar hensyn til kvalitetsmessige kriterier for tildeling av forskningsmidler. Disse
medlemmer vil understreke at det viktigste først
og fremst er at vi får mer igjen for de pengene vi bruker
i forskningssektoren, gjennom god forskning av høy internasjonal
kvalitet. Samtidig er det viktig å stille mer midler til
veie for de aktørene som bedriver forskning av
høy internasjonal kvalitet.
Disse medlemmer vil understreke
det ansvaret som påligger næringslivet når
det gjelder å ta ansvar for at det satses på forskning
i Norge, for på den måten å sikre en
utvikling av bedriftene som legger grunnlag for fortsatt eksistens
og arbeidsplasser i Norge. Disse medlemmer er positive
til den skattefunnsordningen som er innført. Disse
medlemmer vil videre understreke betydningen av at de forskningsresultatene som
blir frembrakt blir videreformidlet til aktører som kan
dra nytte av disse. Dette forutsetter, slik disse medlemmer ser
det, et tettere samarbeid mellom forskningsinstitusjonene og næringslivet. Disse medlemmer vil
understreke det ansvaret som påligger det offentlige når
det gjelder å ivareta satsingen på grunnforskning.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen har lagt opp til samme avkastningsnivå på forskningsfondet
som det opprinnelige forslaget fra regjeringen Bondevik II, på tross
av at de kutter innskuddet i fondet med 25 mrd. kroner. Disse
medlemmer har lagt inn de 25 mrd. kroner som er foreslått
kuttet, og legger til grunn samme avkasting som regjeringen Bondevik II
har lagt til grunn.
Disse medlemmer viser til sitt
standpunkt om at stat og kirke bør skille lag. Disse
medlemmer ønsker en fristilt kirke som skal få anledning
til selv å kunne ta beslutninger og bestemme over sin egen
fremtid på fritt grunnlag. Særlig aktuelt er dette
spørsmålet blitt etter at stadig flere politiske
signaler går ut på at en vil instruere kirken
i teologiske spørsmål. Disse medlemmer mener
dette er helt uholdbart og mener kirken selv skal stå helt
fritt i sine teologiske standpunkter. Disse medlemmer vil
bidra til en dialog med kirken om hvordan et skille kan skje på en
best mulig måte for alle. Disse medlemmer understreker
likevel at en vil opprettholde et nært samarbeid med kirken
og bidra til at kirkens rolle i samfunnet styrkes. Det er imidlertid disse
medlemmers oppfatning at dette best kan skje uten at politikere
blander seg inn i kirkens gjøremål og teologiske
fortolkninger. Det vil videre innebære at kirken må stå i
en særstilling hva gjelder økonomiske overføringer
i forhold til andre trossamfunn, blant annet på grunn av
kristendommens betydning for nasjonens identitet og tilhørighet,
samt den kulturelle arv som ligger i for eksempel kirkebyggene.
Disse medlemmer vil uttrykke
bekymring over det omfattende forfallet som er innenfor kirkesektoren, når
det gjelder vedlikeholdet av kirkebygninger. Disse medlemmer vil
spesielt understreke det ansvaret staten bør ha i forhold
til å ivareta de verneverdige kirkebyggene som mange steder
forfaller. Disse medlemmer er derfor glad for at
det er opprettet en ordning for opprustning av kirkebygg etter modell
for det som er gjennomført for skolebygg i kommunesektoren,
der lån til opprustning betjenes av staten gjennom årlig
rentekompensasjon over KRDs budsjett. Disse medlemmer mener
ordningen må videreføres og styrkes, og viser
i den forbindelse til sitt forslag om å styrke investeringsprogrammet
for skole- og kirkebygg med til sammen 100 mill. kroner. Ordningen
avlaster også kommuneøkonomien og sikrer en rekke
kirkebygg som også har stor betydning i nasjonal og kulturell
sammenheng.
Tabell 3.17 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 17
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 38 062 994 | 38 062 994 | 38 134 817 | 38 058 667 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | 71 823 | -4 327 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
456 | Utgifter
rammeområde 18 (i hele tusen kroner) Nødnett -
felles radiosamband for nødetatene (jf. kap. 3456) | 407 320 |
1062 | Kystverket (jf. kap. 4062)
| 1 268 550 |
1070 | Samfunnet Jan Mayen (jf.
kap. 4070) | 27 660 |
1300 | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 4300) | 142 700 |
1301 | Forskning og utvikling
mv. | 171 200 |
1310 | Flytransport | 480 600 |
1311 | Tilskudd til regionale
flyplasser | 16 600 |
1313 | Luftfartstilsynet (jf.
kap 4313) | 169 100 |
1314 | Statens havarikommisjon
for transport (jf. kap. 4314) | 32 300 |
1320 | Statens vegvesen (jf. kap.
4320) | 13 655 300 |
1330 | Særskilte transporttiltak
| 449 500 |
1350 | Jernbaneverket (jf. kap.
4350) | 4 545 200 |
1351 | Persontransport med tog
| 1 577 000 |
1354 | Statens jernbanetilsyn
(jf. kap. 4354) | 33 700 |
1380 | Post- og teletilsynet (jf.
kap. 4380) | 241 800 |
1508 | Spesielle IT-tiltak | 100 327 |
1509 | Internasjonalt
samarbeid og utviklingsprogrammer | 7 500 |
| Sum
utgifter rammeområde 18 | 23
326 357 |
Inntekter
rammeområde 18 (i hele tusen kroner) |
4062 | Kystverket (jf. kap. 1062)
| 550 780 |
4070 | Samfunnet Jan Mayen (jf.
kap. 1070) | 3 470 |
4300 | Samferdselsdepartementet
(jf. kap. 1300) | 2 100 |
4313 | Luftfartstilsynet (jf.
kap. 1313) | 93 500 |
4320 | Statens vegvesen (jf. kap.
1320) | 328 300 |
4350 | Jernbaneverket (jf. kap.
1350) | 391 200 |
4380 | Post- og teletilsynet (jf.
kap. 1380) | 173 600 |
5619 | Renter av
lån til Oslo Lufthavn AS | 338 600 |
| Sum
inntekter rammeområde 18 | 1
881 550 |
| Sum netto
rammeområde 18 | 21 444
807 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til Regjeringens ambisjoner om å skape en positiv
utvikling i hele landet og å øke satsingen på samferdsel.
Hovedmålene i samferdselspolitikken skal være økt
trafikksikkerhet, en mer miljøvennlig transport, regional
utvikling og et effektivt og tilgjengelig transportsystem for hele
landet. Samferdsel er en viktig forutsetning for bosetting, næringsutvikling
og ressursutnyttelse. Det offentlige har ansvar for at det er et
godt og moderne kommunikasjonsnett i hele landet.
Samtidig vet vi at mange former for transport
medfører miljøproblemer. Forbrenning av olje og
gass fører til utslipp av klimagassen CO2,
og vegtrafikken er den dominerende kilden til lokal luftforurensning
og støy.
Økt satsing på samferdsel
vil i byer og bynære områder bety en styrking
av vegnettet og kollektivtrafikken, inklusiv jernbane, for å løse
utfordringer knyttet til å skape et godt bymiljø og
en trygg trafikkavvikling. For distriktene betyr dette en prioritering
av utbygging og vedlikehold av vegnettet, opprettholdelse av et
godt riksvegferjetilbud og utbedring av havner og farleier.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Samarbeidsregjeringen
har gjennomført en storsatsing på gode samferdselsløsninger
for hele landet. Disse medlemmer er fornøyd
med at Sem-erklæringens mål om en økning
for kollektivtransporten på mellom 1,5 og 2 mrd. kroner
er mer enn oppnådd. Disse medlemmer peker
videre på at dersom en tar hensyn til den økte
aktiviteten som følger av OPS-prosjekter, så er
aktivitetsnivået innen veibygging om lag på nivå med
Sem-erklæringen.
Disse medlemmer vil fremheve
at satsingen på samferdsel i Samarbeidsregjeringens budsjettforslag øker
med 0,5 mrd. kroner i forhold til 2005. Veksten er fordelt på flere
transportgrener og vil bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten
innen transportsektoren, samt bidra til å bedre miljøet. Økte
samferdselsbevilgninger er også et viktig bidrag for styrke verdiskapning
og sysselsetting rundt om i landet.
Disse medlemmer viser til at
Samarbeidsregjeringen foreslår å bevilge 13,3
mrd. kroner til vegformål, bl.a. med anleggsstart på 8
nye viktige vegprosjekter. Disse medlemmer vil peke
på at det i 2001 ble bevilget om lag av 10 mrd. kroner
til Statens vegvesen.
Disse medlemmer er godt fornøyd
med forslagene fra Samarbeidsregjeringen om ytterligere styrking
med 370 mill. kroner av kollektivtransport i 2006. I løpet
av perioden 2002-2006 har kollektivtransporten blitt styrket med
over 4 mrd. kroner. Disse medlemmer støtter
forslagene om 50 mill. kroner til tiltak for funksjonshemmede gjennom
programmet BRA, bevilgninger til T-banering i Oslo og bybane i Bergen og
ikke minst 150 mill. kroner til belønningsordning for bedre
kollektivtransport og mindre bilbruk i de fem største byene. Disse
medlemmer vil påpeke at satsingen har gitt resultater,
i samtlige storbyer er det vekst i antall passasjerer og/eller
reduserte takster.
Disse medlemmer er fornøyde
med at det er avsatt midler til Lysaker stasjon, nytt dobbeltspor Sandnes-Stavanger,
Brattøra godsterminal og nytt dobbeltspor Kolbotn-Ski,
inkludert ombygging av Ski stasjon i forslaget fra Samarbeidsregjeringen.
Disse medlemmer understreker
videre viktigheten av å satse på forskning også innenfor
samferdselssektoren og støtter derfor forslaget om en bevilgning
på 118, 7 mill. kroner til samferdselsforskning noe som
er en økning på 18,2 pst. i forhold til saldert
budsjett for 2005.
Disse medlemmer har innenfor
en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke
bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere
budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset
i økonomien og på renten. På denne bakgrunn
har disse medlemmer prioritert å øke bevilgningene
til rammeområde 18 med kr 125 000 000
utover Samarbeidsregjeringens budsjettforslag.
Disse medlemmer viser til Regjeringens
manglende satsing på kollektivtransport på tross
om forpliktende formuleringer i så vel Soria Moria-erklæringen
som i regjeringserklæringen hvor det bl.a. heter at "Luftforurensningen
i de store byene må reduseres gjennom en satsing på kollektivtransport". Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningene til belønningsordningen for en bedre kollektivtransport
i byene med kr 75 000 000.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006), og foreslår at rammeområde 18 settes
til kr 20 235 225 000, som er en
reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 1 209 582 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 18 settes til kr 24 467 407 000,
som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 3 022 600 000.
Disse medlemmer fokuserer på at
Fremskrittspartiet i samferdselspolitikken vil arbeide for miljø, sikkerhet,
transportøkonomi og fremkommelighet. Disse medlemmer mener
at transport av varer og passasjerer skal skje i form av fri konkurranse
og med full markedsstyring. Disse medlemmer prioriterer fortsatt
satsing på veg, og har derfor også økt
rammen for vegvedlikehold og veginvesteringer i forhold til Fremskrittspartiets
egne forslag i NTP 2006-2015 fra 7,5 mrd. kroner til ca. 8 mrd.
kroner for å kunne dekke inn også litt av det
store etterslepet i forhold til forrige NTP.
Disse medlemmer understreker
viktigheten av at konkurransen mellom de forskjellige transportformer
skal skje uten kryssubsidiering mellom de forskjellige transportformene.
Disse medlemmer ser betydningen
av å satse på de mest hensiktsmessige transportmidlene
i forhold til de transportoppgavene som skal løses. Dette
vil, slik disse medlemmer mener, gi en mer kostnadseffektiv
bruk av offentlige ressurser innenfor samferdsel, og i tillegg føre
en mer rettferdig fordeling av kostnadene mellom de ulike transportformene.
Disse medlemmer legger til grunn
i sine vurderinger av prosjekter at disse skal være lønnsomme,
noe som innebærer at de har høy kost/nytte-effekt.
Her benyttes en kalkulasjonsrente. Disse medlemmer minner
om at denne kalkulasjonsrenten var særdeles høy
og variabel alt etter transportform - fra 5 pst. for kollektivreiser
til 10 pst. for luftfart. For veiinvesteringer var renten 8 pst.
som derved gjorde kollektivtransport "lønnsomt".
For noen måneder siden ble kalkulasjonsrenten
for veiinvesteringer satt til 4 pst. og disse medlemmer ser
herved den enorme betydning dette vil få for fremtidige
investeringer i norske veiprosjekter. Disse medlemmer mener
at veiinvesteringene må økes betydelig i årene
fremover - spesielt nå som veiprosjektene blir mer "lønnsomme"
med lavere kalkulasjonsrente. Dette betyr slik disse medlemmer oppfatter situasjonen,
at det blir naturlig å revurdere en rekke samferdselsinvesteringer
som tidligere ble definert som ulønnsomme.
Disse medlemmer vil peke på at
norske transportbedrifter må gis levelige rammevilkår
for å sikre en effektiv og levedyktig transportnæring,
slik at ikke de store utenlandske transportører får
fritt spill på vårt innenlandske transportmarked,
og for å unngå at norske transportører
flagger ut til billigere land.
I et land som Norge med lange avstander og spredt bosetting,
mener disse medlemmer at et godt utbygd vegnett med
høy standard vil være avgjørende for
at næringslivet vil kunne fungere på en effektiv måte. Disse
medlemmer ønsker å prioritere investeringer
og vedlikehold på vegnettet høyest. Videre vil muligheten
for bil, både til arbeidsformål og rekreasjon,
være positivt, og bedrer den enkeltes livskvalitet. Disse
medlemmer minner om at bilen i konkurranse med jernbanen,
har overlegne konkurransefortrinn som hurtighet, fleksibilitet,
og ikke minst, økonomi.
Disse medlemmer er bekymret for
utviklingen med at samferdselen stadig får reduserte andeler
av nasjonalbudsjettet, og legger til grunn i sitt forslag til statsbudsjett
at denne trenden snus og at det i fremtiden satses på utbygging
av veinettet.
Konkurranse mener disse medlemmer er
et sunt virkemiddel for å få best mulig produkt
ut av minst mulige ressurser. Innenfor feltet samferdsel egner konkurranse
seg særdeles godt og disse medlemmer ønsker å bruke
dette i størst mulig utstrekning.
Kollektive transporttilbud ønsker disse
medlemmer skal utføres av private bedrifter etter
markedsøkonomiske prinsipper. I de områder hvor
det ikke er mulig å drive kollektivtransport med overskudd
og hvor det offentlige av spesielle grunner ønsker å opprettholde
dette med subsidier, mener disse medlemmer at tilbudet
skal basere seg på konkurranse mellom transportselskapene
på anbudsbasis.
Disse medlemmer minner om at
konkurransen på det innenlandske markedet har ført
til en kraftig reduksjon i prisnivået for flyreiser. Disse
medlemmer ønsker at fokus på fjerning
av konkurransehindrende regler skal fortsette med resultat lavere
priser og bedre tilbud på flyreiser.
Disse medlemmer ønsker å opprettholde
et godt flytilbud rundt om i landet, men dette tilbudet må basere
seg på konkurranse og til enhver tid være tilpasset
det reelle behov for flytransport.
Disse medlemmer minner om at
omdanningen av Luftfartsverket til Avinor A/S har stabilisert
kostnadene, og vil på sikt føre til reduksjon
i flyavgiftene, noe som igjen vil gi lavere flypriser til forbrukerne. Disse medlemmer registrerer
at Samferdselsdepartementet skal foreta en evaluering av omstillingen
i norsk luftfartspolitikk første halvår 2006,
herunder også Avinors selskapsform. Disse medlemmer mener
at Avinor AS bør driftes som et "non-profitt" selskap, hvor
et overskudd tilbakeføres brukerne i form av lavere avgifter. Disse
medlemmer understreker igjen at flysikkerheten er styrende
for effektivisering og omorganisering, herunder at best tilgjengelig
utstyr brukes og at tilstrekkelig kvalifisert mannskap finnes. Disse
medlemmer vil derfor vurdere hvorvidt Avinors selskapsform
er optimalt for fremtidig styring av norsk luftfart, i denne sammenhengen
bør en oppsplitting av selskapet vurderes.
Disse medlemmer mener at hvis
ulønnsomme flyplasser skal opprettholdes, må dette
gjøres ved bevilgninger over statsbudsjettet og ikke gjennom
et system hvor andre flypassasjerer må betale en ekstra flyplassavgift
slik systemet har vært frem til i dag.
Disse medlemmer har den oppfatning
at jernbane er lite egnet som en effektiv transportform i et land
som Norge hvor det er liten befolkningstetthet.
Når det gjelder transport av personer,
mener disse medlemmer at det bør det legges
opp til fri konkurranse mellom de forskjellige transportformer uten
noen form for kryssubsidiering. Ut fra dette vil det derfor være ønskelig
og i langt større utstrekning å satse på bygging
og vedlikehold av veinettet, fremfor investeringer i jernbanenettet
og kjøp av tjenester fra NSB.
Disse medlemmer minner om at
etablering av ekspressbussruter har vist seg å være
en suksess, og stadig flere reisende går over fra å reise
med tog til busstransport. Bakgrunnen for dette er selvfølgelig lavere
priser, og at de nye bussene er mer komfortable, dertil kommer at
buss er langt mer fleksibelt enn tog. Disse medlemmer mener
at det er det ulogisk å satse ensidig på togtransport
der mange av kundene velger å reise med buss. Spesielt
når busselskapene betaler store beløp i avgifter
til staten for å bruke veinettet, og likevel går
disse selskapene med overskudd.
Disse medlemmer minner om at
NSB på sin side mottar store beløp i subsidier
uten å betale for bruk av linjenettet. Dette til tross
for at billettprisen for en bussreise normalt er langt lavere enn
samme reisen med tog.
Disse medlemmer vil derfor nøye
følge hvilke transportmidler kundene velger, og vurderer
forslag om nedleggelse av ulønnsomme jernbanestrekninger for å investere
mer på vei i de aktuelle områdene.
Når det gjelder godstransport på bane,
understreker disse medlemmer at dette subsidieres
indirekte ved at transportørene slipper å betale
avgifter som andre transportformer må betale, samtidig
som de i stor utstrekning slipper å betale for bruk av
jernbanelinjene.
Disse medlemmer minner om at
varer som sendes med jernbane blir fraktet til og fra jernbanevognene med
lastebil, og denne omlastingen fordyrer transporten betydelig. Når disse
medlemmer så vet at transportstrekningene med tog
er forholdsvis korte, fører dette til at vegtransport kommer
billigere ut. Selv om godstransport over store avstander med dagens subsidiering
kan komme rimeligere ut for kunden, må en ha med seg elementene
av subsidier som ligger i kostnadene med investering og drift av
jernbanelinjen, mener disse medlemmer. Hvis de midler
som i dag brukes til investeringer og drift av jernbanelinjen ble
brukt til investeringer i veiene, er dissemedlemmer av
den oppfatning at dette ville gitt store besparelser for skattebetalerne,
samtidig som konkurranseevnen ville bli betydelig styrket for landets næringsliv.
Disse medlemmer ser klart at
for næringsliv og befolkning vil en konkurransedyktig sjøtransport
være av avgjørende betydning for fremtidig bosetning
og næringsliv rundt om i landet.
Disse medlemmer mener at ferjedrift
er en naturlig del av det offentlige vegnettet og følgelig
er et offentlig ansvar. Imidlertid bør private ferjeselskaper stå for
selve driften etter anbudsprinsippet.
Disse medlemmer understreker
at der det ut fra samfunnsmessige årsaker er viktig å opprettholde ulønnsomme
ruter, skal disse gjøres lønnsomme ved statstilskudd,
og legges ut på anbud.
Disse medlemmer mener at sikker
transport langs kysten og på havet er av avgjørende
betydning. Derfor er det viktig at arbeidet med utbygging, merking
og utdyping av farleder bør skje på en mer effektiv måte.
Derfor ønsker disse medlemmer å satse
på en raskere utbedring enn Regjeringen foreslår,
og legger til grunn at økt bruk av konkurranse vil frigjøre midler
slik at utbedring av farleder kan fremskyndes.
Disse medlemmer har registret
at flere eksportører og trafikkselskaper rundt om i landet
klager på at det er for få ferjeavganger, noe
som fører til ekstra kostnader for næringslivet.
Dette fører igjen til at de taper i konkurransen med andre.
Derfor foreslår disse medlemmer at det bevilges
mer penger til ferjedrift slik at frekvensen for anløp
kan øke. Dette vil spesielt styrke næringslivet
i Distrikts-Norge.
Disse medlemmer viser til at
bevilgningen til veiinvesteringer etter det fremlagte budsjettforslag
ligger over 1 mrd. kroner bak den vedtatte Nasjonal transportplan
for perioden 2006-2015. Nok en gang understreker disse medlemmer at
etterslepet i veibevilgninger er betydelig og anslåes nå til
over 11 mrd. kroner. Dette er ikke akseptabelt for disse medlemmer.
Disse medlemmer vil derfor satse
på veivedlikehold og å øke denne bevilgningen
med 1,3 mrd. kroner. Videre foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene
til riksveiinvesteringer med 5,4 mrd. kroner hvorav 2 mrd. kroner
er hentet fra utenlandsbudsjettet.
Disse medlemmer har registrert
at et stort antall av fylkesveiene i Norge fremdeles ikke har fast
dekke. Derfor ønsker disse medlemmer å etablere
en "grusveipakke", som har som målsetting at alle fylkesveier
skal få fast dekke. De første utbedringene skal skje
hvor det er stor næringsvirksomhet og eksportindustri.
Selv om disse medlemmer er imot
bompengeinnkreving, vil det være naturlig at de midler
som er innbetalt gjennom bompengestasjoner brukes til veiinvesteringer
og ikke til kollektivløsninger, og at disse midlene brukes
i de områdene hvor de er blitt innkrevd.
Disse medlemmer viser til at
Norge er et land med lange avstander og spredt bebyggelse, og for å utligne
ulempene med å ligge langt fra markedene, er det nødvendig å ha
et bedre utbygd vegnett enn andre land. Dessverre er det motsatte
tilfellet. Slik disse medlemmer ser det, ligger Norge
langt etter de fleste europeiske land. Bevilgningene til veiformål
har gjennom flere år gått reelt ned, samtidig
har trafikkveksten vært sterk, og ulykkesfrekvensen er
fremdeles negativ. For disse medlemmer er det åpenbart
at det er en klar sammenheng mellom mindre penger til veiformål
på den ene siden og økt trafikk og alt for mange
ulykker på den andre siden. Derfor ønsker disse
medlemmer å forsere utbyggingen av vegnettet i
Norge samt forbedre vedlikeholdet. Disse medlemmer mener
dette vil føre til langt færre ulykker og et mer
lønnsomt næringsliv. Spesielt vil dette virke
positivt for næringsliv og befolkning i Distrikts-Norge
slik disse medlemmer ser det.
Disse medlemmer er bekymret over
at en stadig større del av investeringsmidlene innen veisektoren bompengefinansieres. Disse
medlemmer minner om at i 1990 utgjorde inntektene fra bompenger
1,0 mrd. kroner mens staten i 2006 vil innkassere hele 3,7 mrd.
kroner.
[Figur:]
Kilde : Vegdirektoratet
Den stadig økende bruk av bompenger,
som i realiteten er en ekstra avgift for bilisten, går disse
medlemmer på det sterkeste imot.
Disse medlemmer viser til at
Norge har et for dårlig utbygd vegnett sammenliknet med
andre europeiske land. En god veistandard er avhengig av at investeringstakten økes,
og som et minimum bør handlingsprogrammet oppfylles.
Disse medlemmer vil understreke
at budsjettforslaget fra Regjeringen viser en reell nedgang, og
en kraftig nedprioritering av en sektor som er fundamentet for videreutvikling
og vekst i Norge. Disse medlemmer ser tydelig at
budsjettet følger trenden fra foregående år,
der samferdselssektoren har opplevd tilbakegang med den følge
at nødvendig vedlikehold ikke blir utført, igangsatte
anlegg drives urasjonelt og nye anlegg blir ikke startet.
Disse medlemmer ser at konsekvensene
av en slik politikk er at det nå er flere ansatte i anleggsbransjen
som enten "går på tomgang" eller er ledige. Disse
medlemmer ønsker å sette disse i arbeide slik
at landet kan bygges videre. Dersom samferdselsbudsjettet ikke får økte
midler, er disse medlemmer redd for at en relativt
stor andel av anleggsnæringens arbeidskraft og kompetanse
går tapt. Disse medlemmer vil videre peke
på at anleggsnæringen i stor grad er en distriktsnæring,
og når det er ledig kapasitet, vil det heller ikke bli
press i økonomien om det tilføres økte
bevilgninger til vedlikehold av eksisterende vegnett samt start
av nye anlegg utover det som er foreslått av Regjeringen.
Disse medlemmer er positive til
at private bygger, finansierer og vedlikeholder nye veiprosjekter gjennom
OPS-ordninger (offentlig, privat samarbeid). Det er imidlertid en
forutsetning at staten betaler kostnadene for slike utbygninger
ved at passerende biler registreres ved optisk lesning, og at regningen
sendes staten. Disse medlemmer forutsetter videre
at når veien er nedbetalt, overtar staten veien vederlagsfritt.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet vil legge ned fylkeskommunene som eget forvaltningsnivå. Disse
medlemmer mener derfor at det ikke er naturlig å opprettholde
egne fylkeskommunale og regionale forsøksordninger innenfor
samferdselsområdet. Disse medlemmer vil
derfor at de midlene som i dag ligger i forsøksordningen
til forsøkene i BTV, Vestlandsområdet, Kristiansandsregionen,
Bergen og Trondheim ikke lenger øremerkes forsøkene, men
overføres til riksveginvesteringer. Denne endringen vil
ikke ramme de enkelte fylkene/regionene. Disse medlemmer forutsetter
at disse midlene fordeles ut på de fylkene som har vært
med i forsøksordningen.
Tabell 3.18 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 18
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 21 444 807 | 21 444 807 | 20 235 225 | 24 467 407 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -1 209 582 | 3 022 600 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
571 | Utgifter
rammeområde 19 (i hele tusen kroner) Rammetilskudd til kommuner
(jf. kap. 3571) | 40 696 634 |
572 | Rammetilskudd
til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) | 13 175 677 |
| Sum
utgifter rammeområde 19 | 53
872 311 |
| Sum
inntekter rammeområde 19 | 0 |
| Sum netto
rammeområde 19 | 53 872
311 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk VenstrepartiogSenterpartiet,
anser en sterk og sunn kommuneøkonomi som en forutsetning
for et godt velferdstilbud i hele landet. Flertallet støtter
Regjeringens forslag om å øke de frie inntektene
til kommunene og påpeker at en styrking av de frie inntektene
gir bedre tilbud i skolen og en bedring av eldre omsorgen. Det er viktig
at samhandlingen mellom staten og kommunal sektor styrkes. Gjennom
en mer forpliktende konsultasjonsordning mellom staten og kommunal
sektor kan det sikres at de totale økonomiske ressursene
innen offentlig sektor utnyttes bedre. Det er viktig at arbeidstakerne
og deres organisasjoner involveres i dette arbeidet.
Flertallet viser til at det skal
utarbeides en flerårig plan for oppretting av den økonomiske
ubalansen i kommunesektoren. Inntektssystemet til kommunene skal
sikre at forholdet mellom inntekter og faktiske kostnader samsvarer
bedre. Flertallet viser til at Regjeringen vil foreta
en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet til kommunene, og at
målsettingen med en slik gjennomgang skal være å sikre
innbyggerne et godt og likeverdig tjenestetilbud over hele landet.
Flertallet slutter seg til Regjeringens
forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Samarbeidsregjeringen
i sitt budsjettforslag for 2006 legger opp til en realvekst i kommunesektorens
inntekter på 2,9 mrd. kroner. Hele 1,9 mrd. kroner av inntektsveksten
er frie inntekter. Disse medlemmer viser til at veksten
skal fordeles med 1,35 mrd. kroner til kommunene og 0,55 mrd. kroner
til fylkeskommunene. Fylkeskommunenes inntektsvekst er relativt
sett størst. Det skyldes en sterk vekst i elevtallet i
den videregående skolen.
Disse medlemmer vil påpeke
at kommunene gjennom den foreslåtte inntektsveksten i 2006
får mer penger til skole, barnehager og psykiatri. Det øremerkede
tilskuddet til barnehager øker med ca. 1,1 mrd. kroner.
Det gir rom for å etablere 7 600 nye barnehageplasser
neste år. Det foreslått videre bevilget ca. 1,6 mrd.
kroner til gjennomføring av Kunnskapsløftet i 2006.
Av dette går 775 mill. kroner direkte til kommunene i form
av tilskudd til kompetanseutvikling og nye lærebøker.
Videre vil disse medlemmer påpeke at det øremerkede
tilskuddet til opptrappingsplanen for psykisk helse øker
med 400 mill. kroner.
Disse medlemmer støtter
forslaget om å justere overgangsordningen for momsuttrekket
mellom kommuner og fylkeskommuner. Det er etter disse medlemmers oppfatning
nødvendig å gi kommuner og fylkeskommuner som
fikk et for høyt uttrekk i 2004, kompensasjon. Gjennom
dette vil kommuneøkonomien bli styrket ytterligere.
Disse medlemmer viser til at
realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i perioden 2002-2005
i gjennomsnitt har vært på 1,8 pst. Realveksten
i de frie inntektene har i samme periode utgjort gjennomsnittelig
1 pst. pr. år.
Det er etter disse medlemmers mening
hensiktsmessig å øke investeringsrammen for skoleanlegg med
2 mrd. kroner i 2006. Disse medlemmer mener også at
det bør bevilges 500 mill. kroner til opprusting av kirkebygg.
Disse medlemmer har innenfor
en utvidet ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi og øke
bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere
budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset
i økonomien og på renten. På denne bakgrunn
har disse medlemmer prioritert å øke rammetilskuddet
til kommunene med kr 300 000 000 utover
Samarbeidsregjeringens budsjettforslag. I dette forslaget er inkludert
kr 45 000 000 til en ekstra uketime i
grunnskolen.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006), og foreslår at rammeområde 19 settes
til kr 49 933 892 000, som er en
reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 3 938 419 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 19 settes til kr 53 872 311 000,
som er det samme som Regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser til partiets
alternative budsjettforslag som inneholder disse medlemmers prinsipielle
bevilgningsforslag. Til grunn for forslagene ligger Fremskrittspartiets
totale alternative økonomiske politikk, som gjennom aktiv
statlig næringspolitikk øker den økonomiske
veksten og bidrar til økt verdiskapning og sysselsetting. Disse medlemmer viser
videre til at Fremskrittspartiets modell for finansiering av kommunesektoren
og grunnleggende velferdstjenester gir økt økonomisk spillerom
i kommunene.
Disse medlemmer mener det ikke
bare er et inntektsproblem som gir dagens kommuner et stramt økonomisk
spillerom. Mange kommuner lider også under et utgiftsproblem.
Dels er de ofre av statlige pålegg og reformer som har
vært underfinansiert, men mange kommuner lider og av å være
lite innovative og nytenkende. Stadig flere kommuner viser stor
evne til reorganisering som frigjør midler til velferdsproduksjon, men
stadig flere kommuner mener at grensen for hvor beskjeden staten
kan være i sine overføringer, er nådd. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker
at staten skal ta over det finansielle ansvaret for grunnleggende
velferdstilbud som skole, eldre og pleie. Fremskrittspartiets har
ved flere anledninger fremmet forslag om at staten skal overta ansvaret
for finansieringen av grunnleggende velferdstilbud som i dag sorterer
under kommunene, uten å oppnå flertall. Disse
medlemmer må derfor ta utgangspunkt i et finansieringssystem
som vi er uenig i, og som verken sikrer likeverdige tilbud, tilstrekkelig
omfang og kvalitet på tjenestene eller nødvendig økonomisk
forutsigbarhet. Men innenfor dagens politiske konstellasjon, hvor
dette foreløpig er en utenkt tanke for mange, erkjenner disse
medlemmer at det er behov for en ytterligere styrking og
samtidig skape forutsigbarhet i kommuneøkonomien. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiets budsjettforslag
for kommunesektoren innebærer den økning som Regjeringen
har lagt opp til. Samtidig foreslår disse medlemmer at deler
av denne økningen øremerkes til hhv. grunnopplæringen
og eldreomsorgen. Av øremerkede midler til eldreomsorgen
i vårt budsjett foreslår disse medlemmer å bevilge
midler til minimum 1 000 nye pleie- og omsorgsårsverk
og til en oppgradering av deltidsstillinger til hele stillinger,
for å styrke grunnbemanningen, der dette er ønskelig.
Tabell 3.19 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 19
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 53 872 311 | 53 872 311 | 49 933 892 | 53 872 311 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -3 938 419 | 0 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
2309 | Utgifter
rammeområde 20 (i hele tusen kroner) Tilfeldige utgifter
| 5 969 672 |
| Sum
utgifter rammeområde 20 | 5
969 672 |
Inntekter
rammeområde 20 (i hele tusen kroner) |
5309 | Tilfeldige
inntekter | 587 727 |
| Sum
inntekter rammeområde 20 | 587
727 |
| Sum netto
rammeområde 20 | 5 381
945 |
Komiteens flertall, medlemmene
fraArbeiderpartiet, Sosialistisk VenstrepartiogSenterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag samt Regjeringens forslag om å ikke innføre
nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen og de anslagsendringer
som for øvrig fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006) samt innsparingsfullmakt på kr 232 100 000,
og foreslår at rammeområde 20 settes til kr 5 149 845 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 232 100 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 20 settes til kr 5 381 945 000,
som er det samme som Regjeringens forslag.
Tabell 3.20 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 20
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 5 381 945 | 5 381 945 | 5 149 845 | 5 381 945 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | -232 100 | 0 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
Inntekter
rammeområde 21 (i hele tusen kroner) |
5460 | Garanti-Instituttet
for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) | 399 900 |
| Sum
inntekter rammeområde 21 | 399
900 |
| Sum netto
rammeområde 21 | -399
900 |
Komiteens flertall, medlemmene
fraArbeiderpartiet, Sosialistisk VenstrepartiogSenterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens
forslag slik det fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1
(2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 21 settes til kr 399 900 000,
som er det samme som Regjeringens forslag.
Tabell 3.21 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 21
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| -399 900 | -399 900 | -399 900 | -399 900 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | 0 | 0 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
1600 | Utgifter
rammeområde 22 (i hele tusen kroner) Finansdepartementet
(jf. kap. 4600) | 275 565 |
1602 | Kredittilsynet (jf. kap.
4602) | 165 200 |
1610 | Toll- og avgiftsetaten
(jf. kap. 4610) | 1 110 900 |
1618 | Skatteetaten (jf. kap.
4618) | 3 836 000 |
1620 | Statistisk sentralbyrå (jf.
kap. 4620) | 505 300 |
1630 | Tiltak for å styrke
statlig økonomi- og prosjektstyring | 15 100 |
1631 | Senter for statlig økonomistyring
(jf. kap. 4631) | 200 100 |
1632 | Kompensasjon for merverdiavgift
| 10 585 000 |
1634 | Statens innkrevingssentral
(jf. kap. 4634) | 221 400 |
1637 | EU-opplysning | 2 000 |
1650 | Statsgjeld,
renter m.m. | 18 122 038 |
| Sum
utgifter rammeområde 22 | 35
038 603 |
Inntekter
rammeområde 22 (i hele tusen kroner) |
4600 | Finansdepartementet (jf.
kap. 1600) | 12 700 |
4602 | Kredittilsynet (jf. kap.
1602) | 165 200 |
4610 | Toll- og avgiftsetaten
(jf. kap. 1610) | 241 100 |
4618 | Skatteetaten (jf. kap.
1618) | 85 200 |
4620 | Statistisk sentralbyrå (jf.
kap. 1620) | 134 300 |
4631 | Senter for statlig økonomistyring
(jf. kap. 1631) | 16 400 |
4634 | Statens innkrevingssentral
(jf. kap. 1634) | 1 453 000 |
5491 | Avskrivning på statens
kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490) | 435 701 |
5603 | Renter av statens kapital
i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490) | 61 609 |
5605 | Renter av statskassens
kontantbeholdning og andre fordringer | 4 300 700 |
5606 | Finnmarkseiendommen
(jf. kap. 545) | 165 |
| Sum
inntekter rammeområde 22 | 6
906 075 |
| Sum netto
rammeområde 22 | 28 132
528 |
Komiteens flertall, medlemmene
fraArbeiderpartiet, Sosialistisk VenstrepartiogSenterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Samarbeidsregjeringens
forslag om å innføre nøytral merverdiavgift
for statsforvaltningen og foreslår at rammeområde
22 settes til kr 33 532 625 000,
som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på kr 5 400 097 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 22 settes til kr 27 701 918 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 430 610 000.
Disse medlemmer forutsetter at
det er mulig å ta ut effektiviseringsgevinster. Disse
medlemmer minner om at bedre ressursutnyttelse var en av
forutsetningene for etableringen av Senter for Økonomisk
Styring, noe som bør gi utslag i form av lavere kostnader
i Finansdepartementets drift.
Tabell 3.22 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 22
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| 28 132 528 | 28 132 528 | 33 532 625 | 27 701 918 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | 5 400 097 | -430 610 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr. 1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
5501 | Inntekter
rammeområde 23 (i hele tusen kroner) Skatter på formue
og inntekt | 133 667 000 |
5506 | Avgift av
arv og gaver | 1 771 000 |
5507 | Skatt og avgift på utvinning
av petroleum | 192 500 000 |
5508 | Avgift på utslipp
av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | 3 600 000 |
5511 | Tollinntekter | 1 784 000 |
5521 | Merverdiavgift | 157 500 000 |
5526 | Avgift på alkohol
| 9 653 000 |
5527 | Vinmonopolavgiften m.m.
| 28 500 |
5531 | Avgift på tobakkvarer
| 7 151 000 |
5536 | Avgift på motorvogner
m.m. | 41 847 000 |
5537 | Avgifter på båter
mv. | 310 000 |
5541 | Avgift på elektrisk
kraft | 6 327 000 |
5542 | Avgift på mineralolje
mv. | 695 000 |
5543 | Miljøavgift på mineralske
produkter mv. | 4 366 000 |
5545 | Miljøavgifter
i landbruket | 75 000 |
5546 | Avgift på sluttbehandling
av avfall | 467 000 |
5547 | Avgift på helse-
og miljøskadelige kjemikalier | 4 000 |
5548 | Miljøavgift på klimagasser
| 147 000 |
5555 | Sjokolade- og sukkervareavgift
| 1 113 000 |
5556 | Avgift på alkoholfrie
drikkevarer m.m. | 985 000 |
5557 | Avgift på sukker
| 222 000 |
5559 | Avgift på drikkevareemballasje
| 999 000 |
5565 | Dokumentavgift | 4 517 000 |
5571 | Totalisatoravgift | 96 000 |
5577 | Legemiddelomsetningsavgift
(jf. kap. 751) | 150 313 |
5578 | Avgift på farmasøytiske
spesialpreparater (jf. kap. 750) | 131 672 |
5583 | Særskilte avgifter
mv. i bruk av frekvenser | 142 500 |
5700 | Folketrygdens
inntekter | 167 501 000 |
| Sum
inntekter rammeområde 23 | 737
749 985 |
| Sum netto
rammeområde 23 | -737
749 985 |
Komiteens flertall, medlemmene
fraArbeiderpartiet, Sosialistisk VenstrepartiogSenterpartiet,
viser til sine merknader i Budsjett-innst. S nr. 1 (2005-2006) og
slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Samarbeidsregjeringens
målrettede arbeid med et rettferdig og robust skattesystem
og støtter forslag til nødvendige endringer i
skattesystemet for å få skattereformen på plass. Disse
medlemmer støtter videre forslaget fra Regjeringen
om midlertidig unntak for uttaksbeskatning for gaver fra næringsliv
i forbindelse med jordskjelvkatastrofen i Pakistan og foreslår
derfor å redusere kap. 5501 post 72 med kr 10 000 000
utover Samarbeidsregjeringens budsjettforslag.
Disse medlemmer viser til Samarbeidsregjeringens
budsjettforslag og foreslår at rammeområde 23 settes
til kr 724 181 985 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 13 568 000 000.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 23 settes til kr 708 754 985 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 28 995 000 000.
Disse medlemmer viser til Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2005-2006) og Innst. O. nr. 1 (2005-2006) for en nærmere
gjennomgang av Fremskrittspartiets prioriteringer innen rammeområde
23.
Tabell 3.23 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 23
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| -737 749 985 | -737 749 985 | -724 181 985 | -708 754 985 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | 13 568 000 | 28 995 000 |
Kap. | Formål: | St.prp. nr.
1 (2005-2006) med Tl. nr. 1 |
| | |
5316 | Inntekter
rammeområde 24 (i hele tusen kroner) Kommunalbanken AS | 7 300 |
5611 | Aksjer i NSB AS | 116 000 |
5618 | Aksjer i Posten Norge AS
| 216 000 |
5622 | Aksjer i Avinor AS | 40 000 |
5623 | Aksjer i BaneService AS
| 1 400 |
5625 | Renter og utbytte fra Innovasjon
Norge (jf. kap. 2421 og 5325) | 357 000 |
5630 | Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon
as | 6 800 |
5631 | Aksjer i A/S Vinmonopolet
| 28 802 |
5651 | Aksjer i selskaper under
Landbruks- og matdepartementet | 750 |
5652 | Innskuddskapital i Statskog
SF | 8 500 |
5656 | Aksjer i selskaper under
NHDs forvaltning (jf. kap. 950 og 3950) | 9 176 500 |
5680 | Innskuddskapital i Statnett
SF | 85 000 |
5685 | Aksjer i Statoil ASA | 8 139 000 |
5692 | Utbytte av
statens kapital i Den nordiske investeringsbank | 82 100 |
| Sum
utgifter rammeområde 24 | 0 |
| Sum
inntekter rammeområde 24 | 18
265 152 |
| Sum netto
rammeområde 24 | -18 265
152 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk VenstrepartiogSenterpartiet,
slutter seg til Regjeringens forslag slik det fremgår av
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har innenfor en utvidet
ramme prioritert å styrke vekstevnen i norsk økonomi
og øke bevilgningene på prioriterte områder, samt å redusere
budsjettets totalramme som et bidrag for å redusere presset
i økonomien og på renten. På denne bakgrunn
har disse medlemmer prioritert å redusere
overføringene fra Statens Petroleumsfond med kr 250 000 000
i forhold til Samarbeidsregjeringens budsjettforslag.
Disse medlemmer slutter seg for øvrig
til Regjeringens forslag slik det framgår av St.prp.nr.
1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og viser videre til våre merknader
i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2005-2006).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
at ramme 24 settes til kr 17 543 152 000,
som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på kr 722 000 000.
Disse medlemmer viser til at
Stortinget tidligere har vedtatt retningslinjer for utbytte fra
statlige selskaper, og disse medlemmer mener at man
skal følge disse retningslinjene og ikke å ta
utbytte utover det som tidligere er fastsatt. Disse medlemmer viser
også til at flere av selskapene står overfor store
omstillingsprosesser og investeringer og finner det naturlig at
de får forutsigbarhet i forhold til disponering av utbytte.
Tabell 3.24 Forslag til
netto rammebeløp for rammeområde 24
| | | | (i 1000 kr) |
| St.prp. nr.
1
Tl. nr. 1 | A, SV, Sp | H, KrF, V | FrP |
Forslag til netto rammebeløp
| -18 265 152 | -18 265 152 | -18 265 152 | -17 543 152 |
Avvik fra St.prp. nr. 1
Tl. nr. 1 | | 0 | 0 | 722 000 |
Komiteen viser til avsnitt 3.2
over når det gjelder inndeling av statsbudsjettet i rammeområder. Komiteen viser
til tabell 3.25 under når det gjelder samlet oversikt over
forslagene til rammevedtak.
Tabell 3.25 Oversikt over
forslagene til netto rammebeløp for rammeområdene
1-24
Nr. | Betegnelse | St.prp.
nr. 1
med Tl. nr. 1 | A, SV,
Sp | H, KrF
og V | FrP |
1 | Statsforvaltning | 12 347 783 000 | 12 347 783 000 (0) | 10 607 131 000 (-1 740 652 000) | 12 236 083 000 (-111 700 000) |
2 | Familie og forbruker | 46 479 546 000 | 46 479 546 000 (0) | 45 429 869 000 (-1 049 677 000) | 45 136 637 000 (-1 342 909 000) |
3 | Kultur | 4 245 197 000 | 4 245 197 000 (0) | 4 088 048 000 (-157 149 000) | 3 434 076 000 (-811 121 000) |
4 | Utenriks | 21 546 090 000 | 21 546 090 000 (0) | 21 472 467 000 (-73 623 000) | 12 574 026 000 (-8 972 064 000) |
5 | Justis | 12 450 486 000 | 12 450 486 000 (0) | 11 768 938 000 (-681 548 000) | 13 175 636 000 (+725 150 000) |
6 | Innvandring, regional utvikling
og bolig | 9 322 265 000 | 9 322 265 000 (0) | 9 118 430 000 (-203 835 000) | 7 442 484 000 (-1 879 781 000) |
7 | Dagpenger mv. | 21 736 600 000 | 21 736 600 000 (0) | 21 561 500 000 (-175 100 000) | 20 634 900 000 (-1 101 700 000) |
8 | Forsvar | 30 003 293 000 | 30 003 293 000 (0) | 28 065 906 000 (-1 937 387 000) | 31 767 293 000 (+1 764 000 000) |
9 | Næring | 2 950 351 000 | 2 950 351 000 (0) | 2 811 304 000 (-139 047 000) | 3 095 751 000 (+145 400 000) |
10 | Fiskeri | 370 197 000 | 370 197 000 (0) | 364 420 000 (-5 777 000) | 352 837 000 (-17 360 000) |
11 | Landbruk | 12 544 924 000 | 12 544 924 000 (0) | 12 443 428 000 (-101 496 000) | 7 948 985 000 (-4 595 939 000) |
12 | Olje og energi | -123 471 748 000 | -123 471 748 000 (0) | -123 636 410 000 (-164 662 000) | -123 900 148 000 (-428 400 000) |
13 | Miljø | 2 779 664 000 | 2 779 664 000 (0) | 2 743 482 000 (-36 182 000) | 2 307 118 000 (-472 546 000) |
14 | Konstitusjonelle institusjoner | 1 288 308 000 | 1 288 308 000 (0) | 1 241 188 000 (-47 120 000) | 1 288 308 000 (0) |
15 | Arbeid og sosial | 198 179 532 000 | 198 179 532 000 (0) | 197 498 650 000 (-680 882 000) | 198 675 732 000 (+496 200 000) |
16 | Helse | 99 603 964 000 | 99 603 964 000 (0) | 98 968 282 000 (-635 682 000) | 101 531 564 000 (+1 927 600 000) |
17 | Kirke, utdanning og forskning | 38 062 994 000 | 38 062 994 000 (0) | 38 134 817 000 (+71 823 000) | 38 058 667 000 (-4 327 000) |
18 | Samferdsel | 21 444 807 000 | 21 444 807 000 (0) | 20 235 225 000 (-1 209 582 000) | 24 467 407 000 (+3 022 600 000) |
19 | Rammetilskudd mv. til kommunesektoren | 53 872 311 000 | 53 872 311 000 (0) | 49 933 892 000 (-3 938 419 000) | 53 872 311 000 (0) |
20 | Tilfeldige
utgifter og inntekter | 5 381 945
000 | 5 381 945
000 (0) | 5 149 845
000 (-232 100 000) | 5 381 945
000 (0) |
21 | Eksportgarantier mv. | -399 900 000 | -399 900 000 (0) | -399 900 000 (0) | -399 900 000 (0) |
22 | Finansadministrasjon mv. | 28 132 528 000 | 28 132 528 000 (0) | 33 532 625 000 (+5 400 097 000) | 27 701 918 000 (-430 610 000) |
23 | Skatter og avgifter | -737 749 985 000 | -737 749 985 000 (0) | -724 181 985 000 (+13 568 000 000) | -708 754 985 000 (+28 995 000 000) |
24 | Utbytte mv. | -18 265 152 000 | -18 265 152 000 (0) | -18 265 152 000 (0) | -17 543 152 000 (+722 000 000) |
| Sum før lånetransaksjoner
og overføring til/fra Statens Petroleumsfond | -257 144 000 000 | -257 144 000 000 (0) | -251 314 000 000 (+5 830 000 000) | -239 514 507 000 (+17 629 493 000) |
| Statens Petroleumsfond | 257 144 000 000 | 257 144 000 000 (0) | 251 314 000 000 (-5 830 000 000) | 239 514 507 000 (-17 629 493 000) |
| Lånetransaksjoner mv. | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) |
I sammenheng med budsjettet for 2006 foreslås
det bestillings- og tilsagnsfullmakter for i alt 34 571 mill. kroner,
mot 33 166 mill. kroner i 2005.
Forslagene til bestillingsfullmakter utgjør
i alt 29 280 mill. kroner, mot 27 374 mill. kroner i 2005. Under Forsvarsdepartementet
er det foreslått bestillingsfullmakter på 28 381
mill. kroner, mot 26 411 mill. kroner i 2005. Det fremmes forslag
om tilsagnsfullmakter på i alt 5 291 mill. kroner, mot
5 792 mill. kroner i 2005. Utover fullmaktene i tabell 6.1 i proposisjonen,
eksisterer det enkelte tilsagnsfullmakter uten en beløpsramme,
for eksempel en fullmakt som hjemler at Statens lånekasse
for utdanning kan gi tilsagn om støtte for vårhalvåret
2007 etter de samme satser som for høsthalvåret
2006.
Oversikt over bestillingsfullmakter
og tilsagnsfullmakter
1000 kroner
Kap. | Betegnelse | Bestillings-fullmakter | Tilsagns- fullmakter |
| | | |
116 | Deltaking i internasjonale
organisasjoner: | | |
| Finansieringsordningen
i det utvidede EØS | | 450 000 |
| Norsk finansieringsordning
i det utvidede EØS | | 450 000 |
161 | Næringsutvikling: | | |
| Nærings- og handelstiltak
| | 50 000 |
| Finansieringsordning for
utviklingstiltak | | 500 000 |
163 | Nødhjelp, humanitær
bistand og menneskerettigheter: | | |
| Humanitær bistand
og menneskerettigheter | 25 000 | |
197 | Bistand til ikke-ODA-godkjente
land og internasjonale miljøtiltak: | | |
| Tilskudd til atomsikkerhetstiltak,
prosjektsamarbeidet med
Russland/SUS og arktisk samarbeid | | 188 000 |
220 | Utdanningsdirektoratet: | | |
| Tilskudd til læremidler
mv. | | 20 000 |
226 | Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen: | | |
| Spesielle driftsutgifter
| | 120 000 |
270 | Studier i utlandet og sosiale
formål for elever og studenter: | | |
| Tilskudd til bygging av
studentboliger | | 120 000 |
285 | Norges forskningsråd: | | |
| Forskningsformål
| | 37 500 |
322 | Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom: | | |
| Utsmykking av offentlige
bygg | | 8 300 |
| Tilskudd til teater- og
konserthus for Sørlandet1 | | 408 000 |
| Tilskudd til konserthus
for Stavanger-regionen1 | | 250 000 |
440 | Politidirektoratet - politi-
og lensmannsetaten: | | |
| Driftsutgifter | 40 000 | |
551 | Regional utvikling og nyskaping: | | |
| Næringsrettede
utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift
| | 320 000 |
| Transportstøtte
| | 375 000 |
581 | Bolig- og bomiljøtiltak: | | |
| Tilskudd til boligkvalitet
| | 1 070 |
| Boligtilskudd til etablering,
tilpasning og utleieboliger | | 171 500 |
586 | Tilskudd til omsorgsboliger
og sykehjemsplasser: | | |
| Oppstartingstilskudd | | 8 900 |
634 | Arbeidsmarkedstiltak: | | |
| Ordinære arbeidsmarkedstiltak
| | 367 900 |
| Spesielle arbeidsmarkedstiltak
| | 717 600 |
710 | Nasjonalt folkehelseinstitutt: | | |
| Spesielle driftsutgifter
| 100 000 | |
761 | Tilskudd forvaltet av Sosial-
og helsedirektoratet: | | |
| Tilskudd til omsorgstjenester
| | 1 000 |
| Tilskudd til døvblinde
og døve | | 7 000 |
920 | Norges forskningsråd: | | |
| Tilskudd | | 172 500 |
1062 | Kystverket: | | |
| Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 3 000 | |
1050 | Diverse fiskeriformål: | | |
| Tilskudd til strukturtiltak
for kapasitetstilpasning | | 6 000 |
1062 | Kystverket: | | |
| Tilskudd til fiskerihavneanlegg
| | 20 000 |
1148 | Naturskadeerstatninger
og sikring: | | |
| Tilskudd til sikringstiltak
m.m. | | 2 000 |
| Naturskade, erstatninger
| | 27 000 |
1350 | Jernbaneverket: | | |
| Drift, vedlikehold og investeringer
| 700 000 | |
1380 | Post- og teletilsynet: | | |
| Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 4 000 | |
1400 | Miljøverndepartementet: | | |
| Miljøtiltak i
nikkelverkene på Kola | | 85 300 |
1426 | Statens naturoppsyn: | | |
| Skjærgårdsparker
mv. | 2 000 | |
1427 | Direktoratet for naturforvaltning: | | |
| Statlige erverv, båndlegging
av friluftsområder | | 17 200 |
| Statlige erverv, fylkesvise
verneplaner | | 56 900 |
| Statlige erverv, nasjonalparker
| | 74 400 |
| Statlige erverv, nytt skogvern
| | 71 400 |
| Tilskudd til nasjonalparksentre
| | 2 000 |
| Kompensasjon ved flytting
av oppdrettsanlegg | | 6 750 |
1429 | Riksantikvaren: | | |
| Vern og sikring av fredete
og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer | | 8 500 |
| Brannsikring og beredskapstiltak
| | 2 000 |
| Fartøyvern | | 8 000 |
1441 | Statens forurensningstilsyn: | | |
| Oppryddingstiltak | 25 000 | |
1700 | Forsvarsdepartementet: | | |
| Forskning og utvikling
| | 6 000 |
1725 | Fellesinstitusjoner og
-utgifter under Forsvarsstaben: | | |
| Driftsutgifter | 80 000 | |
1731 | Hæren: | | |
| Driftsutgifter | 900 000 | |
1732 | Sjøforsvaret: | | |
| Driftsutgifter | 800 000 | |
1733 | Luftforsvaret: | | |
| Driftsutgifter | 1 600 000 | |
1734 | Heimevernet: | | |
| Driftsutgifter | 30 000 | |
1740 | Forsvarets logistikkorganisasjon: | | |
| Driftsutgifter | 300 000 | |
1760 | Nyanskaffelser av materiell
og nybygg og nyanlegg: | | |
| Driftsutgifter | 125 000 | |
| Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel | 100 000 | |
| Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold | 24 000 000 | |
| Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel | 150 000 | |
| Fellesfinansierte bygge-
og anleggsarbeider, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram
for sikkerhet | 150 000 | |
1790 | Kystvakten: | | |
| Driftsutgifter | 46 000 | |
1791 | Redningshelikoptertjenesten: | | |
| Driftsutgifter | 90 000 | |
1792 | Norske styrker i utlandet: | | |
| Driftsutgifter | 10 000 | |
1825 | Omlegging av energibruk
og energiproduksjon: | | |
| Naturgass | | 20 000 |
1830 | Forskning: | | |
| Norges forskningsråd
| | 33 000 |
2421 | Innovasjon Norge: | | |
| Forsknings- og utviklingskontrakter
| | 100 000 |
1 Foreløpig
uten kapittelnummer.
Kilde: Finansdepartementet
For 2006 bes det om fullmakt til å gi
nye garantier innenfor følgende totale garantirammer under
disse ordningene:
Utenriksdepartementet | |
Import fra U-land | 50 mill. kroner |
Nærings-
og handelsdeparte-
mentet | |
Innovasjon Norge | 250 mill. kroner |
GIEK | |
- Alminnelig garantiordning
| 40 000 mill. kroner |
- eksport/investering
i U-land | 1 500 mill. kroner |
- byggelån innenfor
skips
byggingsindustrien | 2 500 mill. kroner |
Finansdepartementet | |
Den nordiske investerings
bank | |
- Grunnkapital til Den
nordiske investeringsbank | 716 mill. euro |
- Prosjektinvesteringslån
| 341 mill. euro |
- miljølån
| 63,5 mill. euro |
Det vises for øvrig til spesifisert
oversikt over statens garantiansvar og utbetalinger i 2004 i St.meld.
nr. 3 (2004-2005) Statsrekneskapen medrekna folketrygda for 2004,
vedlegg 4.
Økonomireglementet for staten med tilhørende
utfyllende bestemmelser fastsetter normalvilkår for statlige garantier.
Normalvilkårene er basert på tidligere generelle
behandlinger i Stortinget av garantisaker, senest på grunnlag
av Dokument nr. 3:6 (1995-1996), jf. Innst. S. nr. 218 (1995-1996).
Stortinget har imidlertid akseptert unntak fra normalvilkårene
for flere av de eksisterende ordningene. Det forutsettes at de tidligere godtatte
unntakene kan legges til grunn også for garantier som gis
i 2006. De nærmere vilkårene for de enkelte garantiordningene
er for øvrig omtalt i departementenes fagproposisjoner.
Komiteen tar dette
til orientering.
Anslag på regnskap til utgiftsbevilgninger
i statsbudsjettet for 2005 utgjør 1 000,5 mrd. kroner medregnet lånetransaksjoner
og overføringer til Statens petroleumsfond. Dette er en økning
på 71,8 mrd. kroner i forhold til det budsjettet som Stortinget
vedtok i fjor høst. Hovedårsaken til økningen
er økt anslag på overføringer til Statens
petroleumsfond.
Siden statsbudsjettet for 2005 ble saldert av
Stortinget i fjor høst, anslås utgiftene å bli
redusert med 5,8 mrd. kroner utenom utgifter til petroleumsvirksomheten,
lånetransaksjoner og overføring til Statens petroleumsfond.
Dette er i stor grad knyttet til reduserte anslag i utgiftene til
folketrygden.
I saldert budsjett var det avsatt 8,3 mrd. kroner
under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Avsetningen ble redusert med
2,5 mrd. kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett
2005. I anslag på regnskap er det lagt til grunn at bevilgningene
til lønnsoppgjør og trygdeoppgjør mv.
dekkes ved reduksjon av kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Lønnsoppgjøret
i staten og trygdeoppgjøret mv. er gjennomført,
og de bevilgningsmessige konsekvensene er fordelt på kapitler
og poster. De økte bevilgningene til lønnsoppgjør
og trygdeoppgjør mv. utgjør samlet 4,0 mrd. kroner.
Avsetningen i forbindelse med behandlingen av Revidert
nasjonalbudsjett 2005, lønnsoppgjøret i staten
og trygdeoppgjøret mv. er fordelt på en rekke kapitler
og poster. Dette forklarer at nivået på driftsutgiftene
er redusert i forhold til saldert budsjett, ettersom kap. 2309 i
sin helhet er bevilget som driftsutgifter.
I anslag på regnskap er det også lagt
til grunn at kun deler av salget av Vestbanetomten kan gjennomføres
i 2005. Det innebærer et bortfall av inntekter på knapt 0,5
mrd. kroner. På den bakgrunn er reserveavsetningen for
inneværende år redusert med knapt 0,5 mrd. kroner
i anslag på regnskap 2005.
Bevilgningen til tilfeldige utgifter skal også dekke uforutsette
utgifter til tilleggsbevilgninger 2. halvår og overskridelsestillatelser
som Finansdepartementet har fullmakt til å gi. Det bør
normalt stå igjen om lag 50 mill. kroner på kapitlet
etter nysaldering av budsjettet. Beløpet skal dekke gitte
overskridelsesfullmakter og utgifter som regnskapsføres
direkte på posten. Det vil i nysalderingsproposisjonen
senere i høst fremmes forslag om nedsettelse av kap. 2309.
Anslaget for utlån, aksjetegning mv.
er redusert med 1,5 mrd. kroner siden saldert budsjett. Det skyldes hovedsakelig
lavere utbetaling av lån i Den norske stats husbank og
lavere låneetterspørsel til boliglån
til statsansatte enn det som ble lagt til grunn da Stortinget salderte
budsjettet høsten 2004.
De samlede inntektene på statsbudsjettet
for 2005 anslås nå til 1 003,7 mrd. kroner medregnet
lånetransaksjoner og overføringer fra Statens
petroleumsfond. Dette er en økning på 91,1 mrd.
kroner i forhold til det budsjettet som Stortinget vedtok i fjor
høst. Økningen skyldes i stor grad økte
inntekter fra petroleumsvirksomheten.
Inntekter utenom petroleumsinntekter, lånetransaksjoner
og overføring fra Statens petroleumsfond anslås nå å bli
1,1 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett.
Anslagene for skatter og avgifter fra Fastlands-Norge er
redusert med 1,6 mrd. kroner. De reviderte tallene for 2005 er basert
på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter
og avgifter hittil i år, samt nye anslag for bl.a. sysselsetting,
etterspørsel, lønninger og priser. Direkte skatter
og folketrygdeavgifter er redusert med knapt 0,3 mrd. kroner. Inntektene
fra merverdiavgiften er økt med knapt 0,2 mrd. kroner,
mens øvrige særavgifter og toll samlet sett er
redusert med 1,4 mrd. kroner.
Utenom skatter og avgifter fra Fastlands-Norge
er anslaget for øvrige inntekter økt med 0,5 mrd.
kroner. Siden Stortinget vedtok budsjettet for 2005 i fjor høst har
utbyttebetalinger økt med 2,0 mrd. kroner. I motsatt retning
trekker blant annet Vestbanetomten som ikke kan selges som planlagt
i 2005. Videre er anslaget for renteinntekter redusert med 1,2 mrd.
kroner siden saldert budsjett.
Tilbakebetalinger mv. av lån forventes
nå å bli 71,0 mrd. kroner, som er 17,8 mrd. kroner
høyere enn saldert budsjett. Hovedårsaken er økte
inntekter i forbindelse med statens nedsalg av aksjer i Statoil
ASA våren 2005.
Folketrygdens inntekter og utgifter er medregnet
i statsbudsjettet. Folketrygdens finansieringsbehov, som framkommer
ved at folketrygdens inntekter bare delvis finansierer folketrygdens
utgifter, dekkes ved et statstilskudd fastsatt gjennom et eget vedtak.
Ved salderingen av statsbudsjettet for 2005 samtykket Stortinget
i at det anslåtte finansieringsbehovet på 80,3
mrd. kroner ble dekket.
Tilleggsbevilgninger som er vedtatt hittil i år,
reduserer utgiftene under folketrygden med 1,6 mrd. kroner. For
2. halvår legges det til grunn en netto reduksjon i bevilgningene
på 1,8 mrd. kroner under folketrygden. Folketrygdens inntekter
fra trygdeavgiften og arbeidsgiveravgiften anslås å bli
0,7 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.
Folketrygdens finansieringsbehov anslås
derfor nå til 77,6 mrd. kroner. I nysalderingsproposisjonen
vil det bli fremmet forslag til vedtak på folketrygdens
finansieringsbehov i 2005 basert på anslagsendringer mv. gjennom året.
Nettoinntektene fra petroleumsvirksomhet anslås
nå å bli 78,5 mrd. kroner høyere enn
lagt til grunn i saldert budsjett. Statsbudsjettets netto kontantstrøm
skal etter lov om Statens petroleumsfond i sin helhet overføres
til fondet.
I henhold til retningslinjene for Petroleumsfondet,
jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1995-1996), skal det ved framleggelsen
av Gul bok for det kommende år vurderes om det er nødvendig å fremme
egen proposisjon med forslag til endringer i kap. 5800 Overføring
fra fondet, eller om dette kan vente til nysalderingen. Kap. 5800
skal økes hver gang det vedtas svekkelser av budsjettbalansen,
f.eks. gjennom tilleggsbevilgninger som ikke dekkes av avsetningen
for tilleggsbevilgninger under kap. 2309. Samlet overføring
fra fondet er i saldert budsjett fastsatt til 74,3 mrd. kroner.
Det oljekorrigerte underskuddet for 2005 anslås nå til
69,6 mrd. kroner eller 4,7 mrd. kroner lavere enn bevilget beløp.
Det er i anslag på regnskap for 2005 lagt til grunn at
tilleggsbevilgninger som vil bli fremmet i 2. halvår og som
isolert sett bidrar til å svekke budsjettbalansen, dekkes
ved reduserte avsetninger for ymse utgifter.
Det er fortsatt usikkerhet knyttet til behovet
for tilleggsbevilgninger i 2. halvår og dermed også anslaget for
det oljekorrigerte underskuddet i 2005. Det vil i nysalderingsproposisjonen
bli fremmet oppdaterte anslag for, og eventuelt forslag om, endret
overføring fra Petroleumsfondet til statskassen i 2005.
Statsbudsjettet gjøres opp i balanse
etter tilbakeføring fra Statens petroleumsfond. Statsbudsjettets
finansieringsbehov vil derfor være knyttet til netto utlån
og gjeldsavdrag på tidligere opptatte lån utenom
overføringer til Statens petroleumsfond. I saldert budsjett 2005
ble brutto finansieringsbehov anslått til 16,1 mrd. kroner.
Brutto finansieringsbehov anslås nå til 9,3 mrd. kroner.
Nedgangen i finansieringsbehovet kan i stor grad tilskrives reduserte
utlån fra og økte anslag på ekstraordinære
innbetalinger til Den norske stats husbank.
Det er i proposisjonen videre redegjort for
statsregnskapet medregnet folketrygden for 1. halvår 2005.
I proposisjonens kapittel 8 er det redegjort for utviklingstrekk
på statsbudsjettets utgiftsside 1996-2004.
Komiteen tar dette
til orientering.
Senter for statlig økonomistyring (SSØ)
ble opprettet 1. januar 2004 som et forvaltningsorgan under Finansdepartementet
for å styrke den statlige økonomistyringen og
forbedre ressursutnyttelsen på området, jf. omtale
under kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring i Finansdepartementets
fagproposisjon. SSØ har fått overført
oppgaver og funksjoner fra skatteetaten og Finansdepartementet.
SSØ tilbyr operative økonomitjenester og rådgivning
innen økonomistyring til statlige virksomheter. I tillegg
har senteret fått overført funksjoner og oppgaver
knyttet til statsregnskapet og statens konsernkontosystem med betalingsformidling. Forvaltningen
av Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser
om økonomistyring i staten (samlet omtalt som Økonomiregelverket)
er i hovedsak delegert til SSØ.
SSØ består av en sentralenhet
i Oslo og seks regionkontorer i Tromsø, Trondheim, Stavanger,
Kristiansand, Drammen og Hamar. Et kontor i Vadsø er knyttet til
regionkontoret i Tromsø. Regionkontorene har i hovedsak
overtatt økonomitjenesteoppgavene som tidligere ble ivaretatt
av skattefogdkontorene. Den nye regionstrukturen ble sluttført
i april 2005. Om lag 70 ansatte har fått endret tjenestested
som følge av omorganiseringen.
I 2005 har SSØ gitt kundene tilbud
om en elektronisk løsning for fakturahåndtering
som kan redusere virksomhetenes tidsbruk på dette området.
En felles løsning for kundene gir betydelige stordriftsfordeler
for staten.
Moderniseringsdepartementet etablerer fra 1.
januar 2006 Departementenes servicesenter som et felles tjenestetilbud
til departementene innenfor bl.a. økonomiforvaltning. Det
nye senteret overtar ansatte og oppgaver fra Statens forvaltningstjeneste
og departementene, med sikte på at felles løsninger
skal gi mer effektiv drift.
Økonomiregelverket for staten fastsetter
hovedprinsipper og regler for statlig økonomistyring, regnskapsførsel
og betalingsformidling. Det omfatter krav til den interne styringen
i virksomheter og overordnet myndighetsstyring og oppfølging
av virksomhetene. I tillegg omfatter regelverket forvaltning av
tilskudd, stønader og garantier, samt generelle krav til
oppfølging av statlige eierinteresser i selskaper.
Reglement for økonomistyring i staten
og Finansdepartementets Bestemmelser om økonomistyring
i staten ble fastsatt 12. desember 2003. Regelverket trådte
i kraft 1. januar 2004. Regelverket gir bl.a. økt rom for at
styring og kontroll kan tilpasses den enkelte virksomhets egenart,
bl.a. etter en vurdering av risiko og vesentlighet.
Finansdepartementet har utgitt en veileder for
departementers og statlige virksomheters arbeid med evalueringer
i en styringssammenheng. SSØ er i ferd med å utarbeide
et metodedokument om risikostyring og intern kontroll, og skal i
løpet av 2006 videreutvikle metoder for resultatmåling
i statlige virksomheter. Senteret legger også opp til å gjennomføre
kompetansetiltak for statlige virksomheter og departementer innen økonomistyring
i staten, herunder tilskuddsforvaltning.
Regjeringen orienterte i Gul bok 2004 om arbeidet med å følge
opp Statsbudsjettutvalgets utredning om bruk av periodiseringsprinsippet
i statlig regnskapsføring, jf. også Gul bok 2005,
kapittel 10. Regjeringen legger til grunn at periodiseringsprinsippet
bør tas i bruk i statlig regnskapsføring i det
omfang og i den utforming som er tjenlig ut fra en samlet vurdering
av nytte og kostnader. Det er lagt opp til å vurdere bruk
og innføring av periodiseringsprinsippet skrittvis, slik
at en etter hver fase kan vurdere om det er grunnlag for å gå videre.
Bevilgningsvedtakene skal fortsatt baseres på kontantprinsippet.
Første fase vil være å utarbeide
felles standarder for føring av statlige virksomheters
interne regnskaper basert på periodiseringsprinsippet,
og prøve disse ut i et utvalg av virksomhetene. Erfaringene
fra pilotvirksomhetene vil i sin tur kunne gi grunnlag for å vurdere om,
og i tilfelle i hvilken utstrekning, det vil være hensiktsmessig å innføre
periodiseringsprinsippet for regnskapene i flere statlige virksomheter,
eventuelt også for statsregnskapet.
Formålet med bruk av periodiseringsprinsippet
i staten er å få fram bedre kostnadsdata og grunnlag
for å vurdere ressursbruk i forhold til aktivitet og produksjon.
Dette vil også kunne skape grunnlag for å sammenligne
kostnader med andre virksomheter i statlig og privat sektor. Hensikten
er også å få fram en mer fullstendig
oversikt over statens eiendeler og forpliktelser.
Finansdepartementet har startet et arbeid med å utvikle
standarder for regnskapsføring i statlige virksomheter
i henhold til periodiseringsprinsippet. Arbeidet utføres
i et samarbeid med Senter for statlig økonomistyring og
10 pilotvirksomheter og deres overordnede departementer. Følgende
virksomheter er piloter: Fiskeridirektoratet, Forsvarsbygg, Husbanken,
Jernbaneverket, Kystverket, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Norges
geologiske undersøkelse, Norsk utenrikspolitisk institutt,
Universitetet i Bergen og Universitetet i Stavanger. Departementet
vurderer å overføre ansvaret for utviklingsarbeidet
og utprøvingen til Senter for statlig økonomistyring
i 2006.
Det er lagt opp til å prøve
ut standardene i pilotvirksomhetene fra 2005 og evaluere erfaringene,
i første omgang etter ett år. Det er utarbeidet
forslag til standarder på de mest berørte regnskapsområdene,
og disse er tatt i bruk i pilotvirksomhetene. I tillegg arbeides
det med å vurdere hvordan periodisert regnskapsinformasjon
og bedre kostnadsdata kan utnyttes i den interne styringen i virksomhetene
og i dialogen mellom departement og virksomhet. Den planlagte evalueringen
i 2006 vil undersøke i hvilken grad formålet oppnås
og hvilke erfaringer virksomhetene har etter ett driftsår. Det
vil også gjøres foreløpige vurderinger
av nytte og kostnader ved å ta i bruk nytt regnskapsprinsipp
på virksomhetsnivået.
Utviklingsarbeidet og prøvevirksomheten
er ment å gi svar på sentrale spørsmål
som:
– hvilke
utgifter og inntekter som bør periodiseres,
– hvilke eiendeler og forpliktelser
som bør føres opp i virksomhetenes balanse, og
– om alle eller utvalgte grupper
av statlige virksomheter som obligatorisk ordning bør føre
sitt virksomhetsregnskap etter periodiseringsprinsippet.
Siden 2000 har statlige investeringsprosjekter
med en antatt kostnad over 500 mill. kroner vært gjenstand for
kvalitetssikring av særlig kvalifiserte eksterne rådgivere
før sakene har vært fremmet for Stortinget. Det ble
i Gul bok 2005 orientert om Finansdepartementets arbeid med å forbedre
beslutningsunderlaget for de store prosjektene med særlig
vekt på de tidlige prosjektfasene. Det ble da opplyst at
Finansdepartementet tok sikte på å utvide ordningen
ved at også selve konseptvalget kvalitetssikres. Det ble
i tråd med dette inngått ny rammeavtale 10. juni
2005 med fem konstellasjoner av kvalitetssikringsfirmaer. Kvalitetssikring
av konseptvalget er så langt igangsatt for to nye prosjekter.
Kvalitetssikring av kostnadsoverslag og styringsunderlag for prosjekter
som er modne for fremleggelse for Stortinget, fortsetter etter samme
mønster som tidligere.
Finansdepartementet har høsten 2005
utgitt en revidert utgave av departementets veileder i samfunnsøkonomiske
analyser. Et viktig formål med revisjonen er å gjøre
veilederen enklere og framheve hovedregler og presentere flere eksempler
på slike analyser. Senter for statlig økonomistyring
vil tilrettelegge et tilbud om rådgivning og kompetansetiltak
for forvaltningens bruk av samfunnsøkonomiske analyser.
Det er også etablert et tverrdepartementalt fagpanel i
regi av Moderniseringsdepartementet som bistår departementer
i gjennomføring av samfunnsøkonomiske analyser
i utvalgte saker.
Departementet har samtidig forenklet gjeldende
retningslinjer for fastsettelse av kalkulasjonsrente. Det har tidligere
vært operert med kalkulasjonsrente i tre risikoklasser.
De reviderte retningslinjene innebærer at kalkulasjonsrenten
i normaltilfeller skal være 4 pst. reelt. For tiltak med
betydelig systematisk risiko kan en kalkulasjonsrente på 6
pst. være et hensiktsmessig alternativ.
For prosjekter som faller inn under statens
ordning med kvalitetssikring av konseptvalg, skal den systematiske
risikoen beregnes særskilt i egne analyser for det enkelte
prosjekt.
Senter for statlig økonomistyring har
det operative ansvaret for statsregnskapet og utarbeider hver måned og
ved årets slutt et oppdatert statsregnskap, som i hovedsak
er basert på elektronisk innrapportering. Det arbeides
med tiltak for å forbedre og tilpasse teknisk plattform
for statsregnskapet etter at dagens løsning har vært
i drift i over seks år.
Betalingsformidlingen for statlige virksomheter skjer
gjennom statens konsernkontoordning. Ordningen gjelder for departementene
og underliggende virksomheter, og sikrer at statlige midler daglig
samles i Norges Bank. Finansdepartementet inngikk i 2003 på vegne
av staten, nye rammeavtaler om betalingstjenester og kontohold med
henholdsvis Den norske Bank, Gjensidige NOR Sparebank og Nordea.
I tillegg ble det i 2004 inngått rammeavtale for utenlandsbetalinger med
Citibank under forutsetning av at banken videreutvikler enkelte
funksjonelle løsninger. Avtalene løp til utgangen
av 2004. Staten har benyttet sin rett til å forlenge avtalene
ut 2005 og har opsjon til ytterligere forlengelse ut 2006. Forberedelse
av nye rammeavtaler er startet opp i 2005 med sikte på avtaleinngåelse
i løpet av 2006. Rammeavtalene sikrer at virksomhetene
får tilgang til tidsmessige og gode betalingstjenester
hos bankene, i tillegg til at de forenkler anskaffelsesprosessen
for virksomhetene.
Komiteen tar dette
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
Samarbeidsregjeringens forslag om en ordning med nettoføring
av merverdiavgift for ordinære forvaltningsorganer i statsbudsjettet
for 2006, og stiller seg bak Samarbeidsregjeringens forslag.
I budsjettet for 2004 ble det varslet at Regjeringen
vil innføre en ordning som nøytraliserer merverdiavgiften for
statsforvaltningen. I Gul bok 2005 ble det varslet at Regjeringen
vil foreslå en ordning med nettoføring av merverdiavgift
for ordinære forvaltningsorganer i statsbudsjettet for
2006. Dette følges nå opp.
Ordningen utformes slik at ordinære
forvaltningsorganer ikke belastes betalt merverdiavgift i regnskapene på sine
budsjettkapitler. Betalt merverdiavgift posteres i stedet på en
særskilt utgiftspost (kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt
merverdiavgift, post 1 Driftsutgifter). En slik ordning vil i utgangspunktet
være enkel og oversiktlig og ha lave administrative kostnader.
Ordningen vil være begrenset til ordinære
forvaltningsorganer som rapporterer til statsregnskapet og som har
et mellomværende med statskassen. Det innebærer
at nettobudsjetterte virksomheter og forvaltningsbedrifter ikke
omfattes av ordningen. Betalt merverdiavgift som er en del av de
ordinære forvaltningsorganenes merverdiavgiftspliktige
virksomhet, kan heller ikke belastes kap. 1633.
Nettoføring av merverdiavgift innebærer
i utgangspunktet reduserte utgifter for de virksomhetene som omfattes
av ordningen. For å sikre en budsjettnøytral omlegging,
er derfor bevilgningene til de berørte forvaltningsorganene
i utgangspunktet redusert tilsvarende forventede utgifter til merverdiavgift
i 2006. Regjeringen uttalte i Gul bok 2005 at trekk for merverdiavgift
skulle baseres på et regnskapsmessig grunnlag. Et slikt
grunnlag er blitt etablert gjennom endrede regnskapsrutiner fra
2004, slik at utgifter til merverdiavgift er blitt synliggjort i
virksomhetsregnskapene. På grunnlag av innrapporterte tall
fra departementene er budsjettene justert. Samlet er det trukket
ut vel 4,9 mrd. kroner fra departementenes drifts- og investeringsutgifter.
Tilsvarende beløp foreslås bevilget på kap.
1633 post 1, jf. omtale i Finansdepartementets fagproposisjon.
I St.prp. nr. 1 (2005-2006) er det foreslått
innført en nettoordning for budsjettering og regnskapsføring
av merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer.
Det ble forutsatt at omleggingen skulle være budsjettnøytral.
Utgiftsrammene til departementene ble derfor justert for forventede
utbetalinger av merverdiavgift i 2006. Summen av nedjusteringene
av de berørte drifts- og investeringsbevilgningene ble
foreslått bevilget på en sentral bevilgning for
betalt merverdiavgift (kap. 1633 post 1). Bevilgningsforslaget i
Gul bok 2006 er på 4 937,3 mill. kroner.
Regjeringen foreslår at ordningen ikke
innføres. På den bakgrunn foreslås det å tilbakeføre
nedjusteringen på de berørte drifts- og investeringsbevilgningene. Samtidig
foreslås det at den sentrale bevilgningen for betalt merverdiavgift
(kap. 1633 post 1), settes til null. Ved en gjennomgang av de samlede
nedjusteringen som er foretatt i de berørte drifts- og
investeringsbevilgningene, viser det seg at bevilgningsforslaget
på kap. 1633 post 1 er 19,4 mill. kroner lavere enn de
samlede nedjusteringene. Det innebærer at tilbakeføringen av
uttrekket til sammen utgjør 4 956,7 mill. kroner, jf. den
samlede oversikten over endringer i bevilgningsforslagene som følge
av forslaget om ikke å innføre nettoordningen
for budsjettering og regnskapsføring i statsforvaltningen
i vedlegg 1 i proposisjonens tillegg.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre, tar dette til etterretning, og
slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil legge Statsbudsjett-utvalgets rapport om økt langsiktighet
i statens budsjettering til grunn for en gjennomgang av et mulig
skille mellom drift og langsiktige investeringer i statens budsjettpolitikk.
I Ot.prp. nr. 2 (2005-2006) foreslås
Statens pensjonsfond etablert med utgangspunkt i Statens petroleumsfond
og Folketrygdfondet. Etableringen av Statens pensjonsfond vil etter
departementets vurdering bidra til å understøtte
og tydeliggjøre behovet for en økonomisk politikk
hvor det i årene framover settes av betydelige midler som
kan bidra til å finansiere de framtidige pensjonsutbetalingene
i folketrygden. Som varslet i Pensjonsmeldingen (St.meld. nr. 12
(2004-2005)) legger departementet opp til å gi en utvidet
omtale av utviklingen i statens pensjonsforpliktelser i folketrygden
og kapitalen i Pensjonsfondet i de årlige budsjettdokumentene.
Dette vil være et supplement til andre indikatorer og beregninger
av bærekraften i offentlige finanser.
I kapitalregnskapet for staten er eiendelene
i Folketrygdfondet bokført med den kapitalen som staten
har skutt inn i fondet, mens Statens petroleumsfond bokføres
til markedsverdi. I forbindelse med etableringen av Statens pensjonsfond
ser departementet det som hensiktsmessig med en mer enhetlig presentasjon
av de to delene av Pensjonsfondet i kapitalregnskapet for staten.
Departementet legger derfor opp til at også Folketrygdfondets
eiendeler, som utgjør kapitalen i "Statens pensjonsfond
- Norge", framover skal regnskapsføres til markedsverdi,
jf. forslag til romertallsvedtak VIII i proposisjonen.
Komiteen tar dette
til etterretning, og slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag
til vedtak III under kapittel 10 Komiteens tilråding.
Regjeringen varslet i Sem-erklæringen
en full gjennomgang av avgifts- og tollsystemet med sikte på lettelser,
forenklinger og opprydding. Erklæringen er fulgt opp på bred
front. Regjeringen har de siste fire årene fremmet forslag
om og fått iverksatt en rekke lettelser og forenklinger
av de fiskale avgifts- og tollordningene. Gjennomgangen har også omfattet
gebyrer og ikke-fiskale avgifter som administreres av de ulike fagdepartementene.
Statlige gebyr- og avgiftsordninger framstår
som uensartede bl.a. når det gjelder formålet
med ordningene, prinsippene for fastleggelse og regulering av gebyr-
og avgiftssatsenes størrelse og administrasjonen av ordningene.
Finansdepartementet har i denne forbindelse undersøkt nærmere
hvordan gebyrer og sektoravgifter brukes til å betale for
statlige myndighetshandlinger, dvs. offentlige ytelser i form av reguleringer
(forbud, påbud og tillatelser), registreringer, kontroll,
tilsyn, konfliktløsning mv. Statlige sektoravgifter er
avgifter som med hjemmel i lov blir fastsatt og forvaltet av de
ulike fagdepartementene. Formålet med disse avgiftene er
som regel å finansiere bestemte tiltak, og de har derfor
et visst slektskap med gebyrene. Det dreier seg med andre ord om
dekning av forvaltningens utgifter til saksbehandling og kontrollutøvelse,
og enkelte av domstolenes behandlingsutgifter. Siktemålet
med gjennomgangen har vært å skaffe Regjeringen
grunnlag for å ta et prinsipielt standpunkt til hvilke
forutsetninger som bør være oppfylt for å gebyr-
og avgiftsfinansiere statlige driftsoppgaver.
Av praktiske årsaker har gjennomgangen
vært begrenset til gebyrer og sektoravgifter som føres
over statsbudsjettet. I saldert budsjett 2005 ble det budsjettert
med om lag 5,0 mrd. kroner i gebyrinntekter og om lag 1,2 mrd. kroner
i inntekter fra sektoravgifter. Gebyrer for bruk av statlig infrastruktur,
for eksempel kystgebyret, er holdt utenfor. Det samme gjelder vanlig salg
av varer og tjenester fra staten, der det ofte vil være
en konkurranseflate mot private.
På bakgrunn av den foretatte gjennomgangen,
mener Regjeringen at bruk av gebyrer og sektoravgifter for statlige
myndighetshandlinger bør baseres på følgende hovedtrekk:
– Det bør
etableres et klart definert skille mellom gebyrer og avgifter for å unngå at
det innføres gebyrordninger som i realiteten er ordinære avgiftsordninger.
– Gebyrer bør bare brukes
der det offentlige leverer en klart definert ytelse til betaleren.
Gebyret bør ikke i noe fall overstige kostnadene ved å produsere
ytelsen. Når formålet med gebyret bare er å motvirke
overforbruk av en ytelse, kan det imidlertid settes lavere. Ved
forespørsel skal gebyrforvalteren kunne dokumentere beregningsgrunnlaget for
gebyret.
– Det bør vises stor
tilbakeholdenhet med å benytte sektoravgifter til å finansiere
statlige utgifter, med unntak for sektoravgifter som finansierer
fellestiltak overfor en næring og avgiften betales av næringen
selv (for eksempel i forbindelse med virksomheten til tilsynsorganer).
– Alle finansieringsformer som
etter sitt innhold er avgifter, bør vurderes som en del
av regjeringens og Stortingets skatte- og avgiftsopplegg. Dette innebærer
bl.a. at sektoravgifter bør føres opp på statsbudsjettets
inntektsside under kapittelserien 5501-5583 sammen med fiskale avgifter
som administreres av Finansdepartementet. Det legges imidlertid
til grunn at sektoravgifter fortsatt skal forvaltes av fagdepartementene.
Finansdepartementet tar sikte på å fastsette
nærmere retningslinjer slik at de ovennevnte prinsippene
kan implementeres for nye gebyrer og sektoravgifter fra og med statsbudsjettet
for 2007. Det legges opp til at sektoravgifter omtales og behandles
som en del av regjeringens og Stortingets skatte- og avgiftsopplegg
fra samme tidspunkt.
Eksisterende gebyr- og sektoravgiftsordninger
bør som utgangspunkt tilpasses retningslinjene for nye
ordninger. Dette vil f.eks. kunne innebære opp- eller nedjustering
av gebyr- eller avgiftssatsene, eller omgjøring av gebyrordninger
til avgiftsordninger. Det vil imidlertid være nødvendig å ta
hensyn til de administrative kostnadene ved en tilpasning og eventuelle
provenytap. Slike momenter vil kunne påvirke både
spørsmålet om, og i tilfelle hvor raskt, en tilpasning
kan skje. Under utarbeidelsen av statsbudsjettet for 2007 vil Finansdepartementet
gå gjennom eksisterende gebyrer og sektoravgifter under
samtlige departementer med sikte på tilpasninger til de
nye retningslinjene.
De alminnelige prinsippene for gebyrfastsettelse
bør som utgangspunkt legges til grunn også for
rettsgebyrene, noe som bl.a. innebærer at det bare skal
betales for det den mottatte statlige myndighetshandlingen koster.
På dette området har det vært godtatt
at gebyrene i noen tilfeller (tinglysningsgebyrene og en del gebyrer
for tvangsforretninger) går til å dekke kostnader
som ikke kan relateres direkte til en bestemt myndighetshandling.
En interdepartemental arbeidsgruppe vil foreta en bred gjennomgang
av rettsgebyrene for å vurdere hvilke ytterligere tilpasninger
som bør gjennomføres på dette området.
Regjeringen foreslår at tinglysingsgebyret for flytting
av lån med pant i fast bolig reduseres fra 1 901 kroner
til 215 kroner fra 1. januar 2006.
De administrative konsekvensene av omleggingen vil
i første rekke knytte seg til tilpasningene av eksisterende
gebyr- og avgiftsordninger. For en del ordninger vil det være
nødvendig å endre forskrifter, eventuelt også lovbestemmelser.
For nye ordninger vil det ikke være nevneverdige konsekvenser.
Også de økonomiske konsekvensene er vanskelig å anslå før
en har vurdert spørsmålet om tilpasning av eksisterende
ordninger.
Komiteen tar dette
til orientering.
– Utgifter
til regelstyrte ordninger skal framskrives med de utgiftskonsekvenser
som følger av regelverket. Det tas hensyn til bl.a. den
demografiske utviklingen og virkningen av eventuelle regelverksendringer
som foreslås gjort gjeldende i budsjettåret.
– Utgifter til store, enkeltstående
investeringer framskrives i takt med forutsatt framdriftsplan. På områder
der flere enkeltinvesteringer inngår i en større
investeringsramme, videreføres rammen på uendret
reelt nivå eller i tråd tidligere vedtak.
– Det korrigeres for engangsutgifter
og engangsinntekter i budsjettforslaget for kommende år.
Tiltak på utgifts- eller inntektssiden som forutsettes
satt i verk et stykke ut i kommende budsjettår, framskrives
med helårsvirkning.
– Øvrige utgifter og
inntekter videreføres i hovedsak på uendret reelt
nivå.
I proposisjonen omtales videre de ulike elementene som
vurderes i forbindelse med framskrivingen av flerårige
budsjettkonsekvenser.
Komiteen tar dette
til orientering.
De flerårige effektene av forslaget
til statsbudsjett for 2006 vil innebære en vesentlig vekst
i utgiftene i perioden. På inntektssiden er det større
stabilitet, selv om enkelte inntekter settes vesentlig ned i 2007.
Det anslås en vekst i utgiftene på om
lag 9,7 mrd. kroner fra 2006 til 2007, og ytterligere 3,6 mrd. kroner i
2008 og 5,3 mrd. kroner i 2009. Sett bort fra endringen fra 2006
til 2007, er det den forventede utgiftsutviklingen i folketrygden
som i hovedsak bidrar til netto økte utgifter i framskrivingen.
Utgiftsveksten i folketrygden som følge av videreføring
av gjeldende regelverk mv., anslås til om lag 5 mrd. kroner årlig. Øvrige utgifter
er i beregningene samlet sett anslått å øke
med 5,1 mrd. kroner fra 2006 til 2007, for deretter å gå noe ned
gjennom 2008 og 2009. Det understrekes imidlertid at framskrivingene
blir mer usikre desto lengre framover i tid de føres, bl.a.
fordi flere uforutsette hendelser da kan bidra til å endre
tallene. Metoden for framskrivingene innebærer at midlertidige
tiltak som fases ut (f.eks. bygg), ikke erstattes med nye utgifter. Dette
bidrar dermed isolert sett til lavere utgifter utover i perioden
for framskrivingene.
På inntektssiden er det i tallene forutsatt
langt færre tiltak som har budsjettmessige konsekvenser
i årene framover. Totalt ligger det an til en inntektsreduksjon på om
lag 1,7 mrd. kroner under departementene i 2007 som følge
av endringer i utbyttebetalinger, inntekter fra eiendomssalg og
omorganisering av beredskapslagrene for drivstoff. Inntektene i
2008 og 2009 holdes stabile. Inntekter fra skatter og avgifter er
ikke medregnet.
Samlet viser tallene dermed økte utgifter
og reduserte inntekter på departementenes budsjetter på til sammen
vel 11 mrd. kroner fra 2006 til 2007. Ytterligere budsjettsvekkelse
i 2008 og 2009 utgjør henholdsvis om lag 3,6 og 5,3 mrd.
kroner i forhold til året før.
Under forutsetning av at skattegrunnlagene om
lag følger den trendmessige veksten i aktiviteten i fastlandsøkonomien,
kan den underliggende veksten i skatteinntektene anslås
til 10-12 mrd. kroner per år i tiden framover. Deler av
skattelettelsene i 2006 vil først ha budsjettvirkning i
2007. Forslaget til skatte- og avgiftsopplegg for 2006 innebærer
dermed isolert sett en reduksjon i statsbudsjettets skatte- og avgiftsinntekter
på knapt 5 mrd. kroner fra 2006 til 2007.
I tillegg til bindingene på budsjettets
utgifts- og inntektsside, trekker økte reallønninger
i retning av at prisveksten for statsbudsjettets utgifter er sterkere
enn prisveksten for skattegrunnlagene. Med dagens aktivitetsnivå vil
denne priseffekten legge beslag på i størrelse
1-2 mrd. kroner årlig. Virkningen vil bli større dersom
lønnsveksten blir høyere i offentlig sektor enn i
resten av økonomien.
Bruken av petroleumsinntekter i 2006 er beregnet å ligge
vel 12 mrd. kroner over forventet realavkastning av Statens petroleumsfond.
Med et uendret nivå på det strukturelle, oljekorrigerte
underskuddet fra 2006 til 2007 kan imidlertid bruken av petroleumsinntekter være
tilbake på forventet realavkastning i 2008. Det må ses
i lys av at høye oljepriser nå forventes å bidra
til at fondskapitalen vil vokse raskt i noen år framover.
Den videre utvikling i oljeprisen er imidlertid usikker. I tillegg
innebærer den oppjusterte oljeprisbanen som er lagt til
grunn i Nasjonalbudsjettet 2006, at økningen i vil fondskapitalen
avta etter 2010. Dette kan tale for at en bør være
særlig tilbakeholden med å øke bruken
av oljeinntekter i takt med utviklingen i forventet realavkastning
av Petroleumsfondet de nærmeste årene. På denne
måten kan mulighetene bedres til å møte økningen
i de aldersrelaterte utgiftene som for alvor setter inn når
de store etterkrigskullene om få år når
pensjonsalderen.
Samlet viser framskrivingene at det må gjøres
omfattende innsparinger i 2007 om en skal holde det strukturelle,
oljekorrigerte budsjettunderskuddet reelt uendret fra 2006. For
2008 og 2009 viser framskrivingene svakere bindinger i budsjettpolitikken.
Dette må imidlertid ses i sammenheng med at konsekvensene
av ytterligere bevilgningsøkninger knyttet til opptrappingsplaner
og oppfølging av varslede satsinger ikke er regnet med,
jf. omtale i avsnitt 10.5 i proposisjonen. I vurderingen av handlingsrommet
for 2008 og 2009 må det også understrekes at usikkerheten
i anslagene øker jo lengre fram i tid en kommer. Når
en også tar hensyn til behovet for å møte
den sterke veksten i aldersrelaterte utgifter noen år fram
i tid, viser budsjettframskrivingene derfor at det vil være
nødvendig med vesentlige omprioriteringer på budsjettet
for å finne rom for nye og allerede varslede satsinger
innenfor rammen av en opprettholdbar bruk av petroleumsinntekter.
Det vises til proposisjonen for nærmere
omtale av flerårige budsjettkonsekvenser for følende
saker:
– Utgiftsveksten
i folketrygden
– Finansieringsordninger under
EØS-avtalen
– Nye ordninger
– Statens lånekasse for
utdanning
– Fondet for forskning og nyskaping
– Frittstående skoler
– Nødnett
– Bosetting av flyktninger og
tiltak for innvandrere, integreringstilskudd
– Eldre- og psykiatriplan, oppstartingstilskudd
og rente- og avdragskompensasjon
– Rentekompensasjon for skoleanlegg
– Rammetilskudd til kommunesektoren,
innbyggertilskudd
– Sykehusene
– Barnehager og kontantstøtten
– Internasjonal romvirksomhet
– Trafikksentral Nord-Norge
– Flytting av Luftfartstilsynet
og Post- og teletilsynet
– Nikkelverkene på Kola
– Skogvern
– Norsk kulturminnefond
– Statens Pensjonskasse
– Videreføring av byggeprosjekter
(Statsbygg)
– IT-prosjekter
– Rentekostnader fondsavsetninger
– Beredskapslagre for drivstoff
– Inntekter
Komiteen tar dette
til orientering.
I framskrivingene tas kun med de framtidige
konsekvensene av vedtak som er innarbeidet i regjeringens budsjettforslag
til Stortinget. Politiske målsettinger som er kommet til
uttrykk i for eksempel intensjonserklæringer, stortingsmeldinger,
flertallsmerknader i Stortinget mv., er derfor ikke tatt med i tallmaterialet. Enkelte
av disse satsingene er forholdsvis konkrete når det gjelder
framtidige bevilgningsbehov. Av slike utgiftssatsinger kan nevnes
opptrappingsplanen for psykiatri, langtidsplanen for Forsvaret,
målsettingen om opptrapping av forskningsinnsatsen, nasjonal transportplan,
barnehagesatsingen, bistand og etablering av en ny arbeids- og velferdsforvaltning
(NAV), jf. nærmere omtale nedenfor.
Stortinget har sluttet seg til en forpliktende
opptrappingsplan innen psykisk helse over ti år (1999-2008). Regjeringen
foreslår en styrking på om lag 785 mill. kroner
i 2006. En tilsvarende styrking i 2007 og 2008 vil realisere målene
i opptrappingsplanen for psykisk helse.
I vedtatt langtidsplan for Forsvaret for perioden 2005-2008
(St.prp. nr. 42 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004)),
er det lagt til grunn en samlet forsvarsramme over fireårsperioden
på 118 mrd. 2004-kroner. Omregnet til 2006-priser og fratrukket
merverdiavgift som følge av nettoordningen som foreslås
innført fra 2006, tilsvarer dette 116,8 mrd. kroner. I
gjennomsnitt over årene fra 2005 til 2008 gir det en forsvarsramme
på 29,2 mrd. kroner. Foreslått forsvarsbudsjett
for 2006 på 28,7 mrd. 2006-kroner ligger dermed om lag
0,5 mrd. kroner under dette gjennomsnittsnivået. Dersom
en i løpet av de to gjenværende årene
i perioden skal ta igjen etterslepet fra 2005 og 2006 for å komme
opp på forutsatt samlet totalramme for perioden, må budsjettnivået
i 2007 og 2008 være om lag 900 mill. kroner høyere
enn i foreslått budsjett for 2006.
Regjeringens mål om at samlet norsk
forskningsinnsats skal økes fra 1,75 pst. til 3 pst. av
BNP innen 2010 har tilslutning i Stortinget. Som en del av dette
er det et mål at offentlige forskningsbevilgninger skal
utgjøre 1 pst. av BNP innen 2010. For å nå dette
målet anslås de offentlige forskningsbevilgninger å øke
med 6,5 mrd. kroner fra 2006 til 2010. Regjeringen foreslår
i 2006-budsjettet en økning av kapitalen i Fondet for forskning og
nyskaping på 39 mrd. kroner. Det gir økt avkastning fra
fondet på knapt 1,4 mrd. kroner i 2007. I opptrappingsplanen
for offentlige forskningsbevilgninger tar Regjeringen sikte på å øke
fondskapitalen med ytterligere 25 mrd. kroner i 2007. Med dagens
rentenivå vil dette gi en økning i avkastningen
på ytterligere om lag 875 mill. kroner pr. år
fra og med 2008.
Gjennom Stortingets behandling av Nasjonal transportplan
(NTP) 2006-2015 ble den økonomiske rammen til etatene økt
med 2,2 mrd. kroner i gjennomsnitt pr. år i planperioden.
Dette innebærer statlige midler til etatene i 2006 på om
lag 19,4 mrd. kroner. Regjeringens budsjettforslag for 2006 innebærer
statlige midler til etatene på om lag 17,4 mrd. kroner,
som er 2,0 mrd. kroner lavere enn det årlige gjennomsnittet
i NTP 2006-2015. Dersom en sammenligner budsjettforslaget for 2006
med Regjeringens forslag i NTP 2006-2015, er oppfølgingsgraden
på over 100 pst.
Barnehageforliket omhandler bl.a. full behovsdekning
og innføring av maksimalgrense for foreldrebetaling på 1
500 kroner (2002-kroner, pris og kostnadsjustert). Basert på bevilgningsnivået
i 2005-budsjettet, medregnet de justeringene som ble foreslått
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005, er merkostnadene
ved full behovsdekning og innføring av en maksimalpris
på 1 750 kroner per måned i 2005-priser, anslått
til om lag 3,6 mrd. kroner på årsbasis. Dette
er imidlertid et meget usikkert anslag, og det kan ikke ses i direkte
sammenheng med budsjettforslag for 2006 bl.a. som følge
av at kapasitetsveksten i 2006 ikke er medregnet.
På bistandsområdet varslet
Regjeringen gjennom tiltredelseserklæringen at norsk ODA-godkjent
bistand skal trappes opp til 1 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt
(BNI) innen 2005. For 2006 foreslår Regjeringen at bistandsbevilgningen øker
til om lag 0,96 pst. av anslått BNI. En bistandsramme på 1
pst. av anslått BNI innebærer en økning
på om lag 850 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag
til bistandsbevilgning for 2006.
Etableringen av en ny arbeids- og velferdsforvaltning
(NAV) vil kreve betydelige gjennomføringskostnader i årene
som kommer. Samlet er kostnadene til en IKT-plattform og organisatoriske
omstillingskostnader for NAV-reformen anslått til 3 mrd.
kroner. Det tas sikte på at de aller fleste arbeids- og
velferdskontorene skal være på plass innen 2010.
Gjennomføring av pensjonsreformen vil også kreve
betydelige administrative gjennomføringskostnader i årene
fram til 2010, spesielt gjelder dette nødvendig IKT-utvikling.
Stortinget har vedtatt at det skal etableres
et felles digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatene. Kontrakt
om en første utbyggingsfase skal inngås i 2006,
og omfatter seks politidistrikter i Oslofjord-området.
Stortinget har i tillegg vedtatt at Justisdepartementet kan innhente
tilbud fra leverandør på landsdekkende utbygging.
Investerings- og driftskostnadene for første utbyggingstrinn
er estimert til om lag 600 mill. kroner. Landsdekkende utbygging
vil innebære investerings- og driftskostnader i utbyggingsfasen
på om lag 3,6 mrd. kroner. Første utbyggingstrinn
skal være gjennomført i løpet av 2007
og det legges opp til en prosess med sikte på ferdigstillelse
av et landsdekkende nett i løpet av 2009. Et forslag om
igangsetting av utbygging for resten av landet vil forelegges Stortinget
etter at evaluering av første utbyggingstrinn er gjennomført.
På andre områder er det varslet økt
innsats uten nærmere angivelse av bevilgningsmessige konsekvenser.
Omtalen ovenfor viser at oppfølging
av disse satsingene i tråd med målsettingene vil
kreve til dels kraftige bevilgningsøkninger. Tallene som
er presentert i dette kapitlet og omtalen av handlingsrommet i budsjettpolitikken
på mellomlang sikt i St.meld. nr. 1 (2005-2006) Nasjonalbudsjettet
2006, viser at handlingsrommet i budsjettpolitikken er begrenset
og det vil være nødvendig med vesentlige omprioriteringer
på budsjettet i perioden 2007-2009 for å følge
opp politiske målsettinger om økt innsats på ulike
områder.
Komiteen tar dette
til orientering.
Fra 1. januar 2006 får fire departementer
nye navn. Fra samme dato vil det bli gjort enkelte endringer i strukturen
for tre av de fire departementene.
Arbeids- og sosialdepartementet skifter navn
til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet
får overført Innvandringsavdelingen, Integrerings-
og mangfoldsavdelingen og Same- og minoritetspolitisk avdeling fra
Kommunal- og regionaldepartementet. Samtidig overføres
seksjon for alkohol- og narkotikapolitikk til Helse- og omsorgsdepartementet.
Barne- og familiedepartementet skifter navn
til Barne- og likestillingsdepartementet. Barnehagesakene
overføres til Kunnskapsdepartementet.
Moderniseringsdepartementet skifter navn til
Fornyings- og administrasjonsdepartementet.
Utdannings- og forskningsdepartementet skifter navn
til Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet får
overført ansvaret for barnehagesakene fra Barne- og familiedepartementet.
I tråd med overføringen av
ansvarsområder omfordeles enkelte bevilgningsforslag og
budsjettfullmakter fra Gul bok 2006. Summen av omfordelingen er
budsjettnøytral. En samlet oversikt over endringer i utgifter/inntekter
som følge av ny departementstruktur er gitt i vedlegg 1
i proposisjonen. I tillegg vises det til eget romertallsvedtak som
gjelder endringer i departementsnavnene der dette ikke fanges opp
av andre forslag til bevilgningsvedtak eller romertallsvedtak.
Komiteen tar dette
til etterretning, og slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag
til vedtak IV under kapittel 10 Komiteens tilråding.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til praksis hvor
departementsstruktur er Regjeringens prerogativ, og har derfor ingen
kommentar til endringene i departementsstrukturen.
For å anskueliggjøre
virkningen av Fremskrittspartiets finanspolitikk, og for å komme
i møte de partier som mener at økt bruk av løpende
oljeinntekter over det ordinære statsbudsjettet vil gi
inflasjonspress og et høyere rentenivå, vil komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet legge frem et utenlandsbudsjett
ved siden av det ordinære statsbudsjettet.
En vesentlig og delvis avgjørende vektlegging
av etterspørselsiden og "finanspolitiske indikatorer" ved behandlingen
av statsbudsjettet legger en klar begrensning på offentlige
utgifter selv om staten har penger å bruke. I dagens budsjettsystem
med tabeller og indikatorutregninger regnes alle foreslåtte
endringer av Regjeringens forslag til budsjett å ha tilnærmet
samme finanspolitiske virkning, helt uavhengig av den reelle situasjon.
Dette er en åpenbar svakhet som både hindrer fornuftig
pengebruk og en nyansert finanspolitisk debatt. Slik budsjettet
i dag er satt opp, skilles det ikke mellom kjøp av varer
og tjenester fra utlandet, og kjøp av varer og tjenester
i Norge. For Norge er dette nå en betydelig hindring for
en fornuftig disponering av den økonomiske velstand i et
langsiktig perspektiv.
Disse medlemmer vil bruke utenlandsbudsjettet til å omplassere
deler av statens finansformue (oljefondet) til realformue ved hjelp
av investeringer i realkapital, forskning og utdanning. Noen få tiltak
er ekstraordinære og vil bidra til å hjelpe tilbudssiden
i økonomien samt redusere presset på det norske
helsevesen.
Utenlandsbudsjettet viser bruk av penger som
ikke har direkte virkning på den innenlandske økonomien. De
som er imot bruk av oljeinntekter til realinvesteringer fordi det
angivelig skal ha uheldige virkninger på norsk økonomi
via innenlandsk etterspørsel, kan ikke ha de samme motforestillingene
mot de samme realinvesteringer når disse settes opp i et
eget utenlandsbudsjett.
Makroøkonomisk vil utenlandsbudsjettet
isolert sett medføre en viss reduksjon i Norges eksportoverskudd. Dette
kan bli motvirket av økt privat sparing som følge av økt
privat disponibel inntekt etter at skatte- og avgiftsnivået
er senket. Nettovirkningen vil i så fall bli en reduksjon
i eksportoverskuddet som har sin motpart i økt innenlandsk
kapitaloppbygging.
Utenlandsbudsjettet vil i dagens system få inntekter gjennom
overføringer fra petroleumsfondet.
For at et slikt budsjett skal kunne virke etter
hensikten, må det etableres klare regler for hvilke typer
utgifter som skal kunne betales fra dette budsjettet.
Avgrensninger kan være:
– ikke-varige
og langsiktige utgifter
– løpende driftsutgifter
bør alltid være av en karakter, art eller form
som kan avvikles i sin helhet etter maksimalt 3 år
– kjøp av utstyr skal
ikke inngå i et vedvarende anskaffelsesprogram
– skal ikke muliggjøre
flytting av andre midler fra innenlands til utenlandsk bruk ved
at midler på utenlandsbudsjettet erstatter utgifter innenfor dagens
ramme
Disse medlemmer forutsetter at
det gjøres endringer i bevilgningsreglementet og at Riksrevisjonen fører
normal kontroll med at forutsetningene med eget utenlandsbudsjett
ivaretas.
Disse medlemmer foreslår
at utenlandsbudsjettet for 2006 skal omfatte følgende områder:
Disse medlemmer viser til det
behovet som er innenfor universitets- og høyskolesektoren
når det gjelder nytt IKT-utstyr og annet utstyr. Slike
innkjøp vil ikke ha noen innvirkning på norsk
innenlandsøkonomi.
Det avsettes 160 mill. kroner til innkjøp
av utstyr til vitenskaplig forskning, og 280 mill. kroner til IKT-utstyr
til skolene.
Norge som et land med lange avstander og spredt bebyggelse
burde, for å utligne ulempene med å ligge langt
fra markedene, ha et bedre utbygd vegnett enn andre land. Dessverre
er det motsatte tilfellet. Norge ligger langt etter de fleste europeiske
land. Bevilgningene til veiformål har gjennom flere år
gått reelt ned, samtidig har trafikkveksten vært
sterk, og ulykkesfrekvensen negativ. For disse medlemmer er
det åpenbart at det er en klar sammenheng mellom mindre penger
til veiformål på den ene siden, og økt
trafikk og flere ulykker på den andre siden. Derfor ønsker disse medlemmer å forsere
utbyggingen av vegnettet i Norge samt forbedre vedlikeholdet. Dette
vil føre til færre ulykker og et mer lønnsomt
næringsliv. Spesielt vil dette virke positivt for næringsliv
og befolkning i Distrikts-Norge. Det bevilges 2 mrd. kroner over
utenlandsbudsjettet. Dette er beløpet som må til
for å ta igjen gapet i forhold til NTP.
Midlene øremerkes innkjøp
av utstyr til sikkerhetsformål innenfor de ulike samferdselssektorene.
En stor andel av slikt utstyr leveres i dag fra utenlandske leverandører.
Disse medlemmer ønsker å avsette
1 mrd. kroner på vårt utenlandsbudsjett til bruk
for bekjempelse av AIDS, malaria, andre verdensomspennende epidemier,
sykdomsforebygging og opplysning. Pengene som skal fordeles kan
for eksempel gå igjennom Gates Foundation og GAVI. Det
er et poeng at pengene ikke går gjennom Utenriksdepartementet
eller NORAD.
For fem år siden beregnet FN at det
ville være 9,3 milliarder mennesker på jorden
i 2050. På grunn av AIDS-epidemien er tallet nå redusert
med 400 millioner. Flere eksperter og tall presentert fra UNAIDS
viser at smitteraten øker raskt i enkelte deler av verden.
Spesielt vil man trekke frem at i mange afrikanske land er over
20 pst. som er smittet. Det er også en skremmende utvikling
i østeuropeiske land og Russland der HIV og AIDS sprer
seg like raskt som i visse deler av Afrika. Disse medlemmer viser
også til all fokus det har vært på dette
viktige arbeidet, gjennom bl.a. Mandela-konserten som ble holdt
i år i Tromsø, og ønsker at dette følges
opp konkret med en slik bevilgning som foreslått.
Dette er bare et av mange alvorlige sykdommer
som truer utviklingen i mange av verdens fattigste land, men som
også er en risiko for vestlige land. Deriblant kan nevnes
malaria som kan ha drept halvparten av alle mennesker som noen gang
har levd. Rundt 300 millioner blir fremdeles syke hvert år,
og 1 million barn under 5 år dør hvert år
av malaria.
Endelig har forskere kommet frem med en lovende vaksine
mot malaria. Det er også viktig at vi har avsatt penger
til epidemier som kan komme. For eksempel fugleinfluensa. Disse
medlemmer ønsker derfor å avsette 1 mrd.
kroner til tiltak rettet mot verdensomspennende epidemier.
Mye av det mest moderne høyelektroniske
utstyr til helseforetakene produseres ikke i Norge og må kjøpes inn
fra leverandører i andre land. Mange norske helseforetak
sliter i dag med gammelt, nedslitt teknisk utstyr der faren for
feil og unøyaktigheter, i verste fall, kan skape uønskede
og til dels farlige situasjoner for pasienter og helsepersonell.
Ved noen sykehus er teknologisk medisinsk utstyr mer enn 10 år
gammelt, noe som betyr at det i realiteten er over "levegrensen".
Det er fornuftig å sørge for at norske helseforetak
utstyres med moderne medisinsk teknisk utstyr av god kvalitet for å unngå misbruk
av helsepersonells tid, og best mulig utnyttelse av kapasiteten
til enhver tid.
Mange norske pensjonister har etter hvert fått
muligheten til å nyte godt av helsebringende opphold ved sykehjem
eller omsorgsboliger i utlandet, spesielt i varmere strøk. Økt
velvære og bedre livskvalitet fører, for mange,
til forbedret helsetilstand og mindre psykiske og fysiske plager.
Etter at Handlingsplanen for eldreomsorgen i stor grad har blitt
konsentrert om utbygging av plasser i omsorgsboliger, er den samlede
kapasiteten av sykehjemsplasser i Norge ikke bedret. Det kan derfor
forventes en økende etterspørsel etter sykehjemsplasser
og øvrige omsorgstilbud i utlandet. For å dempe
etterspørselspresset i Norge, vil disse medlemmer foreslå at
det igangsettes et program for omsorgsboliger og sykehjemsplasser
i utlandet til pensjonister med rehabiliteringsbehov og pleietrengende eldre.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Under rammeområde 25 Utenlandsbudsjett
bevilges for 2006 i henhold til oppstillingen nedenfor.
Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett
for budsjetterminen 2006
Inntekter | | |
(overført fra
Petroleumsfondet) | 7 740 000 000 | |
Utgifter | | |
Kjøp av IKT-utstyr
til universitet og høyskoler | | 280 000 000 |
Kjøp av forskningsutstyr
til universitet og høyskoler | | 160 000 000 |
Riksveiinvesteringer -
utenlandske entreprenører | | 2 000 000 000 |
Investering i forbedret
samferdselssikkerhet | | 500 000 000 |
Bekjempelse av AIDS og
verdensomspennende epidemier | | 1 000 000 000 |
Profilering reiseliv -
Norge som turistland | | 300 000 000 |
Sykehusutstyr | | 500 000 000 |
Bygging og kjøp
av sykehjem | | 1 000 000 000 |
Forsvaret,
utstyrsanskaffelser i utlandet | | 2 000 000
000 |
Sum utenlandsbudsjett | | 7 740 000 000" |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at på en del områder er forutsigbarhet og langsiktig
planlegging spesielt viktig. Disse medlemmer ønsker å sikre
forutsigbarhet og stabilitet gjennom fondsavkastning. Avkastningen
av fondene skal finansiere prosjekter. Det er særlig viktig
at det skapes stabile organisasjonsformer for slike fond.
Disse medlemmer ser på petroleumsvirksomheten
som en fremtidsrettet næring med fortsatt potensial for
vekst og utvikling. Mye tyder på at olje- og gassektoren
blir en av Norges viktigste næringer i hele dette århundret,
og vil være av stor betydning for en videre utvikling av
vårt velferdssamfunn, sysselsetting og verdiskapning. Disse
medlemmer vil påpeke at dette langsiktige perspektivet
krever gode rammebetingelser, blant annet gjennom å legge
til rette for høyteknologisk utvikling i næringen.
Det er teknologisk utvikling som gir oss nye muligheter til å utvinne
stadig større andeler av olje- og gassressursene på det enkelte
felt ved at ressurser som er vanskeligere tilgjengelig kan utvinnes. Disse
medlemmer mener forutsigbarhet og grunnlag for langsiktig
planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter bedre
sikres gjennom fondsavkastning, enn gjennom ordinær budsjettbehandling
der midler til forskning må konkurrere med midler til annen
virksomhet, eksempelvis løpende driftsutgifter over statsbudsjettet. Disse
medlemmer ønsker derfor at det avsettes 10 mrd.
kroner til et forskningsfond, der avkastningen av dette skal finansiere
relevante og fornuftige forskningsprosjekter. Det er særlig
viktig at det skapes en stabil organisasjonsform for et slikt fond,
der avkastningen skal gå til målrettet forskning
blant annet for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt,
bedre teknologien for oljeleting og annen energiforskning. Opprettelsen
av et slikt fond vil medføre at staten tar sitt nødvendige
ansvar for forskning, og at dette i stor grad vil være
en investering i fremtidig vekst i norsk økonomi.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å opprette et energi- og petroleumsforskningsfond
på 10 mrd. kroner, hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning
for å bedre utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten
på kontinentalsokkelen, samt andre relevante energiforskningsprosjekter."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om at
avkortingen av grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister reduseres
til 10 pst. av G fra 1. mai 2006."
"Stortinget ber Regjeringen om at
satsene for beregning av særtillegg settes til 87,57 pst.
høy sats og 82,24 pst. lav sats fra 1. mai 2006."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en opptrappingsplan for medisinsk forskning i Norge med spesielt fokus
på en betydelig økt innsats innen stamcelleforskningen."
"Stortinget ber Regjeringen sette
i gang et arbeid med utarbeidelse av DRG-er (Diagnoserelaterte grupper)
og ISF-takster for behandlingsformer innen psykiatrien og rusomsorgen."
"Stortinget ber Regjeringen ikke
overføre finansieringsansvaret for TNF-hemmere til de regionale
helseforetakene, men i stedet komme tilbake med forslag om en permanent
finansiering for hele denne legemiddelgruppen over trygden uavhengig
om legemiddelet må gis i sykehus eller ikke i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2006. Dagens finansieringsordning fortsetter
inntil ny finansieringsmodell foreligger."
"Stortinget ber Regjeringen starte
planlegging og klargjøring av et vaksinasjonsprogram for
pneumokokkvaksinering av barn slik at programmet kan settes i
verk høsten 2006. De nødvendige bevilgninger tas
inn i Revidert nasjonalbudsjett 2006."
"Stortinget ber Regjeringen om å innføre
et finansieringssystem i grunnskole, videregående opplæring
og fagskoler basert på at staten betaler skolepenger direkte til
den skolen som eleven selv velger. Det legges til grunn en økonomisk
likebehandling av offentlige og private skoler. Stykkprisen skal
innrettes etter størrelse på skolen og differensieres
etter elevenes individuelle behov for tilpasset opplæring."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
sak for Stortinget om å foreta en bred gjennomgang av spesialundervisningens
plass i norsk skole."
"Stortinget ber Regjeringen legge
til rette for at kommuner som gir elever med særskilte
behov en tilrettelagt undervisning i tilknytning til eller utenfor
den ordinære skolen, får et ekstra økonomisk
tilskudd pr. elev."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om endret studiefinansiering, slik at staten garanterer
for studielån i ordinære banker. Statens lånekasse
for utdanning omstruktureres til kun å håndtere
stipendordninger for elever og studenter, samt administrering av
garantiordningen. Dimensjoneringen av Statens lånekasse
for utdanning reduseres i samsvar med overstående."
"Stortinget ber Regjeringen utvide
mandatet til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) slik
at organet får ansvar for akkreditering og kvalitetssikring
av hele utdanningssystemet. Regjeringen bes videre om å opprette
en avdeling for fagutdanningene og den yrkesfaglige videregående
opplæringen, og en avdeling for grunnskolen og den teoretiske
videregående opplæringen, og sørge for
at organet plasseres på eget kapittel under programområde
07.60 Høyere utdanning og fagskoleutdanning."
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
nødvendige tiltak slik at det innføres driftsstyrer
på alle offentlig eide skoler med representanter for de
foresatte i flertall."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem egen sak om byggvedlikehold innenfor universitets- og høyskoleområdet
med vurdering og forslag mht. museale bygg spesielt samt rehabilitering,
normalvedlikehold og behov for nybygg. Stortinget ber om at en tilsvarende ordning
med rentekompensasjon som brukes for skolebygg, også vurderes
for denne sektoren. Stortinget forutsetter også at spørsmål
knyttet til husleie for nye byggprosjekter behandles og avklares
i saken."
"Stortinget ber Regjeringen utarbeide
forslag til ny finansieringsmodell for forskning ved undervisningsinstitusjoner
innenfor høyere utdanning."
"Stortinget ber Regjeringen opprette
en ordning med kjøp av vitenskapelig utstyr til forskningsinnsats
ved universitet og høyskoler for å gjennomføre
en nødvendig oppgradering i løpet av en periode
på 5 år og med finansiering over et eget utenlandsbudsjett."
"Stortinget ber Regjeringen gå i
dialog med Kirken om hvordan en kan gjennomføre et fremtidig
skille mellom kirke og stat."
"Stortinget ber Regjeringen vedta
de nødvendige endringer i forskrifter og fremme de nødvendige
lovendringsforslag for å sikre at norske miljøkrav
for næringslivet tilpasses samme rammebetingelser som i EU
og andre konkurrentland."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om teknologinøytrale støtteordninger for økt
vannkraftproduksjon, for eksempel gjennom skatteincentiver."
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2006 fremme forbedret forslag til overgangsregler
som tar hensyn til at riggselskapenes årlige skattebelastning
ikke blir urimelig stor, og at egenkapitalen ikke blir urimelig
belastet i overgangsårene."
"Stortinget ber Regjeringen utrede
og fremme forslag om etablering av et statlig barneverntilsyn."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å vurdere opprettelsen av et Statens Transporttilsyn
som står for kontroll av all transport, og påser
at regler, særlig sikkerhetsbestemmelser, følges."
"Stortinget ber Regjeringen om å fremme
forslag og vurdere om prikkbelastning på førerkort
for motorvogn fjernes."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å liberalisere reglene for bruk av snøscooter
og overføre forvaltningsansvaret til lokale myndigheter."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å organisere Avinor AS som et nonprofit-selskap
som har som målsetning at sikkerheten er høyest
mulig og brukeravgiftene lavest mulig."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om at den norske stat avvikler sitt eierskap i SAS/Braathens."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om at Mesta AS blir børsnotert."
"Den generelle gravferdsstønaden
settes til kr 5 000 med et behovsprøvet tillegg på kr
12 000 fra 1. januar 2006."
"Stortinget ber Regjeringen sette
bagatellgrensen for godkjenning av refusjon av legemidler til 50
mill. kroner og samtidig gjøre legemiddelkapittelet om
til en overslagsbevilgning."
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem sak med status for byggvedlikehold innenfor grunnskoler og
videregående skoler med tiltaksplan og finansieringsplan for å sikre
læringsmiljø for elevene i tråd med opplæringslovens § 9a."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om innføring av skole-PC til elever i videregående
skole."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om gratis skolemateriell i videregående skole som
stipendordning."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
sak for Stortinget om hvordan statens andel av den samlede forskningsinnsats
kan økes fra 1 pst. av BNP til 1,4 pst. av BNP, slik at
den privatfinansierte andelen reduseres tilsvarende."
"Stortinget ber Regjeringen foreta
en evaluering av de allerede vernede områder under ordningen
med nasjonale laksefjorder og laksevassdrag. Evalueringen skal foretas
før ytterligere vern igangsettes, og må inkludere
en konsekvensanalyse for næringslivet i berørte
områder."
"Stortinget ber Regjeringen vurdere
tidligere avslåtte vannkraftutbygginger på nytt,
og fremme egen sak om dette til Stortinget."
"Stortinget ber Regjeringen stoppe
igangsetting av nye verneprosesser og foreta konsekvensanalyse av gjennomført
vern."
"Stortinget ber Regjeringen utrede
de samfunnsøkonomiske kostnader ved implementering av Kyoto-avtalen."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om
regulering av ervervsmessig husdyrhold."
"Stortinget ber Regjeringen tilpasse
gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene
ved å innarbeide nivået på gebyrene i
tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet
for 2007."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag i Skipsfartsmeldingen om å innføre nettolønn
for alle norske sjøfolk om bord på skip i NOR
utsatt for internasjonal konkurranse, og som har rett til sjømannsfradrag
etter skattelovens § 6 61. Ordningen må lovfestes
på linje med regelverket i Danmark og Sverige."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om en omorganisering og samling av standardiseringsvirksomheten
med sikte på å etablere en ordning hvor det overordnede
ansvar for alt standardiseringsarbeid legges til Nærings-
og handelsdepartementet."
"Stortinget ber Regjeringen opprette
et landsdekkende såkornfond i Tromsø som er av
samme størrelse og innretning som fondene som er etablert
i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim."
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast
eiendom (konsesjonsloven)."
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 1
Rammevedtak
For Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2006 fastsettes følgende rammer for bevilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 2. november 2005 og supplert 15. november 2005:
Nr. |
Betegnelse |
Kroner |
|
|
|
1 |
Statsforvaltning |
10 607 131 000 |
2 |
Familie og forbruker |
45 429 869 000 |
3 |
Kultur |
4 088 048 000 |
4 |
Utenriks |
21 472 467 000 |
5 |
Justis |
11 768 938 000 |
6 |
Innvandring, regional utvikling og bolig |
9 118 430 000 |
7 |
Dagpenger mv. |
21 561 500 000 |
8 |
Forsvar |
28 065 906 000 |
9 |
Næring |
2 811 304 000 |
10 |
Fiskeri |
364 420 000 |
11 |
Landbruk |
12 443 428 000 |
12 |
Olje og energi |
-123 636 410 000 |
13 |
Miljø |
2 743 482 000 |
14 |
Konstitusjonelle institusjoner |
1 241 188 000 |
15 |
Arbeid og sosial |
197 498 650 000 |
16 |
Helse |
98 968 282 000 |
17 |
Kirke, utdanning og forskning |
38 134 817 000 |
18 |
Samferdsel |
20 235 225 000 |
19 |
Rammetilskudd mv. til kommunesektoren |
49 933 892 000 |
20 |
Tilfeldige utgifter og inntekter |
5 149 845 000 |
21 |
Eksportgarantier mv. |
-399 900 000 |
22 |
Finansadministrasjon mv. |
33 532 625 000 |
23 |
Skatter og avgifter |
-724 181 985 000 |
24 |
Utbytte mv. |
-18 265 152 000 |
|
Sum før lånetransaksjoner og overføring til/fra Statens Petroleumsfond |
-251 314 000 000 |
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 2
A
Rammevedtak
For Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2006 fastsettes følgende rammer for bevilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 2. november 2005 og supplert 15. november 2005:
Nr. |
Betegnelse |
Kroner |
1 |
Statsforvaltning |
12 236 083 000 |
2 |
Familie og forbruker |
45 136 637 000 |
3 |
Kultur |
3 434 076 000 |
4 |
Utenriks |
12 574 026 000 |
5 |
Justis |
13 175 636 000 |
6 |
Innvandring, regional utvikling og bolig |
7 442 484 000 |
7 |
Dagpenger mv. |
20 634 900 000 |
8 |
Forsvar |
31 767 293 000 |
9 |
Næring |
3 095 751 000 |
10 |
Fiskeri |
352 837 000 |
11 |
Landbruk |
7 948 985 000 |
12 |
Olje og energi |
-123 900 148 000 |
13 |
Miljø |
2 307 118 000 |
14 |
Konstitusjonelle institusjoner |
1 288 308 000 |
15 |
Arbeid og sosial |
198 675 732 000 |
16 |
Helse |
101 531 564 000 |
17 |
Kirke, utdanning og forskning |
38 058 667 000 |
18 |
Samferdsel |
24 467 407 000 |
19 |
Rammetilskudd mv. til kommunesektoren |
53 872 311 000 |
20 |
Tilfeldige utgifter og inntekter |
5 381 945 000 |
21 |
Eksportgarantier mv. |
-399 900 000 |
22 |
Finansadministrasjon mv. |
27 701 918 000 |
23 |
Skatter og avgifter |
-708 754 985 000 |
24 |
Utbytte mv. |
-17 543 152 000 |
|
Sum før lånetransaksjoner og overføring til/fra Statens Petroleumsfond |
-239 514 507 000 |
B
Stortinget ber Regjeringen om at avkortingen av grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister reduseres til 10 pst. av G fra 1. mai 2006.
C
Stortinget ber Regjeringen om at satsene for beregning av særtillegg settes til 87,57 pst. høy sats og 82,24 pst. lav sats fra 1. mai 2006.
D
Stortinget ber Regjeringen starte planlegging og klargjøring av et vaksinasjonsprogram for pneumokokkvaksinering av barn slik at programmet kan settes i verk høsten 2006. De nødvendige bevilgninger tas inn i Revidert nasjonalbudsjett 2006.
E
Den generelle gravferdsstønaden settes til kr 5 000 med et behovsprøvet tillegg på kr 12 000 fra 1. januar 2006.
F
Stortinget ber Regjeringen sette bagatellgrensen for godkjenning av refusjon av legemidler til 50 mill. kroner og samtidig gjøre legemiddelkapittelet om til en overslagsbevilgning.
Forslag 3
Under rammeområde 25 Utenlandsbudsjett bevilges for 2006 i henhold til oppstillingen nedenfor.
Fremskrittspartiets utenlandsbudsjett for budsjetterminen 2006
Inntekter |
|
|
(overført fra petroleumsfondet) |
7 740 000 000 |
|
Utgifter |
|
|
Kjøp av IKT-utstyr til universitet og høyskoler |
|
280 000 000 |
Kjøp av forskningsutstyr til universitet og høyskoler |
|
160 000 000 |
Riksveiinvesteringer - utenlandske entreprenører |
|
2 000 000 000 |
Investering i forbedret samferdselssikkerhet |
|
500 000 000 |
Bekjempelse av AIDS og verdensomspennende epidemier |
|
1 000 000 000 |
Profilering reiseliv - Norge som turistland |
|
300 000 000 |
Sykehusutstyr |
|
500 000 000 |
Bygging og kjøp av sykehjem |
|
1 000 000 000 |
Forsvaret, utstyrsanskaffelser i utlandet |
|
2 000 000 000 |
Sum utenlandsbudsjett |
|
7 740 000 000" |
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å opprette et energi- og petroleumsforskningsfond på 10 mrd. kroner, hvor avkastningen benyttes til teknologisk forskning for å bedre utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen, samt andre relevante energiforskningsprosjekter.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen legge frem en opptrappingsplan for medisinsk forskning i Norge med spesielt fokus på en betydelig økt innsats innen stamcelleforskningen.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen sette i gang et arbeid med utarbeidelse av DRG-er (Diagnoserelaterte grupper) og ISF-takster for behandlingsformer innen psykiatrien og rusomsorgen.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen ikke overføre finansieringsansvaret for TNF-hemmere til de regionale helseforetakene, men i stedet komme tilbake med forslag om en permanent finansiering for hele denne legemiddelgruppen over trygden uavhengig om legemiddelet må gis i sykehus eller ikke i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006. Dagens finansieringsordning fortsetter inntil ny finansieringsmodell foreligger.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringen om å innføre et finansieringssystem i grunnskole, videregående opplæring og fagskoler basert på at staten betaler skolepenger direkte til den skolen som eleven selv velger. Det legges til grunn en økonomisk likebehandling av offentlige og private skoler. Stykkprisen skal innrettes etter størrelse på skolen og differensieres etter elevenes individuelle behov for tilpasset opplæring.
Forslag 9
Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget om å foreta en bred gjennomgang av spesialundervisningens plass i norsk skole.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at kommuner som gir elever med særskilte behov en tilrettelagt undervisning i tilknytning til eller utenfor den ordinære skolen, får et ekstra økonomisk tilskudd pr. elev.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret studiefinansiering, slik at staten garanterer for studielån i ordinære banker. Statens lånekasse for utdanning omstruktureres til kun å håndtere stipendordninger for elever og studenter, samt administrering av garantiordningen. Dimensjoneringen av Statens lånekasse for utdanning reduseres i samsvar med overstående.
Forslag 12
Stortinget ber Regjeringen utvide mandatet til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) slik at organet får ansvar for akkreditering og kvalitetssikring av hele utdanningssystemet. Regjeringen bes videre om å opprette en avdeling for fagutdanningene og den yrkesfaglige videregående opplæringen, og en avdeling for grunnskolen og den teoretiske videregående opplæringen, og sørge for at organet plasseres på eget kapittel under programområde 07.60 Høyere utdanning og fagskoleutdanning.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre nødvendige tiltak slik at det innføres driftsstyrer på alle offentlig eide skoler med representanter for de foresatte i flertall.
Forslag 14
Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om byggvedlikehold innenfor universitets- og høyskoleområdet med vurdering og forslag mht. museale bygg spesielt samt rehabilitering, normalvedlikehold og behov for nybygg. Stortinget ber om at en tilsvarende ordning med rentekompensasjon som brukes for skolebygg, også vurderes for denne sektoren. Stortinget forutsetter også at spørsmål knyttet til husleie for nye byggprosjekter behandles og avklares i saken.
Forslag 15
Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til ny finansieringsmodell for forskning ved undervisningsinstitusjoner innenfor høyere utdanning.
Forslag 16
Stortinget ber Regjeringen opprette en ordning med kjøp av vitenskapelig utstyr til forskningsinnsats ved universitet og høyskoler for å gjennomføre en nødvendig oppgradering i løpet av en periode på 5 år og med finansiering over et eget utenlandsbudsjett.
Forslag 17
Stortinget ber Regjeringen gå i dialog med Kirken om hvordan en kan gjennomføre et fremtidig skille mellom kirke og stat.
Forslag 18
Stortinget ber Regjeringen vedta de nødvendige endringer i forskrifter og fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre at norske miljøkrav for næringslivet tilpasses samme rammebetingelser som i EU og andre konkurrentland.
Forslag 19
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om teknologinøytrale støtteordninger for økt vannkraftproduksjon, for eksempel gjennom skatteincentiver.
Forslag 20
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006 fremme forbedret forslag til overgangsregler som tar hensyn til at riggselskapenes årlige skattebelastning ikke blir urimelig stor, og at egenkapitalen ikke blir urimelig belastet i overgangsårene.
Forslag 21
Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om etablering av et statlig barneverntilsyn.
Forslag 22
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å vurdere opprettelsen av et Statens Transporttilsyn som står for kontroll av all transport, og påser at regler, særlig sikkerhetsbestemmelser, følges.
Forslag 23
Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag og vurdere om prikkbelastning på førerkort for motorvogn fjernes.
Forslag 24
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å liberalisere reglene for bruk av snøscooter og overføre forvaltningsansvaret til lokale myndigheter.
Forslag 25
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å organisere Avinor AS som et nonprofit-selskap som har som målsetning at sikkerheten er høyest mulig og brukeravgiftene lavest mulig.
Forslag 26
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at den norske stat avvikler sitt eierskap i SAS/Braathens.
Forslag 27
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at Mesta AS blir børsnotert.
Forslag 28
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak med status for byggvedlikehold innenfor grunnskoler og videregående skoler med tiltaksplan og finansieringsplan for å sikre læringsmiljø for elevene i tråd med opplæringslovens § 9a.
Forslag 29
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innføring av skole-PC til elever i videregående skole.
Forslag 30
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om gratis skolemateriell i videregående skole som stipendordning.
Forslag 31
Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget om hvordan statens andel av den samlede forskningsinnsats kan økes fra 1 pst. av BNP til 1,4 pst. av BNP, slik at den privatfinansierte andelen reduseres tilsvarende.
Forslag 32
Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av de allerede vernede områder under ordningen med nasjonale laksefjorder og laksevassdrag. Evalueringen skal foretas før ytterligere vern igangsettes, og må inkludere en konsekvensanalyse for næringslivet i berørte områder.
Forslag 33
Stortinget ber Regjeringen vurdere tidligere avslåtte vannkraftutbygginger på nytt, og fremme egen sak om dette til Stortinget.
Forslag 34
Stortinget ber Regjeringen stoppe igangsetting av nye verneprosesser og foreta konsekvensanalyse av gjennomført vern.
Forslag 35
Stortinget ber Regjeringen utrede de samfunnsøkonomiske kostnader ved implementering av Kyoto-avtalen.
Forslag 36
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om avvikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold.
Forslag 37
Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet for 2007.
Forslag 38
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i Skipsfartsmeldingen om å innføre nettolønn for alle norske sjøfolk om bord på skip i NOR utsatt for internasjonal konkurranse, og som har rett til sjømannsfradrag etter skattelovens § 6 61. Ordningen må lovfestes på linje med regelverket i Danmark og Sverige.
Forslag 39
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en omorganisering og samling av standardiseringsvirksomheten med sikte på å etablere en ordning hvor det overordnede ansvar for alt standardiseringsarbeid legges til Nærings- og handelsdepartementet.
Forslag 40
Stortinget ber Regjeringen opprette et landsdekkende såkornfond i Tromsø som er av samme størrelse og innretning som fondene som er etablert i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim.
Forslag 41
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven).
Komiteen viser til St.meld. nr. 1 (2005-2006), St.prp. nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og til det som står over i denne innstillingen, og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I
Rammevedtak
For Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2006 fastsettes følgende rammer for bevilgningen i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 2. november 2005 og supplert 15. november 2005:
Nr. |
Betegnelse |
Kroner |
1 |
Statsforvaltning |
12 347 783 000 |
2 |
Familie og forbruker |
46 479 546 000 |
3 |
Kultur |
4 245 197 000 |
4 |
Utenriks |
21 546 090 000 |
5 |
Justis |
12 450 486 000 |
6 |
Innvandring, regional utvikling og bolig |
9 322 265 000 |
7 |
Dagpenger mv. |
21 736 600 000 |
8 |
Forsvar |
30 003 293 000 |
9 |
Næring |
2 950 351 000 |
10 |
Fiskeri |
370 197 000 |
11 |
Landbruk |
12 544 924 000 |
12 |
Olje og energi |
-123 471 748 000 |
13 |
Miljø |
2 779 664 000 |
14 |
Konstitusjonelle institusjoner |
1 288 308 000 |
15 |
Arbeid og sosial |
198 179 532 000 |
16 |
Helse |
99 603 964 000 |
17 |
Kirke, utdanning og forskning |
38 062 994 000 |
18 |
Samferdsel |
21 444 807 000 |
19 |
Rammetilskudd mv. til kommunesektoren |
53 872 311 000 |
20 |
Tilfeldige utgifter og inntekter |
5 381 945 000 |
21 |
Eksportgarantier mv. |
-399 900 000 |
22 |
Finansadministrasjon mv. |
28 132 528 000 |
23 |
Skatter og avgifter |
-737 749 985 000 |
24 |
Utbytte mv. |
-18 265 152 000 |
|
Sum før lånetransaksjoner og overføring til/fra Statens Petroleumsfond |
-257 144 000 000 |
II
I Stortingets vedtak av 26. mai 2005 vedrørende Innst. S. nr. 187 (2004-2005), finanskomiteens innstilling om bevilgningsreglementet, skal § 11 tredje ledd lyde:
Kongen kan bestemme at Finansdepartementet kan samtykke i at det pådras utgifter uten bevilgningsmessig dekning for saker som gjelder mindre beløp og ikke er av prinsipiell natur.
III
Stortinget samtykker i at "Statens pensjonsfond - Utland" og "Statens pensjonsfond - Norge" bokføres og presenteres i statens kapitalregnskap til markedsverdi.
IV
I forslagene til vedtak i St.prp. nr. 1 (2005-2006) gjøres følgende endringer som følge av navneskifte på departementer:
-
1. Utdannings- og forskningsdepartementet skal endres til Kunnskapsdepartementet i forslaget til bevilgning under kap. 3200, og i forslagene til vedtak II-IV under departementet.
-
2. Arbeids- og sosialdepartementet skal endres til Arbeids- og inkluderingsdepartementet i forslagene til vedtak III og VI under dette departementet og i forslagene til vedtak III og IV under Kommunal- og regionaldepartementet.
-
3. Moderniseringsdepartementet skal endres til Fornyings- og administrasjonsdepartementet i forslagene til vedtak III-IX under departementet.
V
St.meld. nr. 1 (2005-2006) - Nasjonalbudsjettet 2006 - vedlegges protokollen.
Budsjettkapitlene i St.prp. nr. 1 Tillegg nr.
1 (2005-2006) fordeles på rammeområder og sendes
de respektive komiteer i samsvar med Stortingets vedtak om fordeling
til komiteene i Innst. S. nr. 3 (2005-2006). Nye kapitler og romertall
som ikke ble fordelt i Innst. S. nr. 3, fordeles slik:
– Romertall
III: Finanskomiteen med Stortingets vedtak om fordeling til komiteene
i Innst. S. nr. 3
– Romertall XV: Kommunal- og forvaltningskomiteen,
rammeområde 6
– Romertall XX: Finanskomiteen,
rammeområde 24
– Romertall XXX: Næringskomiteen,
rammeområde 11
– Kap. 231: Familie- og kulturkomiteen,
rammeområde 2
– Kap. 585, 650, 651, 652, 670,
680, 681, 682, 683, 684, 685, 690, 691, 3585, 3651, 3670, 3680 og 3690:
Kommunal- og forvaltningskomiteen, rammeområde 6
– Kap. 716, 718 og 3716: Helse-
og omsorgskomiteen, rammeområde 16
– Kap. 4112: Næringskomiteen,
rammeområde 11
Jeg vil med dette gjøre oppmerksom
på at det er enkelte feil i forslaget til vedtak i St.prp.
nr. 1 (2005-2006) Statsbudsjettet 2006 (Gul bok 2006). Det er også trykkfeil
som ikke har betydning for forslagene til vedtak.
Under Justis- og politidepartementet er det
i Gul bok 2006 et bevilgningsforslag på kap. 3410, post
04 på 342 000 kroner. Dette beløpet skulle vært
lagt inn i bevilgningsforslaget på kap. 3440, post 07,
jf. Justis- og politidepartementets fagproposisjon, s. 179.
Deler av romertallsvedtakene under Olje- og
energidepartementet fremkommer ikke i Gul bok 2006. Dette gjelder
deler av forslag til romertallsvedtak XII og hele romertallsvedtak
XIII, jf. Olje- og energidepartementets fagproposisjon s. 136.
I tillegg viser det seg å være
enkelte mindre uoverensstemmelser mellom bevilgningsforslaget på kap. 1633,
post 01 og nedtrekket på berørte drifts- og investeringsbevilgninger
i tilknytning til nettoordningen for budsjettering og regnskapsføring
av merverdiavgift i statsforvaltningen.
Disse sakene vil bli tatt inn som forslag til
vedtak i tilleggsnummer senere i høst.
På side 139 i Gul bok 2006 oppgis summen
for Helse- og omsorgsdepartementets utgiftsbevilgninger til 82 072
138 000 kroner. Korrekt tall skal være 82 772 138 000
kroner.
Det opplyses om følgende trykkfeil
i St. meld. nr. 1 (2005-2006) Nasjonalbudsjettet 2006 og i St.prp.
nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak:
I boks 2.10, første avsnitt står
det: "AKU-ledigheten anslås nå til 4,5 pst., mot
4 pst. i NB05."
Det skal stå:
"AKU-ledigheten anslås nå til
4,5 pst., mot 4,1 pst. i NB05."
I tabell 3.5 står det at utgiftene
i Statens petroleumsfond og overføringen til statskassen
i 2006 er 76 945 mill. kroner. Det korrekte skal være 76 975 mill. kroner.
I avsnitt 3.2.6 første avsnitt står
det: "I dag er det i underkant av 26 personer på 67 år
eller mer pr. 100 personer i aldersgruppen 20-66 år."
Det skal stå:
"I dag er det i underkant av 22
personer på 67 år eller mer pr. 100 personer
i aldersgruppen 20-66 år."
I tabell 3.5 står det at skatteutgift
for bøker i 2005 er 1125 mill. kroner. Det korrekte skal
være 1350 mill. kroner.
I 2. spalte, 2. strekpunkt, siste setning står
det: "Utenriks sjøfart og luftfart, som ligger utenfor
norsk avgiftsområde, og fiske og fangst i fjerne farvann
er ikke regnet med."
Det skal stå:
"Utenriks sjøfart, utenriks luftfart
og fiske og fangst i fjerne farvann er ikke regnet med."
I figur 5.7 står det i teksten inne
i figuren av utgiftene til grunnskoleopplæring utgjør
4,0 pst. av de samlede utgiftene. Det korrekte er 24,3 pst. Selve
figuren er riktig.
I tabell 1.3 under post 5559 "Avgift på drikkevareemballasje"
står det at virkningen i mill. kroner på 2006-budsjettet
er 0. Her skal det være et åpent felt, se utsnitt av
tabellen nedenfor.
5559 | | Avgift på drikkevareemballasje | |
| 70 | Grunnavgift på engangs-
emballasje | -435 |
| 71 | Miljøavgift på kartong | 270 |
| 72 | Miljøavgift på plast | 0 |
| 73 | Miljøavgift på metall | 0 |
| 74 | Miljøavgift på glass | 0 |
I avsnitt 2.6.2 andre avsnitt står
det: "For lønnskostnader som ikke er skjermet av fribeløpsordningen,
gjelder det en overgangsordning. Denne innebærer at avgiftssatsen økes
fra 2005 til 2006 med 1,9 prosentpoeng til 12,2 pst. i sone 3 og
med 2,2 prosentpoeng til 11,7 pst. i sone 4."
Det skal stå:
"For lønnskostnader som ikke er skjermet
av fribeløpsordningen, gjelder det en overgangsordning. Denne
innebærer at avgiftssatsen økes fra 2005 til 2006 med
1,9 prosentpoeng til 12,1 pst. i sone
3 og med 2,2 prosentpoeng til 11,7 pst. i sone 4."
Antall mottakere i tabell 5.4 er noe høyt.
Ny tabell 5.4 viser de korrekte antallene innenfor hver bruttonntektsintervall.
Tabell 5.4 Gjennomsnittlig
avgiftslettelse pr. person, fordelt etter bruttoinntekt 2006 og
størrelsen på arv og
gave1) Rådighetsdato 2003
| | Mottatt
arv eller gave i kroner: |
Bruttoinntekt: | Antall
mottakere: | Gjennom-snitt2 | 250 000- 500 000 | 501 000- 550 000 | 551 000- 1 100 000 | Over
1 100 000 |
Til
barn og foreldre3 | | | | | | |
0-400 000 | 8 110 | 38 000 | 9 500 | 20 000 | 45 800 | 86 000 |
401 000- 1 000 000 | 4 220 | 44 000 | 10 200 | 20 000 | 46 200 | 86 000 |
Over 1 000 000 | 740 | 86 000 | 10 700 | 20 000 | 49 600 | 86 000 |
Til
andre mottakere4 | | | | | | |
0-400 000 | 4 420 | 25 000 | 10 200 | 25 000 | 67 300 | 135 000 |
401 000-1 000 000 | 1 340 | 31 000 | 10 600 | 25 000 | 67 800 | 135 000 |
Over 1 000 000 | 170 | 61 000 | 11 000 | 25 000 | 65 400 | 135 000 |
1 Bruttoinntekt for
2003 er framskrevet til 2006 med anslått lønnsvekst.
2 Gjennomsnittlig
avgiftslettelse for alle avgiftsmottakere etter inntektsgruppe
3 Arvelaters eller
givers barn, fosterbarn, herunder stebarn som er oppfostret hos
arvelateren eller giveren, og foreldre, jf. avgifts-
vedtaket § 4.
4 Andre mottakere
enn nevnt i § 4, jf. avgiftsvedtaket § 5.
Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.
Oslo, i finanskomiteen, den 19. november 2005
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
leder og ordfører |