3.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anneliese Dørum, Sigvald Oppebøen Hansen, lederen Grete Knudsen, Synnøve Konglevoll, Rune E. Kristiansen og Tomas Norvoll, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Ulf Erik Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Anne Brit Stråtveit, fra Høyre, Inge Lønning og Petter Løvik, fra Senterpartiet, Marit Tingelstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, og fra Venstre, Helene Falch Fladmark, vil innledningsvis vise til de respektive partiers merknader i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) og Stortingets behandling av denne 26. november 1999.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil fremheve at i et samfunn der kunnskap og kompetanse blir stadig viktigere for den enkelte og næringslivets muligheter, blir satsingen på utdanning helt sentral i å legge det økonomiske grunnlaget for velferdsstaten. Flertallet bygger sin utdanningspolitikk på visjonen om at alle skal ha de samme muligheter til utdanning, ut fra egne forutsetninger og uavhengig av bosted. Kunnskapssamfunnet stiller helt andre krav til kompetanse enn tidligere. Flertallet mener derfor det er viktig å styrke grunnskole og videregående opplæring, samt universitet, høgskoler og forskning.

Flertallet viser til at kommuneøkonomien styrkes med om lag 1 mrd. kroner i budsjettforliket. Av dette kommer 650 mill. kroner i form av frie midler (økte rammetilskudd). Dette vil bedre kommunenes muligheter til å satse på skolen.

Flertallet viser videre til at kommuneopplegget innebærer en styrking av skolefritidsordningen med 100 mill. kroner. Dette vil bringe tilskuddet nær opp til nivået fra 1997.

Flertallet viser til at som en start på en utlånsordning på skolebøker i videregående skole blir det bevilget 100 mill. kroner.

Flertallet viser til at desentralisert høyskoleutdanning styrkes med 20 mill. kroner og universitetene med 100 mill. kroner. Denne økte innsatsen vil hjelpe universitetene i omstillingsarbeidet.

Flertallet viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene innebærer at det kan bygges 1 000 studentboliger neste år. Det er 550 flere enn i Regjeringens opplegg. Det er også lagt inn midler slik at tilskuddssatsen kan økes i for eksempel Oslo hvor byggekostnadene er langt høyere. Flertallet viser til at budsjettavtalen ber Regjeringen endre reglene i tråd med dette. Flertallet viser også til at tilskuddet til bygging av utleieboliger økes med 50 mill. kroner i budsjettforliket, og at dette er et viktig tiltak for å øke tilgangen på boliger for ungdom og vanskeligstilte.

Flertallet vil understreke enhetsskolen, en skole for alle, som viktig kunnskaps- og møtearena, en skole der alle skal gis opplæring ut fra egne premisser.

Flertallet vil peke på den store utfordring som både myndigheter og skolesamfunn er stilt overfor, som kan sikre en stadig mer individuelt rettet opplæring innenfor et fellesskap.

Flertallet understreker viktigheten av å sikre et godt arbeidsmiljø i skolen, som både elever og lærere finner seg vel med, og som kan sikre gunstig læringsmiljø og sikre rekruttering av lærere til arbeid med barn og unge i den offentlige skolen.

Flertallet viser til at det er avgjørende viktig å gi alle barn og unge i skolepliktig alder et kvalitativt likeverdig skoletilbud. Tilgang på godt kvalifisert personell er videre en forutsetning for at grunnlaget for velferdsstaten kan opprettholdes og videreutvikles. Flertallet peker på at det er en tendens til flukt fra førskolelærer/læreryrket og viser til den melding om lærerrekruttering som Stortinget har til behandling.

Flertallet mener det er skolens plikt å utøve likeverdig praksis gjennom å akseptere ulikhet. Skolen skal bidra til å fremme respekt og anerkjennelse som grunnleggende innstilling blant elevene. Flertallet har merket seg forskningsinstituttet NOVAs rapport nr. 1/1999 "Levekår og livskvalitet blant lesbiske kvinner og homofile menn", som viser at mange unge lesbiske og homofile sliter med problemer i en spesielt sårbar periode. Flertallet imøteser tiltak på alle nivå i skolen som sikrer elevene en god samlivs- og seksualundervisning som inkluderer homofile og lesbiske, og motvirker fordommer mot denne gruppen. Dette medfører etter flertallets mening at arbeidet med dette i sterkere grad må vektlegges i lærerutdanningen slik at lærere har holdninger som bidrar i denne retning.

3.2 Avtale om statsbudsjettet for 2000

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene innebærer en videre satsing på utdanningssektoren med vekt på frie inntekter til kommunene, skolebøker, studentboliger, samt økte tilskudd til universitet og høyskoler sammen med økte midler til skole/fritidsordningene.

Flertallet vil også understreke viktigheten av at Regjeringen i sitt budsjett følger opp avtalen med arbeidslivets parter med hensyn til etter- og videreutdanningsreformen, samt tar det første steg i en opptrapping innen IKT.

3.3 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at skolen skal gi faglig kunnskap og samtidig være en skole som lærer barn og unge arbeidsformer for et fremtidig arbeids- og samfunnsliv.

Slik disse medlemmer ser det, må elevene lære evne til samarbeid og selvstendighet, kreativitet og nyskapning.

Samarbeid og omsorg er like viktig som konkurranse. Den offentlige skolen er etter disse medlemmers mening en viktig møteplass for barn og unge fra ulike miljøer. Det er viktig at skolen har høy kvalitet og er inkluderende. Disse medlemmer ser en stadig økning av private skoler samt egne tiltak for vanskeligstilte enkeltelever som skritt i en feil retning.

Disse medlemmer vil derfor i tiden fremover legge særlig vekt på selve læringssituasjonen, der økt lærertetthet og bedret arbeidsmiljø for både elever og lærere vil stå sentralt.

Disse medlemmer mener den enkelte skole skal ha pedagogisk ledelse. Disse medlemmer viser til at Nasjonalt læremiddelsenter skal etableres som utviklings-/forsøkssenter. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av kontinuerlig utviklings- og forsøksvirksomhet ved den enkelte skole.

Slik disse medlemmer ser det, forbedrer et høyt utdanningsnivå også forutsetningene for et demokratisk samfunn, der mennesker engasjerer seg og har muligheter til å påvirke egen situasjon. I tillegg til kunnskap og ferdigheter formidler utdanning holdninger. Disse medlemmer legger vekt på at utdanningen bygger på et demokratisk grunnsyn som innebærer forståelse, aksept, vidsynthet og likestilling. Høyere utdanning må utvikles også som virkemiddel for å bekjempe fordommer og diskriminering.

I det nye kunnskapssamfunnet som får større betydning både for arbeidsliv og hverdagsliv kan lavt utdannede grupper falle utenfor. Målet for utdanningspolitikken handler derfor om mer enn økonomisk vekst. Derfor må det legges til rette for en høgskole- og universitetspolitikk som ikke øker klasseskillene.

Her vil voksnes muligheter til å kombinere utdanning og arbeid, et aktivt likestillingsarbeid, livslang læring og særskilte utdannings-/omstillingstiltak for å motvirke ledighet stå sentralt.

3.4 Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstreer opptatt av å flytte fokus fra sentrale til lokale arenaer. Disse medlemmer understreker viktigheten av å styrke det lokale initiativ og ta i bruk erfaring fra lokalt nivå. Disse medlemmer mener det er viktig at skolene nytter handlingsrommet i planer og lovgivning. Disse medlemmer er opptatt av å legge til rette for samarbeid mellom skole, arbeidsliv og samfunn for øvrig. På denne måten oppnås en styrket kontakt mellom skole og arbeidsliv som er etterspurt og som kan bidra til ønsket entreprenørånd. Utdannings- og forskningssystemet har et særskilt ansvar for å tydeliggjøre og problematisere etiske aspekter.

Disse medlemmer viser til at forskning, Kompetansereformen, kvalitetsutvikling, IKT, utviklingsarbeid og forsøksarbeid er prioriterte områder i årets budsjett.

Disse medlemmer vil fremheve betydningen av at de samlede forskningsbevilgningene er økt til nærmere 4,5 mrd. kroner.

Disse medlemmer er opptatt av å sikre en bred oppfølging av Kompetansereformen og ser med tilfredshet på økningen i bevilgninger til voksenopplæring i årets budsjett.

Disse medlemmer understreker at ungdomstrinnet er et hovedsatsingsområde med en egen tiltakspakke. Årets satsing på ungdomstrinnet er en del av et 4-årig opplegg. Det meste av denne satsingen i årets budsjett går til å styrke den nye lærerrollen og lærernes kompetanse.

Disse medlemmer mener det er viktig at kristen tro, tradisjon og verdigrunnlag holdes levende i vårt samfunn. Møtet med andre religioner og kulturer fordrer at kirken er bevisst sin egenart, samtidig som den evner å møte mennesker med annen tro i samtale om veier til fredelig sameksistens og toleranse.

3.5 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er tverrpolitisk enighet om begrepet "det likeverdige opplæringstilbud", selv om det er tydelig at partiene ikke definerer begrepet likt. Etter disse medlemmers oppfatning er utdanning på alle nivå viktig for det enkelte menneske fordi skolering bygger opp under den unike verdi som finnes i hvert enkelt individ. Samtidig gis det reelle muligheter for hver og en til egenutvikling innenfor definisjonen "å bli et gagns menneske".

Disse medlemmer vil derfor utelukkende prioritere tiltak som har med felles nasjonal kunnskapsformidling å gjøre. Hvilket betyr at spesielle tiltak som skolefritidsordning, morsmålsundervisning, læreplan 97 for samiske bosettingsområder og andre nært beslektede ordninger ikke har høy prioritet for disse medlemmer.

Etter disse medlemmers oppfatning er ulikheter normalt både i et lokalt og globalt perspektiv og i stedet for utjevning bør ulikhetene etter disse medlemmers oppfatning i stedet oppfattes som positive muligheter i fremtiden. Alle mennesker har egne evner og forutsetninger, noe som nettopp gir grobunn for mangfold og utvikling.

Disse medlemmer vil understreke at det er foreldrenes oppgave å sørge for at barn og unge har tilstrekkelige ferdigheter innenfor felt som orden, oppførsel og respekt for andre menneskers liv og eiendom, uavhengig av alder. Dette betyr etter disse medlemmers syn at barn og unge også har respekt for seg selv som selvstendige individer. Disse medlemmer konstaterer at alt for mange barn og unge ikke har opparbeidet seg disse ferdigheter i tilstrekkelig monn, verken i hjemmet eller i skolen. Daglige avisoppslag om overgrep og vold synes å gi et entydig bilde om et samfunn i moralsk forfall. I tillegg er et meget stort antall barn nervøse og redde for å gå på skolen. Slik disse medlemmer ser det, vil enda flere barn og unge påføres psyko-sosiale lidelser uten at voksne direkte griper inn for å hindre uønsket atferd og for å forebygge de uønskede tilstander som synes å spre seg raskt på landsbasis.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at man i grunnskolen øker bruken av straffelekse, gjensitting og utvisning for kortere eller lengre perioder ved konstante tilfeller av bråk, vandalisme, vold, m.m. med hjemmel i opplæringsloven.»

Disse medlemmer foreslår også:

«Stortinget ber Regjeringen iverksette konkrete tiltak når det gjelder klasseledelse og ivaretakelse av voksenrollen slik at brukerne på landsbasis får et felles grunnlag når det gjelder respekt for liv, helse og andres eiendom, oppførsel og respekt for lærer og medelever. Hele barneskoletrinnet må omfattes av ovennevnte.»

Disse medlemmer mener for øvrig at det bør satses betydelig på elevevaluering av lærere, fagområder, utdanningsopplegg, arbeidsmiljø på skolen, skoleinspektørordningen m.m. for å heve kvaliteten i skolen. Disse medlemmer vil her vise til sine merknader og forslag til St.meld. nr. 28 (1998-1999) "Mot rikare mål".

Videre registrerer disse medlemmer at konkurransen om arbeidsplasser og studieplasser er stor, både nasjonalt og internasjonalt. Elever bør settes inn i denne konkurranse- og kompetansesituasjonen så tidlig som mulig. Karakterer er altså sentralt i forberedelsen for det som venter den enkelte når man kommer ut i yrkeslivet.

Disse medlemmer mener at det er viktig at elevene får en kontinuerlig tilbakemelding på sin innsats og fagkunnskap i forhold til pensum. Dette gjøres best gjennom et mest mulig objektivt system for elevvurdering, og til dette er karaktersystemet det klart beste. Disse medlemmer mener også at karakterer er det beste alternativ i forhold til hvilke kvalifikasjoner som skal vektlegges ved opptak til høyere utdanning, og ved jobbsøkning, spesielt gjelder dette nyutdannede.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om innføring av fagkarakterer i alle fag på skolen fra og med 5. klasse.»

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet en rekke ganger har fremmet forslag om et nytt finaniseringssystem for skolen, dette er gjort blant annet i forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 1998 og 1999. Disse medlemmer ser et stort behov for å skape en konkurransesituasjon mellom skolene, slik at man kan få et incitament som kan bidra til heving av kvaliteten. Disse medlemmer forutsetter at et slikt system skal ta nødvendig hensyn til elevgrupper med spesielle behov hvor kostnadene er større enn for en "vanlig" elev. Man forutsetter at systemet også skal ta hensyn til forskjellen i kostnader mellom de forskjellige fag.

For å bygge opp under en sunn konkurranse i skolen og øke den enkelte skoles frihet til å vurdere og til å heve kvaliteten lokalt, mener disse medlemmer at offentlige grunn- og videregående skoler skal omdannes til selvstyrte ansvarlige driftsenheter etter lov om stiftelser, aksjeselskaper og lignende. Det er disse medlemmers syn at skolepersonalet ikke skal ha flertall i disse styrene. Flertallet skal bestå av foreldre/elever og/eller valgte representanter utenfor den enkelte skole, gjerne representanter fra næringslivet. Styrene skal ha betydelig makt i forhold til økonomi, ansettelser med mer enn hva som er tilfelle i dag. Styret må ha et selvstendig budsjett og regnskapsansvar innenfor rammen av stykkprissystemet. Videre bør styret kunne ansette personale, bestemme organisering og vektlegging av undervisning, timeplan, det lokale læreplanarbeidet, fag- og timebytteplan, lokale reglement og man bør være med å godkjenne pedagogiske tiltak og forsøk.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret finansieringsmodell i grunnskolen, slik at pengene følger eleven - stykkpris - fremfor rammefinansiering, og at alle offentlige grunnskoler omdannes til ansvarlige økonomiske enheter med egne styrer. Private grunnskoler og hjemmeundervisning med sikring av fagkrets skal finansielt likestilles med offentlige skoler.»

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endret finansieringsmodell for videregående skoler, slik at pengene følger eleven - stykkpris - i stedet for rammefinansiering. De offentlige videregående skoler blir ansvarlige økonomiske driftsenheter med egne styrer. Private videregående skoler skal likestilles med offentlige når det gjelder finansielle spørsmål.»

Disse medlemmer mener lærerne som yrkesgruppe bør ha sin forhandlingsmessige tilknytning der de faktisk har sitt virke, dvs. i forhold til kommuner og fylkeskommuner. Mangel av slik forhandlingsrett for undervisningspersonale legger sterke begrensninger på kommunenes og fylkenes mulighet til god og effektiv styring og utvikling av skolen. Disse medlemmer mener avtaleverket for skolen i dag er altfor rigid. Det er ikke mulig å være en god arbeidsgiver med ansvar for utvikling av skolen uten å ta hånd om noe så avgjørende som forhandlingsansvaret for personalet. Disse medlemmer viser her til Stortingets behandling av Dokument nr. 8:105 (1997-1998) med forslag fra stortingsrepresentantene Ursula Evje og Ulf Erik Knudsen om overføring av forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet fra staten til fylkeskommunen/kommunen.

Videre må fagkretsen innen lærerutdanning etter disse medlemmers oppfatning revurderes slik at kompetanse innen klasseledelse og forebyggende atferd får en egen obligatorisk plass. Videre må undervisning med IKT som læremiddel vektlegges. Det er ikke regningssvarende fortsatt å basere seg på etter- og videreutdanning på disse felt.

Høyere utdanning er ikke en rettighet for alle innbyggere uavhengig evner og muligheter etter disse medlemmers oppfatning. Det må være en klar prioritering slik at de presumptivt beste kandidatene kan få tilbud om en akademisk utdannelse. Videre er det etter disse medlemmers syn viktig å tilrettelegge for en rekruttering av nye forskere innen alle fagkombinasjoner som landet kan hevde seg i internasjonalt. En gjennomføring av en slik målsetting vil medføre stor fleksibilitet og omstillingsevne innen høyere utdanning. Det er videre en forutsetning etter disse medlemmers mening at statlige universiteter og høyskoler bør være ansvarlige og selvstyrte stiftelser, finansiert via betaling pr. student og en direkte finansiert grunnforskning på bakgrunn av den enkelte institusjons kvalifikasjoner og muligheter.

Disse medlemmer vil vise til tidligere presiseringer om at private høyere utdanningsinstitusjoner skal være økonomisk likestilt med de offentlige innenfor dagens system, hvilket innebærer en felles stykkprisfinansiering også på dette området.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en modell hvor norske universiteter og høyskoler omdannes til ansvarlige driftsenheter.»

«Stortinget ber Regjeringen legge frem en finansieringsmodell for høyere utdanning, basert på stykkprisprinsippet om at læringsmidlene følger studenten.

Midler til grunnforskning finansieres direkte til institusjonen uavhengig av studenttall.»

Disse medlemmer viser til at de i budsjettet for 2000 har lagt opp til en øket satsing på studentboliger med 500 boliger pr. år i en fireårsperiode i Oslo og Akershus. Disse medlemmer vil igjen på generelt grunnlag peke på at kostnader med å bygge studentboliger i pressområder er mer kostnadskrevende enn i grisgrendte strøk. :

Disse medlemmer fremmer derfor på ny følgende forslag

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre Husbankens regler for utlån til bygging av student- og elevboliger, slik at prosjekter i områder med press på arealene og høye tomtepriser ikke blir stoppet på grunn av Husbankens låneregler.»

Disse medlemmer merker seg at en hovedgrunn til at en del av våre utdanningsinstitusjoner ikke har den nødvendige fleksibilitet som et moderne omskiftelig samfunn stiller krav om, er et rigid system/regelverk for ansettelser. Konkret er det for vanskelig å si opp ansatte innen områder der man ønsker redusere aktiviteten. Dette gjør det vanskelig å tilpasse arbeidsstokken (lærerkreftene) til de behov som er i markedet og de krav som er ønskelig å stille fra politisk hold. Disse medlemmer mener derfor at man på dette, for samfunnet svært viktige felt, må gi dispensasjoner fra lover og regelverk. Behovet for et slikt vedtak er spesielt tydelig i forbindelse med fremtidig satsing på etter- og videreutdanning, som vil kreve en betydelig grad av fleksibilitet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å gi utdanningsinstitusjonene en generell dispensasjon fra offentlig lovverk og regler om ansettelser, og omarbeide regelverket for de offentlige utdanningsinstitusjonene, slik at det blir lettere å tilpasse arbeidsstokken til det behov som enhver tid eksisterer i utdanningsmarkedet.»

Disse medlemmer vil også henvise til brev fra Det norske universitetsråd av 1. september 1998 der det blant annet heter:

«Når det gjelder etter- og videreutdanning, ser vi spennende muligheter for våre universiteter og høgskoler kan bli aktører i et kompetansemarked. Dette vil imidlertid forutsette at de statlige institusjonene får vesentlig større frihet enn de har i dag til å organisere sin virksomhet. Det vil således være helt nødvendig å avskaffe dagens regelverk som blant annet medfører at universitetslærere går til private institusjoner hvis de vil jobbe ekstra og som hindrer universitetene å benytte randsoneinstituttene som sine operatører.»

Disse medlemmer støtter i hovedsak dette syn.

3.6 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at kunnskaper og forskning er avgjørende for et lands utvikling. I det 21. århundre vil den enkeltes muligheter i livet mindre avhenge av sosial bakgrunn og gruppetilhørighet, og i større grad av individuelle kunnskaper og ferdigheter. Derfor er en god utdannelse det viktigste samfunnet kan gi barn og unge. Høyre satser på en kreativ kunnskapsskole som både gir elevene nødvendige basiskunnskaper og stimulerer fantasi og skaperkraft. Høyre legger også vekt på at kunnskap og viten er nøkkelen til forståelse og videreutvikling av den felles nasjonale kulturarv.

Disse medlemmer henviser til at Stortinget i sesjonen 1998-99 behandlet flere store skolepolitiske saker av prinsipiell karakter, bl.a. meldingen om enhetsskolen, det likeverdige opplæringstilbudet og en nasjonal strategi for vurdering og kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring (St.meld. nr. 28 (1998-1999) og meldingen om videregående opplæring (St.meld. nr. 32 for 1998-99). Høyre har i alle disse sakene fremmet sine prinsipielle synspunkter til viktige skolepolitiske spørsmål, og har også fremmet en rekke konkrete forslag med sikte på å styrke kvalitet og kunnskapsformidling. Disse medlemmer finner ikke grunn til å gjenta en mer utfyllende fremstilling av Høyres utdannelsespolitikk i denne innstilling, og nøyer seg med å henvise til Høyres merknader i de respektive innstillinger: Innst. S. nr. 214 og Innst. S. nr. 246 (1998-1999).

Disse medlemmer henviser til at Høyre i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) har redegjort for hovedprioriteringene i sitt alternative økonomiske opplegg for 2000 - med lavere skatte- og avgiftsnivå og reduserte offentlige utgifter i forhold til Regjeringens forslag, kombinert med en sterk prioritering av enkelte kjerneområder. Disse medlemmer henviser til at utdannelsessektoren er en av de høyest prioriterte områder i Høyres alternative budsjett, med 1 mrd. kroner mer enn Regjeringen til viktige satsinger innenfor skole og utdannelse.

Den viktigste satsingen fra Høyres side når det gjelder grunnskolen og videregående opplæring er en sterk opptrapping av etterutdannelse for lærere - med hele 250 mill. kroner fordelt på de to skoleslagene. Et annet hovedproblem er sviktende rekruttering til læreryrket, samtidig som alderssammensetningen er slik at det i de nærmeste 10 år blir en sterk avgang av erfarne lærere. Høyre legger derfor inn en "pott" på 100 mill. kroner til konkrete tiltak for lærerrekruttering, slik at det raskt kunne være mulig å følge opp behandlingen av lærerrekrutteringsmeldingen.

Høyre vil styrke kjernefagene i grunnskolen, og gjentok derfor forslaget om å øke antallet undervisningstimer med en uketime på småskoletrinnet og mellomtrinnet (1.-7. klasse).

Innenfor høyere utdannelse og forskning tok Høyres alternative budsjettopplegg sikte på å kombinere to viktige hensyn: behovet for å styrke forskningen og behovet for å gjøre det mulig for universitetene å opprettholde kvaliteten i undervisning og forskning i en tid med omstilling og nedbygging av kapasiteten. Høyre foreslo 250 mill. kroner fordelt på midler til 100 nye forskerrekrutteringsstillinger, økede bevilgninger til universiteter og høyskoler generelt og til kjøp av vitenskapelig utstyr.

Høyre tok også et krafttak for å bedre studentenes boligsituasjon gjennom en bevilgningsøkning på 125 mill. kroner - som ville gjøre det mulig å bygge om lag 1 000 nye studentboliger i 2000. Høyre ville også ta det første skrittet på veien mot å fjerne det urimelige administrasjonspåslaget i Lånekassen gjennom et kutt på 0,25 prosentpoeng (115 mill. kroner). Høyre foreslo også flere andre viktige forbedringer i studentfinansieringen. Dette gjaldt økning av inntektsgrensen for avkortning av støtte fra Lånekassen fra 5 000 til 7 000 kroner, to fullstipendierte hjemreiser for utenlandsstudentene, utbygging av språkstipendiet og tilleggsstipend for medisinerstudenter ute.

Etter at Høyres alternative budsjettopplegg ble nedstemt under finansdebatten, vil disse medlemmer måtte forholde seg til de vedtatte rammer for rammeområde 17. Siden de vedtatte rammer er betydelig mindre enn de rammer Høyre opprinnelig hadde for en sterkere satsing på skole og utdannelse, blir det ikke mulig for disse medlemmer å ta opp alle Høyres primærforslag i denne innstilling. Det henvises til nærmere omtale og forslag under de respektive kapitler.

3.7 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener Norges viktigste ressurs er den menneskelige kapitalen - kunnskapen og kompetansen til hver enkelt. Verdien av den menneskelige kapitalen utgjør 2/3 av nasjonalformuen. Det er kunnskapen - ikke oljen - nasjonen skal leve av i framtida. Nasjonens formue vil forringes uten en planmessig satsing på utdanning. En satsing på kunnskapssamfunnet krever at vi satser på våre kunnskapsinstitusjoner. Norge er et av de landene i verden med den høyest utdannede befolkningen. For at vi skal bli enda bedre, og utnytte mulighetene for framtida, må det satses på innholdet i utdanning, ikke bare tilgangen. En moderne kunnskapsinstitusjon må kunne tilby studentene, elevene og de ansatte gode arbeidsvilkår for å oppnå best mulig resultater. En institusjon som ikke satser på ny teknologi, trivsel og således oppdaterte lokaler, vil fort bli utrangert i forhold til kunnskapssamfunnets utfordringer.

Dette medlem registrerer at departementet foreslår en årlig økning i antall stipendiater de nærmeste fem årene i forskningsmeldingen. Opptrappingen er ikke videreført i budsjettet for 2000. Dette medlem mener opptrappingen må starte allerede i år 2000 og legger inn 150 nye stipendiater (doktorgrad og post doc stillinger). Dette er samme antall stillinger Regjeringen foreslår i forskningsmeldingen for første året i den femårige opptrappingsplanen.

Dette medlem understreker at det å sette barn og unge først er et perspektiv som setter framtidas generasjoner i forsetet. Halvparten av de arbeidsplassene vi trenger om 20 år er ennå ikke skapt. For at utdanningssystemet skal reflektere framtidas behov må elevene få ei grunnutdanning som er bygd opp om kunnskap og arbeidsmetoder som trengs i arbeidslivet. Dette er evne til samarbeid, oppgaveløsning på egenhånd, at undervisninga tas ut av klasserommet og at samfunnet rundt tas inn i skolen. Dette medlem mener at ulikheter er noe som må gjøres til en styrke og integrering- ikke svakhet og segregering. Det må ikke utvikles en skole som skiller ut de som er mest forskjellige fra "normalen". En god miljø-, utdannings- og fordelingspolitikk er god politikk for barn og unge. Det er viktig å sikre at alle får lik tilgang på kunnskap og utdanning. Da må skolen gis mer ressurser, men det må også tenkes nytt om skolens innhold. Elevene trenger ikke mer, men bedre skole.

Dette medlem viser til at forskjellene mellom hvor mye som brukes på skolen varierer mye fra kommunen til kommune. I St.meld. nr. 28 (1998-1999) opereres det med tall som viser en variasjon mellom 29 500 og 115 000 pr. elev. Sosialistisk Venstreparti har foreslått at hver klasse skal ha et minste timetall som skal lovfestes. På denne måten slår vi ned på de store forskjellene - kommuner som bruker lite på utdanning vil måtte bruke mer og statens overføringer til kommunene må økes tilsvarende.

Dette medlem mener at det er ungdomstrinnet som er den mest forsømte delen av det norske utdanningssystemet i dag. Derfor vil Sosialistisk Venstreparti ha et løft for utdanning som skal starte med ungdomstrinnet. På ungdomstrinnet er elevene i en alder hvor grunnleggende holdninger formes, arbeidsmåter utvikles og det tas veivalg som blir avgjørende for deres framtid i arbeidslivet. Når hver fjerde ungdomsskoleelev mistrives er det ikke bare et problem for den enkelte og skolen, men for hele samfunnet. Sosialistisk Venstreparti vil satse 10 mrd. kroner ekstra over 4 år for å ruste opp ungdomsskolen til de krav elevene og framtida stiller til oss.

Dette medlem viser til at mange skoler har satt i gang prosjekter som gjør skoleuka mindre strømlinjeformet og med mer valgfrihet. Disse unntakene vil Sosialistisk Venstreparti gjøre til regel. Tiltakene Sosialistisk Venstreparti vil gjennomføre er lavere elevtall i klassene, utviklingstilskudd til mangfold i skolen, overføringer til ekskursjoner og leirskoleopphold, 12 ukers videreutdanning av lærerne over fire år, opprustning av og IT-program for ungdomstrinnet. I årets budsjett fremmer Sosialistisk Venstreparti forslag om økt satsing på ungdomstrinnet med 1,5 mrd. kroner.

Dette medlem mener at dagens skole er for sentralistisk. Sosialistisk Venstreparti vil bruke 200 mill. på et utviklingstilskudd som skal gå til forsøksvirksomhet rundt alternative læringsmåter og en mer fleksibel skolehverdag. Skolene kan søke om midler til forskjellige prosjekter som å endre ukeplanen, styrke kontakten med arbeidsplasser omkring skolen eller prosjekter som skal øke respekten for andre mennesker osv.

Dette medlem mener det også er viktig å sette av 1 000 kroner pr. elev (155 mill. kroner) som klassene kan disponere til for eksempel ekskursjoner eller leirskoleturer.

3.8 Samlet oversikt over partifraksjonenes bevilgningsforslag

Tabellen nedenfor viser de ulike bevilgningsforslagene i denne innstillingen og hvordan disse avviker fra Regjeringens forslag. Avviket er gjengitt i parentes under forslaget til bevilgningssum. Tabellen omfatter bare de kapitler og poster der det er foreslått endringer.

Bevilgningsforslagene fra Fremskrittspartiet, fra Høyre og fra Sosialistisk Venstreparti er gjengitt i sin helhet mot slutten av innstillingen under pkt. 7 Forslag fra mindretall.

Bevilgningsforslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er ført ut som komiteens innstilling til vedtak under pkt. 8 Komiteens tilråding.

Tabell: Sammenligning av bevilgningsforslag, bare poster med avvik fra Regjeringens forslag. Beløp i 1 000 kroner.