4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

4.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 10 - Fiskeri- og kystdepartementet

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2005 kan:

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2005 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

IV

Strukturavgift

Stortinget samtykker i at strukturavgiften på førs­tehåndsomsetning av fisk i 2005 settes til 0,35 pst. av første­håndsverdi av landet fisk i 2005.

4.3 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 25. november 2004 er netto utgiftsramme for rammeområde 10 fastsatt til kr 380 350 000. Dette er uendret i forhold til framlegget fra regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2004-2005) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2004-2005).

4.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

4.4.1 Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag til budsjett for 2005, som er et budsjett for en bærekraftig fiskeriforvaltning og en styrking av rammebetingelsene for en av de største eksportnæringene våre. En videreføring av den økonomiske politikken som har bidratt til lavere rente, svekket kronekurs og moderat lønnsvekst, er det viktigste virkemiddelet for å sikre bedre konkurransevilkår for hele næringen. De store valutatapene som næringen ble påført ved den sterke kronekursen har den økonomiske politikken til Samarbeidsregjeringen vært med å redusere. Reduksjonen i rentene har også vært med å legge til rette for en styrket konkurransekraft til en av våre viktigste eksportnæringer.

Disse medlemmer vil understreke Regjeringens videreføring av satsingen på forskning og utvikling. Det vises også til Regjeringens arbeid med en ny fors­-kningsmelding som skal komme tilbake til hvordan de konkrete satsningsområdene skal følges opp videre. Det vises også til Regjeringens innsats med å få havforskning (Ocean) inn i EUs 7. rammeprogram. Dette er et viktig arbeid for å sørge for at et av Norges viktigste satsningsområder innen forskning blir prioritert også av EU.

Disse medlemmer viser til innsatsen fra Regjeringen med å styrke sikkerheten langs kysten. Det vises til byggingen av en trafikksentral for Nord-Norge som skal overvåke den økende trafikken langs kysten. Sikkerhet og beredskap for å hindre ulykker er et prioritert område og det vises til en reell videreføring av satsingen på dette området.

Disse medlemmer viser til arbeidet som Regjeringen legger opp til med et sterkere samarbeid mellom landbrukssektoren og fiskeri- og havbrukssektoren. Trygg og sikker sjømat understrekes som viktig, og det vises til en styrking av NIFES (Norsk institutt for ernærings- og sjømatforskning) på 1 mill. kroner til fors­k-ning på dioksinlignende PCB. I en stadig tøffere markedssituasjon og med mer og mer krevende forbrukere er det viktig at vi har god dokumentasjon på at maten vi produserer og fisker er trygg og sikker.

Disse medlemmer viser til Regjeringens tidligere satsing på marin sektor og torsk som en betydelig oppdrettsart. Det settes tidlig i 2005 i gang et fullskala avlsprogram på Krakenes utenfor Tromsø. Det vises også til etableringen av den marine biobanken i Tromsø som de to siste årene har blitt finansiert av departementet. Departementet vil også være med i driften og etab­leringen som ventes i 2005.

Disse medlemmer mener forslaget til budsjett for 2004 legger til rette for en politikk som fremmer lønnsomhet og bærekraftig vekst i fiskeri- og hav­bruksnæringen.

4.4.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil føre en aktiv politikk for økt verdiskaping, omstilling og bevaring av arbeidsplasser i fiskerisektoren og i foredlingsindustrien. Norge har et stort naturlig fortrinn innen marine næringer, og verdiskapings­potensialet i sektoren er stort. Disse medlemmers mål er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon. Det forutsetter en vesentlig sterkere og mer strategisk satsing i utviklingen av sektoren enn vi har sett til nå. For å nå ambisjonen må innsatsen styrkes og målrettes, og det er nødvendig med et sterkere offentlig engasjement for å utløse dette. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til marint innovasjonsprogram utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet stemte imot da flertallet i Stortinget i juni 2004 gikk inn for å si opp Hovedavtalen for fiskerinæringen (fiskeriavtalen). For å sikre aktivitet i små og store kystsamfunn går disse medlemmer inn for å øke tilskuddet til føring av fisk med 10 mill. kroner. Disse medlemmer vil føre en politikk som legger til rette for aktivitet også i de mindre kystsamfunnene i åra framover, og da er føringstilskudd en klar forutsetning. I tillegg vil disse medlemmer bevilge 2,3 mill. kroner til velferdstiltak for sjøfolk.

De siste årene har avgiftene for fiskeriene økt betraktelig. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å innføre en ny kontrollavgift for fiskeflåten. I den vanskelige situasjonen som er i fiskerinæringen, mener disse medlemmer det er feil å pålegge næringen nye avgifter. Disse medlemmer går derfor imot den nye kontrollavgiften for fiskeflåten.

Disse medlemmer viser til vedtak i Stortinget 25. november 2004 om rammeområde 10. Disse medlemmer mener at vedtatt ramme ikke er akseptabel i forhold til de tiltak som er nødvendige for å føre en aktiv kyst- og fiskeripolitikk. Da Stortingets budsjettsystem gjør at det ikke kan fremmes forslag utover vedtatt ramme, vil disse medlemmer vise til Arbeiderpartiets alternative budsjett slik det fremkommer i Budsjett-innst S. I (2004-2005). Disse medlemmer vil derfor ikke fremme egne forslag innenfor vedtatt ramme.

4.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge har naturgitte forhold som gjør det mulig å høste marine ressurser på en god og effektiv måte. Disse medlemmer er av den oppfatning at næringen må få utvikle seg uten byråkratiske hindre og få så gode rammevilkår at offentlige overføringer ikke blir nødvendige. Disse medlemmer mener at den maritime sektoren vil ha svært stor betydning for Norges økonomi, samfunnsliv og næringsliv i årene som kommer. Dette krever imidlertid at det legges til rette for en bærekraftig utnyttelse av fisk, skalldyr, sjøpattedyr, skjell, tang og alger m.m., og at det legges til rette for at de marine ressursene kan utnyttes på en kommersiell god måte.

Disse medlemmer mener at liberaliseringen av fiskerinæringen går for langsomt, noe som er uheldig for en effektiv og god utnyttelse av våre marine ressurser. Hva som burde vært en frittstående næring møter fortsatt hindringer grunnet offentlige pålegg og reguleringer. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Forvaltningen av havets ressurser skal skje på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen langs kysten. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter, regler og subsidieordninger. Disse medlemmer mener det blant annet er behov for en mer effektiv struktur på flåteleddet i næringen slik at rike fiskefelt kan utnyttes på en måte som gir bedre lønnsomhet, disse medlemmer viser i denne sammenheng til sine merknader i Innst. S. nr. 271 (2002-2003).

Disse medlemmer mener det er viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr. Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet, og en fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden av en rekke fiskeslag. Bestanden av grønlandssel er nå så stor at den er i ferd med å bli en betydelig trussel for enkelte fiskebestander. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til forslag i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 27 (2003-2004) Norsk Sjøpattedyrpolitikk om at

"Stortinget ber Regjeringa som ei prøveordning fram til 2009 å tillate heilårleg hausting av grønlandssel i alle aldrar og farvatn for å undersøke fangsteffektivitet og for å utvikle og teste marknader."

Disse medlemmer er av den oppfatning at produkter av sjøpattedyr er en viktig eksportartikkel for Norge, og en økt fangst av sjøpattedyr vil bidra til økt vekst i kystområdene.

Disse medlemmer viser til at den norske vågehvalfangsten er en fullt lovlig og bærekraftig næringsvei. Fangsten bidrar til å skape lønnsomme arbeidsplasser for fangere, produsenter og tilhørende næringer langs kysten. Disse medlemmer minner om Fremskrittspartiets forslag i Dokument nr. 8:79 (1999-2000) om å be Regjeringen omgående oppheve Norges selvpålagte eksportforbud av produkter fra vågehval som har blitt vedtatt.

Disse medlemmer er av den oppfatning at dagens strenge regler for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett er en lite effektiv ordning og at dette virker negativt for næringen. Disse medlemmer mener primært at konsesjonsordningen skal fjernes og at begrensningene kun skal være de som følger av forurensning og veterinære hensyn.

Disse medlemmer viser videre til at fraksjonens primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene til innstillingen.

Disse medlemmer viser til avtalen mellom regjeringspartiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet for 2005, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005).

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn tilkjennegi subsidiær støtte til bevilgningsforslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

4.4.4 Sosialistisk Venstreparti

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at fiskerinæringa har eit enormt potensial, men står samtidig overfor store utfordringar. Eksportert kvantum har auka samtidig som eksportverdien har gått ned, og sysselsetjinga i alle ledd i næringa har gått ned. Desse medlemene viser til at ein samla næringskomité har bede om at Regjeringa kjem tilbake med ei eiga sak om eit verdiskapingsprogram for fiskerinæringa, men at dette ikkje er ein del av Regjeringa sitt budsjettforslag. Desse medlemene føreslår å bruke kr 50 000 000 til eit verdiskapingsprogram for fiskerinæringa.

Desse medlemene meiner ei berekraftig hausting av ressursane skal vere ein absolutt føresetnad for fiskeripolitikken. Avsløringar av utkast, omlasting og ulike former for ulovleg fiske har sett fokus på miljøkriminalitet og økonomisk kriminalitet i fiskerinæringa. Desse medlemene ønskjer å setje i verk tiltak mot denne kriminaliteten og føreslår å auke løyvingane til Fiskeridirektoratet med kr 14 000 000 til 20 nye inspektørar, samt at løyvingane til Kystvakta blir auka til full seglingskapasitet.

Desse medlemene viser til at fiskeriavtalen vart sagt opp våren 2004. Desse medlemene ønskjer ei sterkare satsing på næringstiltak i fiskeria og føreslår derfor mellom anna å auke løyvingane til føringstilskott og tilskott til lineegningssentralar ved å auke løyvingane til næringstiltak i fiskeria med kr 30 000 000. Desse medlemene ønskjer også å auke løyvingane med kr 2 500 000 til velferdsstasjonane som er viktige sosiale treffpunkt langs kysten.

Desse medlemene er usamde i Regjeringas strukturpolitikk, og føreslår derfor å oppheve strukturkvoteordninga. Dermed føreslår desse medlemene også å fjerne strukturavgifta, kr 35 000 000. Desse medlemene meiner at det samla avgiftstrykket overfor fiskerinæringa er svært høgt og går derfor mot Regjeringa sitt forslag om å innføre ei eiga kontrollavgift på kr 20 000 000. Samtidig føreslår desse medlemene å redusere den nye havbruksavgifta med kr 5 000 000 og merkeregisteravgifta med kr 15 000 000.

Desse medlemene meiner Noreg har eit unikt fortrinn ved nærheit til ferskt fiskeråstoff av høg kvalitet som marknaden verdset og etterspør. Sosialistisk Venstreparti sin fiskeripolitikk tar utgangspunkt i dette fortrinnet.

Sosialistisk Venstreparti føreslo i finansinnstillinga at ramme 10 Fiskeri vart auka med kr 96 500 000 ut over forslaget frå Regjeringa. Etter budsjettforliket mellom regjeringspartia og Framstegspartiet er ramma uendra og i tråd med ramma føreslått av Regjeringa. Fordi store delar av ramme 10 er knytt til administrasjon, finn desse medlemene ikkje rom for å fremme forslag innanfor den vedtatte ramma.

4.4.5 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett, og foreslår at det bevilges 130 mill. kroner mer på Fiskeri- og kystdepartementets budsjett, enn Regjeringens budsjettforslag for 2005. Over ulike budsjetter satser Senterpartiet til sammen 715 mill. kroner på kystnæringene.

Senterpartiet står ved lovnadene om en kraftig for­bedring av nettolønnsordningen for sjøfolk, samt at Senterpartiet reverserer innstrammingene i fri kost, sokkel og hyretillegg.

Dette medlem viser videre til at Senterpartiet vil heve fiskernes inntekter gjennom å heve Fiskerfradraget til 100 000 kroner.

Dette medlem vil også foreslå å videreføre bevilgningen til tapsfond for garantier øremerket fiskerinæringen med 80 mill. kroner.

Dette medlem ønsker å legge til rette for videre vekst i fiskerinæringen, samtidig som det tas vare på det beste i vår ressursforvaltning på dette området. Dette medlem vil påpeke at det krever økt satsning på fiskeri- og havbruksnæringen gjennom Fiskeri- og kystdepartementets budsjett og et aktivt forsknings- og utviklingsarbeid i hele marin sektor.

Dette medlem vil derfor bevilge 100 mill. kroner til verdiskapingsprogramfor fersk fisk, i regi av Innovasjon Norge. Det vil gi fiskeindustrien drahjelp til å få fram fersk fisk og nye produkter til betalingsvillige kunder. En viktig del av fiskeindustriens problem har vært manglende satsing på nye produkt og markedsføring. Råstoffet er førsteklasses, og næringen må settes i stand til å satse på kvalitet som gir høyest pris. Landbruket fikk sitt verdiskapingsprogram for fire år siden og staten bidrar med 100 mill. kroner årlig for å utvikle nye produkter fra landbruket. Tida er moden for å gi kysten samme utviklingsmuligheter.

Dette medlem fremmer også forslag om en økning i nyskapingsprogrammet marin innovasjon med 10 mill. kroner. Dette medlem viser til at det ligger store muligheter for verdiskaping dersom Norge satser på marin og biomarin sektor for å øke kunnskapsinnholdet i produkter, på å utvikle bedre produkter i fiskeindustrien, og i å utvikle torsk og andre marine arter til oppdrettsformål.

Dette medlem viser til den betydning forskningsfartøyene har for forskning og overvåkning av hav- og kystmiljøet. Regnskapet for 2003 tyder etter dette medlems oppfatning på for stramme rammer for driften for 2005. Derfor bør bevilgningen økes med 10 mill. kroner.

Dette medlem foreslår videre å øke bevilgningen til diverse næringstiltak med 40 mill. kroner. Midlene vil bl.a. bli fordelt til velferdsstasjoner for fiskere, føringstilskudd og tilskudd til fangst av sel.

For en allerede hardt prøvet næring framstår departementets forslag om å øke gebyrene på havbruk som uforståelige og ubegrunnede. Dette medlem vil redusere avgiften med 5 mill. kroner sammenlignet med departementets forslag. Dette medlem er også uenig i innføringen i en ny kontrollavgift på fiskeflåten på i alt 20 mill. kroner, og går derfor imot dette forslaget.

Dette medlem fremmer ikke forslag innenfor rammen.

4.4.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2004-2005) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

4.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 10

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005) med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2004-2005).

Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2004-2005) med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2004-2005) hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

4.5.1 Kap. 1000 og kap. 4000 Fiskeri- og kystdepartementet

Det foreslås bevilget kr 81 650 000 på kap. 1000 og kr 10 000 000 på kap. 4000.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen behandle kongekrabben som uønsket art også øst for Nordkapp og derfor åpne for fritt fiske i tre år for fiskere i Finnmark."

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et opplegg der avgiften på oppdrettskonsesjoner fjernes og erstattes med en lokal arealavgift."

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 79 600 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til fremforhandlet avtale for ramme 10 og vil på den bakgrunn redusere kap. 1000 post 1 Fiskeridepartementet, driftsutgifter med 100 000 kroner.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til disse partiers alternative budsjett der det er føreslått å redusere kap. 1000 Fiskeri- og kystdepartementet post 1 Driftsutgifter med kr 5 000 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at effektivisering og sterkere prioritering av departementets arbeidsoppgaver gir rom for besparelser. Disse medlemmer er av den oppfatning at det fortsatt er muligheter for innsparinger innenfor departementets administrasjon. Disse medlemmer er av den oppfatning at de omorganiseringer som har skjedd mht. de oppgaver forvaltningen har ansvar for gir grunnlag for besparelser. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1000 post 1 med kr 8 600 000 fra kr 79 600 000 til kr 71 000 000.

4.5.2 Kap. 1001 Deltagelse i internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget kr 6 870 000 på kap. 1001.

Komiteen understreker at det er viktig for Norge å delta i internasjonale fora i utformingen av norsk fiskeri- og kystforvaltning. Komiteen støtter departementet i at dette er et viktig og prioritert arbeid.

Komiteen mener det er viktig at Norge bør ha en sterk posisjon i disse organisasjonene, for effektivt å kunne påvirke utviklingen av internasjonal havrett og forvaltningen av marine ressurser.

Komiteen støtter Regjeringens forslag om å bevilge 6,87 mill. kroner på kap. 1001.

4.5.3 Kap. 1030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 254 620 000 på kap. 1030 og kr 62 650 000 på kap. 4030.

Komiteen er kjent med og støtter opp under Fiskeridirektoratets arbeid og målsettinger i forhold til ressursforvaltning, havbruksforvaltning, konkurrerende bruk av hav og kystsone og trygg sjømat av riktig kvalitet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, peker på at en bærekraftig utvikling av fiskeressursene er en god investering for både miljø, samfunn og fiskerinæringen. Bærebjelken i forvaltningen av et levende og reproduserende ressursgrunnlag som fisk er, er langsiktighet.

Flertallet understreker at en langsiktig, forsvarlig og bærekraftig utvikling av fiskeressursene forutsetter lover og regler, og kunnskap om hvor mye fisk som til enhver tid tas opp. Det foregår innenfor denne næring, som innenfor andre næringer, ulovlige aktiviteter.

Flertallet er av den oppfatning at det var feil av fiskeriministeren å legge ned "fiskefusktelefonen". Tips-telefonen var et effektivt virkemiddel for myndighetenes ressurskontroll, og burde ikke vært avviklet. Til tross for at det har vært flere omfattende avsløringer av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet i fiskerinæringen den senere tid, har flertallet merket seg at tipstelefonen til Økokrim har fått svært få tips om den antatte kriminaliteten, hvorav ingen har avdekket saker som har medført reaksjon.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjenopprette Fiskeridirektoratets tipstelefon."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at den tidligere flytteforskriften er blitt erstattet av en ny klareringsforskrift av 9. februar 2004 der det som hovedregel legges opp til flytting over kommunegrenser, innenfor Fiskeridirektoratet sju regioner. Disse medlemmer forutsetter at også de matfisk-konsesjonene som ble tildelt i 2002 skal omfattes av det samme regelverket som øvrige matfisk-konsesjoner.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 253 000 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til fremforhandlet avtale for ramme 10 og vil på den bakgrunn redusere kap. 1030 post 1 Fiskeridirektoratet, driftsutgifter med 200 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er muligheter for effektivisering av Fiskeridirektoratets arbeid gjennom øket bruk av IKT-løsninger. Det er også viktig med en strammere prioritering av direktoratets arbeidsområde. Disse medlemmer vil også påpeke viktigheten av økt fokus på redusering av byråkrati overfor næringen, og mener at det foreligger et innsparingspotensial på dette felt. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1030 post 1 med kr 10 000 000 fra kr 253 000 000 til kr 243 000 000.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti ønskjer å setje i verk tiltak mot miljøkriminalitet og økonomisk kriminalitet i fiskeri­næringa, og viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett der det er føreslått å auke løyvinga til kap. 1030 Fiskeridirektoratet med kr 14 000 000 som ville ha gitt 20 fleire inspektørar. I tillegg viser desse medlemene til Sosialistisk Venstreparti sitt forslag om å auke løyvingane til Kystvakta med kr 100 000 000 for å utnytte full seglingskapasitet.

Organisering

Komiteen viser til forslaget i St.prp. nr. 1 (2004-2005) om at to regioner (Troms og Møre og Romsdal) skal få et regionovergripende ansvar og myndighet for ressurskontrollen. Disse to regionene skal derved ha et faglig og administrativt ansvar og myndighet for det personell som inngår. Komiteen har merket seg i brev datert 22. november 2004 fra fiskeriministeren om at personalansvaret likevel ikke skal overføres fra de enkelte syv regionkontorene, men at hensikten er å prosjektorganisere enkelte oppgaver for å legge til rette for en fleksibel og god ressursutnyttelse. Komiteen støtter en fleksibel bruk av slike tidsavgrensede prosjekter, men forutsetter at dette ikke vil komme i strid med Stortingets vedtak om at Fiskeridirektoratet skal ha sju likeverdige regioner. Komiteen har merket seg fiskeriministerens forsikringer til Stortinget, og forutsetter at en ikke vil svekke disse regionene verken formelt eller uformelt.

4.5.4 Kap. 4030 Fiskeridirektoratet

Post 8 Gebyr havbruk

Det foreslås bevilget kr 18 910 000 på post 8.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at situasjonen i næringa ikke er slik at det er rom for å innføre nye eller økte avgifter. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere kap. 4030 post 8 med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil ikke belaste næringen med enda en gebyrøkning, denne gangen et årsgebyr for kontroll og tilsyn. Disse medlemmer kan ikke støtte avgiftsøkninger uten en spesiell begrunnelse. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 4030 post 8 kr 5 450 000 fra kr 18 910 000 til kr 13 460 000.

Post 9 Gebyr merkeregister

Det foreslås bevilget kr 19 650 000 på post 9.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker ikke at næringen skal påføres økte kostnader ved denne type gebyrer. Disse medlemmer er av den oppfatning at næringen ikke skal belastes pga. mangelfullt arbeid fra den offentlige for­valtning og at kostnadene ved oppdatering av merkeregisteret må dekkes innenfor fiskeridirek­toratets eksisterende budsjett. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 4030 post 9 med kr 15 250 000 fra kr 19 650 000 til kr 4 400 000.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at gebyrtrykket i fiskerinæringa er særs høgt. Desse medlemene viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett der det er føreslått å redusere løyvinga på kap. 4030 post 9 med kr 15 000 000 til kr 4 650 000.

Post 21 Kontrollavgift fiskeflåten

Det foreslås bevilget kr 20 000 000 på post 21.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil ikke belaste fiskerinæringen med enda en særavgift, denne gangen knyttet til kontroll. Flertallet mener at denne kontrollavgiften savner en holdbar begrunnelse og vil påføre næringen unødvendige ekstra kostnader. Flertallet mener at det er viktig med tilsyn og kontroll, men at dette skal gjøres uten å pålegge næringen ekstra belastninger gjennom særlige avgifter. Flertallet viser i denne sammenheng til behandlingen av Ot.prp. nr. 3 (2004-2005) om lov om endring av saltvannfiske mv. der disse partier går imot Regjeringens forslag om å gi en hjemmel i lov om saltvannsfiske for innkreving av slik avgift.

Flertallet foreslår på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 4030 post 21 med kr 20 000 000 fra kr 20 000 000 til kr 0.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går primært imot kontrollavgift for fiskeflåten, og vil i sitt alternative budsjett redusere post 21 med 20 mill. kroner.

4.5.5 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Det foreslås bevilget kr 124 840 000 på kap. 1050.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2002-2004) der Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ba Regjeringen vurdere etab­leringen av et egnet opplæringsfartøy i Nord-Norge for fiske og fangst for å bedre rekrutteringen til yrket. Disse partiene har merket seg at Fiskeri- og kystdepartementet er enig i at det er positivt at ungdom blir kjent med forholdene om bord på fiskefartøy og lærer næringen å kjenne.

Flertallet stiller seg undrende til at departementet da går imot et slikt tiltak med en begrunnelse om at kvoten til slike opplæringsfartøy må tas fra det totale ressursgrunnlaget og at disse i realiteten skal finansiere et slikt opplæringsfartøy.

Flertallet deler ikke denne vurderingen og mener at slike opplæringsfartøyer er viktig for kunnskap og gode holdninger i forhold til ressursforvaltning og drift. I en slik situasjon er en liten kvoteandel til et slikt formål en meget god investering.

Post 71 Sosiale tiltak

Det foreslås bevilget kr 500 000 på post 71.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner velferdsstasjonane for fiskarar er viktige sosiale treffpunkt i kystsamfunna, og er uroa over kuttet som er gjort til dette tiltaket dei siste åra.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til fremforhandlet avtale for ramme 10 og vil på den bakgrunn øke kap. 1050 post 71 Sosiale ­tiltak, velferdsstasjonene økes med 500 000 kroner, til 1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil primært gå imot tiltak under departementets ansvarsområde som ikke er av næringspolitisk karakter. Dissemedlemmer vil understreke betydningen av å ha et næringsperspektiv på fiskerinæringen og at andre forhold må vurderes uavhengig av næringen. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1050 post 71 med kr 500 000 fra kr 500 000 til kr 0.

Komiteens medlemmer frå Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett der det er føreslått å auke løyvinga til kap. 1050 post 71 Sosiale tiltak med kr 2 500 000 til kr 3 000 000.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 50 000 000 på post 75.

Komiteen viser til Stortingets tilslutning til at Fiskeriavtalen sies opp med virkning fra 1. januar 2005, og bevilgning blir foreslått på denne posten som en konsekvens av dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringspartiene med hjelp av Fremskrittspartiet vedtok å avvikle Hovedavtalen for fiskeriene av 1964.

Flertallet var sterkt uenig i at denne viktige samfunnsavtalen ble fjernet uten at næringa fikk mulighet til å komme med sitt syn på saken.

Flertallet viser til at bevilgningene over tidligere års fiskeriavtaler har hatt et helt annet omfang enn Regjeringens forslag til bevilgning på kap. 1050 post 75 som erstatter Hovedavtalen for fiskeriene. Flertallet er av den oppfatning at det ikke vil være mulig å løse gjennomføringen av fiskeriene på en tilfredsstillende måte innenfor en slik bevilgning, tatt i betraktning at både føringstilskudd, tilskudd til selfangst, tilskott til lineegnesentraler og garantilott er viktige fiskeripolitiske tiltak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at føringstilskuddet er svært viktig for at fiskere og foredlingsanlegg skal kunne drive langs kysten, og mener at det må være midler tilgjengelig for å ivareta denne viktige oppgaven.

Disse medlemmer foreslår derfor i sitt alternative budsjett at post 75 økes med 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at en aktiv og fremtidsrettet fiskerinæring vil være en av Norges viktigste næringer i årene som kommer. Næringen må gis rammevilkår og utviklingsmuligheter som gjør at den kan konkurrere internasjonalt og sikre nye markedsandeler. Fortsatt bruk av overføringer og subsidier vil ikke bidra til å skape en slik fremtidsrettet næring i Norge. Disse medlemmer mener at overføringer til fiskerinæringen bare skal skje i særskilte tilfeller og vil derfor gå imot at alle ordningene som var en del av den tidligere fiskeriavtalen, videreføres. Disse medlemmer mener imidlertid at det som et målrettet tiltak må settes av et større beløp til selfangst for å redusere bestanden til et akseptabelt nivå. Disse medlemmer mener det skal avsettes 20 mill. kroner til selfangst i 2005. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1050 post 75 med kr 30 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 20 000 000.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti ønskjer ei sterkare satsing på næringstiltak i fiskeria, og føreslår derfor mellom anna å auke løyvingane til føringstilskott og tilskott til lineegningssentralar ved å auke løyvingane til næringstiltak i fiskeria. Desse medlemene viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett der det er føreslått å auke løyvinga til kap. 1050 post 75 med kr 30 000 000 til kr 80 000 000.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår på denne bakgrunn å øke kap. 1050 post 75 med 37 mill. kroner og post 71 med 3 mill. kroner.

Post 76 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 70 000 000 på post 76.

Komiteen viser til at departementets bevilgningsforslag skal bidra til å redusere overkapasiteten i fartøygruppen under 15 meter gjennom kondemnering av fartøy med deltakeradgang.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti er usamde i Regjeringas strukturpolitikk og viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett der løyvinga på kap. 1050 post 76 Strukturtiltak, samt kap. 4050 post 01 Strukturavgift for fiskeflåten, er redusert til kr 0.

Post 79 Informasjon ressursforvaltning

Det foreslås bevilget kr 1 550 000 på post 79.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til fremforhandlet avtale for ramme 10 og vil på den bakgrunn redusere kap. 1050 post 79 Informasjon om ressursforvaltning med 200 000 kroner.

4.5.6 Kap. 2415 Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Det foreslås bevilget kr 10 030 000 på kap. 2415.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at fiskerinæringa har eit enormt potensial, men står samtidig overfor store utfordringar. Eksportert kvantum har auka samtidig som eksportverdien har gått ned, og sysselsetjinga i alle ledd i næringa har gått ned. Fleirtaletviser til at ein samla næringskomité i samband med handsaminga av Sosialistisk Venstreparti sitt Dokument 8-forslag om å etablere eit verdiskapingsprogram for fiskerinæringa, bad om at Regjeringa skulle komme tilbake med ei eiga sak om dette. Dette tema er ikkje nemnt i Regjeringa sitt budsjettforslag.

Flertallet mener det er viktig å føre en aktiv politikk for økt verdiskaping, omstilling og bevaring av arbeidsplasser i fiskerisektoren og i foredlingsindustrien. Med Norges fortrinn innen fiskeri og havbruk, er potensialet for verdiskaping i marin sektor stort. Flertallet understreker at det er en utfordring for fiskeindustrien å øke videreforedlingen og skape en bredere utnyttelse av ressursene. Et sterkere offentlig engasjement er etter flertallets vurdering nødvendig for å utløse dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil derfor i sitt alternative budsjett videreføre satsingen på arbeidet med om­stilling og nyskaping i fiskerinæringen gjennom å øke bevilgningen til marint innovasjonsprogram med 10 mill. kroner utover Regjeringens opprinnelige forslag.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett der det er føreslått å løyve kr 50 000 000 til eit verdiskapingsprogram for fiskerinæringa.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der det er foreslått 100 mill. kroner til et verdiskapningsprogram for fiskerinæringa.

4.5.7 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes