Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

3. Rammeområde 23 - Direkte skatter og avgifter til folketrygden

Regjeringen foreslår en bevilgning på 19 mrd. kroner under kap. 5501 post 70 og 107,3 mrd. kroner under post 72.

Komiteen viser til merknader i punktene nedenfor og for øvrig til sine forslag til skattevedtak og bevilgningsvedtak under rammeområde 23.

Et sentralt mål med Regjeringens skattereform er å stimulere til økt og lengre yrkesdeltakelse. For å styrke tilliten til skattesystemet er det også viktig med økt likebehandling. Det bør bl.a. ikke lenger være lønnsomt og enkelt å tilpasse seg slik at faktisk arbeidsavkastning skattlegges som kapitalinntekt. Det krever at forskjellen i marginalskatt på arbeidsinntekt og kapitalinntekt reduseres. Regjeringen mener det både er nødvendig og rimelig at tilnærmingen skjer dels ved å redusere toppskatten, dels ved å innføre skatt på høy eieravkastning (aksjonærmodellen).

Skattemeldingen (St.meld. nr. 29 (2003-2004)) legger derfor opp til å erstatte delingsmodellen med aksjonærmodellen fra 2006. For å oppnå større likebehandling må også marginalskatten på arbeidsinntekter reduseres.

Samlet skatt på overskudd som tas ut som utbytte er 28 pst., det vil si uendret fra 1992. Høyeste skatt på lønn (inkl. arbeidsgiveravgift) har imidlertid økt fra 56,1 pst. til 64,7 pst. siden 1992. Forskjellen mellom marginalskatt på lønn og utbytte har følgelig økt med 8,6 prosentpoeng fra 1992, og utgjør i dag 36,7 prosentpoeng.

Regjeringen foreslår å redusere toppskattesatsene med 2,5 prosentpoeng fra 13,5 pst. til 11 pst. i trinn 1, og 4 prosentpoeng fra 19,5 pst. til 15,5 pst. i trinn 2 i 2005. For Nord-Troms og Finnmark gjelder en toppskattesats på 9,5 pst. i trinn 1. Denne foreslås uendret. Med de foreslåtte endringene i toppskattesatsene vil den høyeste marginalskattesatsen på lønnsinntekt bli 61,5 pst. med arbeidsgiveravgift (inkl. den særskilte arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekt over 16G) og 51,3 pst. uten arbeidsgiveravgift.

Skaugeutvalget anbefalte å redusere marginalskattesatsen på lønn inklusive arbeidsgiveravgift til 54,3 pst. For å komme ned på nivået på toppskattesatsene i skissen i skattemeldingen må toppskatten reduseres med henholdsvis 4 og 3,5 prosentpoeng i trinn 1 og 2 i 2006.

Regjeringen foreslår at innslagspunktet i trinn 1 for klasse 1 økes fra 354300 kroner til 381000 kroner, mens de øvrige innslagspunktene lønnsjusteres. Toppskatten bør ikke slå inn allerede for en gjennomsnittlig lønn for en heltidsansatt. Forslaget til økning i innslagspunktet for toppskatten vil sikre at en med gjennomsnittlig lønn ikke vil betale toppskatt. Gjennomsnittslønnen for en heltidsansatt anslås til om lag 358600 kroner i 2005. Om lag 695000 personer vil betale toppskatt med Regjeringens forslag. Dette er knapt 70000 færre enn om innslagspunktet i trinn 1 klasse 1 bare var blitt lønnsjustert.

Samlet toppskattelettelse anslås til om lag 4,1 mrd. kroner påløpt og 3,3 mrd. kroner bokført i 2005.

Det vises til forslag til §3-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2005.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at reduksjonen i toppskatten både gjennom økte innslagspunktet og reduserte satser, må sees i sammenheng med ønsket om økt skattemessig likebehandling av arbeidsinntekter og kapitalinntekter. En lavere toppskattesats er et sentralt virkemiddel for å redusere gapet i marginalskatten mellom arbeidsinntekter og kapitalinntekter, og lettelsene i toppskatten må sees i sammenheng med innføringen av skatt på høye eieravkastninger gjennom aksjonærmodellen.

Gjennomsnittslønnen for en heltidsarbeidende anslås for 2005 å være på 358600 kroner. Disse medlemmer mener at en ikke skal betale toppskatt på vanlige inntekter, og er tilfreds med at innslagspunktet på toppskatten for trinn en klasse 1 økes fra 354300 kroner til 381000 kroner. Disse medlemmer vil påpeke at Samarbeidsregjeringens skattepolitikk har medført at 235000 færre nordmenn vil betale toppskatt i 2005 i forhold til da Stoltenbergregjeringen forlot regjeringskvartalet i 2001.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) kapittel 3.1.2.3, om subsidiær støtte til disse medlemmers forslag til statsbudsjett for 2005. På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endringer:

§3-1 skal lyde:

§3-1. Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 381000 kroner i klasse 0 og 1 og 393700 kroner i klasse 2, og med 15,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 800000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 381000 kroner i klasse 0 og 1 og 393700 kroner i klasse 2, og med 15,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 800000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven §2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i denne innstilling kapittel 2.1 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endring:

§3-1 skal lyde:

§3-1. Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 368500 kroner i klasse 0 og 1 og 393700 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 800000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 368500 kroner i klasse 0 og 1 og 393700 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 800000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven §2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader i denne innstilling kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endringer:

§3-1 skal lyde:

§3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 391000 kroner i klasse 0 og 1 og 403700 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 943200 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 391000 kroner i klasse 0 og 1 og 403700 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 943200 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven §2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går imot forslaget om å redusere toppskatten for de som tjener mest, og går derfor imot forslaget om reduserte satser i toppskatten. Disse medlemmer går inn for at innslagspunktet for toppskatten skal reguleres i tråd med folketrygdens grunnbeløp (G) og lønnsutviklingen. Innslagspunktet for toppskattens trinn 1 settes til 381000 kroner, og 10G (587780 kroner) for trinn 2.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under avsnitt 2.1, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for 2005 med følgende endring:

§3-1 skal lyde:

§3-1. Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 381000 kroner i klasse 0, 1 og 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger ti ganger grunnbeløpet ved utgangen av inntektsåret i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 381000 kroner i klasse 0, 1 og 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger ti ganger grunnbeløpet ved utgangen av inntektsåret i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven §2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v."

Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot forslaget om å redusere toppskatten for de som tjener mest.

Dette medlem viser for øvrig til sine egne merknader under avsnitt 2.1, og Innst. O. nr. 10 (2004-2005) der forslag om å beholde dagens satser for toppskatt framgår.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endring:

§3-1 skal lyde:

§3-1. Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 368500 kroner i klasse 0 og 1 og 393700 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 943200 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 368500 kroner i klasse 0 og 1 og 393700 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 943200 kroner i klasse 0, 1 og 2."

Etter en nærmere vurdering foreslår Regjeringen en betydelig økning i minstefradraget for lønnsinntekter som et første steg i skattereformen. Minstefradraget for pensjonsinntekter holdes reelt sett uendret. Regjeringen foreslår videre å beholde én sats i minstefradraget for lønnsinntekter, og foreslår å øke den fra 24 pst. til 27 pst. av lønnsinntekten. Nedre grense foreslås satt til 4000 kroner, mens øvre grense økes fra 47500 kroner til 56000 kroner.

Regjeringen foreslår ikke å oppheve lønnsfradraget nå, men å holde det nominelt uendret fra 2004 til 2005 på 31800 kroner. Med Regjeringens forslag til minstefradrag for lønnsinntekter vil det normalt lønne seg for skattytere med under 117800 kroner i lønnsinntekt å benytte lønnsfradraget i stedet for minstefradraget i lønnsinntekter. Disse vil isolert sett få en skatteøkning på 356 kroner målt i forhold til referansesystemet. Isolert sett anslås den nominelle videreføringen av lønnsfradraget å gi en innstramming på om lag 80 mill. kroner påløpt og 65 mill. kroner bokført i forhold til referansesystemet for 2005.

Regjeringens forslag til minstefradrag for lønnsinntekter og lønnsfradrag anslås å gi en netto skattelette på om lag 3,6 mrd. kroner påløpt og knapt 2,9 mrd. kroner bokført målt i forhold til referansesystemet. Endringen innebærer isolert sett en skattelette på opptil 1848 kroner for lønnsinntekter over 207400 kroner. Forslaget innebærer redusert marginalskatt på lønn for om lag 325000 personer som får beregnet minstefradraget etter sats, dvs. har en lønn mellom 117800 kroner og 207400 kroner.

Minstefradraget for pensjonsinntekter foreslås fastsatt til 24 pst. av pensjonsinntekten, med en nedre grense på 4000 kroner og en øvre grense på 49400 kroner. Økning i den øvre grensen tilsvarer lønnsjustering.

Minstefradraget for lønnsinntekter og minstefradraget for pensjonsinntekter samordnes for skattytere som har både lønns- og pensjonsinntekter, slik at samlet fradrag ikke kan overstige øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekter, dvs. 56000 kroner. I tillegg til lønnsinntekter vil minstefradraget for lønnsinntekter gjelde for tidsbegrenset uførestønad, rehabiliterings- og attføringspenger. Dette må ses i sammenheng med at disse inntektene etter gjeldende regler i hovedsak beskattes som lønnsinntekt.

Det vises til forslag til §7-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2005 og forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Det gis personfradrag ved beregning av skatt på alminnelig inntekt for personlige skattytere. Det foreslås at personfradragene oppjusteres med om lag anslått lønnsvekst til 34200 kroner i klasse 1 og 68400 kroner i klasse 2.

Det vises til forslag til §7-4 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2005.

Regjeringens forslag innebærer at marginalskatten reduseres til 28,2 pst. for lønn mellom 117800 og 207400 kroner, dvs. i det intervallet hvor minstefradraget for lønnsinntekter beregnes etter sats. For lønn i intervallet 66000-117800 kroner er marginalskatten 35,8 pst., noe som skyldes lønnsfradraget. Over 207400 kroner vil minstefradraget for lønnsinntekter tilsvare øvre grense, og marginalskatten blir da igjen 35,8 pst. Dette gjelder for lønn inntil grensen for toppskatt.

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 7 hva angår lovforslaget vedrørende minstefradraget.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak §7-4 om personfradrag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endringer:

§7-2 skal lyde:

§7-2. Minstefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven §6-32 skal ikke settes lavere enn 4000 kroner og ikke høyere enn 57400 kroner for inntekt som omfattes av skatteloven §6-31 første ledd a, c eller d eller annet ledd. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven §6-31 første ledd bokstav a, c eller d eller annet ledd alene skal likevel ikke settes lavere enn 31800 kroner. Tilsvarende gjelder for tidsbegrenset uførestønad, rehabiliterings- og attføringspenger.

Fradrag beregnet etter §6-32 skal ikke settes lavere enn 4000 kroner og ikke høyere enn 49400 kroner for inntekt som omfattes av skatteloven §6-31 første ledd b.

Minstefradraget kan ikke overstige 57400 kroner, og kan heller ikke overstige den inntekten som det beregnes av."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den gode fordelingsprofilen Samarbeidsregjeringens forslag til økt minstefradrag gir. En økt sats på minstefradraget gir reelle skattelettelser for lave og midlere lønnsinntekter, samtidig som lettelsene gis gjennom endringer i en enkel fradragsstruktur. Lavere marginalskatt til disse inntektsgrupper er viktige for å stimulere til økt arbeidsinnsats og å gjøre det lettere for lavinntektsgrupper å arbeide seg ut av et økonomisk uføre. Disse medlemmer finner det gledelig at 325000 personer med lave lønnsinntekter isolert sett får skattelette i 2005.

Videre vil disse medlemmer vise til at et økt fradrag i bunn er en viktig del av Regjeringens skattereform, omtalt i Budsjett-innst. S.I (2004-2005) under kapittel 2.2.2.

Disse medlemmer mener også at økte minstefradrag først og fremst skal være en dekning av utgifter til inntekts ervervelse og at dette gjør det naturlig med et skille mellom lønns- og pensjonsinntekter i forhold til fradragsadgangen. Videre vil et økt minstefradrag stimulere til mer arbeid.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen med Fremskrittspartiet, omtalt i Budsjett-innst. S.I (2004-2005) kapittel 3.1.2.3, om subsidiær støtte til disse medlemmers forslag til statsbudsjett for 2005. Det er på denne bakgrunn disse medlemmer har fremmet forslaget ovenfor.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at i den grad det skal gis skattelette, bør denne komme lavinntektsgruppene til gode. Disse medlemmer går derfor inn for å øke minstefradraget for lønnsinntekter, ved at øvre grense økes til fra 47500 til 57400 kroner samtidig som satsen økes fra 24 pst. til 31 pst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringen i sitt budsjettalternativ har gitt de største skattelettelsene til de med høyest inntekt. For å rette opp denne skjevfordelingen foreslår disse medlemmer at større lettelser i bunn ved at ved at satsen for minstefradrag blir økt til 44 pst., jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 7.2.

Disse medlemmer foreslår også at personfradraget blir økt til kr40000 i klasse I og kr80000 i klasse II, disse medlemmer viser ellers til merknader i denne innstilling under kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endringer:

§7-4 skal lyde:

§7-4 Personfradrag

Fradrag etter skatteloven §15-4 er 40000 kroner i klasse 1 og 80000 kroner i klasse 2."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at Regjeringens budsjettforslag ikke i særlig grad gir skattelettelser for de som tjener minst. Disse medlemmer vil derfor øke satsen i minstefradraget fra 27 pst. til 29 pst., og øke øvre grense i minstefradraget fra 56000 kroner til 60000 kroner. I tillegg økes det særskilte fradraget i arbeidsinntekt fra 31800 kroner til 38000 kroner. Disse endringene gir skattelettelser for alle som tjener under 350000 kroner, og mest til dem med aller lavest inntekter. Dette framgår av fordelingstabell i disse medlemmers merknad til avsnitt 2.1. Skattelette til lavinntektsgruppene er viktig i forhold til fattigdomsbekjempelse. Undersøkelser viser at denne gruppa også er mest tilbøyelige til å øke arbeidstilbudet ved skattelettelser.

Disse medlemmer viser til sine merknader under avsnitt 2.1 og forslag i Innst. O. nr. 10 (2004-2005), og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endringer:

§7-2 skal lyde:

§7-2. Minstefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven §6-32 skal ikke settes lavere enn 4000 kroner og ikke høyere enn 60000 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven §6-31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 38000 kroner. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av."

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet støttar Regjeringa sitt framlegg til auka minstefrådrag. Ein slik skattelette fører til auka arbeidstilbod og -innsats, delvis av di låginntektsgruppone empirisk sett reagerer sterkare på skattelette enn høgtlønna.

Denne medlemen meiner auka minstefrådrag også har ein utjamnande effekt på inntektsfordelinga mellom kvinnor og menn all den tid kvinnor er overrepresenterte i dei lågare inntektsklassane.

Regjeringen foreslår at den skattefrie nettoinntekten for enslige pensjonister mv. som kommer inn under skattebegrensningsregelen, justeres med anslått lønnsvekst til 92100 kroner.

Gifte pensjonister og visse typer samboere har lavere grunnpensjon i folketrygden enn enslige pensjonister. I budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for 2003, er det forutsatt en opptrapping av grunnpensjonen for ektepar og slike samboerpar fra 1,5G til 1,7G i perioden fram til 2005. Fra 1.mai 2004 er grunnpensjonen for disse parene 1,65G. I tråd med budsjettavtalen foreslår Regjeringen å øke grunnpensjonen for ektepar og samboere med lavere grunnpensjon fra 1,65G til 1,7G pr. par fra 1.mai 2005. Endringen i grunnpensjon er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Arbeids- og sosialdepartementet.

For å sikre at folketrygdens minstepensjon for ektepar fortsatt skal være skattefri, foreslås det å øke den skattefrie nettoinntekten for ektepar mv. i skattebegrensningsregelen til 151000 kroner i 2005. Provenytapet av å øke den skattefrie nettoinntekten utover forventet lønnsvekst anslås til 60 mill. kroner påløpt og 50 mill. kroner bokført.

En enslig pensjonist som ikke har andre inntekter, fradrag eller netto formue over 200000 kroner, vil med forslaget kunne ha en pensjonsinntekt på om lag 121200 kroner i 2005 uten å betale skatt. Tilsvarende grense i 2004 var om lag 116600 kroner. For ektepar øker grensen fra om lag 189200 kroner i 2004 til vel 198600 kroner i 2005.

Det vises til forslag §7-5 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2005.

Særfradraget for alder og uførhet mv. på 18360 kroner holdes nominelt uendret fra 2004 til 2005. Dette anslås isolert å gi en provenyøkning på om lag 90 mill. kroner påløpt og 70 mill. kroner bokført i forhold til referansesystemet for 2005.

Figur 2.4 i proposisjonen viser beregnet skatt på pensjonsinntekt for enslige alderspensjonister sammenliknet med skatt for lønnstakere i klasse 1 med Regjeringens forslag til skatteregler for 2005.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak §7-5.

Komiteen har merket seg at en i 2005 vil oppfylle opptrappingsplanen av grunnpensjonen for ektepar mv. fra 1,5G til 1,7G. For å sikre at minstepensjonisters pensjon fortsatt skal være skattefri, oppjusteres den skattefrie nettoinntekten for ektepar mv. i skatteberegningsreglen i 2005 til 151000 kroner.

Regjeringens mål i Sem-erklæringen om å fjerne inntektsbeskatningen av egen bolig og fritidseiendom er fulgt opp med skattereduksjoner på til sammen 650 mill. kroner i årene 2002 til og med 2004. I dette budsjettet foreslås det å fjerne den resterende fordelsbeskatningen av egen bolig. Provenytapet anslås til om lag 1890 mill. kroner påløpt og 1510 mill. kroner bokført i 2005. Det anslås at forslaget isolert sett gir en lettelse for om lag 1,3 millioner skattytere.

Det vises til nærmere omtale av forslagene til endringer i boligbeskatningen i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til at fordelsbeskatningen av å bo i egen bolig anses å være et lite egnet skattegrunnlag i vårt land, i tillegg til at den oppfattes som vilkårlig i forhold til verdiansettelser, og dermed er uforståelig for mange. Flertallet er tilfreds med at fordelsbeskatningen av egen bolig nå fjernes.

Flertallet viser også til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 3.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går imot Regjeringens forslag, og viser til sine merknader i denne innstilling under punkt 2.1 og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 3.

Komiteens medlem fra Kystpartiet er spesielt opptatt av å fjerne skatter på bolig og avgifter på kjøp og arv av bolig. Det er bra at fordelsskatten på bolig fjernes. I det videre arbeid er det viktig å starte med å fjerne de skatter og avgifter som ikke tar hensyn til den enkeltes betalingsevne. Det er arveavgift, dokumentavgift og eiendomsskatt. Den kommunale eiendomsskatten regnes ut etter boligens verdi og vil derfor kunne ramme folk med lav inntekt hardt. Det er svært uheldig at stadig flere kommuner ser seg tvunget til å innføre eller øke eiendomsskatten for å sikre det offentlige tjenestetilbudet til lokalbefolkningen. Kommune­økonomien bør heller bedres ved at de statlige overføringene til kommunene økes. Kommunene bør også få en større del av inntektsskatten, og få tilbakeført bedriftsskatten.

Dette medlem viser for øvrig til sitt forslag om økning av bunnfradraget, jf. Innst. O. nr. 10 (2004-2005).

Regjeringen foreslår at den nedre grensen for reisefradraget heves til 12800 kroner for inntektsåret 2005. Forslaget innebærer at en som arbeider fulltid, må ha daglig reiseavstand over 19,9 km én vei for å komme opp til fradragsgrensen. Reduksjonen i antall som da har krav på fradrag for reiseutgifter, anslås til vel 128000 personer eller 25 pst. av dem som i dag får fradraget. Dette innebærer en viss forenkling. Provenyet øker med om lag 440 mill. kroner påløpt og 350 mill. kroner bokført i 2005.

De som i dag har fradrag for reiseutgifter på 12800 kroner eller mer, får størst innstramming. Den maksimale innstrammingen blir om lag 1000 kroner. Innstrammingen i reisefradraget vil for de fleste mer enn oppveies av økningen i minstefradraget for lønnsinntekter.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å heve fradragsgrensen for daglige arbeidsreiser.

Flertallet viser også til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under punkt 2.4.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at hevingen av fradragsgrensen må sees i sammenheng med økningen av minstefradraget, omtalt i denne innstilling under punkt 3.3.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag, og viser til sine merknader i denne innstilling under punkt 2.1 og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under punkt 2.4.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har gått imot Regjeringens forslag på dette punkt. Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og vil på bakgrunn av dette slutte seg til forslaget som følger av denne avtale.

I tråd med Skauge-utvalgets tilrådning (NOU 2003:9) foreslår Regjeringen å fjerne fradragsretten for merkostnader til kost for pendlere, uavhengig av hva slags type pendlerbolig som benyttes. Det foreslås ingen endring i reglene for beskatning av godtgjørelse i forbindelse med tjenestereiser.

Når fradraget for kost fjernes, tilsier skattemessig likebehandling at også skattefritaket fjernes i de tilfellene skattyter mottar en godtgjørelse fra arbeidsgiver til kost i forbindelse med pendling.

Fjerningen av fradraget for kost og skattefritaket for godtgjørelse til kost anslås på usikkert grunnlag å øke provenyet med i størrelsesorden 180 mill. kroner påløpt og 150 mill. kroner bokført i 2005. Både fjerning av fradraget for kost og skattefritaket for godtgjørelse til kost har relativt gode fordelingsvirkninger. Innstrammingen er størst for dem med høyere inntekt.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å fjerne fradraget for kost og skattefritaket for godtgjørelse til kost.

Flertallet viser også til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 8.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at fjerningen av fradaget må sees i sammenheng med Regjeringens skattereform, hvor en ønsker å redusere antallet særfradrag og erstatte dem med et større bunnfradrag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag, og viser til sine merknader i denne innstilling under punkt 2.1 og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 8.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har gått imot Regjeringens forslag på dette punkt. Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og vil på bakgrunn av dette slutte seg til forslaget som følger av denne avtale.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser også til sine merknader i denne innstillingen under punkt 2.1.

Regjeringen foreslår å oppheve det særskilte skattefritaket for fri kost for ansatte på sokkelen. Regjeringen foreslår også at skattefritaket for hyretillegg for sjøfolk og ansatte på flytende innretninger fjernes.

Samlet sett anslås innstrammingen i beskatningen av fri kost for ansatte på sokkelen, samt fjerningen av skattefritaket for mottatt hyretillegg for sjøfolk og ansatte på flytende innretninger, å gi en provenyøkning på om lag 240 mill. kroner påløpt og 191 mill. kroner bokført i 2005.

Forslaget er omtalt nærmere i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å fjerne skattefritaket for fri kost for arbeidstakere på sokkelen og hyretillegg for sjøfolk, og vil påpeke at inntekt i størst mulig grad bør samsvare med den faktiske avkastningen av arbeidet, inklusive verdien av naturalytelser. Fri kost og hyretillegg anses av flertallet som naturalytelser som dekker kostnader som ellers ville vært av privat karakter. Videre vil en fjerning av disse fradragene bidra til økt likebehandling da andre arbeidstakergrupper med lignende ordninger blir skattlagt for denne fordelen.

Flertallet viser også til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 9.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag, og viser til sine merknader i denne innstilling under punkt 2.1 og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 9.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har gått imot Regjeringens forslag på dette punkt. Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet og vil på bakgrunn av dette slutte seg til forslag som følger av denne avtale.

I tråd med Sem-erklæringens mål om å øke foreldrefradraget for flerbarnsfamilier foreslår Regjeringen å forhøye fradraget med inntil 5000 kroner for hvert barn utover det andre barnet. Det maksimale fradragsbeløpet for ett barn og to barn foreslås holdt uendret på henholdsvis 25000 kroner og 30000 kroner. Forslaget gir med andre ord økt fradrag for dem som har flere enn to barn under 12 år og som har dokumenterte kostnader til pass og stell av barn over 30000 kroner. Forslaget anslås å gi et provenytap på om lag 15 mill. kroner påløpt og 12 mill. kroner bokført i 2005. For en firebarnsfamilie med dokumenterte kostnader på minst 40000 kroner i året blir lettelsen isolert sett 2800 kroner. Det vises til forslag til §7-3 i Stortingets skattevedtak.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å øke foreldrefradraget for flerbarnsfamilier, jf. forslag til skattevedtak §7-3.

Regjeringen foreslår at fradraget fjernes. Dette gjennomføres ved at skatteloven §6-80 oppheves. Forslaget er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Provenyet er anslått å øke med om lag 45 mill. kroner påløpt og 35 mill. kroner bokført i 2005.

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 10.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å fjerne særfradraget for forsørgelse. Fjerningen av dette fradraget må sees i sammenheng med de store kontrollproblemene i forhold til forsørgelse av personer bosatt i utlandet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til Regjeringens skattereform, hvor en ønsker å redusere antallet særfradrag og erstatte de med et større bunnfradrag.

Regjeringen foreslår at det gis særfradrag kun dersom de dokumenterte utgiftene er minst 9180 kroner. Det foreslås også å oppheve diabetikernes "automatiske" særfradrag på 9180 kroner. Maksimal innstramming for en skattyter som ikke kan dokumentere utgifter på 9180 kroner, blir 2570 kroner. Provenyet anslås å øke med 125 mill. kroner påløpt og 100 mill. kroner bokført i 2005.

Regjeringen foreslår at foreldre med funksjonshemmede barn ikke skal omfattes av minstebeløpet for dokumenterte kostnader på 9180 kroner dersom merutgiften skyldes tilsynskostnader. Det innebærer at det gis særfradrag fra første krone for dokumenterte merutgifter til tilsyn som skyldes funksjonshemmingen.

Provenytapet er skjønnsmessig anslått til 3 mill. kroner påløpt og 2 mill. kroner bokført i 2005.

Forslagene er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å kreve dokumentasjon for å få særfradrag for store sykdomsutgifter. Flertallet har merket seg at foreldre med funksjonshemmede barn ikke skal omfattes av minstebeløpet dersom merutgiften skyldes tilsynskostnader. Flertallet er tilfreds med at en slik endring vil innebære at det gis særfradrag fra første krone for dokumenterte merutgifter til tilsyn som skyldes funksjonshemmingen.

Flertallet viser også til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 11.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag, og viser til sine merknader i denne innstilling under punkt 2.1 og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 11.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har gått imot Regjeringens forslag på dette punkt. Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og vil på bakgrunn av dette slutte seg til forslaget som følger av denne avtale.

I tråd med Sem-erklæringen foreslår Regjeringen å øke den maksimale beløpsgrensen for fradrag for gaver fra 6000 kroner til 12000 kroner i 2005.

Regjeringen foreslår at trossamfunn og ikke-religiøse livssynsorganisasjoner som ikke har nasjonalt omfang og er heller ikke tilknyttet en sentralorganisasjon med nasjonalt omfang skal omfattes av ordningen f.o.m. 2005. For å unngå at ligningsmyndighetene må forholde seg til mange og små organisasjoner, foreslår Regjeringen at disse selv må organisere seg i registreringsenheter for administreringen av gavefradragsordningen, jf. Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

På svært usikkert grunnlag anslås økningen i fradraget og utvidelsen av ordningen til å inkludere trossamfunn uten nasjonalt omfang å gi et provenytap på 100 mill. kroner påløpt og 80 mill. kroner bokført i 2005.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner er en historisk satsing på frivillig sektor, og slutter seg til Regjeringens forslag om å øke beløpsgrensen og omfanget av fradraget for gaver til frivillige organisasjoner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, vil understreke at det frivillige arbeidet som gjennomføres her i landet hver eneste dag har stor betydning for samfunnet. Derfor har det vært en prioritert sak å doble fradraget for gaver til frivillige organisasjoner fra dagens 6000 kroner til 12000 kroner som lovet i Sem-erklæringen. I tillegg til å oppfylle Sem-erklæringens mål, foreslår Regjeringen å utvide ordningen til også å omfatte trossamfunn og ikke-religiøse livssynsorganisasjoner som ikke har nasjonalt omfang og heller ikke er tilknyttet en sentralorganisasjon med nasjonalt omfang. Flertallet har merket seg at etter økningene i fradraget har gavene til frivillig arbeid vokst. Flere gir, og de gir mer enn før.

Flertallet viser også til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under punkt 2.3.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens forslag, og viser til sine merknader i denne innstilling under punkt 2.1 og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under punkt 2.3.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil understreke viktigheten av en levende frivillig sektor. Det offentlige har etter disse medlemmers mening et ansvar for å legge til rette stimulanser som styrker frivilligheten. Skattefritak på økonomiske bidrag til frivillig arbeid er et godt og målretta tiltak for å styrke økonomien til lag og organisasjoner. Senterpartiet og Kystpartiet støtter derfor Regjeringas forslag om å utvide grensen for skattefradrag. Disse medlemmer vil signalisere at Senterpartiet og Kystpartiet på sikt vil arbeide for å øke fradragsgrensen og også sikre at flere typer organisasjoner både nasjonalt og lokalt blir godkjente som gavemottakere.

Departementet foreslår at kravet at utenlandske selskap som vil tilby skattefavoriserte kollektive pensjonsordninger, må være etablert i Norge oppheves for selskaper mv. hjemmehørende i EØS-området. Opphevelse av filialkravet for de utenlandske selskapene antas å ha ubetydelige provenymessige konsekvenser. Forslaget er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 24, der den slutter seg til Regjeringens forslag.

Det foreslås at alle børsnoterte aksjer og verdipapirfondsandeler skal verdsettes til 65 pst. av hhv. kursverdien og andelsverdien med virkning fra og med inntektsåret 2005. En felles verdsettingssats fra 2005 for alle børsnoterte aksjer og andeler i verdipapirfond, også utenlandske, til 65 pst. av kursverdi eller andelsverdi, anslås på svært usikkert grunnlag å gi et provenytap på om lag 350 mill. kroner påløpt og 280 mill. kroner bokført i 2005.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Regjeringen foreslår å oppjustere bunnfradragene. Nedre grense foreslås økt til henholdsvis 151000 kroner i formuesskatten til kommunene (klasse 1 og 2) og 151000 kroner for klasse 1 og 181000 kroner for klasse 2 i formuesskatten til staten. Det er en økning på henholdsvis om lag 25 pst. og om lag 20 pst. sammenlignet med grensene for 2004. Forslaget anslås å gi et provenytap på 205 mill. kroner påløpt og 165 mill. kroner bokført i 2005.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2005 kapittel 2 om formuesskatt til staten og kommunene, og viser samtidig til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 23.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil påpeke at Regjeringens forslag er et skritt i retning av å fjerne formuesskatten. Skattesystemet skal bidra til gode rammebetingelser for privat eierskap og stimulere til nyskaping og investeringer i Norge. Den særnorske formuesskatten har flere alvorlige svakheter som ikke er i samsvar med denne målsetting. Den svekker incentivene til å spare, og gjør det vanskeligere å beholde norsk virksomhet i Norge fordi den rammer bare norske eiere, i tillegg til at den kan forårsake skattemotivert flytting fra Norge.

Videre rammer formueskatten skjevt ved at forskjellige formuesobjekter verdsettes ulikt. Det bidrar bl.a. til at pensjonister betaler nær 40 pst. av formuesskatten, selv om denne gruppen ikke besitter en tilsvarende andel av landet verdier. Formuesskatten virker også negativt ved at den reduserer incentivet til gründervirksomhet og verdiskaping. Flertallet har merket seg med bekymring eksempler på at gründere som driver selskaper i oppstart- eller vekstfasen blir pålagt en høyere formuessbeskatning enn de har i inntekt.

Flertallet mener at den norske formuesskatten rammer enkelte grupper hardt, særlig grupper som av ulike årsaker i mindre grad kan eller ønsker, å rette sin sparing mot formuesobjekter med verdsettingsrabatter og av den grunn betaler relativt mer formuesskatt enn andre. Dagens system har skjevheter både mellom ulike formuesobjekter, som mellom bolig og bankinnskudd, og innen samme formuesobjekt, som forskjellen mellom SMB-aksjer på børsen og andre børsnoterte aksjer. Å innføre en felles verdsettingssats for alle børsnoterte aksjer og andeler i verdipapirfond, også utenlandske, bidrar til å bøte på forskjellsbehandlingen mellom aksjer i formueskatten. Flertallet viser også til at dette sikrer at verdsettingen ikke vil ha en usikker side mot EØS-avtalen.

Flertallet viser til Regjeringens forslag om en skatt på høy eieravkastning og mener at nedtrappingen av formuesskatten må sees i sammenheng med dette forslaget. Videre viser flertallet til at et skifte i vektleggingen av kapitalbeskatningen fra formue til inntekt vil bringe Norge nærmere beskatningspraksis i andre land. Flere land har avviklet formuesskatten, og Norge vil isolert sett fremstå som et mindre attraktivt land å investere i dersom formuesskatten beholdes.

Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag om å oppjustere bunnfradragene i formueskatten samt å innføre en felles verdsettingssats for børsnoterte aksjer og andeler i verdipapirfond på 65 pst. av markedsverdi.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag om å øke bunnfradraget i formuesskatten. Denne økningen vil føre til at flere med relativt liten formue slipper å betale formuesskatt.

Disse medlemmer er imidlertid ikke enig i Regjeringens forslag om at alle børsnoterte aksjer og verdipapirfondsandeler skal verdsettes til 65 pst. av hhv. kursverdien og andelsverdien. Tvert imot mener disse medlemmer at både alle aksjer, verdifondsandeler og grunnfondsbevis bør verdsettes til 100 pst. Det vises til forslag i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 35.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til merknader i denne innstilling under kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004 med følgende endringer:

§2-1 skal lyde:

§2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 151000 kroner i klasse 0 og 1 og 180000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven §6-80 til §6-83, henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven §2-11.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

Klasse 0 og 1

Klasse 2

0,16 pst. av de første

540 000

580 000

0,32 pst. av det overskytende beløp"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader til avsnitt 2.1, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endringer:

§2-1 skal lyde:

§2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 300000 kroner i klasse 0 og 1 og 300000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven §6-80 til §6-83 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven §2-11.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

Klasse 0 og 1

Klasse 2

0,2 pst. av de første

420 000

430 000

0,4 pst. av det overskytende beløp

§2-3 skal lyde:

§2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven §15-4 skal ha et fradrag i formuen på 300000 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven §6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 prosent og ikke lavere enn 0,4 prosent. Høyeste sats gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen."

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet mener det er viktigere å prioritere lettelser i formuesskatten til næringslivet. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å utrede og fremme forslag om fritak for formuesskatt og arveavgift på arbeidende kapital etter den svenske modellen."

Disse medlemmer viser også til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 23.

Komiteens medlem fra Senterpartiet går imot Regjeringens forslag til reduksjon i formuesskatten.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endringer:

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 120000 kroner i klasse 0 og 1 og 150000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven §6-80 til §6-83, henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven §2-11.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

Klasse 0 og 1

Klasse 2

0,2 pst. av de første

540 000

580 000

0,4 pst. av det overskytende beløp

§ 2-3 skal lyde:

§ 2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kap. 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven §15-4 skal ha et fradrag i formuen på 120000 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven §6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen."

Komiteens medlem i Kystpartiet er glad for at Regjeringen vil fjerne formuesskatten på sikt. I stigende grad opplever vi utflagging av norske bedrifter på grunn av denne avgiften. En slik trussel mot norske arbeidsplasser er en trussel mot alle berørte arbeidstakere og deres familier. Derfor vil dette medlem foreslå at formuesskatten på arbeidende kapital avvikles i tillegg til at dette medlem foreslår en generell reduksjon for annen formue.

Regjeringen foreslår at det innføres hjemmel for beskatning av underkurs ved innfrielse av fastrentelån utenfor næring.

Med den siste tids rentereduksjoner antas innfrielse av lån til underkurs å foregå i svært begrenset omfang, og innføring av skatteplikt vil derfor ha begrenset provenyeffekt. Over tid vil innføring av skatteplikt på dette punktet imidlertid kunne gi en viss provenyøkning.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 19, der den slutter seg til Regjeringens forslag.

Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 570 av 18.juni 2004 bedt

"Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 komme med vurderinger av regelendringer som medfører at også ulønnet arbeid skal kunne tas med i fradragsgrunnlaget i SkatteFUNN".

En eventuell utvidelse av SkatteFUNN i tråd med Stortingets anmodningsvedtak reiser en rekke spørsmål knyttet til praktisk gjennomføring og kontrollmuligheter.

For det første må det etableres regler eller retningslinjer for beregning av den ubetalte innsatsen på prosjektet (timebruk). I motsetning til for virksomhetens ordinære kostnader vil det ikke foreligge bilag mv. (typisk bilag for lønnsutbetaling, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift) som underbygger hvor mange timer som er brukt på FoU-prosjektet. Dette kan i prinsippet løses ved at skattyter fører timelister for den ulønnede arbeidsinnsats som går med på prosjektet. Men også dette reiser betydelige kontrollspørsmål.

For det andre må det etableres regler for fastsetting av verdien av hver arbeidstime. En nærliggende mulighet er å benytte differensierte sjabloner for timepriser avhengig av blant annet utdannelse, erfaring og bransje.

Forskningsrådet administrerer i dag tilskuddsordninger hvor ulønnet arbeidsinnsats etter nærmere regler kan gi rett til støtte. Departementet har vurdert muligheten for å benytte tilsvarende retningslinjer for ubetalt arbeidsinnsats i SkatteFUNN.

Økonomisk støtte etter tradisjonelle tilskuddsordninger administrert av Norges forskningsråd er begrenset til de midler som er avsatt til den aktuelle ordningen. Et mål med SkatteFUNN var å etablere en generell støtteordning for FoU-aktivitet, uten krav til at prosjektet skulle gi resultater eller oppfylle andre kvalitetskriterier enn en definisjon av FoU. SkatteFUNN er derfor utformet som en ordning som gir skattyter rett til skattefradrag (støtte). Fraværet av budsjettmessige begrensninger i SkatteFUNN innebærer at det vil være helt avgjørende med en effektiv kontroll av ordningen.

Regler som bygger på skattyters opplysninger om arbeidsinnsats ved bruk av timelister mv., vil være vanskelig å dokumentere og kontrollere i praksis. Det vil være ressurskrevende for revisor og ligningsmyndighetene å attestere eller kontrollere opplysningene fra skattyter, siden det normalt ikke foreligger annen dokumentasjon som underbygger timebruken. Ved kontroll vil en måtte legge til grunn opplysningene fra skattyter, med fare for misbruk eller uberettiget mistenkeliggjøring.

Det vil videre være vanskelig å finne gode sjabloner fordi det ikke nødvendigvis er sammenheng mellom formelle kvalifikasjoner m.m. og evne til å gjennomføre FoU-prosjekter. En gründer kan for eksempel ha en god ide til et FoU-prosjekt, men mangle utdannelse og dokumentert erfaring som sjablonene vektlegger. Sjablonregler synes på denne bakgrunn lite egnet.

Skattedirektoratet opplyser at det er et problem allerede etter dagens ordning at revisor tar forbehold i sin attestasjon mht. lønnskostnader ved innrapportering til ligningsmyndighetene. Et vanlig forbehold gjelder oppføring av lønnskostnader på FoU-prosjekt for eieren eller ansatte som også har arbeidsoppgaver relatert til bedriftens øvrige virksomhet. Forbehold fra revisor er et kontrollproblem for ligningsmyndighetene i et system som bygger på revisors attestasjon. En utvidelse av SkatteFUNN til å omfatte ulønnet arbeidsinnsats vil trolig forsterke dette problemet. Dette vil i praksis gjelde aksjeselskaper mv., hvor lønnsuttak til eierne er teknisk mulig.

Videre er det etter departementets oppfatning problematisk å fravike samordningen mellom fradragsrett ved beregning av skattepliktig inntekt og fradrag i skatt etter SkatteFUNN. Dersom fradragsgrunnlaget i SkatteFUNN skal inkludere ubetalt arbeidsinnsats, vil det bety et prinsipielt annet fradragsgrunnlag enn i inntektsbeskatningen, uten forankring i regnskapet og skatteoppgjøret for øvrig. I tillegg til å svekke kontrollmulighetene vil dette medføre merarbeid for ligningsmyndighetene. De må da forholde seg til et regelverk som ikke hviler på alminnelige skatterettslige prinsipper, og utøve en kontroll som skiller seg fra ligningsarbeidet for øvrig.

Ligningsmyndighetens mulighet til å korrigere feilaktig tildelt støtte følger av reglene i ligningsloven. Ligningsmyndighetene eller skattyter kan kreve endring av ligning, med en klageadgang i flere ledd. Videre kan spørsmålet bringes inn for domstolene til avgjørelse. Endringssaker og rettssaker er ressurskrevende for ligningsmyndighetene og skattyter. En utvidelse av SkatteFUNN til å omfatte ubetalt arbeidsinnsats vil kunne øke antall tvister mellom skattyter og ligningsmyndighetene.

På forespørsel fra Finansdepartementet i brev av 4.juli 2003 har Nærings- og handelsdepartementet vurdert hvorvidt en utvidelse av SkatteFUNN-ordningen til å omfatte ulønnet arbeidsinnsats kan antas å være i samsvar med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen (statsstøttereglene). ESAs retningslinjer art. 14.6 definerer støtteberettigede kostnader knyttet til et FoU-prosjekt som:

"The costs set out below will be regarded as eligible for the purposes of calculating the intensity of R&D aid (...): personnel costs (researchers, technicians and other supporting staff employed solely on the research activity) (...)"

Etter Nærings- og handelsdepartementets foreløpige vurdering i svarbrev av 19.august 2003, er det uklart om ulønnet arbeidsinnsats på et FoU-prosjekt er å regne som en støtteberettiget kostnad etter ESAs retningslinjer for støtte til forskning og utvikling. En utvidelse av SkatteFUNN som nevnt vil kreve ny notifikasjon og godkjennelse fra ESA før den kan tre i kraft.

En utvidelse av SkatteFUNN vil etter departementets oppfatning ikke tilfredsstille de kontrollmessige og administrative krav som en rettighetsbasert skattefradragsordning stiller. Fraværet av budsjettmessige begrensninger for SkatteFUNN krever et kontrollerbart regelverk. Dette hensynet vil ikke kunne ivaretas dersom ulønnet arbeidsinnsats kan inntas i beregningsgrunnlaget for FoU-støtte. Videre viser departementet til at omfanget av den aktuelle problemstillingen heller ikke er kartlagt ennå. Det anses derfor under enhver omstendighet hensiktsmessig å avvente en eventuell utvidelse av SkatteFUNN til en er kommet lenger med å evaluere ordningen.

På denne bakgrunn vil departementet nå fraråde å utvide SkatteFUNN til å omfatte ulønnet arbeidsinnsats på et godkjent prosjekt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 om en rammestyrt støtteordning for ulønnet forsk­ningsinnsats i næringsforetak, enten som en utvidelse av fradragsgrunnlaget i SkatteFUNN-ordningen, eller som en særskilt tilskuddsordning som kompensasjon for at slik forskningsinnsats faller utenfor SkatteFUNN-ordningen. En eventuell særskilt tilskuddsordning forutsettes i tilfelle samordnet med foretakets rett til SkatteFUNN-fradrag.

Det settes av 70 mill. kroner til dette formålet på kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 1 Driftsutgifter."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, omtalt i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) kapittel 3.1.2.3, om forslag til statsbudsjett for 2005.

Flertallet ber Regjeringen vurdere omfanget av og mulighetene for at ordningen gis tilbakevirkende kraft innenfor den foreslåtte ramme.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at ordningen med SkatteFUNN har vært en vellykket ordning. Men det har fra flere hold vært rettet kritikk mot ordningen fordi gründere og andre ikke har kunnet komme inn under ordningen. Disse medlemmer mener det er riktig å utvide ordningen og støtter derfor budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet på dette punktet.

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til merknader i denne innstilling kapittel 2 og foreslår at SkatteFUNN-ordningen blir utvidet til også å gjelde ulønnet arbeidsinnsats på godkjent prosjekt.

I tråd med praksis fra tidligere år, foreslås det at øvrige mer spesielle grenser og fradrag ikke justeres. Dette innebærer nominell videreføring av bl.a. fradraget for personlige skattytere i Finnmark og Nord-Troms, fradrag for premie innbetalt til IPA (individuelle pensjonsavtaler), særfradrag for alder og uførhet, fradrag for fagforeningskontingent mv., sjømanns- og fiskerfradrag og jordbruksfradrag. Det foreslås også nominell videreføring av beløpsgrensen for formuestillegg i skattebegrensningsregelen og beløpsgrensen i BSU-ordningen (boligsparing for ungdom). Inkludert samspillseffekter anslås dette samlet sett å gi en innstramming på om lag 230 mill. kroner påløpt og vel 180 mill. kroner bokført.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet mener at bruk av skattefradrag er en hensiktmessig og treffsikker måte å bedre økonomien for de målgruppene en ønsker å nå.

Disse medlemmer viser til at bøndene har hatt en inntektsnedgang i fjor. Driftsgranskningene for 2003, gjennomført av Norsk institutt for landbruks­økonomisk forskning (NILF), viser at jordbruksinntektene gikk ned med 3 pst. i 2003 i forhold til året før. Tallene viser et klart bilde av et for lavt inntektsnivå, derfor mener disse medlemmer at det er riktig å bedre økonomien for jordbruket ved å heve jordbruksfradraget med 10000 kroner. Dette innebærer en skattelettelse overfor jordbruksnæringen på 50 mill. kroner.

Disse medlemmer viser også til at sjømanns- og fiskerifradraget har stått relativt urørt de siste årene. Disse medlemmer mener det er riktig å heve fradraget til 100000 kroner, noe som innebærer en lettelse på 40 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Innst. O. nr. 10 (2004-2005), der disse forslagene fremmes.

En arbeidsgruppe etablert av Finansdepartementet og Skattedirektoratet som har vurdert nivået på gjeldende fordelsbeskatning av firmabil og yrkesbil og alternative modeller for slik beskatning anbefaler at det innføres en prosentligningsmodell, der fordelen av firmabil avhenger av bilens listepris som ny og bilens alder. Forslaget til aldersgradert prosentligningsmodell vil etter Regjeringens syn sikre en god balanse mellom hensynet til en treffsikker fastsettelse av fordelen ved privat bruk av firmabil og behovet for et administrativt praktikabelt regelverk. I tråd med hovedlinjene i arbeidsgruppens anbefaling foreslås det at firmabilbeskatningen legges om til en aldersgradert prosentligningsmodell f.o.m. inntektsåret 2005. Det foreslås at prosentinntekten fastsettes til 30 pst. av bilens listepris som ny under 235000 kroner (250000 kroner i arbeidsgruppens forslag) og 20 pst. av overskytende listepris. For biler eldre enn 3 år er utgangspunktet 75 pst. av bilens listepris. Denne satsstrukturen tilsvarer om lag de anslåtte gjennomsnittlige kostnadene ved bilhold i de ulike firmabilprisklassene. Prosentligningsmodellen innebærer en forenkling, i hovedsak fordi det ikke lenger blir nødvendig å fastsette antall kjørte kilometer mellom hjem og arbeid. Siden prosentligningsmodellen bygger på listepris, vil fordelsfastsettelsen av nye firmabiler automatisk bli endret i takt med prisutviklingen på biler generelt. På denne måten blir beskatningen mer robust og forutsigbar.

Omleggingen anslås å gi en lettelse i firmabilbeskatningen på om lag 170 mill. kroner påløpt og 138 mill. kroner bokført. Forslaget til justering i beskatningen av yrkesbiler anslås å øke provenyet med om lag 10 mill. kroner påløpt og 8 mill. kroner bokført i 2005.

Når yrkesbilen brukes privat, skal kostnadene ved bilholdet i yrket reduseres med kostnadene knyttet til den private bruken. Dette skjer i utgangspunktet ved at det samlede fradraget for bilkostnadene i næringsoppgaven begrenses til faktiske kostnader som overstiger den beregnede private fordelen etter reglene for firmabilbeskatningen. Etter gjeldende regler blir imidlertid tilbakeføringen for privat bruk av yrkesbil i de fleste tilfeller begrenset til 75 pst. av de totale bilutgiftene i året. Avskrivningskostnadene som skal benyttes i forbindelse med 75-prosentregelen bør fastsettes slik at avskrivningsprofilen på bilen blir tilnærmet riktig. Dagens lineære avskrivningssats på 10 pst. erstattes med en saldosats på 17 pst. Det innebærer at fordelsbeskatningen av nyere yrkesbiler blir høyere enn etter gjeldende regelverk, mens fordelsbeskatningen av eldre biler blir lavere.

Departementets forslag til justeringer i beskatningen av yrkesbiler anslås isolert sett å gi en innstramming på om lag 10 mill. kroner påløpt og 8 mill. kroner bokført.

Endringene i beskatningen av firmabil og yrkesbil er også omtalt nærmere i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til omlegging av fordelsbeskatningen av firma- og yrkesbil, og viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 4.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at Regjeringens forslag til prosentligningsmodell for firma- og yrkesbilbeskatning vil sikre en god balanse mellom hensynet til en treffsikker fastsettelse av fordelen ved privat bruk av firmabilen og behovet for et administrativt praktikabelt regelverk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til merknader i denne innstilling under kapittel 2.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens forslag, jf. Innst. O. nr. 10 (2004-2005), og viser til sine merknader i denne innstilling under kapittel 2.

I punkt 7.2 i finanskomiteens innstilling til stortingsmeldingen om skattereform (Innst. S. nr. 232 (2003-2004)) uttalte komiteflertallet følgende om oppfølgingen av skjermingsmodellen:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, ber Regjeringen utrede videre muligheten for å innføre en modell for uttaksbeskatning også for deltakerlignede selskaper og enkeltpersonforetak. Dersom det ikke er mulig å utforme en hensiktsmessig uttaksmodell for begge eller en av selskapsformene bes Regjeringen om å vurdere nærmere konsekvensene av å innføre skjermingsmodellen, særlig for nyskaping og grundervirksomhet, samt fremme evt. forslag til justering av skjermingsmodellen dersom det anses nødvendig etter en slik vurdering. Utredningen, både av muligheten for uttaksbeskatning og vurdering av evt. behov for justering av skjermingsmodellen bør foreligge i løpet av våren 2005, slik at eventuelt ny modell kan iverksettes samtidig med aksjonærmodellen 1.januar 2006."

På denne bakgrunn nedsatte Finansdepartementet i september 2004 et utvalg som skal vurdere muligheten for uttaksbeskatning av personlig næringsdrivende, i tillegg til den ordinære skattleggingen av eiernes overskudd (alminnelig inntekt) på opptjeningsstadiet. Utvalget skal levere sin innstilling innen 15.desember 2004. Etter at utvalget har avsluttet sitt arbeid, vil departementet sende et forslag til beskatningsmodell for personlig næringsdrivende på høring.

Komiteen tar dette til orientering.

I St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform er det varslet endringer i beskatningen av aksjeinntekter som tilfaller selskapsaksjonærer. Disse skal i hovedregelen fritas for beskatning av utbytte og gevinst på aksjer, samtidig som fradragsretten for tilsvarende aksjetap faller bort (fritaksmetoden). For øvrig vil selskaper være løpende skattepliktige for sine inntekter som i dag. Personlige aksjonærer vil bli beskattet for aksjeinntekter som overstiger risikofri avkastning, når de tas ut av selskapssektoren. Fritaksmetoden vil ikke ha noen usikker side mot EØS-avtalen. I skattemeldingen er det foreslått at fritaksmetoden gis virkning for utbytte innvunnet fra og med inntektsåret 2004, og for aksjegevinster/-tap som realiseres fra og med 26.mars 2004 (dato for fremleggelse av skattemeldingen). Det anslås et provenytap som følge av fritaksmetoden på 500 mill. kroner påløpt i 2004. Fordi selskapene er etterskuddspliktige, får endringen først bokført effekt i 2005. Det vises til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, viser til sine respektive merknader og forslag om overgangsregler i fritaksmetoden i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 6.1.2 og 6.11.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag til fritaksmetode. Med fritaksmetoden skal selskapsaksjonærer som hovedregel fritas for beskatning av utbytte og gevinst på aksjer, samtidig som fradragsretten for tilsvarende aksjetap bortfaller. Disse medlemmer vil understreke at det er kun ved reinvesteringer i egen eller andres virksomhet at fritaket fra skatt på aksjegevinst og utbytte kommer til anvendelse. Så lenge kapitalen beholdes i selskapssektoren, hvor kapitalen bl.a. vil bidra til å skape nye arbeidsplasser, skattlegges ikke aksjegevinster og utbytter, men på det tidspunktet kapital blir tatt ut av selskapssektoren til privat forbruk blir gevinster og utbytter beskattet gjennom aksjonærmodellen.

Disse medlemmer mener at denne fritaksmetode er i tråd med det uttaksprinsipp som ligger til grunn for aksjonærmodellen og som medfører at aksjeinntekter som overstiger risikofri avkastning først beskattes når de tas ut av selskapssektoren. På denne måten unngås også at aksjeinntekter beskattes flere ganger i eierkjede med flere norske selskaper, og det betyr at beskatningen ikke medvirker til innelåsing av kapital, svekking av kapitalmobiliteten, eller endringer i organisasjonsstrukturene.

Disse medlemmer viser til at dagens RISK- og godtgjørelsesmetode innebærer en forskjellsbehandling av norske og utenlandske selskaper som innebærer usikkerhet i forhold til EØS-avtalen. I tillegg fremstår RISK-reglene som kompliserte for både skattyter og skatteetaten. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om fritaksmetoden som vil gjøre det mulig å oppheve RISK-reglene og som gir betydelige administrative besparelser. Forslaget gir dessuten en større grad av skattemessig likebehandling av investeringer i Norge og utlandet, og vil fjerne den gjeldende usikkerheten knyttet til om beskatningen av selskapers aksjeinntekter er i samsvar med EØS-avtalen. Disse medlemmerviser også til at flere land har innført skattefritak for aksjeinntekter innenfor selskapssektoren.

Disse medlemmer vil peke på at fritaksmetoden i utgangspunktet kan åpne for uønskede tilpasninger over landegrensene, og at det vil være nødvendig med tiltak for å motvirke slike tilpasninger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter Regjeringens forslag om å innføre fritaksmetoden i 2005. Fritaksmetoden innebærer at det ikke skal betales skatt verken på utbytte som utbetales mellom selskaper, eller på gevinst som oppstår når et selskap selger aksjer i et annet selskap. På den annen side vil selskaper som selger aksjer med tap ikke få fradrag. I likhet med dagens system er formålet med fritaksmetoden å unngå kjedebeskatning i selskapssektoren, men den sikrer i tillegg at vi ikke får problemer i forhold til EØS-lovgivningen. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at departementet løpende vurderer behovet for tiltak for å forhindre uønskede tilpasninger. Disse medlemmer viser til sine merknader i kapittel 6 i Innst. O. nr. 10 (2004-2005).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag til skattereform og viser til sine merknader vedrørende bedriftsbeskatning i kapittel 2, samt sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 6. Disse medlemmer ønsker for øvrig subsidiært å utvise en konstruktiv holdning til forbedringsforslag som gjør en eventuell overgang til et nytt skattesystem mindre smertefull for næringslivet.

Enkelte skattemessige særordninger innenfor landbruket foreslås fjernet f.o.m. 2005. Forslagene vil gi økt likebehandling og forenkle reglene. Regjeringen foreslår at den kapitaliserte verdien av føderådsytelsene ikke lenger skal kunne legges til den skattemessige verdien av gårdbrukets driftsmidler. Det foreslås også å oppheve de særskilte skattereglene ved realisasjon av gårds- og skogbruk. Regjeringen foreslår å oppheve reglene for gjennomsnittsligning for skogbruksinntekt. I tråd med forslaget om å fjerne fordelsskatten på bolig foreslår Regjeringen også å fjerne den særskilte regnskapsligningen av våningshus i landbruket. De foreslåtte endringene i landbruksbeskatningen anslås samlet sett å gi et provenytap på 30 mill. kroner påløpt og bokført i 2005.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at det kan være grunn til å unnta familieoverdragelser av landbrukseiendommer fra gevinstbeskatning slik at den nåværende 10-årsregel videreføres i slike tilfeller. Flertallet viser til at aktuelle avgrensninger kan være ut fra bare slektskap eller ut fra odelsrett eller åsetesrett. Flertallet mener at unntak fra gevinstbeskatning bare bør gjøres i forhold til de aktuelle, nevnte avgrensninger og at overdragelsen går inn under arveavgiftsloven, og at det finner sted en underprisoverføring i en personkrets som er angitt i arveloven kapittel 1 og 2. Flertallet viser til at et krav om rabatt som tilsvarer det normale åsetesavslag som etter arveavgiftsloven er fritatt for avgift bør være retningsgivende, og flertallet mener en slik form på et unntak vil stimulere ytterligere til rimelige generasjonsskifter på ikke-kommersielle vilkår.

Flertallet viser derfor til forslaget i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) punkt 20.2.2.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag, og viser til sine merknader i denne innstilling under punkt 2.1 og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 20.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kapittel 2 om endringer i skattereglene for landbruk, samt merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 20, herunder forslag vedrørende generasjonsskifte.

Visse samvirkeforetak kan kreve fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital. Det foreslås å fjerne den særskilte fradragsordningen for samvirkeforetak. Dette vil gi større grad av likebehandling med virksomhet drevet i andre former, og innebærer en forenkling for ligningsmyndighetene.

Forslaget anslås på svært usikkert grunnlag å gi en provenyøkning på 30 mill. kroner påløpt i 2005. Samvirkeforetakene er etterskuddspliktige og endringen vil derfor ikke gi bokførte inntekter før i 2006. Det vises for øvrig til omtale og forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å fjerne visse samvirkeforetaks mulighet til å kreve fradrag for avsetninger til felleseid andelskapital. Flertallet vil påpeke at det er viktig med likebehandling av virksomheter, uavhengig av hvilken organisasjonsform den måtte velge. I tillegg innebærer dette en forenkling for ligningsmyndighetene.

Flertallet viser også til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 16.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag, og viser til sine merknader i denne innstilling under punkt 2.1 og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 16.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har gått imot Regjeringens forslag på dette punkt. Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og vil på bakgrunn av dette slutte seg til forslaget som følger av denne avtale.

Det foreslås å oppheve særregelen om prosentligning av boligbyggelag, slik at lagene i stedet skattlegges for regnskapsmessig overskudd i likhet med andre foretak med begrenset ansvar. En overgang til ordinær beskatning av regnskapsmessig overskudd for boligbyggelag, anslås å øke provenyet med om lag 50 mill. kroner påløpt i 2005. I og med at boligbyggelag er etterskuddspliktige, vil denne endringen ikke gi bokførte inntekter før i 2006.

Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å oppheve særregelen om prosentligning av boligbyggelag. Flertallet vil påpeke at skattereglene for ulike selskapsformer bør harmoniseres, og at boligbyggelag bør skattlegges på linje med andre foretak med begrenset ansvar.

Flertallet viser også til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 17.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet går imot Regjeringens forslag, og viser til sine merknader i denne innstilling under punkt 2.1 og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 17.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har gått imot Regjeringens forslag på dette punkt. Disse medlemmer viser videre til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og vil på bakgrunn av dette slutte seg til forslaget som følger av denne avtale.

Aksjonærer kan i dag yte fradragsberettigede kontanttilskudd for å dekke underskudd i aksjeselskap som driver ny virksomhet. Regjeringen foreslår å oppheve ordningen, da den benyttes i liten grad og har et omstendelig regelverk. Etter forslaget vil midler som aksjonæren skyter inn i selskapet, behandles på vanlig måte som innbetaling av kapital eller overkurs, med senere fradragsrett ved realisering av tap på slike innskudd. Provenyøkningen anslås til i størrelsesorden 15 mill. kroner påløpt og 12 mill. kroner bokført i 2005.

Det vises for øvrig til omtale og forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 25.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at forslaget må sees i sammenheng med Regjeringens skattereform, se merknad i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) under punkt 2.2.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i denne innstilling under kapittel 2 og går imot opphevingen av aksjonærbidrag.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

Regjeringen foreslår lettelser i det særskilte rederiskattesystemet. Lettelsene anslås på usikkert grunnlag å gi et samlet påløpt provenytap på om lag 110 mill. kroner i 2005. Endringene antas å gi bokført virkning først i 2006. Regjeringens forslag til endringer i rederiskattesystemet omfatter:

  • – Satsene for tonnasjeskatten settes til gjennomsnittet av tonnasjeskattnivået i Storbritannia, Danmark og Nederland. Nivået på satsene vil da tilsvare satsene ved innføringen av rederiskattesystemet i 1996. Reduserte tonnasjeskattesatser anslås å redusere provenyet med 50 mill. kroner i 2005.

  • – Selskaper innenfor ordningen gis anledning til å ha en egenkapitalandel opp til 70 pst. av totalkapitalen uten at selskapene blir skattlagt etter reglene i skatteloven §8-15 syvende ledd. Lempningen anslås på svært usikkert grunnlag å medføre et provenytap innenfor rederiskatteordningen på om lag 10 mill. kroner i 2005. Rederiskatteordningen gir incentiver til å ta opp lån på aksjonærens hånd utenfor ordningen hvor renteutgifter fullt ut kommer til fradrag, og skyte dette inn som egenkapital i rederiselskapet. En endring i egenkapitalkravet vil derfor også innebære et provenytap innenfor det ordinære skatteystemet som følge av at aksjonærer får fradrag for gjeldsrenter utenfor rederiskatteordningen. Dette provenytapet anslås på svært usikkert grunnlag til 50 mill. kroner i 2005.

  • – En andel av valutagevinster og valutatap på fordringer og gjeld i utenlandsk valuta tilsvarende forholdet mellom realkapital og totalkapital i den regnskapsmessige balanse, fritas fra løpende beskatning. Endringen antas å være provenynøytral gitt tilfredsstillende overgangsregler.

  • – Reglene om fristberegning ved oppretting av vilkårsbrudd mykes opp. I tillegg forskriftsfastsettes metoden for fastsettelse av normrente som benyttes ved beregning av inntektstillegg ved for høy egenkapital. Dette antas å være provenynøytrale endringer.

Rederinæringen vil også bli påvirket av de endringene som foreslås i forbindelse med skattereformen, herunder forslaget om skattefritak for aksjeinntekter i selskapsektoren og redusert formuesskatt.

For en mer inngående omtale av forslagene vises det til Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til tonnasjeskatt, jf. forslag til skattevedtak kapittel 5 og viser for øvrig til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under punkt 15.1.2.

Flertallet viser til at endringene i rederibeskatningen er en oppfølging av St.meld. nr. 31 (2003-2004) Vilje til vekst - for norsk skipsfart og den maritime næring (skipsfartsmeldingen), hvor Regjeringen signaliserte et behov for større harmonisering av det norske rederibeskatningssystemet til EU-nivå.

Flertallet ser meget positivt på at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2005 harmoniserer satsene på tonnasjeskatt med nivået i Storbritannia, Danmark og Nederland. Flertallet viser videre til at endringene i regelverket for beskatning av høy egenkapital og fastsettelse av normrente også bidrar til å gjøre det norske rederiskattesystemet mer konkurransedyktig. Flertallet ser også positivt på at reglene om beskatning av valutasvingninger og reglene om fristberegning ved oppretting av vilkårsbrudd forbedres.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser for øvrig til at Regjeringen vil oppnevne et utvalg som skal gjennomgå den norske rederiskatteordningen. Flertallet er positive til at det gjennomføres et slikt arbeid, og understreker betydningen av å legge til rette for stabile og fremtidsrettede rammevilkår, samt å beholde hovedkontor og eierskap i Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Regjeringens forslag til endringer i rederibeskatningen er en oppfølging av St.meld. nr. 31 (2003-2004). Disse medlemmer er enige i at det er nødvendig å harmonisere de norske skattereglene for rederinæringen med andre lands regler, slik at det norske systemet blir konkurransedyktig.

Disse medlemmer mener det også er nødvendig å gi andre fartøytyper i NOR tilsvarende konkurransebetingelse og foreslår derfor å utvide nettolønnsordningen til å gjelde alle norske sjøfolk om bord på konkurranseutsette skip i NOR, bl.a. fraktefartøy, lasteskip, brønnbåter, taubåter og slepe- og bergningsfartøy.

Samtidig mener disse medlemmer at det er viktig å arbeide internasjonalt for å hindre uheldig skattekonkurranse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til merknader i denne innstilling under kapittel 2 og understreker viktigheten av at Norge må ha konkurransedyktige rammevilkår på alle områder for at norsk skipsfart skal kunne lykkes i konkurransen. Disse medlemmer vil derfor fortsette sitt arbeide for riktig innretning og internasjonalt konkurransedyktige norske rammevilkår.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til det arbeid som gjøres innenfor OECD for å redusere uheldig skattekonkurranse, der de norske særordningene for rederibeskatningen plasserer Norge i selskap med land vi ikke liker å sammenligne oss med. Rederiene bør beskattes som øvrig næringsvirksomhet, og disse medlemmer vil derfor oppheve særordningene med virkning fra inneværende år, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem et forslag til oppheving av de særlige reglene for rederiselskaper i skatteloven §8-10 flg. med virkning fra og med inntektsåret 2003, samt komme med forslag til egnede overgangsregler."

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag til skattevedtak kapittel 5, og viser for øvrig til sine merknader til kapittel 2.1 i denne innstillingen og kapittel 15 i Innst. O. nr. 10 (2004-2005).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringen i skipsfartsmeldingen ble bedt om å oppnevne et utvalg som skal gjennomgå den norske rederiskatteordningen. Disse medlemmer merker seg at det er gått et halvt år uten at noe er skjedd. Dette er uheldig med tanke på ønsket om å oppnå stabilitet knyttet til næringens rammevilkår og ønsket om å legge til rette for at hovedkontor og eierskap kan beholdes i Norge. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at dette utvalget blir nedsatt så snart som mulig og at saken etter en høringsrunde kan komme til Stortinget til behandling.

I budsjettet for 2004 fremmet Regjeringen en rekke forslag til forbedringer i skattereglene for kraftforetak. Målet med endringene var å bedre investeringsincentivene samt å forenkle reglene. Stortingets flertall stilte seg i all hovedsak bak forslagene. Følgende endringer bidro til å forenkle skattereglene:

  • – Innføring av sentral ligning for kraftforetak.

  • – Presisering av skatteloven ift. hvem som er skattesubjekt for grunnrenteskatt og naturressursskatt.

  • – Økt nedre grense for fastsettelse av grunnrenteinntekt og naturressursskatt fra 1500 kVA til 5 500 kVA.

Spesielt to endringer var viktige for å bidra til samfunnsøkonomisk fornuftige omstruktureringer i kraftsektoren og bedre investeringsincentiver:

  • – Oppheving av gevinstbeskatning på særskilte driftsmidler i kraftproduksjon, mot at driftsmidlenes skattemessige verdier overføres uendret fra selger til kjøper (skattemessig kontinuitet).

  • – Oppheving av gjeldsbegrensningsregelen for offentlig eide kraftforetak.

Utover disse endringene, påpekte departementet også at nøytralitetsegenskapene i grunnrenteskatten på kraftverk burde bedres, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004), avsnitt 3.7:

"Etter departementets syn er det viktig å sikre nøytralitet i grunnrentebeskatningen ved at det innføres full symmetri og samordning av grunnrenteinntekt på foretaksnivå slik at flere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter kan realiseres. En slik omlegging forutsetter imidlertid at det er mulig å utforme en overgangsregel som ikke gir for stort provenytap for staten i en overgangsperiode. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering i budsjettet for 2005."

Etter departementets syn er grunnrente generelt sett et godt skatteobjekt, noe som det også ble lagt vekt på ved innføringen av grunnrenteskatten i kraftskattereformen i 1997. En grunnrenteskatt, gitt at den er utformet riktig, har ikke negative effekter på økonomiens virkemåte. Beskatning av grunnrente gjør at man er mindre avhengig av vridende skatter. Departementet mener derfor at nivået på grunnrenteskatten ikke bør reduseres.

Formålet med å bedre nøytralitetsegenskapene til grunnrenteskatten er å bedre incentivene for nye investeringer. Et tilsvarende hensyn gjelder ikke allerede gjennomførte investeringer. Departementet har ikke funnet en tilfredsstillende metode for å sikre full symmetri og samordning av (positiv og negativ) grunnrente for ulike verk innenfor et foretak uten at det også gis fradrag for negativ grunnrente for allerede gjennomførte investeringsprosjekter.

Etter en samlet vurdering av nøytralitetsegenskapene i grunnrenteskatten, samt provenymessige og administrative konsekvenser, vil Regjeringen ikke foreslå endringer i gjeldende regelverk nå, utover en justering av normrenten for fremføring av negativ grunnrenteinntekt. Departementet vil imidlertid fortsatt vurdere forbedringer i skattereglene, herunder grunnrenteskatten for kraftverk.

Etter gjeldende regler fastsettes fremføringsrenten til en rente før skatt. Den rentekompensasjonen som opprettholder den reelle verdien av fremført grunnrenteinntekt er imidlertid en rente etter skatt. Det skyldes at rentekompensasjonen ikke skattelegges som inntekt i kraftforetaket. En før- skatt rente vil overkompensere selskaper når negativ grunnrenteinntekt fremføres. Regjeringen foreslår derfor at denne normrenten endres til en rente etter skatt, jf. Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Departementet redegjorde for prinsipper for en korrekt utformet grunnrenteskatt i budsjettet for 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak avsnitt 3.7.2. Hvis grunnrenteskatten utformes som en overskuddskatt (og ikke som en kontantstrømskatt) vil den være nøytral dersom

  • – skattegrunnlaget tilsvarer brutto inntekter fratrukket alle relevante kostnader (løpende driftskostnader og avskrivninger), men ikke finansielle kostnader.

  • – det også gis fradrag for den finansielle alternativkostnaden ved den kapitalen som ikke er nedskrevet skattemessig. Det vil skjerme alternativavkastningen for grunnrenteskatt.

  • – negativ grunnrenteinntekt kan fremføres med en rente, slik at fradragene ikke taper økonomisk verdi når de utsettes i tid.

Hvilke renter som skal brukes for henholdsvis å skjerme alternativ avkastning for skatt og for fremføring av negativ grunnrenteinntekt, vil avhenge av hvordan grunnrenteskatten er utformet. Hvis positiv og negativ grunnrenteinntekt behandles fullt ut symmetrisk og investor med full sikkerhet får fradrag for investeringen, skal det i prinsippet benyttes en risikofri rente for skjerming av risikofri avkastning (friinntekten) og fremføring av negativ grunnrenteinntekt.

Det er skjermingsrenten som skal sikre at alternativ avkastning ikke blir ilagt grunnrenteskatt. Med en fullt nøytral grunnrenteskatt er den relevante alternativkostnaden, som skal skjermes, den risikofrie avkastningen. Det gjelder selv om investeringen er usikker og uavhengig av nivået på risikoen i investeringen. Grunnen er at en symmetrisk grunnrenteskatt i seg selv gir investor fradrag for risiko fordi den sikrer skattedekning av tap i samme utstrekning som overskudd blir skattlagt. Da skal det ikke også gis et tillegg for risiko i skjermingsrenten.

På et kraftverk som realiserer det forventede risikojusterte avkastningskravet, vil det dermed utlignes grunnrenteskatt. Grunnrenteskatten på denne marginale investeringen gir staten kompensasjon for å bære en andel av risikoen gjennom grunnrenteskatten. Skattebeløpet vil svare til statens andel av investeringens risikopremie (avkastningen utover risikofri avkastning).

Skjermingsrenten skal være en rente før skatt. Det sikrer at det ikke kreves grunnrenteskatt av den alminnelige skatten på risikofri avkastning.

Fremføringsrenten for negativ grunnrenteinntekt (underskudd) skal være en risikofri rente etter skatt. Det skal være en risikofri rente fordi foretaket er sikret fradrag med full økonomisk verdi. Renten skal være etter skatt fordi rentepåslaget ved fremføringen ikke regnes som skattepliktig inntekt. Etter gjeldende regler blir imidlertid denne fremføringsrenten fastsatt som en rente før skatt, jf. forskrift til skatteloven §18-8-4.

Hvis grunnrenteskatten skal sikre effektive fradrag med full sikkerhet, må følgende være oppfylt:

  • – Staten må enten betale ut skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt, tillate salg av negativ grunnrenteinntekt eller åpne for fremføring av negativ grunnrenteinntekt med rente.

  • – Ved fremføring med rente må selskapet i tillegg være sikker på å få utbetalt skatteverdien av ev. gjenstående negativ grunnrenteinntekt når virksomheten opphører, alternativt at det åpnes for at et foretak som har akkumulert negativ grunnrenteinntekt og avvikler virksomheten, kan selges (til foretak som er eller vil komme i grunnrenteskatteposisjon).

Dersom disse forutsetningene ikke er oppfylt, gir ikke skattesystemet full sikkerhet for skatteverdien av fradrag. I så fall kan et tillegg i risikofri rente kompensere for at foretaket ikke er sikret effektivt fradrag for tap (negativ grunnrenteinntekt). Dette risikotillegget må ses i sammenheng med risikoen for ikke å komme i grunnrenteskatteposisjon.

Et eventuelt kompenserende risikotillegg i renten vil imidlertid ikke føre til at grunnrenteskatten blir nøytral. Asymmetrisk behandling av positiv og negativ grunnrenteinntekt vil vri investeringer med marginal lønnsomhet, uavhengig av størrelsen på risikotillegget. Risikotillegget vil videre kunne gjøre det interessant for foretaket å gjennomføre relativt sikre, marginale investeringer i et eksisterende kraftverk som allerede gir positiv grunnrenteinntekt. Økt skjermingsfradrag fra en slik investering kan føres mot den positive grunnrenteinntekten fra de andre delene av verket. Samlet grunnrenteskatt fra verket vil derfor reduseres. Avkastningskravet for en usikker investering vil derfor kunne variere fra kraftverk til kraftverk, avhengig om det eksisterer muligheter for å gjennomføre slike relativt sikre, marginale investeringer. Departementet mener på denne bakgrunnen at et risikotillegg i renten må være relativt lavt.

Etter gjeldende regler beregnes det 27 pst. ekstra skatt til staten på grunnrenten i vannkraftverk. Grunnrenteinntekten settes til normert markedsverdi av det enkelte kraftverks produksjon i inntektsåret fratrukket driftsutgifter, konsesjonsavgift, samt eiendomsskatt og avskrivninger. I tillegg gis fradrag for en friinntekt som skal skjerme alternativ avkastning. Friinntekten fastsettes som gjennomsnittet av de skattemessig bokførte verdiene pr. 1.1 og 31.12 multiplisert med en normrente (før skatt) som skal avspeile risikofri avkastning. Produksjonen vurderes til spotmarkedspriser, med unntak av

  • – konsesjonskraft, som skal verdsettes til konsesjonskraftprisen

  • – langsiktige kontrakter, som skal verdsettes til faktisk kontraktspris

  • – kraft som brukes i samme foretak/konsern som produserer den. Denne kraften skal verdsettes til prisen på Statkrafts 1976-kontrakter.

Bruk av spotmarkedspriser sikrer at grunnrenteskatten treffer den løpende avkastningen fra naturressursen, og at bruttoinntekten fastsettes etter produksjonens markedsverdi i den aktuelle perioden.

Kraftforetak kan ikke samordne negativ grunnrenteinntekt i et vannkraftverk mot positiv grunnrenteinntekt i andre vannkraftverk. Negativ beregnet grunnrenteinntekt kan imidlertid fremføres med en normrente (før skatt), og trekkes fra mot eventuell fremtidig positiv grunnrenteinntekt i det samme vannkraftverket.

Normrenten for både skjerming og fremføring er etter gjeldende regler basert på en risikofri rente påplusset et risikotillegg. Den risikofrie renten tilsvarer gjennomsnittet av de siste tre års statsobligasjonsrente med tre års løpetid. Risikotillegget i normrenten er fastsatt til 4 prosentpoeng. Normrenten er fastsatt til 9,7 pst. i 2003.

Figur 2.5 i proposisjonen viser utlignet grunnrenteskatt fra kraftverk i perioden 1997-2002, anslag for 2004 og anslaget som ble lagt til grunn i forbindelse med kraftskattereformen i 1997, jf. Innst. O. nr. 62 (1995-1996). I forbindelse med kraftskattereformen ble det anslått at grunnrenteskatten på kraftverk ville gi et årlig proveny på om lag 1,1 mrd. kroner. Dette anslaget var blant annet basert på en gjennomsnittlig kraftpris i spotmarkedet på 16,5 øre/kWh. På grunn av lave kraftpriser i årene 1997-2000, ble imidlertid grunnrenteskatten lav i disse årene. Høyere kraftpriser etter 2000 har ført til at provenyet økte fram mot 2002, da det var om lag på nivået som ble anslått i forbindelse med kraftskattereformen. Anslaget for samlet grunnrenteskatt for 2004 er basert på informasjon fra et utvalg kraftforetak.

Gjeldende beskatning er ikke helt nøytral fordi kraftforetakene ikke er garantert å få fullt fradrag for all akkumulert negativ grunnrenteinntekt pr. kraftverk, mens eventuell positiv grunnrenteinntekt vil komme til beskatning. Denne asymmetrien må ses i sammenheng med at renten for skjerming av risikofri avkastning og fremføring av negativ grunnrenteinntekt har et risikotillegg på 4 prosentpoeng.

Økt nøytralitet i grunnrenteskatten har betydning for å realisere nye samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer på riktig tidspunkt. Det foreligger ingen tilsvarende samfunnsøkonomisk argumentasjon for å gjennomføre slike endringer for negativ grunnrenteinntekt for allerede gjennomførte investeringer. En omlegging til en nøytral grunnrentebeskatning (med eller uten samordning av grunnrenteinntekt på foretaksnivå) bør i prinsippet derfor kun gjelde for investeringer som blir besluttet gjennomført etter ikrafttredelsen av det nye systemet. Å inkludere negativ grunnrenteinntekt knyttet til tidligere (ulønnsomme) investeringer vil innebære en ren overføring fra staten til foretakene. Slike lettelser vil øke behovet for vridende beskatning på andre områder.

Etter departementets syn er det vanskelig å lage en tilfredsstillende regel på dette punktet. Departementet har vurdert to metoder for å avgrense mot tidligere investeringer:

  • 1. Unnta åpenbart ulønnsomme kraftverk fra de nye reglene.

  • 2. En forholdsmessig deling av negativ grunnrenteinntekt etter skattemessig verdi på investeringer før og etter ikrafttredelsesdatoen.

Det er store svakheter med den første metoden. På grunn av mangelfull informasjon er det svært vanskelig for myndighetene å ta stilling til hvilke kraftverk som har svært lav lønnsomhet. Lønnsomheten til kraftverkene er dessuten avhengig av fremtidige kraftpriser. Dersom prisene skulle stige mye, vil selv lite lønnsomme investeringer etter dagens priser kunne bli lønnsomme. Departementet har derfor kommet til at en slik modell ikke er hensiktsmessig.

Den andre skjermingsmetoden forutsetter at skattyter må gjøre to beregninger av friinntekt hvert år for det enkelte kraftverk, én for tidligere og én for nye investeringer, fordi det må være to forskjellige skjermingsrenter for de to investeringstypene. Denne løsningen forutsetter videre at det føres to separate konti for akkumulert negativ grunnrenteinntekt. Mange kraftverk har allerede store akkumulerte underskudd. Derfor vil det være nødvendig å føre to konti for negativ grunnrenteinntekt helt til foretaket har fått fradrag for allerede opparbeidede underskudd, eller eventuelt til kraftverksvirksomheten enten opphører eller selges. Gitt at mange av driftsmidlene i kraftverk har relativt lang avskrivningstid (opp mot 67 år), vil man måtte opprettholde et dobbelt sett av konti i mange år.

En må skille nye og gamle investeringer. Ved påkostning/investering i eksisterende driftsmidler må en ha to konti for å få til en fordeling mellom gamle og nye investeringer i samme driftsmiddel. En må i praksis innføre et særskilt "saldosystem" for grunnrenteskatten ved at en må føre to saldoer for samme driftsmidler, en for opprinnelig driftsmiddel og en for påkostningene på dette/disse driftsmidlene.

Ved avgjørelsen av hva som er en påkostning/investering og ikke vedlikehold, må man benytte reglene som gjelder for skillet vedlikehold/påkostning etter de alminnelige reglene for fradragsrett.

Denne modellen vil ikke fullt ut klare å skille negativ grunnrenteinntekt knyttet til gamle investeringer fra negativ grunnrenteinntekt knyttet til nye investeringer. Modellen fordeler brutto salgsinntekter likt på nye og gamle investeringer, noe som betyr at en legger til grunn at disse bidrar likt til inntektene i kraftverket. Den økonomiske realiteten er imidlertid at en ny investering kan bidra forholdsmessig mer eller mindre til salgsinntektene enn gamle investeringer. Et mer korrekt skille forutsetter at en anslår hvor stor del av brutto salgsinntekter som skal tilordnes gamle og nye investeringer, og tilsvarende fordeler de ulike fradragspostene i skatteloven §18-3 tredje ledd. En slik beregning vil bli svært skjønnsmessig og i tillegg administrativt krevende. Dette illustrerer også at det vil være vanskelig å finne en skjermingsregel som er tilstrekkelig treffsikker.

Modellen krever et mer detaljert regelverk enn dagens system, bl.a. ved at det må gjennomføres to beregninger for friinntekt for hvert kraftverk, i tillegg til at det må være to konti for akkumulert negativ grunnrenteinntekt og et eget "saldosystem" for å skille nye og gamle investeringer. Det vil kunne oppstå kontrollproblemer når en skal skille mellom nye og gamle investeringer samt påkostninger og vedlikehold. Det må videre legges til grunn at tvistepotensialet vil øke i forhold til dagens regler for fastsettelse av grunnrenteinntekt. Det må også legges til grunn at modellen vil være administrativt krevende for skattyter og ligningsmyndigheter. Departementet er derfor kommet til at heller ikke en slik modell er hensiktsmessig.

Departementet har også vurdert om man kan bruke en grovere sjablonregel som skiller mellom negativ grunnrenteinntekt oppstått før og etter iverksettelsesdato for eventuelle nye regler. En slik regel vil være enklere å håndtere, hovedsakelig fordi man slipper å skille mellom skattemessig verdi på nye og gamle investeringer. Denne regelen er imidlertid ikke treffsikker fordi kraftforetakene likevel vil få samordne bort deler av negativ grunnrenteinntekt fra gamle investeringer. Departementet vil på nåværende tidspunkt ikke foreslå en slik endring.

En nøytral grunnrenteskatt krever at risikofri avkastning skal skjermes med en risikofri rente før skatt. Renten for framføring av negativ grunnrenteinntekt skal være en risikofri rente etter skatt.

Ny modell for rentefastsettelse der eventuelt nye regler for grunnrentebeskatning bare skal gjelde grunnrenteinntekt fra investeringer besluttet etter ikrafttredelsestidspunktet, krever at man gir to forskjellige sett av renter hvert år for hhv. skjermings- og fremføringsrenten. For fastsettelse og fremføring av eventuell negativ grunnrenteinntekt som stammer fra investeringer besluttet etter ikrafttredelsen av full symmetri, skal det tas utgangspunkt i en risikofri rente. Dette skyldes som nevnt at investorene allerede får fullt fradrag for risiko. Rentene som knyttes til grunnrenteinntekt som stammer fra investeringer besluttet før ikrafttredelsestidspunktet, bør kompenseres med et risikotillegg. Dette skyldes at staten ikke garanterer deling av risiko for tap for disse investeringene.

Det vil være nødvendig å fastsette to forskjellige renteforskrifter så lenge det finnes noen kraftforetak som har negativ grunnrenteinntekt til framføring opparbeidet før ikrafttredelse av det nye systemet. Enkelte kraftverk har opparbeidet seg svært store underskudd. Det er derfor vanskelig å anslå hvor lenge det vil være nødvendig å fastsette slike parallelle renter. Driftsmidlene i vannkraftverk har relativt lang skattemessig levetid, slik at man må regne med at dette må pågå over relativt mange år.

Grunnrenteskatten er i dag knyttet til det enkelte kraftverk, og det er ingen anledning for kraftforetakene til å føre negativ grunnrenteinntekt i ett kraftverk mot positiv grunnrenteinntekt i et annet.

Dersom grunnrenteskatten er helt symmetrisk, og det avgrenses mot tidligere investeringer, jf. over, vil nåverdien av grunnrenteskatten være upåvirket av om det er anledning til å samordne grunnrenteinntekten i ett kraftverk mot grunnrenteinntekten i andre kraftverk i foretaket.

Imidlertid vil en samordning av grunnrenteinntekten innenfor gjeldende regler, dvs. uten full symmetri, ikke føre til at grunnrenteskatten blir nøytral. Dette har sammenheng med at muligheten for at den negative grunnrenteinntekten til et kraftverk kan motregnes mot annen positiv grunnrenteinntekt for foretaket, vil avhenge av verksporteføljen til det aktuelle foretaket. Siden ulike kraftforetak har forskjellig verksportefølje vil innføring av samordning av grunnrenteinntekt føre til forskjellsbehandling.

Selv om det kun innføres adgang til å samordne negativ grunnrenteinntekt på foretaksnivå, vil også dette kreve et skille mellom gamle og nye investeringer. Mange av de administrative problemene som det er redegjort for over, vil derfor også gjelde i dette tilfellet. Det er videre behov for regler for hvordan en skal kunne samordne negativ og positiv grunnrenteinntekt på foretaksnivå. En grunn til dette er at grunnrenteinntekten som samordnes mellom verkene i foretaket, blant annet kan ha betydning for nivået på eiendomsskatten i ulike kommuner. Dersom det skal åpnes for samordning, bør en i så fall vurdere hvordan negativ og positiv grunnrenteinntekt skal kunne fordeles mellom de ulike verkene i foretaket.

En eventuell samordningsadgang vil redusere risikoen for ikke å få fullt fradrag for negativ grunnrenteinntekt. Risikotillegget i rentene bør i så fall reduseres.

Generelt vil en nøytral grunnrenteskatt øke provenyet fra grunnrenteskatten på sikt i forhold til gjeldende regler. Dette har særlig sammenheng med at en risikofri rente skal legges til grunn for skjerming av risikofri avkastning og framføring av negativ grunnrenteinntekt. ECON Senter for økonomisk analyse har gjort en beregning for et tilfelle med risikofri skjermings- og framføringsrente og samordning uten avgrensning mot tidligere investeringer. Nåverdien av grunnrenteskatten øker med om lag 10 mrd. kroner ifølge denne beregningen. Dette svarer til en årlig skatteøkning på om lag 0,5-1 mrd. kroner på lang sikt. Nåverdien av grunnrenteskatten vil øke utover dette dersom full symmetri avgrenses til investeringer besluttet etter iverksettelsen av nye regler. Det er imidlertid trolig at beregningen til ECON overvurderer en økning i nåverdien av grunnrenteskatten. Dette har sammenheng med at full symmetri innebærer at staten tar en større andel av risikoen ved investeringer i kraftverk. Diskonteringsrenten i nåverdiberegningen reflekterer ikke dette. I prinsippet bør diskonteringsrenten justeres opp for å ta hensyn til dette, noe som isolert sett vil redusere nåverdien av en fullt symmetrisk grunnrenteskatt. For øvrig er det knyttet betydelig usikkerhet til slike beregninger ettersom de bygger på en rekke forutsetninger om blant annet fremtidig kraftprisnivå og reinvesteringer.

Økt grunnrenteskatt vil slå ut ulikt for kraftforetakene avhengig av hvilke kraftverk de eier. De aller fleste kraftforetakene vil komme dårligere ut på lang sikt med full symmetri. Kraftforetak med nye og dyre verk, som aldri vil komme i grunnrenteposisjon etter gjeldende regler, vil imidlertid kunne komme gunstig ut på lang sikt.

På kort sikt vil provenyvirkningene avhenge av om det gis adgang til samordning, og i hvilken grad nye regler er begrenset til investeringer besluttet etter iverksettelsen. Dersom man klarer å avgrense de nye reglene til investeringer som er besluttet etter at nye regler er iverksatt, vil endringen ikke ha provenyvirkning før nye investeringer er gjennomført og satt i drift. Med en grov sjablonregel, hvor nye regler kun gjelder negativ grunnrenteinntekt oppstått etter iverksettelsesdatoen, anslås det at provenyet vil reduseres med i størrelsesorden 200 mill. kroner i iverksettelsesåret, jf. omtalen i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. En samordningsadgang uten noen begrensninger vil innebære at grunnrenteskatten reduseres fra om lag 1,2 mrd. kroner til om lag 400-500 mill. kroner i innføringsåret.

Uten avgrensningsregler som hindrer et kortsiktig provenytap for staten, vil de fleste kraftforetakene på kort sikt komme gunstig ut av en slik omlegging av grunnrenteskatten. Men det er også noen som taper. Foretakene som har mange verk i grunnrenteskatteposisjon i dag og har få verk i negativ grunnrenteskatteposisjon, kan komme ugunstig ut. De som på kort sikt har mye å tjene på en slik omlegging, er foretak som har mange verk i negativ grunnrenteskatteposisjon i porteføljen.

Formålet med eventuelle endringer i grunnrenteskatten er å bedre incentivene til å gjennomføre samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i kraftverk. Etter departementets syn vil endringer for investeringer som allerede er gjennomført ikke stimulere til samfunns­økonomisk lønnsomme nyinvesteringer, men innebære en ren skattelette for kraftforetakene. Dette vil øke behovet for vridende skatter på andre områder.

Departementet har etter en nærmere vurdering kommet til at det ikke lar seg gjøre å innføre full symmetri og samordning på foretaksnivå bare for nye investeringer uten at grunnrenteskatten kompliseres. Etter departementets vurdering vil en gevinst i form av en mer investeringsnøytral grunnrenteskatt i noen grad kunne bli redusert som følge av økte administrative kostnader for både kraftforetakene og ligningsmyndighetene. Regjeringen vil derfor ikke nå foreslå endringer med sikte på en fullt ut nøytral grunnrenteskatt med fullt fradrag for akkumulert negativ grunnrenteinntekt, samordning på foretaksnivå og risikofrie renter for skjerming og fremføring.

Dette må ses i sammenheng med at grunnrenteskatten tross alt fungerer ganske nøytralt, selv om positiv og negativ grunnrenteinntekt behandles asymmetrisk. For eksempel fremføres negativ grunnrenteinntekt med en rente, i motsetning til i vanlig selskapsskatt. I tillegg er det grunn til å anta at risikotillegget i skjermingsrenten er relativt høyt, noe som er gunstig for investeringer i prosjekter med positiv grunnrente. Alt i alt kan kompensasjonen for at grunnrenteskatten ikke er nøytral heller vurderes å være for høy enn for lav. Det vises også til at Stortinget i forbindelse med budsjettet for 2004 vedtok en rekke forbedringer i skattereglene for kraftforetak etter forslag fra Regjeringen. Blant annet vil fjerningen av gjeldsbegrensningsregelen og justeringer i eiendomsskatten bidra positivt til kraftforetakenes investeringsincentiver. Departementet vil imidlertid i forbindelse med det løpende arbeidet med skattesystemet fortsette å se på mulige endringer for å forbedre skattereglene for kraftforetak, herunder også i grunnrenteskatten.

Regjeringen foreslår imidlertid å endre fastsettelsen av renten for fremføring av negativ grunnrenteinntekt, jf. forskrift til skatteloven §18-8-4, slik at den blir en rente etter skatt fra og med inntektsåret 2005. Som redegjort for ovenfor, er den riktige renten for fremføring av negativ grunnrenteinntekt, en rente etter skatt. Dette har sammenheng med at dette er den relevante alternativavkastningen på ubenyttet fradrag for negativ grunnrenteinntekt. Forslaget innebærer også en endring i skatteloven §18-3.

Forslaget vil ha begrenset påløpt provenyvirkning i 2005 ettersom det kun vil ha virkning for de kraftverkene som i 2005 uansett går fra en negativ til en positiv grunnrenteskatteposisjon. Slike kraftverk vil i utgangspunktet dessuten ha relativt lite akkumulert negativ grunnrenteinntekt som renteendringen vil gi utslag på. Dette skyldes at akkumulert negativ grunnrenteinntekt må være mindre enn positiv grunnrenteinntekt i 2005 for at forslaget skal ha virkning dette året.

Det vises til omtale og forslag i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Komiteen tar dette til orientering og viser til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 18 med hensyn til forslaget om å endre fastsettelsen av renten for fremføring av negativ grunnrenteinntekt.

I St.prp. nr. 1 (2003-2004) avsnitt 3.8 ga departementet en vurdering av gjeldende regler for kommunefordelingen av eiendomsskattegrunnlaget på kraftanlegg i eigedomsskattelova (eskl) §8 A i forhold til en fordeling etter reglene i skatteloven §18-7.

Departementet la vekt på at de elementer som inngår i fordelingen av formue etter skatteloven §18-7 rekker videre enn hva som er å anse som "verk og bruk" og dermed som objekt for eiendomsskatt etter eigedomsskattelova §3, jf. §4 annet ledd. Departementets syn var at dersom en benytter skatteloven §18-7 som fordelingsnøkkel vil dette utvide området for eiendomsskatt på kraftanlegg. Videre vil en fordeling av eiendomsskattegrunnlaget etter skatteloven §18-7 for de kraftanlegg som er kommunekryssende medføre en relativt stor omfordeling av eiendomsskattegrunnlaget mellom kommunene i forhold til fordelingen etter gjeldende regler.

I Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) fremsatte finanskomiteen under E. Andre vedtak II, forslag til følgende anmodningsvedtak, som ble vedtatt av Stortinget:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og legge fram for Stortinget en sak om fordelingsordningen for skatteinntektene fra kraftproduksjon med sikte på å få til en bedre fordeling mellom kommuner der turbinene står og kommuner der vannressursene ligger."

Stortingets vedtak ble fattet i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2003-2004), hvor departementet la fram en vurdering av gjeldende kommunefordelingsregler for eiendomsskattegrunnlag på kraftanlegg. Departementet legger derfor til grunn at det er fordelingen av disse skatteinntektene en ønsker en ny vurdering av.

I Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) kap. 16 ble ulike modeller for kommunefordelingsregler gitt en bred drøftelse. Det er fortsatt departementets syn at det ikke er behov for helt andre kommunefordelingsregler enn dem som da ble vurdert. Vurderingen av kommunefordelings­reglene for eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg er derfor i det følgende avgrenset til omfordelingsvirkninger og administrative kostnader ved alternativt å fordele eiendomsskattegrunnlaget for kraftanlegg etter fordelingsnøkkelen i skatteloven §18-7. Ved vurderingen er det lagt vekt på at reglene bør være treffsikre og praktikable for skattyterne, kommunene og ligningsmyndighetene, og at reglene i minst mulig grad skal gi rom for tvister om fordelingen. Fordelingen etter skatteloven §18-7 er sammenlignet med fordelingen før eigedomsskattelova §8 trådte i kraft for kraftanlegg (historisk fordeling) og fordelingen etter gjeldende regler i eigedomsskattelova §8 A. På grunnlag av dette har departementet vurdert om forutsetningene for og hensynene bak gjeldende kommunefordelingsregler er oppfylt eller om de kan oppnås bedre ved den alternative løsning.

Departementet finner ingen holdepunkter for at det ved vedtagelsen av verdsettelsesregelen i eigedomsskattelova §8 ble gitt føringer for utformingen av fordelingsregler. Hovedformålet med verdsettelsesregelen i eigedomsskattelova §8 var å harmonisere verdsettelsesgrunnlaget for lignings- og eiendomsskatteformål. Denne harmoniseringen er for verdsettelsen av kraftanleggs vedkommende oppnådd ved at verdsettelsen av kraftanlegg skal følge skatteloven §18-5 for alle skattarter.

Heller ikke i NOU 1992:34 Skatt på kraftforetak ble det gitt noen føringer i forhold til utforming av fordelingsregler for eiendomsskattegrunnlaget på kraftanlegg.

Departementet har tidligere lagt til grunn at kommunefordelingsreglene må bygge på hva som er å anse som eiendomsskatteobjekt som"verk og bruk"etter eigedomsskattelova §3, jf. §4. Basert på lengre tids rettsoppfatning har en antatt at vannfall og nedslagsfelt faller utenfor det som er å anse som eiendomsskatteobjekt etter eigedomsskattelova. Det vises til departementets vurderinger i Ot.prp. nr. 23 (1995-96) punkt 11.6 og Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) punkt 16.3. Synspunktet er ved flere anledninger imøtegått av Hjelmeland kommune, og argumentene er gjentatt i kommunens høringsuttalelse til høringsnotatet av 24.mai 2004. Departementet kan ikke se at det anføres noe som gir grunnlag for å endre på departementets tidligere uttalte oppfatning.

Med bakgrunn i denne rettsoppfatningen er det departementets syn at reglene om kommunefordeling i skatteloven §18-7, ikke har den nødvendige forankring i en vurdering av hvilke verdier som er skatteobjekt etter eigedomsskattelova, dvs. "faste eiendommer" med "verk og bruk" for eiendomsskatten utenfor bystrøk. Departementet vil bemerke at som regel eier ikke kraftforetakene selve vannfallet, men de har en bruksrett i form av fallrettigheter til vannfallet. Fordelingsregler som inkluderer verdien av vannfallet vil derfor bryte med eiendomsskattelovas prinsipp om at det er eieren av fast eiendom som skal ilegges eiendomsskatt.

Departementet har gjennom Skattedirektoratet samlet materiale som gir opplysninger om kommunefordeling av eiendomsskattegrunnlaget etter praksis før ikrafttredelsen av eigedomsskattelova §8 (historisk fordeling), etter gjeldende fordelingsregler i eigedomsskattelova §8 A og etter de fastsatte fordelingsnøkler etter skatteloven §18-7.

En har foretatt en sammenligning ved å vurdere fordelte eiendomsskattegrunnlag for et utvalg kraftverk for eiendomsskatteåret 2001 etter eigedomsskattelova §8 A opp mot den fordeling som følger av fordelingsnøkkelen for naturressursskatten i skatteloven §18-7 femte ledd for inntektsåret 2001 og historisk fordeling (2000).

Tabell 2.4 i proposisjonen viser hvordan eiendomsskatten fordeler seg etter ulike grupper kraftkommuner ved de ulike fordelingsreglene. Tabellen viser at sett i forhold til historisk fordeling (hvor også fordeling etter interkommunale avtaler inngår), innebærer både gjeldende regler og fordeling etter skatteloven §18-7 i gjennomsnitt en omfordeling av skattegrunnlag fra kraftkommuner med relativt høye skatteinntekter til kommuner med relativt lave skatteinntekter. Tabellen viser også at en omlegging fra gjeldende regler til fordeling etter skatteloven §18-7, fører til at noen kommunegrupper får lavere og noen økte inntekter fra eiendomsskatt.

Tabell 2.4 i proposisjonen gir ikke noe entydig bilde av omfordelingsvirkningene samlet sett, men tallmaterialet som ligger til grunn for tabellen viser at en fordeling etter eigedomsskattelova §8 A er noe mer lik historisk fordeling (2000) enn en fordeling etter skatteloven §18-7. Tallmaterialet viser også at en slik omlegging (til fordeling etter §18-7) fører til at 25 nye kommuner får eiendomsskattegrunnlag fra kraftproduksjonsanlegg. I tillegg ville 105 kommuner få økt og 99 få redusert grunnlag, mens 66 kommuner ville få om lag uendret eiendomsskattegrunnlag.

Departementet legger til grunn at historisk kommunefordeling i stor utstrekning har bygget på en fordeling av totalverdien av selve kraftanleggets tekniske deler.

For kraftverkene i sørlandsregionen gir fordelingen etter eigedomsskattelova §8 A likevel til dels store omfordelingsvirkninger, sett i forhold til historisk fordeling. Særlig gjelder dette fordelingen av eiendomsskattegrunnlagene knyttet til kraftverkene i Sira-Kvina- og Ulla-Førre-vassdragene. Departementet antar at dette har sammenheng med at det er særlig i denne regionen at kommunene i forbindelse med utbyggingen av vassdragene har inngått fordelingsavtaler for eiendomsskattegrunnlaget. Kommunene i dette området har i stor grad benyttet seg av fordelingen i skatteloven §18-7 i de fordelingsavtalene som er inngått. Men også i denne regionen er det tilfeller der §18-7 vil gi større omfordelingsvirkninger i forhold til historisk fordeling enn eigedomsskattelova §8 A.

I 2001 ble det gitt en engangsbevilgning på 25 mill. kroner for å kompensere bortfalte eiendomsskatteinntekter for de kommunene hvor overgangen til verdsettelse av kraftanlegg etter skatteloven §18-5 ga størst utslag. Det ble forutsatt at dette var en engangskompensasjon pga. de svært lave kraftprisene i perioden 1997-2000. De fleste kommunene (heriblant en rekke kommuner i Agder- og Telemarksområdet) som henvendte seg til departementet fordi de var misfornøyde med verdsettelsen av kraftanlegg eller fordelingen av eiendomsskattegrunnlaget, er såkalte høyinntektskommuner i inntektsutjevningssystemet. Disse kommunene antas å ha bedre forutsetninger enn andre kommuner til å omstille seg i forhold til reduserte skatteinntekter. Departementet viser også til at det ved rettskraftig dom i Agder lagmannsrett er slått fast at fordelingsavtalene mellom kommunene for eiendomsskattegrunnlaget for kraftanleggene i Sira-Kvina-vassdraget fremdeles er gyldig i forhold til skatteinntektene. Dette innebærer at de berørte kommunene fortsatt skal fordele eiendomsskatteinntektene etter de avtalte fordelingsprinsipper som gjaldt før iverksettelsen av eigedomsskattelova §8.

Verken fordelingen etter eigedomsskattelova §8 A eller etter skatteloven §18-7 peker seg ut som klart mer samsvarende med historisk fordeling, men som nevnt ovenfor viser tallmaterialet som ligger til grunn for tabellen at en fordeling etter eigedomsskattelova §8 A statistisk sett er noe mer lik historisk fordeling (2000) enn en fordeling etter skatteloven §18-7. Eigedomsskattelova §8 A harmonerer best med objektbegrepet i eigedomsskattelova. Et problem med fordelingen etter skatteloven §18-7 er at den fordeler en større del av skattegrunnlaget til fallkommunen. Seksti prosent av verdien etter skatteloven §18-5 fratrukket verdiene etter skatteloven §18-7 første ledd a til c, tilfaller vannfallkommunen, jf. skatteloven §18-7 tredje ledd. En slik fordeling av en større del av verdien til et objekt som ikke er skatteobjekt etter eigedomsskattelova (vannfallet), vil innebære et markert brudd med systemet i eigedomsskattelova. Videre vil magasinkommuner som ligger høyest oppe i vassdrag med mange nedenforliggende kraftverk få en svært stor andel av skattegrunnlaget, både sett i forhold til dagens regler og historisk fordeling.

En mulighet kan være å endre gjeldende fordelingsregler i eigedomsskattelova §8 A slik at vannfall og nedslagsfelt, herunder tilsigsfelt, inkluderes. Da måtte objektet for eiendomsskatt for kraftverk i eiendomsskattelova §3, jf. §4, utvides. En slik løsning forutsetter at vannfall, nedslagsfelt og tilsigsfelt må takseres/verdsettes for å komme inn som en del av fordelings­reglene. Dette vil innebære skjønnsmessige vurderinger mht. vannfallets andel av verdien i kraftanlegget.

Et av hovedhensynene bak de nye verdsettelses­reglene var å forhindre tvister om verdsettelsen av kraftanleggene.

Før kraftskattereformen var det en rekke tvister knyttet til fordelingsreglene i skatteloven §18-7 (tidligere skatteloven 1911 §19 tredje ledd). Dersom skatteloven §18-7 skal benyttes som fordelingsnøkkel vil tvistepotensialet som tidligere knyttet seg til selve verdsettelsen av kraftanlegget, overføres til fordelingen av eiendomsskattegrunnlaget. Eiendomsskattebegrepet må også utvides (til å gjelde vannfall) dersom en fordeler eiendomsskattegrunnlaget etter skatteloven §18-7. En slik fordeling krever ikke verdsettelse av vannfallet isolert sett. Imidlertid vil en overgang til fordeling etter skatteloven §18-7 første til fjerde ledd kreve vanskelige beregninger, jf. bestemmelsens første ledd bokstav a-c. Departementet viser til NVEs høringsuttalelse til nevnte høringsnotat av 3.juni 2003. Fordelingen etter §18-7 bygger på størrelser som må beregnes av NVE. I skatteloven §18-7 femte ledd er det gitt en overgangsregel som fastsetter at kommunefordelingen skal skje forholdsmessig etter den fordeling som ble fastsatt for inntektsåret 1996. NVE har ikke levert beregninger etter skatteloven §18-7 første til fjerde ledd siden 1994. NVE har derfor ikke et operativt system som kan produsere beregninger som er nødvendige hvis en skal bygge kommunefordelingen av eiendomsskatten på skatteloven §18-7 første til fjerde ledd. Reetablering av et slikt system og drift av dette vil kreve betydelige ressurser.

Etter den første uroen ved ikrafttredelsen av eigedomsskattelova §8 den 1.januar 2001, har departementet bare mottatt noen få henvendelser om dette. Inntrykket er at gjeldende kommunefordelingsregler fungerer godt for det store flertallet av kraftkommunene. Dette støttes av høringsuttalelser fra en rekke kommuner og LVK. Dersom en igjen skulle endre kommunefordelingsreglene ville det åpne for ny uro og usikkerhet for kommunene. Departementet mener at det vil være svært uheldig. Gjeldende kommunefordelingsregler er godt begrunnet i hensynet til omfordelingsvirkninger, eigedomsskattelova sitt virkeområde og objektbegrep, hensynet til treffsikre og praktikable regler både for kommunene og ligningsmyndighetene og hensynet til å unngå tvister om fordelingen. Departementet mener således at dagens fordelingsregler i eigedomsskattelova §8 A bør beholdes uendret.

Komiteen tar dette til orientering.

De kommunale og fylkeskommunale skattørene blir fastlagt som del av det økonomiske opplegget for kommunesektoren, jf. avsnitt 3.3 i Nasjonalbudsjettet 2005.

Regjeringen legger opp til at en andel av selskapsskatten skal tilbakeføres til kommunene fra 2005, med et beløp på om lag 5,5 mrd. kroner. Fylkeskommunene berøres ikke av omleggingen.

Tilbakeføring av en andel av selskapsskatten til kommunene tilsier isolert sett at den kommunale skattøren for personlige skattytere reduseres. Andre forhold, blant annet en opptrapping av skattenes andel av kommunenes samlede inntekter til 50 prosent, bidrar likevel til at de kommunale skattørene for personlig skattytere foreslås holdt på samme nivå i 2005 som i 2004, dvs. på 13,2 pst. Den fylkeskommunale maksimalskattøren for personlige skattytere foreslås økt fra 2,6 pst. i 2004 til 3,0 pst. i 2005, dvs. med 0,4 prosentpoeng. Satsen for fellesskatt til staten for personlig skattytere foreslås redusert med 0,4 prosentpoeng til 11,8 pst., slik at samlet skatt på alminnelig inntekt utgjør 28 pst. I Finnmark og Nord-Troms der skattesatsen på alminnelig inntekt for personlige skattytere er 24,5 pst., foreslås fellesskatten redusert med 0,4 prosentpoeng til 8,3 pst.

Fra 2007 skal kommunene tilføres en andel av selskapsskatten via skattefondsmodellen, som krever endringer i skattelovgivningen og skattevedtak fra og med inntektsåret 2005. Det foreslås å opprette en ny felles kommunal skattekreditor - det felleskommunale skattefondet. Kommunene blir først tilført skatteinntekter fra denne skattekreditoren i 2007, basert på innbetalte etterskuddsskatter for inntektsåret 2005.

Det foreslås at satsen for det felleskommunale skattefondet settes til 4,25 pst. for inntektsåret 2005. Satsen for fellesskatt til staten fra selskaper reduseres med 4,25 prosentpoeng til 23,75 pst.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser samtidig til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 21.

Flertallet viser til at tilbakeføringen av selskapsskatten til kommunene er en oppfølging av St.meld. nr. 5 (2004-2005) Tilbakeføring av selskapsskatt til kommunene og omlegging av inntektsutjevningen. Målet med tilbakeføringen er å gi kommunene sterkere incentiver til næringsutvikling og å sikre likeverdig fordeling av inntekter og dermed av tjenester.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at inntekts- og formuesskatten for etterskuddspliktige skattytere ble omgjort til en statlig skatt i 1999, og at disse medlemmer støttet denne omleggingen. Disse medlemmer vil gå imot å tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene, og viser til sin merknad i Budsjett-innst. S.I (2004-2005) kapittel 2.3.2.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter Regjeringens forslag til fordelingen av skatteinntektene mellom staten, kommunene og fylkeskommunene. Når disse medlemmer går imot å tilbakeføre selskapsskatten til kommunene, må derfor skattøret for kommunene økes med 1 prosentpoeng fra 13,2 pst. til 14,2 pst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endringer:

§3-2 skal lyde:

§3-2. Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

  • – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 7,3 pst.

  • – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 10,8 pst.

§ 3-3 skal lyde:

§3-3. Skatt til staten og det felleskommunale skattefondet for selskaper og innretninger

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven §2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. fastsatt etter reglene i skatteloven.

§ 3-9 skal lyde:

§3-9. Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 3 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer skal være maksimum 14,2 pst.

Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under kapittel 2.1 i denne innstillingen, under kapittel 2.3.2 i Budsjett-innst. S.I. (2004-2005), samt i kapittel 21 i Innst. O. nr. 10 (2004-2005), og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2005 med følgende endringer:

§ 3-2 skal lyde:

§ 3-2 Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

  • – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 9,2 pst.

  • – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 12,7 pst.

§ 3-3 skal lyde:

§ 3-3 Skatt til staten for selskaper og innretninger

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven §2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28,5 pst. av inntekten, fastsatt etter reglene i skatte­loven."

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004 med følgende endringer:

§3-2 skal lyde:

§3-2 Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunene etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

  • – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 7,8pst.

  • – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 11,3pst.

§3-3 skal lyde:

§3-3. Skatt til staten for selskap og innretninger

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven §2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28pst.

§3-9 skal lyde:

§3-9 Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimalt 2,9pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimalt 13,8pst.

Maksimumssatsen gjelder med mindre fylkestinget eller kommunestyret har vedtatt lavere satser."

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2004-2005), og sine skatteforslag i denne innstillingen og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005). Dette medlem ønsker ikke at forslagene til skattelettelser for privatpersoner og selskaper skal redusere kommunesektorens inntekter. Dette medlem vil derfor komme tilbake med forslag om økning av det kommunale skattøret i forbindelse med Revidert budsjett for 2005.

Regjeringen foreslår å videreføre avgiftssatser og innslagspunkter og foreslår likelydende vedtak for 2005 som for 2004. Det vises til forslag til Stortingets vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2005. I forbindelse med at det foreslås innført skattemessig kontinuitet ved arv og gave av aksjer og andeler som omfattes av aksjonærmodellen, foreslår Regjeringen at det skal gjøres et sjablonfradrag i arveavgiftsverdien tilsvarende 20 pst. av latent gevinst på overdratte aksjer eller andeler og et tilsvarende tillegg for overtatt latent tap. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 - lovendringer.

Komiteen viser mht. sjablonfradrag i arveavgiftsverdien til sine merknader i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) under kapittel 5.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2005, samt Regjeringens forslag om bevilgning på 1876 mill. kroner på kap. 5506 post 70.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at dette må sees i sammenheng med Regjeringens skattereform omtalt i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) under punkt 2.2.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i kapittel 2 og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2005 med følgende endring:

§1

Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov 19.juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, skal det fra 1.januar 2005 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

§2

Fradrag etter arveavgiftsloven §15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til 35000 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

Fradrag etter arveavgiftsloven §17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 50000 kroner pr. år.

§3

Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1000.

§4

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første 250 000 kroner

intet

Av de neste 300 000 kroner

6 pst.

Av overskytende beløp

17,5 pst.

§5

Av arv og gaver som ikke går inn under §4, svares:

Av de første 250 000 kroner

intet

Av de neste 300 000 kroner

8 pst.

Av overskytende beløp

22,5 pst."

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) foreslår avvikling av rabatten på ligningsverdien til unoterte aksjer, aksjer notert på børsens SMB-liste og grunnfondsbevis. Dette får konsekvenser også for utligning av arveavgift. En grundigere gjennomgang av arveavgiftssystemet vil disse medlemmer vente med til Regjeringen legger fram en sak på basis av Zimmer-utvalgets anbefalinger.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil foreslå å fjerne arveavgift på næringsformue ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter, og viser i den forbindelse til merknad under kapittel 2.1.

Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker sterke familier som klarer seg selv og som har mulighet til å gi barna en trygg oppvekst. Det enkelte familiemedlems eiendom bør forvaltes på en slik måte at den kan overleveres til neste generasjon i bedre stand enn da vedkommende selv overtok den. Det gjelder både bolig, feriebolig og næringseiendom. Dette er kjernen i det norske selveierdemokratiet.

For å motivere den enkelte til å bygge opp verdier, er det viktig å legge til rette for at disse verdiene kommer egen familie til gode, og ikke forsvinner til staten ved arvefall.

Samfunnet bør sørge for at familier med lav inntekt ikke blir tvunget til å selge verdifulle eiendommer ved arvefall. I dag er reglene for arveavgift utformet på en slik måte at de virkelig rike i stor grad kan unngå å betale. I Norge bør det være slik at folk flest og ikke bare de rike skal ha mulighet til å beholde verdier som er bygget opp gjennom generasjoner og som det ofte er knyttet sterke følelser til.

Selvsagt skal familien prioriteres i forbindelse med arv. Men den enkelte skal også ha rett til å gi gaver f.eks. til frivillige organisasjoner uten at dette skal utløse arveavgift. Dette gir den enkelte en bedre mulighet til å hjelpe andre og påvirke samfunnsutviklingen uten innblanding fra det offentlige.

Skatteutvalget ønsket en vesentlig opptrapping av arveavgiften. Det mest oppsiktsvekkende var forslaget om å øke provenyet fra arveavgiften som ledd i finansieringen av en avvikling av formuesskatten. Men forslaget om å legge full markedsverdi til grunn for verdsetting av avgiftsgrunnlagene er ikke stort bedre.

Heldigvis har Regjeringen gått imot Skatteutvalgets forslag. Dette medlem mener at avgiften bør avvik­les nå, mens den fremdeles er ubetydelig for staten.

Dette medlem viser til sine merknader i kapittel 2, og fremmer på denne bakgrunn forslag i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) om at arveavgiften avvikles.

Regjeringen foreslår å bevilge 65,7 mrd. kroner under kap. 5700 post 71 Trygdeavgift og 92,8 mrd. kroner under kap. 5700 post 72 Arbeidsgiveravgift. Det vises til forslag til Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2005 og forslag til Stortingets vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2005.

Hensynet til skattemessig likebehandling tilsier at næringsdrivende bør betale samme trygdeavgift uavhengig av inntekten. Regjeringen foreslår derfor å oppheve taket på 12G slik at trygdeavgiften på 10,7 pst. gjelder uavhengig av størrelsen på næringsinntekten. Innstrammingen må også ses i sammenheng med at næringsdrivende med beregnet personinntekt på det aktuelle nivået vil få del i reduksjonene i toppskatten, slik at de kommer ut med en nettolettelse. Forslaget anslås å gi en provenyøkning på 145 mill. kroner påløpt og bokført i 2005.

Regjeringen foreslår å øke den nedre grensen for å betale trygdeavgift fra 23000 kroner til 29600 kroner. Dette innebærer at "frikortgrensen" økes fra 23400 kroner til 30000 kroner. Økningen i den nedre grensen for trygdeavgift vil isolert sett redusere skatteinntektene med om lag 65 mill. kroner påløpt og 50 mill. kroner bokført i 2005.

Produktavgiften i fiskerinæringen skal dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften, ettersom næringsdrivende i fiskerinæringen i motsetning til næringsdrivende utenfor primærnæringene, ikke betaler trygdeavgift etter høy sats. Etter forslaget for 2005 er forskjellen mellom høy sats og mellomsats 2,9 prosentenheter av inntekten. Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift på hyre, en kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekten), de faktiske utgiftene folketrygden har i forbindelse med frivillig tilleggstrygd for sykepenger samt utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsløse i næringen.

Fiskeridepartementet tilrår i brev av 7.september 2004 at avgiftssatsen blir fastsatt til 3,8 pst. i 2005.

Finansdepartementet slutter seg til dette, og legger fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 3,8 pst. i 2005.

Det nye regelverket for den regionale differensieringen av arbeidsgiveravgiften, som ble vedtatt i forbindelse med budsjettet for 2004, innebærer at nullsatsen for arbeidsgiveravgift i Finnmark og Nord-Troms ble opprettholdt, og at satsene som gjaldt i 2003 ble videreført for de deler av fiskeri- og landbrukssektoren som faller utenfor EØS-avtalen. For det øvrige næringslivet, med unntak av transportsektoren, ble satsene som gjaldt i 2003 videreført innenfor den EØS-hjemlede fribeløpsgrensen. I avgiftssonene 3 og 4 ble det innført overgangssatser for foretak som ikke fullt ut skjermes av fribeløpsordningen. De enkelte tiltakene er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Overgangsordningen, som er godkjent av ESA for lønnskostnader som ikke er skjermet av fribeløpsordningen, innebærer at avgiftssatsen økes med 1,9 prosentpoeng i sone 3, til 10,2 pst., og med 2,2 prosentpoeng i sone 4, til 9,5 pst., fra 2004 til 2005. Regjeringen foreslår at de økte avgiftsinntektene som følger av opptrappingen, i sin helhet blir tilbakeført til distriktene gjennom bevilgninger til kompensasjonstiltak over statsbudsjettets utgiftsside. Den isolerte avgiftsøkningen for privat sektor som følge av opptrappingen av avgiftssatsen i sonene 3 og 4 anslås til om lag 400 mill. kroner påløpt i 2005. I tillegg foreslår Regjeringen at det gis en tilsagnsfullmakt, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) Kommunal- og regionaldepartementet.

Tabell 2.5 i proposisjonen gir en samlet fremstilling av provenyvirkningen av omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften for budsjettet for 2005. Tabellen viser at de økte avgiftsinntektene som følge av omleggingen av ordningen i sin helhet blir tilbakeført til de berørte områdene.

I mars 2004 foreslo EU-kommisjonen at også transportsektoren skal omfattes av regelverket for bagatellmessig støtte. Forslaget er ikke endelig vedtatt. Hjemmelen for bagatellmessig støtte er gitt i en kommisjonsforordning. Innlemmelse av en eventuell endring i kommisjonsforordningen i EØS-avtalen skjer ved vedtak i EØS-komiteen etter at Kommisjonens vedtak er fattet.

Det er ønskelig at norske transportbedrifter likebehandles med andre næringer innenfor systemet med differensiert arbeidsgiveravgift. Regjeringen legger derfor opp til å fremme et forslag til Stortinget når EUs vedtak foreligger, om å innlemme transportsektoren blant de foretak som har rett til nedsatt arbeidsgiveravgift innenfor fribeløpet.

I forbindelse med budsjettbehandlingen i fjor ble Regjeringen bedt om å utforme et forslag til regelverk som så langt som mulig viderefører ordningen med gradert arbeidsgiveravgift for bransjer, eller vesentlige deler av bransjer, som ikke er i konkurranse med virksomhet i andre EØS-land.

I tråd med Stortingets anmodningsvedtak sendte Regjeringen 23.april 2004 notifikasjon til ESA av en ordning med nedsatte regionale avgiftssatser for ikke-konkurranseutsatte bransjer. Notifikasjonen ble lagt fram i sin helhet for Stortingets EØS-utvalg før den ble sendt til ESA. Notifikasjonen er basert på en rapport om konkurranseflater utarbeidet av ECON Analyse i samarbeid med advokatfirmaet Schjødt. Regjeringen har valgt å legge rapportens vurderinger og konklusjoner til grunn i sin helhet, slik at alle muligheter skal være utprøvd.

I brev av 23.juni 2004 ba ESA om ytterligere informasjon. ESA ønsket en presisering av hvorvidt enkelte bransjer omhandlet i ECONs rapport skal anses omfattet av notifikasjonen eller ikke. Spørsmålene ble besvart i brev av 5.august 2004 til ESA.

I tråd med Stortingets anmodningsvedtak legger Regjeringen opp til å fremme eventuelle forslag til endringer i regelverket og bevilgningsvedtaket så snart eventuell godkjenning fra ESA foreligger. ESA uttrykker i sitt brev av 23.juni 2004 at det er tvilsomt om det notifiserte systemet kan anses for ikke å innebære statsstøtte. ESA viser i denne sammenheng til den vide tolkning av samhandelskriteriet og etablert rettspraksis.

ESA behandlet saken om det generelle systemet med differensiert arbeidsgiveravgift etter de gjeldende retningslinjer for regional statsstøtte i EØS. Differensiert arbeidsgiveravgift regnes som driftsstøtte, og gjeldende retningslinjer tillater bare regional driftsstøtte til å dekke ekstra transportkostnader i områder med lav befolkningstetthet.

Kommisjonen har nå startet arbeidet med nye retningslinjer for regionalstøtte i EU som skal gjelde fra 2007. Norske myndigheter deltar aktivt i dette arbeidet bl.a. med sikte på å oppnå større rom i retningslinjene for en ordning med differensiert arbeidsgiveravgift. I et første høringsdokument fra Kommisjonen våren 2004 forslår Kommisjonen bl.a. at det i såkalte arktiske områder med kontinuerlig befolkningsnedgang skal kunne tillates andre former for driftsstøtte enn transportstøtte. Norge har bl.a. spilt inn et forslag til definisjon av arktiske området som er på linje med det Sverige og Finland har lagt til grunn i sine høringskommentarer, og som vil kunne omfatte de fire nordligste fylkene i Norge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, viser til at frikortgrensen er viktig for mange, blant annet studenter og ungdom, som har sommerjobb eller deltidsjobb. Flertallet mener det er viktig å stimulere til arbeid og vil påpeke at å heve frikortgrensen har en god sosial profil, da det innebærer skattelette på de laveste inntektene. For øvrig innebærer en økning av frikortgrensen en forenkling både for skatteyter og ligningsmyndighetene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet om subsidiær støtte til disse medlemmers forslag til statsbudsjett for 2005. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å bevilge kr65700000000 på kap. 5700 post 71, som er samme beløp som følger av Regjeringens forslag. Videre foreslår disse medlemmer å bevilge kr92800000000 på kap. 5700 post 72, som er kr40000000 mindre enn det beløp som følger av Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 65,7 mrd. kroner under kap. 5700 post 71 Trygdeavgift og 92,8 mrd. kroner under kap. 5700 post 72 Arbeidsgiveravgift samt forslag til Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2005 og forslag til Stortingets vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2005.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet tar Regjeringens redegjørelse for omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften til orientering, og viser til sine merknader i Innst. S. nr. 5 (2004-2005) fra kommunalkomiteen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i denne innstilling under kapittel 2 og i Innst. O. nr. 10 (2004-2005) kapittel 2.1. om heving av frikortgrensen til kr40000.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.

Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett som innebærer et økt inntektsanslag på kap. 5700 post 72 som følge av endret sykefravær i henhold til beregninger fra NHO, og foreslår primært en bevilgning under posten på 92,925 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet foreslår en samlet lettelse i arbeidsgiveravgiften på 2 mrd. kroner, noe som gir en bokført effekt på 1,6 mrd. kroner. Dette er en presis måte å gjøre kostnadene knytta til å ansette folk lavere, og er derfor et viktig grep for å møte tendensene til økt arbeidsledighet. Disse medlemmer viser til innstilling fra Grønn skattekommisjon om endringer i avgiftssystemet i miljøvennlig retning. Utvalgets hovedanbefaling var en økning av miljøavgifter og en reduksjon i beskatning av arbeid. I tråd med anbefalingene fra utvalget legger disse medlemmer opp til økte miljøavgifter, samtidig som vi foreslår reduksjon i skatt på lavere og midlere inntekter, og i arbeidsgiveravgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2005 med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

§1. Arbeidsgiveravgift

  • a) For arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov 29.november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard er satsen 0 pst.

  • b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2005 er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en kommune i Finnmark fylke eller til en av kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen i Troms fylke, som kalles sone V, er satsen 0 pst.

  • c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2005 er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en kommune i sone IV, er satsen 9,30 pst. Denne sonen omfatter:

    • – Troms fylke, med unntak av de kommuner som er nevnt i bokstav b,

    • – Nordland fylke,

    • – kommunene Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka i Nord-Trøndelag fylke,

    • – kommunene Hitra, Frøya, Åfjord, Roan, Osen i Sør-Trøndelag fylke,

    • – kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.

Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 13,80 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 5,1 pst. overstiger 270000 kroner for foretaket i 2005, er satsen likevel 5,1 pst.

  • d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2005 er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en kommune i sone III, er satsen 9,99 pst. Denne sonen omfatter:

    • – kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag fylke,

    • – kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Røros, Holtålen, Tydal i Sør-Trøndelag fylke,

    • – kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa, Tustna i Møre og Romsdal fylke,

    • – kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang i Oppland fylke,

    • – kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os i Hedmark fylke.

Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 13,80 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 6,4 pst. overstiger 270000 kroner for foretaket i 2005, er satsen likevel 6,4 pst.

  • e) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2005 er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en kommune i sone II, er satsen 13,80 pst. Denne sonen omfatter:

    • – kommunene Meråker, Frosta, Leksvik, Mosvik, Verran i Nord-Trøndelag fylke,

    • – kommunene Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, Rennebu, Meldal, Midtre Gauldal, Selbu i Sør-Trøndelag fylke,

    • – kommunene Vanylven, Sande, Herøy, Norddal, Stranda, Stordal, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Haram, Aukra, Eide i Møre og Romsdal fylke.

    • – Sogn og Fjordane fylke,

    • – kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam, Modalen, Fedje, Masfjorden, Bømlo i Hordaland fylke,

    • – kommunene Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy, Utsira, Vindafjord, Finnøy, Ølen i Rogaland fylke,

    • – kommunene Åseral, Audnedal, Hægebostad, Sirdal i Vest-Agder fylke,

    • – kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle i Aust-Agder fylke,

    • – kommunene Drangedal, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Nome i Telemark fylke,

    • – kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Sigdal, Rollag, Nore og Uvdal i Buskerud fylke,

    • – kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Søndre Land, Nordre Land i Oppland fylke,

    • – kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil, Åmot i Hedmark fylke.

Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 13,80 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 10,6 pst. overstiger 270000 kroner for foretaket i 2005, er satsen likevel 10,6 pst.

  • f) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2005 er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en annen kommune enn dem som nevnt i bokstavene b til e, er satsen 13,80 pst. Dette området kalles sone I.

  • g) Denne bokstav gjelder foretak som

    • 1. produserer elektrisitet skapt ved vannkraft,

    • 2. utvinner råolje eller naturgass,

    • 3. yter en eller flere av følgende tjenester tilknyttet utvinning av olje eller gass:

    • – prøve- eller produksjonsboring på kontrakt,

    • – servicevirksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinning,

    • – bore- eller brønnservice på kontrakt. Denne bestemmelsen omfatter ikke tjenesteyting tilknyttet letevirksomhet, eller drift og bruk av innretninger i den utstrekning de brukes til letevirksomhet.

    • 4. bryter metallholdig malm, med unntak av jernmalm og jernmalm med innhold av mangan,

    • 5. utvinner industrimineralene nefelinsyenitt eller olivin,

    • 6. bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende:

    • – fartøy på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods,

    • – fartøy på minst 100 BRT til særlige formål,

    • – slepebåt på minst 365 kW,

    • – fiskefartøy på minst 100 BRT bestemt for eksport til land utenfor EØS-området,

    • – flytende og flyttbart uferdig skrog av ovennevnt fartøy. Denne bestemmelsen omfatter også foretak som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over 1000 BRT.

    • 7. nevnt i finansieringsvirksomhetsloven §1-4 eller verdipapirhandelloven §7-1, jf. §1-2 første ledd, dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende virksomhet eller har etab­lert datterforetak som driver tilsvarende virksomhet, i andre stater innen EØS-området.

    • 8. produserer stål omfattet av den tidligere EKSF-traktaten,

    • 9. produserer telekommunikasjonstjenester.

    • Slike foretak skal beregne avgift etter satsen på 13,80 pst. uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig.

    • Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 13,80 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av

    • – en sats på 0 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav b,

    • – en sats på 5,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,

    • – en sats på 6,4 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,

    • – en sats på 10,6 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav e

overstiger 270000 kroner for foretaket i 2005, er satsene likevel i:

sone V: 0 pst.

sone IV: 5,1 pst.

sone III: 6,4 pst.

sone II: 10,6 pst.

Bestemmelsen i nr. 6 kommer ikke til anvendelse på verft som utelukkende driver reparasjon av fartøy

    • – og reparasjonene gjøres på verft hjemmehørende i Nordland, Troms eller Finnmark eller

    • – reparasjonene gjøres på fartøy som utelukkende drives på norsk sjøterritorium.

    • Slike foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstavene b til f.

    • h) Foretak som utfører godstransport på vei og som i 2004 hadde mer enn 50 årsverk skal beregne avgift etter satsen i bokstav f uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig. Som godstransport regnes ikke egentransport etter samferdselsloven §8.

For øvrige transportforetak skal arbeidsgiveravgiften beregnes etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en kommune i

sone V: 0 pst.

sone IV: 9,3 pst.

sone III: 9,99 pst.

sone II: 13,80 pst.

  • i) Når et foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstavene c til e, bokstav g og bokstav m, kan ikke samlet fordel av redusert arbeidsgiveravgift og eventuell annen bagatellmessig støtte til foretaket overstige 270000 kroner i 2005, jf. forordning (EF) nr. 69/2001 om bagatellmessig støtte inntatt i EØS-avtalen ved EØS-komitéens beslutning 88/2002.

  • j) Denne bokstav gjelder foretak innenfor næringsgrupperingene:

  • 01.1 Dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster

  • 01.2 Husdyrhold

  • 01.3 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon

  • 01.4 Tjenester tilknyttet jordbruk og husdyrhold, unntatt veterinærtjenester og beplantning og vedlikehold av hager og parkanlegg

  • 01.5 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell

  • 02.01 Skogbruk

  • 02.02 Tjenester tilknyttet skogbruk, med unntak av tømmermåling

  • 05.01 Fiske og fangst

  • 05.02 Fiskeoppdrett og klekkerier

  • 15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer

  • 15.2 Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer

  • 15.3 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker

  • 15.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer

  • 15.5 Produksjon av meierivarer og iskrem

  • 15.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter

  • 15.7 Produksjon av fôr

  • 51.2 Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr

  • 51.31 Engroshandel med frukt og grønnsaker

  • 51.32 Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer

  • 51.33 Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett

  • 51.381 Engroshandel med fisk og skalldyr

  • 61.103 Innenriks sjøtransport, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter

  • 63.12 Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer,

  • hvor virksomheten er begrenset til å omfatte produkter som ikke faller inn under EØS-avtalen, jf. avtalens artikkel 8.

  • Slike foretak skal beregne arbeidsgiveravgift etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en kommune i

  • sone IV: 5,1 pst.

  • sone III: 6,4 pst.

  • sone II: 10,6 pst.

  • Dersom foretakets virksomhet også omfatter aktiviteter eller produkter som ikke er nevnt i første ledd, og denne virksomheten er av ubetydelig omfang, kan foretaket likevel beregne arbeidsgiveravgift etter satsen i annet ledd.

  • k) Satsen på 13,80 pst. skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel i §4 nedenfor.

  • l) Satsen på 13,80 pst. skal legges til grunn ved beregning av arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven §24-5 tredje ledd og for foretak som omfattes av helseforetaksloven, uansett hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig til. Er arbeidstakeren skattepliktig til en kommune nevnt i bokstav b, skal satsen likevel være 0 pst.

  • m) Det skal betales arbeidsgiveravgift etter følgende satser for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en kommune i

  • sone IV: 5,5 pst.

  • sone III: 6,2 pst.

  • sone II: 10,1 pst.

  • sone I: 10,1 pst.

  • Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 10,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av

    • – en sats på 1,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,

    • – en sats på 2,4 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,

    • – en sats på 6,6 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav e

  • overstiger 270000 kroner for foretaket i 2005, er satsen likevel:

  • sone IV: 1,1 pst.

  • sone III: 2,4 pst.

  • sone II: 6,6 pst.

  • For foretak som nevnt i bokstav g skal satsen være 10,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år. Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 10,1 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av

    • – en sats på 0 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav b,

    • – en sats på 1,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,

    • – en sats på 2,4 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,

    • – en sats på 6,6 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav e

  • overstiger 270000 kroner for foretaket i 2005, er satsen likevel:

  • sone V: 0 pst.

  • sone IV: 1,1 pst.

  • sone III: 2,4 pst.

  • sone II: 6,6 pst.

  • For foretak som nevnt i bokstav h første ledd og bokstav l første pkt., skal satsen være 10,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år. Foretak som nevnt i bokstav h annet ledd skal betale arbeidsgiveravgift etter følgende satser for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven §3-1 eller §3-4 til en kommune i

  • sone V: 0

  • sone IV: 3,3 pst.

  • sone III: 4,3 pst.

  • sone II: 10,1 pst.

  • sone I: 10,1 pst.

  • For foretak som nevnt i bokstav j skal satsen være i

  • sone IV: 1,1 pst.

  • sone III: 2,4 pst.

  • sone II: 6,6 pst.

  • sone I: 10,1 pst

  • for arbeidstakere som har fylt 62 år.

  • Beregning av arbeidsgiveravgift etter denne bokstav skjer fra og med første hele avgiftstermin etter at arbeidstakeren har fylt 62 år.

  • n) Når arbeidstaker fra samme arbeidsgiver mottar ytelser på mer enn 16 ganger gjennomsnittet av grunnbeløpet i folketrygden i 2005, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særskilt avgift etter en sats på 12,5 pst. av det overskytende."

Disse medlemmer fremmer forslag om å øke frikortgrensen til 35000 kroner. Frikortgrensen har i mange år stått omtrent stille, og Regjeringens forslag om økning til 30000 kroner går ikke langt nok. Dette er særlig viktig for ungdom med bijobb ved siden av skoler og studier. Disse medlemmer viser til forslag i kapittel 2.1 i Innst. O. nr. 10 (2004-2005).

Nedenfor gis en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til skattesatser mv. for 2005. For en oversikt over tilsvarende bevilgningsforslag vises til kapittel 6 nedenfor.

Tabell 3.1 Forslag til skattesatser for 2005

St.prp.nr. 1

H, KrF og V

A

FrP

SV

Sp

Kp

Trygdeavgift

Lønnsinntekt

7,8 pst.

7,8 pst.

7,8 pst.

7,8 pst.

7,8 pst.

7,8 pst.

7,8 pst.

Næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske

7,8 pst.

7,8 pst.

7,8 pst.

7,8 pst.

7,8 pst.

7,8 pst.

7,8 pst.

Annen næringsinntekt

Under 12 G

10,7 pst.

10,7 pst.

10,7 pst.

10,7 pst.

10,7 pst.

10,7 pst.

10,7 pst.

Over 12 G

10,7 pst.

10,7 pst.

10,7 pst.

7,8 pst.

10,7 pst.

10,7 pst.

10,7 pst.

Pensjonsinntekt mv.

3,0 pst.

3,0 pst.

3,0 pst.

3,0 pst.

3,0 pst.

3,0 pst.

3,0 pst.

Nedre grense for å betale trygdeavgift

29 600 kr

29 600

29 600 kr

40 000

34 600

29 600

34 600 kr

Opptrappingssats

25,0 pst.

25,0 pst.

25,0 pst.

25,0 pst.

25,0 pst.

25,0 pst.

25,0 pst.

Toppskatt

Trinn 1

Sats

11,0 pst.

12,0 pst.

13,5 pst.

13,5 pst.

13,5 pst.

13,5 pst.

13,5 pst.

Innslagspunkt, klasse 1

381 000 kr

381 000

368 500

391 000 kr

381 000 kr

368 500

391 000 kr

Innslagspunkt, klasse 2

393 700 kr

393 700

393 700

403 700 kr

381 000

393 700

403 700 kr

Trinn 2

Sats

15,5 pst.

15,5 pst.

19,5 pst.

19,5 pst.

19,5

19,5 pst.

19,5 pst.

Innslagspunkt, klasse 1

943 200 kr

800 000

800 000

943 200

587 780

943 200

943 200 kr

Innslagspunkt, klasse 2

943 200 kr

800 000

800 000

943 200

587 780

943 200

943 200 kr

Skatt på alminnelig inntekt

Personer

28,0 pst.

28,0 pst.

28,0 pst.

28,0 pst.

28,5 pst.

28,0 pst.

28,0 pst.

Personer i Finnmark og Nord-Troms

24,5 pst.

24,5 pst.

24,5 pst.

24,5 pst.

25,0 pst.

24,5 pst.

24,5 pst.

Etterskuddspliktige (bedrifter)

28,0 pst.

28,0 pst.

28,0 pst.

28,0 pst.

28,5 pst.

28,0 pst.

28,0 pst.

Maksimale marginale skattesatser

På alminnelig inntekt

28,0 pst.

28,0 pst.

28,0 pst.

28,0 pst.

28,5 pst.

28,0 pst.

28,0 pst.

På lønn og næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske

51,3 pst.

51,3 pst.

51,3 pst.

54,8 pst.

55,8 pst.

51,3 pst.

51,3 pst.

På annen næringsinntekt

54,2 pst.

54,2 pst.

54,2 pst.

54,8 pst.

54,7 pst.

54,2 pst.

54,8 pst.

Personfradrag

Klasse 1

34 200 kr

34 200 kr

34 200 kr

40 000 kr

34 200 kr

34 200 kr

40 000 kr

Klasse 2

68 400 kr

68 400 kr

68 400 kr

80 000 kr

68 400 kr

68 400 kr

80 000 kr

Minstefradrag for lønnsinntekt

Sats

27,0 pst.

31,0 pst.

31,0 pst.

44,0 pst.

29,0 pst.

27,0 pst.

29,0 pst.

Øvre grense

56 000 kr

57 400 kr

57 400

56 000

60 000

56 000 kr

60 000 kr

Nedre grense

4 000 kr

4 000 kr

4 000 kr

4 000 kr

4 000

4 000 kr

4 000 kr

Minstefradrag for pensjonsinntekt

Sats

24,0 pst.

24,0 pst.

24,0 pst.

44,0 pst.

24,0 pst.

24,0 pst.

44,0 pst.

Øvre grense

49 400 kr

49 400 kr

49 400 kr

56 000 kr

49 400 kr

49 400 kr

56 400 kr

Nedre grense

4 000 kr

4 000 kr

4 000 kr

4 000 kr

4 000 kr

4 000 kr

4 000 kr

Særskilt fradrag i arbeidsinntekt (lønnsfradrag)

31 800 kr

31 800 kr

31 800 kr

31 800

38 000

31 800 kr

38 000 kr

Særfradrag for alder og uførhet mv.

18 360 kr

18 360 kr

18 360 kr

20 360

18 360 kr

18 360 kr

20 360 kr

Skattebegrensningsregelen for pensjonister mv.

Avtrappingssats

55,0 pst.

55,0 pst.

55,0 pst.

55,0 pst.

55,0 pst.

55,0 pst.

55,0 pst.

Skattefri nettoinntekt

Enslig

92 100 kr

92 100 kr

92 100 kr

92 100 kr

92 100 kr

92 100 kr

92 100 kr

Ektepar

151 000 kr

151 000

151 000 kr

151 000 kr

151 000

151 000

151 000 kr

Formuestillegget

Sats

2,0 pst.

2,0 pst.

2,0 pst.

2,0 pst.

2,0 pst.

2,0 pst.

2,0 pst.

Grense

200 000 kr

200 000

200 000

200 000 kr

200 000

200 000

200 000 kr

Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms

Klasse 1

15 000 kr

15 000 kr

15 000 kr

15 000 kr

15 000 kr

15 000 kr

15 000 kr

Klasse 2

30 000 kr

30 000 kr

30 000 kr

30 000 kr

30 000 kr

30 000 kr

30 000 kr

Fisker- og sjømanns­fradraget

Sats

30,0 pst.

30,0 pst.

30,0 pst.

30,0 pst.

30,0 pst.

30,0 pst.

30,0 pst.

Øvre grense

80 000 kr

80 000 kr

80 000 kr

80 000 kr

80 000 kr

100 000

100 000 kr

Særskilt fradrag i næringsinntekt for landbruk mv.

Inntektsuavhengig fradrag

36 000 kr

36 000 kr

36 000 kr

36 000 kr

36 000 kr

46 000 kr

46 000 kr

Sats utover inntektsuavhengig fradrag

19,0 pst.

19,0 pst.

19,0 pst.

19,0 pst.

19,0 pst.

19,0 pst.

19,0 pst.

Maksimalt samlet fradrag

61 500 kr

61 500 kr

61 500 kr

61 500 kr

61 500 kr

61 500 kr

61 500 kr

Maksimalt fradrag for premie betalt til individuelle pensjonsavtaler (IPA)

40 000 kr

40 000 kr

40 000 kr

40 000 kr

40 000 kr

40 000 kr

46 000 kr

Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv.

1 800 kr

1 800 kr

2 200

0

1 800 kr

1 800 kr

2 200 kr

Fradrag for reiser mellom hjem og arbeid

Sats, kroner pr. km

1,40 kr

1,40 kr

1,40 kr

1,40 kr

1,40 kr

1,40 kr

1,40 kr

Nedre grense for fradraget

12 800 kr

12 800 kr

9 200

12 800 kr

12 800 kr

9 200 kr

12 800 kr

Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner

12 000 kr

12 000 kr

0

9 200 kr

0 kr

12 000 kr

12 000 kr

Særfradrag for store sykdomsutgifter

Nedre grense

9 180 kr

9 180 kr

9 180

9 180 kr

9 180 kr

9 180 kr

9 180 kr

Øvre grense

ubegrenset

ubegrenset

ubegrenset

ubegrenset

ubegrenset

ubegrenset

ubegrenset

Særfradrag for faktisk forsørgelse (pr. person)

oppheves

oppheves

oppheves

oppheves

oppheves

oppheves

oppheves

Foreldrefradrag for legitimerte kostnader til pass og stell av barn

Øvre grense

Ett barn

25 000 kr

25 000 kr

25 000

25 000 kr

25 000 kr

25 000 kr

25 000 kr

To barn

30 000 kr

30 000 kr

30 000

30 000 kr

30 000 kr

30 000 kr

30 000 kr

Tre barn

35 000 kr

35 000 kr

30 000

35 000 kr

35 000 kr

35 000 kr

35 000 kr

Fire barn

40 000 kr

40 000 kr

30 000

40 000 kr

40 000 kr

40 000 kr

40 000 kr

Osv.

Boligsparing for ungdom under 34 år (BSU)

Sats for skattefradrag

20 pst.

20 pst.

20 pst.

20 pst.

20 pst.

20 pst.

20 pst.

Maksimalt årlig sparebeløp

15 000 kr

15 000 kr

15 000 kr

15 000 kr

15 000 kr

15 000 kr

15 000 kr

Maksimalt samlet sparebeløp i ordningen

100 000 kr

100 000

100 000

100 000 kr

100 000

100 000

100 000 kr

Kapitalavkastningsrate i delingsmodellen

7 pst.

7 pst.

7 pst.

7 pst.

7 pst.

7 pst.

7 pst.

Beregnet inntekt av egen bolig og fritidshus

Grense for ligningsverdi, 1. trinn

oppheves

oppheves

90 000

oppheves

90 000

90 000

oppheves

Sats, 1. trinn

oppheves

oppheves

2,5 pst.

oppheves

2,5 pst.

2,5 pst.

oppheves

Grense for ligningsverdi, 2. trinn

oppheves

oppheves

451 000

oppheves

451 000

451 000

oppheves

Sats, 2. trinn

oppheves

oppheves

5,0 pst.

oppheves

5,0 pst.

5,0 pst.

oppheves

Formuesskatten

Forslag til 2005-regler

Kommune, klasse 1 og 2

0 - 151000 kr

0,0 pst.

0,0 pst.

0,0 pst.

0,0 pst.

0-300000

0 pst.

0-120000

0 pst.

0,0 pst.

151 000 kr og oppover

0,7 pst.

0,7 pst.

0,7 pst.

0,7 pst.

300000 og oppover

0,7 pst.

120000 og oppover

0,7 pst.

0,7 pst.

Stat

Klasse 1

0 - 151000 kr

0,0 pst.

0,0 pst.

0,0 pst.

0,0 pst.

0-300"

0 pst

0-120"

0 pst

0,0 pst.

151 000 kr - 540000 kr

0,2 pst.

0,2 pst.

0,2 pst.

0,16 pst.

300"-540":

0,2 pst.

120"-540":

0,2 pst.

0,16 pst.

540000 kr og oppover

0,4 pst.

0,4 pst.

0,4 pst.

0,32 pst.

540"-:

0,4 pst.

540"-:

0,4 pst.

0,32 pst.

Klasse 2

0 - 181000 kr

0,0 pst.

0,0 pst.

0,0 pst.

0,0 pst.

0-300"

0 pst

0-150":

0,0 pst.

0,0 pst.

181 000 kr - 580000 kr

0,2 pst.

0,2 pst.

0,2 pst.

0,16 pst.

300"-540":

0,2 pst.

150"-580":

0,2 pst.

0,16 pst.

580 000 kr og oppover

0,4 pst.

0,4 pst.

0,4 pst.

0,32 pst.

540"-:

0,4 pst.

580-:

0,4 pst.

0,32 pst.

Forrige kapittelNeste kapittel