For kapittel og postar som ikkje er nemnde nedanfor, har komiteen ingen merknader og sluttar seg til budsjettforslaget.

4.1 Kap. 1062 og kap. 4062 Kystverket

4.1.1 Sammendrag

* Tilsvarer sum kapitlene 1060, 1064, 1065, 1066, 1067 i St.prp. nr. 1 (2001-2002)

** Tilsvarer sum kapitlene 4060, 4064, 4065, 4066, 4067 i St.prp. nr. 11 (2001-2002)

I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslås det endringer på kapittel- og poststruktur under Kystverket, jf. omtale under pkt. 3.1.1 foran.

Det foreslås at nåværende kapitler 1060 Kystadministrasjon, 1064 Havnetjenesten, 1065 Fyrtjenesten, 1066 Lostjenesten og 1067 Trafikksentraler med tilhørende inntektskapitler, avvikles.

Det foreslås at nåværende kapitler erstattes av ett nytt inntekts- og utgiftskapittel, kap. 1062/4062 Kystverket. Det foreslås at følgende poster og stikkord opprettes på utgiftskapitlet kap. 1062:

• – Post 1 Driftsutgifter

• – Post 24 Produksjonsvirksomheten, kan overføres, kan nyttes under post 30

• – Post 30 Maritim infrastruktur, kan overføres, kan nyttes under post 24

• – Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

• – Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres

• – Post 70 Tilskudd Redningsselskapet.

På post 1 Driftsutgifter vil alle driftsutgifter for hele Kystverkets virksomhet føres, og foreslås bevilget med 693,58 mill. kroner for 2002.

Post 24 Produksjonsvirksomheten er en videreføring av dagens kap. 1064 post 24 Redskapsforvaltningen, som vil være å betrakte som et internt regnskap for produksjonsenheten hvor bevilgningen settes til 0 kroner.

På post 30 Maritim infrastruktur vil investeringer i havner og farleder og fyr og merker posteres. Post 30 foreslås bevilget med 239,85 mill. kroner for 2002.

På post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold vil det posteres investeringer med anskaffelsesverdi over 200 000 kroner og levetid over 3 år, med unntak av investeringer i havner, farleder og fyr og merker. Post 45 foreslås bevilget med 62,550 mill. kroner for 2002.

Postene 60 Tilskudd fiskerihavneanlegg og 70 Tilskudd Redningsselskapet er flyttet fra hhv. nåværende kap. 1064 Havnetjenesten og 1060 Kystadministrasjon.

Post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg blir foreslått bevilget med 23 mill. kroner for 2002. Saldert budsjett 2000 var 50 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten på 20 mill. kroner knyttet til post 60 Tilskudd fiskerihavneanlegg videreføres, jf. forslag til romertallsvedtak.

Tilskuddet til Redningsselskapet (post 70) som for 2002 blir foreslått bevilget med 54,5 mill. kroner, en nominell økning på 1,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2001.

Det foreslås videre at det gis fullmakt til å overskride kap. 1062 Kystverket post 1 Driftsutgifter mot tilsvarende merinntekter på kap. 4062 Kystverket postene 1 Gebyrinntekter og 2 Andre inntekter.

Det foreslås at følgende poster opprettes på inn­tektskapitlet kap. 4062:

• – Post 1 Gebyrinntekter

• – Post 2 Andre inntekter

Fra brev av 16. november 2001 fra finansministeren til Stortinget v/Stortingets presidentskap kan det refereres følgende:

"Forslag til bevilgningsmessige endringer i forhold til bevilgningsforslagene i St.prp. nr. 1 (2001-2002)

Som en del av Regjeringens samlede budsjettopplegg er det lagt til grunn følgende endringer for de bevilgningsmessige forutsetningene for nytt kapittel 1062 Kystverket:

• – Investeringer i fiskerihavner, tidligere postert under kapittel 1064 Havnetjenesten post 30 Fiskerihavneanlegg, reduseres med 5 mill. kroner.

• – Midler til etablering av Automatic Identification System (AIS), tidligere postert under kapittel 1067 Trafikksentraler post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold, reduseres med 10 mill. kroner.

• – Bevilgning økes med 35 mill. kroner1) til nødvendige merkostnader som følge av utflytting av Kystdirektoratet til Ålesund."

1) Gjelder bevilgningen på kap. 1062 post 1.

4.1.2 Komiteens merknader

Generelt

Komiteen merker seg betydningen av at Kystverket skal være en nasjonal transportetat som arbeider for forebyggende sikkerhet og framkommelighet til sjøs. Sjøtransport er viktig for næringsutviklingen i store deler av landet, og sjøtransport av passasjerer og spesielt gods, har miljømessige fortrinn sammenliknet med vegtransport. Komiteen er derfor tilfreds medat Kystverket prioriterer å styrke sin kompetanse innen blant annet transport- og samfunnsplanlegging.

Komiteen vil understreke behovet for å styrke sikkerheten til sjøs. Sikkerhet er avgjørende for å skape en konkurransedyktig sjøtransport som kan styrke næringsutviklingen langs kysten. Sikkerhet til sjøs er også avgjørende for å unngå ulykker og på den måten sikre et bærekraftig havmiljø. Ulykker til sjøs kan skape betydelige belastninger på havmiljøet, spesielt når ulykkene rammer fartøy som fører miljøfarlig eller forurensende last. Komiteen vil derfor understreke behovet av å prioritere det kontinuerlige sikkerhetsarbeidet som vedlikeholds- og driftsoppgaver knyttet til fyr, lykter, merking og andre installasjoner langs farledene.

Komiteen har merket seg omtalen i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) om organisering av Kystverket og forslag til endringer på kapittel- og poststruktur under Kystverket. Komiteen slutter seg til den nye kapittel- og poststruktur.

Komiteen har videre merket seg regjeringen Bondevik II sin foreslåtte merinntektsfullmakter og forslaget om at Kystverket blir pilotprosjekt for et forenklet system for konvertering av internregnskapet til kontantprinsippet på saldonivå, og at dette vil gi et godt grunnlag for en rasjonell og effektiv styring av virksomheten.

Komiteen er fornøyd med at framdriftsplanen for flytting av Kystdirektoratet til Ålesund holdes, og at det er lagt til rette for etablering av en produksjonsenhet i Kabelvåg.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter Regjeringens vurdering av behovet for en bredere gjennomgang av Kystverkets oppgaver og organisering, og er enig i at omdanningen av Kystverket til forvaltningsbedrift ikke gjennomføres fra 1. januar 2002.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil imidlertid peke på at forslaget fra regjeringen Bondevik II ikke er god nok grunn for å utsette omdanningen av Kystverket til forvaltningsbedrift, og vil vise til at forslaget om utsettelse ikke er i tråd med Stortingets vedtak 27. februar 2001 om omorganisering av Kystverket, jf. behandlingen av St.meld. nr. 13 (2000-2001) Om omorganisering av Kystverket/Innst. S. nr. 127 (2000-2002).

Disse medlemmer vil understreke at omorganisering og bl.a. flytting av Kystdirektoratet til Ålesund og etablering av produksjonsenhet i Kabelvåg, medfører store omstillinger for Kystverket. Disse medlemmer mener at den vedtatte organisasjonsmodell for Kystverket må få virke en tid, og bli evaluert før en eventuelt foretar ytterligere omorganiseringer, herunder konkurranseutsetting.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker mer konkurranse for de oppgaver Kystverket i dag produserer, og mener en organisering som forvaltningsbedrift ikke vil legge til rette for dette. Disse medlemmer mener at den beste organisasjonsformen for å nå dette mål er å organisere Kystverkets produksjonsavdeling som et aksjeselskap. Disse medlemmer legger til grunn at et slikt aksjeselskap etter en tid kan selges. Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn Regjeringens forslag om at Kystverket ikke omdannes til forvaltningsbedrift fra 1. januar 2002.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen vil vise til at det har vært en vekst i kystgebyrene de siste årene.

Komiteen mener det må vurderes tiltak som reduserer kostnadsnivået for sjøtransporten uten at sikkerheten til sjøs svekkes.

Komiteen vil be om Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med dette saksfeltet på egnet måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil vise til at regjeringen Bondevik II foreslår å øke bevilgningen til Kystverket med 20 mill. kroner i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag for å dekke anslåtte merkostnader i 2002 knyttet til flyttingen til Ålesund. Disse engangskostnadene dekkes inn ved at bevilgningene til budsjettkapitlet økes med 20 mill. kroner. Bevilgningene til fiskerihavnanlegg reduseres med 5 mill. kroner og til Automatic Identification System (AIS) med 10 mill. kroner. Det forutsettes at de reduserte bevilgningene til AIS ikke påvirker gjennomføringen av trafikkovervåkingen ved hjelp av AIS.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at selv om en omorganisering av Kystverkets produksjonsavdeling vil være den beste måte å oppnå effektivisering, så er det betydelig potensial til effektivisering av Kystverket i dag. Disse medlemmer foreslår derfor at kap. 1062 post 1 reduseres med 12 mill. kroner.

Fyrmuseum

Komiteen har merket seg at Fiskeridepartementet i budsjettproposisjonen i St.prp. nr. 1 (2001-2002) framholder at de er positive til en museumsløsning for norske fyr, men at de ikke kan tilrå å prioritere denne aktiviteten på bekostning av arbeidet med å trygge sikkerheten og framkommeligheten i farledene langs kysten.

Komiteen viser også til at Fiskeridepartementet i St.meld nr. 28 (2000-2001) i utgangspunktet er positiv til en museumsløsning for norske fyr og at en enstemmig samferdselskomité i innstillingen til meldingen (Innst. S. nr. 288 (2000-2001) fulgte dette opp ved å understreke at Fiskeridepartementet og Kystverket har ansvar for å ta vare på kulturminneverdier innen egen sektor.

Komiteen viser også til det som ble sagt om organisering av et slikt etatsmusum i samme innstilling:

"Komiteen er kjent med at det foreligger et forslag til etablering av et etatsmuseum etter en nettverksmodell. En slik modell kan bli rimeligere enn etablering av en stor enhet. Komiteen viser i denne sammenheng til Innst. S. nr. 46 (2000-2001) fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen:

"Komiteen har videre merket seg det tredelte prinsipp i meldingen som er tenkt å være retningsgivende for den framtidige organisering av museumssektoren, nemlig

• a) å bevare og stryke lokalt engasjement og deltakelse i kulturvernet,

• b) å sikre faglig kompetanse på regionalt nivå, og

• c) å samordne museene i et nasjonalt nettverk."

Komiteen vil peke på at det forslag som foreligger med tanke på et Norsk fyrmuseum som et nettverk, vil være i tråd med disse målsettingene."

Komiteen ber Regjeringen legge fram for Stortinget framdriftsplan i løpet av 2002.

Post 30 Maritim infrastruktur

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til Regjeringens bevilgningsforslag og vil understreke viktigheten av å holde et høyt bevilgningsnivå til fiskerihavner. Dette er viktige bidrag til å øke verdiskapningen og gi positive bidrag til mange samfunn langs kysten. Det er også viktig å holde et høyt bevilgningsnivå når det gjelder farleder og annen infrastruktur til sjøs for å bedre sikkerheten langs vår værharde kyst.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det er eit stort behov for investeringar og vedlikehald innan hamner, farleier, merker og fyr. Desse medlemene vil understreke at auka satsing på investering og vedlikehald innan sjøtransport er svært viktig for å betre tryggleiken på sjøen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til behovet for en sikker framkommelighet langs kysten, utbygging av farleder er en viktig del i dette. Disse medlemmer mener det haster med å fornye og utbedre farledene langs vår værharde kyst. Derfor vil skikkelig merking og oppmåling i forbindelse med elektronisk sjøkart være viktig.

Disse medlemmer foreslår derfor at det brukes 45 mill. kroner mer til utbygging av farleder.

Komiteen sine medlemer frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er overraska over at Samarbeidsregjeringa reduserer løyvingane på post 30 fiskerihamneanlegg med 5 mill. kroner, og post 45 med 10 mill. kroner. Desse medlemene vil gå imot desse forslaga til reduksjonar.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at i det alternativet budsjettet fra Sosialistisk Venstreparti er bevilgningene til farleder økt med 10 mill. kroner.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett der løyvingane til fiskerihamner, farleier, fyr- og merketenesta er auka.

Stadtunnelen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er kjent med at høringsrunden etter forprosjektet og konsekvensanalyse for skipstunnel gjennom Stadlandet nå er avsluttet.

Flertallet avventer en stortingsmelding om saken i løpet av 2002.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at kostnaden for Stad skipstunnel er kalkulert til om lag 800 mill. kroner, mens det for eksempel er avsatt 35 mill. kroner for farleder på budsjettet for 2002. I anbefalt strategi i Nasjonal transportplan er det lagt opp til 610 mill. kroner i farledstiltak for perioden 2002-2011, som er en betydelig økning i forhold til nå. En realisering av Stad-tunnelen vil kreve mer enn alt som er avsatt til farleder fram til 2011 i henhold til Nasjonal transportplan.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er betydelige muligheter for effektivisering innen denne posten, og foreslår en reduksjon på 2 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd Redningsselskapet

Komiteen viser til at Redningsselskapet gjør en stor innsats ved uhell og ulykker til sjøs, og har bidratt til at mange har blitt berget i vanskelige situasjoner.

Komiteen verdsetter også høyt Redningsselskapets opplysende og forebyggende arbeid for å bedre sikkerheten for sjøfarende.

Komiteen er glad for at Redningsselskapet gis offentlige bevilgninger som muliggjør at aktiviteten kan holdes oppe.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Redningsselskapet gjør en stor innsats ved uhell og ulykker til sjøs, og har bidratt til at mange har blitt berget i vanskelige situasjoner. Med økning i båttrafikken både når det gjelder næringsvirksomhet og fritidsbruk, er det svært viktig at Redningsselskapet gis bevilgninger som muliggjør at aktiviteten kan holdes oppe.

Disse medlemmer foreslår å øke post 70, bevilgningene til Redningsselskapet, med 5 mill. kroner.

4.2 Kap. 1070 og 4070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler

4.2.1 Sammendrag

Kap. 1070 omfatter driftsutgifter for navigasjons­systemer og investeringsutgifter knyttet til Loran C-systemet.

Forslag til på kap. 1070 for 2001 gir en samlet nominell reduksjon kapitlet med 5,0 mill. kroner. Endringen skyldes i hovedsak reduksjon på post Tilskudd til utbygging og drift av Loran C med 6,6 mill. kroner.

I proposisjonen gis en nærmere vurdering av Loran C som er et sivilt radionavigasjonssystem for bruk i Nord-Europa, jf. NELS-avtalen som er et samarbeid mellom seks land. I og med at Loran C er et lite brukt system, foreslår Regjeringen at Norge går ut av NELS-avtalen ved dets utløp (2005) dersom bruken av systemet ikke endres radikalt fram mot 2004.

4.2.2 Komiteens merknader

Loran C

Komiteen vil vise til at det i forbindelse med behandlingen av både St.prp. nr. 84 (2000-2001) og St.meld. nr. 28 (2000-2001) ble det fra både finanskomiteen og samferdselskomiteen bedt om at det ble foretatt en utredning vedrørende Loran C som skulle legges fram i budsjettet for 2002. I St.prp. nr. 1 (2001-2002) konkluderes det med at det ikke vil være samfunnsøkonomisk forsvarlig å videreføre driften av Loran C utover gjeldende avtaleperiode, utgangen av 2005.

Komiteen viser til brev fra fiskeriministeren 21. november 2001. I brevet opprettholdes den tidligere beslutning om ikke å videreføre den norske deltakelsen i NELS-avtalen utover 2005, i det minste inntil det er klarert hvorvidt USA, eventuelt også EU, velger Loran C som permanent backupsystem. Komiteen blir i brevet informert om siste møtet i Loran C" styringskomité (5.-6. november 2001) hvor det ble orientert om moderniseringen av Loran C senderstasjoner i den nye versjonen av den amerikanske navigasjonsplanen (Federal Radionavigation Plan). Det nye systemet forutsettes imidlertid bare å fungere på kort sikt.

Det er komiteens oppfatning at det er i etterkant av terrorangrepet 11. september 2001 i New York og Washington at spørsmålet om backupsystemet i forhold til satellittbaserte navigasjonssystemer (GPS) er blitt aktualisert.

Komiteen mener at dette har en aktualitet for et større brukerområde enn bare maritim sikkerhet.

Komiteen ber derfor departementet om å foreta en bredere vurdering av Loran C systemets framtid før endelig avgjørelse tas om det framtidige medlemskapet i NELS-avtalen. Komiteen er innforstått med at dette kan innebære at Loran C stasjonen på Bø i Vesterålen ikke nedlegges slik tidligere planlagt, og at kompetansen på Loran C stasjonen i Bø i Vesterålen blir ivaretatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til den usikkerhet som har rådet rundt videreføring av Loran-C systemet, noe som har ført til vanskeligheter med rekruttering. Disse medlemmer ber Regjeringen legge til rette for at Loran-C stasjonen på Bø i Vesterålen får tilført nødvendig kompetanse til videre drift, og at bygningsmassen vedlikeholdes på et akseptabelt nivå.

Elektroniske sjøkart

Komiteen viser til merknadene fra komiteens flertall i Budsjett-innst. S. nr. 13 (2000-2001) vedrørende arbeidet med elektroniske sjøkart. Dette er omtalt under kap. 1070 hvor det heter:

"Fiskeridepartementet skal sørge for at det i norske farvann er tilgjengelig elektronisk navigasjonstjenester som bidrar til sikker navigasjon for skipsfarten."

Komiteen forutsetter at de nødvendige økonomiske ressursene blir stilt til rådighet for å tilfredsstille kravet om at elektroniske sjøkart blir tilgjengelig og at behovet kan dekkes innen år 2006.