2.1 Skatt fra personer

2.1.1 Toppskatten

2.1.1.1 Sammendrag

Regjeringen foreslår at grensen for å betale toppskatt økes slik at arbeidstakere med gjennomsnittlig lønn ikke skal betale toppskatt. Forslaget vil gi lavere marginalskatt til mange arbeidstakere. Regjeringen foreslår derfor å øke inntektsgrensen i trinn 1 i toppskatten med om lag 10,7 pst. for klasse 1. Det innebærer at innslagspunktet økes fra 289 000 kroner til 320 000 kroner i klasse 1. Gjennomsnittlig lønnsinntekt inklusive overtid for en heltidsansatt er beregnet til om lag 316 800 kroner i 2002. Forslaget innebærer dermed at en heltidsansatt med gjennomsnittlig årslønn ikke skal betale toppskatt. Skattytere med en personinntekt over 320 000 kroner i 2002, og som lignes i klasse 1, vil med dette forslaget isolert sett få en skattelette på 2 527 kroner ift. referansesystemet. Skatteletten er beregnet til om lag 1 880 mill. kroner påløpt og 1 500 mill. kroner bokført i 2002.

Toppskattegrensen i klasse 2 foreslås holdt nominelt uendret på 342 200 kroner, noe som isolert sett gir en skatteøkning på 1 963 kroner ift. referansesystemet for en skattyter i klasse 2 med over 357 000 kroner i personinntekt i 2002. Forslaget anslås isolert sett å gi en innstramming på om lag 130 mill. kroner påløpt og 100 mill. kroner bokført.

Regjeringen foreslår også å justere innslagspunktet for trinn 2 i toppskatten med om lag anslått lønnsvekst fra 793 200 kroner til 830 000 kroner.

Med Regjeringens forslag til skatteopplegg for 2002 vil anslagsvis 740 000 skattytere være i toppskatteposisjon i 2002. Dette er om lag 130 000 færre enn i 2001, og omtrent samme antall toppskattytere som i 1992. Denne gruppen vil dermed få redusert marginalskatten sin fra 49,3 pst. til 35,8 pst., noe som vil gjøre det relativt sett mer lønnsomt å øke arbeidsinnsatsen sin noe.

Det vises til forslag til § 3-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002.

2.1.1.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Bondevik II følger opp regjeringen Stoltenbergs forslag om å øke innslagspunktet for trinn 1 i toppskatten slik at heltidsansatte med gjennomsnittlig lønnsinntekt ikke skal betale toppskatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002 med følgende endringer:

§ 3-1 Toppskatt skal lyde:

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 350 000 kroner i klasse 0 og 1 og 403 000 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 830 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 350 000 kroner i klasse 0 og 1 og 403 000 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 830 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002 med følgende endring:

§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 308 160 kroner i klasse 0 og 1 og 342 200 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 513 600 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 308 160 kroner i klasse 0 og 1 og 342 200 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 513 600 kroner i klasse 0, 1 og 2."

Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002 med følgende endring:

§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 301 300 kroner i klasse 0 og 1 og 323 500 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 513 600 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 301 300 kroner i klasse 0 og 1 og 323 500 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 513 600 kroner i klasse 0, 1 og 2."

Dette medlem viser til merknad under punkt 1.1.3.

2.1.2 Standardfradrag

2.1.2.1 Sammendrag fra St. prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

Det gis minstefradrag i lønns- og pensjonsinntekt. Regjeringen foreslår at øvre grense i minstefradraget økes fra 40 300 kroner til 43 000 kroner, dvs. en økning på om lag 6,7 pst. Nedre grense i minstefradraget foreslås holdt nominelt uendret. Formålet med overreguleringen av øvre grense i minstefradraget er både å bidra til en bedre inntektsfordeling og ikke minst gjøre det mer lønnsomt å arbeide for personer med lavere inntekter. Forslaget innebærer at marginalskatten for alle med lønns- og pensjonsinntekter mellom 191 000 kroner og 195 500 kroner i 2002 vil bli redusert fra 35,8 pst. til 29,6 pst. For personer med lønns- og pensjonsinntekter over 195 500 kroner reduseres skatten isolert sett med 276 kroner. Oppreguleringen av øvre grense i minstefradraget anslås isolert sett å gi en skattelette på om lag 500 mill. kroner påløpt og 390 mill. kroner bokført.

Det vises til forslag til § 7-3 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002.

Som et alternativ til minstefradraget gis det særskilt fradrag i arbeidsinntekt mv. (lønnsfradraget). Personer med lønnsinntekt kan velge det høyeste av minstefradraget og lønnsfradraget. Det foreslås at fradraget på 31 800 kroner holdes nominelt uendret fra 2001 til 2002. Det vil lønne seg for skattytere med under 144 500 kroner i lønnsinntekt å bli lignet etter lønnsfradraget i stedet for minstefradraget. Disse vil isolert sett få en skatteøkning på 379 kroner ift. referansesystemet. Isolert sett anslås dette å gi en innstramming på om lag 125 mill. kroner påløpt og 100 mill. kroner bokført.

Det vises til forslag til § 7-3 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002.

Samlet vil om lag 65 000 skattytere få lavere marginalskatt som følge av endringene i minstefradraget og lønnsfradraget.

Det gis personfradrag (tidligere kalt klassefradrag) ved beregning av skatt på alminnelig inntekt for alle personlige skattytere. Det foreslås at personfradragene oppjusteres om lag med anslått lønnsvekst til 30 100 kroner i klasse 1 og til 60 200 kroner i klasse 2.

Det vises til forslag til § 7-5 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002.

2.1.2.2 Sammendrag fra St. prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Regjeringen foreslår å øke øvre grense i minstefradraget til 44 000 kroner. Dette gjør det mer lønnsomt å arbeide for personer med lavere inntekter. Forslaget innebærer isolert sett at om lag 30 000 flere vil få redusert marginalskatten fra 35,8 pst. til 29,6 pst. i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. Samlet sett vil om lag 90 000 personer få redusert marginalskatt som følge av endringene i minstefradraget og lønnsfradraget i forhold til referansesystemet for 2002. Økt minstefradrag vil isolert sett gi en skatteyter med 200 000 kroner eller mer i lønns- og pensjonistinntekt en skattelette på 556 kroner regnet i forhold til referansesystemet.

Økningen i øvre grense i minstefradraget vil gi en skattelette på om lag 490 mill. kroner påbeløpt og 390 mill. kroner bokført i 2002 i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag.

2.1.2.3 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens forslag, med unntak av økning i øvre grense i minstefradraget.

Disse medlemmer foreslår i justeringen av Regjeringens budsjett å øke satsen i minstefradraget til 23 pst. Disse medlemmer viser til omtale av dette forslaget under punkt 27.1 i Innst. O. nr. 3 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg foreslo en økning i minstefradraget på 2 700 kroner tilsvarende 6,7 pst. Disse medlemmer viser til at denne økningen også må sees i sammenheng med de skattelettelser som ble gitt for de laveste inntektene i de to foregående år. I budsjettavtalen for 2000 med den forrige regjeringen Bondevik fikk Arbeiderpartiet gjennomslag for et eget lønnsfradrag for de lavest lønte. For en inntekt på 100 000 kroner innebar dette en skattelette på 2 800 kroner. Samlet innebar denne reformen en skattelette på 1,2 mrd. kroner. Dette ble fulgt opp med ytterligere 1 mrd. kroner i skattelette i inneværende år gjennom en økning i minstefradraget på over 10 pst.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag til en ytterligere økning i minstefradraget på 1 000 kroner. En ytterligere økning i øvre grense for minstefradraget treffer bare inntekter over 200 000 kroner. Disse medlemmer mener at en videre justering av standardfradragene må innrettes mot lavere inntekter. Det vil være god fordelingspolitikk og bra med tanke på økt arbeidstilbud.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår en økning i satsen i minstefradraget på to prosentpoeng til 24 pst. Dette gir skattelette for lønnsinntekter mellom 140 000 og 180 000 kroner. For en inntekt på 175 000 kroner blir skatteletten om lag 1 000 kroner. Grunnen til at forslaget ikke gir skattelette for lønnsinntekter under 140 000 kroner skyldes lønnsfradraget som for disse inntektene har større verdi enn minstefradraget. For pensjonister blir det skattelette for pensjonsinntekter opp til 170 000 kroner. Fordelingsvirkningene av forslaget for lønnstakere går fram av følgende tabell i svar fra finansministeren på spørsmål fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 17. november 2001:

Endring i skatt på lønn for en lønnstaker som lignes i klasse 1

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak med følgende endring:

§ 7-3 første punktum skal lyde:

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 43 000 kroner."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i punkt 1.1.3 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002 med følgende endringer:

§ 7-3 første punktum skal lyde:

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 46 000 kroner.

§ 7-5 Personfradrag skal lyde:

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 40 000 kroner i klasse 1 og 80 000 kroner i klasse 2."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002 med følgende endring:

"§ 7-3 første punktum skal lyde:

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 49 500 kroner.

§ 7-3 annet punktum skal lyde:

Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 36 100 kroner."

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslår at satsen for minstefradrag økes fra 22 pst. til 23 pst. og viser til lovendringsforslag i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) kapittel 27.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår at satsen for minstefradraget økes fra 22 pst. til 24 pst. og viser til lovendringsforslag i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) punkt 27.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet foreslår at satsen for minstefradrag økes fra 22 pst. til 27,5 pst. og viser til lovendringsforslag i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) punkt 27.

2.1.3 Særskilte regler for pensjonister mv.

2.1.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

Pensjonister betaler lavere skatt enn lønnstakere med samme inntektsnivå. Det skyldes i hovedsak lavere trygdeavgift, særfradrag for alder mv. og den særskilte skattebegrensningsregelen for pensjonister, jf. skatteloven § 17-1.

Skattebegrensningsregelen medfører at pensjonister og enslige forsørgere med overgangsstønad med lave pensjoner mv. og lav nettoformue ikke betaler skatt. Denne fordelen avtrappes med stigende inntekter ved at alminnelig inntekt utover den skattefrie nettoinntekten skattlegges med en sats på 55 pst. Skattefordelen avtrappes raskere for pensjonister mv. med høy formue ved at disse får 2 pst. av nettoformuen over 200 000 kroner lagt til inntekten innenfor dette særskilte regelverket.

I 2001 blir anslagsvis 47 pst. av de trygdede omfattet av skattebegrensningsregelen. Av disse er det om lag 80 pst. som betaler inntektsskatt og om lag 20 pst. som ikke betaler skatt. Resten av de trygdede betaler skatt etter ordinære skatteregler.

Det foreslås at grensene for skattefrie nettoinntekter for pensjonister mv. som kommer inn under skattebegrensningsregelen, justeres med anslått lønnsvekst til 80 100 kroner for enslige og til 130 700 kroner for ektepar. Grensen for skattefri pensjonsinntekt, hvis de ikke har andre inntekter, fradrag eller netto formue over 200 000 kroner, øker med dette forslaget fra knapt 98 500 kroner til om lag 102 700 kroner i 2002 for enslige og fra om lag 160 800 kroner til knapt 167 600 kroner for ektepar. Avtrappingssatsen på 55 pst. samt sats og grense for formuestillegget foreslås holdt uendret fra 2001 til 2002.

Det vises til forslag til § 7-6 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002.

Det foreslås at særfradragene for alder og uførhet mv. på 17 640 kroner holdes nominelt uendret fra 2001 til 2002. Dette gir isolert sett en innstramming på om lag 95 mill. kroner påløpt. Forslaget innebærer isolert sett en innstramming på 210 kroner ift. referansesystemet. Nivået på særfradraget vil ikke ha betydning for pensjonister med lave og midlere inntekter som kommer inn under skattebegrensningsregelen.

2.1.3.2 Sammendrag fra St. prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Alders- og uførepensjonister mv. får et særfradrag på maksimalt 17 640 kroner pr. år. Regjeringen Stoltenberg foreslo å videreføre dette fradraget nominelt. Det foreslås at fradraget justeres i takt med anslått lønnsvekst og økes til 18 360 kroner pr. år. Endringen i særfradraget for alder og uførhet får ikke virkning for pensjonister med lavere eller midlere inntekter da de kommer inn under skattebegrensingsregelen.

Forslaget innebærer isolert sett en skattelettelse i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag på om lag 95 mill. kroner påløpt og 80 mill. kroner bokført i 2002.

2.1.3.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget om å øke særfradraget for alder og uførhet mv. forutsetter endring av skatteloven § 6-81, som er fremsatt i Ot.prp. nr. 21 (2001-2002).

Komiteen viser til at forslaget i tilleggsproposisjonen om økning av særfradraget er omtalt også i Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) punkt 2.2.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, herunder om økning i særfradraget, men foreslår en ytterligere økning i skattebegrensningsregelen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak med følgende endring:

§ 7-6 skal lyde:

Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17 1 første ledd skal være 81 100 kroner for enslige og 131 700 kroner for ektepar og samboere som går inn under skatteloven § 2­ 16."

Disse medlemmer foreslår i justeringen av Regjeringens budsjett å øke de skattefrie nettogrensene for pensjonister med 1 000 kroner. Eksempelvis vil en enslig pensjonist med 120 000 kroner i pensjonsinntekt med dette få en skattelette på 1 210 kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg foreslo pris- og lønnsjustering av de skattefrie nettoinntektsgrensene i skattebegrensningsregelen som sikrer nullskatt for pensjonsinntekter med små tilleggspensjoner og skattereduksjon for pensjonsinntekter opp til over 160 000 kroner sammenliknet med "ordinær pensjonistbeskatning". Disse medlemmer går videre inn for å øke de skattefrie nettoinntektsgrensene i skattebegrensningsregelen for pensjonister. Dette gir sammen med økningen i minstefradraget betydelige skatteletter for pensjonister med lave og middels pensjoner. En enslig pensjonist med 150 000 kroner i pensjonsinntekt vil få en skattelette på 2 200 kroner. Fordelingsvirkningene av forslaget for pensjonister går fram av svar fra finansministeren på spørsmål fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 17. november 2001:

Endring i skatt for utvalgte eksempler på enslige pensjonister

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om justering av særfradragene for alder og uførhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer forslag om at særfradraget økes til 25 000 kroner, jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) punkt 2.6.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis skatteopplegg vil gi lettelser i beskatning for pensjonister med inntekter opp til noe over 300 000 kroner. Skattelettelsen vil være større enn den som er foreslått av Regjeringen. Øking av minstefradraget er en mer presis måte å gi lettelser på enn øking av særfradraget. Disse medlemmer viser videre til at nivået på særfradraget ikke vil ha betydning for pensjonister med lavere og midlere inntekter pga. skattebegrensingsregelen. Økning av særfradraget vil gi lettelser for de med høyere pensjoner. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at særfradraget nominelt holdes uendret.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til merknad under kap. 1.1.3. De hensyn som ligger bak forslaget om å øke særfradraget for alder og uførhet er ivaretatt i de grep som ligger i Senterpartiets forslag under dette kapittel.

Dette medlem viser også til sitt alternative budsjett der det foreslås å øke prosentsatsen i minstefradraget til 27,5 pst. Dette vil gi en bedre sosial profil enn å øke særfradraget.

2.1.4 Fradrag for fagforeningskontingent, kontingent til yrkes- og næringsorganisasjoner og gaver til visse frivillige organisasjoner

2.1.4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

Skattytere som er medlem av fagforening kan etter gjeldende regler innrømmes fradrag for fagforeningskontingent på inntil 900 kroner i året. Alternativt kan det innrømmes et fradrag på minimum 500 kroner og på inntil 900 kroner for gaver til visse frivillige organisasjoner på nærmere bestemte vilkår. Næringsdrivende skattytere kan også få fradrag for medlemskontingent til næringsorganisasjon på 900 kroner eller 2 promille av samlet utbetalt lønn, dersom dette gir et høyere fradrag.

Regjeringen foreslår å heve fradraget for fagforen­ingskontingent, fradraget for gaver til frivillige organisasjoner og fradraget for medlemskontingent til næringsorganisasjoner til 1 800 kroner for inntektsåret 2002. Den alternative fradragsgrensen for medlemskontingent til næringsorganisasjoner, på 2 promille av samlet utbetalt lønn, foreslås holdt uendret. Forslaget gir isolert sett en skattelette på inntil 252 kroner. Forslaget anslås å redusere skatteinntektene med 280 mill. kroner påløpt og 225 mill. kroner bokført i 2002.

Forslaget vil stimulere til økte bidrag til de frivillige organisasjonene, og kan delvis kompensere organisasjonene for den økte merverdiavgiften organisasjonene får som følge av merverdiavgiftsreformen. I tillegg har Regjeringen satt av 100 mill. kroner som kompensasjon på statsbudsjettet, jf. Gul bok.

2.1.4.2 Sammendrag fra St. prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Regjeringen foreslår å videreføre det maksimale fradraget for fagforeningskontingent, fradraget for gaver til frivillige organisasjoner og fradraget for medlemskontingent til næringsorganisasjoner på 900 kroner i 2002.

Forslaget om å opprettholde fradraget for fagforen­ingskontingent på 900 kroner må sees i sammenheng med at utgifter av denne typen normalt inngår i minstefradraget. Et medlemskap i en fagforening innebærer ofte i tillegg ulike private tjenester, som for eksempel billigere forsikring. Etter Regjeringens syn er det ingen grunn til at slike private tjenester skal subsidieres gjennom skattesystemet. Det vises i denne sammenheng til forslaget om å heve øvre grense i minstefradraget med 1 000 kroner.

Regjeringen ser det som en sentral oppgave å legge forholdene til rette for frivillige organisasjoner. I denne forbindelse vil Regjeringen se nærmere på ulike tiltak som kan bedre de økonomiske rammebetingelsene for frivillige organisasjoner, herunder bl.a. mulighetene for å endre innretningen av inntektsfradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002.

Forslaget om en nominell videreføring av fradraget for fagforeningskontingent, kontingent til yrkes- og næringsorganisasjoner og gaver til visse frivillige organisasjoner gir en samlet innstramming på om lag 280 mill. kroner påløpt og 225 mill. kroner bokført i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag.

Forslaget må sees i sammenheng med at Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til frivillige organisasjoner med om lag 100 mill. kroner i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag.

2.1.4.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til at regjeringen Stoltenbergs forslag om økning i fradragsgrensene krevde lovendring, som ble fremsatt i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) punkt 2.3. Regjeringen Bondevik II trakk lovendringsforslaget tilbake i Ot.meld. nr. 2 (2001-2002). Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) punkt 2.3 når det gjelder dette forslaget.

Komiteen viser til merknader i punkt 3.4.2.2 når det gjelder merverdiavgiftskompensasjon.

2.1.5 Andre grenser og fradrag mv.

2.1.5.1 Sammendrag

I tråd med praksis fra tidligere år, foreslås det at øvrige mer spesielle grenser og fradrag ikke justeres. Dette innebærer nominell videreføring av bl.a. særskilt fradrag for personlige skattytere i Nord-Troms og Finnmark, fisker- og sjømannsfradraget, fradrag for premie innbetalt til IPA (individuelle pensjonsavtaler), fradrag for pass og stell av barn, beløpsgrensene i BSU (boligsparing for ungdom), nedre grense for skatt på utbytte til personlige skattytere, særskilt fradrag i næringsinntekt for landbruk, formuestillegget i skattebegrensningsregelen for pensjonister mv. og beløpsgrensene i inntektsbeskatningen av egen bolig og fritidseiendommer. Også beløpsgrensene i formues­-skatten foreslås holdt nominelt uendret fra 2001 til 2002. Dette anslås samlet sett å gi en innstramming på om lag 215 mill. kroner påløpt og 170 mill. kroner bokført, inklusive samspillseffekter.

Etter gjeldende regler gis skattyter fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted (arbeidsreise) med den delen av samlet beregnet reisebeløp som overstiger 8 800 kroner i løpet av inntektsåret. Det foreslås at denne nedre beløpsgrensen justeres med anslått lønnsvekst til 9 200 kroner.

2.1.5.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget om justering av nedre beløpsgrense for arbeidsreise forutsetter lovendring, jf. Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) punkt 2.1, jf. Innst. O. nr. 3 (2001-2002) punkt 2.1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i sitt forslag til inntektsproveny fra skatt på formue og inntekt regnet inn lønnsjustering av beløpsbegrensene i særskilt fradrag i arbeidsinntekt, formuestillegget i skattebegrensningsregelen for pensjonister, det særskilte fradrag i Finnmark og Nord-Troms, det særskilte fradrag i næringsinntekt for landbruk, det maksimale fradrag for premie til IPA og foreldrefradrag for legitimerte utgifter til pass og stell av barn.

Disse medlemmer viser til at det såkalte fisker- og sjømannsfradraget har vært uendret på kr 70 000 siden 1992. Ved å legge til grunn gjennomsnittlig årslønnsvekst siden 1992, og anslått lønnsvekst for 2001-2002, skulle fradraget vært ca. kr 105 000. Dette har åpenbart forverret de økonomiske vilkårene for norske sjøfolk, og trolig bidratt til at vi i dag har færre sjøfolk enn vi ellers ville hatt.

Disse medlemmer ønsker en opptrappingsplan for å ta igjen det tapte og foreslår at fradraget i første omgang øker til kr 85 000 for året 2002.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002 med følgende endring:

§ 2-1 skal lyde:

Personlig skatteyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 800 000 kroner i klasse 0 og 1 og 830 000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-80 til § 6-83 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

Disse medlemmer er av den oppfatning at pendlere blir beskattet unødig hardt. Forslaget om å lønnsjustere beløpsgrensene for nedre reisebeløp fra kr 8 800 til kr 9 200 vil bidra til fortsatt hard beskatning av denne gruppen. Disse medlemmer kan derfor ikke støtte denne økningen og vil på bakgrunn av dette stemme for at beløpet blir opprettholdt på kr 8 800.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002 med følgende endring:

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1 Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 200 000 kroner i klasse 0 og 1 og 200 000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-80 til § 6-83 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

§ 2-3 skal lyde:

§ 2-3 Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kap. 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 200 000 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven § 6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. og ikke lavere enn 0,4 pst. Høyeste sats gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen.

§ 3-2 annet ledd skal lyde:

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 11,4 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 14,9 pst."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet går imot heving av nedre grense i fradragsbeløpet for pendlere og viser til merknad i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) under punkt 2.1.

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter for øvrig Regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag utenom:

• a) forslaget om heving av beløpsgrensen for nedre reisebeløp fra kr 8 800 til kr 9 200,

• b) forslaget til beløpsgrense på bunnfradraget i boligbeskatningen på kr 80 000,

• c) forslag til sats på minstefradraget på 23 pst.,

• d) forslaget til fradrag for fagforeningskontingent.

Dette medlem viser til Innst. O. nr. 3 (2001-2002), der dette medlem har fremmet forslag om:

• a) at beløpsgrensen for nedre reisebeløp skal være kr 8 800,

• b) at bunnfradraget i boligbeskatningen settes til kr 200 000,

• c) at satsen i minstefradraget settes til 27,5 pst.,

• d) at beløpsgrensen for fratrekk for fagforeningskontingent settes til kr 1 800.

Dette medlem viser for øvrig også til sine forslag i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) om fisker- og sjømannsfradraget og enkeltmannshusholdningsfradraget.

2.1.6 Barnetrygd

2.1.6.1 Sammendrag

I 2001 er den generelle satsen for barnetrygd 11 664 kroner pr. barn pr. år. Stønadsmottakere i Nord-Troms og Finnmark får ekstra barnetrygd på 3 792 kroner. For barn mellom 1 og 3 år gis det et småbarnstillegg på 7 884 kroner. Enslige forsørgere har rett til barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk forsørger. Det gis i tillegg ett ekstra småbarnstillegg til enslige forsørgere med barn under 3 år som fyller vilkårene for både full overgangsstønad og utvidet barnetrygd.

Det foreslås å holde den generelle barnetrygdsatsen nominelt uendret. Dette innebærer en innstramming på om lag 590 mill. kroner i forhold til referansesystemet. Tilsvarende foreslås for småbarnstillegget og den ekstra barnetrygden i Finnmark og Nord-Troms. Dette anslås isolert sett å gi en innstramming på om lag 45 mill. kroner i forhold til referansesystemet.

Samlet innebærer nominell videreføring av satsene i barnetrygden en innstramming på om lag 635 mill. kroner i 2002 ift. referansesystemet. Innstrammingen må ses i sammenheng med Regjeringens satsing på barnehager, jf. Gul bok. I tillegg vil forslagene om lettelser i skatter og avgifter på til sammen knapt 7,7 mrd. kroner påløpt utenom barnetrygden også komme barnefamiliene til gode.

2.1.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett har prisjustert barnetrygden opp med 1,9 pst.

Disse medlemmer går derfor inn for en økning av barnetrygden i forhold til det som Regjeringen har foreslått.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstreparti sitt alternative budsjett, der det er foreslått å auke barnetrygda for tredje og fjerde barn med 3 792 kroner pr. år, totalt 640 mill. kroner. Desse medlemene vil peike på at det å auke barnetrygda for familiar med mange barn, er av dei mest treffsikre tiltaka for å betre tilhøva for fattige barnefamiliar.

2.1.7 Normrente for beregning av fordel av rimelig lån hos arbeidsgiver

2.1.7.1 Sammendrag

Fordelen ved rimelige lån i arbeidsforhold beskattes ut fra en normrente som fastsettes i Stortingets skattevedtak for det enkelte år. Rentefordelen settes til differansen mellom normrenten og den renten som skattyter betaler, dersom lånet er gitt av nåværende eller tidligere arbeidsgiver. Dette gjelder også dersom lånet er gitt av andre, og arbeidsgiver har formidlet lånet eller lånet er foranlediget av arbeidsforholdet.

Normrenten skal fastsettes med utgangspunkt i lånevilkårene i markedet. Gjeldende pengemarkedsrenter tilsier at normrenten holdes på samme nivå som i 2001. Det foreslås derfor at normrenten for 2002 fastsettes til 6 pst.

Det vises til forslag til § 7-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002.

2.1.7.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.1.8 Beskatning av firmabiler mv.

2.1.8.1 Sammendrag

Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil (firmabil) er skattepliktig som fordel vunnet ved arbeid. Fordelen skal fastsettes etter en privat kjørelengde på 10 000 km pr. år, tillagt faktisk kjøring mellom hjem og arbeidssted. Dersom firmabilen har en opprinnelig listepris som overstiger 450 000 kroner, skal den årlige fordelen tillegges 10 pst. av den overskytende listeprisen.

Gjeldende firmabilbeskatning er gunstig. Det skyldes blant annet at kilometersjablonen trolig er for lav ift. faktisk privat kjøring, ettersom den årlige samlede kjørelengden med personbil i gjennomsnitt utgjør om lag 13 500 km.

Regjeringen foreslår å stramme inn i beskatningen av firmabiler ved å øke sjablonen for privat kjøring med firmabil med 3 000 km til 13 000 km.

Personer som benytter yrkesbil ifm. nærings­virk­som­het eller lønnet yrke, kan i utgangspunktet kreve fradrag for alle kostnader forbundet med denne yrkeskjøringen (inkl. bensinutgifter og fradrag for verdiforringelse). Samtidig skal privat bruk av yrkesbil beskattes som fordel vunnet ved arbeid. Denne beskatningen gjennomføres i utgangspunktet ved at det samlede fradraget for kostnader ved bilholdet begrenses til faktiske kostnader som overstiger den ordinære fordelsbeskatningen av firmabiler som angitt over. Beskat­ningen av privat bruk av yrkesbiler skjer dermed i form av reduserte fradragsmuligheter for bilholdet og ikke i form av et sjablonmessig inntektspåslag.

Forslaget om å øke denne ordinære fordelsbeskatningen for firmabil fra 10 000 til 13 000 km får i prinsippet også virkning for skattytere som eier/leier yrkesbil siden fradraget for de faktiske kostnadene ved bilholdet reduseres. Etter gjeldende regler skal fradraget for privat bruk av bilen likevel ikke reduseres til et lavere beløp enn 50 pst. av de samlede kostnadene ved bilholdet. Dersom eksempelvis de årlige fradragsberettigede utgiftene på en bil utgjør 70 000 kroner og den private fordelen etter standardreglene er 50 000 kroner, blir de samlede fradragsberettigede utgiftene 35 000 kroner som følge av 50-pst.-regelen (70 000/2) og ikke 20 000 kroner som følge av hovedregelen (70 000 minus 50 000).

Prinsipielt er 50-pst.-regelen dårlig begrunnet. Regelen ble innført fordi det i enkelte tilfeller med moderate samlede bilutgifter ble lite eller intet igjen til effektivt fradrag pga. full inntektsføring. I praksis innebærer regelen en svært gunstig beskatning av den private kjøringen til mange næringsdrivende med yrkesbil. Regjeringen foreslår derfor å redusere effekten av denne særregelen slik at fradraget for utgifter til bilhold ikke reduseres til et lavere beløp enn 25 pst. av de samlede kostnadene ved bilholdet.

Departementet har ikke kjennskap til hvor stor andel av de næringsdrivende som vil bli berørt av forslaget. I provenyberegningene er det skjønnsmessig lagt til grunn at om lag en fjerdedel av alle selvstendige næringsdrivende som har næringsinntekt som hovedinntektskilde har yrkesbil som benyttes privat, dvs. vel 40 000 personer.

I praksis vil alle personlig næringsdrivende få fastsatt fordelingen av næringsinntekt på hhv. kapitalinntekt og arbeidsinntekt/personinntekt gjennom delingsmodellen. Typiske arbeidsutgifter som utgifter til yrkesbil vil gjennom delingsmodellen komme til fradrag i personinntekten. Reduksjonen i fradraget for utgifter til yrkesbil vil i praksis ha samme virkning som om den private fordelen hadde vært skattlagt som personinntekt. I provenyanslaget er det lagt til grunn at den private bruken av yrkesbil blir skattlagt som person­inntekt, noe som innebærer at man indirekte har lagt til grunn at alle som fordelsbeskattes av privat bruk av yrkesbil har en positiv beregnet personinntekt.

Regjeringens samlede forslag til innstramming i firmabilbeskatningen, vil på svært usikkert grunnlag kunne gi et økt proveny på om lag 820 mill. kroner påløpt og 720 mill. kroner bokført i 2002, inklusive arbeidsgiveravgift. Herav utgjør innstrammingen i beskatningen av yrkesbiler om lag 270 mill. kroner påløpt og bokført.

2.1.8.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslag til endring av skatteloven er omtalt også i kapittel 10 i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002). Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) punkt 10.2.

2.1.9 Beskatningen av kjøregodtgjørelse

2.1.9.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

Regjeringen foreslår å stramme inn på ordningen med kjøregodtgjørelse.

2.1.9.2 Sammendrag fra Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Det nye skatteregimet som foreslås for kjøregodtgjørelse reiser noen lovtekniske og praktiske spørsmål.

2.1.9.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget fra regjeringen Stoltenberg er fulgt opp av regjeringen Bondevik II i Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) kapittel 5, der det også foreslås endring i folketrygdloven. Komiteen viser til omtale og merknader i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) kapittel 11.

2.1.10 Skatt på utbytte

2.1.10.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

I forbindelse med skatte- og avgiftsopplegget for 2001 ble det vedtatt innført en skatt på 11 pst. på aksjeutbytter som er besluttet utdelt til personlige skattytere fra og med 5. september 2000. Det gis et bunnfradrag på 10 000 kroner.

I budsjettavtalen for 2001 mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene ble det signalisert at utbytteskatten skulle oppheves fra 1. januar 2002 i forbindelse med omleggingen av nærings- og kapitalbeskatningen. Et flertall i finanskomiteen viser i Innst. S. nr. 152 (2000-2001) til at omleggingen av nærings- og kapitalbeskatningen ikke bør inngå som en integrert del av skatte- og avgiftsopplegget for 2002, men at saken i stedet bør framlegges for Stortinget i en egen melding. Regjeringen tar sikte på å fremme en stortingsmelding om nærings- og kapitalbeskatningen i løpet av høsten, slik at eventuelle nye regler tidligst kan tre i kraft med virkning fra 1. januar 2003. Etter Regjeringens syn er utbytteskatten en integrert og naturlig del av en vurdering av nærings- og kapitalbeskatningen, og på denne bakgrunn legges det opp til at utbytteskatten videreføres med en sats på 11 pst. også for 2002. Bunnfradraget foreslås også holdt uendret.

Det vises for øvrig til forslag om enkelte justeringer i reglene for skatt på utbytte i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002).

2.1.10.2 Sammendrag fra St. prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Skatt på utbytte på mottakers hånd representerer et brudd med prinsippene for skattereformen i 1992, og den har uheldige samfunnsøkonomiske virkninger. Det skyldes bl.a. at:

• – Aksjonærer kan få motiver til å holde overskudd tilbake i etablerte selskaper, og svekker på den måten mulighetene for at kapitalen anvendes der den kaster mest av seg for samfunnet.

• – Kapitalinntekter som opptjenes i selskapssektoren skattlegges hardere enn andre kapitalinntekter. Denne forskjellsbehandlingen er i seg selv vanskelig å forsvare. En skattemessig favorisering av gjeldsfinansiering kan på sikt gi en uheldig finansieringsstruktur av selskapene. Dette kan også føre til redusert aksjekapital i selskapet.

• – De fordelingsmessige egenskapene til utbytteskatten kan neppe opprettholdes over tid, uten et mer komplisert og uoversiktlig regelverk. Dette skyldes at en skatt på utbytte vil føre til tilpasninger for å unngå denne skatten, noe som i vesentlig grad vil svekke de fordelingsmessige egenskapene. For å hindre dette må en supplere med nye regler som tar sikte på å hindre slik tilpasning.

På bakgrunn av disse uheldige virkningene av utbytteskatten, foreslår Regjeringen å avvikle denne fra og med 2002. Samtidig oppheves de særskilte endringene i gevinstbeskatningen som var direkte knyttet til innføringen av utbytteskatten.

Det vises til Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) for en nærmere omtale av forslaget.

På svært usikkert grunnlag anslår departementet at avviklingen av utbytteskatten gir en skattelette i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag på anslagsvis 1,5 mrd. kroner påløpt og 1,2 mrd. kroner bokført i 2002.

2.1.10.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslagene vedrørende utbytteskatten er omtalt nærmere i hhv. Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) (regjeringen Stoltenberg) kapittel 14 og Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II) kapittel 6. Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) hhv. kapittel 14 og 25.

Komiteen viser også til merknader i denne innstillingen punkt 1.1.3.

2.1.11 Beskatning av personer med midlertidig opphold i utlandet

2.1.11.1 Sammendrag

Etter gjeldende regler vil personer som oppholder seg sammenhengende i utlandet i ett år eller mer bli fritatt for skatt i Norge dersom de kan godtgjøre at de er skattepliktige som innenlandsboende i det landet de oppholder seg. Formålet med dagens regler har vært å sikre lokaltilpasset beskatning for nordmenn i utlandet. Gjeldende regler har imidlertid bidratt til en viss forskjellsbehandling av skattytere avhengig av hvilket land de har oppholdt seg i. Kravet til dokumentasjon om at en er skattepliktig som innenlandsboende har også i mange tilfeller vært problematisk å oppfylle.

Finansdepartementet har i høringsnotat av 28. februar 2001 med høringsfrist 1. juni 2001, foreslått å forenkle reglene. Etter en gjennomgang av de innkomne uttalelser vil Regjeringen i løpet av høsten 2001 fremme forslag for Stortinget om nye regler. Forslaget går i korthet ut på:

• – Kravet om at oppholdet i utlandet skal vare i minst ett år videreføres, men med særskilte regler for personer som mottar lønn fra den norske stat.

• – Skattefritaket skal bare omfatte lønnsinntekt.

• – Kravet til skattemessig tilknytning til bostedslandet bortfaller.

Regjeringen har som målsetting at det nye regelverket innføres med virkning f.o.m. 2002 i tråd med høringsnotatet, for å sikre en mer enhetlig beskatning av personer i utlandet.

Omleggingen anslås å redusere skatteinntektene med om lag 80 mill. kroner påløpt og om lag 65 mill. kroner bokført i 2002. Provenyvirkningen er innarbeidet i skatte- og avgiftsopplegget for 2002.

2.1.11.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til dette.

2.1.12 Endring i skattereglene for rehabiliterings- og attføringspenger

2.1.12.1 Sammendrag

Som en oppfølging av innstillingen fra Stortingets sosialkomité i forbindelse med behandlingen av Velferdsmeldingen, vedtok Stortinget i 2000 bl.a. å endre beregningsreglene for rehabiliterings- og attføringspenger. Etter gjeldende regler beregnes rehabiliterings- og attføringspenger på samme måte som uførepensjon. For å gjøre det klarere at rehabiliterings- og attføringspenger er midlertidige ytelser og ikke en "stasjon" på veien mot uførepensjon, vil beregningen av ytelsene følge de samme prinsipper som for dagpenger under arbeidsløshet. Vedtaket innebærer også at ytelsene skattlegges på samme måte som dagpenger. Ytelsene vil bli regnet som pensjonsgivende inntekt, slik at mottakerne tjener opp pensjonspoeng. Det betyr at mottakerne mister retten til lav trygdeavgift på ytelsene og det halve særfradraget i alminnelig inntekt. Samtidig øker ytelsene og minste årlige ytelse for rehabiliterings- og attføringspenger heves fra 1G til 1,6G.

Regjeringen foreslår at de nye reglene trer i kraft fra og med 2002. På grunn av overgangsregler vil de som mottar rehabiliterings- og attføringspenger i dag ikke få noen reduksjon i utbetalte ytelser.

Endringene medfører at utbetalingene av rehabiliterings- og attføringspenger øker med om lag 710 mill. kroner. Økningen i utbetalingene til attføringsstønad, som er en skattefri ytelse, anslås til snaut 160 mill. kroner. Skatteinntektene kan anslås å øke med om lag 900 mill. kroner påløpt og om lag 720 mill. kroner bokført. Totalt sett er hele omleggingen om lag provenynøytral. Overgangsordninger mv. vil imidlertid gi en budsjettsvekkelse på utgiftssiden på om lag 150 mill. kroner i 2002.

2.1.12.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til sine prinsipielle merknader i Innst. O. nr. 65 (1999-2000).

2.1.13 Avløsning av rett til pensjon mv. med et engangsbeløp

2.1.13.1 Sammendrag

Regjeringen foreslår at engangsbeløp til avløsning av rett til pensjon mv. skal skattlegges tilsvarende de løpende ytelsene, det vil si som pensjon. Forslaget innebærer både en klargjøring og en regulering av hjemmelen for alminnelig skatteplikt. Det foreslås også en innføring av skatteplikt som personinntekt, men med lav trygdeavgiftssats. Det er usikkert hvor stor provenyøkningen av en slik endring vil være, da det ikke finnes tilstrekkelig grunnlag til å anslå hvor mange pensjonsavtaler mv. som vil avløses med et engangsbeløp. Adgangen til utsatt skattlegging for mottaker av engangsbeløpet ved å reinvestere midlene i premie til individuelle pensjonsavtaler, vil påvirke provenyøkningen på kort sikt. Departementet antar at forslaget vil gi administrative besparelser fordi det bidrar til tydeligere regler.

2.1.13.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget er omtalt i kapittel 12 i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) og viser til merknader under kapittel 13 i Innst. O. nr. 3 (2001-2002).

2.1.14 Beskatning av fast eiendom

2.1.14.1 Sammendrag fra St. prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett fattet et enstemmig Storting følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen instruere ligningskontorene om å legge til grunn at klager på dagens ligningstakster skal tas til følge ved at takst maksimalt settes til 30 pst. av husets tekniske verdi eller 30 pst. av observerbar markedspris hvis dagens ligningstakst overgår dette."

Departementet kan ikke se at det foreligger standarder for hva som inngår i en eiendoms tekniske verdi. Departementet vurderer derfor det takseringsfaglige begrepet markedsverdi som det best egnede sammenligningsgrunnlaget.

Finansdepartementet legger til grunn at de nye retningslinjene skal kunne gjøres gjeldende ved ligningen allerede for inneværende inntektsår. For å vurdere provenyvirkningen av endringen, har departementet tatt utgangspunkt i levekårsundersøkelsen for 1997 og Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE. Nedjusteringen av ligningsverdiene er gjort med utgangspunkt i de anslåtte markedsverdiene på egen bolig til deltakerne i levekårsundersøkelsen. Markedsverdiene er framført til desember 2000 i tråd med Statistisk sentralbyrås prisindeks for brukte boliger. I de tilfellene der boligens ligningsverdi er høyere enn 30 pst. av den anslåtte markedsverdien, er ligningsverdien nedjustert til 30 pst. av markedsverdien. I departementets materiale gjelder dette om lag 20 pst. av helårsboligene. Datamaterialet gir ikke grunnlag for å si noe om hvor stor andel av fritidsboligene som vil bli omfattet av det nye regelverket. En har derfor skjønnsmessig lagt til grunn at samlet inntekts- og formuesskatt på fritidsbolig reduseres med prosentvis like mye som for helårsbolig.

Med disse forutsetningene anslås provenyvirkningen av å innføre en sikkerhetsventil i boligtakseringen til om lag 300 mill. kroner påløpt i 2001. Hele den bokførte virkningen på 300 mill. kroner antas å komme i 2002. Det forutsettes da at klagene på ligningsverdiene sendes inn og behandles i 2002 før selvangivelsesfristen for 2001 utløper.

For å dekke inn lettelsen i boligbeskatningen som følge av sikkerhetsventilen, foreslår Regjeringen å øke ligningsverdiene på fast eiendom med 5 pst. Forslaget må også ses i sammenheng med den kraftige prisveksten på boliger de siste årene. Regjeringen mener dessuten at innføringen av en sikkerhetsventil i boligtakseringen i seg selv kan forsvare en oppjustering av ligningsverdiene.

Provenyet av en 5 pst. oppjustering er beregnet til 320 mill. kroner påløpt i 2002, og 260 mill. kroner bokført.

2.1.14.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Regjeringen foreslår å trekke tilbake regjeringen Stoltenbergs forslag om å øke ligningsverdiene for fast eiendom med 5 pst., slik at ligningstakstene holdes nominelt uendret fra 2001 til 2002. I tillegg foreslås det å heve bunnfradraget ved beregning av inntekt av egen bolig fra 51 250 kroner til 80 000 kroner. Disse endringene innebærer at om lag 37 000 færre boligeiere får beregnet en skattepliktig inntekt av egen bolig i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag.

Regjeringens forslag vil gi en samlet skattelettelse på om lag 620 mill. kroner påløpt og om lag 500 mill. kroner bokført i 2002 i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag.

2.1.14.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til at regjeringen Stoltenbergs forslag om økning av ligningsverdiene med 5 pst. er omtalt også i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) punkt 2.4, takstbegrensningsregelen i kapittel 16 samme sted og at forslaget fra regjeringen Bondevik II er omtalt også i Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) punkt 2.1.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil slutte seg til regjeringa Stoltenberg sitt framlegg til skattlegging av fast eigedom.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringens forslag om å trekke tilbake regjeringen Stoltenbergs forslag om å øke ligningsverdiene for fast eiendom med 5 pst. I tillegg foreslår Regjeringen å heve bunnfradraget ved beregning av inntekt av egen bolig fra 51 250 kroner til 80 000 kroner, jf. Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) punkt 2.1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, påpeker at en ikke vil anbefale at det for hver kommune opprettes et register over takstmenn som kan avgi takster til bruk for fastsettelse av ligningsverdi. Disse medlemmer mener både meglere og takstmenn bør kunne avgi takster for fastsettelse av ligningsverdi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ikke på bolig primært som et investeringsobjekt eller som en pengeplassering. En bolig er en nødvendighet og har en betydning som overstiger dens økonomiske verdi. Boligen er kjøpt for penger som alt er beskattet med inntektsskatt, samtidig som det er betalt forskjellige typer avgift på kjøp av materialer til bygningen. Disse medlemmer ønsker at beskatning av fordelen ved å bo skal fjernes over 4 år, og foreslår derfor en reduksjon på 25 pst. for budsjettåret 2002. På bakgrunn av dette går disse medlemmer også mot 5 pst. oppjustering av ligningsverdi på fast eiendom.

Disse medlemmer viser i denne forbindelse til merknader i punkt 1.1.3 og til lovendringsforslag i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) punkt 2.5.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Stortingets behandling av forslag til nytt takseringssystem for skatt på fast eiendom, jf. Ot.prp. nr. 55 (2000-2001) og Innst. O. nr. 115 (2000-2001). Her foreslo dette medlem en enkel og oversiktlig modell for boligtaksering som innebærer at nye boliger under 150 m2 ikke skulle ilegges noen av de tre formene for boligskatt. For de ulike elementene i modellen vises til Innst. S. nr. 143 (1996-1997).

Komiteens medlem fra Kystpartiet vil motarbeide den tendensen vi ser internasjonalt til å øke beskatningen av folks bolig. Dette medlem viser til at trygghet i hjemmet er en forutsetning for et harmonisk familieliv og dermed for å gi barna en god oppvekst. Trygghet i hjemmet er også nøkkelen til å sikre den enkeltes arbeidsevne og helse. En god boligpolitikk er derfor av stor økonomisk betydning. Kystpartiet vil snarest mulig avvikle fordelsskatten på bolig. For 2002 foreslår derfor Kystpartiet å heve bunnfradraget til kr 200 000, noe som utgjør en besparelse for boligeierne på 780 mill. kroner.

Dette medlem viser derfor til sitt forslag om endringer i skatteloven i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) punkt 2.5.

2.1.15 Hjemme-PC

2.1.15.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Ved forskriftsendring i 1997 ble det innført skattefritak for arbeidstakers private bruk av datautstyr utlånt fra arbeidsgiver. Etter en gjennomgang av det aktuelle regelverket, besluttet Finansdepartementet i brev av 16. oktober 2001 til Skattedirektoratet at praksisen med skattefritak for trekk i lønn for å finansiere ansattes hjemme-PC skulle avvikles. Etter regjeringsskiftet besluttet finansministeren å trekke brevet tilbake i nytt brev av 25. oktober 2001, og slik at ordningen med skattefritak for trekk i lønn til finansiering av ansattes hjemme-PC gjennom arbeidsgiver kan fortsette.

Det presiseres at selv om ordningene med skattefritt lønnstrekk til finansiering av ansattes hjemme-PC opprettholdes, må vilkåret i skattelovforskriften § 5-15-4 om at det skal foreligge et tjenstlig behov for datautstyret fortsatt være oppfylt. Det er et vilkår for ordningen at tjenstlig behov må foreligge for alt datautstyr, så vel maskinvare som programvare. Skatteyterne må derfor være forberedt på å kunne dokumentere at det foreligger et slikt tjenstlig behov overfor ligningsmyndighetene. Dersom skatteyter ikke kan påvise slikt behov for datautstyret, vil ordningen være skattepliktig.

Sammenlignet med regjeringen Stoltenbergs forslag kan dette gi et provenytap som på svært usikkert grunnlag er anslått til i størrelsesorden 130 mill. kroner påløpt og 110 mill. kroner bokført i 2002.

Regjeringen tar sikte på å etablere en formell regelfesting av den skattefrie trekkordningen for hjemme-PC, enten ved forskriftsendring eller ved lovendring. Regjeringen tar sikte på at utkast til nye regler sendes på høring våren 2002.

2.1.15.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går imot Regjeringens forslag.

2.1.16 Beskatningen av opsjoner i arbeidsforhold

2.1.16.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Regjeringen foreslår en viss lettelse i beskatningen ved innløsning av opsjoner. Det vises til Ot.prp. nr. 21 (2001-2002).

Regjeringens samlede forslag til lempninger i opsjonsbeskatningen, vil på svært usikkert grunnlag kunne gi et provenytap på om lag 30 mill. kroner påløpt og 25 mill. kroner bokført i 2002.

2.1.16.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget om lovendring knyttet til opsjonsbeskatningen er omtalt nærmere i Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) kapittel 4. Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) kapittel 24.

2.1.17 Skatt på arbeidsgivers betaling for behandling av sykdom

2.1.17.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Etter gjeldende regler vil arbeidsgivers dekning av utgifter til behandling av syke arbeidstakere være skattepliktig på arbeidstakers hånd og arbeidsgiveravgiftspliktig på arbeidsgivers hånd.

Departementet vil komme tilbake med forslag om at en arbeidsgiver innenfor visse rammer skal kunne tilby sine ansatte dekning av kostnader til behandling av sykdom, uten at dette kommer til beskatning på den ansattes hånd og uten at det skal svares arbeidsgiveravgift av ytelsen.

2.1.17.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Flertallet viser til atdet, for å unngå et unødig høyt sykefravær og en økning i antallet uføre, er ønskelig at syke arbeidstakere får tilbud om behandling så raskt som mulig. I enkelte deler av det offentlige helsevesenet er det imidlertid lang ventetid for å få utført nødvendig behandling. I slike tilfeller kan en arbeidsgiver helt eller delvis ønske å bekoste behandling ved en privat institusjon, slik at den ansatte blir frisk og kommer vesentlig raskere tilbake i arbeid. Dette vil redusere problemet med sykefravær som skyldes unødvendig venting i helsekø.

Flertallet viser videre til at slike initiativ fra arbeidsgiveren vil, i tillegg til den direkte fordelen av at den ansatte kommer vesentlig raskere tilbake i arbeid, spare det offentlige for utgifter både til selve behandlingen og til sykepenger i den tid den ansatte ellers ville stått i helsekø. Tiltakene vil dessuten frigjøre kapasitet i det offentlige helsevesenet, slik at ventelistene kan kortes ned til fordel for andre pasienter.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst. S. nr. 250 (2000-2001), der Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet gikk imot å etablere en ordning der arbeidsgiver kan betale kostnadene ved operasjoner uten å betale skatt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener fortsatt at det er medisinske kriterier som skal legges til grunn og ikke arbeidsgivers ønske om at noen skal få betalt behandling. Disse medlemmer vil derfor allerede nå signalisere at det er helt andre tiltak som må settes i verk, for å bli kvitt sykehuskøene.

2.1.18 Øvrige forslag

2.1.18.1 Sammendrag

Medlemmer av Stortinget og Regjeringen, stats­sekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor anses etter skatteloven § 3-1 syvende ledd som bosatt i den kommune der de hadde bosted før de tiltrådte sine verv. Departementet fremmer en lovendring som innebærer at de nevnte grupper kan frasi seg de skattemessige fordelene de har ved å være bosatt i Finnmark eller i Nord-Troms. De skattemessige fordelene for befolkningen i Finnmark og i Nord-Troms omfatter et særskilt inntektsfradrag, lavere sats på alminnelig inntekt og lavere sats på toppskatt.

Departementet foreslår også endringer i formuesverdsettelse av utenlandske aksjer mv.

2.1.18.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslagene er omtalt i hhv. kapittel 18 og 6 i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) og viser til merknader i hhv. punkt 20.2 og kapittel 7 i Innst. O. nr. 3 (2001-2002).

2.2 Næringsbeskatningen (inngår i kap. 5501)

2.2.1 Avskrivningssatser

2.2.1.1 Sammendrag

Departementet har gått gjennom ulike empiriske analyser av det økonomiske verdifallet på driftsmidler, og foreslår på denne bakgrunn å øke enkelte av avskrivningssatsene med virkning f.o.m. 2002. Forslagene anslås å innebære en samlet skattelettelse på om lag 1,5 mrd. kroner påløpt og 80 mill. kroner bokført i 2002.

2.2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslagene er omtalt i kapittel 3 i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) og viser til merknader under punkt 3.2 i Innst. O. nr. 3 (2001-2002).

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å legge fram en gjennomgang av avskrivningssatsene. Formålet skal være å finne fram til satser som baserer seg på en avskrivningstid som reflekterer den faktiske verdiforringelsen."

2.2.2 Ekstra skattefradrag for FoU-utgifter

2.2.2.1 Sammendrag fra St. prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

Under Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett ble det, etter forslag fra flertallet i finanskomiteen (alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti) gjort følgende vedtak:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2002 legge fram forslag om et skattefradrag for bedriftenes FoU-utgifter i tråd med Hervik-utvalgets forslag og merknadene i denne innstillingen."

2.2.2.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Regjeringen ønsker å forbedre skattefradragsordningen for FoU-utgifter (forsknings- og utviklingsutgifter) i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002).

Provenyvirkningen av utvidelsen anslås til om lag 110 mill. kroner påløpt og 10 mill. kroner bokført ift. regjeringen Stoltenbergs forslag. I forhold til referansesystemet anslås provenytapet på usikkert grunnlag til om lag 510 mill. kroner påløpt og om lag 45 mill. kroner bokført.

2.2.2.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget om skattefradrag er omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) kapittel 5, Ot.meld. nr. 2 (2001-2002) punkt 2 og Ot.prp. nr. 21 (2001-2002) kapittel 3. Komiteen viser til merknader i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) kapittel 5.

2.2.3 Fondsobligasjoner

2.2.3.1 Sammendrag

Finansdepartementet åpnet i 2000 for at fondsobligasjoner kan inngå i bankenes kjernekapital med inntil 15 pst. Det har i den forbindelse vært nødvendig å avklare den skattemessige behandlingen av fondsobligasjoner, ettersom fondsobligasjoner er et hybridinstrument med karakter både av gjeld og egenkapital. Blant annet har fondsobligasjoner likhetstrekk med egenkapital ved at utbetalingen av renter er overskuddsavhengig. Finansdepartementet går inn for at fondsobligasjoner skattemessig skal behandles som gjeld, blant annet for å sikre norske bankers konkurransevilkår i forhold til utlandet. Det innebærer at renteutbetalingene på fondsobligasjonene beskattes som renter og ikke som utbytte.

Departementet har vurdert konsekvensen for skatteinngangen av forslaget om at fondsobligasjoner skattemessig skal behandles som gjeld. Dersom det nye regelverket fører til at bankene erstatter annen kjernekapital (aksjekapital og grunnfondsbevis for sparebanker) med fondsobligasjoner, kan dette gi et provenytap, ettersom fondsobligasjoner vil få en gunstigere skattemessig behandling enn aksjekapital. Det skyldes blant annet at renteutbetalinger på fondsobligasjoner vil være fradragsberettigede for banken, mens renteutbetalinger til utenlandske fondsobligasjonsinnehavere ikke er gjenstand for beskatning i Norge. Det antatte alternativet - utbytteutbetalinger - vil ikke være fradragsberettiget for bankene, mens det vil ilegges en skatt på 11 pst. ved utbytteutdeling til norske personlige aksjonærer eller en kildeskatt på normalt 15 pst. ved utbytte til utenlandske aksjonærer.

Virkningen på skatteinntektene er svært usikker, ettersom det vil avhenge av i hvilken grad bankene vil benytte dette nye finansielle instrumentet, og hva det i tilfelle kommer til erstatning for. Departementet mener det er rimelig å legge til grunn at enkelte av forretningsbankene og de største sparebankene vil kunne benytte dette nye kjernekapitalinstrumentet, og anslår det påløpte provenytapet i 2002 til om lag 200 mill. kroner.

Den bokførte virkningen for 2002 vil være knyttet til renteutbetalinger på fondsobligasjoner utstedt i 2001. Hittil i år er det kun én bank som har utstedt fondsobligasjoner, til en verdi av 400 mill. USD. Departementet anslår på usikkert grunnlag det bokførte provenytapet i 2002 til 50 mill. kroner.

2.2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget om skattemessig behandling av fondsobligasjoner er omtalt også i kapittel 13 i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002) og viser til merknader under punkt 14.2 i Innst. O. nr. 3 (2001-2002).

2.2.4 Andre forslag

2.2.4.1 Rederibeskatningen

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under punkt 1.1 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem et forslag til oppheving av de særlige reglene for rederiselskaper i skatteloven §§ 8-10 flg. med virkning fra og med inntektsåret 2002, samt komme med forslag til egnede overgangsregler."

2.2.4.2 Særskilt inntektsfradrag ved ligning av inntekter fra landbruket

Komiteens medlem fra Senterpartiet er av den oppfatning at landbruket må gis større spillerom gjennom en skatteordning som kan oppmuntre til rekruttering og nyinvesteringer i næringen. Dette medlem mener på den bakgrunn at næringen må gis et inntektsfradrag på inntil 25 pst. av positiv alminnelig inntekt. En slik ordning kan være et bidrag til å heve inntektsnivået i næringen på en måte som er helt nødvendig dersom inntektene i landbruket skal kunne stå i forhold til den målsetting Stortinget har vedtatt om at inntektene skal være sammenlignbare i forhold til befolkningen ellers.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere et særskilt inntektsfradrag ved ligning av inntekter fra jordbruket og komme tilbake med forslag om dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett."

2.3 Endringer i kommunale og fylkeskommunale skattører og fellesskatt for 2002

2.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak (regjeringen Stoltenberg)

Som ledd i det økonomiske opplegget for kommunesektoren for budsjettåret 2002 foreslår Regjeringen å redusere den maksimale skattøren for fylkeskommunene med 5 prosentpoeng til 1,9 pst. Den maksimale skattøren for kommunene holdes uendret på 12,2 pst.

Det er særlig to forhold som ligger til grunn for forslaget. For det første skal de frie inntektene til fylkeskommunene reduseres med om lag 26 mrd. kroner som følge av sykehusreformen. Denne reduksjonen fordeles på skatter og rammeoverføringer. For det andre opptrappes skattenes andel av kommunesektorens samlede inntekter.

For å opprettholde en skattesats på 28 pst. på alminnelig inntekt er det nødvendig å øke satsene for fellesskatten til staten tilsvarende de foreslåtte 5 prosentenhetene av de maksimale fylkeskommunale satsene. Det vises til forslag til § 3-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002.

For en nærmere redegjørelse for bakgrunnen for forslaget om endringer i de fylkeskommunale skattørene vises det til kapittel 3 i Nasjonalbudsjettet 2002.

2.3.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2002 innebærer isolert sett en reduksjon i kommunenes skatteinntekter med om lag 860 mill. kroner og fylkeskommunenes inntekter med om lag 120 mill. kroner i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. Inntektsreduksjonen skyldes i hovedsak forslagene om å oppheve utbytteskatten, økt minstefradrag og en reduksjon av boligbeskatningen.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å heve den kommunale skattøren med 0,2 prosentpoeng til 12,4 pst. i 2002. Samtidig reduseres satsene for fellesskatten til staten slik at skattesatsen på 28 pst. på alminnelig inntekt opprettholdes. Det vises til forslag til endring i regjeringen Stoltenbergs forslag til Stortingets vedtak om den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren og skattevedtaket § 3-2 for inntekts­året 2002.

Forslaget til endring av den kommunale skattøren sikrer at kommunenes skatteinntekter samlet sett ikke reduseres i forhold til regjeringen Stoltenbergs forslag. Inntektsreduksjonene for fylkeskommunene kompenseres gjennom en økning av rammetilskuddet.

2.3.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, herunder om kommunal skattøre på 12,4 pst., fylkeskommunal skattøre på 1,9 pst. og fellesskatt på 13,7 pst.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til regjeringen Stoltenbergs forslag til skattører og fellesskatt for 2002 og til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) kap. 2.2. Disse medlemmer går videre imot forslag fra regjeringen Bondevik II om å fjerne utbytteskatten, forslaget om en reduksjon i boligskatten og økningen i minstefradraget utover regjeringen Stoltenbergs forslag.

Disse medlemmerviser videre til det økte økonomiske handlingsrommet som følger nye anslag for den økonomiske utviklingen omtalt i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Disse medlemmer foreslår å bruke en del av dette økte handlingsrommet bl.a. til skattelettelser for de som har de laveste inntektene bl.a. ved en økning i satsen på minstefradraget på 2 prosentpoeng til 24 pst. Dette reduserer kommunesektorens inntekter.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at rammetilskuddene for kommunene og fylkeskommunene økes tilsvarende skattetapet. Disse medlemmer foreslår de samme maksimale skattører for kommuner og fylkeskommuner som i regjeringen Stoltenbergs opplegg.

Disse medlemmer viser til lovendringsforslag vedrørende satsen for minstefradrag i Innst. O. nr. 3 (2001-2002) punkt 27.1.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2002 med følgende endringer:

§ 3-2 annet ledd skal lyde:

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 10,4 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 13,9 pst.

Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets vedtak om fastsettelse av den kommunale og fylkeskommunale inntektsskattøren for inntektsåret 2002:

Første ledd skal lyde:

Med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 15-2 fastsettes:

I inntektsåret 2002 skal

• 1. Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer være minimum 0,0 pst., maksimum 1,9 pst.

• 2. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer være minimum 9,0 pst., maksimum 12,2 pst."

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sin merknad i Budsjett-innst. S. I (2001-2002) kap. 2.2. Desse medlemene går imot Samarbeidsregjeringa sine forslag om å fjerne utbytteskatten og forslaget om ein reduksjon i bustadskatten.

Desse medlemene sluttar seg til Regjeringa sitt forslag om å auke kommunal skattøyre til 12,4 pst. og fellesskatt på 13,7 pst.

Disse medlemmer viser til at det kommunale skattøret vil bli økt de nærmeste årene som følge av vedtak i Stortinget våren 2000. Når de frie inntektene skal holdes konstant, innebærer det at de samlede rammetilskuddene vil måtte reduseres tilsvarende økningen i kommunenes egne skatteinntekter. Reduksjonen i rammetilskudd gir nødvendigvis større utslag i skattesvake kommuner enn i skattesterke kommuner. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det er viktig å følge nøye med på hvordan fordelingsvirkningen blir. Dette forholdet gjør også at det er ekstra uheldig å foreta andre grep som rammer de samme kommunene. Dette gjelder særlig avvikling av tapskompensasjonen.

Disse medlemmer viser til at dersom det skulle bli flertall for å øke satsen i minstefradraget, må kommunesektoren få kompensert reduserte skatteinntekter gjennom en tilsvarende økning i rammetilskuddet.

2.4 Endringer i skattevedtaket for inntektsåret 2001

2.4.1 Den skattemessige behandlingen av utbetalinger etter innskuddspensjonsloven - sammendrag

Ved innskuddspensjonsloven vedtok Stortinget vilkår for en innskuddspensjonsordning i arbeidsforhold som skattlegges etter det såkalte P-prinsippet. Prinsippet innebærer at det gis inntektsfradrag for innskudd og tilskudd til pensjonsordningen, avkastningen på innestående midler skattlegges først ved utbetaling av pensjonsytelsene og alle løpende pensjonsytelser skattlegges som pensjon. Innskuddspensjonsloven og tilhørende endringer i skatteloven mv. gjelder fra og med 1. januar 2001.

Løpende pensjonsytelser skattlegges som pensjon, det vil si som alminnelig inntekt og personinntekt med lav trygdeavgiftssats. Etter innskuddspensjonsloven kan det i visse tilfeller utbetales et engangsbeløp til etterlatte når et medlem av innskuddspensjonsordningen dør. Departementet foreslo i Ot.prp. nr. 71 (1999-2000) at slike engangsbeløp som utbetales til fysiske personer skal skattlegges tilsvarende pensjon, det vil si som alminnelig inntekt og personinntekt med lav trygdesats. Videre foreslo departementet at engangsutbetaling til bo skal skattlegges etter samme system som gjelder for engangsutbetaling fra en individuell pensjonsspareavtale etter skatteloven (IPA). Systemet ble etablert for å gi en lik skattemessig virkning uavhengig av om det er et dødsbo eller etterlatte som mottar engangsytelsen. På boets hånd må det benyttes en sjablonmessig beregning av skatten i og med at boet ikke er skattepliktig for personinntekt. Det vises i denne sammenheng til St.prp. nr. 1 (1997-1998) kapittel 2.2.8.

I Innst. O. nr. 2 (2000-2001) sluttet finanskomiteen seg til Regjeringens forslag om å skattlegge engangsutbetaling til fysiske personer som personinntekt med lav trygdeavgiftssats. Når det gjelder utbetaling fra bo som er eget skattesubjekt, tok finanskomiteen forslaget til etterretning. Regjeringen foreslår at det innføres sjablonmessig beregning på boets hånd. Det vises til forslag til endring av Stortingets skattevedtak § 3-7 for inntektsåret 2001.

2.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.5 Endringer i trygdevedtaket for inntektsåret 2001

2.5.1 Sammendrag

Innskuddspensjonsloven med tilhørende endringer i skatte- og folketrygdloven mv. er gjort gjeldende med virkning fra og med 1. januar 2001, se omtale i punkt 2.5 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Det foreslås derfor at avgiftsvedtaket for 2001 endres slik at det skal svares trygdeavgift med lav sats også av utbetalinger av engangsbeløp etter innskuddspensjonsloven til fysiske personer. Det vises til forslag til endring i § 2 i Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2001.

2.5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

2.6 Avgift på arv og gaver, kap. 5506 post 70

2.6.1 Sammendrag

I arveavgiftsvedtaket § 2 første ledd er oppført standardfradrag for utlegg til begravelse, skifte og gravsted, jf. arveavgiftsloven § 15 annet ledd. Beløpet ble i 1990 satt til 25 000 kroner. Beløpet foreslås forhøyet til 35 000 kroner, noe som er i overkant av prisstigningen i perioden.

I § 2 tredje ledd er oppført fradrag etter arveavgiftsloven § 17 i arv til mindreårig arving og ungdom under utdannelse. Fradraget ble i 1990 satt til 25 000 kroner og foreslås forhøyet til 35 000 kroner.

De to fradragsforhøyelsene antas å ha liten innvirkning på provenyet.

Det foreslås ingen endring i avgiftssatsene og fribeløpet i avgift på arv og gave i forhold til 2001. Det vises til forslag til Stortingets vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for 2002.

2.6.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2002.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Zimmer-utvalgets innstilling om arv og gaver, og vil avvente endringer i arveavgiften til Regjeringen legger fram vurderinger av utvalgets anbefalinger.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet ønsker å fjerne arveavgift ved generasjonsskifte i ikke-børsnoterte familieeide selskap og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i Revidert nasjonalbudsjett 2002 om å fjerne arveavgiften på næringsformue ved generasjonsskifte i ikke-børsnoterte familieeide foretak."

2.7 Trygdeavgift og andre avgifter til folketrygden, kap. 5700 post 71 og 72

2.7.1 St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Sammendrag

Etter gjeldende regler betaler arbeidsgivere en arbeidsgiveravgift til folketrygden. Satsen på arbeidsgiveravgiften varierer fra null til 14,1 pst.

Personlige skattytere betaler en trygdeavgift på personinntekten. Satsen er 7,8 pst. for lønn og nærings­inntekt fra primærnæringene. For annen nærings­inntekt er satsen 10,7 pst. inntil 12 G og 7,8 pst. over dette. På pensjonsinntekt mv. betales det en trygde­avgift på 3 pst.

For inntektsåret 2002 foreslås det ingen endringer i satsene for arbeidsgiveravgift til folketrygden. Det foreslås en mindre justering i trygdeavgiften, jf. nedenfor.

Etter gjeldende regler betaler en skattyter ikke trygdeavgift før samlet personinntekt overstiger 22 200 kroner. Deretter trappes trygdeavgiften opp med 25 pst. av personinntekten inntil trygdeavgiften etter ordinære satser er lavere. For lønn og næringsinntekt fra primærnæringene skjer dette ved 32 267 kroner. Utover dette betales trygdeavgift etter ordinære satser. Denne grensen gjelder uavhengig av hvilken sats som brukes. Det foreslås å øke den nedre grensen for å betale trygdeavgift med om lag anslått lønnsvekst til 23 000 kroner. Den såkalte "frikortgrensen" heves dermed til 23 399 kroner siden det ikke svares restskatt for beløp under 100 kroner. Det foreslås ingen endringer i satsene i trygdeavgiften.

Produktavgiften i fiskerinæringen skal dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften, ettersom næringsdrivende i fiskerinæringen i motsetning til næringsdrivende utenfor primærnæringene, ikke er pålagt trygdeavgift med høy sats. Etter forslaget for 2002 er forskjellen mellom høy og mellomsats 2,9 prosentenheter av inntekten. Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift på hyre, en kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekten), de faktiske utgiftene folketrygden har i forbindelse med frivillig tilleggstrygd for sykepenger, samt utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsløse i næringen.

Fiskeridepartementet har i brev av 12. september 2001 tilrådd at avgiftssatsen blir fastsatt til 3,6 pst. i 2002. Deler av brevet er gjengitt i punkt 2.8 i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Finansdepartementet slutter seg til det som er gjengitt fra Fiskeridepartementets brev, og legger fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 3,6 pst. i 2002. Det vises til forslag til vedtak om produktavgift til folketrygden.

2.7.2 St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (2001-2002). Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Tilleggsproposisjonen omtaler intensjonsavtalen mellom Regjeringen og partene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv. I avsnitt 4.9 i tilleggsproposisjonen omtales forutsetningene for intensjonsavtalen. Blant disse er at arbeidsgiveravgift reduseres fra 1. juli 2002 for arbeidstagere over 62 år, jf. punkt 3.6 bokstav h i intensjonsavtalen (som er vedlagt tilleggsproposisjonen). Reduksjonen er omtalt nærmere i avsnitt 4.7 i tilleggsproposisjonen og Regjeringen foreslår et tilleggsvedtak til Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2002.

2.7.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til at forslaget om å øke den nedre grensen for å betale trygdeavgift er omtalt også i punkt 2.2 i Ot.prp. nr. 1 (2001-2002).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag, herunder om redusert arbeidsgiveravgift fra 1. juli 2002 for arbeidstagere over 62 år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg fikk framforhandlet en intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv. En av elementene i avtalen er en senking av arbeidsgiveravgiften fra 1. juli 2002 for arbeidstakere over 62 år.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiviser til innstilling fra Grønn skattekommisjon, om endringer i avgiftssystemet i miljøvennlig retning. Utvalgets hovedanbefaling var en øking av miljøavgifter og en reduksjon i beskatning av arbeid. I tråd med anbefalingene fra utvalget legger Sosialistisk Venstreparti opp til økte miljøavgifter og reduksjon i skatt på lavere og midlere inntekter, og i arbeidsgiveravgiften. Sosialistisk Venstreparti foreslår lettelser i alle soner bortsett fra sone I og sone V (som er 0-sonen). Dette vil gjøre det mer attraktivt å etablere bedrifter og ansette mennesker i distriktskommuner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2002 med følgende endringer:

§ 1 bokstav b første punktum skal lyde:

Når arbeidstakeren i inntektsåret 2002 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune i sone IV: 4,32 pst.

§ 1 bokstav c første punktum skal lyde:

Når arbeidstakeren i inntektsåret 2002 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune i sone III: 5,42 pst.

§ 1 bokstav d første punktum skal lyde:

Når arbeidstakeren i inntektsåret 2002 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune i sone II: 8,98 pst."

Disse medlemmer fremmer i tillegg forslag om å øke frikortgrensen for ungdom til 35 000 kroner. Frikortgrensen har i mange år stått omtrent stille. Mange ungdommer jobber ved siden av studier, skole og i sommerferier, og vil lett komme over dagens grense på 22 400 kroner. Disse medlemmene viser til forslag i Innst. O. nr. 3 (2001-2002). Disse medlemmer støtter reduksjonen av arbeidsgiveravgift fra 1. juli 2002 for arbeidstakere over 62 år.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet opprettholder kompensasjonen fullt ut til de 14 kommunene som i 1999 fikk økt arbeidsgiveravgift. I tillegg har Senterpartiet foreslått å utrede en ordning med redusert arbeidsgiveravgift for alle over 55 år.

2.8 Bruk av differensiert arbeidsgiveravgift for å finansiere veibygging

2.8.1 Sammendrag

I komitéinnstillingen om Nasjonal transportplan 2002-2011, Innst. S. nr. 119 (2000-2001), omtales bruk av ferjetilskudd for å finansiere samferdselsinvesteringer. I den forbindelse vises det til, jf. side 83 i innstillingen:

"at Sandøy kommune har pekt på at hvis de får bygget Nordøyvegen, er de villige til å gå opp en klasse i forhold til arbeidsgiveravgiften, hvis denne økningen i en overgangsperiode blir brukt til å finansiere vegutbyggingen."

Et flertall i komiteen (alle unntatt medlemmet fra Venstre) ber Regjeringen:

"komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2002 med en nærmere vurdering som drøfter ulike muligheter for å benytte den type virkemidler som er beskrevet ovenfor, for å få realisert flere samferdselsprosjekter."

Saken er også omtalt i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Samferdselsdepartementet.

Prosjektet Nordøyvegen omfatter fastlandssamband til Løvsøya, Haramsøya, Skuløya/Flemsøya og Fjørtofta i Haram kommune og til Harøya i Sandøy kommune, samt opprusting av deler av hovedvegnettet på øyene. Øyene betjenes i dag av tre ferjeruter og en hurtigbåtrute. Dette ferjesambandet inngår i det øvrige riksvegnettet, mens hovedvegnettet på øyene er fylkesveger. Et eventuelt fastlandssamband vil erstatte deler av ferjerutene. Den nye vegen vil inngå i det øvrige riksvegnettet. Kostnadene for prosjektet, eksklusiv opprusting av hovedvegnettet på øyene, er av vegkontoret i Møre og Romsdal på usikkert grunnlag anslått til 1 mrd. kroner.

Forslaget om finansiering av en vei gjennom øremerking av arbeidsgiveravgiften, må ses i lys av regelverket. I utgangspunktet må alle arbeidsgivere betale arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse. Avgiften beregnes etter geografisk differensierte satser, avhengig av hvilken kommune den enkelte arbeidstakeren er bosatt i. Landet er delt inn i fem avgiftssoner, der satsene varierer fra 0 til 14,1 pst. Høyeste sats gjelder for bosatte i sentrale strøk, mens den laveste satsen gjelder for de nordligste delene av Nord-Norge og for Svalbard. Inntektene fra arbeidsgiveravgiften er en del av finansieringen av folketrygden. Anslått proveny er 79 mrd. kroner påløpt for 2002.

EFTAs overvåkningsorgan ESA påla i 1998 Norge å endre ordningen for enkelte næringer, fordi ESA så på differensieringen som konkurransevridende statsstøtte som ikke er tillatt etter EØS-avtalen. Norske myndigheter ønsket i utgangspunktet å opprettholde differensiert arbeidsgiveravgift for alle næringer, og brakte saken inn for EFTA-domstolen. Domstolen opprettholdt ESAs vedtak. Regjeringen Bondevik foreslo på denne bakgrunn nye regler for noen næringer. Disse ble vedtatt av Stortinget 26. november 1999. Ordningen med differensiert avgift ble videreført for de aller fleste næringer. Men vedtaket innebar at produsenter av elektrisitet, olje og naturgass, gruver, visse former for skipsbygging og stålproduksjon, visse finansinstitusjoner og transportselskaper samt produsenter av telekommunikasjonstjenester i utgangspunktet må benytte høyeste sats.

Det er flere årsaker til at departementet vil frarå en øremerking av arbeidsgiveravgiften. Differensieringen av arbeidsgiveravgiften er et kostnadseffektivt distriktspolitisk virkemiddel i og med at nedsatt avgift gjør det mer attraktivt å arbeide og å bo i distriktene. Differensieringen av denne avgiften er en form for direkte virkemiddelbruk som er mer effektiv enn andre mer indirekte virkemidler, som for eksempel finansiering av veiprosjekter. Dersom arbeidsgiveravgiften skal økes i deler av de sonene som nå har redusert sats, for å finansiere spesielle lokale veiprosjekter eller lignende, vil det svekke differensieringen av arbeidsgiveravgiften som distriktspolitisk virkemiddel.

Hvis Sandøy kommune tillates en øremerking av arbeidsgiveravgiften, må en forvente at også andre kommuner vil komme med tilsvarende krav. I tillegg vil det åpne for forskjellsbehandling av kommuner avhengig av hvilken sone som de i utgangspunktet var plassert i. Kommuner som i utgangspunktet er plassert i sone 1, vil for eksempel ikke få en slik mulighet til å få finansiert ulike ønskede prosjekter.

Regjeringen ser det som helt sentralt at fordeling av ressurser til veibygging og andre prosjekter av samfunnsøkonomisk betydning, skjer etter en samlet vurdering der de beste prosjektene prioriteres. Et system med øremerking av skatteinntekter for spesielle prosjekter vil bryte med et slikt prinsipp og dermed gi lavere avkastning av de begrensede midler som er til rådighet. Et system der f.eks. veiprosjekter dels finansieres gjennom prioriterte tildelinger fra bevilgende myndigheter og dels via øremerking av for eksempel arbeidsgiveravgiften, vil gi et uoversiktlig og komplisert system.

Regjeringen vil på denne bakgrunn frarå øremerking av arbeidsgiveravgiften til spesielle formål, som for eksempel veibygging.

2.8.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til dette.

2.9 Skatt og avgift på utvinning av petroleum, kap. 5507

Sammendrag fra Gul bok (regjeringen Stoltenberg)

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten, ekskl. CO2-avgiften, er anslått 114 100 mill. kroner i 2002 fordelt på 42 000 mill. kroner under post 71, 70 300 mill. kroner under post 72, 1 200 mill. kroner under post 73 og 600 mill. kroner under post 74.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) (regjeringen Bondevik II)

I tilleggsproposisjonen er bevilgningene under kap. 5507 foreslått til 38 300 mill. kroner under post 71, 63 900 mill. kroner under post 72, 1 300 mill. kroner under post 73 og 500 mill. kroner under post 74.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at satsene under kap. 5507 post 71 (ordinær skatt på formue og inntekt) og post 72 (særskatt på oljeinntekter) fastsettes i Stortingets skattevedtak kapittel 4. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til dette og til forslaget om bevilgning på 38 300 mill. kroner under post 71 og 63 900 mill. kroner under post 72.

Komiteen viser videre til at inntektene under kap. 5507 post 73 (produksjonsavgift) og post 74 (arealavgift mv.) pålegges i petroleumsloven og at satsene fastsettes i forskrift til denne loven. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger på 1 300 mill. kroner under post 73 og 500 mill. kroner under post 74.