1.1 Generelle merknader frå Arbeidarpartiet

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet viser til regjeringa Stoltenberg sitt opplegg for kommuneøkonomien i 2002. Desse medlemene meiner at kommunalt sjølvstyre og likeverdige velferdstilbod til alle skal vere viktige målsetjingar. Desse medlemene viser til at kommunane og fylkeskommunane står for mesteparten av den offentlege tenesteproduksjonen. Derfor må kommunar og fylkeskommunar ha økonomiske rammer som gjer dei i stand til å tilby dei tenestene som befolkninga har behov for. Desse medlemene meiner at det økonomiske opplegget for kommunesektoren som regjeringa Stoltenberg fremma, legg til rette for dette. Forslaget inneber ein reell vekst i dei samla inntektene for kommunesektoren på om lag 3,5 mrd. kroner når inntektsnivået for 2001, slik det er lagt til grunn i Kommuneproposisjonen, blir teke som utgangspunkt.

Desse medlemene har merka seg at handlingsrommet for kommunesektoren aukar sidan dei frie inntektene blir 1 775 mill. kroner høgare i 2002 enn i 2001. Desse medlemene støttar regjeringa Stoltenbergs styrking på 1 mrd. kroner til barnehagesektoren, til lågare foreldrebetaling og drift av nye plassar. Desse medlemene sluttar seg til ei utviding av tilsegnsramma med 4 000 plassar innanfor eldreom-sorga, og at det blir sett av meir pengar til psykisk helse og ekstra satsingar på opprustning av skulebygg.

Desse medlemene har merka seg at regjeringa Stoltenberg har følgt opp innlemming av øyremerka tilskot i inntektssystemet med om lag 4 mrd. kroner. Desse medlemene peiker på at dette, saman med redusert statleg detaljstyring, er viktig for det kommunale sjølvstyret.

Desse medlemene viser til det auka handlingsrommet som følgje av nye anslag for den økonomiske utviklinga, omtalt i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Desse medlemene vil bruke ein del av dette auka handlingsrommet til skattelette for dei som har dei lågaste inntektene. Dette skjer ved at ein aukar satsen i minstefrådraget med 2 prosentpoeng, til 24 pst. Dette fører til at kommunesektoren får reduserte inntekter. Desse medlemene foreslår derfor at dette blir kompensert fullt ut gjennom auke i rammetilskotet (jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002), kap. 2.3.3).

Desse medlemene gjer framlegg om å auke handlingsrommet for kommunesektoren med over 600 mill. kroner. Av dette aukar rammetilskota med 85 mill. kroner utover kompensasjonen for at skatteinntekter fell bort. Dette er inntekter som desse medlemene ønskjer at kommunesektoren skal bruke til auka satsing på barnevern, skulehelseteneste, norskopplæring og til ei rabattordning for ungdom i kollektivtransporten.

Desse medlemene foreslår å auke dei øyremerka tilskota til kommunesektoren med i alt 387,5 mill. kroner. Desse midlane skal m.a. brukast til helsetilbod til narkomane, rusførebyggjande tiltak og tilskot til landslinjer i vidaregåande opplæring (jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002) kap. 2.2.2).

Desse medlemene går inn for at kommunane skal behalde den reelle styrkinga av kommuneopplegget på om lag 180 mill. kroner som skuldast lågare prisstigning i sektoren i 2002 enn tidlegare rekna med.

Desse medlemene viser elles til Arbeidarpartiet sine endringar i kommuneopplegget for 2002, jf. Budsjett-innst. S. I (2001-2002):

1.2 Generelle merknader frå Høgre og Kristeleg Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til at Samarbeids-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2002 inne-bærer en reell vekst i kommunesektorens inntekter på om lag 3,8 mrd. kroner. Veksten er regnet fra inntektsnivået i 2001 slik det ble anslått i Kommuneproposisjonen for 2002, som ble lagt fram i mai 2001. Veksten er nesten 250 mill. kroner høyere enn regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag. Sammenliknet med regjeringen Stoltenbergs budsjett foreslås det blant annet økning i rammetilskuddet til kommunene på 70 mill. kroner fordi kontantstøtte ikke skal regnes med ved utmåling av sosialhjelp. Rammetilskuddet økes videre med 100 mill. kroner til økt timetall i grunnskolen.

Disse medlemmer har merket seg at prisveksten på kommunal tjenesteyting anslås til 3,5 pst. i 2002. Dette er 0,1 prosentpoeng lavere enn anslått i regjeringen Stoltenbergs budsjett, bl.a. som følge av reduserte avgifter og lavere energipriser. Dette tjener kommunesektoren 180 mill. kroner på.

I regjeringen Stoltenbergs budsjettforslag var kommunesektorens skatteinntekter oppjustert med 1,7 mrd. kroner i 2001. Nye tall for skatteinngangen til og med september 2001 tilsier en ytterligere oppjustering av kommunesektorens skatteinntekter for inneværende år med 1,2 mrd. kroner. Kommunesektorens skatteinntekter er dermed oppjustert med i alt 2,9 mrd. kroner i 2001 etter at Revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram i mai 2001. De økte skatteinntektene vil kommunesektoren kunne benytte til å dekke merutgifter til pensjon for inneværende år.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen varslet at det i Revidert nasjonalbudsjett 2002 vil bli foretatt en vurdering av det økonomiske oppgjøret med fylkeskommunene som følge av statens overtakelse av sykehusene. Det vil spesielt bli vurdert om det økonomiske oppgjøret har slått uheldig ut for enkelte fylkeskommuner. I Revidert nasjonalbudsjett tas det også sikte på en gjennomgang av kommunesektorens pensjonskostnader.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at stramheten i Regjeringens budsjettforslag blir opprettholdt. Regjeringens budsjettforslag har en stramhet som legger til rette for en rentenedgang. Redusert rentenivå har stor betydning for kommunesektoren. 1 pst. lavere rente reduserer kommunesektorens rentekostnader med 800 mill. kroner.

Disse medlemmer gir sin tilslutning til Regjeringens arbeid for å etablere et momsnøytralt system som sidestiller egen tjenesteproduksjon, kjøp av tjenester fra andre kommuner og kjøp fra private tjenesteprodusenter. Disse medlemmer peker på at renholdstjenester snarest mulig må inkluderes i momskompensasjonsordningen. Disse medlemmer ser det som svært uheldig at kommunene etter 1. juli 2001 er pålagt moms på kjøp av tjenester fra nabokommuner. Dette straffer omstillingsvillige kommuner som arbeider for en god og effektiv tjenesteproduksjon. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen snarest sørge for å etablere unntak på dette området.

Disse medlemmer peker på at innbyggernes forventninger om gode velferdstjenester produsert innenfor en forsvarlig økonomisk ramme krever nytenkning, vilje til omstilling og evne til å se på tvers av tradisjonelle grenser. Disse medlemmer vil be Regjeringen vurdere ytterligere tiltak som kan stimulere og motivere til mer omfattende og forpliktende interkommunalt samarbeid og frivillige kommunesammenslutninger.

1.3 Generelle merknader frå Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet primært ønsker en annen ansvarsfordeling mellom staten og kommunene, slike at staten har det direkte økonomiske ansvaret for de viktigste oppgavene som helse, omsorg og skole, gjennom en stykkprisfinansiering, og at kommunene ellers skal kunne disponere sin inntekter fritt. Dagens system gir store forskjeller i overføringene fra staten til kommunene, både gjennom Nord-Norge tilskuddet, regionaltilskuddet og skjønnstilskuddet. Dette er tilskudd som ikke bygger på objektive kriterier, men på politiske prioriteringer, og som etter hvert har blitt så omfattende at ideen om et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne i alle landets kommuner er en umulighet. Disse medlemmer viser til at det i tillegg kommer ulikheter i skatte- og avgiftsregler, særlig for de nordligste fylkene, som ytterligere forsterker de store ulikheter i kommunenes muligheter til å gi sine innbyggere et godt tilbud på de viktigste områdene. F.eks. var gjennomsnittsinntekten i Østfold-kommunene i 2000 19 275 kroner pr. innbygger, mens den i Finnmark var 29 500 kroner. Med betydelige forskjeller i utgiftsnivå i tillegg blir forskjellene for store. Disse medlemmer ønsker at statlige overføringer til kommunene i størst mulig grad skal gis etter objektive kriterier. Det betyr at en betydelig større del av overføringene må skje over innbyggertilskuddet. Disse medlemmer ser det som positivt at Regjeringen nå legger opp til at skatteandelen økes, men stiller seg undrende til at når Regjeringen beregner realveksten i kommunenes inntekter (i forhold til anslag på regnskap) til 1,75 mrd. kroner, eller ca. 1 pst. er ikke befolkningsveksten på ca. 0,75 pst., som naturlig nok legger beslag på en betydelig del av veksten, nevnt.

Ekstraordinære pensjonsinnbetalinger, anslått til 3 mrd. kroner i 2001 og 3,5 mrd. kroner i 2002, vil også få merkbar virkning på kommunesektorens økonomi.

Disse medlemmer vil også peke på nødvendigheten av å se nærmere på vekstkommunenes spesielle problemer, og ikke bare som til nå å konsentrere seg om fraflyttingskommunene. Dette, sammen med forhold knyttet til rus og andre sosiale problemer bør utredes og vurdert lagt inn i kriteriesystemet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å gjøre kompensasjonsordningen for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner generell."

Disse medlemmer viser for øvrig til merknader under de enkelte rammeområder når det gjelder enkeltelementer i kommuneopplegget.

Kommunene

Disse medlemmer viser til at både kommunenes inntekter og de oppgaver kommune har blitt pålagt, har hatt en betydelig økning de senere årene. Dette har ført til at innbyggerne på mange områder har fått et bedre tjenestetilbud. Økningen har kommet som økt skatteinngang, og staten har derfor redusert det kommunale skattøret for å øke overføringene gjennom inntektssystemet. Staten har på denne måten skaffet seg sterkere kontroll over kommunesektorens inntekter og særlig fordelingen mellom kommunene. Denne utviklingen har vært uheldig, fordi kommunene da ikke lenger har det nødvendige incitament til å legge forholdene best mulig til rette for næringslivet for å øke kommunens egne inntekter. Dette forholdet ble ytterligere forsterket da selskapskatten i sin helhet ble en statlig skatt. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å tilbakeføre deler av selskapskatten til kommunene, og vil fortsette å arbeide for en slik løsning.

Disse medlemmer viser til at ved behandlingen av Kommuneproposisjonen for 2002, ga Stortingets flertall sin tilslutning til å øke kommunesektorens inntekt som kommer fra skatt til 50 pst. innen 2006. Dette er etter disse medlemmers syn altfor lite ambisiøst. At det legges opp til en skatteandel på 48 pst. for 2002 viser at det er mulig å nå vesentlig lenger. Det er derfor skuffende at det ikke legges opp til økning av det kommunale skattøret, med en tilsvarende reduksjon i rammeoverføringene, for 2002.

For fylkeskommunene reduseres skattøret med 5 prosentpoeng, fra 6,9 til 1,9 som følge av den statlige overtakelsen av sykehusene. Statlige reformer innen kommunesektoren har vært underfinansiert, og bidratt til å gi sektoren en anstrengt økonomi, med betydelige årlige underskudd.

Disse problemene vil ytterligere forsterke seg i 2001 og 2002 på grunn av betydelige merutgifter til pensjon. Det beregnes at på grunn av lav avkastning i KLP og andre livselskaper, vil kommunene måtte regne med en ekstraregning i 2002 på ca. 3,5 mrd. kroner. Disse medlemmer viser derfor igjen til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor overføringene fra staten til kommunene skal skjer etter objektive kriterier. En så stor del som mulig må gis som innbyggertilskudd, som er den delen av rammetilskuddet som blir gitt etter slike kriterier som tar hensyn kommunenes ulike utgiftsbehov, og legger til rette for en likeverdig kommunal service i alle kommuner.

Disse medlemmer viser til at andre tilskudd, som Nord-Norge tilskuddet, regionaltilskuddet og skjønnstilskuddet er motivert ut fra en politisk tenkning som har som mål å prioritere noen kommuner på bekostning av andre, stort sett på grunnlag av geografisk beliggenhet.

Dette lar seg lettest vise gjennom et par eksempler:

Eksempel 1

Loppa kommune i Finnmark og Aremark kommune i Østfold har begge ca. 1 450 innbyggere.

Eksempel 2

Alta kommune i Finnmark og Kristiansund kommune i Møre og Romsdal har begge ca. 16 900 innbyggere.

Disse tallene illustrerer tydelig den store politisk bestemte forskjellen i inntektsnivå som eksisterer mellom ellers sammenliknbare kommuner. Forskjellene blir ytterligere forsterket av store ulikheter i utgiftsnivå fordi verken Loppa eller Alta kommune betaler arbeidsgiveravgift eller el-avgift. Dette fører til store forskjeller i tjenestetilbudet til innbyggerne på viktige områder som omsorg, helse og skole.

Disse medlemmer ønsker ikke at det skal være slik, og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor disse forskjellene reduseres ved reduksjon på de postene som ikke bygger på objektive kriterier. Slike nedskjæringer må nødvendigvis tas over tid, slik at de berørte kommuner får anledning til å tilpasse seg det nye inntektsnivået.

Innbyggertilskuddet

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor innbyggertilskuddet reduseres med 1,1 mrd. kroner. Dette er et generelt kutt som må sees i sammenheng med vårt samlede opplegg som gjennom redusert pris og kostnadsvekt vil gi en betydelig økning i kommunenes disponible realinntekt.

Nord-Norge tilskuddet og regionaltilskuddet

Disse medlemmer viser til at Nord-Norge tilskuddet reduseres med 300 mill. kroner og regionaltilskuddet med 200 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative budsjett. Disse medlemmer er prinsipielt uenig i begrunnelsene for disse postene som har til formål å skape ulike økonomiske forutsetninger for kommunenes tjenesteproduksjon.

Disse medlemmer mener dette er tiltak som favoriserer noen kommuner på bekostning av andre, og skaper store ulikheter i Kommune-Norge. Videre reduseres skjønnstilskuddet med 1 mrd. kroner, fordelt med 600 mill. kroner på ekstraordinært skjønnstilskudd og 400 mill. kroner på ordinært skjønnstilskudd.

Den forholdsvis store nedskjæringen på det ekstraordinære skjønnstilskuddet er at dette er kompensasjon til kommuner som disse medlemmer i mange år har fått for store overføringer pga. tap på omleggingen av inntektssystemet i 1997. Denne kompensasjonen finansieres over kommunerammen og belastes de kommunene som har fått for små overføringer.

Kommunene har nå hatt 5 år på seg til å tilpasse seg til den nye økonomiske virkeligheten, og det er da rimelig at denne kompensasjonsordningen trappes kraftigere ned enn det legges opp til i budsjettet.

Samlet netto kutt for kommunene blir 2 152 609 000 kroner, men virkningen på lønninger og priser som følge av Fremskrittspartiets samlede opplegg i alternativt budsjett, fører etter disse medlemmers syn til at kommunenes økonomiske situasjon styrkes.

Storbytilskuddet

Disse medlemmer mener at det er grunn til å ta hensyn til de store byenes problemer, og at dette er like viktig som problemene i distriktene, som er vel ivaretatt gjennom en lang rekke ordninger.

Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor hovedstadstilskuddet foreslås omgjort til et storbytilskudd, og øker beløpet til 500 mill. kroner. Her foreslås også en justering av kostnadsnøkkelen for innbyggertilskuddet slik at basistillegget får halv vekt i forhold til tidligere, og at vektingen av de andre faktorene blir økt tilsvarende. Basistillegget er et likt beløp til hver kommune uansett størrelse, og er sammen med regionaltilskuddet med på å sementere kommunestrukturen i Norge. Disse medlemmer registrerer at kommuner får beholde basistilskuddet ved sammenslåinger. Disse medlemmer betviler imidlertid at dette vil være med på å legge til rette for en frivillig sammenslåing av kommuner ved at det vil gi en økonomisk gevinst, og ønsker å følge dette nøye. Effekten ville sannsynligvis vært høyere hvis basistilskuddet hadde blitt fjernet, slik at kommunene måtte søke effektivisering/rasjonalisering raskere.

Fylkeskommunene

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor innbyggertilskuddet kuttes med 800 mill. kroner. Dette er et generelt kutt som må sees i sammenheng med vårt samlede opplegg, som gjennom lønns- og prisvirkning vil gi fylkeskommunene styrket økonomi.

Videre kuttes det 150 mill. kroner i Nord-Norge tilskuddet og 200 mill. kroner i skjønnstilskuddet. Dette er tilskudd som ikke er gitt etter objektive kriterier, og som skaper økonomiske ulikheter mellom fylkeskommunene.

Samlet foreslår Fremskrittspartiet netto kutt for fylkeskommunene på 1 150 mill. kroner.

Kommuneøkonomien samlet

For kommunesektoren samlet vil disse medlemmer vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett som vil innebære en reduksjon av rammetilskuddet på ca. 3,4 mrd. kroner.

Kmap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Konkurranseutsetting og effektivisering

Disse medlemmer mener det ligger et stort potensial for innsparinger i offentlig sektor gjennom effektivisering og konkurranseutsetting, og vil arbeide for en generell ordning med momskompensasjon for kommunene slik at private kan konkurrere med kommunalt ansatte på like vilkår. Dette vil gi kommunene mulighet til å konkurranseutsette en rekke nye tjenester, og på den måten få mer ut hver krone kommunen bruker. Dette vil også komme mindre bedrifter i distriktene til gode.

Ansvarsfordeling

Disse medlemmer viser til at staten pålegger kommunene en rekke oppgaver, og bestemmer også i stor grad deres inntekter.

Det er kommunene som formelt fatter vedtak om hvordan pengene skal brukes, samtidig som de selv utfører oppgavene. Dagens situasjon i kommunene bekrefter at dette systemet fører til stor forskjell mellom tilbudene i den enkelte kommune og at oppgaver som staten har pålagt kommune blir utilfredsstillende utført. Nå har vi en situasjon hvor staten skylder på kommunepolitikernes prioriteringer, og kommunepolitikerne skylder på manglende pengeoverføringer fra staten. De store taperne er og blir brukerne, eldre mangler institusjonsplass, skolene legges ned eller forfaller, mangel på vedlikehold tapper kommunene for store verdier. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets alternative budsjett som inneholder en høy prioritering av primæroppgavene gjennom alternativ finansiering.

Disse medlemmer mener at innen dagens sy-stem bør staten ta det fulle økonomiske ansvar for primæroppgavene gjennom øremerkede tilskudd til kommunene. Målet må være å få et tilnærmet likt og akseptabelt tilbud innen områdene omsorg, helse og skole over hele landet. På andre områder bør kommunene ha full frihet til å løse oppgavene, samtidig som de blir gitt mulighet til å påvirke sine egne inntekter gjennom tilrettelegging for næringsliv og til å redusere sine utgifter ved å effektivisere driften og ved å konkurranseutsette kommunale oppgaver. Disse medlemmer ønsker å gi kommunene full økonomisk handlefrihet, og føre en politikk som vil bidra til økte kommunale inntekter og reduserte kommunale utgifter. Dette vil vi oppnå gjennom skatte- og avgiftsreduksjoner som vil føre til økt sysselsetting og økt verdiskapning.

Kommunesammenslåing

Disse medlemmer anser dagens kommunestruktur som uhensiktsmessig enkelte steder. Det er for mange små kommuner som gir en lite rasjonell drift, og medfører større administrative og driftsmessige kostnader enn nødvendig. Kommunesammenslåing må derfor vurderes som en mulighet for å hente ut besparende stordriftsfordeler i kommunesektoren.

Nedleggelse av fylkeskommunen

Disse medlemmer ser på fylkeskommunen som et unødvendig forvaltningsnivå og går inn for å nedlegge fylkeskommunen, men beholde fylkesmannsembetet. Det er viktig å påpeke at vi ønsker en fylkesmann med mindre makt. Disse medlemmer anser all planlegging av storregioner eller sammenslåinger av fylker som en trenering av en endelig nedleggelse av fylkeskommunen. Dette koster store ressurser og skaper stor usikkerhet blant de ansatte som ikke tjener noen. Beslutningen om en nedleggelse av fylkeskommunen bør etter disse medlemmer finne sted før fylkes- og kommunevalget i 2003. En nedleggelse av fylkeskommunen og en mindre "regjerende" fylkesmann, vil etter disse medlemmers syn styrke primærkommunenes selvråderett.

1.4 Generelle merknader frå Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at en god kommuneøkonomi avgjør om vi får en moderne velferdsstat der skolen er mangfoldig, gratis og framtidsrettet og så god at alle vil ha barna sine der. En moderne velferdsstat må gi omsorg og pleie når en trenger det og slik en ønsker det, nok SFO og barnehageplasser som er trygge og som folk har råd til, et anstendig nivå på sosialhjelpen, slik at fattige barn slipper å bli utestengt fra det andre barn er med på. Velfungerende kollektivtrafikk er også en nødvendighet i en moderne velferdsstat.

Disse medlemmer vil påpeke at god offentlig velferd er næringslivets viktigste infrastruktur. Folk etterspør bedre og flere tjenester, ikke færre og dyrere. Gapet mellom den private velstanden for flertallet og standarden på offentlige tilbud er imidlertid for stort, og blir større for hver dag som går. Presset på privatisering øker kraftig når offentlig tjenestetilbud ikke holder mål. Sosialistisk Venstrepartis svar er at kommunene skal omstilles og utvikles, ikke avvikles og privatiseres. En styrket kommuneøkonomi er nødvendig for å opprettholde og styrke Norge som et av de beste velferdssamfunn i verden.

Disse medlemmer viser til at egne forslag om forbrukergarantier til brukerne av offentlige tjenester i Innst. S. nr. 326 (2000-2001) Kommuneøkonomien for 2002.

De siste åra har kommunesektoren hatt både svake driftsresultat og høge underskudd før lån. For å saldere budsjettene har kommunene vært nødt til å legge ned eller kutte i velferdstilbud og aktiviteter, redusere bemanning i helse- og omsorgssektoren, auke foreldrebetalinga i barnehager og SFO, i tillegg til å bruke opp alle reserver.

Disse medlemmer vil prioritere bedre velferdstilbud og lavere egenbetaling for helse- og omsorgstjenester, framfor skattelette til høge inntekter og formuer. Notater 2000/45, fra Statistisk sentralbyrå viser at kronisk syke i gjennomsnitt betaler 24 000 kroner i egenandeler. Disse medlemmer mener det ikke skal være avgift og skatt på funksjonshemning eller kronisk sykdom. Skal kommunesektorene demme opp for et økt press på egenbetaling, må økte ressurser til.

For å rekruttere og beholde nok helse- og omsorgspersonell, mener disse medlemmer det er behov for en rekrutteringsmelding tilsvarende den lærerne fikk. Arbeidsforholdene flere steder er slik at folk blir utslitte og syke og mange slutter fordi lønnen og arbeidsforholdene er for dårlige. Skal det bli mulig å gjennomføre en helhetlig lønns- og arbeidsgiverpolitikk som gjør at kommunene kan rekruttere og beholde nok kvalifisert personell, må både staten og kommunen forpliktes økonomisk på en avtalt plan.

Disse medlemmer vil vise til forslag i Innst. S. nr. 11 (2001-2002) fra sosialkomiteen om en rekrutteringsplan for helse- og omsorgspersonell og om å likestille turnus og skift.

Disse medlemmer vil påpeke at fordelingen i inntektene mellom skatt og ramme, påvirker hvilke kommune som får best uttelling. Regjeringens forslag går på en opptrapping til skatteandel på 48 pst. i 2002. Høg skatteandel er en fordel for fylkene Oslo og Akershus og for kommunene Aremark, Ski, Frogn, Asker, Bærum, Lørenskog, Oslo, Skedsmo, Hole, Bykle, Stavanger, Sola, og Ulstein. For andre kommuner er virkningen liten eller positiv ifølge brev av 1. november 2001 til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe fra Finansdepartementet.

Som en følge av den svært dårlige distriktspolitikken Regjeringen fører, er det behov for å gi kommuneøkonomien en bedre distriktsprofil.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Kommuneproposisjonen for 2003 redegjøre for de distriktspolitiske virkningene av endret skatteandel og at det legges til grunn at skatteandelen i 2003 trappes ned til 47 pst."

Disse medlemmer vil vise til som eksempel at Østfold fylkeskommune i flere år har kunnet vise at de etter objektive kriterier skulle hatt en dekning på 96 pst. av utgiftsnivået, men at de i realiteten får 91 pst. For denne fylkeskommunens vedkommende betyr dette et gap på 80 mill. kroner i året. Tilsvarende tall kan gis for andre kommuner og fylkeskommuner. Dette kan ha sammenheng med at finansieringen av ulike tilskudd til kommunesektoren finansieres gjennom trekk i innbyggertilskuddet og framstår som et nullsum-spill i inntektssystemet. En mulig løsning for å få bedre samsvar mellom utgiftsbehov og tildeling kan være å finansiere slike tilskudd utenfor inntektsfordelingen.

Østfold fylkeskommune kan også vise til at de fra alle departement får melding om at de har underforbruk på angjeldende sektor. Dette tyder på at staten i sine makroberegninger i realiteten bruker de samme frie inntektene til å finansiere satsinger på ulike departement. For kommuner og fylkeskommuner går det ikke an å bruke den samme krona flere ganger.

Disse medlemmer ber Regjeringen i kommuneproposisjonen bruke Østfold fylkeskommune som case og ut fra det legge fram forslag til hvordan inntektssy-stemet kan endres slik at den enkelte kommune og fylkeskommune får bedre samsvar mellom sine beregnede kostnader og faktisk utgiftsdekking gjennom inntektssystemet. Videre bes Regjeringen legge fram beregningsgrunnlag for statlige satsinger som krever bruk av kommunens frie inntekter, slik at det fra statens side ikke forventes at kommunesektoren skal bruke de samme pengene flere ganger.

Disse medlemmer mener det er behov for storby-satsing, særlig på boligbygging, fattigdomsbekjempelse og kollektivtrafikk og viser til egne forslag om dette i Innst. S. nr. 326 (2001-2002) Kommuneproposisjonen og i finansinnstillinga om omfattende satsing på disse områdene.

Disse medlemmer vise til forslag i Innst. S. nr. 326 (2001-2002) Kommuneproposisjonen om å kompensere for engangsutgiften knyttet til opphevelsen av knekkpunktet ved 8 G for pensjonsberegninger, om at tilskuddet til investeringer og aktivitet knyttet til eldrereformen justeres for påløpt prisvekst siden oppstart.

Fylkeskommunene

Disse medlemmer mener at fylkeskommunen må få kompensert for deler av påløpt underskuddet på drift av sjukehusene i 2001 og få et rimelig sluttoppgjør etter statlig overtakelse av sjukehusene og viser til merknad og forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti i Innst. S. nr. 326 (2000-2001) Kommuneproposisjonen. Disse medlemmer viser til forslag om dette i finansinnstillingen.

Disse medlemmer påpeker at en forutsetning for statlig overtakelse av sjukehus var at de skulle kunne gjennomføre sine pålagte oppgaver etter reformen. Manglende kompensasjon for utgiftene slik de er beskrevet i merknaden i Innst. S. nr. 236 (2000-2001) vil føre til store kutt i videregående skole og kollektivtrafikken. Mange skoleklasser må legges ned, det vil ikke være mulig å gjennomføre kompetansereformen eller nødvendige investeringer i en moderne videregående skole. Satsing på kollektivtrafikk, transportordning for funksjonshemmede og ungdomskort vil det i de fleste fylker heller ikke være mulig. Disse medlemmer mener det må etableres en transportordning for funksjonshemmede som gir en ubetinget rett til transportstøtte til de som fyller vilkårene, og der egenandelen ikke må overstige kollektivsats. Disse medlemmer vil komme tilbake til dette i egne forslag.

Disse medlemmer mener det er behov for å trappe opp tilskuddet til kollektivtrafikk til fylkeskommunen slik at tilskuddssatsen går i retning målet om 50 pst.

Disse medlemmer viser til merknader og forslag i Innst. S. nr. 307 (2001-2002) Om en bedre oppgavefordeling, der vi påpekte at det oppdelte ansvaret for samferdsel som et hinder for en regional helhetlig samferdselspolitikk og foreslo følgende:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre overføring av Vegkontorene til fylkeskommunen.

Midlene til kollektiv trekkes ut av den generelle rammeoverføringene. Midlene legges inn i en rammeoverføring der kollektivmidler, midlene til investering, drift og vedlikehold på riksveger og fylkesveger og kjøp av regional og lokal togtrafikk samlet overføres til fylkeskommunen som en sum. Det gis full frihet for fylkeskommunen til å prioritere innenfor ramma."

Disse medlemmer er uenig i den organisering som nå legges for Vegvesenet og de føringer som legges for kollektivtrafikken og skoleskyssen. Samordnet planlegging og drift er nødvendig.

Disse medlemmer vil hevde at Regjerings politikk overfor fylkeskommunen tar sikte på avvikling og vil påpeke at dette er i strid med hva Kristelig Folkeparti foreslo for under et halvt år siden. Staten må nå ta et åpent og ærlig valg. Det er uansvarlig å fortsette slik som nå, uten et skikkelig oppgjør for sykehusreformen og tilstrekkelige ressurser til å drift og utviklingsoppgaver. Disse medlemmer ber Regjeringen snarest rydde opp i misforholdet mellom oppgaver og ansvar på den ene siden, og økonomiske rammer på den andre.

Disse medlemmer ser at det utvikles gradvis et fjerde forvaltningsnivå i Norge med de 5 regionene som etableres for statlig virksomhet. Oppgavefordelingsutvalget og Stortinget konkludererte for et halvt år siden at det skulle være tre forvaltningsnivåer. Dette resulterer i uklarhet i hvordan den politiske styringen egentlig er, og resulterer i stadig mindre innflytelse for lokale ledd og mer statlig overstyring. Disse medlemmer mener det må reises en ny prinsipiell debatt om organiseringen av politisk folkevalgt nivåer og offentlig virksomhet.

Kommuneøkonomi samlet

Disse medlemmer viser til forslag fremmet i Innst. S. I (2001-2002) Finansinnstillingen.

Det samla opplegget i vårt budsjettforslag vil gi kommunesektoren rom til å opprettholde og styrke tjenestetilbudet og gi kommunene i langt større mulighet til å satse ut frå lokale prioriteringer. Sosialistisk Venstreparti sitt opplegg for kommunesektoren i 2001 skal sikre:

• – En framtidsretta satsing på barn og unge, gjennom skole, barnehage og kultur.

• – All fattigdom skal fjernes.

• – Reduksjon av skatt på sjukdom og behov, lavere egenandeler i helsevesenet og på foreldrebetaling i SFO og barnehagene.

• – Bedre inntektsfordeling og minske forskjellene mellom folk ved å tilby bedre kvalitet og økt tilgjengelighet på kommunale tjenester.

• – Øke de frie inntektene i kommunesektoren slik at kommunen kan innrette sine tjenester mer i tråd med lokale behov.

• – Sette kommunen i stand til å medvirke til økt boligsatsing for unge og vanskeligstilte.

• – At kommunene får dekka sine utgifter til særlig ressurskrevende brukere.

• – Styrke kollektivtrafikken.

Sosialistisk Venstreparti har i sitt alternative budsjett funnet rom for å styrke økonomien i kommunesektoren totalt sett med 7,5 mrd. kroner. Økningen fordeler seg på følgende områder:

• – Rammetilskuddet øker med 4 mill. kroner.

• – Andre tilskudd øker med ca. 3,5 mill. kroner.

1.5 Generelle merknader frå Senterpartiet

Dei økonomiske rammene for 2002

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner ein ikkje får fram heile biletet når ein bare ser på veksten i inntektene i kommunesektoren og ikkje på veksten i utgiftene. Stortinget og Regjeringa har gitt kommunar og fylkeskommunar nye oppgåver dei siste åra utan at pengar har fylgt med. Stortinget og Regjeringa fråskriv seg ansvar når dei gir kommunar og fylkeskommunar skylda for at innbyggjarane ikkje får dei tenestene dei har krav på. Denne medlemen viser til at dette skjer på område som er svært viktig for mange menneske. Det gjeld mellom anna ei verdig eldreomsorg for eldre og pleietrengjande, tilrettelagt undervisning for barn med særskilde behov og tilstrekkeleg med undervisningsplassar i den vidaregåande skulen. Det gjeld også sjukehusa som staten no skal overta og der sjukehuskøane ikkje lenger er fylkeskommunen sitt ansvar.

Denne medlemen viser til at både regjeringa Stoltenberg og regjeringa Bondevik II er tilfreds med ein vekst i dei frie inntektene neste år på 1,75 mrd. kroner, sett i forhold til det inntektsnivået som ble sett i kommuneproposisjonen. Dette er eit godt døme på korleis ein ikkje tar nok omsyn til dei kommunale kostnadene. Denne medlemen meiner det ikkje vil bli nokon vekst i det heile dersom ein tek utgangspunkt i anslag på rekneskapen for 2001. Kommunaldepartementet svarer Senterpartiet på spørsmål nr. 96 at det vil koste 1 mrd. kroner bare å møte behova som kjem av naturlege endringar i befolkninga, som til dømes fleire skuleplassar, fleire omsorgsplassar for eldre osb. Dessutan veit vi at kommunane sin kostnad for å nå målet om redusert foreldrebetaling i barnehagen til 1 500 kroner i 2005, er 330 mill. kroner i året.

Denne medlemen viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett vil auke dei frie inntektene til kommunane med om lag 2,4 mrd. kroner. 300 mill. kroner skal brukast til å redusere foreldrebetalinga i barnehagane. 37 mill. skal brukast for å tilby gratis plass i barnehage og SFO til foreldre som er mottakarar av sosialhjelp over lang tid. 200 mill. kroner skal brukast til å auke satsane for sosialhjelp og 280 mill. kroner til å halde barnetrygda utafor ved utrekning av økonomisk sosialhjelp.

Denne medlemen viser til at dei frie inntektene til fylkeskommunane vert auka med om lag 690 mill. kroner i Senterpartiet sitt alternative budsjett. 100 mill. kroner går til kollektiv-transport i fylka og 47 mill. kroner til å oppretthalde satsane for tilskot til lærlingar. Dessutan opprettheld vi landslinjene i den vidaregåande skulen ved tilførsel av friske midlar.

I tillegg viser denne medlemen til at Senterpartiet vil slette kommunal gjeld for 12 mrd. kroner. Dette må skje etter objektive kriteriar slik at ikkje den ein-skilde kommune si gjeld vert avgjerande for kor mykje pengar den einskilde kommunen får. Dei kommunane som står framfor store investeringar og ikkje ha mykje gjeld, kan setje pengane på fond og bruke desse som eigendel i nye investeringar. Dennemedlemen meiner at ei slik sanering av gjeld vil ha mykje få seie for å vinne att handlefridomen i kommunar og fylkeskommunar.

Oppgjeret for sjukehusa

Denne medlemen viser til Innst. S. nr. 326 (2000-2001) og partia sine merknader om oppgjeret for sjukehusa. I denne innstillinga sto Høgre og Kristeleg Folkeparti saman med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om eit alternativt opplegg for oppgjeret med fylkeskommunen. Dette alternativet ville ha sikra eit meir ryddig og meir rettferdig oppgjer.

Denne medlemen viser til at oppgjeret, slik det ble vedtatt i juni 2001, ikkje vil gi fylkeskommunane god nok økonomiske evne til å løyse dei oppgåvene dei har innan skule, samferdsel og kultur. Fylkeskommunane vil diverre framleis ha med seg gjeld som skuldast sjukehusa og underskot som fylgje av drifta i 2001. Dette dreier seg om store beløp.

Denne medlemen viser til merknad og forslag under 1.2.

Handlingsplanen for eldreomsorg

Denne medlemen viser til følgjande merknad frå fleirtalet i Innst. S. nr. 326 (2000-2001) der det heiter:

"Et annet flertall, medlemmene fra Kristelig folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener heldøgns omsorgs- og pleie­prosjekter fra kommuner som har en lavere dekningsgrad, ikke skal avslås før Stortinget i forbindelse med budsjettet til høsten og den varslede tilleggsproposisjonen til denne, kan vurdere bevilgningsbehovet i 2002 og eventuelt senere. Dette flertallet mener at det skal gis et statlig investeringstilskudd til heldøgns omsorgs- og pleietilbud til om lag 25 pst. dekning til de kommuner som har søkt om det innen fristen 1. oktober. Etter dette flertallets mening er det umulig i dag å anslå noe tall eller økonomisk ramme for å innfri dette."

Denne medlemen vil peike på den uhaldbare situasjonen mange kommunar kjem i dersom Stortinget ikkje gir eit klart signal om at eldreplanen skal vidareførast. Denne medlemen meiner Regjeringa må komme attende med eit endeleg opplegg for ei anstendig avslutning av eldreplanen.

Denne medlemen vil peike på at mange kommunar først nå i siste fase av eldreplanen syter for sjukeheimsplassar. Omsorgsbustadene kom på plass først. Dei var lettast å bygge. Ei rekke kommunar har arbeidd om sine opprinnelege planar og gjort sine endelege vedtak i samråd med Husbanken, fylkesmannen og fylkeslegen. Denne medlemen meiner at desse kommunane alt no må få klarsignal for tilskot og fremjar forslag om dette under kap 3.6.7.

Inntektssystemet

Denne medlemen viser til at det er gjort store endringar i inntektssystemet sidan 1997. Når ordningar som skulle dempe dei største verknadene av omfordelinga no vert fjerna, kan dette få store følgjer. Ikkje minst kan nedtrappinga av tapskompensasjonen frå og med 2002 verke særleg negativt.

På denne bakgrunn fremjar denne medlemen følgjende forslag:

"Stortinget ber Regjeringa i kommuneproposisjonen for 2003 vise omfordelinga mellom kommunar som har skjedd som fylgje av endringar i inntektssystemet frå 1997 til og med vedteke budsjett for 2002."

1.6 Merknader om særlege temaer

1.6.1 Løpande inntektsutjamning

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til innføring av ordninga med løpande inntektsutjamning frå 2000.

Fleirtalet i komiteen peikte i den samanhengen på at for kommunar med særleg låg skatteinngang i 1998 og 1999, må det utarbeidast ei ordning som gir betre fordelingseffekt, jf. Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-1999).

Fleirtalet viser til at det blei etablert ei overgangsordning der ein til erstatning for nøyaktige skattedata for 1998 konstruerte eit system basert på skattedata for 1993-1997 og la det til grunn for 2000. Dette resulterte i ein kompensasjon til 260 kommunar og 9 fylkeskommunar.

Fleirtalet konstaterer at det ikkje er etablert ei tilsvarande overgangsordning for at 1999 fall bort som grunnlagsår for utjamning. I staden blei det fastsett at kommunar og fylkeskommunar som kjem spesielt dårleg ut, skal vurderast i forhold til skjønstildelinga i 2002.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ber om at departementet vurderer saka på ny. Det må greiast ut kva inntektstap kommunar fekk av at 1999 fall bort som grunnlagsår for utjamning. Fleirtalet føreset at faktiske skattedata blir lagde til grunn når ein vurderer skattenivået i 1999 for kommunar og fylkeskommunar. Fleirtalet ber departementet komme tilbake med saka i Kommuneproposisjonen for 2003 og eventuelt fremme forslag om kompensasjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ber Regjeringen i kommuneproposisjonen for 2003 gjennomgå virkningen av at det ikke var etablert en særlig utjevningsordning for 1999 i forbindelse med innføringen av den løpende inntektsutjevningen.

1.6.2 Sluttoppgjer for spesialisthelsetenesta

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Innst. S. nr. 326 (2000-2001) om Kommuneøkonomien for 2002 der det blir sett av 200 mill. kroner som skal fordelast etter skjønn, som eit bidrag til å rette opp ubalansen i fylkeskommunal økonomi.

Fleirtalet peiker på at det er viktig at sluttoppgjeret mellom staten og fylkeskommunane om den fylkeskommunale spesialisthelsetenesta baserer seg på rekneskapstal. Ein ser klårt at eventuelle underskot frå sjukehusdrifta som skal dekkjast av fylkeskommunane etter at staten har overteke ansvaret, vil kunne få negative følgjer for andre sektorar, til dømes opplæring, kultur eller samferdsle.

Fleirtalet vurderer det slik at den avsette skjønnspotten på 200 mill. kroner, jf. Innst. S. nr. 326 (2000-2001), ikkje er tilstrekkeleg for å sikre eit forsvarleg sluttoppgjer mellom staten og fylkeskommunane om den fylkeskommunale spesialisthelsetenesta.

Fleirtalet har derfor fremma forslag om at Regjeringa snarast og seinast i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 legg fram forslag til sluttoppgjer mellom fylkeskommunane og staten knytt til den fylkeskommunale drifta av spesialisthelsetenesta, jf. Dokument nr. 8:26 (2001-2002).

Fleirtalet fremmar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa om å komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 med eit opplegg for eit rettferdig sluttoppgjer for fylkeskommunane."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til forliket mellom sine respektive fraksjoner i komiteen, jf. merknad under kap. 2.1.2 i innstillingen og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2002 om å komme med et opplegg for et rettferdig oppgjør til fylkeskommuner som har fremtidige dokumenterte inntektstap. Det anmodes om en særlig oppmerksomhet på situasjonen i Østfold og Nord-Trøndelag. I opplegget må det tas hensyn til at Stortinget økte skjønnsrammen til fylkeskommunene med 200 mill. kroner for 2002 i forhold til forslag i kommuneproposisjonen."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at flere fylkeskommuner ved avslutningen av regnskapet for 2001 vil ha et driftsmessig underskudd som resultat av et merforbruk i sykehussektoren.

Disse medlemmer ber om at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2002 kommer tilbake til et opplegg for et rimelig oppgjør etter sykeshusreformen.

1.6.3 Regionaltilskuddet m.m.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at Regjeringen vil redusere terskelvirkningene av regionaltilskuddet. Omleggingen skal ikke medføre økte kostnader. Flertallet forventer at Regjeringen fremmer forslag om en slik omlegging i kommuneøkonomiproposisjonen for 2003.

Flertallet mener at Regjeringen må videreføre Nord-Norge-tilskuddet.

Flertallet har merket seg at Regjeringen vil utrede hvordan økte utgifter for kommuner som vokser raskt i folketall bedre kan innarbeides i kriteriene for inntektssystemet. Flertallet ber Regjeringen legge fram en vurdering i kommuneproposisjonen for 2003.

Komiteen viser til at virkeområdet for de distriktspolitiske virkemidler område A omfatter Finnmark og fire kommuner i Nord-Troms. Komiteen ber Regjeringen vurdere om kommuner innenfor Tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark, som er plassert utenfor virkemiddelområde A, bør inkluderes i dette.

1.6.4 Meirutgifter til pensjon

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Kommunenes Sentralforbund har peikt på at kommunane vil få vesentlege meirutgifter til pensjon neste år. Det er behov for drøftingar mellom staten og kommunesektoren, og fleirtalet er einige i at det er behov for grundig gjennomgang av pensjonskostnadene for kommunane i Revidert nasjonalbudsjett for 2002.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er tilfreds med at Regjeringen i nær kontakt med Kommunenes Sentralforbund vil ha en bred gjennomgang av de langsiktige og prinsipielle problemstillingene rundt endrede pensjonskostnader for kommunesektoren. Disse medlemmer har ikke registrert at KLP eller noen andre selskaper har fremmet krav om økte pensjonspremier fra sine kunder for 2002. Disse medlemmer forutsetter imidlertid at regjeringen i RNB vurderer spesielle tiltak for 2002 avhengig av den kortsiktige utviklingen i pensjonskostnadene.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet meiner det er kommunar og fylkeskommunar sitt ansvar å inngå avtalar for å sikre dei tilsette sine pensjonar. Når det nå er sendt brev til kommunar og fylkeskommunar med krav om ekstra innbetalingar, skaper dette store problem. Det finst nemleg ikkje økonomiske reservar i kommunesektoren. Årsaka til dette er at dei økonomiske rammene har vore for knappe i mange år. Kommunane har alt gjennomført ei rekkje omfattande omstillingar. 87 pst. av kommunane melder at det ikkje er råd å effektivisere verksemda meir og at reduserte inntekter vil føre til direkte kutt i tenestetilbodet. Denne medlemen meiner dette vil seie at kommunar og fylkeskommunar må redusere sine tilbod, særleg innan skule, dersom dei ikkje får hjelp til å dekkje dei ekstra utgiftene til pensjonar. Denne medlemen meiner det er direkte uforsvarleg av Regjeringa og Stortinget å skuve problema frå seg når ein ser kva slags konsekvensar det får. Denne medlemen viser til at Senterpartiet for å finne løysingar i Dokument nr. 8:19 (2001-2002) har fremja forslag om ekstra løyvingar til kommunesektoren for inneverande år. Denne medlemen avventer RNB og Regjeringa sin lova gjennomgang når det gjeld 2002.

1.6.5 Økonomisk ubalanse i kommunesektoren

Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det i mange kommunar og fylkeskommunar er ein pressa økonomisk situasjon. Det tekniske berekningsutvalet for kommunal og fylkeskommunal økonomi peiker også på dette i sin rapport frå november 2001. Fleirtalet ber derfor om at Regjeringa i Kommuneproposisjonen for 2003 gir ein grundig presentasjon av den økonomiske situasjonen i kommunesektoren og skisserer tiltak for å rette opp den økonomiske ubalansen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den siste rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi fra november 2001 som fastslår at utviklingen i kommuneøkonomien peker i retning av stabilisering og forbedring. Disse medlemmer er av den oppfatning at kommuneopplegget for 2002 vil forsterke denne positive utviklingen ytterligere.

Disse medlemmer er tilfreds med at Samarbeidsregjeringen vil videreføre og videreutvikle konsultasjonsordningen med KS og ser dette som et viktig tiltak for å øke forutsigbarheten i rammebetingelsene for kommunesektoren. Disse medlemmer vil understreke at en eventuell felles langsiktig plan mellom KS og staten for utvikling i kommuneøkonomien må ta hensyn til kommunesektorens betydelige andel av norsk økonomi i forhold til behovet for løpende makroøkonomisk styring og ikke bidra til å undergrave kommunesektorens ansvar for lønnsoppgjørene.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til dei mange brev som er komne til partigruppene og kommunalkomiteen. Mange av dei fortel om ein kvardag ute i kommune-Norge der loven vert broten fordi kommunar og fylkeskommunar ikkje har økonomiske midlar nok til å gi dei tenestene dei skal. Oppslag i media fortel om det same. I Rapport frå Det tekniske berekningsutvalet for kommunal og fylkeskommunal økonomi, november 2001 står det:

"Utvalget betrakter netto driftsresultat som den primære indikatoren for den økonomiske balansen i kommunesektoren. Utvalget er bekymret for den svake utviklingen i driftsresultatene de senere årene. Dette gjelder særlig fylkeskommunene og de større kommunene. Videre er utviklingen i brutto driftsresultat betydelig svakere enn utviklingen i netto driftsresultat, og netto utgifter til renter og avdrag er redusert samtidig som nettogjelden har økt. Det er et betydelig usikkerhetsmoment at det er uvisst om netto driftsresultat i en viss grad holdes oppe av ekstraordinære forhold knyttet til kraftsektoren."

På denne bakgrunn fremmer denne medlemen følgjende forslag:

"Stortinget ber Regjeringa utarbeide ein plan for oppretting av den økonomiske ubalansen i kommunesektoren."

1.6.6 Justering av kommunegrenser

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil vise til merknad i Innst. S. nr. 326 (2000-2001) Kommuneproposisjonen for 2002, om å flytte Åram krets i Sande kommune til Vannylven kommune. Flertallet er derfor åpne for å se på saken på nytt dersom Regjeringen finner grunn til det.

1.6.7 Landbrukskontor

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, viser til endringa i inntektssystemet som gjeld fordelingsnøkkelen til tilskott til landbrukskontor. Den nye ordninga inneber ei sterk omfordeling av tilskottsmidlar. Fleirtalet ber om at Regjeringa utarbeider eit oversyn som viser kva følgjer omfordelinga vil få for kommunane og gir ei nærmare vurdering av dette. Fleirtalet ber om at materialet blir lagt fram i Kommuneproposisjonen for 2003.

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet vil peike på at endringa i fordelingsnøkkelen for tilskot til landbrukskontor får særleg urimelege utslag. Ein kommune som Gausdal får i dag 1,5 mill. kroner i tilskott til drift av landbrukskontoret. Oslo får i dag 240 000 kroner. Omlegginga vil føre til at Gausdal om 5 år får 500 000 kroner, medan Oslo får nærare 40 mill. kroner.

På denne bakgrunn fremjar denne medlemen følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa behalde den fordelingsnøkkelen for tilskot til landbrukskontor som vert brukt i dag."

1.6.8 Kirkelige formål

Komiteen ber Regjeringen i Kommuneproposisjonen årlig gi en omtale av lokalkirkenes økonomi og beregning av de økonomiske forpliktelser dette medfører.

Komiteen viser til en enstemmig Innst. S. nr. 5 (2000-2001) om arbeidsmiljøprosjektet i kirken. Komiteen ber Regjeringen følge dette opp.

1.6.9 Friare skattøre

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil ha eit mykje sterkare lokalt sjølvstyre. Senterpartiet ønskjer meir fokus på lokale løysingar der kommunane i større grad kan utvikle sin eigen politikk. Ein føresetnad for dette er mindre detaljstyring frå staten og ein friare økonomisk situasjon for kommunane.

Desse medlemene fremjar følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa legge til rette for forsøk med friare lokalt skattøre, slik at kommunar i periodar kan auke skattlegginga for å gjennomføre viktige politiske prioriteringar."

1.6.10 Særleg ressurskrevjande brukarar

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å etablere en statlig toppfinansiering for ressurskrevende brukere. Regjeringen bes fremme forslag i kommuneproposisjonen for 2003."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til forliket mellom sine respektive fraksjoner i komiteen, og merknader under 2.1.2 i innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har funnet rom for en bevilgning til de særlig ressurskrevende brukerne av kommunale tjenester. Dette tilskottet er nå lagt inn i skjønnspotten. Dette er tiltak som er fullstendig uegnet for utøving av skjønn. Tilbudet gjelder mennesker som er helt avhengig av døgnkontinuerlig hjelp og pleie, og som ofte krever spesialisert personale. Verken behovet til brukerne eller behovet for stabilt og kvalifisert personell, kan sikres ved finansieringen slik den er i dag. Når finansieringen av denne ordningen trekkes ut av skjønnsramma, vil den øke med ca. 500 mill. kroner. Dette gir rom for økt skjønn som kompensasjon til kommuner med stor befolkningsøkning eller -nedgang.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Kommuneproposisjonen for 2003 foreslå å innføre en statlig toppfinansiering for særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester der alle utgifter over 600 000 kroner pr. bruker dekkes av staten."

Medlemen i komiteen frå Senterpartiet viser til at kostnadene til ressurskrevjande brukarar er ein stor utgiftspost for mange kommunar. Denne medlemen meiner det ikkje gjev kommunane stor nok forutsigbarhet å gje refusjon gjennom skjønstilskotet og viser til forslag i finansinnstillinga.