9.1 Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har sin verdiforankring i rettsstatens og demokratiets prinsipper og den kristne og humanistiske kulturarv, og vil føre en politikk som verner om menneskelivet, viser respekt for menneskeverdet, verdsetter personlig ansvar, gir frihet for enkeltmennesket, verner om familiene og ivaretar forvalteransvaret.

Disse medlemmer vil understreke at hovedmålet for Høyres, Kristelig Folkepartis og Venstres politikk i stortingsperioden 2001-2005 er å føre Norge inn på en ny politisk kurs gjennom blant annet strukturendringer, modernisering, omfordeling og en mer målrettet bruk av den økte verdiskapingen i det norske samfunn. Dette innebærer en økonomisk politikk der hovedmålene er arbeid til alle, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og en bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene.

Disse medlemmer mener at finanspolitikken må bidra til en stabil økonomisk utvikling i produksjon og sysselsetting. Finanspolitikken er også avgjørende for å bestemme størrelsen på offentlig og privat, herunder konkurranseutsatt, sektor. Siktemålet er å ha en konkurranseutsatt sektor om lag av samme omfang som i dag. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har som målsetting å holde den reelle, underliggende utgiftsveksten i statsbudsjettet i perioden lavere enn veksten i verdiskapingen for Fastlands-Norge.

Disse medlemmer vil understreke at det over tid er vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Uansett utvikling i petroleumspriser og produksjon, vil verdiskapingen i Fastlands-Norge være langt høyere enn inntektene fra petroleumssektoren. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil derfor legge vekt på tiltak som fremmer verdiskaping og økt produktivitet i både offentlig og privat sektor.

Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen har lagt frem et budsjettforslag som kombinerer lavere skatter og avgifter med økt offentlig satsing på viktige velferdsoppgaver og nødvendig infrastruktur. Budsjettforslaget opprettholder balansen i økonomien ved å holde seg innenfor den handlingsregel for en gradvis innfasing av oljeinntektene som et bredt flertall på Stortinget har stilt seg bak. Budsjettforslaget har den samme balanse, men reduserer de offentlige utgiftene og har lavere skatter og avgifter i forhold til det budsjettforslaget regjeringen Stoltenberg la frem. Utgiftsveksten blir om lag 20 pst. lavere enn det regjeringen Stoltenberg la opp til. Dette gir redusert press i økonomien, noe som etter disse medlemmers syn legger et godt grunnlag for lavere renter. Dette kommer både bedrifter, kommuner og husholdninger til gode.

Disse medlemmer mener Regjeringens budsjettforslag bedrer de generelle rammebetingelse for norsk næringsliv gjennom at det foreslås å avvikle dobbeltbeskatningen av aksjeutbytte, å fjerne flypassasjeravgiften og å gi skattefradrag for forskning. De foreslåtte lettelsene i personbeskatningen innebærer at folk flest får lavere skatt. Disse medlemmer vil særlig vise til forslaget om reduserte skatter på lave inntekter og at det blir redusert boligskatt. Lavere skatter og avgifter gjør det lettere for den enkelte å klare seg på egen inntekt og øker den enkeltes valgfrihet. Som første steg i å gjennomføre partienes målsetting for skatte- og avgiftspolitikken slik den er nedfelt i Sem-erklæringen mener disse medlemmer at forslaget fra Regjeringen er et godt bidrag.

Disse medlemmer vil videre peke på at den sosiale profilen i Regjeringens budsjettforslag vises ytterligere ved at det er foreslått å bevilge om lag 250 mill. kroner ekstra til fattigdomsbekjempelse. Den økte satsingen på helse og på barnefamiliene opprettholdes og videreføres. Regjeringen styrker barnehagesatsingen med 1 mrd. kroner i økte overføringer fra årets budsjett til budsjettet for 2002, i tillegg til prisjustering av driftstilskuddet med 170 mill. kroner. Dette er viktige tiltak for å nå full barnehagedekning innen 2003, og innsatsen skal rettes mot etablering av nye barnehageplasser, økning av driftstilskuddet og økt satsing på kvalitet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen også tar et ansvar for fattigdomsbekjempelse internasjonalt. Regjeringen har som målsetting at norsk utviklingsbistand gradvis skal økes opp til 1 pst. av BNI innen 2005. ODA-godkjent bistand vil utgjøre 0,92 pst. av BNI i 2002 med Regjeringens budsjettforslag, mot 0,89 pst. i 2001. Disse medlemmer vil vise til regjeringserklæringen for Samarbeidsregjeringen som slår fast at norsk bistand i større grad skal bidra til å styrke utviklingslandenes egen økonomiske vekstkraft og demokratiske institusjoner og prosesser.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår at frivillige organisasjoner får full kompensasjon for momsreformen gjennom en bevilgning på til sammen 200 mill. kroner, hvilket er 100 mill. kroner utover regjeringen Stoltenbergs forslag.

Disse medlemmer mener at kunnskap, kompetanse og kreativitet gir trygghet og evne til å mestre utfordringer og omstillinger i et samfunn hvor forandringer skjer raskere enn tidligere. Et høyt utdannings- og kompetansenivå er viktig for å opprettholde og øke verdiskapingen, og dermed et fortsatt høyt velferdsnivå. Disse medlemmer registrerer derfor med tilfredshet at Regjeringen vil øke satsingen på utdanning og kompetanse blant annet ved å foreslå økt timetall i grunnskolen.

Disse medlemmer vil understreke miljøprofilen i Regjeringens forslag til statsbudsjett. Bevilgningene til kollektivtransport økes med 65 mill. kroner. Dette vil blant annet bidra både til opprusting av T-banen i Oslo og til forsert planlegging av bybane i Bergen. Regjeringen vil også styrke den nye, landsomfattende ordningen for skole- og studentrabatt på kollektive transportmidler som skal tre i kraft fra 1. august 2002.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen ønsker å gi rammebetingelser som gjør det mulig å etablere CO2-frie gasskraftverk, slik Stortinget tidligere har lagt til grunn. For å bidra til dette økes bevilgningene til energiforskning.

Disse medlemmer konstaterer at det ikke har vært mulig å fremforhandle en flertallsløsning for budsjettet. Disse medlemmer legger derfor frem et forslag som på noen punkter innebærer en justering av Samarbeidsregjeringens forslag. Denne justeringen styrker etter disse medlemmers syn både den sosiale profilen og den næringsvennlige linjen i budsjettet ytterligere. Blant tiltakene som foreslås er:

• – Uføre- og alderspensjonister fritas for betaling av egenandeler for medisiner og sykepleieartikler på blå resept fra 1. oktober 2002, og at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2002 legges det frem en vurdering av om det kan utarbeides et mer treffsikkert system. I den forbindelse vurderes også et "tak 2" for de utgifter funksjonshemmede og kronikere har til helsetjenester og som i dag ikke omfattes av den eksisterende ordningen.

• – Det årlige utgiftstaket for betaling av egenandeler justeres ned fra kr 1 500 til kr 1 350.

• – ISF-ordningen utvides fra 50 pst. til 55 pst.

• – Skatteopplegget justeres slik at lønnstakere med en inntekt fra kr 140 000 til kr 190 000 får lavere skatt. For en lønnstaker med f.eks. kr 150 000 i inntekt vil det gi en skattelettelse på kr 420 og for en lønnstaker med kr 180 000, en skattelette på kr 504. Endringen fører også til skattelettelser for pensjonister. En enslig pensjonist med kr 120 000 i pensjonsinntekt vil f.eks. få en skattelette på kr 1 210.

• – El-avgiften settes ned 2 øre fra 1. januar 2002 (i stedet for en reduksjon på 1 øre fra 1. juli 2001 og 1 øre fra 1. juli 2002).

• – Det etableres en nettolønnsordning gjennom tilskuddsbevilgning fra 1. juli 2002. Det legges videre opp til en gjennomgang sammen med partene av virkemidler for rederinæringen for å se hva som kan gjøres for å avgrense og målrette tiltakene for å beholde kompetansen i det maritime miljø i Norge.

• – Det bevilges 25 mill. kroner for å opprettholde kompensasjonen til ekspressbussene for betaling av autodieselavgift.

• – En økning i lavrisikolåneordningen i SND med 500 mill. kroner.

• – Ordningen med direkte tilskudd til landslinjer (videregående skole) opprettholdes.

• – Ordningen med momskompensasjon utvides til også å gjelde renhold fra 1. januar 2002. Målet er å likestille kjøp av tjenester fra private bedrifter med offentlig egenproduksjon av tjenester.

Disse medlemmer foreslår videre tiltak som vil styrke bekjempelsen av kriminalitet gjennom å legge til rette for en rask og effektiv reaksjon i alle ledd i straffesakkjeden. Tiltakene som foreslås er:

• – Det bevilges 20 mill. kroner til opprettelse av flere stillinger i politiet

• – Det bevilges 10 mill. kroner til domstolene for å få ned ventetiden. Hoveddelen av midlene forutsettes å gå til Oslo-domstolene.

Disse medlemmer viser til at disse tiltakene for å styrke den sosiale profilen, konkurranseutsatt næringsliv og kriminalitetsbekjempelse er finansiert samtidig som den samlede budsjettbalanse ikke er svekket.

9.2 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at hovedmålene for den økonomiske politikken er arbeid for alle, en rettferdig fordeling, å videreutvikle det norske velferdssamfunnet og å bidra til en bærekraftig utvikling. Disse medlemmer vil vise til at for å nå dette målet legger Arbeiderpartiet vekt på å videreføre den økonomiske politikken basert på Solidaritetsalternativet. De ulike delene av den økonomiske politikken må virke sammen. Budsjettpolitikken må bidra til stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Det er viktig å videreføre det inntektspolitiske samarbeidet, der partene i arbeidslivet gjennom moderate lønnsoppgjør bidrar til å sikre en sterk konkurranseutsatt sektor. Pengepolitikken skal understøtte budsjettpolitikken og inntektspolitikken i å sikre en stabil økonomisk utvikling.

Disse medlemmer vil vise til at regjeringen Stoltenberg i St.meld. nr. 29 (2000-2001) la fram et forslag til nye retningslinjer for den økonomiske politikken, som fikk bred tilslutning i Stortinget. De nye retningslinjene for budsjettpolitikken innebærer at staten kan bruke petroleumsinntekter om lag tilsvarende den forventede realavkastningen av kapitalen i Statens Petroleumsfond. Flertallet i finanskomiteen i understreket under behandlingen av de nye retningslinjene at bruken av petroleumsinntektene over statsbudsjettet må tilpasses konjunktursituasjonen.

Vider vil disse medlemmer at det i meldingen om den økonomiske politikken ble trukket opp nye retningslinjer for pengepolitikken. I tråd med disse skal pengepolitikken nå sikte mot stabilitet i den norske kronenes verdi nasjonalt og internasjonalt i forhold til våre handelspartnere, og samtidig skal den støtte finanspolitikken i å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting.

Disse medlemmer konstaterer videre at forslaget til statsbudsjett for 2002 fra regjeringen Stoltenberg er basert på de nye retningslinjene, og at dette har blitt fulgt opp av regjeringen Bondevik II.

Disse medlemmer vil peke på at regjeringen Stoltenberg la fram et budsjett for å videreutvikle velferdssamfunnet og for å sikre grunnlaget for verdiskapning og rettferdig fordeling. De viktigste prioriteringene i dette budsjettet er:

• – Bedre oppvekstvilkårene for barn og unge. Regjeringen Stoltenberg vil øke bevilgningen til barnehager med om lag 1 mrd. kroner i 2002. På denne måten kan det bli etablert 10 000 nye barnehageplasser og foreldrebetalingen kan settes ned med 350 til 400 kroner måneden. For å hjelpe unge og vanskeligstilte foreslår regjeringen Stoltenberg å øke utlånsrammene i Husbanken med 2 mrd. kroner til 15 mrd. kroner, og øke rammen for boligtilskuddet, som gir mulighet for å gi tilsagn om bygging av til sammen 1 500-1 800 utleieboliger.

• – Styrke utdanning og forskning. Regjeringen Stoltenberg foreslår å etablere en ny statlig finansieringsordning for rehabilitering, tilrettelegging og nybygging av skoleanlegg. Videre foreslår regjeringen Stoltenberg om å innføre gratis leirskoleopphold fra høsten 2002, og å bygge ut ordningen med gratis læremidler i videregående opplæring. Regjeringen Stoltenberg forslår videre å øke studiestøtten fra Statens lånekasse med om lag 1 000 kroner per måned, og å øke den samlede forskningsinnsatsen med om lag 1,7 mrd. kroner.

• – Øke innsatsen til helse og pasientbehandling ved sykehusene. Regjeringen Stoltenberg foreslår en reell økning i bevilgningene til sykehusdrift på 1,5 mrd. og vil fjerne unødvendig ventetid for behandling ved sykehus. Regjeringen Stoltenberg vil gjøre det enklere å benytte retten til fritt sykehusvalg. Et nasjonalt ventelisteregister skal gi bedre oversikt over ledig kapasitet ved de enkelte sykehusene. Videre vil regjeringen Stoltenberg trappe opp innsatsen innenfor psykisk helsevern og kreft­omsorgen, i tråd med de handlingsplanene Stortinget har vedtatt. Regjeringen Stoltenberg foreslår at medisiner på blå resept skal være gratis for uføretrygdede og for eldre over 67 år fra 1. oktober 2002, samtidig som det blir iverksatt utvidede skjermingstiltak for kronisk syke.

• – Fortsette å bygge ut eldreomsorgen. Regjeringen Stoltenberg foreslår å utvide rammen for tilskudd til bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger med 4 000 boenheter. Når handlingsplanen avsluttes, er det lagt til rette for bygging av 33 400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger siden 1997.

• – Sikre en mer rettferdig fordeling og løfte de vanskeligst stilte. Regjeringen Stoltenberg foreslår å etablere 1 750 nye tiltaksplasser i 2002. Boligtilskuddet skal styrkes, slik at det kan skaffes boligløsninger for bostedsløse, herunder flere utleieboliger. Bostøtten skal øke for dem som bor i de største byene og rusomsorgen styrkes. For å sikre flere grupper et bedre inntektsgrunnlag, foreslår regjeringen Stoltenberg å øke barnetillegget for alders- og uførepensjonister, gjøre pensjonsreglene for langtidspasienter i institusjon gunstigere og gi enslige forsørgere med funksjonshemmede barn rett til stønad til barnetilsyn samtidig med forhøyet hjelpestønad. I tillegg foreslår regjeringen Stoltenberg i at det bør etableres en ny stønadsordning for unge som blir alvorlig syke under utdanning.

• – Trappe opp bevilgningene til kultur. Regjeringen Stoltenberg foreslår en reell økning av kulturbudsjettet med om lag 6 pst. Dette muliggjør økt satsing til bl.a. museer, biblioteker, arkiver, norsk film, pressestøtte, nasjonale kulturbygg og tusenårssteder over hele landet.

• – Sikre et bedre miljø, renere energi og trygg mat. Regjeringen Stoltenberg foreslår å øke bevilgningene til klimaforskning, herunder forskning på CO2-frie gasskraftverk og miljøvennlige energikilder. Arbeiderpartiet ønsker at en større del av våre gassressurser skal tas i bruk i Norge, og regjeringen Stoltenberg foreslår derfor å øker bevilgningene til å støtte opp om utbygging av infrastruktur for naturgass. Innenlandsk bruk av gass vil gi grunnlag for verdiskaping, industriell og teknologisk utvikling og et bedre miljø. Bevilgningene til kollektivtrafikken bør trappes opp. Regjeringen Stoltenberg forslo å innføre en landsomfattende ordning med ungdomskort og studentrabatt.

• – Satse på næringsutvikling og aktiv distriktspolitikk. Regjeringen Stoltenberg foreslår økte bevilgninger til næringsrettet forskning, forsknings- og utviklingskontrakter, verdiskapingsprogrammene i skog- og jordbruket og til utvikling av fiskeri- og havbruksnæringen. I tillegg foreslår regjeringen Stoltenberg å reduseres skatten for næringslivet ved at avskrivningssatsene økes, tilsvarende en påløpt skattelette på 1,5 mrd. kroner samtidig som investeringsavgiften fjernes i løpet av 2002. Regjeringen Stoltenberg foreslår 20 pst. skattefritak for bedriftene for FoU-utgifter opptil 4 mill. kroner pr. bedrift. Regjeringen Stoltenberg foreslår å legge om virkemidlene til SND slik at ordningene kan brukes mer fleksibelt. Med forslagene fra regjeringen Stoltenberg økes bevilgningene til samferdsel reelt med om lag 4 pst., innsatsen innen distriktspolitikken videreføres på et høyt nivå og arbeidet med å øke tilgangen av arbeidskraft intensiveres.

• – Redusere skatte- og avgiftsnivået. Regjeringen Stoltenberg foreslår å redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået med om lag 7,7 mrd. kroner påløpt og 3,5 mrd. kroner bokført. Regjeringen Stoltenberg foreslår å øke innslagspunktet i toppskatten fra 289 000 kroner til 320 000 kroner. Dette medfører at alle som har gjennomsnittslønn eller lavere ikke skal betale toppskatt. Samtidig foreslår regjeringen Stoltenberg å øke det øvre taket i minstefradraget fra 40 300 kroner til 43 000 kroner. Fradraget for fagforeningskontingent og fradraget for gaver til frivillige organisasjoner økes fra 900 kroner til 1 800 kroner. I tillegg foreslås det å sette ned el-avgiften med ytterligere ett øre pr. kWh fra 1. juli 2002.

• – Øke bistanden og det internasjonale engasjementet. Regjeringen Stoltenberg foreslår å øke at bevilgningene til utviklingshjelp, slik at bistanden som andel av bruttonasjonalinntekten (BNI) økes til 0,90 pst., mens den tilsvarende andelen i det salderte budsjettet for 2001 var 0,89 pst. De samlede bevilgningene til norsk bistand utgjør etter dette 13,5 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at forslaget til tilleggsproposisjon fra regjeringen Bondevik II inneholder nye anslag for den økonomiske utviklingen, blant annet for skatteinntektene som gir en økt handlingsfrihet. Til sammen har de nye anslagene og et økt utbytte fra statsselskapene gitt muligheter for å disponere 2,5 mrd. kroner mer enn det som lå i regjeringen Stoltenberg forslag.

Disse medlemmer ønsker å bruke en stor del av dette handlingsrommet til en ytterligere styrking av innsatsen for de som har det vanskeligst i samfunnet. Samlet sett vil disse medlemmer bruke nærmere 1,4 mrd. kroner på denne gruppen ut over satsingen i regjeringen Stoltenbergs budsjett.

På skattesiden gjør disse medlemmer dette ved å heve minstefradraget fra 22 til 24 pst. og å heve den skattefrie nettoinntektsgrensen i skattebergrensingsregelen for pensjonister med 1 000 kroner. I tillegg vil disse medlemmer i sitt forslag øke bevilgningene til en rekke tiltak som har betydning for de svakest stilte med over en 0,5 mrd. kroner. I forslaget til statsbudsjett fra disse medlemmer ligger følgende satsinger:

• – 95 mill. kroner til å redusere taket på egenandeler til medisiner fra 1 500 til 1 350 kroner i året.

• – 86 mill. kroner til å øke barnetilleggene i folketrygden med ytterligere 2 500 kroner i året, til sammen 5 000 kroner i året, samt å sikre at den uføre fortsatt får rett til barnetillegg, selv om barnet får barnepensjon.

• – 71,5 mill. kroner til satsing på legemiddelbasert behandling av narkomane og lavterskel helsetilbud for rusmisbrukere.

• – 50 mill. kroner til ytterligere forsterket innsats for å forebygge rusmiddelproblemer, som er en nødvendig styrking når avgiftene på alkohol settes ned.

• – 43 mill. kroner i økte boligtilskudd til å bygge utleieboliger, slik at unge og vanskeligstilte lettere kan etablere seg i boligmarkedet.

• – 77 mill. kroner i økt bostøtte, slik at de som bor i nøkterne boliger som ikke er husbankfinansiert kan få støtte.

• – Ytterligere 5 mill. kroner i støtte til tiltak for bostedsløse.

• – 20 mill. kroner til å styrke kommunenes arbeid med barnevern.

• – 45 mill. kroner til flere arbeidsmarkedstiltak. Det vil gi ytterligere 500 plasser, og er en nødvendig styrking når Regjeringen har varslet økt arbeidsledighet.

• – 30 mill. kroner mer til skolehelsetjenesten, blant annet til å forebygge rusproblemer hos ungdom.

I skattepolitikken vil disse medlemmer i tillegg til de nevnte forslagen, redusere alkoholavgiftene med 17,5 pst. på brennevin og 5 pst. for øvrig. Dette er 2,5 pst. høyere enn i forslaget fra regjeringen Bondevik II. El-avgiften vil bli redusert med 2 øre fra 1. januar. I tillegg vil disse medlemmer utvide adgangen til å trekke fra utgifter til FoU til også å omfatte mellomstore bedrifter. Forslaget til skattelette i Arbeiderpartiets budsjettforslaget er med dette økt med ytterligere 1,2 mrd. kroner.

Disse medlemmer har også funnet rom for å øke innsatsen på samferdselssektoren med til sammen 200 mill. kroner. Av dette skal 75 mill. kroner gå til kollektivtransport, blant annet T-banen i Oslo og en ungdomsrabatt i kollektivtrafikken. Disse medlemmer vil bevilge ytterligere 125 mill. kroner til investeringer i riksveier. Blant de prioriterte prosjektene er E18 i Agder, E6/E18 i Østfold, internveien i Berg på Senja og rassikring.

Disse medlemmer mener at det er viktig at Norge følger opp sine forpliktelser under klimaavtalen og reduserer utslippene av klimagasser, og har funnet rom for å øke bevilgningen til forskning på renseteknologi for gasskraft med 30 mill. kroner ekstra. I tillegg vil disse medlemmer øke bevilgningen til energifondet med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at en god grunnskole for alle er en god investering i framtiden, og har valgt å øke bevilgningen til grunnskolen ytterligere, slik at det blir rom for å øke timetallet i norskundervisningen med en time i uka i 2. til 4. klasse. I tillegg vil disse medlemmer øke bevilgningen til landslinjer i videregående skole, og øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med ytterligere 2 mrd. kroner.

Terrorangrepene på USA 11. september 2001 har øke behovet for en beredskap, og disse medlemmer vil støtte forslaget om å bruke 140 mill. kroner til terrorberedskap.

I tillegg til alle disse satsingene har disse medlemmer blant annet prioritert 20 mill. kroner til lindring av smerte- og symptomer for uhelbredelig syke og døende, 85 mill. kroner til redusert egenbetaling ved kunstig befruktning og ved sterilisering, 50 mill. kroner til opptreningsinstitusjonene, 5 mill. kroner til kriminalomsorgen, 20 mill. kroner til å kompensere kommunene for økt arbeidsgiveravgift, 5 mill. kroner til internasjonale kulturformål til sammen 20 mill. kroner til en rekke kulturtiltak blant annet til flebrukshaller (Hofmo), Europas Bluessenter, Hedmark Teater, Hamsunsenteret, Folldal gruver, Agenda X, Henie Onstad Kunstsenter, Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek og Blikk.

Disse medlemmer mener at et omfattende utbygd velferdssamfunn for alle er det viktigste tiltaket mot fattigdom. I Norge er det sammenliknet med andre land en relativ liten andel av befolkningen som har en inntekt under fattigdomsgrensen. For den enkelte som har det vanskelig er det likevel avgjørende å få den hjelpen han eller hun trenger, og det legger Arbeiderpartiet opp til.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg bevilget over 1,5 mrd. kroner i sitt statsbudsjett i spesielle tiltak for de økonomisk vanskeligstilte.

I tillegg satser disse medlemmer i endringene av budsjettet ytterligere nærmere 1,4 mrd. kroner på tiltak for dem som har det vanskelig i det norske samfunnet. De nye økonomiske anslagene til regjeringen Bondevik gir rom for denne utvidede satsingen. Satsingen for de vanskelig stilte dokumenteres i tabellen nedenfor.

Oppsummering av Arbeiderpartiets nye tiltak og økte satsinger i 2002 i mill. kroner

9.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram 2001-2005 og regjeringen Stoltenbergs fremlagte statsbudsjett som grunnlag for utarbeidelsen av Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2001. På enkelte områder har disse medlemmer også justert seg etter St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 fra Samarbeidsregjeringen. Her viser Fremskrittspartiet en alternativ måte å løse de utfordringer Norge står overfor. I Fremskrittspartiets alternative budsjett redegjøres det først for viktige samfunnsøkonomiske sammenhenger som ligger til grunn for Fremskrittspartiets alternative budsjett. Disse samfunnsøkonomiske sammenhenger tar utgangspunkt i anerkjent økonomisk forskning.

Disse medlemmer henviser med dette til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett samt øvrige merknader og forslag som er omtalt og fremmet i denne innstilling, Budsjett-innst. S. I (2001-2002), Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002), Innst. O. nr. 3 (2001-2002), samt til de påfølgende budsjettinnstillinger fra de ulike fagkomiteene.

9.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil i tillegg til sine merknader under de enkelte avsnitt i denne og øvrige budsjettinnstillinger, her gi en samlet oversikt over sitt budsjettopplegg, hentet fra Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2002:

Bruk mulighetene - sats på framtida

Norge er mulighetenes samfunn. Vi har stor økonomisk handlefrihet – større enn noe annet land og større enn noen generasjon før oss. Samtidig har vi store menneskelige ressurser, store naturressurser, mange gode bedrifter og heldigvis ennå lav arbeidsledighet. Norge har alle muligheter til å bli et foregangsland. Dessverre bruker vi ikke de mulighetene vi har. De siste åra har kortsiktig tenking gjort at de store spørsmålene – hva vi skal leve av når oljen tar slutt, hvordan vi kan skape verdens beste skole, hvordan vi blir et foregangsland i miljøpolitikken, og hvordan vi skaper et samfunn med mindre forskjeller – er kommet i bakgrunnen.

Sosialistisk Venstreparti trekker i dette alternative statsbudsjettet opp de perspektivene de foreliggende budsjettforslagene mangler, innenfor den samme rammen. For å vise at det finnes muligheter til å sette det viktigste først hvis viljen er til stede. Bruk mulighetene – sats på framtida.

• 1. Sats på barna

• • – Sosialistisk Venstreparti følger opp våre løfter fra valgkampen med å redusere barnehageprisene til 1 500 kroner i gjennomsnitt pr. måned – med en målsetting om å ha en maksimalpris på 1 140 kroner i løpet av perioden.

  • – Sosialistisk Venstreparti følger opp våre løfter om en opprusting av skolen, både utvendig og innvendig.

• 2. Sats på rettferdighet

• • – Sosialistisk Venstreparti foreslår en rekke tiltak knytta til egenandeler, sosialhjelpssatser og skatt som til sammen vil bety et kraftig løft for alle fattige.

  • – Sosialistisk Venstreparti foreslår et skatteopplegg som gir en betydelig forbedring av fordelingsprofilen – skattelettelser til de med lav og middels inntekt, skjerpelser for de med høy inntekt.

• 3. Sats på miljø

• • – Sosialistisk Venstreparti foreslår et kjempeløft for kollektivtrafikken for å gjøre den bedre og billigere.

  • – Sosialistisk Venstreparti foreslår å kutte oljeinvesteringer og isteden satse på fornybare energikilder

• 4. Sats på solidaritet

• • – Sosialistisk Venstreparti forslår et solidaritetsfond på 5 milliarder som skal investere i verdens fattigste land.

  • – Sosialistisk Venstreparti foreslår å trappe opp bistanden.

Klar høyre-vri

Sosialistisk Venstrepartis kommentarer til Bondevik-regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet

Skattelettelser til de aller rikeste, den største privatisering i Norgeshistorien og store kutt i tiltak for næringsvirksomhet i distriktene. Regjeringen Bondeviks endringer i statsbudsjettet viser at Høyre har tatt førersetet i den økonomiske politikken, mens Kristelig Folkeparti knapt klarer å klamre seg fast i sidevogna. Inntrykket forsterkes av at de så tydelig har valgt å vende seg mot Fremskrittspartiet for å få flertall i Stortinget. Det er grunn til å frykte at det vil forsterke fokuset på skattelettelser for de rikeste ytterligere.

Kake til de rikeste, smuler til de fattige

Aksjeutbytte er den inntektskilden som er skeivest fordelt. 90 pst. av aksjeutbyttet går til de 10 pst. rikeste. Fordelingspolitisk er derfor utbytteskatten det mest presise virkemiddelet vi har. Forslaget om å fjerne denne skatten er derfor en klar provokasjon overfor alle som er opptatt av rettferdig fordeling.

Sosialistisk Venstreparti mener at en av de største urettferdighetene i vårt skattesystem har vært at aksjeutbytte har vært skattefritt for mottaker. Denne urettferdighet ble etablert ved skattereformen i 1992, og har gjort at utbytte har økt år for år. At utbytte er skattefritt er den enkelt årsak som har gjort at forskjellene i det norske samfunn har eksplodert de siste 10 år. Dette er grundig dokumentert i utjamningsmeldinga som sentrumsregjeringen la fram. Sosialistisk Venstreparti mener at det var et riktig og viktig vedtak Stortinget gjorde ifjor ved å innføre skatt på aksjeutbytte. Det bidro til at skattesystemet ble mer rettferdig, gjorde norsk kapitalbeskatning mer lik skatt på arbeid og mer lik alle våre naboland. I hele OECD område er det bare to andre land som ikke hadde skatt på aksjeutbytte. At en regjering der Kristelig Folkeparti deltar i velger å fjerne det mest presise virkemidlet for å beskatte de som har mest rygg til å bære det, er oppsiktsvekkende. Fordelingsprofilen i å fjerne skatt på aksjeutbytte er intet mindre enn oppsiktsvekkende.

Anslått reduksjon i skatt ved avvikling av utbytteskatten fordelt etter bruttoinntekt. Skattereduksjonen sjablonmessig fordelt etter mottatt utbytte. Kroner

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabellen viser til at skattelettelsen for de 116 rikeste er på 1,5 mill. kroner pr. stk., mens de 3,5 mill. med vanlige inntekter ikke får skattelettelser av dette grepet overhode. Tabellen viser med all mulig tydelighet at en opphevelse av utbytteskatten er det mest presise virkemiddel for å gjøre de rike rikere. Det er bare å gratulere Høyres kjernevelgere med tidenes gavepakke fra fellesskapets penger.

I samme retning trekker forslaget om lettelser i opsjonsbeskatningen, boligbeskatningen og redusert fradrag for fagforeningskontingent: De som har mye skal bidra mindre til felleskassa.

På den andre siden foreslås det enkelte tiltak for de fattigste, med økt barnetillegg for pensjonister, ved at kontantstøtten holdes utenfor sosialhjelpsmottakere og ved styrking av rusomsorgen. Problemet i tillegg til at dette ikke er tilstrekkelig, er at dette i stor grad finansieres ved kutt som går ut over andre svake grupper. Økte egenandeler for medisin for eldre og uføre og kutt i bostøtten rammer grupper som hadde fortjent å slippe.

Hvis dette sammenlignes med hva som ikke gjøres i budsjettet, får vi et klart bilde av hva vår nye regjering velger å prioritere. Bevilgningene til internasjonal solidaritet økes ikke. Løftene om satsing på barnehage og skole er glemt. Miljøkampen blir stående på stedet hvil.

Det viktigste er skattelettelser til de rikeste – valgkampens løfter til barnebarna er glemt!

Norgeshistoriens største privatisering

På lengre sikt er privatiseringsforslagene de mest dramatiske. Etter tre uker i posisjon er Regjeringen klar til å selge ut statlige eierandeler i en rekke helt sentrale norske bedrifter. Dette gjelder for eksempel Telenor, Norsk Hydro, SND Invest, m.fl. Det forventes at Stortinget tar stilling til dette i løpet av en svært hektisk budsjettprosess.

Dette er spørsmål som er av stor samfunnsmessig betydning, som fortjener en grundigere behandling. Samtidig er det ingenting i dagens situasjon som tilsier at det haster å selge ut statlige eierandeler. Aksjekursene er på et lavt nivå. Tilgangen på kapital i Norge er svært lav, bl.a. som følge av storstilt salg av aksjer i tidligere fullstendig statseide selskaper. Sannsynligheten for at statlige eierandeler som selges i nær framtid går ut av landet, er derfor stor. Et storstilt privatisering i dagens økonomiske situasjon vil gjøre det enda vanskeligere å reise kapital for private selskaper som måtte ha behov for dette. Når heller ikke statens behov for å realisere verdier er spesielt påtrengende, blir det meningsløst å kjøre dette gjennom i et slikt tempo.

Sosialistisk Venstreparti vil derfor be om at disse elementene i budsjettet trekkes, og fremmes på nytt som egen sak. På den måten får Stortinget mulighet til å gi disse spørsmålene en skikkelig behandling – noe som bør være i alles interesse, uavhengig av holdning til statlig eierskap.

Rasert distriktsprofil

En rekke kutt i sentrale virkemidler for å stimulere næringsvirksomheten i distriktene, betyr fortgang i sentraliseringen. Regjeringa kutter 350 mill. til næringsutvikling i kommunene, og hele 1,7 milliarder i Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND). For SND vil det føre til at en må legge bort alt arbeid med nyskaping og utvikling, et område som Stortinget tidligere har lagt stor vekt på. Det vil også være svært vanskelig å opprettholde den desentraliserte kontorstrukturen i SND.

Kuttet på 300 mill. i jordbruksavtalen er nærmest useriøst. I tillegg skjæres det i bevilgninger til skogbruk og innenfor forsking og utvikling i fiskeri og havbruk.

Useriøse prokuratorknep

Det er grunn til å merke seg at ca. to tredjedeler av finansieringen av pengebruken i tilleggsproposisjonen ikke er reelle kutt. Saldering av budsjetter med økte anslag på skatteinntekter og reduserte anslag på folketrygdens utgifter er uvanlig. Å øke utbyttet fra statlige selskaper gjør det vanskelig å få til en seriøs, langsiktig drift av offentlig eide bedrifter. Særlig alvorlig blir dette når det dreier seg om selskaper som er inne i en omstrukturering. Svært uvanlig er det også å foregripe forhandlingene med næringsorganisasjoner når det er behov for kutt i budsjettet. Å kutte jordbruksavtalen med en 300 mill. nå gir et svært dårlig signal til landbruksinteressene. Totalt bedrer denne typen tiltak budsjettet med drøyt 2,8 mrd.

I tillegg fortsetter man praksis med å skyve deler av regninga for budsjettsvekkelser foran seg. Flypassasjeravgiften oppheves først fra 1. april, og den nye regjeringen følger ikke opp sin kritikk mot Arbeiderpartiets utsettelse av investeringsavgiften og andre tiltak, der bare deler av utgiftene kommer på 2002-budsjettet.

Dette gir ikke tillit til den nye regjeringens evne til å føre en ansvarlig økonomisk politikk. Man har åpenbart store problemer med å bli enige om kutt, mens store avgiftslettelser allikevel gjennomføres. Det er grunn til å frykte at en slik praksis vil føre til større press i økonomien.

Sats på barna

Barndommen kommer ikke i reprise. En investering i barn og unge er en nødvendig investering i framtida, som ikke kan utsettes. Dette handler om å prioritere og bygge verdens beste skole – både når det gjelder utvendige rammer og kvaliteten på innholdet. Og det handler om å sikre alle barn oppvekstvilkår som gir dem trygghet og utviklingsmuligheter som setter dem i stand til å utnytte sine evner. Spørsmålet er ikke om vi har råd til å gjøre det, spørsmålet er om vi har råd til å la være.

Svenske barnehagepriser

I Sverige koster ingen barnehageplasser mer enn 1 140 kroner i måneden, mens gjennomsnittsprisen i Norge ligger flere tusen kroner høyere. I denne saken er det ingen grunn til å la være å slå svenskene. Sosialistisk Venstreparti legger i sitt alternative budsjett inn midler som skal sikre at gjennomsnittsprisen reduseres til 1 500 kroner neste år, som et langt første steg mot en maksimalsats på 1 140 kroner i løpet av stortingsperioden.

Kombinasjonen av kontantstøtte og dårlig kommuneøkonomi har gitt lav utbyggingstakt for nye barnehager. Særlig gjelder dette småbarnsplasser. For Sosialistisk Venstreparti er det viktig å få stoppet denne negative utviklingen. Å gå i barnehage er bra for barn. Den tilbyr et godt omsorgstilbud, og er en god arena der barn kan utvikle seg i møte med andre. Det skal være barnehageplass til alle som ønsker det.

For å finansiere vår barnehagesatsing fjerner Sosialistisk Venstreparti kontantstøtten.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Senke barnehagesatsene til 1500 kroner i gjennomsnitt som et første skritt mot en maksimalsats på 1 140 kroner.

• – Avvikle kontantstøtten.

Verdens beste skole

De fleste ungdomsskolene ble bygd på slutten av 60-tallet og på begynnelsen av 70-tallet. Flere av disse skolene har forfalt i årevis. Grunnskolereformen ga ressurser til elevene i grunnskolen og spesielt 6-åringene, mens Reform 94 var en styrking av den videregående skole. Nå er det på tide med en kraftig opprustning av skolebygg og kvalitet og innhold i ungdomstrinnet – for å skape verdens beste skole.

Elevene har krav på skoler som gir dem et godt inneklima og muligheter for fleksible læringsformer. Regjeringens forslag om et rentefritt lån på 15 milliarder over 8 år til kommunene ikke vil løse de store problemene i ungdomsskolen. Mange kommuner har ikke økonomi til å ta opp mer lån. Derfor må staten bidra til et nasjonal løft for ungdomsskolen. Sosialistisk Venstreparti foreslår å bruke 10 milliarder i løpet av de neste fire årene til opprustning av ungdomsskolen. Midlene til opprustningen av skolebygg bevilges etter samme modell som bevilgningene til 6-års reformen.

Sosialistisk Venstreparti ønsker en krevende og utfordrende skole som er en del av verden omkring. Opplevd kunnskap er kunnskap som sitter, og egen erfaring er det beste møte med kunnskap. Ensidig klasseromsundervisning med 30 elever i en gruppe gir ikke denne muligheten. Det viktigste enkelttiltak for en bedre skole er færre elever per lærer. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å bruke en halv milliard kroner som skal gå til å redusere elevtallet i klassen og for gi den enkelte elev tilpasset opplæring. For å oppnå dette må hver klasse få et lovfestet minste timeantall.

Et lovfestet minste timeantall medfører at vi reduserer forskjellene mellom elevene. I dag er kvaliteten på opplæringen avhengig av hvilken kommune en bor i. En slik reform gjør det mulig å ha færre elever i hver klasse, slik at læreren får mer tid til undervisning tilpasset den enkelte elev.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Skape verdens beste skole – en spesiell satsning på å ruste opp ungdomstrinnet med 10 milliarder over 4 år. Det settes av 2 milliarder til dette formålet i neste års budsjett.

• – Bruke 155 mill. på 1 000 kroner pr. elev i ungdomsskolen til mer læring utenfor klasserommene.

• – Bruke 500 mill. til kvalitetsutvikling i grunnskolen.

• – Iverksette arbeidsmiljølov for elever. Barn skal ha samme rettigheter som voksne til et godt arbeidsmiljø, fysisk og psykisk.

• – Bevilge 10 mill. mer til utvikling av musikk- og kulturskole tilbudet.

Fjern egenbetalingen i grunnskolen

I Regjeringens budsjettforslag vises det til at årlig betaler foreldre 210 mill. i egenbetaling. Sosialistisk Venstreparti mener at skolen skal gi alle elever en god og likeverdig opplæring, og at skolen skal være gratis. Sosialistisk Venstreparti øker derfor rammetilskuddet til kommunene med ytterligere 185 mill. (utover de foreslåtte 25 millionene til klasseturer) for å fjerne alle egenandeler. Sosialistisk Venstreparti vil forslå å skjerpe Opplæringsloven for å fjerne egenbetaling i skolen.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Fjerne all egenbetaling i grunnskolen. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å øke rammeoverføringene til kommunene med 210 mill.

Maksimalsats for skolefritidsordningen

Sosialistisk Venstreparti ønsker å øke tilskuddet til skolefritidsordningen med 250 mill. kroner for å innføre en maksimalpris på foreldrebetalingen. Dette er første steg av en opptrappingsplan over 4 år for å innføre en maksimal foreldrebetaling i skolefritidsordningen på 760 kroner for langtidstilbud og 380 kroner for korttidstilbud pr. mnd.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Innføre maksimalpriser på skole- og fritidsordningen.

• – Lage en opptrappingsplan for bevilgningene til skole- og fritidsordningen slik at foreldrebetalingen om 4 år er maksimalt 760 kroner i måneden.

Læreren – Norges viktigste formuesforvalter

Sosialistisk Venstreparti vil styrke lærerrollen og vektlegger lærerens ansvar. En motivert og engasjert lærer er elevens viktigste ressurs for læring og trivsel i skolen. Et samfunn i stadig endring stiller større krav til faglig og pedagogisk oppdatering. Etter- og videreutdanning er spesielt viktig som motiveringsfaktor og for at læreren skal få påfyll. Sosialistisk Venstreparti ønsker 12 ukers videreutdanning over 4 år og starter med å bevilge 180 mill. til etter- og videreutdanning for lærere.

Hver lærer bør ha sin egen PC og tilgang til kontorutstyr som andre faglig og administrativt ansatte. I dag er det 7 lærere pr. PC i grunnskolen, mens det på videregående skole er 4 lærere pr. PC. For å kunne bringe IKT naturlig inn i undervisningen er det en forutsetning at læreren har dette som et arbeidsverktøy. For å øke PC-tilgjengeligheten blant lærerne, øker Sosialistisk Venstreparti bevilgningene med 100 mill. kroner.

Barnefattigdom må fjernes

Det er ikke akseptabelt at barn vokser opp i fattigdom i Norge. I et av verdens rikeste land må vi klare å bekjempe fattigdom gjennom økonomiske støtteordninger og andre effektive tiltak. Det mangler ikke penger eller kunnskap, men politisk vilje til å satse. Sosialistisk Venstreparti har gjentatte ganger fremmet forslag som ville redusert disse problemene kraftig, uten å få støtte fra de øvrige partiene. De fattige barnefamiliene er fremdeles like fattige, men oppmerksomheten i valgkampen betyr forhåpentlig et vendepunkt.

Det er svært positivt at det nå skal legges fram en stortingsmelding om oppvekst og levekår for barn og unge i Norge. Dersom regjeringen lar seg inspirere av våre forslag, kan den gruppa dette gjelder se lysere på framtida. Å øke barnetrygden for familier med mange barn er blant tiltakene som er mest treffsikre i denne sammenhengen. Også reglene for hva som skal regne med ved beregning av sosialhjelpssatser, bør liberaliseres.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke barnetrygden for tredje og fjerde barn med 3 792 kroner pr. barn pr. år, totalt 640 mill. kroner.

• – At barnetrygden ikke skal regnes med i foreldrenes inntekt ved utmåling av sosialhjelp.

• – At engangsstønaden ved fødsel ikke skal regnes som inntekt ved utmåling av sosialhjelp.

Fødselspenger til far, adopsjonsstøtte som monner

Sosialistisk Venstreparti vil øke fars rett til fødselspermisjon basert på egen opptjening til 39 uker med full lønn, mot 80 pst. i dag. På grunn av lønnsforskjellene mellom menn og kvinner, kan økonomiske realiteter bestemme at mor må ta ut det aller meste av svangerskapspermisjonen. For å sikre en beste mulig tilknytning mellom far og barn, og god tilknytning til arbeidslivet for mor, må det en større grad av likestilling til på dette området.

Adopsjonsstøtten på 20 000 kroner pr. barn er lite i forhold til de reelle kostnadene ved å ta til seg et foreldreløst barn. 603 barn er blitt adoptert til Norge de tre siste årene. Varierende tilskudd fra år til år skaper uforutsigbarhet. Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke adopsjonsstøtten til et nivå som innebærer at foreldrenes inntekt ikke er avgjørende for om de kan ta på seg foreldreansvar.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke fars stønadsperiode ved fødsel og adopsjon basert på egen opptjening. Far skal ha rett til 39 uker med full lønnskompensasjon.

• – øke adopsjonsstøtten til folketrygdens grunnbeløp (1G = 51360).

Barn og ungdom er en ressurs

Kompetanseheving i barnevernet er en sentral del av arbeidet med å møte de nye utfordringene som forebyggende tiltak overfor barn og unge gir. Barnevernet sliter i dag med problemer som ressursmangel og manglende kapasitet. For hjelpetrengende barn og unge kan dette være svært uheldig.

Fylkesmennene må prioritere tilsynet med barnevernsinstitusjoner og sikre at lovene blir overholdt. Det er viktig at de aller svakeste og utsatte ikke blir utsatt for ytterligere negative opplevelser pga. manglende ressurser og tilsyn.

Vi må ta på alvor problemene knyttet til vold og rusbruk, reklame, slankepress og økt seksualisering. Sosialistisk Venstreparti vil sette av midler til forsøk og prosjekter hvor tverrfaglig samarbeid utprøves for å møte denne typen utfordringer. Barn og unge, foreldre, utekontakt, barnevern, helsestasjoner, politi og organisasjoner må samarbeide for å bedre oppvekstvilkårene til barn og unge. Det må satses på lavterskeltilbud som er tilgjengelig når de unge trenger det.

Fritidsaktiviteter og frivillig organisasjoner er viktige arenaer for barn og ungdom, og representerer viktige verdier i det norske samfunnet. Fattige barn settes ofte utenfor fellesskapet med andre barn og unge fordi de ikke har råd til egenbetalinger som kontigenter og andre utgifter. Det er viktig med styrking av ressursene til frivillige organisasjoner slik at alle barn og unge kan delta.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Bevilge 67 mill. til ulike prosjekter og forebyggende arbeid for barn og unge, bl.a. knyttet til kompetanseheving i barneverntjenesten.

• – Styrke fylkesmannsembetets kontroll med barnevernet.

Sats på rettferdighet

Det kan ikke aksepteres at barn må vokse opp i fattigdom i et av verdens rikeste land. Antallet er usikkert, men uansett hvordan man teller kommer man ikke unna at altfor mange barn i dagens Norge ikke kan delta i normalt sosialt liv. Sosialistisk Venstreparti gjentar i dette budsjettet en rekke forslag vi tidligere har fremmet for å fjerne fattigdomsproblemet i Norge, både for barn og voksne.

Mange klarer seg greit, men sliter med å opprettholde en rimelig levestandard – uten å være fattige. Her er funksjonshemmede, kronisk syke, innvandrere, alenemødre og arbeidsløse klart overrepresentert. Det er viktig at tiltak for å fjerne fattigdommen ikke finansieres gjennom kutt for denne gruppa. Tvert imot, tiltak som bidrar til velstandsutvikling for denne gruppa, og særlig tiltak som stimulerer til større kontakt med arbeidslivet, bør prioriteres høyere.

For å finansiere våre tiltak for å bedre situasjonen for dem som har minst, mener vi det er riktig at de som har mest betaler noe mer inn til felleskassa. Stikkord er økt kapitalbeskatning og sterkere progressivitet i skattesystemet. Samtidig øker vi fradragene i bunnen kraftig, slik at de med lave og midlere inntekter kommer gunstig ut.

Fordeling av inntekt og formue

Sosialistisk Venstreparti vil bedre fordelingen av inntekt og levekår mellom sosiale grupper og generasjoner. Selv om det private forbruket har økt sterkt på 90-tallet har forskjellene mellom folk økt enda sterkere. Det er de som har hatt mest fra før som har fått mest av forbruksveksten.

Fordeling av inntekt

Statistisk sentralbyrås undersøkelser av fordelingen av disponibel inntekt for husholdningene viser at forskjellene å øke i et stadig større tempo:

Kilde: SSBs inntekts- og formuesundersøkelse, 1999.

Kilde: SSBs inntekts- og formueundersøkelse, 1999.

Tabellen viser fordeling av samlet inntekt (arbeidsinntekt, kapitalinntekt og overføringer) etter skatt. Mens den fattigste tidel har nesten halvert sin andel av all disponibel inntekt de siste 12 år fra 4,1 til 2,2 pst., har altså den rikeste tidelen økt sin andel kraftig. Tallene fra SSB viser også at bare den rikeste tidelen av oss har økt sin andel av "inntektskaka" siden 1986.

Årsakene til utviklingen i inntektsforskjellene oppsummerer Statistisk sentralbyrås rapport 98/17 slik:

”Det er særlig fordelingen av aksjeutbytte som har blitt dramatisk skjevere fordelt. Mens desilgruppe 10 mottok 50 prosent av alt utbytte i 1986, hadde denne andelen økt til 90 prosent i 1996. Trolig er utviklingen i aksjeutbytte den viktigste enkeltforklaringen på hvorfor inntektsulikhetene økte på 1990-tallet. Også renteinntektene, realisasjonsgevinstene og andre kapitalinntekter ble mer ulikt fordelt mellom 1986 og 1996.”

Kilde: SSB, selvangivelsesstatistikk, 1999.

Tabellen viser utviklingen i kapitalinntektene de siste årene. Vi ser at veksten i denne formen for inntekter var svært høy på slutten av 90-tallet. Sjøl om denne utviklingen har snudd det siste året særlig pga. utviklingen på aksjemarkedet, er kapitalinntektene fremdeles høye. Fordelingen av kapitalinntekt er svært skjev. For eksempel går over halvparten av aksjeutbyttet til personer som mottar mer enn én million i aksjeutbytte.

Fordeling av formue og næringsinntekter

Det er også en klar sammenheng mellom høy formue og høy inntekt. Det går fram av SSBs selvangivelsesstatistikk for 1999. Den firedelen personer med høyest bruttoinntekt eier ca. 60pst. av den ligningsmessige nettoformuen, og den rikeste 5-prosenten eier over halvparten.

Finansformue er enda skjevere fordelt enn inntekt, og utviklingen går i helt gal retning. Dette framgår med all ønskelig tydelighet av følgende figur:

Andelen av all brutto finanskapital for husholdninger som eies av de rikeste 10pst. av befolkningen:

Kilde: SSB, Inntekts- og formuesundersøkinga for hushald, 1999

Vi ser at den tidelen av husholdningene med høyest finansformue disponerer to tredeler av all finansformue, og at deres andel er sterkt økende på bekostning av andre grupper. Til sammenligning eide den fattigste halvparten av husholdningene kun eide 3,7 pst. av finanskapitalen i 1999 – ned fra 5,8 pst. i 1986. Finansformue er her definert som bankinnskudd, aksjer og andre verdipapirer.

Et omfordelende skattesystem

Skattesystemet har tre funksjoner – det skal finansiere offentlig virksomhet, det skal bidra til en mer rettferdig fordeling av samfunnets ressurser, og det er et virkemiddel for å begrense skadelig atferd. I dette avsnittet konsentrerer vi oss om det progressive elementet i skattesystemet.

Gjennom en kombinasjon av økt toppskatt for de aller rikeste og høyere bunnfradrag og innslagspunkt for trinn 1 i toppskatten, gir Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg en meget god fordelingsprofil. Resultatet blir lavere skatt til de med lav eller middels inntekt, mens de med høye inntekter må bære en større del av skattebyrden. Frikortgrensa økes kraftig.

Vi viderefører linja med å knytte grensene for toppskatt til folketrygdens grunnbeløp (G). Det betyr økning av innslagpunktet for trinn 1 med ca. 20 000 kroner, mens innslagspunktet for trinn 2 reduseres kraftig. Merprovenyet dette gir, sammen med deler av den økte kapitalbeskatningen, benyttes til å øke bunnfradragene.

For å bidra til en mer rettferdig fordeling av skattebyrden mellom inntekt fra kapitalinnsats og arbeidsinnsats, går Sosialistisk Venstreparti inn for å øke den alminnelige skattesatsen fra 28 til 29 pst.. Dette medfører at verdien av rentefradraget øker. Deler av merprovenyet dette gir brukes til å fjerne særavgifter med fiskal begrunnelse – deler av dokumentavgiften og en ordning med geografisk differensiering av årsavgiften på bil.

Som vist ovenfor er det god grunn til å gjennomføre tiltak som bidrar til en bedre fordeling av formue. Imidlertid medfører denne skatteformen effektivitetsproblemer i økonomien. Vi har derfor valgt å legge oss på nivå med Ap-regjeringens forslag til innretning av formuesskatten, med den forskjell at vi øker bunnfradraget, slik at særlig de med mindre formuer får lavere skatt.

Sosialistisk Venstreparti er glad for at regjeringen Stoltenberg foreslo å videreføre skatten på aksjeutbytte. Som vist ovenfor er dette en inntekt som er ekstremt skeivt fordelt. Sjøl om den har visse svakheter i forhold til effektiviteten i skattesystemet, blir dette mer enn oppveid av den svært treffsikre fordelingseffekten. Av fordelingshensyn foreslår Sosialistisk Venstreparti en skjerping av utbytteskatten med høyere sats og fjerning av bunnfradraget. Helheten i kapitalbeskatningen vil vi komme tilbake til i forbindelse med den bebudede stortingsmeldingen.

Sosialistisk Venstreparti foreslår også å oppheve skattemessige særordninger for rederiene.

Totaleffekten av dette skatteopplegget vil bli en kraftig forbedring av fordelingsprofilen, og en viss økning av den totale skattebelastningen.

Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg:

• – Øvre grense i minstefradraget økes fra 40 300 i dag til 49 500 kroner. (43 000 kroner i Ap-regjeringens budsjettforslag.) Fradragssatsen økes til 23 pst., slik at særlig de med lavest inntekter vil tjene på dette.

• – Lønnsfradraget økes fra dagens 31 800 til 36 100 kroner. (Ap-regjeringen: 31 800) Lønnsmottakere velger det som gir størst fradrag av minstefradraget og lønnsfradraget. Dette er særlig gunstig for arbeidstakere med lav lønn.

• – Bunnfradraget i trygdeavgiften økes fra dagens 22 200 til 34 600 kroner. (Ap regjeringen: 23 000) Dette betyr at frikortgrensa heves til 35 000.

• – Innslagspunktet for toppskattens trinn 1 økes fra 289 000 i dag til 308 160 kroner for skatteytere i klasse 1. Dette tilsvarer seks ganger folketrygdens grunnbeløp (G). (Ap-regjeringen: 320 000) Lønnsmottakere med bruttolønn over dette nivået betaler 13,5 pst. av det overskytende.

• – Innslagspunktet for toppskattens trinn 2 reduseres fra 793 200 i dag til 513 600 kroner. (Ap-regjeringen: 830 000) Dette tilsvarer 10 G. Bruttolønn over dette belastes med ytterligere 6 pst. skatt.

• – Skatt på alminnelig inntekt økes fra 28 til 29 pst. Dette er skatten som betales på all nettoinntekt, både kapitalinntekt og arbeidsinntekt. Heving av denne satsen bidrar til likere beskatning av kapital og inntekt.

• – Bunnfradraget i formuesskatten økes til 200 000 kroner.

• – Skattemessige særordninger for rederiene oppheves.

Kamp mot fattigdom

Sosial boligbygging

Bolignøden i Norge er reell. Norge mangler det som er viktigst for at folk med dårlig råd skal kunne skaffe seg et sted å bo, nemlig billige utleieboliger. Nå risikerer folk med helt vanlige inntekter å bli gjeldsslaver eller bostedsløse. Boutgiftene er en hovedårsak til at forskjellene i Norge øker. Antall bostedsløse er på flere tusen og flere kommuner oppfører seg som hushaier.

Det er behov for en storsatsing på etablering av flere billige utleieboliger, flere studentboliger, boligløsninger for bostedsløse og bedringer i bostøtteordningen.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke boligtilskuddet med 600 mill. og tilsagnsfullmakten med 200 mill. 50 mill. av dette øremerkes bostedsløse. Dette vil gi rom for ca. 2 500 flere billige utleieboliger neste år.

• – Øke bevilgningen til bostøtte med 46 mill.

• – Øke bevilgningen til bolig og bykvalitet med 10 mill.

Flyktninger

Den utrygge situasjonene i verden kombinert med en voldsom økonomisk ulikhet gjør at antall flyktninger og asylsøkere øker. Norsk asyl- og flyktningepolitikk må bygge på oppfyllelse av internasjonale forpliktelser, reell rettssikkerhet og en aktiv og inkluderende integreringspolitikk. Sosialistisk Venstreparti støtter økt innsats for rask behandling av kriminelle asylsøkere, men kan ikke akseptere at alle asylsøkere en antar har en grunnløs søknad blir behandlet som kriminelle. Sosialistisk Venstreparti er også uenig i at asylsøkere skal fratas midlertidig arbeidstillatelse.

Alle barn som kommer til Norge uten foreldre eller foresatte er et ansvar for barnevernet. Dagens behandling av enslige asylsøkerbarn er ikke tilstrekkelig, verken når det gjelder omsorg og tilsyn i mottak, oppfølging ved plassering hos slektninger, ettersøking ved forsvinning og mulighet til gjenforening med foreldre. Disse barna har ulikt behov for oppfølging, men deres behov skal vurderes og dekkes på lik linje med norske barn uten foreldre eller foresatte.

Egenandeler i helsevesenet – tak 2

Egenbetaling på helsetjenester og legemidler er skatt på sykdom. Mye av helseutgiftene er i dag unntatt frikortordningen. Det medfører at funksjonshemmede og kronikere rammer spesielt hardt. Sosialistisk Venstreparti vil derfor foreslå at det innføres et tak 2 for egenandeler som skal omfatte helsetjenester og legemidler som i dag ikke omfattes av frikortordningen. Dermed oppnår vi en vesentlig bedre skjerming for høy egenbetaling for funksjonshemmede og kronikere.

I tillegg vil Sosialistisk Venstreparti gå imot den generelle økningen i egenandeler på helsetjenester på 3,5 pst. som Regjeringen foreslår.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Innføre et tak 2 for egenandeler for å skjerme funksjonshemmede og kronikere.

• – Begrense bruken av egenandeler, og går imot økning i egenandelene.

Fattige barn

Sosialistisk Venstrepartis tiltak for å bekjempe fattigdom, spesielt for barnefamilier er beskrevet i kapittelet "Sats på barna".

Fungerende offentlig sektor – forutsetning for fordeling

Barnehager, skole, sykehus, kollektivtilbud, alders­institusjoner, forsvar, en rekke tilsyns- og ombudsoppgaver, veier, behandling av rusmiddelskadede. Oppramsingen av sentrale oppgaver for det offentlige kan gjøres vesentlig lenger, og viser hvor viktig det er for veldig mange at denne sektoren fungerer. Summen av de mange dyktige og engasjerte arbeidstakerne og ressursene som tilføres det offentlige gjennom skattesystemet er en forutsetning for at det norske samfunnet skal fungere.

Det er fremdeles nok av uløste oppgaver på dette området. Fattige barn, nedslitte skolebygg, dyre barnehager med for dårlig plass, dyr og dårlig kollektivtrafikk er viktige stikkord. Dette er områder Sosialistisk Venstreparti prioriterer i dette budsjettet, i tråd med løftene i valgkampen. Særlig vil vi rette fokuset mot situasjonen i kommunesektoren, der nye oppgaver kombinert med etterslep fra mange stramme år har skapt behov for en kraftig økning av kommunenes inntekter.

Høye offentlige utgifter – en myte

Nordmenn betaler lite for en godt fungerende velferdsstat. I sammenligninger av offentlige utgifter taes det sjelden hensyn til at en vesentlig del av skattene tilbakeføres til innbyggerne gjennom ulike former for stønader, som del av en rettferdig fordeling av samfunnets ressurser. Resultatet blir et forvrengt bilde av hva offentlig sektor reelt sett koster oss.

Figuren viser hva nordmenn betaler i netto skatter, sammenligna med andre land. Med utgangspunkt i brutto skatter som korrigeres for subsidier og stønader til private, kommer man fram til netto skatter, i forhold til den samlede verdiskapningen i samfunnet. Resultatet viser at Norge ligger midt på treet i OECD-sammenheng, i motsetning til hva vi ofte får inntrykk av. Dette til tross for at Norge har en mer velutbygd velferdsstat enn de aller fleste.

Kilde: OECD/OECD National Accounts 1988-98. Volume II og SSB/Statistiske analyser 45.

Det bør bemerkes at dette henger sammen med de store inntektene Norge får fra oljevirksomheten og et generelt høyt velstandsnivå. I absolutte tall vil Norge plasseres annerledes på lista. Men det er naturlig og fornuftig at deler av vår velstand brukes på de oppgavene som det offentlige utfører på vegne av fellesskapet, og ikke bare på privat luksus.

Enkelte grupper vil betale en større del av regninga. Det norske skattesystemet er omfordelende – de som tjener mest skal betale størst andel av inntektene i skatt. Dette er en sentral del av den norske velferdsstatens grunnlag. Sosialistisk Venstreparti viderefører og forsterker dette i sitt økonomiske opplegg for neste år.

Å ha som politisk handlingsregel at det offentliges andel av samfunnets ressurser ikke skal øke, er å la dogmatikken ta fullstendig overhånd. For Sosialistisk Venstreparti er utgangspunktet at vi må vurdere hvilke oppgaver fellesskapet har ansvar for å løse, for deretter å organisere dette på en måte som gir en best mulig løsning på den utfordringen. At ressursene som tilføres offentlig sektor skal utnyttes på en mest mulig effektiv måte, bør være en selvfølge allerede i dag. Bedring av ressursutnyttelsen og enda sterkere fokus på hovedoppgavene må være en kontinuerlig prosess, der brukere og arbeidstakere må være sentrale bidragsytere.

Styrk kommuneøkonomien!

Kommunene er velferdsstatens grunnmur. Uten tilstrekkelige ressurser i kommunesektoren kan ikke velferdsstaten videreutvikles eller opprettholdes. Dette er en forutsetning for en skole som er mangfoldig og framtidsrettet, og gratis slik at alle har råd til å ha barna sine der. For omsorg og pleie til de som trenger det. For nok plasser i SFO og barnehager med et utviklende tilbud og lave priser. For anstendig nivå på sosialhjelp, slik at fattige barn slipper å bli utestengt fordi de ikke har råd. For et kollektivtilbud som er en reell konkurrent til bilen i storbyene.

De siste åra har kommunesektoren hatt både svake driftsresultat og høge underskudd før lån. For å få budsjettene til å gå opp har mange kommuner de siste åra vært nødt til å legge ned eller kutte i velferdstilbud. Dette betyr at gapet mellom den private velstanden for flertallet og kvaliteten i offentlige tilbud øker, og da øker også presset på privatisering. Sosialistisk Venstrepartis svar er at kommunene skal omstilles og utvikles, ikke avvikles og privatiseres.

Sosialistisk Venstreparti vil prioritere lavere egenbetaling for helse og omsorgstjenester framfor skattelette til høge inntekter og formuer. En undersøkelse om utgifter til helse og sosialtjenesten, Notater 2000/45, fra Statistisk sentralbyrå viser at kronisk syke i gjennomsnitt betaler 24 000 kroner i skatt på sykdom. Dette er en svært urettferdig og usosial ordning, som Norge bør ha råd til å gjøre noe med.

For å rekruttere helse- og omsorgspersonell er det behov for en rekrutteringsmelding for disse gruppene tilsvarende den lærerne fikk. Nå er arbeidsforholdene flere steder slik at disse jobbene produserer pasienter, fordi det er så tungt og slitsomt. Skal det bli mulig å gjennomføre en helhetlig lønns- og arbeidsgiverpolitikk som sikrer kommunene nok kvalifisert personell, må både staten og kommunene forpliktes.

Sosialistisk Venstreparti foreslår å styrke kommunenes frie inntekter med 4 mrd. kroner. Med dette vil kommunene ha reell mulighet til å tilpasse tjenestetilbudet ut fra lokale prioriteringer. Lokaldemokratiet må tas på alvor, og lokalpolitikerne vet best hvor skoen trykker. I tillegg kommer øremerkede midler på en rekke områder. Totalt styrker Sosialistisk Venstreparti kommuneøkonomien med ca. 7,5 mrd. i forhold til regjeringen Stoltenberg.

Sosialistisk Venstreparti har også funnet rom for ekstra tilskudd til særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester. Dette er mennesker som er helt avhengig av døgnkontinuerlig hjelp og pleie, og som ofte krever spesialisert personale. For å sikre dette øker vi dette tilskuddet med 500 mill..

Sosialistisk Venstrepartis opplegg for kommunesektoren i 2002 skal sikre:

• – En framtidsretta satsing på barn og unge, gjennom skole, barnehage og kultur

• – At all fattigdom skal fjernes.

• – Reduksjon av skatt på sykdom gjennom lavere egenandel i helsevesenet.

• – Lavere foreldrebetaling i skolefritidsordninger og barnehager.

• – Bedre kvalitet og lettere tilgang på kommunale tjenester.

• – Økte frie inntekter til kommunene for å møte velferdspolitiske utfordringer, i tråd med lokale behov.

• – Økt boligbygging for unge og vanskeligstilte.

• – Dekke kommunenes utgifter til særlig ressurskronerevende brukere.

• – Bedre kollektivtrafikk

Sats på miljø – Sosialistisk venstrepartis grønne budsjett

Skal vi skape en økologisk bærekraftig utvikling må miljøpolitikken gjennomsyre all politikk. Derfor har Sosialistisk Venstreparti valgt å legge fram et grønt budsjett som synliggjør nye miljøtiltak på flere fagfelter.

Fra fossil til fornybar

Hovedgrepet i Sosialistisk Venstrepartis grønne budsjett er å gjøre investeringene for framtida grønnere. Derfor reduserer Sosialistisk Venstreparti utgiftene til leting etter olje og igangsetting av nye olje- og gassfelt, og øker investeringene i nye fornybare energikilder, forskning og utdanning. På denne måten legger vi grunnlaget for en vridning fra en økonomi basert på fossile energikilder til en grønn økonomi fokus på kunnskapsbasert næringsliv og miljøvennlig satsing på nye fornybare energikilder.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Gjennomføre en kraftig satsing på skole, utdanning og forskning.

• – Redusere bevilgningene til oljeinvesteringer og letevirksomhet.

• – Øke støtten til ENØK-tiltak og stimulering av fornybare energikilder.

Et kollektivt løft

Satsing på kollektivtrafikken er det andre hovedgrepet i Sosialistisk Venstrepartis grønne budsjett. Sosialistisk Venstreparti vil ha en samferdselspolitikk som bidrar til å skape en mer miljøvennlig utvikling. Miljøproblemer som helseskadelig luftforurensning, inngrep i sårbar og verneverdig natur og utslipp av farlige klimagasser kan ikke løses uten en omlegging av samferdselspolitikken i en mer miljøvennlig retning. Dette betyr økt satsing på jernbane- og sjøtransport framfor vei- og flytrafikk.

Hva som vil være den mest miljøvennlige transportformen avhenger av hvor i landet man befinner seg. I tettbygde strøk er mulighetene for et godt utbygd kollektivtilbud langt bedre enn i distriktene. Gode kommunikasjoner er en forutsetning for levende distrikter, og samferdselspolitikken er derfor en viktig del av distriktspolitikken. Sosialistisk Venstrepartis alternative samferdselsbudsjett er derfor en satsing på miljø- og distriktspolitikk.

Sosialistisk Venstreparti øker investeringene i jernbanesektoren, og setter av midler til oppstart av jernbaneprosjekter på blant annet Vestfoldbanen, Oslo-Ski og Jærbanen. Med økningen i frie inntekter for fylkene som Sosialistisk Venstreparti går inn for, vil løftet om 50 prosents ungdoms- og studentrabatt på kollektivtransporten kunne innfris, samtidig som det vil være rom for kraftig økning av driftstilskuddet til kollektivselskapene. Også tilskuddet til bygging av gang- og sykkelveier økes kraftig.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke overføringer til drift av kollektivtransportselskapene.

• – Øke overføringer til gang og sykkelvei.

• – Øke overføringer til utbedringer av Vestfoldbanen.

• – Sette av midler til oppstart av nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski, nytt spor på Jærbanen mellom Sandnes og Stavanger, samt bygging av jernbanetunnel gjennom Gjevingåsen sør for Stjørdal.

• – Sette av midler til nytt materiell til Oslo Sporveier og til forsert planlegging av bybane i Bergen.

Totalt øker Sosialistisk Venstreparti bevilgningene til kollektivtransporten med 1275 millioner.

Kutt i miljøødeleggende veiprosjekter

Sosialistisk Venstreparti kutter bevilgninger til nye veiprosjekter som vil øke luftforurensningen i byene, eller komme i konflikt med hensynet til det biologiske mangfoldet eller verdifull dyrket matjord. Veiinvesteringer som er redusert eller kuttet er ny evt. 6 ved Melhus som vil gå inn i et vernet vassdrag og evt. 39 Hop Fjøsanger som vil øke luftforurensningen i Bergen og komme i konflikt med en bybane. Sosialistisk Venstreparti har også skåret ned på bevilgningene til nye evt. 18 gjennom Vestfold, og ønsker å investere i utbedringer av Vestfoldbanen og bygging av Eidangertunnelen i stedet.

Grønn skattereform

En mer gjennomgripende grønn skattereform vil bety en grunnleggende forandring av norsk økonomisk politikk og den norske miljøpolitikken. Dette vil også være smertefullt særlig for deler av norsk tungindustri, og vil derfor kreve bedre tid til omstillinger. Sosialistisk Venstreparti vil komme tilbake til en grundigere gjennomgang av miljøavgiftene i forbindelse med behandlingen av klimameldingen. I dette budsjettet nøyer vi oss derfor med justering av satsene på CO2-avgiften og et forslag om differensiert elavgift.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke CO2-avgiften med 20 øre på alle anvendelser.

• – Innføre differensiert elavgift gir storforbrukerne større motivasjon for strømsparing, kombinert med god fordelingsprofil, innenfor en ramme som tilsvarer 1 øres økning av elavgiften.

Trygg mat

Sosialistisk Venstreparti øker satsingen på trygg mat ved at tilskuddene til miljø- og næringstiltakene i landbruket økes. Forbrukernes muligheter til å velge trygg mat økes gjennom bevilgninger til forbrukerpolitiske tiltak over Barne- og familiedepartementet. Sosialistisk Venstreparti har også prioritert rekrutteringstiltak for fiskeriene. Unge folk som vil drive kystflåten er en forutsetning for en bærekraftig forvaltning av våre fiskeressurser.

Kamp mot miljøgifter

Sosialistisk Venstreparti setter av 40 mill. ekstra til opprydding av miljøgiften PCB (polyklorerte bifenyler). PCB er en av våre farligste miljøgifter og befinner seg for eksempel i sedimenter i fjordbunner, havner og fyllinger. PCB kan forstyrre hormonbalansen hos dyr og mennesker, og dermed redusere forplantningsevnen. Mange farlige miljøgifter er fremdeles i bruk, Sosialistisk Venstreparti har derfor også satt av midler over Sosialdepartementets budsjett til å utvikle og iverksette miljøvennlige innkjøpskriterier for sykehusene.

Natur- og kulturvern

Sosialistisk Venstreparti øker midlene til naturvernarbeidet. Dette gjelder spesielt arbeidet for å redde fjellreven og villaksen. Sosialistisk Venstreparti går også inn for økte midler til etablering av natur- og skjærgårdsparker. For å unngå at naturområder ødelegges går Sosialistisk Venstreparti imot utbyggingen av evt. 6 ved Melhus som vil komme i konflikt med et vernet vassdrag, og evt. 18 Brokelandsheia – Vinterkjær som vil komme i konflikt med kulturminner og biologisk mangfold. Pga. store naturødeleggelser i Raftsundet-Gullesfjord-alternativet som Lofast-utbyggingen vil medføre, går Sosialistisk Venstreparti inn for et forbedret Sigerfjordalternativ. Sosialistisk Venstreparti øker også bevilgningen til sikring av kulturminner.

SVs grønne budsjett (Mill. kroner)

Sats på solidaritet

Etter terrorangrepet mot New York og Washington den 11. september ble det tydelig for svært mange at den kalde krigen er slutt og at trusselbildet er forandret. Sosialistisk Venstreparti har lenge arbeidet for at det reelle trusselbildet må ligge til grunn for alt forsvarsarbeid. Den kalde krigens slutt og de store endringene i Russland og det tidligere Øst-Europa, med bl.a. oppløsning av Warszawapakten, gjør at trusselbildet er endret. Lokale og regionale konflikter er ikke lenger del av en drakamp mellom to supermakter. Nå er det store flertallet av væpnede konflikter i verden konflikter innenfor nasjonalstater og ikke mellom nasjonalstater. Dette betyr store utfordringer, men også muligheter for verdenssamfunnet og for FN. Arbeidet for å sikre menneskerettigheter og en mer rettferdig fordeling mellom nord og sør, er grunnleggende for å løse konflikter og for å sikre fred i verden.

Fattigdom og brudd på menneskerettigheter kan ikke forklare terror. Men grov urettferdighet kan gi terror aksept og skape grobunn for voldelige aksjoner. Dette kan også ramme oss. Det er derfor både av solidaritet og av egeninteresse at Norge som et av verdens rikeste land må arbeide for å bekjempe fattigdom, må bidra til å løse konflikter og for at breie allianser av nasjoner under FNs ledelse samarbeider.

Den konflikten som i særlig grad bidrar til spenning i verden er konflikten mellom Israel og Palestina. Det blir ingen løsning på denne konflikten uten en rettferdig fred der også palestinernes rettigheter må sikres. Sosialistisk Venstreparti mener Norges innsats for å skape fred i Midtøsten bør forsterkes, og øker derfor bevilgningene til dette arbeidet.

Norge er i dag ikke truet av en invasjon fra øst. Miljøproblemene på Kola og fattigdomsproblemene i Russland er større trusler, også mot vår velferd. Vi har enorme havområder og ressurser å forvalte. Vi har sårbare installasjoner både i Nordsjøen og på fastland å forsvare. Terroraksjonene mot USA viser hvor sårbare moderne samfunn er – og at dagens forsvar må legges om til å styrke forsvaret mot reelle fiender, og ikke overinvestere i svært kostnadskrevende materiell som hører den kalde krigen til. Sosialistisk Venstreparti foreslår derfor å kutte kostnadskrevende forsvarsinvesteringer for å øke innsatsen for miljø og sikkerhet.

Solidaritetsfond for næringsutvikling i fattige land

Sosialistisk Venstreparti går inn for å plassere 5 mrd. av oljefondets kapital i et solidaritetsfond som skal investere i næringsvirksomhet i de fattigste delene av verden. Dette fondet skal først og fremst gå til investeringer i de 48 såkalte MUL-landene; det vil si de minst utviklede landene i verden. De fleste av disse ligger i Afrika, men også noen øystater og land i Asia er med i denne gruppen.

Historisk sett har en av de viktigste kildene til økonomisk utvikling vært tilgangen på kapital. Med kapital følger også teknologioverføring og kunnskap som er svært viktig for å få i fortgang i den økonomiske utviklingen. For de fleste små og fattige land må denne kapitalen komme fra utlandet. Norge baserte sin industrielle vekst på begynnelsen av det forrige århundre på utenlandsk kapital. Asiatiske land som Sør-Korea og Taiwan, som gikk fra å være u-land til moderne indu­strinasjoner på noen tiår, baserte seg i stor grad på utenlandske investeringer. De senere årene har India og Kina mottatt store mengder utenlandske investeringer; og resultatet er stabilt høy, økonomisk vekst og økt levestandard for millioner av mennesker.

Det finnes likevel en rekke land – særlig i Afrika – som knapt mottar investeringer utenfra. De står på siden av den globale økonomien. Det er en hovedutfordring å øke strømmen av privat kapital til de fattigste landene i verden. I dag er den private kapitalstrømmen frå sør til nord 5 ganger så stor som bistanden. Likevel er disse tallene små sammenliknet med samlede kapitalbevegelser over landegrensene. Norge er – gjennom oljefondet – i ferd med å bli en stor aktør på det internasjonale finansmarkedet. Hvordan oljefondet blir investert er et politisk spørsmål, av interesse for alle i Norge som har del i denne formuen. Sosialistisk Venstreparti vil at Norge skal bruke en del av denne formuen til investeringer i de fattigste landene i verden, gjennom et solidaritetsfond.

Etisk regelverk for oljefondet

Etter lang tids påtrykk fra Sosialistisk Venstreparti klarte omsider den forrige regjeringen å etablere den såkalte uttrekksmekanismen i oljefondet. Det er en åpning i retningslinjene for fondet som gir mulighet til å unngå å investere i enkeltbedrifter som driver i strid med folkerettslige avtaler Norge er forpliktet av. Dette betyr at oljefondet kan trekke sin investering i en landmineprodusent, etter at dette ble dokumentert av Sosialistisk Venstreparti.

Dette er en SV-seier alle som er opptatt av Norges rykte internasjonalt skal glede seg over. Imidlertid er dette bare et lite steg i retning av en etisk holdbar investeringsstrategi for oljefondet. Fremdeles er alle nordmenn gjennom oljefondet eiere i en rekke selskaper som tjener penger på virksomhet vi ikke vil assosiere oss med. Våpenproduksjon, miljøødeleggelser, barnearbeid, etc. – oljefondet har plassert penger i selskaper som er involvert i alt dette og mye mer.

Det grunnleggende problemet er imidlertid at forskriften oljefondet er underlagt forbyr dem å ta andre hensyn enn maksimal avkastning. Forvalterne av det norske folks fellesformue har ikke lov til å la være å investere i en bedrift, uansett hva slags miljøfiendtlig og usolidarisk virksomhet den driver med, hvis den for øvrig oppfyller kriteriene for investering.

Sannsynligvis vil det ikke være stort tap forbundet med å underlegge oljefondet etisk holdbare regler, kanskje vil det til og med være lønnsomt. Men sjøl om dette skulle bety et noe mindre fond på sikt, er det en pris det norske folk er villige til å betale for å slippe å ha dårlig samvittighet på grunn av plasseringen av våre felles midler.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Underlegge oljefondets investeringer et etisk regelverk.

Krigsforebyggende tiltak

Verden er preget av krigen i Afghanistan. Sosialistisk Venstreparti har flere alternativer til bombing. Oppretting av en palestinsk stat er et av disse. Krigsforebyggende tiltak og demokratiutvikling er viktige områder for oss.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke den direkte støtten til økonomisk utvikling og handel i de palestinske selvstyreområdene med 10 mill.

• – Bidra til å bygge en palestinsk stat ved å øke bevilgningen til Godt styresett med 10 mill.

• – Øke støtten til FNs organisasjon for palestinske flyktninger med 20 mill.

• – Støtte opp om den flernasjonale hjelpen til flyktninger ved å øke bevilgningen til FNs flyktningeorganisasjon med 40 mill.

1 pst. av BNI til bistand

Økningen i bistandsbudsjettet som regjeringen Stoltenberg la opp til har Sosialistisk Venstrepartis støtte. Vi foreslår derfor mindre endringer i det ordinære bistandsbudsjettet enn det vi har gjort tidligere år. Andre grep i dette budsjettet vil imidlertid bidra sterkt til et løft for internasjonal solidaritet. For Sosialistisk Venstreparti er det viktig å følge FNs anbefaling om at 1 pst. av BNI skal gå til bistand.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke bistandsbudsjettet med totalt 300 mill. Dette kommer i tillegg til at vi setter av 5 mrd. til solidaritetsfondet.

• – Øke støtten til helse og utdanning i Afrika med 25 mill.

Slett u-landsgjelda

U-landenes gjeld til vestlige land og internasjonale finansinstitusjoner er hindrer en bedre økonomisk utvikling i disse landene. Bistand til utviklingsland blir meningsløs dersom bistanden brukes til å nedbetale gjeld til de rike landene. Det er internasjonal enighet om at de fattigste landenes gjeld bør slettes. Men forsøkene på å få gjort dette i praksis går svært langsomt og gjelder få land.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke bevilgningene til sletting av u-landsgjeld med 150 mill.

• – Be Regjeringa arbeide for at flere land kommer inn under ordningen for sletting av gjeld.

• – Vurdere å sette i verk ensidig sletting av gjeld uavhengig av de langsomme internasjonale prosessene. For eksempel bør det være aktuelt å slette gjeld i utviklingsland der konflikter er i emning.

Bistand fra folk til folk

Et viktig element i bistandsarbeidet er den delen som skaper kontakt mellom folk ute og hjemme. Mye av arbeidet som gjøres ute gir kunnskap om andre land og folk, og bidrar til å styrke den internasjonale solidariteten. Støtte til demokratiutvikling og frivillig sektor er viktig.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke støtten til sivilt samfunn med 10 mill.

• – Øke støtten til demokratistøtte med 7 mill., for å bidra til økt utveksling og erfaringsoverføring mellom politiske partier i Norge og utviklingsland.

• – Foreslå en ny bevilgning til en tilsvarende ordning for fagbevegelsen, med en ramme på 6 mill.

Sosialistisk Venstrepartis økonomiske politikk

Naturressurser, ansvarlige arbeidstakerorganisasjoner og en i hovedsak fornuftig økonomisk politikk har ført til at verdiskapningen i Norge ligger på et svært høyt nivå. Dette gir oss muligheter som få andre når det gjelder å oppfylle nordmenns materielle behov, men det stiller også store kronerav til vår evne til solidaritet. En fordeling av ressursene som sikrer alle et visst materielt minstenivå, og som gir alle muligheten til å utnytte sine evner uavhengig av startpunkt i livet, bør være minimumskravet til et anstendig samfunn. En større del av vår overflod må brukes på verdens fattige.

Et land som henter store inntekter fra utvinning av ikke-fornybart fossilt brensel, som bidrar betydelig til de globale klimaproblemene, har Norge et særskilt ansvar for å føre en bærekraftig politikk. Det høye tempoet i oljeutvinningen og liten vilje til å ta tak i utfordringene på miljøområdet, gjør oss til en bremse i miljøkampen.

Sammen med fokuset på rettferdig fordeling, danner dette utgangspunktet for Sosialistisk Venstrepartis økonomiske politikk.

Finanspolitikk

En stor del av den samlede verdiskapningen i Norge går gjennom offentlig sektor. ca. en femtedel går til å finansiere offentlig sektor, og nesten like mye deles ut til private som et ledd i omfordelingen av ressursene. Hvordan staten skaffer sine inntekter og hva disse inntektene brukes på er derfor av avgjørende betydning for den samfunnsutviklingen i Norge generelt, og den økonomiske utviklingen spesielt.

For Sosialistisk Venstreparti er tre mål sentrale for utformingen av den økonomiske politikken. Vi skal bruke skattesystemet og tilskuddsordninger for å få til en mer rettferdig fordeling. Vi skal legge om til smarte, grønne skatter, som bidrar til riktig utvikling av ressursbruken. Og vi skal legge til rette for en balansert økonomisk utvikling der bærekraftig verdiskapning tar i bruk de menneskelige ressursene vi har rundt om i hele landet.

Det er stor usikkerhet knytta til utviklingen i den internasjonale økonomien. Terrorangrepene på USA har forsterket en økonomisk nedgang i den amerikanske økonomien. Japan har lenge slitt tungt, og også ledende europeiske økonomier viser svakhetstegn. Mange indikatorer antyder at vi kan være på vei inn i en alvorlig økonomisk nedtur internasjonalt. Samtidig er den økonomiske politikken i mange land lagt om i mer ekspansiv retning, gjennom rentereduksjoner og økt pengebruk, for å forhindre en slik utvikling.

Norsk økonomi er imidlertid overveiende god, sjøl om situasjonen internasjonalt også innebærer en trussel om nedgangstider hos oss. Først og fremst er arbeidsmarkedet stramt. Det betyr at økt etterspørsel etter arbeidskraft fort vil bety økte lønninger, med fare for påfølgende inflasjon. Dette er hovedgrunnen til en stram pengepolitikk med en realrente som ligger svært høyt i forhold til landene rundt oss. Oljeprisen har Regjeringen estimert mer optimistisk enn markedene. Ved en internasjonal nedgangskonjunktur vil også oljeprisen påvirkes, med store effekter for norsk økonomi.

Økonomisk er budsjettet Ap-regjeringen la fram ekspansivt. Med et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 26 mrd. – 6 mrd. mer enn i 2001 – brukes det minst like mye oljepenger som handlingsregelen forutsetter. I tillegg gjøres det en del grep som gir utgiftsvekst også i 2003, f.eks. utsettelse av opphevelsen av investeringsavgiften, og en del utgiftsøkninger som ikke får helårseffekt i 2002. Oppå dette kommer ettergivelse av gjeld for fylkene i forbindelse med sykehusreformen på nærmere 20 mrd. som hevdes ikke vil ha effekt på aktivitetsnivået i økonomien.

Vi har altså en situasjon med kontraktiv pengepolitikk samtidig som finanspolitikken er relativt ekspansiv.

I denne situasjonen er det viktig å bevare handlefrihet. Et mer ekspansivt budsjett vil bidra til å fjerne grunnlaget for rentereduksjon. For norsk økonomi generelt og folk i etableringsfasen spesielt, vil dette være uheldig. SV ønsker at innstramminger i økonomien skal skje gjennom finanspolitikken, ikke pengepolitikken. Da er det mulig å styre innstrammingene mer presist, i forhold til temperaturen er høyest og hvilke oppgaver som er viktigst. Dersom den økonomiske utviklingen faktisk viser at det er behov for en mer ekspansiv finanspolitikk, er det relativt enkelt å gjøre noe med det. Hvis det legges opp til en politikk som er for ekspansiv, risikerer vi at det må møtes av en enda strammere pengepolitikk, som rammer vilkårlig.

Sosialistisk Venstrepartis budsjettopplegg er derfor balansert innenfor samme rammer som Ap-regjeringen foreslo.

Pengepolitikk

Det har skjedd en omlegging av pengepolitikken, formelt først i vår, reelt med Gjedrems inntreden som sentralbanksjef – uten noen politisk behandling i forkant. Endringene innebærer sterkere fokus på inflasjon på bekostning av arbeidsløshet som mål for den økonomiske politikken. I gitte situasjoner er det en avveining mellom disse. Omleggingen medfører en klarere definering av sentralbanksjefens rolle som overdommer i den økonomiske politikken. Dersom partene i arbeidslivet eller Stortinget opptrer uansvarlig etter Norges Banks oppfatning, vil pengepolitikken brukes til å stramme inn. Sjøl om et flertall på Stortinget skulle ønske å føre en mer ekspansiv politikk for eksempel for å redusere antall arbeidsløse, kan vi med den foreslåtte ansvarsfordelingen oppleve at dette motarbeides av Norges Bank gjennom høyere rente.

Dette er uheldig. Finanspolitikken kan i større grad rettes direkte mot de sektorer i samfunnet der det er behov for inngrep, enten det måtte være stimulering eller innstramming. Pengepolitikken virker indirekte, og vilkårlig på ulike sektorer. Fordelingspolitisk er pengepolitikken blind. Særlig er unge mennesker i etableringsfasen sårbare.

Sosialistisk Venstreparti var derfor uenig i omleggingen av pengepolitikken, med påfølgende forskyving av fokus i den økonomiske politikken i retning av mindre presise virkemidler.

Imidlertid må vi forholde oss til pengepolitikken flertallet har vedtatt. Det betyr at det blir enda vanskeligere enn før å være ekspansive i finanspolitikken, da dette lett vil gi uønskede konsekvenser i form av økt rente. Utgiftsøkninger og skattelettelser må vurderes nøye.

I dag har det store flertallet det bra, særlig materielt. I det framlagte budsjetter brukes det mye penger på formål som det er mulig å begrense uten store skadevirkninger. Det er derfor mulig å legge fram et godt budsjettopplegg som ivaretar utfordringene på viktige områder, uten at vi totalt bruker mer penger.

Skatte- og avgiftsopplegg

Ulike deler av skatte- og avgiftsopplegget er beskrevet grundig i andre deler av budsjettet. Her gir vi en kortfattet beskrivelse av helheten i Sosialistisk Venstrepartis skatte- og avgiftsopplegg. Totalt øker vi skattebelastningen med 4,8 mrd. i 2002.

• – Skatt på arbeidsinntekt gjøres klart mer progressiv i forhold til Ap-regjeringens opplegg. Innslagspunktet for toppskatt settes på 6G for trinn 1, klasse 1, (klasse 2 uforandret) og på 10 G for trinn 2, begge klasser. Samtidig økes både minstefradraget, lønnsfradraget og bunnfradraget i trygdeavgiften kraftig. Totalt er derfor den totale skatten på arbeidsinntekt uforandret, sjøl når man tar hensyn til at den alminnelige skattesatsen økes.

• – SV øker satsen på utbytteskatten, og bruker provenyet til å øke bunnfradraget i formuesskatten. Dette bidrar til å gjøre livet lettere for bedrifter i etableringsfasen som prises høyt på forventninger om framtidig inntekt, men som fremdeles sliter med driften.

• – Miljøavgifter økes markert. Inntektene brukes til å redusere fiskalt begrunnede særavgifter som skaper problemer for økonomiens effektivitet, og til reduksjon av arbeidsgiveravgiften utenom sone 1.

• – Som et første skritt i tilnærmingen av skatt på arbeidsinntekt og kapitalinntekt øker Sosialistisk Venstreparti skatten på alminnelig inntekt til 29 pst. I dette bildet hører også økt utbytteskatt hjemme.

Gjennomgang av avgiftssystemet

Det norske avgiftssystemet er tilfeldig oppbygd. Særlig gjelder dette en del av særavgiftene. De fleste har et fornuftig formål, knyttet til å fremme miljøvennlig adferd, bedre helse e.l. Andre har kun til hensikt å finansiere fellesskapets utgifter. Avgiftene representerer en viktig del av statens inntekter. De to viktigste, momsen og arbeidsgiveravgiften, bringer til sammen inn ca. 200 milliarder kroner.

Men i tillegg eksisterer det et mylder av store og små avgifter som til sammen gjør at avgiftssystemet i for liten grad er målrettet. Sosialistisk Venstreparti ønsker en gjennomgang av avgiftssystemet med sikte på en forenkling og forbedring. Målsettingen må være i større grad ha avgifter som fremmer miljø, sikkerhet og helse, i tillegg til å bidra til statens inntekter. Det vil medføre at enkelte avgifter bør falle bort, mens andre avgifter bør økes. Sosialistisk Venstreparti fremmer i dette budsjettet forslag om en slik gjennomgang, og utfordrer de andre partiene til å være med på dette. Målet er ikke primært at statens inntekter skal reduseres, men å skape et avgiftssystem som i minst mulig grad skaper unødige vridninger i økonomien, samtidig som vi kvitter oss med historiske anakronismer og avgifter som ikke kan forklares på noen fornuftig måte.

Grønn verdiskapning

Norsk næringsliv går gjennomgående relativt godt, og for å få til en god fordelingsprofil i Sosialistisk Venstrepartis budsjett legger vi opp til en skatte- og avgiftspolitikk som inneholder skatteskjerpelser for næringslivet. En vesentlig del av dette er opptrapping av miljøavgifter, der bedrifter og andre forurensere i større grad enn i dag må betale for sitt forbruk av samfunnets fellesressurser. Dette er krav som også vil komme internasjonalt med tiden. Starter vi innføringen av slike regimer nå, vil norsk næringsliv få et konkurransefortrinn på sikt.

Vi legger vekt på å ha en budsjettbalanse som gir grunnlag for en pris- og kostnadsveksten i 2002 som vil komme ned på samme nivå som våre handelspartnere. En høyere kostnadsvekst i Norge enn hos våre handelspartnere vil isolert sett føre til at norsk konkurranseutsatt næringsliv taper markedsandelen både på ute- og hjemmemarkedet. På lenger sikt vil svekket konkurranseevne også gjøre omstillingene som følge av reduserte oljeinvesteringer vanskeligere.

Sosialistisk Venstrepartis budsjett inneholder en rekke gode nyheter for næringslivet, særlig de kunnskapsintensive bransjene. Både næringslivet og det offentlige har stort behov for arbeidskraft, og knapphet på arbeidskraft blir en hovedutfordring for Norge i å årene fremover. SVs tiltakspakke for økt tilgang på arbeidskraft er beskrevet nedenfor.

Kunnskap er blitt den viktigste råvaren i økonomien (se figur), og utdanning blir derfor et svært viktig område i årene fremover. Sosialistisk Venstreparti bruker 3,75 mrd. mer til utdanning og forsking enn det Regjeringen foreslår. Økt satsing på næringsrettet forsking og utvikling må stimuleres, derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti en tilskuddsordning for forsking og utvikling i små og mellomstore bedrifter. Dette vil fungere bedre enn en skatteordning, bl.a. fordi SMB bedrifter trenger likviditesmessige tilskudd til dekning av prosjektkostnadene. Fra man investerer i FoU til dette gir skattelettelser, går det relativt lang tid. Mange små og mellomstore bedrifter har ikke nødvendig likviditet til en slik langsiktig forskningsaktivitet.

Tilgangen på risikokapital er blitt dårligere. SND spiller en viktig rolle som statens pådriver i nærings- og distriktsutviklingen, og bidrar til bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling. SND Invest har i stor grad fokusert på næringsutvikling i sentrale strøk av landet. Sosialistisk Venstreparti ønsker å selge ut deler av SND Invests portefølje, og reinvestere dette gjennom SNDs ordninger for risikokapital. Vi ønsker særlig å bidra til næringsutvikling i distriktsnorge.

Næringslivet er avhengig av en godt fungerende offentlig sektor: Gode skoler er grunnleggende for at norske bedrifter skal kunne hevde seg i kunnskapsøkonomien, og infrastruktur i form at f.eks barnehager og eldreomsorg spiller en viktig rolle for bedriftenes lokalisering. Sosialistisk Venstreparti øker derfor de frie midlene til kommunen med 4 mrd. i forhold til Regjeringen.

Transportsektoren er en annen viktig infrastruktur for næringslivet. Sosialistisk Venstreparti øker bevilgningene til vegbygging i distriktene med 150 mill., og med 775 mill. kroner for bedre kollektivløsninger, hovedsakelig i byene. Sammen med forslaget om differensiert årsavgift på bil, betyr dette reduserte transportkostnader gjennom billigere persontransport og reduserte trafikkproblemer, og en betydelig lettelse for viktige distriktsnæringer. Samtidig gir vi næringslivet både i distriktene og sentrale strøk klar motivasjon til omlegging i miljøvennlig retning.

Sosialistisk Venstreparti øker også forskingen på alternativ energi, og sammen med et fond for energiøkonomisering i industrien kan dette bidra til å holde energiutgiftene til næringslivet nede.

Flere hender i arbeid

Den begrensende faktoren i forhold til å løse mange utfordringer i offentlig sektor er i mange tilfeller nå arbeidskraft, ikke penger. Det betyr at økt aktivitet i offentlig sektor kun er mulig hvis vi øker arbeidstilbudet, eller hvis arbeidskraft overføres fra privat sektor.

Det norske arbeidsmarkedet er stramt. Sjøl om det meldes om en viss økning i arbeidsledigheten, melder mange bedriftene om mangel på arbeidskraft. Svak tilgang på undervisnings- og helsepersonell svekker velferdstjenestene, og gjør videre utbygging av helse-, omsorg- og utdanningssektoren vanskeligere. Samtidig er det fortsatt ledige hender som ikke tas i bruk, og hender som kan brukes til nyttigere ting. Hovedutfordringen er å kvalifisere de som vil og kan jobbe mer, til de jobber som står ledige.

Sosialistisk Venstrepartis sysselsettingspakke består både av tiltak som kan gjennomføres umiddelbart, og av tiltak som trenger grundigere behandling. Vi ber Regjeringa om å legge fram en helhetlig pakke på dette området med basis i disse tiltakene:

• 1. Kontantstøtten avvikles. Det skal lønne seg å være yrkesaktiv, også for småbarnsmødre. Innsparingene brukes til å redusere oppholdsbetalingen i barnehagene.

• 2. Fra uføretrygd til lønna arbeid. Alle uføretrygdede under 50 år innkalles til intervju for å gå igjennom mulighetene for å ta seg lettere arbeid på hel- eller deltid. Arbeidsgivere som ansetter tidligere uføretrygdede tilbys et lønnstilskudd for å dekke deler av den nyansattes lønn. Funksjonshemmede må lettere få jobb, utdanning og transport. A-etat må utvikle kompetanse for å skreddersy opplegg for funksjonshemmede. Transportordninger må også utvikles for funksjonshemmede i høyere utdanning.

• 3. Kvalifisering av arbeidsledige. Alle ledige skal få tilbud om jobb, utdanning eller tiltaksplass innen 4 uker. Det innføres en ordning med lønnstilskudd jf. Innst. nr. 222 (1999-2000) - utjamningsmeldinga.

• 4. Skattelette til lavtlønte. Økning av særskilt fradrag i arbeidsinntekt, øvre grense i minstefradraget og satsen i minstefradraget, kombinert med økt frikortgrense reduserer skatten for lavlønte, og gjør overgang fra trygd til arbeid mer lønnsomt.

• 5. Innvandringsstoppen må mykes opp. Innvandrere og flyktninger må lettere få godkjent kompetanse og utdanning fra hjemlandet. Sosialistisk Venstreparti vil etablere en Green card-ordning – der det åpnes for arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS. Reglene for å søke arbeids- og oppholdstillatelse i Norge bør gjøres smidigere, og behandlingstida i Utlendingsdirektoratet må reduseres kraftig.

• 6. Heller skoler enn kjøpesentre. Norge trenger bygningsarbeidere til å forbedre standarden på skolene, ikke flere kjøpesentre. Bygging av nye kjøpepalass får vente til skolebarna har fått sitt, og bør forbys i en periode på 4 år.

• 7. Økt grense for hvor mye studenter kan tjene ved siden av studiene. Studenter i våre storbyer er i en vanskelig økonomisk situasjon pga. et tøft boligmarked. Gjennom å øke inntektsgrensa før Lånekassa avkorter støtten, kan arbeidskraft frigjøres.

• 8. Stimuler eldre til fortsatt innsats i arbeidslivet. Mange eldre har god helse, og kan med sin erfaring gi verdifulle bidrag i arbeidslivet. Vi utfordrer Regjeringen til å komme med en pakke som stimulerer til dette.

• 9. Arbeid er nødvendig for integrering. Introduksjonsprogram for innvandrere og flyktninger med fokus på norsk, samfunnskunnskap og arbeidsopplæring i hele landet. Dette kombineres med en introduksjonsstønad for å folk over fra sosialhjelp til fast inntekt.

• 10. Redusert vernepliktstid. 6 måneders militær og sivil førstegangstjeneste. Ca. 15 000 unge menn avtjener førstegangstjeneste hvert år, følgelig kan 7 500 årsverk frigjøres på sikt hvis verneplikttida effektiviseres. Dette må skje etter en periode med nedtrapping.

Andre prioriterte områder

Utdanning og forskning

En bedre hverdag for studentene

Sosialistisk Venstreparti vil bedre velferdstilbudet og de økonomiske vilkårene for studentene. For mange studenter er det både vanskelig å finne seg bolig når de begynner å studere og å klare seg på det støttebeløpet de får fra Statens lånekasse for utdanning. Sosialistisk Venstreparti vil derfor at kostnadsnormen ved studiefinansieringen skal knyttes opp mot grunnbeløpet i folketrygden, tilsvarende 2 G i løpet av den kommende fireårs perioden. Fra høsten 2002 øker vi derfor kostnadsnormen til 85 000 kroner med en stipendandel på 40 pst. Sosialistisk Venstreparti er imot Regjeringens forslag om å innføre en konverteringsordning hvor deler av studielånet gjøres om til stipend etter om en holder den fastsatte studieprogresjonen. Stipendet blir dermed gitt sammen med studielånet.

Sosialistisk Venstreparti mener utbyggingstakten for studentboliger har vært for lite offensiv for å kunne gi studentene et akseptabelt boligtilbud. Sosialistisk Venstreparti vil derfor å bevilge 160 mill. mer til utbygging av studentboliger slik at de studentboligene som er under prosjektering kan realiseres i løpet av 2002.

I dag er det for mange som har problemer med å tilbakebetale studielånet. Stor gjeldsbyrde etter endt utdanning gjør det også vanskelig for nyutdannede å etablere seg og å stifte familie. Det at personer tjener forskjellig etter hvor de er i livsløpet bør også taes høyde for. Sosialistisk Venstreparti ønsker derfor å innføre inntektsavhengig tilbakebetaling av studielånet.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Fjerne konverteringsmodellen hvor deler av lånet omgjøres til stipend etter avlagt eksamen.

• – Knytte kostnadsnormen i studiefinansieringen opp mot folketrygden tilsvarende 2 G. Øke kostnadsnormen til 85 000 kroner f.o.m høsten 2002.

• – Øke midlene til studentboliger med 160 mill. slik at det kan bygges 1 200 studentboliger i 2002.

• – Foreslå inntektsavhengig tilbakebetaling av studielån (vi har ikke lagt inn penger til dette).

• – Innføre avskrivningsordning for studielån på linje med hovedfagsstudenter, for studenter i fagene billedkunst, scenekunst, kunst og håndverk, ballet og diplomstudiene i komposisjon og direksjon

• – Bevilge 160 mill. for å hindre kutt i antall studieplasser.

Gratis skolebøker til elever i videregående skole

Sosialistisk Venstreparti foreslår at alle elver i videregående skole skal få et stipend til læringsmatriell eller et "bokstipend". Dette stipenden skal være nok til å dekke nettoutgiftene til læringsmatriell for alle elever i videregående skole. Det skal gjennomsnittlig dekke opp utgifter opp til 2 400 kroner pr. år.

Bevar landslinjene!

Landslinjene er viktig utdanningspolitisk. Sosialistisk Venstreparti mener at det er et nasjonalt ansvar å sørge for tilstrekkelig utdanningskapasitet i små og/ eller særlig ressurskronerevende fag.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Innføre et bokstipend til alle elever i videregående skole som gjør læringsmatriell gratis for alle elever i videregående skole.

• - Opprettholde tilskuddet til landslinjene og legger inn 139,6 mill. kroner i budsjettet.

Forskning

Etter forslag fra Sosialistisk Venstreparti har Stortinget vedtatt en opptrappingsplan av bevilgninger til forskning. Innen 2005 skal Norge ha en forskningsinnsats som minst er på gjennomsnittlig OECD nivå. Norge bruker ca. 1,7 pst. av bruttonasjonalproduktet til forskning mens gjennomsnittsnivået i OECD landene er 2,2 pst. For å nå målet må de årlige bevilgningene over statsbudsjettet økes med minst 1 milliard. Samlet må forskningsinnsatsen økes med over 10 milliarder fram til 2005.

Gjennom økt forskningsinnsats skal vi stå bedre rustet til å møte framtidens utfordringer når det gjelder verdiskapning og evner til å løse miljøproblemene. Den samlede FoU-innsatsen stagnerte på 90-tallet. Den foreslåtte veksten i forskningsbevilgningene for 2002 er en god start, men den er ikke tilstrekkelig til å nå målet om minst gjennomsnittlig OECD nivå. I tillegg til å øke den offentlige innsatsen må næringslivet øke sine bevilgninger i samme omfang. For inneværende år er det etablert en ordning med stimuleringstilskudd. Ordningen er forvaltet av Forskningsrådet. Den har en ramme på 200 mill. kroner og har virket for annet halvår. Ordningen er foreslått avviklet og erstattet med en skatteinsentivordning. Fra tunge næringslivsaktører er det kommet klare signaler om at det er en dårlig ide å erstatte ordningen med en skatteinsentivordning.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Opprettholde ordningen med stimuleringstilskudd med en ramme for 2002 på 400 mill. kroner.

• – Øke fondet med 4 milliarder slik at det i løpet av 2002 skal ha en samlet kapital på 15 milliarder. Styrkingen skjer ved overføring fra oljefondet

Ta Norge i bruk – Sats på distriktene!

Sosialistisk Venstreparti ønsker at det skal være mulig å leve og bo over hele landet. Vi vil sikre like rettigheter og like tilgang på tjenester over hele landet. Vi ønsker en balansert næringsutvikling over hele landet.

Sosialistisk Venstreparti vil satse både på nærings- og tjenesteutvikling i distriktsnorge. Mens oslogryta koker av store næringsetableringer, taper distriktene i kampen om arbeidskrafta. Avstanden mellom folk og viktige tjenester blir større. Denne utviklingen vil Sosialistisk Venstreparti snu.

Senk arbeidsgiveravgifta!

Den differensierte arbeidsgiveravgifta er det viktigste distriktspolitiske virkemidlet vi har blant annet for å bedre rekruttering av arbeidskraft og medvirke til nyetableringer. Sosialistisk Venstreparti reduserer nå arbeidsgiveravgifta ytterligere. Sosialistisk Venstreparti vil også gi SND økt mulighet til å bidra til næringsutviklingen.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Senke arbeidsgiveravgifta i distriktene.

• – Ta 200 mill. fra SND Invest i 2002 og bruker disse til risikolån.

Styrk kommunene!

Sosialistisk Venstreparti ønsker lik tjenestetilgang uansett hvor man bor i landet. De siste årene har kommunenes mulighet til å sikre et godt tjenestetilbud blitt vesentlig forverret. Sosialistisk Venstrepartis budsjett vil gi kommunene økte rammer til å løse de problemene man opplever lokalt.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke rammetilskuddet med 4 mrd.

• – Øke andre tilskudd med ca. 3,5 mrd.

Bedre veier og billigere fly!

Trygge veier er viktig for folk og bedrifter. Rasfarlige veier er en trussel for liv og helse. Sosialistisk Venstreparti øker overføringene til rassikring og utbedring av veier i distriktene nesten til det dobbelte av hva regjeringen foreslår. I tillegg til dette vil en økning i de frie midlene til fylkeskommunene gi muligheten til å prioritere veibygging lokalt.

Reisekostnadene med fly for befolkningen i Nord-Norge er spesielt høy. Det representerer en avstandsulempe som Sosialistisk Venstreparti mener må reduseres. Sosialistisk Venstreparti vil utrede muligheten for å legge stamrutenettet i Nord-Norge, og mellom Nord- og Sør-Norge til offentlig kjøp. I tillegg ønsker Sosialistisk Venstreparti ved neste anbudsperiode for kjøp av flyrutetjenester på det regionale rutenettet 30 prosent reduksjon i flyprisene.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Bevilge 130 mill. til rassikring.

• – Bevilge 150 mill. til veibygging.

Få fart på bredbånd!

Sosialistisk Venstreparti arbeider for at norsk økonomi gradvis skal transformeres til en grønn kunnskapsbasert økonomi. Tilrettelegging for dette gjennom statlig engasjement i forskning og utbygging av infrastruktur er derfor en av Sosialistisk Venstrepartis prioriteringer i næringspolitikken.

Staten må ta ansvar for utbygging av høyhastighetskommunikasjon i områder som ikke er kommersielt lønnsomme å bygge ut. Sosialistisk Venstreparti ønsker å øke takten i utbyggingen av bredbånd i hele Norge, fordi dette er avgjørende for å få en god og balansert næringsutvikling i hele landet.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Doble tilskuddene til utbygging av bredbånd sammenlignet med 2001.

Levende landbruk – Trygg mat!

Landbruket har flere viktige funksjoner i Norge.

Bonden har flere viktige oppdrag for samfunnet. Det er:

• – Produksjon av trygg mat

• - Ivaretakelse av kulturlandskap

• – Bidra til levende bygder

• - Sørge for nødvendig matvareberedskap

Sosialistisk Venstreparti vil satse langt sterkere på økologisering av norsk landbruk. Det betyr en gradvis, men relativt rask omlegging til en mer miljøvennlig matproduksjon som sikrer oss mat av optimal kvalitet. Sosialistisk Venstreparti mener at det er viktigere med høy matvarekvalitet enn å fokusere ensidig på pris.

Et annet område som prioriteres er dyrevelferd. Mange av husdyra har leveforhold som er for dårlige og det må derfor settes i gang tiltak som gjør at vi tar dette problemet langt mer seriøst.

Rekruttering til landbruket vil bli et stort problem i framtida. Lav inntekt, lite ferie og fritid og mangel på sosialt fellesskap er grunner til dette.

Skogplanting og skogkultivering er nedprioritert i Regjeringas forslag til statsbudsjett. Dette er lite framtidsrettet, og må rettes opp slik at vi tar vare på denne viktige naturressursen for framtidige generasjoner.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke bevilgningene til mer satsing på trygg mat og dyrevelferd med 200 mill.

• – Øke bevilgningene til rekruttering til landbruket 10 mill.

• – Øke bevilgningene til skogplanting og skogkultivering med 12 mill.

Fiskeri og havbruk

De marine næringene er spådd en framtid som nasjonens vekstnæringer, men for å nå denne målsettingen, må vi forvalte ressursene våre riktig.

Fiskerinæringen er grunnlaget for bosettingen langs kysten. Overbeskatning av fiskeressurser er en trussel først og fremst for miljøet, men også for fortsatt bosetting og verdiskaping langs kysten. Derfor må vi få en bærekraftig ressursutnytting av fiskeriressursene våre, og en omlegging til kystnært fiske. Sosialistisk Venstreparti vil styrke rekrutteringen til fiskerinæringen, slik at flere unge vil velge seg en fremtid i næringen.

Norsk havbruk er i dag verdensledende, men for å fortsatt kunne være det må vi satse på å videreutvikle kunnskapen i næringen. Næringen er eksportrettet og avhengig av tillit i markedet, og er således en sårbar næring. Forskning kan løse de utfordringer næringen fortsatt har med tanke på rømming, lakselus og sykdom, og det er derfor viktig å øke forskningsinnsatsen på disse områdene. For å få en best mulig arealforvaltning av kystsona vår, er kommunens arbeid med kystsoneplaner svært viktig. Ved neste tildelingsrunde av konsesjoner, ønsker Sosialistisk Venstreparti å ta opp igjen spørsmålet om lokal arealavgift fremfor statlig vederlag for konsesjonspapiret.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Sette i gang et rekronerutteringsprosjekt for fiskerinæringa.

• – Sette i gang et forprosjekt for økt lokal foredling av fisk.

Grønt Svalbard!

Sosialistisk Venstreparti understreker at de samme mål ligger til grunn for partiets politikk knyttet til Svalbard, som på andre områder. SV ønsker å avvikle subsidiene til miljøfiendtlig gruvedrift på Svalbard, og heller benytte disse pengene til andre næringstiltak på øya.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Avskaffe subsidiering av kullgruvedrift på Svalbard.

• – Satse på turist- og næringsutvikling og forskning på Svalbard.

For kulturvekst – en alternativ kulturpolitikk

Kunst og kultur må være en sentral del av morgendagens grønne kunnskapssamfunn. Kunsten utfordrer oss, stimulerer oss og underholder oss. Det er særlig viktig å gi barn og unge muligheter til å være aktive deltakere i og oppleve kunst og kulturytringer. Det må lages rammer for at aldersgruppene skal kunne skape og oppleve kunst og kultur sammen.

Det er viktig å styrke det internasjonale kulturarbeidet og støtte opp om møtesteder mellom ulike kulturer i Norge. Det flerkulturelle møtet vil bidra til nye og verdifulle impulser, utvikle kulturlivet i Norge og motvirke fremmedfrykt og rasisme. Styrking av det flerkulturelle møtet er spesielt viktig etter terrorangrepet 11. september.

Trange budsjett og økende kronerav til egeninntekter og lønnsomhet kan true mangfoldet i kulturlivet og hindre nyskaping.

Sosialistisk Venstreparti vil styrke norsk filmproduksjon både som kunstuttrykk og grunnlag for næring. Det er behov for en sterkere satsing på regional filmproduksjon. Det nå er tid for en langsiktig satsing slik at norsk film kan få oppleve flere gode "2001-år".

Sosialistisk Venstreparti mener at kulturlivet har for trange kår. Kulturlivet trenger mer enn rosende ord i festtaler. For å få et kulturløft må bevilgningene til det statlige kulturområdet økes opp til minst 1 pst. av statsbudsjettet. I 2002 vil Sosialistisk Venstreparti bruke 200 mill. mer enn det Regjeringa foreslår å bruke.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Utvikle kulturskolene slik at enda flere elever kommer inn.

• – Satse på formidling av kunst og kultur, særlig rettet mot barn og unge.

• – Sikre ungdom bedre muligheter til utfoldelse og opplevelser innenfor egne kulturuttrykk.

• – Innføre kulturkort for ungdom, i første omgang som en prøveordning i to - tre fylker.

• – Satse mer offensivt på presentasjon av utenlandsk kunst og kultur i Norge og norsk kunst og kultur i utlandet.

• – Sosialistisk Venstreparti vil gjennom økte bevilgninger forsvare at kunstnere og kulturarbeidere får større armslag.

• – Øke støtten til regionale og lokale kulturhus. Kunst og kultur skal kunne formidles, oppleves og skapes i hele landet.

Et rikt mediebilde

Lokalavisenes, nr.2-avisene og de riksdekkende meningsbærende avisenes betyr mye for en levende samfunnsdebatt, som lokale møtesteder for meningsutveksling, og som informasjonsbærere om lokalt og nasjonalt kulturliv. I et samfunn der de kapitalsterke får mer og mer makt, må interessene til de med minst makt støttes. Mediekvalitet og mangfold trues i økende grad av eierkonsentrasjon og kommersialisering. De store utfordringene framover er å hindre større eierkonsentrasjoner, særlig mellom distribusjon og innhold. Koplinger mellom innhold og infrastruktur vil gi enorm makt over mediefeltet og kan innsnevre mangfoldet.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Sikre NRK som reklamefri, lisensfinansiert allmennkringkaster.

• - Øke pressestøtta og innføre en støtteordning til lokalfjernsyn for å sikre et mediemangfold.

Kvinner – vold og likestilling

Tiltak mot vold mot kvinner

Det siste året har vi sett flere eksempler på at kvinners sikkerhet og trygghet ikke ivaretas på en god nok måte. Sosialistisk Venstreparti vil prioritere arbeidet med å motarbeide vold mot kvinner i årene som kommer. Dette gjøres både gjennom politi- og rettssystemet og gjennom ulike tiltak rettet både mot overgriperen og mot offeret.

Kvinners og barns rettssikkerhet skal styrkes. For Sosialistisk Venstreparti er det et minimumskrav at handlingsplanen mot vold mot kvinner følges opp. Politi og påtalemyndighet må sørge for en kompetent og rask behandling av disse sakene.

Samtidig er det viktig at det fins et tilbud også til dem som har et voldsproblem, men som ikke er domfelte. På sikt ønsker vi at det skal opprettes Alternativ Til Vold-sentra i hver av helseregionene, hvor Oslo-senteret innehar en nøkkelrolle som kompetansefremmende ressurs.

Tiltak for kvinner som rammes av vold og voldtekt er viktig. Ansvaret for dette hviler hos kommunene gjennom tilbud som skolehelsetjeneste, voldektsmottak, incest- og krisesenter. Krisesentrene står sentralt i arbeidet for å hjelpe kvinner som lever i voldelige forhold.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Gi politiet spisskompetanse på vold og voldtekt gjennom å opprette stillinger i de største politidistriktene.

• – Øke bevilgningen til Alternativ Til Vold (ATV) i Oslo med 1,8 mill. kroner.

• – Øke bevilgningen til krisesentrene med 20 mill..

Kvinneliv

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn er like stor som for 25 år siden. Kvinner opplever økende stress og helseplager på jobben og hjemme. Mange kvinner jobber innenfor omsorgssektoren med dårlig grunnbemanning og lav lønn som skaper merbelastning og stress. I 15- 20 pst. av barnefamilier lever barna fast med bare en av foreldrene. I kun en av ti av disse familiene er det far som har hovedomsorgen for barna.

Det er viktig at kvinner får delta i arbeidslivet på linje med menn, og ikke nektes personlig karriere grunnet omsorgsansvar. Det er ønskelig å sette i gang flere prosjekter med 6 timers dagen, økt grunnbemanning og bedre lønnsvilkår for lavtlønte. Målet er å få ned sykefraværet, og gi foreldre mer tid med barna.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Bevilge 100 mill. til "Prosjekt Kvinneliv".

En helhetlig helsetjeneste, basert på nærhet og likeverd

Sosialistisk Venstreparti vil sikre et helsetilbud for hele befolkningen uavhengig av bosted, alder, yrkesaktivitet og personlig økonomi. Sosialistisk Venstreparti prioriterer reduserte egenandeler, kommunehelsetjenesten, psykiatrien og satsing på forebygging.

Reduserte egenandeler, innføring av tak 2-ordning for de kronisk syke.

(Nærmere omtale i kapittelet "Sats på rettferdighet").

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Begrense bruken av egenandeler, og går mot økning i egenandelene.

• – Innføre et tak 2 for egenandeler for å skjerme funksjonshemmede og kronikere.

Økt satsing på kommunehelsetjenesten og psykiatrien

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Styrke psykiatrien i kommunene med 50 mill. utover Regjeringens forslag.

• – Satse på en utbygging av sykestuer i kommunene (75 mill.)

• – Styrke rusmiddelarbeidet, med spesiell vekt på tiltak i kommunene. (50 mill.)

• – Styrke tiltak innen det psykiske helsevernet med 110 mill. kroner utover Regjeringens forslag.

Samarbeid, ikke konkurranse innen helsetjenesten.

Sosialistisk Venstreparti ønsker å bidra til en forutsigbar drift av sykehusene, og at en større andel skal bevilges gjennom rammefinansiering. Den innsatsstyrte finansieringen bidrar til konkurranse mer enn samarbeid, samt til å favorisere de største driftsenhetene på bekostning av lokalsykehusene. Sosialistisk Venstreparti vil vektlegge tiltak som virker avlastende for sykehusene, og som også kan bidra til å fremme samarbeid mellom primærhelsetjenesten og sykehusene, samt innbyrdes mellom sykehusene.

Styrking av opptreningsinstitusjonene

Det er god samfunnsøkonomi og til det beste for den enkelte å sikre god opptrening og rehabilitering etter sykdom eller skade. Mange av landets opptreningsinstitusjoner er i en vanskelig økonomisk situasjon som skyldes lave refusjonssatser.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Sikre driften av opptreningsinstitusjonene (100 mill.)

Styrking av den bedriftsinterne attføringen.

Tallet på langtids sykemeldte og arbeidstakere på attføring øker sterkt. Parallelt med dette øker også statens utgifter på disse områdene. Det er derfor nødvendig å finne ordninger som både tjener den enkelte og som er kostnadseffektive for det offentlige. Sosialistisk Venstreparti ønsker derfor å øke innsatsen for bedriftsintern attføring. Vi tror at dette vil gi en større effekt fordi tiltaket kan rettes mer direkte mot den enkeltes arbeidsplass. Sosialistisk Venstreparti ønsker ikke at sykmeldte skal gis prioritet i helsekø på bekostning av andre pasientgrupper. Disse tiltakene vil redusere behovene for attføringspenger, sykepenger og rehabiliteringspenger.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Øke innsatsen innen bedriftsintern attføring (50 mill.)

• - Bruke 50 mill. mer av trygdeetatens midler til kjøp av helsetjenester til pasienter i helsekø, men uten prioritering av sykmeldte.

Omgjøring av trygdearbeidsmarkeds- og sosialetat til én felles etat.

I tråd med våre intensjoner om at mer av attføringen skal foregå i den enkelte bedrift, og med et nærmere samarbeid mellom trygdeetaten og Aetat og sosialetat, foreslår Sosialistisk Venstreparti en mindre økning i antall stillinger i trygdeetaten enn det Regjeringa foreslår. Sosialistisk Venstreparti foreslår at Aetat, trygdeetat og sosialetat blir én felles, offentlig etat.

Miljøbevissthet også innen helsevesenet

Sosialistisk Venstreparti vil bruke 50 mill. kroner. innen sykehussektoren øremerket til miljøvennlige innkjøp. Sykehus som kan dokumentere miljøbevissthet skal få ekstramidler til innkjøp av miljøvennlige produkter.

Forsvaret må tilpasses trusselbildet

Forsvaret står foran en stor omstillingsprosess. Denne skal blant annet føre til en kraftig rasjonalisering av driften, noe som vil legge grunnlaget for lavere driftsutgifter til forsvaret på sikt.

Sosialistisk Venstreparti foreslår å redusere forsvarsbudsjettet med drøyt 2,8 milliarder kroner, det vil si snaut 10 pst.. De største kuttene blir gjort i investeringer. Sosialistisk Venstreparti går bl.a. imot bevilgningene til kjøp av nye fregatter og stridsvogner. Disse våpnene er istor grad knyttet opp til et tradisjonelt forsvarskonsept. Dette er en uklok investering, og Sosialistisk Venstreparti prioriterer i stedet en kraftig styrking av andre samfunnsområder. Sosialistisk Venstreparti går også imot flere større investeringer i bygg og anlegg, herunder penger til byggingen av nytt skytefelt ved Rena leir og investeringene i Mauken/Blåtind-feltet, samt flere mindre materiellinvesteringer. Sosialistisk Venstreparti kutter overføringene til forsvarets sentrale ledelse og til investeringer i NATO. Sosialistisk Venstreparti går inn for å øke overføringene til Kystvakten og Redningshelikoptertjenesten, som er viktige enheter i oppfølgingen av våre ressurser i havet og ved sivile og militære ulykker.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Redusere de samlede utgiftene til Forsvaret med omtrent 2,8 mrd. kroner

• – Øke overføringene til Redningshelikoptertjensten og Kystvakten med 31 mill. kroner.

• – Øke overføringene til Heimevernet med 10 mill. kroner.

Andre områder

Forbrukerhjelp mot markedskreftene

Økende kjøpepress og stadig mer aggressiv markedsføring krever mottiltak i form av forbrukerveiledning og mer informasjon fra nøytrale instanser. Særlig viktig er mottiltak mot reklame rettet mot barn og unge. Dette må sees i et internasjonalt perspektiv. Her er Forbrukerombudet og Forbrukerrådet viktige aktører.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Styrke kampen mot kjøpepresset og forbruksmentaliteten.

• – Styrke forbrukernes rettigheter og øke forbrukervernet med 5 mill. kroner, særlig rettet mot barn og unge.

Fri rettshjelp

En ytterligere styrking av rettsvernet, spesielt for enkelte grupper av befolkningen, er et mål for Sosialistisk Venstreparti. Sosialistisk Venstreparti går inn for å utvide antallet som har mulighet til å motta fri rettshjelp. På sikt ønsker Sosialistisk Venstreparti å heve inntektsgrensen for fri rettshjelp opp til gjennomsnittsinntekt i befolkningen. Ordningen med fri rettshjelp må dessuten innbefatte flere rettsområder enn i dag.

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Heve inntektsgrensen for muligheten til å motta fri rettshjelp med 10 000 kroner.

• – Utvide ordningen til å omfatte flere områder enn i dag.

Andre tiltak - justis

Sosialistisk Venstreparti vil:

• – Opprettholde Forskolen på Hustad. (5,5 mill.).

• – Styrke konfliktrådene.

• – Styrke "Kriminalomsorg i frihet". Bemanningen skal dobles innen fem år.

9.5 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet har utarbeidet sitt eget alternative budsjett både til regjeringen Stoltenberg og Samarbeidsregjeringen:

Dette medlem viser til at tallene i Senterpartiets alternative budsjett er i forhold til regjeringen Stoltenbergs budsjett. I budsjettprosessen i Stortinget, etter at budsjettforslaget også fra Samarbeidsregjeringen ble lagt fram, har Senterpartiet foretatt ytterligere påplussinger. Dette gjelder bl.a. refusjonsordningen for sjøfolk, prosjektering av høyskolebygg i Stavanger og Nesna, økte bevilgninger til politi- og lensmannsetaten, beredskapsformål, støtte til de politiske partienes informasjonsvirksomhet og reduserte egenandeler. I tillegg har Senterpartiet justert opp anslag som følge av avtaler som er inngått mellom staten og ulike organisasjoner, som bl.a. fiskeriavtalen og avtalen med lærerne.

Innledning

Forebygging går igjen som en grønn tråd gjennom hele Senterpartiets budsjett. På denne måten mener Senterpartiet at det etter hvert er mulig å spare milliardbeløp på reparasjonsbudsjettene. Senterpartiet vil forebygge gjennom følgende tiltak:

Tilføre kommunene mer penger, styrke kulturbudsjettene og gi bedre rammebetingelser for de frivillige organisasjonene. Sette inn strakstiltak til de økonomisk mest vanskeligstilte, særlig barnefamiliene, for å gi alle barn mulighet til å delta i det sosiale fellesskapet. Senterpartiet foreslår en milliard til dette. Be om at det legges fram en stortingsmelding om en nasjonal aktivitetsplan som tar på alvor sammenhengene mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse. Forskningen på dette området må styrkes. Målrette miljøavgiftene slik at de endrer adferd som er skadelig for miljøet. Deler av CO2-avgiften øremerkes til et hydrogenfond som skal bidra til produksjon, omsetning og bruk av framtidas energibærer hydrogen i blant annet transportsektoren. Øke bevilgningene til Enøk og øremerke deler av el-avgiften til et enøk-fond. Opprette et kulturminnefond for å kunne ta skikkelig vare på verdifull kapital i historien vår. Bruke skattesystemet til å omfordele og løfte de som har dårligst råd. Bred satsing på distrikt og samferdsel.

Verdiskaping er helt nødvendig for å ha noe å fordele

Senterpartiet vil understreke betydningen av å skape før vi kan fordele. Det er behov for tiltak på mange plan for å stimulere til nye investeringer og for å opprettholde eksisterende arbeidsplasser.

Senterpartiet ønsker å legge bedre til rette for at råvarer kan videreforedles i Norge. Dette kan skje ved at det gjøres mer attraktivt å foreta investeringer som øker foredlingsgraden av varer i våre viktigste råvarebransjer. Senterpartiet er innstilt på å vurdere ulike løsninger for å oppnå et slikt mål. Et alternativ kan være å øke avskrivningssatsene for investeringer knyttet til videreforedling. Dette vil gjøre det mer interessant å øke foredlingsgraden i fiskeindustrien og legge til rette for økte investeringer knyttet til skogbruk. I andre land er det ikke uvanlig med særlige skatteregler for virksomhet hvor man vil oppmuntre til denne type investeringer. Sverige har blant annet en ordning hvor skogbruket har gunstige skatteregler som gjør investeringer i næringen attraktive. Senterpartiet vil i forbindelse med budsjettet fremme forslag om at Regjeringen utreder en ordning for å oppmuntre investeringer i videreforedling og at man kommer tilbake til Stortinget med egnede forslag.

Senterpartiet vil heve avskrivningssatsene for fiskefartøy og for landbruksbygg, samt fjerne fôravgifter som finansierer matkontroll. For å stimulere nyetableringer, ønsker Senterpartiet å frita slike for registreringsavgift i Brønnøysund. Vi vil også fjerne utvidet egenperiode for sykepenger for næringsdrivende og øke lærlingetilskuddet med 100 millioner. Senterpartiet vil fjerne grunnavgiften på mineralolje for veksthusnæringen. Dette vil være et godt bidrag for å styrke konkurranseevnen i denne næringen.

Senterpartiet vil opprettholde FUNN-ordningen som er en viktig tilskuddsordning for forskning og utvikling i små og mellomstore bedrifter.

Bred distriktssatsing

Det trengs en helhetlig og offensiv satsing på distriktspolitikken for å bremse sentraliseringen av kunnskap, bosetting og kapital. Vi ønsker å gi folk reell valgfrihet i forhold til bosted, noe som krever bredde i distriktspolitikken. Det må settes inn økte ressurser på samferdsel, næringsutvikling, kommunal velferd, bredbånd og ungdomstiltak. Det er også et stort behov for å tenke nytt i forhold til utflytting av statlige arbeidsplasser og hvordan man kan redusere avstandsulempene for bedrifter og personer i distriktene.

Et viktig redskap for å stimulere til økt verdiskapning og nytenkning langs kysten og i innlandet er å styrke de kommunale næringsfondene og BU-midlene. Senterpartiet foreslår også å øke den videre satsingen på næringshager, noe Senterpartiet tok initiativ til å opprette mens vi var i regjering. Senterpartiet vil også rette opp Arbeiderpartiets løftebrudd til kommunene som fikk høyere arbeidsgiveravgift i 1999, og kompenserer også i år denne fullt ut. For å belønne lokal dugnadsaktivitet foreslår vi å opprette lokalt dugnadsfond.

Reduserte avstandskostnader og økt veibevilgning

Svært mye av verdiskapingen skjer i distriktene og mye av denne virksomheten er eksportrettet. For å bedre konkurranseevnen, og sikre folk god kommunikasjon, vil Senterpartiet fjerne ferjetakstene på riksvegstrekninger i løpet av fem år. I Senterpartiets alternative budsjett for 2002 fremmes derfor forslag om at ferjetakstene redusert med 20 pst.

Det er i dag mellom 2 000 og 3 000 som står uten arbeid i anleggsbransjen. Samtidig er det et skrikende behov for å få gjort noe med vegstandarden, og mange prosjekt står klar til å bli realisert. Senterpartiet vil foreslå å øke bevilgningene til vegsektoren med 680 mill. kroner ut over regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag. Utbedring av flaskehalser, trafikksikkerhetsprosjekt, rassikring og gang- og sykkelveger vil bli prioritert. Den ledige kapasiteten innen anleggssektoren er stort sett utenfor de mest sentrale områdene i landet. Bruk av samferdselsinvesteringer i distriktene vil ikke skape samme press i økonomien som i byområdene.

Ungdomssatsing

Senterpartiet vil videreføre satsingen på ungdom i distriktene som ble startet av sentrumsregjeringen. Satsingen innebærer blant annet videreutvikling av Positivitetsagent-prosjektet, oppretting av et eget Ungdommens SND og satsing på kultur og sosialt miljø for å gjøre småsteder mer attraktive for ungdom. Senterpartiet vil, som en del av sin satsing på ungdom, foreslå å opprettholde landslinjene i videregående skole.

Utflytting av statlige arbeidsplasser

Senterpartiet har som mål å flytte statlige arbeidsplasser ut av Oslo, hvor det i dag er 38 000 statlige ansatte. Det er god ressursbruk - også for Oslo med store pressproblem - å flytte ut statlige arbeidsplasser. Det gir lavere driftskostnader, tilgang på mer stabil arbeidskraft, og det gir ikke minst ungdom mulighet til å bo der de selv ønsker. Senterpartiet vil be Regjeringen legge frem sak for Stortinget om utflytting av 6 000 statlige arbeidsplasser fra Oslo i løpet av 4-årsperioden. Senterpartiet vil også be Regjeringen legge frem en årlig oversikt over den geografiske fordelingen av statlige investeringer.

Bredbånd

Hver dag taper distriktene arbeidsplasser fordi ny teknologi ikke er tilgjengelig eller er svært dyr. Det har oppstått et digitalt forskjells-Norge. I distriktene kan en bredbåndslinje koste 20 000 kroner måneden, mens i Oslo får du bredbånd for 300 kroner måneden. Regjeringen har lovet at markedet skal tilby alle grunn- og videregående skoler, folkebibliotek, sykehus og kommuneadministrasjoner bredbånd innen 2002 og alle husstander det samme innen 2004. Men en rapport fra Norsk Telecom AS viser at Regjeringen ikke vil greie å nå dette målet. Senterpartiet mener det er en god og framtidsretta investering å sikre alle skoler bredbåndstilknytning i løpet av det neste året, og foreslår i første omgang 500 mill. til dette formålet.

Senterpartiet vil be Regjeringen legge frem sak på bredbånds-situasjonen for Stortinget i løpet av 1. kvartal 2002, herunder:

• – Konkrete tall på hvor mye det vil koste å knytte skoler og andre offentlige institusjoner til bredbåndsnettet.

• – Vurderinger på om staten skal gå inn å finansiere en nasjonal hovedinfrastruktur, et transportnett i hele landet.

• – Vurderinger på om det bør opprette en ordning med skattefradrag for bedrifter i distriktene som investerer i bredbånd.

• – Forslag til hvordan man kan utjevne den enorme prisforskjellen på bredbånd mellom by og bygd.

Flere studieplasser

Senterpartiet vil øke bevilgningene til universitet og høyskoler. Samtidig vil Senterpartiet opprettholde de øremerkede bevilgningene til landslinjene, spesielt ressurskrevende fagutdanninger. Vi vil bruke ekstra midler for å hindre at stipend omgjøres til lån dersom studenten ikke består eksamen. Senterpartiet vil videre-føre dagens ordning med differensiert kostnadsnorm for utenlandsstudenter og beholde inntektsavhengig tilbakebetaling av studielån.

Senterpartiet mener det er behov for økt tempo i byggingen av studentboliger, og vil bevilge penger til bygging av i overkant av 200 ekstra boliger neste år.

Forebygge og redusere forskjeller

Utjamning med strakstiltak til de mest vanskeligstilte

Utjamningsmeldinga har dokumentert at forskjellene øker og at vi har grupper i samfunnet med uverdige levekår. Senterpartiet vil bruke skattesystemet for å minske forskjellene, sikre et godt velferdstilbud som rekker til alle og hjelpe dem som trenger det mest. Senterpartiet vil beholde utbytteskatten da denne har stor fordelingsvirkning.

Senterpartiet vil bruke 1 mrd. kroner for å bedre hverdagen for de som har minst å rutte med, særlig barnefamiliene. De viktigste tiltakene er å øke sosialhjelpsnormene for å nå SIFOs satser, å holde barnetrygd utenfor beregningsgrunnlaget for sosialhjelp, gi gratis barnehage og SFO for barn av langtids sosialhjelpsmottakere, samt øke barnetillegget til funksjonshemmede foreldre. I tillegg vil Senterpartiet bruke 250 mill. kroner ekstra på å skaffe bostedsløse et boligtilbud, samt øke bostøtten. Senterpartiet styrker også ettervernet for rusmiddelmisbrukere.

Senterpartiet vil at barnevernet skal ha mulighet til kompetanse og fagutvikling for å ta bedre vare på barn og unge som trenger oppfølging og øker bevilgningen med 40 mill. kroner.

Utjamningstiltakene finansieres gjennom et solidarisk skattegrep ved at innslagspunktet for trinn to i toppskatten senkes til kr 513 600 for skatteytere i klasse 1. Dette kommer de aller svakeste til gode gjennom målrettede tiltak som til sammen beløper seg til en ”Utjamningsmilliard”.

Mer rettferdig skatt

Senterpartiet vil at alle skal betale skatt etter evne. De som tjener minst skal få beholde mer av inntekten sin. Tall fra SSB viser at kvinner i langt mindre grad enn menn vil nyte godt av at innslagspunktet for toppskatten heves. Kvinner tjener nemlig bare 60 pst. av det menn tjener. Når gjennomsnittlig kvinneinntekt er kr 165 000 sier dette mye om hvem som vil nyte godt av redusert toppskatt. Det er først og fremst høytlønnede menn i byene.

I stedet for å gi de som tjener godt fra før skattelette, prioriterer Senterpartiet å senke skatten for de som tjener minst. Det vil vi gjøre uten å endre det samla skattenivået. I stedet for å øke innslagspunktet til toppskatten like mye som Arbeiderpartiet og Samarbeids-regjeringen har signalisert, velger vi å lønnsjustere toppskatten, slik at nytt innslagspunkt i skatteklasse 1 blir kr 301 300. I stedet for å gi lettelser i toppskatt, velger vi å prioritere de som har aller minst ved å heve satsen i minstefradraget fra 22 pst. til 27,5 pst. Dette gir skattelette til de som har inntekter mellom kr 120 000 og oppover mot kr 200 000. Det vil være et viktig bidrag til en mer rettferdig skattlegging. Denne skatteletten kommer både kvinner og menn til gode, og stimulerer kvinner som arbeider deltid til å arbeide mer.

Skattefradrag for enslige

Mange varer og tjenester er relativt dyrere for folk som bor alene. Det gjelder kommunale avgifter til vann, søppel og kloakk. Det gjelder også strøm og telefon som har en fast grunnavgift i bunnen, og det gjelder tjenester som reiseforsikringer og billetter der det er familierabatter. Men den største relative forskjellen i utgifter kommer av at boutgifter er betydelig høyere for aleneboere. Senterpartiet mener at dette gir grunn til å ta opp både forslag om skattefradrag for aleneboende samt forslag om kommunale avgifter gradert etter inntekt og volum. Som ledd i en opptrappingsplan foreslås det å gi et skattefradrag på 500 kroner på inntekter under 150.000 kroner. Senterpartiet vil også foreslå en utredning av kommunale avgifter gradert etter inntekt.

Uendret tilskudd til PV-bedriftene

For å unngå nedleggelser av arbeidsplasser i vernede bedrifter for psykisk utviklingshemmede, vil Senterpartiet opprettholde tilskuddssatsene til PV-bedriftene på dagens nivå. Senterpartiet ønsker en offensiv politikk for flere i arbeid og øker derfor bevilgningene til kvalifiserings- og formidlingstiltak med 100 mill. kroner.

Noe av kontantstøtten omdisponeres til barnehager

For å få fortgang i målsettingene i barnehagepolitikken om full dekning og lavere pris så raskt som mulig, vil Senterpartiet omdisponere de midlene som samfunnet i dag bruker på de minste barna. Ved å forbeholde kontantstøtten til de foreldrene som selv velger å være hjemme med små barn, vil det bli frigitt midler på om lag 1 mrd. pr. år som kan brukes til stimuleringstilskudd for å bygge nye barnehager samt øke driftstilskuddet fra staten for å senke foreldrebetalingen.

Senterpartiet vil fra 1. august 2002 avgrense kontantstøtten til å gjelde familier der en av foreldrene er hjemme med barn under 3 år. En inntekt på inntil 100 000 kroner skal være tillatt. Det gis et stimuleringstilskudd på 30 000 kroner til hver nye småbarnsplass (0-3 år) som bygges neste år og 20 000 kroner til bygging av barnehageplasser til barn 4-6 år. Senterpartiet mener dette er en forutsetning for å nå målet om bygging av 10 000 nye barnehageplasser i 2002. Gjenstående midler benyttes til å øke statstilskuddet utover Regjeringens forslag slik at foreldrebetalingen kan bringes ytterligere ned.

Gi barna en god start gjennom en skole som tar vare på alle

En styrking av kommuneøkonomien er nødvendig for å utvikle en grunnskole som tar godt vare på alle barn. Målet om størst mulig integrering fører til at det finnes mange barn med spesielle behov i skolen i dag. Derfor er det også behov for økte ressurser. Å gripe fatt i problemene mens de er små, vil forebygge menneskelige lidelser og spare samfunnet for mange penger senere.

Senterpartiet vil slette kommunal gjeld med til sammen 12 mrd. kroner. Dette vil frigjøre midler for kommunene til å løse sentrale velferdsoppgaver. I regjeringen Stoltenbergs forslag til revidert nasjonalbudsjett våren 2001 ble 1,2 mrd. i pensjonsforpliktelser for kommunene dekket av midler utenfor budsjettindikatoren. Det samme var tilfelle med gjeld til Gardermobanen, der nesten 7 mrd. ble slettet i regjeringen Stoltenberg forslag til revidert nasjonalbudsjett våren 2000. En gjeldssletting vil skje etter kriteriene i inntektssystemet, slik at ingen kommuner blir forfordelt.

I tillegg vil Senterpartiet øke de frie inntektene i kommunesektoren med 2 mrd. kroner (tilsvarer det beløp KS har bedt om). Senterpartiet har dessuten lagt fram forslag om å tilleggsbevilge 1,3 mrd. kroner inneværende år slik at kommunene kan møte de ekstra pensjonsforpliktelsene som er påløpt. De ekstra pensjonskostnadene neste år vil Senterpartiet komme tilbake til.

Det er stort behov for økte bevilgninger til kreftbehandling og for å øke innsatsen innen psykiatri. Særlig viktig er det å nå ungdom i starten av deres psykiatriproblem. Nye misbruksmønstre av narkotiske stoffer gir psykiske forstyrrelser som kan behandles dersom hjelpen gis tidlig.

Stor sammenheng mellom riktig kosthold, mosjon og god helse

Kunnskapene om at livsstilssykdommer og arvelige sykdommer kan forebygges gjennom riktig ernæring og fysisk aktivitet finnes, men blir ikke tatt nok på alvor. Senterpartiet mener at det bør legges fram en stortingsmelding om en nasjonal aktivitetsplan samt at det blir økt forskning omkring sammenhengen mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse.

Samfunnet må tilrettelegges slik at det blir enklere å gå og sykle til skole og arbeid. En fortgang i byggingen av gang- og sykkelveger er sentrale virkemidler som også er viktig miljøforebyggende arbeid. Senterpartiet vil øke sukker- og sjokoladeavgiften som et ledd i få ned forbruket av sukkerholdig drikke og slikkeri. En økning av tobakksavgiften må også ses som ledd i å få flere, og særlig de yngste, til å stumpe røyken.

Forebyggende miljøarbeid

Det er på høy tid å vri statens utgifter fra reparasjon til forebygging også på miljøfeltet. Senterpartiet vil styrke kollektivtrafikken ved å redusere takstene. Bevilgningene til Enøk-tiltak skal økes. Det samme gjelder bevilgningene til kalking av vassdrag for å forebygge fiskedød. Senterpartiet vil fremme forslag om at deler av elavgiften blir øremerket til Enøk-fond og la allerede under trontalen inn forslag om at det innføres et 10 års moratorium for genmodifiserte matvarer.

Senterpartiet mener det er på høy tid å få en debatt om hvordan vi kan reformere måten miljøavgiftene fungerer på. Dersom slike avgifter skal bli forstått og akseptert i framtiden så må vi være villig til både å målrette avgiftene og å omforme systemet med slike avgifter.

Miljøavgiftene skal ha et klart formål, nemlig å endre adferd som er skadelig for miljøet. Senterpartiet foreslår derfor i sitt alternative budsjett å øremerke deler av CO2-avgiften til et hydrogenfond som skal bidra til produksjon, omsetning og bruk av fremtidens energibærer hydrogen i blant annet transportsektoren. Senterpartiet vil øremerke deler av el-avgiften til et Enøk-fond og innføre et toprissystem for strøm som motvirker sløsing og overforbruk. Senterpartiet ber også om at det utredes et system der kommunale avgifter gjøres volum- og inntektsavhengig.

Styrking av kultur og frivillige organisasjoner

Kulturen skaper livskvalitet, inspirasjon og kreativitet, gir kunnskaper og vennskap. Kulturlivet koster lite og gir mye til mange. Det skaper møter på tvers av både økonomi, status i samfunnet, funksjonsevne, etniske bakgrunn og alder. Kunst og kulturlivet er et mål i seg selv, men vi vet også at det skaper andre positive ringvirkninger med god helseeffekt (både fysisk og mentalt).

Kultur rettet mot barn og ungdom har god forebyggende effekt. Derfor vil Senterpartiet øke bevilgningene til organisasjoner som driver ungdomstilbud utover idrett, frita frivillige organisasjoner for moms, samt øke timesatsen til kultur- og musikkskoler. Dessuten vil Senterpartiet øke bevilgningene til lokale og regionale kulturbygg med 100 mill. kroner.

Det ligger en verdifull kapital i historien vår som gir trygghet i møte med fremmede kulturer. Det koster å ta vare på kulturhistorien. Noe ligger bevart i jorda, annet har vi tatt vare på, men ikke godt nok. Noe ligger i språket og språkutvikling. For å kunne ta skikkelig vare på dette, vil Senterpartiet avsette 1 mrd. kroner på et kulturminnefond. Dette skal bygges gradvis opp til 5 mrd. og avkastningen skal brukes til prioriterte tiltak for å bevare og formidle kulturhistorien vår.

Senterpartiet mener det er viktig å sikre en nasjonal kunnskapsbase, som omfatter et tilbud på begge målføre.

Lokale dugnadsfond

Senterpartiet vil bidra til økt økonomisk støtte til de 85 000 frivillige lag og foreninger på lokalt nivå. Det utføres frivillig arbeid tilsvarende 110 500 årsverk (6,1 pst. av alle lønnede årsverk). Bare 6 pst. av inntektene til frivillige organisasjoner er i dag private gaver. Senterpartiet foreslår å opprette lokale dugnadsfond og at gaver til lokale lag og foreninger som gis via slike dugnadsfond skal gi rett til skattefritak. Norge og Sverige er i dag de eneste land som ikke har en allmenn fradragsrett for gaver til allmennyttige organisasjoner. Senterpartiet mener det bør være svært romslige begrensninger, for eksempel 10 pst. av skatteyterens nettoinntekt eller selskapets skattbare overskudd, for omfanget av slikt skattefradrag.

9.6 Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet legger Kystpartiets stortingsprogram for 2001-2005 til grunn for sitt alternative budsjett for 2002. Dette medlem vise til følgende i partiprogrammet:

Kystpartiet vil opprettholde Norge som et fritt, selvstendig land som er eid og styrt av Norges innbyggere. Kystpartiet vektlegger de medmenneskelige og kristne grunnverdier. Gjennom vårt kulturelle rotfeste skal norsk kultur videreføres og videreutvikles. På den måten vil vi styrke vår lokale og nasjonale identitet og ta vare på vår nasjonale arv. Kystpartiet vil styrke vernet om Grunnloven og eiendomsretten. Kystpartiet vil motarbeide at Norge selges bit for bit. Norske ressurser og bedrifter skal eies og styres i Norge, ikke av globale kapitalinteresser.

Vi har tro på at en fornuftig utnyttelse av naturrikdommene vil gi økt verdiskapning. Ved å ta kysten og distriktene i bruk på en slik måte, ligger forholdene bedre til rette for at vi kan styrke vårt miljø og vår kultur. Kystpartiet vil arbeide for at biologisk mangfold og økologisk balanse med bærekraftig utvikling og høsting blir en rettesnor for landets videre utvikling. Ved å høste på en fornuftig måte i sjø og på land, legger vi forholdene til rette for en bærekraftig utvikling.

Ved å styrke lokaldemokratiet vil Kystpartietbygge landet på differensierte samfunn. En desentralisering av makt vil styrke lokalsamfunnene og gi enkeltmennesket mulighet til å være med på å bestemme over egen livssituasjon. Likeså er Kystpartiets mål å bygge videre på sosiale nettverk i lokalsamfunn og arbeidsliv. Velferden skal være tilgjengelig for alle - uansett hvor de bor i landet.

Kystpartiet ønsker likeverd og likestilling for alle med et tilbud som er avpasset behov. Bosted, etnisk tilhørighet, utseende, religion, kjønn, funksjonsevne eller sivilstand skal ikke fremskaffe urettferdighet. Kystpartiet vil føre en restriktiv innvandringspolitikk. Det må være en selvfølge at innvandrere lærer seg norsk og innretter seg etter norske lover og regler.

For å hindre den sterke sentraliseringen går Kystpartiet inn for at statlige kontorer og institusjoner i størst mulig grad flyttes til distriktene. Dette skaper arbeidsplasser i distriktene samtidig som driftsutgifter og investeringer i pressområder reduseres. På denne måten kan staten investere i distriktene for å oppnå større avkastning på offentlig innskutt kapital. Slik øker antall arbeidsplasser, trygghet, mangfold og ikke minst trivsel i distriktene, og presset mot byene reduseres. Kystpartiet er imot den statlige sentraliseringen av arbeidsplasser på bekostning av distriktene. Rettsstaten og demokratiet skal videreutvikles og Norge skal ha et sterkt og fleksibelt forsvar av hele landet, bygget på alminnelig verneplikt og medlemskap i NATO.

Kystpartiet er imot medlemskap i EU og vil være på vakt mot tilpasningen som skjer til den europeiske unionen - og som skjer til tross for folkets nei til Unionen. På bakgrunn av dette og folkeavstemmingen er Kystpartiets klare standpunkt: Nei til medlemskap i EU. Kystpartiet krever også reforhandling av EØS-avtalen som hittil har skapt mer problemer enn fordeler for landet.

Kystpartiet vil motvirke at næringsliv bygget på nasjonale fornybare ressurser selges ut av landet. I møte med den globale utvikling er det viktig at ressursgrunnlaget for fremtidig verdiskapning forblir under norsk kontroll. Lokalt eierskap er en styrke for lokalsamfunnene, og grunnleggende for at det kan utvikles et godt samarbeid mellom næringsliv og lokalsamfunn. Gjennom skattepolitiske virkemidler vil Kystpartiet stimulere til langsiktig privat eierskap og bedre rammevilkår for små og mellomstore bedrifter.

Statens kapitalressurser skal ikke brukes til å kjøpe opp og skaffe seg kontroll over bedrifter som eies lokalt og som har gode utviklingsmuligheter innenfor rammen av privat næringsliv. Heller ikke skal statens ressurser brukes til kapitalinnsprøyting i bedrifter lokalisert i utlandet som er i direkte konkurranse med norskbasert næringsliv og som har gunstigere markedsadgang og lavere lønnskostnader enn tilsvarende bedrifter i Norge. Gjennom hensiktsmessige låneordninger der statlig og privat kapital deler risiko, skal det legges til rette for innovasjon og nyetableringer. Gjennom skattefradrag for investeringer i lokale samfunnsprosjekter vil Kystpartiet stimulere til økt samhandling mellom lokalmiljø og næringsliv. Kystpartiet vil arbeide for at bedriftsbeskatningen skal tilfalle kommunene der produksjonen foregår.

Norsk næringslivs konkurranseulempe ved å ligge langt fra markedene må motvirkes ved økt statlig satsing på hensiktsmessige transportårer tilpasset moderne kommunikasjonsmidler, og avgiftsnedsettelse på drivstoff for skipsfart og landeveistrafikk. Norske transportører må gis konkurransedyktige rammevilkår. Det må bli enklere å etablere nye næringer. Ny næringsutvikling hemmes ved et overdrevent skjemavelde og urimelige gebyrer og avgifter. Kystpartiet er positiv til at investeringsavgiften fjernes, og vil være pådriver for at dette gjennomføres. Statens kontroll- og reguleringsiver i forhold til næringslivet må begrenses.

Kystpartiet vil trygge privat eierskap ved å fjerne arveavgift og skatt på produksjonsutstyr. Skatten må ligge på sluttproduktet, og generasjonsskifte i privateide bedrifter må kunne gjennomføres uten at bedriftene tappes for kapital.

Kystpartiet vil legge til rette for at primærnæringene skal få best mulige rammevilkår med større fortjeneste for dem som gjennom sitt arbeide skaper verdiene. Verdien av ren norsk matproduksjon må i større grad tilfalle produsenten, ikke omsetningsleddene.

Med dagens IT-løsninger og muligheter er det kostnadseffektivt å desentralisere offentlige arbeidsplasser i betydelig større grad enn tilfellet er i dag. Den største andelen av SND-midlene skal investeres i distriktene. Arbeid er en viktig trivselsskaper. At folk har et arbeid de trives i, gir mindre kriminalitet og krever mindre sosialomsorg.

Begrenset tilgang på arbeidskraft må møtes med tiltak for å få flere av dem som i dag går på attføring / trygd ut i aktivt arbeide. Kystpartiet vil prioritere tiltak som kan motvirke at unge mennesker uføretrygdes og stenges ute fra arbeidslivet uten noen gang å ha vært i arbeid.

Virkemidler:

• – Kystpartiet vil arbeide for at flere yrkesvalghemmede får målrettet utdannelse med sikte på å kunne integreres i næringslivet.

• – Pensjonister må selv sette grensene for lønnet arbeidsaktivitet uten å bli straffet gjennom pensjonsreduksjon.

• – Når det er mangel på kvalifisert arbeidskraft i Norge, kan arbeidsinnvandring tillates. Men import av arbeidskraft skal være begrenset og kontrollert. Kystpartiet vil ikke være med på å rekruttere høyt kvalifisert arbeidskraft fra utviklingsland som har behov for denne arbeidskraften selv.

• – Det må etableres arbeidsmuligheter for ungdom som ikke kan eller vil gå rett fra grunnskolen og over til videregående skole og yrkesutdannelse.

Det skal lønne seg å arbeide og investere i egen bedrift og øvrig næringsliv. Kystpartiet vil arbeide for lavere skatter og avgifter for å gi bedriftene mulighet til å øke egenkapitalen, og derved trygge sysselsettingen. Råderett over egen inntekt gir valgfrihet og fremmer investeringer i produktiv virksomhet. Kystpartiet går inn for at bedrifter i distriktene skal kunne styrke egenkapitalen ved at vi gjeninnfører skattemessige fordeler med fondsavsetninger. Delingsmodellen må endres. Det skal lønne seg å arbeide i egen bedrift.

Skattetrykket på både næringslivet og enkeltpersoner er for høyt i Norge. Kystpartiet vil arbeide for at småbedrifter og industri får lavere arbeidsgiveravgift, lavere skatt i en begrenset tidsperiode ved nyetablering og lavere merverdiavgift. Kystpartiet vil fjerne investeringsavgiften og redusere arbeidsgiveravgiften med minst 2 pst. i alle soner. Merverdiavgiften bør ikke omfatte tjenester som eksempelvis reiselivsnæringen.

Økte gebyrer og avgifter rammer folk flest hardt, og er en form for skattlegging som bidrar til å forsterke de økonomiske forskjellene mellom folk med ulikt inntektsgrunnlag. Mens ordinære skatter beregnes ut fra inntekt, fastsettes gebyrer og avgifter uten hensyn til betalingsevne. Derfor slår avgiftsøkningene spesielt hardt ut i forhold til dem som har minst fra før. Enslige og eninntektsfamilier får en dramatisk reduksjon i sin realinntekt i forhold til dem som har to inntekter å fordele avgiftsbyrden på. Kystpartiet vil arbeide for reduserte gebyrer og avgifter på varer og tjenester som folk flest er avhengige av.

Kystpartiet vil arbeide for et enklere og mer rettferdig skattesystem. Taket for toppskatt må heves til godt over gjennomsnittlig lønnsnivå, og skattefradraget på lav inntekt må være stort nok til at heldags arbeid gir mulighet til å leve av egen arbeidsinntekt. Ved å redusere skatte- og avgiftsnivået kan staten bidra til en fornuftig lønnspolitikk som ikke virker inflasjonsdrivende. Når folk får beholde mer av sin egen inntekt, synker også behovet for offentlige tjenester.

I Norge har det vært vanlig at velrenommerte og solide bedrifter går i arv fra generasjon til generasjon, men dagens arveavgift er i mange tilfeller til hinder for dette. Den kapital som ligger i produksjonsutstyr og bygninger må kunne videreføres skattefritt til neste generasjon, slik at bedriftenes soliditet ikke svekkes. Bare slik kan vi sikre det langsiktige private eierskap som er vesentlig for distriktenes næringsliv og utviklingsmuligheter.

Kystpartiet vil fortsette sin intense kamp for reduserte avgifter på drivstoff. Slike avgifter rammer enkeltmennesker og bedrifter i distriktene hardt, og gir bedrifter i distriktene en ekstra konkurranseulempe i forhold til bedrifter som ligger i mer sentrale strøk. Kystpartiet går også inn for en refusjonsordning for drivstoffavgift i områder uten kollektivtrafikktilbud. Kystpartiet ønsker også å demme opp for den omfattende grensehandelen ved å gjøre det ulønnsomt å kjøre til våre naboland for å kjøpe tobakk, alkohol og andre sterkt avgiftsbelagte varer. Det skal gis større muligheter for å spare penger til egen alderdom. Ektefeller til fiskere skal likestilles med ektefeller til bønder ved beregning av pensjonspoeng.

Kystpartiet vil arbeide for at:

• – avgifter for småbåter fjernes

• – båtplasser ikke skal momsbelegges

• – småbåtregisteret flyttes fra offentlig til privat ansvarsområde

• – det blir forenklet registreringsplikt

• – det ikke skal betales skatt av fordelen ved å bo i egen bolig

• – bolig- og eiendomsskatten skal fjernes

• – ordningen med skattefri banksparing gjeninnføres

• – beløpsgrensen for skattefri verdioverføring mellom generasjoner oppjusteres vesentlig

• – dagens forbrukeravgift på strøm fjernes

Kystpartiet skal arbeide for økt livskvalitet og trivsel. Staten bør investere langsiktig i disse målene. Det er viktig at også lokalt initiativ og engasjement hos privatpersoner og næringsliv stimuleres til å delta aktivt i utviklingen av et samfunn som fremmer bedre livskvalitet og trivsel i nærmiljøet. Dette bidrar til at kostnadene på helse- og sosialbudsjettet reduseres.

Norge er et variert land, geografisk og klimatisk. Kystpartiet vil arbeide for at det opprettholdes fullverdige lokalsykehus med tilfredsstillende akuttilbud og fødeavdeling der slike sykehus er i drift i dag. Statlig overtagelse av sykehusene skal ikke medføre at distriktene får et dårligere tilbud enn de har i dag. Lokalbefolkningen skal føle seg trygg på at de får den hjelp de trenger når de trenger den, uansett bosted, vær og føreforhold.

Trygdesatsene må være i samsvar med satsene for alminnelig livsopphold. Garantert minste inntekt (GMI) bør innføres. Det er uverdig at trygdede blir tvunget over i køen på sosialkontoret med dagens lave satser. Trygdepolitikken må i større grad legges opp slik at uførhetstrygdede kan ha større arbeidsinntekt uten trekk i trygden enn i dag, og at det tilrettelegges for at uføretrygdede i større grad kan vende tilbake til arbeidslivet når forholdene tilsier dette.

For at kvinner skal kunne nyttiggjøre seg et utdannings- eller jobbtilbud, er tilfredsstillende barnehagedekning en viktig forutsetning. Kystpartiet vil i særlig grad stimulere til at jenter kommer inn i fiskeri-, havbruk- og andre distriktsnæringer. Kystpartiet vil arbeide for å styrke de desentraliserte utdanningstilbudene på videregående skoler, høgskoler og universitet, med hovedvekt på kvinners behov og ønsker. Kvinnens stilling skal styrkes ved at hennes valgmuligheter innen utdanning og arbeid skal bli bedre. Ved å flytte statlig virksomhet ut i distriktene, vil Kystpartiet øke jobbmulighetene for kvinner. Arbeidet for lik lønn for arbeid av lik verdi må videreføres.

Eksisterende plan- og bygningslov virker dempende for boligbygging. Kystpartiet vil arbeide for at nevnte lov blir endret slik at boligsøkende raskere kan bygge sine hjem. I de aller fleste kommuner er arealer lagt ut for boligbygging. Likevel opplever de fleste, som i stor grad er førstegangsbyggere, en unødig lang saksbehandlingstid.

Kommuner som sliter med synkende befolkningstall er særlig interessert i at nybyggingen blir minst mulig hindret. Felles for hele landet er det at vi nå retter større oppmerksomhet mot de som vil etablere seg i boligmarkedet. Kystpartiet vil også arbeide for at finansieringsinstitusjoner, og i særlig grad Husbanken, gir fordeler til nyetablerere. Det bør være momsfritak for nybygg ut fra Husbankens status. Tomteprisene varierer meget sterkt og tomtepriser skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget for husbanklån. Høye tomtepriser må ikke ekskludere husbyggere for lån i Husbanken.

På utdanningssteder er det i dag et stort press på det etablerte leiemarkedet. Vi mener myndighetene snarest må prioritere bygging av flere studentboliger.

I vårt kalde land er det uakseptabelt at mennesker er bostedsløse og henvist til å bo på gaten. Kystpartiet er sterkt kritisk til at stadig flere kommuner oppretter kommunale eiendomsselskaper som pålegges å drive med overskudd, og som derfor fastsetter en utleiepris som ekskluderer de svakeste fra boligmarkedet. Kystpartiet vil arbeide for en sosial boligbygging som sikrer subsidierte leiligheter for mennesker med lav inntekt. Bygging i strandsonen skal reguleres av den enkelte kommune og skal ikke reguleres av nasjonal rådgivning.

Skal Norge ha en god skole, trenger vi dyktige og kunnskapsrike lærere. Dagens informasjonssamfunn medfører at kravet til lærerens eget kunnskapsnivå er større enn før. Uten egne kunnskaper er det vanskelig å være kritisk i forhold til all den informasjon som presenteres gjennom media og Internett, og som elevene stiller spørsmål om. Uten kunnskapsbredde er det vanskelig å forstå den globale nyhetsdekning som er med på å skape holdninger blant barn og unge. Det er et alvorlig problem at leseferdigheten stadig blir dårligere og at norske elever og studenter har dårligere realfagkunnskaper enn jevnaldrende i andre land.

Gjennom gode etterutdanningsordninger må det legges til rette for at pedagoger kan utvide sitt kompetanseområde. Kystpartiet mener at sabbatsår der lærere kan fordype seg i nye fagområder eller høste erfaring fra andre yrker, kan motvirke utbrenthet og bidra til at flere lærere blir stående i arbeid til normal pensjonsalder. En slik mulighet til utvikling gjennom yrkeskarrieren kan bidra til å bedre rekrutteringen til yrket. Lærere må ha sikkerhet for en brukbar lønn. Kystpartiet er skeptisk til at Regjeringen stiller motkrav i form av høyere undervisningstimetall for bedre lønnsvilkår. Undervisning er et intensivt arbeide, og økt krav til mer undervisning kan lett bli kostbart i form av økt sykefravær og større frafall fra yrket.

Kultur og miljø er viktig for livskvaliteten. Økt livskvalitet gir mindre sykdom og problemer og er dermed lønnsom for hele samfunnet. Naturvern og friluftsliv er viktige faktorer for både oss og våre etterkommere. Et rikt og mangfoldig kulturliv er en nødvendig forutsetning for en videre utvikling av livskraftige samfunn. Kystkulturen har som mange andre aktiviteter langs kysten vært stemoderlig behandlet gjennom mange 10-år. Denne viktige del av kulturen skal i årene framover få et kraftig løft. For det enkelte menneske er et rikt og mangfoldig kulturliv berikende og styrker den lokale identiteten til vår kyststat og maritime nasjon.

Kystpartiet går inn for at kommunale musikkskoler skal lovfestes og at statlige midler øremerkes til dette. Vi ser det som viktig at det er variasjon av tilbud til barn og unge, fordi mye ungdom forsvinner ut av organiserte aktiviteter når de kommer i tenårene.

Kystpartiet vil arbeide for at våre to skriftspråk blir opprettholdt. Vi vil også arbeide for at samisk kultur og språk blir holdt i hevd.

Fartøyvernet har i mange år fått en dårlig behandling. Departementenes ansvar for å ivareta bevaring og andre kulturelle forhold innen ”eget” fagfelt, skal ytterligere forsterkes og understrekes. Hvert departement skal ha egen budsjettpost som omhandler kulturelle tiltak. Kulturelle restaureringsarbeider skal unntas moms.

Tiltak:

• – Midler til fartøyvern skal økes fra dagens ca. 20 millioner kr pr. år til minst 50 mill. kroner pr. år innen år 2003.

De som utsettes for restriksjoner e.l. i forbindelse med kulturminner, må få tilskudd fra staten hvis restriksjonene reduserer verdien på eiendommen. Der kulturminner jevnlig må vedlikeholdes av eierne må disse få vedlikeholdstilskudd fra staten.

Idretten har en verdi i seg selv. Men også som forebyggende tiltak mot at barn og unge skal få tilknytning til kriminalitets- og rusbelastede miljøer, er det viktigere enn noensinne at vi tar vare på og utvikler barne- og ungdomsidrettene. Det er et offentlig ansvar å bygge og holde vedlike flere innen- og utendørs idrettsanlegg.

Breddeidrett fremmer sosialt fellesskap og helse, og konkurranseidretten er et viktig element for å gi barn og unge inspirasjon til å yte sitt beste. Det er viktig at vi både lokalt og nasjonalt gir unge sunne forbilder og i tillegg er konkurranseidrett på høyt plan blitt god underholdning for alle aldersgrupper.

Kystpartiet går inn for at det innføres momsfritak for idrettslag og andre frivillige og veldedige organisasjoner med en omsetning på under to millioner kroner. Det er viktig at stat, fylker og kommuner samarbeider om vedlikehold og bygging av idrettsanlegg som kan samle de mange gruppene. Kystpartiet mener det er viktig at det offentliges bidrag til frivillige organisasjoner som arbeider til beste for fellesskapet økes både fra sentrale og lokale myndigheter. De frivillige organisasjonene er uvurderlige medspillere i utviklingen av gode samfunn.

For få år siden hadde en norsk radiokanal, en fjernsynskanal og telefon på arbeidsplassen og hjemme. Nå har informasjonsteknologien gjort det mulig å ta inn minst et tosifret TV-kanaler, fire nasjonale og et vell av lokale radiostasjoner, i tillegg til at vi kan snakke i telefonen hvor vi vil. Vi har også fått video og mange kan kommunisere med verden på Internett. I denne rivende utviklingen mener vi det er viktig å beholde en allmennkringkaster som NRK. Kystpartiet mener at det er vesentlig for at vi skal kunne ivareta vår identitet, norsk kultur samt våre to skriftspråk og samisk. En snarlig overgang til digital-TV vil føre til at hele landet får inn flere fjernsynskanaler enn i dag. Vi ser klare fordeler ved at andre kulturer og språk på denne måten kommer hjem til folk. Men det er også betenkeligheter. Blant annet kan den voldsomme konkurransen føre til at kvaliteten på NRKs program synker og at undervisningsprogram i for stor grad blir fraværende.

Kystpartiet går inn for snarlig overgang til digital-TV samt at Bredbåndnettet må gjøres tilgjengelig i distriktene. Hele folket skal ha bredbånd. Særlig i distrikts-Norge opplever befolkning og næringsliv daglig hvor begrensende det er å ha uløste oppgaver innen samferdsel. Kystpartiet vil derfor bidra til at konkurransekraften økes ved å øke de offentlige investeringer til samferdsel. Samfunnsøkonomisk lønnsomme samferdsels-prosjekter må prioriteres før mindre lønnsomme prosjekter.

Satsing på ulike former for oppdrett i fjordarmene kan, sammen med tilknyttet næringsvirksomhet, gjøre investeringer i områder som i dag har svakt næringsgrunnlag mer lønnsomme enn det hittil har vært regnet med. Kystpartiet mener at dersom vårt bosettingsmønster skal opprettholdes, er det viktig at vi ikke bare har en kyststamvei, men også en indre stamvei. Disse hovedstamveiene må få gode vertikale transportårer som gir grunnlag for utvikling av store felles bo- og arbeidsområder som ikke må deles opp av bompengeringer. Bompenger skal bare brukes der bygging av ny vei erstatter fjordkryssinger med ferge, og kostnadene ved bompassering må ikke overstige prisen på fergen.

Kystpartiet vil prioritere midler til opprustning og utbygging av veinettet, herunder rassikring. Igangsatte veiprosjekter ferdigstilles før nye veiprosjekter igangsettes. Kystpartiet mener det er en nasjonal skam at mange veiprosjekter ender i fjellveggen, sjøen eller i skogen. Dagens bilavgiftspolitikk sørger for at spesielt ungdommen kjører gamle og lite sikre biler. Ved tragiske ulykker sørger skader og død for stor belastning på helsevesenet. Bilpolitikken må omformes slik at folk flest oppfatter den som riktig og rettferdig. Transport med bil er pålagt meget store avgifter som er i ferd med å knekke bransjens økonomi. Kystpartiet vil arbeide for en reduksjon av disse avgiftene. Kystpartiet går imot at småflyplasser skal nedlegges da dette svekker et konkurransedyktig næringsliv og livskvaliteten for den enkelte i distriktene.

Tiltak:

• – Stamveier skal opprustes.

• – Alle riksveiferger må bli gratis.

• – Omdisponering av fergetilskudd til finansiering av fastlandsforbindelser.

• – Avgifter reduseres på bil og motorsykkel.

• – Momsfritak på sikkerhetsutstyr for bil.

• – Stad-skipstunnelen påbegynnes og gjennomføres.

Infrastruktur som mobildekning, TV-dekning, radio, veier, havner, sjøtransport osv. må fungere på en slik måte at det er mulig å drive næringsvirksomhet på en effektiv måte i distriktene. Kystpartiet skal arbeide for videreføring av jernbanen til Narvik for å fange opp den samhandel som utvikles på Nordkalotten. Med dette prosjektet realisert vil vi ha et jernbanenett fra Stavanger i vest via Narvik til Vladivostok og Kina i øst.

Hurtigrutens posisjon som “Riksveg nr. 1.” er urokkelig. Kystpartiet vil arbeide hardt for at dagens rutenett opprettholdes. Denne kystfarten vil fortsatt bety svært mye for alle i kystsamfunnene. Det gjelder så vel næringslivet som den enkelte beboer. Hurtigruten er allerede etablert som en av landets fremste turistmagneter. Hurtigbåtordningen for ytterdistriktene har vært en suksess og må opprettholdes på dagens nivå. Hurtigbåtforbindelse mellom Midt-Norge og Nord-Norge må styrkes i langt sterkere grad enn det som er tilfelle i dag. Hurtigbåttilbudet må koordineres bedre og de ulike tilbudene må tilknyttes hverandre. Det er Kystpartiets målsetting at transport i hovedsak skjer med hurtiggående lastebåter. Dette gir lavere veivedlikehold og færre ulykker. Lastebåtene skal i hovedsak bygges og utrustes i Norge og mulig drivstoff kan være naturgass. Statlige og offentlige tjenestetilbud skal ikke avvikles i distriktene for å opprettes i sentrale strøk.

Kystpartiet vil arbeide for at Kystvakten styrkes og får tilført flere ressurser. Denne militære enheten er av stor betydning for sikkerheten og varetransporten til havs, der Kystvaktens betydning i kontroll av fiskeressursene blir enda tydeligere enn nå. Kystpartiet vil styrke etaten slik at personell og materiell får tilført nok midler til å utvikle tjenesten.

Kystpartiet vil kreve at en større del av verdiskapingen skal forbli i distriktene slik at kommunene kan løse de lovpålagte oppgavene samtidig som man kan legge til rette for kommunens innbyggere og kommunens næringsliv. Dette som en motvekt mot den pågående sentralisering. Kommunenes skattøre reduseres år for år. Kystpartiet skal arbeide for at kommunenes andel av skattøre skal økes for på denne måten å styrke fylkes- og kommuneøkonomien. Kystpartiet vil at bedriftsbeskatningen skal tilfalle den kommune hvor bedriften ligger. Kystpartiet vil motarbeide at eventuell betaling for oppdrettskonsesjon skal tilfalle staten. Eventuell konsesjonsbetaling må ikke være høyere enn at den lokale befolkning kan gå inn som eiere i oppdrettsnæringen, og betalingen må tilfalle kommunene.

Kystpartiet vil at staten øker tilskuddet til renovering av vannverk. Dette på bakgrunn av bestemmelsene i EØS-avtalen som pålegger alle vannverk i Norge og ha forsvarlig rensing av vannet. Dette gjelder også nye vannverk.

Dette medlem ønsker på denne bakgrunnen følgende endringer i statsbudsjetter for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Tillegg nr. 1- 4, fordelt på kapitler: