For kapittel og postar som ikkje er nemnde nedanfor, har komiteen ingen merknader og sluttar seg til budsjettforslaget.

6.1 Kap. 1062 og kap. 4062 Kystverket

6.1.1 Samandrag

Innen kystforvaltningen vil Fiskeridepartementet i 2004 prioritere tiltak som styrker sikkerheten til sjøs og som bedrer rammebetingelsene for sjøtransport.

Budsjettforslag 2004: Kap. 1062

Hovedutfordringene for Kystverket er:

• – Hente ut synergieffekter etter integrering av Statens beredskap mot akutt forurensning i Kystverket.

• – Iverksette tiltak i lostjenesten og trafikksentralvirksomheten for å sikre kostnads- og inntektskontroll, slik at tjenestene tilfredsstiller kravet om å være selvfinansierende.

• – Konkurranseutsetting av Kystverket Produksjon.

• – Videreutvikle Kystverket som en havneetat.

• – Trafikkontroll og overvåking av skipsfarten, med spesiell vekt på Nord-Norge.

• – Styrke slepebåtkapasiteten i Nord-Norge.

• – Optimalt vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner.

• – Forenkle administrative rutiner og saksbehandlingsprosesser.

Post 1 Driftsutgifter foreslås i St.prp. nr. 1 (2003-2004) bevilget med 758,63 mill. kroner for 2004. Dette er en reduksjon på 0,420 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003. Posten omfatter drift av navigasjonsinstallasjoner, losing, trafikkovervåking og kontroll, transportplanlegging, kystforvaltning og Kystverkets administrasjon, samt drift og utvikling av statens beredskap mot akutt forurensning.

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (2003-2004) foreslås post 1 økt med 42,55 mill. kroner i 2004, jf. kostnadene for 2004 knyttet til innleie og drift av slepefartøy.

Post 21 Spesielle driftsutgifter foreslås bevilget med 3,4 mill. kroner for 2004. Det fremmes videre et eget forslag til romertallsvedtak hvor det bes om Stortingets samtykke i at Fiskeridepartementet kan utgiftsføre inntil 15 mill. kroner ut over bevilgningen.

Post 24 Produksjonsvirksomheten skal være selvfinansierende, og det blir derfor ikke gitt særskilte bevilgninger på posten.

På post 30 Maritim infrastruktur omfatter investeringer i havner, farleder, fyr og merker. Posten foreslås bevilget med 218,3 mill. kroner for 2004. Dette er en økning på 6,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold blir foreslått bevilget med 48,3 mill. kroner for 2003. Dette er en reduksjon på 9,725 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2003.

Under post 46 Trafikksentral for Nord-Norge foreslås bevilget 2,5 mil. kroner som startbevilgning til etablering av trafikksentral i Vardø. Det fremmes videre en bestillingsfullmakt på 15 mill. kroner knyttet til posten.

Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg blir foreslått bevilget med 27,4 mill. kroner for 2004, som tilsvarer samme nominelle beløp som saldert budsjett 2003. Det fremmes også tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner for 2004.

Post 70 Tilskudd til Redningsselskapet blir foreslått bevilget med 57,5 mill. kroner for 2004, en økning på 1,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003.

Budsjettforslag 2004: Kap. 4062

Post 1 Gebyrinntekter foreslås bevilget med 502,825 mill. kroner for 2004. Dette er en økning på 9,245 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003.

Post 2 Andre inntekter foreslås bevilget med 7,600 mill. kroner for 2004.

6.1.2 Merknader frå komiteen

Kap. 1062

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Regjeringen foreslår bevilget 801,18 mill. kroner. Med unntak av økningene til utvikling av statens beredskap mot akutt forurensning representerer forslaget til bevilgning en liten reduksjon.

Flertallet viser til at det er av stor betydning at planleggingskapasiteten i Kystverket er god nok til å sikre det faglige grunnlaget for samferdselspolitiske beslutninger, og muliggjøre integrerte løsninger med andre transportformer og det samferdselspolitiske målet om å få mer godstransport over fra veg til sjøtransport.

Flertallet viser til at oppgavene langs kysten er omfattende. Trafikkovervåking, losing, kontroll, samt drift av navigasjonsinstallasjoner er omfattende oppgaver som er av avgjørende betydning for å sikre en effektiv, miljøvennlig og nødvendig samferdsel på sjøen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslag til bevilgning under post 1 Driftsutgifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil foreslå at post 1 Driftsutgifter reduseres med 150 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningen til post 1 med 40 mill. kroner.

Slepebåtkapasitet, beredskap mv.

Komiteen viser til at departementet redegjør for at det vil bli innleid et slepefartøy med tilstrekkelig slepekapasitet for å dekke de østlige deler av Finnmark, og at Forsvaret har påtatt seg å ha 2 fartøy med slepekapasitet på strekningen Vest-Finnmark-Vesterålen. Regjeringen redegjør i proposisjonen for de beregninger som er lagt til grunn for at tre slepebåter fra Vesterålen til Øst-Finnmark er tilstrekkelige.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosial­istisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at det ikke fra Regjeringens side er lagt fram risikoberegninger som anskueliggjør den potensielle fare for oljeulykker langs kysten. Flertallet har derfor ikke på nåværende tidspunkt kunnskap nok til å slå fast at slepebåtberedskapen eller de øvrige deler av oljevernberedskapen langs kysten er tilfredsstillende.

Flertallet har merket seg at departementet i proposisjonen redegjør for en rekke tiltak for å bedre sikkerheten og beredskapen langs kysten.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at den foreslåtte slepebåtkapasistet er i samsvar med anbefalinger fra Veritas og mener at oljevernberedskapen og slepebåtkapasiteten langs kysten er tilfredsstillende. I proposisjonen redegjøres for øvrig for tiltak for å styrke sikkerheten og beredskapen langs kysten.

Disse medlemmer vil vise til at det skal etableres ny(e) seilingsled(er) mellom Vardø og Nordkapp, og at en bør avvente ytterligere endringer av seilingsledene før en har høstet erfaringer med denne omleggingen.

Seilingsleder - territoritalfarvann

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil peke på at fastsetting av påbudte seilingsleder utenfor territorialfarvannet må sanksjoneres via IMO. Det er ikke godtgjort at leder mye lenger ut er den beste løsningen.

Flertallet vil for øvrig vise til den varslede stortingsmeldingen om oljevernberedskapen langs kysten der sikkerhet og beredskap vil bli gjennomgått.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg de beregninger av responstid som er utført av Veritas, og vil peke på at departementet har lagt seg på et minimumsnivå i valg av antall slepebåter. Disse medlemmer vil også vise til at en forutsetning i Veritas sine beregninger av antallet slepebåter som er nødvendig, er at trafikken langs kysten går om lag 12 nautiske mil fra land. Regjeringen tar sikte på at de påbudte seilingsledene skal tre i kraft 1. januar 2004. Disse medlemmer forutsetter at de påbudte seilingsledene blir lagt i tråd med disse forutsetningene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ber om at en i den bebudede meldingen om oljevernberedskap langs kysten også gjør en vurdering av hvor langt fra kysten det er mest hensiktsmessig at trafikken går.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil komme nærmere tilbake til tiltak for å bedre sikkerheten og beredskapen langs kysten i forbindelse med behandlingen av den bebudede stortingsmeldingen om oljevernberedskapen langs kysten. Ett forhold vil disse medlemmer likevel kommentere nå. Departementet skriver i brev til komiteen som svar på spørsmål 3 følgende:

"Fiskeridepartementet vil vurdere seilingsleder utenfor territorialfarvannet som regime for regulering av skipstrafikk i Barentshavet som representerer særlig miljørisiko."

Disse medlemmer vil understreke at det vil bedre sikkerheten langs kysten vesentlig hvis seilingsledene legges lenger ut enn 12 nautiske mil. Disse medlemmer viser til komiteens besøk hos den kanadiske kystvakta som redegjorde for at oljetrafikken fra Alaska gikk 150 nautiske mil utenfor kysten. Disse medlemmer vil ikke konkludere med hvor langt fra kysten det er mest hensiktsmessig at trafikken går, men slå fast at det er vesentlig lenger ut enn 12 nautiske mil.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

• "1. Arbeidet med å lage påbudte seilingsleder utenfor territorialfarvannet igangsettes snarest.

• 2. Stortinget ber Regjeringen redegjøre for status i dette arbeidet i forbindelse med den bebudede stortingsmeldingen om oljevern."

Budsjettstruktur

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil vise til at den eksisterende budsjettstruktur ble innført for to år siden. En viktig begrunnelse for innføring av denne budsjettstrukturen var at dette ville gi Kystverket større fleksibilitet i økonomiforvaltningen og slik legge til rette for en effektiv ressursutnyttelse. En tilbakeføring til den forrige budsjettstrukturen vil redusere denne fleksibiliteten og effektivitetsgevinster.

Flertallet vil vise til at det i proposisjonen er informative tabeller, hvor fordelingen av bevilgningene på Kystverkets ulike områder framkommer.

Flertallet ønsker derfor ingen endring av Kystverkets budsjettstruktur.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at budsjettstrukturen gjør det vanskelig for komiteen å danne seg et bilde av virksomheten.

Disse medlemmer vil derfor be departementet vurdere budsjettstrukturen i Kystverket.

Disse medlemmer viser til at utviklingen av statens beredskap mot akutt forurensning er en ny oppgave for Kystverket. Den skiller seg også på flere punkter fra andre oppgaver Kystverket har. Slik midlene til dette formålet bevilges i dag, er det vanskelig for komiteen å danne seg et klart bilde av utviklingen på området. Disse medlemmer vil derfor be departementet vurdere om midlene til beredskap mot akutt forurensning i framtiden skal bevilges over egen post.

Kystverkets produksjonsavdeling

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til at i Sem-erklæringen forutsettes det at Kystverkets produksjonsavdeling skal konkurranseutsettes i sin helhet.

Disse medlemmer ber om at en slik konkurranseutsetting i forkant må forelegges Stortinget på egnet måte. Disse medlemmer mener en slik omdanning både må ivareta de totale samfunnsinteresser, økonomiske forhold, selskapsform og hensynet til brukerne og de ansatte.

Kystkultur - fyrmuseum

Komiteen viser til tidlegare merknader, seinast i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003), der det vart lagt føringar for organiseringa og det vidare arbeidet med å etablere eit nasjonalt fyrmuseum. Komiteen viser vidare til brev til samferdselskomiteen datert 26. november 2003 der fiskeriministeren som svar på spørsmål seier følgjande om dette:

"Som det er opplyst i St.prp. nr. 1 (2003-2004) har Kystverket greidd ut kostnadane ved å etablere eit etatsmuseum for Kystverket, med utgangspunkt i eit nettverk som er sett saman av Lindesnes fyr, Tungenes fyr, samlinga i Dalsfjorden og Lofotmuseet. For budsjettåret 2004 har Regjeringa funne det naudsynt å prioritere arbeidet med sjøtryggleik framfor å etablere eitt etatsmuseum nett no.

Fiskeridepartementet vil difor etablere ei arbeidsgruppe som skal arbeide vidare med etablering av eit etatsmuseum for Kystverket. Arbeidsgruppa vil vurdere dei forslaga som er lagt fram med omsyn på modellar, med særleg vekt på nettverkløysinga. Den rolla som lokale og regionale aktørar kan spela i arbeidet med å etablere eit nasjonalt fyrmuseum/etatsmuseum for Kystverket vil bli vurdert. Arbeidsgruppa vil vidare vurdere muligheitene for å etablere ein meir formell struktur mellom dei einskilde partane".

Komiteen er samd med fiskeriministeren i at fyrmuseet skal organiserast som eit etatsmuseum for Kystverket. Komiteen viser vidare til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2002-2003) der komiteen "mener at den foreslåtte nettverksmodellen skal legges til grunn for det videre arbeidet".

Komiteen ber om at arbeidsgruppa som skal etablerast, arbeider raskt slik at ein får nærare klarlagt framtidig struktur og organisering og tilhøve til andre samarbeidande partar, og at det også for 2004 blir sett av ressursar til arbeidet med fyrmuseet innanfor dei foreslåtte rammene til kystkultur.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen slutter seg til forslag til bevilgning under post 21.

Komiteen har merket seg at posten bevilges med 3,4 mill. kroner og at det legges opp til et romertallsvedtak som gir departementet mulighet til å utgiftsføre ytterligere 15 mill. kroner. Komiteen forutsetter at hvis en akutt forurensningssituasjon oppstår, trer det i kraft andre fullmakter som gjør at alle tilgjengelige ressurser settes inn for å begrense omfanget av en eventuell ulykke.

Post 30 Maritim infrastruktur

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til forslag til bevilgning.

Flertallet vil vise til at bevilgningene til marin infrastruktur blir videreført på samme reelle nivå som i 2003.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde at det er et betydelig potensial for effektivisering i Kystverket. Disse medlemmer vil hevde at effektiviseringspotensialet er langt høyere enn det som er oppnådd til nå. Disse medlemmerlegger videre til grunn at det i langt større utstrekning blir brukt konkurranse som virkemiddel når oppdrag skal utføres og at dette vil føre til store besparelser.

På kort sikt er utbedringsbehovet av farleder på 300-400 mill. kroner. Disse medlemmer ønsker derfor å sikre en raskere utbedring enn Regjeringen, og legger til grunn at økt bruk av konkurranse vil frigjøre midler slik at utbedring av farleder kan framskyndes.

Disse medlemmerviser til at det i over 40 år har vært arbeidet med å få realisert Brønnøyleden uten at dette har blitt fullført. I forbindelse med oljeutvinning utenfor Brønnøysund har riggselskap ytret ønske om å etablere seg med servicevirksomhet for oljerigger i Brønnøysund. Flere industriaktører fra Nordland meldte sin interesse for slik etablering. En slik etablering fordrer at det investeres i oppmerking av Brønnøyleden. En full oppmerking er kostnadsberegnet til ca. 6 mill. kroner, mens en minimumsoppmerking er kostnadsberegnet til ca. 1,7 mill. kroner. Dette fordeler seg på ca.1,2 mill. kroner til selve oppmerkingen og ca. 0,5 mill. kroner til losopplæring. Disse medlemmer ber om at dette blir prioritert innenfor vedtatte budsjett.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett øker bevilgningene til maritim infrastruktur og fiskerihavner med 90 mill. kroner. Innenfor rammen av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet foreslår Sosialistisk Venstreparti å øke rammen med 45 mill. og bevilges med 263,3 mill. kroner. Investeringene skal gå til bedring av farleder, molobygging og utbygging av fiskerihavner.

Disse medlemmer ønsker å fordele midlene som vist i tabellen nedenfor:

Disse medlemmer vil understreke at effektive og trygge fiskerihavner er en viktig forutsetning for verdiskapningen i fiskerinæringen, og dermed også for bosettingen langs kysten. Kystverket har anslått investeringsbehovet for utbedring av farleder å være mellom 300-400 mill. kroner på kort sikt.

Medlemen i komiteen frå Senterpartietviser til at det er viktig å sikre god ferdsel og tryggleik langs kysten. Ei styrking av tilskot til hamner og farleier er viktig for oppretthalding av næringsliv og ferdsel knytt til kyststrok.

Denne medlemen vil peike på at midlar løyva til marin infrastruktur òg bør kunne nyttast til fiskerihamner, post 60.Denne medlemen vil difor auke posten til marin infrastruktur med 50 mill. kroner, der 10 mill. kroner vert avsett til vidareføring av prosjektarbeidet med Stad skipstunnel. Denne medlemen vil peike på at Stad skipstunnel er eit unikt prosjekt for å betre tryggleiken på ein av dei mest vêrharde kyststrekningar langs norskekysten.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til bevilgning under post 45.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil foreslå at post 45 Større utstyrsanskaffelser reduseres med 15 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Post 46 Trafikksentral Nord-Norge

Komiteenvil understreke betydningen trafikksentralen vil ha for sikkerheten til sjøs i nordområdene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til forslag til bevilgning.

Flertalletviser at Regjeringen foreslår 2,5 mill. kroner som startbevilgning til etablering av trafikksentral i Nord-Norge og videre forslag om bestillingsfullmakt på 15 mill. kroner knyttet til posten, jf. eget forslag til romertallsvedtak.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å forsere arbeidet med byggingen av trafikksentralen i Vardø, og viser til behandlingen av St.meld. nr. 25 (2002-2003), jf. Innst. S. nr. 46 (2003-2004), Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand.

Disse medlemmer foreslår å øke post 46 med 10 mill. kroner og bevilges med 12,5 mill. kroner.

Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet, slutter seg til forslag til bevilgning.

Flertallet vil vise at bevilgningene for Tilskudd til fiskerihavner blir videreført på tilnærmet samme nivå som i 2003. Dette er bevilgninger som også forutsetter økonomiske bidrag fra lokale myndigheter og gjør at effekten av de statlige bevilgningene over denne posten blir store.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til sitt prinsipale budsjett, der desse medlemene foreslår auka løyvingar til nye fiskerihamner på 50 mill. kroner i høve til forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Dette ville gi Fiskeridepartementet anledning til å innvilge oppstart av nye fiskerihavner, bl.a. i Havøysund og Gryllefjord.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil foreslå at post 60 Tilskudd til fiskerihavner reduseres med 14,4 mill. kroner i forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Medlem i komiteen frå Senterpartiet viser til merknad til post 30 Marin infrastruktur der ein går inn for at løyvingar til post 30 òg kan nyttast til post 60 Tilskot til fiskerihamneanlegg.

Post 70 Tilskudd Redningsselskapet

Komiteen slutter seg til forslag til bevilgning.

Komiteenhar merket seg at post 70, tilskudd til Redningsselskapet, er oppført med en økning fra 2003 på 1,5 mill. kroner til 57,5 mill. kroner. Komiteenvil understreke Redningsselskapets betydning for sikkerhets langs kysten, både ved at NSSR har redningsskøyter i beredskap langs norskekysten og ved informasjons- og forebyggingsarbeidet Redningsselskapet står bak.

Kap. 4062

Komiteen slutter seg til forslaget til bevilgning.

6.2 Kap. 1070 og 4070 Loran-C

6.2.1 Samandrag

Kap. 1070 omfatter driftsutgifter for navigasjonssystemer og investeringsutgifter knyttet til Loran-C-systemet, som er et sivilt radionavigasjonssystem for bruk i Nord-Europa.

Fra 1. januar 1995 overtok Det nordvest-europeiske Loran-C-samarbeidet (NELS) driftsansvaret for det som nå er et sivilt Loran-C-system. Regjeringen ønsker å si opp NELS-avtalen i 2004, med virkning fra utløpet av 2005. Regjeringen vil i budsjettet for 2005 komme med en vurdering og forslag til forvaltningen av samfunnet Jan Mayen.

Forslag til bevilgning på kap. 1070 for 2004 gir en reduksjon på 0,4 mill. kroner på kapitlet i forhold til saldert budsjett 2003.

6.2.2 Merknader frå komiteen

Komiteen slutter seg til forslag til bevilgning.

Komiteen har ved flere anledninger bedt om å bli løpende orientert om utviklingen av samarbeidet innen NELS og dermed en avklaring av Loran-C-systemets framtid. Denne orienteringen blir gitt i framlagte St.prp. nr. 1 (2003-2004). Komiteen merker seg den økende fokuseringen på de ulike systemenes sårbarhet og dermed et økende krav til back-upsystemer. Komiteen viser i den sammenhengen til den såkalte Volpe-rapporten. Denne rapporten viser til den økte risikoen mht. så vel sikkerhet som økonomiske virkninger innen transport. Av den grunn vektlegger rapporten det generelle behovet for back-up.

Komiteen er med bakgrunn i departementets redegjørelse innforstått med at det i forbindelse med utvikling og etablering av Galileo-systemet jaktes etter et tilleggssystem og at Loran-C er nevnt som en av flere kandidater til et slikt system.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene Senterpartiet, konstaterer at Loran-C i dag i liten grad benyttes av maritime aktører. Regjeringen har av den grunn varslet at Norge vil trekke seg ut av NELS-avtalen i 2004, med virkning fra utløpet av 2005.

Flertallet tar dette til etterretning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke betydningen av at Norge aktivt arbeider for å beholde og utvikle en sentral posisjon i arbeidet med Galileoprogrammets utviklingsfase i samarbeid med den europeiske romorganisasjonen ESA, der Norge er fullt medlem. Norge bør også arbeide aktivt for å komme med i EUs Galileoprosjekt. Denne deltakelsen vil være et viktig ledd i en strategisk industrisatsing, så vel som for å sikre samme ytelse i norske områder som i resten av Europa. Flertallet peker på at bruken av satellittnavigasjon er raskt økende, og at satellittnavigasjon synes å berøre både industripolitikk, utenriks- og sikkerhetspolitikk og vil stille økende krav til koordinering nasjonalt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at utviklingen av det nye Galileoprogrammet fremdeles er inne i en usikker fase hvor kostnadene for de enkelte deltagerland ikke er avklart. Disse medlemmer ber om at Stortinget på et tidlig stadium får seg forelagt en sak hvor eventuell deltak­else i prosjektet, og kostnader ved dette, blir klargjort.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil med bakgrunn i departementet si utgreiing fortsatt uttrykke ei varsemd i avviklinga av Loran-C/Eurofix før ERNP og Galileo har klarlagt sitt forhold til systemsamspelet som ligg i Loran-C/Eurofix. Denne medlemen er innforstått med at dagens Loran-C vert brukt av få, men legg vekt på at Loran-C er ein av fleire kandidatar til eit eventuelt tilleggssystem til Galileo.