Kalkulasjonsrente

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, forutsetter at Samferdselsdepartementet legger opp til en grundig gjennomgang av spørsmål knyttet til kalkulasjonsrente og andre analyseverktøy for samferdselssektoren i NTP.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn i sine vurderinger av prosjekter at de skal være lønnsomme. Det betyr at de har høy kost/nytteeffekt. I praksis betyr det at en veg hvor det går mye biler pr. døgn (ÅDT) vil bli prioritert foran bygging av veger med lav ÅDT. Ved beregning av nytte/kost legges det også til grunn en kalkulasjonsrente. I Norge er denne renten særdeles høy, og varierer mellom kollektivreiser som har 5 pst., til luftfart hvor renten er 10 pst. Hvis renten er høy for et prosjekt er det mindre lønnsomt å investere i et slikt prosjekt, og jo lavere renten er jo mer lønnsomt er det. Det hevdes fra Regjeringen at denne renten er satt ut fra en faglig vurdering, noe disse medlemmer finner lite troverdig. Dette har sin bakgrunn i at renten er satt i henhold til de mål Regjeringen har satt i Sem-erklæringen, og vil gjøre det lønnsomt å satse på kollektivtransport. Det er verd å merke seg at mens renten varierer fra 5 til 10 pst. i Norge, er den 4 pst. i Sverige og 6 pst. i Danmark. Dette fører blant annet til at byggingen av Svinesundsbroen som er utfartsåren til Europa for Norge, er ulønnsom for Norge å bygge, mens den er lønnsom for Sverige. Dette er et klart eksempel på at kalkulasjons­renten i Norge er feil, og må senkes. Spesielt viktig er dette for vegprosjekter hvor den norske renten på 8 pst. er dobbelt så høy som i Sverige med sine 4 pst.

Oversikt over diskonteringsrentene i Norge og en del andre land. Alle renter er realrenter

Det er også viktig at all produksjon av transporttjenester og samferdselsrelatert vare- og tjenesteproduksjon skilles fra offentlig myndighetsutøvelse, og overlates til private aktører.

Disse medlemmer vil peke på at norske transportbedrifter må gis levelige rammevilkår for å sikre en effektiv og levedyktig transportnæring i Norge, slik at ikke store utenlandske transportører får fritt spill på vårt innenlandske transportmarked, og for å unngå at norske transportører flagger ut sine firmaer og biler til land hvor det er billigere å drive transport.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram sak for Stortinget om fastsetting av kalkulasjonsrenten ved investeringer i samferdselsutbygging."

Jondalstunnelen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil vise til Samferdselsdepartementets svar på samferdselskomiteens spørsmål 30 til St.prp. nr. 1 (2003-2004) hvor det heter:

"Når det gjelder Jondalstunnelen, gikk fylkestinget i Hordaland ved behandlingen av handlingsprogrammet for fylkesfordelt ramme i perioden 2002-2005 inn for at overgangsordningen med 40 pst. statlig tilskudd benyttes til prosjektet. Fylkestinget prioriterte imidlertid ikke statlig tilskudd til prosjektet innenfor fylkesfordelt ramme for perioden 2002-2005. I St.prp. nr. 1 (2002-2003), side 105, ble det vist til at det ikke under noen omstendighet ville være mulig å framskaffe planavklaring tidsnok til å kunne starte prosjektet så tidlig som i 2003. Før anleggsarbeidene kan startes opp må det dessuten foreligge en avklart finansieringsplan som sikrer rasjonell anleggsdrift. Departementet vil komme tilbake til Stortinget når det foreligger nærmere avklaringer av kostnader og finansiering. I Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003) forutsatte komiteens flertall at det blir lagt opp til en avklaring av finansieringsløsning for Jondalsprosjektet og at planarbeidet blir gjennomført slik at prosjektet kan starte opp så raskt som mulig. Lokalt arbeides det for at avklaringer kan skje tidlig i 2004."

Flertallet tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til omtale av Jondalstunnelen ihv. budsjettforslaget fra Samferdselsdepartementet for 2003 (St.prp. nr. 1 (2002-2003)) og til flertallsmerknad fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003).

Disse medlemmer viser også til Samferdselsdepartementets omtale av prosjektet i budsjettet for 2002:

"Samferdselsdepartementet mener imidlertid at det bør arbeides videre med sikte på at Jondalstunnelen kan realiseres som en del av overgangsordningen."

Disse medlemmer viser til at Jondalstunnelen var omtalt som ett av to navngitte prosjekter i egen merknad om store fylkesvegprosjekter i forbindelse med Stortingets behandling av Nasjonal transportplan for perioden 2002-2011, der det ble pekt på aktuell realisering for noen få prosjekter i 4-årsperioden 2002-2005.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser igjen til at av totalkostnaden skal hele 85 pst. dekket gjennom brukerbetaling, tilskudd fra kommunene Jondal, Kvam og Odda og midler fra Hordaland fylkeskommune. Statlige midler utgjør en liten del av samlet kostnad som vil gi berørt region betydelig gevinst gjennom bedre mobilitet for arbeidskraft og hurtigere og rimeligere transport for næringslivet. Disse medlemmer peker i tillegg på de betydelige tilleggseffekter fra dette samferdselsprosjektet for forbindelsen mellom Hordaland/Haugesundsområdet og Grenland/Oslo-området.

Disse medlemmer legger derfor til grunn at prosjektet sikres oppstart i 2005 gjennom midler på statsbudsjettet for 2005.