3.1 Innledning

Komitéinnstillingen omfatter alle administrasjonsgrener under Justis- og politidepartementet med unntak av kap. 480 Svalbardbudsjettet, kap. 451/3451 Samfunnssikkerhet og beredskap, samt kap. 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as. Kap. 480 inngår i rammeområde 4 (Utenriks), kap. 451/3451 ligger under rammeområde 8 (Forsvar), mens kap. 5630 er en del av rammeområde 24 (Utbytte mv.). I tillegg omfatter innstillingen kap. 1507/4507 Datatilsynet.

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) foreslo regjeringen Stoltenberg en samlet bevilgning under programområde 6 Justissektoren på 11 774 837 000 kroner for 2002. Dette innebærer en økning med 9,1 pst. i forhold til saldert budsjett for 2001. Rettsvesenet økes med 10,1 pst., kriminalomsorgen økes med 7,1 pst. og politi- og påtalemyndigheten med 4,4 pst. Driftsutgiftene utgjør ca. 92 pst., større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ca. 0,5 pst. og overføringer ca. 7,5 pst. av de totale utgifter. Inntektene er beregnet til 1 299 737 000 kroner. Dette er en økning på 8,1 pst. i forhold til saldert budsjett for 2001.

I forhold til forslaget fra regjeringen Stoltenberg foreslår regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) en netto økning av bevilgningen under programområde 6 Justissektoren med kr 172 252 000, hvorav kr 105 252 000 inngår i rammeområde 5 Justis. Endringene fordeler seg slik på ulike kapitler:

• – Kap. 61 Høyesterett økes med kr 1 165 000

• – Kap. 405 Lagmannsretten økes med kr 9 021 000

• – Kap. 410 Herreds- og byrettene økes med kr 12 066 000

• – Kap. 430 Kriminalomsorg foreslås øket med kr 5 000 000

• – Kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

• – Post 1 økes med kr 47 200 000

• – Post 21 Spesielle driftsutgifter økes med kr 5 000 000

• – Post 70 Tilskudd økes med kr 1 800 000

• – Kap. 3440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten økes med kr 15 000 000

• – Kap. 441 Oslo politidistrikt økes med kr 39 000 000

Økningen til domstolene gjelder kompensasjon som følge av lønnsøkning, mens økningen til kriminalomsorgen gjelder styrking av driften. Økningen til politiet gjelder i hovedsak tiltak innen samfunnssikkerhet og beredskap - herunder en videreføring av tilleggsbevilgning inneværende år, jf. St.prp. nr. 7 (2001-2002), men omfatter også dekning av økte utgifter i forbindelse med uttransportering av asylsøkere. Økningen i inntektene under kap. 3440 skyldes økning av passgebyret.

3.2 Hovedtrekk i kriminalitetsutviklingen

Den registrerte kriminaliteten har steget med 10 pst. fra 1996 til 2000. Dette skyldes i hovedsak flere anmeldte narkotikaforbrytelser og tradisjonelle vinningslovbrudd. For vinningskriminaliteten er det tyveriene som dominerer. Et viktig utviklingstrekk er det stigende antall tilfeller av ran, trusler og grove tyverier fra person på offentlig sted.

Anmeldelsene av voldskriminalitet har steget med nesten 23 pst. fra 1996 til 2000. Tall fra Oslo politidistrikt viser at en tredjedel av alle anmeldte voldsepisoder mot kvinner har hjemmet som gjerningssted. Mye av volden som skjer på offentlig sted er slagsmål mellom unge menn som er alkoholpåvirket.

Høyest frekvens blant siktede har aldersgruppen 18 til 20 år. Det ser ut til at stadig flere har begynt en uheldig utvikling før fylte 15 år. Oslo har også registrert fremvekst av ungdomsgjenger dannet med utgangspunkt i ulike etniske grupperinger. I 1999 var kvinneandelen av de siktede for forbrytelser på 14,6 pst.

Hele 55,5 pst. av de siktede for forbrytelser i 1994 ble siktet for en ny forbrytelse i løpet av den etterfølgende femårsperioden. Tilbakefallet er størst blant siktede for narkotikakriminalitet.

Oppklaringsprosenten steg fra 24 pst. i 1995 til 31 pst. i 1999. Politiets saksbehandlingstid fra anmeldelse til positiv påtaleavgjørelse har i de senere årene i gjennomsnitt ligget på om lag 200 dager, men viste i 2000 en markert nedgang til 176 dager.

I 2000 var den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for straffesaker i herreds- og byrettene 3,1 måneder, og 0,5 måned for forhørsrettssaker. For straffesaker behandlet med jury i lagmannsretten var gjennomsnittlig saksbehandlingstid 6,8 måneder.

For kriminalomsorgen økte soningskøen i 2000. Pr. 8. august 2001 var det 1 599 dommer hvor domfelte ikke hadde påbegynt soning innen 2 måneder etter at de var mottatt av kriminalomsorgen.

3.3 Prioriterte mål og tiltak, St.prp. nr. 1 (2001-2002)

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) pkt. 1.3 redegjøres det for prioriterte mål og tiltak innen justissektoren. Redegjørelsen omfatter målsettingen om redusert kriminalitet, herunder tiltak knyttet til rask reaksjon, tiltak mot vold, barne- og ungdomskriminalitet og organisert kriminalitet, samt arbeidet for å redusere tilbakefall etter soning, og null-toleranse mot rasisme. Videre omtales tiltak knyttet til målsettingene om en god og effektiv konfliktløsning og forebygging, å sikre rettssikkerhet for individer og grupper, redusert sårbarhet i samfunnet og en åpen og kvalitetsbevisst forvaltning.

I pkt. 1.4 til 1.6 redegjøres det for budsjettmessige hovedprioriteringer for 2002, og det gis en oversikt over departementets programkategorier og miljøtiltak.

3.4 Komiteens generelle merknader

Komiteen mener at kriminalitet må bekjempes etter to hovedstrategier: Forebygging av kriminalitet og rask reaksjon på kriminelle handlinger. I kriminalitetsbekjempelsen er årsaker og virkemidler sammensatte og kompliserte. Det finnes ingen enkle løsninger. God kriminalpolitikk krever at søkelyset rettes både mot det ansvaret den enkelte har for egne handlinger, og mot de forhold i samfunnet som innvirker på kriminalitetsutviklingen. Komiteen mener det er av avgjørende betydning at den som bryter loven blir stilt til ansvar. Samfunnet må sette klare grenser for uakseptabel adferd i form av rask og riktig reaksjon fra myndighetene. Kampen mot kriminalitet kan ikke alene føres innenfor de rammer justissektoren råder over, men krever en helhetlig politikk som gir like muligheter for utdanning og arbeid til alle, sosial trygghet og små forskjeller mellom folk. Samarbeidet med andre sektorer og frivillige organisasjoner må stå sentralt.

Av særlig betydning for komiteen er kampen mot fattigdom. Fattigdomsbekjempelse er ikke viktig bare fordi fattigdom er et onde i seg selv, men også fordi store forskjeller mellom folk skaper grobunn for kriminalitet. Et samfunn med rettferdighet og trygghet forebygger og demper motsetninger, vold og kriminalitet. Komiteen mener kriminaldebatten må fokusere på kriminalitetens årsaker, forebygging og rehabilitering. En slik debatt må baseres på dokumentert materiale fra forskningsmiljøer.

Komiteen viser til at samfunnssikkerhet/beredskap, kriminalitetsbekjempelse, rask reaksjon og balanse i straffesakskjeden er forhold som har vært avgjørende for prioriteringene på justisbudsjettet.

Komiteen vil understreke viktigheten av at samfunnets sikkerhet og beredskapstiltak blir styrket. Terrorangrepene mot USA 11. september 2001 satte et kraftig søkelys på samfunnets sårbarhet og behov for ekstra innsats for økt sikkerhet og beredskap. Komiteen er tilfreds med Regjeringens satsning på dette området, blant annet ved at både Politiets Overvåkingstjeneste og den sivile beredskap får økte bevilgninger. Komiteen vil påpeke viktigheten av oppfølgingen av Sårbarhetsutvalgets innstilling, og understreker behovet for en koordinert innsats for samfunnets sikkerhet.

Komiteen konstaterer at kriminalitetsbildet i stadig større grad preges av internasjonale miljøer og grenseoverskridende kriminalitet. Det er derfor viktig å fortsette arbeidet med å tilpasse norsk lovverk og samarbeidsformer til internasjonale forhold.

I arbeidet for trygghet, kriminalitetsbekjempelse og rettssikkerhet er politi- og lensmannsetaten, domstoler og kriminalomsorgen i en særstilling. Innsatsen til aktørene i denne straffesakskjeden er av stor betydning både i forhold til primærforebygging, for å hindre ny kriminalitet og i ivaretakelsen av kriminalitetens ofre.

Komiteen viser til at det i 2001 er vedtatt omfattende organisatoriske reformer innenfor justissektoren. Strukturendringene i politiet og førsteinstansdom­stolene og opprettelsen av den nye Domstolsadministrasjonen i Trondheim skal iverksettes i 2002, og målet er en fornyelse og effektivisering av justissektoren. Også iverksettelsen av nylig vedtatte lovendringer knyttet til etterforskningsmetoder og straffegjennomføring, vil kunne bidra til en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse. Komiteen vil be departementet følge utviklingen av disse reformene nøye.

For å styrke rettssikkerheten legger komiteen vekt på å få en hurtigere straffesaksbehandling, herunder domsavsigelse og iverksetting av straff. Komiteen understreker at jo raskere reaksjon som iverksettes ved lovbrudd, jo større forebyggende effekt vil reaksjonen ha. Dette gjør at fokus på økt tempo i straffesakskjeden fortsatt har første prioritet. Politiet må bruke sine ressurser slik at lovbrudd blir møtt med en reaksjon fra myndighetene. Hver dag som går før en forbryter møter reaksjon, dom og soning svekker sjansen for at samfunnets innsats har effekt. En hurtigere straffesaksavvikling må særlig tilstrebes i saker der unge er tiltalt. Komiteen er kjent med Jahre-rapportens forslag til effektivisering av straffesakskjeden. Utvalget peker på at den største utfordringen når det gjelder saksbehandlingstiden i norsk strafferettspleie er å bli kvitt restansene hos politijuristene. Også arbeidet for å hindre tilbakefall er mest effektivt når det ikke går for lang tid fra en kriminell handling begås, til domsavsigelse og rehabilitering igangsettes. En hurtigere saksavvikling er også viktig for å unngå en oppsamling av straffbare forhold og en straffeutmåling i strid med den alminnelige rettsoppfatning.

For at straffesakskjeden skal fungere godt, må det sørges for en balansert og fleksibel ressurstilførsel til de ulike ledd. Dersom dette ikke avstemmes, vil ressurstilførsel ett sted kunne føre til opphoping av saker et annet sted.

Komiteen viser til at politi- og lensmannsetaten er blitt tilført store ressurser de senere år. Så langt synes det som politi- og lensmannsetatens innsats de senere år har gitt målbare resultater. Forbrytelser blir oppklart og oppklaringsprosenten har økt. Denne positive utviklingen må videreføres gjennom fortsatt høyt aktivitetsnivå. Samtidig ser vi at dette gir et økt press på domstolene og kriminalomsorgen. Faren for økt saksopphoping og danning av soningskøer er til stede. For å hindre ny ubalanse i straffesakskjeden og dermed reversering av den positive utviklingen vi har sett i arbeidet for å få hurtigere straffesaksbehandling, må økte ressurser til domstolene og kriminalomsorgen prioriteres de nærmeste årene. Komiteen vil vise til at Regjeringen har styrket kriminalomsorgen. Den økte bevilgningen gir kriminalomsorgen bedre mulighet til å opprettholde det høye aktivitetsnivået og kapasitetsutnyttelsen i fengslene.

Komiteen viser videre til Politireform 2000, som legger til rette for en enda bedre ressursutnyttelse i politi- og lensmannsetaten. Dette må gi en ytterligere styrking av det forebyggende arbeidet og raskere etterforskning og oppklaring av kriminalitet. Gjennom å forebygge og bekjempe kriminalitet imøtekommer politi- og lensmannsetaten den enkeltes behov for trygghet, lov og orden. Komiteen vil understreke at politiet skal være synlig og tilgjengelig i nærmiljøet. En tjeneste basert på nærhet til befolkningen bidrar til at folk føler seg tryggere i lokalsamfunnet, og det forebygger kriminalitet. Komiteen understreker betydningen av å forhindre en kriminell løpebane for barn og unge. Forebyggende tiltak og reaksjoner må settes inn så tidlig som mulig overfor barn, unge og familier i risikosonen. Dette må gjøres i samspill mellom familie, skole, barnevern, helse- og sosialetat, frivillige organisasjoner og politiet. Det er viktig for å hjelpe ungdom med rusproblemer og for å forebygge rekruttering til belastede miljøer.

Komiteen har med bekymring sett hvordan enkelte barn og unge under den kriminelle lavalder kan begå kriminelle handlinger uten at samfunnet følger dem godt nok opp. Sammen med foreldre/foresatte har samfunnet en viktig oppgave i å stanse en uheldig utvikling og å forebygge nye lovbrudd. Offentlige organer må samordne innsatsen og bli utstyrt med virkemidler for å bidra til positive oppvekstforhold for barn og unge, samt forhindre ny kriminalitet. Politiet bør tildeles en rolle i oppfølging av kriminalitet begått av barn og unge. Rettssikkerhetskravene for dem over den kriminelle lavalder skal også gjelde for dem under den kriminelle lavalder. Komiteen viser til de initiativ som ble tatt i Stortinget og under regjeringen Stoltenberg når det gjelder bekjempelse av barne- og ungdomskriminalitet, og ber om at Regjeringen følger opp dette viktige arbeidet.

Komiteen viser til at vold i det offentlige rom ofte er et resultat av vold i gjerningspersonens oppvekstmiljø. Studier kan tyde på at barn som er vitne til eller selv utsettes for vold, blir morgendagens voldsofre eller overgripere. Dette i seg selv bør være et argument for at bekjempelse av vold i hjemmet blir et prioritert område. Vold mot kvinner er brudd på grunnleggende menneskerettigheter, og et alvorlig samfunnsproblem. Kvinner må sikres et bedre vern mot truende og trakasserende gjerningsmenn. Menn som utøver vold bør gis et tilbud om behandling.

Politiet må utnytte de muligheter lovverket gir til å forebygge og bekjempe vold mot kvinner, som ileggelse av besøksforbud. Komiteen vil understreke at politiet både kan og bør forfølge saker selv om kvinner ikke anmelder gjerningsmannen, ved å benytte seg av muligheten til offentlig påtale. Komiteen har merket seg at forsøksprosjektet med mobile voldsalarmer vil bli igangsatt tidlig i 2002.

Komiteen mener at politi- og lensmannsetaten må utarbeide rutiner for hva som gjøres overfor volds- og trusselutsatte kvinner. Det påbegynte arbeidet med å sikre at hvert av de nye politidistriktene har ansatte med spisskompetanse på familievold må videreføres.

Komiteen mener at det ved flere forbrytelser er manglende samsvar mellom forbrytelsenes alvor og straffereaksjon. Trygghet for liv og helse må prioriteres. Derfor bør særlig alvorlige volds- og sedelighetsforbrytelser straffes strengt og medføre fengselsstraff. Komiteen ønsker en gjennomgang av straffenivået i ulike typer saker for å kartlegge i hvilken grad det er samsvar mellom forbrytelse og straffenivå.

Komiteen mener det er et problem med for lange varetektsopphold slik det er påpekt av Europarådets Torturovervåkningskomité, og vil i denne sammenheng fremheve Norges forpliktelser i henhold til de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene.

Komiteen viser til at domstolene er samfunnets viktigste konfliktløser. Domstolene har med dette også et ansvar for forebygging av konflikter. En særlig utfordring for domstolene vil være å opprettholde en forsvarlig og effektiv saksavvikling, tross økt saksmengde. Dette forutsetter nok ressurser, gode arbeidsrutiner og gode administrative systemer.

Lekdommere spiller en viktig rolle i rettssystemet gjennom å representere den alminnelige rettsoppfatning. Komiteen imøteser Regjeringens gjennomgang og vurdering av juryordningen.

Komiteen viser til at det er et overordnet mål at måten straffegjennomføringen er lagt opp på bidrar til å hindre ny kriminalitet etter soning. Kriminalomsorgen må sikres ressurser til å ivareta sine oppgaver knyttet til straffegjennomføring, rehabilitering og ettervern. Den straffedømte skal motiveres til å gjøre en egen innsats for å motvirke fremtidig kriminalitet. Arbeidet med å hindre tilbakefall blant dem som allerede har utviklet en kriminell løpebane, og spesielt overfor yngre lovbrytere, må prioriteres. I dette arbeidet må en ha særlig fokus på innholdet i soningen. Domfelte har aktivitetsplikt under gjennomføringen av straffen. Der den innsatte er motivert for det, må aktivitetsplikten fylles med arbeid, samfunnsnyttig tjeneste, opplæring - inklusive selvstudium, program eller andre tiltak som er egnet til å motvirke ny kriminalitet. Innsatte med rusproblemer bør gis tilbud om rehabiliteringstiltak og voldsutøvere bør gis tilbud om samtaler, terapi og aktiv oppfølging.

Komiteen viser til at sammenhengen mellom rusmiddelbruk, vold og kriminalitet er veldokumentert. Et stort antall ofre og gjerningspersoner er beruset når vold finner sted. I undersøkelser av vold i hjemmet blir alkoholpåvirkning registrert som en viktig forklaringsfaktor. Kvinner som har vært utsatt for grov vold fra nåværende eller tidligere ektefelle/partner, angir selv alkohol som viktigste forklaring på at de hadde vært utsatt for vold. For å sikre trygghet for alle grupper i befolkningen, må tiltak rettet mot å begrense omfanget av rusmiddelmisbruk være av sentral betydning. Det må rettes en særlig innsats for å redusere alkoholrelatert vold og kriminalitet.

Komiteen mener at et godt rettshjelpstilbud er et viktig redskap i kampen mot fattigdom. Den del av befolkningen som har størst behov for sosiale ytelser, er den som minst kjenner sine rettigheter. Det udekkede rettshjelpsbehovet i befolkningen knytter seg i stor grad til lovgivningen, som skal sikre utjevning av forskjellene i samfunnet.

Komiteen ber departementet nedsette en referansegruppe som vurderer effektiviseringsgevinsten opp mot den økonomiske investeringen i valget av teknologiske systemløsninger for justisvesenets IT-satsing. Komiteen forutsetter at en slik referansegruppe gis tilstrekkelig anledning til en kritisk gjennomgang av fordeler og ulemper ved de ulike løsningsalternativene før nye systemløsninger velges.

Komiteen viser ellers til de hovedmål og delmål for justissektoren som blir trukket opp i St.prp. nr. 1 (2001-2002), og slutter seg til disse.

3.5 Merknader fra de enkelte fraksjoner - partienes primære rammeforslag

Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det fremlagte forslaget til budsjett for justissektoren for 2002 ikke tar inn over seg de store samfunnsmessige utfordringer som sektoren står ovenfor. Disse medlemmer registrer med bekymring mangelfulle bevilgninger til domstoler, politi, påtalemyndighet og kriminalomsorg.

Disse medlemmer viser til at for Fremskrittspartiet står respekten for liv og helse og en oppvekst i trygghet i høysetet. Fremskrittspartiet er derfor svært opptatt av å bekjempe kriminalitet, særlig vold og overgrep mot barn, unge og gamle mennesker.

Disse medlemmer mener at samfunnet må ta et oppgjør med den økende gjengkriminaliteten som vi har vært vitne til. Slik terror er uakseptabel og må stoppes. Spesielt bekymringsfullt er det å se gjenger basert på etnisk bakgrunn som ikke respekterer norsk lov. Gjengene må brytes opp og samfunnet må gjennom sitt lovverk og sine straffereaksjoner vise at slik atferd er totalt uakseptabel.

Disse medlemmer mener videre at de utfordringer samfunnet står ovenfor kan løses ved å gjøre politiet mer synlig i det daglige liv og ved at forbrytelser etterforskes og straffes og ikke henlegges i samme grad som i dag. Det er også avgjørende at den eller de som idømmes en straff, faktisk må sone hele denne og ikke gis mulighet til løslatelse på prøve etter 2/3 tid slik dagens praksis er.

Disse medlemmer er også opptatt av at dersom rettssikkerheten skal økes, er det avgjørende at de som utdanner seg til politimenn og -kvinner faktisk får en jobb innen politiet etter endt utdanning. På samme måte må det utstyret som brukes være oppdatert i samsvar med dagens krav og utfordringer.

Disse medlemmer innser videre at den eller de som er dømt for straffbare forhold skal kunne ta et personlig oppgjør med egen handling ved å gjennomføre soningen. Da forutsettes det at det finnes tilgjengelig kapasitet for soning. I motsatt fall gis det et negativt signal, både ovenfor befolkningen og de straffedømte.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) hvor justissektoren ble foreslått styrket med til sammen 527,5 mill. kroner til ulike formål i forhold til forslaget fra regjeringen Stoltenberg i St.prp. nr. 1. (2001-2002). De viktigste områdene er planlagt styrket slik:

• – Domstolene styrkes med kr 50,0 mill. kroner

• – Kriminalomsorgen styrkes med 84,0 mill. kroner

• – Politihøgskolen styrkes med 5,0 mill. kroner

• – Politi og påtalemyndighet styrkes med 300,0 mill. kroner

• – Redningstjenesten styrkes med 25,0 mill. kroner

• – Straffesaksutgifter styrkes med 30,0 mill. kroner

• – Konfliktrådene styrkes med 8,0 mill. kroner

Domstolene styrkes med 50 mill. kroner for å få ned saksbehandlingstiden. Det er et mål å få økt kapasiteten innen domstolene. Ved å tilføre mer midler vil det være mulig å tilsette flere dommere og unngå bruk av vikarer. Det vil også sikre bedre kontinuitet i saksbehandlingen og bedre fremdrift. Det forutsettes videre at tilførte midler vil gjøre det enklere å forbedre dommerrekrutteringen.

Disse medlemmer peker på at domstolene med få unntak ikke makter å overholde tidsfristene som er satt som norm for behandlingstid. Selv om domstolene har økt sin produktivitet noe, øker saksmassen enda mer, slik at restansene totalt sett øker. Disse medlemmer viser til at departementet også har som målsetting at påtaleavgjørelse for lovbrytere under 18 år skal treffes i løpet av 6 uker, noe som igjen vil føre til økt press på domstolene.

Kriminalomsorgen styrkes med 84 mill. kroner for å få gjennomført økt volum innen kriminalomsorgen, jf. økningen hos domstolene. På denne måten vil det være mulig å bedre gjennomstrømningen innen rettsvesenet. Kapasiteten må derfor etter disse medlemmers syn økes. Økningen vil også gjøre det mulig å få flere aspiranter inn i tjenesten. Dersom arbeidet vedrørende soning skal kunne utføres på tilfredsstillende vis, må kriminalomsorgens fasiliteter tilpasses og vedlikeholdes på hensiktsmessig måte.

Politi og påtalemyndighet styrkes med 300 mill. kroner for å harmonisere samfunnets forventninger og etatens muligheter. Disse medlemmer mener det er spesielt viktig å få tilsatt personell i stillinger som holdes ubesatt grunnet dårlig økonomi. Videre er det et viktig signal å gi til de som utdanner seg til politiyrket at de har et arbeid å gå til etter endt utdanning.

Også innkjøp av utstyr som våpen, biler, helikopter m.m. må prioriteres for å få et effektivt og godt fungerende politi.

Det er med bekymring disse medlemmer registrerer opplysninger fra Politiets Fellesforbund om at til dels mistenkelige dødsfall ikke blir underlagt grundige undersøkelser (f.eks. at det gjennomføres obduksjoner i større grad enn hva tilfellet er i dag), grunnet manglende økonomisk handlingsrom.

Politihøgskolen styrkes med 5 mill. kroner fordi Politihøgskolen innehar en viktig samfunnsfunksjon. Dersom økt kompetanse skal oppnås for studentene, slik at disse blir i stand til å løse stadig mer komplekse kriminalsaker, må skolen etter disse medlemmers syn tilføres mer midler. Politihøgskolen er videre avhengig av et nivå som sikrer og videreutvikler den faglige og pedagogiske kvaliteten. Tilførte midler vil også gjøre tilbudet bedre innen forskning.

Redningstjenesten styrkes med 25 mill. kroner slik at redningstjenesten kan utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer peker på at redningstjenesten ofte er avgjørende for om mennesker omkommer eller reddes. Vi har en lang kyst med svært varierende klimatiske forhold som tilsier at beredskapen må være tilfredsstillende. Et annen og ny utfordring er oljefrakt fra Nord-Russland på yttersiden av norskekysten og sørover mot Europa. Dersom en slik transport skulle gå på grunn eller synke, vil det kunne føre til en miljøkatastrofe langs kysten. En styrket redningstjeneste vil derfor også være et viktig redskap for å sikre trygghet, farbarhet og redusert fare for miljøkatastrofer.

Straffesaksutgifter styrkes med 30 mill. kroner. Som en konsekvens av at kapasiteten i domstolene økes, må dette området også styrkes. Området dekker vesentlig advokatsalær som har økt etter innføring av merverdiavgift på tjenester. Videre synes det som om saksmengden innen Den rettsmedisinske kommisjonen øker, noe som igjen vil lede til økte utgifter. Økt domstolskapasitet vil også medføre at flere saker som kvalifiserer til fri sakførsel vil bli ført for domstolene.

Konfliktrådene styrkes med 8 mill. kroner. Konfliktrådenes oppgaver tilsier etter disse medlemmers oppfatning at området bør styrkes. Mange unge lovbrytere får sine saker avgjort i dette forum, noe som reduserer presset på de ordinære domsinstanser. For å øke sakskapasiteten og saksbehandlernes kompetanse, bør bevilgningen på kapittel 474 økes.

Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2002 i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) hvor Sosialistisk Venstreparti foretar følgende prioriteringer innenfor justisområdet i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002):

Kap. 440 Politi- og lensmannsetaten styrkes med 3,2 mill. kroner som skal gå direkte til opprettelse av stillinger ved de fem største politidistriktene med spesialkompetanse på familievold og voldtekt. Dette medlem vil påpeke viktigheten av at man i styringsdialogen mellom POD og de enkelte politidistriktene prioriterer opprettelsen av tilsvarende stillinger ved de distrikter som ikke har slike, i tråd med målsetningen i handlingsplanen "Vold mot kvinner". Videre er det av avgjørende betydning at kompetansen på området heves både i domstolene og i politi- og lensmannsetaten.

1,8 mill. kroner overføres fra kap. 3410 Rettsgebyr på rammeområde 5 i form av økt grunnsats for rettsgebyret (se nedenfor) og til kap. 840 Krisetiltak post 70, Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv. på rammeområde 2. Overføringen skal gå til å gjeninnføre spleiselaget staten/Oslo kommune for å opprettholde og videreutvikle Oslos avdeling av Alternativ til Vold (ATV). Senteret er unikt og svært viktig i voldsforebyggende sammenheng, da det er et spesialtilbud for personer - i hovedsak menn - med voldsproblemer. Sosialistisk Venstreparti ønsker å støtte opp om dette senteret som en kompetanseutviklende ressurs til gode for hele landet.

Kap. 470 Fri rettshjelp styrkes med 17,5 mill. kroner, slik at inntektsgrensen for å kunne motta slik hjelp oppjusteres fra 200-210 000 kroner til 210-220 000 kroner. På sikt ønsker dette medlem at denne inntektsgrensen må opp på gjennomsnittsnivået for den norske befolkning. Dette medlem ønsker videre at ordningen med fri rettshjelp skal innbefatte flere områder enn i dag.

Kap. 474 Konfliktråd styrkes med 15 mill. kroner. Mye tyder på at bruken av konfliktråd vil øke i forbindelse med satsingen mot barne- og ungdomskriminalitet. I tillegg er det dette medlems ønske at ordningen i større grad skal benyttes.

Kap. 430 Kriminalomsorg styrkes med 20 mill. kroner. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for å styrke bemanningen i Kriminalomsorg i frihet, og at denne bør dobles i løpet av en femårsperiode.

Inntektene på kap. 3410 og kap. 3440 økes med totalt 51 600 000 kroner, ved at grunnsatsen for rettsgebyret økes fra 670 kroner til 700 kroner.

Kap. 3440 Politidirektoratet - politi- og lensmanns­etaten: Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti primært går imot den foreslåtte økningen av passgebyret fra 3/4 R til 5/6 R, og således reduserer inntektene med 15 mill. kroner.

Kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten: Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti går imot Regjeringens forslag om å øke antallet asyluttransporteringer med 1 000 personer, til 7 000. Dette medlem vil påpeke at hoveddelen av verdens flyktninger huses av fattige naboland som bærer langt større byrder enn Norge. Det er stor uro og krigstilstander med store flyktningestrømmer flere steder i verden. Fattigdom og håpløshet er andre årsaker til at mennesker søker å komme til roligere og mer velstående deler av verden. Det er svært viktig at Norge tar sin del av ansvaret. Dette medlem vil understreke viktigheten av at asylsøkeres rettssikkerhet blir ivaretatt og at søknader behandles på forsvarlig vis.

3.6 Merknader fra de enkelte fraksjoner - prioriteringer innenfor vedtatt rammebevilgning

Merknader fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, har i forhandlinger blitt enige om enkelte justeringer innenfor den vedtatte ramme.

Fremskrittspartiet vil gi sin subsidiære støtte til det fremforhandlede endrede forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti.

Merknader fra Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til Stortingets beslutning av 28. november 2001 om netto utgiftsramme for rammeområde 5. Disse medlemmer vil foreta følgende endringer innenfor den vedtatte ramme i forhold til det fremlagte forslag fra regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002):

Merknader fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg i utgangspunktet til regjeringen Bondeviks forslag til utgifts- og inntektsposter under rammeområde 5, slik det fremkommer av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002).

Disse medlemmer viser til Stortingets beslutning av 28. november 2001 om netto utgiftsramme for rammeområde 5, som ga en økt ramme i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik. Disse medlemmer vil i sin fordeling av den økte rammen se justissektoren i en helhetlig sammenheng og gjøre sine prioriteringer ut fra dette.

På bakgrunn av Stortingets beslutning av 28. november 2001 om netto utgiftsramme for rammeområde 5, kan disse medlemmers forslag til endringer i forhold til forslag fra regjeringen Bondevik II i St. prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) oppsummeres slik:

1) Kap. 440 postene 1 og 21 reduseres med hhv. 10 og 5 mill. kroner knyttet til uttransportering av asylsøkere, samtidig som post 1 økes med 3,2 mill. kroner til opprettelse av familievoldskoordinatorer.

Merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Stortingets beslutning av 28. november 2001 om netto utgiftsramme for rammeområde 5.

Disse medlemmer vil foreta følgende endringer innenfor den vedtatte ramme i forhold til det fremlagte forslag fra regjeringen Bondevik i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002):