Regjeringens budsjettforslag

Stortingets vedtak om budsjettramme 15

Ved vedtak i Stortinget 25. november 2004 er netto utgiftsramme for rammeområde 15 fastsatt til 186 415 700 000 kroner.

Generelt

Arbeids- og sosialdepartementets samlede budsjettforslag for 2005 er på 221,8 mrd. kroner. Folketrygdens utgifter på 210,6 mrd. kroner utgjør om lag 95 prosent av de samlede utgiftene på departementets budsjett.

Budsjettforslaget innebærer en samlet vekst i utgiftene på i overkant av 11,5 mrd. kroner målt i løpende priser, eller 5,5 prosent sammenlignet med saldert budsjett for 2004. Av dette utgjør virkningen av pensjonsreguleringen per 1. mai 2004 nærmere 5 mrd. kroner og antatt lønns- og prisvekst vel 2 mrd. kroner. Korrigert for dette blir realveksten på om lag 4,5 mrd. kroner eller vel 2 prosentfra saldert budsjett 2004 til forslag for 2005.

Generelle merknader fra Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, og fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Per Steinar Osmundnes, slutter seg til Regjeringens verdigrunnlag for sosialpolitikken. Målet for sosialpolitikken er å sikre trygghet for enkeltmennesket, skape nye muligheter for mennesker som har falt utenfor, og å legge til rette for aktivitet og deltakelse for alle. Sosialpolitikken skal bygge på folks naturlige ønske om selvforsørgelse og legge til rette for at flest mulig kan forsørge seg selv og sine gjennom arbeid og egen inntekt.

Disse medlemmer har merket seg at folketrygdens utgifter øker med 11 mrd. kroner i løpet av 2005, hvilket i hovedsak skyldes økte utbetalinger til alderspensjon, rehabilitering og uførepensjon. Prognosene viser en bekymringsfull økning i antall nye uførepensjonister og en økende andel funksjonshemmede utenfor arbeidslivet. Samtidig viser befolkningsfremskrivningene at det vil være stadig færre yrkesaktive som må bære utgiftene til stadig flere som har trygdeytelser som sin hovedinntektskilde. Disse medlemmer deler Regjeringens vurdering om at en sosialpolitisk kursendring er nødvendig for å sikre et bærekraftig velferdssystem som gir trygghet også for fremtidige generasjoners velferd. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen satser på arbeid for et mer inkluderende arbeidsliv for alle. Disse medlemmer støtter opp om intensjonene om et inkluderende arbeidsliv. Videre er disse medlemmer tilfreds med at Regjeringen har innført en ordning med tidsbegrenset uførestønad som legger til rette for tilbakeføring til arbeid for de som har restarbeidsevne. Arbeidet med fornyelse og samordning av velferdsetatene vurderes også som viktige tiltak for å nå målet om flere i arbeid og færre på trygd.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen i budsjettforslaget for 2005 trapper opp innsatsen mot fattigdom. Det foreslås bevilget 1,2 mrd. kroner til dette formålet, hvilket er en økning på 255 mill. kroner i forhold til budsjettet for 2004. Disse medlemmer viser til at satsingen på brede velferdsordninger for alle ikke har avskaffet dagens nyfattigdom, og er derfor tilfreds med at Regjeringens fattigdomsbekjempelse baseres også på målrettede tiltak for de som trenger dem mest.

Videre fremgår det av budsjettforslaget at Regjeringen viderefører prioriteringen av arbeidet mot rusproblemer, både i form av forebyggende tiltak, behandlingstilbud og skadereduksjon. Disse medlemmer er tilfreds med at tiltakene særlig rettes mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne. Innsatsen omfatter behandlings- og oppfølgingstilbud og øremerking av plasser i arbeidsmarkedstiltak for denne gruppen. Det fremgår også av Helse- og omsorgsdepartementets budsjettforslag at bevilgningene til legemiddelassistert rehabilitering økes med sikte på å avvikle køene til slik behandling, og at kommunene får økte ressurser til oppfølging av rusmiddelmisbrukere i nærmiljøet.

Disse medlemmer viser til Regjeringens arbeid overfor personer med nedsatt funksjonsevne og har merket seg at Regjeringen vil styrke tiltakene overfor denne gruppen med 85 mill. kroner. Disse medlemmer er glad for at tiltakene rettes inn mot å få flere mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeid.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen ønsker å gjøre mer for å få flere uførepensjonister tilbake i arbeid, og at man i den sammenheng foreslår en ny ordning der uførepensjonen i en lengre periode kan nyttes som et tilskudd til arbeidsgivere som ansetter uførepensjonister. Uførepensjonisten vil motta lønn fra arbeidsgiver på vanlig måte. Tiltaket understreker Regjeringens mål om et mer inkluderende samfunn og vil være et viktig bidrag til at flere kan få mulighet til å prøve seg i arbeidslivet.

Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hild­eng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, understreker at den samlede politikken må ha som mål å ikke skape flere fattige. Kampen for økonomisk og sosial rettferdighet må også innebære en kraftig innsats for å unngå økte inntektsforskjeller. Skattepolitikken er det viktigste redskap for å sikre rettferdig fordeling. Omfordeling mellom de med størst kapitalinntekter og de med lave lønninger og trygder må skje ved utvikling av et mer rettferdig skattesystem.

Jobb nr. 1 er å sikre at ikke flere faller ut av arbeidslivet og innsatsen for å få alle mennesker som kan bidra, inn på arbeidsmarkedet. Retten til arbeid og inntekt er den beste sikring mot nye fattige.

Disse medlemmer må derfor på det sterkeste advare mot å svekke arbeidet med inkluderende arbeidsliv. Et brudd på IA-avtalen må avvises. Når Regjeringen opptrer som en uforutsigbar avtalepart, skaper det i tillegg generell uttrygghet. En overvelting av utgifter på bedriftene svekker konkurranseevnen og øker utgiftene til fellesskapets tjenester. Sammen med for små bevilgninger til helseforetak og kommuner innebærer dette at det blir mindre å bruke på alle som trenger behandling og omsorg. Disse medlemmer vil ikke svekke sykelønnsordningen fordi det kan føre til at virksomheter vil vegre seg for å tilsette medarbeidere med sykefraværsrisiko. Det kan resultere i et mindre inkluderende arbeidsliv og tøffere oppsigelsespraksis. Slike tiltak motvirker IA-avtalens hovedmål.

Det offentlige skal sikre befolkningen tilgang på grunnleggende velferdsgoder. Ved å sørge for inntektssikring i folketrygden hindres dårlige levekår. De som over år ikke kan delta i arbeidslivet grunnet helsesvikt, må sikres et trygdenivå det er mulig å leve av, og som gir mulighet for akseptable oppvekstvilkår for barn. Disse medlemmer viser til at det i de senere år er foretatt flere vesentlige endringer i trygdelovgivningen. Dette gjelder uføretrygd, ytelser under medisinsk rehabilitering, yrkesrettet attføring, dagpenger under arbeidsløshet og oppfølging av sykemeldte. Mange brukere av disse trygdeytelsene gir beskrivelse av en rigid saksbehandling fra trygdeetaten, og mange synes å falle mellom flere stoler, noe som resulterer i at mennesker står uten trygdeytelser og uten inntekt og blir henvist til sosialkontorene. Mye tyder på at de grensedragingene som er gjort, har ført til utilsiktede virkninger og resultert i at flere mennesker i en vanskelig livssituasjon uten sikring av inntekt blir kasteballer mellom etatene. Disse medlemmer finner det derfor nødvendig å understreke at det overordnede målet for folketrygden er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt ved sykdom og uførhet. Uten en viss økonomisk sikring er det heller ikke mulig å mobilisere for krevende rehabiliteringsforløp for å komme i arbeid etter sykdom.

Disse medlemmer advarer mot økt skatt på sykdom i form av økte egenandeler. Snevre skjermingsordninger skaper økonomiske problemer for de med ytterst små pensjoner. De som allerede sliter med trang økonomi og store utgifter til sykdom, rammes. Flere trygdemottakere må søke ytelser fra sosialkontoret. En slik politikk fører til dårlig ivaretakelse av den enkelte og uhensiktsmessig bruk av ressurser.

Disse medlemmer finner ikke å kunne foreta en forsvarlig omprioritering innen den budsjettramme flertallet har bevilget til sosialformål i Stortingets vedtak om budsjettramme 15, og viser til Arbeiderpartiets forslag i Budsjett-innst. S. I (2004-2005).

Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, anser den sosiale profilen i St.prp. nr. 1 (2004-2005) for å være lite tilfredsstillende. Både i Arbeids- og sosialdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets utkast til statsbudsjett 2005 er det etter disse medlemmers syn foretatt kutt og nedprioriteringer av brukergrupper som ikke er akseptable med utgangspunkt i den økonomiske situasjon landet befinner seg i.

Disse medlemmer vil peke på nødvendigheten av å øke innsatsen i sykehjemmene. De fleste sykehjem har for lav legedekning, og det er svært problematisk at pasienter i sykehjem har vanskelig for å oppnå regelmessig tilsyn av lege. Disse medlemmer er klar over at hovedtyngden av pasientene i norske sykehjem i dag er sterkt pleietrengende og ofte har alvorlige lidelser. Det er, slik disse medlemmer ser det, et sterkt behov for bedre legetjenester for å unngå feilbehandling og feilmedisinering og for en høyere pleiefaktor for å sikre forsvarlige arbeidsforhold og tilstrekkelig omsorg. I dagens situasjon er de som får en plass i sykehjem, betydelige mer pleietrengende enn tidligere, og det er påkrevd med høyere bemanning for å kunne dekke pasientenes basisbehov og sørge for tilstrekkelig og verdig omsorg.

Disse medlemmer mener det også er nødvendig å påpeke at det fremdeles er altfor mange pasienter som venter på sykehjemsplass, og kapasiteten må økes ytterligere. Forholdet mellom antall sykehjemsplasser og omsorgsboliger speiler fremdeles, selv etter Handlingsplanen for eldreomsorgen, ikke det reelle behovet slik situasjonen er i dag.

Disse medlemmer vil også peke på at flere kommuner igjen har begynt å legge pasienter i sykehjem i dobbelt- og flersengsrom. Dette er ikke akseptabelt, og disse medlemmer vil komme tilbake til denne situasjonen ved behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett våren 2005.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke innsatsen overfor funksjonshemmedes og pensjonisters organisasjoner. Disse representerer grupper som ofte ikke har samme mulighet som yngre og funksjonsfriske til å ivareta sin tarv. Organisasjonene gjør en betydelig samfunnsnyttig innsats som disse medlemmer mener bør styrkes ytterligere. Dersom nye frivillige organisasjoner ønsker å bidra til samfunnsnyttig sosialt arbeid overfor svake grupper, må dette ikke føre til at andre, allerede etablerte hjelpetiltak får dårligere betingelser for sin innsats.

Det er etter disse medlemmers mening i dag altfor mange personer og grupper i vårt land som mangler muligheter til en verdig tilværelse, og som er avhengige av ytelser fra det offentlige. Dette er et paradoks i dagens Norge, der det å være et rikt land er blitt en begrensning i arbeidet for å hjelpe de mange som trenger hjelp.

Disse medlemmer mener at den økonomiske utviklingen for pensjonistene fremdeles ikke er i takt med lønnsutviklingen, slik Stortinget har vedtatt. Disse medlemmer vil også signalisere at når den opptrappingsplanen for gifte/samboende pensjonisters grunnpensjon som ble vedtatt av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i Stortinget høsten 2002, er gjennomført i 2005, vil disse medlemmer komme tilbake med forslag om en ytterligere opptrapping mot full grunnpensjon for begge pensjonister. Når det gjelder pensjonssystemet, vil disse medlemmer avvente den bebudede stortingsmelding fra Regjeringen om et nytt pensjonssystem for Norge.

Disse medlemmer vil igjen fremme forslag om å gjeninnføre en generell gravferdsstøtte for å unngå at grupper som ville hatt rett til støtte, ikke får denne fordi det er stigmatiserende å søke, slik ordningen er i dag.

Disse medlemmer viser til endring i lov om folketrygd som reduserte retten til rehabiliteringspenger i mer enn ett år. Disse medlemmer har fått et svært stort antall henvendelser fra personer som er blitt henvist til sosialkontoret fordi regelverket ikke praktiseres på riktig måte. I brev fra Sosialdepartementet til Rikstrygdeverket datert den 28. april 2004, som disse medlemmer har mottatt en kopi av, heter det:

"Det kan ikke aksepteres at personer som fyller vilkårene for andre sykdomsrelaterte ytelser blir henvist til sosialkontoret fordi stønadsperioden utløper uten at trygdekontoret har tatt stilling til videre ytelser, med mindre dette skyldes forhold som trygdekontoret ikke har herredømme over."

Dette går også frem av sosialminister Ingjerd Schous svar på skriftlig spørsmål nr. 609 fra stortingsrepresentant Harald T. Nesvik den 21. april 2004.

I merknad som disse medlemmer har sammen med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) går disse medlemmer imot innføringen av tidsbegrensningen for hvor lenge man kan motta rehabiliteringspenger etter unntaksregelen. Begrunnelsen er som følger:

"Disse medlemmer er også bekymret for at en reduksjon av muligheten til å oppnå medisinsk rehabilitering etter unntaksbestemmelsene kan føre til at flere mister ytelsen for tidlig og henvises til økonomisk so­sialhjelp."

Disse medlemmer ser helt klart at nettopp dette har inntruffet. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om at regelverket skal tilbakeføres til det innhold det hadde før 1. januar 2004.

Disse medlemmer viser til sitt alternative so­sialbudsjett for 2005:

Disse medlemmer viser til det fremforhandlede budsjettforlik mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og slutter seg subsidiært til avtalen om budsjettet for 2005.

Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2005 der partiets primærforslag til statsbudsjett er presentert. Gjennom budsjettsamarbeidet mellom regjeringspartia og Fremskrittspartiet er det inngått forlik om en økonomisk ramme for sosialbudsjettet som Sosialistisk Venstreparti er uenig i. Disse medlemmer ønsker imidlertid i denne innstillinga å synliggjøre at det er mulig å oppnå et bedre og mer sosialt rettferdig budsjettforslag enn det regjeringspartia og Fremskrittspartiet legger opp til.

En hovedmålsetting for Sosialistisk Venstreparti i den breie økonomiske politikken og i sosialpolitikken er sosial utjevning, mer rettferdig fordeling og bekjempelse av fattigdom i landet vårt.

Disse medlemmer viser gjennom sine prioriteringer på sosialbudsjettet to viktige strategier for å nå dette målet. Den første dreier seg om at flere av dem som er utafor yrkesdeltakelse på grunn av sykdom, skade eller andre årsaker, skal få muligheten til å komme tilbake til arbeidslivet. Den andre strategien handler om at de ordningene og ytelsene som er oppretta for personer som av ulike årsaker ikke kan forsørge seg sjøl ved eget arbeid, skal være slik at de gir grunnlag for økonomisk trygghet og et verdig liv. Begge disse strategiene er avgjørende for å kunne lykkes med å bekjempe fattigdommen i Norge.

Disse medlemmer er urolige over den økningen i langtids sykefravær vi har sett i norsk arbeidsliv de siste åra. Det er derfor gledelig at en nå kan se tegn til at denne negative utviklinga kan være i ferd med å snu. Disse medlemmer tar dette som et tegn på at intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) begynner å gi positive resultater. Det er derfor avgjørende viktig at alle parter i avtalen forsterker innsatsen for å skape et arbeidsliv som er mindre ekskluderende, og som i større grad gir plass til alle. Tilsvarende avgjørende er det at partene lojalt følger opp forutsetningene i avtalen og ikke skaper usikkerhet om viljen til å overholde denne. Det er derfor svært uheldig at Regjeringa som én av de tre partene i IA-avtalen i statsbudsjettet for 2005 foreslår endringer i sykelønnsordningen til tross for at Regjeringa har forplikta seg til ikke å foreslå endringer i avtaleperioden. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til forslaget om å utvide arbeidsgivers økonomiske forpliktelser i sykelønnsordningen etter 14 dagers sykemelding. I tillegg til å være et brudd på IA-avtalen vil forslaget kunne føre til at arbeidsgivere vil vegre seg for å ansette arbeidstakere som har eller har hatt noen form for sykdom eller yrkeshemming. En slik utvikling vil være i direkte strid med intensjonene i IA-avtalen. Disse medlemmer vil derfor gå imot den foreslåtte endringen i sykepengeordningen.

Som et ledd i en videre satsing og en forsterka innsats for et mer inkluderende arbeidsliv vil disse medlemmer prioritere ressurser til økt bemanning og kompetanseheving i forhold til individuelt tilpassa arbeidsretta rehabilitering. Dette må gjøres ved blant annet å styrke de 19 arbeidslivssentrene i hvert fylke som er oppretta i forbindelse med IA-avtalen. Disse sentrene trenger fortsatt både mer bemanning og mer kompetanse for å kunne gi en optimal effekt i bestrebelsene på å redusere sykefraværet. Ved en økt innsats på dette området vil man kunne få flere tilbake til arbeid og dermed spare penger ved en reduksjon i sykefraværet. Disse medlemmer har all grunn til å tro at dette fører til en ytterligere nedgang i antallet personer som vil ha behov for sykelønn og andre sykdomsrelaterte ytelser.

Disse medlemmer er særlig bekymra over det store og til dels økende sykefraværet i kommunene, spesielt blant ansatte i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Det er all grunn til å anta at en for lav grunnbemanning i disse yrkene fører til en høy arbeidsbelastning og en stressende arbeidshverdag som igjen resulterer i sykdom og langtids sykemeldinger. En hovedårsak til en gjennomgående lav grunnbemanning i denne sektoren er kommunenes stramme økonomiske situasjon. Dette er en situasjon som har vart over flere år, og som har forverra seg betydelig de siste åra. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti gjennom flere år har foreslått betydelige økninger i kommunenes frie inntekter. I statsbudsjettet for 2005 vil Sosialistisk Venstreparti foreslå å øke kommunenes inntekter med til sammen 6,5 mrd. kroner. Denne forbedringen i kommunenes økonomi vil, slik disse medlemmer ser det, skape grunnlag for å gi ansatte bl.a. i pleie- og omsorgssektoren bedre arbeidsforhold og mindre yrkesmessige belastninger gjennom en høyere bemanning. Dette vil på sikt kunne føre til færre belastningsskader og sykmeldinger og dermed gi innsparinger i sykepengeutgiftene.

Disse medlemmervil peke på at de økonomiske og sosiale forskjellene i Norge har økt år for år gjennom en lang periode. Regjeringas økonomiske politikk bidrar til å forsterke en utvikling der de rike blir rikere og flere blir fattige. Ett av de viktigste tiltakene for å hindre at fattigdom oppstår, er å sørge for at alle som ønsker det og kan klare det, får delta i arbeidslivet. Disse medlemmer vil derfor gi høyeste prioritet til aktive tiltak for å sørge for at flere får arbeid. Det vil likevel være slik at noen av ulike grunner vil være avhengig av økonomisk støtte fra det offentlige for å klare seg – enten i en avgrensa periode eller permanent. Disse medlemmer er derfor sterkt opptatt av at de offentlige ytelsene skal være på et nivå som sikrer dem som er avhengige av disse, et trygt økonomisk fundament og et godt grunnlag for et verdig liv. Mye tyder på at mange som lever på minsteytelsene i folketrygden, sliter tungt økonomisk, og flere og flere av disse blir tvunget til å ty til økonomisk sosialhjelp for å klare seg. Det er derfor grunn til å gå nøye gjennom trygdeytelsene og sosialytelsene med sikte på å sørge for at disse ligger på et riktig nivå. Det vil være rimelig at SIFOs levekostnadsberegninger er med og danner utgangspunktet for dette arbeidet.

Endringer i regelverket for attføring, rehabiliteringspenger og innføring av tidsbegrensa uførestønad har ført til at stønadsmottakere som forsørger barn, kommer dårligere ut økonomisk enn tidligere. Disse medlemmer mener det er uakseptabelt at barn skal rammes spesielt hardt av innstrammingene i regelverket. Disse medlemmer vil derfor foreslå at barnetillegget i ytelsene knytta til attføring, rehabilitering og midlertidig uførestønad settes til samme nivå som for mottakere av ordinær uføretrygd fra 1. juli 2005.

Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet i forbindelse med behandlinga av statsbudsjettet for 2004 vedtok å avgrense retten til å kunne motta rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelsene til 52 uker. Ordningen med rehabiliteringspenger har til formål å hjelpe mennesker tilbake til arbeidslivet. For noen av disse vil det av ulike årsaker ta lengre tid enn for andre å nå dette målet. Dersom målsettingen er å føre flest mulig tilbake til arbeidslivet, er det etter disse medlemmers mening, svært lite hensiktsmessig å gjøre ordningen mindre smidig og fleksibel for dem som trenger den. Disse medlemmer viser videre til at Sosialistisk Venstreparti advarte mot denne innskrenkinga i retten til å motta rehabiliteringspenger i frykt for at dette ville føre til at mange for tidlig overføres fra rehabilitering til yrkesretta attføring med fare for å måtte falle tilbake på rehabilitering på grunn av sykdom. Det ble også fra Sosialistisk Venstrepartis side gitt uttrykk for bekymring for at innskrenkinga kunne føre til at flere mister ytelsen for tidlig og henvises til økonomisk sosialhjelp. Erfaringene etter at lovendringen trådte i kraft, viser at mange har havna i en svært vanskelig situasjon både medisinsk og økonomisk. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det igjen blir anledning til å motta rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelsene også utover 52 uker. Disse medlemmer viser for øvrig til forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet (Dokument nr.8:6 (2004-2005)) som er til behandling i Stortinget.

Disse medlemmer vil:

• – foreslå økt bemanning og kompetanse ved trygdeetatens arbeidslivssentre,

• – gå imot Regjeringas forslag om arbeidsgivers andel av sykelønna etter 14 dager,

• – foreslå at retten til å motta rehabiliteringspenger utover 52 uker etter unntaksbestemmelsene gjeninnføres,

• – foreslå at barnetillegget i ytelsene knytta til attføring, rehabilitering og midlertidig uførestønad likestilles med barnetillegget i ordinær uføretrygd fra 1. juli 2005,

• – foreslå at det settes ned et utvalg for å gjennomgå nivået på trygde- og sosialhjelpsytelsene med utgangspunkt i SIFOs levekostnadsberegninger.

Disse medlemmer viser til sitt alternative sosial­budsjett for 2005:

Generelle merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, viser til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om å bevilge 188 564,7 mill. kroner, som er 2 149 mill. kroner mer enn den vedtatte budsjettrammen, på rammeområde 15. Dette medlem er uenig med flertallet i deres prioritering av sosial­politikk og finner derfor ikke å kunne foreta en forsvarlig omprioritering innen den budsjettrammen som foreligger. Dette medlem viser derfor til Senterpartiets alternative statsbudsjett og budsjettramme.

Dette medlem mener arbeid er et grunnleggende gode som skaper økonomisk trygghet og motvirker fattigdom og sykdom. Det er et faktum at under Bondevik II-regjeringen har ledigheten vært stigende, og at innsatsen for arbeid for alle derfor må intensiveres. Dette medlem vil peke på at med Senterpartiets alternative budsjett vil 10 100 personer kunne settes i arbeid, jf. analyse utført av Statistisk sentralbyrå.

Dette medlem vil peke på de økte forskjeller i landet vårt som er avdekket i de senere år. På tross av dette kan dette medlem ikke se at Regjeringen tar den økende fattigdomsproblematikken på alvor, og viser til at flere av forslagene i statsbudsjettet virker fattigdomsfremmende og har en usosial profil.

Dette medlem vil understreke at en økonomisk utjamning og trygg økonomi uavhengig av sykdom og uførhet er nødvendig for å komme i inngrep med fattigdom og sosial ulikhet. Som en konsekvens av dette må det sikres velferdsordninger som fanger opp alle som rammes av sykdom og uførhet.

Dette medlem mener det er bruk for alle både i arbeidslivet og innen frivilligheten. Dette medlem legger vekt på at omsorg og omtanke for svakstilte er en selvfølge, og den enkelte skal trygges ved sykdom, arbeidsløshet, uførhet og alderdom. Dette medlem er uenig i at det er de syke og svakest stilte i samfunnet som blant annet ved økte egenandeler skal finansiere økte utgifter i statsbudsjettet. Spesielt usosialt blir dette når man pålegger økte egenandeler på sykdom og uførhet som en økt skattebyrde, for så i samme budsjettforslag å senke skattenivået for de som har de høyeste inntektene.

Dette medlem er videre bekymret for at antallet sykmeldte, uføretrygdede og førtidspensjonerte har økt betydelig de siste årene. Dette medlem mener at arbeidsbelastningen for mange som er i arbeid, er svært stor, og at dette bidrar til å øke sykefraværet. Dette medlem har tro på at satsingen på et inkluderende arbeidsliv vil motvirke dette. Regjeringen foreslår endring av sykelønnsordningen i strid med avtalen om inkluderende arbeidsliv. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det foreslås å oppheve de endringene som Regjeringen har foreslått.

Dette medlem mener også det er nødvendig at det i omsorgssektoren settes inn mer personale slik at en belastende arbeidssituasjon for personalet bedres, og slik at de som har behov for behandling, omsorg og pleie, får det på en tilfredsstillende og god måte. Dette medlem vil imidlertid understreke at en slik positiv utvikling er avhengig av en annen forståelse og prioritering enn det man i dag ser fra Regjeringen når det gjelder offentlig virksomhet og offentlig økonomi.

Dette medlem vil videre understreke behovet for samarbeid og samhandling mellom det offentlige og frivillige. Som pådriver, tilrettelegger og premissleverandør ser dette medlem at frivillige organisasjoner er en helt nødvendig partner for det offentlige og som støtte for enkeltpersoner og pårørende. Derfor vil dette medlem øke bevilgninger til både de funksjonshemmedes og pensjonistenes organisasjoner slik at de kan utføre sitt arbeid.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor det er lagt inn 230 mill. kroner til medisinsk rehabilitering. Dette vil sørge for at folk kan få rehabiliteringspenger utover ett år slik slik reglene var før, og dermed vil mange unngå å bli henvist til sosialhjelp mens de ennå er for syke til å kunne gå tilbake til arbeid. Dette medlem viser i den sammenheng til Dokument nr. 8:6 (2004-2005) fra stortingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo, Sigbjørn Molvik og Ola D. Gløtvold.

Dette medlem viser til partiets alternative budsjett hvor dette medlem vil:

• – foreslå mer midler til pensjonist- og brukerorganisasjonene,

• – foreslå mer til frivillig rusforebyggende arbeid,

• – gjøre at flere får rehabiliteringspenger utover 52 uker,

• – gi mer støtte til bildetelefoner for blinde, hørselshemmede og døve,

• – gi større mulighet for stønad til hjelpemidler til personer over 26 år,

• – reversere endringsforslaget i avtalen for et inkluderende arbeidsliv.

Dette medlem viser til sitt alternative sosialbudsjett for 2005:

Merknader til de enkelte kapitler

Til de kapitler som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til de framlagte budsjettforslag.

Kap. 600 Arbeids- og sosialdepartementet

Det foreslås bevilget 116 mill. kroner for 2005 mot 75,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter behandling av St.prp. nr. 83 (2003-2004) er bevilgningen for 2004 86,6 mill. kroner. Det er overført 3,8 mill. kroner fra 2003 til 2004. Departementet er blitt tilført enheter som tidligere var i Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.

Komiteen viser til at Arbeids- og sosialdepartementet er opprettet fra 1. oktober 2004 og er for tiden under organisering. Departementet er sammensatt av tre avdelinger fra Sosialdepartementet, Administrasjons- og budsjettavdelingen, Sosialpolitisk avdeling og Trygdeavdelingen; to avdelinger, Arbeidsavdelingen og Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen samt inntektspolitisk stab fra det tidligere Arbeids- og administrasjonsdepartementet, samt tariffseksjonen fra Kommunal- og regionaldepartementet. I tillegg har det nye departementet ansvaret for prosjektsekretariatet for det pågående samordningsarbeidet av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. Komiteen ser på omorganiseringen av det tidligere Sosialdepartementet og den utvidelse som nå skjer i organisasjonen, som positiv og fremtidsrettet. At eldreomsorgen er flyttet over fra Sosialdepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet, finner komiteen som naturlig og nødvendig, idet pasientene i de offentlige pleieinstitusjonene i dag ofte er blant de mest syke av alle ulike pasientkategorier, og derfor naturlig hører hjemme under tilsyn og ansvar fra helse- og omsorgsministeren.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Arbeids- og sosialdepartementets driftsutgifter er foreslått økt med 40,3 mill. kroner fra 2004 til 2005. Disse medlemmer er kjent med at Arbeids- og sosialdepartementet har overtatt noen oppgaver fra det tidligere Arbeids- og administrasjonsdepartementet og fra Kommunal- og regionaldepartementet, men det er også slik at noen av det nåværende Arbeids- og sosialdepartementets oppgaver er overført til Helse- og omsorgsdepartementet. Disse medlemmer mener at økningen i departementets driftsutgifter er svært høy, og vil vise til at utgiftene til administrasjon av de fire nevnte departementene øker med til sammen 88,5 mill. kroner fra 2004 til 2005.

Disse medlemmer mener at det må stilles krav til effektivisering og rasjonalisering også når det gjelder det statlige byråkratiet, spesielt sett i lys av Regjeringas svært strenge krav til effektivisering og omstilling både i kommunal sektor og i statlige virksomheter som driver tjenesteproduksjon. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at kap. 600 post 1 reduseres med 20 mill. kroner og bevilges med 93,2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til brev av 20. februar 2004 fra Senter for seniorpolitikk (SSP) til statsministeren, arbeids- og administrasjonsministeren, sosialministeren, de politiske partiene på Stortinget og eierne av "Nasjonalt krafttak for seniorpolitikk" hvor styret i senteret oversendte en rekke seniorpolitiske forslag med anmodning om at de ble vurdert i sammenheng med forslagene fra Pensjonskommisjonen og Arbeidslivslovsutvalget.

Under et møte med styrets leder Yngve Haagensen, Direktør Åsmund Lunde og rådgiver Vigdis Andresen i SSP og Fremskrittspartiets stortingsgruppes seniorpolitiske utvalg ble behovet for endrede holdninger i det norske samfunn til behandlingen av eldre arbeidstagere sterkt fremhevet. Tendensene til utstøting av arbeidslivet, sluttpakker, tidligpensjonering av mennesker som selv ønsker å arbeide videre, er samfunnsøkonomisk meget kostbare og medfører også menneskelige lidelser. SSP har påpekt en rekke uheldige bivirkninger av forskjellige lover, regler, pensjonsbestemmelser og trygdeordninger og nevner en rekke utrednings- og vurderingsspørsmål i sine forslag til det videre arbeid med seniorpolitikken. Disse medlemmer viser til SSPs meget gode hefter "Fakta om seniorer i arbeidslivet" og "Er seniorer god butikk?" som detaljert beskriver behovet for en bedre og mer helhetlig offentlig seniorpolitikk.

Komiteen er av den oppfatning at en egen stortingsmelding om en offensiv seniorpolitikk nå bør utarbeides for å sette dette viktige området skikkelig på den politiske dagsorden. Utarbeidelse av en seniorpolitikk gjennom en egen stortingsmelding kan trekke med arbeidsgiver- og arbeidstagerorganisasjoner, bedrifter, forskningsmiljøer, utdannings- og kompetansehevende institusjoner, frivillige organisasjoner, pensjonistorganisasjoner og selvsagt Senter for Seniorpolitikk, Se­niorsaken og andre. Prosessen med utarbeidelse av en stortingsmelding vil i seg selv kunne bidra til endrede holdninger og øke forståelsen for mer moderne måter å se på eldre arbeidstagere på, som en ressurs både for bedriftene og samfunnet.

På denne bakgrunn vil komiteen fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette et arbeid med en egen stortingsmelding om seniorpolitikk."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil understreke at selv om vi har mye og god statistikk i Norge, trenger vi mer kunnskap og studier om tidligpensjonering, utstøting, arbeidstakeres preferanser og etaters og bedrifters atferd overfor og forhold til eldre arbeidstakere.

Flertallet vil påpeke at staten som arbeidsgiver har et ekstra ansvar for realisering av målsettingen om et inkluderende arbeidsliv. Flertalletviser til at andel ansatte over 62 år i departementene har gått ned de siste ti år: I 1992 var det i departementene 240 personer over 62 år av til sammen 3 619 ansatte (hvorav 56 i Utenriksdepartementet). I 2003 var antall ansatte over 62 år sunket til 165 (hvorav 43 i Utenriksdepartementet) til tross for at totalt antall ansatte var økt til 4 054. Holder en Utenriksdepartementet utenom, var andelen ansatte i departementene over 62 år blitt redusert fra 6,1 prosent til 3,6 prosent, jf. opplysninger i Stat og styring nr. 4 2004.

Flertalleter bekymret over denne utviklingen og mener det er grunn til å få en nærmere evaluering av årsakene til dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Regjeringen har fokus på seniorpolitikk og hvilke utfordringer og ressurser som er knyttet til seniorbefolkningen. Hovedmålet for Regjeringen er å styrke seniorbefolkningens deltakelse i arbeidsliv og samfunn og utforme en framtidig politikk som bl.a. er tilpasset endringer i denne gruppens helsesituasjon, ressurser og livsstil. Seniorpolitikken må også omfatte den økende andel av innvandrere i befolkningen. Disse medlemmer er kjent med at etter oppdrag fra departementet vil Statens seniorråd i løpet av juni 2005 legge fram en utredning om dets vurdering av en moderne seniorpolitikk. Utredningen vil fokusere på barrierer som hindrer eldre mennesker i å delta aktivt i samfunnet. Den skal blant annet omhandle eldres situasjon i arbeidslivet, boligforhold, deltakelse i politiske beslutningsprosesser og kulturliv. Disse medlemmer viser videre til St.prp. nr. 1 (2004–2005) fra Helse- og omsorgsdepartementet, hvor det framgår at Regjeringen i løpet av 2005 vil fremme en stortingsmelding om pleie- og omsorgstjenester i en aldrende befolkning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser det som verdifullt at Senter for seniorpolitikk har satt søkelyset på forhold som særlig berører den eldre delen av befolkningen. Disse medlemmer vil påpeke at eldre, bortsett fra selve alderen, er en uensartet gruppe, der mange er friske, med god økonomi og klarer seg godt selv uten å være i behov av særlige hjelpetiltak. Samtidig utgjør den eldste delen av befolkningen hovedtyngden av de alvorligst syke, og når det gjelder denne gruppen av eldre, kan ma­nglene i tjenestetilbud være til dels betydelige.

Disse medlemmer mener det er behov for å se på målrettede tiltak overfor de eldre som i dag er i særlig behov av dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til disse medlemmers forslag om en minstenorm for tilsynslegevirksomheten ved sykehjem som ledd i å bedre kvaliteten på omsorgstjenesten overfor beboere på sykehjem, som i særlig grad vil være eldre mennesker.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil også påpeke at en styrking av kommuneøkonomien vil kunne bidra til å styrke tilbudet også til den eldre del av befolkningen, fordi det vil være enklere for kommunene å bygge ut den hjemmebaserte omsorgen og å holde egenandelene for omsorgstilbudet for de eldre nede når kommuneøkonomien styrkes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at stortingsflertallet med Fremskrittspartiets støtte de siste åra har vedtatt en omfattende omorganisering, nedbemanning og effektivisering av ulike statlige etater som for eksempel Posten og Vegvesenet. Nå foreligger det også lignende forslag når det gjelder Jernbaneverket. Felles for alle disse tiltakene er at det har ført til at mange ansatte er blitt sykemeldt, uføretrygdet, førtidspensjonert eller på annen måte ufrivillig har måttet slutte i jobben. Dette har i stor grad ramma eldre arbeidstakere.

Disse medlemmer mener at en offensiv politikk for å motvirke ulike typer utstøting av arbeidslivet vanskelig kan lykkes dersom staten og andre arbeidsgivere i det offentlige fører denne type arbeidsgiverpolitikk i forhold til sine egne ansatte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er viktig med faglig, uavhengig analyse på feltet trygd og mener tidsskriftet "Velferd" ivaretar dette på en god måte. Flertallet ønsker at dette frittstående bladet med over 90 års utgivelse skal sikres fortsatt utgivelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber om at det avsettes 1,5 mill. kroner innen departementets budsjett til dette i 2005.

Disse medlemmer ber videre om at bladene "Folket" og "Klar tale" ikke mister sin støtte grunnet omlegging av tilskuddsordningen til publikasjoner i Kultur- og kirkedepartementet.

Kap. 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.

Det foreslås bevilget 172,3 mill. kroner for 2005 mot 111,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 83 (2003-2004) er bevilgningen for 2004 190 mill. kroner. For 2005 foreslås det omdisponert midler til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og fra Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett. Det er overført 3,1 mill. kroner fra 2003 til 2004.

Komiteen viser til at Regjeringen tar sikte på å fremme ny sak til Stortinget våren 2005 om ny organisering av Aetat, trygdeetaten og sosialkontortjenesten. Når ny organisering er klarlagt, er det naturlig med en gjennomgang av lovgivningen med sikte på en omlegging og samordning av tiltaksspekteret og stønadsordningene.

Komiteen mener omleggingen må ha som mål å legge til rette for aktive tiltak istedenfor passiv stønadsmottaking.

Komiteen mener at trygdesystemet bør forenkles, og at minsteytelsene må være på et slikt nivå at det er mulig å leve et verdig liv over tid med slike ytelser. Komiteen er enig i hovedsiktemålet om at det skal legges til rette for og stimuleres til at alle som kan klare det, skal kunne forsørge seg ved eget arbeid. Dette må likevel ikke være til hinder for at de som av ulike årsaker ikke er i stand til dette, skal ha rett til ytelser på et nivå som gir økonomisk trygghet og grunnlag for et verdig liv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at omleggingen av de økonomiske støtteordningene må bygge på at det skal lønne seg å velge arbeid og aktivitet istedenfor passivitet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil påpeke at folketrygden er ment som en trygg og forutsigbar so­sialforsikring og et politisk instrument for omfordeling av velferd.

Disse medlemmer ser det også slik at de som av ulike årsaker i kortere eller lengre perioder har behov for økonomisk sosialhjelp, må sikres den samme økonomiske tryggheten. Dette vil være et viktig fundament i arbeidet med å bekjempe fattigdommen i Norge.

Disse medlemmer mener det er mye som tyder på at trygde- og sosialytelsene i mange tilfeller er så lave at de ikke gir den ønska økonomiske tryggheten. Disse medlemmer mener derfor det må settes ned et utvalg som skal se på nivået på trygde- og sosialytelsene med sikte på å styrke disse. Disse medlemmer mener at SIFOs levekostnadsberegninger må være med og danne grunnlaget for dette arbeidet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringa om å sette ned et utvalg for en gjennomgang av nivået på trygde- og sosialytelsene med utgangspunkt i SIFOs levekostnadsberegninger."

Kap. 621 Tilskudd forvaltet av Sosial- og helsedirektoratet

Det foreslås bevilget 399,8 mill. kroner for 2005 mot 3 121 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter behandling av St.prp. nr. 83 (2003-2004) er bevilgningen for 2004 482,6 mill. kroner. For 2005 foreslås det omdisponert midler til kap. 2600, til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett, til Kultur- og kirkedepartementets budsjett, til Kommunal- og regionaldepartementets budsjett og fra Kultur- og kirkedepartementets budsjett.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen er fornøyd med at Regjeringen følger opp Innst. S. nr. 162 (2003-2004), jf. St.meld. nr. 40 (2002-2003), med å bevilge 2 mill. kroner til styrking av et dokumentasjonssenter som samler inn informasjon og utvikler verktøy for å rapportere om utviklingen når det gjelder situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne.

Komiteen har også merket seg at 4 mill. kroner skal gå til "Familieprosjektet" i regi av lærings- og mestringssentrene rettet mot barn med nedsatt funksjonsevne og deres familier. Komiteen mener det er viktig å bedre tilbudet for denne gruppen ved lærings- og mestringssentrene og tror at en satsing over fire år med en kostnadsramme på 16 mill. kroner nettopp kan bidra til dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke at målet for tjenestetilbudet for familier med barn med nedsatt funksjonsevne er at de skal få tjenester som er koordinert og tilpasset familiens behov, slik at familien blir i stand til å ivareta omsorgen for barnet. Videre er det et mål at familien gjennom tiltakene skal ha muligheter til å kunne delta i arbeidslivet og ha et sosialt liv utenfor familien.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil understreke at for å sikre bedre og mer helhetlige tjenester til barn og unge med nedsatt funksjonsevne er det, i tillegg til å øke kompetansen og spre gode erfaringer, helt avgjørende at de ressurser som stilles til rådighet, er tilstrekkelige til at familiene blir i stand til å ivareta omsorgen for barnet, ha et so­sialt liv og mulighet til å delta i arbeidslivet.

Komiteen understreker viktigheten av å øke kompetansen blant kommunalt ansatte som arbeider med bl.a. tunge rusmiddelmisbrukere og bostedsløse, og er positive til at Regjeringen styrker bevilgningen til kompetansehevende tiltak knyttet til satsingen på oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse og rusmiddelmisbrukere i kommunene. Den helt nødvendige kompetansehevingen når det gjelder gjeldsrådgivning og økonomiske vansker, følges også opp innenfor denne bevilgningen.

Post 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak

Komiteen vil understreke at det ligger en særlig utfordring for fylkesmennene i å videreutvikle arenaer for samarbeid og samhandling på tvers av etater og forvaltningsnivå når det gjelder å øke kompetansen blant de kommunalt ansatte som arbeider med tunge rusmiddelmisbrukere som ofte både har store psykiske og helsemessige problemer. Komiteen mener at dette kan sees i sammenheng med forsøkene som pågår med samordning av tjenestene mellom Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten for å skape et best mulig grunnlag for valg av organisasjonsmodell for velferdstjenestene.

Komiteen er fornøyd med at selv om Prosjekt bostedsløse avsluttes i 2004, skal midlene videreføres og benyttes til en videre satsing på tiltak for bostedsløse. I tillegg har komiteen merket seg at Regjeringen i 2005 vil styrke tilskuddsordningen til styrking av tjenester i bolig for bostedsløse og rusmiddelmisbrukere med 7 mill. kroner. Komiteen mener at dette tilskuddet vil være et viktig virkemiddel for å nå målene i den nasjonale strategien for å forebygge og bekjempe bostedsløshet.

Komiteen har også merket seg at Sosial- og helsedirektoratet har satt i gang forsøk for å oppnå en mer samlet og bedre samordnet forebyggende innsats på kommunenivå når det gjelder å hindre nyrekruttering av unge til rusmiddelmisbruk og å måle effektene av dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener dette arbeidet krever en forsterket innsats og må rettes inn mot alle arenaer i barns og ungdoms liv og forutsetter en bred mobilisering.

Post 70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv.

Komiteen støtter Regjeringens forslag om å styrke posten med 10 mill. kroner for å styrke og prøve ut ulike modeller for aktivisering og arbeidstrening for personer med marginal eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet i regi av frivillige organisasjoner.

Komiteen ønsker at en i fremtiden skal legge større vekt på det forebyggende arbeidet innen rusfeltet slik at en kan klare å utsette debutalderen for ungdom når det gjelder bruk av alkohol. Dersom en skal få dette til, er en nødt til å styrke det arbeidet som skjer i regi av frivillige lag og organisasjoner ute i ungdomsmiljøene. Komiteen ønsker at det skal utvikles en kampanje rettet mot ungdom og utarbeidet av ungdom slik at denne kampanjen skal skje på ungdommenes egne premisser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, foreslår at det bevilges 3 mill. kroner til dette. Flertallet er videre kjent med det arbeidet som gjøres av organisasjonen MOT, og vil at det av de 3 mill. kroner bevilges 0,5 mill. kroner til en kampanje i regi av denne organisasjonen.

Flertallet viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår at kap. 0621 post 70 økes med 3 mill. kroner og bevilges med 96,8 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at det er nødvendig med ytterligere innsats overfor langtidsledige. Andelen langtidsledige har gått opp med 3 prosent det siste året. Særlig for personer med særskilte problemer på arbeidsmarkedet har arbeidsmarkedstiltak en positiv effekt på framtidig mulighet til yrkesdeltakelse.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Budsjett-innst. S. I (2004-2005) hvor Arbeiderpartiet gikk inn for 3 000 flere tiltaksplasser.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Budsjett-innst. S. I (2004-2005) hvor Sosialistisk Venstreparti gikk inn for 6 000 flere tiltaksplasser.

Komiteens medlem fra Senterpartietviser til de mange forslag Senterpartiet har fremmet for å øke aktiviteten i norsk økonomi og derigjennom få flere hender i arbeid. Senterpartiets alternative budsjett vil i så måte bidra til om lag 10 100 flere arbeidsplasser. Dette medlem vil likevel peke på at det er nødvendig å øke antall tiltaksplasser noe ut over Regjeringens forslag, og Senterpartiets alternative budsjett vil gi om lag 2 000 flere tiltaksplasser. Dette gjelder både ordinære plasser og tiltaksplasser med tilrettelegging. Senterpartiet styrker dessuten bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak med 190 mill. kroner. Dette medlem er også svært bekymret over situasjonen for VTA-bedriftene og foreslår i Senterpartiets alternative budsjett å øke bevilgningene til investeringer i skjerma tiltak med 40 mill. kroner.

Komiteen viser til at AlkoKutt er en tidsavgrenset kampanje der inneværende periode avsluttes i 2005, og komiteen er kjent med at arbeidet med å vurdere en videreføring er i gang. Komiteen vil understreke viktigheten av og den tverrpolitiske enigheten som ligger bak ønsket om å bevare bestemte situasjoner alkoholfrie. Budskapet om alkoholfrie soner støttes også av bredden i befolkningen. Komiteen mener at AlkoKutts arbeid er av stor betydning og fortsatt nødvendig, og ber Regjeringen på en ryddig måte sikre driften av kampanjen fremover.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener det er viktig at det offentlige også satser på rusfrie miljøer, og vil understreke behovet for og verdien av rusfrie miljøer.

Flertallet vil understreke at selv om slik effekt kan være vanskelig å dokumentere, er de av avgjørende betydning både ut fra læringserfaring og et kulturaspekt. Flertallet ser derfor positivt på at det nå er satt i gang et forskningsbasert evalueringsarbeid som har som formål å gi bredere og mer solid kunnskap om den rusforebyggende effekten av kulturell påvirkning i gode, rusfrie samværsmiljø. Flertallet ser rusfrie samlingssteder som en viktig delstrategi i det forebyggende arbeidet og forutsetter at det kulturbaserte forebyggingsaspektet fortsatt skal stimuleres gjennom tilskudd til rusfrie miljøtilbud.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er kjent med at gode aktører og samarbeidsparter innen det rusmiddelforebyggende arbeid mer eller mindre har trukket seg ut av dette arbeidet. Disse medlemmer beklager dette sterkt og mener at bl.a. aktiviteter som "Kom og dans" representerte, var en positiv virksomhet i det rusforebyggende arbeidet, samtidig som det representerte et viktig bidrag i forhold til fysisk aktivitet.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å styrke aktivitetstilbudet når det gjelder rusforebyggingen og rehabilitering, og viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett der dette foreslås styrket. Dette medlem ønsker å styrke det frivillige rusforebyggende arbeidet ved at kap. 621 post 70 økes med 5 mill. kroner i Senterpartiets alternative budsjett.

Post 74 Tilskudd til pensjonistenes og funksjonshemmedes organisasjoner mv.

Behandlingen av St.meld. nr. 40 (2002-2003) medførte flere forslag til endringer i tilskuddsordningen til funksjonshemmedes organisasjoner som innebar en markant økning av tilskuddene til funksjonshemmedes organisasjoner som mottar statlig tilskudd. Komiteen vil i den sammenheng understreke viktigheten av at regelverket praktiseres på en slik måte at organisasjonene opplever likebehandling i forhold til fastsatte kriterier.

Komiteen stiller seg bak Regjeringens forslag om at paraplyorganisasjonen SAFO tildeles et forholdsmessig direktetilskudd for å redusere forskjellsbehandlingen mellom de to paraplyorganisasjonene SAFO og FFO.

Komiteen viser til at Regjeringen har fulgt opp Innst. S. nr. 162 (2003-2004) og styrket tilskuddsordningen til likemannsarbeid med 5 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at arbeidet som gjøres av organisasjonene, er svært viktig. Flertallet vil spesielt fremheve det viktige likemannsarbeidet for funksjonshemmede som organisasjonene utfører, og vil derfor styrke denne posten med 3 mill. kroner. Flertallet viser til det viktige arbeidet pensjonistenes organisasjoner driver og foreslår at de får 1 mill. kroner ekstra.

Flertallet viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår at kap. 621 post 74 økes med 4 mill. kroner og bevilges med 132,4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har registrert at det i flere fylker er skapt usikkerhet og uklarhet omkring ansvaret for tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoners fylkesledd etter at staten ved de regionale helseforetaka overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder for eksempel organisasjoner som Døveforbundet og Blindeforbundet. Disse og andre organisasjoner i samme kategori er organisasjoner som ivaretar medlemmenes interesser både når det gjelder helsepolitikk som de regionale helseforetaka har ansvaret for, og for eksempel utdannings- og samferdselspolitikk som er fylkeskommunenes ansvarsområde.

Disse medlemmer mener derfor at både de regio­nale helseforetaka og fylkeskommunene har et ansvar for å bidra økonomisk til disse organisasjonenes drift. Når det gjelder organisasjoner som er klart definert som pasientorganisasjoner, mener disse medlemmer det er naturlig at tilskuddsansvaret må ligge hos de regionale helseforetaka.

Komiteens medlem fra Senterpartiet mener generelt at det frivillige arbeidet må styrkes i ei tid da dugnadsinnsats og fellesskapstiltak synes å ha vanskelige kår. Rammevilkårene som er lagt fra det offentlige i den senere tid, har ikke styrket dette arbeidet, og det er derfor viktig at denne virksomheten nå blir reelt prioritert og ikke bare mottar gode ord og lovnader. Dette medlem mener bruker- og interesseorganisasjonenes arbeid må styrkes betraktelig, og at samspillet mellom offentlig sektor og frivillig organisasjonsarbeid er viktig for alle impliserte parter med det for øyet å bedre enkeltmenneskets hverdag. Bl.a. gjelder dette i forhold til å være brukernes talerør, fremme positive miljø- og trivselstiltak og utøve bistand og meningsfylt virksomhet gjennom likemannsarbeid. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag der det frivillige arbeidet styrkes med 15 mill. kroner på kap. 621 post 74.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Kultur- og kirkedepartementet fra 1. januar 2005 har fått ansvar for å samordne statlig politikk for frivillig virke. Flertallet mener at dette administrative grepet vil gi større oppmerksomhet til de frivillige organisasjonenes hverdag enn i dag hvor ansvaret er spredt rundt i de ulike departementene. Flertallet viser videre til at Regjeringen ved å innføre skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner har bidratt til å sikre og styrke inntektsgrunnlaget til frivillige organisasjoner med vel 600 mill. kroner i 2003. Inntektsgrunnlaget styrkes ytterligere i 2005 i og med at ordningen blir utvidet og bedre kjent.

Komiteen mener at frivillig organisasjonsliv er viktig også ut over "den gode sak" de måtte arbeide for, fordi det skaper sosiale nettverk, identitet, felleskapsfølelse, deltakelse og politisk engasjement, som igjen bidrar til å verne om demokratiet.

Kap. 622 Statens institutt for rusmiddelforskning

Det foreslås bevilget 28,5 mill. kroner for 2005 mot 27,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Det er overført 0,4 mill. kroner fra 2003 til 2004.

Komiteen registrerer at det er etablert en database (www.rustiltak.no) som gir informasjon om de enkelte behandlings- og omsorgstiltak for rusmiddelmisbrukere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil understreke at forskningsarbeidet som Statens institutt for rusmiddelforskning utfører, er svært viktig for å holde oversikt over og fremskaffe kunnskap om forbruk, tilgjengelighet, økonomi, skadevirkninger og kriminalitet knyttet til alkohol-, narkotika- og tobakksbruk. Flertallet er derfor positivt til at departementet arbeider med en plan for å styrke rusmiddelforskningen.

Flertallet vil gi sin støtte til at prosjektet "Alkoholpolitikk og alkoholkonsum i et EU-perspektiv" skal fortsette i de kommende år, spesielt med tanke på det samarbeidet som er igangsatt av helseministrene over de nordiske landegrensene, og som er rettet inn imot EU og WHO.

Flertallet viser til at det i 2003 ble publisert en artikkel om utviklingen i grensehandelen med alkohol, og at Norge i dag står overfor nye utfordringer i norsk alkoholpolitikk i forbindelse med at de nordiske EU-landene har måttet akseptere fulle EU-kvoter for privat alkoholinnførsel fra 1. januar 2004. Flertallet støtter at utviklingen vil bli fulgt opp forskningsmessig.

Flertallet slutter seg til at instituttet (SIRUS) skal ha hovedansvar for å videreutvikle et nettverkssamarbeid, særlig med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, og med forskningsinstitusjoner i inn- og utland. Flertallet mener at kommune- og skolehelsetjenesten må knyttes tett opp til dette arbeidet, slik at det videre arbeidet baserer seg på at en raskere enn i dag fanger opp barn og unge som er i faresonen.

Komiteen er positiv til at Regjeringen i 2005 viderefører evalueringen av Oslo kommunes tiltaksplan for alternativer til rusmiddelmisbruksmiljøene i Oslo se­ntrum, samtidig med evalueringen av de forebyggende tiltakene som inngår i Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer, og forsøk med sprøyterom.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, legger vekt på at Actis sikres mulighet til å videreføre og intensivere sin informasjon om EU-landenes virksomhet på rusområdet og sosial- og helsefeltet i EU.

Komiteen understreker nødvendigheten av å sikre mer forskning og bedre statistikk om grensehandel og smugling.

Komiteen mener det er viktig å ha bedre dokumentasjon som beslutningsgrunnlag også for disse delene av alkoholpolitikken og mener planen for å styrke rusmiddelforskning bl.a. må legge til rette for at SIRUS gjennomfører hyppigere undersøkelser enn hvert femte år.

Kap. 660 Krigspensjon

Det foreslås bevilget 870 mill. kroner for 2005 mot 914 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter behandling av St.prp. nr. 74 (2003-2004) er bevilgningen for 2004 935 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til budsjett når det gjelder krigspensjon, herunder tilskudd til militære og tilskudd til sivile.

Kap. 2600 Trygdeetaten

Det foreslås bevilget 5 112 mill. kroner for 2005 mot 4 889,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Det er overført 241,6 mill. kroner fra 2003 til 2004. For 2005 foreslås det omdisponert midler til kap. 630. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2004 4 953,6 mill. kroner.

Komiteen har merket seg at så vel saksmengde som behandling av den har økt samtidig som etaten har fått nye oppgaver. Komiteenunderstreker betydningen av at etatens ressurser er tilpasset denne situasjonen.

Komiteen har merket seg etatens oppfølging av IA-avtalen, at dette arbeidet begynner å gi resultater, og at flere og flere virksomheter organiserer seg som IA-bedrifter. Komiteenviser til at dette arbeidet forutsetter et nært samarbeid mellom arbeidstaker, arbeidsgiver, lege og ulike deler av trygdeforvaltningen. Komiteen viser til at for trygdeetaten innebærer dette en tett oppfølging av så vel den enkelte arbeidstaker som av arbeidsgiver og lege. Komiteen er oppmerksom på at dette stiller store krav til tverrfaglig og sosialfaglig kompetanse og understreker betydningen av at de ansatte gis muligheter til nødvendig etter- og videreutdanning.

Komiteendeler departementets vurdering om at det er viktig å styrke legenes rolle i det inkluderende arbeidsliv, og understreker betydningen av at informasjonstiltakene overfor legene følges opp i 2005.

Komiteen viser til at IA-avtalen bygger på et trepartssamarbeid, og er et forhandlingsresultat som innebærer at alle parter bidrar på ulik måte for å kunne oppnå avtalens tre hovedmål: redusert sykefravær, flere eldre og flere uføre i arbeid. Komiteen vil i likhet med tidligere år peke på det ansvar staten som avtalepartner har for å følge opp sin del av avtalen både med hensyn til dimensjonering av tiltaksmidler og av nødvendig administrativ kapasitet.

Komiteen viser til at en av målsettingene i intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er å redusere sykefraværet i norsk arbeidsliv. Det er nå tegn som tyder på at denne avtalen begynner å gi positive resultater. Komiteen viser i den sammenheng til brev til Stortinget datert 29. oktober 2004 fra finansministeren der nye anslag for sykefraværsutviklinga innebærer at Regjeringas utgiftsanslag for 2005 på sykepengeområdet kan nedjusteres med vel 2 100 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietkan ikke akseptere at staten ensidig bryter den fornyede IA-avtalen (som partene underskrev for mi­ndre enn ett år siden) slik Regjeringen legger til grunn i sitt budsjettforslag. Disse medlemmerfinner Regjeringens forslag om at arbeidsgiver skal dekke en større del av utgiftene i forbindelse med langtidssykefraværet urimelig, og ikke i tråd med avtaleforutsetningene. Disse medlemmer er redd for at et slikt ensidig avtalebrudd rokker ved de premissene som ligger til grunn for fordeling av ansvar for avtalen partene imellom, og at det i sin ytterste konsekvens kan sette avtalen i fare.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at Regjeringen legger vekt på å videreføre det gode samarbeidet med partene i arbeidslivet om gjennomføringen av IA-avtalen. Erklæringen fra partene 3. desember 2003 er et viktig instrument i arbeidet med felles mål om å redusere sykefraværet, ansette flere med nedsatt funksjonsevne og øke den reelle pensjoneringsalderen. Disse medlemmer er kjent med at Regjeringen ønsker å fortsette samarbeidet med partene, men innenfor de nye rammene som forslaget om endringer i sykelønnsordningen legger.

I en fase der veksten i sykefraværet kan se ut til å ha snudd til en nedgang, vil komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreke at det er viktig å videreføre og forsterke bestrebelsene i retning av en ytterligere reduksjon i sykefraværet. Disse medlemmer viser til at det er trygdeetaten som i hovedsak skal ivareta statens ansvar og forpliktelser i forhold til intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Dette ansvaret ligger først og fremst på arbeidslivssentrene som nå er etablert i alle landets fylker. En opptrapping av innsatsen for å få flere sykmeldte tilbake i jobb og å hindre at enda flere blir sykmeldt, krever at arbeidslivssentrene både har nødvendig kompetanse og bemanning nok til å ivareta denne oppgaven. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en betydelig styrking av disse arbeidslivssentrene for å sette dem i stand til å gjøre en enda bedre jobb. Ved en økt innsats på dette området vil man kunne få flere tilbake til arbeid og dermed redusere utgiftene både til sykelønn og rehabiliteringspenger.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil derfor fremme forslag om å styrke trygdeetatens driftsmidler med 50 mill. kroner for å styrke bemanningen, øke kompetansen og dermed styrke innsatsen for en individuelt tilpassa arbeidsretta rehabilitering.

Disse medlemmer foreslår at kap. 2600 post 1 økes med 50 mill. kroner og bevilges med 4 996 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den fornyede IA-avtalen fra desember 2003. Disse medlemmer mener at det i tillegg til å videreføre samarbeidet med partene i arbeidslivet om gjennomføringen av IA-avtalen er nødvendig med større økonomiske insentiver for arbeidsgivere for å forebygge og redusere langtidsfraværet. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om et begrenset økonomisk medansvar for arbeidsgivere for sykefraværsutgiftene i trygdeperioden. Forslaget innebærer at sykefraværsarbeidet forank­res enda bedre på den enkelte arbeidsplass. Det er i tråd med den fornyede IA-avtalen. Disse medlemmer har merket seg at vi nå er inne i en positiv trend når det gjelder utviklingen i sykefraværet. Den positive trenden vil sammen med et medfinansieringsansvar for arbeidsgiverne gi en ekstra kraft i arbeidet for å få ned sykefraværet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg departementets arbeid for å samordne Aetat, trygdeetaten og sosialkontortjenesten. Flertallethar registrert at forslag til ny organisering av de nevnte etatene slik det kommer til uttrykk i NOU:2004:13, er bygd over samme lest som forslaget i St.meld. nr. 14 (2002-2003). Dette forslaget innebar fortsatt tre forvaltningsenheter, men med ny ansvars- og oppgavefordeling. Flertalletminner om at denne meldingen ble sendt tilbake til Regjeringen fordi forslaget ikke hadde hensyntatt komiteens ønske om å få utredet et forslag til en enhetsforvaltning som kunne gi klienter en helhetlig saksbehandling slik at en slapp "kasteball"-problematikken. Flertallettar til etterretning at Regjeringen tar sikte på å fremme ny sak for stortinget våren 2005. Flertalletvil komme tilbake til den videre behandling i den forbindelse.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg departementets arbeid for å samordne Aetat, trygdeetaten og so­sialkontortjenesten. Disse medlemmer tar til etterretning at Regjeringen tar sikte på å fremme en ny sak for Stortinget våren 2005.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i de senere år er foretatt vesentlige endringer i trygdelovgivningen. Dette gjelder uføretrygden, regler for rehabiliteringspenger for attføring og for oppfølging av sykemeldte. Flertallethar fått en rekke henvendelser fra brukere av disse trygdeytelsene med beskrivelse av en meget rigid saksbehandling fra trygdeetatens side, og mange synes å falle mellom flere stoler. Flertallet viser til at mye tyder på at de grensedragningene som er gjort, har ført til utilsiktede virkninger og resultert i at flere klienter blir kasteballer mellom etatene og at de må oppsøke sosialkontorene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber om at det foretas en evaluering av de nye reglene knyttet til uføretrygding, rehabilitering, attføring og sykemelding med sikte på å avdekke slike uforutsette virkninger, slik at personer som trenger støtte og hjelp, får de riktige ytelsene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av de nye reglene for uføretrygding, rehabilitering, attføring og sykemelding for å vurdere om regelverket fanger opp personer som trenger hjelp, slik at de får de riktige ytelsene."

Disse medlemmer ber om på egnet måte å bli orientert om resultatet av en slik evaluering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at de innstrammingene som er foretatt i ulike trygdeordninger de siste åra, i hovedsak har som formål å spare penger. Det vil måtte ha som resultat at noen vil bli utestengt fra ordningene. Derfor er mange av de negative utslagene det rapporteres om, ikke utilsikta virkninger, men snarere en tilsikta effekt gjennom at inngangskriteriene til ulike ordninger er gjort strammere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at for å hindre stopp i ytelser for personer som ikke kan gå tilbake i arbeid ved utløpet av rehabiliteringsperioden, har departementet bedt Rikstrygdeverket om å justere praksis.

Flertallet viser til at lovendringene fra 1. januar 2004 vil bli evaluert. Når det gjelder innføringen av tidsbegrenset uførestønad, skal det foreligge en foreløpig evalueringsrapport sommeren 2005, og Regjeringen er bedt om å legge frem et opplegg for evaluering av endringene i regelverket for rehabiliteringspenger i Revidert nasjonalbudsjett for 2005, jf. budsjettforliket med Fremskrittspartiet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser for øvrig til at de nye sykmeldingsreglene vil bli evaluert i forbindelse med sluttevalueringen av IA-avtalen. Disse medlemmer er enig i Regjeringens opplegg for evaluering av ordningene.

Komiteenstøtter forslag som kan bidra til inkludering i arbeidslivet og mener lønnssubsidium for uføretrygd vil være et godt supplerende tiltak for å hindre utstøting av arbeidslivet og for utprøving av arbeidsevne. Komiteen ser derfor positivt på at det innføres en forsøksordning der uførepensjon benyttes som lønnstilskudd som utbetales direkte til arbeidsgivere som er villig til å ansette uførepensjonister som ønsker å prøve seg i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at ordningen bør omfatte alle - dvs. både de som har fått tilstått varig uføretrygd, og de som har fått tidsbegrenset uførestønad.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å innføre ordning med lønnssubsidium for alle uførepensjonister og personer med tidsbegrenset uførestønad som ønsker å prøve seg i arbeidslivet."

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at ordningen med bruk av uførepensjon som lønnstilskudd bare er foreslått å gjelde for personer som har fått innvilget uførepensjon før 2004. Personer som har fått innvilget uførepensjon etter dette tidspunktet, anses å ha en varig nedsatt arbeidsevne uten mulighet til å komme tilbake i arbeid på sikt. Uførepensjonister som omfattes av lønnstilskuddsordningen, skal ha en hvilende pensjonsrett som innebærer at de vil kunne få tilbake uførepensjonen derom arbeidsforsøket ikke lykkes. Lønnstilskuddet skal kunne gis i tre år.

Flertallet viser til at tidsbegrenset uførestønad er en korttidsytelse som kan gis i inntil fire år. Målet er at så mange som mulig av stønadsmottakerne skal tilbake i arbeid på heltid eller deltid. Trygdeetaten har egne oppfølgingsrutiner for mottakere av tidsbegrenset uførestønad. Blant annet skal det lages en oppfølgingsplan innen tre måneder. Stønadsperioden med tidsbegrenset uførestønad bør i de fleste tilfeller være kortere enn tre år.

Flertallet viser også til at ordningen med uførepensjon som lønnstilskudd er et forsøk som vil bli evaluert.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener at ordningen i første omgang bør forbeholdes uførepensjonister.

Disse medlemmer gjør oppmerksom på at dersom forsøket med å bruke uførepensjon som lønnstilskudd også skal omfatte mottakere av tidsbegrenset uførestønad, vil dette kunne bidra til at en må innvilge tidsbegrenset uførestønad for en lengre periode enn en ellers ville ha gjort, eller at en må forlenge stønaden (ny stønadsperiode) for å kunne avslutte et tiltak med lønnstilskudd. Lønnstilskuddet har en tidsramme på tre år.

Komiteen viser til komiteens merknader for budsjettene for 2003 og 2004 der komiteen var opptatt av ei rimeligere fordeling mellom institusjonene som behandler gruppen revmatikere, ettersom det var overvekt av pasienter som ble sendt til Tyrkia, og med tilsvarende negative utslag for institusjonen i Montenegro. Komiteen registrerer at forskjellen er delvis utlignet, og forutsetter at disse to institusjonene i framtida blir behandlet likt både hva angår antall pasienter og tidsspennet for kontraktene. Komiteen har merket seg at pasienttilfredsheten er stor ved begge institusjonene. Komiteen forutsetter også at disse to institusjonene blir stilt likt når det gjelder nye pasientgrupper, prøvegrupper m.m.

Komiteen er kjent med at Kristiansand kommune over ei viss tid har gjennomført et prosjekt med behandlingsreiser for sykemeldte og forebyggende tiltak for personer som står i fare for å falle ut av arbeidslivet og bli sykemeldte. Evalueringer av dette prosjektet foretatt av Agder-Forskning, viser meget gode resultater.

Komiteen viser til at det under denne posten bl.a. bevilges midler til en ordning med kjøp av helsetjenester. Komiteen ber Regjeringen legge til rette for å benytte denne ordningen til også å omfatte den type behandling som ivaretas av institusjoner tilsvarende Igalo.

Komiteen viser til den turbulens som oppstod blant pensjonister da melding om trygdeutbetaling uteble sommeren 2004. Komiteen mener det var viktig å gå tilbake til gamle rutiner.

Komiteenfinner det betryggende at Arbeids- og sosialministeren i forbindelse med budsjettarbeidet har bekreftet at det innenfor trygdeetatens driftsbudsjett nå er tatt hensyn til at ordningen med månedlig melding om trygdeutbetaling fortsetter. Komiteenlegger til grunn at skriftlig melding om utbetaling er å forstå som en permanent ordning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår at kap. 2600 post 1 økes med 8 mill. kroner og bevilges med 4 954 mill. kroner.

Kap. 2603 Trygderetten

Det foreslås bevilget 50,2 mill. kroner for 2005 mot 48,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Det er overført 1,4 mill. kroner fra 2003 til 2004.

Komiteen viser til proposisjonen og støtter de prioriteringene som er foreslått. Komiteen er kjent med at Trygderetten har hatt en betydelig økning i sakstilgangen de siste årene. Denne økningen har i hovedsak vært på området uføretrygd. På tross av en produktivitetsøkning på om lag 42 prosent har det vært en liten økning i saksbehandlingstiden. Komiteen er tilfreds med at det i løpet av neste år vil bli satt rett med partene til stede, og at en dermed får en muntlig behandling av et begrenset antall saker.

Komiteen viser til at andelen omgjøringer til gunst for den ankende og anker som er opphevet, fortsatt er høy. Komiteen har merket seg at det skal settes i gang et arbeid for å undersøke årsakene til omgjøring i uførepensjonssaker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil i den forbindelse peke på at ved overgang til og innføring av nye regler for uførestønad og rehabiliteringspenger, synes mange stønadsmottakere å ha falt mellom flere stønadsordninger og er av trygdekontorene blitt henvist til sosialkontorene.

Ut fra de henvendelsene komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet harfått, kan mye tyde på at dette særlig gjelder personer med muskel- og skjelettlidelser, og at trygdeetaten anvender et mer rigid regelverk enn det Stortinget har forutsatt. Disse medlemmerber om at også disse forholdene blir vurdert i den undersøkelsen som skal foretas, og at Stortinget på egnet måte blir orientert om resultatet.

Kap. 2650 Sykepenger

Det foreslås bevilget 30 929,1 mill. kroner for 2005 mot 29 729,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2004 31 164,7 mill. kroner.

Komiteen ser med bekymring på at sykefraværet fremdeles er svært høyt, spesielt i offentlig sektor. Komiteen vil gi honnør til deler av prosessindustrien som tar inkluderende arbeidsliv på alvor, og som alt nå kan vise til gode resultat og en nedgang i sykefraværet på 23 prosent. Komiteen forventer at flere arbeidsgivere, både offentlig og privat, tar initiativ til at flere bedrifter kan bli aktive IA–bedrifter og på den måten bidra til å få sykefraværet ytterligere ned innen utgangen av 2005.

Komiteen viser til at selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger fra 17. dag med et kompensasjonsnivå på 65 prosent av inntektsgrunnlaget. I tillegg har de anledning til å tegne tilleggsforsikring etter ulike alternativer når det gjelder kompensasjonsnivå og ventetid. Arbeidstakere mottar omsorgs-, pleie- og opplæringspenger ved barns, barnepassers og andre nære pårørendes sykdom. Selvstendig næringsdrivende har ingen rett til disse ytelsene og har heller ikke anledning til å tegne tilleggsforsikring. For å sikre selvstendig næringsdrivende samme rettigheter som andre foreldre, vil komiteen be Regjeringen legge til rette for at selvstendig næringsdrivende får muligheten til å tegne tilleggsforsikring som dekker stønad ved barn og barnepassers sykdom.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har merket seg at Regjeringen har fremmet forslag om å innføre et delansvar for arbeidsgiver i perioden med sykepenger fra folketrygden på 10 prosent, samtidig som arbeidsgiverperioden blir redusert fra 16 til 14 dager. Flertallet merker seg at man samtidig foreslår at gjeldende skjermingsordning for langvarig eller kronisk syke arbeidstagere som har risiko for særlig stort sykefravær, samt gravide med sykefravær relatert til svangerskapet, blir utvidet til å gjelde også for arbeidsgivernes delansvar. Flertallet viser videre til at forsikringsordningen mot ansvar for sykepenger i arbeidsgiverperioden blir utvidet til å gjelde arbeidsgivers delansvar og til å omfatte bedrifter med lønnsutgifter opp til 80 G.

Flertallet merker seg med tilfredshet at prognosene for det trygdefinansierte sykefraværet viser en nedgang på 4,5 prosent i år, og ytterligere 1 prosent neste år. De gode prognosene gir grunn til optimisme. Flertallet vil imidlertid påpeke at vi fortsatt vil være langt fra å nå målet i IA-avtalen ved utgangen av 2005. Ett av målene i IA-avtalen er å redusere sykefraværet med 20 prosent innen utgangen av 2005. Sykefraværet har imidlertid fortsatt å øke siden avtalen ble inngått høsten 2001.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener derfor at forslaget om et delansvar for arbeidsgiverne i hele sykepengeperioden er et viktig insentiv for å gjøre det lønnsomt for virksomhetene å forebygge og redusere langtidsfravær.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser imidlertid til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor ikrafttredelsen av arbeidsgivers delansvar i hele sykepengeperioden blir utsatt til 1. juli 2005. Partene vil be Regjeringen foreta en ny vurdering av forslaget, dersom det viser seg at fraværet går ned mer enn forventet.

Flertallet støtter forslaget om å redusere ventetiden for rett til sykepenger for selvstendig næringsdrivende og frilansere til 14 dager, tilsvarende arbeidsgiverperioden, med eventuell ikrafttredelse 1. juli 2005. Dette forutsetter at arbeidsgiver blir pålagt et delansvar for sykepenger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet prioriterer innsatsen for et inkluderende arbeidsliv. IA-satsingen fordrer kompetanse og kapasitet til personaloppfølging, og arbeidet i den enkelte virksomhet synes nå å gi resultater. Dette arbeidet må fortsette med økt styrke. Nye tiltak må ikke motvirke IA-avtalens hovedmål. En generell overvelting av utgifter på bedriftene svekker konkurranseevnen og øker utgiftene til fellesskapets tjenester ved at for eksempel kommuner og sykehus får merutgifter. Alle typer virksomheter vil vegre seg for å tilsette medarbeidere med sykefraværsrisiko. Det kan resultere i et mindre inkluderende arbeidsliv.

Disse medlemmer viser til at IA-avtalen baserer seg på et trepartssamarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgiverorganisasjonene og staten. Denne avtalen ble fornyet 3. desember 2003 der det i pkt. 2 heter:

Eksisterende avtaletekst legges til grunn, med følgende presiseringer; Avtalens formulering i pkt. 3.6 underpunkt i, endres til: Regjeringen vil ikke forslå overfor Stortinget at det i avtaleperioden gjøres endringer i dagens sykelønnsordning verken for arbeidstakere eller arbeidsgivere med mindre alle parter i avtalen er enige om det.

Disse medlemmer viser til at det fra så vel arbeidsgiverorganisasjonene som arbeidstakerorganisasjonene har kommet sterke innsigelser på Regjeringens forslag om å øke arbeidsgivers økonomiske ansvar for sykefraværsperioden. Disse medlemmer deler organisasjonenes innsigelser og mener at det å øke arbeidsgivers økonomiske ansvar for sykefravær med 925 mill. kroner er et klart avtalebrudd. Disse medlemmerer redd for at et slikt ensidig avtalebrudd rokker ved de premissene som ligger til grunn for fordeling av ansvar avtalepartene imellom, og for at det i sin ytterste konsekvens kan sette avtalen i fare.

Disse medlemmervurderer det slik at dersom man ensidig krever økt økonomisk belastning på arbeidsgivere, har en heller ingen garanti for at man i neste øyeblikk innfører karensdager for arbeidstakere, noe disse medlemmerikke kan akseptere. Disse medlemmer tar derfor sterk avstand fra at Regjeringen bryter den avtalen som er inngått, og kan ikke akseptere forslaget om å øke arbeidsgivers økonomiske ansvar for sykefraværsperioden.

Disse medlemmer er urolig over den økningen i langtids sykefravær vi har sett i norsk arbeidsliv de siste åra. Det er derfor gledelig at en nå kan se tegn til at denne negative utviklinga kan være i ferd med å snu. Disse medlemmer viser i den forbindelse til brev til Stortinget fra finansministeren datert 29. oktober 2004 der det opplyses at nye anslag for sykefraværsutviklinga innebærer at utgiftene til sykepenger og andre regelstyrte ordninger i folketrygden blir redusert. Disse medlemmer tar dette som et tegn på at intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) nå begynner å gi positive resultater. Det er derfor avgjørende viktig at alle parter i avtalen forsterker innsatsen for å skape et arbeidsliv som er mindre ekskluderende, og som i større grad gir plass til alle. Tilsvarende avgjørende er det at partene lojalt følger opp forutsetningene i avtalen og ikke skaper usikkerhet om viljen til å overholde denne. Det er derfor svært uheldig at Regjeringa som én av de tre partene i IA-avtalen, i statsbudsjettet for 2005 foreslår endringer i sykelønnsordningen til tross for at Regjeringa har forplikta seg til ikke å foreslå endringer i avtaleperioden. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til forslaget om å utvide arbeidsgivers økonomiske forpliktelser i sykelønnsordningen etter 14 dagers sykemelding. I tillegg til å være et brudd på IA-avtalen vil forslaget kunne føre til at arbeidsgivere vil vegre seg for å ansette arbeidstakere som har eller har hatt noen form for sykdom eller yrkeshemning. En slik utvikling vil være i direkte strid med intensjonene i IA-avtalen.

Disse medlemmer vil derfor gå imot den foreslåtte endringen i sykelønnsordninga.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Budsjett-innst. S. I (2004-2005) hvor Arbeiderpartiet gikk inn for å reversere sykelønnsforslaget og opprettholde IA-avtalen ved en økning av kap. 2650 post 70 på 1 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett hvor Senterpartiet går imot Regjeringens brudd på IA-avtalen og øker kap. 2650 post 70 med 925 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker videre at avtalen om inkluderende arbeidsliv også innebærer en forpliktelse til å trappe opp trygdeetatens kjøp av helsetjenester til sykemeldte. Disse medlemmer mener at dette tiltaket bør trappes ytterligere opp.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Budsjett-innst. S. I (2004-2005) hvor Arbeiderpartiet gikk inn for å styrke kap. 2600 med 104, 4 mill. kroner til kjøp av helsetjenester.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke trygdeetatens viktige rolle gjennom fylkenes arbeidslivssentre i bestrebelsene på å få redusert sykefraværet. Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag i kap. 2600 Trygdeetaten der disse medlemmer foreslår en styrking av kompetanse og bemanning ved arbeidslivssentre. En slik forsterka innsats vil resultere i reduserte utgifter på sykepengeområdet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er særlig bekymra over det store og til dels økende sykefraværet i kommunene, spesielt blant ansatte i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Det er all grunn til å anta at en for lav grunnbemanning i disse yrkene fører til en høy arbeidsbelastning og en stressende arbeidshverdag som igjen resulterer i sykdom og langtids sykemeldinger. En hovedårsak til en gjennomgående lav grunnbemanning i denne sektoren er kommunenes stramme økonomiske situasjon. Dette er en situasjon som har vart over flere år, og som har forverra seg betydelig de siste åra. Disse medlemmer viser til at disse partier gjennom flere år har foreslått betydelige økninger i kommunenes frie inntekter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at kap. 2650 post 73 Tilretteleggingstilskudd ble redusert med 15 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2004. På denne bakgrunn og basert på antall gitte tilsagn i 2004 mener flertallet at denne posten for 2005 kan reduseres med 5 mill. kroner. Hvis det gjennom året viser seg en annen utvikling når det gjelder forbruket fra denne posten, ber en Regjeringen på en egnet måte komme tilbake til dette.

Flertallet viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår at kap. 2650 post 70 reduseres med 1 680 mill. kroner og bevilges med 25 415 mill. kroner, kap. 2650 post 71 reduseres med 40 mill. kroner og bevilges med 1 810 mill. kroner, kap. 2650 post 73 reduseres med 5 mill. kroner og bevilges med 91,4 mill. kroner og kap. 2650 post 75 reduseres med 90. mill. kroner og bevilges med 1 380 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i statsbudsjettet for 2005 vil foreslå å øke kommunenes inntekter med til sammen 6,5 mrd. kroner. Denne forbedringen i kommunenes økonomi vil, slik disse medlemmer ser det, skape grunnlag for å gi ansatte bl.a. i pleie- og omsorgssektoren bedre arbeidsforhold og mindre yrkesmessige belastninger ved å kunne ansette flere folk. Dette vil kunne føre til færre sykmeldinger og dermed en ytterligere innsparing på sykepengeområdet for kommunalt ansatte.

Disse medlemmer foreslår at kap. 2650 post 70 reduseres med 2 047,5 mill. kroner og bevilges med 25 047,5 mill. kroner, kap. 2650 post 71 reduseres med 40 mill. kroner og bevilges med 1 810 mill. kroner og kap. 2650 post 75 reduseres med 90 mill. kroner og bevilges med 1 380 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet gjennom flere år har foreslått å øke kommunenes inntekter, noe som vi ser at denne gangen vil ha en sysselsettingseffekt som resultat av Senterpartiets alternative budsjett på 9 300 årsverk i kommunal sektor for å skape bedre lokal velferd innen helse, omsorg og skole. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett som styrker de frie inntektene til kommunene med 6 mrd. kroner og de øremerkede midlene med 750 mill. kroner.

Kap. 2652 Medisinsk rehabilitering mv.

Det foreslås bevilget 8 890 mill. kroner for 2005 mot 8 812 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 74 (2003-2004) er bevilgningen for 2004 8 697 mill. kroner.

Komiteen er kjent med at det fra 1. januar 2004 er lovfestet plikt for trygdeetaten til å vurdere yrkesrettet attføring så tidlig som mulig, dersom bedriftsinterne tiltak ikke fører frem eller vedkommende klient ikke har et arbeidsforhold.

Komiteen er positiv til at Regjeringen har igangsatt undersøkelser knyttet til rehabiliteringspenger for på den måten å få et godt grunnlag for det viktige arbeidet med å få flere tilbake i arbeid eller over på aktive tiltak. Komiteen er enig i at det viktigste tiltaket for å redusere antall personer på rehabiliteringspenger og motvirke tilgangen til varig uførepensjon er å sørge for en individuell oppfølging, at det foretas en slik vurdering senest ved utløpet av sykepengeperioden, og at det skal foretas ny vurdering innen 6 måneder med rehabiliteringspenger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår at kap. 2652 post 70 reduseres med 180 mill. kroner og bevilges med 8 400 mill. kroner, og kap. 2652 post 71 reduseres med 35 mill. kroner og bevilges med 275 mill. kroner.

Flertallet vil understreke behovet for at det til enhver tid må finnes unntaksbestemmelser som bidrar til at det kan gis rehabiliteringspenger uten tidsbegrensning ved meget alvorlige sykdomstilstander eller skader hvor den medisinske behandlingen tar lengre tid.

Flertallet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005) der Regjeringen bes om å presentere et opplegg for evaluering av endringene i regelverket for rehabiliteringspenger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005.

Komiteen viser til at ordningen med medisinsk rehabilitering har til formål å hjelpe mennesker tilbake til arbeidslivet, og at rehabiliteringspenger i denne perioden skal kunne gi den enkelte økonomisk sikkerhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det var et flertall i Stortinget som støttet Regjeringens forslag om tidsbegrensning i reglene for å kunne motta rehabiliteringspenger, ut fra en vurdering om at en lang periode på rehabiliteringspenger kunne virke passiviserende og dermed gi den enkelte bruker redusert mestringsevne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er imidlertid gjennom en rekke henvendelser blitt gjort kjent med at det nye regelverket er blitt praktisert meget rigid og gitt mange uforutsette konsekvenser. Disse medlemmer viser til at mange klienter faller mellom flere stoler og mister trygdeytelser samtidig som de av trygdekontorene oppfordres til å melde seg ved sosialkontorene.

Disse medlemmer viser til at mange ikke får fullført sin medisinske rehabilitering og dermed mister mulighetene til å komme tilbake til arbeid etter langvarig og krevende rehabilitering. Trygg økonomi er ofte en forutsetning for sterk egeninnsats for å kunne delta i arbeidslivet igjen. Tidsbegrensningen, slik den nå praktiseres, har ført til avbrutte rehabiliteringsforløp, økonomisk svært vanskelige situasjoner og også noe overgang til sosialhjelp. Altfor mange kommer dermed verken tilbake i arbeid eller over på tidsbegrenset uførestønad. På denne bakgrunn mener disse medlemmer det er nødvendig å utvide unntaksregelen for forlenget innvilgelse av rehabiliteringsperioden og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett der det foreslås å utvide tidsbegrensningen for unntak til 2 år.

Disse medlemmer viser til Budsjett-innst. S. I (2004-2005) hvor Arbeiderpartiet foreslo en økning av kap. 2652 med 153 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at et flertall i Stortinget bestående av regjeringspartiene og Arbeiderpartiet i desember 2003 vedtok en innstramming i regleverket for medisinsk rehabilitering. Det ble gjennom en lovendring vedtatt en tidsbegrensning av unntaksbestemmelsene til 52 uker. Disse endringene trådte i kraft 1. januar 2004.

Disse medlemmer advarte i forbindelse med at denne innstrammingen ble foretatt mot de mange uheldige konsekvensene dette kunne få. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at et mindretall i sosialkomiteen (medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet) i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) uttalte følgende:

"Disse medlemmer er bekymret for at en slik ordning vil kunne føre til at mange for tidlig overføres til yrkesrettet attføring med fare for å måtte falle tilbake på rehabilitering på grunn av sykdom. (…) Disse medlemmer er også bekymret for at en reduksjon av muligheten til å oppnå medisinsk rehabilitering etter unntaksbestemmelsene kan føre til at flere mister ytelsen for tidlig og henvises til økonomisk sosialhjelp."

Disse medlemmer er gjennom flere henvendelser blitt gjort kjent med at mange klienter på grunn av disse regelendringene nå faller mellom flere stoler og mister sine trygdeytelser samtidig som de oppfordres av trygdekontorene til å henvende seg til sosialkontoret for å få penger til å leve av når rehabiliteringspengene bortfaller.

Disse medlemmer mener dette ikke er akseptabelt og at dette er i strid med hensikten og målsettingen med rehabiliteringsordningen. Disse medlemmer vil derfor foreslå at innstrammingen i vilkårene for å kunne motta rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelsen omgjøres, og at det igjen kan bli mulig å motta rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelsen også utover 52 uker der dette framstår som hensiktsmessig.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng også til Dokument nr. 8:6 (2004-2005) fra stortingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo, Sigbjørn Molvik og Ola D. Gløtvold som nå ligger til behandling i Stortinget.

Disse medlemmer viser til at mange som er mottakere av rehabiliteringspenger, har det svært trangt økonomisk. Spesielt vil disse medlemmer peke på den vanskelige økonomiske situasjonen for dem som har forsørgeransvaret for barn. Barnetillegget i denne ytelsen er betydelig lavere enn tilsvarende tillegg i uføretrygden. Disse medlemmer kan ikke se noen fornuftig begrunnelse for denne forskjellen. Disse medlemmer vil derfor foreslå at barnetillegget i folketrygdens ytelser knytta til rehabilitering settes til samme nivå som det som gjelder for uføretrygd fra 1. juli 2005.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti styrker trygdeetatens innsats i forhold til IA-avtalen. I tillegg vises det til Sosialistisk Venstrepartis styrking av kommuneøkonomien i statsbudsjettet for 2005. På bakgrunn av disse tiltakene kan det påregnes en innsparing i utgiftene til medisinsk rehabilitering.

Disse medlemmer foreslår at kap. 2652 post 70 økes med 168,5 mill. kroner og bevilges med 8 748,5 mill. kroner og kap. 2652 post 71 reduseres med 35 mill. kroner og bevilges med 275 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2003-2004) der disse partier ikke kunne støtte innføringen av en tidsbegrensning for hvor lenge man kan motta rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelsen. I denne innstillingen skriver disse partier følgende:

"Disse medlemmer er bekymret for at en slik ordning vil kunne føre til at mange for tidlig overføres til yrkesrettet attføring med fare for å måtte falle tilbake på rehabilitering på grunn av sykdom."

De samme partiene skriver også i innstillingen videre:

"Disse medlemmer er også bekymret for at en reduksjon av muligheten til å oppnå medisinsk rehabilitering etter unntaksbestemmelsene kan føre til at flere mister ytelsen for tidlig og henvises til økonomisk sosialhjelp."

Slik disse medlemmer ser det, er det nettopp dette som har skjedd i en rekke tilfeller grunnet for streng praktisering av regelverket knyttet til unntaksbestemmelsen. Disse medlemmer forventer at det blir gjort noe med dette som en følge av at statsråden har bedt om en annen praktisering av regelverket.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Dokument nr. 8:6 (2004-2005) der det foreslås endringer i regelverket for medisinsk rehabilitering til slik det var før innstrammingen som trådte i kraft 1. januar 2004. Disse medlemmer mener det tidligere regelverket bør gjelde allerede fra 1. januar 2005.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der kap. 2652 post 70 styrkes med 230 mill. kroner for å dekke denne endringen.

Kap. 2655 Uførhet

Det foreslås bevilget 45 272 mill. kroner for 2005 mot 40 690 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 74 (2003-2004) er bevilgningen for 2004 42 779 mill. kroner.

Komiteenhar merket seg at det fortsatt er økning i antall uføretrygdede, og at nær to tredjedeler av alle uførepensjonister har sykdommer i skjelett-/muskelsystemet og bindevev eller psykiske lidelser. Komiteener kjent med at langt flere kvinner enn menn har disse lidelsene og uføretrygdes på dette grunnlag.

Komiteenhar merket seg tilgangen på ca. 16 000 nye uførepensjonister og at de fordeler seg med omtrent 30 prosent på tidsbegrenset uføretrygd og nær 70 prosent på varig uføretrygd.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår at kap. 2655 post 70 reduseres med 100 mill. kroner og bevilges med 16 819 mill. kroner, kap. 2655 post 71 reduseres med 135 mill. kroner og bevilges med 24 543 mill. kroner, kap. 2655 post 72 reduseres med 10 mill. kroner og bevilges med 1 380 mill. kroner og kap. 2655 post 74 økes med 295 mill. kroner og bevilges med 2 155 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietfinner det urovekkende at tilgangen til tidsbegrenset uførestønad er dominert av kvinner med nesten 70 prosent. Disse medlemmer har merket seg departementets forklaring på dette fenomenet. Disse medlemmervil imidlertid uttrykke en uro for at dette også kan ha sammenheng med manglende kunnskap om kvinnesykdommer og lidelser, og at skjevfordelingen mellom varig trygd og midlertidig trygd er et uttrykk for manglende forståelse og aksept for at disse lidelsene kan være invalidiserende. Disse medlemmerviser til at dette er forhold som en samlet kvinnebevegelse har påpekt gjennom flere år, og at denne skjevfordelingen kan forstås som et kvinnediskriminerende element i trygdelovgivningen som nå føres videre i den nye lovgivningen som differensierer mellom varig og midlertidig trygd. Disse medlemmerfinner at det kvinnediskriminerende element synes ytterligere å bli forsterket ved at de som får tidsbegrenset uførestønad, får vesentlig lavere trygdeutbetalinger.

Disse medlemmerhar merket seg at departementet vil foreta en evaluering av hvordan den nye uførelovgivningen virker, og ber om at også de kvinnepolitiske aspektene tas med i evalueringen. Disse medlemmer legger til grunn at de på egnet måte vil bli orientert om resultatet at evalueringen.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 157 (1997-1998) knyttet til privat forslag fra stortingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo, Karin Andersen og Kristin Halvorsen om endring av folketrygdloven, forskriften og kommentarene til denne, slik at slitasje- og belastningslidelser som er yrkesbetingede, blir sidestilt med øvrige yrkessykdommer, der Stortinget fattet følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for utvidelse av listen over yrkessykdommer slik at den også omfatter spesielle slitasje- og belastningslidelser som er klart yrkesbetingede."

Disse medlemmer vil be om at Regjeringen følger opp dette vedtaket overfor Stortinget i forbindelse med Revider nasjonalbudsjett for 2005.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil bemerke at tidsbegrenset uførestønad skal gis dersom det er mulighet for at det med tiden vil kunne skje en bedring av arbeidsevnen. Muskel- og skjelettlidelser og lettere psykiske lidelser dominerer i denne gruppen, og vi vet at kvinner er i overvekt blant personer med slike lidelser. Hvorvidt det er "urovekkende" at mange kvinner mottar tidsbegrenset uføre­stønad, vil avhenge av om man lykkes i å hjelpe mottakerne tilbake til jobb.

Flertallet vil bemerke at den tidsbegrensete uførestønad ikke er noen dårligere ordning enn uførepensjon. En kompensasjonsgrad på 66 prosent av inntektsgrunnlaget gir i de fleste tilfeller en høyere ytelse enn varig uførepensjon. For kvinner som ikke har så mange års tilknytning til arbeidslivet, vil tidsbegrenset uføre­stønad gi en høyere ytelse enn uførepensjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser til at disse medlemmer ønsket intensjonen med tidsbegrenset uførestønad velkommen, men var imot at ytelsene skulle settes så lavt. Den kraftige reduksjonen i ytelsene til mottakerne av tidsbegrenset uførestønad som forsørger barn, vil kunne bidra til å skape ny fattigdom blant barn i Norge. For å hindre dårlige levevilkår for barn over tid er det derfor avgjørende å bedre barnetillegget i den tidsbegrensede uførestønaden.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Budsjett-innst. S. I (2004-2005) hvor Arbeiderpartiet gikk inn for en økning av kap. 2655 post 74 med 44 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil peke på at forsørging av barn kan medføre at varig uførepensjon gir en høyere ytelse. Det er imidlertid bare i overkant av 6 prosent av de som har varig uførepensjon, som har barnetillegg, mens 50 prosent av de som mottar tidsbegrenset uførestønad, har barnetillegg. Forskjellen i alderssammensetning og forsørgersituasjon til mottakerne forklarer kun en liten del av den store forskjellen. Flertallet viser til at ordningen med tidsbegrenset uførestønad vil bli evaluert, og man vil da bl.a. kunne få kunnskap om hvordan de to ordningene slår ut økonomisk for henholdsvis kvinner og menn.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til delmål 2 i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv som innebærer mål om at flere uføretrygdede kommer i arbeid. Dette flertalletvil peke på at tilbakemeldinger fra funksjonshemmedes organisasjoner og evalueringen av Intensjonsavtalen forteller at arbeidet med denne delen av intensjonsavtalen i liten grad synes å vise resultater som tilsier at det er flere uføre og yrkeshemmede i arbeid i dag. Dette flertallethar imidlertid merket seg at trygdeetatens arbeid med reaktivisering av uførepensjonister understreker betydningen av dette.

Komiteenvil vise til nødvendigheten av holdningsendringer i arbeidslivet og vil særlig peke på det ansvar offentlige virksomheter har for å inkludere yrkeshemmede.

Komiteenhar merket seg departementets arbeid med å vurdere regelverk, organisering og saksbehandling på yrkesskadeområdet og at departementet vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at Statistisk sentralbyrås (SSB) arbeidskraftundersøkelse (AKU) viser at det var 220 000 sysselsatte funksjonshemmede i 2. kvartal 2004. Det er 36 000 flere enn i 2003 og på nivå med tallet i 2000. Aldri har det vært registrert så mange funksjonshemmede i jobb som i 2. kvartal 2004 siden SSB startet (i år 2000) med å registrere arbeidsmarkedsstatusen til personer som selv oppgir å være funksjonshemmet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er bekymra over den sterke økningen i antallet uføretrygda de siste åra. En hovedårsak til denne negative utviklinga er at kravene til effektivitet og raske omstillinger i arbeidslivet gjør at mange arbeidstakere blir syke og etter hvert arbeidsuføre. Disse medlemmer mener derfor det må settes inn enda mer omfattende og aktive tiltak for å gjøre forholdene i arbeidslivet mindre ekskluderende. Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er etter disse medlemmers oppfatning det viktigste arbeidsredskapet i en slik sammenheng. Disse medlemmer registrerer at det nå ser ut til at sykefraværet ikke lenger øker i samme takt som før, men snarere viser tegn til å gå ned. Disse medlemmer tar dette som et tegn på at IA-avtalen begynner å gi positive effekter. Det er derfor avgjørende at tiltakene og innsatsen knytta til denne avtalen forsterkes slik at dette etter hvert gir seg utslag i en reduksjon også av nye tilfeller av uføretrygda.

Disse medlemmer viser til at ordningen med tidsbegrensa uførestønad skulle gi mulighet for å avklare om den medisinske tilstanden hos den enkelte var av varig karakter eller ikke. Disse medlemmer anså dette som en hensiktsmessig ordning og støtta derfor innføringa av tidsbegrensa uførestønad. Disse medlemmer var derimot uenige i at stønadsnivået i denne ordningen skulle settes lavere enn for varig uføretrygd. Disse medlemmer vil peke på at mange mottakere av midlertidig uførestønad som har forsørgeransvar har det svært trangt økonomisk, og da framstår det som helt urimelig at barnetillegget i denne ordningen skal være betydelig lavere enn i uføretrygden. Disse medlemmer kan ikke se noen fornuftig begrunnelse for denne forskjellen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil derfor foreslå at barnetillegget i den midlertidige uførestønaden fra 1. juli 2005 settes til samme nivå som det som gjelder for uføretrygden.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti styrker trygdeetatens innsats i forhold til IA-avtalen. I tillegg vises det til Sosialistisk Venstrepartis styrking av kommuneøkonomien i statsbudsjettet for 2005. På bakgrunn av disse tiltakene kan det påregnes en innsparing i utgiftene til uføretrygd.

Disse medlemmer foreslår at kap. 2655 post 70 reduseres med 110 mill. kroner og bevilges med 16 809 mill. kroner, kap. 2655 post 71 reduseres med 145 mill. kroner og bevilges med 24 533 mill. kroner, kap. 2655 post 72 reduseres med 10 mill. kroner og bevilges med 1 380 mill. kroner og kap. 2655 post 74 økes med 314 mill. kroner og bevilges med 2 174 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 2670 når det gjelder opptrapping av gifte og samboendes grunnpensjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det med bakgrunn i at mange eldre og uføre har problemer med muskel- og skjelettlidelser, er nødvendig å sette fokus på forebygging av ben­skjørhet i befolkningen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at vi nå er inne i Muskel-skjelett-tiåret i Norge og mener det er mye som kan gjøres i samarbeid med WHO og FN for å øke bevisstheten rundt området med sikte på forebygging, behandling og rehabilitering.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren 2005 utarbeide en handlingsplan for forebygging av ben­skjørhet i befolkningen."

Dette medlem vil også vise til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett styrker kommuneøkonomien vesentlig, noe som vil minske presset på rasjonalisering og omstrukturering i kommunene og gi færre uføretrygdede som en konsekvens av dette.

Kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

Det foreslås bevilget 8 076,9 mill. kroner for 2005 mot 7 735,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter behandling av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2004 7 738,2 mill. kroner.

Komiteen er enig i at hjelpemiddelsentralene skal bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne får løst sine praktiske oppgaver i hjem, skole, arbeid og i dagliglivet. Komiteen registrerer at trygdeetaten jobber kontinuerlig med ulike modeller som har til hensikt å øke brukermedvirkningen. Komiteen er positiv til at det i den sammenheng jobbes med modellforsøk hvor brukerne selv kan skaffe seg informasjon om ulike løsninger, hvor de kan prøve ut ulike hjelpemidler og velge de som passer den enkelte best. Komiteen ser også nytten av at den enkelte får lære hvordan hjelpemidlet brukes og vedlikeholdes, og at det gis enkel og rask tilgang til reparasjon og service når det er nødvendig.

Post 71 Hjelpestønad

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår at kap. 2661 post 71 reduseres med 15 mill. kroner og bevilges med 1 564,6 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at kap. 2661 post 71 reduseres med 15 mill. kroner og bevilges med 1 564,6 mill. kroner.

Post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning

Komiteen er kjent med at det er satt sterkere fokus på tilrettelegging av arbeidsplasser for å oppnå økt deltakelse i arbeidslivet for personer med nedsatt funksjonsevne, og at det er gjennomført en rekke tiltak for å gjøre ordningene mer fleksible. Komiteen er positiv til at ordningen med tolkehjelp i arbeidslivet for hørselshemmede og døvblinde er styrket, slik at disse gruppenes mulighet til å beholde eller skaffe seg arbeid blir enklere. Komiteen støtter også at hørsels­hemmede og døvblinde kan overføre sine individuelle rettigheter til arbeidsgiver som ansetter tolker på arbeidsplassen mot refusjon av trygden. Samtidig finner komiteen det svært positivt at det nå er gjennomført et prosjekt med bildetelefontolking på arbeidsplassen, der målet med ordningen er at en skal kunne få tolkehjelp uten at tolken behøver å reise til arbeidsplassen for å tolke på møter og lignende.

Komiteen viser til at IA-arbeidet også skal bidra til at mennesker med nedsatt funksjonsevne kommer i arbeid og kan bli i arbeid. Komiteen mener at noen tiltak må legges til rette utenfor enkeltarbeidsplasser for å muliggjøre dette. Funksjonshemmede som skaffer seg utdanning, klarer lettere å komme i arbeid. Det er derfor av stor betydning at det legges til rette for gjennomføring av utdanning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at blinde og svaksynte har vanskeligheter med å få tilgjengelig faglitteratur både under høyere utdanning og for å holde seg à jour faglig etter at de har begynt i arbeid. Det synes som om Synshemmedes Akademikeres forening og synshemmede studenter bare blir kasteballer mellom departementer, når det gjelder støtte for å få tilgang på brukbar elektroniske versjoner av faglitteratur. Norsk Lyd- og Blindeskriftsbibliotek må sikres muligheter til å realisere et prøveprosjekt for å legge opp veien for tilgjengelighet til faglitteratur for synshemmede i samarbeid med forlagene. Slik litteratur er en fordel og forutsetning også for at flere dyslektikere skal kunne gjennomføre utdanning og oppdatere seg i en arbeidssituasjon.

Disse medlemmer mener det er naturlig at Arbeids- og sosialdepartementet tar på seg ansvaret for å få fortgang i den tilretteleggingen som er en forutsetning for senere individuell hjelp til å ta utdanning og delta i yrkeslivet, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det settes i gang et prosjekt for å sikre tilgjengelighet til faglitteratur for synshemmede studenter og arbeidstakere."

Disse medlemmer mener prosjektet med Bildetelefon er svært interessant som hjelpemiddel både for blinde, hørselshemmede og døve. Disse medlemmer mener slik teknologi må utvikles videre og minner om at en samlet komité i forbindelse med behandlingen av St. meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer uttalte at teksttelefonsentralene ville være gode koordinatorer for denne teknologien/hjelpemidlet. Disse medlemmer mener bildetelefon som hjelpemiddel må utvikles og utprøves raskest mulig slik at dette kan gi flere funksjonshemmede muligheter både i forhold til utdanning, arbeid og fritid.

Komiteens medlem fra Senterpartiet ønsker å forsere dette arbeidet og viser til Senterpartiets alternative budsjett der det på kap. 2661 post 73 avsettes 10 mill. kroner for formålet.

Post 74 Tilskudd til biler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er gjort kjent med at regelverket og tolkning av dette når det gjelder stønad til bil og tilpasning av bilen, i en del tilfeller fører til dårlige ordninger for de som trenger spesielt tilpasset bil. Flertallet mener regelverket og praktiseringen av dette bør være slik at tjenlige løsninger både for bruker og stønadsgiver må være det primære målet i løsningen av slike saker.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår at kap. 2661 post 74 reduseres med 10 mill. kroner og bevilges med 975 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til St.prp. nr. 20 (2004-2005) der det fremgår at det på posten bilstønad i statsbudsjettet har vært et mindreforbruk på 200 mill. kroner, noe som utgjør nesten 20 prosent av det Stortinget bevilget til denne posten for 2004. Disse medlemmer har merket seg departementets forklaring på mindreforbruket, men finner dette likevel urovekkende og vil understreke at støtte til bilordning er av meget stor betydning for at funksjonshemmede skal kunne være inkludert i arbeidslivet og samfunnslivet generelt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at kap. 2661 post 74 reduseres med 10 mill. kroner og bevilges med 975 mill. kroner.

Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Komiteen er kjent med at det er under utvikling en nettside "Hjelpemidler i barn og unges miljø", og at hjelpemiddelsentralene gjennomførte over 550 ulike kurs og opplæringstiltak overfor kommunene i 2003, noe som har bedret tilgjengeligheten til hjelpemidler. Komiteen støtter Regjeringen i at arbeidet med å styrke den faglige kompetansen ved hjelpemiddelsentralene videreføres i 2005, og er positiv til at det er opprettet fem nasjonale faggrupper som skal prioritere hjelpemidler til barn, arbeidsplasstilrettelegging, sittestillinger, boliger og IKT-syn. Komiteen finner det også fornuftig at det i dag gjennomføres innkjøp gjennom sentrale anbudsinnhentinger innenfor 80 prosent av utgiftene til hjelpemidler, og har merket seg at det har bidratt til prisreduksjoner på mellom 15 og 20 prosent.

Komiteen viser til at forebygging ved fysisk aktivitet stadig blir mer vektlagt for alle for å minske risiko for sykdom eller forverret helsetilstand. Målet synes å være å få personer i alle aldre til å drive mer fysisk aktivitet. Denne holdningen bør også gjenspeiles i regelverket for støtte til hjelpemidler for funksjonshemmede når det gjelder utstyr til trening og aktivisering.

Komiteen mener det bør være mulig å finne fram til en organisering som stimulerer til at flere får prøve forskjellige aktiviteter og hvis det er mulig, får overta utstyr etter tidligere brukere. Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere å fjerne aldersgrensen for hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering av personer med nedsatt funksjonsevne."

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår at kap. 2661 post 75 økes med 35 mill. kroner og bevilges med 2 756 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at kap. 2661 post 75 økes med 35 mill. kroner og bevilges med 2 756 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Dokument nr. 8:153 (2001-2002) hvor dette medlem foreslo å oppheve bedriftenes egenandel på H G på hjelpemidler ved tilrettelegging av arbeidsplasser. Nedbygging av funksjonshemmende barrierer er viktig, og dette medlem vil at det offentlige skal være med på å tilrettelegge bedre slik at flere funksjonshemmede skal få kunne delta i arbeidslivet uten at dette skal gi arbeidsgiver store ekstrakostnader. Dette medlem viser videre til Dokument nr. 8:111 (2000-2001) hvor dette medlem foreslo forsøk med utlån av visse typer sportsutstyr til funksjonshemmede og forsøk som innebærer at folketrygden dekker merkostnader til spesialtilpasset treningsutstyr til funksjonshemmede over 18 år.

Dette medlem viser til at personer over 26 år ikke kan gis stønad til hjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering for å opprettholde eller bedre funksjonsevnen. Dette medlem viser i den forbindelse til Senterpartiets forslag i Dokument nr. 8:111 (2000-2001) hvor dette medlem foreslo at folketrygden dekker merkostnader til spesialtilpasset treningsutstyr til funksjonshemmede over 18 år.

Dette medlem mener det er feil at personer over 26 år ikke kan gis stønad, spesielt når dette kan føre til bedret livssituasjon og også arbeidsevne. Dette medlem mener at det i hvert fall i første omgang bør settes i gang forsøk innen arbeidsrehabiliteringsområdet hvor det blir gitt stønad til slike hjelpemidler også til personer over 26 år. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett hvor kap. 2661 post 75 økes med 15. mill. kroner.

Post 76 Bedring av funksjonsevnen, andre formål

Komiteen registrerer at Rikstrygdeverket er i ferd med å utrede behovet for og konsekvensene av å eventuelt innføre en bakvaktordning ved akutte behov for tolketjeneste, og støtter derfor Regjeringen i at mulighetene for tolkehjelp utenom hjelpemiddelsentralens åpningstid styrkes. Komiteen registrerer også at ordningen med lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte blir lite brukt, og at det kan skyldes at ordningen er for dårlig kjent. Komiteen støtter derfor Regjeringen i at det er for tidlig å foreta endringer i ordningen på nåværende tidspunkt. Komiteen er glad for at det i 2004 er satt i gang informasjonstiltak overfor blant annet de synshemmedes organisasjoner i den forbindelse.

Post 77 Ortopediske hjelpemidler

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår at kap. 2661 post 77 økes med 30 mill. kroner og bevilges med 685 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at kap. 2661 post 77 økes med 30 mill. kroner og bevilges med 685 mill. kroner.

Kap. 2670 Alderdom

Det foreslås bevilget 83 585 mill. kroner for 2005 mot 79 330 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter behandling av St.prp. nr. 74 (2003-2004) er bevilgningen for 2004 81 113 mill. kroner.

Komiteenviser til at det har vært en svak økning i pensjoneringsalder fra 1966 til 2003, men vil samtidig peke på at Norge er blant de land som har høyeste så vel formell som reell pensjoneringsalder i Europa og i OECD-landene.

Komiteener enig i at en økning i antall eldre innebærer store fremtidige utfordringer, særlig hva gjelder et arbeidsliv som også er inkluderende i forhold til eldre arbeidstakere. Komiteenvil i den forbindelse peke på at ifølge OECD-statistikk er Norge på topp når det gjelder andel av eldre i arbeidsstyrken. Komiteenmener at dette forhold ikke bør hindre oss i å legge forholdene ytterligere til rette for eldre arbeidstakere i arbeidslivet, oger enig i at fleksibilitet med hensyn til å kombinere pensjon og arbeidsinntekt er et virkemiddel. Komiteenvil imidlertid peke på at det også er trekk ved arbeidslivet som bidrar til å støte eldre ut av arbeidslivet, og at det er behov for en holdningsendring både fra arbeidsgivere og yngre arbeidstakere i synet på eldre arbeidstakere og deres plass i et moderne arbeidsliv.

Komiteenhar merket seg at departementet viser til at antall pensjonister kan øke til 40 prosent i 2050. Komiteenvilpeke på at dette er usikre tall, og at Statistisk sentralbyrå nå har justert sine tall når det gjelder andel av befolkningen som vil være over 60 år. Komiteenviser til at når disse tallene er justert, har det sammenheng med økte barnefødsler i Norge.

Komiteenhar registrert departementets omtale av Pensjonskommisjonen og at Regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding i desember 2004. Komiteen avventer en slik melding og vil komme tilbake til behandlingen av en eventuell pensjonsreform i den forbindelse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at Stortinget 28. mai 2003 vedtok endringer i retningslinjer for regulering av grunnbeløpet, og at drøftingene med partene og pensjonsoppgjøret skjedde i tråd med disse. Flertallet mener det er viktig at pensjonister på denne måten omfattes av den alminnelige levestandardsutviklingen.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår at kap. 2670 post 70 økes med 20 mill. kroner og bevilges med 33 015 mill. kroner, og at kap. 2670 post 71 økes med 30 mill. kroner og bevilges med 45 645 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 11 gjennom en årrekke der disse medlemmer går inn for at gifte/samboende pensjonister skal ha hver sin fulle grunnpensjon. Disse medlemmer har aldri mottatt støtte fra andre partiers fraksjoner for sine forslag. Under forhandlingene med regjeringspartiene om statsbudsjettet for 2003 ble det imidlertid inngått avtale mellom regjeringspartiene, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, og Fremskrittspartiet om en nedtrapping av avkortingen av gifte/samboende pensjonisters grunnpensjon over tre år, 2003, 2004 og 2005, fra 25 prosent i 2002 til 15 prosent i 2005. Disse medlemmer vil allerede nå gjøre det klart at nedtrappingen bør fortsette i 2006, slik at gifte/samboende pensjonister oppnår full grunnpensjon snarest mulig.

Disse medlemmer viser også til sine merknader om seniorpolitikk under kap. 600 i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at kap. 2670 post 70 økes med 20 mill. kroner og bevilges med 33 015 mill. kroner, og at kap. 2670 post 71 økes med 30 mill. kroner og bevilges med 45 645 mill. kroner.

Kap. 2680 Etterlatte

Det foreslås bevilget 2 320 mill. kroner for 2005 mot 2 309 mill. kroner i saldert budsjett for 2004.Etter behandling av St.prp. nr. 74 (2003-2004) er bevilgningen for 2004 2 360 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at folketrygdens ytelser skal sikre gjenlevende ektefeller en rimelig inntekt og samtidig stimulere flest mulig til å skaffe seg inntekt ved eget arbeid. Flertallet har merket seg at personer som blir etterlatte i ung alder, og som ikke kommer i arbeid i løpet av en tiårsperiode, ofte blir avhengige av pensjon resten av livet. Flertallet følger utviklingen siden regelendringen fra 1. januar 2002 som går ut på at pensjon til gjenlevende ektefeller under 55 år som hovedregel skal avkortes som om gjenlevende har en arbeidsinntekt på minst to ganger folketrygdens grunnbeløp, og legger til grunn at denne ivaretar både hensynet til sikring av inntekt og stimulerer til inntekt ved eget arbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst. O. nr. 21 (1998-1999) og Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002) hvor disse medlemmer grunnga hvorfor de var imot dette forslaget.

Kap. 2683 Stønad til enslig mor eller far

Det foreslås bevilget 4 112,5 mill. kroner for 2005 mot 4 265,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2004. Etter behandling av St.prp. nr. 74 (2003-2004) er bevilgningen for 2004 4 314,5 mill. kroner.

Komiteen viser til at formålet med stønad til enslig mor eller far er å gi personer med aleneomsorg for barn inntektssikring i en overgangsperiode og hjelp til selvhjelp, slik at en kan bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid.

Komiteen vil peke på at enslige forsørgere har fått en positiv inntektsutvikling etter at stønadsordningen ble lagt om i 1998.

Komiteen er oppmerksom på at enslige forsørgere er en gruppe som består av personer som befinner seg i ulike livssituasjoner og med ulike forutsetninger. Når stønadsperioden utløper, kan enkelte føle at økonomien blir noe trang. Årsakene til dette er mange, blant annet høye boutgifter, transportutgifter og problemer med å få fulltids arbeid. Et fellestrekk er at de ofte har problemer med å kombinere arbeid og omsorg for barn. Mange enslige forsørgere, særlig der den andre av foreldrene ikke bidrar, vil ofte slite mer enn i tilfeller der begge foreldrene deler på omsorgen og forsørgelsen.

Men komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil peke på at fortsatt er enslige forsørgere overrepresentert i lavinntektsgruppen, og at andelen med lav inntekt er størst blant enslige forsørgere med små barn, lav utdanning og lav yrkesaktivitet (SSB-rapport 12/2003).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg Rikstrygdeverkets undersøkelse om hva som skjedde med enslige forsørgere som mistet retten til overgangsstønad pga. regelverksendringene 1. januar 2001. Disse medlemmer ser med bekymring på de 16 prosent som mistet overgangsstønaden, og som har forflyttet seg videre i stønadssystemet og enten mottar attførings-/rehabiliteringspenger eller sosialhjelp. Disse medlemmer ber departementet vurdere hvordan denne gruppen kan følges opp videre med hensyn til adekvate tiltak.

Disse medlemmer viser til hvilken betydning utdanning har for at den enkelte skal kunne komme i arbeid og sikre seg en rimelig inntekt. Disse medlemmer har merket seg at utgiftene til utdanning er vesentlig redusert, og stiller spørsmål ved om regelverket er slik at det fanger opp det reelle behov enslige forsørgere har i denne forbindelse. Disse medlemmer ber derfor departementet vurdere om regelverket er tilpasset enslige forsørgeres behov med tanke på at de skal kunne ta en utdanning som gir dem mulighet til selvforsørging.

Disse medlemmer har lagt merke til at flere yrkesaktive nå har utvidet arbeidstid og arbeider skift. Dette innebærer særskilte utfordringer for barnepass og samværsavtaler for enslige forsørgere. Disse medlemmer understreker betydningen av tiltak som legger til rette for å kunne kombinere barneomsorg og varierte arbeidstider.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil påpeke at stønadsordningene for enslige forsørgere ble lagt om i 1998 for å stimulere flest mulig til utdanning og arbeid slik at de kunne bli selvforsørget etter en omstillingstid. Flertallet viser til at reformen i all hovedsak har virket godt etter intensjonene.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at Rikstrygdeverkets statistikk bekrefter at andelen aktive har økt fra om lag 66 prosent i 1997 til nær 80 prosent i juli 2002. Rikstrygdeverkets tall viser at 16 prosent av de som mistet overgangsstønaden, har forflyttet seg videre i stønads-systemet og mottar enten attførings-/rehabiliteringspenger eller sosialhjelp. Mange i denne gruppen har marginal tilknytning til arbeidslivet. I desember 2001 er likevel nesten halvparten av denne gruppen enten sysselsatt, arbeidssøkere eller under utdanning. Dette viser at mange av de som mottar attføring/rehabilitering eller sosialhjelp, er "aktive" samtidig som de mottar de to ytelsene/stønadene. Det er følgelig indikasjoner på at enkelte som blir værende over en lengre periode på nevnte ytelser, kan ha problemer som ikke hovedsakelig knytter seg til aleneomsorg for barn, men som skyldes dårlig helse og vansker med å få arbeid. Dette flertallet peker på at selv om utviklingen for enslige forsørgere generelt er positiv, er det enkelte som faller utenfor. Dette flertallet ber departementet overvåke utviklingen nøye og eventuelt vurdere adekvate tiltak.

Dette flertallet viser til at årsaken til at utgiftene til utdanningsstønad er gått ned med 12,1 prosent fra 2001 til 2003, kan være at færre av de kvinner som mottar overgangsstønad, er helt unge. I desember 2003 var det 226 færre i aldersgruppen under 22 år enn to år tidligere.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at disse partier har fremmet forslag i Stortinget i forbindelse med behandling av Dokument nr. 8:88 (2003-2004) der det tas til orde for at Stortinget får seg forelagt en stortingsmelding om aleneboendes og enslige forsørgeres levekår og økonomiske situasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine generelle merknader.

Kap. 2686 Gravferdsstønad

Det foreslås bevilget 110 mill. kroner for 2005 mot 96 mill. kroner i saldert budsjett for 2004.

Komiteen registrerer at det foreslås en økning av den behovsprøvde gravferdsstønaden fra opptil 15 540 kroner til opptil 16 086 kroner. Komiteen anser dette for å være en justering i forhold til forventa prisstigning for neste år.

Komiteen har merka seg at andelen dødsfall, herunder barnedødsfall, hvor det ble gitt behovsprøvd gravferdsstønad i 2003, var 11,6 prosent. Komiteen har videre merka seg at økningen av maksimalbeløpet betydde at noen flere enn tidligere faller inn under ordningen, og at disse endringene har gitt seg utslag i en økning på 36,5 prosent i antall mottakere av behovsprøvd stønad fra 2002 til 2003.

Komiteen vil peke på at utgifter til begravelse kan utgjøre en ikke ubetydelig belastning på flere familiers økonomi, og i en situasjon der ett av familiemedlemmene er gått bort, kan store utgifter til en verdig begravelse dersom økonomien fra før er trang, oppleves som en ekstra stor belastning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil derfor understreke at dette stiller ekstra store krav til trygdeetaten i forhold til å utvise stor grad av imøtekommenhet og romslighet i sin praktisering av regelverket.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at formue skal dokumenteres ved sist innsendte selvangivelse eller siste likningsutskrift, og at det således ikke dreier seg om en skjønnsbasert ytelse. Man tillater altså høyere formue enn tidligere for å komme inn under ordningen, og dette har gitt seg utslag i at flere får behovsprøvd gravferdsstønad.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet var imot at gravferdsstønaden ble omgjort til en behovsprøvd ytelse. Disse medlemmer er bekymra for at en slik ordning kan oppleves uverdig og stigmatiserende for de pårørende i en ellers vanskelig situasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den generelle gravferdsstønaden ble fjernet fra 1. januar 2003, og at den behovsprøvde stønaden ble øket til kr 15 000. Disse medlemmer anser det for å være uverdig og stigmatiserende å pålegge etterlatte å søke om støtte til gravferd og frykter at mange som ville hatt rett til stønad, ikke søker og får dette. Disse medlemmer fremmer derfor i sitt alternative budsjett forslag om å gjeninnføre den generelle gravferdsstønaden på kr 4 000 samt et behovsprøvd tillegg på kr 8 500. Disse medlemmer viser for øvrig til budsjettavtalen med regjeringspartiene.

Kap. 2690 Diverse utgifter

Det foreslås bevilget 189 mill. kroner for 2005 mot 178 mill. kroner i saldert budsjett for 2004.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og foreslår at kap. 2690 post 77 økes med 1 mill. kroner og bevilges med 60 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at kap. 2690 post 70 økes med 1 mill. kroner og bevilges med 60 mill. kroner.

Oversikt over bevilgningsforslag

Sammenligning av forslag til fordeling av tildelt ramme for rammeområde 15 der det foreligger avvikende forslag til bevilgning. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.