Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigurd Grytten, Inger Lise Husøy, Laila Kaland og lederen Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, viser til at St.meld. nr. 1 (2000-2001) Nasjonalbudsjettet for 2001 og St.prp. nr. 1 (2000-2001) Statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2001 ble lagt frem av regjeringen Stoltenberg 4. oktober 2000. Komiteen viser videre til at regjeringen Stoltenberg 10. november 2000 la frem et tillegg til disse dokumentene, St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 11 (2000-2001). For den ramme og de kapitler kontroll- og konstitusjonskomiteen er ansvarlig for medførte dette endringer for kap. 3051.

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2001 under den ramme og de kapitler som er fordelt til komiteen i Stortingets møte 19. oktober 2000, jf. Innst. S. nr. 2 (2000-2001).

Stortinget har i møte 28. november 2000 vedtatt netto rammer på de ulike rammeområder. De fremsatte bevilgningsforslag i denne innstillingen bygger på disse vedtakene om rammenes størrelse, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

Det vises i denne sammenheng til de ulike kapitler i denne innstillingen som tar for seg det aktuelle rammeområdet.

1.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 14

Tabellen nedenfor viser en oversikt over Regjeringens bevilgningsforslag på de ulike kapitler og poster innenfor rammeområde 14 (St.prp. nr. 1 (2000-2001) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 11 (2000-2001)).

1.2 Generelt om rammeområde 14

Budsjettinnstillingen omfatter Stortinget og de institusjoner som er underlagt Stortinget; Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Riksrevisjonen og Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste. Forsvarets ombudsmannsnemnd er ikke omhandlet i innstillingen.

Proposisjonene er i samsvar med institusjonenes forslag. Budsjettet for rammeområde 14, summen av Regjeringens forslag til inntekter og utgifter ville bli kr 809 290 000, en økning på kr 36 665 000, hvilket innebærer en nominell økning på totalt 4,7 pst. fra saldert budsjett (blå bok).

Budsjettet under kap. 41 Stortinget er foreslått øket med totalt kr 22 381 000, hvilket innebærer en nominell økning i forhold til bevilget beløp for 2000 på 4,4 pst. Det foreslås totalt bevilget kr 535 600 000.

For Stortingets ombudsmann for forvaltningen er det foreslått totalt bevilget kr 24 300 000, hvilket innebærer en nominell økning i forhold til bevilget beløp for 2000 på ca. 5,8 pst.

For Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste er det foreslått bevilget kr 3 200 000 som innebærer en nominell økning i forhold til bevilget beløp for 2000 på ca. 15,5 pst.

Bevilgningen til Riksrevisjonen er foreslått øket med kr 10 900 000, til i alt kr 252 600 000, en nominell økning på ca. 4,5 pst. i forhold til bevilget beløp for 2000. I forbindelse med overgangen til sykelønnsordningen, jf. Innst. S. nr. 220 (1999-2000) ble det kutt i bevilgningen til Rikrevisjonen grunnet direkte refusjon av sykepenger, jf. St.prp. nr. 61 (1999-2000). Dette utgjorde en reduksjon på post 1 på kr 2 988 000, dvs. 1,2 pst.

1.3 Rammevedtak rammeområde 14

Ved Stortingets vedtak 28. november 2000 er netto utgiftsramme for rammeområde 14 fastsatt til kr 809 290 000, jf. Budsjett-innst. S. I (2000-2001).

2. Kap. 41/3041 Stortinget

2.1 Sammendrag

Stortingets administrasjon har som hovedoppgave å bistå Stortinget i dets konstitusjonelle og administrative gjøremål slik disse er nedfelt i Grunnloven, lov, stortingsvedtak og gjennom konstitusjonell praksis, samt ellers på best mulig måte å legge forholdene til rette for stortingsrepresentantenes utøvelse av sine oppgaver.

Budsjettet omfatter den parlamentariske virksomheten i vid forstand, medregnet Stortingets deltakelse i internasjonale parlamentarikerforsamlinger, øvrige reiser og stortingsrepresentantenes godtgjørelser. Budsjettet omfatter også den administrative drift av Stortinget.

Stortingets direktør er Stortingets øverste administrative leder og direkte underlagt Stortingets presidentskap. Administrasjonen er organisert i et konstitusjonelt kontor og følgende fire avdelinger: Drifts- og serviceavdelingen, Forvaltningsavdelingen, Informasjons- og dokumentasjonsavdelingen og Internasjonal avdeling.

Rehabiliteringsarbeidene i Nedre Vollgate 18 ble fullført og lokalene er tatt i bruk. Tollbugaten 31 ble ervervet i juni 1999. Stortinget eier nå hele kvartalet og har dermed dekket sitt plassbehov i overskuelig framtid.

Høsten 1999 ble det opprettet en egen utredningsseksjon til hjelp for Stortingets komiteer, partigrupper og enkeltrepresentanter.

Stortinget har vedtatt at regjeringen hvert år skal fremme en melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen. I denne forbindelse har Stortinget opprettet et vedtaksregister.

Post 1 omfatter lønn og godtgjørelser for stortingsrepresentanter og ansatte, utgifter til Stortingets kjøp av varer og tjenester samt utgifter til reiser og deltakelse i faste internasjonale parlamentarikerforsamlinger. Utgifter til trykking av Stortingets publikasjoner, drift av Stortingets bibliotek og arkiv, samt vedlikehold og drift av bygninger og Stortingets leiligheter inngår også i denne posten.

I forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 143 (1999-2000) om nedsettelse av en granskningskommisjon for utbygging av ny hovedflyplass for Østlandet og Gardermobanen ble det vedtatt å bevilge 4 mill. kroner under en ny post 21 under kap. 41 for år 2000. Post 21 ble i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 175 (1999-2000) om nedsettelse av et utvalg til å utrede Stortingets kontrollfunksjon økt til 5 mill. kroner, mot reduksjon av post 1 Driftsutgifter i år 2000 med 1 mill. kroner. Arbeidet i både kommisjonen og utvalget vil fortsette også i 2001 og det er i budsjettforslag for 2001 ført opp 3 mill. kroner under post 21, fordelt med 2 mill. kroner på kommisjonen og 1 mill. kroner på utvalget.

Under post 45 budsjetteres kjøp av teknisk utstyr, fornyelse og videreutbygging av Stortingets edb-anlegg, kjøp av kunst, ombyggingsarbeider og større vedlikeholdsarbeider m.v. i stortingsbygningene.

Under post 70 budsjetteres Stortingets tilskudd til partienes gruppesekretariater. Tilskuddet til hver stortingsgruppe avhenger av partiets representasjon på Stortinget. Det gis et fast, felles grunntilskudd til hver partigruppe som blir representert. I tillegg gis et tilskudd pr. stortingsrepresentant.

Under kap. 3041 budsjetteres bl.a. salgsinntekter og leieinntekter.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at budsjettforslaget for Stortinget er i samsvar med forslag oversendt fra Stortingets administrasjon og at budsjettøkningen på kr 22 381 000 i hovedsak skyldes en generell økning av driftskostnadene. Komiteen har videre merket seg at det under post 21 Spesielle driftskostnader er avsatt 2 mill. kroner til granskningskommisjonen for utbygging av ny hovedflyplass for Østlandet og Gardermobanen og 1 mill. kroner til utvalget som utreder Stortingets kontrollfunksjon.

Komiteen slutter seg til budsjettforslaget.

3. Kap. 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen

3.1 Sammendrag

Bestemmelser om Stortingets ombudsmann er gitt i lov av 22. juni 1962 med senere endringer og i Stortingets instruks for Ombudsmannen av 19. februar 1980. Hovedoppgaven er å undersøke og eventuelt uttale seg om klager på forvaltningen fra enkeltpersoner. Ombudsmannen kan også ta opp saker av eget tiltak og gjennomføre systematiske undersøkelser. Videre gjennomfører ombudsmannen besøk i lukkede institusjoner for å få et bedre grunnlag for behandlingen av klagesakene.

Ombudsmannens årsmelding for 1999 ble overlevert Stortinget 31. mars 2000. Meldingen er inntatt i Dokument nr. 4 (1999-2000). Det er særlig grunn til å merke seg at antall klager og antall saker som er tatt opp på eget initiativ aldri har vært høyere. Det antas at saksbehandlingstiden fortsatt kan reduseres.

Et viktig mål er å få redusert saksbehandlingstiden ytterligere, samt å foreta flere undersøkelser av mer systematisk karakter.

Når de gjelder post 1 Driftsutgifter så dekker dette lønn, kontorutgifter, husleie og reiseutgifter m.v.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at målet for 2001 er å få redusert saksbehandlingstiden ytterligere. Komiteen deler ombudsmannens mål om å foreta flere undersøkelser av mer systematisk karakter.

Komiteen vil understreke betydningen av det viktige arbeidet Sivilombudsmannen utfører og betydningen av at ombudsmannen har de ressurser som dette arbeidet vil kreve, i tillegg til Sivilombudsmannens viktige rolle for å sikre at det ikke utøves urett mot den enkelte borger i den offentlig administrasjon og forvaltning.

Komiteen viser til at sakstallet har økt, og det er særlig grunn til å merke seg at antall klager og antall saker som er tatt opp på eget initiativ aldri har vært høyere.

Komiteen vil videre understreke betydningen av at saksbehandlingstiden fortsatt kan og må reduseres.

Komiteen viser videre til at den økte inngangen av klager blant annet skyldes at sivilombudsmannsordningen er blitt bedre kjent og at personer som ikke tidligere har benyttet ordningen nå retter flere henvendelser til Sivilombudsmannen.

Komiteen er derfor av den oppfatning at Sivilombudsmannen som Stortingets eget kontrollorgan kan ivareta sine viktige oppgaver på en tilfredsstillende måte og i henhold til Stortingets forutsetninger i Bestemmelser om Stortingets ombudsmann gitt i lov av 22. juni 1962 med senere endringer og i Stortingets instruks for Ombudsmannen av 19. februar 1980.

4. Kap. 44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste

4.1 Sammendrag

EOS-utvalget er et permanent utvalg, opprettet i 1996. Utvalget har syv medlemmer som alle er valgt for tre eller fem år. I budsjettproposisjonen for 1996 er det redegjort nærmere for opprettelsen av utvalget.

EOS-utvalget skal kontrollere både den sivile overvåkingstjenesten, den militære etterretningstjenesten og sikkerhetstjenesten (EOS-tjenestene). Kontrollutvalgets oppgaver er å føre regelmessig tilsyn med den virksomhet som tjenestene utfører, undersøke alle klager og på eget initiativ ta opp saker og forhold som det ut fra formålet finner riktig å behandle. Hovedformålet er å ivareta den enkeltes rettssikkerhet.

Det skal avgis årlig melding til Stortinget om utvalgets virksomhet, og ellers gis innberetning ved behov. Dokument nr. 16 (1999-2000) Årsmeldingen for 1999 for EOS-utvalget, ble overlevert Stortinget 4. april 2000.

EOS-utvalget har i 1999 gjennomført 22 inspeksjoner av ulike etater og avdelinger samt avholdt 24 interne arbeidsmøter. Det er gjennomført to inspeksjonsreiser. Det har i 1999 innkommet 17 klagesaker til utvalget, samt at utvalget har tatt opp fem saker på eget initiativ.

Post 1 dekker godtgjørelse for utvalgets medlemmer, og honorar til sakkyndige og andre bistandspersoner samt lønnsutgifter for én kontormedarbeider. Sekretariatslederen er fra og med 1997 tilknyttet Sivilombudsmannens organisasjon, og lønnsutgiftene dekkes under kap. 43. Posten dekker videre kontorutgifter, reiseutgifter for utvalgets medlemmer og sekretariat, lokalleie m.v.

Enkelte fellestjenester og tekniske tjenester, regnskapsføring m.v. blir utført av Stortingets administrative apparat. Utvalget flyttet til nye lokaler i 1999 og utfører dermed noe mer av de administrative tjenester selv.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at budsjettforslaget er i overensstemmelse med Presidentskapets opprinnelige forslag.

Komiteen har for øvrig ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget.

5. Kap. 51/3051 Riksrevisjonen

5.1 Sammendrag

Riksrevisjonens oppgaver følger av Grunnloven § 75 k, lov om statens revisionsvæsen av 8. februar 1918 og Stortingets instrukser og vedtak. Den overordnede oppgaven er å føre kontroll med at statens midler brukes og forvaltes på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Riksrevisjonen har som Stortingets kontrollorgan en uavhengig stilling i forhold til forvaltningen og er organisert i fire regnskapsrevisjonsavdelinger, én spesialavdeling for revisjon av statlige aksjeselskaper, én forvaltnings-revisjonsavdeling og én administrasjonsavdeling. Riksrevisjonen ledes av et kollegium som består av fem riksrevisorer valgt av Stortinget for en periode på fire år.

Riksrevisjonen har blant annet som oppgave å; revidere statsregnskapet og innstille til Stortinget om desisjon (avgjørelse), revidere underordnede forvaltningsorganers regnskaper, statlig forretningsvirksomhet og statlige stiftelser og fond, føre kontroll med forvaltningen av statens interesser i selskaper m.v., kontrollere at statlige midler blir brukt og forvaltet slik det er forutsatt i Stortingets vedtak, informere Stortinget om større prinsipielle saker som Riksrevisjonen har behandlet samt gi veiledning til forvaltningen i spørsmål som angår regnskap og økonomi, blant annet for å medvirke til at regnskapet innrettes på en måte som gir forvaltningen et godt grunnlag for kontroll og styring av virksomheten.

Stortinget har i 1999 fått oversendt: Dokument nr. 1, antegnelser til statsregnskapet og enkelte andre saker, Dokument nr. 2, melding om Riksrevisjonens virksomhet i 1998, samt 15 dokumenter i Dokument nr. 3-serien.

Riksrevisjonens oppgaver krever høy grad av revisjons- og kontrollfaglig profesjonalitet og det har derfor vært satset bevisst på kompetanseutvikling og rekruttering av medarbeidere med høy faglig kompetanse. Riksrevisjonens internasjonale aktiviteter bidrar også til revisjonsfaglig utvikling og kompetanseheving.

Riksrevisjonen har utviklet og tatt i bruk nye standarder og retningslinjer for revisjonsarbeidet, og det arbeides med videreutvikling og innføring av disse.

Det har blitt større åpenhet rundt Riksrevisjonens arbeid de siste årene, og alle dokumenter som sendes Stortinget, administrative rapporter og annen viktig informasjon om Riksrevisjonen legges nå ut på Internett.

Post 1 omfatter lønnsutgifter og utgifter til Riksrevisjonens kjøp av varer og tjenester.

Strategisk plan for 1999-2002 har bl.a. fokus på anvendelse av informasjonsteknologi og Riksrevisjonen vil i 2001 videreføre utviklingen av et IT-basert revisjonsverktøy. Det er budsjettert med bruk av ekstern spesialistkompetanse til IT-utvikling og forvaltningsrevisjonsprosjekter.

Under kap. 3051 budsjetteres det bl.a. med leieinntekter da det er inngått leieavtale om kontorplass m.v. for sekretariatet i stiftelsen Intosai Development Initiative (IDI), samt at Riksrevisjonen vil motta refusjoner for eventuelle oppdrag i utlandet.

5.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at budsjettforslaget er i overensstemmelse med Presidentskapets opprinnelige forslag med unntak for de endringer som skyldes omlegging av direkte refusjon av sykepenger fra folketrygden til statlige arbeidsgivere.

Komiteen har for øvrig ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget.

6. Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonene og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 14

(Stortinget m.v.)

På statsbudsjettet for 2001 bevilges under:

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 29. november 2000