Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til forliket i finanskomiteen, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004), og legger til grunn følgende omprioriteringer i forhold til Regjeringens budsjettforslag:

• – Antallet tiltaksplasser økes første halvår 2004 innenfor en ramme på 340 mill. kroner.

• – Perioden for arbeidsgivers lønnsplikt under permittering reduseres fra 30 til 10 dager. Kostnad: 190 mill. kroner.

• – Perioden for midlertidig utvidelse av permitteringsordningen utvides for alle bransjer frem til 1. juli 2004. Kostnad: 70 mill. kroner.

• – Forslaget om midlertidige ansettelser behandles ikke av Stortinget som sak knyttet til statsbudsjettet for 2004.

• – Lånerammen for oppussing av skolebygg utvides med 1 mrd. kroner.

• – Lånerammen for Husbanken utvides med 1 mrd. kroner.

• – Rammen til SND-programmer utvides med 150 mill. kroner.

• – Kommunesektorens frie inntekter økes med 2 mrd. kroner.

• – Redusert bevilgning til UDI og tiltak knyttet til flyktninger med til sammen 33 mill. kroner.

• – Redusert bevilgning til Sametinget med 2 mill. kroner.

• – Redusert bevilgning til regional utvikling med 20 mill. kroner.

• – Redusert bevilgning til bolig- og miljøtiltak med 10 mill. kroner.

Flertallet viser til avtale inngått mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene i kommunalkomiteen. Flertallet viser til at Arbeiderpartiet med dette vil stemme subsidiært for Høyres og Kristelig Folkepartis forslag til rammedisponering som er i tråd med budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i finanskomiteen, med de endringer som fremgår nedenfor:

• – Bevilgningen til industriinkubatorer på kap. 552 post 72 økes med 6 mill. kroner.

• – Kap. 551 post 60 reduseres med 1 mill. kroner.

• – Kap. 552 post 21 reduseres med 1 mill. kroner.

• – Kap. 552 post 72, utenom bevilgningen til industriinkubatorer reduseres med 2 mill. kroner

• – Kommunal- og regionaldepartementet og underliggende etaters driftsbudsjetter (post 1) reduseres med 2 mill. kroner. Dette dekkes foreløpig inn med en reduksjon på 2 mill. kroner under kap. 2412 post 1. Endelig fordeling foretas i Revidert nasjonalbudsjett for 2004.

Flertallet viser til at avtalen videre omfatter felles­merknader under følgende punkter i budsjettinnstillingen: 2.6.7, 2.6.10, 2.6.18, 4.2.6, 4.4.2, 4.5.5, 4.6.5 og 4.7.4.

Flertallet viser videre til at det i forhandlingene er blitt drøftet ulike områder hvor avtalepartene har konkludert med å ha egne særmerknader.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietvil gi uttrykk for at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet har gjort et usosialt budsjett med klart høyrepreg, litt mindre usosialt. Omfanget av endringene er imidlertid beskjedent, og langt fra tilstrekkelige til å fjerne Høyre-stempelet.

Disse medlemmer registrerer at avtalen har gitt en noe sterkere satsing på tiltak som kan få folk i arbeid. Flere tiltaksplasser, økte ressurser til kommunene, mindre omfattende endringer i permitterings­reglene og noen næringsrettede tiltak med begrenset omfang, endrer budsjettet i riktig retning. Omfanget av de ulike sysselsettingstiltakene er likevel vesentlig mindre enn behovet, i dagens situasjon.

Disse medlemmer understreker at økningen i kommunenes frie inntekter knapt dekker forventet nedgang i skatteinntekter neste år. Det betyr at de økonomiske problemene i kommunene fortsetter. Kvaliteten på tjenestetilbudet vil de færreste merke noen forskjell på.

Disse medlemmer er svært skuffet over at Arbeiderpartiet har godtatt Regjeringens forslag om ny momskompensasjonsordning i kommunesektoren som de ellers sier at de er prinsipielt imot. Dette er en gammel og viktig kampsak for Høyre, og en strukturendring for konkurranseutsetting.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at frykt for regjeringsskifte fra budsjettpartenes side, gjør at den sittende Regjering hangler videre. Mangelen på politisk retning er påtrengende. Disse medlemmer understreker sterkt behovet for flertallsstyre. Dersom Norge skal bli kvitt arbeidsledighet, skape verdens beste skole, bedre velferd og et næringsliv med nødvendig verdiskapning, trengs det større grad av langsiktighet enn dagens svake mindretallsregjering kan gi.

Disse medlemmer er tilfredse med at avtalepartnerne har prioritert penger til en rekke av tiltakene i Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, de fleste riktignok med mindre omfang enn disse medlemmer anbefaler. Dette gjelder bl.a.:

• – Tiltaksplasser: 600 flere tiltaksplasser.

• – Permitteringsregler: arbeidsgivers periode med lønnsplikt ved permittering reduseres fra 30 til 10 dager. Sosialistisk Venstreparti reduserte til 5 dager.

• – Låneramme til skolebygg økes med 1 mrd. kroner. Sosialistisk Venstreparti øker med 2 mrd. kroner.

• – Husbankens lånerammer økes med 1 mrd. kroner. Sosialistisk Venstreparti øker med 2,5 mrd. kroner.

• – Ulike SND-programmer økes med 150 mill. kroner. Sosialistisk Venstreparti øker SNDs program og annen næringsstøtte med drøyt 1 mrd. kroner.

• – Egenandelstaket blir økt fra 1 350 til 1 550 kroner i stedet for 2 500 kroner, mens alle egenandeler økes med 13 pst. Det betyr at egenandelene økes med 585 mill. kroner neste år. Sosialistisk Venstreparti godtar ingen økning i egenandeler. Det betyr ingen heving av egenandelstaket og uforandrede egenandeler.

• – Kommunenes frie inntekter økes med 2 mrd. kroner. Sosialistisk Venstreparti øker kommunenes frie inntekter med 5,25 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at inndekningsforslagene er preget av kutt på statsbedrifter, forskning, miljø og kultur. Disse medlemmer påpeker at disse kuttene delvis opphever effekten av økningene som ligger i avtalen. Det samme ser vi innenfor kulturfeltet der budsjettavtalen samlet betyr reduserte bevilgninger.

Disse medlemmer viser til at halvstatlige bedrifter som Norsk Hydro gjennom snart 100 år har forvaltet naturressursene i mange norske lokalsamfunn. Dette er små industriplasser som er bygd opp rundt industrien og er oftest totalt avhengige av fortsatt levedyktige industriarbeidsplasser. Samtidig har disse industristedene levert milliarder av kroner til å bygge velferd i resten av landet. Dette forplikter oss til å stille opp for disse samfunnene når bedriftene ikke tar sitt samfunnsansvar på alvor. Spesielt er aluminiumsverkene i Sogn sterkt utsatt dersom ikke Hydro investerer i ny og mer miljøvennlig teknologi. Disse medlemmer vil understreke at Hydro har en forpliktelse overfor disse samfunnene, særlig med tanke på at Hydro i årenes løp har fått svært gunstige rammebetingelser fra statens side.

Disse medlemmer konstaterer at avtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet viser at det ikke vil være flertall for et slikt initiativ, og disse medlemmer vil derfor støtte forslaget som ligger i avtalen knyttet til Årdal og Høyanger.

Disse medlemmer understreker at budsjettavtalen har en dårlig miljøprofil. Gassatsingen går på bekostning av satsingen på nye fornybare energikilder. Budsjettavtalen har også en rekke miljøfiendtlige kutt. 50 mill. kroner mindre til kollektivtrafikk, 35 mill. kroner mindre til omlegging til miljøvennlig energi gjennom Enova, og enkelte mindre kutt betyr totalt 100 mill. kroner mindre til et mer bærekraftig Norge.

Disse medlemmer påpeker at fordelingsprofilen i budsjettet ikke blir særlig endret med denne avtalen. Det er fremdeles egenandelsøkninger på 600 mill. kroner i budsjettet. Usosiale kutt utover egenandelsøkningene fjernes ikke av budsjettavtalen. Dette dreier seg om kutt i sykelønn, attføring, uførepensjon, bostøtte til barnefamilier, kutt i barnetrygd, kutt i stipend til studenter som ikke klarer eksamen og kutt i rehabiliteringspenger, til sammen 600 mill. kroner. I tillegg kuttes stønad til barnetilsyn for enslige forsørgere med 30 mill. kroner. Arbeiderpartiet har dermed akseptert 1 500 mill. kroner i usosiale kutt i budsjettet.

Disse medlemmer registrerer avtalepartnernes framheving av betydningen av å holde seg nøyaktig innenfor rammen som Regjeringen har foreslått. Dette kommer i et underlig lys når mange av inndekningsforslagene åpenbart ikke har noen realøkonomiske konsekvenser, mens flere av utgiftsforslagene har realøkonomiske konsekvenser som er langt høyere enn budsjetteffekten. Økningen av lånerammen for Husbanken og skolebygg på til sammen 2 mrd. kroner har en budsjettvirkning på 18,5 mill. kroner. Det er åpenbart for alle som vil se, at dette innebærer en mer ekspansiv økonomisk politikk enn Regjeringens opprinnelige budsjettforslag. Disse medlemmer viser også til framlagt salderingsproposisjon for 2003 der statens utgifter er økt med 27 mrd. kroner og at forlikspartene allikevel forholder seg som om stramhet ned til en million er en trussel for nasjonaløkonomien.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til merknader frå Senterpartiet sin fraksjon i finanskomiteen i Budsjett-innst. S. I (2003-2004).