6.1 Generelt

Komiteen viser til at for å opprettholde og videreutvikle et høyt nivå på de ulike vitale områdene innen forskning, må det tas et krafttak for å styrke forskningen, inkludert den næringsrettede forskning. Forskning vil mer enn i dag i kunnskapsbaserte samfunn være motoren for den samfunnsmessige utvikling.

Komiteen viser til at Stortinget enstemmig har gått inn for at Norge i løpet av de nærmeste år skal opp på et gjennomsnitt av OECD-nivå.

Komiteen viser videre til at St.meld. nr. 39 (1998-1999) Forskning ved et tidsskille, er til behandling i komiteen.

Komiteen understreker videre at forskning er en langsiktig investering.

Komiteen viser også til at forskningskompetanse ikke kommer av seg selv, men må bygges opp. Dette betyr at selve fagmiljøet rundt forskningen må vies oppmerksomhet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, vil peke på at det er viktig at Norge kan konkurrere og være helt fremme i den internasjonale forskningsfronten innen den marine forskning, den medisinske forskning, IKT og energi- og miljøforskning. Hvis ikke våre forskningsmiljøer kan frembringe resultater som setter oss i klasse med våre samarbeidsland, vil Norge på områder som blir stadig viktigere, få et annenrangsstempel.

Flertallet mener derfor at det for neste års budsjett må foretas en hardere prioritering av områdene marin og medisinsk forskning, og at dette stiller store krav til både institusjonene og Forskningsrådet.

Flertallet viser til det positive i at Forskningsfondet er etablert. Dette vil gi et konstruktivt bidrag til forskningsbudsjettene etter hvert som staten selger ned sine aksjer i ulike tiltak.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre minner om at Forskningsmeldingen, St.meld. nr. 39 (1998-1999, er til behandling i komiteen. Disse medlemmer vil komme tilbake til alle disse spørsmål under behandlingen av meldingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en økt satsing på forskning er av avgjørende viktighet for landets fremtidige utvikling. Disse medlemmer vil derfor øke tilskuddet til forskningsprogrammer med 10 mill. kroner. Disse medlemmer mener videre at fremtidig forskning må skje som et spleiselag mellom det offentlige og det private næringsliv. Disse medlemmer vil derfor foreslå at det innføres en ordning hvor det offentlige dekker 30 pst. og det private 70 pst. av kostnadene til forskningsprosjekter innenfor prioriterte forskningsområder. Utgiftene til dette bør først og fremst dekkes gjennom fondet for forskning og nyskaping. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag :

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en modell hvor det offentlige dekker 30 pst. og den private part 70 pst. av utgiftene for godkjente forskningsprogrammer innenfor prioriterte områder.»

6.2 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Programkategori 07.70 Forskning omfatter departementets bevilgning til forskning gjennom Norges forskningsråd, Fondet for forskning og nyskapning, som ble opprettet 1. juli 1999, forskningsinstitutter og andre tiltak, internasjonalt forskningssamarbeid og Det norske meteorologiske institutt.

Departementets forslag til økte bevilgninger har sammenheng med bl.a. økte kontingentutgifter til EUs rammeprogram for forskning. Fondet for forskning og nyskapning, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999) er for 2000 oppført med en avkastning på 90 mill. kroner som disponeres av Norges forskningsråd innenfor nærmere angitte rammer.

Kap. 283 Det norske meteorologiske institutt

Departementet foreslår en bevilgning på kr 318 130 000 under dette kapitlet.

Komiteen har merket seg med tilfredshet at det har vært en økning i FoU-oppdrag på 16 pst. i forhold til 1997, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til proposisjonen.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Departementet foreslår en bevilgning på kr 782 249 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-1999) der en enstemmig komité ba Regjeringen legge til rette for at Norges forskningsråd allerede i 1999 kan starte arbeidet med å utvide informatikkbygget i Gaustadbekkdalen. I innstillingen uttalte komiteen blant annet:

«Komiteen forutset at bygget finansieres ved auka låneopptak. Komiteen legg avgjerande vekt på at det er naudsynt å sette fortgang i arbeidet med å skaffe instituttet meir plass.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ber Regjeringen komme tilbake i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2000 med orientering om hvordan denne merknaden følges opp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader under kap. 260.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader om rekrutteringsstillinger under kap. 281.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til St.meld. nr. 39 (1998-1999) Forskning ved et tidsskille. I meldingen foreslås det økt satsning på forskerutdanning. Det må opprettes minst 150 nye rekrutteringsstillinger hvert år de neste fire årene. Det er ikke foreslått å starte opptrappingen i Regjeringens forslag til budsjett. Dette medlem mener at opptrappingen må starte allerede i 2000. Dettemedlem foreslår at det opprettes 150 nye stillinger og det avsettes 38 mill. kroner. Dette medlem forutsetter at stillingene opprettes i løpet av året slik at lønnskostnadene ikke løper for hele budsjettåret.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til merknad om Center of Excellence under kap. 281.

Kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping

Departementet foreslår en overføring til Norges forskningsråd på kr 90 000 000 under dette nye kapitlet.

Komiteen viser til merknader under punkt 6.1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, presiserer at midlene fra Forskningsfondet skal komme i tillegg til de ordinære bevilgningene til forskning. Flertallet mener at marin forskning, medisinsk forskning, IKT og energi- og miljøforskning bør prioriteres i bruk av fondet. Flertallet fremmer følgende utkast til vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen prioritere marin forskning, medisinsk forskning, IKT og energi- og miljøforskning ved bruk av Forskningsfondet.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til opprettelsen av fondet for forskning og nyskapning, og premissene som ligger til grunn for dette fondet. Disse medlemmer vil understreke at tanken bak Forskningsfondet er å sikre en stabil sektorovergripende finansiering av forskningen, og å få til fremtidsrettede satsinger som det er vanskelig å få til gjennom de ordinære bevilgningene.

Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Departementet foreslår en bevilgning på kr 115 447 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til merknader under punkt 6.1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at basisbevilgningene til de regionale forskningsinstituttene ble økt for inneværende år, men at forskningsstiftelsen FAFO har grunnbevilgninger som ligger langt under dette nivået. Disse medlemmer forutsetter at bevilgningene til FAFO bringes i samsvar med de øvrige instituttene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det må stilles økte krav til kostnadseffektivitet ved forskningsinstituttene. Det må også stilles krav til at instituttene selv vurderer om det arbeid som de utfører er i takt med det som markedet etterspør. Etter disse medlemmers oppfatning bør det vurderes om instituttene skal nedlegges dersom de ikke er etterspurte i konkurransen om oppdrag.

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Departementet foreslår en bevilgning på kr 587 207 000 under dette kapitlet. Dette er en økning på 31,8 pst. i forhold til bevilgningen for 1999. Kapitlet dekker utgiftene til norsk deltagelse i fem internasjonale grunnforskningsorganisasjoner og i EUs rammeprogram for forskning. Det foreslås bevilget kr 485 695 000 til Norges deltagelse i fjerde og femte rammeprogram.

Komiteen slutter seg til departementets forslag. Gode muligheter for deltagelse i internasjonalt forskningssamarbeid er viktig for kvaliteten i norsk forskning. Komiteen har merket seg at Norges deltagelse i EUs forskningssamarbeid er på linje med Sveriges, men lavere enn for Danmark og Finland. Det er positivt at deltagelsen fra næringslivet er steget i de senere år, slik at ca. 1/3 av prosjektene har bedrifter som deltagere. Komiteen er enig i at det skal arbeides videre med sikte på å stimulere flere norske forskermiljøer til å kvalifisere seg for deltagelse i EUs rammeprogram.

6.3 Nærings- og handelsdepartementet

Programkategorien 17.20 Forskning og utvikling omfatter, for så vidt angår rammeområde 17, Næringsdepartementets bevilgninger gjennom Norges forskningsråd. Tilskuddet via Forskningsrådet gjelder grunnbevilgninger til forskningsinstitutter, brukerstyrt forskning, samt ulike nasjonale forvaltningsområder. Øvrige kapitler under denne programkategorien ligger under rammeområde 9 som behandles av næringskomiteen.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Departementet foreslår en bevilgning på kr 860 800 000 under dette kapitlet. I tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt på 157,5 mill. kroner.

Komiteen viser til merknader under punkt 6.1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til avtale mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, og omtale av denne i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Flertallet foreslår i tråd med dette å redusere post 50 med 13 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at forskningsprogrammer innen atomenergi bør nedprioriteres. I stedet bør en øke innsatsen innen forskning på og utvikling av fornybare energikilder. Dette medlem foreslår å redusere bevilgningen med 25 mill. kroner.

6.4 Fiskeridepartementet

Programkategori 16.20 Forskning og utvikling omfatter Fiskeridepartementets bevilgninger til fiskeri- og havbruksforskning, herunder tilskudd gjennom Norges forskningsråd, samt drift av Havforskningsinstituttet med forsknings- og havbruksstasjoner og forskningsfartøy.

Komiteen viser til at det i budsjettet er en økt satsing på kategori 16.20 Forskning og utvikling. Komiteen mener dette er positivt og i tråd med føringer som tidligere er gitt og som avspeiles i forskningsmeldingen.

Komiteen vil påpeke at det er nødvendig med en ytterligere opptrapping av marin forskning i årene som kommer dersom intensjonene i programmet "Et hav av muligheter" skal kunne realiseres.

Komiteen har merket seg at departementet arbeider med en ordning for en lovhjemlet avgift øremerket forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen. Formålet er å fremme den næringsrettede FoU-aktiviteten gjennom felles FoU-tiltak til nytte for hele eller deler av næringen.

Komiteen vil understreke at denne aktiviteten må komme i tillegg til - og ikke i stedet for - den offentlige satsing.

Kap. 1020 Havforskningsinstituttet

Departementet foreslår en bevilgning på kr 264 500 000 under dette kapitlet, jf. også St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1999-2000).

Komiteen har merket seg at det vurderes opprettet et internasjonalt forskningssenter for bærekraftige fiskerier i tilknytning til forskningsmiljøene i Bergen. Komiteen ser positivt på dette.

Komiteen er kjent med at også Matre havbruksstasjon har behov for store forbedringer og forventer at Regjeringen kommer tilbake til dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til budsjettavtalen der bevilgningen til Austevoll havbruksstasjon over kap. 1021 post 01 ble redusert med 2 mill. kroner. Flertallet vil opprettholde bevilgningen til Austevoll havbruksstasjon og går derfor inn for Regjeringens opprinnelige forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningen med 10 mill. kroner, herunder støttes flertallets bevilgning til Austevoll havbruksstasjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene i budsjettforliket la opp til en reduksjon av bevilgningen til Havforskningsinstuttet med 2 mill. kroner. Disse medlemmer ser ingen saklig grunn til en slik reduksjon, og vil opprettholde bevilgningsforslaget fra Regjeringen, som også gir rom for å øke bevilgningen til Austevoll havbruksstasjon.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer departementets bevilgningsforslag.

Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene

Departementet foreslår en bevilgning på kr 159 600 000 under dette kapitlet. 50 mill. kroner er avsatt til prosjektering og byggestart av nytt havforskningsfartøy.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at bevilgningsforslaget etter forhandlingene mellom sentrumspartiene og Arbeiderpartiet ble redusert til 40 mill. kroner.

Flertallet reduserer post 45 med ytterligere 2 mill. kroner slik at denne gjenstår med 38 mill. kroner. Flertallet viser i den sammenheng til sine merknader under kap. 1020.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår post 01 økt med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre henviser til at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene i budsjettforliket la opp til en reduksjon i bevilgningen til drift av forskningsfartøyer på 10 mill. kroner. Disse medlemmer har merket seg at reduksjonen nå er øket til 12 mill. kroner. Disse medlemmer vil ikke redusere denne bevilgningen, og opprettholder bevilgningsforslaget fra Regjeringen.

Kap. 1023 Fiskeri- og havbruksforskning

Departementet foreslår en bevilgning på kr 245 400 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til departementets prioriteringer slik de framkommer under dette kapittel.

Komiteen har merket seg og ser positivt på forslaget om opprettelse av en stilling ved Norges fiskerihøgskole innenfor næringsmiddelteknologi med sikte på utvikling av undervisningstilbud, slik at næringens kunnskap og kompetanse på dette feltet heves, og vil understreke at dette vil føre til økt satsing ved høgskolen. Komiteen viser til at fiskeindustrien har mangelfull tilgang på arbeidskraft med kompetanse fra høyere utdanning innenfor produktutvikling og prosessering av fisk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår post 50 økte med 35 mill. kroner.

6.5 Landbruksdepartementet

Programkategori 15.20 Forskning og utvikling omfatter Landbruksdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer og basisbevilgningene til forskningsinstitutter. Departementet tar i 2000 sikte på å gjennomføre en vurdering av visse sider ved samarbeid, organisering og arbeidsdeling innenfor landbruksforskingen, jf. Innst. S. nr. 269 (1995-1996), og å orientere Stortinget i 2001. Grunnlaget for vurderingen blir utformet i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Kap. 1137 Forskning og utvikling

Departementet foreslår en bevilgning på kr 258 516 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår post 50 økt med 6 mill. kroner.