3. Rammeområde 21 eksportgarantier
- 3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2004-2005) Nærings- og handelsdepartementet
- 3.2 Stortingets vedtak om nettorammesum for rammeområde 21
- 3.3 Kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460)
- 3.4 Kap. 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460)
Tabell 4.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 21
Kap. | Post | Formål | St.prp. nr. 1 (2004-2005) |
Utgifter rammeområde 21 | |||
2460 | Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460) | ||
24 | Driftsresultat: | 0 | |
1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond | -43 000 000 | ||
2 Driftsutgifter | 43 000 000 | ||
Sum utgifter rammeområde 21 | 0 | ||
Inntekter rammeområde 21 | |||
5460 | Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) | ||
50 | Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen | 5 000 000 | |
71 | Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning | 304 600 000 | |
72 | Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland | 72 900 000 | |
Sum inntekter rammeområde 21 | 382 500 000 | ||
Sum netto rammeområde 21 | -382 500 000 |
Komiteen viser til Stortingets vedtak 25. november 2004 der netto utgiftsramme for rammeområde 21 er fastsatt til kr -382 500 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2004-2005). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.
Tabell 4.2. Post 24 Driftsresultat
(i 1 000 kr) | ||||
Underpost | Betegnelse | Regnskap 2003 | Saldert budsjett 2004 | Forslag 2005 |
24.1 | Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond | -33 410 | -38 000 | -43 000 |
24.2 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 33 410 | 38 000 | 43 000 |
Sum post 24 | 0 | 0 | 0 |
GIEKs garantiordninger dekker selv sine administrasjonsutgifter. GIEK mottar refusjoner for de ordningene som administreres for andre. En del av GIEK Kredittforsikrings administrasjon er felles med GIEK. Kostnadene fordeles etter en intern kostnadsfordelingsavtale, men inngår i sin helhet i post 24.
Rammen for administrasjonsbudsjett for 2005 er ført opp med 43 mill. kroner, dvs. om lag samme nominelle nivå som revidert budsjett 2004, jf. omtale under Andre saker under pkt. 3.9 i St.prp. nr. 63 (2003-2004). Økningen i forhold til opprinnelig 2004-budsjett er knyttet til vedlikehold og videreutvikling av det nye økonomi- og saksbehandlingssystemet NYTTIG, økte lønnskostnader, oppgradering av lokaler og administrasjon av den nye anbudsgarantiordningen for Utenriksdepartementet.
Trekkfullmakter
(i 1 000 kr) | ||||
Post | Betegnelse | Regnskap 2003 | Fullmakt 2004 | Forslag 2005 |
96 | Utbetaling iflg. trekkfullmakt - gammel SUS/Baltikum-ordning | 0 | 10 000 | 10 000 |
97 | Utbetaling iflg. trekkfullmakt - ny SUS/Baltikum-ordning | 0 | 10 000 | 75 000 |
98 | Utbetaling iflg. trekkfullmakt - byggelånsgarantier til skipsbyggingsindustrien | 200 000 |
For gammel SUS/Baltikum-ordning (fra før 1. januar 1999) er likviditeten god i forhold til gjenstående ansvar. For å ta høyde for eventuelle utbetalinger under ordningen foreslås likevel den øvre grensen for trekk på trekkfullmaktene for ordningen videreført i 2005 med samme beløp som i 2004, dvs. med 10 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak III, 1.
For ny SUS/Baltikum-ordning er det en likviditet på ca. 25 mill. kroner, etter en ekstraordinær innbetaling til statskassen i 2004 på 88 mill. kroner. Likviditeten kan være noe lav, selv om det pr. i dag ikke foreligger erstatningskrav under ordningen. Det foreslås derfor at trekkfullmakten på 75 mill. kroner opprettholdes også i 2005, jf. Forslag til vedtak III, 2.
For byggelånsgarantier til skipsbyggingsindustrien vil det de første driftsårene ikke være bygget opp noen egenkapital under ordningen. For å ta høyde for eventuelle utbetalinger før egenkapitalen er bygget opp, foreslås det innført en trekkfullmakt med øvre grense for trekk på 200 mill. kroner, jf. Forslag til vedtak III, 3.
Rammen for alminnelig ordning foreslås videreført innenfor en uendret totalramme for nye og gamle tilsagn og nytt og gammelt garantiansvar på 40 mrd. kroner i 2005, jf. Forslag til vedtak IX, 2.
Samlet garantiramme for U-landsordningen er for 2004 på 1,5 mrd. kroner. Ordningen foreslås videreført innenfor en totalramme for nye og gamle tilsagn og nytt og gammelt garantiansvar på 1,5 mrd. kroner i 2005, jf. Forslag til vedtak IX, 3.
Der foreslås en byggelånsgaranti med en totalramme for nye tilsagn og garantier på 2,5 mrd. kroner for 2005, jf. Forslag til vedtak IX, 4.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om garantifullmakt, jf. forslag til vedtak II og III under rammeområde 21 under kap. 11 Komiteens tilråding.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at et flertall i Stortinget, mot regjeringspartienes stemmer, ba Regjeringen gjenopprette en egen byggelånsgaranti for skip, slik at norske verft kan bli sikret tilgang på garantier og med det lån. Regjeringen har gjennom budsjettet for 2005 fulgt opp Stortingets vedtak.
Flertallet mener regelverket for ordningen nå utformes best mulig, slik at den virker målrettet og godt, og gir norske verft reell avlastning. Flertallet forutsetter at ordningen blir effektivt administrert av GIEK, at den åpnes for alle typer skip og at dette skjer i nær dialog med næringen. Flertallet mener GIEKs ordninger må brukes mer målrettet og aktivt for å sikre økt aktivitet i norsk skipsbyggingsindustri. Flertallet viser til at Stortinget ved behandling av skipsfartsmeldingen våren 2004 fremmet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringa syte for at GIEK vert brukt meir aktivt for å fremme auka aktivitet i verftsnæringa".
Flertallet forutsetter at Regjeringen følger dette aktivt opp, at GIEK har en aktiv og ikke minst fleksibel holdning til prosjekter og til GIEKs andeler i prosjektene. Flertallet mener at GIEK ikke bør ha andre begrensninger i sitt engasjement utover det som ligger i OECDs og EUs regelverk.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet mener det er viktig å styrke GIEKs garantiordning for utviklingsland gjennom å utvide garantirammen. Rammen, som i dag er på 1,5 mrd. kroner, er fullt utnyttet, noe som betyr at norske bedrifter vanskelig kan delta i lønnsomme prosjekter i utviklingsland som krever langsiktig lånefinansiering pga. manglende finansieringsmuligheter fra Norge. Mange norske selskaper er aktive i utviklingslandene. Garantiene har vært brukt både til å dekke kommersielle kreditter, bistandskreditter og investeringsgarantier. Dette skyldes ikke minst at en rekke av prosjektene som tidligere ble gavefinansiert, nå utvikles som kommersielle prosjekter. Mange av de aktuelle landene er ikke kredittverdig under GIEKs alminnelige ordning, selv om prosjektene er det.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at innbetalingene av minimum 20 pst. av kontraktssummen skal skje i takt med byggekostnadene som følger av fremdriften av byggeprosjektet. Disse medlemmer mener det må fastsettes nærmere retningslinjer for ordningen som sikrer at innbetalingen ikke skyves til slutten av byggeperioden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til avtalen med regjeringspartiene og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag.
Tabell 4.3. Kap. 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460)
(i 1 000 kr) | ||||
Post | Betegnelse | Regnskap 2003 | Saldert budsjett 2004 | Forslag 2005 |
50 | Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen | 94 700 | 5 000 | 5 000 |
70 | Tilbakeføring av egenkapital fra ny SUS/Baltikum- ordning | 88 000 | ||
71 | Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning | 280 000 | 276 000 | 304 600 |
72 | Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland | 110 900 | 47 000 | 72 900 |
80 | Utbytte fra GIEK Kredittforsikring AS | 2 000 | ||
Sum kap. 5460 | 487 600 | 416 000 | 382 500 |
Innbetaling av utbytte fra GIEK Kredittforsikring AS under post 80 er fra og med 2004 budsjettert under kap. 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.