5.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

5.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 11 - Landbruksdepartementet

Forslag til romertallsvedtak fra St.prp. nr. 1 (2003-2004)

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2004 kan:

• 1.

• 2. overskride kap. 1100 Landbruksdepartementet post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold med et beløp som svarer til merinntektene fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2004 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltningen post 1 Driftsutgifter med inntil kr 500 000 i sammenheng med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

V

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2004 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

VI

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2004 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 5 mill. kroner.

VII

Avgifter på matproduksjon (kap. 4115)

Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i 2004 kan oppkreve følgende avgifter:

• 1. Avgift på norskprodusert kjøtt med en sats på kr 0,50 pr. kg.

• 2. Avgift på andre norskproduserte animalia med en sats på 1,96 pst.

• 3. Avgift på norskproduserte vegetabilier med en sats på 0,88 pst.

• 4. Avgift på fisk landet fra EØS-fartøy med en sats på kr 15,50 pr. mottatt tonn råstoff.

• 5. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy med en sats på kr 29,70 pr. mottatt tonn.

• 6. Avgift på fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy eller omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på kr 15,50 pr. mottatt tonn.

• 7. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk med en sats på kr 15,90 pr. mottatt tonn fisk til slakting.

• 8. Avgift på innfrysing av fisk med en sats på kr 1,40 pr. mottatt tonn.

• 9. Avgift på fisk som skal benyttes til mel og olje med en sats på kr 2,10 pr. mottatt tonn.

• 10. Avgift på importerte råvarer med en sats på 1,43 pst.

• 11. Avgift på importerte ferdigvarer og halvfabrikata med en sats på 0,88 pst.

5.3 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak 26. november 2003 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 12 832 547 000. Dette er en reduksjon på kr 35 000 000 i forhold til framlegget fra Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2003-2004) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3.

5.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter fra de ulike fraksjoner

5.4.1 Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Regjeringens forslag til budsjett som for ramme 11 er et budsjett for å sikre trygge matvarer og fremme mangfold og forbrukerhensyn med grunnlag i et bærekraftig, utviklings­orientert og markedsbasert landbruk hvor potensialet for økt verdiskapning og dermed også levende bygder hvor fellesgoder produseres. Disse medlemmer ser betydningen av å opprettholde den gode tilliten til norsk matproduksjon og samtidig gi rammer som kan øke verdiskapningen. Disse medlemmer ser også betydningen av å sikre forbrukerne trygge matvarer ved etableringen av Mattilsynet. Dette tilsynet skal ha et samlet ansvar for å følge matvarene gjennom hele produksjonskjeden fra innsatsvarer til ferdig mat. Disse medlemmer er enig i at det er viktig å ha en bærekraftig ressurs- og eiendomsforvaltning med et sterkt jordvern slik at det biologiske mangfold og miljøkvalitetene i kulturlandskapet blir sikret. Disse medlemmer ser også at landbruket står overfor store utfordringer både i forhold til internasjonale rammevilkår og stadig nye krav til effektivisering som gjør at det er utfordrende å nå målene for både mat- og landbrukspolitikken. Samtidig ser disse medlemmer betydningen av å være innforstått med behov for strukturendringer og effektiviseringer i hele produksjons-kjeden fra primærproduksjon frem til brukerne. Arbeidet for å utvikle en samlet strategi er startet ved Regjeringens arbeid for Landbruk Pluss. Samtidig med en effektivisering i det tradisjonelle landbruket er det et mål at ressurser som frigjøres settes inn i ny markedsbasert produksjon av tjenester og produkter. Landbrukets ressurser er avgjørende for å sikre verdiskapning i alle deler av landet. Dette vil også innebære en politikk for landbrukseiendommer som ikke vil ha landbruksproduksjon som hovedfunksjon, men nye tilpasninger for boformer og verdiskapning.

Disse medlemmer ser også at for å nå de distriktspolitiske målene kreves det en klar strategi og bevissthet i forhold til fremtidige strukturendringer i landbruket samtidig som endringene må gjennomføres på en sosial og økonomisk forsvarlig måte. Det er også helt klart at i tillegg til denne satsingen må det samtidig satses på å etablere nye strategier i landbrukspolitikken med en bred satsing på næringsutvikling for utvikling av alternative inntekts- og sysselsettingsmuligheter.

Disse medlemmer ser at det er lagt til grunn store og til dels omfattende endringer i landbruksdepartementets budsjettproposisjon. Herunder en reform i matforvaltningen og en samlet, fornyet nærings­politisk strategi som ledd i en langsiktig og realistisk politikk for en forsterket næringsutvikling.

Disse medlemmer mener videre at arbeidet med modernisering, forenkling og effektivisering av mat- og landbruksforvaltningen er svært betydningsfullt. Det er satt i gang en rekke tiltak for økt fokus på borgere og forbrukere, styrking av lokaldemokratiet og forenkling av virkemidler innenfor landbrukspolitikken.

Disse medlemmer viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og foreslår at rammeområde 11 bevilges med 12 832 547 000 kroner, som er 35 000 000 kroner lavere enn det som følger av Regjeringens forslag.

5.4.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil føre en politikk som legger grunnlag for et levedyktig og bærekraftig landbruk i hele landet. Disse medlemmer mener hovedoppgaven for norsk landbruk skal være å produsere helsemessig trygg mat av høy kvalitet og sikre langsiktig matforsyning. Disse medlemmer vil understreke at man gjennom jordbruksproduksjonen oppnår en rekke andre samfunnsmål ut over matproduksjon.

Disse medlemmer understreker at matpolitikken skal sikre forbrukerne trygg mat av riktig kvalitet og legge til rette for et ernæringsmessig fullgodt kosthold. Disse medlemmer vil legge stor vekt på tiltak for å sikre trygg mat.

Disse medlemmer støtter målet om at 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2010.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen legger opp til at brukerfinansieringen av myndighetenes tilsyns- og kontrollvirksomhet på matområdet økes med 195 mill. kroner, noe som gir ca. 75 pst. brukerbetaling. Det innbærer at brukerne av Mattilsynet, blant annet næringsmiddelindustrien og fiskeindustrien, må betale høyere egenandel for tilsyn. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett derfor foreslo å øke bevilgningen til Mattilsynet med 100 mill. kroner for å holde gebyrene på et lavere nivå.

5.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den internasjonale utvikling reiser et sterkt behov for en omlegging av landbrukspolitikken slik at de selvstendig næringsdrivende i matvareproduksjonsbransjen kan utvikle tilstrekkelig konkurransedyktighet.

Disse medlemmer vil minne om at WTO-prosessen understreker betydningen av at norsk landbrukspolitikk utvikler fleksible og kostnadseffektive markedsløsninger som kan møte utviklingen i retning av gradvis økt konkurranse for norske landbruksprodukter.

Disse medlemmer mener det haster med å få innført en ny landbrukspolitikk gjennom en entre­prenørskapsmodell. Dette vil kreve en radikal endring av rammebetingelsene for jordbrukets og bygdenes samlede næringsliv. Disse medlemmer vil hevde at et sentralt element i dette vil være å styrke den private eiendomsretten. Det krever blant annet at loven som regulerer eiendomsomsetningen fjernes. Landbrukseiendommer må etter disse medlemmers oppfatning kunne omsettes fritt til gjeldene markedspriser. Disse medlemmer mener at konsesjonspolitikken og offentlig fastsatte eiendomspriser reduserer entreprenørenes forventninger og investeringslyst fordi de risikerer ikke å få avkastning av kapitalen som blir investert i gårdsbruket. Videre må bo- og drivepliktsbestemmelser i odels- og konsesjonslovgivningen fjernes.

Disse medlemmer vil hevde at konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø. Det innebærer at de etatene og ordningene som hindrer dette, bør avvikles. Det gjelder også jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver som den er med og finansiere. Videre bør alle former for produksjons- og markedsreguleringer som begrenser eller hindrer konkurransen, avvikles. Produksjonskvoter og begrensninger i husdyrproduksjonen bør avskaffes, og fri etablering i alle produksjoner gjenopprettes. Disse medlemmer vil kun beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet, for eksempel krav om spredeareal for gjødsel. Denne typen krav ødelegger ikke konkurransen i markedet.

Disse medlemmer mener landbrukets aktører må basere sin virksomhet på produksjon som er bedriftsøkonomisk riktig og ikke på subsidierte særordninger. Dissemedlemmer vil i den forbindelse vise til Fremskrittspartiets resept som blant annet bygger på en økonomisk politikk med skatte- og avgiftslettelser samt fjerning av hindrende lover, regler og forskrifter.

Disse medlemmer viser til at landbrukspolitikken lenge har vært en del av distriktspolitikken. Disse medlemmer registrerer at landbrukets ansvar for bosettingen i distriktene har vært mislykket. Disse medlemmer mener landbrukspolitikken har bidratt til å utarme distriktene og gjort dem mindre i stand til å utvikle et bærekraftig næringsliv og således medvirket til å forsterke sentraliseringseffekten. Dissemedlemmer viser til at konkurranseutsatt virksomhet i distriktene kjemper en hard kamp for å overleve i den internasjonale konkurransen. I den kampen må den i tillegg til sine egne kostnader bære en andel av kostnadene til en av verdens dyreste landbrukspolitikk. Disse medlemmer registrerer at den førte politikk har gitt en skjev fordeling av offentlige ressurser i distriktene, med det resultat at lokalsamfunnene har fått for få alternativer gjennom et lite variert arbeidstilbud. I særlig grad har arbeidstilbudet til kvinner blitt så dårlig at det har gitt klare statistiske utslag i distriktene. Dissemedlemmer mener derfor det er behov for en ny landbrukspolitikk som radikalt endrer betingelsene for jordbrukets og bygdens samlede næringsliv gjennom å skille landbrukspolitikken og distriktspolitikken.

Disse medlemmer mener det eksisterende jordbruksavtalesystemet, hvor produsentene legger opp sin virksomhet basert på tilskudds- og reguleringsordninger og hvor et stort byråkrati er koplet til uoversiktlige forhold, må erstattes av et markedsbasert konkurransesystem. Fremskrittspartiet vil at dagens ressursødende ordninger endres til fordel for miljøet, til styrke for næringsutøverne og til fordel for forbrukerne. Disse medlemmer har den oppfatning at jordbruksnæringen må finne sin plass blant vanlige produksjoner som søker et marked i friest mulig konkurranse. I en nedtrappingsfase for støttetiltak og jordbrukssubsidier kan bevilgninger foretas over statsbudsjettet.

5.4.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at en innovativ, nyskapende og sunn økonomi kjennetegnes av nye og bedre måter å gjøre ting på. Dette er verdier som i høyeste grad er aktuelle for norsk landbruk, og som disse medlemmer vil bygge videre på, ikke bygge ned. Disse medlemmer vil derfor ha en politikk som speiler og understøtter de reelle behovene et sunt norsk landbruk har.

Disse medlemmer mener norsk landbruk har tre utfordringer fremover, som henger sammen. For det første må landbruket jobbe for å styrke rekrutteringsgrunnlaget, for å styrke engasjementet, optimismen og evnen til å tenke annerledes i næringa. For det andre må landbruket jobbe for å utvikle og kommersialisere markedets beste landbruksråvarer og -produkter. En slik utvikling og kommersialisering må i mye større grad enn i dag involvere dagligvarekjeder. For det tredje må næringa jobbe for å utvikle kvalitet gjennom dyrevelferd og økologisering/trygg mat.

Disse medlemmer påpeker at mange av disse utfordringene må næringa ta fatt i selv. Disse medlemmer vil likevel understreke at Stortinget må være en pådriver og medhjelper i disse prosessene. Disse medlemmer vil derfor vise til forslag om 5 mill. kroner til et forprosjekt for rekruttering, som et forslag som kan utrede årsaken til og foreslå tiltak som motvirker manglende nyrekruttering til landbruket.

Disse medlemmer mener at landbruksstøtte må dreies fra volumstøtte til en støtte innrettet mot utvikling og kommersialisering av markedets beste landbruksråvarer og -produkter, med vekt på dyrevelferd og økologisering/trygg mat. Disse medlemmer vil på denne bakgrunnen bruke 50 mill. kroner mer på dyrevelferdstiltak enn det Regjeringen legger opp til. Disse medlemmer vil samtidig bruke 100 mill. kroner på økologisering av landbruket.

Disse medlemmer mener tiden er overmoden for en offensiv satsing på utnyttelse av bioenergi som fornybar energiressurs. Disse medlemmer setter derfor av 110 mill. kroner mer på en offensiv satsing på bioenergi. I dag produserer Norge rundt 16 TWh bioenergi, eller 6 pst. av samla energiproduksjon, i første rekke i form av ved. Sosialistisk Venstreparti vil ha denne andelen opp på svensk nivå, dvs. 10 pst., innen 2010, gjennom å etablere en plan for industrialisering av bioenergi. En slik plan kan realistisk skape 4 000 nye arbeidsplasser innen foredling, produksjon og bruk av bioenergi, iht. Norsk bioenergiforening. En slik plan kan inneholde krav om at alle kommunale og private nybygg over 1 000 m2 skal bygges ut med vannbåren varme (i dag gjelder dette kun statlige bygg), at det etableres en konverteringsordning for å legge om til vannbåren varme i skolebygg og andre store private og kommunale bygg og at alle nye boligfelt (over ti boliger) skal ha installasjons- og bruksplikt på vannbåren varme. I dag brukes det 15 mill. kroner årlig på bioenergi.

Disse medlemmer peker på at mange etterlyser den gamle ordningen med tilskudd til skogkultur. Endringen som ble gjort i forbindelse med budsjettet for 2003 er meget dramatisk for skogbruket, spesielt for Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. For en rekke områder er tilskuddet en forutsetning for å holde skogkulturaktiviteten oppe. Mange steder har langsiktige investeringer vært prioritert frem til nå, og disse må prioriteres også fremover. Hvis ikke blir nedgangen i aktiviteten dramatisk redusert, ikke bare på skogplantingen, men også innen ungskogpleie, tynning og hogst­aktivitet. Det vil fortsatt være god forvaltning av offentlige midler å investere i en utpreget fornybar ressurs. Derfor foreslår disse medlemmer til sammen 35 mill. kroner ekstra til skogdyrking.

I en strategi for økt økologisering av landbruket må bruken av kunstgjødsel reduseres. Disse medlemmer foreslår derfor at kunstgjødselavgiften gjeninnføres, med samlet proveny på 50 mill. kroner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at all norsk eksportstøtte for landbruksprodukter bør bases ut. Disse medlemmer viser derfor til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der de foreslo at ramme 11 ble satt lik Regjeringens forslag, men med følgende endringer:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til den nye budsjettramma for rammeområde 9 som et resultat av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer satsinga på økologisk landbruk fra 100 mill. kroner til 60 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Tilsvarende reduserer disse medlemmer satsinga på bioenergi fra 110 mill. kroner til 65 mill. kroner.

5.4.5 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at norsk landbruk står overfor betydelige utfordringer framover. Dette medlem vil arbeide for et aktivt landbruk over hele landet. Ren og trygg mat, direkte og indirekte verdiskaping og et velholdt kulturlandskap er verdier vi som samfunn skal ta oss råd til å prioritere.

Dette medlem mener det er et grunnleggende ansvar å føre en politikk som ivaretar disse verdiene i norsk jordbruk. Gjennom å gi dem som ønsker landbruk som levevei muligheter til å hente en inntekt som står i samsvar med arbeidsmengden på bruket, vil vi bidra til å sikre framtidig ressursutnyttelse i landbruksnæringa. Dette medlem ønsker en variert bruksstruktur, for å ivareta næringa og bygdekulturen.

Dette medlem viser til at internasjonale rammebetingelser får stadig økende betydning for norsk landbruk. Det må legges stor vekt på at det skal være handlingsrom for å føre en aktiv nasjonal landbrukspolitikk som gir grunnlag for jordbruksdrift i hele landet, en konkurransekraftig næringsmiddelindustri, trygg mat med høy kvalitet og god plante- og dyrehelse. Pris- og skjermingsstøtte er sentralt i norsk landbrukspolitikk, og det er avgjørende at Norge prioriterer å få forståelse for bruk av slike virkemidler. Det er avgjørende for landbrukets produksjon av samfunnsgoder at produksjonsavhengige virkemidler, herunder importvern, kan videreføres.

Dette medlem vil også vise til at departementets politikk har ført til vesentlige endringer i skogbruksnæringen.

Dette medlem mener det er nødvendig å føre en aktiv skogpolitikk. Dette er en langsiktig ressurs hvor det er lagt ned store investeringer som må ivaretas. Dagens tømmerpriser er historisk lave, og avvirkingen er redusert betraktelig. En forskningsrapport fra Nord-Trøndelagsforskning viser at lave tømmerpriser og reduksjon i statstilskuddet til skogkultur er to av de viktigste årsakene til lavere avvirkning. Konsekvensene av endringene i skogpolitikken innebærer en meget uheldig vridning av virkemidler som vil favorisere de store skogbrukerne, og de mest lettdrevne skogarealene. Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge med små arealer, vanskeligere terreng og stort innslag av massevirke kommer svært dårlig ut. Dette medlem kan ikke akseptere en endring som har en slik uheldig geografisk slagside og viser i den sammenheng til den satsing sentrumsregjeringen fikk flertall for i forbindelse med behandlingen av skogmeldingen, Innst. S. nr. 208 (1998-1999).

Dette medlem vil videre øke støtten til slakterier med 2 mill. kroner mer enn departementet og øke tilskuddet til verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket med 10 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Senterpartiets skatteopplegg innebærer en lettelse for landbruksnæringa på 110 mill. kroner ved at avskrivningssatsen for landsbruksbygg heves med 2 pst. Samtidig foreslår dette medlem å fjerne arveavgiften på næringsformue.

Dette medlem viser til at Regjeringens budsjettforslag innebærer at forbrukerne får dyrere mat gjennom en økning av gebyr og avgifter til matkontroll. Dette medlem mener at Mattilsynets finansieringsbehov bør dekkes over statsbudsjettet og går derfor imot forslag til økte avgifter på 195 mill. kroner.

Regjeringens forslag til heving av mva-registreringsplikt innebærer en økonomisk merbelastning for mange bønder. Senterpartiet mener Regjeringens forslag er et galt signal og går imot forslaget. Senterpartiet mener at en fornuftig grense er kr 40 000. Sammenlignet med Regjeringens forslag er dette en lettelse på 150 mill. kroner.

Dette medlem viser til at gartneri- og hagebruksnæringen er i en vanskelig situasjon. I Innst. S. nr. 167 (1999-2000) slås det fast at gartneri/hagebruksnæringen er en viktig del av norsk landbruk, og at næringen har et potensial for videre utvikling av produksjon, verdiskapning og sysselsetting. I innstillingen slås det også fast at de landbrukspolitiske ordningene må tilpasses næringens særtrekk.

Dette medlem vil peke på at disse forhold ikke har blitt fulgt tilstrekkelig opp senere. Fortsatt diskrimineres gartneri/hagebruk i forhold til øvrig landbruk på flere områder blant annet når det gjelder eiendomsskatt og gevinstbeskatning. Likeledes synes det å være et særnorsk problem at produksjon av blomster og planter (ikke-spiselige vekster) faller utenfor en del landbrukspolitiske ordninger, f.eks. Verdiskapningsprogram, Landbruk Pluss o.l.

Dette medlem vil peke på at gartneri/hagebruksnæringen er utsatt for sterk konkurranse fra importprodukter som er produsert med helt andre rammebetingelser enn næringen har i Norge.

Dette medlem vil understreke betydningen av å ivareta ei livskraftig og viktig næring og at den derfor trenger rammebetingelser som kan sammenlignes med konkurrentlandenes betingelser, samtidig som det er viktig å opprettholde tollvernet.

Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets alternative budsjett.

5.4.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 11

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjoners primærstandpunkter under rammeområde 11 presentert.

Tabellen viser budsjettforslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes

5.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 11

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004).

Den enkelte fraksjon slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2003-2004) med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003-2004), hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

5.5.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruks­departementet

Det foreslås bevilget kr 117 048 000 på kap. 1100 og kr 415 000 på kap. 4100.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets forslag til forenklinger og deregulering av landbrukssektoren som vil resultere i en sterk reduksjon av departementets arbeidsoppgaver som vil gi rom for besparelser. Dissemedlemmer mener også at inntekter fra salg i større grad kan benyttes til utstyrskjøp og vedlikehold. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1100 post 1 Driftsutgifter med kr 30 000 000, fra kr 111 531 000 til kr 81 531 000, og kap. 1100 post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, ordinære forvaltningsorganer med kr 2 000 000, fra kr 5 053 000 til kr 3 053 000.

5.5.2 Kap. 1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m.

Det foreslås bevilget kr 117 425 000 på kap. 1112.

Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med behandling av St.meld. nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd har vedtatt forbud mot kastrering av hanngris fra 2009. Komiteen viser for øvrig til omtale i kap. 1137 i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Forsk­ning og utvikling. Det er besluttet å sette i gang et forsk­ningsprosjekt for å bygge opp kompetanse på svineproduksjon der rånelukt og -smak ikke er noe problem. Kostnadene ved prosjektet er beregnet til opptil 100 mill. kroner. Komiteen er kjent med at Norges forskningsråd har besluttet å gå tungt inn i prosjektet, og at det vil bli bevilget inntil 15 mill. kroner for tidsrommet 2005-2008. Det regnes med at de øvrige kostnadene vil bli dekket av forskningsmidler over jordbruksavtalen og forskningsavgiften knyttet til matpro-duksjon.

Komiteen ber om at Stortinget blir orientert om den forskningen som blir satt i gang og om fremdriften i forskningen, spesielt om det er utsikter til at kastreringsforbudet kan settes i verk uten at det går ut over kvaliteten på svinekjøttet.

Satsingen på hanngrisprosjektet er betydelig, men etter komiteens oppfatning må det ikke gå ut over andre nødvendige prosjekter som gjelder gris, slik som bl.a. den satsingen som er satt i gang når det gjelder kvalitetsforbedring i svineproduksjonen. Dette med bakgrunn i økt utenlandsk interesse for norsk svinekjøttproduksjon. Prosjekt som settes i gang for å oppfylle kravet i stortingsvedtaket må således ikke føre til at andre prosjekter blir skadelidende.

Komiteen ber derfor om at det løpende blir vurdert mulighetene til ekstra midler fra Norges forskningsråd til forskning i forbindelse med gjennomføring av forbud mot kastrering.

5.5.3 Kap. 1115 Mattilsynet (jf. kap. 4115)

Det foreslås bevilget kr 1 098 348 000 på kap. 1115 og kr 654 206 000 på kap. 4115.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Mattilsynet fra 1. januar 2004 vil ta over forvaltningsoppgavene som har blitt løst av Statens landbrukstilsyn, Statens dyrehelsetilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn i tillegg til at Mattilsynet vil overta tilsynet med sjømat fra Fiskeridirektoratet og det utøvende tilsynet med næringstilskudd fra de 85 kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsynene. Flertallet viser også til at viktige organisatoriske spørsmål i forhold til det nye Mattilsynet er avklart, og at det vil være et videre mål å få gjennomført etablering og omstilling på en slik måte at både økonomiske, organisatoriske, faglige og personalpolitiske mål med denne reformen blir oppnådd så raskt som mulig.

Flertallet viser også til at det for det nye Mattilsynet ligger forslag som inneholder krav om gebyr og avgifter til finansiering av tilsyn og kontroll innenfor det området som blir regulert i loven.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at det har vært reaksjoner på det økte gebyrnivået i forbindelse med etableringen av det nye Mattilsynet, og at spesielt kjøttindustrien i nærings­middelindustrien har reagert på at det er foreslått å innføre en ny kjøttavgift på kr 0,50 pr. kg. kjøtt.

Disse medlemmerviser i den forbindelse til Arbeiderpartiets alternative budsjett hvor det var foreslått å redusere Regjeringens opprinnelige budsjett med 100 mill. kroner, noe som ville ført til en reduksjon av denne avgiften.

Disse medlemmer viser imidlertid til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet hvor dette ikke ble en del av forliket.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartietviser til partiets merknader ved behandlingen av Ot.prp. nr. 100 (2002-2003) Om lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). Disse medlemmer mener at tilsyn med matvaretrygghet hovedsakelig bør dekkes over statsbudsjettet. Disse medlemmer vil hevde at brukerne (tilsynsobjektene) ikke skal finansiere mer enn det som har nær relevans for virksomheten, så som utferdigelse av attester, erklæringer, direkte tilsyn og kostnader inkludert analysekostnader også knyttet til oppfølging av brudd på bestemmelser i loven. Disse medlemmer er av den oppfatning at departementet legger opp til etablering av fiskalavgifter ved at næringsaktører må finansiere ulike aktiviteter uten direkte relevans for pliktsubjektene. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere inntektene i kap. 4115 post 1 med kr 195 000 000, fra kr 654 206 000 til kr 459 206 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Mattilsynet fra 1. januar 2004 tar over forvaltningsoppgavene som tidligere er blitt løst av Statens Landbrukstilsyn, Statens dyrehelsetilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn i tillegg til andre oppgaver. Disse medlemmer mener samlingen av oppgaver muliggjør rasjonalisering og effektivisering som gir rom for besparelser i forhold til den foreslåtte bevilgning alt i 2004. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1115 post 1 med kr 20 000 000, fra kr 1 031 698 000 til kr 1 011 698 000.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er bekymret for det høye avgiftsnivået som påføres næringa i forbindelse med det nye Mattilsynet. Disse medlemmer ønsker at næringas andel av kostnadene må ligge under 70 pst. av de totale kostnadene. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen komme tilbake med en revidering av fordelinga i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem et revidert forslag for finansieringen av Mattilsynet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 der næringen belastes med maksimum 70 pst. av kostnadene."

Post 70 Tilskudd til veterinær beredskap

Det foreslås bevilget kr 66 650 000 på post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at veterinærene i sommer brøt forhandlingene med staten om en ny vaktavtale og at departementet foreslår et lavere tillegg enn veterinærene forkastet i forhandlingene. Disse medlemmer mener veterinærene skal ha godtgjørelse på linje med sammenlignbare yrkesgrupper som åpenbart ligger høyere enn departementets bevilgningsforslag og vil på denne bakgrunn øke bevilgningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslo å øke tilskuddet på kap. 1115 post 70 med kr 40 350 000, fra kr 66 650 000 til kr 107 000 000.

5.5.4 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner

Det foreslås bevilget kr 13 600 000 på kap. 1138.

Komiteen har merket seg at kap. 1138 er et nytt kapittel som samler alle tidligere poster til ideelle organisasjoner. I tillegg har komiteen merket seg at kapitlet fanger opp avsetningen til økologiske organisasjoner som nå er flyttet ut av jordbruksavtalen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Regjeringens forslag innebærer et kutt i tilskuddet til organisasjoner på 2,1 mill. kroner.

Dette medlem går imot dette kuttet.

5.5.5 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

Det foreslås bevilget kr 23 496 000 på kap. 1139.

Komiteen har merket seg det nye kapitlet som samler tidligere ulike kapitlers bevilgninger til genressurser, ressurs- og miljøregistreringer i landbruket, herunder skogbruket. Komiteen registrerer at midlene blant annet vil bli brukt til bedre miljøtilpassing, og til utvikling av metoder for kartlegging av miljøverdier i skog, samt ressursregistreringer og ulike opplærings- og informasjonstiltak i skogbruket.

Komiteen støtter Regjeringens forslag om å bevilge kr 23 496 000 til kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer.

5.5.6 Kap. 1140 Miljø- og næringstiltak i jordbruket

Det er ikke foreslått bevilgninger på kap. 1140.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til den store omtalen i budsjettet når det gjelder kulturlandskapets utfordringer. Flertallet slutter seg til de føringer som departementet legger og er enig i at en bør legge større vekt på sammenhengen mellom jordvern, kulturlandskap og miljø for å sikre verdifulle landbruksareal i et langsiktig perspektiv. Flertallet ber departementet vurdere om det ikke vil være rett å etablere kunnskapssentre i en langsiktig jobbing med denne problematikken. En slik vurdering bør kunne gjøres i det samarbeidet som skal etableres med Statens Landbruksforvaltning som en ny og samordna strategi for forvaltning og bruk av kulturlandskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets generelle merknader under rammeområde 11.

5.5.7 Kap. 1141 Kjøp av forvaltningsstøtte innen miljø- og næringstiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 32 855 000 på kap. 1141.

Komiteen vil understreke betydningen av kontinuerlig arbeid med forskning og utvikling i landbruket. Samarbeidet med NILF og Skogforsk er her helt sentralt. Komiteen vil særlig peke på betydningen av matkvalitet og behovet for en landbrukspolitikk som ivaretar alle aspekter i forhold til nasjonens mål om bosetting over hele landet. Videre vil komiteen peke på at konsekvensene ved omlegginga av skogpolitikken gis betydelig oppmerksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at næringsøkonomisk dokumentasjon og rådgivning knyttet til landbruksvirksomhet i større grad må finansieres av den enkelte næringsdrivende. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1141 post 50 Forvaltningsstøtte, næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse, med kr 10 000 000, fra kr 19 420 000 til kr 9 420 000.

5.5.8 Kap. 1143 og kap. 4143 Statens Landbruksforvaltning

Det foreslås bevilget kr 314 701 000 på kap. 1143 og kr 28 256 000 på kap. 4143.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går inn for en strengere prioritering av forvaltningens arbeidsoppgaver. Disse medlemmer mener forenkling og tilrettelegging bør prioriteres fremfor arbeidsoppgaver som legger begrensninger på yrkesutøvelsen i landbruket. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1143 post 1 med kr 22 000 000, fra kr 144 748 000 til kr 122 748 000.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at kap. 1143 post 71 er kuttet med 2 mill. kroner. Dette medlem mener det er uheldig at støtten til små slakterier kuttes med en tredjedel, og går derfor imot forslaget.

Post 73 Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og plantesykdommer

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at posten er ment å dekke utgifter knyttet til erstatninger (§ 22 i matloven) og kompensasjonsordninger (§ 31 i matloven). Disse medlemmer mener direkte næringsstøtte ikke har noe i matloven å gjøre og har foreslått at § 31 tas ut av denne loven. Dette innebærer at posten reduseres med det samme beløpet som er overført fra jordbruksavtalen. Disse medlemmer mener det vil være stikk i strid med formålet i matloven å lovfeste tiltak etter jordbruksavtalen i denne loven. Disse medlemmer vil hevde at dette kan betraktes som et forsøk på å dekke til støtteordningene for landbruket. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1143 post 73 med kr 24 600 000, fra kr 39 848 000 til kr 15 248 000.

Post 74 Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og oppformering

Dette tilskuddet går til prosjekter knyttet til planteforedling og oppformering ved Graminor AS.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1143 post 74 med kr 4 000 000, til kr 11 267 000.

Flertallet ber departementet vurdere kompenserende tiltak, herunder omdisponering av ubrukte midler og en økning i satsene for foredleravgift og andre muligheter for økt inntekt fra markedet, slik at virkningene av reduksjonen blir minst mulig.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at budsjettavtalen mellom Høyre, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet innebærer et kutt på 4 mill. kroner på kap. 1143 post 74. Dette medlem vil i denne sammenheng vise til betydningen av etableringen av det nordlige foredlingssted på Vågønes i Bodø og forutsetter at budsjettet for dette foredlingsstedet blir opprettholdt på dagens nivå.

Post 75 Tilskudd til matkorn

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener administrerte priser gjennom tilskudd til nedskrivning av priser på matkorn må erstattes av et markedssystem med fri prisdannelse. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1143 post 75 med kr 40 000 000, fra kr 109 400 000 til kr 69 400 000.

5.5.9 Kap. 1144 Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 10 313 000 på kap. 1144.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er store utfordringer innen dette området, og at det stilles beskjedne ressurser til disposisjon. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at det avsettes tilstrekkelig midler i arbeidet med rovviltforvaltning. Rovdyrproblematikken er svært krevende for mange bygdesamfunn, og her trengs det tyngre grep fra det offentlige. Disse medlemmer ber videre om at arbeidet med økologiske og miljøvennlige driftsformer videreføres. Disse medlemmer vil dessuten peke på betydningen av statlig medvirkning i forbindelse med verneplanprosesser som foregår rundt omkring i landet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til den nye budsjettramma for rammeområde 9 som et resultat av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer satsinga på økologisk landbruk fra 100 mill. kroner til 60 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Post 77 Miljørettet prosjektarbeid m.m.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at problemet med forurensning fra landbruket i noen områder kan være betydelig, og at dette problemet må vies oppmerksomhet. Flertallet vil spesielt vise til Østfold hvor problemer med avrenning har skapt store problemer for vassdragene. Flertallet ønsker å understreke at Østfold bør gis prioritet i arbeidet med å forhindre og redusere avrenning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener prosjekt knyttet til miljøforbedringer i landbruket i større grad må finansieres av næringsut­øverne. Dissemedlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1144 post 77 med kr 5 000 000 fra kr 10 313 000 til kr 5 313 000.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsket å avsette 50 mill. kroner til et program for dyreverntiltak. Dette er et område det er behov for betydelig opprustning, både innen husdyrproduksjon, fiske og andre områder som er beskrevet i den behandlede dyrevelferdsmeldinga, St.meld. nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd - jf. Innst. S. nr. 226 (2002-2003.

Disse medlemmer ønsker å bevilge 100 mill. kroner til et program som skal stimulere til økt produksjon og forbruk av økologiske matvarer, til erstatning for mange av dagens produkter. Vi ser i dag at det er økende etterspørsel etter økologiske matvarer, men produksjonsøkningen er svært beskjeden fra år til år. Arbeidet med økt økologisk matvareproduksjon må derfor intensiveres.

Disse medlemmer viser til den nye budsjettramma for rammeområde 9 som et resultat av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. På denne bakgrunn reduserer disse medlemmer satsinga på økologisk landbruk fra 100 mill. kroner til 60 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringa intensivere arbeidet med å øke vår produksjon av økologisk mat vesentlig slik at vi kan nå målsettinger på dette området."

"Stortinget ber Regjeringa utarbeide et program for dyrevelferdstiltak."

5.5.10 Kap. 1146 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 4146)

Det foreslås bevilget kr 62 793 000 på kap. 1146 og kr 18 028 000 på kap. 4146.

Komiteen ser at bevilgningen til kap. 1146 er en reduksjon fra i fjor med 3 mill. kroner, noe som har sin bakgrunn i at det legges til rette for en noe langsommere fremdrift samt at overvåkningsprogrammene må drives mer effektivt.

Komiteen er kjent med at instituttets produkter blir delfinansiert fra brukerne.

5.5.11 Kap. 1147 og kap. 4147 Reindrifts­forvaltning

Det foreslås bevilget kr 52 797 000 på kap. 1147 og kr 29 000 på kap. 4147.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at det fortsatt er svært viktig å prioritere arbeidet med å få tilpasset antall rein i forhold til beitegrunnlaget både av hensyn til miljøet og lønnsomheten i næringen. Flertallet vil peke på betydningen av at verdiskapingsprogrammet for reindrift gis høy prioritet slik at en får utnyttet alle mulighetene i næringa. Både tradisjonell videreforedling, utnyttelse av biprodukter og andre næringsnisjer må videreutvikles. Flertallet ser det som viktig at innsatsen for markedsføring av reinkjøtt styrkes, og ber departementet vurdere tiltak på kort og lang sikt.

Post 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark

Det er foreslått bevilget kr 13 222 000 på post 71.

Komiteen ber departementet melde tilbake i Revidert budsjett 2004 eller i proposisjonen om reindriftsavtalen 2004-2005, om reintallsutviklingen og framdriften i nedtrappingen av reintallet.

Dersom ikke nedtrappingen går etter planen, bes departementet om å vurdere andre virkemidler for å nå målet om å tilpasse reintallet til ressursene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at Reindriftsstyret har fastsatt en øvre grense for tall på rein for sommerbeitedistriktene i Vest-Finnmark reinbeiteområde. Dette vedtaket innebærer at det må legges til rette for at flere reindriftsutøvere skal kunne gå ut av næringen mens andre må redusere tallet på rein. For å få en tilstrekkelig del reindriftsutøvere med på en frivillig avvikling og en reduksjon i tallet på rein til det fastsatte, er de eksisterende virkemidlene over reindriftsavtalen supplert med en bonusordning for nedslakting av rein. Flertallet viser til at behovet for midler til ordningen i 2004 er beregnet til 11 mill. kroner og at det er lagt opp til at arbeidet skal holde fram i 2005 slik at tilpasningen av tallet på rein skjer over en toårsperiode.

Flertallet mener at dette åpner for muligheten for at tidspunktet for inngåelse av kontrakter og utbetaling kan forskyves noe i tid, og foreslår at bevilgningen under kap. 1147 post 71 reduseres med 5,0 mill. kroner til 8,2 mill. kroner i 2004.

Flertallet viser til at fremdriften når det gjelder muligheten til å kunne inngå kontrakter likevel vil være sikret gjennom behandlingen av St.prp. nr. 65 (2002-2003) der Landbruksdepartementet ble gitt fullmakt til innen utgangen av 2004 å inngå avtaler med reindriftsutøverne i Vest-Finnmark reinbeiteområde om en reduksjon i reintallet innenfor en ramme på 15 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener reguleringsordningene som benyttes i reindriftsnæringen motvirker en helt nødvendig strukturrasjonalisering og drift etter forretningsmessige prinsipper. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap.1147 post 1 Driftsutgifter med kr 8 000 000 fra kr 35 741 000 til kr 27 741 000, og kap. 1147 post 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark med kr 10 000 000, fra kr 13 222 000 til kr 3 222 000.

5.5.12 Kap. 1148 Naturskade-erstatninger og sikring

Det foreslås bevilget kr 96 089 000 på kap. 1148.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at justis- og forsvarskomiteen i Innst. S. nr. 9 (2002-2003) om samfunnssikkerhet - Veien til et mindre sårbart samfunn, uttalte om naturskader:

"Komiteene viser til at det (til tross for tiltak mot klimagassutslipp) må forventes endringer i klimaet, og at det derfor er viktig å utvikle tiltak for å tilpasse oss disse endringene."

Og vidare:

"Komiteene ber Regjeringen vurdere nedsettelse av et bredt sammensatt utvalg - parallelt med forskningsprogrammet eller i etterkant av dette - for å vurdere hvordan vi best kan forebygge skader og ulykker og andre samfunnsproblem på bakgrunn av klimaendringer på kort og langt sikt."

På denne bakgrunnen fremmer flertallet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringa vurdere forholdet mellom bruk av sikringstiltak og erstatningar generelt, og samtidig vurdere korleis ein best kan førebyggje skadar og ulukker og andre samfunnsproblem på bakgrunn av klimaendringar meir spesielt."

Post 70 Tilskudd til sikringstiltak m.m.

Det er foreslått bevilget kr 21 089 000 på post 70.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, og til at av bevilgningen til sikringstiltak innenfor statens naturskadeordning gjenstår det i 2003 om lag 8 mill. kroner som det ikke er gitt tilsagn om, jf. St.prp. nr. 19 (2003-2004) Om endringer av bevilgninger på statsbudsjettet for 2003 under Landbruksdepartementet hvor det foreslås å redusere bevilgningen med 8 mill. kroner. I tillegg til å videreføre reduksjonen på 8 mill. kroner fra 2003, legger komiteen ut fra budsjettsituasjonen til grunn en nedsatt aktivitet tilsvarende 5 mill. kroner slik at bevilgningen under kap. 1148 post 70 reduseres med totalt 13 mill. kroner i 2004.

Flertallet foreslår derfor at bevilgningen under kap. 1148 post 70 reduseres med 13 mill. kroner til 8,089 mill. kroner.

Post 71 Naturskade-erstatninger, overslagsbevilgning

Det er foreslått bevilget kr 75 000 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og viser videre til at egenandel ved naturskade som dekkes av naturskadeordningen har stått uendret siden 1989. Etter dagens forskrift dekker skadelidte en egenandel på kr 4 000 av skadetakst samt 15 pst. av det overskytende, begrenset oppad til maksimalt kr 50 000 utover egenandelen. Disse medlemmer mener at egenandelen bør kunne økes til kr 10 000. Dette innebærer en viss realøkning ved små skader, mens ved større skader blir økningen relativt beskjeden, fra kr 54 000 til maksimalt kr 60 000. Etter disse medlemmers vurdering er naturskadeordningen fortsatt svært gunstig, og det vises til at den ikke baseres på premieinnbetaling. Økningen i egenandel gir et redusert bevilgningsbehov på om lag 8 mill. kroner i et gjennomsnittlig skadeår.

Staten dekker gjennom naturskadeordningen stormskader i skog utover 2 års nyttbar tilvekst, mens forsik­ringsselskapet Skogbrand tilbyr forsikringsdekning på stormskader under denne grensen. Disse medlemmer viser til at statens utgifter vil bli redusert med ca. 1 mill. kroner pr. år ved å harmonisere naturskadeordningens takseringsregler med forsikringsselskapet Skogbrands bestemmelser. Disse medlemmer ser ingen grunn til at statens takseringsregler skal være gunstigere enn den som gjelder ved privat forsikring.

Disse medlemmer ber på dette grunnlag Landbruksdepartementet snarest gjøre nødvendige endringer i forskriften til naturskadeloven slik at disse kan iverksettes tidligst mulig i 2004.

Disse medlemmer ser videre behov for en nærmere vurdering av grensene mellom statens naturskadeordning og privat forsikring. Disse medlemmer ber derfor departementet snarest igangsette en gjennomgang av naturskadeordningen med særlig vekt på en vurdering av om dagens grenser er hensiktsmessige. I den forbindelse bør også eventuelle lovendringer vurderes.

Samlet gir økning i egenandel og harmonisering av takseringsreglene grunnlag for å redusere bevilgningsbehovet under posten med 9 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 1148 post 71 Naturskade, erstatninger reduseres fra 75 mill. kroner til 66 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjettforliket slik det fremgår av finansinnstillingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser til at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene førte til at kap. 1148 post 71 naturskade ble redusert med 9 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene forutsetter at reduksjoner på post 71 vil medføre økte egenandeler på naturskade.

Komiteens medlem fra Senterpartiet går på denne bakgrunn imot kuttet på post 71.

5.5.13 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklings­tiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 340 066 000 på kap. 1149.

Komiteen viser til at forskningsavgift på landbruksprodukt gir grunnlag for økt forskningsinnsats på mat- og landbrukssektoren. I denne sammenheng vil komiteen understreke at styringsorganene som er bygd opp rundt fondet, og hvor brukerne er representert, skal ha avgjørende innflytelse på prioritering av prosjekter.

Post 50 Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Det er foreslått bevilget kr 298 000 000 på post 50.

Komiteen har mottatt informasjon om at flere skogplanteskoler blir sittende igjen med mye skogplanter som de ikke får solgt og som må destrueres. Det hevdes at dette er en følge av bortfall av tilskudd til planting i forbindelse med omleggingen av skogpolitikken. Med synkende etterspørsel etter planter er det store utfordringer knyttet til å opprettholde planteforsyningen, og fra enkelte skogplanteskoler hevdes det at det er risiko for at driften vil opphøre.

Komiteen er videre kjent med at Landbruksdepartementet har kontakt med Skogselskapet, planteskolene og Skogforsk om spørsmål knyttet til utvikling av frø- og planteomsetningen, utvikling av annen virksomhet ved planteskolene, nye samarbeidsløsninger mellom planteskolene o.a. med sikte på å finne framtidsrettede løsninger.

Komiteen mener det er viktig å sikre en forsvarlig frø- og planteforsyning, som gjør det mulig å skaffe stedstilpassede skogplanter ved planting etter hogst. Komiteen understreker derfor at forutsetningen må være at departementet i den nære kontakten med planteskolene så langt som mulig opprettholder en fornuftig planteskolestruktur.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at uttaket av tømmer er bekymringsmessig lavt, noe som igjen bidrar til mindre skogavgift. Flertallet ber departementet vurdere virkemidler for å stimulere til økt uttak av tømmer, bl.a. kan transportstøtte være en mulighet.

Flertallet ber departementet komme tilbake til disse sakene i forbindelse med Revidert budsjett for 2004.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og vil på denne bakgrunn fremme forslag om å redusere bevilgningene på kap. 1149 post 50 med kr 4 000 000, til kr 294 000 000.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at bevilgningen under posten omfatter den delen av bevilgningen til Landbrukets utviklingsfond som fra budsjettåret 2004 er flyttet ut av jordbruksavtalen, jf. St.prp. nr. 70 (2002-2003). Ut fra budsjettsituasjonen legger disse medlemmer til grunn en nedsatt aktivitet tilsvarende 4 mill. kroner.

Disse medlemmer legger til grunn at reduksjonen fordeles med 2 mill. kroner til tilskudd til Konkurransestrategier for norsk mat, produktutvikling. Disse medlemmer legger videre til grunn at bevilgningen til tiltak av landsdekkende karakter i skogbruket reduseres med 2 mill. kroner. Disse medlemmer forutsetter at innvilgningsrammen fra fondet til disse tiltakene reduseres tilsvarende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser ellers til budsjettforliket slik det fremgår av finansinnstillingen.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at verdiskapningsprogrammet for matproduksjon er et hovedvirkemiddel for økt mangfold og innovasjon i matmarkedet. Dette flertallet viser til at handlingsområde og strategien for fase II nå vil bli fastlagt. Dette flertallet viser til intensjonene med verdiskapningsprogrammet og at det skulle gis økt matmangfold, samt kunne tilby forbrukerne flere lokale produserte produkter, samt at en skulle øke inntektene i første ledd av verdikjeden. Dette flertallet ber departementet vurdere om maksimalstøtteandelene både til myke og harde investeringer bør økes, og at primærprodusentene i størst mulig grad prioriteres ved tildeling av midler i fase II.

Dette flertallet viser til proposisjonen angående midler som nå skal kunne brukes lokalt til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Dette flertallet tar ikke stilling til de begrensningene i bruk av midlene som ligger i proposisjonen (s. 124, tabell 2.15), før høringsuttalelsene foreligger. Dette flertallet er kjent med at høringsfristen er satt til 11. desember 2003, og ber departementet på egnet måte informere Stortinget om hva kommunene kan tenke seg å bruke midlene til.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at alle høringsuttalelser er offentlige og vil bli lagt ut på departementets hjemmeside og dermed også tilgjengelige for Stortinget. Disse medlemmer vil peke på at fastsettelsen av forskrifter er departementets ansvar og legger til grunn at statsråden vil vurdere de momenter som framkommer under høringen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til Skogbrukets viktige rolle som distriktsnæring. Disse medlemmer er bekymret over at avvirkningen er sterkt redusert. Dette er en uheldig utvikling, som klart har sammenheng med lave tømmerpriser, særlig på massevirke. Disse medlemmer er opptatt av at vi skal ha en aktiv skogpolitikk. Det er av avgjørende betydning at de store verdier som er plassert i skog kan ivaretas og utnyttes. Disse medlemmer mener det derfor må sikres rammebetingelser for skogbruket som ivaretar disse viktige ressursene og som også sikrer skogindustrien råstofftilgang i framtiden.

Disse medlemmer mener derfor Regjeringens endringer i skogpolitikken vil favorisere de store skogbrukerne, og de mest lettdrevne skogarealene. Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge med små arealer, vanskeligere terreng og stort innslag av massevirke, kommer dårligst ut. Disse medlemmer kan ikke akseptere en endring som har en slik uheldig geografisk slagside, og viser i den sammenheng til den satsing det var flertall for i forbindelse med behandlingen av skogmeldingen i 1999. Disse medlemmer ønsker at man gjennom en framtidsrettet skogpolitikk skal sikre langsiktig satsing og derved bidra til at treforedlingsindustrien med tusenvis av ansatte og høy eksport­andel sikres god råstofftilgang.

Disse medlemmer viser til partiets alternative budsjett hvor det ligger inne en økning i bevilgningen på 35 mill. kroner på kap. 1149.

Bioenergi

Norge har behov for mer fornybar energi. Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil i den anledning vise til Budsjett-innst. S. nr. 8 (2002-2003), der det heter at:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener derfor det i denne sammenhengen er viktig at arbeidet med bruk av bioenergi intensiveres. Det gjelder både effektive løsninger for uttak av biobrensel fra skogen, en brei satsing på utvikling og spredning av teknologi for utnyttelse av bioenergi, og ikke minst et avgiftssystem som gjør at biobrensel blir konkurransedyktig med annen energi."

Disse medlemmer vil derfor sette av 110 mill. kroner til en solid satsing på bioenergi, sammen med en plan for industrialisering av bioenergi.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren 2004 komme tilbake til Stortinget med en opptrappingsplan for produksjon og anvendelse av bioenergi, som bl.a. vurderer effektive og bærekraftige løsninger for uttak av biobrensel fra skogen, en bred satsing på utvikling og spredning av ulike teknologier for utnyttelse av bioenergi, en industriell satsing for bioenergi-arbeidsplasser, og et avgiftssystem som gjør at biobrensel blir konkurransedyktig med annen energi."

Disse medlemmer ønsker å bevilge 5 mill. kroner på kap. 1149 post 72 til et forprosjekt for rekruttering til norsk landbruk. Disse medlemmer er svært opptatt av at ungdom i stor grad stimuleres til å starte med matproduksjon. Det gjelder både småbruk og større bruk, f.eks. gjennom samdrifter.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringa utarbeide et forprosjekt med det mål å kartlegge metoder for å stimulere til økt rekruttering i norsk landbruk."

Landbruksfaglig kompetanse nær brukerne

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepart og Senterpartiet, viser til at kommunene fra 1. januar 2004 vil bli tillagt nye arbeidsoppgaver og økt ansvar for en fullført saksbehandling på kommunalt nivå. Flertallet viser til at det formelle kravet til jord- og skogbruksfaglig kompetanse er fjernet og at det i langt større grad vil bli opp til kommunene selv å sørge for at kompetansen opprettholdes. For å kunne møte de nye arbeidsoppgavene understreker flertallet at kommunene enten i egen- eller samarbeidsform må finne løsninger på den landbruksfaglige kompetansen, slik at kommunene blir i stand til å ta del i de utfordringene de nå får innenfor rammen av en nasjonal landbrukspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener landbruket må ta et sterkere økonomisk ansvar for nærings- og utviklingstiltak. Disse medlemmer viser til partiets politikk med lavere skatter og avgifter samt liberalisering og harmonisering av regelverket med andre land som et bidrag til å utvikle et robust jordbruk og skogbruk. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1149 post 50 Tilskudd til landbrukets utviklingsfond (LUF) med kr 25 000 000, fra kr 298 000 000 til kr 273 000 000, og kap. 1149 post 71 Tilskudd til verdiskapningstiltak i skogbruket med kr 10 000 000, fra kr 39 000 000 til kr 29 000 000.

5.5.14 Kap. 1150 og kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen

Det foreslås bevilget kr 11 183 949 000 på kap. 1150 og kr 145 000 000 på kap. 4150.

Komiteen viser til at budsjettforslaget for 2004 innebærer en bevilgning på kr 11 183 949 på dette kapitlet, og at dette er en reduksjon på ca. 511 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2003. Komiteen viser videre til at hovedtyngden av denne reduksjonen kommer som følge av flytting av bevilgninger til andre kapitler i statsbudsjettet, bl.a. gjelder dette bevilgninger til Landbrukets utviklingsfond som delvis er flyttet over til kap. 1149 post 50.

Komiteen viser til prosjektet "Grønn omsorg" og ber Regjeringen i forbindelse med jordbruksoppgjøret ta en evaluering av prosjektet. Komiteen er kjent med at mange har hatt svært god nytte av disse opphold, og at det er derfor viktig at en ser på erfaringene slik at eventuelle svakheter blir ryddet av veien.

Komiteen ønsker derfor at en ser på hvilket omfang prosjektet fikk, hvilke erfaringer har de som ga tilbudet, og de som fikk tilbud om slike opphold. Komiteen er videre kjent med at det ikke alltid er så lett å bli enige om hvem som skal betale for oppholdet. Et spørsmål som bør avklares er derfor hvor det økonomiske ansvaret skal plasseres når ungdom får et slikt opphold, trygdekontor, sosialkontor, Aetat etc.

Komiteen ber om at det i forbindelse med jordbruksoppgjøret i 2004 foretas en evaluering av merket Godt Norsk. Stortinget har behandlet mange saker som angår norsk matproduksjon, bl.a. dyrevern og matlov, samtidig skjer det en stor utvikling av nye matprodukter både i stor og småskala. Vi står videre overfor utfordringer i WTO som gjør at matmerking blir mer aktuelt, samtidig som en etter komiteens mening bør ha fokus på god og riktig veiledning til forbrukere. På denne bakgrunn ber komiteen om en evaluering av Godt Norsk, og ser det som naturlig at denne evalueringen kan ta utgangspunkt i ECON-undersøkelsen av 2001.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative landbrukspolitikk med forslag om deregulering og nedbygging av støtte- og tilskuddsordninger som ledd i arbeidet med å utvikle et robust landbruk i et fremtidig markedsbasert konkurransesystem. Disse medlemmer viser til egne merknader og forslag ved behandlingen av St.prp. nr. 8 (1992-1993) Landbruk i utvikling, St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matvareproduksjon og St.prp. nr. 70 (2002-2003) Om jordbruksoppgjøret 2003 - endringer i statsbudsjettet for 2003 m.m. Disse medlemmer foreslo som en konsekvens av dette å redusere kap. 1150 post 50 Fondsavsetninger med kr 250 000 000, fra kr 348 500 000 til kr 98 500 000, kap. 1150 post 70 Markedsregulering med kr 40 000 000, fra kr 250 500 000 til kr 210 500 000, kap. 1150 post 73 Pristilskudd med kr 900 000 000, fra kr 1 944 200 000 til kr 1 044 200 000, kap. 1150 post 74 Direkte tilskudd med kr 2 740 350 000, fra kr 6 778 685 000 til kr 4 038 335 000, kap. 1150 post 77 Utviklingstiltak med kr 130 000 000, fra kr 228 710 000 til kr 98 710 000, og kap. 1150 post 78 Velferdsordninger med kr 400 000 000, fra kr 1 633 354 000 til kr 1 233 354 000.

Disse medlemmer erkjenner at Fremskrittspartiets politikk vil bety en betydelig omstilling innenfor landbruket og medføre at en del yrkesutøvere vil gå over i alternativ virksomhet. Disse medlemmer foreslår derfor at det avsettes midler til en kompensasjonsordning som skal omfatte omstillingstiltak innenfor landbruket i en omstillingsperiode. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en økning på kap. 1152 (Ny) post 70 med kr 1 000 000 000 til kr 1 000 000 000.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å markere at eksportstøtte er en ordning som bidrar til å opprettholde overproduksjon. Disse medlemmer vil derfor arbeide for en total fjerning av norsk eksportstøtte på meieriprodukter på sikt. Dagens eksportstøtte er finansiert av fond avsatt fra trekk i melkeavgiften, og således finansiert av omsetningen og ikke over landbruksavtalen per se.

5.5.15 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Det foreslås bevilget kr 95 000 000 på kap. 1151.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på betydningen av at reindrifta både har ei økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft. Disse områdene må ses i sammenheng. Flertallet mener det er nødvendig at staten fortsatt kompenserer fullt ut for kostnadene den enkelte reineier har i forbindelse med Tsjernobylulykka. Flertallet har merka seg at det skal prøves ut nye metoder for å hindre rovdyrtap. Dette er positivt.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Samenes naturressursforbund jobber for å ivareta arbeidet med samiske primærnæringer og kombinasjoner av disse. Dette flertallet viser til at det pågår et arbeid med å videreutvikle Samenes naturressursforbund til en hovedorganisasjon, og ber på denne bakgrunn Regjeringen å vurdere om organisasjonen bør få driftstilskudd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er uenige i den førte reindriftspolitikken. Disse medlemmer mener næringsavtalen med tilhørende tilskudds- og støtteordninger bør avskaffes på sikt og erstattes av drift på forretningsmessige vilkår. Disse medlemmer viser til partiets merknader i innstillingen fra landbrukskomiteen om fremtidig reindriftspolitikk (Innst. S. nr. 167 (1991-1992)) basert på St.meld. nr. 28 (1991-1992) en bærekraftig reindrift, samt egne merknader og forslag i innstillingen fra næringskomiteen ved behandling av St.prp. nr. 63 (2002-2003) Om reindriftsavtalen 2003/2004. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 1151 post 51 Tilskudd til utviklings- og investeringsfondet med kr 12 000 000, fra kr 36 500 000 til kr 24 500 000, og kap. 1151 post 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd med kr 21 000 000, fra kr 51 100 000 til kr 30 100 000.

5.5.16 Kap. 1161 Statskog SF - forvaltningsdrift

Det foreslås bevilget kr 24 075 000 på kap. 1161.

Komiteen viser til Regjeringens forslag til bevilgning til forvaltningsdrift av Statsskog SF. Komiteen viser til at den i Innst. S. nr. 150 (2001-2002) ba departementet om å vurdere om det kan gjøres forsøk som innebærer endringer i forvaltningsform ved at statsallmenninger drives som bygdeallmenninger. Komiteen viser til at Regjeringen har dette til vurdering. Komiteen støtter Regjeringens forslag om å bevilge kr 24 075 000 på kap. 1161.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, konstaterer at Statskog S/F har et visst nedsalg av skog og skogsteiger.

Flertallet er tilfreds med det nedsalgsinitiativ som er tatt, blant annet for å styrke næringsgrunnlaget for landbrukseiendommer, men mener dette bør følges opp med nye, raske initiativ for nedsalg.

5.5.17 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabell 9 nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 11 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.