3.1 Hovedtrekk i forslaget til statsbudsjett

3.1.1 Sammendrag

3.1.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Gul bok (regjeringen Stoltenberg)

I 2002 vil Regjeringens viktigste prioriteringer på statsbudsjettet være:

• – Bedre oppvekstvilkårene for barn og unge.

• – Styrke utdanning og forskning.

• – Øke innsatsen til helse og pasientbehandling ved sykehusene.

• – Fortsette å bygge ut eldreomsorgen.

• – Sikre en mer rettferdig fordeling og løfte de vanskeligst stilte.

• – Trappe opp bevilgningene til kultur.

• – Sikre et bedre miljø, renere energi og trygg mat.

• – Satse på næringsutvikling og aktiv distriktspolitikk.

• – Redusere skatte- og avgiftsnivået.

• – Øke bistanden og det internasjonale engasjementet.

En nærmere omtale av Regjeringens prioriteringer er gitt i St.prp. nr. 1 (2001-2002) (Gul bok).

3.1.1.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Den forrige regjeringen har på mange utgiftsområder foreslått økninger som også er i tråd med Sem-erklæringen. Disse tiltakene videreføres i denne proposisjonen. Det gjelder bl.a. satsing på barnehager, styrking av forskning, økt innsats til helse og pasientbehandling, fortsatt utbygging av eldreomsorgen og satsing på skolebygg.

I tillegg har Regjeringen lagt vekt på følgende prioriteringer:

• – Innsatsen overfor vanskeligstilte i og utenfor landets grenser forsterkes. Barnetillegget for uføre- og alderspensjonister foreslås økt. Kommunene tilføres ekstra midler slik at kontantstøtten kan holdes utenfor ved utmåling av sosialhjelp. Innsatsen for behandling og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere styrkes, bl.a. ved å legge til rette for økt legemiddelbasert hjelp til narkomane. Bevilgningen til internasjonal bistand i 2002 holdes uendret i forhold til forslaget fra regjeringen Stoltenberg, til tross for at bruttonasjonalinntekten (BNI) anslås lavere. Målt som andel av BNI, øker bevilgningen fra 0,90 til 0,92 pst. Dette innebærer at en går raskere fram mot Regjeringens mål om at bistanden skal utgjøre 1 pst. av BNI.

• – Økt usikkerhet etter terroraksjonene 11. september gjør det nødvendig å gjøre oss mindre sårbare overfor terror. Justisdepartementet arbeider med en oversikt over det samlede ressursbehovet for sivilt beredskap og politiets nødvendige beredskapstiltak. Regjeringen vil komme tilbake med en ny vurdering av dette behovet i forbindelse med en egen stortingsproposisjon om forsvaret våren 2002. I denne omgang foreslås en styrking i bevilgningen til politiet, annet sikkerhetsarbeid og beredskap på 140 mill. kroner.

• – Kvaliteten i utdanningssystemet skal bedres. I første omgang styrkes opplæringen i grunnskolen ved å øke timetallet i norskundervisning med 1 time pr. uke for 2.-4. klassetrinn. I tillegg vil Regjeringen trekke tilbake regjeringen Stoltenbergs forslag om å fjerne avgangseksamen i 10. klasse.

• – Innsatsen til veibygging og kollektivtransport økes med 165 mill. kroner. Tiltakene vil bedre framkommeligheten og trafikksikkerheten. Videre økes bevilgningene til opprusting av T-banen i Oslo og til forsert planlegging av bybane i Bergen. Regjeringen vil dessuten styrke den nye landsomfattende ordningen for skole- og studentrabatt på kollektive transportmidler, som skal tre i kraft fra 1. august 2002.

• – Bevilgningene til frivillige organisasjoner økes med 100 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Stoltenberg. Dette skal bl.a. sørge for at organisasjonene fullt ut blir kompensert for økte kostnader som følge av momsreformen.

• – Regjeringen tar utgangspunkt i at det skal gis rammebetingelser som gjør det mulig etter hvert å etablere CO2-frie gasskraftverk slik Stortinget tidligere har lagt til grunn. For å bidra til dette økes bevilgningene til energiforskning med 30 mill. kroner sammenliknet med forslaget fra regjeringen Stoltenberg.

Skatte- og avgiftsopplegget innebærer at Regjeringen på flere viktige områder følger opp Sem-erklæringen, jf. kap. 2 i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

3.1.2 Komiteens merknader

3.1.2.1 Innledning

Komiteen viser når det gjelder det finanspolitiske opplegget for 2002 til avsnitt 2.1 i denne innstillingen. Komiteen viser videre til at Stortinget 26. oktober 2001 fordelte statsbudsjettet på rammeområder, jf. Innst. S. nr. 1 (2001-2002).

Etter at St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble lagt fram er det fremmet i alt 4 tilleggsproposisjoner til St.prp. nr. 1 (2001-2002). Stortinget fordelte disse tilleggsproposisjonene på komiteer og rammeområder i møte 14. november 2001, jf. vedlegg 1 til denne innstillingen.

Komiteen viser til at det i avsnitt 3.5 i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) er omtale av Regjeringens forslag til ny departementsstruktur. I tråd med konstitusjonell praksis tar komiteen til etterretning at Regjeringen har valgt å gjennomføre enkelte endringer av departementsstrukturen. Komiteen har lagt de foreslåtte endringer til grunn ved budsjettbehandlingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet erkjenner at ansvars- og arbeidsfordeling mellom departementene avgjøres av Regjeringen, men finner det i strid med tidligere vedtak i Stortinget når det foreslås at eiendomsdelen av SIVA-Selskapet for industrivekst skal flyttet fra Kommunal- og regionaldepartementet til NHD. Disse medlemmer vil vise til at SIVAs virksomhet har vært evaluert nylig, og at det ved alle behandlinger i Stortinget har vært bred enighet om at SIVA oppnår gode resultater med den organisering man har i dag og der eiendomsforvaltning og aktivt eierskap i foretak er en integrert del av de samlede virkemidler. Det er også konstatert at samhandlingen med andre offentlige organer og virkemiddelapparat fungerer godt. Disse medlemmer vil minne om at flertallet i Stortinget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet så sent som våren 2000 mente det var avgjørende viktig at Statens eierskap i IT Fornebu ble forvaltet av SIVA og ikke av NHD.

Disse medlemmer mener det vil være til skade for de hensyn SIVA skal tjene om den foreslåtte omorganisering skjer, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen videreføre dagens organisering og eiermessige departementstilknytning for SIVA-Selskapet for industrivekst."

3.1.2.1.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger til grunn at hovedinnretningen av finanspolitikken i Samarbeidsregjeringens budsjett skal holdes og at handlingsregelen for bruk av oljepenger følges. Dette er viktig for å legge et godt grunnlag for lavere rente.

Disse medlemmer konstaterer at det ikke har vært mulig å fremforhandle en flertallsløsning for budsjettet. Disse medlemmer legger derfor frem et forslag som på noen punkter innebærer en justering av Samarbeidsregjeringens budsjett:

• 1. Uføre- og alderspensjonister fritas for betaling av egenandeler for medisiner og sykepleieartikler på blå resept fra 1. oktober 2002. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2002 legges det frem en vurdering av om det kan utarbeides et mer treffsikkert system. I den forbindelse vurderes også et "tak 2" for de utgifter funksjonshemmede og kronikere har til helsetjenester og som i dag ikke omfattes av den eksisterende ordningen.

• 2. Det årlige utgiftstaket for betaling av egenandeler justeres ned fra det foreslåtte 1 500 kroner til 1 350 kroner.

• 3. Det etableres en nettolønnsordning gjennom en tilskuddsbevilgning for fergerederiene i utenriksfart i NOR fra 1. juli 2002. Det legges opp til en gjennomgang sammen med partene av virkemidler for rederinæringen for å se hva som kan gjøres for å avgrense og målrette tiltakene for å beholde kompetansen i det maritime miljø i Norge.

• 4. Det bevilges 20 mill. kroner til opprettelse av flere stillinger i politiet

• 5. Det bevilges 10 mill. kroner domstolene for å få ned ventetiden. Hoveddelen av midlene forutsettes å gå til Oslo-domstolene.

• 6. Skatteopplegget justeres:

• • – Satsen i minstefradraget økes til 23 pst.

  • – Øvre grense i minstefradraget settes til 43 000 kroner.

  • – De skattefrie nettoinntektsgrensene for pensjonister økes med 1 000 kroner.

  • Disse forslagene medfører at lønnstakere med en inntekt fra 140 000 kroner til 190 000 kroner får lavere skatt. For en lønnstaker med f.eks 150 000 kroner i inntekt vil det gi en skattelettelse på 420 kroner og for en lønnstaker med 180 000 kroner, en skattelette på 504 kroner. Endringen fører også til skattelettelser for pensjonister. En enslig pensjonist med 120 000 kroner i pensjonsinntekt vil f.eks. få en skattelette på 1 210 kroner.

• 7. El-avgiften settes ned 2 øre fra 1. januar 2002 (i stedet for en reduksjon på 1 øre fra 1. juli 2001 og 1 øre fra 1. juli 2002.

• 8. Det bevilges 25 mill. kroner. i kompensasjon til ekspressbussene for betaling av autodieselavgift.

• 9. Ordningen med direkte tilskudd til landslinjer (videregående skole) opprettholdes.

• 10. Ordningen med momskompensasjon utvides til også å gjelde renhold fra 1. januar 2002. Målet er å likestille kjøp av tjenester fra private bedrifter med offentlig egenproduksjon av tjenester.

• 11. Den innsatsstyrte finansieringen av sykehusene, ISF, økes fra 50 til 55 pst. ISF- ordningen utvides innenfor det vedtatte system, dvs. at ISF- refusjonen går til de regionale helseforetakene i tråd med Stortingets vedtak.

• 12. Lavrisikolåneordningen i SND økes med 500 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til de enkelte rammeområdene hvor inndekningen vil fremgå.

3.1.2.1.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslaget fra statsbudsjett fra regjeringen Stoltenberg.

Disse medlemmer vil peke på at regjeringen Stoltenberg la fram et budsjett for å videreutvikle velferdssamfunnet og for å sikre grunnlaget for verdiskapning og rettferdig fordeling.

De viktigste 10 prioriteringene i dette budsjettet er:

1) Bedre oppvekstvilkårene for barn og unge

Disse medlemmer mener at innsatsen for å bedre barnehagetilbudet må fortsette. Disse medlemmer støtter regjeringen Stoltenbergs forslag om en kraftig økning av bevilgningen til barnehager med om lag 1 mrd. kroner i 2002. På denne måten kan det bli etablert 10 000 nye barnehageplasser og foreldrebetalingen kan settes ned med 350 til 400 kroner måneden.

Disse medlemmer mener at det er viktig å støtte opp under det frivillige barne- og ungdomsarbeidet, og støtter regjeringen Stoltenbergs forslag om å bevilge om lag 100 mill. kroner til de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. I tillegg vil de frivillige organisasjonene bli kompensert for utgifter i forbindelse med momsreformen, og gjennom at skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner økes.

Disse medlemmer mener at det for mange unge er vanskelig å etablere seg på boligmarkedet, særlig i de store byene. For å øke boligbyggingen, støtter disse medlemmer regjeringen Stoltenbergs forslag om å øke utlånsrammene i Husbanken med 2 mrd. kroner til 15 mrd. kroner. Videre støtter disse medlemmer regjeringen Stoltenbergs forslag om å øke rammen for boligtilskuddet, som gir mulighet for å gi tilsagn om bygging av til sammen 1 500-1 800 utleieboliger.

Disse medlemmer vil understreke at en ansvarlig økonomisk politikk som hindrer økt press på renta er viktig for at unge mennesker ikke skal få økte boutgifter.

2) Styrke utdanning og forskning

Disse medlemmer fastslår at for å sikre elevene et godt læringsmiljø er det et stort behov for opprusting av skoleanleggene i mange kommuner og fylkeskommuner. Disse medlemmer slutter seg til forslaget fra regjeringen Stoltenberg om å etablere en ny statlig finansieringsordning for rehabilitering, tilrettelegging og nybygging av skoleanlegg. Disse medlemmer synes videre at det er viktig å fortsette arbeidet med å bedre lærerutdanningen og sikre lærerne gode lønns- og arbeidsvilkår, og støtter dermed regjeringen Stoltenbergs syn på dette.

Disse medlemmer mener at det er et viktig prinsipp at grunnskolen skal være gratis, og slutter seg derfor til forslaget fra regjeringen Stoltenberg om å innføre gratis leirskoleopphold fra høsten 2002. Elevenes utgifter til skolebøker i videregående opplæring er høye. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at ordningen med gratis læremidler i videregående opplæring bygges videre ut med sikte på at alle skal få gratis læremidler fra høsten 2003.

Disse medlemmer mener slutter opp om regjeringen Stoltenberg forslag om å øke studiestøtten fra Statens lånekasse med om lag 1 000 kroner per måned. Disse medlemmer vil sette universitetene og høgskolene i stand til å starte arbeidet med Kvalitetsreformen, og støtter derfor regjeringen Stoltenbergs forslag til økte bevilgninger til dette.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett innebærer en betydelig økning av den samlede forskningsinnsatsen med om lag 1,7 mrd. kroner. Disse medlemmer er dessuten enig i at fondet for nyskaping og forskning bør styrkes og støtter dette forslaget.

3) Øke innsatsen til helse og pasientbehandling ved sykehusene

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Stoltenberg foreslår en reell økning i bevilgningene til sykehusdrift på 1,5 mrd. kroner i 2002, og slutter seg til denne økningen. Regjeringen Stoltenberg vil fjerne unødvendig ventetid for behandling ved sykehus.

Fra 1. januar 2002 vil staten overta ansvaret for sykehusene, og disse vil bli organisert som helseforetak. Reformen vil gi en bedre arbeidsdeling mellom sykehusene og dermed økt behandlingskapasitet. Disse medlemmer er enig med regjeringen Stoltenberg i at tiltak for å unngå unødig venting på utredning og behandling skal bli prioritert.

Regjeringen Stoltenberg vil gjøre det enklere å benytte retten til fritt sykehusvalg. Et nasjonalt ventelisteregister skal gi bedre oversikt over ledig kapasitet ved de enkelte sykehusene. Dette er etter disse medlemmers mening fornuftig. Disse medlemmer har videre merket seg at regjeringen Stoltenberg vil trappe opp innsatsen innenfor psykisk helsevern og kreftomsorgen, i tråd med de handlingsplanene Stortinget har vedtatt.

Disse medlemmer mener at det er viktig å gjennomføre Regjeringens Stoltenbergs forslag om at medisiner på blå resept skal være gratis for uføretrygdede og for eldre over 67 år fra 1. oktober 2002, samtidig som det blir iverksatt utvidede skjermingstiltak for kronisk syke.

4) Fortsette å bygge ut eldreomsorgen

Disse medlemmer mener det er viktig å følge opp regjeringen Jaglands eldreplan. Rammen for tilskudd til bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger bør derfor utvides med 4 000 boenheter, slik regjeringen Stoltenberg har foreslått. Samlet er det da rom for å gi tilsagn om bygging av 10 200 nye boenheter i 2002, men det er åpnet for at 2000 av disse tilsagnene kan gis allerede inneværende år. Når handlingsplanen avsluttes, er det dermed lagt til rette for bygging av 33 400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger siden 1997. Disse medlemmer er enig i at det etter at perioden for handlingsplanen er avsluttet, blir etablert en tilskuddsordning til sykehjemsplasser og omsorgsboliger etter modell av tilskuddsordningen før handlingsplanen trådte i kraft.

5) Sikre en mer rettferdig fordeling og løfte de vanskeligst stilte

Disse medlemmer mener at et omfattende utbygd velferdssamfunn for alle er det viktigste tiltaket mot fattigdom. I Norge er det sammenliknet med andre land en relativ liten andel av befolkningen som har en inntekt under fattigdomsgrensen. For den enkelte som har det vanskelig er det likevel avgjørende å få den hjelpen han eller hun trenger, og det legger Arbeiderpartiet opp til.

Spesielle arbeidsmarkedstiltak et tiltak som er viktig for de for yrkeshemmede. Disse medlemmer er derfor enig med regjeringen Stoltenberg at bevilgningene bør økes slik at det kan etableres 1 750 nye tiltaksplasser i 2002, og slik at forsøk med lønnstilskudd kan innføres.

Videre er disse medlemmer enig i at boligtilskuddet skal styrkes, slik at det kan skaffes boligløsninger for bostedsløse, herunder flere utleieboliger. Disse medlemmer slutter seg også til forslaget fra regjeringen Stoltenberg om at bostøtten skal øke for dem som bor i de største byene og at rusomsorgen skal styrkes.

For å sikre flere grupper et bedre inntektsgrunnlag, foreslår regjeringen Stoltenberg å øke barnetillegget for alders- og uførepensjonister, gjøre pensjonsreglene for langtidspasienter i institusjon gunstigere og gi enslige forsørgere med funksjonshemmede barn rett til stønad til barnetilsyn samtidig med forhøyet hjelpestønad. Dette er tiltak som disse medlemmer støtter. I tillegg holder disse medlemmer med regjeringen Stoltenberg i at det bør etableres en ny stønadsordning for unge som blir alvorlig syke under utdanning.

6) Trappe opp bevilgningene til kultur

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil trappe opp innsatsen på kultursektoren hvert år fram mot 2005, og viser til at regjeringen Stoltenberg i 2002 foreslår en reell økning av kulturbudsjettet med om lag 6 pst. Dette muliggjør økt satsing til bl.a. museer, biblio­teker, arkiver, norsk film, pressestøtte, nasjonale kulturbygg og tusenårssteder over hele landet.

7) Sikre et bedre miljø, renere energi og trygg mat

Disse medlemmer følger opp forslaget fra regjeringen Stoltenberg om å øke bevilgningene til klimaforskning, herunder forskning på CO2-frie gasskraftverk og miljøvennlige energikilder. Arbeiderpartiet ønsker at en større del av våre gassressurser skal tas i bruk i Norge og regjeringen Stoltenberg foreslår derfor å øker bevilgningene til å støtte opp om utbygging av infrastruktur for naturgass. Innenlandsk bruk av gass vil gi grunnlag for verdiskaping, industriell og teknologisk utvikling og et bedre miljø.

Disse medlemmer mener at bevilgningene til kollektivtrafikken bør trappes opp, og følger opp regjeringen Stoltenberg forslag. Det innføres en landsomfattende ordning med ungdomskort og studentrabatt.

Disse medlemmer er også enig i at bevilgningene til friluftsliv, kulturminner og biologisk mangfold skal økes. I tillegg skal det iverksettes tiltak for å bedre sjøsikkerheten og oljevernberedskapen. Disse medlemmer støtter forslaget om å bevilge 170 mill. kroner til miljøtiltak ved nikkelverket på Kola. Innsatsen for å sikre trygg mat trappes opp, og bevilgningene til økologisk landbruk økes.

8) Satse på næringsutvikling og aktiv distriktspolitikk

Regjeringen Stoltenberg har særlig prioritert tiltak innen forskning, nyskaping og næringsutvikling, og det mener disse medlemmer er en riktig prioritering. Regjeringen Stoltenberg foreslår blant annet 20 pst. skattefritak for bedriftene for FoU-utgifter opptil 4 mill. kroner pr. bedrift. Videre foreslås økte bevilgninger til næringsrettet forskning, forsknings- og utvik­lingskontrakter, verdiskapingsprogrammene i skog- og jordbruket og til utvikling av fiskeri- og havbruksnæringen. I tillegg foreslår regjeringen Stoltenberg å reduseres skatten for næringslivet ved at avskrivningssatsene økes, tilsvarende en påløpt skattelette på 1,5 mrd. kroner samtidig som investeringsavgiften fjernes i løpet av 2002. Disse medlemmer støtter forslagene.

Regjeringen Stoltenberg foreslår å legge om virkemidlene til SND slik at ordningene kan brukes mer fleksibelt, og dette er disse medlemmer enig i, i tillegg til å styrke de landsdekkende ordningene. Med forslagene fra regjeringen Stoltenberg økes bevilgningene til samferdsel reelt med om lag 4 pst, innsatsen innen distriktspolitikken videreføres på et høyt nivå og arbeidet med å øke tilgangen av arbeidskraft intensiveres.

9) Redusere skatte- og avgiftsnivået

Disse medlemmer slutter seg til forslaget fra regjeringen Stoltenberg om å redusere det samlede skatte- og avgiftsnivået med om lag 7,7 mrd. kroner påløpt og 3,5 mrd. kroner bokført. Regjeringen Stoltenberg foreslår å øke innslagspunktet i toppskatten fra 289 000 kroner til 320 000 kroner. Dette medfører at alle som har gjennomsnittslønn eller lavere ikke skal betale toppskatt. Samtidig foreslår regjeringen Stoltenberg å øke det øvre taket i minstefradraget fra 40 300 kroner til 43 000 kroner. Fradraget for fagforeningskontingent og fradraget for gaver til frivillige organisasjoner økes fra 900 kroner til 1 800 kroner. I tillegg foreslås det å sette ned el-avgiften med ytterligere ett øre pr. kWh fra 1. juli 2002. Det foreslås samtidig en utvidelse av skattegrunnlaget på enkelte områder. Disse medlemmer støtter forslagene.

10) Øke bistanden og det internasjonale engasjementet

Disse medlemmer er enig med regjeringen Stoltenberg i at bevilgningene til utviklingshjelp økes, slik at bistanden som andel av bruttonasjonalinntekten (BNI) økes til 0,90 pst., mens den tilsvarende andelen i det salderte budsjettet for 2001 var 0,89 pst. De samlede bevilgningene til norsk bistand utgjør etter dette 13,5 mrd. kroner. Arbeiderpartiet fastholder målet om opptrapping av bistanden til 1 pst. av BNI. Norge bør fortsette engasjementet for å sikre vaksinering av verdens barn gjennom det globale vaksineinitiativet og trappe opp kampen mot hiv/aids.

Ytterligere satsing på de vanskeligstilte

Den 9. november la regjeringen Bondevik II fram St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 til 4 (2001-2002). Disse medlemmer viser til at Regjeringen i denne budsjett­endringen la fram nye anslag for den økonomiske utviklingen. Anslagsendringene gir økte inntekter er på til sammen på over 1,2 mrd. kroner.

Disse medlemmer ønsker å bruke en stor del av dette handlingsrommet til en ytterligere styrking av innsatsen for de som har det vanskeligst i samfunnet. Samlet sett vil disse medlemmer bruke nærmere 1,4 mrd. kroner på denne gruppen ut over satsingen i regjeringen Stoltenbergs budsjett.

På skattesiden gjør disse medlemmer dette ved å heve minstefradraget fra 22 til 24 pst. Det gir skattelette til dem som har under 195 000 kroner i inntekt, i motsetning til forslaget fra regjeringen Bondevik II, som gir skattelette til dem med inntekt over dette. Disse medlemmer vil også heve den skattefrie nettoinntektsgrensen i skattebegrensingsregelen for pensjonister med 1 000 kroner.

I tillegg vil disse medlemmer i sitt forslag øke bevilgningene til en rekke tiltak som har betydning for de svakest stilte. I forslaget til statsbudsjett fra disse medlemmer ligger følgende satsinger:

• – 95 mill. kroner til å redusere taket på egenandeler til medisiner fra 1 500 til 1 350 kroner i året.

• – 86 mill. kroner til å øke barnetilleggene i folketrygden med ytterligere 2 500 kroner i året, til sammen 5 000 kroner i året, samt å sikre at den uføre fortsatt får rett til barnetillegg, selv om barnet får barnepensjon.

• – 71,5 mill. kroner til satsing på legemiddelbasert behandling av narkomane og lavterskel helsetilbud for rusmisbrukere.

• – 50 mill. kroner til ytterligere forsterket innsats for å forebygge rusmiddelproblemer, som er en nødvendig styrking når avgiftene på alkohol settes ned.

• – 43 mill. kroner i økte boligtilskudd til å bygge utleieboliger, slik at unge og vanskeligstilte lettere kan etablere seg i boligmarkedet.

• – 77 mill. kroner i økt bostøtte, slik at de som bor i nøkterne boliger som ikke er husbankfinansiert kan få støtte.

• – Ytterligere 5 mill. kroner i støtte til tiltak for bostedsløse.

• – 20 mill. kroner til å styrke kommunenes arbeid med barnevern.

• – 45 mill. kroner til flere arbeidsmarkedstiltak. Det vil gi ytterligere 500 plasser, og er en nødvendig styrking når Regjeringen har varslet økt arbeidsledighet.

• – 30 mill. kroner mer til skolehelsetjenesten, blant annet til å forebygge rusproblemer hos ungdom.

Disse medlemmer vil peke på at den samlede innsatsen beløper seg til i overkant 0,5 mrd. kroner, og at denne økte innsatsen kommer på toppen av den innsatsen regjeringen Stoltenberg allerede foreslår for de vanskeligst stilte.

I skattepolitikken vil disse medlemmer vil i tillegg til å øke minstefradraget og heve nettoinntektsgrensen for pensjonister, redusere alkoholavgiftene med 17,5 pst. på brennevin og 5 pst. for øvrig. Dette er 2,5 pst. høyere enn i forslaget fra regjeringen Bondevik II. Reduserte alkoholavgifter en nødvendig for å redusere avstanden til alkoholavgiftene i Sverige, noe som er nødvendig på lang sikt. I budsjettforslaget har disse medlemmer gått inn for å redusere el-avgiften med 2 øre fra 1. januar 2002. I tillegg vil disse medlemmer utvide adgangen til å trekke fra utgifter til FoU til også å omfatte mellomstore bedrifter. Forslaget til skattelette i Arbeiderpartiets budsjettforslaget er med dette økt med ytterligere 1,2 mrd. kroner.

Disse medlemmer har også funnet rom for å øke innsatsen på samferdselssektoren med til sammen 200 mill. kroner. Av dette skal 45 mill. kroner brukes til å ruste opp T-banen i Oslo, 5 mill. kroner til å planlegge bybane i Bergen, samt til sammen 10 mill. kroner til å styrke kollektivinfrastrukturen i Stavanger og Trondheim. Disse medlemmer vil i tillegg bruke 15 mill. kroner på en ungdomsrabatt i kollektivtrafikken. Disse medlemmer mener at det også er prioritert å bevilge mer til veier, blant annet for å styrke trafikksikkerheten. Disse medlemmer vil derfor bevilge ytterligere125 mill. kroner til investeringer i riksveier. De prioriterte prosjektene er E18 i Agder (30 mill. kroner) E6/E18 i Østfold (40 mill. kroner) internveien i Berg på Senja (10 mill. kroner), motorvegbrua i Drammen (5 mill. kroner), innfartsveien til Kragerø (5 mill. kroner), E6 i Steinkjer (10 mill. kroner), Stigedal i Sogn og Fjordane (15 mill. kroner). Av den økte riksvegbevilgningen vil disse medlemmer bruke 10 mill. kroner til rassikring.

Disse medlemmer mener at det er viktig at Norge følger opp sine forpliktelser under klimaavtalen og reduserer utslippene av klimagasser. Utviklingen av renseteknologi for renere gasskraftverk er sentral i denne sammenhengen, og disse medlemmerhar derfor funnet rom for å øke bevilgningen til forskning på renseteknologi for gasskraft med 30 mill. kroner ekstra. Disse medlemmer mener videre at arbeidet med legge om energibruken og -produksjon i en mer miljøvennlig retning er viktig, og vil øke bevilgningen til energifondet med 10 mill. kroner. I tillegg til vil disse medlemmer øke tilskuddene til miljøvernorganisasjonene, til kalking og lokale fiskeformål og til naturinformasjonssentre.

Disse medlemmer mener at en god grunnskole for alle er en god investering i framtiden. Disse medlemmer har derfor valgt å øke bevilgningen til grunnskolen ytterligere, slik at det blir rom for å øke timetallet i norskundervisningen med en time i uka i 2. til 4. klasse. I tillegg vil disse medlemmer foreslå en rekke mindre satsinger ved universiteter og høyskoler. Disse medlemmer mener at forskning er viktig, og vil øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med ytterligere 2 mrd. kroner.

Terrorangrepene på USA 11. september 2001 har øke behovet for en beredskap. Disse medlemmer vil derfor støtte forslaget om å bruke 140 mill. kroner på å gjøre oss mindre sårbare overfor terrorangrep.

I tillegg til alle disse satsingene har disse medlemmer prioritert følgende viktige områder:

• – 20 mill. kroner til lindring av smerte- og symptomer for uhelbredelig syke og døende.

• – 85 mill. kroner til redusert egenbetaling ved kunstig befruktning og ved sterilisering.

• – 50 mill. kroner til opptreningsinstitusjonene.

• – 5 mill. kroner til kriminalomsorgen.

• – til sammen 20 mill. kroner til en rekke kulturtiltak blant annet til flebrukshaller (Hofmo), Europas Bluessenter, Hedmark Teater, Hamsunsenteret, Folldal gruver, Agenda X, Henie Onstad Kunstsenter, Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek og Blikk.

• – 20 mill. kroner til å kompensere kommunene for økt arbeidsgiveravgift.

• – 5 mill. kroner til internasjonale kulturformål.

3.1.2.1.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tar til etterretning at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger frem enkelte små justeringer av Samarbeidsregjeringens budsjett, til tross for at det ikke er fremforhandlet noen flertallsløsning for budsjettet.

Disse medlemmer konstaterer med en viss undring at regjeringspartienes forslag til såkalt inndekning for å holde den såkalte stramheten i budsjettet må anses for å være svært tvilsomme. Kraftige økninger av utbytte kan ikke sies å være reell inndekning av økte utgifter. Som eksempel er Posten et selskap som i utgangspunktet mottar betydelige subsidier fra den norske stat over statsbudsjettet.

Disse medlemmer mener at regjeringspartienes budsjettforslag fremstår som et budsjett som først og fremst gir skattelettelser til høyinntektsgrupper og ikke til dem som i første rekke har de største behovene for reduksjoner nettopp for å kunne leve av egen inntekt.

Disse medlemmer konstaterer med skuffelse at den vedtatte strukturen for Forsvaret ikke er fulgt opp verken når det gjelder driftsmidler eller investeringsmidler.

Disse medlemmer konstaterer videre at budsjettets bidrag til rentenivået, gjennom avgiftsopplegget, har direkte prisdrivende virkninger, som snarere bidrar til renteøkning enn rentenedsettelse.

Når det gjelder de enkelte justeringer er det, sett med disse medlemmers øyne, svært små endringer som i realiteten bare betyr at regjeringspartiene tar inn over seg at det på mange områder allerede eksisterer et flertall i Stortinget for dette. I realiteten er dermed regjeringspartienes justeringer på de fleste områder en justering tilbake til regjeringen Stoltenbergs budsjett.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det legges til rette for betydelig lavere egenandeler i helsevesenet, en økning av ISF-andeler til 60 pst., utbedring av refusjonsordningen for sjøfolk for å sikre konkurransedyktige rammebetingelser til vår maritime næring, en kraftig styrking av driftsmidler til hele straffesakskjeden for å bekjempe kriminalitetsutviklingen, en betydelig reduksjon i skatter og avgifter som i tillegg medfører en sterk sosial profil fordi lavtlønnede får større skattelettelser, eninntektsfamilier får skattelettelser i toppskatten, samt at folk flest får lavere utgifter som følge av at en rekke avgifter reduseres kraftig, herunder el-avgiften. Ekspressbussen er styrket med 50 mill. kroner og landslinjene er videreført.

Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets forslag om å utvide lov om momskompensasjon til å omfatte en rekke nye tjenester med virkning fra 1. januar 2002.

Etter disse medlemmers oppfatning synliggjør dette at regjeringspartienes justeringer først og fremst er en innrømmelse overfor Arbeiderpartiet, ikke overfor Fremskrittspartiet. Disse medlemmer tar dette til etterretning.

Disse medlemmer viser for øvrig til samarbeidspartienes justerte opplegg når det gjelder SNDs lavrisikolåneordning, og slutter seg til endringene i det justerte opplegget.

3.1.2.1.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti er skuffet over profilen i regjeringen Bondeviks forslag til statsbudsjett. De sentrale elementene er skattelettelser til de aller rikeste, den største privatisering i Norgeshistorien og store kutt i tiltak for næringsvirksomhet i distriktene.

Kake til de rikeste, smuler til de fattige

Aksjeutbytte er den inntektskilden som er skjevest fordelt. 90 pst. av aksjeutbyttet går til de 10 pst. rikeste. Mer enn 10 pst. av den lettelsen går til under 100 av de aller rikeste personene i Norge. Disse medlemmer understreker at fordelingspolitisk er utbytteskatten det mest presise virkemiddelet vi har. Forslaget om å fjerne denne skatten er derfor en klar provokasjon overfor alle som er opptatt av rettferdig fordeling.

I samme retning trekker forslaget om lettelser i opsjonsbeskatningen, boligbeskatningen og redusert fradrag for fagforeningskontingent: De som har mye skal bidra mindre til felleskassa.

På den andre siden foreslås det enkelte tiltak for de fattigste, med økt barnetillegg for pensjonister, ved at kontantstøtten holdes utenfor sosialhjelpsmottakere og ved styrking av rusomsorgen. Problemet i tillegg til at dette ikke er tilstrekkelig, er etter disse medlemmers oppfatning at dette i stor grad finansieres ved kutt som går ut over andre svake grupper. Økte egenandeler for medisin for eldre og uføre og kutt i bostøtten rammer grupper som hadde fortjent å slippe.

Hvis dette sammenlignes med hva som ikke gjøres i budsjettet, får vi et klart bilde av hva vår nye regjering velger å prioritere. Bevilgningene til internasjonal solidaritet økes ikke. Løftene om satsing på barnehage og skole er glemt. Miljøkampen blir stående på stedet hvil.

Det viktigste er skattelettelser til de rikeste - valgkampens løfter til barnebarna er glemt!

Nedsalg av statlig eierskap

Disse medlemmer påpeker at på lenger sikt er privatiseringsforslagene de mest dramatiske. Etter tre uker i posisjon er Regjeringen klar til å selge ut statlige eierandeler i en rekke helt sentrale norske bedrifter. Dette gjelder for eksempel Telenor, Norsk Hydro, SND Invest, m.fl. Det forventes at Stortinget tar stilling til dette i løpet av en svært hektisk budsjettprosess.

Dette er spørsmål som er av stor samfunnsmessig betydning, som disse medlemmer sterkt framhever at fortjener en grundigere behandling. Samtidig er det ingenting i dagens situasjon som tilsier at det haster å selge ut statlige eierandeler. Aksjekursene er på et lavt nivå. Tilgangen på kapital i Norge er svært lav, bl.a. som følge av storstilt salg av aksjer i tidligere fullstendig statseide selskaper. Sannsynligheten for at statlige eierandeler som selges i nær framtid går ut av landet, er derfor stor. Et storstilt privatisering i dagens økonomiske situasjon vil gjøre det enda vanskeligere å reise kapital for private selskaper som måtte ha behov for dette. Når heller ikke statens behov for å realisere verdier er spesielt påtrengende, blir det meningsløst å kjøre dette gjennom i et slikt tempo.

Disse medlemmer vil derfor be om at disse elementene i budsjettet trekkes, og fremmes på nytt som egen sak. På den måten får Stortinget mulighet til å gi disse spørsmålene en skikkelig behandling – noe som bør være i alles interesse, uavhengig av holdning til statlig eierskap. Det vises i denne sammenheng til forslag under kap. 8 i denne innstilling.

Rasert distriktsprofil

Disse medlemmer retter oppmerksomheten mot at en rekke kutt i sentrale virkemidler for å stimulere næringsvirksomheten i distriktene, betyr fortgang i sentraliseringen. Regjeringen kutter 350 mill. kroner til næringsutvikling i kommunene, og hele 1,7 mrd. kroner i Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND). For SND vil det føre til at en må legge bort alt arbeid med nyskaping og utvikling, et område som Stortinget tidligere har lagt stor vekt på. Det vil også være svært vanskelig å opprettholde den desentraliserte kontorstrukturen i SND

Kuttet på 300 mill. kroner i jordbruksavtalen et halvt år før forhandlingene skal gjennomføres, er nærmest useriøst. I tillegg skjæres det i bevilgninger til skogbruk og innenfor forskning og utvikling i fiskeri og havbruk.

Useriøse prokuratorknep

Disse medlemmer synes det er grunn til å merke seg at ca. to tredeler av finansieringen av pengebruken i tilleggsproposisjonen ikke er reelle kutt. Saldering av budsjetter med økte anslag på skatteinntekter og reduserte anslag på folketrygdens utgifter er uvanlig. Å øke utbyttet fra statlige selskaper gjør det vanskelig å få til en seriøs, langsiktig drift av offentlig eide bedrifter. Særlig alvorlig blir dette når det dreier seg om selskaper som er inne i en omstrukturering. Svært uvanlig er det også å foregripe forhandlingene med næringsorganisasjoner når det er behov for kutt i budsjettet. Å kutte jordbruksavtalen med en 300 millioner nå gir et svært dårlig signal til landbruksinteressene. Totalt bedrer denne typen tiltak budsjettet med drøyt 2,8 mrd. kroner.

I tillegg påpeker disse medlemmer at man fortsetter praksis med å skyve deler av regningen for budsjettsvekkelser foran seg. Flypassasjeravgiften oppheves først fra 1. april, og den nye regjeringen følger ikke opp sin kritikk mot Arbeiderpartiets utsettelse av investeringsavgiften og andre tiltak, der bare deler av utgiftene kommer på 2002-budsjettet.

Disse medlemmer frykter etter dette for den nye regjeringens evne til å føre en ansvarlig økonomisk politikk. Man har åpenbart store problemer med å bli enige om kutt, mens store avgiftslettelser allikevel gjennomføres. Det er grunn til å frykte at en slik praksis vil føre til større press i økonomien.

3.1.2.1.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet tar til etterretning at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger frem enkelte små justeringer av Samarbeidsregjeringens budsjett, til tross for at det ikke er fremforhandlet noen flertallsløsning for budsjettet.

Dette medlem konstaterer med en viss undring at regjeringspartienes forslag til såkalt inndekning for å holde den såkalte stramheten i budsjettet må anses for å være svært tvilsomme. Kraftige økninger av utbytte kan ikke sies å være reell inndekning av økte utgifter. Som eksempel er Posten et selskap som i utgangspunktet mottar betydelige subsidier fra den norske stat over statsbudsjettet.

Dette medlem mener at regjeringspartienes budsjettforslag fremstår som et budsjett som først og fremst gir skattelettelser til høyinntektsgrupper og ikke til dem som i første rekke har de største behovene for reduksjoner nettopp for å kunne leve av egen inntekt.

Dette medlem konstaterer med skuffelse at den vedtatte strukturen for Forsvaret ikke er fulgt opp verken når det gjelder driftsmidler eller investeringsmidler.

Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets alternative budsjett under kap. 9.5. og vil i tillegg påpeke følgende:

Da det ble klart at det ikke ble en felles avtale mellom samarbeidspartiene og Fremskrittspartiet, tok Senterpartiets leder Odd Roger Enoksen den 15. november 2001 et initiativ overfor både samarbeidspartiene, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Hensikten var å sikre en noe bedre distrikts- og fordelingsprofil enn Samarbeidsregjeringens opplegg. Dette medlem gjengir brevet i sin helhet og ber om at det blir vurdert fram til de endelige rammene i finansinnstillingen legges i Stortinget 28. november.

Brevet lyder som følger:

"Senterpartiet har lagt fram et helhetlig budsjettforslag som viser våre prioriteringer med økt satsning på forebygging, fordeling, verdiskaping og distriktspolitikk.

Vi registrerer at det ikke ser ut til å komme til enighet mellom samarbeidspartiene og FrP, samtidig som vi også antar at et eventuelt forlik ytterligere vil svekke de områder som fra før har kommet dårlig ut i regjeringens forslag til budsjett. Vi har også registrert at ledende næringslivsfolk har advart sterkt mot en del av de foreslåtte kutt. Etter vår oppfatning vil det være særdeles uheldig om budsjettbehandlingen i verste fall skulle ende med at det ikke blir etablert flertall for noen forslag, eller at distriktsprofilen i budsjettet blir ytterligere svekket. Senterpartiet vil på denne bakgrunn fremme følgende innspill til samarbeidspartiene som grunnlag for justeringer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4.

Inntektsøkninger:
Utbytteskatten opprettholdes	1 200
Ingen endringer i alkoholavgiftene	350
Ingen endringer i opsjonsbeskatning	25
Sum inntektsøkninger:	1 575
Utgiftsøkninger:
Regional og distriktspolitikken, herunder SND	500
Medisin på blå resept	250
Kjøp av tjenester på kortbanenettet	125
Landbruk	300
Fradrag fagforeningskontigent økes	225
0-sats for persontransport med fly	175
Sum utgiftsøkninger	1 575
Endring i forhold til St.prp. 1, Tillegg 4
Økt låneramme lavrisikolån SND	1 mrd

En slik justering vil medføre at Senterpartiet subsidiært vil støtte regjeringens budsjettframlegg, med unntak av en del romertallsforslag.

Senterpartiet vil med dette også utfordre Ap og SV til å støtte en slik justering subsidiært, noe som i større grad enn Bondevik-regjeringens opplegg vil ivareta blant annet distriktene som både Ap, SV og Sp har påpekt kommer dårlig ut med regjeringens opplegg. For Senterpartiet er det viktig å ivareta disse politikkområdene og å bidra til at det blir vedtatt et budsjett som gjør det mulig å unngå renteøkninger."

3.1.2.1.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til fraksjonsmerknad under kap. 9.6.

3.2 Gjennomgang av forslaget til statsbudsjett for 2001 etter den vedtatte inndelingen i rammeområder

3.2.1 Rammeområde 1 (Statsforvaltning), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

3.2.1.1 Sammendrag

Tabell 3.1

3.2.1.2 Komiteens merknader

3.2.1.2.1 Partistøtte

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til sine respektive opplegg for rammeområde 1, og til at det i alle opplegg er lagt inn økt bevilgning til de politiske partiene under kap. 1530 post 70 med i alt 6,25 mill. kroner. Økningen dekkes over kap. 2309 post 1, jf. rammeområde 20.

3.2.1.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen av en offentlig sektor som er brukerorientert, serviceinnstilt, effektiv og innrettet mot borgernes høyst ulike behov og ønsker. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen vil fornye og modernisere offentlig sektor ved bruk av et spekter av virkemidler, som blant annet omfatter konkurranse, valgfrihet, informasjonsteknologi, fristilling, personalpolitikk og resultatbasert finansiering. Disse medlemmer har videre merket seg at regjeringen vil legge fram en særskilt redegjørelse om modernisering og omstilling i offentlig sektor for Stortinget på nyåret. Disse medlemmer regner da med å få en nærmere beskrivelse av målene og hovedprinsippene for moderniseringen, samt strategier, prosesser og virkemidler.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 1 bevilges med 10 225 073 000 kroner, som er 6 250 000 kroner høyere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.1.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til St.prp. nr. 1 (2001-2002) der regjeringen Stoltenberg redegjør for sine prioriteringer for Administrasjons­departementets område. Disse medlemmer mener en sterk velferdsstat er grunnlaget for fornyelsen av offentlig sektor. Offentlig sektor må løse sine oppgaver innenfor et stramt arbeidsmarked og brukerne må oppleve at offentlig sektor ivaretar deres behov. Samtidig må oppgavene løses med optimal utnyttelse av ressursene. Disse medlemmer mener at hovedmålene for Fornyelsesprogrammet må være:

• – Organisasjon og tjenesteproduksjon skal være basert på brukernes behov.

• – Ressurser skal overføres fra administrasjon til tjenesteproduksjon og fra sektorer med synkende behov til sektorer med økende behov.

• – Effektivisering av ressursbruken og økt handlingsrom på alle nivåer.

Disse medlemmer vil være pådriver for Fornyelsesprogrammet.

Disse medlemmer vil understreke at for å få til moderniseringen av offentlig sektor er det nødvendig for staten å ha verktøy til å gjennomføre endringer. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringens økningen i inntektskravet til Statskonsult kap. 4520 post 5 ikke gir Statskonsult det nødvendige handlingsrom til å være en viktig pådriver i denne omstillingsprosessen og disse medlemmer vil derfor gå imot forslaget om økningen av inntektskravet til Statskonsult med 5 mill. kroner.

Disse medlemmerviser til omtale under kap. 1574 Arbeidsforskningsinstituttet og kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og pensjonsordningen for apoteketaten og opprettholder regjeringen Stoltenbergs forslag under disse to kapitlene. Disse medlemmer støtter forslaget fra regjeringen Bondevik II angående kap. 1547 post 1 om at dette igjen skal være en overslagsbevilgning.

Disse medlemmerhar merket seg at regjeringen Bondevik II vil i kap. 2470 svekke Statens Pensjonskasses drift gjennom å bygge ned reguleringsfondet. Med tanke på at også Statens Pensjonskasse må ha mulighet til omstilling som følge av økte pensjonsforpliktelser mener disse medlemmer at en slik svekkelse vil frata Statens Pensjonskasse muligheten til å bli mer markedstilpasset.

Disse medlemmer mener det er viktig å bidra til å jevne ut prisforskjeller mellom ulike områder i landet på autodiesel, bensin og særtilskudd til Nord-Norge. Disse medlemmer går derfor imot å avvikle kapittel 1560 pristilskudd post 70, fra 1. januar 2002.

Disse medlemmer viser til kapittel 2445 post 32 Prosjektering av bygg, der regjeringen Bondevik II foreslår å øke bevilgningen til høyskolen i Stavanger og støtter dette. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Bondevik II går imot forslaget om å kunne avhende statlig eiendom til lavere pris enn markedspris, der særlig hensyn tilsier det. Disse medlemmer går imot dette med bakgrunn i at dette er et viktig virkemiddel for å sikre billige boliger til vanskeligstilte førstegangsetablerere og ungdom. Disse medlemmer viser også til at en ordning der en kan avhende statlig eiendom under markedspris kan sikre allemannsretten når eksempelvis forsvarseiendommer skal avhendes.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 10 319 573 000 kroner på rammeområde 1.

3.2.1.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 1 settes til 9 997 815 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er et viktig politisk mål å redusere det offentlige byråkrati for derved å gjøre offentlig sektor mer oversiktlig for den enkelte innbygger, for å øke den enkeltes innflytelse, og for å redusere det offentliges utgifter. Disse medlemmer er av den oppfatning at Arbeids- og administrasjonsdepartementets arbeidsoppgaver kan rasjonaliseres betydelig. Administrasjon av statsapparatet må gjøres så enkel og så kostnadseffektiv som mulig. I denne sammenheng vises det til at Norge er helt i verdenstoppen når det gjelder antall offentlig ansatte og offentlig administrasjon. Det vises her til den rapport som ble utarbeidet av Statskonsult om dette tema i 2001. Disse medlemmer ønsker derfor igangsettelse av en slik rasjonalisering, og foreslår derfor en generell effektivisering og innsparing i diverse etater. Departementet og underliggende etater må se på sine kostnader og arbeidsoppgaver, og nøye vurdere hvordan det kan spares inn og kritisk vurdere hvilke arbeidsoppgaver som skal prioriteres.

Videre viser disse medlemmer til at Fremskrittspartiet mener at dagens støtte til de politiske partier ligger på et for høyt nivå, og ønsker å redusere dette. Politiske partier må som alle andre i samfunnet skaffe seg inntekter på egenhånd.

Disse medlemmer registrerer at en rekke oppgaver er vedtatt overført fra fylkesmannen til fylkeskommunen, men er av den oppfatning at dette er gal omorganisering, og at fokuset i stedet burde ha vært på å avvikle arbeidsoppgaver både hos fylkesmannen og hos fylkeskommunen.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002).

3.2.1.2.5 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har under rammeområde 1 ført opp netto rammesum 10 336 212 000.

Disse medlemmer understreker betydningen av en sterk, effektiv og målrettet offentlig sektor. Dette er en forutsetning for videreutvikling av en velfungerende velferdsstat. Lik rett til deltakelse i samfunnet og lik tilgang til velferdstjenester ut fra behov, uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn eller økonomiske og sosiale ressurser er fundamentale verdier for disse medlemmer.

Disse medlemmerønsker å verne om fellesskapsløsningene. Privatisering og konkurranseutsetting vil føre til en utvikling som litt etter litt bryter ned det politiske ansvaret for kvaliteten på og tilgangen til tjenestene. Gode velferdsordninger forutsetter at det offentlige har kontroll med tjenesteproduksjonen. Samarbeid mellom offentlige og frivillige organisasjoner med grunnlag i kommunale planer og avtaler kan gi bedre velferdstjenester. Privatisering av velferdsordninger vil lett føre til at private aktører skummer fløten av velferdssystemet. Disse medlemmerunderstreker at offentlige midler skal brukes til velferdsgoder, ikke til profitt for private investorer.

Disse medlemmerønsker en vitalisering av offentlig sektor med økt fokus på brukerne og effektiv ressursutnyttelse. Dette forutsetter at ansvaret for utformingen og formidling av offentlige tjenester ligger så nær brukeren som mulig.

Disse medlemmerpåpeker behovet for en arbeidsgiverpolitikk som fremmer likestilling, og møter utfordringene med bemanningskrisen i offentlig sektor. Kvinner tjener like dårlig i forhold til menn som for 25 år siden. Mange kvinner jobber innenfor omsorgssektoren med lav grunnbemanning, lav lønn og stillingsbrøker som ikke gir trygderettigheter. Det er viktig at kvinner får delta i arbeidslivet på lik linje med menn, og ikke forhindres fra personlig utvikling pga. omsorgsansvar og økende press på lenger arbeidstid. Disse medlemmervil bidra til at settes i gang prøveprosjekter for å redusere sykefraværet, bemanningskrisa og kvinners opplevelse av økende stress og helseplager på jobben og hjemme. 6 timers arbeidsdag, økt grunnbemanning og bedre lønnsvilkår for de lavtlønte er sentrale stikkord.

Disse medlemmerforeslår derfor at det bevilges 100 mill. kroner til prosjekt kvinneliv.

Etter disse medlemmersoppfatning må man vurdere fylkesmennenes ressurser i forbindelse med endringene som nå skjer i fylkeskommunene. Det er viktig at embetene kan ivareta de oppgavene de blir pålagt. Dagens overføringer medfører at fylkesmennene ikke klarer å oppfylle oppgavene de er pålagt i forhold til tilsyn med barnevernstjenester i kommuner og fylkeskommuner.

3.2.1.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett og foreslår at rammen settes til 10 324 573 000 kroner. Dette medlem er uenig i endringene som er foreslått av Samarbeidsregjeringen når det gjelder fraktutjevning, da dette får svært negative utslag for distriktene, og reverserer disse.

Komiteens medlem fra Senterpartietviser til kapittel 2 445 post 32 prosjektering av bygg, der regjeringen Bondevik II foreslår å øke bevilgningen til Høgskolen i Stavanger med 4 mill. kroner. Dette medlem støtter dette. Dette medlem har også lagt inn 1 mill. kroner til forprosjekt for nybygg ved Høgskolen i Nesna under samme ramme.

Dette medlem har merket seg at regjeringen Bondevik II går imot forslaget om å kunne avhende statlig eiendom til lavere pris enn markedspris, der særlige hensyn tilsier det. Dette medlem går imot dette med bakgrunn i at dette er et viktig virkemiddel for å sikre billigere boliger til vanskeligstilte førstegangsetablerere og ungdom. Dette medlemviser også til en ordning der en kan avhende statlig eiendom kan sikre allemannsretten når eksempelvis forsvarseiendommer skal avhendes.

3.2.1.2.7 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet støtter ikke Regjeringens forslag om å fjerne bevilgningen til pristilskudd under kap. 1560 post 70 og foreslår bevilget samme sum som i St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Dette medlem viser til tidligere omtale av viktigheten av utbyggingen av Høgskolen i Nesna i Budsjett-innst. S. nr. 12 (1999-2000):

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Innst. S. nr. 57 (2000-2001) hvor et flertall gikk inn for en bevilgning på 3,4 mill som prosjekteringsmidler for bygg ved høgskolene i Akershus, Bergen og Bodø. Flertallet viser videre til at departementet i budsjettproposisjonen for 2000 har prioritert bygg ved høgskolene i Østfold, Stavanger og Nesna."

Dette medlem viser videre til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2000-2001) hvor det uttales:

"Komiteen viser til tidligere merknader og vedtak i Stortinget når det gjelder samlokalisering og nybygg ved høgskolene i Østfold og Stavanger. Komiteen er enig i at disse prioriteres, og ber Regjeringen sørge for at prosjekteringen kan forsette. Videre mener komiteen at behovet for nybygg ved Høgskolen i Nesna er godt begrunnet og realiserbart ut fra regionale hensyn."

Dette medlem mener at det er helt nødvendig for å opprettholde en positiv utvikling av utdanningsmiljøet ved Høgskolen i Nesna at prosjekteringsarbeidet til denne utbyggingen begynner allerede i år. Dette medlem viser til at den utredede prosjekteringen er budsjettert til å koste 1 mill. kroner.

Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden i kap. 9.6.

Dette medlem foreslår at rammeområde 1 bevilges med 10 290 073 000 kroner.

3.2.1.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 1

Tabell 3.2

Forslag til netto rammesum for rammeområde 1 (Statsforvaltning) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.2 Rammeområde 2 (Familie og forbruker), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

3.2.2.1 Sammendrag

Tabell 3.3

3.2.2.2 Komiteens merknader

3.2.2.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstrevil sette barna i sentrum for familiepolitikken. Økonomisk handlefrihet og mulighet for foreldrene til å tilpasse sin tid til barnas behov er en forutsetning for gode oppvekstvilkår.

Det er positivt at Regjeringen styrker barnehagesatsingen med 1 mrd. kroner i økte overføringer til barnehagene fra årets budsjett til budsjettet for 2002, i tillegg til prisjustering av driftstilskuddet med 170 mill. kroner. Dette er viktige tiltak for å nå full barnehagedekning innen 2003, og innsatsen skal rettes mot etablering av nye barnehageplasser, økning av driftstilskuddet og økt satsing på kvalitet.

Disse medlemmer vil ha en familiepolitikk som bidrar til å styrke likestillingen i samfunnet, og gir kvinner og menn reelle muligheter til å delta på lik linje både i arbeids- og organisasjonsliv og i familieliv. Familiepolitikken skal også ivareta de ensliges situasjon.

Disse medlemmer vil understreke betydningen til de frivillige organisasjonene. Frivillige organisasjoner har lange historiske tradisjoner og representerer viktige verdier. Disse medlemmer mener det er viktig at de frivillige organisasjonene gis gode og stabile økonomiske betingelser. Merverdiavgiften har ført til at frivillige organisasjoner har fått økte kostnader. Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen - i samsvar med Sem-erklæringen - i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) øker momskompensasjonen til frivillige organisasjoner med 100 mill. kroner, og gir dermed full momskompensasjon.

Disse medlemmerforeslår at rammeområde 2 bevilges med 32 672 014 000 kroner, som er det samme som det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.2.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til St.prp. nr. 1 (2001-2002) der regjeringen Stoltenberg redegjør for sine prioriteringer for barne-, familie- og forbrukerområdet og støtter disse. Disse medlemmer har som hovedmål å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og unge, og vil ha et særskilt fokus på de barn og unge som faller utenfor. Det er viktig å sikre alle barnefamilier trygge økonomiske og sosiale vilkår, og å bekjempe utstøting og fattigdom blant barn. Disse medlemmer mener også det er viktig at barne- og familiepolitikken tar utgangspunkt i de samlivsmønster og den virkelighet som barn, ungdom og foreldre lever i. Disse medlemmer viser til den historiske satsingen på barnehager med 1,2 mrd. kroner for å bygge 10 000 nye barnehageplasser og øke det statlige driftstilskuddet for å få ned prisene. Arbeiderpartiet vil arbeidet for at målet om full likestilling nås.

Disse medlemmer mener det er viktig å sikre lesbiske og homofile aksept og gode levekår skal videreføres.

Disse medlemmer vil ha et sterkere fokus på forbrukerpolitikken med sikte på å styrke forbrukernes rettigheter. Det er viktig å videreutvikle en kvalitetsbevisst, åpen og effektiv forvaltning på barne-, familie- og forbrukerområdet.

Disse medlemmerviser til at forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik II har gitt økt handlingsrom. Disse medlemmer vil bruke denne muligheten til tiltak for de svakest stilte på nærmere 1,4 mrd. kroner.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 32 672 014 000 kroner på rammeområde 2, som er det samme som Regjeringen.

3.2.2.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 2 settes til 32 888 159 000 kroner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at familien er en av de viktigste elementer og støttepunkter i dagens samfunn. Dersom det føres en aktiv og riktig familiepolitikk vil dette gi betydelige samfunnsgevinster både på kort og lang sikt. Det er av særdeles stor viktighet å gi familiene en betydelig frihet i hverdagen og råderett over egen familiesituasjon. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til innføringen av kontantstøtten som har vært svært vellykket og har gitt store resultater for de familier som har benyttet seg av ordningen. Disse medlemmer ønsker derfor å utvide kontantstøtten til også å gjelde barn over tre år, slik at enda flere familier kan få nyte godt av denne gode ordningen.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002).

3.2.2.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har under rammeområde 2 ført opp netto rammesum 32 143 482 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 528 532 000 kroner.

Disse medlemmer understreker at investeringer i barn og unge er en investering for framtiden som ikke kan utsettes. Barndommen kommer ikke i reprise. Det er ikke akseptabelt at mange tusen barn vokser opp i fattigdom i Norge. Det er en skam at et av verdens rikeste land ennå ikke har klart å løfte denne gruppen ut av fattigdommen gjennom bedre økonomiske støtteordninger og andre nødvendige tiltak. Det mangler ikke penger, men politisk vilje til å enes om en handlingsplan. Våren 2001 fremmet Sosialistisk Venstreparti forslag om: "Strakstiltak for fattige barnefamilier", som ingen av de andre partiene stemte for. De fattige barnefamiliene forble like fattige, men i valgkampen fikk de en sentral plass.

Disse medlemmerpåpeker at det er positivt at Regjeringen skal legge fram en egen stortingsmelding i løpet av 2002 om oppvekst og levekår for barn og unge i Norge.

Disse medlemmer viser til at regjeringen vil foreslå at kommunen skal ha en plikt til å tilby alle som ønsker det en barnehageplass. Dette er en seier for norske barn og for Sosialistisk Venstreparti. Regjeringen har forstått viktigheten av å styrke barnehagesektoren, og har uttalt at den vil øke bevilgningene med om lag 1 mrd. kroner pr. år 2002-2005. I 2002 skal 100 mill. kroner styrke kommunenes frie inntekter, som kompensasjon for 10 000 nye barnehageplasser. Dette er en bra begynnelse, men ikke nok til å sikre full behovsdekning. Kommunene har over lengre tid hatt et misforhold mellom stadige flere pålagte oppgaver uten at de er fullfinansiert fra statens side. Kombinasjonen av innføringen av kontantstøtten og dårlig kommuneøkonomi gjør at utbyggingstakten særlig av småbarnsplasser har sviktet i mange kommuner. For disse medlemmer er det viktig å få stoppet denne negative utviklingen, og bidra til at det bygges tilstrekkelig antall barnehageplasser.

Disse medlemmer understreker at barnehage er bra for barn. Barnehagen er et godt omsorgstilbud, og en god fellesarena der barn kan utvikle seg i et sosialt samspill, og møte mentale og motoriske utfordringer. Barnehagen er et pedagogisk tilbud, med fokus på barns behov. Barn lærer hele tiden gjennom lek, gjennom samspill med andre og gjennom den omsorgen de får. Barna lærer å kommunisere med andre barn, og det er en god arena for språklig og kulturell integrering av barn med en flerkulturell bakgrunn. Barnehagen skaper et miljø der barn kan utvikle sin egen identitet, samtidig som de lærer fellesskapets spilleregler.

Disse medlemmermener at barnehagen er en del av den livslange læringsprosessen som kan sikre barna en god basiskompetanse i et uformelt læringsmiljø. Barnehagene gir barna et solid grunnlag for videre utvikling til læring og erfaring i andre miljøer som for eksempel til skolen.

Disse medlemmer ønsker å styrke førskolelærernes stilling i det norske samfunnet. Førskolelærere har kunnskap om barns utvikling og hvordan barn fungerer i grupper. De er bevisst foreldrenes/omsorgspersoners ansvar, og ser behovet for et godt og nært samarbeid med disse. Disse medlemmerønsker å se nøyere på arbeidsforhold, lønnsspørsmål, rekruttering til profesjonen og kompetanseheving, for å få til en styrket, mer kjønnsnøytral, rekruttering til profesjonen.

Disse medlemmer vil gjøre barnehageplassene tilgjengelige for alle barn uavhengig av foreldrenes økonomiske, sosiale, geografiske plassering eller etniske bakgrunn. En viktig forutsetning for dette er en bedre kommuneøkonomi.

Disse medlemmer oppfatter at den høye foreldrebetalingen favoriserer barn av foreldre/omsorgspersoner med god inntekt. Kontantstøtten forverrer denne situasjonen, og stadig flere familier er utestengt fra å benytte seg av tilbudet. Etter disse medlemmersoppfatning har kontantstøtten ført til en negativ utvikling når det gjelder likestilling mellom småbarnsmødre og -fedre, småbarnsforeldres yrkesdeltagelse og benyttelse av barnehager. Disse medlemmer ser med bekymring på at særlig mødre ansatt i helse- og omsorgsyrkene arbeider mindre. Samtidig vet vi at det er økende mangel på kvalifisert arbeidskraft i disse sektorene. Etter disse medlemmers mening synes det som kontantstøtten fører til mer deltid og mindre heltid for kvinner, og bremser opp og stagnerer en prosess som har vært i gang gjennom 1990-tallet til større yrkesdeltagelse samlet sett for småbarnsmødre. Disse medlemmer synes ikke dette er en ønskelig utvikling som sementerer kvinner som lavtlønte og med en dårligere tilknytning til arbeidslivet og en dårligere mulighet til å opptjene seg en likeverdig pensjon som det en mann har.

Disse medlemmer vil særlig bemerke utsatte barns behov av å kunne få være i en barnehage. En barnehage gir disse barna et helt nødvendig supplerende omsorgstilbud parallelt med det foreldre/omsorgspersoner kan gi, som har sosiale, psykologiske eller rusproblemer. Disse medlemmer merker seg en tendens til at barn med minoritetsbakgrunn mottar kontantstøtte i større grad enn det som er tilfelle i den øvrige befolkningen. Barnehagene er trukket fram som et sentralt virkemiddel for å oppnå en integrering i det norske samfunnet. Utvikle språk og skape en felles plattform gjennom barnehagene før skolegang er et viktig tiltak for å fremme integreringen.

Disse medlemmer vil derfor fjerne ordningen med kontantstøtten, og bruke midlene som bindes opp i denne ordningen til å styrke barnehagene og andre tiltak for barn og unge. Dette gir grunnlag for å senke foreldrebetalingen til kr 1 500 neste år, med en klar målsetting om å oppnå en maksimalpris på kr 1 140 i løpet av perioden.

Disse medlemmer vil be Regjeringen følge utviklingen med rapportert merbruk av kontantstøtten blant svake grupper og eventuelt sikre disse barna en barnehageplass.

Barnetrygd

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti ønsker ekstra barnetrygd til tredje og fjerde barn med kr 3 792 pr. barn pr. år, totalt 640 mill. kroner. Dette er en svært presis måte å styrke fattige barnefamilier på. Disse medlemmer vil heller ikke at barnetrygden skal regnes som foreldrenes inntekt ved utmåling av sosialhjelp.

Fødselspenger /adopsjonspenger og adopsjonsstøtte

Regjeringen foreslår at engangsstønaden skal regnes som inntekt ved utbetaling av sosialhjelp. Det betyr at par med behov for sosialhjelp ikke får de pengene som er ment å dekke merutgifter ved det å få barn, som det å kjøpe barnevogn, stellebord o.a. Disse medlemmer går imot at engangsstønaden skal regnes som inntekt ved utmåling av sosialhjelp.

Disse medlemmer vil øke fars stønadsperiode ved fødsel/adopsjon basert på egen opptjening. Ellers kan det lett bli en økonomisk vurdering hvor mye mor eller far skal ta ut av svangerskapspermisjonen. Målet er å sikre en beste mulig tilknytning mellom far og barn. Disse medlemmer vil øke stønadsperioden til 39 uker med 100 pst. lønnskompensasjon, og øker tiltaket med 35 mill. kroner.

Forslaget om å tilby støtte til adopsjon på kr 20 000,- pr. barn er lite i forhold til de reelle kostnadene en familie har ved å ta til seg et foreldreløst barn. Det har blitt adoptert i gjennomsnitt 603 barn til Norge de tre siste årene. Tilskuddet har variert fra år til år og skaper uforutsigbarhet. Disse medlemmer vil jobbe for at adopsjonsstøtten kommer opp på et nivå som innebærer at det ikke er foreldrenes inntekt som er avgjørende om de kan ta på seg et foreldreansvar. Disse medlemmer vil øke adopsjonsstøtten til Folketrygdens grunnbeløp (1G=kr 51 360).

Barnevern

Disse medlemmer mener barnevernet har behov for en styrking både ressurs- og personalmessig. Det er viktig med kompetanseheving i barnevernet for å møte alle de nye utfordringene som ligger i forebyggende tiltak overfor barn og unge. Barnevernet sliter med problemer, ressursmangel og manglende kapasitet til å sette i verk tiltak. Dette rammer hjelpetrengende barn og unge.

Fylkesmennene må prioritere tilsynet med barnevernsinstitusjoner og se til at bestemmelsene i lovverket blir overholdt. Det er viktig at det blir overført nok midler slik at de aller svakeste og utsatte ikke på ny blir utsatt for ytterligere negative opplevelser pga. manglende ressurser og tilsyn.

Barne- og ungdomsarbeid

Vi må ta på alvor problemene knyttet til vold og rusbruk. Disse medlemmer ønsker at det skal settes i gang ulike forsøk og prosjekter hvor tverrfaglig samarbeid utprøves for å møte morgendagens utfordringer. Barn og unge, utekontakter, barnevern, helsestasjoner, politi og foreldre må samarbeide for å bedre oppvekstvilkår og behandlingstilbudet til barn og unge. Det må satses på lavterskeltilbud som er tilgjengelig når de unge trenger det.

Reklame, slankepress og økt seksualisering av jenter må få mer oppmerksomhet, og det må fokuseres i forsk­ning og innsats.

Fritidsaktiviteter og frivillig organisasjoner er viktig for barn og ungdom. Fattige barn settes ofte utenfor fellesskapet med andre barn og unge fordi de ikke har råd til egenbetalinger som kontigenter og andre utgifter. Det er viktig med styrking av ressursene til frivillige organisasjoner slik at alle barn og unge kan delta.

Det forebyggende, positive ungdomsarbeidet kanaliseres gjenom ulike organisasjoner og arenaer. Disse medlemmer vil understreke at fysisk inaktivitet er en trussel mot folkehelsa. Derfor må det en aktiv samfunns- og arealplanlegging til som bør ha som mål å sikre alle tilgang til friarealer og muligheter for fysisk aktivitet. Det er særlig viktig å stimulere barn og unge til fysisk aktivitet. Det å mestre egen kropp gir økt velvære og sjøltillit, og i barneårene skjer mye læring gjennom aktiv bruk av kroppen. Disse medlemmermener at anlegg må være tilgjengelig for alle, og det er viktig at voksnes bruk av anlegg ikke presser ut barn og ungdom.

Disse medlemmer ønsker å sette i gang mer forskning rundt ungdom, idrett og misbruk for å ha mulighet til å følge opp og sette inn tiltak der det er behov for det. Etterdisse medlemmers mening må ikke spesialisering og konkurransepress få ta overhånd i forhold til barneidretten som kan føre til en negativ utvikling i forhold til kroppsfiksering og slankepress.

Disse medlemmer vil:

• – Bevilge 67 mill. kroner til ulike prosjekter og forebyggende arbeid for barn og unge for å sikre barneverntjenesten det nødvendige handlingsrom som trengs for å sikre god kvalitet for brukerne og kompetanseheving for etaten.

• – Bevilge Fylkesmannsembetet kr 33 840 000 mill kroner.

Prosjekt kvinneliv

Disse medlemmer mener lønnsnivået for kvinner i forhold til menn er like dårlig som det var for 25 år siden. Kvinner opplever økende stress og helseplager på jobben og hjemme. Mange kvinner jobber innenfor omsorgssektoren med dårlig grunnbemanning og lav lønn som skaper merbelastning og stress. I 15-20 pst. av barnefamilier lever barna fast med bare en av foreldrene. I kun en av ti av disse familiene er det far som har hovedomsorgen for barna.

Det er viktig at kvinner får delta i arbeidslivet på linje med menn og ikke blir fratatt en personlig utvikling grunnet omsorgsansvar og et stadig økende press på lengre arbeidstid. Det er ønskelig å sette i gang flere prosjekter med 6-timersdagen, økt grunnbemanning og bedre lønnsvilkår for de lavtlønte. Målet er å få ned sykefraværet og mer tid til barna uten at kvinner skal bli utestengt fra en karriere på lik linje med en mann.

Disse medlemmer ser på arbeidet med likestilling som et meget viktig arbeid som det må skapes rom for å utvikle på flere arenaer samtidig. Likestilling er etter disse medlemmers mening en rettighet og mulighet for den enkelte til å kunne utfolde seg og sine evner, uavhengig av kjønn. Disse medlemmer mener vi må ta i bruk kvinner og menns ulike livserfaringer, og arbeide for at kvinner blir representert i alle samfunnslag. Det er ikke ønskelig at kvinner slik statistikken viser i dag har gjennomgående lavere lønn enn menn, er underrepresentert i lederstillinger og styrer og er i flertall blant de deltidsarbeidende. Etterdisse medlemmers oppfatning vil det å jobbe mot en likestilling mellom kjønnene skape større mangfold, bedre trivsel og miljø.

Disse medlemmer ser det som viktig å styrke krisesentrene og forebyggende tiltak for barn og kvinner som bor i hjem med vold. Forebygging og krisehåndtering for menn som bruker vold blir også sentralt.

Disse medlemmer vil :

• – Bevilge 100 mill. kroner til Prosjekt kvinneliv.

• – Bevilge 20 mill. kroner for tilskudd til kommuner til krisetiltak

Forbrukerhjelp mot markedskreftene

Disse medlemmer ser et økende kjøpepress og stadig mer aggressiv markedsføring i samfunnet som krever mottiltak i form av forbrukerveiledning og mer informasjon fra en nøytral instans. Særlig viktig er mottiltak mot reklame rettet mot barn og unge. Forbrukerinformasjon må inngå i et internasjonalt samarbeid. Forbrukerinformasjon blir i framtiden et sentralt virkemiddel for å skape aktive og bevisste forbrukere som kan ivareta sine egne interesser. Samtidig vil aktive og bevisste forbrukere i stadig mer konsentrerte markeder, være en viktig forutsetning for styringen av samfunnet.

Endringer i markeder, markedsføringsmetoder og -kanaler gjør det mer og mer komplisert for den enkelte forbruker å orientere seg både med hensyn til pris og kvalitet på varer og tjenester og med hensyn til rettigheter og hjelp til å oppfylle rettigheter. De største nettstedene for "forbrukerinformasjon" tilhører internasjonale konserner og er et ledd i salget av varer og tjenester.

Disse medlemmer ser det som særdeles viktig å opprettholde en forbrukerpolitikk i Norge som ikke er styrt av markedskreftene, men som bygger sin kunnskap på reelle undersøkelser av forskjellige varer og tjenester der utfallet av analysene ikke er kjøpt og betalt av en markedsaktør. Utfra dette ståstedet ønsker disse medlemmerå:

• – Styrke kampen mot kjøpepresset og forbruksmentaliteten.

• – Styrke forbrukernes rettigheter og øke forbrukervernet med 5 mill kroner, særlig rettet mot barn og unge.

Forslaget om å gi fullmakt til å selge statlig eiendom til lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det (XII punkt 2, under Andre fullmakter, Arbeids- og administrasjonsdepartementet), er et forslag som legger til rette for en sosial boligbygging. Dette foreslår Regjeringen å trekke tilbake. Dette vil forhindre staten fra å selge tomter billig, uansett hvilke hensyn som skulle tilsi dette. Disse medlemmer er sterkt imot denne omleggingen som nok en gang understreker den usosiale profilen til regjeringen Bondevik.

3.2.2.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og foreslår at rammeområde 2 settes til kr 32 450 114 000.

Dette medlem viser til at Senterpartiet har som mål at alle foreldre som ønsker det, skal få tilbud om barnehageplass. Det er ennå ikke nok barnehageplasser til alle. Senterpartiet mener at en barnehageplass er et velferdsgode, og skal være tilgjengelig for alle, til en pris som er overkommelig for alle. En barnehageplass skal være et spleiselag mellom staten (50 pst.), kommunen (30 pst.) og foreldrene (20 pst.). Senterpartiet tar sikte på at foreldrebetalingen skal ned til kr 1 500 pr. barn for en barnehageplass.

Dette medlem viser til at mange kommuner har for dårlig råd og for mange andre oppgaver til å bygge nye barnehageplasser. Det er ikke tilstrekkelig økonomi i barnehagedrift, og for liten forutsigbarhet i rammevilkårene, til at private vil bygge nye barnehager. Dette medlem vil peke på at det derfor ikke er nok at staten legger inn penger til drift av barnehager. Vi må stimulere kommuner og private til å bygge nye barnehageplasser. Senterpartiet har derfor i sitt alternative budsjett et stimuleringstilskudd rettet mot småbarnsplasser. Stimuleringstilskuddet er på kr 16 500 pr. nye småbarnsplass, fordi det er størst mangel på småbarnsplasser. Først da kan vi nå målet om 10 000 nye barnehageplasser i 2002.

Senterpartiet foreslår også en økning av rammeoverføringen til kommunene til drift av barnehager for at kommunen skal kunne øke sin andel av barnehagekostnadene opp mot 30 pst. Med stimuleringstilskudd til nye barnehageplasser og redusert foreldrebetaling, vil det være mulig å nå målet om at barnehageplasser skal bli tilgjengelig for alle som ønsker det.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil forbeholde kontantstøtten til de foreldrene som selv passer egne barn. Familieøkonomien alene skal ikke være avgjørende om foreldre skal kunne velge å passe barnet selv. Det skal være mulig å ha en inntekt på kr 100 000 pr. år, uten å miste muligheten til å motta kontantstøtten. Dette medlemmener at Senterpartiets kontantstøttemodell er mer rettferdig, og gir en tryggere ramme rundt den daglige omsorgen for barn. Foreldre stimuleres til å bruke barnehageplass hvis de selv jobber eller er under utdanning, og får et økonomisk tilskudd dersom de velger å passe egne barn selv.

Dette medlemmener at Samarbeidsregjeringen slår beina under sin egen familiepolitikk, når den gir kommunene så dårlige rammebetingelser at det er lite sannsynlig at det blir bygget nye barnehageplasser. Dette medlem peker på at målsettingen om reell valgfrihet langt fra er oppnådd, når mange småbarnsforeldre tvinges til å velge kontantstøtte framfor barnehageplass, fordi det ikke er tilstrekkelig med barnehageplasser til alle som ønsker det. Dette medlem peker på at slik kan kontantstøtteordningen se mer vellykket ut, enn det den ellers ville, dersom småbarnsforeldre fikk en reell valgmulighet mellom barnehageplass og kontantstøtte.

Dette medlem viser til at Samarbeidsregjeringen i sin tiltredelseserklæring viser at de tar sikte på å innføre stykkprisfinansiering av barnehageplasser. Det innebærer at det driftstilskuddet som i dag forvaltes av kommunene, skal inngå i et samlet statlig bidrag til den enkelte barnehage. Samtidig blir det varslet at det skal lovfestes en kommunal plikt til å tilby barnehageplasser. Det innebærer at kommunenes ansvar blir lovpålagt, mens kommunen fratas alle virkemidler i barnehagepolitikken. Dette medlem mener at grunnen til at det ikke er tilstrekkelige mange barnehager allerede, til tross for tverrpolitisk enighet om målet om full barnehagedekning, er den årvisse underbudsjetteringen av stadig økende oppgaver for kommunene, uten at de er fullfinansiert fra statens side. Det er slik dette medlem ser det, ikke mer sannsynlig at kommunene kan klare å bygge flere barnehageplasser, når rammevilkårene er så dårlig. Det innebærer at vi i beste fall vil få en økning i antallet private barnehager. Det som da skaper bekymring, er at disse barnehagene ikke har noen plikt til å prioritere barn med særlig behov ved tildeling av barnehageplass. Stykkprisfinansieringen kommer til å føre til en dårligere barnehagedekning, en barnehage med mindre integrering, og en prioritering av foreldre med god økonomi.

Dette medlem viser til at med Senterpartiets politikk, ville vi i 2002 få opptil 10 000 nye barnehageplasser. I tillegg har Senterpartiet som mål å redusere foreldrebetalingen til kr 1 500, og for 2002 ville foreldrebetaling reduseres med 500 600 kroner med Senterpartiets politikk.

Dette medlem viser til at Samarbeidsregjeringen ikke prioriterer likestillingen. Evalueringene av kontantstøtten viser at det fremdeles er mødrene som har hovedansvaret for barnepass. Derfor mener dette medlem at det er lite framtidsrettet, lite likestillingsorientert og lite familievennlig, når Samarbeidsregjeringen reduserer bevilgningen til etableringen av mannssenteret Reform som skal tilby rådgivning til menn i krise og konflikt, for å styrke kompetanseutviklingen i familievernet. Familievernet og familiekonfliktene vil ikke bli bedre hvis vi ikke samtidig også får bearbeidet og diskutert mannsrollen og menns erfaringsverden. Dette medlem vil peke på at det må være mulig både å styrke kompetanseutviklingen i familievernet, og samtidig støtte etableringen av mannssenteret Reform.

Dette medlem viser til at det er et grunnleggende behov for gode og trygge oppvekstvilkår for barn og unge. Dessverre er det slik at ikke alle barn og unge har foreldre eller omsorgspersoner som mestrer sin oppgave. Samfunnet må da sette inn tiltak f.eks gjennom barnevernet. Dette medlem viser til at det er mange eksempler på at barnevernet heller ikke alltid har tilstrekkelige virkemidler, penger eller kompetanse til sin viktige oppgave. Dette medlem vil peke på at det er viktig at barnevernet har tilstrekkelige midler, ellers blir det fort slik at det bare er de som har de alvorligste problemene som får hjelp. Det er ikke godt nok for forebyggingstenkningen som Senterpartiet bygger sin oppvekstpolitikk på. Senterpartiet har i sitt alternative budsjett økt bevilgningen til barnevernet i kommuner og fylkeskommuner med 20 mill. kroner, og tilsvarende økt tilskuddet til kompetanse- og fagutvikling i barnevernet med 20 mill. kroner i budsjettet for 2002 i forhold til Samarbeidsregjeringens nivå.

3.2.2.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet støtter Regjeringens forslag.

3.2.2.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 2

Tabell 3.4

Forslag til netto rammesum for rammeområde 2 (Familie og forbruker) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.3 Rammeområde 3 (Kultur), under familie-, kultur- og administrasjonskomiteen

3.2.3.1 Sammendrag

Tabell 3.5

3.2.3.2 Komiteens merknader

3.2.3.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er fornøyd med at kulturbudsjettet får en betydelig styrking i 2002, med museene, jazz, dans og operaformidling i distriktene som spesielt prioriterte sektorer.

Disse medlemmer slutter seg til forslaget om omdisponeringer innenfor kulturbudsjettet, bl.a. for å kunne øke bevilgningene til lokale og regionale kulturbygg og til festivalstøtte. Disse medlemmer har merket seg at produksjonsstøtten til aviser økes med 54,5 mill. kroner som kompensasjon for nye retningslinjer for statlig annonsering av ledige stillinger.

Disse medlemmer viser til at samarbeidspartiene i sitt justerte budsjettforslag foreslår å øke bevilgningene til politiske partiers informasjonsvirksomhet og politiske partiers publikasjoner med 4 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 3 bevilges med 2 218 400 000 kroner, som er 4 000 000 kroner høyere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.3.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til St.prp. nr. 1 (2001-2002) der regjeringen Stoltenberg redegjør for sine prioriteringer for Kulturdepartementets område. Disse medlemmer mål for kulturpolitikken er å løfte, fornye og vitalisere norsk kulturliv. Det legges opp til en opptrappet satsing på kultur frem mot Norges 100-årsfeiring som selvstendig nasjon i 2005. Opptrappingsplanen omfatter både kulturinstitusjonene og den profesjonelle kunsten, og det folkelige, frivillige, lokale kulturlivet og medieområdet. Disse medlemmer viser til at i likhet med alle mindre kulturer og språkområder i verden, utfordres Norges identitet, språk og kulturarv av globaliseringen. Når vi skal forme fremtiden, ønsker Regjeringen et økt fokus og satsing på kultur.

Disse medlemmer vil gjennom kulturpolitiske virkemidler styrke ytringsfriheten og demokratiet, ved å legge til rette for sterke, frie, uavhengige medier som gjennom litteratur, film, aviser og gode allmennkringkastere sikrer dialog og debatt, og bidrar med et mangfold av norske historier på norsk språk.

Disse medlemmer er av den oppfatning at kulturpolitikken skal utvikle hele mennesker i et kreativt Norge. Kulturlivet representerer landets felles hukommelse, og skal tilføre befolkningen følelsesmessig stimulans, rom for refleksjon og ettertanke. Hele befolkningen, særlig barn og unge, skal sikres mulighet til opplevelse av profesjonell kunst av høy kvalitet, og få mulighet til deltakelse gjennom kreativ kulturaktivitet, idrett og attraktive fritidssysler. Gode kulturtilbud bidrar til bedre livskvalitet, og styrket fysisk og mental helse. Kulturpolitikken har som mål å både gi opplevelser av ypperlig kunst og kvalitet, og mulighet for den enkelte til å realisere sitt kreative potensial gjennom deltagelse.

Disse medlemmer mener at både næringspolitikk, distriktspolitikk, velferdspolitikk, skolepolitikk og utenrikspolitikk har en viktig kulturdimensjon. I utviklingen av det norske fremtidssamfunnet må kulturpolitikken få større oppmerksomhet, og integreres i helhetstenkningen.

Disse medlemmer viser til at Kulturdepartementets budsjett øker med 330,5 mill. kroner, dvs. 8,8 pst. Dette er en av de største økningene noen gang. Den budsjettmessige satsingen er i tråd med våre løfter om økt satsing på kultur hvert år fram til 2005. Veksten slår ut positivt for hele kultursektoren, særlig museene, bibliotekene og arkivverket - som tar vare på vår fortid, formidler vår nåtid og gir ideer og impulser om vår fremtid. Samlet sett øker bevilgningene til denne sektoren med 74,7 mill. kroner. Budsjettet viser vilje til satsing på medier generelt og aviser spesielt.

Disse medlemmer mener at økningen i produksjonsstøtten til aviser på 87,8 mill. kroner er viktig og riktig med tanke på at ingen leser flere aviser enn nordmenn.

Disse medlemmerviser til at forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik II har gitt økt handlingsrom. Det gir disse medlemmenemulighet til å satse ytterligere på kultur. Disse medlemmer vil bruke 20 mill. kroner ekstra på en rekke kulturtiltak som lokale kulturbygg, flerbrukshaller (Hofmo), Europas Bluessenter, Hedmark Teater, Hamsunsenteret, Folldal gruver, Agenda X, Henie Onstad Kunstsenter, Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek og Blikk. I tillegg vil disse medlemmer bruke 8 mill. kroner med til Ymse publikasjoner under pressestøtten.

Disse medlemmer foreslår å bevilge kr 2 272 400 000 på rammeområde 3, noe som er 58 mill. kroner mer enn Regjeringen.

3.2.3.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 3 settes til 1 323 003 000 kroner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som hver enkelt menneske tillegger høy egenverdi. Det som oppfattes som god kultur av den ene vil ikke nødvendigvis oppfattes som god kultur av en annen. Av den grunn bør kulturen være fri og uavhengig av politisk styring og den bør være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting. Disse medlemmer vil ha et åpent marked for kultur, hvor hver enkelt innbygger selv kan bruke sine midler på de kulturgoder de ønsker å benyttes seg av eller støtte opp om. Dette vil i større grad enn offentlig styrt kultur sikre at midler tilflyter kulturlivet og dets aktører på en mer effektiv måte.

Disse medlemmer mener videre at det offentlige må, når det brukes penger på kulturtiltak, sikre at pengene blir brukt på områder hvor de kommer flest mulig til gode og at støtten gis som tilskudd. Disse medlemmer vil i denne sammenheng fremheve det arbeidet som blir gjort i og av frivillige lag og organisasjoner, og da spesielt innenfor de aktiviteter som aktiviserer barn og unge. Fremskrittspartiet vektlegger de tiltak som aktiviserer barn og unge, spesielt breddeaktiviteter som eksempelvis idrett. Fremskrittspartiet har en rekke ganger fremmet forslag om endring av fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping AS, slik at en større andel av dette tilfaller aktiviteter for barn og unge innenfor idrett og frivillige lag og organisasjoner.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002).

3.2.3.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har under rammeområde 3 ført opp netto rammesum 2 452 850 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på 238 450 000 kroner.

Disse medlemmer understreker at kunst og kultur må verdsettes i kraft av sin egenverdi. Sosialistisk Venstreparti understreker at design, musikk, bilder og andre åndsverk gjør samfunnet rikere på opplevelser, og tilbyr menneskene økte muligheter til å utvikle egne skapende evner. Derfor må det skapes gode rammevilkår både for videreutvikling av kunstneriske tradisjoner og for nyskapende og utradisjonell kulturvirksomhet.

Disse medlemmer mener det er viktig å gi barn og unge muligheter til å være aktive deltakere i kunst og kulturytringer. Det er viktig å sikre barn og unge en "kulturell bagasje". Viktige virkemidler i denne sammenhengen er videre utvikling og styrking av kulturskolene og sørge for at alle får tilbud om kulturniste. Det må i denne sammenheng satses langt mer på produksjon og formidling.

Ungdom må sikres bedre muligheter til utfoldelse og opplevelser innenfor egne kulturuttrykk. Sosialistisk Venstreparti vil at det skal innføres kulturkort for ungdom, i første omgang som en prøveordning i to til tre fylker.

Disse medlemmer mener deltagelse i kulturaktiviteter kan bidra til å utvikle identitet og til å skape samhørighet og fellesskap mellom generasjoner og miljøer. Derfor må den lokale kulturaktiviteten styrkes. Viktig i denne sammenheng er samarbeide og aktivitet som involverer både amatører og profesjonelle. Kunstuttrykk og kulturaktiviteter er viktige brobyggere, ikke minst mellom ulike nasjoner, etniske og politiske grupper og på tvers av aldersgrupper. Det internasjonale kultursamarbeidet må styrkes, blant annet ved å støtte opp om møteplasser mellom ulike kulturer i Norge. Hele befolkningen må sikres tilgjengelighet til kulturtilbudene, blant annet ved fysisk tilrettelegging, rimelige priser og fleksible åpningstider.

Disse medlemmer vil peke på at kunst og kulturytringer kan gi oss nye måter å forstå verden omkring oss, og til å stille spørsmål ved utviklinga. Kunst og kultur har en viktig rolle som buffer mot kommersiell enfold og forflatning. Trange budsjett og økende krav til egeninntekter og lønnsomhet kan true mangfoldet i kulturlivet, og hindre nyskaping. Disse medlemmer vil gjennom økte bevilgninger arbeide for at kunstnere og kulturarbeidere far større armslag. Offentlig sektor   stat, kommuner og fylkeskommuner   har et særskilt ansvar for å gi kunstnere oppdrag.

Disse medlemmer mener at satsing på kunst og kultur gir grobunn for arbeidsplasser i bygd og by. Sammen med en bedret kommuneøkonomi kan økte rammer på kulturbudsjettet bidra til vekst og kulturell nyskaping. Levende kulturmiljøer over hele landet er en viktig forutsetning for levedyktige distrikter. Sosialistisk Venstreparti vil sikre forutsetningene for at kunst og kultur kan formidles, oppleves og skapes i hele landet.

Disse medlemmer understreker at kulturlivet trenger mer enn rosende ord i festtaler. For å få til et nødvendig løft mener disse medlemmer at bevilgningene til kulturområdet må økes til 1 pst. av statsbudsjettet. I 2002 vil Sosialistisk Venstreparti bruke 238 mill. kroner mer enn det Regjeringa foreslår.

Disse medlemmer mener kvalitet og mangfold i våre medier i økende grad trues av eierkonsentrasjon og kommersialisering. For et lite land som Norge er det spesielt viktig kulturelt å bevare og videreutvikle allmennkringkastingen, ikke bare i NRK, men også i de kommersielle fjernsyns  og radioselskapene. NRK må sikres som reklamefri, lisensfinansiert allmennkringkaster, og det bør innføres en støtteordning til lokalfjernsyn for å sikre mangfold. Lokalavisene, inkludert nr.2-avisene og de riksdekkende meningsbærende avisene, betyr mye for en levende samfunnsdebatt, som lokale møtesteder for meningsutveksling, og som informasjonsbærere om lokalt og nasjonalt kulturliv. Mediekvalitet og mangfold trues i økende grad av eierkonsentrasjon og kommersialisering. De store utfordringene framover er å hindre større eierkonsentrasjoner, særlig mellom distribusjon og innhold. Koplinger mellom innhold og infrastruktur vil gi enorm makt over mediefeltet og kan innsnevre mangfoldet. I denne forbindelse er det viktig at pressestøtta økes og viser langsiktighet.

Disse medlemmer mener Internett kan bidra til utjevning når det gjelder muligheten til å nå ut med informasjon. Internett gjør det også billigere å nå ut med et budskap. Sosialistisk Venstreparti vil at nettet skal være en digital allmenning, og vil søke å begrense de store selskapenes makt over nettjenestene.

Disse medlemmer vil styrke norsk filmproduksjon både som kunstuttrykk og grunnlag for næring. Det er behov for sterkere satsing på regional filmproduksjon.

3.2.3.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett og foreslår at rammeområde 3 settes til 2 340 830 000 kroner.

Senterpartiet vil ta vare på og utvikle livskraftige lokalmiljøer. Kultur utvikler mennesker og bidrar til å skape felles verdier og identitet i samfunnet. For Senterpartiet er kulturen er ikke minst et spørsmål om engasjement, nysgjerrighet, og vilje til intellektuell utfordring. Dette medlem mener at kultur skaper glede og positivitet i nærmiljøet, gjennom sosialt samvær og innsats for fellesskapet. Senterpartiet vil støtte et aktivt kulturliv, og ser tilgangen til profesjonelle kulturtilbud såvel som egenaktivitet, som en spire til trivsel og kilde til inspirasjon. Dette medlem viser til at Senterpartiet under rammeområde 17 har foreslått å øke timesatsen fra 69 til 100 kroner for kultur- og musikkskoler, med en kostnad på 39 mill. kroner.

Kulturen har både en egenverdi, samtidig som den har en forebyggende virkning. Senterpartiet vil satse på mangfoldet i kulturen, både bredden og toppen, for alle aldersgrupper og funksjonsnivåer i samfunnet. Senterpartiet vil særlig satse på den frivillige kulturaktiviteten, som en motvekt mot den mer passiviserende massekulturen som vi overøses med, særlig gjennom den kommersialiserte medieskapte kulturen. Dette medlem er spesielt bekymret for kjøpepresset og statusjaget som barn helt ned i barnehagealder er utsatt for.

Dette medlem legger vekt på at NRK er en meget viktig kulturinstitusjon. For at det skal være tilfellet også i framtiden, må vi satse det som er nødvendig for at NRK være et redskap til å ta vare på og videreutvikle norsk kultur, bevare norsk språk og sikre en offentlig meningsdannelse som bidrar til felles forståelse og samhold. Dette medlem peker på at NRK er en lilleputt blant mediegiganter. I den brutale medieverdenen som utvikler seg med svært raske teknologiske endringer, en uvennlig mediekonsentrasjon og en betydelig grad av ensretting, har NRK stor utfordringer framfor seg. Dette medlem viser til at det vil komme et eksplosivt antall programmer i det som vil bli en sammensmeltning mellom TV og internett. Også i Norge vil vi se en utvikling i retning av at tilgjengelige kanaler og portaler vil være eid av en stadig snevrere krets av internasjonale finansinteresser. Prisen for å etablere portaler eller være med i de mest sentral portalen vil kunne bli svært høy. Dette medlem mener at det er viktig å sikre NRK som en reklamefri allmennkringkaster betydelige midler for å møte utviklingen på en offensiv måte, og for å sikre NRK og TV2 tilgang til og synlighet i de nye portalene.

Dette medlem viser til at de frivillige organisasjonene spiller en sentral rolle i det å aktivisere folk til meningsfylt og samfunnsnyttig virksomhet. Organisasjonene er kulturbærere og verdiformidlere i samfunnet. Det viktigste motivet for engasjement i en organisasjon, er ønsket om å arbeide sammen med andre for en felles sak, en oppgave eller en ide. Senterpartiet vil skape et godt grunnlag for aktive frivillige organisasjoner på lokalt og nasjonalt plan. Senterpartiet vil bidrag til et sikkert driftsgrunnlag for det frivillige organisasjonslivet, og foreslår i alternativt budsjett en økning av FRIFOND med 18 mill kroner. I tillegg er det foreslått 100 mill. kroner til økt kompensasjon for moms for frivillige organisasjoner. Siktemålet er at det innføres 0-sats i merverdiavgiftssystemet i løpet av 2-3 år.

Dette medlem understreker at fysiske møteplasser er en viktig forutsetning for et aktivt lokalt kulturliv. Det er lang ventetid for å få tildelt tilskudd til bygging av lokale og regionale kulturbygg for kommuner. Senterpartiet har i alternativt budsjett foreslått en økning av det statlige tilskuddet til lokale og regionale kulturbygg med 100 mill. kroner.

Gjennom historie og tradisjoner er kultur et viktig ankerfeste i en rask omskiftelig verden. Senterpartiet mener at bevisstgjøring og kunnskap om egen tradisjon og kultur skaper trygghet.Dette medlem ser kultur som en base for å bygge utfordrende plattformer for den oppvoksende slekt, og som et viktig element i utformingen av et positivt oppvekstmiljø. Trygghet på egen kultur og identitet, reduserer fremmedfrykten i møte mellom mennesker, tradisjoner og kulturer. Vi har ikke råd til å miste kulturminner og -tradisjoner som er viktige elementer i vår historie og egenforståelse. Det er altfor mange eksempler på at det mangler penger til å ta vare på og formidle uerstattelige kulturminner og historisk materiale.

Senterpartiet har i alternativt budsjett foreslått at det opprettes et Kulturminnefond på 1 mrd. kroner, og som skal økes til 5 mrd. kroner. Avkastningen på fondet skal brukes til kulturminneformål. Et slikt fond vil ha betydning både innenfor Kulturdepartementets ansvar for museumsformål, og for Miljøverndepartements ansvar for kulturminnevernet og Riksantikvarens arbeid.

Dette medlem foreslår å opprette lokale dugnadsfond. Gaver til lokale lag og foreninger som gis via slike dugnadsfond skal gi rett til skattefritak. Norge og Sverige er i dag de eneste land som ikke har en allmenn fradragsrett for gaver til allmennyttige organisasjoner. Det bør være svært romslige begrensninger, for eksempel 10 pst. av skatteyterens nettoinntekt eller selskapets skattbare overskudd, for omfanget av slikt skattefradrag.

3.2.3.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at det bør satses sterkere på å få gjort tilgjengelig mer av det viktige og forskningsmessige arkivtilfanget som Riksarkivet - privatarkivavdelingen ikke har fått systematisert. Dette for at arkivtilfanget kan presenteres for forskere og allmennheten.

Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden i kap. 9.6.

Dette medlem foreslår at rammeområde 3 bevilges med 2 258 550 000 kroner.

3.2.3.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 3

Tabell 3.6

Forslag til netto rammesum for rammeområde 3 (Kultur) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.4 Rammeområde 4 (Utenriks), under utenrikskomiteen

3.2.4.1 Sammendrag

Tabell 3.7

3.2.4.2 Komiteens merknader

3.2.4.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at Regjeringen vil føre en utviklingspolitikk hvor fattigdomsbekjempelse står i sentrum. Regjeringserklæringen slår fast at norsk bistand i større grad skal bidra til å styrke utviklingslandenes egen økonomiske vekstkraft og demokratiske institusjoner og prosesser. Disse medlemmer vil videre vise til at Regjeringens målsetting om at norsk utviklingsbistand gradvis skal økes opp til 1 pst. av BNI innen 2005 blir fulgt opp i tilleggsproposisjonen. Det reviderte BNI-anslaget innebærer at rammen for ODA-godkjent bistand vil utgjøre 0,92 pst. av BNI, mot 0,89 pst. i 2001. Økningen i bistandsrammen på 1,2 mrd. kroner i St.prp. nr. 1 (2001-2002) videreføres.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 4 bevilges med 16 126 856 000 kroner, som er det samme som det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.4.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til St.prp. nr. 1 (2001-2002), Utenriksdepartementet, fra regjeringen Stoltenberg. Disse medlemmer har merket seg budsjettforslaget for Utenriksdepartementet, på til sammen 16 284 mill. kroner.

Disse medlemmer har merket seg at bevilgningen til bistand for 2002 er på 13,5 mrd. kroner. Dette er en nominell økning på om lag 1,2 mrd. kroner, 9.4 pst., fra 2001. Disse medlemmer viser til at sammen med fjorårets rekordøkning, betyr det at Arbeiderpartiregjeringen har økt den norske bistanden med 2,7 mrd. kroner på to år. Dette er et betydelig løft for de som trenger det mest.

Bistandsrammen vil med regjeringen Stoltenbergs forslag utgjøre 0,90 pst. av forventet bruttonasjonalinntekt (BNI) for 2002, en opptrapping fra 0.89 pst. i 2001-budsjettet. Disse medlemmer har videre merket seg at regjeringen Stoltenberg fastholder målet om at bistanden skal utgjøre 1 pst. av BNI.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg i sitt forslaget til statsbudsjett for 2002 går videre i sin sterke satsing på helse, utdanning og kampen mot hiv/aids. Helse- og aidssatsingen øker med 280 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Stoltenberg fortsetter arbeidet med å effektivisere og målrette norsk bistand. Den bilaterale bistanden konsentreres til 7 hovedsamarbeidsland og 21 øvrige samarbeidsland. Sammen med et betydelig løft for økt handel, utvidelse av gjeldsplanen og en mer fokusert tematisk innsats skal dette bidra til at norsk bistand bidrar til å hjelpe enda flere mennesker ut av fattigdom.

Disse medlemmer viser til at de utvalgte tematiske satsingsområdene i 2002-budsjettet, er helse og utdanning, Hiv/aids, næringsutvikling og handel, miljø og energi, godt styresett og regionalt samarbeid.

Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) fra regjeringen Bondevik II, som innebærer en reduksjon i Utenriksdepartementets budsjett på 35,7 mill. kroner, fordelt på programområde 02 og programområde 03. Disse medlemmer har merket seg at 25,7 mill. kroner av denne reduksjonen er ikke-ODA-godkjent bistand.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Bondevik II viderefører regjeringen Stoltenbergs samlede ramme for ODA-godkjent bistand. ODA-godkjent bistand utgjør med dette 0,92 pst. av BNI. Disse medlemmer vil i den sammenheng påpeke at økningen i prosentandel av BNI skyldes en revidering av BNI-anslaget og ikke en reell økning av rammen.

Disse medlemmer har videre merket seg at reduksjonen på NORFUND innebærer at det nye "energivinduet" som ble opprettet av regjeringen Stoltenberg, kuttes med 45 mill. kroner. Dette var øremerkede midler til investeringer i energisektoren. Disse medlemmer har også merket seg at hele regjeringen Stoltenbergs økning i satsningen på kultur i utlandet fjernes, ved at den foreslåtte økningen på 5. mill. kroner her kuttes. Disse medlemmer vil i stedet øke med 5 mill. kroner. Disse medlemmer har videre merket seg at hele posten på 20 mill. kroner til fredsbevarende operasjoner og internasjonal strafferettspleie, kuttes, og at regjeringen Bondevik II i nysalderingen av 2001-budsjettet vil foreslå å gjøre posten overførbar.

Disse medlemmer foreslår kr 16 131 651 000 til rammeområde 4, som er kr 15 mill. mer enn Regjeringens forslag.

3.2.4.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 4 settes til 10 523 456 000 kroner.

Disse medlemmer mener at norsk utenrikspolitikk har et hovedansvar i å sikre norske interesser gjennom et forpliktende internasjonalt samarbeid, med sikte på internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig verdenshandel og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Disse medlemmer vil peke på den situasjon som er oppstått i verden etter terrorangrepet mot USA 11. september i år og den trussel som eksisterer mot USA og Vesten fra godt organiserte terrornettverk. Derfor mener disse medlemmer at norsk utenrikspolitikk og ressursbruk må dreies mot bekjempelse av denne type terror og konsekvensene av terroren. Disse medlemmer ser at de aksjoner som blant andre USA, Storbritannia og Australia nå gjennomfører med støtte fra FN og NATO for å bekjempe terrorister får negative konsekvenser for sivilbefolkningen i områder der terroristene forsøkes nedkjempet. Derfor mener disse medlemmer at ressurser må benyttes for å hjelpe sivilbefolkningen i disse områder med både mat og annet materiell, samt legge til rette for at verden ikke opplever en flyktningekatastrofe med store humanitære konsekvenser.

Disse medlemmer mener at positiv utvikling i u-landene først og fremst er avhengig av den politikk som føres i u-landene. Disse medlemmer viser til at de land som makter å arbeide seg ut av fattigdom vektlegger respekt for menneskerettigheter, innføring av reelt demokrati og markedsøkonomi. Videre mener disse medlemmer at u-hjelp altfor ofte forsinker nødvendige reformarbeid i u-landene. Disse medlemmer vil peke på at i tillegg til landenes egne politiske valg er omverdenenes tilrettelegging i form av en åpen handelspolitikk, uten stor bruk av toll- og kvotebegrensninger, det beste bidrag for å løfte de fattigste landene ut av fattigdom.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt forslag har trappet kraftig ned på norsk u-hjelp, men har valgt å beholde alle tiltak knyttet til bekjempelse av HIV/aids-problemet. Fremskrittspartiet anser at denne sykdommen er en stor trussel mot både verdens fattige og verdensbefolkningen generelt, bekjempelsen av denne trusselen må derfor ha høy prioritet. Videre vil Fremskrittspartiet ønske å støtte opp under det arbeid som gjøres for å bekjempe tuberkulose, polio og andre sykdommer.

Disse medlemmer vil støtte og trappe opp nød- og katastrofehjelp gjennom nasjonale og internasjonale organisasjoner som Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norske Misjonsselskaper mv.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2001-2002).

3.2.4.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har under rammeområde 4 ført opp netto rammesum 16 501 506 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på 374 700 000 kroner.

Disse medlemmer mener Norge har råd til solidaritet, og vil understreke viktigheten av å følge FNs anbefaling om å bruke 1 pst. av BNI på utviklingshjelp. Disse medlemmer mener at Norge som et av verdens rikeste land har et særlig ansvar for å bidra til utvikling i de fattigste landene.

Disse medlemmer går inn for å sette 5 mrd. kroner av oljefondets kapital i et solidaritetsfond som skal investere i næringsvirksomhet i de fattigste delene av verden, og viser i denne sammenheng til omtale i avsnitt 2.4.2.

Disse medlemmer viser til at utviklingshjelpen også har en sikkerhetspolitisk funksjon, ved at mindre sosiale forskjeller og et høyere økonomisk utviklingsnivå reduserer konfliktpotensialet. På bakgrunn av dette foreslår Sosialistisk Venstreparti en økning i bistanden med 300 mill. kroner.

Disse medlemmer oppfatter det som viktig at FN beholder sin sterke stilling som koordinator og ledende aktør i det internasjonale bistandsarbeidet. FN og de underliggende organisasjoner besitter i dag den fremste kompetanse på mye av det bistandsarbeidet og konfliktforebyggende arbeidet som utføres.

Disse medlemmer mener flyktninger er blant de mest utsatte i verden, og har økt bevilgningen til FNs Høykommisær for flyktninger og til FNs organisasjon for palestinske flyktninger. Dette for å avhjelpe en uholdbar situasjon bedre inntil politiske løsninger finnes.

Disse medlemmer er fornøyd med de økninger som er foreslått i budsjettet for de tiltak som skaper kontakt mellom folk ute og hjemme. Mye av arbeidet som gjøres ute gir kunnskap om andre land og folk, og bidrar til å styrke den internasjonale solidariteten. Derfor foreslår disse medlemmer at den ordningen som gjelder for politiske partier også bør gjelde for fagbevegelsen som er internasjonal i sin natur.

Disse medlemmer registrerer med sorg at verden er preget av krigen i Afghanistan, og den rådende frykt for bruk av vold både internt i stater, og av enkeltpersoner eller grupper. Dette gjør det viktig å fremme krigsforebyggende tiltak og demokratiutvikling.

Disse medlemmer vil peke på at u landenes gjeld til vestlige land og de internasjonale finansinstitusjonene, er en hindring for å skape en bedre økonomisk utvikling i disse landene. Disse medlemmer viser til at det er nødvendig å sette fortgang i arbeidet med å slette u landenes gjeld, og har foreslått en økning på 150 mill til dette gjennom sletting av gjeld gjennom internasjonale mekanismer. Disse medlemmer kan og tenke seg bilateral gjeldssletting. Disse medlemmer mener at sletting av gjeld også bør settes i verk overfor vanskeligstilte mellominn­tektsland.

Disse medlemmer understreker viktigheten av økt fokus på HIV/AIDS. I det sørlige Afrika er dette det største hinderet for videre utvikling, og kan sette utviklingen langt tilbake. Det er svært positivt at internasjonale organisasjoner i økende grad prioriterer dette arbeidet. Årets TV aksjon og det arbeidet norske organisasjoner og myndigheter gjør har sørget for at det får økt fokus her hjemme.

Disse medlemmer registrerer at det skjer stadige endringer i Europa, og at disse påvirker Norges forhold til resten av verdensdelen. De mest dramatiske endringene det siste tiåret har uten tvil funnet sted i det østlige Europa, men også innen den Europeiske Union skjer det endringer. Utvidelsen østover, etableringen av et sikkerhetspolitisk samarbeid og fullbyrdelsen av ØMU er viktige utviklingstrekk. Det vil imidlertid ta mange år før man kan trekke sikre konklusjoner om hvordan de vil virke, og i hvilken grad de blir gjennomført. Disse medlemmer vil også peke på at meningsmålingene om EU spørsmålet viser at befolkningen fortsatt er delt. Situasjonen i opinionen er med andre ord den samme som ved forrige folkeavstemning. Dette gjør i sum at Norge ikke bør søke om eller forberede en søknad om medlemskap i EU i neste stortingsperiode, men at vi bør føre en mer offensiv europapolitikk basert på resultatet av folkeavstemningen i 1994.

Disse medlemmer mener det er en uheldig praksis når utgifter til flyktningers opphold i Norge og tilbakevending til hjemlandet skal dekkes over bistandsbudsjettet. Disse utgiftene bør dekkes inn over Kommunaldepartementets budsjett. Denne posten er redusert i dette budsjettet.

Disse medlemmer har registrert at Norge skal utvikle en nasjonal strategi for bærekraftig utvikling innen år 2005. Disse medlemmer foreslår å gi denne nasjonale strategien navnet Nasjonal Agenda 21, med en bevilgning til arbeidet på 2 mill. Disse medlemmer foreslår at det settes av midler til å utvikle en organiseringsform og en framdriftsplan for en åpen og inkluderende Nasjonal Agenda 21 prosess. I dette arbeidet skal det legges særlig vekt på å innhente erfaringer fra lignende prosesser i andre land, samt norske bedrifter og lokalsamfunn.

3.2.4.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår at rammeområde 4 settes til 16 156 651 000 kroner. Dette medlem vil vise til at budsjettet viderefører norsk innsats for internasjonal solidaritet. Gjennom arbeidet for fattigdomsbekjempelse, demokrati, menneskerettigheter og miljøvern bidrar Norge til global utjevning og bærekraftig utvikling. Ved siden av innsatsen for disse verdier og mål, må utenrikstjenesten ivareta norske interesser på et bredt spekter av områder og aktivt følge opp det ansvar som følger av Norges medlemsskap i FNs sikkerhetsråd. Norge overtar ledelsen av støttegruppen for Afghanistan fra 2002. Dette vil bli en krevende oppgave for Norge som må tillegges betydelig vekt.

Dette medlem har merket seg at Regjeringen fastholder målet om opptrapping av bistanden til 1 pst. av BNI, selv om budsjettforslaget for 2001 innebærer ODA-godkjent bistand for 2002 på 0,92 pst. av forventet BNI. Dette medlem har merket seg at økningen fra 0,9 pst. av BNI til 0,92 pst. av BNI ikke representerer en reell økning i bevilgning til bistandsformål.

Dette medlem vil understreke at budsjettet for 2002 gir rom for økt engasjement i Nordvest-Russland - både folk-til-folk samarbeid og økonomisk samarbeid. Likeledes mener dette medlem at presse-, kultur- og informasjonsarbeidet overfor utlandet må styrkes.

3.2.4.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet vil videre peke på de store problemene veksten i sjøpattedyr-bestandene de siste årene skaper for kystbefolkningen. Dette medlem har flere ganger pekt på at informasjonsarbeidet vedrørende hval- og selfangst er viktig for å få aksept for eksport av produkter fra disse dyrene i andre land. Dette medlem har derfor flere ganger foreslått at bevilgningene til informasjonsarbeidet vedrørende fangst av sjøpattedyr skulle økes. Dette medlem mener derfor det er gledelig at Fremskrittspartiet i sitt utenriksbudsjett fokuserer på dette.

Dette medlem mener at man generelt bør vurdere nøye hvem som får midler fra det offentlige. Man bør søke å hindre at offentlige midler blir gitt til organisasjoner som motarbeider norske interesser utenlands.

Dette medlem er kjent med at WWF og IUCN i lang tid har motarbeidet aktivt norske interesser i internasjonale fora. WWF har i sine aggressive kampanjer mot norsk hvalfangst vært med å feilinformere og benytte uriktig informasjon og manipulerte forskningsdata. IUCN har ved flere anledninger bevisst brukt feilinformasjon i forbindelse med anbefalinger til CITES-sekretariatet vedrørende norske forslag om nedlisting av vågehval. På siste CITES-møtet i Nairobi tok den norske delegasjonen klart avstand fra IUCNs metoder og konstaterte i innlegg og i brevs form at IUCN drev direkte med løgn.

Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden i kap. 9.6.

Dette medlem foreslår at rammeområde 4 bevilges med 16 022 201 000 kroner.

3.2.4.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 4

Tabell 3.8

Forslag til netto rammesum for rammeområde 4 (Utenriks) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.5 Rammeområde 5 (Justis), under justiskomiteen

3.2.5.1 Sammendrag

Tabell 3.9

3.2.5.2 Komiteens merknader

3.2.5.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at samfunnssikkerhet/beredskap, kriminalitetsbekjempelse, rask reaksjon og balanse i straffesakskjeden er forhold som har vært avgjørende for prioriteringene på justisbudsjettet.

Disse medlemmervil understreke viktigheten av at samfunnets sikkerhet og beredskapstiltak blir styrket. Terrorangrepene mot USA 11. september 2001 satte et kraftig søkelys på samfunnets sårbarhet og behov for ekstra innsats for økt sikkerhet og beredskap. Disse medlemmer er tilfreds med Regjeringens satsning på dette området, blant annet ved at politiet, POT og sivil beredskap får økte bevilgninger. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten av oppfølgingen av sårbarhetsutvalget, og understreker behovet for en koordinert innsats for samfunnets sikkerhet. Disse medlemmer har merket seg at Justisdepartementet arbeider med å få oversikt over det samlede ressursbehovet for sivilt beredskap og politiets (inkl. POTs) nødvendige beredskapstiltak og at Regjeringen vil komme tilbake med en ny vurdering av det samlede ressursbehovet senere, i tilknytning til en egen stortingsproposisjon som Forsvarsdepartementet vil legge frem våren 2002.

Disse medlemmer vil understreke at det er svært viktig med rask reaksjon og balanse i straffesakskjeden. Disse medlemmer er derfor glad for at Regjeringen har styrket kriminalomsorgen. Den økte bevilgningen gir kriminalomsorgen mulighet til å opprettholde det høye aktivitetsnivået og kapasitetsutnyttelsen i fengslene, samt arbeide videre med soningens innhold.

Disse medlemmer mener det er viktig med en rask etterforskning, oppklaring og pådømmelse i straffesaker.

Disse medlemmer foreslår derfor å øke bemanningen ved politikamrene ved å bevilge 20 mill. kroner til flere stillinger. Det økte antall stillinger bør sikre at alle politistudenter som går ut fra Politihøgskolen i år får tilbud om arbeid i politiet.

Disse medlemmer foreslår videre å øke kapasiteten ved domstolene ved å bevilge 10 mill. kroner utover Regjeringens forslag, slik at ventetiden ved domstolene kan kortes ned. Hoveddelen av midlene bør tilfalle Oslo-domstolene.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 5 bevilges med 10 280 010 000 kroner, som er 30 mill. kroner høyere enn beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.5.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiets justispolitiske utgangspunkt er å ivareta enkeltmenneskets og samfunnets trygghet. Kriminaliteten skal bekjempes, og rettssikkerheten skal ivaretas.

Disse medlemmer mener at kriminalitet må bekjempes etter to hovedstrategier: Forebygging av kriminalitet og rask reaksjon på kriminelle handlinger. I kriminalitetsbekjempelsen er årsaker og virkemidler sammensatte og kompliserte. Det finnes ingen enkle løsninger. God kriminalpolitikk krever at søkelyset rettes både mot det ansvaret den enkelte har for egne handlinger, og mot de forhold i samfunnet som innvirker på kriminalitetsutviklingen. Kampen mot kriminalitet kan ikke alene føres innenfor de rammer justissektoren råder over, men krever en helhetlig politikk som gir like muligheter for utdanning og arbeid til alle, sosial trygghet og små forskjeller mellom folk. Samarbeidet med andre sektorer og frivillige organisasjoner må stå sentralt. Av særlig betydning for Arbeiderpartiet er kampen mot fattigdom. Fattigdomsbekjempelse er ikke viktig bare fordi fattigdom er et onde i seg selv, men også fordi store forskjeller mellom folk skaper grobunn for kriminalitet. Et samfunn med rettferdighet og trygghet forebygger og demper sosiale og etniske motsetninger, vold og kriminalitet.

I arbeidet for trygghet, kriminalitetsbekjempelse og rettssikkerhet er politi- og lensmannsetaten, domstoler og kriminalomsorgen i en særstilling. Innsatsen til aktørene i denne straffesakskjeden er av stor betydning både i forhold til primærforebygging, for å hindre ny kriminalitet og i ivaretakelsen av kriminalitetens ofre. For at straffesakskjeden skal fungere godt, må det sørges for en balansert og fleksibel ressurstilførsel til de ulike ledd. Dersom dette ikke avstemmes, vil ressurstilførsel ett sted kunne føre til opphopninger av saker et annet sted.

For å styrke rettssikkerheten legger disse medlemmer vekt på å få en hurtigere straffesaksbehandling, herunder domsavsigelse og iverksetting av straff. En hurtigere straffesaksavvikling må særlig tilstrebes i saker der unge er tiltalt. Arbeidet for å hindre tilbakefall er mest effektivt når det ikke går for lang tid fra kriminell handling begås, til domsavsigelse og rehabilitering igangsettes. En hurtigere saksavvikling er også viktig for å unngå en oppsamling av straffbare forhold og en straffeutmåling i strid med den alminnelige rettsoppfatning.

Politi- og lensmannsetatens innsats de senere årene har gitt målbare resultater. Forbrytelser blir oppdaget og oppklaringsprosenten har økt. Dette resulterer i et økt press på domstolene og kriminalomsorgen. Disse medlemmer viser til at domstolene er samfunnets viktigste konfliktløser. Domstolene har med dette også et betydelig ansvar for forebygging av konflikter. En særlig utfordring for domstolene vil være å opprettholde en forsvarlig og effektiv saksavvikling, tross økt saksmengde. Dette forutsetter nok ressurser, gode arbeidsrutiner og gode administrative systemer. Også kriminalomsorgen har som mål å redusere kriminaliteten. Disse medlemmer legger vekt på at kriminalomsorgen må sikres ressurser til å ivareta sine oppgaver knyttet til straffeavvikling, rehabilitering og ettervern. Arbeidet med å hindre tilbakefall blant dem som allerede har utviklet en kriminell løpebane, og spesielt overfor yngre lovbrytere, må prioriteres. I dette arbeidet må en ha særlig fokus på innholdet i soningen. Arbeiderpartiet vil styrke denne innsatsen ytterligere. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at kriminalomsorgen må styrkes.

Disse medlemmer mener at et godt rettshjelpstilbud vil være et viktig redskap i kampen mot fattigdom. Den del av befolkningen som har størst behov for sosiale ytelser, er den som minst kjenner sine rettigheter. Det udekkede rettshjelpsbehovet i befolkningen knytter seg i stor grad til lovgivningen som skal sikre utjevning av forskjellene i samfunnet. Folk får ikke den hjelp de har behov for og krav på, fordi de ikke kjenner sine rettigheter. Arbeiderpartiets klare utgangspunkt er at økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller ikke skal være avgjørende for enkeltmenneskers muligheter for å få juridisk bistand og informasjon om sine rettigheter. Ingen skal lide rettstap på grunn av manglende økonomisk evne.

Disse medlemmerviser til at forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik II har gitt økt handlingsrom. Terrorangrepene på USA 11. september 2001 har økt behovet for en beredskap. Disse medlemmer vil derfor støtte forslaget om å bruke 140 mill. kroner på å gjøre oss mindre sårbare overfor terrorangrep. Disse medlemmer mener dessuten at kriminalomsorgen er et viktig område og vil øke bevilgningen med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår 10 265 010 000 kroner under rammeområde 5.

3.2.5.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 5 settes til 10 628 223 000 kroner.

Disse medlemmer mener at en av samfunnets viktigste oppgaver er å bekjempe kriminalitet og vil derfor tilføre de midler som trengs for at innbyggerne i landet skal føle seg mer trygge, og vil samtidig at det settes større fokus på kriminalitetsbekjempelse.

For Fremskrittspartiet står respekten for liv og helse og en oppvekst i trygghet i høysetet. Derfor er det vesentlig å bekjempe kriminalitet, særlig vold og overgrep mot barn, unge og eldre mennesker. Det er ofte slik at overgrep mot barn vil kunne merke dem for resten av livet.

Samfunnet må også ta et oppgjør med den økende gjengkriminaliteten som vi har vært vitne til. Slikt er uakseptabelt og må stoppes. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har vært en forkjemper for å komme problemet til livs. Spesielt bekymringsfullt er det å se gjenger med etnisk bakgrunn som ikke respekterer norsk lov. Disse må brytes opp, og samfunnet må vise gjennom sitt lovverk og straffereaksjoner at slik adferd er totalt uakseptabel.

Disse medlemmer mener at de utfordringer vi står ovenfor kan løses ved å gjøre politiet mer synlig i det daglige liv, at forbrytelser etterforskes og straffes, og ikke henlegges i samme grad som i dag. Det er også avgjørende at den eller de som idømmes en straff, faktisk må sone hele straffen og at straff ikke ettergis, verken helt eller delvis. Dersom rettssikkerheten skal økes, er det avgjørende at de som utdanner seg til polititjeneste faktisk får jobb innen politiet etter endt utdanning. På samme måte må det utstyret som brukes være oppdatert til dagens krav og utfordringer.

Disse medlemmer er også opptatt av at den eller de som er dømt for straffbare forhold, skal kunne ta et personlig oppgjør med egen handling, ved å gjennomføre soningen. Da forutsettes det at det finnes tilgjengelig kapasitet for soning. I motsatt fall gir det et negativt signal, både overfor befolkningen og de straffedømte.

Den 11. september 2001 vil for alltid bli stående som den dagen da terroren viste sitt sanne ansikt. Flyangrepene som USA ble utsatt for, viste at det finnes mennesker som ikke skyr noen midler for å gjennomføre sine mål. Den vestlige verden sto samlet i sin avsky overfor hendelsene og har deretter aktivt tatt ansvar for at de ansvarlige skal kunne pågripes og straffes. Angrepet har åpnet øynene også hos oss som bor i Norge, og har vist at alle land, både de som styres udemokratisk og demokratiske samfunn som vårt eget, ikke lenger kan føle seg sikre på å unngå angrep.

Disse medlemmer vil ikke ta sjansen på at vi ikke blir utsatt for slike angrep og vil derfor ta trusselen på alvor, og avsette midler slik at vårt samfunn kan skaffe seg og benytte det beste av utstyr som finnes, for å forhindre tilsvarende situasjoner i Norge. Disse medlemmer vil ikke akseptere noen form for manglende prioriteringer til formål som har med det norske folks sikkerhet å gjøre. Reaksjoner ved straffbare handlinger må være raske og effektive. At personer kan fortsette å begå straffbare handlinger over lengre tid, og også etter at de har blitt pågrepet for kriminalitet, svekker folks tillit til justisvesenet. På den bakgrunn finner disse medlemmer det nødvendig å styrke hele kjeden fra etterforskning via domfellelse til soning.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2001-2002).

3.2.5.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har under rammeområde 5 ført opp netto rammesum 10 254 610 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på 4 600 000 kroner.

Disse medlemmer vil styrke arbeidet mot vold, spesielt vold mot kvinner, som lenge har vært et forsømt kapittel innen justissektoren. Kvinners og barns rettssikkerhet skal styrkes. Fremdeles er det slik at lovbrudd begått i den såkalte "private sfære", i praksis ikke blir ansett som like alvorlige som når de finner sted i det offentlige rom, med den konsekvens at den volden som rammer kvinner og barn stadig nedprioriteres.

For disse medlemmerer det et minimumskrav at handlingsplanen mot vold mot kvinner følges opp. Vårt alternative budsjettforslag innebærer at de fem største politidistriktene får stillinger med spisskompetanse på vold og voldtekt, dvs. en økning på 3,2 mill. kroner. Denne styrkingen er nødvendig dersom politiet også skal kunne etterforske forbrytelser uten at fornærmede anmelder gjerningspersonen. Kompetansen innen vold og voldtekt må heves i hele systemet, for å sikre at sakene prioriteres og følges opp. Det må sikres at straffene står i forhold til de lovbrudd som er begått. Det er viktig at det fins et tilbud til dem som har et voldsproblem, men som ikke er domfelte. Disse medlemmer bevilger derfor 1,8 mill. kroner til Alternativ Til Vold (ATV) i Oslo. Ved å gå inn med statlig finansiering kan vi sikre at senteret er et tilbud til hele landet. På sikt ønsker disse medlemmer at det skal opprettes ATV-sentra i hver av helseregionene, hvor Oslo-senteret innehar en nøkkelrolle som kompetansefremmende ressurs.

Med en styrket kommuneøkonomi legger disse medlemmer grunnlaget for at kommunene kan ta et større ansvar i dette arbeidet. Helse- og sosialsektoren, deriblant skolehelsetjenesten og viktige tilbud som voldtektsmottak og incest- og krisesentrene, er sentralt i denne sammenhengen.

Disse medlemmer går inn for å oppjustere inntektsgrensen for å få fri rettshjelp fra kr 200 000-210 000 til kr 210 000-220 000. På sikt bør inntektsgrensen nærme seg gjennomsnittsinntekt i befolkningen. Ordningen med fri rettshjelp må også innbefatte flere rettsområder enn i dag. Dette vil avhjelpe et udekket rettshjelpsbehov hos presumptivt svakerestilte grupper.

Mye tyder på at bruken av konfliktråd vil øke i forbindelse med satsningen mot barne- og ungdomskriminalitet, der konfliktrådsmekling i forbindelse med straffbare handlinger begått av mindreårige kommer inn som et vesentlig tiltak. Disse medlemmer ønsker å styrke ordningen ytterligere, og øker bevilgningen med 15 mill. kroner.

Kriminalomsorg i frihet er den beste måten å få kriminelle tilbake til samfunnet på. Disse medlemmer vil derfor styrke bemanningen i tjenesten slik at denne dobles i løpet av fem år.

Disse medlemmer går inn for at forskolen for vernepliktige på Hustad ikke blir lagt ned. Den har en viktig rolle for skoleringen av de vernepliktige. I de siste årene er særlig opplæringen rundt tiltak mot vold styrket ved skolen.

Disse medlemmer foreslår en økning av rettsgebyret i forbindelse med sivile saker, tinglysing etc. På den måten dekkes en del av merutgiftene ved å bedre ordningen med fri rettshjelp.

Disse medlemmer går imot regjeringen Bondeviks II forslag om å forhøye gebyret for å få utstedt pass. Dette vil ramme grupper i befolkningen med presumptivt dårlig råd.

Disse medlemmer går også mot forslaget om å uttransportere 1 000 flere asylsøkere enn det Arbeiderpartiregjeringen foreslo i sitt statsbudsjett. Norge bør heller ha en asyl- og flyktningepolitikk som gir flere asyl enn i dag.

Disse medlemmer slutter seg til utgiftspostene i regjeringen Bondeviks II tilleggsproposisjon. Det bemerkes at ekstrautgiften til antiterrorarbeid ikke er godt spesifisert. Det betyr at vi ikke har mulighet til å sette oss godt inn i innholdet. Disse medlemmer velger allikevel å akseptere den sittende regjeringens antakelser om hvor det bør settes inn midler til beredskapsarbeid i forbindelse med terroraksjonen i USA.

3.2.5.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative budsjett og foreslår at rammeområde 5 settes til 10 268 210 000 kroner. Dette medlem vil peke på behovet for at justispolitikken også bidrar til å forebygge vold og kriminalitet. Dette kan skje innen flere av sektorene innen justispolitikken. Senterpartiet har gjennom sine forslag til økte bevilgninger valgt å prioritere områder som vil virke forebyggende.

Dette medlem er ikke overrasket over at regjeringen Stoltenberg ikke økte bevilgningene til Justisdepartementet slik at departementet ble kompensert økte utgifter som følge av økte lønninger til dommerne. Dette medlem vil imidlertid støtte Samarbeidsregjeringens forslag til økte bevilgninger på dette punktet.

Det oppstod en ny sikkerhetspolitisk situasjon etter angrepene på World Trade Center 11. september 2001. Denne nye situasjonen har økt behovet for å sette i verk tiltak for å hindre at tilsvarende hendelser skjer i Norge. For å dekke utgiftene til disse ulike er det fra Samarbeidsregjeringen for første halvår 2002 foreslått økte bevilgninger til beredskapstiltak. Dette medlem vil støtte disse forslagene til bevilgninger under kap 440, 441 og 451.

Dette medlem vil videre peke på at det ved flere politikammer rundt om i landet er vanskelig å få kvalifiserte søkere til stillingene. På denne bakgrunn foreslår derfor dette medlem at det opprettes en stipendordning for å rekruttere kvalifiserte politifolk til utkantene.

Dette medlem har også registrert at regjeringen Stoltenberg uten noen forutgående høringsrunde foreslår å legge ned forskolen for sivilt tjenestepliktige ved Hustad leir. Dette medlem er kritisk til å legge ned denne forskolen med tanke på de positive erfaringene som er høstet ved denne tjenesteforberedende undervisningen. Det er derfor positivt at Samarbeidsregjeringen så klart uttaler at det for mannskaper med særskilt interesse for voldsforebyggende tjenesteformer, vil bli tilrettelagt et tjenesteforberedende opplegg med sikte på å delta i voldsforebyggende arbeid.

For øvrig vil dette medlem vise til Senterpartiets alternative budsjett.

3.2.5.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker en større satsing innenfor politi- og justissektoren enn det som det legges opp til fra Regjeringens side. Dette medlem ønsker økte bevilgninger til Kriminalomsorgen, Konfliktrådene og Fri rettshjelp.

Dette medlem har flere ganger pekt på det urimelige misforholdet mellom ulike næringer vedrørende granskning av hendelsesforløp i samband med ulykker i henholdsvis fiskeriene og flytransport. Dette medlem støtter derfor bestrebelsene på å opprette en felles kommisjon for ulykker til sjø, land og i luften. Dette medlem mener at resursene til redningstjenesten er altfor lave.

Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden i kap 9.6.

Dette medlem foreslår derfor at rammeområde 5 bevilges med kr 10 310 010 000.

3.2.5.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 5

Tabell 3.10

Forslag til netto rammesum for rammeområde 5 (Justis) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.6 Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling, bosted og arbeid), under kommunalkomiteen

3.2.6.1 Sammendrag

Tabell 3.11

3.2.6.2 Komiteens merknader

3.2.6.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at det er store utfordringer på innvandringsområdet. Utlendingsforvaltningen står overfor betydelige utfordringer med høyt antall asylsøkere og for lange saksbehandlingstider. Disse medlemmer vil påpeke at samtidig med at det nå stilles økte midler til disposisjon forutsettes en betydelig produksjonsvekst og vilje til nytenkning i forvaltningen.

Disse medlemmer støtter en vurdering av ytterligere oppmykning av regelverket for arbeidsinnvandring for å legge til rette for etterspurt arbeidskraft.

Disse medlemmer vil peke på at det er viktig å legge til rette for et variert næringsliv i hele landet, både i distriktene og i byene. Disse medlemmer ser det derfor som positivt at Regjeringen har foreslått en rekke tiltak som kan styrke næringslivet. Det vises her bl.a. til fjerning av passasjeravgiften, fjerning av utbytteskatten samt bedre fradragsmuligheter for næringslivet når det gjelder FoU. I tillegg viser disse medlemmer til styrkingen av samferdselssektoren, som Regjeringen legger opp til. Regjeringens opplegg vil styrke næringslivet i hele landet.

Disse medlemmene vil understreke viktigheten av at Regjeringen sikrer at de kommuner som har lavest dekningsgrad når det gjelder heldøgns pleie- og omsorgsplasser i henhold til de innrapporterte behov pr. 1. oktober 2001, gis mulighet til å følge opp disse behovene. Disse medlemmer er enig i at det er behov for å ta en grundig gjennomgang av alle søknadene og at det fremmes en proposisjon for Stortinget i 2002, hvor en ytterligere vurdering av tilsagnsrammen blir vurdert.

Disse medlemmer er meget tilfreds med at sjablonbeløpet for lys og varme i bostøtten som gis til eldre, uføre og etterlattepensjonister, økes for å kunne møte de økte kostnadene til strøm.

Disse medlemmerforeslår at rammeområde 6 bevilges med 10 216 567 000 kroner, som er det samme som det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.6.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enig med regjeringen Stoltenberg i at oppholdstiden i statlige mottak skal reduseres. Disse medlemmer legger videre vekt på hurtigere behandling av saker etter utlendingsloven, og viser i den forbindelse til at regjeringen Stoltenberg i sitt budsjettforslag la opp til en økning av bevilgningen med 824 mill. kroner, knyttet til forventet økning i antall asylankomster, noe som vil medføre økte utgifter til saksbehandling i UDI, drift av mottak og integreringstilskudd til kommunene.

Disse medlemmer mener hovedmålet med distrikts- og regionalpolitikken er å bidra til at hovedtrekkene i bosettingsmønsteret opprettholdes, samt å sikre likeverdige levekår i alle deler av landet. Disse medlemmer mener at konkurransedyktig regionalt næringsliv er avgjørende for bosettingen i distriktene. Disse medlemmer mener at utvikling av robuste lokalsamfunn er viktig for å demme opp for fraflytting og legge til rette for tilbakeflytting.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik foreslår å kutte hele 350 mill. kroner av overføringen til distrikts- og regionalpolitikken. Disse medlemmer mener dette er en alvorlig svekkelse av den innsatsen for næringsutvikling i distriktene som regjeringen Stoltenberg la opp til. Disse medlemmer slutter seg til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg.

Disse medlemmer mener at den høye "inngangsbilletten" til boligmarkedet gjør situasjonen vanskelig for mange grupper. Disse medlemmer vil vise til behovet for en solidarisk boligpolitikk. Disse medlemmer viser til at det i regjeringen Stoltenbergs budsjett legges opp til økt satsing på boligpolitikken, blant annet gjennom en økning i Husbankens utlånsramme med 2 mrd. kroner og en økning i boligtilskuddet med 10 pst. fra 2001. Boligtilskuddet er særlig viktig for å skaffe flere utleieboliger med rimelig husleie, til de som trenger det mest. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg foreslår en økning av boutgiftstaket til de som bor i de største byene, hvor bokostnadene er høyest.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Bondevik kutter hele 2 mrd. kroner i utlånsrammen til Husbanken. Disse medlemmer har videre merket seg at regjeringen Bondevik kutter 34 mill. kroner i boligtilskuddet som skal gå til bygging av boliger til dem som har det vanskeligst på boligmarkedet. Disse medlemmer vil påpeke at dette rammer de aller svakeste i samfunnet. Disse medlemmer viser til de økte inntektsanslagene i regjeringen Bondeviks budsjettforslag. Disse medlemmer vil benytte det økte handlingsrommet blant annet til økning i boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger.

Disse medlemmer har merket seg forslaget til å slå sammen Direktoratet for brann og eksplorasjonsvern og Produkt- og elektrisitetsverket til en etat, og er enig i dette. Videre har disse medlemmer merket seg forslaget fra regjeringen Stoltenberg om å omgjøre AFI til en stiftelse. Disse medlemmer er ikke enig i regjeringen Bondeviks forslag om å omgjøre AFI til et aksjeselskap.

Disse medlemmerviser til at forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik II har gitt økt handlingsrom. Disse medlemmer ønsker å bruke dette rommet for en ytterligere innsats overfor de vanskeligst stilte ut over det regjeringen Stoltenberg foreslår i sitt budsjett. Under rammeområde 6 vil disse medlemmer øke boligtilskuddet med 43 mill. kroner til å bygge utleieboliger, slik at unge og vanskeligstilte lettere kan etablere seg i boligmarkedet og gi 77 mill. kroner mer i økt bostøtte, slik at de som bor i nøkterne boliger som ikke er husbankfinansiert kan få støtte. I tillegg vil disse medlemmene øke med ytterligere 500 tiltaksplasser, som er en nødvendig styrking av arbeidsmarkedstiltakene når Regjeringen har varslet økt arbeidsledighet.

Disse medlemmer foreslår kr 10 694 167 000 til rammeområde 6, som er kr 477,6 mill. mer enn Regjeringens forslag.

3.2.6.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 6 settes til 7 709 511 000 kroner.

Disse medlemmer mener at kommunenes økonomiske handlefrihet blir vesentlig styrket gjennom Fremskrittspartiets økonomiske opplegg. Selv om det legges opp til reduksjoner på næringsoverføringer via kommunale næringsfond og regionale næringsfond, vil Fremskrittspartiets totale økonomiske politikk bidra til økte inntekter til kommunene, blant annet gjennom økt sysselsetting og verdiskapning grunnet skatte- og avgiftsreduksjonen som ligger i Fremskrittspartiets alternativ. Disse medlemmer vil påpeke at kommunene kan spare betydelige midler ved å konkurransestimulere kommunal tjenesteproduksjon.

Disse medlemmer vil ikke redusere den kommunale inntektsskattøren, og mener at det oppmuntrer kommunene til kreativitet og næringsvennlig politikk å få beholde mer av de skatteinntekter som er generert i kommunen. Fremskrittspartiets politikk for bedriftsbeskatning bidrar til økt verdiskapning i kommunene og overflødiggjør lokale og regionale næringsfond.

Disse medlemmer mener at Norge bare skal ta inn 1 000 flyktninger og asylsøkere pr. år. Derfor vil Fremskrittspartiet redusere bosettingstilskuddet til kommunene, men ikke mer enn at de kontrakter som er inngått med kommuner skal kunne gjennomføres for de som har kommet til landet. Disse medlemmer vil i denne sammenheng understreke at Fremskrittspartiet har vært en pådriver for å øke satsene for integreringstilskuddet. Fremskrittspartiet satser også på en mer aktiv repatrieringspolitikk.

Disse medlemmer er prinsipielt imot at samene skal ha sitt eget folkevalgte organ, og mener derfor at Sametinget bør nedlegges. Fremskrittspartiet er klar over at dette ikke lar seg gjøre på ett år, derfor er foreslåtte reduksjoner et ledd i en nedtrapping.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002).

3.2.6.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har under rammeområde 6 ført opp netto rammesum 11 560 067 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på 1 343 500 000 kroner.

Disse medlemmer understreker at den utrygge situasjonene i verden og de store økonomiske ulikhetene gjør at antall flyktninger og asylsøkere globalt øker. Norsk asyl og flyktningepolitikk må bygge på oppfyllelse av våre internasjonale forpliktelser, reell rettssikkerhet og en aktiv og inkluderende integreringspolitikk. Sosialistisk Venstreparti støtter økt innsats for rask behandling av kriminelle asylsøkere, men kan ikke akseptere at alle asylsøkere en antar har en grunnløs søknad blir behandlet som kriminelle. Sosialistisk Venstreparti er også uenig i at asylsøkere skal fratas midlertidig arbeidstillatelse.

Disse medlemmer vil hevde som prinsipp at alle barn som kommer til Norge uten foreldre eller foresatte er et ansvar for barnevernet. Praksis nå diskriminerer enslige asylsøkerbarn i forhold til norske barn, både når det gjelder nivå på omsorg og tilsyn i mottak, oppfølging ved plassering hos slektninger, ettersøking ved forsvinning og mulighet til å gjenforenes med sine foreldre. Dette er ikke akseptabelt. Enslige mindreårige asylsøkere har ulikt behov for oppfølging, men deres behov skal vurderes og dekkes på lik linje med norske barn uten foreldre eller foresatte.

Regional- og distriktspolitikk

Disse medlemmers grunnleggende holdning er at distriktspolitiske hensyn må inn i vurderingen av alle saker. Mer markedsstyring betyr mer sentralisering, og i realiteten mindre valgfrihet i bostedsvalg. Mindre distriktshensyn i generell økonomisk politikk gjør det vanskeligere og dyrere å reparere skadene gjennom spesielle distriktspolitiske tiltak.

Distriktspolitiske virkemidler rettet både mot personer, næringer og geografiske områder må settes inn. Men Sosialistisk Venstreparti mener at det svært detaljerte regelverket og de mange ulike ordningene gjør arbeidet for byråkratisk og regelorientert.

Disse medlemmer vil vise til at Sosialistisk Venstrepartis utdanningssatsing vil være det viktigste bidraget til å utvikle hele Norge. I områder som trenger utviklingsimpulser vil utdanning og kompetanseheving være av avgjørende betydning. Teknologisatsing som gjør desentraliserte opplærings  og utdanningstilbud mulig, blir svært viktig. Lik tilgang og pris på digital motorveg i hele landet vil være en forutsetning for utdanning og bedriftsetablering i distriktene.

Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen Stoltenberg kuttet 280 mill. kroner i distriktsstøtten over ramme 6. Regjeringen Bondevik kutter ytterligere 350 mill. kroner. Sammen med kuttene i Næringsdepartementets budsjett er dette en rasering av distriktspolitikken. Særlig vil disse medlemmer påpeke at kap. 552 post 54 er nullet ut. Dette er tilskudd til vannforsyning og prosjekter som kommunene er i gang med etter avtaler som er inngått på basis av tilskuddet. Dette er ikke bare politisk svært galt, men også et totalt brudd på det tillitsforhold som må eksistere mellom stat og kommuner om slike avtaler.

Sosialistisk Venstreparti foreslår å øke bevilgningen på enkelte kapitler under distriktspolitikken med totalt 960 mill. kroner, i forhold til regjeringen Bondevik.

SIVA

Disse medlemmer vil gå imot de foreslåtte endring når det gjelder SIVA nå fordi dette ikke er utredet skikkelig og konsekvensene for distriktspolitikken er uklare. Med alle de andre føringene Regjeringen har lagt og som viser en distriktsfientlig profil, mener disse medlemmerat det er behov for å pålegge Regjeringen å utrede de distriktspolitiske konsekvenser av alle forslag før de fremmes til vedtak.

Disse medlemmer viser til forslag under kapittel 8.

Bolig

Disse medlemmer framhever at dersom framtidas samfunn skal bli trygt og ha likeverdige levekår, må sosial boligbygging gjøres til en hovedsak. Bolignøden i Norge er reell. Norge mangler det som er viktigst for at folk med dårlig råd skal kunne skaffe seg et sted å bo, nemlig billige utleieboliger. Nå risikerer folk med helt vanlige inntekter å bli gjeldsslaver eller bostedsløse. Boutgiftene er en hovedårsak til at forskjellene i Norge øker. Antall bostedsløse er på flere tusen og flere kommuner oppfører seg som hushaier.

Disse medlemmer vil påpeke at et kutt i Husbankens lånerammer vil føre til mindre boligbygging og dermed ennå høyere priser. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti gå imot et slikt kutt. Det har heller ingen effekt for balansen i budsjettet, og kan derfor heller ikke begrunnes utfra et behov om et stramt budsjett.

Disse medlemmer vil påpeke at regjeringen Stoltenbergs budsjett innebar en økning i egenandelen for bostøtte på ca. 500 kroner pr. husstand. Dette er en reell innstramming overfor de som har det vanskeligst økonomisk. Disse medlemmer vil støtte foreslåtte økning i sjablon for lys og varme, og ønsker å øke bevilgningen med til bostøtte med 26 mill. kroner utover økningen i forslaget i tilleggsmeldingen.

Disse medlemmer vil påpeke behovet for en storsatsing på etablering av flere billige utleieboliger, studentboliger, boligløsninger for bostedsløse og bedringer i bostøtteordningen. Disse medlemmer foreslår derfor å øke boligtilskuddet med 600 mill. kroner i forhold til den fremlagte proposisjonen, samt tilsagnsfullmakten med 200 mil. 50 mill. kroner øremerkes bostedsløse. I tillegg bevilges 37 mill. kroner for å rette opp kuttforslaget i tilleggsproposisjonen. Dette vil gi rom for ca. 2 500 flere billige utleieboliger neste år. Disse medlemmer ser et stort behov for større vekt på miljøvennlig boligbygging og legger derfor inn en bevilgning på 6 mill. kroner til Økobygg.

Arbeidsliv

Disse medlemmer er sterkt kritisk til kuttet i Aetats driftsbudsjett.Spesielt fordi både funskjonshemmedes, innvandrernes og de arbeidsløses organisasjoner har påpekt behovet for å styrke kompetansen og veiledningen, snarer enn å svekke den. Disse medlemmer frykter at et kutt her vil svekke muligheten til å flere i arbeid. Disse medlemmer vil derfor gå imot dette kuttet.

Disse medlemmer er sterkt uenig i at AFI Arbeidsforskningsinstituttet gjøres om til A/S. Dette er en del av Regjeringens privatiseringspolitikk som på dramatisk vis vil svekke muligheten til å få fram nødvendig forskning og kunnskap om forhold i arbeidslivet som har stor samfunnsmessig interesse, men som det nødvendigvis ikke er et kjøpesterkt marked til. Dette er en samfunnsoppgave som staten må ta på seg. Skal arbeidslivet bli menneskelig og skape mindre sykdom og utstøting, må innsatsen på dette området styrkes og forskningen bli mer styrt mot forhold som kan rette på slike misforhold. Disse medlemmer ønsker å beholde AFI i sin nåværende form og vil støtte bevilgningsforslaget på helt andre premisser enn Regjeringen.

Arbeidstilsynet

Disse medlemmer ser et stort og økende behov for å styrke Arbeidstilsynet. Med bakgrunn i tall fra kontrollvirksomheten over antall brudd på lover og forskrifter, må tilsynet styrkes. Skal helse og sikkerhet på arbeidsplassene ivaretas på en bedre måte enn i dag, må kontrollvirksomheten økes.

3.2.6.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjettopplegg foreslår at ramme 6 settes til 11 090 567 000 kroner.

Dette medlem mener det trengs en helhetlig og offensiv satsing på distriktspolitikken for å bremse sentraliseringen av kunnskap, bosetting og kapital. Dette medlem ønsker å gi folk reell valgfrihet i forhold til bosted, noe som krever bredde i distriktspolitikken. Det må settes inn økte ressurser på samferdsel, næringsutvikling, kommunal velferd, bredbånd og ungdomstiltak. Det er også et stort behov for å tenke nytt i forhold til utflytting av statlige arbeidsplasser og hvordan man kan redusere avstandsulempene for bedrifter og personer i distriktene.

Et viktig redskap for å stimulere til økt verdiskapning og nytenkning langs kysten og i innlandet er å styrke de kommunale næringsfondene og BU-midlene. Senterpartiet foreslår også å øke den videre satsingen på næringshager og registrerer at Arbeiderpartiets kommunalminister framholdt næringshager som målrettet satsing. Senterpartiet tok initiativ til å opprette næringshagene mens partiet var i regjering. Senterpartiet vil kompensere de kommunene som fikk høyere arbeidsgiveravgift i 1999 fullt ut også i år, og har merket seg at både Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti går bort fra det de lovte i Innst. S. nr. 326 (2000-2001) (kommuneproposisjonen). For å belønne lokal dugnadsaktivitet foreslår Senterpartiet å opprette lokalt dugnadsfond for å gi skattefritak for gaver til lokale lag og organisasjoner.

Dette medlem viser til de nedskjæringer som regjeringen Stoltenberg foretok i distriktspolitiske tiltak i sitt budsjettforslag, bl.a. at utkantsatsingen tas helt bort. De kuttene som Samarbeidsregjeringen foretar i bevilgningene til distriktspolitiske tiltak og bevilgningene til SND er dramatiske og vil virke svært negativt for næringslivet i distriktene. Dette vil ytterligere forsterke den negative befolkningsutviklingen i mange kommuner, der tall fra Norsk institutt for by- og regionforskning i en ny oversikt viser at 255 kommuner vil ha færre innbyggere i 2010 enn i dag.

Dette medlem viser til at Samarbeidsregjeringen argumenterer for at forslagene om skattelettelse betyr mer for næringslivet i distriktene enn de distriktspolitiske tiltakene. Dette medlem vil i denne sammenheng vise til svar fra Kommunaldepartementet på spørsmål nr. 143 fra Senterpartiet. Der framgår det at mens Oslo og Akershus mottar 1,1 pst.. av de distriktspolitiske tiltakene over programområde 13.50, vil disse to fylkene få 42 pst. av gevinsten på 1,2 mrd. ved avvikling av utbytteskatten. Mens Nordland, Troms og Finnmark mottar 41 pst. av de distriktspolitiske tiltakene, vil disse fylkene få 4 pst. av gevinsten ved avvikling av utbytteskatten.

Dette medlem finner det i tillegg oppsiktsvekkende at de dramatiske kuttene til tiltak i distriktene kommer i ei tid med stor usikkerhet og nedgangskonjunkturer i verdensøkonomien. På et slikt tidspunkt er det viktig å stimulere til aktivitet, ikke motsatt slik Regjeringen gjør.

Dette medlem viser til at Senterpartiet totalt sett øker bevilgningene til regional utvikling med 300 mill. i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. I tillegg er det lagt inn økte bevilgninger på andre rammeområder til distriktspolitiske tiltak, for eksempel foreslås bevilget 500 mill. for å gi bredbåndstilknytning til alle skoler og det foreslås å øke bevilgningene til samferdsel, hovedsakelig i distriktene, på opp mot 1 mrd. kroner. Alle de kuttene som Samarbeidsregjeringen foreslår på distriktspolitiske tiltak er reversert i Senterpartiets opplegg.

Dette medlem vil vise til det viktige arbeidet ulike organisasjoner gjør i integreringspolitikken. Flere organisasjoner bidrar til å skape møteplasser som igjen gir gjensidig forståelse, respekt og samarbeid. Senterpartiet øker derfor bevilgningen til innvandrerorganisasjonene med 5 mill. kroner.

Dette medlem viser til at bostøtten betyr svært mye for mange med lav betalingsevne. Det er behov for å prisjustere sjablonen til lys og varme. Dessuten bør økt boutgiftstak i byene ikke fører til redusert utbetaling til bostøttemottakere andre steder. Derfor øker Senterpartiet bevilgningen med 70 mill. kroner. Dette medlem øker boligtilskuddet med 150 mill.. Disse skal øremerkes boligtilbud til bostedsløse.

Dette medlem vil understreke betydningen av Husbanken som et viktig redskap i den sosiale boligpolitikken og mener at Husbankens låneramme for 2002 bør være 15 mrd. kroner.

Dette medlem er uenig i at stønadssatsen til PV-bedriftene skal reduseres og foreslår at disse skal være uendret. I henhold til svar fra Kommunaldepartementet på spørsmål nr. 103 fra Senterpartiet, vil dette ikke få budsjettvirkning for 2002.

Dette medlem viser til at Senterpartiet øker tilskuddene til kvalifisering med 100 mill. for å sikre at enda flere kommer i arbeid.

Dette medlem er uenig i forslaget om å omgjøre AFI til et aksjeselskap, men kan akseptere forslaget om å omgjøre AFI til en stiftelse.

Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets alternative budsjett under kap. 9 og til forslag under kapittel 8 i denne innstilling.

3.2.6.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker at satsingen på næringsutvikling i utkantkommuner må prioriteres høyere enn det som det legges opp til i Regjeringens rammeforslag i St.prp. nr. 1 (2001-2002) om en skal nå målene om fortsatt bosetting i utkantkommunene. Det bør legges opp til at avhengigheten av primærnæringene bør bli mindre og den noe ensidige næringsstrukturen som enkelte utkantkommuner har må bli supplert med innslag av andre næringer. Dette for å gjøre utkantkommunene mindre utsatt for svingningene som de ulike næringene opplever.

Dette medlem viser til sin fraksjonsmerknad i kap. 9.6.

Dette medlem foreslår at rammeområde 6 bevilges med 10 466 367 000 kroner.

3.2.6.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 6

Tabell 3.12

Forslag til netto rammesum for rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.7 Rammeområde 7 (Dagpenger m.m.), under kommunalkomiteen

3.2.7.1 Sammendrag

Tabell 3.13

3.2.7.2 Komiteens merknader

3.2.7.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke viktigheten av at de ordinære arbeidsmarkedstiltakene bidrar til å kvalifisere de arbeidsledige til de ledige jobbene som finnes ute i arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer vil peke på at det er viktig å opprettholde et høyt antall plasser for arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. Altfor mange opplever at de skyves ut av det ordinære arbeidsmarkedet og har behov for attføring og omskolering gjennom en tilrettelagt arbeidsplass.

Disse medlemmer vil peke på at det blant annet er et stort behov for å tilrettelegge arbeidsplasser for personer som har psykiske lidelser. Arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede er et viktig tiltak for å få flere tilbake i ordinært arbeid.

Disse medlemmerforeslår at rammeområde 7 bevilges med 15 087 800 000 kroner, som er det samme som det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.7.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at arbeid til alle er til det beste for både den enkelte og for samfunnet. Høy sysselsetting er etter disse medlemmers vurdering det beste fordelingsmessige tiltaket vi har for å jevne ut forskjellene mellom folk. Disse medlemmer viser til Intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidsliv og slutter seg i helhet til avtalen og de virkemidler som skal følges opp av partene. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenbergs budsjett legger opp til 8 200 ordinære tiltaksplasser i 2002, samt at det legges opp til en styrking av tiltak for yrkeshemmede med en økning på 1 750 tiltaksplasser. Sett i lys av knappheten på arbeidskraft mener disse medlemmer det er spesielt viktig å mobilisere alle ledige grupper, samt hindre utstøting.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik foreslår kutt i Aetats administrative ressurser med hele 30 mill. kroner. Da Aetat sammen med trygdeetaten er helt sentrale for å gjennomføre Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv, går disse medlemmer imot dette. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik i sitt budsjettfremlegg anslår økt ledighet og derfor budsjetterer med 500 mill. kroner mer i dagpenger. Disse medlemmer mener det er behov for mer aktiv innsats for å motvirke mulig økt ledighet.

Disse medlemmerviser til at forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik II har gitt økt handlingsrom. Disse medlemmer foreslår å bevilge midler til 500 nye tiltaksplasser, og det gir en redusert bevilgning til dagpenger på 13 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår kr 15 074 800 til rammeområde 7, som er kr 13 mill. mindre enn Regjeringens forslag.

3.2.7.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 7 settes til 13 387 800 000 kroner.

Disse medlemmer ser ikke behov for den satsingen på arbeidsmarkedstiltak som ligger til grunn i Regjeringens forslag til statsbudsjett. Fremskrittspartiets skatte- og avgiftspolitikk bidrar til etterspørselsvekst og investeringsvekst i privat sektor og vil styrke nedgangen i arbeidsledigheten utover det Regjeringen legger til grunn for sitt opplegg. Fremskrittspartiet ser det derfor naturlig å redusere utgiftene ved arbeidsmarkedstiltakene betydelig.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2001-2002).

3.2.7.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har under rammeområde 7 ført opp netto rammesum 14 537 800 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 550 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Grunnloven slår fast at en av Stortingets hovedoppgaver er å legge forholdene til rette for at alle skal få anledning til å bruke sine krefter i arbeidet for å bygge et godt og solidarisk samfunn. Det er etter disse medlemmers oppfatning en fallitterklæring når regjeringen Bondevik II legger opp til høyere arbeidsløshet enn anslaget i Arbeiderpartiets budsjettforslag, samtidig som det foreslås kutt i Aetats administrative ressurser på 30 mill. kroner.

Etter disse medlemmers oppfatning burde det i stedet vært satset på et mer menneskelig arbeidsliv, med en styrking av Arbeidstilsynet for å få bukt med ulovlig overtidsarbeid og farlig arbeidsmiljø, arbeidstidsreformer for å forkorte den ukentlige og daglige arbeidstiden og tiltak for å gi den enkelte arbeidsløse mulighet for å vende tilbake til arbeidslivet.

Disse medlemmer advarer mot Regjeringens politikk som legger opp til kutt i støtten til næringsutvikling, og dårligere muligheter for folk flest til å klare seg på egen hånd. Etter disse medlemmers oppfatning vil Norge med denne politikken stå dårligere rustet til å møte en eventuell lavkonjunktur i verden.

3.2.7.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett og foreslår at ramme 7 bevilges med 14 587 800 000 kroner. Årsaken til at Senterpartiets ramme er lavere enn Regjeringens, er at Senterpartiet i sitt alternative budsjett tar flere grep for å forebygge at folk blir arbeidsledige. Bedre tilrettelegging for deltakelse i arbeidslivet og større bevilgninger til kommunesektoren er eksempel på slike grep.

3.2.7.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til at samfunnet vil få en bedre og sunnere økonomi med Kystpartiets budsjettopplegg og at det derfor ikke vil være behov for så store bevilgninger som Regjeringens forslag legger opp til.

Dette medlem foreslår derfor at rammeområde 7 bevilges med kr 14 587 800 000.

3.2.7.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 7

Tabell 3.14

Forslag til netto rammesum for rammeområde 7 (Dagpenger mv.) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.8 Rammeområde 8 (Forsvar), under forsvarskomiteen

3.2.8.1 Sammendrag

Tabell 3.15

3.2.8.2 Komiteens merknader

3.2.8.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at siden ny forsvarsstruktur ble vedtatt i juni har den internasjonale situasjonen endret seg med terrorangrepene på USA den 11. september 2001. Dette medfører et økt behov for fokus på og tiltak mot eventuelle nye terrorangrep. Forsvaret har ansvaret for viktige sider ved dette. Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen har varslet at den vil komme tilbake til Stortinget i vårsesjonen med ytterligere forslag til omstrukturering av Forsvaret. I denne sammenheng vil også den nye terrorsituasjonen bli vurdert og nødvendige tiltak vil bli innarbeidet i den nye strukturen. Stortinget vil da få et enda bedre grunnlag for å vedta nødvendige midler til å finansiere den nye strukturen.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 8 bevilges med 27 251 831 000 kroner, som er det samme som det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.8.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil påpeke at Forsvaret står foran to hovedoppgaver i kommende år. For det første å gjennomføre omleggingen av Forsvaret med hovedfokus på å rette opp "den doble ubalansen" - ubalansen mellom drift og investeringer, og ubalansen mellom oppgaver og ressurser. Den andre oppgaven innebærer også å videreføre forsvarets tilpasning til et moderne trusselbilde.

Disse medlemmerviser i den forbindelse til Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005, og til NOU 2000:24 "Et sårbart samfunn".

Disse medlemmerunderstreker nødvendigheten av at langtidsproposisjonens målsetninger om at driftsutgiftene reduseres med minimum 2 mrd. kroner sammenliknet med et alternativ uten omlegging. Det vises til St.prp. nr. 1 (2001-2002) der Regjeringen understreker at Stortinget vedtok en mer omfattende struktur enn St.prp. nr. 45 (2000-2001) la opp til. Hvis hovedmålene skal nås må derfor ytterligere tiltak gjennomføres. Disse medlemmerunderstreker videre viktigheten av at det planlagte tempo i omleggingen opprettholdes. Disse medlemmerer bekymret for at omstillingen av Forsvaret kan forsinkes på grunn av usikkerhet knyttet til forholdet mellom økonomiske rammer og vedtatt struktur, og påpeker derfor nødvendigheten av at Forsvaret må ha stabile og forutsigbare rammebetingelser. Disse medlemmerhar merket seg at Regjeringen vil legge frem en proposisjon som tar for seg nødvendige endringer i forsvarsstrukturen og forslag til bevilgninger til finansiering av denne. Disse medlemmer forutsetter at dette ikke innebærer en forsinkelse av allerede vedtatte moderniseringstiltak.

Disse medlemmer viser til terroranslaget mot USA 11. september 2001, og mener at behandlingen av "Sårbarhets-utvalgets"-innstillingen må ta for seg alle trusler og sikkerhetspolitiske utfordringer som et moderne samfunn står overfor. Dette krever en bred gjennomgang av sivile, så vel som tradisjonelle forsvarsmessige virkemidler.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Stoltenbergs forslag til budsjett er sammenfallende med regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002), og innebærer en forsvarsramme på 27 657 mill. kroner og en inntektsramme på 725 mill. kroner. Videre har disse medlemmermerket seg at investeringsbudsjettet har økt med 10,6 pst. til 8 729 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår 27 251 831 000 kroner under rammeområde 8.

3.2.8.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 8 settes til 27 710 662 000 kroner.

Disse medlemmerviser til resultatet av St.prp. nr. 45 (2000-2001) Omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005 samt at Fremskrittspartiet ønsker at brigade 5 og 12 skal iverksettes. Dagens situasjon ute i verden burde gi oss alle en enda større forståelse for at Norge må ha et forsvar som kan ivareta de oppgaver som Forsvaret blir pålagt på en riktig og forsvarlig måte. Det fremlagte budsjettforslag som var utgangspunkt, er av en slik karakter at det gjenspeiler en neglisjering av Norges forsvarsbehov.

Disse medlemmer viser også til at Norge som NATO-medlem er engasjert gjennom at NATOs artikkel 5 for første gang er utløst siden alliansen ble stiftet, som en følge av terrorangrepet på USA. Disse medlemmer mener at det fremlagte budsjett i svært liten grad bærer preg av dette, ei heller Stortingets strukturvedtak av 13. juni 2001. Snarere tvert i mot.

Disse medlemmer registrerer også at det foreslås å kutte i innkallingen av mannskaper til førstegangstjeneste med over 2000 sammenlignet med i år. Det er fra denne styrken det i hovedtrekk må rekrutteres fra til utenlandstjeneste. Rekruttering til denne tjeneste har ikke alltid vært så enkel å få til tidligere. Med økt norsk bidrag, som våre fremste allierte snart må forventes å be om, er Norge i ferd med å frata seg selv handlefriheten og bringe landet i forlegenhet overfor våre allierte hvis det ikke stilles midler til dette. Hertil kommer at det kuttes i øvingen for HV neste år slik at bare befal og spesialister får trene. Dette skjer i en tid da HV-styrker allerede har vært utkalt som en følge av terrortrussel.

Et eksempel fra materiellanskaffelsesprosjekter viser programkutt for Stridsbåt 90 som er transportelementet for våre nye hurtigmobile lette missilbatterier. Dette er et svært viktig element for den nye kystjegerkommandoen. I budsjettforslaget unnlater man å anskaffe det forutsatte 36 fartøyer og stopper på 20, og det innenfor en spesialstyrke under oppbygging. Dette er bare noen eksempler. I tillegg kommer situasjonen med vårt transportfly som stort sett befinner seg på bakken grunnet nedslitthet. Dermed ligger ansvaret klart i Stortinget. Forsvarssjefen har helt rett i sin kritikk og i de konsekvenser det får å ikke følge opp med bevilgninger. Alvoret i dagens situasjon fremgår av NATOs felles innsats mot terror. Da nytter det ikke for et rikt land som Norge å svekke sin beredskap og økonomisk radbrekke sitt forsvar. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet derfor foreslår en økning i driftsutgifter til Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet.

Disse medlemmer ønsker videre å styrke posten større utstyrsanskaffelser og vedlikehold samt Kystvakten for å styrke beredskapen på havet og ikke minst midler til å sikre redningsberedskapen. Dette er også av stor sivil betydning.

Disse medlemmer viser også til den uro som man ser i forbindelse med dagens terrorhandlinger og konflikter og ønsker på den bakgrunn av bevilgningen til norske styrker i utlandet omgjøres til en overslagsbevilgning.

I den vedtatte forsvarsstruktur ligger behov for store utstyrsanskaffelser og vedlikehold. Siden mange av disse investeringene først krever leveranseavtaler og kontraktsinngåelser og på et langt senere tidspunkt skal finansieres, finner disse medlemmer det riktig å avsette midler til dette i et fond som sikrer Forvaret en større stabilitet og langsiktighet i forhold til at slike utstyrsanskaffelser kan skje etter behov og ikke etter årlige budsjettkrangler i Stortinget. Forsvaret må kunne inngå leveranseavtaler om levering av det materiell som er nødvendig for å kunne utstyre Forsvaret etter de oppgaver og i den struktur pålagt av Stortinget.

For at Forsvaret skal kunne inngå kontrakter om levering av materiell, må budsjettet gjøres fleksibelt i den forstand at øremerkede midlene kan realiseres på det tidspunkt kontrakten utføres og materiellet leveres.

Disse medlemmer har derfor foreslått å opprette en såkalt 90-post: Fond for utstyrsanskaffelser på 3,4 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 7 (2001-2002).

3.2.8.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har under rammeområde 8 ført opp netto rammesum 24 434 831 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 2 817 000 000 kroner.

Disse medlemmer konstaterer at Norge i dag ikke står overfor konvensjonelle militære trusler på kort eller middels lang sikt. Russlands militære kapasitet er dramatisk svekket og viljen til militær aggresjon er liten. Trusselbildet er endret, og Norges og Europas sikkerhet blir i økende grad påvirket av globale miljøproblemer, sosial og etnisk uro i Sentral- og Øst-Europa, forskjellene mellom fattige og rike land og ressurssituasjonen og atomtrusselen i nordområdene. Dette er utviklingstrekk som viser at det kreves en helhetlig sikkerhetspolitikk der økonomisk samarbeid, felles miljøtiltak og overføring av kompetanse og teknologi står sentralt. Norge har også et særlig ansvar bl.a. gjennom forvaltningsansvaret for et av Europas største matfat i våre havområder og sårbare oljeinstallasjoner. Mange av de nye sikkerhetsutfordringene kan ikke løses med militære midler. Disse medlemmer påpeker derfor at sikkerhetspolitikk innebærer å bruke mindre på Forsvaret og mer på bistand, miljøtiltak og internasjonalt samarbeid.

Disse medlemmer viser til anmodningen fra flertallet i forsvarskomiteen i Innst. S. nr. 342 (2000-2001) om å utrede en tredje kategori verneplikt i tillegg til militær- og siviltjeneste, som kan omfatte oppgaver knyttet til samfunnets sårbarhet, sivile humanitære oppgaver og dagens sivilforsvar. Disse medlemmer mener dette er ytterligere aktualisert etter terrorangrepet på USA den 11. september 2001, og slutter seg til anmodningen om at denne bør forelegges Stortinget i løpet av vårsesjonen 2002.

Disse medlemmer viser til at Forsvaret står overfor en stor omstillingsprosess som Sosialistisk Venstreparti imøteser. Denne skal blant annet føre til en kraftig rasjonalisering av driften, noe som legger grunnlaget for lavere driftsutgifter til Forsvaret på sikt.

I det nye trusselbildet er mennesker som er villige til å sette livet til for sin sak bevæpnet med tapetkniver fra nærmeste supermarked eller biologiske våpen i små konvolutter, en mer reell sikkerhetstrussel enn invasjon fra Russland. Disse medlemmer mener at denne typen trusler mot vår sikkerhet må møtes på andre måter enn gjennom bruk av militære virkemidler, og alternative strategier må utvikles. Mange av dagens investeringer er i for stor grad knyttet opp til fortidens forsvarskonsept. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot bevilgninger til kjøp av blant annet nye fregatter og motortorpedobåter, samt pansrede kjøretøyer og tanks. Disse medlemmer går også imot bevilgningene til flere mindre materiellinvesteringer og mot å bevilge midler til nytt skytefelt ved Rena Leir og sammenslåingen av Mauken/Blåtind. Disse medlemmer går også inn for å kutte i investeringene til nasjonalfinansierte eiendommer, bygg- og anleggsinvesteringer.

Disse medlemmer går inn for å øke overføringene til Heimevernet.

Disse medlemmer vil peke på at Forsvarets trenings- og øvingsmuligheter er under press på bakgrunn av stramme budsjetter. Det er på bakgrunn av dette nødvendig å begrense driftsutgifter på ledelsesnivå for å frigjøre midler til operativ virksomhet. Disse medlemmer foreslår derfor å kutte i overføringene til Forsvarets sentrale ledelse, til etterretning og til investeringer i NATO.

Disse medlemmer går inn for å øke overføringene til kystvakten og redningshelikoptertjenesten. Disse enhetene er særlig viktige i oppfølgingen av våre ressurser i havet og ved sivile og militære ulykker.

3.2.8.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett og foreslår at rammeområde 8 bevilges med kr 27 251 831 000.

Dette medlem viser til behandling av St.prp. nr. 45 (2000-2001) og Innst. S. nr. 342 (2001-2002) av 13. juni 2001 der den fremtidige struktur for Forsvaret ble vedtatt. Dette medlem har registrert at Regjeringen vil fremme en egen proposisjon til våren for å sørge for at den forsvarsstrukturen Stortinget har vedtatt, blir finansiert. Dette medlem forutsetter at Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 342 (2001-2002) blir lagt til grunn, og slutter seg på denne bakgrunn til Regjeringens forslag til bevilgninger under rammeområde 8.

Dette medlem viser for øvrig til behandlingen i forsvarskomiteen.

3.2.8.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet støtter Regjeringens rammeforslag.

3.2.8.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 8

Tabell 3.16

Forslag til netto rammesum for rammeområde 8 (Forsvar) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.9 Rammeområde 9 (Næring), under næringskomiteen

3.2.9.1 Sammendrag

Tabell 3.17

3.2.9.2 Komiteens merknader

3.2.9.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2001 for Nærings- og handelsdepartementet. Samarbeidsregjeringens budsjettforslag er godt nytt for næringslivet. Det omfatter betydelige skatte- og avgiftslettelser som vil bidra til å styrke næringslivets konkurranseevne, forbedre vilkårene for kunnskapsbasert næringsliv og for norsk, privat eierskap. Budsjettfremlegget varsler en næringspolitisk kursendring med større vekt på å forbedre bedriftenes rammebetingelser. Disse medlemmer mener forslaget fra Regjeringen tar sikte på å legge forholdene bedre til rette for norsk konkurranseutsatt sektor. Norsk konkurranseevne er gradvis blitt svekket gjennom hele 1990-tallet, det har medført at norsk industri tar tapt markedsandeler og terreng i forhold til konkurrenter i markedet. Det er etter disse medlemmers oppfatning særlig viktig nå å gi norsk næringsliv bedre rammebetingelser, når vi ser klare tegn til at konjunkturene utvikler seg i negativ retning i noen av våre viktigste markeder. Budsjettforslaget er etter disse medlemmers oppfatning et viktig bidrag til å styrke konkurranseevnen, få dempet det særnorske høye rentenivået og et bidrag til å løfte innsatsen innenfor forskning og utvikling.

Disse medlemmer vil peke på at skipsfarten er en av våre mest konkurranseutsatte næringer. Norge har gjennom generasjoner bygget opp kompetanse som gjør at vi har et av verdens ledende maritime miljøer. Disse medlemmer vil bidra til at skipsfarten får konkurransedyktige rammebetingelser og at det blir attraktivt å seile under norsk flagg gjennom å foreslå at det bevilges 120 mill. kroner til en nettolønnsordning med tilskudd over statsbudsjettet fra 1. juli 2002. Disse medlemmer vil videre be Regjeringen sammen med partene i næringen foreta en gjennomgang av virkemidler for rederinæringen for å se hva som kan gjøres for å avgrense og målrette tiltakene for å beholde kompetansen i det maritime miljø i Norge.

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om å avvikle dobbeltbeskatning av aksjeutbytte, og forslaget om skatteletter for bedrifters investeringer i forsk­ning og utvikling. Utformingen av skattesystemet har stor betydning for utviklingen av det private eierskapet. Dobbeltbeskatningen av aksjeutbytte er et brudd på prinsippet om nøytralitet i kapitalbeskatningen, og har ført til vridninger i investeringene, fra aksjer til andre spareobjekter. Dobbeltbeskatning av aksjeutbytte har også ført til at private norske eiere er blitt diskriminert i forhold til utenlandske og offentlige eiere. Avviklingen av dobbeltbeskatning av aksjeutbytte vil igjen opprette nøytralitet i bedrifts- og kapitalbeskatningen.

Den bedriftsbaserte forskningen har til nå vært markert lavere i Norge enn hos våre viktigste handelspartnere. Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om å innføre skattefradrag for 20 pst. av utgiftene til forskning og utvikling i små- og mellomstore bedrifter. Forslaget vil gi incentiver for norske bedrifter til å investere mer i FOU.

Disse medlemmer mener forslaget om skattelettelser på opsjoner i arbeidsforhold vil styrke bedrifters muligheter til å gi medarbeidere økt eierskap i bedriftene. Dette forslaget vil kunne lette bedrifters tilgang på arbeidskraft og bidra til at opsjoner i større grad kan benyttes som et positivt virkemiddel for bedrifter, særlig i etableringsfasen.

Disse medlemmer viser til at samarbeidspartiene i sitt justerte budsjettforslag foreslår å øke lavrisikolåneordningen i SND med 500 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 9 bevilges med 4 307 320 000 kroner, som er 118 750 000 kroner høyere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.9.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett.

Disse medlemmer mener at næringspolitikken skal stimulere til omstilling og nyskaping som gir grunnlag for et lønnsomt og konkurransedyktig næringsliv. Derfor er tiltak innenfor forskning, nyskaping og næringsutvikling særlig viktig.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg foreslår å legge om virkemidlene til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), slik at SND gis større fleksibilitet til selv å utnytte rammen for tilskudd, lån og garantier på best mulig måte. Regjeringen Stoltenberg foreslår samtidig å styrke SNDs landsdekkende virkemidler med til sammen 43 mill. kroner. Videre er det forutsatt at kystflåten (NOR-flåten) fra 2002 kan benytte SNDs ordninger og virkemidler. Regjeringen Stoltenberg foreslår også å styrke SNDs administrasjonstilskudd for å gi SND mulighet til å arbeide mer utadrettet og oppsøkende overfor bedrifter, FoU-institusjoner og andre aktører i ulike næringsmiljøer, herunder gründere og småbedrifter, og støtter dette. Regjeringen Stoltenberg foreslår samtidig å øke bevilgningene til tilrettelegging, økt satsing på småsamfunn, etablererstipend, næringshager og SIVAs inkubatorvirksomhet, med særlig vekt på å ivareta kvinner og ungdom.

Disse medlemmer vil peke på en rekke positive resultatene av SNDs virksomhet siden opprettelsen i1993:

• – Rundt 15 000 små og mellomstore bedrifter har lån og tilskudd til sine utviklingsprosjekter hos SND, oftest i tillegg til banklån. SND tar høyere risiko enn bankene.

• – 32 mrd. kroner fra SND (to tredjedeler lån) har utløst mer enn 70 mrd. kroner i privat satsing. Det vil si at én krone fra SND utløser to kroner i privat kapital.

• – Rundt 80 pst. av prosjektene SND går inn på betegnes som vellykkede. 5 mislykkes og rundt 15 pst. var vellykket, men ville trolig blitt gjennomført også uten SND.

• – Bedriftene som SND går inn i viser høyere innovasjonsevne, bedre økonomisk utvikling og høyere overlevelsesevne enn det nasjonale gjennomsnittet. (Møreforskning)

• – Fra etableringen i 1993 har SND bidratt til mellom 40 000 og 50 000 arbeidsplasser (nye eller sikrede). Selv om Norge har full sysselsetting, er det mange kommuner hvor dette har vært svært viktige etableringer!

Disse medlemmer konstaterer at tilleggsproposisjonen fra regjeringen Bondevik II innebærer et dramatisk kutt i SNDs virksomhet. Det meste av utvik­lingsaktiviteten vil falle bort, og SND vil vanskelig kunne opprettholde den nærhet til kundene som det gir å ha kontorer i hvert fylke. Disse medlemmer mener at kuttet kom på det verst tenkelige tidspunktet. Næringslivet sliter og etterspørselen etter risikokapital er større enn på lenge. Samtidig er det private kapitalmarkedet på grunn av usikkerhet mindre enn på lenge. Disse medlemmer mener at kuttet dessverre vil bety en brå slutt for svært mange utviklingsprosjekter i næringslivet. Sammen med kuttene i distrikts- og regionalpolitikken gir dette en svært negativ utvikling i distriktene.

Disse medlemmer mener at en tilskuddsordning er et bedre virkemiddel enn skattefritak, og at det hadde vært ønskelig å opprettholde den nyopprettede tilskuddsordningen for forskning i næringslivets regi. Et flertall i Stortinget ba Regjeringen om å legge fram et forslag om skattefradrag for FoU-utgifter, og i sitt budsjett foreslår regjeringen Stoltenberg å gi 20 pst. skattefritak for FoU-utgifter, inntil 4 mill. kroner for hver bedrift.

I tillegg til skattefradrag forslår regjeringen Stoltenberg økte bevilgninger til blant annet næringsrettet forskning, forsknings- og utviklingskontrakter og internasjonalt forskningssamarbeid. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Bondevik II utvider ordningen med skattefradrag for FoU-utgifter med den bokførte virkningen på 110 mill. kroner, og med dette som begrunnelse kutter bevilgningen til næringsrettet forskning i Norges Forskningsråd med 140 mill. Disse medlemmer vil imidlertid peke på at dette ikke er hele kuttet i den næringsrettede forsk­ningen. I et brev fra Finansdepartementet til Arbeiderpartiets stortingsgruppe 13. november 2001 framgår det at regjeringen Bondevik II kutter i den næringsrettede forskningen med ytterligere minst 250 mill. kroner, noe disse medlemmer mener er svært uheldig.

Disse medlemmer har registrert at flere land i Europa, blant annet Sverige og Danmark, har innført lettelser i skatt og sosiale avgifter for sine sjøfolk. Disse medlemmer er derfor enig med regjeringen Stoltenberg i at fergerederiene registrert i NOR som går i utenriksfart, skal få likeverdige rammebetingelser med tilsvarende rederier i de øvrige nordiske land. Forslaget innebærer at det opprettes en særskilt ordning som vil gjelde fra 1. juli 2002.

Disse medlemmer har merket seg at det er foreslått å redusere driftsbevilgningen til Sjøfartsdirektoratet med 12,5 mill. kroner. Det forutsettes at direktoratet prioriterer arbeidet med sjøsikkerhet, blant annet tiltak for å følge opp Sleipner-kommisjonens anbefaling. Disse medlemmer er i tvil om dette lar seg gjennomføre med forslaget til kutt i bevilgningen.

Disse medlemmer foreslår 4 587 770 000 kroner under rammeområde 9.

3.2.9.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 9 settes til 4 720 220 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet mener at alle bransjer i utgangspunktet kan drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse fordi dette også i praksis gir de beste samfunnsmessige løsninger. Fremskrittspartiet vil hevde at en betydelig reduksjon i skatte- og avgiftstrykket, effektivisering av offentlig tjenesteproduksjon, privatisering av fellesskapets oppgaver, sterk reduksjon i de offentlige utgifter og systematisk deregulering og avbyråkratisering for å finansiere skatte- og avgiftslettelsene, vil være de positive signaler som næringslivet trenger for å skape optimisme og utløse investeringslyst.

Disse medlemmer konstaterer at norske bedrifter møter et skjerpet konkurranseklima i internasjonaliseringsprosessen. Strukturendringer hos handelspartnere, konkurranse fra land med lavere arbeidslønninger, virksomheter med en annen bedriftskultur og myndigheter med en bedre økonomisk forståelse, kan medføre at virksomheter flyttes ut av landet. Skal Norge tiltrekke seg norske eller utenlandske investorer som vil satse på verdiskapning, må det sørges for rammebetingelser i verdensklasse på områder det er mulig å gi dette. Det politiske flertall har ikke vært villig til å tilpasse skatte- og avgiftsregler eller andre rammebetingelser til den nye internasjonale virkelighet.

Disse medlemmer vil understreke at Norge er et land dominert av små bedrifter. Små og mellomstore bedrifter utgjør 99,5 pst. av antall norske bedrifter, og står for 60 pst. av sysselsettingen og 55 pst. av omsetningen i næringslivet. Hele 96 pst. av alle virksomheter har under 20 ansatte. Derfor må det skapes en næringspolitikk som også ivaretar slike virksomheters interesser. Små bedrifter har vanligvis mindre muligheter til risikospredning. Derfor er stabile rammebetingelser spesielt viktig for nyetableringer og lønnsom utvikling i slike virksomheter.

Det er viktig at skattesystemet stimulerer til aktivt privat eierskap. Det krever at aktive private eiere ikke diskrimineres, og at rammevilkårene er slik at både norske og utenlandske investorer velger å investere i norsk næringsliv. Det nåværende skattesystem oppfyller ikke disse kravene. Det er eksempelvis slik at skatt på kapitalinntekter der hvor eieren selv er aktiv ikke er 28 pst., som det ofte hevdes, men langt høyere. I tillegg kommer den høye norske arveavgiften. Resultatet er at skattesystemet og -nivået motvirker privat kapitaldannelse og stimulerer til kapitalflukt. Disse medlemmer vil understreke at utbyttebeskatningen har blitt en tung ny bør for småbedriftene og hindrer nye grundere å satse offensivt. Denne bør derfor fjernes snarest.

Disse medlemmer mener at Fremskrittspartiets forslag til skatte- og avgiftslettelser gir samlet sett et langt lavere belastningsnivå enn andre partiers alternativer. Det er nødvendig for å gjenvinne tilliten til langsiktig lønnsomhet for investeringer. Disse medlemmer vil videre gå inn for økte bevilgninger til internasjonal markedsføring gjennom Norges Turist­råd, forbedret satsning på skipsfarten gjennom økt nivå og omfang av refusjonsordningen for sjøfolk. Disse medlemmer viser videre til behovet for å redusere skjemaveldet. Fremskrittspartiet er kritisk til at Brønnøysundregistrene er en betydelig netto inntektskilde for staten. Det bør derfor startes et arbeid for at gebyrene til registrene blir kraftig redusert og etter en overgangsfase kan baseres på selvkost.

Disse medlemmer vil hevde at det høye nivået på næringsstøtten innebærer at bedrifter gis en ekstra byrde i form av skatter og avgifter som bidrar til å undergrave virksomhetenes muligheter til å konkurrere både hjemme og ute. En nedbygging av den selektive næringsstøtten vil gi et langt bedre utgangspunkt for økt verdiskapning for fastlandsbasert virksomhet.

Det er uhensiktsmessig at statlige støtteordninger gis til industriell virksomhet. Aksjemarkedet, private banker og finansieringsinstitusjoner skal kanalisere risikokapital til næringslivet, ikke tilskudd over statsbudsjett eller gjennom et statsbanksystem som kan bidra til å motvirke nødvendig omstilling og nyskapning. Milliardbeløpene som sirkulerer i det offentlige støtteapparat, kan med fordel benyttes som et ledd i å bedre skatte- og avgiftsbetingelsene generelt.

Disse medlemmer vil påpeke at IKT-næringen de siste årene har mottatt 50 mill. kroner i gjennomsnitt i FoU-midler. Dette utgjør ca. 2 pst. av de midler som Norsk Forskningsråd deler ut. Fremskrittspartiet er av det syn at IKT-næringen bør få tilgang på en atskillig større del av disse midlene i årene som kommer.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2001-2002).

Disse medlemmer viser for øvrig til samarbeidspartienes justerte opplegg når det gjelder SNDs lavrisikolåneordning, og slutter seg til endringene i det justerte opplegget.

3.2.9.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har under rammeområde 9 ført opp netto rammesum 4 729 270 000 kroner.

Disse medlemmer understreker viktigheten av en helhetlig næringspolitikk som baserer seg på en utvikling av hele Norge innenfor rammen av bærekraftig utvikling. Norge står overfor store utfordringer med tanke på å opprettholde spredt bosetting og utvikle nye næringsområder som kan sikre oss verdiskapning som ikke er basert på olje og gass. Dette er en av de store utfordringene Norge står overfor i årene som kommer: å sikre nye arbeidsplasser og ny verdiskapning som kan erstatte oljeproduksjonen og sikre velferden inn i framtida.

Norges viktigste formue er folk. Å tilrettelegge for grønn kunnskapsproduksjon i en tid der rammene for tradisjonell, forurensende produksjon strammes, er viktig for å holde arbeidsledigheten nede. En slik tanke ligger til grunn for Sosialistisk Venstrepartis næringspolitikk.

Disse medlemmer ønsker en blandet næringsstruktur over hele landet. Å legge til rette for etablering av små og mellomstore bedrifter i utkantstrøk er avgjørende for å få til en slik utvikling. Videre er disse medlemmer opptatt av at staten fører en politikk som bidrar til utvikling der behovene er størst. SND er sentrale i arbeidet for innovasjon og nyskaping i distriktene, og disse medlemmer er derfor svært kritiske til regjeringen Bondeviks forslag til ytterligere svekkelser i SNDs mulighet til å skape arbeidsplasser i distriktene. Derfor ønsker disse medlemmer å styrke SNDs rolle som tilrettelegger og bidragsyter for verdiskaping i distriktene, og øker rammene for risikolån med ytterligere 200 mill. kroner utover regjeringen Stoltenbergs forslag. Disse medlemmer påpeker videre at behovet sannsynligvis er enda større, og at det derfor kan være aktuelt å komme tilbake saken.

Disse medlemmer vil også understreke viktigheten av velfungerende infrastruktur over hele landet. Stortinget har vedtatt en plan for at alle norske kommuner skal ha tilgang til høyhastighetslinjer innen utgangen av 2002. Prognosene viser at bare 29 pst. av kommunene vil ha slik tilgang innen det målet Stortinget satte.

Erfaringene fra HØYKOM viser også at det finnes gode prosjekter som avslås eller avkortes fordi det ikke finnes midler. Disse medlemmer ønsker derfor å doble bevilgningen sammenlignet med inneværende år.

Disse medlemmer er opptatt av at Norge skal fortsette å hevde sin suverenitet på Svalbard. Til nå har dette vært gjort ved å opprettholde bosettingen knyttet til kullvirksomheten. Dette er ikke forenlig med en bærekraftig miljøpolitikk. Derfor vil disse medlemmer starte en omlegging fra virksomhet basert på kulldrift til virksomhet med en miljøvennlig basis. Disse medlemmer vil bevilge 10 mill. kroner til fortsatt utvikling av nye næringsområder på Svalbard.

3.2.9.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett og foreslår at rammeområde 9 bevilges med 4 832 770 000 kroner.

Dette medlem viser til at det er verdiskapning og arbeidsplasser i norske bedrifter som finansierer vårt velferdssamfunn. Det er avgjørende for dette medlem å skape vilkår for verdiskapning og konkurransedyktige arbeidsplasser over hele landet. Særlig viktig vil det være å dyrke fram nye initiativ og ny virksomhet. Det er i denne sammenheng helt avgjørende å sikre etablerte ordninger for næringsutvikling som kan gi muligheter til ny virksomhet i alle deler av landet. Dette medlem viser til at de spesifikke næringstiltakene har en spesiell rolle i den sammenheng og gir muligheter til å fokusere særskilt på viktige næringer som for eksempel marin sektor. Dette medlem vil understreke betydningen av stabile rammevilkår for næringslivet, og minne om den gjennomgang av det statlige nærings- og distriktspolitiske virkemiddelapparatet som ble avsluttet i Stortinget i juni 2001 med St.meld. nr. 36(2000-2001) SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv. Dette medlem vil minne om den brede enighet om å målrette den statlige satsingen mot utpekte satsingsområder for økt forskningsinnsats, samtidig som SNDs formålsparagraf ble videreført. Til spørsmålet om hvorvidt næringspolitikken skulle bli mer næringsnøytral med mer vekt på generelle tiltak som økt skattelette, uttalte medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre:

"Disse medlemmer mener det er rett å prioritere enkelte næringer, næringsklynger og derved også enkelte regioner når det gjelder offentlige investeringer og støttetiltak. Likeså må man fortsatt ta vare på de beste mulighetene ved å utforme sektorpolitikk for landbruk, skogbruk, havbruk, fiskeri, kraftkrevende industri, mineralutvinning, IKT-næringer, marine næringer osv."

Dette medlem vil understreke den viktige rolle som SND spiller som en katalysator i området mellom forskning, etablering og kommersialisering av virksomhet. Dette medlem vil sette arbeidsvilkårene for nyetablerere og småbedrifter i sentrum for en fornuftig næringspolitikk. Dette medlem vil påpeke at i en situasjon med nedgangskonjunktur vil det være et desto større behov for risikokapital gjennom statlige, fylkeskommunale og kommunale næringstiltak. Dette medlem mener derfor det er meget uheldig at Regjeringen reduserer lånerammen for lavrisikolåneordningen i SND med 1 mrd. kroner.

Dette medlem vil understreke at en situasjon hvor man velger generelle skattelettelser i stedet for tilgang til risikokapital via fond og tilskudd vil sette Norge i en helt annen situasjon enn våre naboland som alle satser sterkt på aktiv næringsutvikling gjennom statlige og lokale fond.

Dette medlem viser til forslag under kapittel 8 i denne innstilling.

Dette medlem er av den oppfatning at skattelette bør målrettes i forhold til de virksomheter hvor de kan virke best. Dette medlem viser til at aktive eiere bør premieres ved et skattesystem som bidrar til at kapital kan forbli i virksomheten, og ved at arveavgiften fjernes ved generasjonsskifte i ikke-børs noterte bedrifter. Det fremmes forslag om dette. Dette medlem viser til at Brønnøysundsregistrene i dag går med stort overskudd. Dette kan ikke være intensjonen bak registeret. Dette medlem ønsker derfor at de som etablerer en virksomhet for første gang fritas for å betale inn avgift til Brønnøysundsregisteret. En slik endring vil være en betydelig lettelse for den som etablerer sin egen bedrift samtidig som registeret fortsatt kan være selvfinansierende.

Dette medlem vil arbeide for en økt grad av videreforedling av varer i Norge. Dette vil styrke fastlandsindustrien og bidra til økte eksportinntekter blant annet innen fiskeri, skogsindustri og aluminiumsindustrien. Økt foredlingsgrad krever vilje til å sette inn nye tiltak for å støtte opp under investeringer i videreforedling. Incentiver for økt videreforedling gjennom endrede skattebetingelser bør derfor vurderes.

Dette medlem viser til at Regjeringen har lovet at alle skoler, bibliotek, sykehus og kommuner skal tilbys bredbånd innen 2002 og alle husstander det samme innen 2004. Dette medlem viser til at satsingen så langt ikke vil kunne bidra til å oppfylle dette målet. Dette medlem mener derfor det må en helt annen og mer ambisiøs satsing til fra det offentliges side for å sikre at vi ikke får et digitalt forskjells-Norge. Målet må være å sikre et likeverdig tilbud til lik pris over hele landet.

Dette medlem viser for øvrig til forslag om et nytt system for å sikre at norske sjøfolk er konkurransedyktige under kapittel 8 i denne innstilling.

Dette medlem vil støtte forslaget om nettolønns-ordning for mannskap på ferjene mellom nordiske land.

3.2.9.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet er skeptisk til den nedprioriteringen av kystnæringene og skipsfart som det legges opp til i regjeringens budsjettforslag for 2002, jf. St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1-4 (2001-2002). Dette medlem ønsker en sterkere satsing på skipsfartsnæringen, slik at denne får tilnærmelsesvis like vilkår som tilsvarende næringer har i andre land. Dette medlem mener at det er viktig at Norge opprettholder det høye kompetansenivået som næringen har. Derfor vil dette medlem etter hvert foreslå at tilskuddsordningen til sysselsetting av sjøfolk holder fram, og dette medlem viser til sine tidligere forslag om nettolønnsordninger for skipsfartsnæringen på lik linje med de andre nordiske landene. Dette medlem synes det er viktig at også verftsindustrien får samme økonomiske rammer som industrien i EU nyter godt av.

Dette medlem viser til sin fraksjonsmerknad i kap. 9.6.

Dette medlem foreslår at rammeområde 9 bevilges med kr 4 708 270 000.

3.2.9.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 9

Tabell 3.18

Forslag til netto rammesum for rammeområde 9 (Næring) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.10 Rammeområde 10 (Fiskeri), under næringskomiteen

3.2.10.1 Sammendrag

Tabell 3.19

3.2.10.2 Komiteens merknader

3.2.10.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag til budsjett for Fiskeridepartementet for 2002.

Disse medlemmerunderstreker at utnytting og foredling av naturressurser er grunnlaget for en stor del av norsk næringsliv, og er det viktigste bidraget til sysselsetting og bosetting i distriktene.

Disse medlemmerviser til at fiskerisektoren er Norges nest største eksportnæring, og er derfor svært avhengig av konkurransedyktige betingelser. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens skatte- og avgiftskutt, som vil gi en konkurranseutsatt næring, som fiskeri, betydelig bedre rammevilkår. En ansvarlig økonomisk politikk, med lav pris- og kostnadsvekst, er det mest effektive virkemiddelet for å oppnå økt konkurransekraft for næringen.

Disse medlemmer mener at det er helt vesentlig for fiskerinæringen å ha god tilgang til det internasjonale eksportmarkedet for å få solgt sine produkter. Det er derfor viktig at Regjeringen prioriterer økt frihandel med fiskeprodukter i de kommende WTO-forhandlingene. Det må særlig legges vekt på å innskrenke mulighetene til å ta i bruk anti-dumpingbestemmelsene og redusere ikke-tariffære handelshindringer til et minimum.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om å bevilge 307 mill. kroner til bygging av nytt forskningsfartøy. Muligheten til effektive FoU-prosjekt er en forutsetning for en fortsatt konkurransedyktig norsk fiskerinæring.

Disse medlemmer mener at oppdrett av nye marine arter og nye produksjonsformer er eksempler på de store uutnyttet mulighetene som finnes i havbruksnæringen. Disse medlemmer støtter derfor økningen på 23,5 mill. kroner i tilskuddet til Fiskeriforskning. Økningen skal blant annet dekke satsing på torsk og industriell FoU. Disse medlemmer ser positivt på Regjeringens forslag om 33 mill. kroner i økt driftsbevilgning til Havforskningsinstituttet. Økningen skal i hovedsak gå til havbruksforskning, ressursforskning og nytt vitenskapelig utstyr.

Disse medlemmer mener budsjettforslaget fra Regjeringen legger til rette for en fiskeri- og havbrukspolitikk som vil bidra til økt verdiskaping i en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring. Disse medlemmer mener budsjettet styrker havbruksnæringens betydning for distriktene og legger til rette for fortsatt vekst.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 10 bevilges med 436 320 000 kroner, som er det samme som det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.10.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietviser til regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett.

Disse medlemmer mener at nyskaping, vekst og konkurranseevne basert på marine ressurser forutsetter en betydelig FoU-innsats, og er derfor enig med regjeringen Stoltenberg i å øke bevilgningene til marin FoU med til sammen 422 mill. kroner i 2002, eller 61,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2001. Av dette utgjør bevilgning til bygging av nytt forskningsfartøy 307 mill. kroner.

Videre viser disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg vil øke tilskuddet til Fiskeriforskning med 26 mill. kroner, til Havforskningsinstituttet med om lag 34 mill. kroner, og til Ernæringsinstituttet med 6 mill., kroner for å styrke arbeidet med trygg sjømat.

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen Bondevik II vil kutte hele tilskuddet til næringsutvikling i marinsektor på 30 mill. kroner, og mener at det er en lite fremtidsrettet politikk.

Disse medlemmer viser til at som en oppfølging av fiskeriministerens havbrukspolitiske redegjørelse i januar 2001 og redegjørelse om ulovligheter, kontroll og tiltak i fiskerinæringen i mai 2001, foreslår regjeringen Stoltenberg å øke Fiskeridirektoratets driftsbudsjett med 32,5 mill. kroner for å styrke ressurskontrollen og havbruksforvaltningen.

Regjeringen Stoltenberg fremmer i budsjettet for 2002 en rekke tiltak for å bedre sjøsikkerheten. Disse medlemmer har er positive til regjeringen Stoltenberg forslag om å bevilge 20 mill. kroner for å starte etableringen av Automatic Identification System (AIS), og 5 mill. kroner til økt satsing på merking av hurtigbåtleder. Bevilgningene er i tråd med vedtatt planramme i Nasjonal transportplan 2002-11.

Disse medlemmer støtter forslaget til støttetiltak for fiskerinæringen for 2002 fremmet i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 3 (2001-2002).

Disse medlemmer foreslår 471 320 000 kroner under rammeområde 10.

3.2.10.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 10 settes til 446 320 000 kroner.

Disse medlemmer er overbevist om at den maritime sektor relativt sett vil ha større betydning for norsk økonomi, samfunnsliv og næringsliv i årene som kommer. Dette krever imidlertid at det legges til rette for en bærekraftig utnyttelse av fisk, skalldyr, sjøpattedyr, skjell, tang og alger mm.

Norge har naturgitte forhold som muliggjør høsting av marine ressurser på en god og effektiv måte. Fremskrittspartiet har som målsetting å gi næringen så gode rammevilkår at offentlige overføringer ikke blir nødvendig.

Dereguleringen og liberaliseringen av fiskerinæringen går for langsomt. Hva som burde være en effektiv og frittstående næring er fortsatt avhengig av subsidier på grunn av offentlige tiltak, reguleringer og pålegg. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter, regler og subsidieordninger. Det er behov for omfattende endringer for at rike fiskefelt kan utnyttes på en måte som gir bedre lønnsomhet. Et system med omsettelige kvoter innen den tradisjonelle fiskerinæringen vil avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. En øvre grense for årsfangsten fastsatt for å sikre fiskebestanden, fordeles til næringsutøverne i form av kvoter. Et slikt system vil oppmuntre til en tilpasning som gir størst mulig fortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta opp. Et omsettelig system vil etablere et marked som vil avdekke hvor mange det er plass til i næringen, hvis den skal gi både aktørene og samfunnet tilfredsstillende avkastning. Dette vil føre til kostnadseffektivitet i fangstleddet samt gi bedre samsvar mellom investering og ressursgrunnlag.

Disse medlemmer ser viktigheten av en bærekraftig høsting av denne ressursen. Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet. En fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden av en rekke fiskeslag. Bestanden av blant annet sel i Øst- og Vestisen er nå blitt så stor at den er i ferd med å bli en trussel for enkelte fiskebestander. Derfor vil Fremskrittspartiet arbeide for en økning av selfangsten blant annet gjennom å etablere en avtale med Russland om dette.

Den norske vågehvalfangsten er en fullt lovlig og bærekraftig næringsvei. Fangsten bidrar til å skape lønnsomme arbeidsplasser for fangere, produsenter og tilhørende næringer langs kysten.

Disse medlemmer mener det er for strenge vilkår for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett og at dette virker negativt for næringen. Fremskrittspartiet mener derfor primært at konsesjonsordningen skal fjernes og at begrensningene kun skal være de som følger av forurensnings- og veterinære hensyn.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil arbeide for at de kommuner som har naturgitte forhold for havbruk/oppdrett skal tilrettelegge sine reguleringsplaner for slik næringsvirksomhet. Fôrkvoter innen havbruk/oppdrettsnæringen er et utidig inngrep i den enkelte bedrift og må derfor bringes til opphør. Dagens reguleringer med hensyn til volumbegrensninger i oppdrettsanlegg er for strenge og det bør overlates til den enkelte næringsdrivende å bestemme størrelsen på sitt anlegg så lenge veterinær- og forurensningshensyn ikke tilsier noe annet.

Disse medlemmerser behovet for å skille mellom konsesjoner for laks og ørret. Det må videre legges til rette for oppdrett av andre maritime arter som for eksempel kveite, torsk, skjell, piggvar m.v. I den sammenheng er det behov for å kanalisere en større del av dagens forskningsmidler til fiskeri- og oppdrettsnæring.

Disse medlemmer vil arbeide for at myndighetene tilrettelegger forholdene for næringen på en måte som muliggjør en målrettet satsning på miljøforbedringer. Fremskrittspartiet ser at en økt teknologiutvikling på sikt vil gi store økonomiske og miljømessige besparelser. Disse medlemmer vil også arbeide for at rømming av oppdrettsfisk skal behandles som punktutslipp.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2001-2002).

3.2.10.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har under rammeområde 10 ført opp netto rammesum 479 320 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på 43 000 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at de marine næringene er spådd en framtid som nasjonens vekstnæringer. Fisk er Norges nest største eksportnæring. Fiskeriene har alltid spilt en avgjørende og sentral rolle i norsk distriktspolitikk. Disse medlemmer understreker viktigheten av at marin sektor organiseres på en slik måte at tilstrekkelige miljøhensyn blir tatt, og at ressursutnyttelsen tilpasses naturens tålegrense.

Disse medlemmer ønsker å gi uttrykk for at Regjeringens nedskjæring på FOU-midler er et steg i gal retning. Videre regional utvikling, økt lokal verdiskapning og økt grad av bærekraft er noen forhold som vil være avgjørende for utviklinga av fiskeri- og havbruksnæringen framover. Å gå den rette vegen er å prioritere midler til FOU-arbeid. Disse medlemmer ønsker derfor å opprettholde satsingen på til sammen 60 mill. kroner som lå i regjeringen Stoltenbergs budsjett.

Oppdrett av fisk har vært en vekstnæring de siste årene. Næringen har vist evner til sunn og kontrollert vekst, men disse medlemmer vil understreke to forhold. Tilliten til næringen er avgjørende for markedstilgang og fortjeneste. Derfor er fortsatt forskning på løsning av problemer knyttet til lakselus, sykdom og rømming helt avgjørende. En god arealbruk som tar lokale hensyn er viktig. Derfor er kommunenes rolle svært viktig. Disse medlemmer ønsker å ta opp igjen forslaget om lokal arealavgift til kommunene som tillegg til konsesjonsavgift til staten.

Disse medlemmer understreker nødvendigheten av å styrke kystflåten. Kystflåten utnytter ressursene på en økologisk, effektiv og lønnsom måte. Disse medlemmer vil omfordele kvoter fra fabrikktrålere til kystfiskerne, og begrense den resterende trålerflåten. Disse medlemmer understreker at det bør vises stor forsiktighet ved utmåling av kvoter, og vise spesielt til de alarmerende rapporter som kommer om bestanden av torsk. Disse medlemmer påpeker også at kontrollen bør skjerpes med hensyn til overholdelse av kvoter og minstemål. Samtidig er disse medlemmer bekymret over manglende rekruttering til fiskerinæringene. Derfor bevilges det også penger til et rekrutteringsprosjekt.

Videre er disse medlemmer opptatt av å styrke verdiskapning i næringer tilknyttet fiskeriene. Å foredle mer av fisken i fangstområdene er god næringspolitikk, og tilfører kystområdene arbeidsplasser. Disse medlemmer går derfor inn for å finansiere et forprosjekt for lokal foredling.

3.2.10.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett og foreslår at rammeområde 10 bevilges med 479 320 000 kroner.

Dette medlem viser til den tradisjonelt sterke stilling fiskeri og havbruksnæringen har for norsk økonomi. Dette bildet vil bli styrket i årene framover dersom en velger å satse på forskning omkring marin sektor og en videreutvikling og fornying av næringen.

Dette medlem ønsker å legge til rette for videre vekst i fiskerinæringen, samtidig som det tas vare på det beste i vår ressursforvaltning på dette området. Dette medlem vil påpeke at det krever økt satsing på fiskerinæringen gjennom Fiskeridepartementets budsjett og et aktivt forsknings- og utviklingsarbeid i hele maritim sektor.

Dette medlem mener at strukturen i fiskeflåten bør være tilpasset ressursgrunnlaget og at kystflåten bør utgjøre grunnstammen av den norske fiskeflåten.

Dette medlem er av den oppfatning at fiskefartøyer er i en særstilling når det gjelder verdiforringelse ved slit eller elde. Fiskefartøyer faller dessuten utenfor det etablerte skattesystemet for rederiselskaper. På denne bakgrunn vil dette medlem foreslå at avskrivningssatsen for fiske og fangstfartøy økes slik at satsen settes til 20 pst.

3.2.10.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at det til tross for fiskerinæringens store betydning for nasjonaløkonomien ikke bevilges midler som står i forhold til denne betydningen. Fiskerinæringen er, utenom oljeindustrien, den største eksportnæringen. Det satses for lite på å tilfredsstille kravene til nødvendig infrastruktur som f.eks havner, farleder og veitransport for ferskfiskindustrien.

Dette medlem mener også at det ikke gis et tilstrekkelig tilbud om redningshjelp for næringene som er avhengig av operere på havet og under værforhold som kan være særlig tøffe. Redningsselskapet er et av de viktigste elementene i redningstjenesten til sjøs. En velfungerende redningstjeneste er avgjørende særlig for kystfiskeflåten som bruker etter forholdene små båter som er spesielt sårbare for uvær. Uten en økning i resurssene til redningstjenesten vil vi trolig se en enda mindre satsing på kystfiskeflåten enn slik situasjonen er nå.

Dette medlem vil i forbindelse med de økende bevilgningene til Havforskningsinstituttet peke på de store variasjonene som forskerne opererer med i sine bestandsanslag for kvotebelagte fiskerier. Dette medlem er skeptisk til at så store ressurser som brukes til havforskning gir så usikre resultater, og stiller seg tvilende til at et nytt forskningsfartøy vil løse dette problemet, all den tid det stadig fra forsker hold gis uttrykk for det er feile landingsdata som er årsaken til de usikre bestandsanslagene. Dersom dette er tilfellet må innsatsen i forskningen nå konsentreres om denne problematikken. Dette medlem støtter derfor forslaget om økt bevilgning til Fiskeri- og havbruksforskning på kr 10 000 000 over kap. 1023.

Dette medlem vil videre peke på de store problemene veksten i sjøpattedyrbestandene de siste årene skaper for kystbefolkningen, og fastsettelse av kvoter for kommersielt fiske. Dette medlem ser ikke at det i dette budsjetter er tatt høyde for investeringer til oppgraderinger og nybygg av selfangstfartøy så vel som moderninsering av industrien på land.

Dette medlem har flere ganger pekt på at informasjonsarbeidet vedrørende hval- og selfangst er viktig for å få aksept for eksport av produkter fra disse dyrene. Dette medlem har derfor flere ganger foreslått at bevilgningene til informasjonsarbeidet vedrørende fangst av sjøpattedyr skulle økes.

Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden i kap. 9.6.

Dette medlem foreslår at rammeområde 10 bevilges med kr 470 820 000.

3.2.10.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 10

Tabell 3.20

Forslag til netto rammesum for rammeområde 10 (Fiskeri) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.11 Rammeområde 11 (Landbruk), under næringskomiteen

3.2.11.1 Sammendrag

Tabell 3.21

3.2.11.2 Komiteens merknader

3.2.11.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Regjeringens forslag til budsjett for Landbruksdepartementet for 2002.

Disse medlemmer støtter Regjeringens vekt på desentralisert landbruk, med variert bruksstruktur, er viktig både av beredskapshensyn og av hensyn til behovet for trygg mat. Landbruket spiller en vesentlig rolle for å sikre levende bygder og spredt bosetting.

Disse medlemmer støtter Regjeringens arbeid med å samordne de statlige tilsynene i ett statlig tilsyn. Den forestående omorganiseringen av kontrollvirksomheten skal føre til styrket kontroll, både med importert og norskprodusert mat, sikre kvalitet, og hindre smitte og sykdom.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om ikke å utvide avgiftsgrunnlaget på fôr til husdyr. En utvidelse hadde vært en relativt stor øking av avgiftene for norsk landbruk, og ikke i samsvar med Regjeringens skatte- og avgiftspolitikk.

Disse medlemmer støtter Regjeringens ønske om i perioden å legge vekt på arbeidet med et mer miljøvennlig landbruk og forsterke innsatsen innen økologisk jordbruk. Disse medlemmer støtter derfor Regjeringens forslag om økt bevilgning til økologisk jordbruk, jf. kap 1150 post 77. For å nå målet om at 10 pst. av totalt jordbruksareal i Norge skal være økologisk innen 2010, er det nødvendig med en rask økning i den økologiske produksjonen.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag om at det gjennomføres en utredning for å gjøre forbedringer av skatte- og avgiftsreglene i landbruket.

Disse medlemmerforeslår at rammeområde 11 bevilges med 13 279 513 000 kroner, som er det samme som det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.11.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til landbruksbudsjettet fra regjeringen Stoltenberg.

Disse medlemmer mener at det bør legges vekt på tiltak for å sikre forbrukerne trygge matvarer og for å sikre et mer forbrukerrettet landbruk, slik regjeringen Stoltenberg har forslått. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen Stoltenberg vil bruke 779 mill. kroner til tiltak for å sikre at forbrukerne får trygge matvarer av god kvalitet.

Disse medlemmer mener at det er nødvendig å øke verdiskapingen i jord- og skogbruket og i foredlingsindustrien, og støtter forslaget fra regjeringen Stoltenberg om å sette av 90 mill. kroner til et verdiskapingsprogram for norsk matproduksjon. Disse medlemmer mener også at bevilgningen til Verdiskapingsprogrammet for bruk og foredling av trevirke skal øke med 7,5 mill. kroner til 32,5 mill. kroner.

Disse medlemmer mener at det er et mål at 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2010, under forutsetning av at det finnes et marked for avsetning av produktene. Disse medlemmer støtter derfor forslaget fra regjeringen Stoltenberg om å øke bevilgningene til økologisk landbruk med 50 mill. kroner til 125 mill. kroner.

Det er nødvendig med en bedre balanse mellom reintall og ressursgrunnlaget, mener disse medlemmer, som derfor er enig i at arbeidet med dette bør videreføres. Disse medlemmer støtter også et eget verdiskapingsprogram for reindriftsnæringen med en ramme det første året på 7 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg i jordbruksoppgjøret i 2002 vil legge opp til å videreføre hovedprinsippene i jordbruksavtalen i 2001, bl.a. ved å prioritere bruk der jordbruket gir et viktig bidrag til sysselsetting og inntekt, samt tiltak som kan bidra til betydelige kostnadsreduksjoner, omstillinger i hele matvarekjeden og forenklinger i virkemiddelbruken. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Bondevik II lenge før jordbruksforhandlingene har startet kutter bevilgningen til jordbruksavtalen med hele 300 mill. kroner.

Forhandlinger i WTO, avtaler med EU og andre internasjonale prosesser påvirker rammevilkårene for den nasjonale mat- og landbrukspolitikken. Disse medlemmer mener at Regjeringen bør arbeide aktivt for å påvirke disse prosessene, og at et hovedmål er å sikre handlingsrom for å føre en aktiv norsk landbrukspolitikk i framtiden.

Disse medlemmer foreslår 13 583 613 000 kroner under rammeområde 11.

3.2.11.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 11 settes til 8 359 013 000 kroner.

Disse medlemmer ønsker en landbrukspolitikk der man går bort fra politisk styring og over til å anse bonden som en selvstendig næringsdrivende. Disse medlemmer erkjenner at dette vil kreve radikale endringer på flere områder. Disse medlemmer vil jobbe for et landbruk som gir den enkelte produsent et reelt valg til produksjon innenfor de rammer som markedet, egeninteresser og økonomi setter.

Disse medlemmer erkjenner at en omlegging av landbrukspolitikken vil få konsekvenser for enkelte bønder og foreslår derfor å innføre en kompensasjonsordning, som gjør det mulig for berørte å få økonomisk handlingsrom i en overgangsperiode.

Myndighetene har valgt å prioritere overføringer på ca. 14 mrd. kroner i tillegg til skjermingsstøtten og annen støtte som ligger utenfor avtaleverket, til utøvere innen en enkelt næring. Enorme overføringer tilflyter jordbruket, hvorav en høy prosentandel er deltids- og hobbybønder.

Skjermingen fra markedet har gitt næringen en svakere motstandskraft overfor nye behov og betingelser. Vesentlige inntekter har vært hentet ut gjennom forhandlinger og lobbyvirksomhet. Derfor vil den kommende tilpasningen til konsumentene og nye spilleregler bli harde. Landbruksnæringen vil delvis bli utsatt for konkurranse i årene som kommer. Det logiske vil da være å liberalisere lovverket og redusere ambisjonene om å styre bruksstrukturen i takt med denne utviklingen. Når landbrukets utøvere i tiden fremover må ta større ansvar for egen inntekt, burde forholdene legges til rette. Dette kan gjøres gjennom å redusere omfanget av de reguleringer som hindrer landbruket i å være rasjonelt og effektivt. Jord- og konsesjonslovgivningen står sentralt i dette bildet. Bøndene har etter hvert blitt fratatt sin eiendomsrett, sin selvråderett og gjort avhengig av politikernes gunst. Alle vesentlige eierfunksjoner er overtatt av politikere og byråkratiet gjennom konsesjonslover, slik at primærprodusentene i matvareproduksjonen ikke fritt kan kjøpe eller selge landbruksarealer, velge driftsform, ikke selv bestemme antallet høner eller svin som skal produseres og ikke kunne begynne med melkeproduksjon uten å få kjøpt melkekvote av staten.

Det foreligger et sterkt behov for en ny landbrukspolitikk som krever radikale endringer av rammebetingelsene for jordbrukets og bygdenes samlede næringsliv. Derfor er det viktig å avvikle ordningene med næringsavtaler, enten det gjelder en jordbruksavtale, fiskeriavtale eller en reindriftsavtale. Videre må det gis spillerom for utvikling gjennom å oppheve alle produksjonsbegrensninger, oppheve konsesjonsgrenser for ervervsmessig husdyrhold, avvikle restriksjoner på salg av jord- og skogeiendommer, oppheve konsesjons-, bo- og drivepliktsbestemmelsene. Det er også viktig å avvikle særlovgivningen innenfor bondesamvirket fordi den begrenser konkurransen og dermed presser prisene oppover.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2001-2002).

3.2.11.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har under rammeområde 11 ført opp netto rammesum 13 801 613 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på 522 100 000 kroner.

Disse medlemmer understreker de viktige funksjoner landbruket fyller i Norge. Landbruket produserer trygg mat, ivaretar kulturlandskap, bidrar til levende bygder og sørger for nødvendig matvareberedskap. Disse medlemmer ønsker en styrking av norsk landbruk med bakgrunn i dette.

Norsk landbruk bærer preg av å produsere ren og kvalitetssikret mat. Disse medlemmer understreker likevel at det er ønskelig med en langt sterkere satsing på økologisering av norsk landbruk. Det betyr en gradvis, men relativt rask omlegging til en mer miljøvennlig matproduksjon som sikrer oss mat av optimal kvalitet. Det er fremdeles store markedsandeler og miljøgevinster å hente på en økologisering av landbruket. Disse medlemmer understreker at denne økologiseringen må skje ved bruk av en kombinasjon av positive og negative tiltak og i et samarbeid mellom det offentlige og næringen.

Disse medlemmer vil også fokusere sterkere på dyrevelferd. Mange av husdyra har leveforhold som er for dårlige og disse medlemmer vil derfor at det settes i gang tiltak som gjør at vi tar dette problemet langt mer seriøst. Disse medlemmer vil derfor bevilge 200 mill. kroner mer til matvaretrygghet, matvarekvelitet, dyrehelse og plantehelse (kategori 15.10).

De dårlige utsiktene for rekruttering til landbruket vil bli et stort problem i framtida. Lav inntekt, lite ferie og fritid og mangel på sosialt fellesskap er grunner til dette. Disse medlemmer vil derfor bevilge 10 mill. kroner til tiltak for økt rekruttering i landbruket.

Skogplanting og skogkultivering er nedprioritert i Regjeringas forslag til statsbudsjett. Disse medlemmer mener at dette er lite framtidsrettet, siden dette er en viktig naturressurs for framtidige generasjoner.

3.2.11.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett og foreslår at rammeområde 11 bevilges med 13 833 013 000 kroner.

Dette medlem ser en aktiv landbruksnæring som et viktig grunnlag for å ivareta både matsikkerhet, distriktspolitiske hensyn, et levende kulturlandskap og en god plante og dyrehelse. Landbruket skal gi viktige samfunnsbidrag ved å sikre og videreformidle kulturarv knyttet til landbruk og bidrar til sosial, kulturell og næringsmessig utvikling i distriktene.

Dette medlem ser det som vesentlig at det legges til rette for høyere verdiskapning både innen primærproduksjon og foredling. Målet må være å bidra til økt produktmangfold og god tilgang på trygg mat. Dette medlem vil legge vekt på at overføringene til landbruket opprettholdes på et høyt nivå for å sikre en trygg matproduksjon, mest mulig desentralisert produksjon og for å ivareta en variert bruksstruktur. Dette medlem er av den oppfatning at landbruket i tillegg til dette må gis større spillerom gjennom en skatteordning som kan oppmuntre til rekruttering og nyinvesteringer i næringen.

Dette medlem viser til forslag i denne forbindelse i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) som er avgitt samtidig med denne innstilling.

Dette medlem er sterkt kritisk til at man lenge før forhandlingene om jordbruksoppgjøret velger å saldere budsjettet gjennom å redusere rammen for forhandlingene. Dette medlem anser dette som en svært uvanlig budsjettering som vanskelig kan la seg forsvare i forhold til ønsket om reelle forhandlinger om inntektsnivå i næringen. Dette medlem vil påpeke at et slikt forslag har en uheldig signaleffekt i forhold til de som har sitt arbeid i næringen og de som vurderer å satse på en framtid i landbruket.

3.2.11.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet viser til Kystpartiets program. Dette medlem slutter seg også til det Senterpartiets representant bemerker i sin merknad til dette rammeforslaget. Dette medlem vil i tillegg nevne at det er fremmet forslag om halvering av matmomsen, som vil kunne gi bedre rom for det norske landbruket og kunne hindre noe av handelslekkasjen med matvarer.

Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden, jf. kap. 9.6.

Dette medlem foreslår at rammeområde 11 bevilges med kr 13 581 513 000.

3.2.11.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 11

Tabell 3.22

Forslag til netto rammesum for rammeområde 11 (Landbruk) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.12 Rammeområde 12 (Olje- og energi), under energi-, og miljøkomiteen

3.2.12.1 Sammendrag

Tabell 3.23

3.2.12.2 Komiteens merknader

3.2.12.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener energipolitikken skal fremme verdiskaping, samtidig som den baseres på målet om en langsiktig og forsvarlig forvaltning av energiressursene. For Norge er det viktig å kombinere rollen som en stor energiprodusent med å være foregangsland innen miljøpolitikken. De store inntektene fra petroleumsvirksomheten kommer fra en felles ressurs og må derfor forvaltes slik at de kommer hele samfunnet til gode. Disse medlemmer vil vise til at det er siktemål å sikre et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel som tar hensyn til velferds-, miljø- og langsiktighetsperspektivet.

Disse medlemmer mener det er viktig at Norge som energinasjon i større grad legger opp til å bruke og utvikle nye fornybare energikilder. Tiltak for en mer effektiv energibruk og energiøkonomisering står også sentralt i en miljøvennlig energipolitikk. Disse medlemmer viser til at Regjeringen vil øke bevilgningen til energiomlegging med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer ser på klimaproblematikken som en av de største miljøutfordringene vi står overfor. For å redusere utslippene av miljøødeleggende klimagasser, må det satses på energiøkonomisering, nye fornybare energikilder, ny teknologi og miljøvennlig samferdsel og bedre kollektivtransport. Disse medlemmer viser til at Regjeringen har lagt opp til en offensiv satsing på energiforskning. Med en økning på 30 mill. kroner i 2002 til totalt 50 mill. kroner til forskning på forurensningsfrie gasskraftverk, har Regjeringen fulgt opp Sem-erklæringen. Denne legger opp til en økning på 100 mill. kroner over to år.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av en økt fokus på havmiljøet. Derfor er det et svært viktig arbeid som igangsettes av Regjeringen, når den nå ønsker å konsekvensvurdere helårig petroleumsaktivitet i Barentshavet.

Disse medlemmerforeslår at rammeområde 12 bevilges med -73 849 420 000 kroner, som er det samme som det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.12.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg regjeringen Stoltenbergs prioriteringer i Olje- og energidepartementets budsjett. Disse medlemmer mener det er positivt at støtten til internasjonaliseringen av petroleumssektoren øker med om lag 50 pst. Dette vil bidra til å sikre norske arbeidsplasser i næringen.

Den foreslåtte tiltakspakken på til sammen 20 mill. kroner, inkludert bevilgningen over AADs budsjett, for å bedre sikkerhetsnivået i petroleumssektoren er et viktig og helt nødvendig tiltak. Etter disse medlemmers mening er det nødvendig med større fokus på sikkerheten i sektoren og en styrking av Oljedirektoratets innsats på dette området er også nødvendig.

Disse medlemmer vil vise til at satsingen på energiøkonomisering og omlegging til mer miljøvennlig energibruk blir betydelig styrket med opprettingen av Enova SF. Virksomheten skal finansieres fra midler til et nyopprettet energifond som tilføres midler over statsbudsjettet og gjennom påslag i nettariffen på 0,3 øre som tidligere har gått til nettselskapene lovpålagte oppgaver. Etter regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett kan Enova derfor disponere om lag 470 mill. kroner til ulike tiltak innenfor området. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Bondevik i sitt tilleggsforslag foreslår å øke budsjettposten til dette formålet med 10 mill. kroner, slik at fondet styrkes med om lag 2 pst.

Disse medlemmer vil påpeke at økt bruk av naturgass innenlands er et viktig bidrag til en mer miljøvennlig energibruk og vil være et viktig bidrag for at vi skal nå våre forpliktelser i Kyoto-avtalen. Disse medlemmer er glad for at støtten til infrastrukturtiltak som ble innført for budsjettet for 2001 økes fra 20 mil. til 30 mill. kroner og at det foreslås en tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner. Dette muliggjør en videreføring av pilotprosjektet i Bergensområdet, samt at bevilgningen også kan gi rom for støtte til andre prosjekter.

Disse medlemmer er tilfreds med at det foreslås en økning i posten til energiforskning på 39 mill. kroner, slik at det samlet sett kan brukes 239 mill. kroner til dette formålet. Disse medlemmer har merket seg at forskningen på renseteknologi for gasskraftverk derfor kan økes til totalt 35 mill. kroner, inkludert bevilgninger over Miljøverndepartementets budsjett. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen Bondevik foreslår en økning på 30 mill. kroner til formålet og har signalisert en opptrapping på ytterligere 70 mill. kroner. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at midler som går til forskning på dette området brukes effektivt og i nært samarbeid med industrien og forskningsmiljøene. Det er videre nødvendig å få etablert et pilotanlegg for "CO2-frie" gasskraftverk innen 2005 slik St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk legger opp til.

Disse medlemmer vi peke på at i regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag foreslås det en økning i utbytte fra Statkraft i forhold til saldert budsjett for 2001. Forslaget er i tråd med retningslinjene for utbytte fra statsforetak Stortinget nylig vedtok. I sitt tilleggsforslag til statsbudsjett foreslår regjeringen Bondevik å bryte disse retningslinjene ved å ta ut 750 mill. kroner mer i utbytte fra Statkraft. Disse medlemmer vil peke på at Stortinget nylig har vedtatt å styrke Statkrafts egenkapitalsituasjon betydelig og mener det derfor er negativt at selskapet svekkes ved at utbyttet økes utover retningslinjene.

Disse medlemmerviser til at forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik II har gitt økt handlingsrom. Under rammeområde 12 har disse medlemmerhar funnet rom for å øke bevilgningen til forskning på renseteknologi for gasskraft med 30 mill. kroner. Disse medlemmer mener videre at arbeidet med legge om energibruken og -produksjon i en mer miljøvennlig retning er viktig, og vil øke bevilgningen til energifondet med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår kr  73 854 170 000 til rammeområde 12.

3.2.12.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 12 settes til -74 496 900 000 kroner.

Disse medlemmer ser på energi som en hvilken som helst annen handelsvare som fritt skal kunne omsettes i markedet, og fritt skal kunne brukes av de aktører som til enhver tid kjøper energien i markedet, uten noen innblanding fra det offentliges side. Disse medlemmer mener det skal være fri konkurranse mellom de forskjellige former for energibærere, uten noen form for subsidiering. Vi vil heller ikke bruke av skattebetalernes penger til andre tiltak som har som målsetting å endre energiforbruket, og heller ikke bruk av økte avgifter som virkemiddel for å endre eller redusere forbruket. Eventuelle enøktiltak må baseres på den enkeltes økonomiske gevinst.

Disse medlemmer tar avstand fra den myten som er skapt om at man i Norge sløser med energi. Rapporter og statistikk viser klart at man i Norge ikke har større energiforbruk i husholdninger enn andre land vi normalt sammenligner oss med. Det er i dag ingen mangel på energi i Norge, men mangel på politisk vilje og handlekraft til å utnytte våre enorme energiressurser. Dette har medført at vi fra tid til annen må importere kraft.

Disse medlemmer er fornøyd med det nye kraftregimet for industrien som tar sikte på å avvikle de politisk bestemte kraftkontraktene mot et markedsrettet system. Den kraftkrevende industri har langt på vei kommet i forkant av det politiske miljø, og trader i dag kraft i stadig større grad i markedet, noe vi ser på som positivt.

Disse medlemmer mener at Norge som energinasjon må satse på en bedre utnyttelse av våre gassressurser i samfunnet generelt, i tillegg til kraftproduksjon. Disse medlemmer vil derfor legge forholdene bedre til rette for bruk av gass innenlands, og har støttet forslag om at Regjeringen skal komme til Stortinget med en helhetlig strategi for innenlands bruk av naturgass. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil også gi økonomisk støtte til bygging av infrastruktur for naturgass, og øker derfor denne budsjettposten. Bruken av disse midler må imidlertid sees i sammenheng med den forventede helhetlige strategi.

Oljenæringen er, og vil i mange år fremover være svært viktig for norsk økonomi. Det er imidlertid viktig at vi hele tiden fokuserer på denne næringens rammebetingelser og sikrer langsiktighet og forutsigbarhet, slik at vi står bedre rustet ved et eventuelt kraftig fall i oljeprisen.

Teknologiutviklingen innen oljebransjen har vært og er meget bra og vi må derfor legge forholdene til rette for å hindre oppsplitting av de teknologi- og kompetansemiljøer det har tatt tre tiår å bygge opp. Forholdene er nå i større grad enn tidligere lagt til rette for mer mangfold på norsk sokkel, og vi registrerer med glede at flere mindre selskaper finner vår sokkel interessant med hensyn til nisje- og haleproduksjon.

Disse medlemmer vil som tidligere arbeide for å redusere/fjerne bruttoskattene på sokkelen, samtidig som vi vil arbeide for et mer rettferdig skattesystem som i større grad fordeler både oppsider og nedsider, noe som vil bidra til å sikre aktiviteten på sokkelen også ved lavere oljepriser.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2001-2002).

3.2.12.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har under rammeområde 12 ført opp netto rammesum 75 727 420 000 kroner, som er en reduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 1 878 000 000 kroner.

Disse medlemmer mener at budsjettet for 2002 bør innlede en ny retning for norsk energipolitikk, og de foreslåtte reduksjoner og økninger reflekterer dette. Bakgrunnen for dette henger sammen med Norges unike stilling i verden, samt den økte nødvendigheten av å redusere miljøproblemene.

I tillegg har det oppstått en helt ny situasjon internasjonalt. Den 11. september opplevde den vestlige verden en sårbarhet av helt ny karak­ter. Dette var en dag og en hendelse som påvirker en rekke politiske områder, og energi­området er intet unntak. Et moderne samfunn er avhengig av en pålitelig energi­forsyning, og tradisjonelle energiløsninger baserer seg i stor grad på sentralisert produksjon. Dette er anlegg som derfor lett kan slås ut av terrorister, mens nye og fornybare energiformer som solceller, solvarmeanlegg, varmepumper, vindmøller og mikrokraftverk har en langt mindre grad av sårbarhet.

Flere møter i den internasjonale klimakonvensjonen og FNs klimapanel (IPCC) har bekreftet kunnskapen om klimaproblemet, og behovet for å redusere utslippene av CO2 og andre drivhusgasser. Etter det siste møtet i klimakonvensjonen i Marrakesh er det overveiende sannsynlig at Kyoto-protokollen vil tre i kraft innen neste år. Dette er meget positivt, men det stiller imidlertid verden overfor en meget stor utfordring: Hvordan kan vi legge om vår energipolitikk i en mer miljøvennlig og bærekraftig retning. Dette er en utfordring som ligger sentralt i disse medlemmers forslag til budsjett.

Norge i en unik situasjon vedrørende energiproduksjon, energiressurser og energibruk. Vi har mer energi enn de aller fleste landene vi kan sammenligne oss med – vi bruker mer energi enn de fleste land vi kan sammenligne oss med og vi produserer mer energi enn de fleste land vi kan sammenligne oss med.

Innen alle disse områdene er det rom for bedring.

Disse medlemmer er opptatt av at statlige midler skal brukes til den viktige omleggingen av energiproduksjonen og bruken, og går derfor imot bruk av penger til tiltak som bør kunne finansieres av private ressurssterke bedrifter. Videre er disse medlemmer opptatt av at endrede bevilgninger skal være begrunnet av økte eller reduserte behov, ikke at inntekts- eller utgiftskilden økes eller minskes.

Norge er et langstrakt land med store forskjell i vilkår, og det er bred politisk enighet om at det er et gode med desentralisert bosetning. Dette forutsetter imidlertid en vilje til å jevne ut vilkårene i de ulike deler av landet, og disse medlemmer foreslår derfor bevilgninger som utjevner forskjellene i prisen på elektrisiteten mellom ulike deler av landet.

Når det gjelder omleggingen av energiproduksjonen i mer miljøvennlig retning og bedre effektiviteten i bruken, ser disse medlemmer potensial for stor bedring i forhold til tidligere år. Etableringen av det nye ENOVA-senteret gir håp om at dette arbeidet kan få langt bedre vilkår. Imidlertid mener disse medlemmer at bevilgningene til det nye senteret ikke reflekterer økt støtte, og vil heller ikke utløse det potensialet som ligger i etableringen.

Faktum er at de foreslåtte bevilgningene til ENOVA er 50 mill. kroner mindre enn satsingen på omlegging av energiproduksjon- og bruk var før nyetableringen. Dette reflekterer etter disse medlemmers mening overhodet ikke behovet for en storstilt omlegging av norsk energipolitikk som dagens realiteter krever.

En helt sentral del av omlegging av energipolitikken er å ha ny teknologi å legge om til. Norge har på grunn av sin enkle tilgang til fossile energikilder overhodet ikke prioritert denne viktige satsingen, noe som har resultert at vi ikke en gang har alle våre egg i en kurv – vi har ett egg, og det ligger i Nordsjøen. Norsk energipolitikk er etter disse medlemmers mening i altfor stor grad basert på avhengighet av olje og gass.

En viktig del av energisikkerhet er å ha flere ben å stå på. Det er også fornuftig næringspolitikk. Når Kyoto-protokollen trer i kraft vil markedet for ny og fornybar energiteknologi vokse kraftig, og etter disse medlemmers mening er det sentralt at Norge forbereder seg på en virkelighet der olje og gass kan komme til å spille en langt mindre viktig rolle. Dette er bakgrunnen til at disse medlemmer går inn for en kraftig øking i bevilgningene til energiforskning, og imot fortsatt satsing på introduksjon av naturgass.

En naturlig forlengelse av dette synet er at disse medlemmer ikke går inn for en fortsatt vekst i bruken av ressurser til leting etter ikke-fornybare ressurser på norsk sokkel. Dette er midler som både trenges andre steder og som fra et fremtidsrettet og miljøorientert standpunkt ikke kan forsvares. Etter disse medlemmers synspunkt bør disse midlene heller anvendes til å finne gode og bærekraftige energialternativer.

3.2.12.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartietgår inn for å øke bevilgningene til ENØK-tilskudd med 50 mill. kroner, samt utvide tilsagnsrammen med 100 mill. kroner. I tillegg vil dette medlem redusere overføringstariffene ved å øke bevilgningene med 10 mill. kroner.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at rammeområde 12 bevilges med  73 934 170 000 kroner.

3.2.12.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet støtter Regjeringens rammeforslag.

3.2.12.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 12

Tabell 3.24

Forslag til netto rammesum for rammeområde 12 (Olje og energi) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.13 Rammeområde 13 (Miljø), under energi- og miljøkomiteen

3.2.13.1 Sammendrag

Tabell 3.25

3.2.13.2 Komiteens merknader

3.2.13.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger vekt på å føre en miljøpolitikk basert på målet om en bærekraftig utvikling. Dette stiller særlige krav til forvaltningen av økosystemene og de økologiske kretsløpene. Føre-var-prinsippet, prinsippet om at forurenser skal betale og naturens tålegrense legges til grunn for den praktiske politikken som skal føres.

Disse medlemmer uttrykker tilfredshet over de økte rammene for Miljøverndepartementet, samt doblingen av miljøfondet til 2 mrd. kroner.

Disse medlemmervil dessuten vise til økningen innenfor Olje- og energidepartementets område, der Regjeringen har foreslått 50 mill. kroner til CO2-frie gasskraftverk (en økning på 30 mill. kroner), energiøkonomisering og fornybare energikilder. Dette er en svært viktig og fremtidsrettet satsing.

Disse medlemmer vil dessuten vise til den viktige miljøsatsingen som ligger i Regjeringens foreslåtte økning på 65 mill. kroner til økt satsing på kollektivtransport.

Disse medlemmer vil vise til det økonomiske løftet Regjeringen foreslår for kalking av vann og vassdrag samt økte bevilgninger til PCB-opprydning. Dette er viktige tiltak for et styrket naturvern. Disse medlemmervil også understreke betydningen av økningen til de frivillige miljøorganisasjonene. Disse driver et viktig arbeid, og trenger et økonomisk løft for å kunne videreføre sin aktivitet.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har økt bevilgningene til kalking med 6 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår at bevilgningene til Statens Kartverk reduseres med 33 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer foreslår at rammeområde 13 bevilges med 2 560 024 000 kroner, som er 33 mill. kroner lavere enn det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.13.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at regjeringen Stoltenberg forslår å øke Miljøverndepartementets budsjett med 9,3 pst. nominelt i forhold til saldert budsjett for 2001. Sammen med omprioriteringer og reduksjoner i driftsutgiftene gir det rom for å øke innsatsen på de mest prioriterte områdene. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at tiltak som er varslet i stortingsmeldingene om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, Norsk klimapolitikk, biologisk mangfold og friluftsliv, blir prioritert.

Å sikre alle tilgang til natur og friluftsliv er etter disse medlemmer mening et svært viktig arbeid fremover. Mange områder er presset svært stort og vi får stadig nye eksempler på at områder gjøres mindre tilgjengelig for allmennheten. En økning i budsjettposten for statlig oppkjøp av friareal, slik regjeringen Stoltenberg la opp til, er derfor helt nødvendig opptrapping i arbeidet for å sikre friareal. Disse medlemmer mener derfor Regjeringens forslag til kutt på dette området er beklagelig.

Norges utslippsforpliktelser i klimaavtalen er en av de største miljøutfordringene vi har stått overfor. I St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk, åpnes det for å innføre et kvotesystem før 2008 og at dette må vurderes i lys av den internasjonale utviklingen. Inntil et kvotesystem er innført legges det opp til at CO2-avgiften videreføres og kombineres med avtaler med den del av industrien som ikke er omfattet av CO2-avgiften, eller eventuell bruk av forurensingsloven. Dette sammen med andre nasjonale tiltak og økt forskningsinnsats på feltet er etter disse medlemmers syn en fornuftig vei å gå i klimapolitikken. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at man raskt kommer i gang med tiltakene og at utredningen av et nasjonalt kvotesystem fortsetter slik stortingsmeldingen om Norsk klimapolitikk legger opp til. Disse medlemmer har merket seg at det i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett totalt er foreslått å bruke 35 mill. kroner til forskning på CO2-frie gasskraftverk, samt 42 mill. kroner til annen klimaforskning, utredninger og lokale klimahandlingsplaner.

Disse medlemmer har merket seg den økte satsing det legges opp til på biologisk mangfold og at det inkludert tilsagnsfullmakter legges opp til en økning på over 100 mill. kroner til dette formålet. Dette vil styrke overvåkningen og kartleggingen, og barskogplanen og nasjonalparkplanen vil raskere kunne følges opp.

En samlet satsing på over 30 mill. kroner til opprydding av forurensede områder som skyldes utslipp fra mange år tilbake utgjør en økning på 10 mill. kroner. Dette bidrar til økt satsing på området som gjør at vi kan høste erfaring fra allerede igangsatte pilotprosjekt og utvikle nye teknologiske løsninger. Samtidig er det viktig å hindre utslipp av nye miljøgifter.

Flere forlis langs kysten har vist oss at det er nødvendig å øke sikkerheten og beredskapen langs kysten. Disse medlemmer mener derfor at det er nødvendig med økte bevilgninger til dette formålet slik regjeringen Stoltenberg la opp til blant annet med økte bevilgninger på 20 mill. kroner til nye sjøkart.

Disse medlemmer er glad for at alle sentrale forutsetninger for å bidra til modernisering av nikkelverket i Petsjenga nå er på plass. Norges bidrag til moderniseringen er betydelig, og den vil få positive virkninger for miljøet i Finnmark og for befolkningen i Petsjenga.

Innenfor kulturminnevernarbeidet vil et bedre samarbeid mellom det offentlige og næringslivet vil føre til en økt satsing på dette området. Disse medlemmer er derfor glad for at Regjeringen varsler at den vil komme tilbake med et forslag om oppretting av et kulturminnefond, slik regjeringen Stoltenberg også varslet. For å vinne erfaring med samarbeid mellom det offentlige og private foreslo regjeringen Stoltenberg en tilskuddspost på 10 mill. kroner til dette formålet. Disse medlemmer mener det er uheldig at regjeringen Bondevik foreslår å fjerne denne posten, som ville utløst midler fra private inntil kulturminnefondet er etablert. Slik ville vi fått en større innsats på kulturminneområdet totalt sett, enn det Regjeringen legger opp til.

Disse medlemmer har merket seg at flertallet vil kutte ytterligere 33 mill. kroner til Statens Kartverk. En så sterk reduksjon i bevilgningen vil etter disse medlemmers oppfatning måtte gå ut over arbeidet med nye og elektroniske sjøkart. De føringer Stortinget har lagt for elektroniske sjøkart og videreutvikling av sikkerheten langs farledene vil derfor etter disse medlemmers syn ikke bli fulgt opp.

Disse medlemmer viser til at forslaget til endringer i budsjettet fra regjeringen Bondevik II har gitt økt handlingsrom. På rammeområde 13 vil disse medlemmene øke tilskuddene til miljøvernorganisasjonene, til kalking og lokale fiskeformål og til naturinformasjonssentre.

Disse medlemmer foreslår kr 2 596 679 000 til rammeområde 13, som er kr 3 655 000 mer enn Regjeringens forslag.

3.2.13.2.3 Merknader fra komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative opplegg foreslår at ramme 13 settes til 2 555 839 000 kroner.

Det er, etter disse medlemmers oppfatning både et privat og et offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landets naturressurser. Miljøvernlovgivningen må bygge på sentrale prinsipper som likhet for loven og vern av folks liv, helse og eiendom mot krenkelser. Disse medlemmer vil arbeide for en rasjonell, miljøvennlig og effektiv håndtering av avfall fra husholdninger og bedrifter. Restavfallet bør i størst mulig grad brennes i moderne forbrenningsanlegg der varmen nyttiggjøres til oppvarming av vann, til fjernvarme eller til elektrisitetsproduksjon. Ved avfallshåndtering bør derfor deponiavgiften reduseres for avfall som forbrennes. Deponi-avgiften på dette avfallet bør vurderes ut fra kriterier som volum på restslam, bruk på energi, forbrenningsgrad og forurensning.

Den norske kulturarven representerer store verdier. Hoveddelen av vår felles kulturarv forvaltes av private eiere. Deres positive innsats er av største betydning for fremtidig vern. Når staten freder privat eiendom gjennom lov om kulturminner, skal staten bære de merkostnadene fredningen innebærer, enten direkte eller ved tilbud om utløsning og erstatning til eier. Utgifter til granskning av automatisk fredede kulturminner skal bæres av staten.

Skatte- og avgiftssystemet må stimulere til privat verneinnsats for å sikre bredde og mangfold i bygningsarven.

Disse medlemmermener at miljøvernlovgivning må bygge på sentrale prinsipper som likhet for loven og vern av folks liv, helse og eiendom mot krenkelser, og at det er både et privat og et offentlig ansvar å sikre et godt miljø og en forsvarlig utnyttelse og bruk av landes naturressurser. I miljøvernpolitikken skal det være lovverkets viktigste oppgave å hindre at noen skader andres liv eller eiendom.

For Fremskrittspartiet er det et grunnleggende prinsipp at den eller de som forårsaker påviselig skade ved å forurense, også stilles økonomisk ansvarlig for skaden, og at det er folkevalgte myndigheters oppgave å fastsette hvilket forurensingsnivå som er akseptabelt. Fremskrittspartiet vil stimulere til økonomisk vekst innenfor grenser satt av hensyn til grunnleggende ressurser, som for eksempel jord, luft og vann.

Disse medlemmer mener det er viktig at offentlige midler blir benyttet der pengene gir mest tilbake og der det er reelle miljøproblemer. Sur nedbør er et betydelig forurensningsproblem for store deler av sør-Norge og medfører fiskedød i mange innsjøer og elver. Fremskrittspartiet viser til at behovet for kalking er stort og at investeringer til dette formålet er en god samfunnsmessig investering både i form av næringsinntekt til eiere og lokalsamfunn, og i form av rekreasjon for befolkningen.

Behovet for midler til kalking er langt større enn det som i dag blir bevilget.

Disse medlemmer vil prøve å nå den målsettingen som ligger i handlingsplanen for kalking. Disse medlemmer viser til den store dugnadsinnsatsen av frivillige som gjennom mange år bruker store deler av sin fritid til å redde vann og elver for å sikre fiskebestanden, for derved å gi folk muligheter til å utøve sportsfiske samt oppleve levende natur.

Disse medlemmer mener at hovedmålsetning når det gjelder miljøfarlige kjemikalier skal være at de kriteriene og virkemidder som utvikles må fremme en trinnvis risikoreduksjon. Dette må skje gjennom produktutvikling, miljøriktig forbruksvalg og en sikker håndtering. Utslippskrav er viktige konkurransevilkår for industrien. Av hensyn til konkurranseforholdene for norsk industri som konkurrerer på verdensmarkedet blant annet med industri fra andre europeiske land, er det viktig at fremtidige utslippskrav i Norge skjer i takt med industrien i Europa og ikke igjennom forserte nasjonale konsesjonsrunder.

Disse medlemmer mener at klimaspørsmålet gjør at konkrete miljøproblemer på andre felter blir oversett. Innenfor forsker- og vitenskapsmiljøet er svært delte oppfatninger om og eventuelt i hvilken grad menneskeskapt aktivitet, gjennom CO2-utslipp, påvirker det globale klimaet.

Disse medlemmer viser til at kloden har gjennomgått en mengde istider slik at klimaendringer er en naturlig prosess som pågår hele tiden og at forskere har ulike teorier om hva som påvirker klimaet. Disse medlemmer registrerer videre at forskere viser til at det er en rekke elementer som påvirker klimaet, f.eks. sol, solflekkene, og jordaksens helling, vanndamp, skyer, samt at vanndamp regnes som den viktigste klimagassen. Menneskenes virksomhet bidrar med om lag 3 pst. av utslippene av de totale globale CO2-utslippene.

Disse medlemmer viser til at klimapolitikken som FNs klimapanel er premissgiver for, er svært omdiskutert og hviler i dag på et ufullstendig vitenskapelig grunnlag. Det er også kommet faglig kritikk mot klimapanelets sammensetning, arbeidsform og konklusjoner. Disse medlemmer registrerer også at FNs klimapanel er blitt beskyldt for i økende grad å være ledet av byråkrater og politikere der ønskene om økte bevilgninger går på bekostning av vitenskapelige fakta. Den mest alvorlige kritikken er at klimapanelets forskning ikke kan forklare de betydelige svingninger i klima som har vært i tidligere tider.

Med denne bakgrunn er Fremskrittspartiet svært skeptisk til Regjeringens klimapolitikk.

Disse medlemmer ønsker å stimulere til høyere utskiftingstakt av bilparken, slik at den blir både mer miljøvennlig og sikker. Ett viktig virkemiddel i så henseende, kombinert med lavere engangsavgifter, er vrakpanten. Disse medlemmer foreslår derfor en dobling av vrakpanten, fra dagens kr 1 500 til kr 3 000.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2001-2002).

3.2.13.2.4 Merknader fra komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har under rammeområde 13 ført opp netto rammesum 2 790 179 000 kroner, som er en økning i forhold til Regjeringens forslag på 197 155 000 kroner.

Disse medlemmer registrerer at trenden for tilstanden i det globale miljøet ikke er nevneverdig endret det siste året. Dette er heller ikke å forvente. Faktum er at den politiske viljen til endring i miljøpolitikken dessverre er fraværende, i Norge så vel som i verden for øvrig. Uten at denne viljen er tilstede, er en endring i verdens miljøtilstand lite sannsynlig. Det kan synes som om store deler av det politiske miljøet er ute av stand til å se alvoret i denne situasjonen, og ta et aktivt politisk grep.

Disse medlemmer ser alvoret, og foreslåtte bevilgninger reflekterer dette. I hovedsak fokuserer disse medlemmer på følgende hovedområder: Biologisk mangfold, opprydding av gamle miljøsynder, miljøovervåking og miljøforskning, tilskudd til frivillige organisasjoner samt tilskudd til kommunal avløpstiltak.

Det er helt avgjørende at miljøarbeid og politiske endringer på miljøområdet skjer med basis i befolkningen. Uten dette har alle endringer kun kort varighet. Dette er ett av de viktigste argumentene for støtte til miljøorganisasjoner og ikke-statlige organisasjoner som jobber med miljøvern. Det er også viktig at disse organisasjonene deltar i internasjonale fora, hvor de både kan hente kunnskap, inspirasjon og forståelse for globale sammenhenger, samt spre kunnskap om situasjonen i Norge.

Disse medlemmer opplever jevnlig at vi overraskes av nyheter på miljøområdet. Det er sjelden det er nyheter av positiv karakter. Den siste nyheten var nyheten om at tareskogen langs kysten nordover i landet blir ødelagt av kråkeboller. Argumentet som forklarer fenomenet er at siden det fanges for få sjøpattedyr som vanligvis spiser steinbitt, så vokser bestanden av kråkeboller, som steinbiten vanligvis lever av. Disse medlemmer mener dette argumentet muligens ikke har full dekning i virkeligheten ettersom sjøpattedyr ikke er de eneste som spiser steinbitt, men har ingen problemer med å se problemet denne situasjonen representerer. Dessuten viser denne situasjonen med all ønskelig tydelighet behovet for å vite hvordan miljøutviklingen er, og hvordan sammenhengen mellom ulike aktører i det økologiske system påvirker hverandre. Dette er grunnleggende for å utøve en effektiv politikk.

Disse medlemmer ønsker derfor å styrke innsatsen til både miljøovervåking og miljøforskning.

Det er flere områder i budsjettet som berører biologisk mangfold. Dette gjelder for eksempel kalking av vassdrag, barskogsvern, etablering av nasjonalparker, vilt og fisketiltak, og tiltak mot rovviltskader, for å nevne noe. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene til disse områdene, og ønsker å utvide bevaringen av barskogen på et høyere nivå enn det regjeringen går inn for.

Videre er det uforståelig at Regjeringen går inn for å redusere bevilgningene til Lokal Agenda 21 fordi stimuleringsprogrammet skal avsluttes i år. Etter disse medlemmers mening er det nettopp når disse investeringene begynner å virke at det er viktig å opprettholde dem. Arbeid under LA21, som lokale klimaplaner og kompetanse­­oppbygging i kommunene, er en viktig del av den nasjonale strategien om å redusere utslippene av drivhusgasser. Disse medlemmer øker derfor bevilgningene til dette området.

Disse medlemmer er glad for at det foreslås økte midler til opprydding av gamle miljøsynder som PCB, men mener likevel at foreslåtte bevilgninger ikke er dekkende for problemets størrelse. Naturvernforbundet har tidligere dokumentert omfanget av dette problemet og behovet for økt innsats, og peker på at så mye som 147 mill. kroner burde bevilges til dette formålet for 2002. Behandlingen av Rikets Miljøtilstand (St.meld. nr. 24 (2000-2001) ga støtte til en økt innsats på dette punktet, og til at flere enn ett pilotprosjekt skulle settes i gang. Disse medlemmer foreslår derfor en økt satsing på dette.

Disse medlemmer ser med en viss frustrasjon at Regjeringen møter sin egen manglende evne til å gjennomføre tiltak for å nå viktige miljømål med reduserte bevilgninger. Dette gjelder tilskudd til kommunale avløp, samt refusjonsordninger. Dette er bakgrunnen for at disse medlemmer foreslår en kraftig øking på disse punktene.

Forurensning av vassdrag forårsaker til dels store problemer flere steder. To eksempler er Hobøl/Vansjø vassdraget, samt Jærvassdraget. Det har vært stor fokus på særlig det første av disse vassdragene i løpet av året, ettersom situasjonen er alvorlig nok til at over 60 000 mennesker kan miste sin ferskvannsforsyning. Det ble derfor flertall for et forslag om å bevilge penger til å følge opp dette problemet ved behandlingen av stortingsmeldingen om rikets miljøtilstand. Etter disse medlemmers mening er de foreslåtte bevilgninger ikke tilstrekkelig store, og foreslår derfor økte midler til dette.

3.2.13.2.5 Merknader fra komiteens medlem fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår at rammeområde 13 bevilges med kr 2 607 179 000.

Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett og bevilger rammeområde 13 med 2 607 179 000 kroner. Dette medlem vil understreke betydningen av en aktiv miljøpolitikk hvor statens utgifter vris fra reparasjon til forebygging. I tillegg må avgiftsregimet endres. Dersom slike avgifter skal bli forstått og akseptert i framtiden, så må vi være villig til både å målrette avgiftene og å omforme systemet med slike avgifter. Miljøavgiftene skal ha et klart formål, nemlig å endre adferd som er skadelig for miljøet.

Dette medlem mener det er manglende samsvar mellom de oppgaver som storsamfunnet har pålagt kommunene og de midlene som kommunene får til disposisjon. Derfor vil dette medlem øke bevilgningene de kommunene som får merarbeid ved forvaltningen av Dovrefjell og Sunndalsfjella nasjonalparker med 2,8 mill. kroner.

Det er flertall på Stortinget for at ulv og andre rovdyr som gjør skade på bufe og tamrein skal kunne skytes. Det er likevel etter dette medlems syn et misforhold mellom bevilgningene til statlige fellingslag som skal ta ut skadedyr og regjeringen Stoltenbergs forslag på dette punktet. Derfor vil dette medlem øke bevilgningen med 2 mill. kroner.

Det er også etter dette medlems oppfatning behov for en økning i midlene til kalking av vassdrag med 8 mill. kroner. En økning i bevilgningene til tiltak for bevaring av villaksen er også nødvendig for å følge opp Stortingets vedtak.

Dette medlem vil vise til at 2002 er siste år det forventes midler til Aksjon Jærvassdraget. Dette medlem viser videre til den dugnad fra fylkeskommunen berørte kommuner og organisasjoner som statlig medvirkning har medført, og mener at staten skal bidra med det forventede beløp på 3,5 mill. kroner også i 2002.

Dette medlem viser for øvrig til Senterpartiets alternative budsjett.

3.2.13.2.6 Merknader fra komiteens medlem fra Kystpartiet

Komiteens medlem fra Kystpartiet er bekymret for at satsingen på kulturminner og kulturmiljø ikke prioriteres høyt nok. Særlig rammes kystkulturen og fartøyvernet, som i flere år ikke har fått de nødvendige midlene til å verne og sikre viktige kulturbærere og vitnemål om hvordan menneskene her i landet levde og hvordan viktige næringer i norsk historie har blitt tilsidesatt i forhold til andre næringer og levemåter. Dette medlem peker på at kystnæringene ikke har fått sin egen nasjonale kulturinstitusjon, mens bergverks- og landbruksnæringene har fått flere. Det bør etter dette medlems oppfatning også være et varsko for en kulturnasjon at viktige kulturminner som er utsatt for branner ikke har overrislingsanlegg eller på annen måte er godt brannsikret.

Dette medlem har ved flere anledninger pekt på betydningen av riktige sjøkart og ønsker at bevilgningen til arbeidet med ikke bare digitalisering av, men også oppmålingene til sjøkartene får større bevilgninger. Dette medlem vil derfor foreslå at bevilgningen under kap. 2465 økes med kr 40 000 000 mer enn Regjeringens forslag.

Dette medlem har også pekt på behovet for en større innsats for å bevare historiske fartøyer. Derfor vil dette medlem foreslå at avsettes midler til dette formålet på et eget kapittel.

Dette medlem viser til fraksjonsmerknaden i kap. 9.6.

Dette medlem foreslår at rammeområde 13 bevilges med kr 2 613 024 000.

3.2.13.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 13

Tabell 3.26

Forslag til netto rammesum for rammeområde 13 (Miljø) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.14 Rammeområde 14 (Stortinget), under kontroll- og konstitusjonskomiteen

3.2.14.1 Sammendrag

Tabell 3.27

3.2.14.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at alle fraksjoner i sine respektive opplegg har ført opp 882 350 000 kroner under rammeområde 14.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Sivilombudsmannen spiller en viktig rolle i samfunnet for enkeltmennesket, der innbyggerne gis en mulighet til å henvende seg til en uavhengig og nøytral instans med klagemål over den stadig økende norske offentlige forvaltning som stadig gjør urett mot enkeltmennesker, forsømmer seg eller gjør andre feil.

Disse medlemmer mener at Riksrevisjonen som Stortingets kontrollorgan for statsfinansene er en viktig instans som skal kontrollere at statens midler brukes og forvaltes på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

3.2.14.3 Oppsummering av forslagene til rammesummer for rammeområde 14

Tabell 3.28

Forslag til netto rammesum for rammeområde 14 (Stortinget m.v.) (alle tall i 1 000 kr)

3.2.15 Rammeområde 15 (Sosial og helse), under sosialkomiteen

3.2.15.1 Sammendrag

Tabell 3.29

3.2.15.2 Komiteens merknader

3.2.15.2.1 Merknader fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Regjeringen vil forsterke innsatsen overfor de aller svakeste og vanskeligstilte i samfunnet, og at innsatsen målrettes slik at de som trenger hjelpen mest, får hjelp.

Disse medlemmer mener det er positivt at Regjeringen har funnet rom til at barnetillegget for uføre- og alderspensjonister økes, at kontantstøtten holdes utenfor ved utmåling av sosialhjelp, at sosialhjelpen prisjusteres og at minstefradraget øker.

Disse medlemmer er meget tilfreds med at innsatsen for behandling og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere øker, og at bevilgningene til å dekke utgifter til lys og varme for alders-, uføre- og etterlattepensjonister med inntekt under minstepensjonen tillagt 30 pst., økes. Dette vil være viktige tiltak for å bedre situasjonen for dem som har det vanskelig fra før.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har varslet en handlingsplan mot rusmiddelproblemer og forslag til tiltak. Både forebygging, behandling og rehabilitering er her svært viktig. De tyngste misbrukere har i dag et utilfredsstillende tilbud. Derfor er det positivt at Regjeringen tar disse problemene på alvor ved å etablere enda flere lavterskeltilbud og samtidig øke satsingen på legemiddelassistert rehabilitering. På bakgrunn av dette, finner disse medlemmer det riktig at ansvaret for rusmiddelmisbrukere overføres til Helsedepartementet, slik at ansvaret styrkes og klargjøres, og at rusmiddelbrukere dermed knyttes nærmere spesialisthelsetjenesten innen psykiatri.

Disse medlemmer har merket seg Regjeringens sterke fokus på pasientene og pasientenes rett til fritt sykehusvalg, også til de private sykehus som har avtale med de regionale helseforetakene, og at Regjeringen således oppfyller målsettingen i Sem-erklæringen.

Disse medlemmer finner det positivt at det skal foretas en gjennomgang av finansieringsordningen i helsevesenet, med sikte på en bedre og raskere pasientbehandling.

Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen holder fast ved å gjennomføre oppfølgingsplanene innen kreft, psykiatri og utstyr i sykehusene.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen viderefører eldresatsingen. Disse medlemmer ser frem til at den varslede meldingen fremlegges for Stortinget våren 2002 slik at eldreplanen kan avsluttes på en tilfredsstillende måte.

Disse medlemmer er svært tilfreds med at Regjeringen vil styrke den viktige og nødvendige behandling og pleie ved livets slutt, gjennom økt satsing på hospice.

Disse medlemmer viser videre til at samarbeidspartiene i sitt justerte budsjettforslag foreslår å øke den innsatsstyrte finansieringen av sykehusene, ISF, fra 50 til 55 pst. ISF- ordningen utvides innenfor det vedtatte system, dvs. at ISF- refusjon går til de regionale helseforetakene i tråd med Stortingets vedtak. Endringen gjennomføres ved at kap. 730 post 70 Innsatsstyrt finansiering av sykehus økes med 1 325 mill. kroner, og kap. 732 Regionale helseforetak reduseres tilsvarende.

Disse medlemmer vil fremme forslag i fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet i samsvar med dette.

Disse medlemmerforeslår at rammeområde 15 bevilges med 56 921 005 000 kroner, som er det samme som det beløp som følger av Regjeringens forslag.

3.2.15.2.2 Merknader fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet