Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

3. Statsbudsjettets 90-poster

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriet for nødlidenhet er til stede. For 2002 foreslås bevilget 360 000 kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

NORFUND er nærmere beskrevet under kap. 161 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Utenriksdepartementet. For 2002 foreslås totalt bevilget 435 mill. kroner, hvorav 307,5 mill. kroner under post 90. Av disse 307,5 mill. kroner foreslås 168,75 mill. kroner avsatt til ordinær kapitalpåfylling, 37,5 mill. kroner til investeringer i de minst utviklede landene og 101,25 mill. kroner øremerket investeringer i energisektoren.

Forslaget til bevilgning til NORFUND i St.prp. nr. 1 (2001-2002) innebærer en økning på 210 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2001. Økningen skyldes forslagene om innføring av henholdsvis et "MUL-vindu" og et "energivindu". Regjeringen foreslår å øke "MUL-vinduet" med 5 mill. kroner i forhold til hva det ble lagt opp til i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Regjeringen anser en opptrapping av støtten til energisektoren som viktig, men mener dette også er godt ivaretatt i St.prp. nr. 1 (2001-2002) ved forslaget om egne temabevilgninger for miljø og energi både for bilateral og multilateral bistand. Regjeringen foreslår derfor å redusere de øremerkede midlene til investeringer i energisektoren gjennom NORFUND med 45 mill. kroner i forhold til de 135 mill. kroner foreslått i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Dette innebærer likevel en økning totalt under post 75 og post 90 i forhold til saldert budsjett 2001 på 170 mill. kroner.

For 2002 foreslås bevilget 395 mill. kroner til NORFUND, hvorav 276,25 mill. kroner på post 90.

Av disse 276,25 mill. kroner foreslås 168,75 mill. kroner avsatt til ordinær kapitalpåfylling, 40 mill. kroner som øremerkede midler til investeringer i de minst utviklede landene og 67,5 mill. kroner som øremerkede midler til investeringer i energisektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs forslag til bevilgning under kap. 161 post 90 NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland. Disse medlemmer anser særlig en opptrapping av støtten til investeringer i energisektoren som viktig og foreslår en bevilgning på kap. 161 post 90 med 307,5 mill. kroner, 31,25 mill. kroner mer enn foreslått av regjeringen Bondevik II.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

161

Næringsutvikling (jf. kap. 3161)

90

NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

307 500 000

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

161

Næringsutvikling (jf. kap. 3161)

90

NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

276 250 000

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt primære budsjettopplegg strøket bevilgningen til Norfund og viser her til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 3 (2001-2002).

Disse medlemmer vil stemme imot bevilgninger over kap.161 post 90.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) om opprettelsen av et Solidaritetsfond for investeringer i næringsvirksomhet i de fattigste landene i verden.

Bevilgningen blir disponert til kapitalinnskudd i stiftelser eller til kjøp av aksjer dersom det er ønskelig med slik medvirkning fra universiteter eller høyskoler i stiftelser og aksjeselskap. Departementet vurderer å stifte Simula Research Laboratory som statsaksjeselskap i 2002.

Stortinget vedtok høsten 1999 å etablere et IKT-forsk­ningssenter på Fornebu. Regjeringen foreslår å opprette et aksjeselskap, Simula Research Laboratory AS, som ramme for senteret. Universitet i Oslo, Universitetet i Bergen, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Tromsø vil samlet gå inn med 80 pst. av aksjekapitalen. De resterende 20 pst. av aksjene skal eies av SINTEF og Norsk Regnesentral. Universitetenes andel av aksjekapitalen foreslås dekket av midler Norges forskningsråd har fått til opprettelse og drift av senteret. Det foreslås på bakgrunn av dette å øke bevilgningen på kap. 281 post 90 med 1,2 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på kap. 285 post 52 i budsjettet for 2002.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Fondet ble etablert 1. juli 1999 og har fra juli 2001 en fondskapital på 10 mrd. kroner, se nærmere under kap. 286 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet for nærmere omtale av fondskapitalen og anvendelsen av avkastningen av fondet.

Regjeringen har som mål å øke fondskapitalen til 15 mrd. kroner innenn 2005, jf. opptrappingsplanen for forskningsbevilgningene som ble lagt frem våren 2001, se St.prp. nr. 84 (2000-2001). På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen å utvide kapitalen i Forsk­ningsfondet med 1 mrd. kroner fra 1. januar 2001, slik at den samlede kapitalen blir 11 mrd. kroner.

Fondet for forskning og nyskaping ble opprettet i 1999 og har nå en kapital på 10 mrd. kroner. I St.prp. nr. 1 (2001-2002) foreslås det å øke kapitalen med 1 mrd. kroner. Regjeringen har som mål å trappe opp norsk forskningsinnsats til minst gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005. Økt kapital i Forskningsfondet vil bidra til dette. Regjeringen foreslår derfor å øke fondskapitalen med ytterligere 2 mrd. kroner fra 1. januar 2002, til 13 mrd. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Regjeringen foreslår å opprette et fond for utdeling av en ny internasjonal matematikkpris til minne om den norske matematikeren Niels Henrik Abel (1802-29). Fondet skal ha en fondskapital på 200 mill. kroner fra 1. januar 2002. Fondets årlige avkastning skal gå til å dekke prisbeløpet, seremonien i forbindelse med prisutdelingen samt ulike stipend og aktiviteter rettet mot unge matematikere. Prisen skal deles ut hvert år til fremstående forskere innenfor matematikk.

Fondskapitalen skal plasseres som kontolån til staten med rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med ti års bindingstid. Denne plasseringen gir en stabil avkastning og en enkel administrasjon av fondskapitalen.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Departementet foreslår å bevilge 34 000 kroner til kjøp av aksjer i Norsk Opplagskontroll AS, som omtalt under kap. 334 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Kulturdepartementet.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

På grunn av betydelige utbyggingsoppgaver er det behov for ytterligere økning av SIVAs innskuddskapital. Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner for 2002.

Det foreslås at posten erstattes av en ny post 91 Innskuddskapital under kap. 2426 SIVA som bevilges med 10 mill. kroner. Kap. 552 post 90 foreslås derfor nedsatt med 10 mill. kroner.

Komiteen viser til merknader til kap. 2426 post 91 under punkt 3.1.21 nedenfor.

Kommunal- og regionaldepartementet anslår at det i 2001 vil utbetales om lag 34 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd for 2002. Pengene vil bli tilbakebetalt i løpet av 2002, jf. kap. 3751.

I forslaget til romertallsvedtak V i Gul bok under Kommunal- og regionaldepartementet bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 150 mill. kroner i 2002 som forskudd på rammetilskudd til kommuner for 2003.

Komiteen slutter seg til forslaget om forskudd på rammetilskudd, jf. forslag til vedtak III nr. 1 under C. Vedtak utenfor rammeområdene i kapittel 8 nedenfor.

I 2000 ble det satt i gang et fireårig forsøk med tildeling av øremerkede tilskudd som rammetilskudd i 20 kommuner. Et viktig formål med forsøket er å finne ut om inntekter som rammetilskudd bidrar til mer effektiv oppgaveløsning i kommunene. Det er både ønskelig å se om kommunene kan produsere billigere tjenester og om tjenesteytingen blir mer rettet mot innbyggernes behov. Forsøket vil også kunne si noe om betydningen av større handlefrihet for lokaldemokratiet.

I proposisjonen vises det for øvrig til omtale under de aktuelle kapitlene og postene (jf. boks 3.4 i proposisjonen) i de ulike departementenes budsjettproposisjoner.

Beløp som normalt ville blitt bevilget til forsøkskommunene fra postene i boks 3.4 i proposisjonen er overført til kap. 571 post 68 og utgjør 770,1 mill. kroner. Ved behov vil det være adgang til å omdisponere mellom kap. 571 post 68 og postene som inngår i forsøket, jf. forslag til romertallsvedtak IV i Gul bok under Kommunal- og regionaldepartementet.

Komiteen slutter seg til forslaget om forskudd på rammetilskudd, jf. forslag til vedtak IV under C. Vedtak utenfor rammeområdene i kapittel 8 nedenfor.

Kommunal- og regionaldepartementet har hittil i 2001 ikke utbetalt forskudd på rammetilskudd til noen fylkeskommuner.

I forslag til romertallsvedtak V i Gul bok bes det om Stortingets samtykke til at det kan utbetales inntil 50 mill. kroner i 2002 som forskudd på rammetilskudd til fylkeskommuner for 2003.

Komiteen slutter seg til forslaget om forskudd på rammetilskudd, jf. forslag til vedtak III nr. 2 under C. Vedtak utenfor rammeområdene i kapittel 8 nedenfor.

Det foreslås bevilget 28,8 mill. kroner til dekning av Norges forpliktelser for 2002 i forbindelse med kapitalutvidelsen i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD). Reduksjonen på 0,4 mill. kroner i forhold til 2001 skyldes at det legges til grunn en noe lavere eurokurs.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratets Ernæringsinstitutt og Universitetet i Bergen er i ferd med å etablere et nytt aksjeselskap, PROTEVS AS. Selskapet skal tilby forskningstjenester til næringslivet, både nasjonalt og internasjonalt. Aksjekapitalen vil bli 1 mill. kroner. Bevilgningen på posten skal dekke Havforskningsinstituttets andel (33 pst.) av aksjekapitalen.

Det fremmes forslag om å bevilge 330 000 kroner på posten i 2002.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen når det gjelder forslag IV i Gul bok under Fiskeridepartementet om etableringen av PROTEVS AS.

Bevilgningen på posten skal dekke Fiskeridirektoratets Ernæringsinstitutts andel (33 pst.) av aksjekapitalen.

Det fremmes forslag om å bevilge 330 000 kroner på posten i 2002.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteen viser til punkt 3.1.11 ovenfor når det gjelder bevilgningene til aksjekapital i PROTEVS AS.

Bevilgningsforslaget skal dekke forventede utlån til boliglån til statsansatte utover det som dekkes av innbetalte avdrag og av Statens pensjonskasses fond.

Det er knyttet usikkerhet til budsjettanslaget for 2002. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil derfor komme tilbake til Stortinget med eventuelle endringsforslag i 2002.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Finansdepartementet tilrår at om lag en femtedel av netto salgsbeløp etter salget av Oslo Børs Holding ASA avsettes til et finansmarkedsfond. Dette utgjør 90 mill. kroner. Beløpet foreslås bevilget på kap. 1600 post 90 og satt inn på egen konto i Norges Bank. Fondets avkastning vil i sin helhet bli inntektsført i statsbudsjettet, og vil gi grunnlag for en utgiftsbevilgning over statsbudsjettet til de nevnte formål.

Det legges til grunn at formålet med fondet skal være å bidra til økt kunnskap om, og forståelse for finansielle markeders virkemåte, samt fremme innsikt og øke bevissthet mht. næringslivsetikk på finansmarkedsområdet. Finansdepartementet vil senere utarbeide mer konkrete retningslinjer for fondet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknader i Innst. O. nr. 3 (2000-2001) og Budsjett-innst. S. II (2000-2001) vedrørende omdannelsen av Oslo Børs til aksjeselskap og anvendelse av børsprovenyet.

Disse medlemmer mener fortsatt at hele provenyet ved salget av Oslo Børs burde ha vært satt av til et eget fond eller en stiftelse med formål å skaffe midler til å fremme kunnskap og innsikt i økonomiske forhold. Disse medlemmer anser at dette vil være i samsvar med den opprinnelige børsstiftelsens formål og slik også Børslovutvalget foreslo.

Disse medlemmer viser videre til at verdipapirhandelloven har til formål å legge til rette for sikker, ordnet og effektiv handel i finansielle instrumenter og at loven også har konkrete bestemmelser om at god forretningsskikk skal følges ved såvel aksjehandel som ved verdipapirforetaks utøvelse av sin virksomhet. Disse medlemmer mener at det er av stor betydning for tilliten til verdipapirmarkedet at aktørene og samfunnet for øvrig holdes opplyst om hvilke forventninger man kan ha til markedsfunksjonene og at det legges til rette for at spillereglene og synet på god forretningsskikk kontinuerlig utvikles til beste for markedet. Etter disse medlemmers oppfatning vil et fond som nevnt kunne bidra til dette. Disse medlemmer vil vise til at det i de fleste land det er naturlig å sammenligne seg med eksisterer betydelige private kilder som yter tilskudd til forskningsformål til universiteter osv. I Norge er det til sammenligning lite tilgang på midler til slike formål. En stiftelse med midler fra salget av børsen ville således kunne fylle et klart behov.

Etter disse medlemmers oppfatning er 90 mill. kroner, som foreslått av Regjeringen, altfor lite til at fondet på en tilfredsstillende måte skal kunne oppfylle sitt formål. Beløpet utgjør til sammenligning ikke mer enn det Telenor og Statoil hver brukte til markedsføring mot det alminnelige publikum for at disse skulle kjøpe aksjer i selskapene. Regjeringen foreslår at avkastningsbeløpet skal bevilges i de årlige statsbudsjett. Disse medlemmer mener at hensynet til langsiktig planlegging og drift av fondet tilsier at hele grunnkapitalen plasseres i fond utenfor statsbudsjettet. Disse medlemmer mener videre at fondet bør opprettes som egen stiftelse med egne vedtekter og eget styre.

Disse medlemmer vil derfor fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002, fremme forslag om at hele provenyet fra omdannelsen av Oslo Børs avsettes i et fond utenfor statsbudsjettets årlige rammer og at fondet opprettes som egen stiftelse med egne vedtekter og eget styre."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti framhever at bruk av det offentliges midler bør vurderes spesifikt i hvert enkelt tilfelle. Hvis ikke særlige grunner tilsier noe annet bør man derfor være tilbakeholdne med å opprette fond der avkastningen skal gå til spesielle formål, og i stedet vurdere direkte bevilgninger til formålet. En fondsløsning vil lett lede til at det legges andre vurderinger til grunn for ressursbruken på dette området enn for offentlig pengebruk generelt.

Disse medlemmer ser ikke at det er godtgjort at et fond vil være den beste måten å løse behovet for offentlig finansiert informasjon om finansmarkedenes funksjon og virkemåte, og vil på denne bakgrunn gå imot forslaget til bevilgning.

Under denne posten føres opp avdrag på faste innenlandske statslån og avdrag på langsiktige kontolån, jf. oppstillingen under kap. 1650 post 89.11, 89.13 og 89.17 i proposisjonen. I 2002 anslås avdragene, justert for tilbakekjøpte statsobligasjoner, til 45 836 mill. kroner. Eventuelle oppkjøp og førtidige innfrielser av faste lån og langsiktige kontolån vil bli ført under denne posten. Folketrygdfondet har på sine langsiktige kontolån anledning til å endre enkeltplasseringer fra en løpetid til en annen. Når dette skjer i lån som har forfall mer enn ett år fram i tid, vil dette ikke bli regnet som avdrag.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Pr. 31. desember 2000 var det utestående grunnkjøpsobligasjoner for 75 mill. kroner. Det foreslås ført opp 21 mill. kroner til avdrag og innløsning av grunnkjøpsobligasjoner for 2002. Eventuelle førtidige innløsninger av grunnkjøpsobligasjoner vil bli ført under denne posten.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Den utenlandske statsgjelden pr. 31. desember 2000, bokført etter valutakurser på samme tidspunkt og justert for inngåtte valutabytteavtaler ("swaps"), var om lag 7 408 mill. kroner. For oversikt over utestående lån pr. 31. desember 2000, fordelt etter valutaslag, vises det til St.meld. nr. 3 (2000-2001).

Under denne posten er det for 2002 ført opp 1 561 mill. kroner. Beløpet utgjør avdrag på lån, i tillegg til oppgjør av valutabytteavtaler. Eventuelle tilbakekjøp og nedskriving av utenlandske lån vil bli regnet som avdrag og ført under denne posten.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

På post 90 gis forskudd til befal og sivile som må flytte grunnet organisasjonsendringer eller ved nyetablering av egen bolig. Fram til og med 1996 ble det stilt statlig garanti for lån innvilget i befalets låneordning. Garantien er begrenset med inntil 350 000 kroner pr. lån og 40 mill. kroner totalt, med Forsvaret som simpel kausjonist. Ved utbetaling av garantiansvar skal vilkårene til simpel kausjon være oppfylt. Etter overtakelse av lånet der Forsvaret blir kreditor, følges lånet opp mht. bl.a. inndrivelse eller gjeldsordning. Garantiordningen gjelder ikke for lån innvilget etter 1996.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Bevilgningen på posten dekker behovet som Lånekassen har for innlån fra staten.

Anslaget på posten er endret i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002), som følge av Regjeringens forslag om å utsette konverteringsordningen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at regjeringen Bondevik II gikk mot regjeringen Stoltenbergs forslag om å øke stipendandelen fra 30 til 40 pst. Disse medlemmer viser videre til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen hvor et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet innenfor den ramme som ble vedtatt i finansinnstillingen har funnet rom for å øke stipendandelen til 40 pst. fra 1. november 2002. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn en bevilgning på kap. 2410 post 90 med 8 165 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)

90

Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning

8 165 000 000

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 8,43 mrd. kroner under kap. 2410 post 90.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

2410

Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)

90

Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning

8 430 000 000

Komiteen viser til omtalen i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) punkt 3.4.2 når det gjelder konverteringsordningen og til kirke-, utdannings- og forsk­ningskomiteens merknader til denne i Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002).

Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov ved utlånsvirksomheten, dvs. utbetalinger av nye lån og rentestøtte.

Utbetalingene av nye lån for 2000 ble 9,0 mrd. kroner. Dette er en reduksjon på 0,3 mrd. kroner fra 1999. Reduksjonen henger sammen med gitte tilsagn i tidligere år og andelen kunder som faktisk benytter tilsagnet fra Husbanken. Reduksjonen skyldes i hovedsak at det i 1998 og 1999 er gitt tilsagn til en større andel blokkbebyggelse enn tidligere. Dette gir lengre byggeperioder enn for småhus.

I første halvår 2001 ble det utbetalt 5,9 mrd. kroner. Utbetalingsanslaget for nye lån for 2002 er budsjettert til 12 167 mill. kroner.

Regjeringen foreslår en videreføring av inneværende års låneramme på 13 mrd. kroner også til neste år. Dette medfører at bevilgningen på denne posten settes til 11 267 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt primære budsjettopplegg foreslått overslagsbevilgningen til Den norske stats husbank redusert med 2,1 mrd. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II. Rammevedtakene i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) gjør det meningsløst å ta opp forslag om endring av denne post i denne innstilling.

Disse medlemmer vil derfor, som en konsekvens av rammevedtakene i Budsjett-innst S. I (2001-2002), slutte seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs forslag til bevilgning under kap. 2412 post 90 Lån til Husbanken. Disse medlemmer viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og regjeringen Stoltenbergs forslag om økt låneramme i Husbanken. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på kap. 2412 post 90 med 12 167 mill. kroner, 900 mill. kroner mer enn foreslått av regjeringen Bondevik II.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

2412

Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

90

Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

12 167 000 000

Innlån/avdrag fra/til statskassen bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang SND tar opp eller tilbakebetaler et lån.

SND forvaltet en utlånsportefølje under risikolåneordningen på ca. 2,6 mrd. kroner pr. 1. september 2001, hvorav landsdekkende lån utgjorde i underkant av 1 mrd. kroner. Det foreslås en innlånsbevilgning på 5,4 mrd. kroner til å finansiere SNDs risikolån i 2002. Anslaget er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2002 eller ved endring av budsjettet høsten 2002.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Regjeringen foreslår at ordningene for lavrisikolån og grunnfinansieringslån til fiskeriformål slås sammen fra og med 2002.

Regjeringen foreslår at også landbrukslån gitt til og med 2000 integreres i og tilbys på vilkår lik SNDs lavrisikoordning fra og med 2002, jf. Landbruksdepartementets budsjettproposisjon. Dette vil imidlertid ikke endre SNDs innlånsbehov.

På grunn av usikker rentesituasjon er det vanskelig å gi et godt anslag på SNDs brutto innlånsbehov. Det foreslås en innlånsbevilgning på 37 mrd. kroner for 2002. Anslaget er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2002 eller endring av budsjettet høsten 2002.

Rammen for lavrisikolåneordningen ble foreslått satt til 2 mrd. kroner i St.prp. nr. 1 (2001-2002) som inkluderer lavrisikolån til landbruksformål, fiskeriformål og øvrig næringsliv inkludert fraktefartøyer registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). Fordi kapitalmarkedene fungerer mer effektivt og mulighetene for næringslivet til å få lån i det private kapitalmarkedet er bedre enn før, foreslås rammen for lavrisikolåneordningen redusert med 1 mrd. kroner, fra 2 mrd. kroner til 1 mrd. kroner. Dette vil innebære at innlånsbehovet vil bli redusert med i størrelsesorden 2 mrd. kroner. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen fra 37 mrd. kroner til 35 mrd. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2420

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)

92

Lån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning bevilges med.

36 000 000 000

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at samarbeidspartiene i sitt justerte budsjettforslag for 2002 foreslår å øke lavrisikolåneordningen i SND med 500 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til samarbeidspartienes justerte opplegg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs forslag til bevilgning under kap. 2420 post 92 Lån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordning i SND. Disse medlemmer viser til merknader i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og regjeringen Stoltenbergs forslag til lånerammer for SND. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på kap. 2420 post 92 med 37 000 mill. kroner, 2 000 mill. kroner mer enn foreslått av regjeringen Bondevik II og 1 000 mill. kroner mer enn foreslått av regjeringspartiene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

2420

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)

92

Lån til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning

37 000 000 000

Statens miljøfond er etablert i 1998 som en låneordning med formål å sikre finansiering av prosjekt som medvirker til å redusere utslipp av klimagasser og andre miljøskadelige utslipp.

Det er gitt bevilgning for hele den totale utlånsrammen på 250 mill. kroner og budsjettet for post 90 i 2002 representerer således en prognose for utbetaling av allerede gitte bevilgninger. Det tas sikte på å starte arbeidet med å evaluere ordningen i 2002. For 2002 er det ventet utbetaling av allerede gitte bevilgninger på 45,0 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

SIVA skal foreta all opplåning i statskassen og betale en låneprovisjon til staten på 0,4 pst. SIVA har anledning til å velge løpetid på sine innlån. Foretaksmøtet fastsetter et øvre tak for opplåningen i statskassen, for tiden på 870 mill. kroner. Rammen opprettholdes for 2002.

SIVA investerte på konsernbasis 89,7 mill. kroner i bygg og eiendommer i 2000. Tilsvarende sum for 1999 var 180,3 mill. kroner. Av SIVAs samlede eiendomsinvesteringer ligger 69 pst. innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

For 2002 foreslås det å sette rammen for brutto innlån til 215 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt primære budsjettopplegg foreslått overslagsbevilgningen til SIVA redusert med 215 mill. kroner i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II. Rammevedtakene i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) gjør det meningsløst å ta opp forslag om endring av denne post i denne innstilling.

Disse medlemmer vil derfor, som en konsekvens av rammevedtakene i Budsjett-innst S. I (2001-2002), slutte seg til Regjeringens forslag.

SIVA skal foreta all opplåning i statskassen. Kommunal- og regionaldepartementet har for 2002 foreslått å sette rammen for brutto innlån til 215 mill. kroner. Forslaget foreslås opprettholdt under samme kapittel og post som tidligere, kap. 2426 post 90.

I henhold til lov om statsforetak § 12 skal et statsforetak ha en innskuddskapital som står i et forsvarlig forhold til foretakets virksomhet. På grunn av betydelige utbyggingsoppgaver har Kommunal- og regionaldepartementet i St.prp. nr. 1 (2001-2002) foreslått å øke SIVAs innskuddskapital med 10 mill. kroner. Beløpet foreslås overført fra kap. 552 post 90 til kap. 2426 ny post 91.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post

Betegnelse

Fullmakt 2001

Forslag 2002

96

Utbetaling iflg. trekkfullmakt - gammel SUS/Baltikum-ordning

75 000

10 000

97

Utbetaling iflg. trekkfullmakt - ny SUS/Baltikum-ordning

10 000

10 000

Trekkfullmakt er et hensiktsmessig instrument for GIEK til å regulere likviditeten i perioder når det forventes større erstatningsutbetalinger.

Forslagene i ovenstående tabell knyttet til post 96 og 97 viser forslag til maksimale rammer for trekk i 2002. Ved fastsettelse av det enkelte budsjettårs ramme for trekkfullmakt er det tatt hensyn til saldo i foregående år, påløpte renter og forventet behov for likviditetstilførsel i det enkelte året. Ved utgangen av 2000 var alle tidligere trekk på trekkfullmaktskonti nedbetalt.

For å ta høyde for eventuelle erstatningsutbetalinger under gammel SUS/Baltikum-ordning, foreslås øvre grense for trekk på trekkfullmakten for den gamle ordningen satt til 10 mill. kroner i 2002, jf. forslag til vedtak III, 1 i Gul bok under Nærings- og handelsdepartementet. Under den nye SUS/Baltikum-ordningen vil det ta tid før GIEK opparbeider likviditetsreserver. Det foreslås på denne bakgrunn en trekkfullmakt for ordningen på 10 mill. kroner for 2002, jf. forslag til vedtak III, 2 i Gul bok under Nærings- og handelsdepartementet.

For Alminnelig garantiordning, Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland og Gammel portefølje er likviditetssituasjonen for 2002 slik at det ikke forventes behov for trekkfullmakter.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om trekkfullmakter, jf. forslag til vedtak VII under rammeområde 21 i kapittel 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt primære budsjettopplegg foreslått å opprette en ny post 90 som bevilges med 3,4 mrd. kroner for å sikre finansieringen av forsvarsinvesteringer i samsvar med den vedtatte forsvarsstrukturen.

Rammevedtakene i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) gjør det meningsløst å gjenta forslaget her.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet vil foreta en gjeldslette overfor kommunene på 12 mrd. kroner. Dette medlem viser til at en slik operasjon er å sammenligne med gjeldsletten til Gardermobanen. En slik gjeldslette vil ikke føre til økt aktivitet, men fører til at kommunene slipper å redusere aktivitetsnivået når det gjelder barnehager, skoler og i omsorgssektoren. Dette medlem har som følge av dette opprettet en ny post 574 post 90 gjeldslette i kommunesektoren og bevilget 12 mrd. kroner til dette formålet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

574

Tilskudd til gjeldslette i kommunesektoren

90

Gjeldslette

12 000 000 000

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Senterpartiet og Kystpartiet mener det må settes inn økt innsats for å verne om våre kulturminner på en bedre måte enn i dag. På denne bakgrunn har Senterpartiet og Kystpartiet opprettet et nytt fond under kap. 1429 post 90 Norsk Kulturminnefond. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har satt av 1 mrd. kroner til dette fondet i 2002.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

1429

Riksantikvaren (jf. kap. 4429)

90

Kulturminnefond

1 000 000 000

Under post 90 foreslås bevvilget 318 000 kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2000-2001) fikk Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å gi inntil 150 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd for 2002 til kommuner i statsbudsjettet for 2001. Departementet anslår at det i 2001 vil utbetales om lag 34 mill. kroner i forskudd på rammetilskudd. Utbetalte forskudd vil bli tilbakebetalt i løpet av 2002.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

I statsbudsjettet for 2001 ble det lagt opp til at inntekter fra salg av aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning som hovedregel skal budsjetteres og inntektsføres på egen 90-post under kap. 3900. Departementet er avhengig av å bruke megler og annen faglig bistand for å gjennomføre salgene. Tidligere ble slike utgifter (transaksjonskostnadene) trukket direkte fra salgsbeløpet og følgelig heller ikke budsjettert eller ført som utgift i statsbudsjettet/statsregnskapet. Som det er redegjort for under kap. 900 post 21 i Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon for 2001, skal aksjesalgene nå bruttobudsjetteres. Det innebærer at også den delen av salgsbeløpet som tilsvarer slike utgifter, skal budsjetteres og inntektsføres i statsbudsjettet/-regnskapet. Salgsinntektene foreslås inntektsført over kap. 3950 i 2002.

Som for 2001 foreslås et anslag på megler- og bistandsandelen av inntektene fra mulige statlige aksjesalg for 2002 med 10 mill. kroner. Endelige og fullstendige inntektsbeløp for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret når salgene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.

Som følge av at eieransvaret for Statens Bankinvesteringsfond overføres fra Finansdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet foreslås det at tilbakeføringer av midler fra Statens Bankinvesteringsfond fra 2002 bevilges under kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap post 90 Salg av aksjer. Slike tilbakeføringer er tidligere bevilget under kap. 5352 post 90.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 10 mill. kroner under kap. 3950 post 90.

Komiteen tar til orientering at tilbakeføringer fra Statens Bankinvesteringsfond fra 2002 vil bli foreslått bevilget under denne posten.

Statkraft SF har en avtale med staten om et serielån på 4 250 mill. kroner med forfall i 2006. For 2002 har Olje- og energidepartementet budsjettert 425 mill. kroner i avdrag på lånet. Det foreslås at forslaget til bevilgning overføres fra Olje- og energidepartementets budsjettområde, kap. 4860 post 91 til nytt kap. 3961 post 91 under Nærings- og handelsdepartementet.

Komiteen viser til at bevilgningsforslaget opprinnelig ble foreslått under kap. 4860 post 91, se nærmere punkt 3.2.7 nedenfor om bevilgningen. Komiteen slutter seg til forslaget om en bevilgning på 425 mill. kroner.

Ved Stortingets behandling av St.prp. 80/Innst. S. nr. 274 (2000-2001) Om omdanning av BaneTele til aksjeselskap, ble det bevilget et midlertidig statslån til BaneTele AS på 196 mill. kr, jf. St.prp. 84/Innst. S. nr. 325 (2000-2001). Lånet forfaller til betaling 30. juni 2002.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 196 mill. kroner.

Post 90 gjelder tilbakebetaling av avdrag i forbindelse med Forsvarets låneordning.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om en bevilgning på 4,527 mill. kroner.

Staten ved daværende Nærings- og energidepartementet inngikk i 1993 avtale med Statnett SF om et serielån på 4 002 mill. kroner med endelig forfall 15. desember 2006. For 2002 budsjetteres det med 400,2 mill. kroner i avdrag på selskapets serielån. Dette er i henhold til nedbetalingsplanen i avtalen.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Staten ved daværende Nærings- og energidepartementet inngikk i 1993 avtale med Statskraft SF om et serielån på 4 250 mill. kroner med endelig forfall 15. desember 2006. For 2002 budsjetteres det med 425 mill. kroner i avdrag på selskapets serielån. Dette er i henhold til nedbetalingsplanen i avtalen.

Det foreslås at bevilgningen flyttes fra kap. 4860 post 91 under Olje- og energidepartementets budsjettområde til kap. 3961 ny post 91 under Nærings- og handelsdepartementet.

Komiteen viser til at bevilgningen er foreslått flyttet til kap. 3691 post 91 og viser til merknader under punkt 3.2.4 ovenfor.

For 2002 foreslås bevilget 4 600 000 kroner under post 90. For 2002 foreslås bevilget 709 000 kroner under post 91.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte, noe som følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten budsjetteres med 6 380 mill. kroner for 2002. Ordinære innbetalinger er anslått til 3 578 mill. kroner, og bruttotap og rentestøtte til hhv. 35 og 67 mill. kroner. De ekstraordinære innbetalingene er satt til 2 700 mill. kroner.

Inneværende års låneramme på 13 mrd. kroner foreslås videreført også til neste år. Som følge av dette, settes posten til 6 375 mrd. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs forslag til bevilgning under kap. 5312 post 90 Avdrag under Husbanken. Disse medlemmer viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og regjeringen Stoltenbergs forslag om en høyere låneramme for Husbanken. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på kap. 5312 post 90 med 6 380 mill. kroner, 5 000 mill. kroner mer enn foreslått av regjeringen Bondevik II.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

5312

Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)

90

Avdrag

6 380 000 000

Postene omfatter avdrag på SNDs innlån fra statskassen. Det anslås at avdrag på innlån knyttet til risikolåneordningen vil utgjøre 5,4 mrd. kroner i 2002, mens tilbakebetaling av innlån knyttet til grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen anslås å utgjøre 37 mrd. kroner. Dette er noe lavere enn bevilgningsanslagene for 2001. Anslagene for begge postene er usikre, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendringer i forbindelse med Revidert budsjett våren 2001 eller ved endring av budsjettet høsten 2001.

Det vises til lavrisikolåneordningen og SNDs innlånsbehov knyttet til ordningen under kap. 2420 post 92. Forslaget om å redusere lånerammen for ordningen med 1 mrd. kroner vil innebære at avdrag på innlån fra statskassa blir noe redusert i løpet av 2002. På dette grunnlag foreslås inntektsbevilgningen for avdrag redusert med 1,5 mrd. kroner, fra 37 mrd. kroner til 35,5 mrd. kroner under post 93.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

5320

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. Kap. 2420)

93

Avdrag på utestående fordringer, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, bevilges med

36 250 000 000

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at samarbeidspartiene i sitt justerte budsjettforslag for 2002 foreslår å øke lavrisikolåneordningen i SND med 500 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til samarbeidspartienes justerte opplegg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

5320

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)

93

Avdrag på utestående fordringer, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen

37 000 000 000

Disse medlemmer viser til regjeringen Stoltenbergs forslag til bevilgning under kap. 5320 post 93 Avdrag på utestående fordringer, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen. Disse medlemmer viser til merknader i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) og regjeringen Stoltenbergs forslag om høyere lånerammer for SND. Disse medlemmer foreslår en bevilgning på kap. 5320 post 93 med 37 000 mill. kroner, 1 500 mill. kroner mer enn foreslått av regjeringen Bondevik II og 750 mill. kroner mer enn foreslått av regjeringspartiene.

Basert på løpende lån og utbetaling av nye lån i 2001/2002 er avdragene beregnet til 10 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Anslag på avdrag til staten fra SIVA i 2002 settes til 145 mill. kroner.

De oppførte beløp på post 90 er overslag og kan endre seg blant annet fordi lån kan bli innfridd før forfall.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Budsjettforslaget for 2002 omfatter avdrag på lån, blant annet til næringsvirksomhet, på 19,517 mill. kroner.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før låne­transaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kapittel 5999 Statslånemidler post 90. Ved at det formelle budsjettet gjøres opp med et overskudd på 0,3 mrd. kroner reduseres det budsjetterte finansieringsbehovet tilsvarende. Brutto finansieringsbehov som dekkes til 60,4 mrd. kroner i 2002.

Ved at statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter tilbakeføring fra Statens petroleumsfond, vil statsbudsjettet bare ha et finansieringsbehov ut fra statsbudsjettets netto lånetransaksjoner (utlån minus tilbakebetalinger til statskassen). Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov vil ut fra tilrådingene i Gul bok 2002 og tillegg som er fremmet senere, bli 58,8 mrd. kroner. Finansieringsbehovet dekkes ved en bevilgning under kapittel 5999 Statslånemidler.

Komiteen viser til at statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter netto overføring til Statens petroleumsfond og at bevilgningen under kap. 5999, som tilsvarer statsbudsjettets finansieringsbehov, kun vil være avhengig av bevilgningene på de øvrige 90-postene.

I Regjeringens forslag i Gul bok var post 90 oppført med 60 410 000 000 kroner.

Komiteen viser til at regjeringen Bondevik II i St.prp nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslo å bevilge inntektskap. 5999 post 90 med 58 804 950 000 kroner.

Av tilrådingen til denne innstillingen framgår det at utgiftskap. 2420 post 92 økes med 1 000 mill. kroner, inntektskap. 5320 post 93 økes med 750 mill. kroner, utgiftskap. 2410 post 90 reduseres med 265 mill. kroner og utgiftskap. 161 post 90 økes med 31,25 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Dette gir et økt innlåningsbehov på 16,25 mill. kroner.

Komiteen tar dette til etterretning og foreslår at kap. 5999 post 90 bevilges med 58 821 200 000 kroner som er 16,25 mill. kroner mer enn foreslått i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Forrige kapittelNeste kapittel