5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Gul bok

5.2 Kap. 101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101)

Post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Utenriksdepartementet

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2005 foreslås bevilget kr 360 000.

Det foreslås videre å gi Utenriksdepartementet fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 101 Utenriksstasjonene, post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn, ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til forslag III under C. Vedtak utenfor rammeområdene under kapittel 11 Komiteens tilråding.

5.3 Kap. 161 Næringsutvikling (jf. kap. 3161)

Post 95 NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Utenriksdepartementet

For 2005 foreslås 341,25 mill. kroner på post 90 Grunnfondskapital. Av forslaget til bevilgning avsettes 213,75 mill. kroner til ordinær kapitalpåfylling, fordelt med 71,25 mill. kroner til tapsavsetning. Det foreslås videre avsatt 45 mill. kroner øremerket til investeringer i de minst utviklede landene og 82,5 mill. kroner øremerket til investeringer i energisektoren.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.4 Kap. 199 Utviklingsfond

Post 90 Fondskapital

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett der det er foreslått å etablere et utviklingsfond på 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.5 Kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)

Post 95 Fondskapital

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Utdannings- og forskningsdepartementet

Kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping er plassert som kontolån til staten med ei rente som tilsvarar renta på statsobligasjonar med ti års bindingstid.

Regjeringa foreslår å auke kapitalen i Forskingsfondet med 3,2 mrd. kroner frå 1. januar 2005. Samla kapital i fondet blir då 36 mrd. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet viser til at Stortinget i vår vedtok å styrke fondet for forskning og nyskaping med 1 milliard kroner øremerket petroleumsforskning. Disse medlemmer mener at petroleumsforskningen gir et bidrag til videre verdiskaping i en stor og viktig næring for Norge, og vil derfor styrke forskningsfondet med ytterligere 1 mrd. kroner. Avkastningen skal brukes til petroleumsforskning. Disse medlemmer vil derfor bevilge 4,2 mrd. kroner til fondet for forskning og nyskaping, 1 mrd. kroner mer enn det Regjeringen foreslår.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser forskning som en investering i fremtidig livskvalitet og velferd. Forskningen har stor betydning for den økonomiske utviklingen og er viktig for fremtidige generasjoner. Fremtidig vekst vil henge sammen med at eksisterende næringer blir mer kunnskapsintensive, og at det skapes nye kunnskapsintensive bedrifter.

Disse medlemmer mener at forutsigbarhet og langsiktig planlegging er spesielt viktig på dette området. Disse medlemmer ønsker å sikre forutsigbarhet og stabilitet gjennom fondsavkastning. Avkastningen av fondene skal finansiere prosjekter. Det er særlig viktig at det skapes stabile organisasjonsformer for slike fond.

Disse medlemmer viser til at Norge fortsatt ligger under det gjennomsnittlige OECD-nivå for forsk­ningsinnsats. Disse medlemmer foreslår derfor å sette av 4 mrd. kroner mer til forskningsfondet.

Disse medlemmer ser på petroleumsvirksom­heten som en fremtidsrettet næring med fortsatt potensial for vekst og utvikling. Disse medlemmer ønsker derfor at det avsettes 10 mrd. kroner til et fond for petroleumsforskning, der avkastningen skal finansiere relevante og fornuftige forskningsprosjekter. Fondet skal fremme målrettet forskning bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien for oljeleting og annen energiforskning. Opprettelsen av et slikt fond vil medføre at staten tar sitt nødvendige ansvar for forskning, og at dette i stor grad vil være en investering i fremtidig vekst i norsk økonomi.

Disse medlemmer ønsker videre å etablere et fond for materiellinvestering i Forsvaret på 3 mrd. kroner. Dette vil gi Forsvaret handlefrihet til å gjennomføre nødvendige materiellinvesteringer for å etablere vedtatt struktur uten at dette går utover driftsbudsjettet. Det er videre naturlig at store materiellanskaffelser finansieres utenfor rammen.

Disse medlemmer viser for øvrig til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette til Regjeringens forslag.

5.6 Kap. 289 Kompetanse- og forskningsfond for Innlandet

Post 90 Fondskapital

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet ser at behovet for økt kompetanse er en hovedutfordring i visjonen om nyskaping og utvikling i innlandsfylkene Oppland og Hedmark. Fylkene har gode høyskoler med høyt faglig nivå og relevant spisskompetanse med henblikk på det regionale næringsliv. Disse medlemmer viser til at Oppland og Hedmark fylkeskommuner har hver bevilget 50 mill. kroner til etableringen av et kompetanse- og forsk­ningsfond for Innlandet der målet er en fondskapital på 300 mill. kroner i et spleiselag mellom fylkeskommunene, kommunene og næringslivet. Fondet blir koblet til de ulike høgskolemiljøene, og skal bidra til å finansiere flere mastergradsstudier og doktorgradsstudier. Formålet er på sikt å etablere et innlandsuniversitet som et nettverksuniversitet som kan være en viktig motor i arbeidet for nyskaping og utvikling i Innlandet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der partiet vil bidra med målretta tiltak ovenfor innlandsfylkene, blant annet gjennom å ved å bevilge 100 mill. kroner til fondskapitalen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005.

5.7 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Postene 90 Forskudd på rammetilskudd

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Kommunal- og regionaldepartementet

Det foreslås å gi Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning inntil 150 mill. kroner under kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd i statsbudsjettet for 2005 som forskudd på rammetilskudd for 2006 til kommuner og inntil 50 mill. kroner under kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd i statsbudsjettet for 2005 som forskudd på rammetilskudd for 2006 til fylkeskommuner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag IV under C. Vedtak utenfor rammeområdene under kap. 11 Komiteens tilråding.

5.8 Kap. 732 Regionale helseforetak

Post 90 Lån til investeringsformål i helseforetak

Post 91 Opptrekkrenter, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Helse- og omsorgsdepartementet

Det foreslås at post 90 Lån til investeringsformål i helseforetak for 2005 settes til 3 mrd. kroner.

Det er foreslått en bevilgning under post 91 Opptrekksrenter på 115 mill. kroner for å håndtere renter som påløper, men som ikke betales i perioden frem til fullt lån er etablert.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 90 og 91.

5.9 Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak

Post 92 Innskudd i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Nærings- og handelsdepartementet

EBRD ble etablert i 1991 med en grunnkapital på 10 mrd. euro. Norges andel av grunnkapitalen utgjør 1,25 pst., tilsvarende omlag 1 mrd. kroner. 300 mill. kroner av dette ble innbetalt i årene 1991-1995, mens de øvrige 700 mill. kroner er garantikapital, jf. oversikt over garantifullmakter innledningsvis i proposisjonen. I 1996 ble det vedtatt en 100 pst. kapitalutvidelse i EBRD. For Norge innebærer deltakelsen i kapitalutvidelsen innbetaling av 230 mill. kroner i innskuddskapital over åtte år for perioden 1998-2005. Gjennom denne kapitalutvidelsen opprettholder Norge sin eierandel i banken. Det foreslås på denne bakgrunn en bevilgning på 29,9 mill. kroner for 2005.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 29,9 mill. kroner.

5.10 Kap. 1062 Kystverket (jf. kap. 4062)

Post 96 Egenkapital

Kap. 4062 Kystverket (jf. kap. 1062)

Post 95 Inntekter ved salg av eiendeler mv.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (2004-2005) Fiskeri- og kystdepartementet

Regjeringens forslag til omdanning av produksjonsvirksomheten i Kystverket til statsaksjeselskap innebærer et klart organisatorisk skille mellom Kystverkets myndighetsoppgaver og produksjonsvirksomheten. Samtidig åpner dette etter en omstillingsperiode for full konkurranse om utbygging og vedlikeholdsoppgaver knyttet til fiskerihavner, farleder og større navigasjonsinstallasjoner. Opplegget vil, etter Regjeringens oppfatning, gi grunnlag for en effektivisering som vil bety at en får mer igjen for hver krone staten bevilger til formålet. Økt konkurranse inngår i den sammenheng som et sentralt element.

Det legges opp til at staten skyter inn aksjeinnskudd i selskapet. Selskapet kjøper deretter ut eiendeler mv. fra staten til takst, justert for negativ goodwill som føres mot anleggsmaskiner og fartøyer. Kap. 1062 post 96 Egenkapital foreslås derfor bevilget med 55 mill. kroner, og kap. 4062 post 95 Inntekter salg av eiendeler mv. foreslås tilsvarende bevilget med 55 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går imot å omdanne produksjonsvirksomheten i Kystverket til statsaksjeselskap.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti går derfor imot å bevilge 55 mill. kroner i egenkapital over kap. 1062 post 96 og 55 mill. kroner i inntekter under kap. 4062 post 95. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2004-2005).

5.11 Kap. 1322 Svinesundsforbindelsen AS

Post 91 Lån

Post 92 Opptrekksrenter

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Samferdselsdepartementet

Det foreslås under post 91 bevilget 214 mill. kroner i statslån til Svinesundsforbindelsen AS, inkl. 20 mill. kroner i usikkerhetsavsetning og utgifter til drift av bompengeselskapet.

Som omtalt i St.prp. nr. 67 (2002-2003) skal renter av lånet til Svinesundsforbindelsen AS kapitaliseres og legges til lånestolen. Bevilgning til kapitaliserte renter det enkelte år vil følgelig være et anslag, basert på anslått rente i henhold til inngått låneavtale mellom staten v/Samferdselsdepartementet og selskapet og trekk på lånerammen med like store beløp hver måned. På bakgrunn av dette foreslås en overslagsbevilgning på 13 mill. kroner under post 92 Opptrekksrenter.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under post 91 og post 92.

5.12 Kap. 1355 BaneService AS

Post 90 Lån og post 96 Egenkapital

Kap. 4350 Overføring av eiendeler til BaneService AS (jf. kap. 1350)

Post 95 (NY) Overføring av eiendeler til BaneService AS

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2004-2005) Samferdselsdepartementet

I forbindelse med omdanning av BaneService til aksjeselskap vil nettoverdiene i virksomheten som tas ut av Jernbaneverket, slik de framstår i estimert balanse pr. 1. januar 2005, 63,1 mill. kroner, inntektsbevilges på Jernbaneverkets kap. 4350 post 95 (NY) Overføringer av eiendeler til BaneService AS.

Bevilgninger til lån og egenkapital utgiftsføres på kap. 1355 hhv. post 90 Lån og post 96 Egenkapital, som foreslås bevilget med hhv. 38,3 mill. kroner og 137,9 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går imot å omdanne BaneService til aksjeselskap og konkurranseutsette Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti går derfor imot å bevilge 38,3 mill. kroner i lån og 127,9 mill. kroner egenkapital over kap. 1355 post 90 og 96. Disse medlemmer går videre imot å overføre eiendeler til BaneService AS og vil ikke bevilge 63,1 mill. kroner over kap. 4350 post 95. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2004-2005).

5.13 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432)

Post 90 Fondskapital

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt alternative statsbudsjett der det er foreslått å sette av 40 mill. kroner til Norsk kulturminnefond.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine alternative statsbudsjett, der det er foreslått å sette av 200 mill. kroner til Norsk kulturminnefond.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

5.14 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Moderniseringsdepartementet

Bevilgningsforslaget skal dekke forventede utlån til boliglån til statsansatte utover det som dekkes av innbetalte avdrag og av Statens Pensjonskasses fond. Anslaget for 2004 ble Redusert fra 2,8 mrd. kroner til 400 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett som følge av mindre konkurransedyktige lånevilkår. Som følge av gunstigere lånevilkår, grunnet at tillegget til normrenten på et halvt prosentpoeng er tatt bort, forventes det en økning av bevilgningsbehovet i 2005. Det foreslås bevilgning på 1,2 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.15 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Post 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet

Posten omfatter avdrag på faste, innenlandske statslån, avdrag på langsiktige kontolån, samt avdrag og innløsning av grunnkjøpsobligasjoner. I 2005 anslås avdragene, justert for tilbakekjøpte statsobligasjoner, til 500,2 mill. kroner. Eventuelle oppkjøp og førtidige innfrielser av faste lån, langsiktige kontolån og grunnkjøpsobligasjoner vil bli ført under denne posten.

Folketrygdfondet har på sine langsiktige kontolån anledning til å endre enkeltplasseringer fra en løpetid til en annen. Når dette skjer i lån som har forfall mer enn ett år fram i tid, vil dette ikke bli regnet som avdrag.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.16 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Post 90 (Ny) Statlig investeringsselskap

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet viser til at oljeinvesteringene nå ligger på et høyt nivå og forventes å øke ytterligere i 2005. Det er særlig investeringene knyttet til utbyggingen av feltene Snøhvit, Ormen Lange og Kristin som drar opp de samlede petroleumsinvesteringene. Med en vedvarende høy oljepris kan flere investeringer bli vurdert som lønnsomme. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at på lang sikt vil den lave leteaktiviteten på norsk sokkel og nedtrappingen av investeringene i landanlegg, sannsynligvis føre til at investeringene faller.

Disse medlemmer mener at det er viktig å sikre at gassen fra norsk sokkel utnyttes til å skape ny industri og flere arbeidsplasser. Det vil også bidra til oppdrag til og utvikling av offshore-leverandørindustrien. Disse medlemmer mener at staten må delta i satsingen på ny infrastruktur. Disse medlemmer vil derfor opprette et statlig investeringsselskap, som sammen med andre investorer skal investere langsiktig i infrastruktur for transport av naturgass. Selskapet bør i første omgang tilføres 3 mrd. kroner i egenkapital. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 3 000 mill. kroner under kap. 1825 post 90 (ny).

5.17 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)

Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Utdannings- og forskningsdepartementet

Bevilgningen på posten dekker behovet som Lånekassen har for innlån fra staten. Det foreslås en bevil­gning på 16 583 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartie, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet vil prisjustere lån og stipend til studentene og vil derfor øke bevilgningen under kap. 2410 post 90 med 149 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2004-2005).

5.18 Kap. 2412 Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

Post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Kommunal- og regionaldepartementet

Posten viser brutto finansieringsbehov for Husbanken i samband med utlånsverksemda, det vil seie utbetalingar av nye lån og rentestøtte. Utbetalingane av nye lån for 2003 kom på 10 829 mill. kroner. Dette var ein nedgang på om lag 2 100 mill. kroner frå 2002. Nedgangen kom på grunn av eit større fråfall i utbetaling av tilsegner enn tidlegare. Låntakarane har i større grad enn tidlegare valt ei anna finansiering enn i Husbanken.

I første halvår 2004 blei det utbetalt om lag 5 983 mill. kroner.

Regjeringa føreslår ei låneramme på 13 500 mill. kroner i 2005. 500 mill. kroner av låneramma er øyremerkt oppfølginga av vedtaket i Stortinget om å gi lån til omsorgsbustader, sjukeheimar og rehabiliteringsplassar i sørlege land.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet vil øke utlånsrammen i Husbanken med 2,5 mrd. kroner til 16 mrd. kroner, for å legge til rette for sosial boligbygging. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen under kap. 2412 post 90 med 1 375 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under punkt 4.13.2, 4.23.2 og 5.29.

5.19 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625)

Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet

Post 91 Lån til såkornkapitalfond

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Nærings- og handelsdepartementet

Post 90 Lån til statskassen for utlånsvirksomhet

Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges brutto innlånsbehov for risiko- og lavrisikolåneordningen i 2005 inkludert refinansiering av tidligere opptatte innlån. Det foreslås en total innlånsbevilgning på 30 mrd. kroner for 2005. Av dette er ca. 25 mrd. kroner knyttet til lavrisikolåneordningen og 5 mrd. kroner til risikolåneordningen. Anslaget på innlånsbehovet er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2005 eller endring av budsjettet høsten 2005.

Post 91 Lån til såkornkapitalfond

Det foreslås å avsette 500 mill. kroner i ansvarlig lån og 125 mill. kroner til tapsfond for å opprette tre nye landsdekkende såkornfond. Midlene skal risikoavlaste og utløse privat kapital og kompetanse. Størrelsen på fondene gir grunnlag for kompetente og robuste forvaltermiljøer. Forslaget innebærer at fondene finansieres på 50/50-basis mellom staten og private. Hvert av fondene vil da bli på totalt 333 mill. kroner i privat og statlig kapital. Forslaget innebærer også mer attraktive betingelser for investorene enn de operative såkornfondene gjennom lavere rente på statens ansvarlige lån.

Målgruppen for de nye såkornfondene vil være innovative prosjekter, herunder prosjekter fra universiteter og høyskoler. Fondene foreslås etablert i universitetsbyene Trondheim, Oslo og Bergen og skal ha hele landet som virkeområde. Det langsiktige målet med de nye såkornfondene vil være å understøtte etablering av konkurransedyktige foretak.

Det foreslås en bevilgning på 500 mill. kroner til nye landsdekkende såkornfond.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til avtalen med Fremskrittspartiet om statsbudsjett for 2005 hvor det er enighet om å opprette et såkornfond også i den nye universitetsbyen Stavanger, og foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen til kap. 2421 post 91 med 167 mill. kroner til 667 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet mener at det bør etableres såkornfond både i universitetsbyene Stavanger og Tromsø, og at ordningen i Tromsø bør samordnes med den distriktsrettede låneordningen. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2004-2005) og Budsjett-innst. S. I (2004-2005).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 30 mrd. kroner under post 90 og 500 mill. kroner under post 91 i 2005.

5.20 Kap. 2426 SIVA SF (jf. kap. 3961 og 5609)

Post 90 Lån

Post 95 Egenkapital

Kap. 3961 Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609)

Post 92 Avdrag på utestående fordringer, SIVA SF

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Nærings- og handelsdepartementet

I henhold til SIVAs vedtekter har selskapet kun anledning til å foreta opplåning i statskassen. Den vedtektsfestede lånerammen er 970 mill. kroner, men SIVA har pr. i dag ikke frihet til å oppta nye lån utover dagens trekk på 940 mill. kroner. I St.meld. nr. 46 (2003-2004) legges det opp til at SIVA tilføres 150 mill. kroner i ny kapital over noen år. Kapitaltilførselen skal skje ved konvertering av statskasselån til innskuddskapital. Regjeringen foreslår at dette gjøres med 50 mill. kroner pr. år i årene 2005-2007. I tillegg foreslår Regjeringen i meldingen at SIVA skal nedbetale 100 mill. kroner gjennom interne tiltak i selskapet. Det legges til grunn at SIVAs låneramme ved utgangen av 2005 er redusert fra 940 til 857 mill. kroner.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 50 mill. kroner til egenkapital for 2005. Bevilgningen motsvares av en inntektsbevilgning som avdrag på lån fra SIVA under kap. 3961 post 92.

Når det gjelder forslag om bevilgninger til provisjoner og renter for 2005 som følge av SIVAs opplåning i statskassen, vises det til henholdsvis kap. 3961 post 71 og 72 og kap. 5609 post 80.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2004-2005) Samferdselsdepartementet

SIVA SF kan i 2004 foreta innlån i statskassen innenfor en låneramme på 940 mill. kroner og selv velge løpetid på lånene. Det enkelte innlån knyttes til et statspapir, og rentesats på innlånet blir satt lik renten på statspapir med tilsvarende løpetid. Innlån fra og avdrag til statskassen bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang SIVA tar opp et nytt eller tilbakebetaler et gammelt lån. Innlån budsjetteres under kap. 2426 post 90, mens avdrag/tilbakebetaling budsjetteres under kap. 3961 Selskaper under NHDs forvaltning post 92 Avdrag på utestående fordringer, SIVA SF.

Det er knyttet usikkerhet til SIVAs opplåning/refinansiering i 2004 og 2005. Pr. 30. november 2004 forfaller tre lån på til sammen 160 mill. kroner, og det er foreløpig uklart hvor mye av og hvordan SIVA vil refinansiere dem med nye låneopptak, innenfor den reduserte lånerammen. SIVA har normalt tatt opp lån med flere års løpetid. I budsjettfremlegget for 2005 var det lagt til grunn at SIVA ville refinansiere lånene med nye langsiktige lån, slik at det ikke ville bli aktuelt med ny refinansiering i løpet av 2005. Det ble derfor ikke budsjettert med noen bevilgning under kap. 2426 post 90 i St.prp. nr. 1 (2004-2005). SIVA har nå signalisert at det vil være aktuelt å ta opp nye lån med kort løpetid ved forfallet i november. Et av de aktuelle lånealternativene løper frem til medio mars 2005 og vil i sin tur innebære ny refinansiering, og med lånebevilgning under kap. 2426 post 90.

Det foreslås derfor å bevilge 50 mill. kroner under låneposten til SIVA for 2005 mot tilsvarende økning av avdragsbevilgningen under kap. 3961 post 92. Beløpsstørrelsen er usikker, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendringer knyttet til nye innlån og avdrag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2005 eller ved endring av budsjettet høsten 2005.

Utover de 90 mill. kroner nevnt over som foreslås konvertert fra gjeld til egenkapital i 2004, har Regjeringen gjennom St.prp. nr. 1 (2004-2005) foreslått å konvertere ytterligere 50 mill. kroner i 2005. Samlet vil forslagene innebære at SIVAs låneramme reduseres til 800 mill. kroner innen utgangen av 2005.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartietmener de økonomiske rammebetingelser Regjeringen legger opp til overfor SIVA er for trange. SIVA er involvert i ulike næringsprosjekter over hele landet. Blant de aktuelle prosjekter kan nevnes Scanwafer i Årdal, Scancell i Narvik, samt prosjekter i Kongsvinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet mener derfor at omgjøring av statskasselån til egenkapital bør tas i forbindelse med 2005-budsjettet, og ikke over tre år som Regjeringen foreslår. I tillegg mener disse medlemmer at lånerammen fortsatt bør være på 970 mill. kroner, for å ikke begrense SIVAs investeringsmuligheter.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti meiner det er naudsynt å tilføre SIVA ny eigenkapital med 100 mill. kroner ut over Regjeringa sitt forslag. Desse medlemene er samd med Regjeringa om å konvertere til saman 240 mill. kroner til eigenkapital over tre år, men er usamd med Regjeringa sitt forslag om å redusere låneramma, den bør fortsatt vere på 970 mill. kroner, for ikkje å redusere SIVA sine høve til å investere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet foreslår å bevilge 150 mill. kroner under kap. 2426 post 95, 100 mill. kroner mer enn det Regjeringen foreslår.

5.21 Kap. 3101 Utenriksstasjonene

Post 90 Tilbakebetaling av nødlån i utlandet

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Utenriksdepartementet

Det foreslås en bevilgning på 318 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.22 Kap. 3571 Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 571)

Post 90 Tilbakeføring av forskudd

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Kommunal- og regionaldepartementet

Ved behandlinga i Stortinget av St.prp. nr. 1 (2003-2004) fekk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi opptil 50 mill. kroner i forskot på rammetilskot for 2005 til fylkeskommunar i statsbudsjettet for 2004. Fram til oktober i 2004 er det ikkje utbetalt forskot på rammetilskot for 2005.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 4 mill. kroner.

5.23 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap 732)

Post 90 Avdrag på investeringslån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Helse- og omsorgsdepartementet

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på inngåtte langsiktige låneavtaler. Det foreslås bevilget 116 mill. kroner over posten i 2005.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 116 mill. kroner.

5.24 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)

Post 96 Salg av aksjer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Nærings- og handelsdepartementet

Det er lagt opp til at inntekter fra salg av aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning som hovedregel skal budsjetteres og inntektsføres på egen 90-post under kap. 3950. Departementet er avhengig av å bruke meglerforetak og annen faglig bistand for å gjennomføre transaksjonene. Som det er redegjort for under kap. 900 post 21 i Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon for 2001, skal aksjesalg bruttobudsjetteres. Det innebærer at også den delen av salgsbeløpet som tilsvarer slike utgifter, skal budsjetteres og inntektsføres i statsbudsjettet/-regnskapet. Finansdepartementet har fastsatt ny inndeling av 90-poster fra og med statsbudsjettet 2004. I henhold til disse skal salg av aksjer føres under post 96.

Som for 2004 foreslås et anslag på megler- og rådgivningsandelen av inntektene fra mulige statlige aksjesalg for 2005 på 10 mill. kroner. Endelige og fullstendige inntektsbeløp for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret når transaksjonene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 10 mill. kroner under kap. 3950 post 90.

5.25 Kap. 3961 Statsforetak under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609)

Post 91 Avdrag på utestående fordringer, Statkraft SF

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Nærings- og handelsdepartementet

Staten inngikk i 1993 avtale med Statkraft SF om et serielån på 4 250 mill. kroner med endelig forfall 15. desember 2006. For 2005 budsjetteres det med 425 mill. kroner i avdrag på selskapets serielån. Dette er i henhold til nedbetalingsplanen i avtalen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.26 Kap. 4725 Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 1725)

Post 90 Lån til boligformål

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Forsvarsdepartementet

Posten gjelder tilbakebetaling av avdrag i forbindelse med Forsvarets låneordning, forskudd samt avdrag på regresskrav i Befalets låneordning der Forsvaret har overtatt lånene fra bankene. Det foreslås en bevilgning på 5,034 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.27 Kap. 4860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet

Post 90 Avdrag, Statnett SF

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Olje- og energidepartementet

Staten ved daværende Nærings- og energidepartementet inngikk i 1993 avtale med Statnett SF om et serielån på 4 002 mill. kroner med endelig forfall 15. desember 2006. Det budsjetteres med 400,2 mill. kroner i avdrag fra Statnett SF i 2005. Det er i henhold til nedbetalingsplanen i avtalen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.28 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

Post 90 Avdrag

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Utdannings- og forskningsdepartementet

Bevilgningsforslaget på 7 490 mill. kroner gjelder avdrag og renter til lånekassen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 91 Tap og avskrivninger

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Utdannings- og forskningsdepartementet

Bevilgningsforslaget på 630 mill. kroner gjelder tap og avskrivning i lånekassen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 93 Omgjøring av studielån til stipend

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Utdannings- og forskningsdepartementet

Bevilgningsforslaget på 4 133 mill. kroner omfatter innbetaling til lånekassen i forbindelse med konverteringsordningen, jf. kap. 2410 post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.29 Kap. 5312 Den norske stats husbank (jf. kap. 2412)

Post 90 Avdrag

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Kommunal- og regionaldepartementet

Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte, noe som følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten budsjetteres med 9 425 mill. kroner for 2005. Ordinære innbetalinger er anslått til 4 352 mill. kroner, og bruttotap og rentestøtte til hhv. 50 og 23 mill. kroner. De ekstra­ordinære innbetalingene er satt til 5 000 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet vil øke utlånsrammen i Husbanken med 2,5 mrd. kroner til 16 mrd. kroner, for å legge til rette for sosial boligbygging. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen under kap. 5312 post 90 med 7,5 mrd. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under punkt 4.13.2, 4.23.2 og 5.18.

5.30 Kap. 5322 Statens miljøfond, avdrag

Post 91 Innbetaling av avdrag

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Miljøverndepartementet

Basert på fortløpende lån og utbetalinger er avdragene utregnet til 10,3 mill. kroner for 2005.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.31 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Nærings- og handelsdepartementet

Posten omfatter avdrag på tidligere innlån og nye lån til Innovasjon Norge fra statskassen. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421 post 90. Avdrag på innlån tilknyttet lavrisikolåneordningen anslås til ca. 24,8 mrd. kroner, mens avdrag under risikolåneordningen og distriktsrettet låneordning anslås å utgjøre om lag 5,5 mrd. kroner til sammen. Det foreslås dermed en bevilgning på 30,3 mrd. kroner i avdrag. Anslagene er usikre, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2005 eller ved endring av budsjettet høsten 2005.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.32 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 91 Alminnelige fordringer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet

Budsjettforslaget for 2003 omfatter avdrag på lån, blant annet til næringsvirksomhet, på 10,4 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 95 Avdrag på lån til Jugoslavia

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Finansdepartementet

Det ble i 1983 gitt lån til Jugoslavia på 40 mill. norske kroner, jf. Innst. S. nr. 262 (1982-1983) og St.prp. nr. 92 (1982-1983). Lånet var et avdragslån med endelig forfall i august 1999. Det ble betalt avdrag til og med terminen 1. februar 1991 og renter til og med terminen som forfalt 1. februar 1992.

Lånet ble fordelt på de enkelte republikkene etter oppløsningen av Jugoslavia. Låneforpliktelsene for Kroatia, Slovenia og Bosnia-Hercegovina er gjort opp. På bakgrunn av en avtale i Paris-klubben fikk Serbia og Montenegro ettergitt 51 pst. av sin andel av gjelden i 2002, og begynte å betale renter i 2003. I tråd med samme avtale legges det for 2005 opp til å ettergi ytterligere 3,2 mill. kroner over bistandsbudsjettets kap. 164 post 71, ODA-godkjente land på Balkan og andre godkjente OSSE-land. Det er på denne bakgrunn budsjettert med 3,2 mill. kroner i avdrag i 2005.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.33 Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Gul bok

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransak­sjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler post 90.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2004-2005) Finansdepartementet

Regjeringen fremmet i alt 7 tilleggsnummer til St.prp. nr. 1 (2004-2005). Samlet sett øker utgiftene på statsbudsjettet med netto 65,2 mill. kroner mens inntektene øker med netto 29,7 mill. kroner som følge av forslag i disse proposisjonene, bortsett fra forslag til endret bevilgning under kap. 2309 Tilfeldige utgifter.

Samlet sett gir forslagene i tilleggsproposisjonene en økning i det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet på i alt 35,5 mill. kroner, bortsett fra forslag om endret bevilgning under kap. 2309 Tilfeldige utgifter.

Økningen i netto lånetransaksjoner i tilleggsproposisjonene fører til at finansieringsbehovet i statsbudsjettet øker med til sammen 113,1 mill. kroner. Bevilgningen over kap. 5999 Statslånemidler post 90 Lån, som står som motpost til finansieringsbehovet, blir økt tilsvarende og foreslås bevilget med 15 963,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen viser til behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2004-2005). Kap. 5999 post 90 føres etter dette opp med bevilgning på kr 16 130 050 000.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader i denne innstillingen og foreslår at de endringene disse medlemmer fremmer forslag om følges opp med en bevilgning på 21 633,5 mill. kroner under kap. 5999 post 90. Det er 5 670,5 mill. kroner mer enn det Regjeringen foreslår.