Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

3. rammeområde 23 - Direkte ­skatter og avgifter til ­folketrygden

Regjeringen foreslår en bevilgning på 23,7 mrd. kroner under kap. 5501 post 70 og 108,85 mrd. kroner under post 72.

Komiteen viser til merknader i punktene nedenfor og for øvrig til sine forslag til skattevedtak under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) kapittel 3.1.2.2, om subsidiær støtte til disse medlemmers forslag til statsbudsjett for 2004. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å bevilge 23 790 000 000 kroner på kap. 5501 post 70, som er 90 000 000 høyere enn beløpet som følger av Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til sitt forslag i denne innstillingen punkt 3.12.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i henhold til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Regjeringen foreslår at innslagspunktet for trinn 1 og trinn 2 i toppskatten justeres med om lag anslått lønnsvekst fra 2003 til 2004. Dette innebærer at innslagspunktene i trinn 1 i toppskatten økes fra 340 700 kroner til 354 300 kroner i klasse 1 og fra 364 000 kroner til 378 600 kroner i klasse 2. Innslagspunktet for trinn 2 i toppskatten foreslås økt fra 872 000 kroner til 906 900 kroner. Med Regjeringens forslag til skatteopplegg anslås det at antall skattytere i toppskatteposisjon vil være uendret fra 2003 til 2004.

Det vises til forslag til § 3-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreslutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak § 3-1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i denne innstilling kapittel 2.1 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2004 med følgende endring:

§ 3-1. Toppskatt skal lyde:

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 340 700 kroner i klasse 0 og 1 og 364 000 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 730 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 340 700 kroner i klasse 0 og 1 og 364 000 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 730 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv."

Disse medlemmer slutter seg subsidiært til Regjeringens forslag i henhold til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine respektive merknader i denne innstilling kapittel 2.1 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004 med følgende endring:

§ 3-1. Toppskatt skal lyde:

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 370 000 kroner i klasse 0 og 1 og 394 300 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 906 900 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 370 000 kroner i klasse 0 og 1 og 394 300 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 906 900 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går inn for at innslagspunktet for toppskatten skal reguleres i tråd med folketrygdens grunnbeløp (G). Dette sikrer at nivået øker om lag i tråd med lønnsutviklingen. Innslagspunktet for toppskattens trinn 1 settes til 6 G (341 166 kroner) i skatteklasse 1, og 10 G (568 610 kroner) for trinn 2, begge skatteklasser. For trinn 1, skatteklasse 2 foreslås det ingen endringer.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under avsnitt 2.1, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for 2004 med følgende endring:

§ 3-1. Toppskatt skal lyde:

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet ved utgangen av inntektsåret, jf. folketrygdloven § 1-4, i klasse 0 og 1, og som overstiger 378 600 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger ti ganger grunnbeløpet ved utgangen av inntektsåret i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet ved utgangen av inntektsåret i klasse 0 og 1, og som overstiger 378 600 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger ti ganger grunnbeløpet ved utgangen av inntektsåret i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv."

Disse medlemmer viser til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å heve innslagspunktet for toppskatten tilsvarende gjennomsnittlig lønnsvekst for 2003, med utgangspunkt i Senterpartiets skatteopplegg for 2003.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004 med følgende endring:

§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 329 100 i klasse 1 og 353 300 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 560 900 kroner i klasse 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den inntekten som overstiger 329 100 kroner i klasse 1 og 353 300 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 539 900 kroner i klasse 1 og 2."

Det gis et minstefradrag i alminnelig inntekt. For 2003 beregnes minstefradraget som 24 pst. av lønns- og pensjonsinntekten, med en nedre grense på 4 000 kroner og en øvre grense på 45 700 kroner. Regjeringen foreslår at øvre grense i minstefradraget justeres med om lag anslått lønnsvekst fra 2003 til 2004. Dette innebærer at den øvre grensen for minstefradraget økes til 47 500 kroner. Den nedre grensen i minstefradraget foreslås videreført nominelt.

Det vises til forslag til § 7-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004.

Som et alternativ til minstefradraget kan det gis særskilt fradrag i arbeidsinntekt mv. (lønnsfradraget). Det foreslås at fradraget på 31 800 kroner holdes nominelt uendret fra 2003 til 2004. Det vil lønne seg for lønnstakere med under 132 500 kroner i lønnsinntekt å benytte lønnsfradraget i stedet for minstefradraget. Disse vil få en isolert skatteøkning på 356 kroner målt i forhold til referansesystemet. Isolert anslås nominell videreføring av lønnsfradraget å gi en innstramming på knapt 80 mill. kroner påløpt og vel 60 mill. kroner bokført i forhold til referansesystemet for 2004.

Det vises til forslag til § 7-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004.

Det gis personfradrag ved beregning av skatt på alminnelig inntekt for personlige skattytere. Det foreslås at personfradragene oppjusteres med om lag anslått lønnsvekst til 32 900 kroner i klasse 1 og til 65 800 kroner i klasse 2.

Det vises til forslag til § 7-4 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak §§ 7-2 og 7-4.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til merknader i denne innstilling kapittel 2.1 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004 med følgende endring:

§ 7-4 Personfradrag skal lyde:

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 40 000 kroner i klasse 1 og 80 000 kroner i klasse 2."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at Regjeringens budsjettforslag ikke gir skattelettelser for de som tjener minst. Disse medlemmer vil derfor øke satsen i minstefradraget fra 24 pst. til 26 pst., og øke øvre grense i minstefradraget fra 47 500 kroner til 52 000 kroner. I tillegg økes det særskilte fradraget i arbeidsinntekt fra 31 800 kroner til 38 000 kroner. Disse endringene gir skattelettelser for alle som tjener under 300 000 kroner, og mest til dem med aller lavest inntekter. Dette framgår av fordelingstabell i disse medlemmers merknad til avsnitt 2.1. Skattelette til lavinntektsgruppene er viktig i forhold til fattigdomsbekjempelse. Undersøkelser viser at denne gruppa også er mest tilbøyelige til å øke arbeidstilbudet ved skattelettelser.

Disse medlemmer viser til sine merknader under avsnitt 2.1 og forslag i Innst. O. nr. 20 (2003-2004), og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004 med følgende endring:

§ 7-2 skal lyde:

§ 7-2. Minstefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 52 000 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 38 000 kroner. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av."

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet støtter Regjeringens forslag om å heve kronebeløpet i minstefradraget. I tillegg vil Senterpartiet og Kystpartiet øke prosentsatsen for minstefradraget fra 24 pst. til 27,5 pst. Dette gir en bokført skattelette på 1,07 mrd. kroner i 2004, og kommer 580 000 mennesker i inntektsintervallet 125 000-172 000 kroner til gode.

Dette medlem foreslår at satsen for minstefradraget økes fra 24 pst. til 27,5 pst., og viser til lovendringsforslag i Innst. O. nr. 20 (2003-2004).

Det foreslås at grensene for skattefrie nettoinntekter for pensjonister mv. som kommer inn under skattebegrensningsregelen, justeres med anslått lønnsvekst til 88 600 kroner for enslige og til 143 800 kroner for ektepar. Grensen for skattefri pensjonsinntekt, hvis pensjonistene ikke har andre inntekter, fradrag eller netto formue over 200 000 kroner, øker med dette forslaget fra om lag 112 100 kroner i 2003 til om lag 116 600 kroner i 2004 for enslige. For ektepar øker grensen fra om lag 182 000 kroner i 2003 til vel 189 200 kroner i 2004.

Det vises til forslag § 7-5 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004.

Særfradraget for alder og uførhet mv., jf. skatteloven § 6-81, på 18 360 kroner holdes nominelt uendret fra 2003 til 2004. Dette anslås isolert å gi en provenyøkning på om lag 80 mill. kroner påløpt og 65 mill. kroner bokført i forhold til referansesystemet for 2004.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak § 7-5.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at bortsett fra en økning fra kr 17 640 til kr 18 360 i statsbudsjettet for 2002, har ikke særfradraget for eldre vært regulert på mange år. Regjeringen har ikke foreslått økning av fradraget i statsbudsjettet for 2004, noe som medfører en reell nedgang i verdien av fradraget. Disse medlemmer mener at eldre og uføre fortjener å ta igjen noe av "det tapte" av flere års manglende regulering, og vil foreslå at fradraget settes til kr 20 360.

Jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kap. 24.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at øking av minstefradraget er en fordelingspolitisk mer presis måte å gi lettelser på enn øking av særfradraget. Disse medlemmer viser videre til at nivået på særfradraget ikke vil ha betydning for pensjonister med lavere og midlere inntekter pga. skattebegrensingsregelen. Økning av særfradraget vil gi lettelser for de med høyere pensjoner. Disse medlemmer vil komme tilbake til endringer i dette fradraget i forbindelse med behandlingen av Skauge-utvalgets innstilling.

Ved beregning av skattepliktig inntekt av egen bolig gis det et bunnfradrag på 80 000 kroner. Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget fra 80 000 kroner til 90 000 kroner i 2004.

Forslaget forutsetter lovendring. Det vises til omtale og forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer punkt 2.3.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til sine merknader i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) punkt 2.3.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader til punkt 2.1.

Disse medlemmer foreslår å øke ligningstaksten på bolig og fritidseiendom med 10 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det blir gitt regler om 10 pst. økning av ligningsverdien for boligeiendommer og fritidseiendommer for inntektsåret 2004."

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å øke ligningstaksten for bolig og fritidseiendom med 5 pst. for å bringe takstene opp på 2001-nivå. Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det blir gitt regler om 5 pst. økning av ligningsverdien for boliger og fritidseiendommer for inntektsåret 2004."

Regjeringen foreslår at skatteloven endres, slik at gaver til Den norske kirke likestilles med gaver til frivillige organisasjoner i forhold til fradragsretten. Forslaget forutsetter lovendring. Det vises til omtale og forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer kapittel 3.

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kapittel 3.

Regjeringen foreslår å øke fradraget for fagforeningskontingent mv. økt fra 1 450 kroner til 1 800 kroner for 2004.

Forslaget forutsetter lovendring. Det vises til omtale og forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer punkt 2.2.

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) punkt 2.2.

Regjeringen foreslår at grensen for plikten til å betale arbeidsgiveravgift på lønnsutbetalinger fra en husstand i løpet av ett år, økes fra 30 000 kroner til 50 000 kroner.

Forslaget forutsetter lovendring. Det vises til omtale og forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer punkt 2.1.

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) punkt 2.1.

Regjeringen foreslår en ny modell for fastsettelse av normrente for beskatning av fordel av rimelig lån i arbeidsforhold.

Forslaget innebærer at Stortinget ikke lenger skal fastsette normrenten i skattevedtaket, men at Finansdepartementet i forskrift fastsetter en metode for beregning av normrenten.

Forslaget forutsetter lovendring. Det vises til omtale og forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer kapittel 5.

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kapittel 5.

Regjeringen foreslår at grensen for skattefrie gaver i ansettelsesforhold økes med 100 kroner til 600 kroner. Den foreslåtte økningen vil ev. bli fastsatt gjennom en senere endring av § 5-15-1 femte ledd i Finansdepartementets forskrift til skatteloven. På svært usikkert grunnlag anslås endringen å gi en lettelse på i størrelsesorden 20 mill. kroner påløpt og 15 mill. kroner bokført i 2004 målt i forhold til referansesystemet.

Komiteen tar dette til etterretning.

Regjeringen vil i løpet av høsten forelegge Stortinget forskrift om skattefritak for arbeidsgivers betaling av barnehageplasser for ansattes barn. Dette er i tråd med Stortingets vedtak, jf. Budsjett-innst. S. II (2002-2003) punkt 6.2. Virkningen av skattefritaket anslås på usikkert grunnlag til om lag 300 mill. kroner påløpt og 250 mill. kroner bokført i 2004.

Komiteen tar dette til etterretning.

I tråd med praksis fra tidligere år, vil Regjeringen ikke endre øvrige, mer spesielle grenser og fradrag. Dette innebærer nominell videreføring av bl.a. fradraget for personlige skattytere i Finnmark og Nord-Troms, fradrag for premie innbetalt til IPA (individuelle pensjonsavtaler), fradrag for pass og stell av barn (foreldrefradraget) og beløpsgrensene i BSU-ordningen (boligsparing for ungdom). Også beløpsgrensene i formuesskatten holdes nominelt uendret fra 2003 til 2004. Dette anslås samlet å gi en provenyøkning på om lag 115 mill. kroner påløpt og 90 mill. kroner bokført i 2004 målt i forhold til referansesystemet.

I tillegg foreslås det at lønnsfradraget og nedre grense i minstefradraget, jf. ovenfor under punkt 3.3, og særfradraget for alder og uførhet, jf. ovenfor under punkt 3.4, videreføres nominelt. Etter gjeldende regler gis skattyter fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted (arbeidsreise) med den delen av samlet beregnet reisebeløp som overstiger 9 200 kroner i løpet av inntektsåret. Det foreslås at denne nedre beløpsgrensen videreføres i 2004. Samlet vil nominell videreføring av grenser og fradrag mv. gi en innstramming på om lag 340 mill. kroner påløpt og 280 mill. kroner bokført i 2004 målt i forhold til referansesystemet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet omtalt i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) kapittel 3.1.2.2 om subsidiær støtte til disse medlemmers forslag til statsbudsjett for 2004. Videre vises det til disse medlemmers merknader i denne innstilling kapittel 3.1 og 3.19. I henhold til avtalen med Arbeiderpartiet fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004 med følgende endring:

§ 7-1. Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling).

Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12-13 tredje ledd skal være maksimalt 7,0 pst."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i henhold til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til merknader i denne innstilling kapittel 2.1 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004 med følgende endring:

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo.

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 120 000 kroner i klasse 0 og 1 og 150 000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-80 til § 6-83, henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

Klasse 0 og 1

Klasse 2

0,16 pst. av de første

420 000

430 000

0,32 pst. av det overskytende beløp"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader til avsnitt 2.1, og fremmer følgende forslag:

"I forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004 i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- avgifts- og tollvedtak, gjøres følgende endringer:

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 250 000 kroner i klasse 0 og 1 og 250 000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-80 til § 6-83 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

Klasse 0 og 1

Klasse 2

0,2 pst. av de første

420 000

430 000

0,4 pst. av det overskytende beløp

§ 2-3 skal lyde:

§ 2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 250 000 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven § 6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. og ikke lavere enn 0,4 pst. Høyeste sats gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen."

Disse medlemmer viser til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlem fra Senterpartietviser til merknader i denne innstilling kapittel 2.1, og går inn for å redusere den nedre grensen i pendlerfradraget til 8 800 kroner. Dette medlem viser til forslag i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kapittel 24.

I juni 2003 vedtok Stortinget å innføre tidsbegrenset uførestønad fra 1. januar 2004. Omleggingen er beregnet å gi økte skatteinntekter på om lag 80 mill. kroner påløpt og om lag 65 mill. kroner bokført i 2004. De administrative merutgiftene ved ordningen er anslått til 75 mill. kroner i 2004.

Innføringen av tidsbegrenset uførestønad er også omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Sosialdepartementet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet iser til at Stortinget våren 2003 vedtok en ordning med tidsbegrenset uførestønad. Disse medlemmer var positive til en ordning der noen etter en tid kan få sin arbeidsevne vurdert på nytt for om mulig igjen å kunne gå tilbake til yrkeslivet. Disse medlemmer er imidlertid imot at personer som blir tilkjent tidsbegrenset uførestønad, skal ha lavere økonomiske ytelser enn personer på ordinær uføretrygd, slik stortingsflertallet vedtok.

Spesielt vil disse medlemmer peke på at forsørgertillegget i ordningen med tidsbegrenset uførestønad er betydelig lavere enn i ordinær uføretrygd. Dette har, slik disse medlemmer ser det, ingen logisk begrunnelse. Ordninga vil tvert imot skape ny barnefattigdom. Disse medlemmer vil derfor på nytt foreslå at nivået på forsørgertillegget i ordningen med tidsbegrenset uførestønad skal være det samme som for ordinær uføretrygd. Disse medlemmer viser til sosialkomiteens budsjettinnstilling for dette forslaget.

Disse medlemmer viser videre til at Regjeringa foreslår at det ikke lenger skal etterbetales uførepensjon for tidsrom hvor det er utbetalt rehabiliteringspenger, attføringspenger eller tidsbegrenset uførestønad. Dette er nok et forslag som vil skape en vanskeligere økonomisk situasjon for personer som står utenfor arbeidslivet og som fra før har en trang økonomi. Disse medlemmer vil derfor, under sosialkomiteens behandling av statsbudsjettet for 2004, fremme forslag om at ordningen med etterbetaling skal opprettholdes.

Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 564 bedt Regjeringen om å legge fram en evaluering av skattefradragsordningen for FoU-kostnader (SkatteFUNN). Skatteutgiften knyttet til ordningen anslås til om lag 1,5 mrd. kroner i 2004. Regjeringen legger vekt på at ordningen blir grundig evaluert.

Norges forskningsråd er bedt om å iverksette en evaluering av ordningen. Det skal leveres en samlerapport i 2007, mens en første evalueringsrapport er planlagt medio 2004 på grunnlag av data for 2002 og 2003. Deretter legges det opp til årlige rapporter. Evalueringen skal gjennomføres innenfor en samlet kostnadsramme på 8 mill. kroner.

Foruten en vurdering av eksterne økonomiske effekter og eventuelle samfunnsøkonomiske effekter som følge av investeringsvridninger, skal evalueringen inneholde en bedømmelse av SkatteFUNNs bidrag til økt privat finansiering av FoU i næringslivet, økt innovasjon og økt kunnskapsbasert verdiskaping, i tråd med de erklærte målsettingene for ordningen. Videre skal ordningen vurderes i forhold til andre virkemidler for FoU.

Stortinget har i henhold til anmodningsvedtaket også bedt Regjeringen "om at det vurderes å utvide SkatteFUNN-ordningen til å gjelde enkeltmannsforetak, inkludert landbruk".

Regjeringen viser til at ordningen allerede i dag omfatter alle næringstyper, herunder landbruksnæringen. Etter skatteloven § 16-40 er det et vilkår for FoU-støtte at skattyteren "driver virksomhet". Det er ikke avgjørende hvordan virksomheten er organisert. Også enkeltmannsforetak som driver virksomhet i skatterettslig forstand, vil kunne kreve fradrag etter skatteloven § 16-40, forutsatt at de øvrige vilkårene er oppfylt.

I Innst. S. nr. 283 (2002-2003), som ligger til grunn for Stortingets anmodningsvedtak, heter det at:

"Komiteen viser til at ulønnet arbeid i etableringsbedrifter normalt ikke omfattes av gjeldende regelverk for ordningen med skattefradrag for bedrifters utgifter til forskning og utvikling."

Regjeringen viser til den forestående evalueringen av ordningen. Etter Regjeringens syn bør spørsmålet om endringer i ordningen, herunder eventuelle utvidelser, vurderes når en er kommet lenger i evalueringsprosessen. Det bør også vurderes om slike hensyn bedre ivaretas gjennom andre former for støtte enn SkatteFUNN.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at SkatteFUNN-ordningen har vist seg å være et viktig bidrag for å få opp FOU-satsingen, og bør videreføres. En av ordningens overraskende mangler er at den ekskluderer enkeltmannsforetak der eierne ikke tar ut lønn regelmessig. Dette har neppe vært Stortingets intensjon ved innføring av ordningen, og bør følgelig rettes opp.

Disse medlemmer viser til at det i Norge i dag er ca. 150 000 enkeltmannsforetak, og 135 000 aksjeselskap. De enkeltmannsforetakene der man er forsiktig og ikke tar ut lønn regelmessig, men kun tar ut overskuddet ved års slutt, omfattes altså ikke av SkatteFUNN-regelverket.

Disse medlemmer mener at dette er en helt urimelig forskjellsbehandling.

Det er viktig at de enkeltmannsforetak som nå er ekskludert og som føler seg lurt får godkjent fradrag også for 2003 - altså med tilbakevirkende kraft, fordi det ikke har vært opplyst at ordningen ikke gjaldt dem, til tross for at det jo var de minste bedriftene (SMB) som skulle tilgodesees i ordningens første år.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle enkeltmannsforetak inkluderes i SkatteFUNN-ordningen med tilbakevirkende kraft for 2003."

Disse medlemmer støtter imidlertid Regjeringen i at det blir foretatt en generell evaluering av skatteFUNN-ordningen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har tidligere gått mot ordningen med skattfradrag i næringslivet for forskning (den såkalte SkatteFUNN-ordningen), og i sine budsjetter erstattet den krone for krone med tilskuddsordninger. I påvente av en evaluering av ordningen, og av hensyn til forutsigbare rammevilkår for næringslivet, går disse medlemmer inn for å beholde dagens ordning med SkatteFUNN i 2004.

Etter Regjeringens vurdering er det aktuelt med en viss justering av inntektsgrunnlaget for jordbruksfradraget, slik at bare kapitalinntekter det er knyttet en aktivitet til fra bondens side, skal inngå i grunnlaget for fradraget. Dette betyr blant annet at kapitalinntekter fra utleie av tomter mv. trekkes ut av grunnlaget for fradraget. Det er samtidig aktuelt å utvide grunnlaget for fradraget til å omfatte inntekter fra produksjon av biomasse og bioenergi. Det kan imidlertid også være behov for andre endringer i jordbruksfradraget for å oppnå en samlet provenynøytral omlegging. Regjeringen vil fremme forslag til endringer i jordbruksfradraget, med mulig virkning f.o.m. 2004, i Revidert nasjonalbudsjett 2004.

Komiteen tar dette til etterretning.

Som en del av det økonomiske opplegget for kommunesektoren for budsjettåret 2004, foreslår Regjeringen å øke den maksimale skattøren for kommunene fra 13,0 pst. i 2003 til 13,2 pst. i 2004, dvs. med 0,2 prosentpoeng. Bakgrunnen for forslaget er Regjeringens mål om å øke skatteinntektenes andel av kommunesektorens samlede inntekter.

Samtidig foreslår Regjeringen at de fylkeskommunale maksimalskattørene reduseres fra 3,24 pst. i 2003 til 2,60 pst. i 2004, dvs. med 0,64 pst. Reduksjonen i den fylkeskommunale skattøren er blant annet knyttet til at fylkeskommunenes ansvar for barnevern, familievern og rusomsorg skal flyttes ut av sektoren.

For å opprettholde en skattesats på 28 pst. på alminnelig inntekt, økes satsen for fellesskatt til staten med 0,44 prosentpoeng til 12,2 pst. I Finnmark og Nord-Troms, hvor skattesatsen på alminnelig inntekt for personlig skattytere er 24,5 pst., økes fellesskatten med 0,44 prosentpoeng til 8,7 pst.

Det vises til forslag til § 3-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004.

De overnevnte satsene er maksimalsatser. I skattevedtakene har det tidligere år også vært angitt minimumssatser for den kommunale og fylkeskommunale skattøren. De siste 25 årene er det ingen kommuner som har valgt lavere satser enn maksimalsatsene. Som en lovteknisk forenkling foreslås det at minimumsgrensene fjernes fra 2004. Dette gjelder også den kommunale formuesskatten. Maksimalsatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

Det vises til forslag til §§ 2-3 og 3-9 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004.

Forslaget forutsetter også lovendring. Det vises derfor også til omtale og forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak §§ 2-3 og 3-9 og viser også til sine merknader i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kapittel 13.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at det kommunale skatteøyret vil bli auka dei næraste åra, som følgje av vedtak i Stortinget våren 2000. Når dei frie inntektene skal haldast konstant, vil det føre til at dei samla rammetilskotta vil måtte reduserast tilvarande auken i kommunane sine skatteinntekter. Reduksjon i rammetilskott gir større utslag for skattesvake kommunar enn for skattesterke.

Desse medlemene vil peike på at det er svært viktig å følgje utviklinga av fordelingsverknaden av denne endringa, og vil understreke at det må gjerast ein heilskapleg gjennomgang av fordelingsverknader og mishøve av inntektssystemet.

Disse medlemmer viser til sine merknader under punkt 2.1 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004 med følgende endringer:

§ 3-2 Fellesskatt:

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 9,2 pst.

For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 12,7 pst.

§3-3 Skatt til staten for selskaper og innretninger:

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28,5 pst. av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.

§ 3-5 første ledd:

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28,5 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

§ 4-1 tredje ledd:

Av inntekt svares skatt med 28,5 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse."

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at det kommunale skatteøret økes slik at skatteinntektenes andel av kommunenes inntekter økes fra 48 pst. til 49 pst. Det antas at denne endringen medfører at distriktskommuner taper 500 mill. kroner. Disse medlemmer vil vise til at det ekstraordinære skjønnet til Rattsø-taperne som nå trappes ned, gir betydelige tap for de samme kommunene. Disse medlemmer viser til at det er nedsatt et utvalg for å gjennomgå inntektssystemet for kommunene, og mener de nevnte endringer som er til disfavør for skattesvake kommuner må stilles i bero til utvalgets forslag kommer til behandling.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil videre vise til at Senterpartiets skatteforslag gir en økning i skatteinntekter på om lag 3,7 mrd. kroner. Dette medlem har ikke tilgjengelig det tallmateriale som trengs for å fremme de nødvendige justeringer av skatteøre og rammetilskudd som ideelt sett burde vært gjort for å beholde den fordeling av inntektsveksten mellom stat og kommune som ligger i budsjettet.

På grunn av reduserte markedsrenter ble normrenten redusert fra 6,5 pst. til 5,0 pst. med virkning fra 1. juli 2003 i Revidert nasjonalbudsjett 2003. Etter dette er markedsrentene ytterligere redusert. Regjeringen foreslår derfor at normrenten reduseres fra 5,0 pst. til 3,5 pst. fra og med 1. september 2003 og ut året.

Utlånsrenten i Statens Pensjonskasses boliglånsordning settes lik normrenten tillagt 0,5 prosentpoeng. Forslaget om redusert normrente innebærer derfor også at Statens Pensjonskasses utlånsrente går ned fra samme dato. Reduksjonen vil påvirke renteinntektene til Statens Pensjonskasse i 2003, og vil bli behandlet i forbindelse med nysalderingen av budsjettet for 2003.

Det vises til forslag til endringer i § 7-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2003.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endringer av skattevedtak for 2003 § 7-2, jf. forslag til vedtak I under E. Andre vedtak i kapittel 15 Komiteens tilråding.

Regjeringen foreslår å videreføre avgiftssatser og innslagspunkter, og foreslår likelydende vedtak for 2004 som for 2003. Det vises til forslag til Stortingets vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2004.

Det foreslås enkelte endringer vedrørende avgiftsplikten ved gave til selskap og fritak for avgift på arv og gave til allmennyttige organisasjoner. Forslagene forventes ikke å ha vesentlige virkninger på statens inntekter fra arveavgiften. Disse forslagene forutsetter lovendring. Det vises derfor i denne sammenheng til omtale og forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer kapittel 9.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2004, jf. forslag til vedtak V under rammeområde 23, og viser til sine merknader i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kapittel 9, mht. endringer i avgiftsplikten ved gave til selskap, og fritak for avgift på arv og gave til allmennyttige organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at den avgiftsfrie beløpsgrensen ble hevet gjennom budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for budsjetterminen 2003.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver, se St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts og tollvedtak side 121, med følgende endringer:

§ 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og fordre, svares:

Av de første 200 000 kroner

intet

Av de neste 300 000 kroner

8 pst.

Av overskytende beløp

20 pst.

§ 5 skal lyde:

Av arv og gaver som ikke går under § 4 svares:

Av de første 200 000 kroner

intet

Av de neste 300 000 kroner

10 pst.

Av overskytende beløp

30 pst."

Disse medlemmer slutter seg subsidiært til Regjeringens forslag i henhold til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ser på arve- og gaveavgiften som en dobbeltbeskatning og ønsker på sikt å fjerne den. Arveavgiften gjør i realiteten staten til medarving til verdier som allerede har vært beskattet flere ganger.

Spesielt er dette problematisk når det gjelder arv av familieeide bedrifter og annen fast eiendom, hvor det ofte må tas opp betydelige lå for å betale statens andel.

Disse medlemmer vil derfor foreslå å redusere arveavgiften med 20 pst. gjennom reduserte satser, som første trinn i en avvikling av avgiften.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til Stortingets vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2004:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver med følgende endringer:

§ 1

Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, skal det fra 1. januar 2004 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

§ 2

Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til 35 000 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 50 000 kroner pr. år.

§ 3

Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1 000.

§ 4

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

Av de første 250 000 kroner

intet

Av de neste 300 000 kroner

6,4 pst.

Av overskytende beløp

16 pst.

§ 5

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 250 000 kroner

intet

Av de neste 300 000 kroner

8 pst.

Av overskytende beløp

24 pst."

Disse medlemmer viser til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) foreslår avvikling av rabatten på ligningsverdien til unoterte aksjer, aksjer notert på børsens SMB-liste og grunnfondsbevis. Dette får konsekvenser også for utligning av arveavgift. En grundigere gjennomgang av arveavgiftssystemet vil disse medlemmer vente med til Regjeringen legger fram en sak på basis av Zimmer-utvalgets anbefalinger.

Disse medlemmer viser til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak, men vil foreslå å fjerne arveavgiften på næringsformue ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter.

Fordi departementet ikke har sett seg i stand til å utarbeide et lovforslag i tråd med dette, fremmer komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremlegge forslag om fritak for arveavgift for næringsformue ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter fra 1. januar 2004."

For inntektsåret 2004 foreslås det ingen endringer i satsene for trygdeavgift til folketrygden. Det vises til forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2004 §§ 2, 3 og 4.

Når det gjelder arbeidsgiveravgift, vises det til punkt 3.20 like nedenfor.

Regjeringen foreslår at avgiftssatsen for produktavgift øker med 0,4 prosentpoeng, og blir fastsatt til 3,8 pst. i 2004. Det vises til forslag til vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2004.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2004 §§ 2, 3 og 4, vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2004. Flertallet viser til forslag til vedtak III §§ 2, 3 og 4 og vedtak IV under rammeområde 23 i kapittel 15 Komiteens tilråding.

Flertallet viser til sine merknader nedenfor under punkt 3.20 når det gjelder arbeidsgiveravgift.

Komiteens medlemmer Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, har i sine respektive opplegg sluttet seg til en bevilgning på 63,9 mrd. kroner under kap. 5700 post 71.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) kapittel 3.1.2.2, om subsidiær støtte til disse medlemmers forslag til statsbudsjett for 2004. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å bevilge 64 005 000 000 kroner på kap. 5700 post 71, som er 105 000 000 kroner høyere enn det beløpet som følger av Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til sin merknad i denne innstillingen punkt 3.12 om endring av kapitalavkastningsraten for fastsetting av nærings- og selskapsinntekter (delings-modellen).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i henhold til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til innstilling fra Grønn skattekommisjon om endringer i avgiftssystemet i miljøvennlig retning. Utvalgets hovedanbefaling var en øking av miljøavgifter og en reduksjon i beskatning av arbeid. I tråd med anbefalingene fra utvalget legger Sosialistisk Venstreparti opp til økte miljøavgifter, samtidig som vi foreslår reduksjon i skatt på lavere og midlere inntekter, og i arbeidsgiveravgiften.

Disse medlemmer viser til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet foreslår en samlet lettelse i arbeidsgiveravgiften på 1,6 mrd. kroner. Dette er en presis måte å gjøre kostnadene knytta til å ansette folk lavere, og er derfor et viktig grep for å møte tendensene til økt arbeidsledighet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004 med følgende endringer:

For året 2004 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:

§ 1. Arbeidsgiveravgift

  • a) For arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard er satsen 0 pst.

  • b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2004 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i Finnmark fylke eller til en av kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen i Troms fylke, som kalles sone V, er satsen 0 pst.

  • c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2004 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone IV, er satsen 7,17 pst. Denne sonen omfatter:

    • – Troms fylke, med unntak av de kommuner som er nevnt i bokstav b,

    • – Nordland fylke,

    • – kommunene Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka i Nord-Trøndelag fylke,

    • – kommunene Hitra, Frøya, Åfjord, Roan, Osen i Sør-Trøndelag fylke,

    • – kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.

Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 13,85 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 5,1 pst. overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2004, er satsen likevel 5,1 pst.

  • d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2004 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone III, er satsen 8,15 pst. Denne sonen omfatter:

    • – kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag fylke,

    • – kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Røros, Holtålen, Tydal i Sør-Trøndelag fylke,

    • – kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa, Tustna i Møre og Romsdal fylke,

    • – kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang i Oppland fylke,

    • – kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os i Hedmark fylke.

Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 13,85 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 6,4 pst. overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2004, er satsen likevel 6,4 pst.

  • e) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2004 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone II, er satsen 13,85 pst. Denne sonen omfatter:

    • – kommunene Meråker, Frosta, Leksvik, Mosvik, Verran i Nord-Trøndelag fylke,

    • – kommunene Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, Rennebu, Meldal, Midtre Gauldal, Selbu i Sør-Trøndelag fylke,

    • – kommunene Vanylven, Sande, Herøy, Norddal, Stranda, Stordal, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Haram, Aukra, Eide i Møre og Romsdal fylke.

    • – Sogn og Fjordane fylke,

    • – kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam, Modalen, Fedje, Masfjorden, Bømlo i Hordaland fylke,

    • – kommunene Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy, Utsira, Vindafjord, Finnøy, Ølen i Rogaland fylke,

    • – kommunene Åseral, Audnedal, Hægebostad, Sirdal i Vest-Agder fylke,

    • – kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle i Aust-Agder fylke,

    • – kommunene Drangedal, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Nome i Telemark fylke,

    • – kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Sigdal, Rollag, Nore og Uvdal i Buskerud fylke,

    • – kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Søndre Land, Nordre Land i Oppland fylke,

    • – kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil, Åmot i Hedmark fylke.

Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 13,85 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 10,6 pst. overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2004, er satsen likevel 10,6 pst.

  • f) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2004 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en annen kommune enn dem som nevnt i bokstavene b til e, er satsen 13,85 pst. Dette området kalles sone I.

  • g) Denne bokstav gjelder foretak som

    • 1. produserer elektrisitet skapt ved vannkraft,

    • 2. utvinner råolje eller naturgass,

    • 3. yter en eller flere av følgende tjenester tilknyttet utvinning av olje eller gass:

    • – prøve- eller produksjonsboring på kontrakt,

    • – servicevirksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinning,

    • – bore- eller brønnservice på kontrakt. Denne bestemmelsen omfatter ikke tjenesteyting tilknyttet letevirksomhet, eller drift og bruk av innretninger i den utstrekning de brukes til letevirksomhet.

    • 4. bryter metallholdig malm, med unntak av jernmalm og jernmalm med innhold av mangan,

    • 5. utvinner industrimineralene nefelinsyenitt eller olivin,

    • 6. bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende:

    • – fartøy på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods,

    • – fartøy på minst 100 BRT til særlige formål,

    • – slepebåt på minst 365 kW,

    • – fiskefartøy på minst 100 BRT bestemt for eksport til land utenfor EØS-området,

    • – flytende og flyttbart uferdig skrog av ovennevnt fartøy. Denne bestemmelsen omfatter også foretak som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over 1000 BRT.

    • 7. nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 1-4 eller verdipapirhandelloven § 7-1, jf. § 1-2 første ledd, dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende virksomhet eller har etablert datterforetak som driver tilsvarende virksomhet, i andre stater innen EØS-området.

    • 8. produserer stål omfattet av den tidligere EKSF-traktaten,

    • 9. produserer telekommunikasjonstjenester.

Slike foretak skal beregne avgift etter satsen på 13,85 pst. uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig.

Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 13,85 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av

    • – en sats på 0 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav b,

    • – en sats på 5,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,

    • – en sats på 6,4 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,

    • – en sats på 10,6 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav e

  • overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2004, er satsene likevel i:

  • sone V: 0 pst.

  • sone IV: 5,1 pst.

  • sone III: 6,4 pst.

  • sone II: 10,6 pst.

Bestemmelsen i nr. 6 kommer ikke til anvendelse på verft som utelukkende driver reparasjon av fartøy

    • – og reparasjonene gjøres på verft hjemmehørende i Nordland, Troms eller Finnmark eller

    • – reparasjonene gjøres på fartøy som utelukkende drives på norsk sjøterritorium.

Slike foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstavene b til f.

  • h) Foretak som utfører godstransport på vei og som i 2003 hadde mer enn 50 årsverk skal beregne avgift etter satsen i bokstav f uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig. Som godstransport regnes ikke egentransport etter samferdselsloven § 8.

  • For øvrige transportforetak skal arbeidsgiveravgiften beregnes etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

sone V: 0 pst.

sone IV: 7,17 pst.

sone III: 8,15 pst.

sone II: 13,85 pst.

  • i) Når et foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstavene c til e, bokstav g og bokstav m, kan ikke samlet fordel av redusert arbeidsgiveravgift og eventuell annen bagatellmessig støtte til foretaket overstige 270 000 kroner i 2004, jf. Kommisjonsforordning 69/2001 om bagatellmessig støtte inntatt i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning 88/2002.

  • j) Denne bokstav gjelder foretak innenfor nærings­grupperingene:

01.1 Dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster

01.2 Husdyrhold

01.3 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon

01.4 Tjenester tilknyttet jordbruk og husdyrhold, unntatt veterinærtjenester og beplantning og vedlikehold av hager og parkanlegg

01.5 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell

02.01 Skogbruk

02.02 Tjenester tilknyttet skogbruk, med unntak av tømmermåling

05.01 Fiske og fangst

05.02 Fiskeoppdrett og klekkerier

15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer

15.2 Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer

15.3 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker

15.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer

15.5 Produksjon av meierivarer og iskrem

15.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter

15.7 Produksjon av fôr

51.2 Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr

51.31 Engroshandel med frukt og grønnsaker

51.32 Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer

51.33 Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett

51.381 Engroshandel med fisk og skalldyr

61.103 Innenriks sjøtransport, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter

63.12 Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer, hvor virksomheten er begrenset til å omfatte produkter som ikke faller inn under EØS-avtalen, jf. avtalens artikkel 8.

Slike foretak skal beregne arbeidsgiveravgift etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

sone IV: 5,1 pst.

sone III: 6,4 pst.

sone II: 10,6 pst.

  • Dersom foretakets virksomhet også omfatter aktiviteter eller produkter som ikke er nevnt i første ledd, og denne virksomheten er av ubetydelig omfang, kan foretaket likevel beregne arbeidsgiveravgift etter satsen i annet ledd.

  • k) Satsen på 13,85 pst. skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel i § 4 nedenfor.

  • l) Satsen på 13,85 pst. skal legges til grunn ved beregning av arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd og for foretak som omfattes av helseforetaksloven, uansett hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig til. Er arbeidstakeren skattepliktig til en kommune nevnt i bokstav b, skal satsen likevel være 0 pst.

  • m) Det skal betales arbeidsgiveravgift etter følgende satser for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

sone IV: 3,17 pst.

sone III: 4,15 pst.

sone II: 9,85 pst.

sone I: 9,85 pst.

Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 9,85 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av

    • – en sats på 1,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,

    • – en sats på 2,4 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,

    • – en sats på 6,6 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav e overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2004, er satsen likevel:

sone IV: 1,1 pst.

sone III: 2,4 pst.

sone II: 6,6 pst.

For foretak som nevnt i bokstav g skal satsen være 9,85 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år. Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 9,85 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av

    • – en sats på 0 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav b,

    • – en sats på 1,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,

    • – en sats på 2,4 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,

    • – en sats på 6,6 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav e overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2004, er satsen likevel:

sone V: 0 pst.

sone IV: 1,1 pst.

sone III: 2,4 pst.

Sone II: 6,6 pst.

For foretak som nevnt i bokstav h første ledd og bokstav l første pkt., skal satsen være 9,85 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år. Foretak som nevnt i bokstav h annet ledd skal betale arbeidsgiveravgift etter følgende satser for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

sone V: 0

sone IV: 3,17 pst.

sone III: 4,15 pst.

sone II: 9,85 pst.

sone I: 9,85 pst.

For foretak som nevnt i bokstav j skal satsen være i

sone IV: 1,1 pst.

sone III: 2,4 pst.

sone II: 6,6 pst.

sone I: 9,85 pst.

for arbeidstakere som har fylt 62 år.

Beregning av arbeidsgiveravgift etter denne bokstav skjer fra og med første hele avgiftstermin etter at arbeidstakeren har fylt 62 år.

  • n) Når arbeidstaker fra samme arbeidsgiver mottar ytelser på mer enn 16 ganger gjennomsnittet av grunnbeløpet i folketrygden i 2004, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særskilt avgift etter en sats på 12,5 pst. av det overskytende.

§ 2. Trygdeavgift

  • a) Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bokstav c, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3 pst.

  • b) Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8 pst.

  • c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 pst.

  • d) Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk som overstiger 7,8 pst. av inntekten, skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret. Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.

§ 3. Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9 annet ledd

  • a) I kommuner: 0 pst.

  • b) I fylkeskommuner: 0 pst.

§ 4. Forskriftsfullmakt

Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Departementet gir regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om å øke frikortgrensen for ungdom til 35 000 kroner. Frikortgrensen har i mange år stått omtrent stille. Mange ungdommer jobber ved siden av studier, skole og i sommerferier, og vil lett komme over dagens grense på 22 400 kroner. Disse medlemmer viser til forslag i Innst. O. nr. 20 (2003-2004).

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, og bevilger 63, 72 mrd. kroner under kap. 5 700 post 71.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet fremmer forslag om å øke frikortgrensen til 40 000 kroner. Dette vil medføre skattelette for om lag 100 000 personer, hvorav 60 pst. er kvinner. Disse medlemmer viser til forslag i Innst. O. nr. 20 (2003-2004).

I mai 1999 slo EFTA-domstolen fast at den norske ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift innebar statsstøtte og måtte tilpasses EØS-avtalens regler. En revidert norsk ordning ble senere i 1999 godkjent av ESA etter en fleksibel tolkning av ESAs transportstøtteregler og av samhandelskriteriet i artikkel 61. Vedtaket hadde forbehold om at den norske ordningen skulle gjennomgås på nytt innen utløpet av 2003.

I desember 2000 behandlet Kommisjonen en lignende svensk ordning med reduserte sosiale avgifter. Kommisjonen la til grunn en mer ordlydstro tolkning av gjeldende retningslinjer enn tidligere, med det resultat at Sverige ikke fikk godkjent sin ordning.

I juni 2002 ble Norge formelt varslet om at ESA ville gjennomgå den norske ordningen på nytt for å sikre lik håndheving av statsstøtteregelverket innenfor EØS-området. ESA signaliserte at vurderingen ville bli foretatt i lys av Kommisjonens vedtak i den svenske saken.

I september 2002 ble Norge bedt om å meddele hvilke endringer som måtte gjennomføres for å bringe ordningen i samsvar med EØS-regelverket. Drøftingene med ESA fortsatte, både på politisk og embetsmessig nivå, og ulike løsninger ble vurdert for å beholde dagens ordning. Regjeringens strategi var å opprettholde hovedtrekkene i dagens ordning. I løpet av drøftingene ble det imidlertid klart at gjeldende ordning ikke kunne opprettholdes slik EØS-avtalens forbud mot statsstøtte nå ble tolket av ESA og Kommisjonen. Etter utløpet av 2003 vil ordningen innebære ulovlig statsstøtte.

I svarbrevet 25. mars 2003 viste Norge til at en tok sikte på å opprettholde dagens differensiering for Nord-Troms og Finnmark og for fiskeri- og landbruksnæringen, samt videreføre differensieringen innenfor et fribeløp etter reglene for bagatellmessig støtte. Videre ble det notifisert en overgangsperiode på tre år for sonene 3 og 4. Det er også notifisert en ordning med direkte transportstøtte.

Komiteen tar dette til etterretning.

Den 16. juli 2003 åpnet ESA formell undersøkelse av Norges notifiserte forslag. Den formelle undersøkelsen innebærer at ESA er i tvil om de notifiserte ordningene er i samsvar med EØS-avtalens statsstøtteregelverk. På bakgrunn av de signalene som hadde kommet fra ESA, var dette ventet. Norske myndigheter har kommentert åpningsvedtaket fra ESA i brev av 17. september. Norge har i den forbindelse også lagt fram ytterligere informasjon som anses relevant for vurderingen av støtteordningene. ESAs åpningsvedtak ble publisert i EF-tidende 11. september. Andre EFTA- og EU-land, samt andre interesserte parter, kan gi sine synspunkter innen én måned etter publiseringen. Deretter vil norske myndigheter få anledning til å kommentere de innkomne merknadene.

ESA forsøker å avslutte en formell undersøkelse innen seks måneder. I tilfellet med arbeidsgiveravgiften vil dette likevel innebære at den endelige avgjørelsen vil komme sent i forhold til fristen for iverksettelse av ny ordning, 1. januar 2004. Norske myndigheter har derfor bedt ESA om å gjøre det som er mulig for at en avgjørelse kan foreligge i god tid før årsskiftet.

Forslaget til vedtak om fastsetting av avgifter til folketrygden er basert på at den notifiserte ordningen blir godtatt av ESA. Satsene som foreslås, er i overensstemmelse med den overgangsordningen som er notifisert. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget dersom ESA fatter et vedtak som ikke er i samsvar med de notifiserte ordningene.

Komiteen tar dette til etterretning.

Dagens ordning kan videreføres i Finnmark og Nord-Troms etter vedtak i EFTAs faste komité om anvendelse av tilsidesettelsesklausulen i ODA-protokoll 3. Næringene fiskeri og landbruk omfattes ikke av EØS-avtalens statsstøtteregler, og Regjeringen foreslår å videreføre dagens ordning for disse næringene. I sonene 2-4 foreslår Regjeringen å videreføre differensierte satser for arbeidsgiveravgift innenfor et fribeløp for statsstøtte pr. foretak. Inklusive den notifiserte overgangsordningen innebærer dette at de økte avgiftsinntektene i 2004 fra privat sektor er begrenset til om lag 710 mill. kroner påløpt.

Det vises til forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2004 § 1.

I avsnittene nedenfor blir omleggingen omtalt nærmere.

I Revidert nasjonalbudsjett 2003 ble det varslet at Regjeringen ville benytte artikkel 1(2) tredje ledd i Protokoll 3 til Overvåkings- og domstolsavtalen (ODA) som grunnlag for å videreføre nullsatsen i Finnmark og Nord-Troms (tiltakssonen).

Bakgrunnen for dette er at situasjonen i tiltakssonen er spesiell. En økning i ordinær arbeidsgiveravgiftssats fra 0 til 14,1 pst. ville være dramatisk. Bedriftene i tiltakssonen har i gjennomsnitt svært lave profittmarginer, og vil derfor i liten grad være i stand til å bære økte kostnader. Fraflyttingstallene for Finnmark er i tillegg spesielt høye. De store avstandene, den svært lave befolkningstettheten, klimaet og hensynet til samisk bosetning er forhold som begrunner at omstendighetene i tiltakssonen er usedvanlige. Den 26. juni aksepterte Island og Liechtenstein at nullsatsen i Finnmark og Nord-Troms videreføres.

Dersom protokoll 3 skulle anvendes på et større område, måtte slike usedvanlige omstendigheter som protokollen krever, også dokumenteres utenfor tiltakssonen. Regjeringens klare vurdering etter konsultasjonene med Island og Liechtenstein er at dette ikke ville vært mulig. Denne vurderingen er også basert på praksis knyttet til den tilsvarende bestemmelsen i EF-traktaten.

I forhold til en arbeidsgiveravgiftssats på 14,1 pst. anslås videreføringen av nullsatsen i Finnmark og Nord-Troms å innebære lavere avgiftsinntekter på om lag 1 520 mill. kroner påløpt og om lag 1 270 mill. kroner bokført i 2004.

Deler av virksomheten innenfor landbruk og fiskeri faller utenfor EØS-avtalens forbud mot statsstøtte og kan således beholde differensiert arbeidsgiveravgift. Regjeringen går inn for å videreføre den differensierte arbeidsgiveravgiften for disse næringene. Videreføringen er begrenset til de foretakene som driver virksomhet som faller inn under de definerte næringsgruppene i tabell 2.3 i proposisjonen, og som knytter seg til produkter som ikke er omfattet av EØS-avtalen. Dersom foretaket driver "blandet" virksomhet, og den delen av virksomheten som knytter seg til varer som faller innenfor EØS-avtalen, eller befinner seg utenfor de nærmere definerte næringskodene, er av ubetydelig omfang, legges det opp til at det fortsatt skal kunne svares arbeidsgiveravgift med redusert sats for foretakenes lønnskostnader.

Provenyvirkningen av å videreføre den differensierte arbeidsgiveravgiften for deler av virksomheten innenfor landbruk og fiskeri, anslås på svært usikkert grunnlagt til om lag 300 mill. kroner påløpt og om lag 250 mill. kroner bokført i 2004 i forhold til en arbeidsgiveravgiftssats på 14,1 pst.

I utformingen av en alternativ ordning for privat næringsvirksomhet har Regjeringen lagt vekt på at en så langt som mulig skal opprettholde den fordelen som ligger i dagens differensierte arbeidsgiveravgift. Statsstøtteregelverket tillater at et samlet støttebeløp til et foretak på inntil 100 000 euro over tre år kan gis fritt uten ESAs godkjennelse, jf. EØS-regelverket for bagatellmessig støtte. For privat næringsliv lokalisert i sonene 2, 3 og 4, legges det derfor opp til en ordning for differensiering av arbeidsgiveravgiften innenfor det fribeløpet som statsstøtteregelverket tillater. I 2004 vil fribeløpet for differensiert arbeidsgiveravgift være 270 000 kroner pr. foretak. Dette innebærer at arbeidsgivere i sonene 2-4 fortsatt vil kunne betale dagens arbeidsgiveravgiftssats inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler i avgift og det foretaket ville ha betalt i avgift ved en sats på 14,1 pst., er lik fribeløpet. Innenfor et fribeløp på 270 000 kroner vil foretakene i sone 2 betale dagens avgiftssats for lønnsutgifter på inntil om lag 7,7 mill. kroner. I sonene 3 og 4 vil foretakene betale dagens avgiftssats for lønnsutgifter på inntil hhv. om lag 3,5 mill. kroner og om lag 3 mill. kroner. En slik ordning vil fullt ut kunne kompensere foretak med inntil om lag 10 ansatte i sonene 3 og 4, og inntil om lag 20 ansatte i sone 2. ESAs retningslinjer for bagatellmessig støtte tillater imidlertid ikke et slikt fribeløp for transportsektoren. Vedrørende transportsektoren, vises det for øvrig til punkt 4.2.3 i proposisjonen, der Regjeringens forslag om endringer i merverdiavgiftsreglene for persontransport er omtalt.

Regjeringen legger opp til at fribeløpsordningen gis prioritet ved utmåling av det støttebeløpet som tillates innenfor regelverket for bagatellstøtte. Øvrig ikke-notifisert støtte vil ikke kunne tildeles et foretak dersom denne støtten medfører at statsstøtteregelverkets grenser for bagatellmessig støtte overskrides. Eksempler på støtte som kan bli berørt, er utbetalinger fra kommunale næringsfond eller kraftfond dersom midlene benyttes til direkte bedriftsstøtte. Det samlede omfanget av annen ikke-notifisert støtte er imidlertid meget begrenset i forhold til det samlede omfanget av fribeløpsordningen. Støtten vil også kunne opprettholdes dersom den notifiseres og blir godkjent etter andre ESA-retningslinjer. Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet vil i løpet av høsten vurdere om det er grunnlag for å notifisere støtteordninger som i dag hjemles innenfor regelverket for bagatellmessig støtte.

Omfanget av fribeløpsordningen anslås til om lag 2 330 mill. kroner påløpt og om lag 2 070 mill. kroner bokført i 2004 i forhold til en arbeidsgiveravgiftssats på 14,1 pst.

For å unngå at næringslivet i de berørte områdene skal oppleve en brå og sterk kostnadsøkning, har Regjeringen overfor ESA notifisert en overgangsperiode for sonene 3 og 4. For sone 3 legger Regjeringen opp til at arbeidsgiveravgiftssatsen økes årlig med 1,9 prosentpoeng med unntak for 2007, da satsen økes med 2 prosentpoeng. For sone 4 legges det opp til at satsen økes årlig med 2,2 prosentpoeng, med unntak for 2007 da satsen økes med 2,4 prosentpoeng.

Overgangsordningen vil ha betydning for private og kommunale virksomheter i sonene 3 og 4 som ikke blir kompensert fullt ut av fribeløpet. Det legges imidlertid ikke opp til en overgangsperiode for statlig virksomhet.

I forhold til en sats på 14,1 pst. anslås en slik overgangsperiode i privat sektor å innebære en videreføring av avgiftsfordelen på om lag 1 000 mill. kroner påløpt og om lag 760 mill. kroner bokført i 2004.

Komiteen viser til at den gjeldende ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift er det mest velfungerende og målrettede virkemiddel vi har i distriktspolitikken, og at ordningen bør videreføres i størst mulig grad slik den nå er utformet. Komiteen viser imidlertid til at det etter pålegg fra EFTAs overvåkningsorgan ESA, er nødvendig å gjøre endringer for at ordningen etter deres oppfatning ikke skal være i strid med EØS-avtalens forbud mot statsstøtte.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å videreføre dagens ordning i Finnmark og Nord-Troms i samsvar med vedtak i EFTAs faste komité om anvendelse av tilsidesettelsesklausulen i ODA-protokoll 3. Komiteen slutter seg likeså til at fiskeri- og landbruksnæringene beholder dagens ordning, som følge av at disse næringene ikke omfattes av EØS-avtalens statsstøtteregler. Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag om å videreføre gjeldende differensierte satser i arbeidsgiveravgiften innenfor det fribeløp som gjelder for støtte til det enkelte foretak, såkalt bagatellmessig støtte. Komiteen slutter seg til at det skal innføres en transportstøtteordning i områder hvor avgiften økes. Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag til overgangsordning, og er tilfreds med at denne nå er godkjent av ESA.

Komiteen har merket seg at det i den offentlige debatt har vært framsatt en rekke forslag til tiltak for så langt mulig å ivareta intensjonene i dagens ordning.

Komiteen har merket seg at EØS-avtalens forbud mot konkurransevridende statsstøtte gjelder overfor forretningsvirksomhet når dette "vrir eller truer med å vri konkurransen" og "i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene".

Komiteen vil peke på at det kan være mulig å videreføre gradert avgift for de deler av næringslivet som ikke driver virksomhet som er i konkurranse eller potensielt kan være i konkurranse med virksomhet i andre land i EØS-området, herunder vesentlige deler av offentlig virksomhet og ikke-kommersielle organisasjoners virksomhet.

Komiteen mener at ordningen med gradert avgift må videreføres så langt som mulig. Dette gjelder både i forhold til privat og offentlig sektor. Komiteen går inn for å søke om å få til en ordning der hele eller deler av bransjer kan betale gradert avgift begrunnet med at det ikke foreligger aktuell eller potensiell konkurranse. Komiteen mener derfor at Regjeringen raskest mulig må utforme forslag til en slik ordning, som kan notifiseres til ESA. Ordningen må utformes og avgrenses slik at den må forutsettes å kunne gjøres gjeldende for hele eller vesentlige deler av en bransje i samme avgiftssone uten at dette er i strid med EØS-avtalen.

Komiteen peker på at en nå ikke har oversikt over omfanget og iverksettingstidspunktet for en slik ordning. Komiteen legger derfor til grunn at Regjeringen, forutsatt godkjenning fra ESA, kommer tilbake til Stortinget med forslag til nedsettelse av bevilgningsvedtakene for arbeidsgiveravgift og kompenserende tiltak.

Komiteen fremmer i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 2.8.3 forslag om at Stortinget ber Regjeringen snarest mulig utforme forslag til regelverk som så langt mulig viderefører ordningen med gradert arbeidsgiveravgift for bransjer eller vesentlige deler av bransjer som ikke er i konkurranse med virksomhet i andre EØS-land, i tråd med finanskomiteens merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004). Ordningen forutsettes å gjelde både offentlig og privat sektor. Ordningen utformes og avgrenses slik at den må forutsettes å kunne gjøres gjeldende for hele eller vesentlige deler av en bransje i samme arbeidsgiveravgiftssone, uten at dette er i strid med EØS-avtalen. Regjeringen bes utforme forslag til en slik ordning innen utgangen av mars 2004. Før formell notifikasjon av en slik ordning sendes til ESA, skal Stortingets organer orienteres med rimelig tid til vurdering. Regjeringen forutsettes å fremme eventuelle forslag til endringer i regelverk og bevilgningsvedtak som følge av ordningen så snart godkjenning fra ESA foreligger.

Komiteen viser til at ved eventuell godkjenning av komiteens opplegg for å videreføre lav avgift for større deler av næringslivet og kommunesektoren, vil behovet for bevilgninger til andre kompensasjonstiltak være mindre enn med Regjeringens opplegg. Inntil Regjeringen kommer tilbake med forslag om budsjettmessige endringer som følge av oppfølgingen av dette vedtaket, legger komiteen bevilgningsmessig til grunn at arbeidsgiveravgiften økes slik det følger av Regjeringens opplegg i statsbudsjettet, og vurderer nivået på bevilgningene til kompensasjonstiltak ut fra dette. Komiteen legger tilsvarende inntil videre til grunn det system for kompensasjon til kommunesektoren som framgår av Regjeringens opplegg.

Komiteen mener at det skal gis full og varig kompensasjon for den økte arbeidsgiveravgiften til den enkelte region som berøres. Komiteen understreker således at det ikke er tilstrekkelig at kompensasjon er fullstendig på nasjonalt nivå.

Komiteen forutsetter at det i statsbudsjettet for det enkelte år skal være en samlet oversikt som viser de årlige merkostnader som følger av økningen i arbeidsgiveravgiften i hvert fylke og hvordan dette er kompensert.

Komiteen forutsetter at Regjeringen legger til rette for bruk av transportstøtte i et så stort område som mulig. Komiteen viser til at ESA stiller krav om at det er en sammenhengende region med lav befolkningstetthet og lange avstander for at regionen skal kunne gjøre bruk av transportstøtte. Komiteen ber Regjeringen vurdere hvordan virkemiddelområdene kan innrettes slik at flere distriktskommuner kan oppfylle kravene til å gjøre bruk av transportstøtte.

Komiteen ber Regjeringen utforme regelverket for bagatellmessig støtte på en slik måte at det i minst mulig grad virker konkurransevridende mellom likeartet virksomhet. Komiteen har merket seg at samvirkebedrifter bl.a. i varehandelen, kan bli behandlet mindre gunstig enn bedrifter som er tilknyttet kjeder, ved at medlemsorganisasjoner ikke har organisert sine datterbedrifter i selvstendige aksjeselskap på samme måte som de andre varehandelskjedene. Dersom samvirkeorganisasjoner ikke kan behandles særskilt ut fra sine særskilte forutsetninger som medlemsorganisasjoner, mener komiteen at det må gis lovhjemmel for at samvirkeforetak kan ha heleide datterselskap som er selvstendig samvirkeforetak. Komiteen legger til grunn at lovverket og praktiseringen av det skal være foretaksnøytralt.

Komiteen fremmer i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kapittel 24 forslag til lov om heleide dattersamvirkeforetak.

Komiteen legger til grunn at departementet normalt bør godkjenne at samvirkeforetak som har samlet medlemmer fra større geografiske områder i samme medlemsorganisasjon, kan være eneeier av samvirkeforetak som driver virksomhet til fordel for lagets medlemmer. I slike tilfeller vil det dreie seg om en praktisk organisasjonsmessig tilpasning hvor også det heleide datterforetaket inngår i en selskapsstruktur som skal søke å realisere samvirkeformålet. Komiteen forutsetter at loven trer i kraft raskt.

Komiteen konstaterer at Regjeringen har medregnet den delen av reduksjonen i el-avgiften som faller på næringslivet i det området som får økt arbeidsgiveravgift, som kompensasjon for avgiftsøkningen. Komiteen er enig om at reduksjonen i el-avgiften ikke skal medregnes i kompensasjonsbeløpet.

Komiteen viser til de respektive partiers budsjettopplegg.

Komiteen vil understreke at de økte avgiftsinntektene, som følger av økningen i arbeidsgiveravgiften fullt ut skal benyttes til tiltak i de regioner hvor avgiften økes.

Komiteen ber Regjeringen vurdere om det kan utformes tiltak som i større grad, når bransjer som i liten grad, får nytte av de foreslåtte kompenserende tiltak som f.eks. transportstøtten. Komiteen har også merket seg at bedrifter med mange ansatte har mindre effekt av ordningen med bagatellmessig støtte enn bedrifter med få ansatte.

Komiteen peker bl.a. på betydningen av tiltak for reiselivsnæringen. Komiteen legger til grunn at innretningen av slike generelle bransjetiltak i områder som rammes av økt arbeidsgiveravgift forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet. Komiteen forutsetter imidlertid at de virkemidlene som settes inn forankres i forpliktende handlingsplaner, og utformes i samråd med det berørte næringslivet og de berørte fylkeskommunene.

Komiteen forutsetter at det i forhold til virksomheter som helt eller delvis finansieres ved statlige tilskudd, tas hensyn til de økte kostnadene som følge av økt arbeidsgiveravgift ved fastsettelsen av tilskuddet. Komiteen viser her bl.a. til behovet for kompensasjon til arbeidsmarkedsbedriftene.

Komiteen mener at resterende kompensasjonsbeløp - utover videreføring av gradert avgift så langt det er mulig, transportstøtte, bagatellmessig støtte og generelle bransjetiltak - bør overføres til den enkelte region gjennom fylkeskommunen som regional utviklingsaktør. Komiteen legger til grunn at alle kompensasjonstiltakene skal innrettes til de områder i det enkelte fylke som er påført økt avgift. Disponeringen av midlene forutsettes å skje med grunnlag i forpliktende handlingsplaner som utformes i nært samarbeid med næringslivet selv, organisasjonene i arbeidslivet og kommunene i de områder av fylket hvor avgiften blir økt.

Komiteen legger til grunn at flere fylkeskommuner kan samarbeide om tiltak som omfatter hele eller deler av de aktuelle fylker. Eksempelvis kan om ønskelig Sør-Trøndelag, Hedmark og Oppland fylkeskommune gå sammen om et program for "Fjellregionen".

Komiteen legger til grunn at disponeringen av midlene skal være friere enn for de ordinære midler som overføres fylkeskommunene til regionale utviklingstiltak. Det foreslås derfor opprettet egen post til formålet under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett hvori også inngår tiltak for bransjer som forvaltes av departementet. Det forutsettes nær dialog mellom fylkeskommunene og Kommunal- og regionaldepartementet for å sikre at tiltak som iverksettes gjennom fylkeskommunene ikke er i strid med EØS-avtalen. Komiteen forutsetter at fordelingen mellom bransjetiltak og generelle tiltak gjennom fylkeskommunene avklares raskt.

Komiteen vil peke på de spesielle utfordringene som gjelder for områdene i grensen mellom ulike arbeidsavgiftssoner, hvor utslagene av avgiftsendringen blir forskjellig. Dette gjelder i særlig grad de nordligste delene av sone 4 hvor avgiften økes fra 5,1 til 14,1 pst., samtidig som nabokommunene i nord beholder fullt fritak. Komiteen ber om at departementet og de berørte fylkeskommunene har særlig oppmerksomhet om utfordringene i slike områder.

Komiteen mener det kan være behov for bedre innsikt om handlingsrommet innenfor EØS-regelverket og om de virkemidlene som anvendes i andre deler av EØS-området. Komiteen ber Regjeringen oppnevne et særskilt utvalg som gis i oppdrag å skaffe bedre oversikt over dette og over aktuelle nye virkemidler som er i tråd med dette. Utvalget bør være sammensatt slik at det blant medlemmene både er representanter foreslått av regionale myndigheter og næringslivet i de berørte områdene, representanter fra aktuelle forskningsmiljøer og fra sentrale myndigheter.

Komiteen fremmer i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 2.8.3 forslag om at Stortinget ber Regjeringen oppnevne et utvalg for å vurdere konkret utforming av virkemidler som kan settes inn innenfor rammen av EØS-regelverket som følge av bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift.

Komiteen mener at den graderte arbeidsgiveravgiften er det mest målrettede tiltak som er anvist for å bidra til sysselsetting og derigjennom bosetting i et område. Komiteen har merket seg at EUs regelverk på dette området etter planen skal revideres i 2007, og at dette også vil ha betydning for EØS. Komiteen ber Regjeringen legge opp til et aktivt engasjement for å øke forståelsen i EØS-området for fordelene ved en gradert arbeidsgiveravgift framfor andre og mindre målrettede tiltak.

Komiteen fremmer i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 2.8.3 forslag om at Stortinget ber Regjeringen legge opp til et aktivt engasjement for å øke forståelsen i EØS-området for fordelene ved en gradert arbeidsgiveravgift framfor andre og mindre målrettede tiltak.

Komiteen vil peke på at det når denne innstilling avgis, bare er vel én måned igjen til endringene i arbeidsgiveravgiften skal iverksettes. ESAs notifikasjon av alle kompensasjonsordningene foreligger ennå ikke, og innrettingen av tiltakene er ikke avklart. Komiteen mener at avgiftsøkningen, overgangstiltakene og kompensasjonstiltakene må iverksettes på en slik måte at næringslivet i de berørte områdene har rimelig tid til å forberede seg. Komiteen finner det etter omstendighetene rimelig at iverksettelsen av avgiftsøkningen søkes utsatt. Komiteen er innforstått med at dette bare kan skje gjennom enighet mellom Norge og ESA. Komiteen er derfor enig i at Regjeringen har søkt ESAs tilslutning til utsettelse av iverksettelsen.

Komiteen foreslår at bevilgningene til kompenserende tiltak over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett økes med 145 mill. kroner som følge av at reduksjonen i el-avgiften ikke skal medregnes som del av kompensasjonsbeløpet.

Komiteen viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 2.8.3.

Komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2004 § 1 og til en bevilgning på 87,73 mrd. kroner under kap. 5700 post 72. Komiteen viser til forslag til vedtak III § 1 under rammeområde 23.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til merknad og forslag under punkt 3.19 og går imot Regjeringa sitt forslag til vedtak III § 1 under rammeområde 23.

Regjeringen foreslår at de økte avgiftsinntektene i sin helhet tilbakeføres til de berørte områdene. Det vil skje gjennom omlegging av el-avgiften, transportstøtte og næringsrettede utviklingstiltak. I tillegg vil offentlig sektor bli kompensert fullt ut.

Komiteen viser til sine merknader nedenfor under det enkelte punkt om kompensasjon.

Omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift medfører isolert sett økte utgifter for kommunesektoren. Regjeringen foreslår imidlertid at kommunesektoren kompenseres fullt ut for de beregnede påløpte merutgiftene. Kompensasjonen vil bli gitt dels gjennom ordningen med bagatellmessig støtte, og dels gjennom økt skjønnstilskudd. Kompensasjonen til kommunesektoren vil bli trappet opp parallelt med avgiftsforhøyelsen i overgangsperioden. Samlet utgjør kompensasjonen til kommunesektoren om lag 963 mill. kroner i 2004.

Regjeringen har vurdert mulighetene for å videreføre dagens ordning for kommunesektoren. En slik løsning ville imidlertid hatt flere uheldige virkninger. ESAs statsstøtteregelverk er ikke forenlig med en videreføring av dagens ordning for kommunal virksomhet som aktuelt eller potensielt er i konkurranse med privat virksomhet, og hvor samhandelen kan påvirkes. Dette innebærer at deler av kommunal virksomhet uansett ville måtte ilegges høy arbeidsgiveravgift. En videreføring av dagens ordning for deler av kommunesektoren ville følgelig gitt mange og vanskelige grensetilfeller mellom høy og lav avgiftssats.

Dersom en hadde videreført dagens ordning for kommunesektoren samtidig som en gradvis hevet arbeidsgiveravgiften for privat sektor, ville det blitt relativt dyrere å ansette arbeidstakere i privat sektor enn i kommunen. En slik vridning mellom arbeidskraftkostnadene i kommunal og privat sektor ville være uheldig. Regjeringen ønsker ikke at skatte- og avgiftssystemet skal bidra til at arbeidskraftkostnadene blir høyere i privat sektor enn i kommunal sektor.

Regjeringen foreslår at også statlige virksomheter kompenseres for omleggingen av arbeidsgiveravgiften. Virkningen av omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift for statlige virksomheter er imidlertid relativt begrenset ettersom disse virksomhetene som hovedregel benytter høyeste avgiftssats i dag.

Virkningene for statlige virksomheter er innarbeidet i budsjettforslaget for 2004, jf. nærmere omtale i de enkelte fagproposisjonene. I budsjettforslaget er det også innarbeidet beløp for å kompensere enkelte andre budsjettposter der tilskudd fra staten i stor grad fullfinansierer virksomheter utenfor staten. Disse virksomhetene kan få problemer med å opprettholde aktivitetsnivået hvis det ikke kompenseres for økte utgifter til arbeidsgiveravgift i 2004 og i opptrappingsperioden fram til 2007.

Regjeringen foreslår samtidig en administrativ forenkling ved å gå over fra sentral beregning av avgiften til lokal beregning i den enkelte statlige virksomhet, jf. omtale i St. prp. nr. 1 (2003-2004) Statsbudsjettet medregnet folketrygden. Statlige virksomheter skal som hovedregel følge de generelle reglene for beregning av arbeidsgiveravgift, men fortsatt med forenklet oppgjør av avgiften. Enkelte statlige virksomheter vil få reduserte utgifter som følge av innføring av nullsats for statlige virksomheter i Finnmark og Nord-Troms. Omleggingen fra sentral til lokal avgiftsberegning, innebærer også at arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere over 62 år reduseres fra 14,1 pst. til 10,1 pst. i statlige virksomheter som har vært gjenstand for sentral beregning. Omleggingen medfører dessuten at det skal betales særskilt arbeidsgiveravgift på 12,5 pst. på lønnsinntekter over 16 G.

Netto endring i utgiftsrammen for statlige virksomheter er beregnet til 475 mill. kroner i 2004. Av dette utgjør 84 mill. kroner økte utgifter for statlige virksomheter og 515 mill. kroner økte tilskudd, hvorav 456 mill. kroner gjelder helseforetakene. Innsparinger for statlige virksomheter som får redusert sine utgifter, er beregnet til om lag 124 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens opplegg for kompensasjon av offentlig sektor.

Regjeringen legger opp til å fjerne el-avgiften midlertidig for all næringsvirksomhet fra 1. januar 2004, jf. punkt 4.7 i proposisjonen. Dette kommer også næringslivet i de berørte områdene til gode. Fjerningen av el-avgiften for all næringsvirksomhet i første halvår 2004 og innføring av et system som avgiftslegger deler av forbruket fra 1. juli 2004, anslås å innebære en avgiftslettelse for de private virksomhetene i sonene 2-4 på om lag 155 mill. kroner påløpt og om lag 145 mill. kroner bokført.

Komiteen viser til sine merknader nedenfor under punkt 4.10.

Regjeringen har notifisert en direkte transportstøtteordning til ESA. Ordningen vil kompensere for en del av merkostnadene til transport for bedrifter som har en perifer beliggenhet. Merkostnadene må dokumenteres for hvert enkelt foretak. Transport over 350 km til og fra, samt innenfor virkeområdet, vil få transportstøtte. For transport mellom 350 og 700 km legges det opp til en støtteintensitet avhengig av foretakets lokalisering. For transport utover 700 km foreslås en høyere støtteintensitet. Transportstøtten skal ikke overstige den avgiftsøkningen foretakene får som følge av endringer i arbeidsgiveravgiften.

Regjeringen foreslår at det gis en tilsagnsfullmakt for 2004 på 200 mill. kroner til direkte transportstøtte. For en nærmere omtale av ordningen med direkte transport­støtte vises det til St.prp. nr. 1 (2003-2004) Kommunal- og regionaldepartementet.

Komiteen viser til at Regjeringens forslag behandles i kommunalkomiteen, jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004).

Regjeringen foreslår å sette av midler til næringsrettede utviklingstiltak i de regionene som er omfattet av omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Tildeling av midler vil skje etter at det er gjennomført en prosess med fylkeskommuner, kommuner og næringsliv i de mest berørte områdene. Tiltak skal baseres på handlingsplaner utarbeidet av fylkeskommunene i samarbeid med kommuner og næringsliv, men Kommunal- og regionaldepartementet vil ha et koordineringsansvar og sikre en dialog mellom nasjonalt og regionalt nivå.

For en nærmere beskrivelse av forslaget vises det til St.prp. nr. 1 (2003-2004) Kommunal- og regionaldepartementet. Regjeringen foreslår at det bevilges 150 mill. kroner til næringsrettede utviklingstiltak i regionene som berøres av omlegginger i den differensierte arbeidsgiveravgiften i 2004. Det foreslås i tillegg en tilsagnsfullmakt på 205 mill. kroner, slik at det til sammen kan påløpe utgifter på 355 mill. kroner til slike tiltak i 2004.

Komiteen viser til at Regjeringens forslag behandles i kommunalkomiteen, jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004).

Regjeringens forslag til omlegging av den differensierte arbeidsgiveravgiften innebærer at om lag tre fjerdedeler av årsverkene i sonene 2-5 kompenseres fullt ut direkte. Av de øvrige berørte årsverkene, om lag 88 000, kompenseres de fleste i 2004 i stor grad gjennom den notifiserte overgangsordningen. Regjeringens forslag til omlegging av el-avgiften, transportstøtte og næringsrettede utviklingstiltak mv., vil også indirekte kompensere for bortfallet av den differensierte arbeidsgiveravgiften.

Komiteen tar dette til etterretning.

Regjeringen har vurdert muligheten for å vinne fram i en rettssak om å opprettholde dagens differensierte arbeidsgiveravgift som svært liten. Som nevnt fant EFTA-domstolen i 1999 at ordningen innebar statsstøtte og dermed måtte tilpasses EØS-avtalens regler. Det kan derfor ikke argumenteres med at ordningen ikke rammes av EØS-avtalens forbud mot statsstøtte.

Når det gjelder hvilke former for statsstøtte som etter nærmere kriterier kan tillates, har henholdsvis ESA og Kommisjonen utstrakt skjønnsmyndighet. Dette har blant annet kommet til uttrykk gjennom overvåkningsorganenes vedtak av generelle retningslinjer for tillatt støtte. Det er lite trolig at domstolen i denne saken ville ha grepet inn i den skjønnsutøvelsen som er nedfelt i retningslinjene, så lenge skjønnsutøvelsen blir utøvet på en likeartet måte innenfor EØS-området.

ESAs godkjennelse av støtte til foretak i form av redusert arbeidsgiveravgift gjelder som nevnt til utløpet av 2003. Fra 1. januar 2004 vil en slik reduksjon utgjøre ulovlig statsstøtte. Dersom Norge bringer saken inn for EFTA-domstolen og taper, kan ESA kreve tilbakebetalt ulovlig utbetalt støtte til foretakene fra 1. januar 2004 og fram til omlegging har funnet sted. Faren for å påføre norske bedrifter store tilbakebetalingsbeløp ved et nederlag i domstolen er derfor overhengende. Dette er en risiko Regjeringen ikke ønsker å utsette norske arbeidsplasser og bedrifter for.

Et av vilkårene for å anse noe som statsstøtte etter EØS-avtalens artikkel 61, er at støtten, f.eks. i form av en avgiftslettelse, aktuelt eller potensielt påvirker samhandelen. Foreligger ingen slik påvirkning av samhandelen, faller ikke støtten inn under statsstøttereglene, og ESA har ikke kompetanse til å forby den på dette grunnlaget. En kunne derfor tenke seg en ordning hvor en fortsatte gjeldende differensiering for foretak som ikke var i (potensiell) konkurranse med andre EØS-land.

Lettelser gjennom generelle ordninger i skatte- og avgiftssystemet, slik som f.eks. differensiert arbeidsgiveravgift, forutsetter en viss generalisering av kriteriene. En fortsatt differensiering for ikke-konkurranseutsatt sektor ville derfor fordre at en i avgiftsvedtaket listet opp bransjer eller grupper av foretaksom ikke skulle anses konkurranseutsatte, og dermed fortsatt være berettiget til differensiert sats.

Vurderingen av om det faktisk foreligger påvirkning av samhandelen (slik at statsstøttereglene kommer inn) må imidlertid i henhold til artikkel 61, tas i forhold til hvert enkelt foretak som mottar støtte i hvert enkelt tilfelle. Grunnen til at ESA ikke vil godta en oppregning av bransjer som fortsatt skal nyte godt av differensiering, er at en slik oppregning aldri vil kunne danne grunnlag for en garanti for at absolutt ingen av enkeltbedriftene innenfor bransjen vil være konkurranseutsatte. Når Norge i møter med ESA har forsøkt å belegge at en sektor i liten eller ingen grad er utsatt for konkurranse, og derfor fortsatt burde være berettiget til differensiering, har ESA gjort det klart at de ikke kan akseptere unntak for hele grupper av foretak, uten at det dokumenteres at de enkelte støttebeløp til hvert enkelt foretak innenfor gruppen ikke kan påvirke samhandelen, aktuelt eller potensielt. Å utforme generelle, praktikable regler som sikrer en slik dokumentasjon på at ethvert støttebeløp, til hvert enkelt foretak, til enhver tid, ikke kan påvirke samhandelen, er i praksis umulig, noe også ESA har påpekt.

Det vil altså i praksis være umulig å kombinere ESAs krav til dokumentasjon for manglende konkurranseutsatthet hos det enkelte foretak med en generell avgiftsordning. Det vil ikke være mulig å lage et generelt system, basert på unntak for visse bransjer, som sikrer dokumentasjon for at støtte til samtlige enkeltbedrifter innenfor den aktuelle bransjen ikke vil påvirke samhandelen. I hele bransjer vil det ifølge ESA så godt som alltid være foretak hvis virksomhet er aktuelt eller potensielt i konkurranse med virksomhet innenfor EØS, uansett hvor finmasket en gjør generaliseringen. Dette skyldes den lave terskelen for potensiell påvirkning av samhandelen.

ESAs motvillighet til å godta slike gruppemessige unntak er altså utelukkende juridisk betinget ved at EØS-avtalens artikkel 61 krever at samhandelskriteriet vurderes på foretaksnivå. For øvrig er den konkrete vurderingen svært streng. Det skal meget lite til for å konstatere at samhandelen vil kunne påvirkes dersom et foretak mottar støtte. Etter ESAs aksept i 1999 av en modifisert differensieringsordning har både ESA og Kommisjonen vesentlig endret sitt syn både på hva som kan anses å påvirke samhandelen, og hva som kreves av dokumentasjon på bedriftsnivå. Aksepten i 1999 av at hele bransjer innenfor tjenestesektoren ble ansett for ikke å falle inn under statsstøtteregelverket, var resultatet av en liberal tolkning som ESA nå har forlatt. Det er altså ikke Norge som har endret argumentasjonen overfor ESA, men derimot ESA som stiller helt andre krav enn i 1999.

Uansett om det ideelt sett hadde vært mulig å dokumentere at ingen foretak innenfor en bransje var konkurranseutsatt, ville en slik løsning være svært ustabil, siden konkurranseforholdene utvikler seg over tid, og foretakene kan endre karakter. Ordningen måtte i så fall revurderes løpende. Det ville være byråkratisk og vanskelig for foretakene selv å dokumentere at støtte til det aktuelle foretaket i form av redusert arbeidsgiveravgift stadig ikke påvirket konkurransen. Foretak som på et gitt tidspunkt lovlig kunne motta støtte, kunne oppleve at støtten ble ulovlig kort tid senere. Dette ville gi svært lite forutberegnlighet for næringslivet.

Det ville hele tiden være en risiko for krav om tilbakebetaling fra bedriftene dersom ESA ikke var enig i vurderingen av konkurranseforholdene på det enkelte marked. All ulovlig støtte ville eventuelt måtte betales tilbake med renter.

Endelig ville en slik ordning uansett ikke vært et treffsikkert virkemiddel for å stimulere sysselsetting i regionen, men ville i stedet favorisere ikke-konkurranseutsatte enkeltbedrifter på bekostning av andre mer konkurranseutsatte bedrifter i samme region, og delvis i samme bransje. Dette ville skapt uheldige konkurranseforhold mellom bedrifter i samme region og gi uklare økonomiske effekter på næringsstrukturen i regionen, og gitt konkurranseutsatt næringsliv i distriktene ytterligere konkurranseulempe.

Regjeringen har også vurdert om det vil være mulig å videreføre en generell, lavere sats for hele landet kombinert med en tilleggsavgift i pressområder. Regjeringen har imidlertid vurdert et slikt system som lite hensiktsmessig. For at en lavere sats skal kunne aksepteres som den normale innenfor en ordning med differensiert arbeidsgiveravgift, må den omfatte hoveddelen av avgiftsgrunnlaget. Dette innebærer at satsen må reduseres for store deler av dagens sone 1. For å unngå at dette fører til et betydelig provenytap, må enten arbeidsgiveravgiften i de resterende delene av sone 1 økes betydelig, eller så må arbeidsgiveravgiften økes betydelig i sonene 2 til 4 i forhold til dagens nivå. Regjeringen ønsker ikke å utsette næringslivet for en slik politikk.

Etter gjeldende regler innbetales det vel 83 mrd. kroner i arbeidsgiveravgift. Av dette blir om lag 90 pst. innbetalt av arbeidsgivere med arbeidstakere bosatt i sone 1. Selv om en hadde økt satsen til 14,1 pst. for sonene 2-5, ville fremdeles 80-85 pst. av avgiftsinntektene ha kommet fra sone 1. At inntektene fra arbeidsgiveravgiften først og fremst knytter seg til sone 1, gjenspeiles også i at den gjennomsnittlige arbeidsgiveravgiftssatsen er om lag 12,7 pst.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at speilvendingsmodellen burde vert utredet bedre for å fått vurdert om denne modellen er et godt alternativ. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 2.8.3.

Etter en samlet vurdering foreslår Regjeringen noen justeringer i skattereglene for kraftforetak. Endringene begrunnes i hovedsak ut fra forenklingshensyn og hensynet til å bedre investeringsincentivene i vannkraftproduksjonen. Forslagene forutsetter lovendring.

Regjeringen foreslår følgende endringer i eiendomsskattereglene for kraftproduksjonsanlegg:

  • – Minimumsverdien i eiendomsskattegrunnlaget reduseres fra 1,1 til 0,8 kroner pr. kWh.

  • – Det innføres en maksimumsverdi i eiendomsskattegrunnlaget på 2,5 kroner pr. kWh.

  • – Skattemessig levetid på elektroteknisk utrustning reduseres fra 38 år til 31 år fra eiendomsskatteåret 2005.

  • – Det vises til nærmere omtale i punkt 3.5 i proposisjonen og lovforslag i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) punkt 10.7.

  • I tillegg foreslår Regjeringen følgende endringer:

  • – Gevinstbeskatning ved realisasjon av kraftverk oppheves, og erstattes med skattemessig kontinuitet, jf. punkt 3.6.1 i proposisjonen og Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) punkt 10.3.

  • – Gjeldsbegrensningsregelen for offentlig eide kraftforetak avvikles, jf. punkt 3.6.2 i proposisjonen og Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) punkt 10.5.

  • – Skattesubjekt for grunnrenteskatten og naturressursskatten presiseres, jf. Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) punkt 10.8.

  • – Nedre grense for fastsettelse av grunnrenteinntekt og naturressursskatten heves fra 1500 kVA til 5500 kVA, jf. punkt 3.6.3 i proposisjonen og Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) punkt 10.4.

  • – Det innføres sentral ligning for kraftforetak som eier kraftverk over 5500 kVA, jf. Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) punkt 10.6.

  • Kap. 3 i proposisjonen inneholder også en omtale og vurdering av:

  • – Verdsettelsesreglene for fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget på kraftproduksjonsanlegg, jf. punkt 3.5.

  • – Nøytralitetsegenskapene i grunnrenteskatten, jf. punkt 3.7.

  • – Reglene for kommunefordeling for eiendomsskattegrunnlag ved kommunekryssende kraftproduksjonsanlegg, jf. punkt 3.8.

Det vises til punkt 3.4 i proposisjonen for en kort oppsummering av høringsuttalelsene. I tillegg vurderes enkelte innspill i forbindelse med høringen, jf. punkt 3.6.4 i proposisjonen.

I høringsnotatet vurderte Finansdepartementet også om det skulle innføres kommunal innsynsrett i og klagerett over eiendomsskatten, og konkluderte med at det ikke var grunnlag for en slik innsyns- og klagerett. Regjeringen har kommet til at denne konklusjonen opprettholdes, jf. Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) punkt 10.9 og 10.10.

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kapittel 10.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i denne innstillingen kapittel 2.1 der Regjeringens forslag til kraftverksbeskatning er drøftet.

Nedenfor gis en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til skattesatser mv. for 2004. For en oversikt over tilsvarende bevilgningsforslag vises til kapittel 6 nedenfor.

Tabell 3.1 Forslag til skattesatser for 2004

St.prp. nr. 1

H, KrF og V

Ap

FrP

SV

Sp

Kp

Lønnsinntekt

7,8 pst.

7,8 pst.

7,8 pst.

7,8 pst.

7,8 pst.

7,8 pst.

7,8 pst.

Næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske

7,8 pst.

7,8 pst.

7,8 pst.

7,8 pst.

7,8 pst.

7,8 pst.

7,8 pst.

Annen næringsinntekt1

10,7 pst.

10,7 pst.

10,7 pst.

10,7 pst.

10,7 pst.

10,7 pst.

10,7 pst.

Pensjonsinntekt mv.

3,0 pst.

3,0 pst.

3,0 pst.

3,0 pst.

3,0 pst.

3,0 pst.

3,0 pst.

Nedre grense for å betale trygdeavgift

23 000 kr

23 000 kr

23 000 kr

23 000 kr

34 600 kr

40 000 kr

40 000 kr

Opptrappingssats

25,0 pst.

25,0 pst.

25,0 pst.

25,0 pst.

25,0 pst.

25,0 pst.

25,0 pst.

Toppskatt2

Trinn 1

Sats

13,5 pst.

13,5 pst.

13,5 pst.

13,5 pst.

13,5 pst.

13,5 pst

13,5 pst.

Innslagspunkt, klasse 1

354 300 kr

354 300 kr

340 700 kr

370 000 kr

341 166 kr

329 100 kr

370 000 kr

Innslagspunkt, klasse 2

378 600 kr

378 600 kr

364 000 kr

394 300 kr

378 600 kr

353 300 kr

394 300 kr

Trinn 2

Sats

19,5 pst.

19,5 pst.

19,5 pst.

19,5 pst.

19,5 pst.

19,5 pst.

19,5 pst.

Innslagspunkt, klasse 1

906 900 kr

906 900 kr

730 000 kr

906 900 kr

568 610 kr

560 900 kr

906 900 kr

Innslagspunkt, klasse 2

906 900 kr

906 900 kr

730 000 kr

906 900 kr

568 610 kr

560 900 kr

906 900 kr

Skatt på alminnelig inntekt

Personer

28,0 pst.

28,0 pst.

28,0 pst.

28,0 pst.

28,5 pst.

28,0 pst.

28,0 pst.

Personer i Finnmark og Nord-Troms

24,5 pst.

24,5 pst.

24,5 pst.

24,5 pst.

25,0 pst.

24,5 pst.

24,5 pst.

Etterskuddspliktige (bedrifter)

28,0 pst.

28,0 pst.

28,0 pst.

28,0 pst.

28,5 pst.

28,0 pst.

28,0 pst.

Maksimale marginale skattesatser

På alminnelig inntekt

28,0 pst.

28,0 pst.

28,0 pst.

28,0 pst.

28,5 pst.

28,0 pst.

28,0 pst.

Samlet maksimal marginalskatt på lønn og næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske

55,3 pst.

55,3 pst.

55,3 pst.

55,3 pst.

55,8 pst.

55,3 pst.

55,3 pst.

Samlet maksimal marginalskatt på annen næringsinntekt

55,3 pst.

55,3 pst.

55,3 pst.

55,3 pst.

55,8 pst.

55,3 pst.

55,3 pst.

Personfradrag (tidligere klassefradrag)

Klasse 1

32 900 kr

32 900 kr

32 900 kr

40 000 kr

32 900 kr

32 900 kr

40 000 kr

Klasse 2

65 800 kr

65 800 kr

65 800 kr

80 000 kr

65 800 kr

65 800 kr

80 000 kr

Minstefradrag

Sats

24,0 pst.

24,0 pst.

24,0 pst.

24,0 pst.

26,0 pst.

27,5 pst.

27,5 pst.

Øvre grense

47 500 kr

47 500 kr

47 500 kr

47 500 kr

52 000 kr

47 500 kr

47 500 kr

Nedre grense

4 000 kr

4 000 kr

4 000 kr

4 000 kr

4 000 kr

4 000 kr

4 000 kr

Særskilt fradrag i arbeidsinntekt (lønnsfradrag)3

31 800 kr

31 800 kr

31 800 kr

31 800 kr

38 000 kr

31 800 kr

31 800 kr

Særfradrag for alder og uførhet mv.

18 360 kr

18 360 kr

18 360 kr

20 360 kr

18 360 kr

18 360 kr

20 360 kr

Skattebegrensningsregelen for pensjonister mv.

Avtrappingssats

55,0 pst.

55,0 pst.

55,0 pst.

55,0 pst.

55,0 pst.

55,0 pst.

55,0 pst.

Skattefri nettoinntekt

Enslig

88 600 kr

88 600 kr

88 600 kr

88 600 kr

88 600 kr

88 600 kr

88 600 kr

Ektepar

143 800 kr

143 800 kr

143 800 kr

143 800 kr

143 800 kr

143 800 kr

143 800 kr

Formuestillegget

Sats

2,0 pst.

2,0 pst.

2,0 pst.

2,0 pst.

2,0 pst.

2,0 pst.

2,0 pst.

Grense

200 000 kr

200 000 kr

200 000 kr

200 000 kr

200 000 kr

200 000 kr

200 000 kr

Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms

Klasse 1

15 000 kr

15 000 kr

15 000 kr

15 000 kr

15 000 kr

15 000 kr

15 000 kr

Klasse 2

30 000 kr

30 000 kr

30 000 kr

30 000 kr

30 000 kr

30 000 kr

30 000 kr

Fisker- og sjømannsfradrag

Sats

30,0 pst.

30,0 pst.

30,0 pst.

30,0 pst.

30,0 pst.

30,0 pst.

30,0 pst

Øvre grense

80 000 kr

80 000 kr

80 000 kr

80 000 kr

80 000 kr

100 000 kr

100 000 kr

Særskilt fradrag i næringsinntekt for landbruk mv.

Inntektsuavhengig fradrag

36 000 kr

36 000 kr

36 000 kr

36 000 kr

36 000 kr

36 000 kr

36 000 kr

Sats utover inntektsuavhengig fradrag

19,0 pst.

19,0 pst.

19,0 pst.

19,0 pst.

19,0 pst.

19,0 pst.

19,0 pst

Maksimalt samlet fradrag

61 500 kr

61 500 kr

61 500 kr

61 500 kr

61 500 kr

61 500 kr

61 500 kr

Maksimalt fradrag for premie betalt til individuelle pensjonsavtaler (IPA)

40 000 kr

40 000 kr

40 000 kr

40 000 kr

40 000 kr

40 000 kr

40 000 kr

Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent mv.

1 800 kr

1 800 kr

1 800 kr

0 kr

1 800 kr

1 800 kr

1 800 kr

Fradrag for reiser mellom hjem og arbeid

Sats, kroner pr. km

1,40 kr

1,40 kr

1,40 kr

1,40 kr

1,40 kr

1,40 kr

1,40 kr

Grense for fradraget

9 200 kr

9 200 kr

9 200 kr

9 200 kr

9 200 kr

8 800 kr

9 200 kr

Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner

6 000 kr

6 000 kr

0 kr

6 000 kr

1 800 kr

6 000 kr

6 000 kr

Foreldrefradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn

Øvre grense

Ett barn

25 000 kr

25 000 kr

25 000 kr

25 000 kr

25 000 kr

25 000 kr

25 000 kr

To barn eller flere

30 000 kr

30 000 kr

30 000 kr

30 000 kr

30 000 kr

30 000 kr

30 000 kr

Generell sats for barnetrygd pr. år pr. barn opp til 18 år

11 664 kr

11 640 kr

11 664 kr

11 664 kr

11 956 kr

11 956 kr

11 956 kr

Ekstra barnetrygd til barn mellom 1 og 3 år (småbarnstillegget)

Småbarnstillegg til barn mellom 1 og 3 år4

0 kr

0 kr

0 kr

0 kr

0 kr

0 kr

0 kr

Ekstra småbarnstillegg til enslige forsørgere

7 884 kr

7 920 kr

7 884 kr

7 884 kr

7 884 kr

7 884 kr

7 884 kr

Ekstra barnetrygd i Finnmark og Nord-Troms pr. barn pr. år

3 792 kr

3 840 kr

3 792 kr

3 792 kr

3 792 kr

3 792 kr

3 792 kr

Boligsparing for ungdom under 34 år (BSU)

Sats for skattefradrag

20 pst.

20 pst.

20 pst.

20 pst.

20 pst.

20 pst.

20 pst.

Maksimalt årlig sparebeløp

15 000 kr

15 000 kr

15 000 kr

15 000 kr

15 000 kr

15 000 kr

15 000 kr

Maksimalt samlet sparebeløp i ordningen

100 000 kr

100 000 kr

100 000 kr

100 000 kr

100 000 kr

100 000 kr

100 000 kr

Kapitalavkastningsrate i delingsmodellen

10 pst.

7 pst.

10 pst.

10 pst.

10 pst.

10 pst.

10 pst.

Beregnet inntekt av egen bolig og fritidshus

Grense for ligningsverdi, 1. trinn5

90 000 kr

90 000 kr

90 000 kr

90 000 kr

90 000 kr

90 000 kr

200 000 kr

Sats, 1. trinn

2,5 pst.

2,5 pst.

2,5 pst.

2,0 pst.

2,5 pst.

2,5 pst.

2,5 pst.

Grense for ligningsverdi, 2. trinn

451 000 kr

451 000 kr

451 000 kr

451 000 kr

451 000 kr

451 000 kr

451 000 kr

Sats, 2. trinn

5 pst.

5 pst.

5 pst.

4 pst.

5 pst.

5 pst.

5 pst.

Formuesskatt

Regler for 2003 og forslag til 2004-regler

Kommune, klasse 1 og 2

0-120 000 kr

0,0 pst.

0,0 pst.

0,0 pst.

0,0 pst.

0-250 000: 0,0 pst.

0,0 pst.

0,0 pst.

120 000 kr og over

0,7 pst.

0,7 pst.

0,7 pst.

0,7 pst.

250 000 og over: 0,7 pst.

0,7 pst.

0,7 pst.

Stat

Klasse 1

0-120 000 kr

0,0 pst.

0,0 pst.

0,0 pst.

0,0 pst.

0-250 000: 0,0 pst.

0,0 pst.

0,0 pst.

120 000 kr - 540 000 kr

0,2 pst.

0,2 pst.

0,2 pst.

0,16 pst.

250 000-540 000: 0,2 pst.

0,2 pst.

0,16 pst.

540 000 kr og over

0,4 pst.

0,4 pst.

0,4 pst.

0,32 pst.

0,4 pst.

0,4 pst.

0,32 pst.

Klasse 2

0-150 000 kr

0,0 pst.

0,0 pst.

0,0 pst.

0,0 pst.

0-250 000: 0,0 pst.

0,0 pst.

0,0 pst.

150 000 kr - 580 000 kr

0,2 pst.

0,2 pst.

0,2 pst.

0,16 pst.

250 000-540 000: 0,2 pst.

0,2 pst.

0,16 pst.

580 000 kr og over

0,4 pst.

0,4 pst.

0,4 pst.

0,32 pst.

0,4 pst.

0,4 pst.

0,32 pst.

1 Avgiften er 7,8 pst. for næringsinntekt over 12 G.

2 For Nord-Troms og Finnmark gjelder en sats på 9,5 pst. i trinn 1. Trinn 2 gjelder også for Nord-Troms og Finnmark.

3 Lønnstakere får det maksimale av minstefradrag og særskilt fradrag i arbeidsinntekt.

4 Småbarnstillegget ble avviklet fra 1. august 2003, og under 2003-regler er det oppgitt utbetalinger de syv første månedene av 2003.

5 For fritidshus er det ikke bunnbeløp.

Forrige kapittelNeste kapittel