7.1 Endringer i tollsatsene i den norske tolltariffen

7.1.1 Tollnedtrappinger i henhold til WTO-avtalene

Sammendrag

Norge har i henhold til WTO-avtalen av 1994, samt Ministererklæringen om liberalisering av handelen med informasjonsteknologiprodukter av 1996, forpliktet seg til ytterligere nedtrapping av tollsatser på enkelte industrivarer fra 1. januar 2000. Den bundne tollnedtrappingen anslås å gi et provenytap på 120 mill. kroner i 2000.

Tollsatsene i henhold til nedtrappingsplanen framgår av vedleggene til St.prp. nr. 3 (1994-1995) Om endringer i tolltariffen som følge av handelforhandlingene i Uruguay-runden m.v. For de fleste industriproduktene var nedtrappingen pr. 1. januar 1999 siste trinn etter nedtrappingsplanen. For kjemi-, tekstil- og jern- og stålprodukter i vedleggene 2B, 2C og 2D, fortsetter nedtrappingen fram til 1. januar 2004. For informasjonsteknologiprodukter settes tollsatsene til 0 pr. 1. januar 2000, jf. tollnedtrappingstabellen i vedlegg 1 til St.prp. nr. 62 (1996-1997) Om endringer i tollavgifter som følge av resultatet i WTO om liberalisering av handel med informasjonsteknologiprodukter. Nedtrappingen er dermed fullført. Det vises til forslag til vedtak I bokstav C.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om tollavgifter I bokstav C i proposisjonen.

7.1.2 Tollreduksjoner for varenumre hvor det er gitt administrative tollnedsettelser til enkeltbedrifter

Sammendrag

Det foreslås tollfrihet for 20 varenumre i tolltariffen som omfatter varer som enkeltbedrifter har fått tollfritak for. Videre foreslås det reduserte tollsatser for 5 varenumre i tolltariffen der enkeltbedrifter har fått nedsatt tollsats.

Forslaget omfatter hovedsakelig visse plast- og tekstilprodukter. Aktuelle varenumre og tollsatser framgår av vedleggene 3.2 og 3.3. Forslaget er en oppfølgning av et tilsvarende tiltak som ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av budsjettet for 1999. Vedtaket i fjor gjaldt visse tekstilprodukter. Forslaget for 2000 er basert på innvilgede søknader fra 1. januar til 10. juni 1999. Forslaget i år må også ses i sammenheng med forslaget om en avvikling av ordningen med administrative tollnedsettelser for industrivarer, jf. avsnitt 4.9.2.

Generelt vil det være ønskelig at tollsatsene i størst mulig grad tas inn i stortingsvedtaket og dermed framgår av tolltariffen. Dette vil gjøre tollregimet mer oversiktlig og bidra til større grad av likebehandling. Innarbeiding i tolltariffen vil innebære en administrativ forenkling både for det offentlige og for bedriftene ved at behovet for årlige søknader om tollnedsettelser vil opphøre. I tillegg er kriteriene for å få innvilget tollnedsettelser utformet slik at disse i seg selv gir en komplisert søknadsbehandling og er kilde til klagesaker fra importørene. Det er også knyttet ulike betingelser til de administrative tollnedsettelsene, slik at det kan være liten fleksibilitet i bruken av innsatsvarene. Det vil også være tungvint og vanskelig for myndighetene å følge opp at vilkårene for tollnedsettelse blir etterlevd. Dette kan igjen bidra til forskjellsbehandling av bedrifter. I forbindelse med en avvikling av ordningen vil det blant annet ut fra hensynet til forutsigbare rammevilkår også være ønskelig at bedrifter som til nå har fått innvilget tollnedsettelser, ikke får økt tollbelastning.

Provenytapet av forslaget om tollfrihet for 20 varenumre og reduserte tollsatser for 5 varenumre anslås til 8 mill. kroner i 2000 og på årsbasis. Det vises til forslag til vedtak I bokstav D, samt vedleggene 3.2 og 3.3.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om tollavgifter I bokstav D, samt vedleggene i 3.2 og 3.3.

7.1.3 Tollfrihet for utstyr for lyd, bilde og skrift

Sammendrag

Tollen på utstyr for lyd, bilde og skrift varierer fra tollfrihet til en sats på 14 pst. Tollsatsene er utformet på en tilfeldig måte, noe som kan skape uheldige tilpasninger i markedet. Tollsatsene har ikke som formål å beskytte norsk produksjon. Samtidig går den teknologiske utviklingen generelt i retning av å utviske det tradisjonelle skillet mellom brunevarer (radio/fjernsyn/stereoanlegg) og nyere multimedialøsninger, noe som kan bidra til tilfeldigheter i tollavgiftsstrukturen. Dette kan igjen skape konkurransevridning mellom sammenlignbare produkter med til dels samme anvendelsesområde. Dette forholdet vil forsterkes gjennom den teknologiske utviklingen i årene fremover.

Det foreslås derfor tollfritak for utstyr for lyd, bilde og skrift. Aktuelle varegrupper er radiomottagere, videoapparater, fjernsynsmottagere, multimediaterminaler m.v. Årlig provenytap anslås på usikkert grunnlag til 65 mill. kroner. Provenytapet i 2000 anslås til 60 mill. kroner. Tiltaket vil særlig berøre import av varer fra Japan, utviklingsland og EU. Det vises til forslag til vedtak I bokstav E, samt vedlegg 3.4.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om tollavgifter I bokstav E, samt vedlegg 3.4.

7.1.4 Tollfrihet for tobakksvarer

Sammendrag

Ubearbeidet tobakk er tollfri. Sigaretter har en tollsats på 14,45 kroner pr. kg. Sigarer m.v. er belagt med en toll på 12,75 kroner pr. kg, mens annen bearbeidet tobakk har en tollsats på 7,65 kroner pr. kg. Tollsatsene gjelder også overfor EU, mens det er tollfrihet overfor EFTA-landene.

En avvikling av tollsatsene vil bidra til å forenkle avgiftsstrukturen for tobakksvarer ved at produktene kun blir belastet med særavgift og merverdiavgift. Det foreslås derfor å etablere tollfrihet for sigaretter, sigarer og andre tobakksvarer. Årlig provenytap av dette forslaget anslås til 16 mill. kroner. Provenytapet foreslås dekket inn av et flatt avgiftspålegg på 0,3 pst. på alle tobakksvarer. Som følge av forslaget om å øke avgiftssatsen på røyketobakk, sigarer, snus og skrå med 15,3 pst. reelt vil den samlede økningen i avgiftssatsen på disse varetypene bli 15 pst. reelt, mens avgifter på sigaretter holdes om lag uendret. Det vises til omtalen av forslaget til endringer av avgiftene på tobakksvarer i avsnitt 3.5. Det vises også til forslag til vedtak I bokstav F, samt vedlegg 3.5.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om tollavgifter I bokstav F, samt vedlegg 3.5.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er videre enig i at provenytapet for de omtalte tobakksvarer dekkes inn ved et flatt avgiftspålegg på 0,3 pst. på alle tobakksvarer.

7.2 Multilaterale forhandlinger i WTO m.v.

7.2.1 Forhandlinger om informasjonsteknologi­produkter og farmasøytiske produkter

Sammendrag

Under WTOs ministerkonferanse i Singapore i 1996 ble 28 WTO-medlemsland enige om en Ministererklæring om nedtrapping av toll på informasjonsteknologiprodukter (ITA-1). Endelig tollfrihet skal iverksettes fra 1. januar 2000 for de produktene som er omfattet av Ministererklæringen.

Ministererklæringen forutsetter at deltagerne i regi av Rådet for handel med varer (Varerådet) skal drøfte en framtidig utvidelse av produktdekningen. Arbeidet med revisjon av produktlistene (ITA-2) ble påbegynt i oktober 1997. Hittil er det ikke enighet om utvidelse av produktdekningen og videre forhandlinger er utsatt. For det tilfellet at det skulle bli enighet om tollreduksjoner for et utvidet vareomfang i budsjettperioden, vil Finansdepartementet be om fullmakt til å iverksette de tollreduksjonene som måtte følge av en slik avtale, jf. forslag til vedtak II. Departementet antar at en eventuell forhandlingsløsning vil være av begrenset omfang og ha beskjedne provenyvirkninger.

Under forhandlingene i Uruguay-runden ble Norge og en rekke andre land enige om en overenskomst om avskaffelse av toll på om lag 6500 farmasøytiske produkter. Tollfritakene ble innarbeidet i tolltariffen fra 1. januar 1998. Tollfritakene ble av administrative hensyn gjort gjeldende for hele varenumre, også der disse dekket flere produktkategorier enn de som omfattes av overenskomsten.

Det er i WTO forhandlet om revisjon av overenskomsten, med sikte på å utvide produktlisten. Forhandlingene ble avsluttet i 1998, og resulterte i enighet om tollfrihet for ytterligere 639 produkter innen juli 1999. Samtlige av de 639 produktene faller inn under de varenumre som i Norge ble gitt tollfrihet som følge av den opprinnelige overenskomsten. Den norske tolltariffen var derfor allerede på gjennomføringstidspunktet 1. juli 1999 i samsvar med forhandlingsresultatet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om tollavgifter II.

7.2.2 Ny forhandlingsrunde

Sammendrag

WTO vil ved årsskiftet 1999-2000 innlede en ny forhandlingsrunde som følge av WTO-avtalens forpliktelser om å starte forhandlinger om landbruk, tjenester og enkelte aspekter ved TRIPS-avtalen om beskyttelse av immaterielle rettigheter (den såkalte "innebygde dagsorden"). I den sammenheng drøftes det om det i de kommende forhandlingene også skal inngå temaer i tillegg til den innebygde dagsorden, som tollforhandlinger for industriprodukter og fisk, elektronisk handel, handel og miljø, handel og konkurranse, handel og investeringer og åpenhet om offentlige innkjøp. WTOs ministerkonferanse i Seattle (30. november til 3. desember 1999) vil beslutte mandatet for de kommende forhandlingene. Forberedelsene går nå inn i sin avsluttende fase med forhandlinger om selve mandatteksten. Under forberedelsene ser det ut til å være økt oppslutning om at WTO bør innlede en relativt kort forhandlingsrunde (3 år), og at hele forhandlingsløsningen vedtas som en pakke av medlemslandene.

Markedsadgang for industrivarer

Forhandlinger om tollreduksjoner på industrivarer har vært et sentralt element i tidligere forhandlingsrunder i GATT. Det antas at spørsmålet om ytterligere tollreduksjoner for industrivarer vil være sentralt også i den kommende forhandlingsrunden.

Norge har over tid bygget ned tollsatsene på industrivarer, ikke minst som følge av bilaterale, regionale eller multilaterale avtaler, men også gjennom ensidige tiltak. En videre reduksjon av tollsatsene vil derfor ha relativt liten betydning for norske bedrifters konkurransesituasjon i det norske markedet. Tollnedtrapping i andre land som følge av en ny WTO-avtale vil imidlertid være av stor interesse for norske eksportbedrifter i markeder utenfor Europa, og for enkelte sektorer, som fisk, fiskeprodukter og tekstiler, også i Europa. Fisk og fiskeprodukter er underlagt handelsrestriksjoner i svært mange land, og det er et sentralt mål fra norsk side å få disse redusert i forhandlingene. Forhandlingene om tollreduksjoner for industrivarer vil også være et sentralt bidrag for å bedre utviklingslandenes markedsadgang både i industrilandene og i øvrige utviklingsland.

Flere land har fremmet forslag om hvilke elementer tollforhandlingene bør inneholde. Forslagene går dels på om tollreduksjonene skal skje med utgangspunkt i en avtalt formel for alle sektorer og/eller om en skal ha en sektortilnærming, hvor særskilte varesektorer blir identifisert enten for tollfrihet eller for tollharmonisering.

Flere av forslagene gjelder reduksjon av de høyeste tollsatsene og reduksjon av forskjellene i tollsatsnivå mellom lavt bearbeidede varer og mer bearbeidede varer. Dette punktet vil være av særlig betydning for utviklingslandenes muligheter for mer bearbeiding av egne råvarer før eksport. Fjerning av de aller laveste tollsatsene ("bryderitollsatsene"), samt at bindingsforpliktelsene med hensyn til maksimale tollsatser utvides til å gjelde flere produkter, er også forslag fra mange land. EU har også foreslått at tollfrihet for varer fra de minst utviklede landene (MUL) skal være et forhandlingstema. Av hensyn til mer gjennomsiktlig tollsatsstruktur og for å bedre markedsadgangen for lavkostprodukter fra utviklingsland har enkelte land, deriblant Norge, også foreslått overgang fra vekt- eller volumbaserte tollsatser til verditollsatser. APEC (organisasjon for asiatiske land og stillehavsland) har foreslått tollfrihet for åtte varegrupper. Dette forslaget har også vært framsatt som en mulig forhandlingsløsning med betinget iverksettelse allerede fra starten av forhandlingsrunden. Det vises her til forslag til vedtak III.

Reduksjon av de såkalte ikke-tariffære handelshindringene er også et viktig element for å skape bedret markedsadgang. Disse omfatter blant annet ulike nasjonale krav til produkters egenskaper, prøving og sertifisering. Arbeidet med handelsfasilitering, det vil si forenkling av grenseprosedyrer og andre handelsrelaterte prosedyrer, vil også være av betydning. Også på disse feltene vil det kunne bli forhandlinger.

Markedsadgang for landbruksvarer

Det reelle resultatet av Uruguay-runden er at det har bidratt til disiplin i internasjonal handel med landbruksvarer gjennom et omforent regelverk. Avtalen har derimot i mindre grad ført til en reelt åpnere handel med landbruksprodukter.

For Norges vedkommende har den faktiske importen av landbruksvarer også etter 1995 i stor grad skjedd gjennom bilaterale og regionale preferanseavtaler og ensidige importbestemmelser. Gjennomføringen av WTO-avtalen har i liten grad brakt de generelle tollsatsene ned på et nivå som har gitt reelle importmuligheter. Tollkvotene for minimum markedsadgang1 som ble opprettet som en del av avtalen har ført til en del import, men utnyttelsesgraden har vært varierende for de ulike tollkvotene, jf. avsnitt 4.8.2.

Mange land i WTO venter at den neste forhandlingsrunden skal føre til en reell nedbygging av handelshindre på landbruksområdet. Dette gjelder så vel Cairns-gruppen2 som de fleste utviklingsland. Ifølge artikkel 20 i WTOs landbruksavtale er målet for forhandlingene

1 Kvoter for kjøtt, egg, smør og kål med 32 pst. av ordinær tollsats. Foedeles ved auksjon.

2 Argentina, Australia, Brazil, Chile, Colombia, Fiji, Filippinene, Indonesia, Malaysia, New Zealand, Paraguay, Sør-Afrika, Thailand og Uruguay.

betydelige og gradvise reduksjoner i støtte og vernetiltak. På den annen side skal det bl.a. tas hensyn til erfaringene som er gjort med gjennomføring av eksisterende avtale og ikke-handelsmessige forhold.

Norske myndigheter har så langt i forberedelsene til den nye forhandlingsrunden spilt en aktiv rolle på landbruksområdet, særlig når det gjelder å sette konseptet "multifunksjonelt jordbruk" på dagsorden. Fra norsk side har en hevdet at produksjonsrettede støtteordninger kan være nødvendige for å sikre en tilfredsstillende tilgang på goder som følger den ordinære jordbruksproduksjonen av mat og fibre. Fra norsk side har det vært framhevet at miljø, matvaresikkerhet, distriktsbosetting, god plante-, dyre- og folkehelse, samt kulturarv er goder det multifunksjonelle jordbruket skal ivareta. Det er liten uenighet i WTO om at landbruket har en "multifunksjonell" rolle, og at hensynet til dette er nedfelt i artikkel 20. Derimot er det stor uenighet om hvilke virkemidler som er legitime for å ivareta disse kvalitetene ved jordbruket. Dette gjelder i særlig grad importvernet, men også handelsvridende budsjettstøtte. Norge har møtt motbør for sin argumentasjon om produksjonsrettede støttetiltak, spesielt fra enkelte av Cairns-landene. Også mange utviklingsland har reagert på enkelte industrilands bruk av multifunksjonalitet som begrunnelse for å videreføre handelshindre på landbruksområdet.

For Norges vedkommende byr de kommende forhandlinger på store utfordringer, både når det gjelder å skape forståelse for de spesielle vilkår og hensyn som ligger til grunn for norsk landbrukspolitikk, og når det gjelder å balansere våre synspunkter på landbruksområdet mot andre forhandlingsinteresser. Så langt har Norges argumentasjon møtt forståelse hos EU, Japan, Sør-Korea, Sveits og Island. Samtidig har en fra norsk side signalisert at en legger vekt på utviklingslandenes situasjon og spesielt gitt uttrykk for at netto matvareimporterende land kan ha felles interesser uavhengig av økonomisk utviklingsnivå. Det er dermed antydet at denne gruppen av land kan gjøre felles sak med hensyn til krav om begrensninger i nedbyggingen av støtte- og vernetiltak. Det vil være en utfordring å bygge en allianse på et slikt grunnlag og samtidig både imøtekomme utviklingslandenes generelle krav om økt markedsadgang og unngå å svekke interessefelleskapet med EU som har betydelige eksportinteresser å ivareta.

Norges aktive rolle i forberedelsene til forhandlingene har utvilsomt satt preg på diskusjonene om landbruk i WTO, og har kanskje også i noen grad gjort det lettere for andre medlemmer, ikke minst EU og Japan, med hensyn til å fremme argumenter om behovet for å ta hensyn til landbrukets multifunksjonelle rolle.

Partene pålegges ikke konkrete forpliktelser med hensyn til resultatet av forhandlingene eller når forhandlingene skal være avsluttet i artikkel 20 i landbruksavtalen i WTO. Selve forpliktelsen til å forhandle for å fortsette reformprosessen innebærer imidlertid at partene må forvente å måtte gå lengre enn eksisterende forpliktelser.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak III.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine merknader under pkt. 2.6.2.2 i Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Disse medlemmer viser til at Norge som har en liten åpen økonomi, er tjent med et internasjonalt regelverk som legger til rette for utstrakt frihandel på flest mulig områder. Utover den innebygde dagsorden mener disse medlemmer det er viktig å få gjennomslag for en bredest mulig forhandlingsrunde som bl.a. må omfatte økt markedsadgang for industrivarer, fisk og fiskeprodukter. Disse medlemmer mener samtidig etableringen av et multilateralt investerings- og konkurranseregelverk vil være av stor betydning for internasjonale investeringer og næringsutvikling, og forutsetter at Regjeringen arbeider for at dette blir en del av den kommende forhandlingsrunden. Disse medlemmer finner grunn til å understreke at arbeidet med å sikre Norges defensive interesser bl.a. innenfor landbrukssektoren ikke må gå på bekostning av en offensiv strategi for økt markedsadgang for viktige norske eksportvarer som industrivarer, fisk, fiskeprodukter og tjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke Regjeringens syn når det gjelder bruken av konseptet "multifunksjonelt jordbruk" som et ledd i argumentasjonen i forsøket på å videreføre handelshindre på landbruksområdet.

Disse medlemmer mener at både importvernet og produksjonsrettede støttetiltak bør nedbygges. Det er etter disse medlemmers oppfatning galt å gjøre u-landene til passive mottakere av norsk u-hjelp, samtidig som man arbeider for å bygge opp hindre for deres i mange tilfelle viktigste eksportartikkel, og på den måten legger hindringer i veien for en sunn økonomisk utvikling i disse landene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at det ved årsskiftet skal innledes en ny omfattende forhandlingsrunde i WTO. Denne forhandlingsrunden omfatter en rekke vanskelige områder som landbruk, tjenester og immaterielle rettigheter. Videre vil temaer som industrivarer, fisk, handel og miljø, investeringer, elektronisk handel, handel og konkurranse og åpenhet om offentlig innkjøp sannsynligvis komme opp som temaer. Alle temaer har stor betydning for Norge.

Disse medlemmer vil understreke at det er i norske interesser at spørsmål knyttet til miljø, standarder i arbeidslivet og menneskerettigheter kommer høyt på dagsorden. Disse temaene må i stigende grad bli et viktig premiss for all internasjonal handel. Disse medlemmer forutsetter at dette følges opp fra norsk side slik det er understreket i Regjeringens redegjørelse for Stortinget.

Disse medlemmer vil videre understreke at man fra norsk side ikke ønsker at internasjonale investeringer blir en del av WTO-forhandlingene. I Regjeringens redegjørelse om WTO-forhandlingene fra mai dette år sa man at "man i utgangspunktet ikke aktivt ville gå inn for at investeringer skulle bli en del av forhandlingsmandatet". Disse medlemmer har registrert at Regjeringen har endret syn på investeringer i WTO, men forutsetter at dette fortsatt er den norske posisjonen i forhandlingen.

Disse medlemmer vil videre gi støtte til at "multifunksjonelt landbruk" er av overordnet betydning for norske posisjoner knyttet til landbruksforhandlingen. I dette begrepet ligger miljø, matvaresikkerhet, distriktsbosetting, god plante-, dyre- og folkehelse, samt kulturarv som er av avgjørende betydning for å ivareta den multifunksjonelle rollen landbruket i Norge samt en rekke andre land har. Dette innebærer at verne- og støtteordninger fortsatt er nødvendig.

Disse medlemmer slutter seg til forslag til vedtak om tollavgifter III for de områder som er eksplisitt omtalt under avsnittet "markedsadgang for industrivarer".

7.2.3 Elektronisk handel

Sammendrag

Under WTOs Ministerkonferanse i Genève i 1998 ble det vedtatt å sette i gang et omfattende arbeidsprogram for å vurdere elektronisk handel i forhold til de eksisterende WTO-avtalene, herunder hvorvidt disse avtalene i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til en videre utvikling og tilrettelegging av elektronisk handel. Arbeidsprogrammet definerer "elektronisk handel" som produksjon, distribusjon, markedsføring, salg eller levering av varer og tjenester ved elektroniske midler. I arbeidet har særlig skillet mellom varer og tjenester, samt muligheter og utfordringer for innehavere av opphavsrett, stått sentralt.

Tollbehandling av elektronisk handel reiser en del praktiske problemer for tollvesenet, både med hensyn til bruk av ny teknologi og utvikling av nye kontrollrutiner. Problemstillingene er av global karakter, og arbeidet i WTO er derfor viktig for å finne løsninger på de problemer myndighetene står overfor ved elektronisk innførsel av varer og tjenester. Dersom medlemslandene finner behov for å utvikle et mer hensiktsmessig regelverk på området, kan dette skje ved endringer av eksisterende avtaler eller ved en ny avtale under WTO. WTOs Hovedråd skal legge fram en rapport om framgangen i arbeidet, med eventuelle anbefalinger om tiltak, for WTOs Ministerkonferanse i Seattle i slutten av 1999. Dette arbeidet må ses i sammenheng med det pågående arbeidet om elektronisk handel i regi av OECD. Det vises i denne forbindelse til St.meld. nr. 41 (1998-1999) Om elektronisk handel og forretningsdrift.

I tillegg til arbeidsprogrammet om elektronisk handel, ble det under Ministerkonferansen i Genève i 1998 vedtatt en politisk erklæring om å ikke innføre toll på elektroniske overføringer. Ingen WTO-land oppkrever i dag toll på slike overføringer. Erklæringen er tidsavgrenset og skal vurderes på nytt under Ministerkonferansen i Seattle i 1999. Det forventes at det vil bli fremmet forslag om at erklæringen forlenges blant annet på bakgrunn av manglende erfaring med elektronisk handel over landegrensene.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets redegjørelse til orientering.

7.3 EØS-avtalen og de øvrige frihandelsavtalene

7.3.1 Nye frihandelsavtaler

Sammendrag

En interim frihandelsavtale mellom EFTA-landene og PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet ble undertegnet 30. november 1998. Norge ratifiserte avtalen ved kgl. res. av 25. juni 1999. Frihandelsavtalen trådte i kraft 1. juli 1999 for de av EFTA-landene som da hadde ratifisert den, det vil si Norge, Sveits og Liechtenstein. De tollreduksjoner som følger av avtalen ble gjennomført av Finansdepartementet med virkning fra samme dato med hjemmel i Stortingets vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 1999 romertall III.

Hjemmel for preferansetollbehandling av varer i henhold til Norges frihandelsavtaler er inntatt i tolltariffens innledende bestemmelser § 2 nr. 3 første ledd. I annet ledd listes det opp hvilke handelsavtaler som er i kraft. Den særskilte ordningen med preferansetollbehandling for produkter med opprinnelsesstatus i de okkuperte områdene på Vestbredden og Gaza, er omhandlet i de innledende bestemmelser § 2 nr. 3 tredje ledd annet punktum. Ordningen kom som en følge av at det ble inngått en frihandelsavtale med Israel med virkning fra 1. januar 1993. For nærmere omtale vises det til St.prp. nr. 1 (1993-1994) Om tollavgifter avsnitt 3.2 og 7.3. Som følge av at det nå er inngått en interim frihandelsavtale med PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet, foreslår departementet at frihandelsavtalen inntas i tolltariffens innledende bestemmelser § 2 nr. 3 annet ledd, og at tredje ledd annet punktum oppheves. Det vises til forslag til vedtak I bokstav A.

Frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Marokko vil tre i kraft når Marokko har ratifisert avtalen. Norge ratifiserte frihandelsavtalen ved kgl. res. av 22. mai 1998. Finansdepartementet ba i fjorårets proposisjon om fullmakt til å iverksette avtalen dersom den trådte i kraft i løpet av 1999, jf. St.prp. nr. 1 (1998-1999) Skatte-, avgifts- og tollvedtak avsnitt 4.5.2. For det tilfelle at ratifikasjonen først skjer etter årsskiftet, vil det i tråd med tidligere praksis være aktuelt at Finansdepartementet iverksetter avtalen i budsjettåret. Forslag til særlig fullmakt er inntatt i utkast til vedtak IV.

Forhandlinger om frihandelsavtale pågår mellom EFTA-landene og henholdsvis Canada, Kypros, Makedonia, Tunisia, Jordan og Egypt. Det arbeides med sikte på å ferdigstille avtalen med Canada innen utgangen av året.

I tilfelle en eller flere av disse frihandelsavtalene inngås i løpet av år 2000, vil det kunne være ønskelig å iverksette avtalene i budsjettåret. En særlig fullmakt for Finansdepartementet til å foreta en slik iverksettelse er inntatt i forslag til vedtak IV.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring av § 2 nr. 3 annet ledd som er inntatt i vedtak om tollavgifter I bokstav A og til vedtak om tollavgifter IV.

7.3.2 Norges forhandlinger med EU på ­landbruksområdet

Sammendrag

EØS-avtalens artikkel 19

EØS-avtalens artikkel 19 fastslår at avtalepartene med to års mellomrom skal gjennomgå vilkårene for handelen med landbruksvarer. Målet er en gjensidig og gradvis liberalisering innenfor rammene av den enkelte avtaleparts landbrukspolitikk. De pågående forhandlingene mellom Norge og EU ble innledet i 1995 og omfatter handel med såkalte ubearbeidede landbruksvarer. Fra norsk side har man under forhandlingene lagt vekt på å oppnå løsninger som kan bidra til at den tradisjonelle eksporten til Sverige kan opprettholdes. Forhandlingene er ennå ikke avsluttet.

Innenfor rammen av artikkel 19 har det også vært ført bilaterale forhandlinger mellom Norge og Island. Forhandlingsresultatet innebærer årlige tollfrie kvoter på 200 islandshester fra Island til Norge, og 13 tonn smelteost og 15 tonn potetsnacks fra Norge til Island. Den ordinære tollsatsen på hester er 5000 kroner pr. dyr. Avtalen skal etter planen tre i kraft 1. januar 2000. Avtalen vil kunne iverksettes av Landbruksdepartementet med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 5.

EØS-avtalens protokoll 3

EØS-avtalens protokoll 3 omhandler bearbeidede landbruksvarer (i første rekke landbruksvarer under ordningen med råvarepriskompensasjon, såkalte RÅK-varer). Varene i protokollen er underlagt EØS-avtalens generelle bestemmelser om fri bevegelse av varer, men i tillegg kan avtalepartene anvende toll for å utjevne for prisforskjeller på landbruksvarer som inngår i RÅK-varene.

Protokoll 3 var ikke ferdigforhandlet ved EØS-avtalens ikrafttreden 1. januar 1994. Forhandlingene har vært utsatt, hovedsakelig på grunn av endringer i avtalepartenes respektive importvern ved gjennomføring av WTO-avtalen. Forhandlingene ble gjenopptatt i januar 1999, og partene kom i juli 1999 fram til en skisse til forhandlingsløsning. Fra norsk side avventer en nå resultatet av den interne behandlingen mellom Kommisjonen og medlemslandene i EU. Det er usikkert når avtalen kan tre i kraft.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets redegjørelse til etterretning.

7.4 Tollpreferansesystemet for utviklingslandene (GSP)

7.4.1 Endringer i unntakslisten for industrivarer

Det gis tollfrihet for alle industrivarer fra MUL (de minst utviklede landene). For industrivarer fra øvrige GSP-land gir den norske GSP-ordningen tollfrihet for alle industriprodukter med unntak for tekstiler, klær og fottøy3. Tekovarer er viktige eksportprodukter for mange utviklingsland. Unntakene er, sammen med kravene til opprinnelse og opprinnelsesdokumentasjon, forklaringen på at under halvparten av importen av tollbelagte industrivarer fra GSP-land faktisk får tollfrihet gjennom GSP-systemet.

Gjennomgang av unntakene har av tidligere regjeringer vært varslet overfor Stortinget ved flere anledninger. En er ikke kjent med at unntakene har vært gjennomgått siden etableringen av GSP-systemet i 1971. I denne perioden har det skjedd betydelige endringer i norsk teko-industri.

Unntakslisten er gjennomgått i samarbeid med Teknologibedriftenes Landsforening - Tekoindustriens bransjeforening (TBL Teko) og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH). Gjennomgangen har vist at det er mulig å redusere unntakslisten betydelig uten at dette har vesentlige konsekvenser for norsk teko-industri. Dagens unntaksliste inneholder en lang rekke produkter som det enten ikke finnes produksjon av i Norge, eller hvor produksjonen er minimal.

I forbindelse med gjennomgangen av unntakslisten har TBL Teko ytret ønske om å utvide unntakene for fiskenett, som nå gjelder kun for Hong Kong, til å gjelde samtlige ordinære GSP-land. Utvidelsen vil være svært liten i forhold til omfanget av varetyper og importvolumer som foreslås fjernet fra unntakslisten. Regjeringen ønsker å komme tekonæringen i møte med hensyn til fiskenett. Endringene vil samlet sett bedre utviklingslandenes markedsvilkår i Norge på bekostning av importen fra industrilandene, og være et godt tiltak overfor utviklingslandene. Det er i særlig grad land som Kina (herunder Hong Kong), India, Sør-Korea, Thailand og Indonesia som har størst eksport til Norge av denne typen varer og som dermed vil få størst nytte av endringene.

Det foreslås derfor å endre unntakslisten ut fra disse forutsetningene. Årlig provenytap som følge av dette

3 I tillegg er visse andre industrivarer unntatt ved import fra Hong Kong/Kina, Sør-Korea og Macao.

anslås til 216 mill. kroner. Provenytapet i 2000 anslås til 199 mill. kroner. Det vises til forslag til vedtak V, samt vedlegg 3.6.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om tollavgifter V samt vedlegg 3.6, og deler det syn at disse lettelsene i toll vil bedre utviklingslandenes markedsvilkår i Norge. Flertallet registrerer at Regjeringen foreslår en utvidelse av unntakene for fiskenett fra tidligere bare Hong Kong til nå å gjelde samtlige ordinære GSP-land. Flertallet ber om at departementet kommer tilbake til Stortinget i neste års statsbudsjett med en vurdering av om utvidelsen har medført store og utilsiktede endringer for GSP-landenes totale eksport av fiskenett til Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at Regjeringen har gjennomgått unntakslisten og at gjennomgangen har vist at det er mulig å redusere unntakslisten betydelig. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag til reduksjoner på unntakslisten.

Disse medlemmer er derimot ikke enig i å utvide unntakene for fiskenett, som nå gjelder kun for Hong Kong, til å gjelde samtlige GSP-land.

Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om tollavgifter V samt vedlegg 3.6 med unntak av utvidelsen for fiskenett.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

"Tollavgifter for budsjetterminen 2000

Vedlegg 3.6 Endringer i unntakslisten for industrivarer i GSP-ordningen.

Disse pos. nr. fjernes fra listen:

7.4.2 Auksjon av tollfri import av storfekjøtt fra MUL

For import fra MUL gis det tollfrihet for alle landbruksvarer, med unntak av korn, mel og fôrstoffer. Storfekjøtt kan dermed importeres tollfritt fra MUL.

GSP-ordningen har imidlertid en sikkerhetsmekanisme, som innebærer at det kan treffes tiltak dersom varene "importeres i slike mengder og under slike omstendigheter at de forårsaker eller truer med å forårsake markedsforstyrrelser".

I Revidert nasjonalbudsjett 1999 ble det foreslått at den generelle sikkerhetsmekanismen for GSP-ordningen i 2000 skal utløses dersom storfekjøttimporten fra MUL overstiger 2700 tonn utbeinet kjøtt.

I innstillingen fra næringskomiteen om jordbruksoppgjøret 1998 (Innst. S. nr. 235 (1997-1998)) viser næringskomiteens flertall til at den

"har registrert at landbruksnæringen er opptatt av å beskrive det næringen oppfatter som uheldige sider ved MUL-importen av kjøtt. Flertallet understreker at ordningen med MUL-import har hatt bred støtte i Stortinget. Likevel finner flertallet det naturlig at det arbeides videre med fornuftige systemer i tilknytning til denne importen slik at en kan bidra til å nå ulike målsettinger. Dette gjelder både i forhold til å sikre at MUL-importen skaper varige verdier som kommer de ulike MUL-land til gode, men også at importen kan skje på slik måte at eventuelle skadevirkninger for norsk landbruk begrenses i størst mulig grad. Flertallet ber derfor Regjeringen vurdere hvorvidt det kan innføres et auksjonssystem for denne importen."

Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) har hatt i oppdrag å belyse og analysere ulike sider ved importen av storfekjøtt fra MUL-landene, samt å gi en vurdering av dagens ordninger for auksjon av GSP- og WTO-kvoter. Utredningen skulle dessuten fremme forslag til utforming av et auksjonssystem for den tollfrie importen av storfekjøtt fra MUL som best mulig bidrar til at:

• – importen kan øke innenfor det volum som Regjeringen anser som forsvarlig,

• – systemet ikke legger særskilte begrensninger på importen fra MUL-landene eller reduserer MUL-landenes eksportinntekter, samt

• – eventuelle urimelige fortjenestemuligheter hos norske importører av MUL-kjøtt begrenses.

Ut fra utredningen er det vanskelig å trekke noen entydige konklusjoner om konsekvensene for MUL-eksportørene. På den ene siden vil den enkelte importør bedre sin forhandlingssituasjon i forhold til eksportorganisasjonen ved at importøren får en eksklusiv rettighet til å importere tollfritt. Dette vil trekke i retning av at MUL-eksportørenes inntekter blir redusert. På den andre siden står importøren fortsatt overfor en monopolist som fastsetter sine priser ut fra kjennskap til norsk prisnivå. Utredningen peker på at auksjonsprisene også kan tjene som verktøy for eksportøren til å høyne sine priser ved salg til Norge. I tillegg peker den på at etablering av auksjon vil kunne bidra til å alminneliggjøre denne importen på tilsvarende måte som man har sett for WTO-kvoten for storfekjøtt, og dermed også redusere noe av de negative holdningene til dette kjøttet. Utredningen peker på at det ikke er grunnlag for å hevde at auksjon vil føre til lavere priser for eksportør i forhold til dagens situasjon. Utredningen peker videre på at innføring av auksjon heller ikke vil påvirke importvolumene.

Ifølge utredningen vil etablering av auksjon ikke påvirke prisene på MUL-kjøttet i det norske markedet. Det er derfor tvilsomt om en auksjon vil kunne avhjelpe eventuelle markedsforstyrrelser.

Regjeringen foreslår at det blir innført en auksjonsordning for den tollfrie importen av storfekjøtt fra MUL fra 1. januar 2000. Det er rimelig å anta at de importørene som greier å utnytte importmulighetene best mulig, også vil være dem som betaler mest for rettigheten til å importere tollfritt. Gjennom auksjon vil også andelen av kvoterenten som eventuelt tilfaller importørleddet, bli inndratt til statskassen. Hensiktsmessigheten av en auksjonsordning vil også kunne øke på sikt dersom antallet aktører i markedet øker.

Regjeringen legger opp til at auksjonssystemet, i tråd med anbefalingene i den eksterne utredningen, vil bli utformet som en flerrundevariant etter mønster av det Statens kornforretning benytter for WTO- og GSP-kvoter i dag. Det vil også bli vurdert å bruke internett i budrundene. Importørene vil få oppgi ønsket kvantum, men det vil bli satt begrensninger for hvor stor andel av totalkvantumet hver enkelt aktør kan kjøpe. Importrettighetene gjøres omsettelige. Resultatet av budgivningen vil bli offentliggjort. Regjeringen forutsetter at det ikke vil bli foretatt taktiske kjøp av importrettigheter som ikke benyttes, med sikte på å hindre import av storfekjøtt fra MUL. Av hensyn til markedsaktørene er det ønskelig at auksjonen for 2000 avholdes senest i desember 1999.

Ordningen vil bli evaluert høsten 2000 for å vurdere om de forutsetningene som er lagt til grunn for ordningen, er ivaretatt. Dette omfatter også hensynet til å opprettholde nivået på MUL-importen.

Komiteens merknader

Komiteen vil vise til at utenrikskomiteen i innstillingen om utviklingspolitisk redegjørelse 1999 fra statsråd Hilde Frafjord Johnson ber om at Regjeringens strategi for næringsutvikling i Sør legges fram for Stortinget til behandling når ulike evalueringer og spørsmål er drøftet med berørte organisasjoner.

Komiteen viser videre til at utenrikskomiteen i den samme innstillingen også ber om at det såkalte auksjonsprinsippet for import av kjøtt fra MUL-land behandles som en del av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil be departementet vurdere om volumet av tollfritt storfekjøtt fra MUL-landene bør økes fra 2001, før sikkerhetsmekanismen i GSP-ordningen trer i kraft.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke Regjeringens forslag om innføring av et auksjonssystem for import av storfekjøtt fra MUL.

Disse medlemmer anser tollfri adgang til det norske marked som svært viktig for MUL, og denne adgang bør være uten begrensning på kvantum. Dette er den eneste måten å skape en økonomisk utvikling i MUL, som etter hvert vil fjerne behovet for passiviserende norsk u-hjelp, og sette landene i stand til å greie seg selv.

Det foreslåtte system har etter disse medlemmers mening kun til hensikt å beskytte norsk landbruk, uten å ta hensyn verken til MUL eller til norske forbrukere.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener handel med de minst utviklede landene er et av de beste virkemidlene til å fremme økonomisk utvikling i disse landene. Dette er bakgrunnen for at Høyre tidligere har motsatt seg å utløse sikkerhetsmekanismen i GSP-ordningen for kjøtt, siden dette medfører toll på kjøttimporten fra MUL. Dette fører til økt usikkerhet om ordningen, noe som gjør det vanskeligere å etablere handel med MUL-land. Disse medlemmer viser videre til at Høyre i Innst.S.nr.235 (1997-1998) og Innst. S. nr. 243 (1998-1999) gikk mot å innføre en auksjonsordning for den tollfrie importen av storfekjøtt fra de minst utviklede landene. En slik auksjonsordning vil føre til at importen i praksis ikke lenger er tollfri, men at det må betales inn midler til statskassen i forbindelse med at kvotene auksjoneres bort. Dette vil enten føre til at produsentene i de minst utviklete landene får en lavere pris for sine produkter, eller at de norske importørene får redusert sin fortjeneste ved importen. Disse medlemmer viser til at en utredning Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF) har laget på oppdrag fra Regjeringen peker på at eksporten av storfekjøtt fra Botswana og Namibia blir markedsført og solgt via Allied Meat Importers, som er en eksportorganisasjon for kjøttproduserende bønder i disse landene. Denne organiseringen av salget gjør det mulig for eksportørene å ta ut en del av kvoterenten i Norge. Denne kvoterenten vil nå tilfalle staten. Siden utredningen heller ikke kan påvise urimelig høy fortjeneste hos importørene mener disse medlemmer det er dokumentert at en auksjonsordning vil overføre inntekter fra produsenter i u-land til den norske statskassen.

Disse medlemmer mener lavere produsentinntekter samt faren for redusert import tilsier at det ikke innføres en auksjonsordning for import av tollfritt storfekjøtt fra MUL-land. Disse medlemmer resultatet av Regjeringens forslag om å innføre en auksjonsordning for den tollfrie importen av storfekjøtt fra MUL blir at disse landene blir stående igjen som tapere. Dette er etter disse medlemmers syn dårlig bistandspolitikk.

Disse medlemmer viser til at utredningen fra SNF slår fast at auksjon ikke vil påvirke prisene for MUL-kjøttet i det norske markedet. Det er derfor tvilsomt om en auksjon vil kunne avhjelpe eventuelle markedsforstyrrelser i det norske markedet. Disse medlemmer viser til at faren for forstyrrelser i markedet og eventuelle skadevirkninger for norsk landbruk var hovedbegrunnelsen da Stortinget ved behandlingen av Innst. S. nr. 235 (1997-1998) ba Regjeringen vurdere et auksjonssystem for import av storfekjøtt fra MUL-land. Dette vedtaket er den direkte foranledningen foranledningen til Regjeringens forslag. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn den opprinnelige begrunnelsen for å innføre et auksjonssystem er falt bort.

Disse medlemmer viser til at Høyre i Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000) fremmer forslag om det ikke skal innføres en auksjonsordning på MUL-import av storfekjøtt.

7.5 Forvaltningen av tollregimet for landbruks­varer

Det er i proposisjonens avsnitt 4.8.1 og 4.8.2 gjort rede for administrative tollnedsettelser og fordeling av tollkvoter.

7.5.1 Nye oppdelinger i tolltariffen

Sammendrag

Tollsatsen på elgkjøtt er i dag 122,30 kroner pr. kg, og det eksisterer kun én tollposisjon i tolltariffen for elg. Til sammenligning har storfekjøtt og reinkjøtt tre forskjellige tollposisjoner, avhengig av hvilke deler av dyret som importeres. Tollsatsene er gradert i forhold til om det dreier seg om hel slakt, kjøttstykker med bein eller utbeinet kjøtt. Siden elgkjøtt mangler en slik gradering, innebærer dette at hel slakt av elg får en uforholdsmessig høy tollsats i forhold til storfe og rein. Disse kjøttsortene må antas å være relativt nære substitutter.

Finansdepartementet foreslår på denne bakgrunn at elg deles inn i flere tollposisjoner tilsvarende den inndelingen som er gjort for storfekjøtt og reinkjøtt. Det vises til forslag til vedtak I bokstav B, samt til vedlegg 3.1 der det gis en oversikt over forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om tollavgifter I bokstav B, samt til vedlegg 3.1.

7.5.2 Tilleggstoll av beskyttelseshensyn

Sammendrag

Landbruksdepartementets forskrift om økning i tariffmessig toll - beskyttelsestoll - på landbruksvarer trådte i kraft 1. januar 1999. Beskyttelsestollen er volumbasert og i samsvar med reglene i artikkel 5 i landbruksavtalen i WTO. Formålet med beskyttelsestollen er å gi norske landbruksvarer en prispreferanse i forhold til tilsvarende importerte varer i de tilfeller der import overstiger visse grenseverdier. Pr. første halvår 1999 er beskyttelsestoll ikke benyttet. Årsaken er underdekning innenlands og at få varer oversteg grenseverdiene for import som er satt for en eventuell innføring av beskyttelsestoll.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets redegjørelse til etterretning.

7.6 Regelverksendringer

7.6.1 Tolltariffens innledende bestemmelser § 2 nr. 7

Sammendrag

Tolltariffens innledende bestemmelser § 2 nr. 7 første ledd fastslår at toll skal svares etter de tollsatsene som gjelder på fortollingstidspunktet. Etter tolloven § 1 nr. 7 er "fortolling" definert som "tollbehandling som innebærer at en vare helt frigjøres fra tollvesenets befatning".

Forvaltningspraksis har lagt til grunn at fortollingstidspunktet ved elektroniske tolldeklarasjoner er det tidspunktet en tolldeklarasjon er mottatt over linje i TVINN, forutsatt at deklarasjonen tilfredsstiller de formelle og materielle innholdskrav. Deklarasjonen anses som mottatt på det tidspunktet deklarasjonen går gjennom den såkalte inputkontrollen i TVINN. Inputkontrollen er stedet hvor det formelle ved tolldeklarasjonen blir kontrollert, og hvor tariffering og satser fastsettes. Dagens forvaltningspraksis har fungert tilfredsstillende, og angir et presist tidspunkt for hvilken tollsats som kommer til anvendelse. Departementet er av den oppfatning at dagens forvaltningspraksis bør videreføres og innarbeides i § 2 nr. 7 første ledd.

Etter tolltariffens innledende bestemmelser § 2 nr. 7 annet ledd skal det svares toll av innførte varer som er tillatt utlevert vareeieren til fri rådighet uten at endelig fortolling har funnet sted, etter de satser som gjaldt på utleveringstidspunktet. Forvaltningspraksis har lagt til grunn at bestemmelsen blant annet kommer til anvendelse ved midlertidig innførsel etter tolltariffens innledende bestemmelser §§ 13 og 14, dersom vareeieren senere ønsker å bruke varen til andre formål enn forutsatt ved den midlertidige innførselen.

Midlertidig innførsel etter tolltariffens innledende bestemmelser §§ 13 og 14 innebærer at vareeieren i en bestemt tidsperiode får lov til å disponere over varen til bestemte formål, uten at endelig fortolling må foretas. Det kan være tvilsomt om dette er "fri rådighet" etter § 2 nr. 7 annet ledd. Departementet foreslår derfor at bestemmelsen justeres slik at den språklig omfatter midlertidig innførsel som nevnt.

Etter § 2 nr. 7 fjerde ledd skal det for varer benyttet i strid med gitt tillatelse eller disponert ulovlig over på annen måte, svares toll etter de satser som gjaldt på det tidspunkt den ulovlige disponeringen tok til.

Bestemmelsen får anvendelse i tilfeller hvor det foreligger ulovlig disponering etter innførselen til Norge, for eksempel ved forpassede eller transitterte varer som ikke blir brakt fram til bestemmelsesstedet eller ved brudd på vilkår som gjelder for tollager. Bestemmelsen har skapt en del usikkerhet og uheldige konsekvenser ved at enkelte importører har påberopt seg ulovlige handlinger for å oppnå en lavere tollsats. For eksempel har tollvesenet hatt en klagesak til behandling hvor varens tollsats var økt betydelig fra innførselen fant sted til fortolling ble foretatt. Vareeieren påberopte at varene ulovlig var tatt i bruk før fortolling ble foretatt, og at § 2 nr. 7 fjerde ledd var direkte anvendelig slik at den lavere tollsats måtte gjelde.

Formålet med bestemmelsen er ikke at en skal kunne påberope seg et ulovlig forhold for å oppnå en lavere tollsats enn den som etterlever regelverket. Bestemmelsen er imidlertid heller ikke ment å skulle være noen reaksjon i form av en høyere tollsats dersom det skjer en ulovlighet. Dette skal ivaretas av det ordinære reaksjonssystemet i tollovgivningen. Departementet finner det hensiktsmessig at dette presiseres i § 2 nr. 7 fjerde ledd annet punktum.

I St.prp. nr. 1 (1989-1990) Om tollavgifter framgår det at ulovlige disponeringer i forbindelse med midlertidig innførsel etter tolltariffens innledende bestemmelser § 13 og 14, skal reguleres av § 2 nr. 7 fjerde ledd, det vil si at tidspunktet den ulovlige disponeringen tok til er avgjørende for hvilken tollsats som kommer til anvendelse. Dette har i en del tilfeller medført at vareeiere har oppnådd en uberettiget fordel ved at tollsatsen har gått ned i tidsrommet mellom tillatelse til midlertidig innførsel blir gitt og den ulovlige disponeringen starter. Departementet anser dette som et uheldig utslag av regelen, og mener at hovedregelen for slike tilfeller i § 2 nr. 7 annet ledd om utleveringstidspunktet bør komme til anvendelse. Dette vil forhindre at vareeieren oppnår en uberettiget fordel eller ulempe dersom tollsatsen endrer seg.

Forslag til endringer i § 2 nr. 7 er inntatt i vedtak I bokstav A.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring av § 2 nr. 7 som er inntatt i vedtak om tollavgifter I bokstav A.

7.6.2 Administrative tollnedsettelser for industrivarer

Sammendrag

Departementet ønsker å avvikle ordningen med administrative tollnedsettelser for industrivarer. Ordningen med administrative tollnedsettelser for landbruksvarer som nyttes til såkalt teknisk bruk vil bli opprettholdt. Retningslinjene for denne typen tollnedsettelser foreslås endret, slik at det kun er krav til at varen anvendes til teknisk bruk. Administrative tollnedsettelser for landbruksvarer med hjemmel i tolltariffens innledende bestemmelser § 5 er ikke omfattet av forslaget til endringer.

Med de tollreduksjonene som er gjennomført de siste årene, er tollnivået for industrivarer nå generelt sett lavt. Behovet for ordningen med administrative tollnedsettelser er derfor tilsvarende redusert. Dagens regelverk er også komplisert og vanskelig å holde oversikt over både for tollvesenet og næringslivet. Dette kan resultere i forskjellsbehandling ved at det kun er importører med en viss innsikt i regelverket som søker om tollnedsettelse. I tillegg er kriteriene for når tollnedsettelse kan innvilges vanskelige å anvende. Det er i praksis også vanskelig for tollvesenet å etterprøve om vilkårene til anvendelse av importvarene blir etterlevd. For å sikre administrativt enkle løsninger og likebehandling av importører er det ønskelig at reell tollsats framgår av tolltariffen. Avvikling av ordningen vil videre innebære en administrativ forenkling og ressursbesparelser både for næringslivet og tollvesenet ved at behovet for årlige søknader, søknadsbehandling og eventuell klagebehandling faller bort. For tollvesenet vil dette bety at ressurser kan frigjøres og benyttes til oppgaver med høyere prioritet. Ordningen med administrative tollnedsettelser for innsatsvarer foreslås derfor avviklet.

Oppheving av ordningen med administrative tollnedsettelser må ses i sammenheng med avsnitt 4.4.2 i proposisjonen, der det ble foreslått tollfrihet eller reduserte tollsatser for 25 varenumre i tolltariffen. Disse varenumrene omfatter varer som nå er gjenstand for administrative tollnedsettelser overfor enkeltbedrifter. Forslaget må også ses i sammenheng med at de fleste administrative tollnedsettelsene falt bort fra 1. januar 1999 som følge av Stortingets vedtak i fjor om tollfrihet for en lang rekke varenumre i tolltariffen som omfatter varer som var gjenstand for administrative tollnedsettelser.

Administrative tollnedsettelser har også vært gitt på grunnlag av anmerkninger i tolltariffen. Disse har vært svært lite benyttet de senere årene, blant annet fordi mange av varene som dekkes av anmerkningene er blitt tollfrie. Disse anmerkningene kan derfor avvikles. Unntatt fra dette er anmerkningen vedrørende utskiftbare former og maskinverktøy som fortolles sammen med ­maskiner. En oppheving av denne vil medføre en toll-skjerpelse og en administrativ byrde for importørene, og Finansdepartementet foreslår derfor at det tas inn en generell bestemmelse om tollfrihet for verktøy som fortolles sammen med maskiner i tolltariffens innledende bestemmelser § 11 nr. 32. Dette vil også medføre at muligheten for tollfrihet framgår direkte av tolltariffens innledende bestemmelser. Det vises til vedtak I bokstav A.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endring av § 11 nr. 32 som er inntatt i vedtak om tollavgifter I bokstav A.

7.7 Tekniske endringer i tolltariffen

Sammendrag

Finansdepartementet er i de årlige tollvedtakene gitt fullmakt til å innarbeide nye tekniske endringer i tolltariffen. For å imøtekomme det praktiske behov for justeringer og for å forenkle saksbehandlingen, ber Finansdepartementet også i år om fullmakt til å iverksette slike tekniske endringer. Det vises til utkast til vedtak VI.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om tollavgifter VI.

7.8 Andre merknader og forslag under komiteens behandling

7.8.1 Satser for forenklet fortolling

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-1999) der disse medlemmer foreslo å gjeninnføre reisegodstariffen som gjaldt før 30. september 1998. Disse medlemmer vil peke på den negative utvikling som har funnet sted med en kraftig økning av grensehandelen og smugling den senere tid. Disse medlemmer vil peke på at de produkter som reisegodstariffen omhandler, også er de produkter som er mest utsatt for smugling i forbindelse med grensehandelproblematikken. Disse medlemmer ønsker derfor, som et ledd i å minske smuglingen, og gjeninnføre de satser i reisegodstariffen som gjaldt før 1. oktober 1998.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Tollavgifter for budsjetterminen 2000

Reisegodstariffen for følgende varer skal fra 1. januar 2000 lyde: