3.1 Samandrag

3.1.1 Fiskeridepartementet - Kystforvaltning

Fiskeridepartementets kystforvaltning omfatter utbygging og vedlikehold av maritim infrastruktur som skal øke sikkerheten og framkommeligheten til sjøs. Videre favner området forvaltningsoppgaver i tilknytning til havner og farleder, samt overordnet transportplanlegging.

I St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011, jf. Innst. S. nr. 119 (2000-2001), er det lagt opp til en hovedsatsing på å styrke sikkerhet og framkommelighet for sjøtransporten. Etter Stortingets behandling av Nasjonal transportplan er det lagt til grunn en økonomisk planramme for perioden 2002-2005 på 962,5 mill. 2000-kroner pr. år på Kystverkets område. Forslag til budsjett for 2002 er i tråd med en jevn oppfølging av planrammen.

Budsjettforslaget innebærer en nominell økning under programkategori 16.60 Kystforvaltning på 31 mill. kroner eller 3 pst. i forhold til Saldert budsjett 2001.

Det legges vekt på å styrke plan- og forvaltningskompetansen i Kystverket, slik at etaten settes i bedre stand til å ivareta samfunns- og transportplanleggingen på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.

Organisering av Kystverket

Stortinget behandlet St.meld. nr. 13 (2000-2001) Om organisering av Kystverket 27. februar 2001, jf. Innst. S. nr. 127 (2000-2001).

Kystdirektoratet vil fra 1. januar 2002 være lokalisert i Ålesund. Det er 1. juli 2001 opprettet en rederienhet i Ålesund, og det er lagt til rette for etablering av en produksjonsenhet i Kabelvåg. Det er vedtatt en ny organisasjonsstruktur for Kystverket. På kort sikt gir ikke omorganiseringen færre ansatte i Kystverket, men internt er fordelingen noe endret ved at byggherrefunksjonen, transportplanlegging og kystforvaltning er styrket, delvis dekket inn gjennom rasjonalisering av administrative støttefunksjoner, spesielt på regnskapssiden. En rekke oppgaver som tidligere er utført i direktoratet vil bli lagt til distriktskontorene fra 1. januar 2002. Det er lagt til rette for en styrking av innsatsen til Kystdirektoratet i Ålesund på plan- og forvaltningsfunksjoner.

Regjeringen Bondevik II forutsatte i Sem-erklæringen full konkurranseutsetting av Vegvesenets, Jernbaneverkets og Kystverkets produksjonsavdelinger. På denne bakgrunn vil Fiskeridepartementet vurdere status og framtidig rolle for Kystverkets produksjonsenhet. I Sem-erklæringen er det også lagt til grunn at det skal foretas en vurdering av hvor forvaltningsansvaret for storbyhavnene bør ligge.

På denne bakgrunn mener Regjeringen det vil være mest hensiktsmessig å utsette omdanningen av Kystverket til forvaltningsbedrift.

For å ivareta behovet for budsjettmessig fleksibilitet og gi Kystverket mulighet til å legge opp til en intern styring basert på bedriftsøkonomiske prinsipper, foreslås det at bevilgningene under Kystverket samles på ett utgifts- og inntektskapittel. Det presiseres at denne sammenslåingen vil bli håndtert innenfor gjeldende lovverk. Inntekter og utgifter på de ulike ordningene under Kystverket vil årlig bli rapportert til Stortinget. Det legges videre opp til at Kystverket blir pilotvirksomhet for et forenklet system for konvertering av internregnskapet til kontantprinsippet på saldonivå. Regjeringen mener at disse endringene, sammen med foreslåtte merinntektsfullmakter, vil gi Kystverket et godt grunnlag for en rasjonell og effektiv styring og drift av sin virksomhet.

Regjeringen Bondevik II mener at endringene som nå legges til grunn for Kystverket fra 1. januar 2002 ivaretar hovedintensjonene som lå til grunn for forslaget om å omdanne Kystverket til forvaltningsbedrift, jf. St.meld. nr. 13 (2000-2001) Om omorganisering av Kystverket og Innst. S. nr. 127 (2000-2001).

På post 1 Gebyrinntekter posteres alle gebyrinntektene fra nåværende kap. 4065 Fyrtjenesten, 4066 Lostjenesten og 4067 Trafikksentraler. På post 2 Andre inntekter vil eventuelle andre inntekter fra eksterne posteres.

3.1.2 Samferdselsdepartementet

Regjeringen Stoltenberg foreslår i St.prp. nr. 1 (2000-2001) et samferdselsbudsjett for 2002 på snaut 18,8 mrd. kroner. Dette er om lag 1,2 mrd. kroner eller nesten 7 pst. høyere enn saldert budsjett 2001.

Foreslått samferdselsbudsjett innebærer en styrking av de fleste sektorer innenfor Samferdselsdepartementets ansvarsområde målt mot saldert budsjett 2001.

Tiltak rettet mot kollektivtrafikken er spesielt tilgodesett. Budsjettforslaget innebærer en særlig styrking av jernbaneformål. Regjeringen vil samtidig foreslå å innføre to obligatoriske og landsomfattende ordninger med ungdomsrabatt på kollektivreiser, henholdsvis ungdomskort og studentrabatt. I tillegg tar Samferdselsdepartementet sikte på å iverksette forsøk med alternativ organisering av forvaltningen av transportsektoren i de større byområdene med sikte på en mer effektiv ressursutnyttelse.

Samferdselsdepartementets hovedsatsing i budsjettforslaget for 2002 er økte bevilgninger til Statens vegvesen og Jernbaneverket i tråd med intensjonene i Nasjonal transportplan. Etatene har fastsatt handlingsprogrammer for egen sektor basert på økte planrammer fastsatt av Samferdselsdepartementet på bakgrunn av Stortingets behandling av Nasjonal transportplan 2002-2011. Det er lagt til grunn at budsjettforslaget skal sammenlignes mot handlingsprogrammene. For Regjeringen har det imidlertid vært nødvendig å vurdere aktivitetsnivået i samferdselssektoren i sammenheng med det samlede aktivitetsnivået i norsk økonomi, som fortsatt er høyt. Budsjettforslaget innebærer en betydelig realøkning av bevilgningene både til Statens vegvesen og Jernbaneverket. Regjeringen har imidlertid ikke funnet rom for å øke bevilgningene slik at budsjettet for 2002 tilsvarer 25 pst. av handlingsprogrammene for de neste fire år. Allikevel fastholder Regjeringen ambisjonene i handlingsprogrammene for fireårsperioden, og forutsetter en videre opptrapping i de neste årene.

3.1.2.1 Viktige oppfølgingsområder

St.prp. nr. 1 (2001-2002) er i tillegg til å være et budsjettdokument med forslag til bevilgninger på de ulike kapitler og poster, et dokument der departementet kan få orientert Stortinget og allmennheten om politikken innenfor dets samlede ansvarsområde. Tradisjonelt har departementets politikk for det enkelte budsjettår i stor grad blitt uttrykt i tilknytning til omtalen av forslag til bevilgninger. I den siste femårsperioden har det imidlertid skjedd en rekke organisatoriske og andre endringer i samferdselssektoren, som gjør at det er nødvendig å se utover de årlige bevilgninger over Samferdselsdepartementets budsjett for å favne helheten i samferdselspolitikken.

Flere tidligere forvaltningsorganer er skilt ut fra staten og statsbudsjettet som egne selskaper. Som en følge av endrede tilknytningsformer og avvikling av tidligere eneretter, er det etablert nye forvaltningsorganer som dels skal føre tilsyn med markedene og dels ivareta sikkerheten. Det er også etablert flere ordninger for statlig kjøp av samferdselstjenester som ikke gir bedriftsøkonomisk lønnsomhet, men som det er samfunnsmessig ønskelig å opprettholde. Nevnes bør også den økte betydningen av bompengefinansiering for vegprosjekter, som innebærer at en stor andel av veginvesteringene i dag finansieres utenfor statsbudsjettet. Departementet gir på denne bakgrunn en omtale av noen viktige oppfølgingsområder i proposisjonens innledning, uavhengig av om disse har direkte sammenheng med bevilgningsforslag i statsbudsjettet for 2002.

Handlingsprogrammene til Nasjonal transportplan 2002-2005

Kystverket, Statens vegvesen, Jernbaneverket og Luftfartsverket har på bakgrunn av de politiske prioriteringer som følger av Nasjonal transportplan 2002-2011, jf. St.meld. nr. 46 (1999-2000)/ Innst. S. nr. 119 (2000-2001), fastsatt etatsvise handlingsprogram. Disse inneholder mer konkrete investeringsplaner for perioden 2002-2011, med hovedvekt på perioden 2002-2005. Handlingsprogrammene er utarbeidet med utgangspunkt i retningslinjer fra Fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet.

I tråd med St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling, er fylkeskommunenes prioriteringer innenfor fylkesfordelt ramme til veginvesteringer tillagt avgjørende vekt innenfor de føringer som følger av Nasjonal transportplan og Stortingets behandling av denne.

Det er fokusert sterkt på sikkerhet i Nasjonal transportplan 2002-2011. For å følge opp dette utarbeides en handlingsplan for trafikksikkerhet på veg, som bl.a. vil inneholde en nærmere konkretisering av virkemidlene i transportplanen. Det tas sikte på å ferdigstille handlingsplanen i løpet av 2001.

Samlede økonomiske ressurser som ble lagt til grunn i Nasjonal transportplan var i overkant av 87 mrd. 2000-kroner i perioden 2002-2005, herav om lag 66 mrd. kroner i statlige midler og om lag 21 mrd. kroner i bruker-/alternativ finansiering. På bakgrunn av Stortingets behandling av Nasjonal transportplan, ble den økonomiske rammen økt med 9 mrd. 2000-kroner i perioden 2002-2011 i de supplerende retningslinjene fra Fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet.

I handlingsprogrammene er det videre lagt særlig vekt på sikkerhet samt å følge opp grenseverdiforskriften etter forurensingsloven. Det prioriteres å legge forholdene bedre til rette for næringslivet gjennom utvikling, drift og vedlikehold av transportinfrastrukturen. Det er også lagt vekt på å styrke tilknytningen mellom transportformer og legge til rette for kombinerte og intermodale person- og godstransporter, der dette kan styrke samspillet mellom transportformene. Det er videre lagt opp til å styrke kollektivtransportens konkurranseevne, spesielt i storbyene.

I handlingsprogrammet for 2002-2005 har Statens vegvesen bl.a. lagt opp til å øke satsingen på særskilte kollektivtrafikktiltak med om lag 100 pst. i forhold til perioden 1998-2001.

Alternativ finansiering av infrastruktur

Alternativ finansiering er i hovedsak tatt i bruk i vegsektoren. Den alt overveiende del av alternativ finansiering på vegsiden er bompenger.

For 2001 er det anslått at om lag 1,8 mrd. kroner vil bli stilt til rådighet fra bompengeselskapene. For 2002 ventes bidraget fra bompenger å bli om lag 1 670 mill. kroner og utgjøre snaut 30 pst. av de samlede riksveg­investeringene, dvs. summen av bompenger og statlige bevilgninger.

I en OPS-modell (Offentlig Privat Samarbeid) vil private selskaper finansiere utbyggingen med lån og egenkapital. Det skal foreløpig gjennomføres tre prøveprosjekter for OPS. I disse prosjektene er det lagt opp til at OPS-selskapet får en årlig godtgjøring fra det tidspunkt vegen er åpnet for trafikk. Denne godtgjøringen vil bli dekket delvis gjennom bompengeinntekter og delvis gjennom statlige bevilgninger.

Styring av store investeringsprosjekter

Som tidligere år omtales bare prosjekter over en nærmere fastsatt kostnadsgrense. Det er imidlertid en forutsetning at saker av politisk og prinsipiell interesse under beløpsgrensene omtales for Stortinget.

I de siste årene er det satt i verk en rekke tiltak for å bedre både grunnlaget for kostnadsoverslagene og kostnadsstyringen av investeringsprosjekter. Det er lagt til grunn at det skal foretas ekstern kvalitetssikring av alle investeringer med et kostnadsoverslag over 500 mill. kroner.

Utøvelse av eierskap i selskaper

Statens eierrolle i Posten Norge BA og NSB BA ivaretas bl.a. ved at samferdselsministeren er generalforsamling i selskapene. Statens eierdel i SAS AB er foreslått overført til Nærings- og handelsdepartemenet i 2002.

Samferdselsdepartementet legger vekt på å følge en eierstyring som innebærer at styret og ledelsen i selskapene får handlingsrom innenfor de overordnede prinsipper og rammevilkår som er fastsatt for selskapene. Det er lagt opp til at selskapene har en forretningsmessig målsetting, med lønnsom drift som et hovedkriterium. De samfunnsmessige målsettingene blir i hovedsak ivaretatt gjennom lover, regler, konsesjoner og kjøp av tjenester.

Kjøp av samferdselstjenester

Det skal være et godt tilbud av samferdselstjenester i hele landet. Hva som til enhver tid er et tilfredsstillende tilbud, vil imidlertid måtte vurderes både i forhold til bruk og kostnader ved de ulike transportformene. Statlig kjøp av tjenester er også begrunnet i behovet for å opprettholde et transporttilbud av rent trafikale og/eller miljømessige grunner. Det siste gjelder særlig for statlig kjøp av nærtrafikktjenester fra NSB BA i de største byområdene. Når det gjelder riksvegferjene, så er disse å betrakte som en integrert del av vegnettet.

Kostnadene ved flere av kjøpsordningene har økt langt utover vanlig prisstigning, uten at tilbudet tilsynelatende har blitt vesentlig forbedret. Samferdselsdepartementet ser behov for en nærmere gjennomgang av enkelte av kjøpsordningene med sikte på å få til en bedre samlet utnyttelse av ressursene i samferdselssektoren.

Regulering og tilsyn

Statens rolle har endret seg fra styring av enerettsvirksomheter til regulering og styring av markedene. Utover den generelle lovgivningen, er de ulike samferdselsområdene regulert i egne lover og det er opprettet tilsynsorganer.

Samferdselsdepartementet er opptatt av at tilsynsvirksomhetene drives riktig og effektivt, slik at aktørene i markedene ikke påføres unødvendige merkostnader på grunn av tilsynsvirksomhet. Departementet vil derfor nøye følge opp omfanget av og budsjettene for tilsynsorganene. Det er nedsatt en arbeidsgruppe under ledelse av Samferdselsdepartementet og med deltakelse fra berørte departementer og tilsynsorganer, som skal utrede fordeler og ulemper ved samordning eller sammenslåing av de ulike tilsyn på transportområdet.

3.1.2.2 Særskilte omtaler

Organisasjons- og strukturendringer

Som ledd i Regjeringens program for fornyelse av offentlig sektor, skal Samferdselsdepartementet sammen med andre berørte departementer, utrede muligheten for en samordning av tilsynsorganene innen luftfart, jernbane og sjøfart. Utredningsarbeidet skal være avsluttet innen årsskiftet 2001/2002.

Luftfartsverkets styre har vedtatt en ny organisasjonsstruktur der den vesentligste forskjellen i forhold til nåværende struktur, er bl.a. at antall regioner reduseres fra 11 til fem. Det er igangsatt nærmere utredninger av Luftfartsverkets framtidige tilknytningsform til staten.

En todeling av vegnettet skal utredes. Det tas sikte på å forelegge prinsipiell gjenomgang av todeling av vegnettet for Stortinget våren 2002.

Oppfølging av handlingsplan for funksjonshemmede

Handlingsplanen for funksjonshemmede er besluttet forlenget ett år, dvs. ut 2002.

Samferdselssektoren bør tilrettelegges slik at personer med funksjonshemming i størst mulig grad skal kunne benytte seg av ordinære transport-, post- og teletjenester. I dette arbeidet legger Samferdselsdepartementet vekt på at tiltak og tilrettelegging for funksjonshemmede skal være en integrert del av den generelle aktiviteten på samferdselssektoren. Fra 1. august 2001 er det i den sammenheng satt i gang en ettårig forsøksordning for funksjonshemmede studenter og arbeidstakere.

Forskning og utvikling

Departementets bevilgningsforslag innebærer en prioritering av langsiktig forskning og kunnskapsoppbygging, spesielt forskning knyttet til utnyttelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), her-under telekommunikasjonsforskning. Videre vil departementet prioritere forskning på trafikksikkerhet og videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for kommende revisjoner av Nasjonal transportplan.

Samferdsel og miljø

Regjeringen legger stor vekt på å begrense miljø­ulempene som transport påfører samfunnet. Samferdselssektorens miljøutfordringer er særlig knyttet til klimaendringer, luftforurensning og støy, vern og bruk av biologisk mangfold og kulturminner og kulturmiljøer. For å møte miljøutfordringene er det nødvendig med et omfattende sett av virkemidler. Kostnadseffektivitet og samordning vil stå sentralt i bruken av virkemidler.

Lokale myndigheter har en sentral rolle i utformingen av den lokale samferdsels- og miljøpolitikken. Sentrale myndigheters hovedoppgave er i første rekke å utforme rammevilkår som stimulerer de enkelte aktørene til miljøvennlig transport og samfunnsøkonomisk fornuftig bruk av ressursene. Videre vil staten gi lokale myndigheter virkemidler for å gjennomføre lokale tiltak.

Kollektivtransport

Med bl.a. bakgrunn i vedtak i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 46 (1999-2000), jf. Innst. S. nr. 119 (2000-2001), gis det i proposisjonen en bred omtale av kollektivtransport.

Kollektivtransporten skal bidra til å realisere Regjeringens mål knyttet til framkommelighet, sikkerhet og miljø. Regjeringen vil foreslå følgende tiltak i områder der satsingen på kollektivtrafikk kan bidra til å realisere disse målene:

• – Forsøk med organisering i større byområder med sikte på gjennomføring av praktiske tiltak fra 2003. Byområdene Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø inviteres til å delta i utredning og eventuelt gjennomføring. Hovedformålet er å oppnå en bedre samordnet areal- og transportpolitikk i byområdene og bedre offentlig ressursutnyttelse på tvers av forvaltningsnivåene. I tillegg vil det bli vurdert utprøvet ulike former for resultatstyrt finansiering.

• – Rabattsystemer for unge. Samferdselsdepartementet vil sikre at alle fylkeskommuner skal ha et tilbud om ungdomskort for aldersgruppen 16-19 år. Departementet vil også innføre 30 pst. rabatt for alle skoleelever og studenter på månedskort og lignende.

• – Mer effektiv arbeidsdeling mellom trafikkslagene. Oppmykningen av ekspressbusspolitikken vil føre til at de reisende får et mer konkurransedyktig alternativ i forhold til bruk av privatbil.

• – Tiltak for å bedre kollektivtilbudet i storbyene, jf. Oslopakke 2 med satsing på bl.a. jernbane. Departementet vil gjennom alternativ bruk av riksvegmidler fokusere både på framkommelighetstiltak og utvikling av knutepunkter.

• – Resultatstyrt finansiering av kollektivtransporten vil kunne gi fylkeskommunene bedre muligheter for å stimulere til økt bruk av kollektivtransport. I forbindelse med statens kjøp av persontransporttjenester fra NSB BA, vil Samferdselsdepartementet bl.a. utvikle en kvalitetskontrakt med incitamentsordninger med henblikk på mulig innføring i løpet av kommende rammeavtaleperiode (2002-2005).

• – Vegprising forutsettes i hovedsak basert på lokale initiativ og beslutninger. Nettoinntektene fra vegprising skal fordeles mellom staten og kommunesektoren og øremerkes transportformål i det berørte området, herunder kollektivtilbud.

Samferdselsdepartementet legger opp til at ordningene med skole- og studentrabatt skal gjelde fra og med skoleåret 2002/2003, dvs. fra 1. august 2002. Fylkeskommunene vil bli kompensert for begge ordningene gjennom en økning i rammetilskuddet over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.

3.2 Generelle merknader

3.2.1 Generelle merknader fra flertall i komiteen

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til avtale mellom Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti om disponering av rammeområdene 18 i statsbudsjettet for 2002.

Flertallet er enig om å disponere rammeområdene 18 i samsvar med innstillingen i Budsjett-innst. S. I (2000-2001) med følgende endringer:

I tillegg til økningen i riksvegbevilgninger på 11 mill. kroner er det enighet om å omprioritere 13 mill. kroner innen stamveger og den fylkesvise fordelingen til øvrige riksveger.

Dette medfører følgende bevilgningsendringer:

Flertallet fremmer i tillegg følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre forskriftene slik at forholdene legges til rette for ytterligere konkurranse innen persontransport på Jernbaneverkets skinneganger. Det forutsettes at hensynet til trafikksikkerhet og tilgjengelig sporkapasitet blir ivaretatt."

"Stortinget ber Regjeringen sette i gang arbeidet med å omgjøre NSB BA til aksjeselskap."

"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at riksvegferjedriften konkurranseutsettes."

"Stortinget ber Regjeringen sette i gang arbeidet med å omgjøre Posten BA til aksjeselskap."

"Stortinget ber Regjeringen sette i gang arbeidet med å omgjøre Luftfartsverket til aksjeselskap."

Flertallet vil videre peke på at det skal bli langt enklere å få konsesjon til å drive ekspressbusser. Saksbehandlingstiden for slike saker skal reduseres. Regjeringen bes komme tilbake til rammebetingelsene for ekspressbussene i den varslede meldingen om kollektivtransport.

3.2.2 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser på samferdselspolitikk som svært viktig for så vel næringsdrivande som privatpersonar i eit land som Noreg.

Desse medlemene ser det som ønskjeleg å få mest mogleg transport over frå veg til bane og båt, og ser det som heilt avgjerande å satsa på kollektiv transport, serleg i større byområde. Noreg er eit langstrakt land, og i store deler av landet bur folk ganske spreidd. Dette medfører, etter desse medlemene si vurdering, at marknadskreftene åleine er svært utilstrekkelege for å sikra god framkomelegheit i heile landet for både folk og varer. Desse medlemene ser det som naudsynt med så vel offentleg støtte som offentleg styring for å sikra eit godt tranporttilbod i heile landet. Desse medlemene er negativ til ei privatisering av samferdselssektoren, og kan syna til Storbritannia som eit døme på at storstilt privatisering er utilstrekkeleg når ein ønskjer å ta samfunnsomsyn.

Desse medlemene stiller seg svært undrande til at fleirtalet, Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, har vorte samde om å gjera NSB BA, Posten BA og Luftsfartsverket om til aksjeselskap, samt leggja til rette for ytterlegare konkurranse innan persontrafikk på Jernbaneverkets skinneganger og konkurranseutsetja riksvegferjedrifta. Dette kjem i tillegg til framlegg i tilleggsproposisjonen om å gjera om Kystverket og Statens vegvesen sin produksjonsavdeling til aksjeselskap. Desse medlemene er usamd i konklusjonane, og er m.a. svært kritiske til at foretak med så omfattande samfunnsmessig ansvar skal kunna gå konkurs.

Desse medlemene ser det òg som sannsynleg at omorganiseringa til aksjeselskap bare er eit steg i retning av å privatisera det heile. Desse medlemene er nærast sjokkert over måten saka er handsama på, og ser det som fullstendig uakseptabelt at så store endringar ikkje har vore gjennom ein administrativ og politisk prosess før konklusjonane vert trekte.

Desse medlemene ser det som heilt uakseptabelt at dei tilsette ikkje har vore med i ein prosess der dette skal vurderast, då deira tilsettingstilhøve vil verta radikalt endra med ei slik omorganisering. Desse medlemene syner i den samanheng til saka om omorganisering av produksjonsdelen til Vegvesenet til ein divisjon. Dette er resultatet av ein langvarig prosess der tilsette på alle nivå har delteke. Saka er grundig omtala i så vel St.prp. nr. 1 (2001-2002) frå regjeringa Stoltenberg som tilleggsproposisjon nr. 4 (2001-2002) frå regjeringa Bondevik II. Dette står i sterk motsetnad til fleirtalet sine forslag i denne innstillinga som berre er handsama i møte mellom dei ulike partia i dette fleirtalet.

Desse medlemene føreset at kvar einskild sak om omorganisering vert lagt fram for Stortinget til handsaming.

3.2.3 Generelle merknader fra Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at Bondevik II fører en politikk som sikrer gode samferdselsløsninger over hele landet. Disse medlemmer understreker at man ser hele transportnettet med veger, banenett, sjø- og lufttransport som ett helhetlig system.

Disse medlemmer vil prioritere investeringer i og oppdateringer av farleder, merker og fyr for å øke sikkerheten innen sjøtransporten. Investeringene må også legge til rette for at sjøtransporten kan øke sine markedsandeler, spesielt innen godstransporten. Disse medlemmer mener at ferjene er av avgjørende betydning for å opprettholde og øke aktiviteten i Kyst-Norge.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen øker bevilgningene til riksveginvesteringer. Økte vegbevilgninger er viktig for å bedre framkommeligheten og sikkerheten, redusere transportkostnadene og redusere distriktenes avstandsulemper.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å få mest mulig igjen for de midlene som bevilges til vegformål. Det er derfor gledelig at det foretas en rasjonalisering og omstrukturering av vegkontorene og at produksjonsavdelingen i Statens vegvesen skal omgjøres til aksjeselskap. Disse omorganiseringene vil føre til at man får mer veg for pengene som bevilges til vegformål.

Disse medlemmer vil vise til Sem-erklæringen hvor de tre partiene i Samarbeidsregjeringen varslet en sterk økning i satsingen på kollektivtransport i denne stortingsperioden. Både av hensyn til framkommelighet og miljø er det nødvendig å styrke kollektiv­transporten. I første omgang vil bedre kapasitet og frekvens bli prioritert.

Disse medlemmer er positive til at regjeringen Bondevik II har funnet rom for å øke bevilgningene til kollektivtransport i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. Økningen gjør det mulig å styrke ordningen med kollektivkort for ungdom og bedre studentrabatter. Disse medlemmer vil peke på viktigheten av at ungdom har et godt og rimelig kollektivtilbud. Den økte kollektivsatsingen bidrar også til en raskere ferdigstillelse av T-baneringen i Oslo.

Disse medlemmer vil vise til at det er foreslått en betydelig økning i investeringene til jernbanen i forhold til 2001-budsjettet. Dette er viktig for å få bygget ut sporkapasiteten i de tettest befolkede områdene. Det er viktig å øke kapasiteten i de tettest befolkede områdene slik at jernbanen kan øke sin markedsandel blant de reisende.

Disse medlemmer vil vise til at luftfarten er inne i en meget vanskelig situasjon. Terrorfrykt og negative konjunkturer har ført til nedgang i flytrafikken. Det skaper økonomiske problemer for flyselskapene og Luftfartsverket. Nedgangen i antallet flybevegelser fører til betydelige inntektsreduksjoner for Luftfartsverket og undergraver Luftfartsverkets muligheter til å bygge ut og oppgradere sine flyplasser.

Luftfarten spiller en viktig rolle i det norske transportsystemet, særlig viktig er et god flytilbud for deler av distriktene som på grunn av lange avstander er helt avhengig av gode flyforbindelser. Det er derfor nødvendig å gi luftfarten bedre rammebetingelser og stimulere til økt flytrafikk. Det vil gjøre det mulig for Luftfartsverket å bygge ut og oppgradere sine flyplasser.

Disse medlemmer er meget tilfreds med regjeringen Bondevik II sine tiltak for å bedre tiltakene for luftfarten. Fjerningen av passasjeravgiften og justeringen av momsregimet vil gi flyselskapene en årlig avgiftslettelse i størrelsesorden 1 mrd kroner. Det vil komme passasjerer, flyselskap og Luftfartsverket til gode.

3.2.4 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har som hovedmålsetting i samferdselspolitikken å få et trygt, effektivt og samordnet transportsystem som bidrar til å sikre miljø, framkommelighet, bosetting, velferd og verdiskapning. For å oppnå en slik målsetting, vil disse medlemmer understreke betydningen av å se hele transportnettet med veger, banenett, sjø- og lufttransport som ett helhetlig system.

Til grunn for disse medlemmers behandling av stasbudsjettet for 2002 ligger regjeringen Stoltenbergs St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011, samt Stortingets behandling av denne. Disse medlemmer vil understreke at dette er den første nasjonale transportplan hvor langtidsplaner for alle transportsektorer er behandlet i sammenheng, og at dette har vært et viktig skritt i arbeidet for å samordne planleggingen for de ulike transportsektorer.

Disse medlemmer legger videre til grunn regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett for 2002, samt de endringer Arbeiderpartiets medlemmer i finanskomiteen på grunn av Regjeringens endrede anslag har funnet det mulig å fremme i Innst. S. nr. I. (2001-2002). Disse medlemmer vil understreke at disse endringene ville ha muliggjort følgende satsinger i tillegg til regjeringen Stoltenbergs budsjettopplegg:

* I tillegg vil 10 mill. kroner til dette formålet overføres over fylkeskommunenes rammer

Disse medlemmer ønsker dermed en ramme til transportformål som ligger om lag 1,5 mrd. kroner høyere enn hva som har vært bevilget de siste årene og om lag 75 mill. kroner mer enn regjeringspartienes forslag. Disse medlemmer understreker at regjeringen Stoltenberg og Arbeiderpartiet har lagt opp til en betydelig styrking av denne sektoren. Disse medlemmer vil likevel understreke at rammen til transportformål må økes ytterligere i løpet av perioden for å nå de målsettinger som ligger i handlingsprogrammene 2002-2005, samt de rammer Arbeiderpartiet gikk inn for under stortingsbehandlingen av Nasjonal transportplan 2002-2011. Disse medlemmer vil likevel vise til at den økningen som er foreslått for budsjettet for 2002 er betydelig, og gjør det betydelig enklere å nå disse målsettingene i perioden.

Innenfor den rammen som er vedtatt av stortingsflertallet med stemmene fra Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, vil disse medlemmer gjøre følgende omprioriteringer i forhold til regjeringspartienes innstilling fra finanskomiteen:

Disse medlemmer viser til sine endringer i forhold til St.prp. nr.1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) i tabellen nedenfor.

Disse medlemmer ser på god tilgjengelighet til transport som en forutsetning for et aktivt liv og deltakelse i fellesskap med andre mennesker, og dermed for menneskelig livskvalitet. Disse medlemmer mener derfor at transporttilbudet må være tilgjengelig for funksjonshemmede og for eldre som har vanskelig for å ta seg fram på egen hånd.

Videre vil disse medlemmer framheve betydningen av sikkerhet for alle transportsektorer. Ulykkestallene spesielt i vegtrafikken er uakseptabelt høye. Disse medlemmer er opptatt av at det satses på sikkerhet med et bredt spekter av tiltak innenfor alle transportformer. I trafikksikkerhetsarbeidet må det ligge til grunn en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller alvorlig skadde .

Disse medlemmer er opptatt av at transportutfordringer, trafikk- og miljøproblemer i distriktene er svært forskjellige fra de større byområdene, og vil legge opp politikken deretter. Transport må foregå på en mest mulig miljøvennlig måte, og et av hovedmålene i samferdselspolitikken må være å redusere CO2-utslipp og andre forurensningsproblemer. Disse medlemmer vil derfor legge til rette for å satse på kollektivtransporten i storbyene, og for å få mer av godstransporten over fra veg til bane og sjø.

For disse medlemmer er samferdselspolitikken et viktig virkemiddel i distrikts- og næringspolitikken. Dagens og framtidas næringsliv må tilbys gode transportmuligheter for å kunne frakte varer til markedene. Hovedtransportkorridorene ut av landet og mellom landsdeler må prioriteres, og god framkommelighet for næringslivets transporter må være viktig i samferdselsplanleggingen. I Distrikts-Norge må veg- og sjø­transport være tilpasset næringslivets behov, og det må tilrettelegges for gode transportløsninger for havbruks- og fiskerinæringen langs kysten.

Disse medlemmer viser til regjeringen Stoltenbergs arbeid for å fornye offentlig sektor, og understreker betydningen av en effektiv forvaltning hvor mest mulig av ressursene brukes til å gi gode tjenestetilbud. Ressursbruken til administrativ virksomhet må ikke være større enn det som er nødvendig for å gi et godt samferdselstilbud totalt sett.

På vegsiden må hensynet til trafikksikkerhet og framkommelighet være overordnede hensyn både i distriktene og i sentrale strøk. Disse medlemmer vil særlig understreke behovet for en satsing på vedlikehold og opprustning av det eksisterende vegnettet, herunder rassikring. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg i sine budsjettforslag har økt satsingen betydelig på driften og vedlikeholdet av vegnettet, og at denne regjeringens forslag til statsbudsjett for 2002 oppfyller planrammen for transportplanen. I tillegg er det i budsjettet funnet rom til oppstart av flere nye prosjekter på investeringssiden. Disse medlemmer er opptatt av at rasjonell framdrift sikres i igangsatte prosjekter, og vil prioritere veginvesteringer som bidrar til å løse helse-, miljø- og sikkerhetsproblemer, samt næringslivets utfordringer.

Disse medlemmer ser på jernbanen som en god og miljøvennlig måte å frakte personer og gods på, både for arbeidsreiser, reiser mellom landsdeler og til utlandet. Disse medlemmer viser til at det på jernbanesiden er lagt opp til en betydelig økning i investeringsnivået, og at beløpet som foreslås til offentlig kjøp av jernbanetjenester også er økt betydelig. Investeringer på jernbanesiden må brukes med sikte på å øke sikkerheten, kapasiteten, punktligheten og å redusere reisetiden, og innrettes slik at jernbanen kan ta en større andel av både person- og godstransport i deler av Norge. I de folkerike delene av landet skal jernbanen være et miljøvennlig alternativ.

Disse medlemmer er opptatt av sikkerhet og framkommelighet i norske farvann og havner, og har merket seg at Kystverkets planrammer fra Nasjonal transportplan foreslås oppfylt i budsjettforslaget. Disse medlemmer vil prioritere sikkerhet til sjøs høyt, og vil understreke betydningen av sikring av farleder. Sjøtransport er et miljøvennlig transportalternativ, og disse medlemmer vil derfor legge til rette for at en større andel av godstransporten kan foregå på sjøen.

Innenfor luftfarten er disse medlemmer opptatt av å videreføre et godt nasjonalt rutetilbud, og et godt utbygd nett av stamflyplasser og regionale flyplasser. Disse medlemmer mener det er et offentlig ansvar å sikre flytilbud i de deler av landet hvor dette ikke er kommersielt lønnsomt. Disse medlemmer har merket seg at flere flyselskaper har fått store økonomiske vanskeligheter som følge av en passasjernedgang etter terrorhandlingene i USA den 11. september 2001, og er opptatt av at lufthavnenes tjenestetilbud ikke blir vesentlig forringet på grunn av sviktende økonomi i Luftfartsverket. Disse medlemmer er derfor opptatt av at Luftfartsverket sikres en forsvarlig økonomi i 2002. Disse medlemmer har videre merket seg Regjeringens forslag om å overføre statens eierandeler i SAS fra Samferdselsdepartementet til Næringsdepartementet.

Det er et mål for disse medlemmer at befolkningen i alle deler av landet har gode og rimelige tilbud om post- og telekommunikasjoner, og mener det offentlige har et ansvar for å sikre dette.

3.2.5 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil i samferdselspolitikken arbeide for miljø, sikkerhet, transportøkonomi og framkommelighet. Transport av varer og passasjerer skal skje i fri konkurranse og med full markedsstyring.

Det er av den største betydning å satse på de mest hensiktsmessige transportmidlene i forhold til de transportoppgaver som skal løses. Dette vil gi en mer kostnadseffektiv bruk av offentlige ressurser innenfor samferdsel, og i tillegg føre til en mer rettferdig fordeling av kostnadene mellom de ulike transportformene. Det er også viktig at all produksjon av transporttjenester og samferdselsrelatert vare- og tjenesteproduksjon skilles fra offentlig myndighetsutøvelse, og overlates til private aktører.

Organisering

Disse medlemmer går inn for at det nåværende Samferdselsdepartementet omorganiseres til et transportdepartement med ansvar for all transport av passasjerer og gods til lands, til vanns og i luften. I tillegg skal dette departementet ha ansvaret for terminaler, herunder flyplasser og havner.

Samtidig bør det opprettes et "Statens transportdirektorat", ved at Vegdirektoratet, Kystdirektoratet, Luftfartsverket og Jernbaneverket slås sammen. Direktoratet skal ha ansvaret for infrastrukturen, så som veger, jernbaner og havner. Bygging og vedlikehold av disse skal skje etter anbudsmetoden i regi av Transportdirektoratet. De statlige lufthavnene skal organiseres i et eget statlig aksjeselskap, der det statlige eierskapet til enhver tid skal være under vurdering.

Videre vil disse medlemmer anbefale at alle bygge-, moderniserings-, og vedlikeholdsoppgaver konkurranseeksponeres ved at oppgavene settes ut på anbud.

I tillegg til Transportdepartementet og Transportdirektoratet vil disse medlemmer ha et "Statens transporttilsyn", som skal ha ansvaret for å påse at all transport skjer under tryggest mulige forhold. Tilsynets utgifter skal dekkes av brukerne.

Rammebetingelser

Disse medlemmer vil peke på at norske transportbedrifter må gis levelige rammevilkår for å sikre en effektiv og levedyktig transportnæring i Norge, slik at ikke store utenlandske transportører får fritt spill på vårt innenlandske transportmarked, og for å unngå at norske transportører "flagger ut" sine firmaer og biler til land hvor det er billigere å drive transport.

Disse medlemmer erkjenner at et godt utbygd samferdselstilbud er en av de viktigste faktorene for at samfunnet skal kunne fungere. Uten et godt utbygd infrastrukturnett vil det være umulig for bedrifter og enkeltpersoner å etablere seg og bo rundt omkring i landet.

Samferdselsnettet må ses i helhet, der bil-, bane-, båt- og lufttransport utfyller hverandre.

I et land som Norge med lange avstander og spredt bosetning, vil et godt utbygd vegnett med høy standard være avgjørende for at næringsliv skal kunne fungere på en effektiv måte. Derfor ønsker disse medlemmer å prioritere investeringer og vedlikehold av vegnettet høyest. Muligheten til bruk av bil, både til arbeidsformål og rekreasjon, er positivt, og noe som bedrer den enkeltes livskvalitet. I konkurranse med jernbane har bilen overlegne konkurransefortrinn, det kan her nevnes hurtighet, fleksibilitet, og ikke minst, økonomi.

Selv om det er kostbart å fly, gjør de lange avstandene i Norge fly til en nødvendighet. Det må derfor legges til rette for konkurranse slik at flyprisene kan reduseres.

Norge har en lang kyst med mange og lange fjorder, derfor vil bruk av båt for å frakte både mennesker og varer være en effektiv løsning.

Vegnettet

Norge som et land med lange avstander og spredt bebyggelse burde, for å utligne ulempene med å ligge langt fra markedene, ha et bedre utbygd vegnett enn andre land. Dessverre er det motsatte tilfelle. Norge ligger langt etter de fleste europeiske land. Bevilgningen til vegformål har gjennom flere år gått reelt ned, samtidig har trafikkveksten vært sterk, og ulykkesfrekvensen negativ. Det er en klar sammenheng mellom økt trafikk og flere ulykker på den ene siden, og mindre penger til vegformål på den andre siden.

Disse medlemmer ønsker derfor å forsere utbyggingen av vegnettet i Norge samt forbedre vedlikeholdet. Dette vil føre til færre ulykker og et mer lønnsomt næringsliv. Spesielt vil dette virke positivt for næringsliv og befolkning i Distrikts-Norge.

Det er grunn til bekymring over at en stadig større del av investeringsmidlene innen vegsektoren bompengefinansieres. Den stadig økende bruk av bompenger, som i realiteten er en ekstra avgift for bilisten, går disse medlemmer på det sterkeste mot.

Disse medlemmer er bekymret over at store deler av provenyet fra bompengestasjonene i deler av landet går til å betale renter på lån til tidligere investeringer. Disse medlemmer vil komme tilbake til en strategi for å nedbetale lånene, slik Stortinget gjorde med gjelden til Gardermobanen AS, og på den måten øke takten i riksveginvesteringene.

Jernbane

Jernbane kan være en effektiv løsning i områder med stor befolkningstetthet og begrenset tilgang på areal. Disse medlemmer konstaterer at det er få slike områder i Norge. Derfor er det ønskelig i langt større utstrekning å satse på bygging og vedlikehold av vegnettet, framfor investeringer i jernbanenettet og kjøp av tjenester fra NSB. Det er et paradoks at busselskaper nektes å starte med lønnsomme ruter som går parallelt med jernbanen for å tvinge passasjeren til å reise med tog. På strekninger der buss ønsker å kjøre uten tilskudd, bør dette tillates, og hvis passasjerene velger buss foran tog, burde stasjonene nedlegges. Buss gir langt mer fleksible ruteløsninger for passasjerene til en langt lavere pris.

Lufthavner

Disse medlemmer ser det nødvendigvis ikke som statlig oppgave å eie lufthavner, og vil derfor søke å begrense det statlige engasjement i de sivile lufthavner. Driften av flyplasser i Norge skal i utgangspunktet være selvfinansiert. Luftfartsverket som driver de fleste flypassene, pålegger flyselskapene forskjellige typer brukeravgifter for å finansiere driften. Disse avgiftene er blant de høyeste i verden. For å redusere disse brukeravgiftene ønsker disse medlemmer å innføre større grad av konkurranse for drift av flyplasser.

Båt

Norge er et langstrakt land med mange og lange fjorder. Båt som transportkilde er derfor en viktig del av norsk samferdsel. Disse medlemmer ønsker å sikre sjøtransport gode betingelser, som blant annet å fjerne drivstoffavgiftene som er blitt påført skipstrafikken. Norge bør få et skattesystem som legger til rette for at redere kan ansette norske sjøfolk, blant annet gjennom skatterefusjonsordningen.

Disse medlemmer setter sikkerhet på sjøen høyt, og foreslår derfor økte bevilgninger til farleder.

Ferjedrift er en naturlig del av det offentlige vegnettet og er følgelig et offentlig ansvar, men private ferjeselskaper bør stå for selve driften etter anbudsprinsippet.

Konkurranse

Konkurranse et middel for å få et best mulig produkt ut av minst mulig penger. Konkurranse egner seg meget godt innenfor området samferdsel, derfor ønsker disse medlemmer å bruke konkurranse i størst mulig utstrekning.

Kollektive transporttilbud skal utføres av private bedrifter etter markedsøkonomiske prinsipper, med reelle priser og med sunn konkurranse mellom transportselskapene. Der det ut fra samfunnsmessige årsaker er viktig å opprettholde markedsulønnsomme ruter, skal disse gjøres lønnsomme ved statstilskudd og legges ut på anbud.

Disse medlemmer ønsker å oppheve togmonopolet slik at det åpnes for fri konkurranse på jernbanenettet.

Disse medlemmer viser for øvrig til framforhandlet avtale mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, jf. avsnitt 3.2.1 i denne innstilling.

3.2.6 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil ha en samferdselspolitikk som bidrar til å skape en mer miljøvennlig utvikling. Miljøproblemer som helseskadelig luftforurensning, inngrep i sårbar og verneverdig natur, og utslipp av farlige klimagasser kan ikke løses uten en omlegging av samferdselspolitikken i en mer miljøvennlig retning.

En omlegging av samferdselspolitikken i en miljøvennlig retning krever prioritering av de mest miljøvennlige transportformene. Dette betyr økt satsing på jernbane- og sjøtransport framfor veg- og flytrafikk.

Hva som vil være den mest miljøvennlige transportformen, avhenger av hvor i landet man befinner seg. I tettbygde strøk er mulighetene for et godt utbygd kollektivtilbud langt bedre enn i distriktene. Gode kommunikasjoner er en forutsetning for levende distrikter, og samferdselspolitikken er derfor en viktig del av distriktspolitikken. Sosialistisk Venstrepartis alternative samferdselsbudsjett er derfor en satsing på miljø- og distriktspolitikk.

Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) foreslår at rammeområde 18 bevilges med 18 403 605 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på 569 300 000 kroner.

Disse medlemmer vil understreke at skal vi møte miljøutfordringene trenger vi en storstilt satsing på kollektivtrafikken, og vil derfor prioritere å sette av midler til en rekke tiltak som vil styrke kollektivtrafikken, både når det gjelder buss, T-bane og jernbane.

Disse medlemmer viser til at i Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett bevilges det 325 mill. kroner til kollektivtrafikken fordelt på følgende måte:

Disse medlemmer foreslår å kutte bevilgninger til nye vegprosjekter som vil øke luftforurensningen i byene, eller komme i konflikt med hensynet til det biologiske mangfoldet eller verdifull dyrket matjord. Veignvesteringer som er redusert eller kuttet er blant annet ny E6 ved Melhus som vil gå inn i et vernet vassdrag, og E39 Hop Fjøsanger som vil øke luftforurensningen i Bergen og komme i konflikt med den planlagte bybanen. Disse medlemmer har også redusert bevilgningene til ny E18 gjennom Vestfold, og ønsker å investere i utbedringer av Vestfoldbanen og bygging av Eidangertunnelen i stedet.

Disse medlemmer viser til at i Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett økes bevilgningene til riksveginvesteringer med 63 mill. kroner (i forhold til Stoltenbergregjeringens budsjettforslag):

Disse medlemmer øker overføringene til rassikring og utbedring av veger i distriktene kraftig. Sosialistisk Venstreparti øker rammen for rassikring med 110 mill. kroner. Det er en nær dobling av innsatsen i forhold til Regjeringens forslag. Rassikringstiltak er en svært viktig del av samferdselsinvesteringene i Distrikts-Norge, hvor sikkerheten til befolkningen og framkommeligheten for transporten til næringslivet er sterkt berørt av rasfarlige vegstrekninger.

Disse medlemmer ønsker en mye kraftigere satsing på jernbane enn det Regjeringen legger opp til. Jernbane er en effektiv og miljøvennlig transportform, og investeringene til jernbanens infrastruktur har lenge vært forsømt.

Disse medlemmer har merket seg at investeringene til linjenettet under Jernbaneverket bare er satt til 1 303,3 millioner.

Disse medlemmer har også merket seg at dette innebærer en reduksjon i forhold til rammen i Nasjonal transportplan med nesten en tredjedel. Skulle flertallets ramme i Nasjonal transportplan bli fulgt, skulle det for neste år blitt bevilget ca. 600 mill. kroner mer til investeringer i linjenettet enn det Regjeringen foreslår. Nasjonal transportplan er det viktigste planredskapet Stortinget vedtar for samferdselssektoren, og det er bare et halvt år siden Stortinget behandlet Nasjonal transportplan.

Disse medlemmer viser til at i Sosialistisk Venstreparti sitt alternativ bevilges det 380 mill. kroner mer til investeringer i linjen enn det regjeringen Stoltenberg foreslår.

Disse medlemmer vil at midlene skal fordele seg på følgende måte:

Disse medlemmer viser også til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett bevilger 30 mill. kroner mer til drift og vedlikehold av skinnegangen, og det bevilges 10 mill. kroner til planlegging av prøvedrift på Alnabanen i Oslo.

Disse medlemmer vil peke på at ekspressbussene er et miljøvennlig, fleksibelt og rimelig kollektivtransporttilbud. Ekspressbussene har særlig stor betydning for distriktene hvor de ofte er det eneste kollektivtilbudet.

Disse medlemmer viser til at det alternative budsjettet til Sosialistisk Venstreparti blir det bevilget 25 mill. kroner mer til ekspressbussene, enn det som regjeringen Stoltenberg foreslår.

Disse medlemmer vil understreke at kostnadene med fly for befolkningen i Nord-Norge er spesielt høy. Det representerer en avstandsulempe som Sosialistisk Venstreparti mener må reduseres. I statsbudsjettet fremmer Sosialistisk Venstreparti et forslag om å utrede muligheten for å legge stamrutenettet i Nord-Norge, og mellom Nord- og Sør-Norge til offentlig kjøp, samt ved neste anbudsperiode for kjøp av flyrutetjenester på det regionale rutenettet, redusere flyprisene med 30 pst.

Disse medlemmer vil understreke behov for forskning og utvikling på alternativt drivstoff og brenselsceller til bruk i bil, og vil vise til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett har satt av 7,5 mill. kroner til forskning på miljøvennlig transport.

3.2.7 Generelle merknader frå Senterpartiet

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at Senterpartiet i Budsjett-innst. S. I foreslår at rammeområde 18 blir løyvd med kr 18 743 305 00. Dette er ei auke i høve til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) med kr 909 000 000.

Denne medlemen meiner at satsing på samferdsel er ein viktig føresetnad for busetjing, næringsutvikling og ressursutnytting både i distrikta og i byane. Denne medlemen ser utbygging av samferdselstilbodet som eit viktig verkemiddel til å ta heile landet i bruk.

Denne medlemen ser det som eit offentleg ansvar å sørgje for at alle delar av landet har eit godt og moderne kommunikasjonstilbod. Dette krev ein variert og differensiert politikk på samferdselsområdet. I distrikta må spesielt standardheving og utbygging av vegnettet og farleier og hamneutbygging prioriterast, og i byar og bynære område må kollektivtiltak, herunder jernbane, prioriterast for å kunne løyse trafikk- og miljøproblem.

Denne medlemen vil vise til at mykje av råvareressursane er i distrikta og ein stor del av verdiskapinga i Noreg skjer nettopp i distrikta. For å utløyse det store verdiskapingspotensialet som distrikta representerer, vil utbygging av det sekundære riksvegnettet vere avgjerande. Denne medlemen viser til at det i dag er mellom 2000 og 3000 som står utan arbeid i anleggsbransjen. Samtidig er det eit skrikande behov for å få gjort noko med vegstandarden, og mange prosjekt står klar til å bli realiserte. Denne medlem vil foreslå å auke løyvingane til vegsektoren med 794,9 mill. kroner ut over forslag til løyving i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Utbetring av flaskehalsar, ferjetilbod, trafikktryggleik, rassikring og gang- og sykkelvegar vil bli prioriterte. Fordelinga av den auka ramma med 794,9 mill. kroner til vegformål vert foreslått nytta slik:

• – 150 mill. kroner til rassikring (kap. 1320 post 31)

• – 100 mill. kroner til vedlikehald (kap.1330 post 23)

• – 324,9 mill. kroner til riksveginvesteringar (kap. 1320 post 30)

• – 220 mill. kroner for å redusere ferjetakstane på riksvegferjer med 20 pst. (kap. 1320 post 31)

Denne medlemen viser til at den ledige kapasiteten innan anleggssektoren er stort sett utanfor dei mest sentrale områda i landet. Bruk av samferdselsinvesteringar i distrikta vil ikkje skape same press i økonomien som i byområda.

Denne medlemen vil vidare peike på at store delar av eksportretta næringsliv er plassert i Distrikts-Noreg og at dette næringslivet er avhengig av gode kommunikasjonar. Denne medlemen viser til at mange lokalsamfunn rundt om i distrikta er avhengige av gode ferjetilbod. Det bør difor vere ei målsetjing at riksvegferjene skal vere gratis slik det er i Finland og Sverige. Denne medlemen vil fjerne ferjetakstane på riksvegsamband i løpet av fem år. I budsjettet for 2002 foreslår denne medlemen å auke løyvinga med 220 mill. kroner for at ferjetakstane på riksvegsamband kan reduserast med 20 pst.

Denne medlemen meiner at det må bli lagt auka vekt på sjøtransport i transportpolitikken. Denne medlemen vil spesielt peike på at tryggleiken langs kysten må få auka merksemd. Vedlikehald av sjøvegen, mellom anna hamner, farleier, fyr- og merketenesta må styrkjast. I budsjettet for 2002 vil denne medlemen foreslå å auke løyvinga til hamner og farleier med 30 mill. kroner.

Denne medlemen vil oppretthalde løyvinga til kompensasjon for autodieselavgift for ekspressbussar på 50 mill. kroner som i 2001. Ekspressbussane har stor betydning for kollektivtilbodet i Distrikts-Norge, og viser til at òg denne medlemen ser kompensasjonen for autodieselavgift som ei godtgjersle for ei viktig offentleg teneste. Å avvikle denne kompensasjonen kan få svært negative konsekvensar for rutetilbodet for folk i heile landet.

Denne medlemen vil auke den fylkeskommunale rammeoverføringa med 100 mill. kroner for å styrkje kollektivtilbodet over heile landet.

Denne medlemen viser til at flybillettane på kortbanenettet er svært høge. Denne medlemen vil auke løyvinga til statleg kjøp av flyteneste med 100 mill. kroner for å redusere prisane på flybillettar på kortbanenettet.

Denne medlemen viser til sine prinsipale forslag til løyving under rammeområde 18 som bakgrunn for forslag til ramme i finansinnstillinga, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002).