Alle kapitla under rammeområde 7 høyrer
inn under programkategori 33.30 Arbeidsliv. (Det vert også vist til
kapittel 4.8 foran for omtale av dagpengar og ytingar til yrkesretta
attføring.)
Med omsyn til dei kapitla som ikkje er omtalte nedanfor
har komiteen ingen merknader og sluttar seg til Regjeringa
sitt forslag.
Dagpengebevilgningen for 2003 er satt til 10
500 mill. kroner etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett.
For 2004 foreslås en dagpengebevilgning på 10
710 mill. kroner. Til grunn for forslaget ligger bl.a. noe høyere
forventet gjennomsnittlig ledighet i 2004 enn i 2003. Bevilgningsforslaget
inkluderer effekten av Regjeringens forslag om å utvide
arbeidsgivers periode med lønnsplikt i permitteringsperioden
fra 3 til 30 dager, jf. Ot.prp. nr. 12 (2003-2004).
I løpet av de siste årene
har det vært en betydelig økning i antall personer
som mottar attføringsytelser. Fra 1999 til 2002 økte
antallet personer med slike ytelser med 33 pst. Antall mottakere
har fortsatt å øke hittil i 2003, men økningen
har avtatt noe. Det høye antallet yrkeshemmede har også sammenheng
med at mange går lenge på attføring.
58 pst. av de yrkeshemmede registrert i Aetat i 1. halvår
2003 hadde vært registrert over ett år. Samlet
bevilgning under kap. 2543 Yrkesrettet attføring foreslås
i 2004 satt til 10 134 mill. kroner.
Regjeringen foreslår flere endringer
i regelverket for medisinsk rehabilitering og yrkesrettet attføring. Endringene
vil bidra til raskere gjennomstrømming og hurtigere overgang
til ordinært arbeid. Dette vil være gunstig for
den enkelte og vil på lengre sikt kunne gi betydelige samfunnsøkonomiske
gevinster.
Forslag 2004: kr 40 000 000. Saldert budsjett
2003: kr 36 000 000.
Forslag 2004: kr 10 710 000 000. Saldert budsjett 2003:
kr 8 023 500 000.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti,
viser til budsjettavtala mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til budsjettforslaget fra
Regjeringen, og til Ot.prp. nr. 12 (2003-2004) der det foreslås
enkelte endringer i dagpengeordningen. Disse medlemmer støtter
Regjeringens opplegg, og har for øvrig ingen merknader.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser
til at Regjeringa foreslo store kutt i dagpengeordninga i statsbudsjettet
for 2003, og fekk fleirtal for dette saman med Framstegspartiet.
Som ei følgje av dette blei ytingane stramma kraftig inn
og langt færre har nå krav på dagpengar.
Desse medlemene meiner at det
er viktig at arbeidsløyse ikkje skaper unødvendig
store økonomiske problem for dei som råkast, og
vil derfor primært gjeninnføre ferietillegget,
auke maksimal stønadsperiode frå 2 til 3 år,
redusere kravet til arbeidsløyse frå 50 til 40
pst. og redusere tal på ventedagar frå 5 til 3.
Desse medlemene viser til at
det i forslag til statsbudsjett leggast opp til ei ytterligare innstramming av
dagpengeordninga. Regjeringen foreslår at dei som har hatt
under 2 G i arbeidsinntekt, og som før har hatt dagpengar
i 78 veker, ikkje skal ha krav til dagpengar i meir enn i 52 veker. Desse
medlemene viser til Arbeidarpartiets forslag i finansinnstillinga
om å forlenge maksimal stønadsperiode frå 2
til 3 år, og går derfor imot dette forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sin alternative økonomiske politikk som sørger
for økt økonomisk vekst og en annen virkemåte
i økonomien, og det positive en slik innretning av økonomien
vil ha å si for sysselsettingsnivået i landet.
På bakgrunn av derfor lavere arbeidsledighet reduserer disse
medlemmer i sitt alternative budsjettfremlegg bevilgningen
på kap. 2541.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går
imot forslagene til innstramminger i dagpengeordningen og vil reversere
kuttene som ble vedtatt i 2003 og viser til merknader under disse
kapitler. Dette medfører økte kostnader til dagpenger
på 200 mill. kroner.
Disse medlemmer har gått
imot Regjeringens forslag om innskrenkinger i ordningen med lønnsplikt under
permittering. Disse medlemmer viser til forliket
der arbeidsgivers periode med lønnsplikt ved permittering
reduseres fra 30 til 10 dager. Disse medlemmer foreslo
perioden til 5 dager og viser til merknader og forslag under behandlingen
av Ot.prp. nr. 12 (2003-2004).
Disse medlemmer går
imot kuttet på bevilgningen til attføring. Til
sammen har dette en kostnad på om lag 425 mill. kroner. Disse
medlemmer vil påpeke den negative effekten økonomisk
fattigdom har og at det heller reduserer enn øker sannsynligheten
for at arbeidsløse gjennomfører vellykket attføring
og kommer i arbeid.
Disse medlemmer viser til at
forliket har satt anslaget på dagpenger ned. Disse
medlemmer viser til at dette er en overslagsbevilgning. Disse medlemmer vil
føre en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk og større
satsing på utdanning av yrkeshemmede.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser
til Senterpartiet sitt alternative budsjett der det vert lagt opp
til ein økonomisk politikk som vil gje 17 000 fleire arbeidsplassar. Denne
medlemen viser til at det med eit slikt opplegg vil behovet
for dagpengeutbetalingar vere mindre.
Denne medlemen viser til dei
innstrammingar Regjeringa forslår i høve til reglane
for permittering. Denne medlemen vil understreke
at Senterpartiet er ueinig i at arbeidsgivar sitt ansvar for å betale
løn ved permittering skal utvidast frå 3 til 30
dagar. Dette vil føre til at folk blir sagt opp i staden
for at dei blir permittert. Denne medlemen viser
til at Senterpartiet går inn for at dagpengar skal gjevast
i inntil 42 veker i løpet av 18 månader - og inntil
52 veker ved bestemde næringar, t.d. skipsverft og andre
bransjar som i dag har særleg grense. Denne medlemen viser
til merknader og forslag i Innst. O. nr. 34 (2003-2004).
Denne medlemen viser til at behovet
for å stø opp om eit sterkt engasjement frå staten
sin side for å stimulere til gründerverksemd skulle
tilseie eit økonomisk tryggingsnett dersom ei nystarta
verksemd går over ende.
Denne medlemen vil derfor be
Regjeringa vurdere å innføre rett til dagpengar òg
for sjølvstendig næringsdrivande.
Komiteen viser til
at regelverket for tidsbegrenset bortfall av dagpenger som følge
av unnlatt frammøte ved innkalling til Aetat i folketrygdlovens § 4 20
første ledd bokstav e hjemler stans av utbetaling av dagpenger
i 8 uker. Aetat gjør vurderingen om det er grunn for bortfall,
men det foreligger imidlertid ikke adgang til skjønn mht.
hvor lang bortfallsperioden skal være.
Komiteen understreker at vurderingen
må ta høyde for at det kan være rimelige
grunner for manglende oppmøte.
Komiteen viser til svar fra Arbeids-
og administrasjonsdepartementet av 26. november 2003 på brev fra
Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe der Regjeringen også mener
det kan virke urimelig at sanksjonen er like streng ved for eksempel å nekte å ta
imot en jobb, og at Regjeringen arbeider med et forslag om å endre
bortfallsperioden etter folketrygdloven § 4 20
i disse tilfellene til 4 uker, og maksimalt 12 uker.
Komiteen er tilfreds med at reglene
vil bli endret og kommer tilbake til saken under behandlingen av lovforslaget.
Forslag 2004: kr 10 134 000 000. Saldert budsjett 2003:
kr kr 8 843 000 000.
Komiteen viser til
merknader og forslag under behandlingen av Ot.prp. nr. 13 (2003-2004).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at de gikk imot innstrammingen av ytelsene og innføring
av nye og detaljerte regler for å begrense individuell
tilpassing og skreddersøm av attføringsoppleggene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet understreker nødvendigheten av
yrkesrettet attføring for å øke funksjonshemmedes
yrkesdeltakelse, og redusere tilgangen til uførepensjon.
Disse medlemmer vil vise til
at mottakere av attføringspenger økte med om lag
9 pst. sammenlignet med 2002. Dette er en svært rask økning
og må møtes med aktive tiltak for bedre arbeidsmiljø,
lettere tilgang på attføring og kompetanseheving
og levelige økonomiske ytelser for de som er i et attføringsløp.
Personer på attføring har som mål å komme
tilbake til arbeidslivet og skal oppmuntres til å bruke
sin arbeidsevne og å holde best mulig kontakt med ordinært
arbeidsliv. Regjeringens politikk har gjort dette arbeidet vanskeligere.
Disse medlemmer viser til at
Regjeringen for 2003 foreslo å endre regelverket for beregning
av attføringsytelser og vil vise til Innst. S. nr. 141
(2001-2002) og endringer omtalt i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2002
2003) der disse medlemmer har gått imot flere av endringene.
Sammen med fjerning av kostnadstaket for skolegang som attføring
vil dette forutsette en økt bevilgning på om lag
266 mill. kroner.
Disse medlemmer vil fjerne kostnadstaket
på attføringsstønad.
Disse medlemmer avviser forslagene
om begrensning i attføringstiltak som Regjeringen fremmer.
Disse medlemmer støtter
forslaget om at yrkesrettet attføring skal vurderes så tidlig
som mulig.
Disse medlemmer mener Regjeringens
politikk er kritikkverdig og vil føre til at flere mislykkes
og havner i varig uføretrygd.
Disse medlemmer viser til merknader
under andre kapitler i denne innstillingen og i finansinnstillingen.
Medlemen i komiteen frå Senterpartiet går
imot deler av endringane i attføringsregelverket. Senterpartiet
legg i sitt alternative budsjett opp til å heve taket på kostnader
for attføringsopplegg, oppretthalda dagens ordning for
rett til attføringspengar i vente på høvelig
arbeid og sikre ei meir lempeleg handtering av ei eventuell auke
i aldersgrense for skulegang som attføringstiltak. Senterpartiet
løyver difor i sitt alternative budsjett 100 mill. kroner
meir til attføring enn Regjeringa la opp til.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at Regjeringen for 2003 foreslo å endre regelverket
for beregning av attføringsytelser og vil vise til Innst.
S. nr. 141 (2001-2002) og endringer omtalt i Budsjett-innst. S.
nr. 5 (2002-2003).Flertallet vil spesielt påpeke
at det er uheldig at muligheten til friinntekt er fjernet. Personer
på attføring og som derfor skal tilbake til arbeidslivet,
skal oppmuntres til å bruke sin arbeidsevne og å holde
best mulig kontakt med ordinært arbeidsliv.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i Revidert
nasjonalbudsjett for 2004 gi en vurdering om friinntekt for personer under
yrkesrettet attføring, herunder den tidligere ordningen
med friinntekt tilsvarende 0,5 G."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det
må gjeninnføres en ordning med friinntekt og ber
Regjeringen i løpet av 2004 fremme forslag om dette.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i løpet
av 2004 fremme forslag om gjeninnføring av en ordning tilsvarende
0,5 G i friinntekt for personer under yrkesrettet attføring."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser
til at reglene om et øvre kostnadstak på 50 000
kroner pr. år pr. skolegangsløp og 100 000 kroner
pr. attføringsløp som ble innført i 2003,
innebærer at beløpene ikke lenger dekker semesteravgiftene
for mange av de tilrettelagte utdanningstilbudene som funksjonshemmede
er avhengig av. Begrensningen har ført til at funksjonshemmede
avvises i etaten når de etterspør tilbudene, til
tross for unntaksregler. Disse medlemmer viser til
at Autoriserte IT-skoler melder om at det er 1 000 færre
studenter til slike utdanninger etter innstrammingen. Disse
medlemmer vil påpeke at en styrke ved disse tilbudene
er at klassene har få elever, noe som gjør det
mulig å gi den enkelte et individuelt tilpasset utdanningsopplegg.
Disse medlemmer vil påpeke
behovet for god informasjon til brukeren. Aetats nettsted gir ikke
informasjon om attføringstiltaket eller om unntaksbestemmelsen
og søknadsskjemaet om yrkesrettet attføring inneholder
ikke informasjon om unntaksbestemmelsen på annen måte
enn at tekst fra attføringsforskriften gjengis.
Disse medlemmer er opptatt av å motvirke overprising
av private tilbud på utdanning, men mener det må tilligge
etatens ansvar i den helhetlige saksbehandlingen å sikre
riktig pris og kvalitet og å vurdere den enkeltes behov
og mulighet til å lykkes i et utdanningsløp, uten
slike begrensninger. Disse medlemmer viser til at
Regjeringen anslår at det er en innsparing knyttet til
kostnadstaket på 50 mill. kroner i 2003 og at det vil øke
noe i 2004.
Disse medlemmer vil påpeke
at alternativet uføretrygding er mye dyrere for samfunnet.
Disse medlemmer er uenig i en
slik begrensning og påpeker risikoen for at mange yrkeshemmede
ikke får muligheten til å ta kurs som er tilpasset
dem og foreslår å fjerne kostnadstaket.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Kostnadstaket knyttet til utdanning
som attføringsopplegg på 50 000 kroner pr. skoleår
og 100 000 kroner for hele attføringsløpet fjernes."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til
at det nå er mulig å få skolegang godkjent
som yrkesrettet attføring. I noen utdanninger er utgiftene
til skolemateriell og utstyr store og overskrider de grenser som
regelverket nå setter for dekking av slike utgifter. Det
kan i enkelttilfeller føre til at personer må avstå fra
nødvendig og ønsket utdanning. I og med at et
opplegg med utdanning som yrkesrettet attføring må godkjennes,
forutsettes det at nødvendig kvalitetssikring er gjennomført
og nødvendige utgifter til utdanningen må derfor
kunne dekkes. Disse medlemmer ber Regjeringen påse
at regelverket ikke hindrer for å dekke utgifter til godkjent
utdanning som gjennomføres som yrkesrettet attføring. Disse
medlemmer forutsetter at Aetat kvalitetssikrer
alle attføringsopplegg og sikrer skreddersøm og
individuelt tilpassede opplegg. Disse medlemmer mener
derfor at innstramminger og detaljert regelverk ikke er hensiktsmessig
for formålet. Disse medlemmer vil derfor
foreslå at kostnadstaket på tilskudd til nødvendig
skolemateriell under yrkesrettet attføring fjernes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Kostnadstaket på tilskudd
til nødvendig skolematerielle under yrkesrettet attføring
fjernes."
Disse medlemmer ber også Regjeringen
vurdere å gi rett til yrkesrettet attføring også til
personer uten en medisinsk diagnose, men som allikevel må sies å være
reelt yrkeshemmede.