2.1 Oversikt

Sammendrag

En sentral del av Regjeringens økonomiske politikk er å redusere skatte- og avgiftsnivået. Samlede skatte- og avgiftslettelser under Regjeringen Bondevik II beløper seg så langt til om lag 19,4 mrd. kroner. Lettelsene har bedret næringslivets rammebetingelser og lagt grunnlag for videre økonomisk vekst. Arbeidet med å redusere skatter og avgifter vil fortsette.

Regjeringen har imidlertid ikke funnet rom for større, nye skatte- og avgiftslettelser i budsjettet for 2004. Forslagene som fremmes i forbindelse med budsjettet for 2004, gir en samlet lettelse på om lag 510 mill. kroner påløpt. Dette må ses i sammenheng med endringene i NOKUS-reglene som ble vedtatt i Revidert nasjonalbudsjett 2003. Regjeringens forslag innebærer at skatte- og avgiftsnivået i 2004 reelt sett blir om lag uendret i forhold til nivået i 2003 ifølge saldert budsjett.

Både den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften og el-avgiften for næringsvirksomhet må legges om fra 1. januar 2004. Omleggingene har sin bakgrunn i at EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har slått fast at de gjeldende avgiftsreglene er i strid med EØS-avtalens vilkår for statsstøtte. Når våre internasjonale forpliktelser tvinger oss til å gjøre endringer på disse områdene, har Regjeringen lagt vekt på å oppnå best mulige løsninger for næringslivet. Med Regjeringens opplegg vil de økte avgiftsinntektene som følger av en omlegging av arbeidsgiveravgiften, i sin helhet bli tilbakeført til de berørte områdene. Regjeringen viderefører dagens ordning for Nord-Troms og Finnmark, samt fiske- og jordbruksnæringene. For øvrig videreføres dagens satser innenfor et fribeløp for statsstøtte pr. foretak. Videre er det notifisert en overgangsordning på tre år for sonene 3 og 4. Regjeringen vil avvikle el-avgiften midlertidig for all produksjonsvirksomhet f.o.m. 1. januar 2004. Det utarbeides samtidig et nytt el-avgiftssystem for næringsvirksomhet med sikte på innføring fra 1. juli 2004. Det nye systemet skal bidra til å dempe veksten i elektrisitetsforbruket og stimulere til fortsatt overgang til alternative energikilder. I budsjettopplegget er det lagt til grunn at også det nye systemet vil innebære lettelser for næringslivet.

Regjeringen foreslår å innlemme persontransport i merverdiavgiftssystemet med en lav sats. Det vil også gi næringen rett til fradrag for inngående merverdiavgift. Alt i alt får persontransporten om lag 460 mill. kroner i årlig avgiftslettelse. Det styrker kollektivtransporten og gir grunnlag for lavere billettpriser. Regjeringen vil fortsette nedtrappingen av inntektsbeskatningen av egen bolig. Dessuten foreslås fradraget for gaver til frivillige organisasjoner utvidet til også å gjelde gaver til Den norske kirke. Regjeringen vil øke fradraget for betalt fagforeningskontingent og ser dette i sammenheng med det inntektspolitiske samarbeidet.

I tråd med flertallsmerknad i forbindelse med finanskomiteens behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2003, foreslår Regjeringen økt avgift på brennevinsbaserte drikkevarer, herunder rusbrus. De økte avgiftsinntektene foreslås benyttet til å redusere nivået for alle drikkevareavgiftene. Regjeringen foreslår også at avgiften på røyketobakk økes til nivået for sigaretter. Minstegrensen for registrering i manntallet for merverdiavgiftspliktige foreslås økt fra 30 000 kroner til 50 000 kroner.

Regjeringen foreslår at det innføres en generell kompensasjonsordning for merverdiavgift for kommunesektoren. Innføring av en slik ordning legger til rette for at private i større grad kan konkurrere på like vilkår med kommunal tjenesteproduksjon. Forslaget kan bidra til en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren.

Regjeringen foreslår også endringer i de særskilte skattereglene for kraftforetak for å legge forholdene bedre til rette for samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i kraftproduksjon og samtidig forenkle reglene.

Endringer i skatte- og avgiftssystemet i 2005 vil blant annet bli vurdert på bakgrunn av Skatteutvalgets innstilling. Den planlagte oppfølgingen av Skatteutvalget vil bli presentert for Stortinget i en egen melding.

Skatte- og avgiftsopplegget er omtalt kort i punkt 1.2 i proposisjonen, tilsvarende punkt 4.2 i meldingen. Forslag til lovendringer i denne forbindelse er behandlet i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004).

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er svært tilfredsstillende for norsk næringsliv at Regjeringen gjennom en stram, ansvarlig budsjettpolitikk har lagt grunnlaget for at næringslivets konkurransesituasjon er blitt forbedret. Optimistiske meldinger fra næringslivet selv understreker dette.

Disse medlemmer viser til at norsk næringsliv, og særlig den konkurranseutsatte industrien, har vært gjennom en vanskelig periode grunnet en høyere lønnsvekst enn hos våre handelspartnere, høyt rentenivå og en sterk krone. Sammen med svak vekst i internasjonal økonomi, har dette gjort forholdene vanskelige og derved resultert i en økning i arbeidsledigheten.

Et fortsatt arbeid for reduksjon av skatte- og avgiftsnivået er svært viktig både for næringsliv og for tilgangen på arbeidskraft. Disse medlemmer er derfor fornøyd med at Regjeringen i budsjettet viser til at skatte- og avgiftslettelser fortsatt er en sentral del av Regjeringens økonomiske politikk.

De samlede skatte- og avgiftslettelser under denne Regjeringen så langt beløper seg nå til om lag 19,4 mrd. kroner. Dette har bidratt til bedringen i den økonomiske veksten som vi ser konturene av, ved at det styrker rammevilkårene for privat sektor. Disse medlemmer viser til at Regjeringen er på god vei til å nå målet på 31 mrd. kroner i skatte- og avgiftslettelser i løpet av denne stortingsperioden.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen, trass i at den økonomiske situasjon gir mindre handlingsrom, har justert innslagspunkt av så vel toppskatt, øvre grense i minstefradraget, personfradragene samt inntektsgrensene i skattebegrensningsregelen. Et viktig skritt videre er tatt i retning av Sem-erklæringens målsetting om at fordelsbeskatningen på bolig skal fjernes, ved at dette budsjettet ytterligere øker bunnfradraget for egen bolig, nå opp til 90 000 kroner.

Disse medlemmer er også positive til at Regjeringen foreslår å innlemme persontransport i merverdiavgiftssystemet med en lav sats. Dette medfører 460 mill. kroner i årlig avgiftslettelse, noe som vil styrke kollektivtransporten generelt og komme publikum til gode i form av et bedre kollektivtilbud.

Disse medlemmer merker seg videre med stor tilfredshet at det foreslås innført en generell kompensasjonsordning for merverdiavgift i kommunesektoren. Dette vil legge til rette for en større grad av konkurranseutsetting i kommunesektoren, noe som vil kunne bidra til et bedre tjenestetilbud ved at tilgjengelige ressurser utnyttes på en mer effektiv måte.

Disse medlemmer merker seg videre som svært positivt at Regjeringen nå vil likestille gaver til Den norske kirken med gaver til frivillige organisasjoner innenfor det gjeldende maksimale fradragsbeløp på 6 000 kroner. Disse medlemmer merker seg videre positive, mindre endringer i skattebestemmelsene som økning i fradraget for fagforeningskontingent og forenklinger i regelverket for lønnsarbeid i hjemmet.

Disse medlemmer fremhever også forslaget om ny modell for fastsetting av normrenten for beskatning av rimelige lån i arbeidsforhold. Forslaget gir en objektiv og forutsigbar metode som vil følge renteutviklingen i økonomien for øvrig.

Disse medlemmer merker seg avslutningsvis med tilfredshet at det viktige reformarbeidet med nye og forutsigbare rammebetingelser på skatte- og avgiftssiden, vil bli presentert for Stortinget i form av en melding om ny skattereform og at endringer i skatte- og avgiftssystemet i 2005 vil bli vurdert på bakgrunn av Skatteutvalgets innstilling og meldingen til Stortinget.

Disse medlemmer viser videre til at budsjettavtalen med Arbeiderpartiet om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Nasjonalbudsjett for 2004, medfører enkelte endringer i Regjeringens foreslåtte skatteopplegg. Disse medlemmer viser til at selv om endringene reduserer tempoet i å nå målet om skatteletter på 31 mrd. kroner over stortingsperioden, så blir det også i dette tatt et skritt i riktig retning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at skatte- og avgiftspolitikken skal sikre finansieringen av velferdsgoder, bidra til en rettferdig fordeling og effektiv ressursbruk. Arbeiderpartiets opplegg innebærer i overkant av 4 mrd. kroner i økte skatte- og avgiftsinntekter. Disse inntektene muliggjør bl.a. en aktiv næringspolitikk slik at det kan skapes nye jobber, satsing på infrastruktur som vil bedre forholdene for næringslivet, tiltaksplasser for arbeidsledige, bedre dagpengeytelser, videreføring av sykelønnsordningen, samt mer til skole, omsorg og sykehus. Skatteendringene vil først og fremst innebære større skattelettelse for de med de høyeste inntektene og formuene.

Disse medlemmer foreslår at innslagspunktene for toppskatten trinn 1 videreføres nominelt uendret i 2004, dvs. 340 700 kroner for klasse 1 og 364 000 kroner for klasse 2. Dette innebærer en lønns- og prisjustering av innslagspunktene i perioden 2002-2004. Innslagspunktet trinn 2 foreslås satt til 730 000 kroner.

Disse medlemmer mener at det ikke bør gis skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner, heller ikke Den norske kirken. Disse medlemmer foreslår derfor at dette skattefradraget avvikles.

Disse medlemmer viser til at fribeløpet i arveavgiften ble hevet gjennom budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for budsjetterminen 2003, og at Arbeiderpartiet var imot endringen. Disse medlemmer foreslår å reversere endringen, slik at fribeløpene i arveavgiften blir 200 000 kroner i trinn 1 og 500 000 kroner i trinn 2.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og mellompartiene i statsbudsjettet for 2001 ble enige om å innføre en skatt på utbytte på mottakers hånd. Denne skatten skulle være midlertidig, inntil et nytt system for nærings- og kapitalbeskatning var på plass. Til tross for at et slikt system fortsatt var under utredning, valgte regjeringen Bondevik II å fjerne utbytteskatten i 2002-budsjettet. Disse medlemmer foreslår å gjeninnføre utbytteskatten inntil et nytt system for nærings- og kapitalbeskatning er på plass. Skattesatsen settes til 16 pst., og det gis et grunnfradrag på 5 000 kroner. Ingen annen inntektsart er så skjevt fordelt mellom ulike grupper som aksjeinntekter. En liten gruppe mennesker med høy inntekt mottar mesteparten av utbetalt aksjeutbytte. Internasjonalt er det også vanlig med en egen skatt på utbetalt utbytte.

Disse medlemmer foreslår videre at rabatten på unoterte aksjer, aksjer notert på SMB-listen og grunnfondsbevis fjernet. Ved beregning av formuesskatt på unoterte aksjer verdsettes disse til 65 pst. av aksjenes skattemessige verdi. Formuesverdien, som er basert på den skattemessige verdien av eiendelene, vil normalt være vesentlig lavere enn aksjens reelle verdi. Aksjer notert på SMB-listen ved Oslo Børs verdsettes til 65 pst. av kursverdien. Disse medlemmer går inn for å heve verdsettingen til 100 pst. av skattemessig verdi på ikke-børsnoterte selskaper og 100 pst. av kursverdien på aksjer notert på SMB-listen. Også grunnfondsbevis skal verdsettes til 100 pst. av kursverdien.

Disse medlemmer viser til at inntekter fra næringsvirksomheter hvor eierne deltar aktivt er dels avkastning på arbeid og dels avkastning på kapital, uten at dette skillet kommer fram i regnskapet. Fordi skattesatsen for arbeidsinntekt (personinntekt) er høyere enn satsen for kapitalinntekt (alminnelig inntekt), er det nødvendig med regler for næringsdrivende som bestemmer hvordan den samlede inntekten skal fordeles på arbeid og kapital. Med dagens regler for begrensning av personinntekt for ikke-liberale foretak klassifiseres en for liten del av inntekten som arbeidsinntekt. Disse medlemmer foreslår derfor å endre reglene slik at en større del av inntekten beskattes som arbeidsinntekt (inntekt opp til 23 G og inntekt over 75 G skattlegges som personinntekt, mens inntekt mellom 23 G og 75 G skattlegges som alminnelig inntekt).

Disse medlemmer viser til ordningen med at arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og direkte behandlingsutgifter skal være skattefri. En slik ordning bryter med sentrale skattepolitiske og helsepolitiske målsettinger. Hovedregelen i skattelovgivningen er at alle typer inntekt skal beskattes, det gjelder uavhengig av i hvilken form inntekten er mottatt, som lønn, naturalia, dekning av privatutgifter eller annen økonomisk støtte. En ordning med skattefritak for sykebehandling og forsikring innebærer dessuten en uakseptabel forskjellsbehandling mellom arbeidstakere. Noen får dekket utgifter til privat behandling skattefritt, mens andre må velge mellom enten å betale tilsvarende behandling med egne, skattlagte midler, eller å vente på behandling i det offentlige helsevesen. Disse medlemmer foreslår at ordningen med at arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og direkte behandlingsutgifter skal være skattefri, avvikles.

Disse medlemmer mener at dagens modell for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold gir en skattekreditt som først og fremst kommer bedriftsledelsen og høytlønnede til gode. Disse medlemmer er skeptisk til bruk av opsjoner som avlønning fordi dette bidrar til større ulikhet, med negative virkninger for lønnsdannelsen, og økte problemer med innsidehandel. En opsjon representerer en økonomisk fordel for den ansatte og bør likestilles med kontant lønnsutbetaling. Disse medlemmer vil foreslå en innstramming i regelverket som innebærer at fordelen av opsjoner, ved innløsning eller salg, skal beskattes på samme måte som lønn. Disse medlemmer foreslår videre at avgiften på alkoholfrie og alkoholholdige drikkevarer prisjusteres, og at dagens system for el-avgift for næringslivet videreføres fram til et nytt system iverksettes 1. juli. Det forutsettes at en slik begrenset utsettelse kan avklares med ESA.

Disse medlemmer mener ordningen med den differensierte arbeidsgiveravgiften har vært et godt og målrettet distriktspolitisk virkemiddel. EFTA-domstolen har slått fast at denne ordningen innebærer statsstøtte og må tilpasses EØS-avtalens regler.

Disse medlemmer støtter unntak for Nord-Troms og Finmark, unntak for landbruksvirksomhet og fiskerivirksomhet, samt kompenserende tiltak i form av bagatellmessig støtte og transportstøtte, men mener at det er mulig å videreføre gradert avgift for vesentlige deler av næringslivet og offentlig virksomhet, uten at dette vil være i strid med ESAs pålegg om forbud mot konkurransevridende statsstøtte. En slik videreføring er ønskelig, selv om det vil medføre administrativt merarbeid. Det vises for øvrig til merknader under kapittel 3.20 i Budsjett-innst. S. I. (2003-2004).

Disse medlemmer viser til Innst. O. nr. 20 (2003-2004) når det gjelder forslag til skatte- og avgifts­lovendringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at Regjeringen fortsatt legger opp til et svært høyt skatte- og avgiftstrykk. Regjeringspartienes manglende skatte- og avgiftslette for 2004 medfører at Norge fortsatt er blant de landene i verden med høyest skatte- og avgiftsnivå.

Disse medlemmer er bekymret for de virkninger det høye skatte- og avgiftsnivået får for norsk næringsliv. Et høyt skatte- og avgiftsnivå legger også grunnlaget for høye lønnsoppgjør, noe som både påvirker prisstigning, rentenivå og kronekurs. Dersom norske bedrifter har dårligere rammevilkår enn utenlandske bedrifter vil dette uunngåelig medføre tap av norske arbeidsplasser, noe som igjen vil påvirke den norske velstandsutviklingen. Norge har en stor offentlig sektor der det er betydelige muligheter for forenkling og effektivisering. Disse medlemmer mener derfor at offentlig virksomhet kan og bør frigjøre arbeidskraft og ressurser til fordel for privat sektor. Frigjøring av arbeidskraft og ressurser fra offentlig sektor bør gjøres ved forenkling av regelverk og konkurranseutsetting av offentlige tjenester. På den måten kan man legge grunnlaget for økt vekst i privat sektor og dermed ytterligere skatte- og avgiftsreduksjon.

Disse medlemmer mener at det er helt uakseptabelt at skattetrykket i Norge er blant det høyeste i verden. Norsk økonomi og den lange avstanden til mange av markedene tilsier begge at skattenivået både kan og bør reduseres kraftig.

Disse medlemmer mener i utgangspunktet at beskatning til staten utover pensjons- og helsepremier i større grad bør skje gjennom beskatning av forbruk. En avgift kan være en betaling for en tjeneste, men også en fiskal avgift som f.eks. merverdiavgiften, hvis eneste formål og hensikt er å bringe penger inn i statskassen.

Beskatning av bedrifter er en viktig inntektskilde for staten, men nivået er for høyt. Disse medlemmer vil redusere skattetrykket for bedrifter, fordi et fritt, selvstendig og verdiskapende næringsliv er avhengig av dette for å kunne hevde seg i et konkurranseutsatt marked. Næringslivet og enkeltmennesker er utsatt for utallige typer skatter og avgifter, og det er summen av disse som i stor grad bestemmer om bedriftene er konkurransedyktige.

Hvis Norge over tid opprettholder et skatte- og avgiftsnivå som er høyere og med en annen innretning enn konkurrentland, vil veksten i Norge sakke ytterligere akterut i forhold til konkurrentlandene. Forslagene som disse medlemmer fremmer i dette dokument er det tatt utgangspunkt i dagens skattesystem. Disse medlemmer tar sikte på å foreta større omlegginger av skattesystemet når skattekommisjonen sitt arbeid skal opp til behandling.

Det viktigste med profilen i disse medlemmers opplegg for inntektsskatt i år 2004 er innføring av høyere personfradrag, noe som har størst effekt for lave inntekter. Forslaget innebærer at personfradraget blir økt fra 32 900 til 40 000 kroner i klasse 1 og fra 65 800 til 80 000 kroner i klasse 2. Dette betyr størst prosentvis skattelette for de med lavest inntekt. Disse medlemmer mener det er rettferdig og selvsagt at folk flest skal beholde en større del av egne inntekter, jf. forslag til nytt skattevedtak pkt. 3.3 i denne innstillingen. Selv om innslagspunktet for toppskatten i klasse 1 etter Regjeringens forslag er økt til 354 300 kroner og 378 600 kroner i klasse 2, så rammer denne skatten svært mange helt vanlige arbeidstakere. Toppskatten rammer fortsatt alminnelige familier og industriarbeidere. Det er derfor vanskelig å få øye på toppskattens utjevnende begrunnelse. Fremskrittspartiet vil derfor som et ledd på veien mot en flatere beskatning foreslå å heve innslagspunktet i toppskatten til 370 000 kroner i klasse 1 og 394 300 kroner i klasse 2, jf. forslag til nytt skattevedtak pkt. 3.2 i denne innstillingen.

Skattelette vil gjøre det mer lønnsomt å arbeide og vil derfor også bedre tilgangen på arbeidskraft, noe som igjen legger grunnlaget for økonomisk vekst uten kapasitetsproblemer.

Disse medlemmer reagerer også på at den urimelige skatteskjerpelsen for firmabil ikke er foreslått fjernet. Skatteskjerpelsen som ble innført for budsjettåret 2002 var både lite gjennomtenkt og dårlig begrunnet. Vedtaket medførte at sjablonregelen for fordelen ved privat bruk av firmabil ble økt fra 10 000 km til 13 000 km pr. år og at tilbakeføringen ble økt fra 50 pst. til 75 pst. Departementet begrunnet denne økningen med at kjørelengden med personbil utgjør 13 500 km pr. år. Men i dette gjennomsnittet ligger både yrkeskjøring og kjøring mellom hjem og arbeid, dette medfører at en økning til 13 000 har medført at den ansatte blir skattlagt for en privatkjøring som er høyere enn gjennomsnittet. Noe som åpenbart er urimelig. En undersøkelse viser også at privat bruk av firmabil utgjør ca. 8 500 km pr. år. Disse medlemmer ønsker derfor å reversere denne skatteskjerpelsen. Ved innføring av denne skatteskjerpelsen viste det seg at nybilsalget falt markert, dette medførte at staten tapte like mye i reduserte avgifter pga. lavere nybilsalg som det skatteskjerpelsen gav i økt skatt. Disse medlemmer legger til grunn at en reversering av skatteskjerpelsen vil gi motsatt effekt ved at økte inntekter pga. økt nybilsalg vil dekke inn tapet av skatteinntekter. Disse medlemmer legger derfor til grunn at endringen er provenynøytral. Disse medlemmer viser også til at denne saken nylig har fått økt aktualitet etter at Sivilombudsmannen har bedt om at firmabilbeskatningen blir gjennomgått på nytt. I tillegg til den nevnte problemstillingen har Sivilombudsmannen også stilt spørsmål med om selve kilometersatsene er riktig fastsatt. Disse medlemmer ser det som en selvfølge at Sivilombudsmannen sin uttalelse her blir tatt til etterretning, jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kapittel 24.

Disse medlemmer ønsker et enklere skattesystem og foreslår i forbindelse med dette at fradragsmulighetene for fagforeningskontingent fjernes. Disse medlemmer viser til at dette maksimalt utgjør en skatteskjerpelse på kr 406,- i forhold til dagens regler. Samtidig vil denne fjerningen bety en forenkling både for skatteyter, arbeidsgiver, fagforening og ligningskontor. Jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) pkt. 3.7.

Disse medlemmer er svært opptatt av at Norge har konkurransedyktige rammevilkår for næringslivet. Fordi Norge på flere områder har lavere avskrivningssatser enn våre naboland er forbedring av avskrivningssatsene et viktig virkemiddel for å bedre konkurranseevnen. Disse medlemmer foreslår derfor at avskrivningssatsen for maskiner (saldogruppe d.) økes fra 20 pst. til 25 pst. Jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kapittel 24.

Disse medlemmer er bekymret over situasjonen i kraftmarkedet, og mener det er uholdbart at energipolitikken de siste 10-15 årene har svekket den norske kraftbalansen betydelig. Disse medlemmer støtter derfor de fleste av forslagene fra Regjeringen når det gjelder kraftbeskatningen. Enkelte karakteriserer skattelettelser/regelendringer som unødvendig i en tid hvor mange opplever at kraftbransjen har store overskudd, men disse medlemmer registrerer at bransjen har langt lavere avkastning på investert kapital enn de fleste andre industrier. Disse medlemmer mener at endringene er nødvendige for å stimulere til økt investering i ny kraftproduksjon, og oppgradering av eksisterende anlegg. Selv om investeringsnivået p.t. er svakt økende, så er det historisk altfor lavt og må økes.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår en lavere minimumsverdi (fra 1,1 til 0,8 kroner/kWh) som et ledd i å stimulere til økt investeringer i kraftproduksjon. Endringen vil ifølge Regjeringen redusere kommunenes samlede eiendomsskatteinntekter med ca. 80 mill. kroner, (men det vil likevel være en økning på 30 mill. kroner i forhold til 2003).

Disse medlemmer støtter i utgangspunktet forslaget pga. behovet for å stimulere til økt kraftproduksjon, men synes det er urimelig at kommunene får slike endringer på kort varsel, og foreslår derfor at denne endring først trer i kraft fra 2005. I tillegg forutsetter disse medlemmer at Regjeringen legger frem en oversikt som sannsynliggjør at endringer faktisk vil utløse ekstra investeringer. Disse medlemmer vil derfor gå mot lovendringsforslaget i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kapittel 10.

Disse medlemmer støtter at grensen for fastsettelse av grunnrenteinntekt og naturressursskatt blir hevet fra 1 500 til 5 500 kVA. Dette tilsvarer en grense på om lag 5 MW, og representerer en forenkling av regelverket og en stimulans for investeringer i småkraftverk.

Disse medlemmer er i tillegg positiv til at grensen kan heves til 10 MW.

10 MW innebærer en kraftig forenkling ved at 60 pst. av kraftverkene blir unntatt det kompliserte regelverket, samtidig som dette kun representerer rundt 3 pst. av samlet vannkraftproduksjon.

10 MW er også en vanlig grense for småkraftverk. En heving opp til denne grensen vil stimulere til småkraftprosjekter ved at man slipper mye av den tunge prosedyren gjennom hele byråkratiet. Disse medlemmer vil likevel avvente et slikt forslag til Regjeringen sikrer at en slik endring ikke samtidig medfører en betydelig overføring av skatteinntekter fra vannkraftkommunene til staten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en sak for Stortinget om endringer i kraftskattereglene som muliggjør en økning av grensen for småkraftverk tilsvarende 10 MW uten at det samtidig innebærer en vridning av skatteinntektene fra kommune til stat."

Disse medlemmer viser til at etter gjeldende rett beregnes grunnrenteinntekten, med unntak for konsesjonskraft og enkelte langsiktige kontrakter, på grunnlag av prisene som noteres i spotmarkedet. Kraftprodusentenes faktiske priser legges således ikke til grunn for beregningen av grunnrenteinntekten. Ettersom kraftselskapene ofte pris-sikrer en vesentlig del av produksjonsvolumet, vil grunnrenteinntekten kunne avvike vesentlig fra kraftprodusentens faktiske inntekter. Samtidig bør man være oppmerksom på at en slik endring kan åpne for at kraftprodusenter selger all produksjon til markedsselskaper til lave priser, og for på den måten å unndra seg grunnrentebeskatning, men samtidig høste store fortjenester som potensielle eiere i markedsselskapene.

Disse medlemmer ønsker at Regjeringen fremmer en sak for Stortinget om å legge reelle kraftpriser til grunn for beregning av grunnrenteinntekt, og der drøfter fordeler og ulemper ved en endring.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget der man belyser fordeler og ulemper ved å la reelle kraftpriser bli lagt til grunn for beregning av grunnrenteinntekt."

Disse medlemmer erfarer at enkelte kommuner opplever at fordelingen av skatteinntektene fra kraftproduksjon blir skjevt fordelt, ved at man legger stor vekt på hvor kraftinstallasjonene er, men ikke like stor vekt på hvor vannet kommer fra/lagres. En kommune kan ha store deler av et kraftanleggs vannreserver/tilsig i sitt område, men risikere at selve turbinene står i nabokommunen, som da får en forholdsvis stor andel av kraftinntektene.

Regjeringen har kort omtalt denne problemstillingen i budsjettet, men legger ikke opp til noen endring av fordelingsordningen. Disse medlemmer ønsker at denne problemstillingen må utredes videre med sikte på en grundigere behandling på Stortinget.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem for Stortinget en sak om fordelingsordningen for skatteinntekter fra kraftproduksjon med sikte på å få til en bedre fordeling mellom kommuner der turbinene står og kommuner der vannressursene ligger."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at kraftbransjen har anslått at en direkte utgiftsføring av opprustnings- og utvidelsesprosjekter (O/P) i eksisterende vannkraftanlegg vil gi en effektiv stimulans til en økt kraftproduksjon på 10-12 TWh. Regjeringen hevder at man ved en skattemessig avskrivning som er mer enn det faktiske verdifallet, vil risikere en overinvestering i kraftproduksjon og har avvist et slikt forslag.

Disse medlemmer viser til at vi i dag har en negativ energibalanse med utlandet og mener at en kortsiktig overinvestering derfor er en akseptabel risiko. Dette er trolig en effektiv måte å stimulere til investeringer i opprustnings- og utvidelsesprosjekter, og disse medlemmer går inn for at Regjeringen fremmer en sak om dette i forbindelse med revidert budsjett 2004.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak, i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett 2004, om direkte utgiftsføring av opprustnings- og utvidelsesprosjekter (O/P) i eksisterende vannkraftanlegg."

Disse medlemmer ser med bekymring på at Norge bruker en vesentlig lavere andel av BNP til FoU enn gjennomsnittet i OECD. Det er først og fremst den private forskningen som er mindre i Norge. Disse medlemmer ser på forskning og utvikling som en investering i fremtiden, og tror derfor at hver krone som blir investert i FoU vil gi mer tilbake i form av økt verdiskapning. Vi er derfor positiv til skatteincentiver som stimulerer til økt FoU og støtter derfor fullt ut Hervik-utvalgets forslag der bedriftene får trekke fra 25 pst. av FoU-utgifter. Den eksisterende SKATTEFUNN-ordning der bedriftene får trekke fra 18 pst.-20 pst. av FoU-utgifter er selvsagt et skritt i riktig retning. Disse medlemmer er likevel i tvil om dette, i kombinasjon med andre eksisterende ordninger, er tilstrekkelig til at investeringer i FoU vil komme opp på OECD-nivå.

Disse medlemmer går sterkt mot forslaget om å øke svalbardskatten fra 6 pst. til 8 pst. Disse medlemmer ser det som viktig å opprettholde en god aktivitet på Svalbard. Det forholdsvis lave skattenivået har vært et viktig bidrag for å trekke nye arbeidstakere til Svalbard. En økning i skatten kan også slå negativt ut i forhold til fremtidige lønnskrav, ved at mange lønnsmottakere krever å få kompensert skatteøkningen med høyere lønn. Dette vil igjen svekke bedriftenes lønnsomhet.

Disse medlemmer går derfor inn for at svalbardskatten blir holdt på 6 pst.

Disse medlemmer mener at formuesskatt er en urimelig dobbeltbeskatning som bør fjernes. Formuesskatten svekker også norsk næringsliv fordi eierne bl.a. kan bli tvunget til å ta ut kapital av bedriftene for å betale formuesskatt. For privatpersoner utgjør formuesskatten en stadig større del av den totale beskatning. Spesielt rammer dette dem som har vært sparsommelige og nedbetalt sin boliggjeld.

Disse medlemmer foreslår derfor i første omgang å redusere statlig formuesskatt med 20 pst., jf. forslag til nytt skattevedtak pkt. 3.12 i dette dokument.

Bortsett fra en økning fra 17 640 kroner til 18 360 kroner i statsbudsjettet 2002, har ikke særfradraget for eldre vært regulert på mange år. Regjeringen har ikke foreslått økning av fradraget i statsbudsjettet 2004, noe som medfører en reell nedgang i verdien av fradraget. Disse medlemmer mener at eldre og uføre fortjener å ta igjen noe av "det tapte" av flere års manglende regulering, og vil foreslå at fradraget settes til 20 360 kroner, jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kapittel 24.

Disse medlemmer foreslår også å fjerne taket for friinntekt på 2G for pensjonister. En fjerning av dette taket vil gjøre det mer lønnsomt for pensjonister å ta lønnet arbeid, jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kapittel 24.

Disse medlemmer ser ikke primært på bolig som et investeringsobjekt eller som pengeplassering, men som et hjem. En bolig er en nødvendighet og har en betydning som overstiger dens økonomiske verdi. Boligen er kjøpt for penger som alt er beskattet med inntektsskatt, samtidig som det er betalt forskjellige typer avgift på kjøp av materialer til bygningen. Regjeringens forslag om å heve bunnfradraget med 10 000 kroner er ikke nok. Disse medlemmer mener at beskatningen av fordelen ved å bo bør fjernes innen få år og foreslår derfor en ytterligere reduksjon på 20 pst. f.o.m. neste år. Jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) punkt 2.3.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at følgende prinsipper ligger til grunn for partiets skatte- og avgiftspolitikk:

• 1. Hovedformålet med skatter og avgifter er å finansiere offentlige tjenester som står i samsvar med innbyggerne forventer, og et velferdssystem som gir økonomisk trygghet for alle. Skatter og avgifter skaper forskjell mellom prisen kjøper må betale og summen selger mottar, enten dette gjelder arbeidskraft eller andre varer og tjenester. Dette er en kostnad fordi for eksempel en arbeidstaker ofte ville valgt å jobbe mer hvis hun hadde fått utbetalt det arbeidsgiveren faktisk må betale for henne inkludert inntektsskatt og arbeidsgiveravgift. Derfor er det viktig at skatte- og avgiftsopplegget konstrueres slik at disse problemene gjøres minst mulig. Det handler om brede skattegrunnlag, men lave satser, fjerning av unntak som favoriserer enkeltgrupper, og om å utnytte mulighetene som ligger i adferdskorrierende skatter. Empiriske studier viser at lavlønte i vesentlig større grad øker sitt arbeidstilbud når de får mer igjen for det, mens høytlønte jobber nesten uansett. Det er også sånn at en ekstra krone når man tjener 150 000 føles betydelig mer verdifull enn hvis man tjener 500 000 kroner.

• 2. Skattesystemet må brukes til å gi en mer rettferdig fordeling av ressursene i samfunnet. Progressiv beskatning av både kapital- og arbeidsinntekt fører til at de med sterkest rygg tar de tyngste børene ved finansieringen av velferdsstaten.

• 3. Dersom en skatt bidrar til å korrigere befolkningens adferd i ønsket retning, bidrar skatten til et mer effektivt skattesystem. Miljøavgifter setter en prislapp på ødeleggelse av fellesgoder som ren luft og rent vann. Det betyr at forurenserne må ta hensyn til dette når de velger hvordan og hvor mye de skal produsere, eller hvordan man skal komme seg til jobb. Andre eksempler på det samme er tobakksavgifter og alkoholavgifter. I tillegg til å skaffe inntekter til fellesskapet, bidrar de til å redusere forbruket av tobakk og alkohol og dermed lavere utgifter til helse og sosialsektoren. Slike avgifter gir en vinn-vinn-situasjon, og bør fortsatt brukes, slik at andre skatter og avgifter kan reduseres.

Sosialistisk Venstrepartis skatte- og avgiftsopplegg

Ulike deler av skatte- og avgiftsopplegget er beskrevet grundig i de enkelte kapitler i denne innstillingen og i Innst. O. nr. 20 (2003-2004). Her gir vi en kortfattet beskrivelse av helheten i disse medlemmers skatte- og avgiftsopplegg. Totalt øker vi skattebelastningen med 3,4 mrd. kroner i 2004. Budsjettvirkningen av dette er 2,6 mrd. kroner. Tallene nedenfor viser til reell, påløpt effekt.

Skatt på arbeidsinntekt gjøres klart mer progressiv i forhold til Regjeringens opplegg. Innslagspunktet for toppskatt settes på 6G for trinn 1, og på 10G for trinn 2. Samtidig økes både minstefradraget og lønnsfradraget kraftig. Arbeidsgiveravgiften reduseres med 1,5 mrd. kroner. Alminnelig skatt økes med 0,5 pst. Totalt blir derfor den totale skatten på arbeidsinntekt bare økt med 335 mill. kroner. For alle med inntekt under 300 000 kroner betyr dette skattelettelser, mens det blir moderat økning opp til ca. 550 000 kroner. De som tjener mer enn 550 000 kroner får en markert skatteskjerpelse.

Disse medlemmer foreslår å gjeninnføre skatt på aksjeutbytte, og bruker deler av provenyet til å øke bunnfradraget i formuesskatten. Aksjerabatten i forhold til formuesskatt og arveavgift fjernes. For å få større likhet i skatt på arbeidsinntekt og kapitalinntekt øker Sosialistisk Venstreparti skatten på alminnelig inntekt til 28,5 pst. Beskatning av kapitalinntekt økes totalt med ca. 1,4 mrd. kroner. I tillegg tettes smutthull i kapitalbeskatningen tilsvarende knapt 0,8 mrd. kroner.

Avskrivningssatsen for maskiner og utstyr økes fra 20 pst. til 25 pst. Det er en vesentlig lettelse særlig for konkurranseutsatt sektor, og bidrar til nye investeringer, innovasjon og arbeidsplasser.

Miljøavgifter økes med 2,5 mrd. kroner. Inntektene brukes i hovedsak til å redusere arbeidsgiveravgiften og fiskalt begrunnede særavgifter som skaper problemer for økonomiens effektivitet.

Sosialistisk Venstreparti fjerner flere unntak i skatteopplegget som gir særordninger for enkeltnæringer. Dette dreier seg om rederibeskatningen, CO2-avgift for luftfarten, supplyflåten og sjøtransport innenlands, skatterabatten på aksjer fjernes, og skatterabatten på eiendom reduseres.

Beskatningen av næringslivet reduseres med 700 mill. kroner. Om vi legger til opphevelsene av særordninger for rederne på 1,2 mrd. kroner økes beskatningen av næringslivet i forhold til regjeringens opplegg med 500 mill. kroner

Sosialistisk Venstreparti går mot økte egenandeler. Vi bruker 900 mill. kroner på å oppheve slike kutt.

Frikortgrensen økes fra 23 400 kroner til 35 000 kroner.

Sosialistisk Venstreparti fjerner årsavgiften på personbiler i arbeidsgiversone 3-5, setter den til 1 300 kroner i sone 2 og 2 300 kroner i sone 1.

Sosialistisk Venstreparti går mot prinsippet om at skattefradrag skal være et virkemiddel for å oppnå viktige mål. Vi går i stedet inn for tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner, mens utgifter til helsevesenet dekkes gjennom ordinære bevilgninger.

Endringene av prinsippene i alkoholavgiftene for å øke rusbrusavgiften, er lite treffsikker. Sosialistisk Venstreparti går i stedet inn for en økning i emballasjeavgiften, som vil ramme produkter som ikke er med i panteordningene, eller som har lav returandel. I tillegg til miljøgevinst rammer dette et mye bredere spekter av rusbrusproduktene. I sum betyr dette at Sosialistisk Venstreparti foreslår følgende skatte- og avgiftsopplegg for 2004:

I figuren nedenfor framgår det hvor stor andel personbeskatningen i ulike land utgjør av verdiskapningen i landet. Slike sammenlikninger har klare svakheter, men det er liten grunn til å hevde at personbeskatningen i Norge er spesielt høy i europeisk sammenheng. Sjøl om vi ligger i det øvre skikt for selskapsbeskatning, ligger vi under både Sverige, Danmark, Belgia og Finland i totalt skattebelastning som andel av verdiskapningen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at Senterpartiet vil bruke skattesystemet aktivt for å redusere forskjellene mellom de med god og dårlig råd, samtidig som lavere skatt til de med lave inntektene vil bidra til at flere vil øke sin deltagelse i verdiskapingen. Den økte inntektsforskjellene mellom kvinner og menn må motvirkes med mange tiltak, også ved å redusere skatteletten til høye inntekter som er gitt de siste år.

Dette medlem har med interesse merket seg at finansministeren i svar på Senterpartiets spørsmål nr. 32, har uttalt følgende om bruk av skatte- og avgiftslette for personer som virkemiddel for å oppnå moderate lønnsoppgjør:

"Det er alt i alt vanskelig å dokumentere noen sammenheng mellom størrelsen av lønnstillegg og omfanget av skattelettelser for personer."

Dette medlem konstaterer at det er få argumenter igjen for å fortsette en urettferdig skattelettepolitikk til fordel for høge inntekter.

Dette medlem vil vise til Utjamningsmeldinga som ble utarbeidet og lagt fram av en sosialminister fra Senterpartiet. Denne dokumenterte at forskjellene i samfunnet øker. De fattige blir fattigere og de rikeste blir rikere. For å motvirke denne utviklingen skisserte Utjamningsmeldinga fem strategier:

• – Bruke skatt som et fordelingspolitisk virkemiddel.

• – Øke sysselsettingen.

• – Bedre de offentlige tjenestene.

• – Bedre boligpolitikken.

• – Lage et mer finmasket sikkerhetsnett.

Til tross for at Stortinget sluttet seg til disse strategiene, har Regjeringen og stortingsflertallet ikke fulgt opp med konkret handling og nødvendige virkemidler. Derfor fortsetter forskjellene i samfunnet å øke. Regjeringen viser gjennom flere av sine forslag i budsjettet at utjamning ikke er viktig for denne regjeringen. Økte egendeler, innstramming i regelverket for å få sykepenger, dagpenger og attføringspenger er noen eksempler. Manglende strategi, tiltak og kreativitet for å redusere arbeidsledigheten er et annet eksempel.

Skattepolitikken

Dette medlem viser til at:

• – Senterpartiet foreslår å gjeninnføre skatt på aksjeutbytte. Det ble i 2002 utbetalt 42 mrd. kroner i skattefritt aksjeutbytte til personer. Vedtaket om skattefrihet fra høsten 2001 er det mest urettferdige skattevedtak som er fattet. I grove trekk går milliardgevinsten til velstående, godt voksne menn i de mest sentrale strøk. Bare 18 pst. av denne skatteletten gikk til kvinner. Det viser seg nå at det som følge av vedtaket om skattefrihet ble tatt ut 42 mrd. kroner i skattefritt aksjeutbytte i 2002. Vedtaket har i stor grad bidratt til å svekke egenkapitalsituasjonen i bedriftene.

• – Senterpartiet setter innslagspunktet til toppskatten lavere enn Regjeringen. For trinn I har vi hevet grensa jevnt med lønnsutviklingen fra 2001. For trinn II reduserte vi grensa kraftig i 2001. Senere er den lønnsjustert.

• – Utfra kvinners andel av betalt toppskatt i 2001, må deres andel av redusert toppskatt antas å være ca. 14 pst.

• – Senterpartiet foreslår at prosentsatsen i minstefradraget heves til 27,5 pst., og grensen for frikort heves til 40 000 kroner.

• – Senterpartiet innfører et særskilt fradrag i skatt for énpersonshusholdninger. Som et første skritt foreslås en skattereduksjon på 1 000 kroner for inntekt under 180 000 kroner.

• – Senterpartiet vil beholde boligskatt ut fra de satser som gjaldt før regjeringen Bondevik II. Før denne skatteart kan reduseres, trengs mer rettferdige takseringsregler.

Provenyeffektene av Senterpartiets skatteforslag er opplistet i Tabell 2. Sammenlignet med Regjeringens forslag innebærer disse en samlet skatteskjerpelse på 3,7 mrd. kroner.

Tabell 2. Senterpartiets skatteforslag (Regjeringens forslag i parentes)

Dette medlem vil vise til at Senterpartiets skattepolitikk medfører en markert omfordeling av inntekt, også mellom kjønn. Fordelingsvirkningene kan summarisk oppsummeres som følger:

• – Økt frikortgrense til 40 000 kroner: Om lag 100 000 flere vil få frikort; 40 000 menn og 60 000 kvinner.

• – Økt prosentsats i minstefradraget: Vårt forslag gir lavere skatt enn i intervallet på 115 600 kroner til 172 000 kroner. Besparelsen vil være 721 kroner for inntekt på 125 000 kroner (2 406 kroner for pensjonist), 1470 kroner for inntekt 150 000 (2 887 kroner for pensjonist), 1 540 kroner for inntekt 172 000 kroner (3 025 kroner for pensjonist). Antall personer som får denne skatteletten på totalt 1 070 mill kroner er ca. 580 000; 230 000 menn og 350 000 kvinner.

• – Økt toppskatt i intervallet 329 100 kroner til 354 300 kroner: 150 000 flere må betale toppskatt etter vårt opplegg; 100 000 menn og 50 000 kvinner. Økt skatt vil være 3 375 kroner for inntekt på 354 000 kroner.

• – Økt toppskatt i intervallet 354 300 kroner til 560 900 kroner: Disse får alle økt skatt med 3 375 kroner. Det vil gjelde 450 000 personer; 350 000 menn og 100 000 kvinner.

• – Økt toppskatt over 560 900 kroner: Skatten blir 6 pst. høyere for inntekter mellom 560 000 kroner og 906 000 kroner - i tillegg til 3 375 kroner. Dette vil kunne "ramme" 160 000 personer; 140 000 menn og 20 000 kvinner.

• – Skattefradrag for enslige med inntekt under 180 000 kroner: Om lag 300 000 personer vil få sin skatt redusert med 1 000 kroner. På dette inntektsnivået er 40 pst. menn og 60 pst. kvinner. De med inntekt mellom 40 000 kroner og 115 600 kroner er ikke regnet med blant skattelettemottakere under de andre punktene. Man antar at antall enslige i dette intervallet er 150 000; 60 000 menn og 90 000 kvinner.

• – Totalt antall med skattelette anslås til 830 000; 330 000 menn og 500 000 kvinner.

• – Totalt antall med økt skatt anslås til 760 000; 590 000 menn og 170 000 kvinner

Dette medlem vil vise til at forslagene også vil gi sterk geografisk omfordeling. Nesten halvparten av gevinsten av skattefritaket for aksjeutbytte gis til Oslo og Akershus. Gjennomsnittslønna i distriktskommunene er gjerne halvparten av lønnsnivået i de sentrale strøk. Også lettelsene i toppskatten er det de velstående i de mest sentrale strøk som får.

Ifølge opplysninger fra Finansdepartementet var gjennomsnittlig årlig ytelse til en dagpengemottaker i 2001 144 000 kroner, en sykepengemottaker 214 000 kroner og en uføretrygdet 128 000 kroner. Dette medlem mener det er viktig å hindre at disse grupper ikke får forverret sine økonomiske vilkår. En stor del av de økte skatteinntektene i Senterpartiets budsjett går til å reversere Regjeringens forslag om innstramming i dagpenger, sykepenger og ytelser til uføretrygdede. Samtidig hører mange av disse til de som gis redusert skatt i vårt opplegg.

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet bevilger om lag 4,7 mrd. kroner for å fremme verdiskaping i næringslivet. Senterpartiet ønsker en målrettet satsing for å sikre arbeidsplasser og stimulere til at nye etableres, og fremmer bl.a. følgende skatteforslag:

• – Næringsformue fritas for arveavgift ved generasjonskifte i familieeide bedrifter.

• – Fradraget for fiskere og sjømenn heves fra 80 000 kroner til 100 000 kroner.

• – Nyetablering av bedrifter skal ikke betale registreringsavgift til Brønnøysundregistrene.

• – Avskrivingssatsen for landbruksbygg heves med to prosent.

• – Nettolønn for sjøfolk innføres også for bøyelaster og offshorefartøyer.

• – Grensa for merverdiplikt settes til 40 000 kroner (gevinst på 150 mill. kroner for 48 000 småbedrifter).

Avgiftsendringer

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil

• – beholde samme avgiftssats på alkoholholdig drikke som før regjeringen Bondevik II (264 mill. kroner),

• – innføre ny avgift på drikke med sukker-tilsetting (100 mill. kroner),

• – innføre ny toll på import av matvarer med animalsk innhold for å dekke kontrollutgifter (150 mill. kroner),

• – redusere økte gebyr til Mattilsynet (195 mill. kroner).

Komiteens medlem fra Kystpartiet vil gjennom skatte- og avgiftspolitikken sikre en grunntrygghet for den enkelte. Familien er den samfunnsenhet som best kan gi den enkelte trygge livsbetingelser. Kystpartiet vil derfor fremme en skatte- og avgiftspolitikk som gjør familien og den enkelte i stand til å klare seg selv. Den mest effektive støtten til familiene vil være å redusere skattene på nødvendighetsgoder som bolig, arbeid og mat.

Dette medlem legger vekt på at boligen er den nærmeste rammen om familien. En tryggest mulig boligsituasjon vil derfor være en fordel for hele samfunnet, ikke bare økonomisk, men også sosialt. Bolig­investeringer vil dessuten komme den lokale byggebransjen til gode. Kystpartiet tar sterkt avstand fra påstandene om at det er dårlig samfunnsøkonomi å motivere folk til å investere i bolig.

Dette medlem vil peke på at det i utgangspunktet er tryggere å eie enn å leie sin egen bolig. Som selveier blir man mer motivert til å ta godt vare på boligen og man får trening i å forvalte eiendom. Kystpartiet vil derfor at flest mulig skal få sjansen til å eie sin egen bolig. I Norge har vi en spesielt høy andel av selveiere. Kystpartiet vil at vi fortsatt skal være et annerledesland på dette området.

Dette medlem vil peke på at det er en internasjonal trend å øke boligskattene. Kystpartiet vil motarbeide denne trenden, både når det gjelder kjøp, drift og arv av bolig. Dokumentavgiften er en altfor høy ekstra kostnad ved kjøp av bolig. Avgiften står ikke i noe rimelig forhold til det offentliges utgifter til å dokumentere omsetning av bolig. Kystpartiet foreslår at boligkjøp for personer under 30 år fritas for dokumentavgift.

Dette medlem vil understreke at vedlikehold og drift av egen bolig er dyrt. Betaling av renter og avdrag på boliglån kan også være en tung belastning for mange familier. Derfor er det viktig at det offentlige ikke gir boligeierne en ekstrabelastning gjennom boligskatt. Særlig uforståelig er skatten på fordel av egen bolig. Regjeringen har hittil ikke prioritert å gjennomføre sitt løfte om avvikling av fordelsskatten i denne stortingsperioden. Kystpartiet fremmer forslag om å øke bunnfradraget til 200 000 kroner.

Dette medlem vil peke på at Norge er en viktig matprodusent på verdensbasis. Kystpartiet mener at Norge i tillegg til sin fiskeindustri skal ha en livskraftig landsbruksnæring som kan produsere sunn mat og sikre beredskapen. For å sikre folk flest billigere norsk mat vil Kystpartiet avvikle matmomsen. For 2004 foreslår vi at matmomsen halveres.

Dette medlem ønsker å gi hver enkelt generasjon en ekstra motivasjon til å bygge opp og forvalte verdier. Derfor bør formuen kunne overføres til neste generasjon uten at det skal betales arveavgift. Mange små familiebedrifter får problemer ved generasjonsskifte. For å sikre disse arbeidsplassene vil Kystpartiet støtte forslaget om å avvikle arveavgiften for disse bedriftene fra 1. januar 2004.

Dette medlem vil peke på at full sysselsetting er en forutsetning for at de aller fleste familier skal kunne skaffe seg den nødvendige inntekt gjennom arbeid. Det norske lønnsnivået er svært høyt i internasjonal sammenheng. For å motivere det private næringsliv og det offentlige til å ansette flere folk, må vi redusere de kostnadene som er knyttet til arbeidskraften. Kystpartiet vil bidra til et moderat lønnsoppgjør ved bl.a. å heve minstefradragets kronebeløp. Videre foreslår vi å heve sjømannsfradraget fra 70 000 kroner til 100 000 kroner. Kystpartiet vil arbeide for å redusere arbeidsgiveravgiften. Dette blir spesielt viktig for å redusere skadevirkningene av EØS-kravene om å avvikle ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.

Dette medlem mener at man må ta hensyn til fiskerienes spesielle karakter når skattesystemet utformes. Svingningene i inntekt og avkastning er i all hovedsak naturgitte. Derfor bør næringsaktørene ha mulighet til å gjøre fondsavsetninger i gode tider for å bygge opp egenkapital og reserver til å møte dårligere tider. Kystpartiet foreslår å øke avskrivningssatsene.

Dette medlem ønsker en nettolønnsordning for norske sjøfolk for å sikre næringens konkurransekraft internasjonalt. Mange utenlandske fartøyer henter bunkers i utlandet for så å konkurrere i norsk innenriksfart uten å betale CO2-avgift. Kystpartiet foreslår at også norske fartøyer fritas for denne avgiften.

Dette medlem viser til at Kystpartiet som et verdikonservativt sentrumsparti ikke bare ønsker skattelettelser for formål vi vil fremme, vi er også villige til å skjerpe skatter og avgifter på ting vi ønsker å begrense. I denne sammenhengen viser vi til at vi ber Regjeringen vurdere å innføre en investeringsavgift på nye kontorbygg i Oslo. Videre viser vi til vårt forslag om å øke avgiftene på alkohol.

Dette medlem viser til sine øvrige merknader i denne innstillingen og til sine forslag i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) og for øvrig til fraksjonsmerknaden i Budsjett-innst. S. I (2003-2004).

2.2 Anslag på skatte- og avgiftsinntektene

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2003-2004) ­Nasjonalbudsjettet 2004 og St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Tabell 1.1 i proposisjonen, tilsvarende tabell 4.2 i meldingen viser de beregnede provenyvirkningene av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2004.

Tabell 1.2 i proposisjonen viser anslagene for bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2004, samt tall for de to foregående år.

Tabell 1.3 i proposisjonen viser bokførte provenyvirkninger som følge av nye forslag til regelendringer for 2004, fordelt på kapitler og post.

Tabell 4.3 og 4.4 i meldingen gir en oversikt over viktige skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser for 2003 og forslag til regler for 2004. Tabellene viser også endringer i pst. fra 2003 til 2004.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

2.3 Fordeling av offentlige skatte- og avgifts­inntekter

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2003-2004) ­Nasjonalbudsjettet 2004 og St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Tabell 1.4 i proposisjonen, tilsvarende tabell 4.5 i meldingen, gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter, og hvilken del av offentlig sektor som mottar disse.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

2.4 Anslag for skatteutgifter og skattesanksjoner i 2003

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2003-2004) ­Nasjonalbudsjettet 2004

I skatte- og avgiftsreglene er det en rekke unntak og særordninger som bidrar til å redusere de offentlige inntektene. Tap av skatte- og avgiftsinntekter som følger av unntaksordninger og særregler har fått betegnelsen skatteutgifter. Tilsvarende kan det i skatte- og avgiftssystemet også finnes eksempler på skattesanksjoner, dvs. at det i noen tilfeller ilegges en skatt eller avgift som er høyere enn det som følger av et generelt og ensartet regelverk. Skatteutgiftene og skattesanksjonene er dermed et uttrykk for at det er muligheter for større grad av likebehandling i skatte- og avgiftssystemet.

I meldingens punkt 4.5 er det gitt en oversikt over anslag for skatteutgifter og skattesanksjoner i 2003. Formålet med denne oversikten er ikke å gi noen vurdering av hvorvidt den enkelte skatteutgiften er et hensiktsmessig virkemiddel for å oppfylle en gitt målsetting. Skatteutgifter kan også, på tilsvarende måte som direkte overføringer og reguleringer, være uttrykk for politiske prioriteringer. For eksempel må enkelte av skatteutgiftene knyttet til de særskilte skatte- og avgiftsreglene for Nord-Troms og Finnmark ses i sammenheng med målsettingen om spredt bosetning. Tilsvarende vil flere av skatteutgiftene knyttet til næringsbeskatningen betraktes som støtte til utvalgte næringer. Denne støtten kunne alternativt komme over budsjettets utgiftsside.

I punkt 4.5.2 er referansesystemet og beregningsmetoden beskrevet. I punkt 4.5.3 og 4.5.4 gis det en oversikt over sentrale skatteutgifter og skattesanksjoner knyttet til hhv. skattereglene og avgiftsreglene. I punkt 4.5.5 er skattetapet ved skattefrie og skattefavoriserte overføringsordninger omtalt.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til det arbeid som gjøres innenfor OECD for å redusere uheldig skattekonkurranse, der de norske særordningene for rederibeskatningen plasserer Norge i selskap med land vi ikke liker å sammenligne oss med. Disse medlemmer vil derfor oppheve disse med virkning fra inneværende år, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem et forslag til oppheving av de særlige reglene for rederiselskaper i skatteloven § 8-10 flg. med virkning fra og med inntektsåret 2003, samt komme med forslag til egnede overgangsregler."

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader til punkt 2.1.