6.1 Konkurranseforholdene i luftfarten

Sammendrag

6.1.1 Innledning og bakgrunn

Ved behandlingen av St.prp. nr. 53 (1998-1999) Miljøavgifter på drivstoff til luftfarten m.v. - endringer i statsbudsjettet for 1999, understreket finanskomiteens flertall betydningen av forutsigbare rammebetingelser for flyselskapene. Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. S. nr. 163 (1998-1999) at Regjeringen skulle sette ned et hurtigarbeidende utvalg for å se på de økonomiske konkurransevilkårene ved lufttransport både internasjonalt og nasjonalt. Stortinget ba Regjeringen legge fram redegjørelsen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2000. Arbeidsgruppen ble, på bakgrunn av vedtak i Regjeringen, oppnevnt av Finansdepartementet i begynnelsen av juni 1999.

I mandatet ble det blant annet sagt at arbeidsgruppen burde konsentrere arbeidet om å vurdere forskjeller i konkurransevilkår mellom flyselskaper som bare flyr innenlands og selskaper som flyr både innenlands og til og fra utlandet. Videre skulle utvalget vurdere eventuelle forskjeller i konkurransevilkår for flyselskaper som i hovedsak har sine anlegg og virksomhet i Norge i forhold til flyselskaper som har større deler av sin virksomhet i utlandet.

Arbeidsgruppen har vært ledet av avdelingsdirektør Morten Berg i Konkurransetilsynet. Arbeidsgruppen har ellers vært sammensatt med representanter fra Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Luftfartsverket, Flyselskapenes Landsforening (FL) og en forsker fra Norges Handelshøyskole. Omtalen i dette avsnittet er basert på en foreløpig rapport som gruppen avla 17. august 1999. Den endelige rapporten skal i henhold til mandatet foreligge i månedsskiftet september/oktober.

Utvalgets foreløpige generelle vurderinger

Etter en gjennomgang av ulike skatter og avgifter har arbeidsgruppen i rapporten av 17. august 1999 gitt følgende foreløpige vurdering:

"De norske reglene om skatter, avgifter og gebyrer gjelder likt for både norske og utenlandske flyselskaper i den grad selskapene kommer inn under reglenes virkeområder. Når de allikevel må sies å påvirke de norske selskapene i større grad, er det fordi norske selskaper naturlig nok har en stor del av sin virksomhet i det norske markedet. Dermed har de en større andel av sine flyginger innenlands, og betaler avgifter i samsvar med dette. De skatter, avgifter og gebyrer som pålegges i luftfartssektoren gjør isolert sett at selskaper som har det vesentligste av sin virksomhet i Norge, får økte kostnader i forhold til utenlandske selskaper."

I den foreløpige rapporten var det uenighet knyttet til om disse kostnadsforskjellene innebar en konkurransevridning i disfavør av selskaper som har det vesentligste av sin virksomhet i Norge. Flertallet (alle unntatt representantene fra Finansdepartementet og Miljøverndepartementet) mente foreløpig at dette medfører en konkurransevridning. For en nærmere gjennomgang av arbeidsgruppens vurderinger, vises til St.prp. nr. 1 (1999-2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, avsnitt 3.1.2.

Regjeringens vurdering

Departementet viser til at dagens merverdiavgiftsregelverk er komplisert for persontransport generelt og for luftfarten spesielt. En har vurdert ulike løsninger som vil fjerne uklarhetene og mulig forskjellsbehandling. Departementet vurderer å utvide grunnlaget for merverdiavgiften, til å omfatte flere tjenester, herunder persontransport, jf. kapittel 4 i Nasjonalbudsjettet. En mulighet er å innføre merverdiavgift på persontransport generelt, men med redusert avgiftssats. Dette vil svare til regelverket som praktiseres i de fleste land i EU, bl.a. i Sverige og Finland. Ved at luftfarten kommer innenfor avgiftssystemet vil eventuelle problemer knyttet til blant annet økonomitanking bli fjernet. Luftfartens forslag om avgiftsfritak for alle leveranser av drivstoff og catering til flyselskapene vil etter departementets oppfatning være svært uheldig. Dette innebærer at luftfarten får alle fordelene med merverdiavgiftssystemet ved at de får tilnærmet full fradragsrett for merverdiavgiften på anskaffelse til bruk i virksomheten, uten at det må svares merverdiavgift på vederlaget for transportjenester. En endring i regelverket som innebærer at alle leveranser til luftfarten fritas, anslås å gi et årlig inntektstap for staten på i størrelsesorden 300 mill. kroner. Hvis fritaket kun omfatter flydrivstoff anslås inntektstapet til om lag 110 mill. kroner.

CO2-avgiften på flyging vil til en viss grad kunne påvirke konkurransevilkårene innen luftfarten, blant annet ved at flyselskapene har forskjellige muligheter for økonomitanking. Regjeringen vil imidlertid peke på at det er hensynet til en kostnadseffektiv klimapolitikk som ligger bak bruk av CO2-avgift på flydrivstoff og på andre fossile brensler. Problemstilingen er derfor ikke særskilt for luftfarten. Et viktig premiss er at innenriks luftfart er omfattet av Kyotoprotokollen, og dersom denne næringen skulle fritas for sektorovergripende virkemidler, så vil kostnadene ved å oppfylle avtalen øke og belastningen komme på andre sektorer.

I St.prp. nr. 53 (1998-1999) Miljøavgifter på drivstoff til luftfarten m.v. - endringer i statsbudsjettet for 1999 varslet Regjeringen at Norge skal føre en aktiv miljøpolitikk og arbeide for å oppnå internasjonal aksept for tiltak, herunder miljøavgifter overfor luftfarten. Blant annet gjennom vår representasjon i International Civil Aviation Organization (ICAO) skal det arbeides for å oppnå internasjonal enighet når det gjelder muligheten til å ta i bruk effektive virkemidler overfor utslipp fra luftfarten. Departementet mener hensynet til klimapolitikken bør være tungtveiende når det gjelder CO2-avgift i luftfart, og at det ikke er aktuelt å unnta luftfart fra miljøavgifter. Regjeringen vil blant annet arbeide for å bringe de bilaterale luftfartsavtalene i overensstemmelse med målet om å ha CO2-avgift også på internasjonal luftfart.

På grunn av ovennevnte ser ikke Regjeringen det som ønskelig å foreslå endringer i avgiften. Departementet vil imidlertid følge utviklingen nøye.

Departementet legger vekt på at passasjeravgiften likebehandler flyselskaper fra ulike nasjoner. Det er likevel behov for å vurdere enkelte utslag av forskjellsbehandlingen innenlands. Departementet legger samtidig til grunn at distriktshensyn og alternative transportmuligheter i ulike deler av landet bør tillegges vekt når det gjelder strukturen i passasjeravgiften. Videre har ESA nå spørsmålet om avgiftens utforming til vurdering. ESA har påpekt at utformingen av dagens passasjeravgift er i strid med EØS-avtalens art. 36 om at det ikke skal være restriksjoner på adgangen til å yte tjenester innenfor EØS området. Regjeringen mener at en endring av passasjeravgiften i samsvar med ESAs syn er en systemmessig stor omlegging som reiser en rekke problemer. Det er også flere andre land i området som har liknende avgifter med ulike satser. Regjeringen vil avvente en avklaring av rettstilstanden innen EU, før det tas stilling til om det bør foreslås endringer.

Det er Stortingets forutsetning at Luftfartsverkets virksomhet skal være selvfinansierende. Dette innebærer at Luftfartsverkets inntekter skal dekke alle kostnader ved virksomheten og dessuten finansiere investeringer i infrastruktur m.v. Luftfartsverket får inntekter i form av luftfartsavgiftene. Avgiftene (gebyrene) knyttet til luftfartstjenestene skal være kostnadsrelaterte. Luftfartsverket har i de senere årene vært underlagt et overskuddskrav som har økt vesentlig gjennom budsjettbehandlingene.

Det foregår en intern kryssubsidiering i Luftfartsverket mellom lønnsomme og ikke-lønnsomme lufthavner. Det er bare 4-6 lufthavner i Norge som isolert går med overskudd. De mindre lufthavnene, særlig kortbaneplassene i distriktene, går med underskudd. Regjeringen vurderer det ikke som aktuelt å endre systemet for å finansiere Luftfartsverket.

I likhet med andre norske næringer betaler norske flyselskaper 28 pst. skatt på alminnelig inntekt av nettoinntekten, noe som er blant de laveste innenfor OECD-området. De formelle skattesatsene gir imidlertid ikke et riktig bilde av den effektive bedriftsbe­skatningen, siden grunnlaget for skatten ikke er det samme i de ulike landene. Det kan her vises til at Norge er et av de landene som har gått lengst i retning av å redusere skattesatsene og å utvide skattegrunnlaget. På denne bakgrunn er det ikke grunnlag for å hevde at selskapsskatten gir vesentlige konkurransevirkninger for norsk luftfartsnæring.

I den endelige rapporten vil arbeidsgruppen foreta en grundigere vurdering av totaliteten i skatte- og avgiftsbelastningen for sektorene. Dette vil kunne gi nyttige innspill i de løpende vurderinger av sektorens rammebetingelser som må foretas.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merka seg Regjeringen si omtale av konkurranseforholda i luftfarten og tek denne til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at det er ulike oppfatninger i rapporten fra det hurtigarbeidende utvalget som avga sin rapport 30. september 1999. Disse medlemmer merker seg at det er uenighet i utvalget om hvorvidt de særnorske avgiftene utgjør en konkurransevridning i disfavør av norske flyselskaper.

Disse medlemmer konstaterer at avgifter er blitt en stadig større del av det passasjerene betaler for en flybillett, i dag betaler den reisende ca. 35 pst. av billettprisen i avgifter, dette er langt høyere enn i sammenlignbare land. Med de lange avstander og den topografi som kjennetegner Norge burde avgiftene i Norge være langt lavere enn i andre land.

Disse medlemmer ser på avgiften på flyging av passasjerer som en ekstra byrde for enkeltmennesker og bedrifter rundt om i Norge. En av begrunnelsene for denne avgiften var at flytrafikken skulle begrenses gjennom at reisene ble kanalisert til jernbane.

Disse medlemmer ser ikke fly som et alternativ eller en konkurrent til jernbanen, i tillegg er det etter disse medlemmers syn, ikke statens oppgave å styre befolkningens reisemåter ved hjelp av avgift.

Avgiften virker i tillegg sterkt konkurransevridende i forhold til turistnæringen. Flere og flere reisebyråer legger nå charterturer med fly til våre naboland, noe som fører til at norsk turistnæringen taper inntekter.

Disse medlemmer viser for øvrig til forslag til merknader og vedtak i denne innstilling under avsnittene 6.11 og 6.19.

6.1.2 Kodifisering av NATO-fritak

Sammendrag

I henhold til internasjonale avtaler Norge har inngått, skal NATO og NATOs hovedkvarter, styrker og utenlandsk personell i noen utstrekning tilstås fritak for særavgifter i forbindelse med kjøp eller innførsel av varer. Hvilke nærmere fritak Norge er forpliktet å tilstå, reguleres av den enkelte avtale. Blant annet skal utenlandske styrker som oppholder seg i Norge avgiftsfritt kunne importere utstyr og rimelige mengder av proviant, materiell og andre varer i henhold til Avtale mellom partene i traktaten for det nordatlantiske område om status for deres styrker (NATO SOFA) av 19. juni 1951. Avgiftsfritaket omfatter i utgangspunktet ikke varer kjøpt i Norge for bruk her. Det følger videre av Avtalen mellom statene i NATO og de øvrige deltakerstater i Partnerskap for Fred-samarbeidet om status for deres styrker (PFP SOFA) av 19. juni 1995, at NATO SOFA skal gjelde tilsvarende mellom Partnerskap for Fred-landene. Andre bestemmelser om fritak for særavgifter følger blant annet av Avtale om status for den nordatlantiske traktats organisasjon, de nasjonale representanter og dens internasjonale stab av 20. september 1951 og Protokoll om status for internasjonale, militære hovedkvarterer opprettet i henhold til traktaten for det nordatlantiske området av 28. august 1952. Fritakene representerer et unntak fra hovedregelen om at det skal betales avgift for de avgiftspliktige varer, og tilstås i praksis i dag.

Finansdepartementet foreslår at rettstilstanden presiseres ved at det i samtlige av Stortingets avgiftsvedtak der dette er relevant, tas inn en bestemmelse om at det skal gis avgiftsfritak for varer som selges til eller innføres av NATO eller noen av de øvrige deltakerstatene i Partnerskap for Fred-samarbeidet i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. En tilsvarende kodifisering er tidligere gjort for enkelte av motorvognvedtakene, og det foreslås derfor ingen endringer for årsavgiften, omregistreringsavgiften eller engangsavgiften med unntak av at ordlyden samordnes. Forslaget er ikke ment som en endring av dagens forvaltningspraksis som bygger på de folkerettslige forpliktelsene Norge har inngått.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringa sitt forslag.

6.2 Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. (kap. 5521)

6.2.1 Merverdiavgift ved privat utbygging av vann- og kloakkanlegg

Sammendrag

I St.meld. nr. 2 (1998-1999) Revidert nasjonalbudsjett 1999 ble det redegjort for ulikheten i avgiftsbelastningen ved privat og kommunal utbygging av vann- og kloakkanlegg. Ved privat utbygging og oppgradering av anlegg er merverdiavgiften en del av anskaffelseskostnadene, fordi det ikke foreligger fradragsrett for denne. Etter ferdigstillelsen overføres slike anlegg normalt til kommunen som heller ikke oppnår fradrag for merverdiavgiften betalt av de private utbyggerne. Dersom kommunen derimot hadde anskaffet vann- og kloakkanlegget selv, ville kommunen hatt fradragsrett fordi kommunen driver avgiftspliktig virksomhet knyttet til omsetning av vann og bortføring av spillvann og overvann (kloakk). Merverdiavgiftsregelverket bidrar derfor til høyere kostnader ved den ene utbyggingsløsningen sammenliknet med den andre. Finansdepartementet varslet at det i statsbudsjettet for 2000 ville bli forslått tiltak som kan bidra til større grad av avgiftsmessig likebehandling i de omhandlede tilfellene. Finanskomiteen støttet dette, jf. Budsjett-innst. S. II (1998-99) om Revidert nasjonalbudsjett 1999.

Mulige løsninger for å oppnå større grad av likebehandling mellom privat og kommunal utbygging av vann- og kloakkanlegg, kan etter departementets vurdering være enten å etablere en ny tilskuddsordning eller innføre en særordning innenfor merverdiavgiftssystemet. Blant annet på grunn av problemets tilknytning til merverdiavgiftsregelverket vil departementet i dette tilfellet foreslå å etablere en begrenset frivillig registreringsordning innenfor merverdiavgiftssystemet. En slik ordning innebærer at den registrerte på nærmere angitte vilkår får tilbakeført den merverdiavgiften som har påløpt i forbindelse med opparbeidelsen av anlegget.

Det legges til grunn av det bare er i tilfeller der slike anlegg oppføres på dugnadsbasis og lignende i privat regi, hvor grupper av beboere, bygdelag med mer går sammen om å bygge vann- og kloakkanlegg for å få orden på avløpsforhold, at kostnadene til utbygging og oppgradering bør likestilles i forhold til kommunal utbygging. Entreprenørers utbygging av boligområder, hvor vann- og kloakkanlegg er en del av utbyggingen, er ikke ment å skulle omfattes av ordningen. Den nærmere avgrensningen mht. hvilke type anlegg og hvilke tilfeller som skal omfattes av ordningen vil bli fastsatt i samarbeid med miljøvernmyndighetene. Det antas at en slik ordning kan iverksettes fra sommeren 2000.

En forskrift om frivillig registrering av oppføring av ovennevnte anlegg vil ikke kunne hjemles i den generelle fullmaktsbestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 28a som gir adgang til å fastsette regler om frivillig registrering. Imidlertid gir merverdiavgiftsloven § 70 departementet adgang til helt eller delvis å frita fra avgiftsplikt dersom det foreligger særlige forhold. Videre gir lovens § 75 departementet adgang til å gi regler som er nødvendige til utfylling og gjennomføring av denne. Departementet legger til grunn at disse bestemmelsene kan benyttes til å etablere en frivillig registreringsordning som skissert i denne spesielle saken. Det gjøres oppmerksom på at en slik ordning med frivillig registrering av private utbyggere vil innebære nye materielle regler. Dersom Stortinget ikke har noen merknader til dette, foreslår departementet at det innføres forskrift med hjemmel i en av, eventuelt begge, bestemmelsene.

En begrenset ordning som beskrevet ovenfor antas ikke å gi noe vesentlig provenytap.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,viser til St.meld. nr. 2 (1998-1999) hvor det redegjøres for at i en del tilfeller der private tomteselskap m.v. bygger ut vann- og kloakkanlegg, blir eiendomsretten til anlegget etter noe tid overført til kommunen mot at kommunen overtar driften av anlegget. For private utbyggere av slike anlegg, vil merverdiavgiften være en kostnad i forbindelse med anskaffelsen selv om kommunen overtar anlegget og driften på et senere tidspunkt. Flertallet vil påpeke at denne forskjellsbehandlingen er uheldig.

Flertallet viser til at Finansdepartementet i St.meld. nr. 2 (1998-1999) ville ta sikte på å foreslå tiltak som kunne bidra til en større grad av avgiftsmessig likebehandling. Komiteen ga sin tilslutning til dette. Flertallet vil peke på at den avgrensning som Finansdepartementet legger til grunn ikke gir noen løsning i de tilfeller der tomteselskaper står for ut­byggingen. Flertallet ber om at det iverksettes de nødvendige tiltak slik at merverdiavgifts-/investeringsbelastningen blir lik for tomteselskapene og kommunen.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre sluttar seg til vurderingane i proposisjonen når det gjeld meirverdiavgift ved privat utbygging av vann- og kloakkanlegg og kva for utbyggingar avgiftsfritaket skal gjelde for.

6.2.2 Investeringsavgift for nye vannkraftprosjekter

Sammendrag

Ved behandlingen av St.prp. nr. 67 (1998-1999) i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, vedtok finanskomiteens flertall, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999), følgende:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til lovendring i forbindelse med budsjettforslaget for 2000, som innebærer at nye vannkraftprosjekter gis midlertidig fritak for investeringsavgift fra 1. januar 2000 i 2 år."

Bakgrunnen for forslaget var et ønske om å stimulere til at flest mulig gjennomførbare prosjekter iverksettes for å sikre det økende behovet for fornybar energi, og å sikre at kompetansen innen verkstedindustrien ble opprettholdt.

Vedtaket kan oppfattes slik at det omfatter rene opprustningsprosjekter, prosjekter som vurderes å ikke kreve konsesjon etter vassdragslovgivningen, samt prosjekter som er under konsesjonsbehandling og som med fritak for investeringsavgift kan vurderes å få en framskyndet oppstart og gjennomføring. Tilsvarende gjelder for prosjekter som meldes opp i 2. halvår 1999.

Det er bedt om at det fremmes forslag om midlertidig fritak for investeringsavgift i to år for investeringer i ovennevnte vannkraftprosjekter. Fritak for investeringsavgift vil omfatte investeringer som foretas i perioden f.o.m. 1. januar 2000 t.o.m. 31. desember 2001, dvs. for driftsmidler som anskaffes i denne perioden som en del av en av de ovennevnte prosjektene.

Formålene med et investeringsavgiftsfritak sammenholdt med prosessen for oppgradering av vannkraftverk, avgiftsfritakets tidsbegrensning samt sider ved investeringsavgiftsregelverket, skaper en del usikkerhetsmomenter i forhold til hvordan fritaket skal utformes og gjennomføres.

Investeringsavgift skal svares ved anskaffelsen av driftsmiddelet. For at et driftsmiddel skal være unntatt fra avgiftsplikten, må vedtaket om fritak gjelde på det tidspunktet driftsmiddelet anskaffes. Etter det departementet har fått opplyst går det ofte lang tid fra planleggingen av vannkraftprosjekter påbegynnes til investeringene realiseres (levetid). Planlegging og saksbehandling fram til byggestart kan ta tre til fem år. Deretter kommer selve investeringsperioden, hvor et avgiftsfritak får betydning. Et midlertidig avgiftsfritak i to år kan derfor få liten innvirkning på beslutningene om å sette i gang investeringer. Levetiden er lengst for investeringer som krever konsesjonsbehandling. En tidsbegrenset fritaksordning kan føre til et sterkere press i planlegging og utførelse, og dette kan gå ut over kvaliteten.

Departementet antar at et avgiftsfritak må avgrenses mot vedlikehold. I NOU 1998:11 Energi- og kraftbalansen i Norge mot år 2020, er opprustning av vannkraftverk bl.a. definert som å modernisere og automatisere kraftverkene for å øke den totale virk­ningsgraden, redusere driftsutgiftene og forbedre driftssikkerheten. Ordinære vedlikeholdsinvesteringer antas ikke å inngå i opprusting slik det er definert. Det legges til grunn at vedlikehold som bare innebærer en oppgradering av utstyret og som eventuelt kan føre til en reduksjon i driftskostnadene, uten at det produseres ny kraft, ikke skal omfattes av fritaket. I praksis kan det her likevel vise seg vanskelig å avgjøre hvilke investeringer som vil være omfattet av fritaket.

Rene opprustningsprosjekter gjennomføres uten at det foretas behandling etter vassdragslovgivningen. Ofte vil imidlertid slike prosjekter kreve konsesjon etter energiloven. Stortingsflertallet har lagt til grunn at disse prosjektene vil kunne gi en kraftmengde på om lag 5 TWh årlig. Norges vassdrag og energiverk (NVE) anslår at det realistiske samlede potensialet for produksjonsøkning for rene opprustningsprosjekter utgjør rundt 1 TWh årlig produksjonsevne. Opprustning kombineres oftest med utvidelser for å sikre lønnsomheten. Utvidelser medfører normalt konsesjonsplikt etter vassdragslovgivningen. Det er usikkert hvor stor andel av det samlede potensialet som kan realiseres i løpet av de nærmeste årene.

Når det gjelder prosjekter som vurderes å ikke kreve konsesjon etter vassdragslovgivningen, må utbygger likevel legge saken fram for NVE for en vurdering av de konsesjonsmessige spørsmålene. Selv om det tar noe tid å vurdere om et prosjekt krever konsesjon eller ikke, vil slike saker ha kortere behandlingstid enn prosjekter som er konsesjonspliktige etter vassdragslovgivningen. Alle prosjekter av en viss størrelse må dessuten konsekvensutredes etter bestemmelser i plan- og bygningsloven.

I Innst. S. nr. 236 (1998-1999) la flertallet i finanskomiteen til grunn at prosjekter som er under konsesjonsbehandling, og som med fritak for investeringsavgift kan vurderes å få en framskyndet oppstart og gjennomføring, skal omfattes av fritaket. Det samme gjelder for prosjekter som meldes opp 2. halvår av 1999. Prosjekter som er gitt konsesjon før 2. halvår av 1999, men som ikke er gjennomført, antas i utgangspunktet ikke omfattet selv om anskaffelsene er gjort som ledd i disse prosjektene i perioden investeringsavgiftsfritaket gjelder. Dette medfører at investeringer som foretas i samme periode ikke omfattes eller omfattes av fritaket avhengig bl.a. av om investeringene gjøres som ledd i prosjekter som er gitt konsesjon henholdsvis før eller etter 2. halvår 1999. En slik avgrensning vil gi tilfeldige utslag og departementet antar derfor at prosjekter som er gitt konsesjon før 2. halvår 1999, men som ikke er igangsatt, bør omfattes av fritaket forutsatt at vilkårene for øvrig er oppfylt. Departementet vil i tillegg påpeke at en vurdering av om fritaket har medført at et prosjekt har fått en framskyndet oppstart og gjennomføring vil være tilnærmet umulig å gjennomføre i praksis. Det antas således at det ikke er ment å avgrense mot investeringer i den investeringsavgiftsfrie perioden selv om prosjektet verken har fått en framskyndet oppstart eller gjennomføring i forhold til de opprinnelige planene.

Departementet ser at et midlertidig fritak for investeringsavgift som foreslått av Stortinget kan bidra til å framskynde enkelte investeringer i vannkraftsektoren. Videre vil et fritak for vannkraftverk likestille slike investeringer med investeringer i andre fornybare energikilder som allerede har fritak, eksempelvis vindkraft, bioenergianlegg, varmepumper m.v. Departementet mener imidlertid at det er nødvendig med en ytterligere klargjøring av hva som ønskes omfattet av et investeringsavgiftsfritak for vannkraftverk, slik at en kan finne hensiktsmessige og praktikable avgrensninger. Departementet vil, på bakgrunn av Stortingets tilbakemelding, komme tilbake med løsningsforslag.

Et investeringsavgiftsfritak for vannkraftprosjekter medfører en rekke vanskelige avgrensninger som kan kreve energifaglig kompetanse dersom kontrollen skal bli tilfredsstillende. En slik energifaglig bakgrunn må antas å ligge utenfor hva som kan kreves av avgiftsforvaltningen. Et fritak bør derfor utformes på en slik måte at ikke avgiftsforvaltningen må kjenne til de ulike prosjekttypene for å kunne ta stilling til det enkelte driftsmiddels avgiftsmessige status, eller ha energifaglig kompetanse for å kunne avgjøre rekkevidden av fritaket.

Det antas at et slikt fritak, på tross Stortingets vedtak, bør hjemles i de årlige skatte- og avgiftsvedtakene. Investeringsavgiftsloven inneholder regler av mer systemmessig karakter. En plassering av fritaket i loven vil være et brudd med systemet. Konkrete bransjer innen alternativ energi har som nevnt allerede en rekke konkrete fritak som er hjemlet i det årlige skatte- og avgiftsvedtaket. Disse fritakene vedtas av Stortinget hvert år og er dermed gjenstand for de alminnelige vurderinger og prioriteringer som gjøres i forbindelse med budsjettbehandlingen.

Under hensyn til den usikkerheten som gjelder både for avgrensningen av fritaket og mht. kunnskap om forventede investeringer, anslås det at fritaket medfører 100 mill. kroner i provenynedgang både i 2000 og i 2001 hvis vedlikeholdsinvesteringer inkluderes. Dersom vedlikeholdsinvesteringer ikke medregnes, kan årsvirkningen for 2000 anslås til om lag 10 mill. kroner og årsvirkningen for 2001 til om lag 15 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til Stortingets vedtak ved behandlingen av St.prp. nr. 67 (1998-1999) i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999), som lyder:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til lovendring i forbindelse med budsjettforslaget for 2000, som innebærer at nye vannkraftprosjekter gis midlertidig fritak for investeringsavgift fra 1. januar 2000 i 2 år."

Flertallet forutsetter at Stortingets vedtak blir fulgt opp gjennom nødvendige forslag til regelendringer og slik at det gis fritak for nye vannkraftprosjekter i den aktuelle perioden. Flertallet forutsetter at vedlikeholdsinvesteringer også omfattes av vedtaket.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på det store energipotensiale som ligger i å få til en bedre bruk av de vannkraftverk og de ledningsnett som eksisterer. Som et alternativ til å gi avgiftslettelser for nye vannkraftprosjekter viser dette medlem til sitt forslag i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) om å bevilge 35 mill. kroner i tilskudd til opprustning og effektivisering av eksisterende vannkraftverk og ledningsnett med sikte på å øke energieffekten.

6.2.3 Fritak for investeringsavgift på ombruksemballasje

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Stortinget har fritatt anlegg for gjenvinning og avfallsreduksjon for investeringsavgift. Etter innføringen av Resirk-systemet i mai 1999 har dette ført til en forskjellsbehandling mellom investeringer i gjenvinningsanlegg for engangsemballasje og investeringer i ombruksemballasje samt produksjonsmidler til behandling av slik emballasje. Dette medfører en uheldig konkurransevridning. Disse medlemmer viser til at bestemmelsene om investeringavgift på ulike former for emballasje og driftsmidler som behandler slik emballasje er et godt eksempel på hvor komplisert dagens regelverk er. Disse medlemmer vil peke på at dagens regelverk på dette området er uheldig.

I svar på skriftlig spørsmål fra Per-Kristian Foss viser departementet i brev av 24. september 1999 til at slike driftsmidler kan fritas for investeringavgiftsplikt i henhold til det årlige stortingsvedtaket om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. § 2 første ledd bokstav a, og nærmere regulert i forskrift av 19. juni 1979 med senere endringer.

Disse medlemmer vil derfor foreslå å be Regjeringen endre forskriften slik at også investeringer i anlegg for behandling av ombruksemballasje fritas for investeringsavgift.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre forskriften knyttet til vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for budsjetterminen 2000 § 2 første ledd bokstav a, slik at investeringer i anlegg for behandling av ombruksemballasje fritas for investeringsavgift."

6.3 Avgift på alkohol (kap. 5526)

Sammendrag

Gjeldende avgifter på alkohol er fastsatt i tre ulike vedtak; avgift på brennevin, vin m.m., avgift på alkohol i essenser m.v. som innføres og avgift på øl. For å få en samlet fremstilling av avgiftene på alkohol, foreslås det å samle avgiftene i ett vedtak.

Dagens tre avgiftsvedtak har noe ulike fritaksbestemmelser. Fritatte områder som i dag gjelder alle tre avgiftene foreslås videreført uten endringer. Dagens fritak i ølavgiften for øl som kommer i retur og øl som overføres fra et bryggeri foreslås ikke videreført i vedtaket. Dette er oppkrevingsbestemmelser som framgår av de respektive forskrifter.

Departementet foreslår videre en likestilling av avgiften på vin og avgiften på øl over 4,75 volumprosent, ved at all drikk over 4,75 volumprosent avgiftslegges pr. volumprosent og liter. Dette er samme system som i dag benyttes for avgift på all alkoholholdig drikk over 7 volumprosent, med unntak av øl.

For drikk over 7 volumprosent fastsettes det avgiftspliktige alkoholinnholdet i dag med en desimals nøyaktighet. Departementet foreslår at tilsvarende gjøres gjeldende for all alkohol over 4,75 volumprosent. Kontrollteknisk kan det imidlertid være vanskelig å få en helt nøyaktig desimalprøve. Departementet vil derfor i forskrift åpne for et teknisk slingringsmonn på inntil 0,2 volumprosent for alkohol over 4,75 volumprosent.

Produktavgift på brennevin og vin m.m. (post 71)

For 2000 foreslås det at avgiften på sterkvin legges om, slik at sterkvin avgiftslegges som svakvin. Avgiften på sterkvin vil etter forslaget reduseres fra 6,82 kroner til 3,65 kroner pr. volumprosent og liter. Dette antas å gi et inntektstap på 40 mill. kroner påløpt og 35 mill. kroner i 2000. Avgiften på svakvin og brennevin foreslås prisjustert. Avgiften på vin vil etter forslaget øke med 7 øre til 3,65 kroner pr. volumprosent og liter og avgiften på brennevin vil øke med 14 øre til 7,04 kroner pr. volumprosent og liter.

Produktavgift på øl (post 72)

Det foreslås å innføre et felles avgiftssystem for vin og øl med alkoholstyrke over 4,75 volumprosent der disse produktene avgiftslegges likt når de har samme alkoholstyrke. For 2000 foreslås avgiften på øl prisjustert for klasse a til og med d. De nye satsene blir som følger i kroner pr. liter:

Avgiften for klasse e, f og g foreslås endret til et felles system med svakvin. Forslaget fører til at øl med alkoholstyrke over 4,75 volumprosent alkohol vil bli avgiftslagt med 3,65 kroner pr. volumprosent og liter. Forslaget vil gi et inntektstap på 15 mill. kroner påløpt og 14 mill. kroner i 2000.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, ber Regjeringen vurdere behovet for endringer i avgiftsopplegget for alkohol i forbindelse med fremleggelsen av RNB 2000, med sikte på eventuelle endringer i avgiftsregimet for det kommende budsjettåret. Avgiftsopplegget må ta utgangspunkt i at rusmiddelpolitiske mål videreføres, samtidig som det må begrense ulovlig omsetning og begrense grensehandelen. Prinsippet om at ulike alkoholvarer med samme alkoholstyrke ilegges samme avgift bør også vurderes i denne sammenheng.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til budsjettavtalen med regjeringspartiene hvor det er enighet om at Regjeringen skal fremme konkrete tiltak for endring av avgiftssystemet for alkohol for å fremme lovlig omsetning og begrense grensehandel. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Arbeiderpartiets skisse for et slikt opplegg som omfatter en rekke områder for å ivareta viktige mål i rusmiddelpolitikken, og hvor bl.a. følgende tiltak inngår:

• Tilgjengelighet av legale alkoholholdige varer:

• - Utvidet tilgjengelighet gjennom Vinmonopolets utsalgssteder

• - Butikker med ølsalg og serveringssteder pålegges å ha nytt øl med lav alkoholprosent i sitt utsalg

Avgiftspolitikken:

• - Avgiftene på brennevin reduseres med 17,5 pst., slik at avgiftsforskjellen mot Sverige halveres

• - Avgiftene på vin holdes nominelt uendret

• - Øl som inneholder mindre enn 2,5 volumprosent alkohol fritas for avgift

• - For øl (nytt) som inneholder over 2,5 til og med 3,75 volumprosent alkohol settes avgiftene til svensk nivå

• - For øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol prisjusteres avgiftene

• - Øl som inneholder over 4,75 volumprosent alkohol skal omsettes på Vinmonopolet. Avgiftene ­settes etter samme system som gjelder for vin, dvs. med avgiftssats pr. alkoholprosent og liter.

Forebyggende tiltak:

• - Tolletaten styrkes og det etableres økt kontroll ved grenseovergangene

• - Det iverksettes en forebyggende opplysningskampanje mot alkohol og ulovlig produksjon og omsetning av alkohol

• - Det iverksettes en informasjonskampanje for øl med lavt alkoholinnhold.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg for øvrig til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de norske avgiftene på brennevin, vin, og øl ligger skyhøyt over det nivået som er i våre naboland. Det særnorske avgiftsnivået på disse produktene er viktige grunner til at handelslekkasjen til Sverige og Danmark er så stor.

Smugling av alkohol samt ulovlig hjemmeproduksjon av alkohol har utviklet seg til å bli et stort samfunnsproblem. De store avgiftsforskjellene mellom Norge og resten av Europa utløser et stort fortjeneste potensiale ved smugling av disse produktene. Dette har ført til en oppblomstring av organisert kriminalitet, og dessverre blir norsk ungdom dratt inn i disse kriminelle miljøer med muligheter til store fortjenester.

Dessverre kan hvem som helst lett få tak i smuglet alkohol, eller ulovlig hjemmeprodusert alkohol, også barn ned i 12-13 års alderen kan med enkelhet kjøpe slik alkohol. Dette viser at avgiftsnivået på alkohol i Norge er så høyt at i stedet for å nå målsetningen med den erklærte alkoholpolitikken som er begrenset tilgang, har den etablerte alkoholpolitikken ført til økt tilgang, også til de som etter loven ikke har anledning til å kjøpe alkohol.

Disse medlemmer foreslår derfor en kraftig reduksjon i de særnorske alkoholavgiftene slik at avgiftsnivået mellom Sverige/Danmark og Norge harmoniseres.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ ALKOHOL

§ 1 punkt 1 til 4 skal lyde:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: 4,77 kroner pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol: 2,32 kroner pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og under 15 volumprosent alkohol: 2,20 kroner pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke:

  • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol: 0,00 kroner pr. liter.

  • b) over 0,7 og til og med 2,75 volumprosent ­alkohol: 0,00 kroner pr. liter.

  • c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent ­alkohol: 4,55 kroner pr. liter.

  • d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent ­alkohol: 5.95 kroner pr. liter."

Ny § 2 skal lyde:

For avgiftspliktige varer etter § 1 betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,37 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

Ny § 3 skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomater og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra tilvirkers eller importørs lager

  • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• c) Brukes ved fremstilling av essenser i tilfelle som nevnt i punkt b.

• d) Leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk.

• e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

Ny § 4 skal lyde:

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

Ny § 5 skal lyde:

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Ny § 6 skal lyde:

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Ny § 7 skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 71 på 3 937 mill. kroner og post 72 med 1 657 mill. kroner, jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter ikke tanken om at alt forbruk av alkohol er misbruk. Disse medlemmer vil hevde at prisnivået i realiteten fører til økt forbruk, først og fremst fordi mer og mer av salget blir overført fra salg over disk til salg av hjemmebrent og smuglet alkohol. Disse medlemmer mener en senking av avgiftene på alkoholholdige drikkevarer og tobakksvarer vil føre til en nedgang i smugling og hjemmebrenning fordi det ikke lenger blir så lønnsomt.

Disse medlemmer vil videre peke på at det høye nivået på de norske særavgiftene på alkohol og tobakk berører næringslivet i grenseområdene sterkt. Disse medlemmer mener Regjeringen undervurderer den kraftige prisforskjellen "lokkevarene" har for detaljhandelen. Grensehandelen med Sverige har en fortsatt sterkt stigende økning.

Disse medlemmer ser det som viktig at grensehandelen dempes og foreslår en reduksjon i avgiftene på 20 pst. på brennevin og 10 pst. reduksjon i avgiftene på øl, vin og sterkvin i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"AVGIFT PÅ ALKOHOL

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 og lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl m.v. med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol; kr 5,63 pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol; kr 3,29 pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og under 15 volumprosent alkohol; kr 3,29 pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke;

  • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,42 pr. liter,

  • b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,26 pr. liter,

  • c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 8,50 pr. liter,

  • d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent ­alkohol: kr 14,73 pr. liter.

Ny § 2 skal lyde:

For avgiftspliktige varer etter § 1 betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,37 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

Ny § 3 skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomater og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra tilvirkers eller importørs lager

  • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• c) Brukes ved fremstilling av essenser i tilfelle som nevnt i punkt b.

• d) Leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk.

• e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

Ny § 4 skal lyde:

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

Ny § 5 skal lyde:

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

Ny § 6 skal lyde:

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

Ny § 7 skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 71 på 4 520 mill. kroner og post 72 på 3 435 mill. kroner, jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det finns en grense for hvor annerledes prisnivået på alkohol kan være før grensehandel og smugling får for store dimensjoner. Kraftige avgiftslettelser, kombinert med flere utsalg i Sverige har gjort at denne grensen nå er nådd.

Dette medlem vil peke på at også forskjellen i pris på tobakk har blitt stor mellom Norge og Sverige. I første omgang er det likevel mest forsvarlig å rette hovedtyngden av avgiftslettelser på alkoholvarer. Tobakk er tross alt, i motsetning til alkohol, helseskadelig selv i små mengder.

Dette medlem vil fryse avgiftene på øl, samt redusere avgiftsnivået for svakvin og brennevin til det halve av svensk prisnivå. Dette har en budsjettvirkning for 2000 på 385 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ ALKOHOL

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 og lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl m.v. med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol; kr 5,91 pr. volumprosent og liter

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol; 3,65 pr.volumprosent og liter

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og under 15 volumprosent alkohol; kr 2,92 pr. volumprosent og liter

• 4. Drikk med alkoholstyrke;

  • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol; kr 1,55 pr. liter

  • b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol; kr 2,46 pr. liter

  • c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol; 9,26 pr. liter

  • d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol; kr 16,05 pr. liter."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 70 på 4 445 mill. kroner og post 72 på 3 650 mill. kroner, jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

6.4 Avgift på drikkevareemballasje (kap. 5559)

Sammendrag

Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer (post 70)

Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer var uendret i perioden 1994-1996. I 1997 ble den økt i takt med den generelle prisstigningen siden 1994. I 1999 er grunnavgiften 0,79 kroner pr. enhet. For 2000 foreslås avgiften prisjustert med 2 øre til 0,81 kroner pr. enhet.

Miljøavgift på drikkevareemballasje (post 71)

Avgiften foreslås å erstatte emballasjeavgift på brennevin og vin m.m., post 73, emballasjeavgift på øl, post 74, emballasjeavgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer, post 71 og emballasjeavgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer, post 71.

Dagens avgiftssystem for drikkevareemballasje består av en miljøavgift og en grunnavgift. Miljøavgiften differensieres etter innhold og graderes etter retur­andel, slik at avgiftssatsen reduseres når returandelen øker. Emballasje for kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer har lavere avgiftssats enn emballasje for kullsyreholdige og alkoholholdige drikkevarer. Melkekartonger er fritatt fra avgift. Differensiering etter innhold er begrunnet ut fra at innholdet er av betydning for bruksområde og forsøplingssannsynlighet.

Departementet foreslår å innføre endringer i avgiftssystemet for drikkevareemballasje. Drikkevarene foreslås delt inn i to grupper etter innhold: Produkter som i dag er fritatt fra produktavgiften (drikke som ernæringsmessig hører til daglig kosthold og som primært drikkes hjemme i husholdningene), som melk, juice og råsaft og øvrige drikkevarer. Emballasje for melk, juice og råsaft får fritak fra avgiften, mens emballasje for øvrige drikkevarer ilegges en miljøavgift som differensieres etter materialtype. Miljøavgiften blir gradert etter returandel slik som i dag.

Forslaget innebærer at avgiftssatsene for drikkevareemballasje for 2000 vil bli som i tabellen nedenfor:

En konsekvens av forslaget er at ulike former for leskedrikker som tidligere fikk lav avgiftssats fordi de er kullsyrefrie, vil bli ilagt høy sats. De fleste av disse produktene inngår imidlertid i godkjente retursystemer og vil få redusert miljøavgiftssats etter returandel. Videre vil kullsyrefrie produkter som juice og råsaft som tidligere ble ilagt lav avgiftssats, bli fritatt. Produkter som tappes på kartong, aluminium og plast vil få lavere sats enn i det gamle systemet, mens produkter som tappes på glass vil få en noe høyere avgiftssats.

Finanskomiteens flertall har bedt Regjeringen å utarbeide et forslag til en bredere ordning omkring pant og gjenbruksemballasje på Vinmonopolets produkter. Informasjon fra Vinmonopolet viser at om lag 70 pst. av pantebelagte vin- og brennevinsflasker fra Arcus kommer i retur til Vinmonopolets butikker. Sterkølflasker blir stort sett returnert i dagligvarebutikker, og Vinmonopolet har derfor svært liten retur av ølflasker.

Vinmonopolet har et forholdsvis begrenset butikknett. Det er derfor enklere for kundene å benytte ­Iglo-systemet som har større utbredelse, enn å levere flasker tilbake til butikkene. For mange kunder vil trolig ikke den økonomiske belønningen ved pant oppveie ulempene ved å frakte tomflasker til nærmeste vinmonopolutsalg. Det er dermed usikkert om en utvidelse av dagens panteordning vil gi noen miljøgevinst. I tillegg må flere praktiske problemer utredes før en utvidelse av Vinmonopolets panteordning eventuelt kan gjennomføres. På bakgrunn av dette foreslås det at Vinmonopolets panteordning ikke blir utvidet til å omfatte engangsflasker.

Returandelen innenfor Vinmonopolets retursystem er lavere enn returandelen for øl og mineralvannsflasker i det ordinære pantesystemet. Både den høyere prisen for Vinmonopolets produkter og færre antall butikker og leveringssteder, taler for at det er behov for høyere pant for disse produktene. Fastsettelsen av pantesatsene skjer i dag i nært samarbeid mellom SFT og bransjen. Samarbeidet fungerer godt, og det anses ikke som ønskelig å endre på disse administrative forholdene. Miljøverndepartementet og SFT vil imidlertid vurdere om det er behov for å øke pantesatsene på Vinmonopolets produkter.

I Revidert nasjonalbudsjett 1999 ble det varslet at Regjeringen ville vurdere å øke den øvre grensen fra 95 pst. til 100 pst. returandel for å få fullt fritak fra miljøavgift. I praksis vil det være svært vanskelig å samle inn 100 pst. av all drikkevareemballasje gjennom pante- og retursystemene fordi det alltid vil være noen flasker og bokser som går i stykker eller beholdes av forbruker. Regjeringen mener derfor at det er mest hensiktsmessig å beholde grensen på 95 pst. for avgiftsfritak.

Sammenslåing av avgiftsvedtak for emballasje

Grunnavgiften på engangsemballasje følger i dag av et eget stortingsvedtak om grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer. Miljøavgift for drikkevareemballasje følger av de ulike stortingsvedtakene om avgift på drikkevarer, dvs. vedtakene om avgift på brennevin og vin m.m., øl og kullsyrefrie/kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer. For å bedre oversikten og gjøre regelverket lettere tilgjengelig, foreslår departementet at reglene om drikkevareemballasje samles i ett avgiftsvedtak. Sammenslåingen er i hovedsak av teknisk karakter. Departementet foreslår at de fritak som i dag er fastsatt for grunnavgiften, gis tilsvarende anvendelse for miljøavgiften.

Engangsemballasje er i gjeldende avgiftsvedtak definert som emballasje som ikke kan gjenbrukes. Departementet foreslår at dette presiseres slik at engangsemballasje defineres som emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form. Videre er det i forskrift bestemmelser om at avgiftsplikten ikke omfatter emballasje med rominnhold på mer enn 4 liter. Departementet foreslår at dette overføres til avgiftsvedtaket.

Etter gjeldende regelverk skal miljø- og grunnavgiften på emballasje for brennevin og vin m.v. med alkoholstyrke over 7 volumprosent, unntatt øl, ikke inngå i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften. Emballasjeavgiftene på andre produkter inngår på vanlig måte i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift. Departementet foreslår ikke å endre dette nå, men vil vurdere nærmere om det er grunnlag for å videreføre denne regelen som kun gjelder emballasje for brennevin og vin m.m.

Komiteens merknader

Komiteen viser til de redegjørelser som er gitt i St.prp. 54 (1997-1998) og i St.prp. nr. 1 (1998-1999) og i St.meld. nr. 2 (1998-1999) og til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-1999) og Budsjett-innst. S. II (1998-1999). Komiteen viser videre til at hovedkonklusjonen til Regjeringen var at avgiften bør differensieres både etter innhold og etter art. I Budsjett-innst. S II gikk komiteens flertall inn for at en bør vektlegge returandel som grunnlag for reduksjon av en avgift basert på emballasjens art. Videre dersom en søker å inkludere emballasjens innhold i et nytt system vil dette kunne være unødig millimetersøkende og at Regjeringen må utarbeide forslag til en bredere ordning omkring pant og gjenbruksemballasje på Vinmonopolets produkter.

Komiteen peker på at Regjeringen foreslår å legge om miljøavgifter på emballasje ved å innføre avgifter på to grupper drikkevareemballasje, etter innhold og emballasjetype. Forslaget begrunnes med emballasjens antatte negative synsinntrykk og skadepotensiale i naturen. Komiteen viser til at fra bransjehold er det påpekt at det foreligger svært lite tallmateriale eller undersøkelser som begrunner omleggingen.

Komiteen har merket seg at det er inngått avtaler mellom Miljøverndepartementet og næringslivet som har ført til opprettelse av materialselskaper for emballasjeavfall i 1996. Dette har ført til endrede holdninger til innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall på en positiv måte. Dette arbeidet er finansiert av næringslivet.

Komiteen vil videre peke på at Regjeringen slår fast at innføringen av sluttbehandlingsavgift skal dekke kostnader ved deponering og forbrenning av emballasjeavfall og at den avgift som nå foreslås kun skal dekke kostnadene ved miljømessig forurensing av naturen.

Komiteen har merket seg at ESA har bestemt seg for ikke å gå videre med saken om grunnavgift.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til de miljøulemper en manglende innsamling av drikkeemballasje representerer. Flertallet finner det derfor formålstjenlig å plasserere metallemballasje i miljøavgiftsklasse 1a med sats kr 4.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"AVGIFTER PÅ DRIKKEVAREEMBALLASJE

§ 1 nr. 1 skal lyde:

• 1. Miljøavgift

  • a) Glass og metall kr 4,00

  • b) Plast kr 2,40

  • c) Kartong/papp kr 1,00

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem."

Dette er i samsvar med flertallets forslag til bevilgning under kap. 5559 post 73 på 20 mill. kroner, som er 8 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Flertallet registrerer at det foreligger klager på avtalen mellom SFT og Resirk knyttet til reduksjon av emballasjeavgift på boks sett i forhold til reell retur. Flertallet stiller seg skeptisk til et fritak utover reell retur. Flertallet ber derfor om en redegjørelse og departementets vurdering av avtalen i Revidert nasjonalbudsjett 2000.

Flertallet viser til at enkelte bedrifter har meldt om problemer ved overgangen til nytt avgiftssystem for konsentrerte leskedrikker. Flertallet viser videre til at avgiftsvedtaket § 2 ikke gir departementet fullmakt til å gi tidsavgrensede fritak i denne forbindelse. Flertallet mener at departementet bør kunne gi tidsavgrensede fritak for avgift på konsentrerte leskedrikker når overgangsproblemer som nevnt inntrer.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"AVGIFTER PÅ DRIKKEVAREEMBALLASJE

Ny § 9 skal lyde:

Departementet kan vurdere overgangsordninger ved systemomlegging av avgiftene i enkelttilfeller og etter en særskilt vurdering."

Fleirtalet ber Regjeringa vurdere ei returordning på alle vinflasker til Vinmonopolet.

Fleirtalet slutter seg for øvrig til forslag til vedtak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er i prinsippet enig i at avgift på drikkevareemballasje skal gjelde for emballasjens art og ikke dens innhold.

Disse medlemmer vil imidlertid peke på at Regjeringen foreslår å legge miljøavgiften på emballasje ved å innføre avgifter på to grupper drikkevareemballasje etter innhold og emballasjetype. En slik omlegging kan dog føre til en del konsekvenser som det ikke er tatt hensyn til. Når en så vet at bransjen ikke har fått anledning til å tilkjennegi sitt syn, er det etter disse medlemmers syn formålstjenlig å avvente en gjennomføring av en ny ordning til bransjen har vært hørt.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot en omlegging av systemet nå, men ber Regjeringen i samarbeid med bransjen selv utarbeide et nytt system for emballasjeavgifter.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener grunnavgiften bør avvikles i forbindelse med omlegging av systemet og ber Regjeringen fremme forslag om dette sammen med fremleggelsen av nytt system emballasjeavgifter. Inntil så skjer opprettholder disse medlemmer grunnavgiften og fremmer følgende forslag:

"GRUNNAVGIFT PÅ ENGANGSEMBALLASJE FOR DRIKKEVARER

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på engangsemballasje på drikkevarer med kr 0,81 pr. emballasjeenhet. Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes.

Grunnavgiften på engangsemballasje for produkter som omfattes av Stortingets vedtak om avgift på brennevin og vin m.m. § 1 første ledd nr. 1-3, inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.

§ 2 skal lyde:

Unntatt fra avgiftsplikten er engangsemballasje for:

• a) Melk, melkeprodukter.

• b) Drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette.

• c) Varer i pulverform.

§ 3 skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra tilvirkers eller importørs lager

  • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

  • 4. Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4 skal lyde:

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avgrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6 skal lyde:

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7 skal lyde:

Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.

§ 8 skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."

6.5 Avgift på tobakksvarer (kap. 5531, post 70)

Sammendrag

Avgiften på tobakksvarer er en kvantumsavgift hvor avgiftssatsene er inndelt i seks grupper; sigarer, sigaretter, røyketobakk, snus, skrå og sigarettpapir/hylser. De gjeldende satser for tobakksavgiften i 1999 er, omregnet i øre pr. gram eller stk:

1) En sigarett veier om lag 1 gram

Alle sigaretter med lengde til og med 90 mm, eksklusive eventuelle filter, avgiftslegges med samme sats. Sigaretter med lengde mellom 90 m.m. og 180 m.m. avgiftslegges som to sigaretter osv.

Som et ledd i utjevningen av avgiftsnivået mellom sigaretter og røyketobakk foreslås avgiften på røyketobakk økt med 15 pst. utover forventet prisvekst. Det foreslås også å øke avgiftene på sigarer, snus og skrå i samme grad som avgiften på røyketobakk, dvs. med 15 pst. reelt.

På bakgrunn av etablering av tollfrihet for tobakksvarer, foreslås det en isolert satsøkning på 0,3 pst. på alle tobakksvarer. Den samlede økningen i avgiftssatsen på røyketobakk, sigarer, sigarettpapir, snus og skrå blir dermed 15,3 pst. reelt, mens avgiften på sigaretter økes med 0,3 pst. reelt.

Som følge av forslaget vil avgiftssatsene for tobakksvarer i 2000 bli som i tabellen nedenfor.

1) En sigarett veier om lag 1 gram

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unntatt medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til Regjeringa sitt forslag.

Dette er i samsvar med dette flertallets forslag til bevilgning under kap. 5531 post 70 på 7 380 mill. kroner, som er det samme som Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil hevde at de skyhøye avgiftene på tobakksvarer, sammen med avgiftsnivået på alkohol er en av hovedårsakene til problemene med smugling, og en stadig mer omseggripende grensehandel med nabolandene. For å utjevne forskjellene i avgiftsnivåene ønsker disse medlemmer å senke avgiftene på tobakk ned til samme avgiftsnivå som i Sverige. Det vises for øvrig til våre generelle merknader i Innst. S. I (1999-2000) og våre merknader og forslag i avsnitt 6.3 i denne innstilling.

Avgiftene vil i Fremskrittspartiets opplegg få følgende prosentvis reduksjon:

Fremskrittspartiets forslag til avgiftsnivå vil føre til følgende reduksjoner i prisen på følgende:

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ TOBAKKVARER

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: 0,34 kroner pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: 0,85 kroner pr. stk. Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: 0,60 kroner pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: 0,19 kroner pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: 0,12 kroner pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: 0,00 kroner pr. stk. av innholdet i pakningen.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5531 post 70 på 4 742 mill. kroner, som er 2 638 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter ikke Regjeringens forslag om økninger i avgiftene på tobakksvarer. Disse medlemmer ser med sterk uro på hvordan handelslekkasjen til utlandet har utviklet seg. Disse medlemmer konstaterer at sammen med høye matvarepriser er hovedgrunnen til handelslekkasjen det høye avgiftsnivået i Norge.

Disse medlemmer vil derfor foreslå kun å prisjustere avgiftene på tobakksvarer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ TOBAKKVARER

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 0,81 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: 1,62 pr. stk. Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 med mer, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv.

• c) Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• d) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 0,97 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Skråtobakk: kr 0,46 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Snus: kr 0,46 pr. gram av pakningens nettovekt.

• g) Sigarettpapir og sigaretthylster: kr 0,020 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning på kap. 5531 post 70 på 7 115 mill. kroner som er 265 mill. kroner lavere enn i Regjeringens forslag, jf. kap. 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har forståelse for målet om å jevne ut avgiftsnivået mellom sigaretter og røyketobakk. Dette medlem mener imidlertid at denne avgiftsforskjellen må tas over flere år, og vil peke på at en slik målsetting også kan nås over tid ved å ikke prisjustere avgiften på sigaretter. Dette medlem vil derfor halvere den avgiftsøkning på tobakk som Regjeringen foreslår til 8,8 pst. nominelt.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ TOBAKKVARER

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 0,86 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,62 pr. stk. Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 med mer, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 med mer, men maks 180 m.m. osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,03 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,49 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,49 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,022 pr. stk. av innholdet i pakningen."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5531 post 70 på 7 230 mill. kroner, som er 150 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

6.6 Motorvognavgiftene (kap. 5536)

6.6.1 Innledning

Sammendrag

Motorvognavgiftene omfatter seks avgifter med til dels ulik begrunnelse og målsetning. Avgiftene kan deles i to hovedgrupper; bruksavhengige og ikke-bruksavhengige avgifter. De bruksavhengige avgiftene består av bensinavgiften og autodieselavgiften, som bl.a. er innført for å stille brukeren overfor de eksterne kostnader. Nivået på disse avgiftene skal i prinsippet være slik at brukeren stilles overfor vegbruks-, ulykkes- og miljøkostnadene. De øvrige motorvognavgiftene er ikke-bruksavhengige. Disse er primært fiskalt begrunnet. Engangsavgiften er også utformet for å motivere til en mer trafikksikker og ­miljøvennlig bilpark.

Avgifter på tyngre kjøretøy

I budsjettet for 2000 legges det fram flere forslag som berører transportnæringen:

• – Vektårsavgiften reduseres til EUs absolutte minstesatser

• – Det innføres en miljødifferensiert komponent i vektårsavgiften

• – Autodieselavgiften heves reellt med 3,7 pst.

• – Det innføres en tilleggsavgift på 25 øre/liter for autodiesel med svovelinnhold over 0,005 pst.

Grønn skattekommisjon pekte på at forskjellige avgiftsnivåer på diesel og bensin ikke hadde grunnlag i ulike miljøkostnader. Et flertall i kommisjonen foreslo å øke autodieselavgiften til nivå med bensinavgiften. I St.prp. nr. 54 (1997-1998) Grønne skatter ble det varslet at kommisjonens forslag om å jevne ut drivstoffavgiftene ville bli vurdert. Det vises også til den interdepartementale arbeidsgruppen som vurderte avgiftene på godstransport på veg mer generelt, og som la fram sin rapport i oktober 1997. Arbeidsgruppen pekte på flere forhold som tilsa at dagens avgiftsnivå for godstransport på veg ikke dekker de eksterne kostnader fullt ut. Arbeidsgruppen foreslo bl.a. å redusere progresjonen i vektårsavgiften og isteden innføre en komponent differensiert etter miljøegenskapene ved kjøretøyene.

Etter de omleggingene som er foreslått for 2000, mener Regjeringen at både struktur og nivå for avgiftene for tyngre kjøretøy er bedre egnet til å prise de miljøkostnadene som tungtransporten forårsaker.

Virkninger på tungtransporten av de ulike avgiftsforslagene

Kjøretøy over 12 tonn benytter om lag 40 pst. av det samlede forbruket av avgiftspliktig diesel i Norge. En økning i avgiftene på autodiesel kan gi en samlet kostnadsøkning på nesten 100 mill. kroner for tungtransportnæringen i 2000. Av dette utgjør den generelle økningen i avgiften på autodiesel 50-60 mill. kroner. I 2000 er tilleggsavgiften på autodiesel med svovelinnhold over 0,005 pst. anslått å øke kostnadene for t­ungtransporten med om lag 40 mill. kroner. Det er da forutsatt at om lag halvparten av markedet blir dekket av lavsvovlet autodiesel. Virkningen av denne avgiften vil imidlertid være midlertidig. Det antas at oljebransjen er i stand til å forsyne hele markedet med lavsvovlet diesel i løpet av året.

Stortinget har flere ganger bedt Regjeringen om å legge fram forslag om å harmonisere avgiftssystemet for tyngre kjøretøy med avgiftene i andre land. EØS-avtalen legger bindinger på mulighetene for å redusere vektårsavgiften. Gjennom en særskilt tilpasningstekst har Norge forpliktet seg til å videreføre vår nasjonale vektårsavgift på en slik måte at­­ konkurransen ikke vris. Dette innebærer at Norge er forpliktet til ikke å benytte satser som er lavere enn de minimumssatsene som er fastsatt i EUs rådsdirektiv 99/62/EU for kjøretøy eller vogntog som er omfattet av direktivet. Regjeringen foreslår å redusere vektårsavgiften til EUs absolutte minstesatser.

Den interdepartementale arbeidsgruppen foreslo at en miljødifferensiert årsavgift ble innført for alle dieseldrevne kjøretøy med tillatt totalvekt over 3,5 tonn. Differensieringen ble foreslått knyttet opp til hvilke utslippskrav kjøretøyene tilfredsstiller. Regjeringen har foreslått at den miljødifferensierte årsavgiften kun skal gjelde dieseldrevne kjøretøy fra 12 tonn som inngår i vektårsavgiften. Arbeids­gruppen foreslo at avgiften skulle differensieres utfra om kjøretøyene tilfredsstilte EURO I, EURO II eller ingen av kravene. EURO I er EUs utslippskrav til kjøretøy registrert etter 1. oktober 1993 og EURO II er til kjøretøy registrert etter 1. oktober 1996. I EU vurderes det nye krav til utslipp fra kjøretøy. Dette kan senere implementeres i avgiftssystemet.

Tabell 10: Virkninger av redusert vektårsavgift og innføring av miljødifferensiert årsavgift på ulike kjøretøy Kroner

Samlet vil en redusert vektårsavgift og en miljødifferensiert komponent i vektårsavgiften gi redusert avgiftsbelastning for nyere biler med luftfjæring og økt avgiftsbelastning for eldre biler med andre fjæringssystemer. Tabell xx viser to eksempler på avgifter i forhold til dagens system og det systemet som foreslås. Kjøretøyene er differensiert etter alder og avhengig av om de har luftfjæring (LF) eller andre fjæringssystemer (AF).

Tabell 10 viser at et relativt tungt vogntog med luftfjæring vil få en vesentlig avgiftslette dersom vogntoget tilfredsstiller EURO I eller nyere krav. For lettere kjøretøy som allerede i 1999 hadde lave avgiftssatser i vektårsavgiften, vil det bli en liten avgiftsøkning dersom kjøretøyet oppfyller EURO II. Som angitt i tabellen vil eldre kjøretøy som ikke har luftfjæring få økt avgiftsbelastning.

Konkurransevridninger

Økt avgift på autodiesel vil ha liten betydning for konkurransesituasjonen mellom norske og utenlandske transportører, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 54 (1997-1998) Grønne skatter. Økte drivstoffkostnader vil imidlertid påvirke konkurranseforholdene mellom godstransport på veg og andre transportformer.

Endringene i de faste avgiftene som vektårsavgiften, kan imidlertid påvirke konkurranseforholdene mellom norske og utenlandske transportører. Dette skyldes at vektårsavgiften avhenger av hvilket land kjøretøyet er registrert i. Som nevnt over vil nyere kjøretøy, som i større grad har luftfjæring, oppnå en lettelse i avgiften. Disse kjøretøyene vil få en konkurransefordel sammenlignet med transportører i andre land. Derimot vil eldre kjøretøy med andre fjæringssystemer få økte kostnader. Dette er i stor grad vogntog med betydelig totalvekt som konkurrerer med utenlandske aktører. Nye og store kjøretøy vil få en betydelig reduksjon i vektårsavgiften som på langt nær motsvares av den miljødifferensierte årsavgiften, jf. tabell 3.3 i proposisjonen.

Samlet endret avgiftsbelastning

Endringene i avgifter vil samlet sett bety nesten 150 mill. kroner i økte kostnader for kjøretøy med totalvekt f.o.m. 12 tonn. Tallene er nærmere spesifisert i tabell 3.4 i proposisjonen.

Tabell 11: Endret avgiftsbelastning for tungtransporten

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, har merka seg Regjeringa si omtale av motorvognavgiftene for tyngre køyretøy.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at de som har behov for det skal kunne kjøpe seg en sikker, miljøriktig og rimelig personbil, basert på eget behov, og ikke på de behov Staten definerer gjennom progresjonen i avgiftssystemet. Disse medlemmer forstår ikke tankegangen bak at Norge, som en stor oljeprodusent, skal ha en av verdens høyeste drivstoffavgifter.

Bil og bilbruk er en viktig del av folks hverdag. I et land med store avstander og spredt bebyggelse er privatbilen det viktigste transportmiddel. For mange er bilen et uunnværlig fremkomstmiddel for å komme til og fra arbeid. Bilen er i tillegg et fleksibelt transportmiddel som gir mange anledning til å utnytte ferie og fritid på en fornuftig måte, blant annet familier som har barn som skal på fotballtrening eller å øve i musikkkorpset.

Bilen gir også befolkningen en unik mulighet til å oppleve nye ting, eller på en effektiv måte komme seg ut i naturen, enten som en ren rekreasjon eller for å drive jakt eller fiske.

Dessverre legger det særnorske avgiftsnivået- og systemet sterke hindringer i veien for at befolkningen kan utnytte disse mulighetene.

Fremskrittspartiet ønsker å forandre på dette gjennom betydelige avgiftsreduksjoner.

Vektårsavgiften foreslåes satt ned til EUs minimumskrav. Dette er i og for seg positivt, men ulempen er at det samtidig foreslås en miljødifferensiert årsavgift for kjøretøy med totalvekt over 12 tonn. Dette fører i realiteten til en avgiftsskjerpelse for denne type transportmiddel. Fremskrittspartiet konstaterer at de samlede avgiftene for transportnæringen er langt høyere enn bedrifter i sammenlignbare land. Dette svekker ikke bare transportbedriftenes konkurransesituasjon, men i stor grad også det øvrige næringsliv. Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot de forandringer regjeringen foreslår. Dette vil gi en avgiftsreduksjon for næringslivet og forbrukere på 55 mill. avgiftskroner.

Disse medlemmer ser ingen grunn til at et oljeproduserende land som Norge skal ha høyere dieselavgift enn sine naboland. Fremskrittspartiet ønsker et lavere avgiftsnivå på diesel for både bedrifter og enkelt personer.

Fremskrittspartiet erkjenner at avstand i Norge er store. Det er også store avstander fra produksjonsstedene i Norge til markedene i Europa, dette påfører norske bedrifter store konkurransemessige ulemper. Høye drivstoffavgifter forsterker disse avstandskostnadene. Fremskrittspartiet erkjenner at jo lengere ut i distrikts-Norge en bedrift etablerer seg, jo større blir avstandskostnadene til markedet, og jo viktigere blir det å minimalisere disse kostnadene. Fremskrittspartiet ønsker at bedrifter skal kunne etablere seg der forholdene naturlig ligger best til rette for det, og stiller seg derfor uforstående til at staten, blant annet gjennom dieselavgiften, øker avstandskostnadene slik at det blir vanskeligere å etablere- og drive produksjonsbedrifter i distrikts-Norge. Fremskrittspartiet foreslår derfor at avgiften på diesel senkes med 1,20 kroner pr. liter.

Regjeringen foreslår videre at det skal innføres en tilleggsavgift for diesel på 25 øre pr. liter. Dette skal bare gjelde for diesel med svovelinnhold på over 0,005 pst. Problemet er at denne type diesel ikke finns på markedet i Norge. Fremskrittspartiet går derfor imot at denne ekstraavgiften innføres. Fremskrittspartiet ser selvsagt positivt på at en ordning med miljø diesel innføres, men Regjeringen bør etter disse medlemmers syn fremme forslag der denne dieseltype har lavere avgift enn øvrig diesel. På den måten gis oljeselskapene mulighet til å etablere salgssteder rundt om i landet for den nye dieseltypen uten at dette rammer bedrifter ute i distrikts-Norge.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen hevder at en høy dieselavgift vil ha liten betydning for konkurranse situasjonen mellom norske og utenlandske transportører, dette betviler disse medlemmer.

Samlet vil Fremskrittspartiets forslag gi en reduksjon i dieselavgiftene i forhold til Regjeringens forslag på 1,46 kroner, noe som etter disse medlemmers syn både vil styrke konkurranseevnen for norske transportører, forbedre norske produksjonsbedrifters konkurranseevne men ikke minst vil forslaget komme befolkningen til gode i form av lavere transportkostnader.

Disse medlemmers forslag til avgiftsnivå på diesel forbedrer konkurransevilkårene for bedriftene med 1450 mill. kroner, noe som i stor grad vil harmonisere avgiftsnivået mellom Norge og øvrige nordiske landene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringspartiene dessverre ikke har fulgt opp de løfter som de ga i Veiplanen. Årets budsjettforslag viser at infrastruktur er definitivt ikke et satsingsområde for regjeringen Bondevik.

Disse medlemmer vil peke på at gode kommunikasjoner er en forutsetning for et verdiskapende næringsliv. De store avstandene innenlands og de meget lange avstandene til og fra de viktigste markedene utenlands, forutsetter effektiv transport. Samtidig innebærer gode kommunikasjoner klare gevinster for det enkelte menneske, ved at familie, venner og arbeidsplass kommer nærmere.

Disse medlemmer vil videre peke på at det ikke bare er infrastrukturen som er viktig for å stimulere sysselsettingen og opprettholde bosettingen. Transportavgiftene er også viktige. Derfor foreslår Høyre reduksjoner i bensinavgiften, dieselavgiften og flyseteavgiften.

Disse medlemmer er enig i at vektårsavgiften skal reduseres til EUs absolutte minstesatser. Men disse medlemmer går mot å innføre en miljødifferensiert komponent i vektårsavgiften. Dette vil føre til en avgiftslettelse og bringe Norge mer på linje med andre land vi naturlig kan sammenligne oss med.

Disse medlemmer har videre merket seg at Regjeringen anfører at økt avgift på diesel vil ha liten betydning for konkurransesituasjonen mellom norske og utenlandske transportører. Dette kan disse medlemmer ikke være enig i. Norske transportører får nå mer konkurranse fra utenlandske transportører enn tidligere, også i Norge.

Disse medlemmer går mot å øke dieselavgiften. Regjeringen foreslår videre å innføre en miljøavgift på 25 øre for diesel med svovelinnhold over 0,005 pst. Disse medlemmer viser til at det vil være problemer med å forsyne hele det norske markedet med diesel med lavere svovelinnhold. Bransjen selv henviser til at depotene ikke har tankkapasitet til å skille mellom blank og farget diesel. Disse medlemmer er positiv til at det innføres lavsvoveldiesel, men forutsetter at slik diesel kan distribueres til hele landet, før det innføres miljøavgift.

6.6.2 Engangsavgift på motorvogner m.m. og avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet (kap. 5536, post 71)

Sammendrag

Avgift på kombinerte biler

Det foreslås en opptrapping av avgiften på kombinerte biler under 3500 kg med 10 prosentpoeng til 45 pst. av avgiften på personbiler i 2000. Dette forslaget antas å redusere de avgiftsmotiverte kjøpene av kombinerte biler betydelig.

Omlegging av engangsavgiften

Stortinget vedtok i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999 følgende:

"Stortinget ber Regjeringen fra og med 1. juli 2000 gjennomføre endringer i engangsavgiften på motorvogner slik at avgiften legges om fra å være en innførselsavgift til å være en avgift som betales på registreringstidspunktet."

En omlegging av engangsavgiften til en registreringsavgift vil innebære store systemtekniske endringer. Kjøretøy vil ved en slik ordning kunne endres før registrering - uavhengig av om dette skjer her eller i utlandet. Avgrensningsproblemene mht. hva som skal anses som deler kontra hele kjøretøy vil dermed bortfalle. Forslaget vil i større grad muliggjøre avgiftsfri innførsel av kjøretøy som ikke er ment å skulle registreres her landet.

Omleggingen er en stor endring i avgiftssystemet som reiser en rekke problemstillinger. Etter dagens avgiftssystem svares engangsavgiften ved tollbehandlingen (innførsel). Det er bilimportørene som innbetaler avgiften til statskassen. En omlegging til registreringsavgift medfører at avgiftsberegningen må skje uavhengig av tollbehandling. Dette gjør det nødvendig å utarbeide et nytt regelverk og helt nye rutiner i forhold til oppkreving av avgiften. Oppkreving av engangsavgiften framstår i dag som forholdsvis enkel. Ettersom det er bilimportørene som innbetaler avgiften til statskassen, er det relativt få og store avgiftsinnbetalere. En omlegging kan bety at andre enn bilimportørene blir avgiftspliktige, og at antallet avgiftspliktige øker betraktelig.

Omleggingen av engangsavgiften fra en innførselsavgift til en registreringsavgift kan gi et inntektstap for staten ved at avgift etter omleggingen skal betales på et senere tidspunkt. Det nærmere omfanget av dette inntektsbortfallet samt de øvrige budsjettmessige konsekvenser, vil bli beregnet i forbindelse med framleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2000.

Engangsavgiften inngår i dag i grunnlaget for beregning av merverdiavgiften. Denne ordningen må vurderes dersom engangsavgiften legges om til en registreringsavgift. Videre vil omleggingen ha konsekvenser i forhold til regelverket om midlertidig bruk av utenlands registrert motorvogn i Norge og betinget fortolling. Det vil også være en rekke andre avgiftstekniske spørsmål som må utredes nærmere. Disse forholdene vil bli vurdert nærmere i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000.

Ved registrering av kjøretøy som bygges opp her i landet med deler innført fra utlandet, skal det i dag svares oppbyggingsavgift. Dette er også tilfelle når kjøretøy som tidligere har vært registrert her i landet er endret slik at nytt registreringsdokument må opprettes som følge av oppbyggingen. Oppbyggingsavgiften er en garderingsavgift til engangsavgiften, og skal tilsvare summen av toll og avgifter som oppkreves ved innførselen av en tilsvarende motorvogn i oppbygget stand. Regelverket om oppbyggingsavgiften er i dag vedtaksmessig adskilt fra engangsavgiften. Ved en overgang til registreringsavgift vil avgiftsplikten for både oppbyggingsavgift og registreringsavgift oppstå når nye registreringsdokument utferdiges. Departementet vil fram mot Revidert nasjonalbudsjett 2000 vurdere å samle regelverket for engangsavgiften og oppbyggingsavgiften.

En omlegging til registreringsavgift nødvendiggjør også nye dataløsninger. Toll- og avgiftsdirektoratet har igangsatt arbeidet med å legge om avgiften med sikte på iverksettelse fra 1. juli 2000. Det legges i det videre arbeidet ikke opp til endringer i avgiftsnivået eller i de enkelte avgiftsgruppene.

Spesialkjøretøy til brannvesenet

En rekke av brannvesenets kjøretøy blir klassifisert som motorredskap eller lastebil. Slike kjøretøy er ikke avgiftspliktige. Visse spesialkjøretøy f.eks. rednings- og røykdykkerbiler, omfattes av avgiftsplikten, men er på grunn av sin særegne karakter og sitt spesielle bruksformål innvilget dispensasjon fra avgiftsplikten. Det foreslås at fritaket kodifiseres og at det inntas en uttrykkelig bestemmelse i avgiftsvedtaket om fritak for engangsavgift i slike tilfeller. Nærmere vilkår vil bli fastsatt i forskrift.

Vrakpantavgiften

For å styrke motivasjonen til innlevering av kjøretøy, ble vrakpanten økt med 500 kroner til 1 500 kroner pr. kjøretøy som leveres til vraking for 1999. For å finansiere økningen i vrakpanten ble vrakpantavgiften økt med 300 kroner til 1 200 kroner pr. kjøretøy.

Det har, bl.a. i Stortingets spørretime, vært reist spørsmål om utvidelse av vrakpantordningen til også å omfatte kjøretøy som f.eks. busser og lastebiler. På denne bakgrunn er det gjort foreløpige vurderinger av behovet og hensiktsmessigheten av en slik utvidelse av vrakpantordningen. Blant de berørte instanser er det delte meninger om dette er hensiktsmessig. Det er bl.a. vist til en del praktiske og prinsipielle sider som bør vurderes før vrakpantordningen eventuelt utvides. Det må på denne bakgrunn utredes nærmere om en utvidet vrakpantordning for tyngre kjøretøy vil være et egnet virkemiddel. Problemstillingen bør også vurderes i lys av EUs planlagte direktiv om utrangerte kjøretøy. Regjeringen vil komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2001.

For 2000 er det foreslått at vrakpantavgiften økes med 100 kroner. Hensikten er å dekke inn økte driftstilskudd til biloppsamlingsordningen.

Komiteens merknader

Komiteen har merket seg Regjeringens omtale av å legge om engangsavgiften for motorvogner fra en innførselsavgift til en registreringsavgift fra 1. juli 2000, og tar denne orientering til etterretning. Komiteen har videre merket seg Regjeringens omtale av avgiftsfritak for spesialkjøretøy for brannvesenet og slutter seg til forslagene.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til forslaget om auka vrakpant for å dekke auka driftstilskot til biloppsamlingsordning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, gjør følgende justeringer i bilavgiftene:

• – Kombinerte biler over 3500 kg og inntil 5000 kg gis samme avgift som slike biler under 3500 kg, dvs. 45 pst. av avgiftsgruppe a

• – Definisjon av minibusser endres slik: "Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser hvorav minst 10 er fastmontert i kjøreretningen"

• – For minibusser endres satsen til 30 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

• – Vektkomponenten i engangsavgiften oppjusteres med 3,1 pst. for klassene inntil 1500 kg. Alt over dette settes vektavgiften til 117,05 pr. kg.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M.

1. A Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1 Avgiftsgruppe a, b og d skal lyde:

Avgiftsgruppe a

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. understell med motor for slike motorvogner:

Avgiftsgruppe b

• 1. Varebiler klasse 2 og

• 2. understell med motor for slike motorvogner: 20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d

• 1. Kombinerte biler med totalvekt inntil 5 000 kg og

• 2. understell med motor for slike motorvogner:

45 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Ny avgiftsgruppe j skal lyde:

Avgiftsgruppe j

• 1. Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen og

• 2. understell med motor for slike motorvogner: 30 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

§ 2 skal lyde:

Av motorvogner i avgiftsgruppe a-d og g-j skal det i tillegg til avgiften under § 1 svares en vrakpantavgift på kr 1 300 pr. kjøretøy. Avgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift."

Dette er i samsvar med flertallets forslag til bevilgning under kap. 5536 post 71 på 7 898 mill. kroner, som er 98 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Flertallet ber departementet utrede tiltak som forhindrer at biler som er registrert første gang etter 1989 utenfor Norges grenser, innføres uten katalytisk avgassrensing.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til den rapport om alternative systemer for beregning av engangsavgifter på personbiler som Transportøkonomisk institutt har utarbeidet på oppdrag av AMCAR Bilpolitisk utvalg. Denne rapporten inneholder beregninger og analyser som indikerer at den sterke progresjonen i dagens system kan ha uheldige effekter både når det gjelder miljø og kollisjonssikkerhet samt samfunnsøkonomi generelt. Disse medlemmer viser til at det er ulike meninger om nivået på og utformingen av systemet for engangsavgiften. Disse medlemmer vil understreke at det uavhengig av disse meningsforskjellene er viktig at det faglige grunnlaget for avgiftens nivå og utforming utredes og belyses grundig, særlig med sikte på at systemet har en positiv effekt på sikkerhet og miljø i trafikken. Disse medlemmer mener at rapporten fra Transportøkonomisk institutt har bekreftet behovet for en slik utredning.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be Regjeringen om å foreta en utredning og grundig vurdering av det gjeldene og alternative system for beregninger av engangsavgiften på personbiler, bl.a. med utgangspunkt i Rapport nr. 434/1999 fra Transportøkonomisk institutt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at engangs- avgiftssystemet er bygd opp med en meget sterk progresjon, noe som blant annet gjør kraftige utslag for familiebiler og biler med mye innebygd sikkerhetsutstyr. Progresjonen i avgiftssystemet fører til at befolkningen i stor grad er henvist til å kjøpe personbil på nederste hylle. Biler som i andre land er vanlige bruksbiler blir, på grunn av påslaget av avgift, i Norge å regne som luksusbiler og vanlige arbeidsfolk har dermed ikke råd til å kjøpe disse bilene. Nivået på avgiftene har ført til at bilparken i Norge i stor grad består av eldre biler.

Dessverre fører dette til at bilene ikke har innebygd den mest moderne motorteknologi, som igjen fører til at bilparken forurenser miljøet mer enn nødvendig.

Disse medlemmer ønsker at vanlige lønnsmottagere i større utstrekning skal settes i stand til å investere i sikre og miljøriktige biler, basert på det behov den enkelte har. Fremskrittspartiet ønsker ikke at barnefamilier skal måtte kjøpe seg ombygde kombinertbiler for få en bil som dekker deres behov. Derfor ønsker partiet å legge til rette for at familiebiler kommer i en prisklasse som setter familien i stand til å kjøpe den bilen de har behov for. I disse medlemmers opplegg er kombinertbilen fjernet, bakgrunne for dette er at disse medlemmer senker avgiften så mye at dagens kombinertbiler vil bli billigere enn med dagens avgift.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn bruke 1500 mill. kroner på å dempe progresjonen i engangsavgiftssystemet for motorvogner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M.

1. A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1 avgiftsgruppe a og d skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk tilvirking av motorvogner i henhold til følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. understell med motor for slike motorvogner:

kr 22,90 pr. kg vektavgiftsgrunnlaget,

dessuten:

kr 6,97 pr. cm3 av slagvolumet,

dessuten:

kr 91,20 pr. kW av motoreffekten.

Avgiftsgruppe d:

Utgår.

Ny § 2 skal lyde:

Av motorvogn i avgiftsgruppene a – c og g – i skal det i tillegg til avgift under § 1 svares en vrakpant på kr 1 200 pr. kjøretøy. Avgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 71 på 6 300 mill. kroner, som er 1 500 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre er av den oppfatning at bil og bilbruk er en viktig del av folks hverdag. I et land med store avstander og spredt bebyggelse er privatbilen et viktig transportmiddel. For mange er bilen et uunnværlig fremkomstmiddel for å komme til og fra arbeid. Bilen gir også mange anledning til å utnytte ferie og fritid på en fornuftig måte ved at den er et fleksibelt transportmiddel for familien.

Disse medlemmer viser til engangsavgiften er bygd opp i et system der tre typer avgifter er slått sammen. Disse avgiftene er bygd opp med en meget sterk progresjon som blant annet straffer familiebiler og biler med mye innebygd sikkerhetsutstyr. Disse medlemmer viser til at i forbindelse med budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, innføres det en ny avgiftsklasse og økt progresjonen i vektavgiften økes ytterligere. Disse medlemmer vil derfor ta opp Regjeringens opprinnelige forslag.

Disse medlemmer går imidlertid i mot Regjeringens opptrapping av avgiften på kombinerte biler. Disse medlemmer foreslår at avgiften holdes på dagens nivå.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M.

1. A Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk tilvirkning av motorvogner i henhold til følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. understell med motor for slike motorvogner:

Avgiftsgruppe a:

kr 24,40 pr. kg av de første 1 150 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

kr 48,81 pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

kr 97,61 pr. kg av resten (vektavgift).

dessuten:

kr 7,43 pr. cm3av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,

kr 19,45 pr. cm3av de neste 600 cm3 av slagvolumet,

kr 45,74 pr. cm3av de neste 400 cm3 av slagvolumet,

kr 57,15 pr. cm3av resten (slagvolumavgift).

dessuten:

kr 97,18 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,

kr 354,45 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,

kr 709,12 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,

kr 1 200,00 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe b:

• 1. Varebiler klasse 2,

• 2. kombinerte biler med totalvekt 3 500 kg inntil 5 000 kg,

• 3. busser under 6 m med inntil 17 seteplasser og

• 4. understell med motor for slike motorvogner: 20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

• 1. Campingbiler og

• 2. understell med motor for slike motorvogner: 28 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

• 1. Kombinerte biler med totalvekt under 3 500 kg og understell med motor for slike motorvogner:

• 2. 35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

§ 2 skal lyde:

Av motorvogner i avgiftsgruppe a-d og g-i skal det i tillegg til avgiften under § 1 svares en vrakpantavgift på kr 1 300 pr. kjøretøy. Avgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 71 på 7 710 mill. kroner, som er 90 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

6.6.3 Årsavgift på motorvogner m.v. (kap. 5536, post 72)

Sammendrag

Årsavgiften pålegges en rekke forskjellige typer kjøretøy med tillatt totalvekt inntil 12 tonn. Avgiften pålegges etter fire forskjellige satser, avhengig av type kjøretøy (gjeldende satser for 1999 i parentes):

• 1. Personbiler, varebiler, campingbiler, minibusser, kombinerte biler under 3 500 kg (1 965 kroner pr. år)

• 2. Campingtilhengere med egenvekt over 350 kilo (1 005 kroner pr. år)

• 3. Motorsykler (1 550 kroner pr. år)

• 4. Lastebiler, trekkbiler og kombinerte biler med tillatt totalvekt mellom 3 500 og 12 000 kg (1 140 kroner pr. år)

Det foreslås å prisjustere satsene for årsavgiften for 1999. Dette gir en avgiftssats på 2 005 kroner for motorvogner i gruppe 1, 1 025 kroner for gruppe 2, 1 580 kroner for gruppe 3 og 1 165 kroner for gruppe 4.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg Regjeringens forslag til satser for årsavgift og slutter seg til disse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser på årsavgiften som en urettferdig avgift som spesielt rammer de som bruker bilen lite, f.eks. eldre. Disse gruppene betaler en uforholdsmessig stor andel av veikostnadene i forhold til hva de i virkeligheten belaster veinettet. Fremskrittspartiet ønsker å gjøre noe med dette, og foreslår å senke denne avgiften med 205 kroner. Dette vil gi en årsavgift på 1800 kroner pr. år.

Disse medlemmer ønsker et årsavgiftssystemet som i større grad tar hensyn til hvor mange måneder av året kjøretøyet brukes, og ønsker på denne bakgrunn at årsavgift kun skal betales for de kvartaler av året som bilen er registrert.

Disse medlemmer konstaterer at motorsykkelen gjennom å ha bare to hjul belaster veisystemet langt mindre enn personbilen. Når en i tillegg vet at motorsykkelen bare brukes deler av året, er nivået på årsavgiften spesielt urettferdig. Fremskrittspartiet ser derfor ikke noen grunn til at motorsykler skal belastes med nesten samme årsavgift som personbiler, og forslår derfor at årsavgiften for motorsykkeler settes til 750 kroner pr. år, dette er en besparelse for den enkelte på 830 kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i statsbudsjettet for 2000 om at årsavgiften kun skal betales for den del av året kjøretøyet er registrert."

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

"AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M.

II. Årsavgift

§ 1 skal lyde:

For 2000 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 avgift til statskassen med:

• 1. 1 800 kroner av:

• • a) Personbiler

  • b) Varebiler

  • c) Campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg

  • d) Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)

  • e) Kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3 500 kg

  • f) Årsprøvekjennemerke for kjøretøy

• 2. 1 005 kroner av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg

• 3. 750 kroner av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge

• 4. 1 140 kroner av:

• • - lastebiler

  • - trekkbiler

  • - kombinerte biler

  • - med tillatt totalvekt 3 500 kg og mindre enn 12 000 kg."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 72 på 4 113 mill. kroner, som er 487 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om økt CO2-avgift på bensin. For å kompensere for økte brukskostnader vil dette medlem gjøre det billigere å eie bil, spesielt overfor de deler av landet der det ofte mangler miljøvennlige transportalternativ.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"AVGIFTER PÅ MOTORVOGNER M.M.

II. Årsavgift

§ 1 nr. 1 skal lyde:

For 2000 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 avgift til statskassen med:

• 1. For

• • a) Personbiler

  • b) Varebiler

  • c) Campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg

  • d) Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)

  • e) Kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3 500 kg

  • f) Årsprøvekjennemerker for kjøretøy

  • betales avgift med:

  • kr 1 900 når kjøretøyets eier er bosatt i sone I etter Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 2000 § 1 om arbeidsgiveravgifter,

  • kr 900 når kjøretøyets eier er bosatt i sone II, og

  • kr 0 når kjøretøyets eier er bosatt i sone III, IV og V.

Registrert bosted pr. 1. januar 2000 legges til grunn for avgiftsplikten."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 72 på 3 610 mill. kroner, som er 990 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

6.6.4 Vektårsavgift (kap. 5536, post 73)

Sammendrag

Vektårsavgiften pålegges kjøretøy med tillatt totalvekt f.o.m. 12 tonn. Dersom kjøretøyet med tillatt totalvekt over 9 tonn skal trekke tilhenger med tillatt totalvekt over 13 tonn, skal det betales en tilleggsavgift beregnet etter totalvekten for den tyngste tilhenger som ønskes benyttet. Avgiften er gradert etter kjøretøyets/tilhengerens totalvekt og antall aksler.

Fra 1. juli 1997 ble satsene i vektårsavgiften redusert slik at satsene for flere kjøretøykategorier nå er på nivå med EUs minimumssatser for kjøretøy uten luftfjæring, dog slik at ingen satser er lavere enn den ordinære årsavgiften for kjøretøy med tillatt totalvekt mellom 3,5 og 12 tonn. I 1999 er satsen for kjøretøy mellom 12 og 15 tonn 1 155 kroner pr. år. Deretter stiger satsene til maksimalt 6 445 kroner pr. år for de tyngste kjøretøyene, 25 tonn og over. For tilhengere varierer satsene fra 1 699 kroner til 7 378 kroner pr. år.

Det er nå utarbeidet et nytt direktiv for tyngre kjøretøy i EU-rådsdirektiv 1999/62 av 17. juni 1999. For å tilpasse avgiftene for tyngre kjøretøy med avgiftene i EU, er det foreslått å differensiere vektårsavgiften ut fra om kjøretøyet har luftfjæring eller andre fjæringssystemer. I tillegg blir det foretatt en fullstendig tilpasning av satsene etter EUs minstesatser.

En forutsetning for å kunne sette i verk en slik endring er at det sentrale kjøretøyregisteret har opplysninger om kjøretøyets fjæringssystem. Dette systemet vil bli innarbeidet i kjøretøyregisteret hos Vegdirektoratet, men vil ikke være klart før 2. halvår 2000. Det foreslås derfor at omleggingen skjer fra 1. juli 2000. Gjeldende satser vil bli prisjustert fra 1. januar 2000 til den nye satsstrukturen trer i kraft.

Ved omregningene av satsene for vektårsavgiften er det lagt til grunn en valutakurs for euro på 8,20 kroner. Satsene for vektårsavgiften er skissert i tabell 3.5 for dieseldrevne kjøretøy f.o.m. 12 tonn og i tabell 3.6 for kombinasjonen av kjøretøy. Avgiften differensieres utfra tillatt totalvekt, antall aksler på kjøretøy og henger, og etter fjæringssystem.

En omlegging av vektårsavgiften til EUs minstesatser vil isolert sett gi et bokført provenytap på om lag 65 mill. kroner i 2000. Omleggingen må ses i ­sammenheng med at det innføres en miljødifferensiert komponent i vektårsavgiften.

Tabell 12. Vektårsavgift for dieseldrevne kjøretøy f.o.m. 12 tonn. Kroner

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 13. Vektårsavgift for kombinasjoner av kjøretøy (vogntog). Kroner

Kilde: Finansdepartementet.

Miljødifferensiert komponent i vektårsavgiften

Det foreslås innført en miljødifferensiert årsavgift på dieseldrevne kjøretøy f.o.m. 12 tonn som er omfattet av vektårsavgiften. I tillegg til at utslipp avhenger av vekt og antall kjørte kilometer, som det delvis tas hensyn til gjennom drivstoffavgiftene og vektårsavgiften, vil det også avhenge av kjøretøyets alder, eller benyttet teknologi ved produksjon av kjøretøyet. Differensiering av avgiften vil i prinsippet avspeile forskjeller i eksterne kostnader som følge av at kjøretøyene har ulikt utslippsnivå. En differensie­ring utfra kjøretøyets alder vil stimulere til en mer miljøvennlig sammensetning av bilparken.

For å opprette en gjennomførbar miljødifferensie­ring foreslås miljøkomponenten i vektårsavgiften knyttet opp mot registreringsdato.

For å unngå at bruktimporterte kjøretøy blir avgiftslagt i enn lavere klasse en det typegodkjenningen tilsier, knyttes differensieringen av avgiften til førstegangsregistrering i utlandet.

En del kjøretøy vil kunne oppfylle strengere krav til utslipp enn det registreringsdatoen isolert tilsier. For at avgiften skal virke etter sitt formål, vil det bli etablert en unntaksordning der slike kjøretøy gis lavere sats dersom det kan dokumenteres at kjøretøyet oppfyller strengere krav til utslipp.

Den miljødifferensierte årsavgiften foreslås å inngå som en komponent i vektårsavgiften. Departementet finner det mest hensiktsmessig å innta de nærmere bestemmelsene om miljødifferensiering i forskrift.

De foreslåtte satsene er vist i tabell 3.7 i proposisjonen og differensieres utfra vekt og utslippskrav. Den relative forskjellen i satsene avspeiler de relative utslippsforskjellene i kjøretøy med ulik type­godkjenning.

Tabell xx Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy f.o.m. 12 tonn

Kilde: Finansdepartementet.

Den miljødifferensierte årsavgiften foreslås i likhet med tilpasning av vektårsavgiften til EUs minstesatser, innført fra 1. juli 2000. Den samlede budsjettvirkningen for endringene er anslått til 50 mill. kroner for 2000.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unntatt medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, har merka seg at Regjeringa gjer framlegg om endringar i vektårsavgiftene for tyngre køyretøy. Endringane inneber mellom anna at vektårsavgifta vert sett til EU sine absolutte minstesatsar og at det vert innført ein miljødifferensiert komponent i vektårsavgifta.

Fleirtalet forutsetter i denne sammenheng av definisjonen luftfjæring refereres til drivende aksel, eventuelt boggi.

Fleirtalet sluttar seg med dette til Regjeringa sitt forslag om å innføre ein miljøkomponent i vektårsavgifta, og til Regjeringa sine forslag til avgiftssatsar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 6.6.1. i denne innstilling.

Disse medlemmer går imot den foreslåtte endringen fordi den totale omleggingen av avgiftssystemet gir en økt avgiftsbelastning for tyngre kjøretøy.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M.

III. Vektårsavgift

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 til statskassen betales vektgradert årsavgift på innenlandsregistrerte kjøretøy, etter følgende satser:

Dersom kjøretøy angitt i tabellen over skal trekke tilhengere med totalvekt over 13 000 kg, skal det i tillegg betales avgift avhengig av tyngste tilhenger som ønskes benyttet, etter følgende satser:

Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 pst. av full vektårsavgift for de enkelte tilhengergrupper, ved korttidsbruk av tilhenger."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 73 på 235 mill. kroner, som er 55 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under pkt. 6.6.1 i innstillingen. Disse medlemmer viser videre til at det nå er utarbeidet et nytt direktiv for tyngre kjøretøy i EU-rådsdirektiv 1999/62 av 17. juni 1999. Disse medlemmer er enig i at avgiftene for tyngre kjøretøy skal tilpasses avgiftene i EU og at det foretas en tilpasning til EUs minstesatser.

Disse medlemmer går i imidlertid mot at det i tillegg innføres en miljødifferensiert komponent i vektårsavgiften for dieseldrevne kjøretøy f.o.m. 12 tonn som er omfattet av vektårsavgiften. Disse medlemmer ønsker å redusere transportørenes kostnader i forhold til andre land.

6.6.5 Omregistreringsavgift (kap. 5536, post 75)

Sammendrag

Omsetning av brukte motorvogner og tilhengere er fritatt for merverdiavgift. Det betales i stedet en særavgift ved omregistrering av alle kjøretøy som tidligere har vært registrert i Norge.

Kjøretøyene som omfattes av avgiftsplikten er delt i fire grupper:

• 1. Mopeder, motorsykler m.v.

• 2. Personbiler og busser.

• 3. Lastebiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler m.v.

• 4. Biltilhengere, semitrailere m.v.

Avgiftene er gradert etter vekt og alder. Satsene for omregistreringsavgiften foreslås prisjustert.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle med unntak av medlemene frå Fremskrittspartiet, sluttar seg til Regjeringa sitt forslag om å prisjustere omregistreringsavgifta.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at omregistreringsavgiften på biler er alt for høy og gjenspeiler ikke de faktiske kostnader ved å omregistrere en bil. Disse medlemmene mener at kostnaden ved omregistrering av bil fra en eier til en annen skal være selvfinansierende og ikke en fiskal avgift til statskassen slik som i dag. Som et ledd i å nå dette målet ønsker ikke disse medlemmer å prisjustere omregistreringsavgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M.

IV. Omregistreringsavgift

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved omregistrering av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 75 på 1 438 mill. kroner, som er 27 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

6.6.6 Avgift på bensin (kap. 5536, post 76)

Sammendrag

Avgiften på bensin er en kvantumsavgift som innbetales av innenlandsk tilvirker og importør. Foruten at bensinavgiften er en fiskal avgift, begrunnes den også med vegbrukskostnader og ulykker. I de senere år har avgiften i større grad også blitt vurdert som et miljøpolitisk virkemiddel. Siden 1986 har avgiften hatt ulike satser for blyholdig og blyfri bensin, og fra 1995 ble det innført et nytt trinn i blydifferensieringen for bensin med maksimalt 0,05 gram blyinnhold pr. liter.

For 2000 foreslås avgiftssatsene prisjustert. Økningen og de nye satsene blir da i kroner pr. liter:

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle med unntak av medlemene frå Fremskrittspartiet og Høyre, sluttar seg til Regjeringa sitt forslag til sats for bensinavgifta.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder bensinavgift. Fremskrittspartiet mener topografi, befolkningstetthet, og ikke minst de store avstandene gjør at avgiftsnivået burde ligge på et langt lavere nivå. Når det i tillegg kan slås fast at Norge ikke bare er selvforsynt, men er en stor eksportør av olje, er det etter Fremskrittspartiets syn uforståelig at Stortingsflertallet ønsker et så høyt avgiftsnivå. Fremskrittspartiet ser på bilen som et gode; både som et rent transportmiddel, men også som en mulighet for befolkningen til å delta i det sosiale liv. Fremskrittspartiet har registrert at mange flytter fra distriktene og inn til større sentra. Ved å senke kostnadene for drivstoff og derved avstandsulempene, vil det etter disse medlemmers syn i større utstrekning ligges til rette for at de som ønsker det, kan bo i spredt bebygde områder.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at bensinavgiften reduseres med 2 kroner pr. liter. Når merverdiavgiften og disse medlemmers forslag til CO2-avgift på bensin medregnes vil dette gi en reduksjon i bensinprisen på 2,50 kroner pr. liter.

Disse medlemmer ønsker en mest mulig stabil og lav drivstoffpris. Dette kan gjøres ved en systemforandring. Når oljeprisen på verdens markedet går opp, så går drivstoffavgiftene i Norge ned. Det motsatte vil gjelde hvis markedsprisen på olje går ned. Dette vil gi stabile drivstoffpriser for forbrukerne og stabile avgiftsinntekter til Staten. Disse medlemmer vil komme tilbake til Stortinget med et forslag om innføring av en slik ordning.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.V.

V. Avgift på bensin

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: 3,13 kroner,

• b) for blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under: 2,59 kroner,

• c) for blyfri bensin: 2,34 kroner."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 76 på 6 311 mill. kroner, som er 3 839 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Reduksjon av avgift på bensin som brukes til fremdrift av båter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at diesel som brukes i båtmotorer er avgiftsfri. Dette gjelder både diesel som brukes på stasjonære båtmotorer og påhengsmotor. Avgiftene som kommer fra avgiftsbelagt diesel som brukes på lastebiler og personbiler skal etter disse medlemmers syn være med på å dekke kostnadene ved slitasje og investeringer innen veisektoren, på linje med avgifter på bensin. Selv om avgiften både på diesel og bensin etter disse medlemmers er alt for høy, vil det være fornuftig at det legges en viss avgift på denne type drivstoff for å dekke disse kostnadene.

Bruk av båt påfører som kjent ikke samfunnet disse kostnadene, noe som også er tatt konsekvensen av ved at dieselavgiften er fjernet ved bruk av diesel som drivstoffkilde av båtmotorer, derimot er bruk av bensin som drivstoffkilde på båtmotorer fullt ut avgiftsbelagt. Det er etter disse medlemmers syn ingen logisk forklaring på at det skal være forskjell i nivået på avgiftene mellom bensin og diesel når det gjelder drift av båtmotorer.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2000 legge frem forslag om å senke avgiften på bensin som brukes til fremdrift av båter, til samme nivå som avgiften på diesel som brukes til fremdrift av båter med sikte på ikrafttredelse fra 1. januar 2001."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kommunikasjoner er en forutsetning for et verdiskapende næringsliv. De store avstandene innenlands og de meget lange avstandene til og fra de viktigste markedene utenlands, forutsetter effektiv transport. Uten dette svekkes næringslivets konkurranseevne og verdiskapningen reduseres.

Samtidig innebærer gode kommunikasjoner klare gevinster for det enkelte menneske, ved at familie, venner og arbeidsplass kommer nærmere og gjennom bedret trafikksikkerhet. Disse medlemmer finner at det er nødvendig å minne om disse sammenhengene i en tid hvor det politiske fokus som oftest er på transportens ulemper.

Disse medlemmer ønsker å redusere transportkostnadene til husholdningene og næringslivet og foreslår på denne bakgrunn å reduseres bensinavgiften med 20 øre pr. liter.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M

V. Avgift på bensin

"§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: kr 4,93,

• b) For blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under: kr 4,39,

• c) For blyfri bensin: kr 4,14."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 76 på 9 803 mill. kroner, som er 347 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

6.6.7 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) (kap. 5536, post 77)

Sammendrag

Autodieselavgiften ble innført 1. oktober 1993 sammen med vektårsavgiften på kjøretøy med tillatt totalvekt på over 12 tonn. Disse avgiftene avløste kilometeravgiften som tidligere ble pålagt alle dieseldrevne biler ved kjøring i Norge. Avgiftssatsen for autodiesel er i 1999 på 3,54 kroner pr. liter. Autodieselavgiften gav en inntekt på 3 763 mill. kroner i 1998.

Et viktig hensyn ved utformingen av drivstoffavgiftene er at de skal dekke de eksterne kostnadene ved vegbruk, ulykker og miljøskader. I prinsippet bør avgiften være lik for alle typer drivstoff, korrigert for ulikheter i miljøegenskaper. I motsatt fall kan en få avgiftstilpasninger som er miljømessig uheldige og som kan svekke statens inntekter. Autodiesel ilegges i dag lavere avgift enn bensin. Differansen, som i 1999 er på 71 øre pr. liter, kan ikke begrunnes ut fra ulikheter i de eksterne kostnadene som bruken medfører. I tillegg er CO2-avgiften på autodiesel bare halvparten av CO2-avgiften på bensin. På bakgrunn av at bruk av diesel bl.a. forårsaker større partikkelutslipp enn bruk av bensin, er dette uheldig for miljøet.

Som et ledd i en utjevning, av avgiften mellom bensin og autodiesel foreslås det å øke satsen på autodiesel med 3,7 pst. reelt fra 1999 til 2000. Dette innebærer at avgiften øker fra kroner 3,54 til 3,74.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg Regjeringens vurdering av nivået på avgiften for autodiesel og nivået for CO2-avgiften, og at forskjellen i avgiftsnivået er uheldig for miljøet. Flertallet sluttar seg til Regjeringens forslag til avgiftssats.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, fremmer forslag til bevilgning under kap. 5536 post 77 på 4 745 mill. kroner, som er det samme som Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Dette flertalletviser til at det med nye regler om svovelinnhold i diesel vil bli markedsført diesel med lavere svovelinnhold enn den særskilte "bussdiesel" som det nå gis refusjon for. Dette flertallet foreslår derfor at denne refusjonen bortfaller. Flertallet viser til forslag under avsnitt 6.11 og avsnitt 6.12.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ingen grunn til at et oljeproduserende land som Norge skal ha høyere dieselavgift enn sine naboland. Fremskrittspartiet ønsker et lavere avgiftsnivå på diesel for både bedrifter og enkelt personer.

Fremskrittspartiet erkjenner at Norges avstand til markedene i Europa er store og påfører norske bedrifter store konkurransemessige ulemper. Fremskrittspartiet erkjenner at jo lengere ut i distrikts-Norge en bedrift etablerer seg, jo større blir avstandskostnadene til markedet, og jo viktigere blir det å minimalisere disse kostnadene. Disse medlemmer ønsker at bedrifter skal kunne etablere seg der forholdene naturlig ligger best til rette for det, og stiller seg derfor uforstående til at staten, blant annet gjennom dieselavgiften, øker avstandskostnadene slik at det blir vanskeligere å etablere- og drive produksjonsbedrifter i distrikts-Norge. Disse medlemmer foreslår ­derfor at avgiften på diesel senkes med 1,20 kroner. Når en regner med merverdiavgift og disse medlemmers forslag om svovelavgift og CO2 avgift vil dette gi en reduksjon i dieselprisen på 1,72 kroner.

Regjeringen foreslår videre at det skal innføres en tilleggsavgift for diesel på 25 øre pr. liter. Dette skal bare gjelde for diesel med svovelinnhold på over 0,005 pst. Problemet er at denne type diesel ikke finns på markedet i Norge. Disse medlemmer går derfor imot at denne ekstraavgiften innføres. Fremskrittspartiet ser selvsagt positivt på at en ordning med miljø diesel innføres, men da bør en slik dieseltype ha lavere avgift enn øvrige diesel. På en slik måten gis oljeselskapene mulighet til å etablere salgssteder rundt om i landet for den nye dieseltypen.

En innføring av avgiften slik Regjeringen foreslår vil føre til at miljødieselen blir tilgjengelig i sentrale deler av landet der det finns tankkapasitet, mens det i andre deler av landet ikke vil være mulig å kjøpe denne type diesel.

Disse medlemmers forslag til avgiftsnivå på diesel forbedrer konkurransevilkårene for bedriftene med 1450 mill. kroner, noe som i stor grad vil harmonisere avgiftsnivået mellom Norge og øvrige nordiske landene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.M.

VI. Avgift på mineralolje for fremdrift av motorvogn (autodieselavgift)

II.

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 2,54 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 77 på 3 395 mill. kroner, som er 1 350 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under pkt. 6.6.1 og 6.6.6.

Disse medlemmer har merket seg Regjeringens prinsipp om at avgiften bør være lik for alle typer drivstoff, korrigert for ulikheter i miljøegenskaper. Høyre kan være enig i dette, men ser det som meget uheldig at ulikhetene skal utjevnes ved at avgiftene økes i stedet for å reduseres.

Disse medlemmer går mot Regjeringens forslag om å øke dieselavgiften med 20 øre pr. liter og slutter seg heller ikke til Regjeringens forslag om en økning av svovelavgiften på diesel. Disse medlemmer mener Høyres forslag om å redusere bensinavgiften med 20 øre pr. liter kombinerer Regjeringens uttrykte ønske om en utjevning mellom avgiften på autodiesel og bensin med lavere transportkostnader.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag.:

"AVGIFT PÅ MOTORVOGNER M.V.

VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn/autodieselavgift

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 3,54 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 77 på 4 605 mill. kroner, som er 140 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Refusjon av dieselavgift i gruver

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i høringene for komiteen er anført at bruk av merket olje kan medføre miljømessige og/eller helsemessige ulemper. Det er særlig henvist til problemer ved bruk av denne type drivstoff i maskiner som arbeider under forhold med redusert avtrekk, konkretisert i søknad fra Norcems kalksteinsgruver i Brevik.

Flertallet er gjort kjent med at forskriften som angir tillatte merkestoffer ble endret i august dette år ved at det ble innført nye merkestoffer. Det tidligere fargestoffet Solvent Red 462 vil etter dette bli erstattet av Solvent Blue 79/98. Sistnevnte tilsettingsstoff benyttes ved merking av diesel i Sverige. De problemer som det er vist til ovenfor gjaldt det tidligere brukte tilsettingsstoffet Solvent Red.

Flertallet ber om at det raskt avklares om erfaringene fra Sverige kan tilsi at Solvent Blue 79/98 vil kunne gi den type ulemper som det er henvist til ovenfor. Dersom det der er vurdert at slik bruk av farget ­diesel under jord vil kunne medføre ulemper av helsemessig eller miljømessig art, vil flertallet be departementet vurdere fritak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at Norcem A/S, Brevik har søkt om fritak for avgift ved bruk av blank diesel under jorden i Norcems kalksteinsgruver i Breivik. I slike anlegg kan en bruke farvet avgiftsfri diesel. Norcem har valgt å bruke blank diesel på grunn av klager fra de ansatte når farvet diesel ble brukt.

Det vises i flere tabeller i en rapport som er utarbeidet for Norcem A/S, Breivik, av bedriftslege Thomas R. Thomassen at de ansatte er mer plaget av kvalme, hodepine etc., etc. når det brukes farvet diesel enn når det brukes blank diesel.

Regjeringen har ved utallige anledninger vist til at en skal bruke "føre-var- prinsippet" når man er usikker på virkningene, men i dette tilfellet er tydeligvis dette et underordnet prinsipp.

Disse medlemmer vil hevde at det er få, om noen, fornuftige grunner til å ikke gi refusjon for dieselavgiften ved bruk av blank diesel i anlegg under bakken. Spesielt urimelig er det når en vet at det er tillatt å bruke avgiftsfri diesel under bakken. Etablering av en slik refusjonsordning vil ikke gi målbare kostnader.

På denne bakgrunn ber disse medlemmer Regjeringen innføre en refusjonsordning for dieselavgift ved bruk av avgiftspliktig diesel i anlegg under bakken.

6.7 Avgift på båtmotorer (kap. 5537, post 71)

Sammendrag

Avgiften på båtmotorer ble innført i 1978 og pålegges båtmotorer på minst 9 hk. For 1999 er satsen 118,50 kroner pr. hk. Satsen foreslås prisjustert til 121 kroner pr. hk for 2000.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere avgiftssatsen, jf. forslag til avgift på båtmotorer § 2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte ser på denne avgiften som kun en fiskal avgift. Disse medlemmer konstaterer med bakgrunn i at Norge er en kystnasjon, at mange, både gjennom arbeide og fritid er avhengige av motorbåt. Disse medlemmer mener derfor at avgiften bør trappes ned over tid, og foreslår derfor at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett legger frem for Stortinget et forslag til en plan for å avvikle denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett legge frem en avviklingsplan for Avgift på båtmotorer."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at avgiften ikke skal prisjusteres for 2000.

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

"AVGIFT PÅ BÅTMOTORER

§ 2 skal lyde:

Avgiftssatsen er 118,50 kroner pr. hk."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5537 post 71 på 117 mill. kroner, som er 2 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

6.8 Avgift på elektrisk kraft (kap. 5541, post 70)

Sammendrag

Forbruksavgiften på elektrisk kraft blir pålagt elektrisk kraft som forbrukes i Norge, enten den er produsert innenlands eller importert. I 1999 er avgiften på forbruk av elektrisk kraft 5,94 øre/kWh. Industri, bergverk, arbeidsmarkedets bedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen har fullt fritak fra elektrisitetsavgiften. Det samme har samtlige brukere i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. Forbrukstall fra 1997 viser at om lag 40 pst. av det totale nettoforbruket av elektrisk kraft er fritatt avgift. Den avgiftsmessige avgrensingen av de fritaksberettigede gruppene er i forskrift knyttet opp mot Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering.

Regjeringen foreslår å øke avgiften på elektrisk kraft med 2,5 øre pr. kWh fra 1999 til 2000 utover prisjusteringen. Regjeringen foreslår at strukturen for avgiften og avgiftsgrunnlaget opprettholdes. Økning i elektrisitetsavgiften vil kunne dempe veksten i forbruket av elektrisitet. For å oppnå en god fordelingsprofil, er det foreslått at drøyt 3/4 av inntektene fra økningen av el-avgiften blir benyttet til økt person- og minstefradrag.

I tråd med det som ble varslet i St.meld. nr. 29 (1998-1999) Om Energipolitikken, vil Regjeringen gå nærmere inn på næringsvirkninger av høyere el-avgift og vurdere dagens fritaksordninger.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til Regjeringa sitt forslag om å auka avgifta på elektrisk kraft med 2,5 øre/kWh.

Dette er i samsvar med dette flertallets forslag til bevilgning under kap. 5541 post 70 på 5 500 mill. kroner, som er det samme som Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Fleirtalet ber Regjeringa legge fram vurderingar av og forslag til eit toprissystem for strøm. I samband med auken i el-avgifta bør alternativ som kan betre fordelingsverknadene og fremme energiøkonomisering og bruk av nye fornybare energikjelder utgreiast. Ei slik utgreiing bør òg omfatte alternative tiltak i omsetningsleddet.

Komiteen viser til at det i Norge er 8 nasjonale prioriterte tekniske og kulturelle kulturminner.

Komiteen viser i denne sammenheng til at industrielle kulturminner nå får sin økonomi forringet ved at en økt el-avgift, som skal initiere energisparing og utskifting av eldre tekniske anlegg, ikke er aktuelt for et museum som skal basere seg på industri- eller kulturminner.

Komiteen ber derfor departementet vurdere hvordan et el-avgiftsfritak for slike museer kan gjennomføres i Revidert nasjonalbudsjett 2000.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, ber videre Regjeringa vurdere korleis dei selskap som er fritatt for forbrukar­avgift på elektrisk kraft til industriproduksjon kan bli pålagt avgift for forbruk til administrasjon og anna verksemd.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde viser til avtala mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet og er nøgde med at det no vert fleirtal for ei auke i avgifta på elektrisk kraft. Desse medlemene vil vise til merknader i Budsjett-innst. S. II (1997-1998) og Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-1999).

Desse medlemene meiner prisen for elektrisk kraft er avgjerande for forbrukarane sitt incitament til å spare straum og å investere i energiøkonomiseringstiltak. Auka avgift er difor det eit svært viktig verkemiddel med omsyn til å fremje eit meir berekraftig forbruk av energi. Desse medlemene viser vidare til avtalen mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet, og ynskjer å få utreia eit to-pris system for straum. Eit slikt system vil isolert sett kunne gje betre fordelingsverknad enn ein flatauke i avgifta. Samstundes er det i all hovudsak marginalprisen, prisen på den siste delen av kraftforbruket som er avgjerande for incitamentet til å spare straum og å investere i energiøkonomisering og nye fornybare energikjelder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har registret det faktum at kraftmarkedet har utviklet seg i positiv retning. Etter at den nye energiloven tok til å virke har konkurransen i markedet sakte men sikker begynt å fungere. Kundene i kraftmarkedet har kunne handle elektrisk kraft hvor de måtte ønske. Dette har ført til at leverandørene er blitt tvunget til å konkurrere om kundene.

Dette, sammen med mye nedbør, har ført til meget lave strømpriser til forbruker. Selv om det fremdeles kan gjøres mer for å skape konkurranse mellom leverandørene er disse medlemmer tilfreds med at kunden sparer penger.

Regjeringen er tydeligvis ikke like tilfreds som Fremskrittspartiet over at kunden får billigere elektrisitet og foreslår derfor å øke forbruksavgiften med 2,5 øre pr. kW.

Denne kraftige avgiftsøkningen vil i stor grad ramme de som sitter med eldre hus eller leiligheter som er dårlig isolert. Det vil for dem påløpe store kostnader å etterisolere slike hus. Når en så vet at det ofte er eldre som eier slike hus og leiligheter, vil den økte avgift ikke bidra til annet enn å forverre deres levestandard.

Også barnefamilier vil rammes av den kraftige økningen i forbrukeravgiften. Barnefamilier kan på grunn av antallet medlemmer i husholdningen regne med en kraftig økning i elektrisitets utgiftene. Behov for oppvarming av flere rom, bruk av varmt vann og vask av klær øker selvfølgelig i takt med antall medlemmer i husholdningen. Disse medlemmer er forundret over at Regjeringen og Arbeiderpartiet har satt seg som mål å straffe barnefamilier.

Disse medlemmer ønsker at kunden skal få beholde fordelen av økt konkurranse og støtter følgelig ikke Regjeringens forslag om å øke avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"FORBRUKSAVGIFT PÅ ELEKTRISK KRAFT

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 5,94 øre pr. kWh.

Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen.

Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensing av industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen samt om praktiseringen av fritaket.

Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5541 post 70 på 4 351 mill. kroner, som er 1 149 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringens forslag innebærer en økning av el-avgiften på 44 prosent.

Disse medlemmer er av den oppfatning at en økning av avgiften på elektrisk kraft kun er en ekstra skattlegging av befolkningen. Økt el.avgift rammer i første rekke barnefamilier og andre husholdninger med høyt strømforbruk og bidrar ikke til en bedre fordelingsprofil. Disse medlemmer viser videre til at økningen også rammer store deler av næringslivet.

Disse medlemmer vil peke på at etter at den nye energiloven nå har virket noen tid, fungerer konkurransen i kraftmarkedet. Kundene kan nå handle elektrisk kraft hvor de måtte ønske, dette har ført til at leverandørene er blitt tvunget til å konkurrere om kundene.

Disse medlemmer viser til at det ikke er noe selvstendig mål å redusere energiforbruket. Det er neppe noen negative miljøvirkninger knyttet til forbruk av elektrisk kraft. Disse medlemmer vil derimot vise til at det er en rekke negative miljøvirkninger knyttet til ulike produksjonsformer av elektrisk kraft. Miljømessig er det derfor bedre å rette tiltakene direkte mot forurensingen knyttet til ulike typer energiproduksjon, fremfor å skattlegge forbruket av elektrisk kraft.

Disse medlemmer foreslår at el-avgiftene ikke øker, men prisjusteres fra 1999 til 2000.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"FORBRUKSAVGIFT PÅ ELEKTRISK KRAFT

§ 1 første ledd siste punktum skal lyde:

Avgiftssatsen er 6,06 øre pr. kWh."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5541 post 70 på 4 405 mill. kroner, som er 1 095 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag om at strukturen for avgiften og avgiftsgrunnlaget opprettholdes.

6.9 Grunnavgift på fyringsolje (kap. 5542, post 70)

Sammendrag

For å unngå at økningen i el-avgiften bidrar til en miljømessig uheldig overgang fra bruk av elektrisitet til olje til oppvarming, er det foreslått å innføre en grunnavgift på fyringsolje fra 1. januar 2000. Det foreslås at grunnavgiften settes til samme nivå som økningen i elektrisitetsavgiften, regnet pr. kWh. Dette innebærer at grunnavgiften settes til 19 øre/liter.

Grunnavgiften er avgrenset til å gjelde de oljer som er omfattet av CO2-avgiften på mineralolje og som ikke omfattes av autodieselavgiften (dvs. merket mineralolje). De anvendelsene som før 1. januar 1999 var fritatt for CO2-avgiften blir unntatt fra den nye grunnavgiften (flydrivstoff, mineralolje brukt i anlegg på kontinentalsokkelen og i fiskeflåten og innenriks godstransport). Silde- og fiskemelindustrien, som i dag har redusert CO2-avgift, foreslås fritatt fra avgiften.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til de merkostnader bruk av fyringsolje representerer ved produksjon av papirprodukter basert på returfiber. Flertalletforeslår derfor fritak for grunnavgift på fyringsolje for treforedlingsindustrien.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"GRUNNAVGIFT PÅ FYRINGSOLJE

§ 3 nr. 12 skal lyde:

12. Treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien."

Flertallet slutter seg for øvrig til forslag til en ny grunnavgift på fyringsolje.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at Regjeringen foreslår å øke grunnavgiften på fyringsolje. Bakgrunnen for forslaget er at kundene ikke skal gå over fra å bruke elektrisitet til å bruke olje som kilde til oppvarming. Disse medlemmer viser til merknader og forslag i avsnitt 6.8 i dette dokument, og går på den bakgrunn imot forslaget fra Regjeringen om å innføre grunnavgift på mineralolje.

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag om å ikke bevilge noe på kap. 5541 post 70.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har ingen merknader, og slutter seg til Regjeringens forslag.

6.10 Avgift på smøreolje m.v. (kap. 5542, post 71)

Sammendrag

Avgiften på smøreolje ble innført 1. mai 1988, og omfatter alle motor- og gearoljer, samt industrielle smøreoljer og hydrauliske oljer avgrenset etter tolltariffens varenummer. I 1999 er avgiften 1,11 kroner pr. liter.

I 1994 ble det ble innført en ordning med refusjon på spillolje levert til godkjent behandling. Statens for­urensningstilsyn administrerer refusjonsordningen og har utarbeidet retningslinjer for denne. Refusjonen utbetales til innsamlerne av spillolje og blir tilbakeført til dem som leverer inn spillolje gjennom prisene på mottak av spillolje.

Den ikke-refusjonsberettigede spilloljen utgjør om lag halvparten av all innsamlet spillolje. Det er et kontrollteknisk problem å sikre at ikke-refusjonsberettiget spillolje ikke blandes med refusjonsberettiget spillolje. Spillolje som ikke gis refusjon i dag, består stort sett av oljer som benyttes i internasjonal sjøfart og prosess- og transformatoroljer. Avgiftstekniske årsaker gjør at det anses som lite aktuelt å utvide grunnlaget for smøreoljeavgiften til å omfatte slike anvendelsesområder/oljer.

For å sikre en høyere innsamlingsgrad av spillolje, foreslås det å utvide refusjonsordningen. Det foreslås å gi refusjon for all spillolje som samles inn uavhengig av om den stammer fra avgiftspliktig eller avgiftsfri smøreolje, med unntak av spillolje som stammer fra skip i internasjonal sjøfart. For å finansiere denne utvidelsen av refusjonsordningen, foreslås det å øke smøreoljeavgiften med 35 øre pr. liter til 1,46 kroner pr. liter. Refusjonssatsen foreslås redusert med 15 øre pr. liter til 1,65 kroner pr. liter. Reduksjonen i refusjonssatsen tilsvarer den økningen som ble gjennomført for å kompensere for CO2- og SO2-avgiften som ble innført og deretter opphevet. Det vises for øvrig til St.prp. nr. 1 (1999-2000) Miljøverndepartementet.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, sluttar seg til Regjeringa sitt forslag om å utvide omfanget av refusjonsordninga for spillolje.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1 og går imot å prisjustere denne avgiften. Disse medlemmer finner det lite hensiktsmessig å utvide refusjonsordningen som foreslått og går følgelig imot den foreslåtte utvidelsen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"MILJØAVGIFTER PÅ MINERALSKE PRODUKTER M.V.

C. Avgift på smøreolje m.v.

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på smøreolje m.v. med kr 1,11 pr. liter."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5542 post 71 på 59 mill. kroner, som er 33 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

6.11 CO2-avgift (kap. 5543, post 70)

Sammendrag

Mineralolje

Mineralolje er raffinert olje som hovedsakelig brukes i stasjonær forbrenning og til transport. De viktigste produktgruppene som faller inn under avgiftsplikten er fyringsparafin, jetparafin, autodiesel, marin gassolje, samt tung og lett fyringsolje. CO2-avgiften regnes pr. liter og er lik for alle produkter. I 1999 er den alminnelige avgiftssatsen 46 øre pr. liter. Det foreslås for 2000 at denne satsen prisjusteres til 47 øre pr. liter olje.

De viktigste fritakene for CO2-avgiften gjelder for bruk i skip i utenriks sjøfart og fartøyer som driver fiske og fangst i fjerne farvann. Disse bunkrer avgiftsfritt. I tillegg har fiskefartøy registrert i Merkeregisteret m.v., utenriks luftfart, verneverdige fartøy, museumsjernbaner og tekniske anlegg på museumssektoren fritak for CO2-avgiften. Foruten nevnte fritak betaler sildemel-, fiskemel og treforedlingsindustrien halv CO2-avgift.

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 54 (1997-1998) Grønne skatter at en del sektorer som tidligere hadde fritak for CO2-avgiften skulle ilegges en avgift med lav sats tilsvarende 100 kroner pr. tonn CO2. Dette gjelder innenriks luftfart, godstransport i innenriks sjøfart, supply-flåten og anlegg på kontinentalsokkelen. Med "anlegg på kontinentalsokkelen" menes her anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, herunder mobile anlegg. Denne reduserte satsen er 26 øre pr. liter mineralolje. Fiskemel- og treforedlingsindustrien har halvparten av den alminnelige satsen, dvs. 23 øre pr. liter.

Siden den reduserte satsen også omfatter mineralolje brukt på kontinentalsokkelen, er det viktig å merke seg skillet mellom dette avgiftsvedtaket og CO2-avgiftsloven for petroleumsvirksomheten. Den reduserte satsen vil hovedsakelig omfatte all bruk av mineralolje til oppvarmings- og transportformål, mens CO2-avgiftsloven for petroleumsvirksomhet omfatter CO2-utslipp i forbindelse med petroleumsproduksjonen som for eksempel fakling.

Mineralolje og bensin til bruk på anlegg på kontinentalsokkelen vil kunne omfattes av begge reguleringene. For å utelukke muligheten for dobbel avgiftsbelastning, gis det fritak for CO2-avgift på bruk av mineralolje der det betales avgift etter Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

Kull og koks

CO2-avgiften regnes pr. kg og er lik for alle produkter. I 1999 er avgiftssatsen 46 øre pr. kg. Det foreslås for 2000 at denne satsen prisjusteres til 47 øre pr. kg kull og koks.

CO2-avgiften på kull og koks omfatter ikke kull og koks benyttet som reduksjonsmiddel eller råvare i industrielle prosesser. Disse aktivitetene bidrar til om lag 90 pst. av de samlede CO2-utslippene fra kull og koks i Norge. Det er videre fritak for kull og koks anvendt til energiformål i produksjonen av sement og leca og for verneverdig fartøy, museumsjernbaner og tekniske anlegg på museumssektoren.

Bensin

Siden 1. januar 1991 har det vært en egen CO2-avgift på bensin. Denne avgiften er i 1999 92 øre pr. liter bensin. For 2000 foreslås det å prisjustere denne satsen slik at avgiftssatsen blir 94 øre pr. liter bensin.

Utslipp

Utslippet av CO2 har steget de siste årene. Foreløpige tall for 1998 viser at utslippene er 41,6 mill. tonn CO2. Dette er en økning på over 17 pst. i forhold til utslippene i 1990, som er basisår for Kyotoprotokollen. I følge Kyotoprotokollen skal de samlede norske klimagassutslippene ikke være mer enn 1 pst. høyere i perioden 2008-2012 enn i 1990. Veksten i norske utslipp siden 1990 har stort sett vært på alle områder der fossile brensler benyttes. CO2-utslippene i 1996 var spesielt høye på grunn av en kald vinter og at høye kraftpriser førte til stor overgang fra elektrisitet til olje i husholdninger, industrien og andre næringer. Om lag 64 pst. av CO2-utslippene er omfattet av CO2-avgiften.

Kvotesystem for klimagasser

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 54 (1997-1998) Grønne skatter ble Regjeringen bedt om å sette ned et bredt offentlig utvalg av fagpersoner for å utrede et nasjonalt kvotesystem for klimagasser med utgangspunkt i Kyotoprotokollen. Stortinget ga også retningslinjer om at kvotesystemet minst skulle omfatte metallurgisk industri, gasskraftverk, sement- og lecaproduksjonen, petrokjemi, oljeraffinering og ilandføring- og prosessering for råolje, men at det også skulle utredes hvordan andre sektorer skal kunne omfattes og hvordan dette kan gjøres uten at statens inntekter reduseres. Utvalget, som ledes av Eva Birkeland, skal levere sin innstilling til Miljøverndepartementet innen 31. desember 1999.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle med unntak av medlemene frå Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merka seg Regjeringa sitt forslag om å prisjustere satsane for CO2-avgift for mineralolje, kull, koks og bensin og sluttar seg til dette.

Flertallet i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

"MILJØAVGIFTER PÅ MINERALSKE PRODUKTER M.V.

CO2-avgifter på mineralske produkter

§ 4 første ledd: videreføres ikke."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader avsnitt 1 og sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 247 (1997-1998) Grønne skatter. Disse medlemmer går mot Regjeringens forslag om å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

"MILJØAVGIFTER PÅ MINERALSKE PRODUKTER M.V.

A. CO2-avgift på mineralske produkter

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

  • a) Mineralolje; 46 øre pr. liter

  • b) Kull og koks m v: 46 øre pr. kg

  • c) Bensin: 92 øre pr. liter

• 2. Redusert sats, jf. § 2

  • a) Mineralolje: 26 øre pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen 23 øre pr. liter.

  • b) Bensin: 24 øre pr. liter.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5543 post 70 på 4 244 mill. kroner, som er 56 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Norge så langt ikke har klart å oppfylle sine forpliktelser når det gjelder CO2-utslipp. Stortinget vedtok i 1989 at utslippet av CO2 skulle stabiliseres innen år 2005. Så langt er utslippene i stedet økt med nesten 20 pst. Skal landet klare å nærme seg målsettingen fra 1989, må det til kraftigere virkemidler. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke CO2-avgiften med ytterligere 30 øre pr. liter/kg/Sm2 på de områder som i dag er ilagt CO2- avgift, med unntak for sokkelen. For sokkelen foreslår dette medlem å videreføre 1999-avgiftsnivået.

Dette medlem foreslår også å utvide CO2-avgiftens til utslippsområder som i dag er fritatt. Forslaget er i tråd med Regjeringens forslag i St.prp. nr. 54 (1997-1998) om grønn skatt. Dette medlem foreslår også den samme kompensasjonsordning for prosessindustrien og kystfisket som Regjeringen foreslo i nevnte proposisjon.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"MILJØAVGIFTER PÅ MINERALSKE PRODUKTER M.V.

A. CO2-avgift på mineralske produkter

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter og utslipp i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

  • a) Mineralolje: 77 øre pr. liter

  • b) Kull og koks m.v.: 77 øre pr. kg

  • c) Karbonholdig elektrodemasse m.v.: 34 øre pr. kg

  • d) Bensin: 124 øre pr. liter

  • e) Gass: 24 øre pr. Sm2

  • f) Kalkstein: 4,5 øre pr. kg

  • g) Dolomitt: 4,5 øre pr. kg

  • h) CO2-utslipp fra ilandførings-, prosesserings- og raffineringsanlegg: kr 100 pr. tonn CO2.

• 2. Redusert sats, jf. § 2

  • a) Mineralolje: 56 øre pr. liter

  • b) Kull m.v.: 24 øre pr. kg

  • c) Koks m.v.: 34 øre pr. kg

  • d) Bensin: 54 øre pr. liter

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter og utslipp som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse. Departementet kan videre fastsette nærmere bestemmelser om at avgiften etter nr. 1 bokstav h skal ilegges produkter som forårsaker CO2-utslippet.

§ 2 skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette skal det betales redusert sats, refunderes eller gis tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 til følgende anvendelsesområder:

• 1. Mineralolje til bruk i

  • a) Fly som flyr mellom norske flyplasser

  • b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

  • c) Treforedlingsindustrien, sildemel- og fiske­melindustrien.

  • d) Godstransport i innenriks sjøfart.

  • e) Fiske og fangst i nære farvann.

• 2. Kull og koks m.v. til bruk som/til

  • a) Reduksjonsmiddel eller råvare i industrielle prosesser.

  • b) Fremstilling av klinker i forbindelse med sementproduksjon og løs leca (leca-klinker).

• 3. Bensin til bruk i

  • a) Fly som flyr mellom norske flyplasser, unntatt Forsvarets fly.

  • b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

§ 3 skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

• 1. Generelle fritak for produkter som

  • a) Utføres.

  • b) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

  • c) Innføres som reisegods og reiseutstyr.

  • d) Benyttes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn den benyttede mengde råstoff skulle tilsi.

  • e) Er avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

  • f) Selges eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

• 2. Mineralolje til bruk i

  • a) Skip i utenriks fart.

  • b) Fiske og fangst i fjerne farvann.

• 3 Bensin til bruk for

  • a) Diplomater m.m.

  • b) Teknisk og medisinsk formål.

  • c) Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper, samt

  • d) Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

• 4. Gass til bruk i

  • a) Fremdrift av motorvogn

  • b) Ferger.

§ 4 skal lyde:

På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte.

På vilkår departementet kan fastsette, refunderes eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen."

Videre fremmer dette medlem følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til at det gis kompensasjon for CO2-avgift på utslipp fra innsatsvarer som brukes som reduksjonsmiddel eller råvare i prosessindustrien, som produksjonstilskudd.

Stortinget ber Regjeringen om å legge fram forslag til utforming av en kompensasjonsordning for kystfisket."

Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap. 5543 post 70 på 6 590 mill. kroner, som er 2 290 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

6.12 Svovelavgift (kap. 5543, post 71)

Sammendrag

Svovelavgiften omfatter mineralolje, kull og koks, samt utslipp fra raffineringsanlegg. Mineralolje ilegges svovelavgift med full sats. Fra 1. januar 1999 ble det innført svovelavgift med redusert sats for utslipp av svovel fra raffineringsanlegg, kull og koks og på bruk av mineralolje til bruk i luftfarten, anlegg på kontinentalsokkelen, samt supplyskip. I 1999 er satsen 7 øre pr. liter mineralolje pr. 0,25 pst. vektandel svovelinnhold, noe som svarer til om lag 17 kroner pr. kg utslipp SO2. Olje med lavere svovelinnhold enn 0,05 pst. er fritatt for avgiften. Den reduserte satsen er vedtatt til 3 kroner pr. kg SO2, noe som gir en sats på 1,3 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynte 0,25 pst. vektandel svovel. Det skal ikke svares avgift for olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller mindre.

Det er betydelige variasjoner i svovelinnholdet i de ulike typer og partier kull og koks. Av avgiftstekniske hensyn har departementet derfor foreløpig utformet avgiften som en gradert produktavgift med en avgiftssats fra 2,50 til 18 kroner pr. 100 kg avhengig av type kull eller koks.

Departementet har igangsatt en utredning av muligheten for å gradere avgiften etter det faktiske innhold av svovel. Det vurderes også andre utforminger av avgiften, herunder å fastsette avgiften som en utslippsavgift.

Betalt svovelavgift refunderes i de tilfeller hvor svovelutslippene er mindre enn det som svovelinnholdet i de benyttede, avgiftsbelagte produktene skulle tilsi. Refusjon gis i henhold til en tabell hvor rensegraden avgjør refusjonens størrelse. Ved 95-100 pst. rensing refunderes hele avgiften, mens det ikke gis refusjon ved 0-9 pst. rensing.

De fleste produktgruppene hadde tidligere et svovelinnhold på mellom 0,05 og 0,25 pst. og ble avgiftsbelagt med et trinn på svovelavgiften. For en stor del av omsetningen er svovelinnholdet i disse produktgruppene imidlertid blitt redusert til under 0,05 pst. For tunge fyringsoljer med høyere svovelinnhold har svovelavgiften større betydning.

Det foreslås at satsene holdes nominelt uendret i 2000.

Svovelavgift på autodiesel

Autodiesel avgiftslegges i dag med en sats på 7 øre pr. liter dersom dieselen har et svovelinnhold på 0,05 pst. eller mer. I praksis inneholder all autodiesel mindre svovel enn 0,05 pst. vektandel og belastes derfor ikke avgift.

I kravene fra EU vil det maksimalt tillates et svovelinnhold på 0,035 pst. vektandel fra 1. januar 2000 og 0,005 pst. fra 2005. I tillegg til å redusere de nasjonale svovelutslippene, vil et lavere svovelinnhold i autodiesel også gi gevinster i form av redusert utslipp av partikler, særlig fra tyngre kjøretøy. Partikkelutslipp anses i dag å være et betydelig forurensningsproblem i byområder. Lavere svovelinnhold i dieselen vil bl.a. gjøre det mulig å montere utstyr i tyngre kjøretøy som kan redusere utslippet av partikler med opptil 90 pst. Det foreslås derfor at svovelavgiften differensieres slik at den stimulerer til at de forventede 2005-kravene kan oppnås på et tidligere tidspunkt.

Ut fra miljøgevinstene ved en svovelgrense på 0,005 pst. synes det riktig å sette avgiftsdifferensieringen til om lag 25 øre pr. liter. Dette betyr at diesel med maksimalt svovelinnhold på 0,005 pst. ikke belastes avgift, mens diesel som inneholder over 0,005 pst. svovel pålegges en avgift på 25 øre pr. liter. Merket diesel omfattes ikke av avgiftsdifferensiering. Bransjen selv har gitt signal om at en avgiftsdifferensiering i størrelsesorden 20-30 øre pr. liter vil gjøre det lønnsomt for bransjen til å legge om produksjonen til lavsvovlet diesel som tilfredsstiller 2005-kravet. På bakgrunn av langtidskontrakter og nødvendige investeringer vil likevel en omlegging av produksjonen ta noe tid. For 2000 er det på usikkert grunnlag anslått at innføring av den foreslåtte differensieringen i svovelavgiften for autodiesel gir om lag 100 mill. kroner i merinntekter til staten. For 2001 antas lavsvovlet diesel i sin helhet å erstatte dagens dieselkvaliteter, slik at provenyeffekten blir null.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

"MILJØAVGIFTER PÅ MINERALSKE PRODUKTER M.V.

B. Svovelavgift

§ 4 første ledd videreføres ikke."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine merknader under avsnitt 1 og avsnitt 6.6.7 og går på den bakgrunn mot Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"MILJØAVGIFTER PÅ MINERALSKE PRODUKTER M.V.

B. Svovelavgift

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales svovelavgift til statskassen på følgende mineralske produkter og utslipp i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats:

  • a) Mineralolje: 7 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i oljen som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel. Avgiften skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller mindre.

  • b) SO2- utslipp fra bruk av kull og koks m.v: 3 kroner pr. kg. SO2

  • c) SO2- utslipp fra raffineringsanlegg: 3 kroner pr. kg. SO2.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5543 post 71 på 135 mill. kroner, som er 100 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at handel med utslippskvoter er et treffsikkert og kostnadseffektivt virkemiddel for å begrense utslipp av miljøskadelige gasser. Dette er bakgrunnen for at Stortinget har bedt Regjeringen utrede og legge fram et forslag til et system for kvotehandel med klimautslipp.

Disse medlemmer viser til at Norge er i ferd med å inngå en ny svovelavtale der vi høyst sannsynlig forplikter oss til å redusere utslippene av SO2 fra dagens grense på 34 000 tonn. Ytterligere utslippsreduksjoner vil stille deler av norsk industri overfor betydelige utfordringer. For å oppnå utslippsmålet mener disse medlemmer derfor det er behov for nye og mer fleksible virkemidler enn dagens SO2-avgift. Disse medlemmer viser til at et system for kvotehandel med SO2-utslipp allerede er utredet og utviklet i et samarbeid mellom SFT og NHO. Det vises i den forbindelse til brev av 20. august 1995 fra NHO til Regjeringen og til ECON rapport 331/95. Et kvotesystem kan derfor iverksettes relativt raskt. Et slikt system kan gi også nyttige erfaringer når kvotesystemet for CO2-utslipp skal iverksettes.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om et nasjonalt kvotesystem for SO2-utslipp tidlig i år 2000."

6.13Avgift på sluttbehandling av avfall (kap. 5546, post 70)

Sammendrag

Formålet med avgiften er å prissette miljøskadelig utslipp fra sluttbehandling av avfall. Ved at sluttbehandling av avfall blir vesentlig dyrere, stimuleres det til avfallsreduksjon og at avfall i større grad går til materialgjenvinning eller energiutnyttelse. Avgiften antas å føre til økt kildesortering og gjenvinning, noe som vil redusere avfallsmengder til sluttbehandling. Avgiften antas å føre til reduksjon av metanutslipp fra fyllinger, jf. St.prp. nr. 54 (1997-1998) Grønne skatter, og er således et sentralt virkemiddel for å oppnå forpliktelsene i Kyotoprotokollen om begrensninger i klimagassutslippene fram mot år 2008-2012.

Avgiftssatsen på avfall levert til deponering er på 300 kroner pr. tonn. Avgiften på avfall til forbrenning er utformet med en grunnavgift på 75 kroner pr. tonn og med en tilleggsavgift på 225 kroner pr. tonn. Tilleggsavgiften reduseres etter energiutnyttelsesgrad. Restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien er fritatt. Avgiftssatsene foreslås prisjustert til hhv. 306 kroner pr. tonn levert til deponi og 77 kroner pr. tonn i grunnavgift samt 230 kroner pr. tonn i tilleggsavgift for avgift til forbrenningsanlegg.

Avgiften ble iverksatt fra 1. januar 1999. Avgiften har virket for kort tid til at det er mulig å foreta en full evaluering av hvordan den har virket. Avgiften foreslås derfor videreført uten andre endringer enn en prisjustering av avgiftssatsene. Det kan være hensiktsmessig å evaluere avgiften etter en stund, dvs. etter at en har kunnet observere hvordan den har påvirket omfanget, sammensetningen og behandlingen av avfallet.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle med unntak av medlemene frå Fremskrittspartiet, har merka seg at Regjeringa fremmar forslag om å prisjustere avgiftene for slutthandsaming av avfall, og sluttar seg til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avsnitt 1 og til Innst. S. nr. 247 (1997-1998) og går imot Regjeringens forslag til å prisjustere avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ SLUTTBEHANDLING AV AVFALL

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr.11 betales avgift til statskassen på avfall som er innlevert til sluttbehandling etter følgende satser:

• 1. opplagsplasser for avfall (fyllplasser); kr 300 pr. tonn

• 2. anlegg for forbrenning av avfall;

  • a) grunnavgift 75 kroner pr. tonn

  • b) tilleggsavgift 225 kroner pr. tonn

På vilkår fastsatt av departementet fritas, refunderes eller ytes tilskudd for tilleggsavgift for anlegg med energiutnyttelse."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5546 post 70 på 514 mill. kroner, som er 9 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

6.14 Avgift på sjokolade- og sukkervarer m.v. (kap. 5555, post 70)

Sammendrag

Sjokolade- og sukkervarer avgiftslegges med en avgift pr. kg av varens avgiftspliktige vekt. Avgiften omfatter i likhet med andre særavgifter, både importerte og innenlandsproduserte varer. For 1999 er satsen 13,89 kroner pr. kg. For 2000 foreslås satsen prisjustert til 14,17 kroner pr. kg. Endringen foreslås på vanlig måte å tre i kraft fra 1. april.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte mener at denne avgiften fører til en ufornuftig produktutforming, slik at avgift skal unngås.Det er ingen andre grunner enn fiskale grunner til å beholde avgiften. Avgiften utgjør pr. i dag ca. 20 pst. av forbrukerens pris. Disse medlemmer kan samtidig konstatere at avgiften for sjokolade og sukker er fjernet i Sverige og at dette forsterker grensehandelproblematikken.

Disse medlemmer viser til den konkurransevridningen avgiften medfører mellom beslektede produkter som dels rammes av og dels er fritatt for denne særavgiften. Disse medlemmer har merket seg at det har som konsekvens at enkelte produkter som produseres i utlandet og som er i direkte konkurranse med norskproduserte avgiftsbelagte produkter slipper avgiften. Disse medlemmer mener at denne konkurransevridningen har negative og neppe tilsiktede konsekvenser for industribedrifter rundt om i Norge. Disse problemene forsterker behovet for å vurdere hensiktsmessigheten av også denne særavgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme med en plan for avvikling av avgiften på sjokolade- og sukkervarer snarest og senest i Revidert nasjonalbudsjett for år 2000."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at avgiften bør utfases. Som et ledd i dette prisjusteres ikke avgiften.

Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ SJOKOLADE- OG SUKKERVARER M.M.

II.

Avgift på sjokolade- og sukkervarer m.v., utgår."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5555 post 70 på 864 mill. kroner, som er 11 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at denne avgiften bør utfases og som et ledd i dette reduseres avgiften med 5 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ SJOKOLADE- OG SUKKERVARER M.M.

II.

Fra 1. april 2000 skal avgiftssatsen i § 1 være kr 13,46 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt."

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser ingen grunn til å opprettholde denne avgiften og vil derfor fremme følgende forslag:

"AVGIFT PÅ SJOKOLADE- OG SUKKERVARER M.M.

Avgiften på sjokolade og sukkervarer blir avviklet fra 1. januar 2000."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5555 post 70 på 75 mill. kroner, som er 800 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

6.15 Produktavgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer (kap. 5556, post 70)

Sammendrag

Kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer, samt drikkevarer med alkoholinnhold til og med 0,7 volumprosent, avgiftslegges i 1999 med en avgiftssats på 1,55 kroner pr. liter. For 2000 foreslås det at produktavgiften prisjusteres, dvs. at satsen øker med 3 øre til 1,58 kroner pr. liter.

For å hindre at avgiften på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer medfører en vridning i forbruket fra ervervsmessig framstilt mineralvann til dispensertilvirkning og hjemmeproduksjon, legges det også avgift på innsatsfaktorene i de to sistnevnte framstillingsmåter gjennom henholdsvis avgift på sirup for dispensertilvirkning og avgift på kullsyre for hjemmeproduksjon. Denne garderingsavgiften har liten betydning for statlige inntekter fra avgiften. Satsene for avgiften reguleres i takt med den ordinære mineralvannavgiften. Avgiftspliktig er sirup som benyttes til ervervsmessig framstilling av mineralvann i dispensere, fontener o.l. Avgiften på kullsyre omfatter hjemme-produksjon av mineralvann, hvor varen ikke er ment for salg. Satsene for garderingsavgiftene på sirup og kullsyre foreslås justert slik at de er i samsvar med den ordinære avgiftssatsen for mineralvann.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til omtalen og slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at denne avgiften også er en del av grensehandelsproblematikken fordi det ikke er kullsyreavgift i Sverige. Det er heller ingen emballasjeavgift på boks i Sverige, dette fører til at brus innføres til Norge i store mengder.

Det er ikke bare privatpersoner som kjøper brus til eget forbruk, også norske butikker kjøper inn brus i Sverige for videresalg i Norge. Dette fører selvfølgelig til nedleggelse av norske arbeidsplasser. Fremskrittspartiet ønsker ikke utvikling basert på at avgiftsnivået i Norge skal være så høyt at arbeidsplasser i Norge legges ned, og foreslår derfor at kullsyreavgiften avvikles over fem år med en reduksjon på 186 mill. kroner i 2000-budsjettet, noe som tilsvarer en reduksjon på 20 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ ALKOHOLFRIE DRIKKEVARER M.M.

A. Avgift på kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer m.m.

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

• a) kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,26 pr. liter,

• b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l. med kr 7,59 pr. liter,

• c) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges. Avgiften utgjør kr 50,40 pr. kg kullsyre.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§ 2 skal lyde:

For avgiftspliktige varer etter § 1a betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,37 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3 skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• • a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomater og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

  • b) Fra tilvirkers eller importørs lager

    • 1. utføres til utlandet,

    • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

    • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

  • c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4 skal lyde:

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5 skal lyde:

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6 skal lyde:

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7 skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5556 post 70 på 714 mill. kroner, som er 186 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under pkt. 1 og vil påpeke at mineralvann er blant de viktige lokkevarer som medfører en stadig stigende grensehandel. Utsalgsprisen i Sverige på mineralvann er 50 pst. av norsk pris, da slike produkter i Sverige verken er pålagt kullsyreavgift eller emballasjeavgift. Disse medlemmer viser videre til at produktavgiften i løpet av de siste 5 årene har økt med nesten 50 pst. som et første skritt mot full avvikling av avgiften foreslår disse medlemmer en reduksjon på 10 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ ALKOHOLFRIE DRIKKEVARER M.M.

A. Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer m.m.

§ 1 endres til:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

• a) kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,42 pr. liter,

• b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l. med kr 8,54 pr. liter,

• c) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges. Avgiften utgjør kr 56,70 pr. kg kullsyre.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§ 2 skal lyde:

For avgiftspliktige varer etter § 1a betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,37 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3 skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomater og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4 skal lyde:

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5 skal lyde:

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6 skal lyde:

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7 skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5556 post 70 på 804 mill. kroner, som er 96 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Disse medlemmer er videre av den oppfatning av at avgiften bør avvikles og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett år 2000 legge frem en avviklingsplan for produkt­avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer.

"6.16 Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer (kap. 5558, post 70)

Sammendrag

Avgiften omfatter saftdrikker, limonade, squash, leskedrikk, konsentrert leskedrikk, alkoholfri vin o.l. Melk og juice er fritatt. I 1999 er avgiftssatsen, i likhet med satsene for kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer på 1,55 kroner pr. liter. Som produktavgiften på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer foreslås det for 2000 å prisjustere avgiften med 3 øre til 1,58 kroner pr. liter, jf. kap. 5556 Produktavgift (post 70).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1. og avsnitt 6.15 og går imot å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ ALKOHOLFRIE DRIKKEVARER M.M.

B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m.

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,55 pr. liter salgsvare. Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§ 2 skal lyde:

For kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer betales i tillegg en miljøavgift på kr 0,34 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3 skal lyde:

Unntatt fra avgiftsplikten etter §§ 1 og 2 er:

• a) Melk, melkeprodukter.

• b) Drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette.

• c) Varer i pulverform.

§ 4 skal lyde:

Unntatt fra avgiftplikt etter § 1 er råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetting av smakstoffer, saft av frukt og bør samt konsentrat av disse.

§ 5 skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomater og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• c) Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer.

• d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 6 skal lyde:

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7 skal lyde:

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8 skal lyde:

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9 skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

§ 10 skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5558 post 70 på 25 mill. kroner, som er 1 mill. kroner mindre enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under avsnitt 1 og punkt 6.15 og foreslår at avgiften reduseres med 10 pst.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"AVGIFT PÅ ALKOHOLFRIE DRIKKEVARER M.M.

B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m.

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,42 pr. liter salgsvare. Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.

§ 2 skal lyde:

For kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer betales i tillegg en miljøavgift på kr 0,34 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 3 skal lyde:

Unntatt fra avgiftsplikten etter §§ 1 og 2 er:

• a) Melk, melkeprodukter.

• b) Drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette.

• c) Varer i pulverform.

§ 4 skal lyde:

Unntatt fra avgiftplikt etter § 1 er råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetting av smakstoffer, saft av frukt og bør samt konsentrat av disse.

§ 5 skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomater og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Fra tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.

• c) Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer.

• d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 6 skal lyde:

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 7 skal lyde:

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 8 skal lyde:

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 9 skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.

§ 10 skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5558 post 70 på 22 mill. kroner, som er 4 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Disse medlemmer er videre av den oppfatning av at avgiften bør avvikles og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2000 legge frem en avviklingsplan for produktavgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer."

6.17 Avgift på sukker m.v. (kap. 5557, post 70)

Sammendrag

Avgift på sukker ble innført i 1981, og er i hovedsak lagt på sukker til forbrukere. Sukker som nyttes til ervervsmessig framstilling av varer er på nærmere vilkår fritatt for avgift. Sukkeravgiften ble prisjustert fra 1998 til 1999 til 5,38 kroner pr. kg. Avgiftssatsen foreslås prisjustert fra 1999 til 2000 til 5,49 kroner pr. kg.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1 og ønsker ikke å prisjustere sukkeravgiften m.v.

Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ SUKKER M.M.

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på sukker m.v. med kr 5,38 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5557 post 70 på 260 mill. kroner, som er 4 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

6.18 Dokumentavgift (kap. 5565, post 70)

Sammendrag

Det foreslås ikke endringer i gjeldende avgiftssatser for 2000.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at Regjeringen ikke har noen andre løsninger på problemene med de stadig økende boligprisene enn å forlange mer i avgift fra unge etablerere. Fremskrittspartiet tar avstand fra en slik tankegang.

Dokumentavgiften er en ekstra avgift/skatt som pålegges personer som kjøper fast eiendom, det vil i realiteten si familier eller enkeltpersoner som kjøper seg leilighet eller bolig. Disse belastes en avgift til statskassen på 2.5 pst. av kjøpesummen. Når boligprisene ligger på 1 mill. kroner og over dette blir det fort høye beløp, 25-30.000 kroner er ikke uvanlig.

Når en vet at de fleste boligkjøpere er etablerere sier det seg selv at denne avgiften rammer hardt og urettferdig. Svært få av de som etablerer seg har egne penger til å kjøpe seg bolig, og må følgelig låne de pengene de trenger for å betale boligen. Det vil si at de må ta opp rentebærende lån for å betale avgifter til staten. Når en i tillegg vet at det er de som har dårligst råd som må toppfinansiere boligen med de lån som har høyest rente, er det spesielt uforståelig, særlig når en vet at alle partiene på Stortinget ser på de høye boligprisene som et problem.

Disse medlemmer ønsker ikke at boligsøkende skal låne penger for å betale avgifter til staten og foreslår derfor å fjerne denne urettferdige avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"DOKUMENTAVGIFT

Dokumentavgift utgår."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag om å ikke bevilge midler under kap. 5565 post 70.

6.19 Avgift på flyging av passasjerer (kap. 5580, post 72)

Sammendrag

I et særskilt vedtak av 6. mai 1999 som ledd i behandlingen av St.prp. nr. 53 (1998-1999) Miljøavgifter på luftfarten m.v. endringer i statsbudsjettet for 1999, jf. Innst. S. nr. 163 (1998-1999) vedtok Stortinget å endre avgiften på flyging fra en seteavgift til en passasjeravgift, med virkning fra 1. juni 1999. Avgiften er dermed i hovedtrekk den samme som gjaldt før 1. april 1998, da seteavgiften ble innført. Avgiften gjelder for flyging til utlandet, unntatt flyging fra flyplass i Nord-Troms og Finnmark. Videre omfatter avgiften flyging mellom Oslo og følgende byer: Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim (begge veier). Transitt- og transferpassasjerer er fritatt for avgift. For nærmere enkeltheter vises til forslag til vedtak.

Fra 1. juni 1999 er satsene 114 kroner på de avgiftsbelagte strekningene innenlands og 228 kroner til utlandet. Det foreslås at satsene prisjusteres for 2000, og at justeringen i samsvar med praksis fra tidligere år iverksettes fra 1. april 2000. Avgiftssatsene fra 1. april 2000 foreslås satt til 116 kroner for flyging innenlands og 232 kroner for flyging utenlands.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unntatt medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, har merka seg Regjeringa si omtale av passasjeravgifta og sluttar seg til Regjeringa sitt forslag om prisjustering av avgiftssatsane.

Dette er i samsvar med dette flertallets forslag til bevilgning under kap. 5580 post 72 på 1 180 mill. kroner, som er det samme som Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at avgifter er blitt en stadig større del av det passasjerene betaler for en flybillett, i dag betaler den reisende ca.35 pst. av billettprisen i avgifter, dette er langt høyere enn i sammenlignbare land. Med de lange avstander og den topografi som kjennetegner Norge burde avgiftene i Norge være langt lavere enn i andre land.

Disse medlemmer ser på avgiften på flyging av passasjerer som en ekstra byrde for enkeltmennesker og bedrifter rundt om i Norge. En av begrunnelsene for denne avgiften var at flytrafikken skulle begrenses gjennom at reisene ble kanalisert til jernbane.

Disse medlemmer ser ikke fly som et alternativ eller en konkurrent til jernbanen, i tillegg er det etter Fremskrittspartiets syn, ikke statens oppgave å styre befolkningens reiseruter ved hjelp av avgift.

Avgiften virker i tillegg sterkt konkurransevridende i forhold til turistnæringen. Flere og flere reisebyråer legger nå charterturene til våre naboland, noe som fører til at turistnæringen taper inntekter. Disse medlemmer foreslår derfor at avgiften fjernes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ FLYGING AV PASSASJERER

I og II utgår."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag om ikke å bevilge midler under kap. 5580 post 72.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at avgifter vedrørende reiser med fly har vært sterkt økende de siste årene. Disse medlemmer viser videre til at da denne avgiften ble innført var det for å oppnå en miljøgevinst ved at flere skulle bruke toget.

Dette har ikke skjedd. Høyre er primært mot denne avgiften siden den fremstår som en ren fiskal avgift.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 163 (1998-1999) der Stortinget vedtok å endre avgiften fra en seteavgift til en passasjeravgift. Omleggingen skulle være provenynøytral. Disse medlemmer er uenige i at passasjeravgiften nå økes og foreslår at avgiften reduseres slik at inntektene fra avgiften holdes på 1999-nivå.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"AVGIFT PÅ FLYGING AV PASSASJERER

II.

§ 2 skal fra 1. april 2000 lyde:

• a) For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr 220 pr. passasjer.

• b) For flyging i Norge mellom steder nevnt i § 1 betales avgift med kr 110 pr. passasjer."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5580 post 72 på 1 120 mill. kroner, som er 60 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at disse medlemmer var imot omleggingen fra seteavgift til passasjeravgift. Passasjeravgift er en ren fiskal avgift som ikke gir incitament for flyselskapene til å redusere antall tomme seter. Seteavgift er i så måte en grønnavgift flyselskapene kan påvirke ved å legge større vekt på at flyene i størst mulig grad skal fylles opp for å redusere utslipp av klimagasser pr. passasjer. Disse medlemmer har merket seg Regjeringas omtale av passasjeravgiften og slutter seg til prisjusteringen.

Disse medlemmer vil på nytt understreke at det er viktig å få etablert internasjonale avtaler for utslipp fra fly.

6.20 Avgift på kassetter (kap. 5581, post 70)

Sammendrag

Avgiften på lyd- og bildekassetter ble innført i 1982. Særavgiften er fiskal og har siden flere år tilbake ikke hatt noen tilknytning til kassettavgiftsfondet. I 1999 ilegges uinnspilte lydkassetter en avgift på 4,00 kroner pr. stk, og uinnspilte videokassetter en avgift på 20,17 kroner pr. stk.

Den teknologiske utviklingen innebærer at det stadig utvikles flere produkter med samme anvendelsesområde, dvs. opptak av lyd eller bilder. Dette gjelder bl.a. CD-rom, disketter og såkalte DVD-plater/-disketter. Utviklingen innebærer at avgiften skaper uønsket konkurransevridning mellom de ulike produktene og tilfeldige og vanskelige avgrensningsspørsmål mellom avgiftspliktige og avgiftsfrie produkter. I tillegg er kassettene utsatt for grensehandel og ulovlig innførsel.

Regjeringen foreslår at avgiften oppheves med virkning fra 1. september 2000. Et vedtak om å oppheve en avgift fra et gitt tidspunkt må antas å føre til ulike tilpasninger og markedsforskyvninger. Avgiften utgjør imidlertid en forholdsvis beskjeden del av prisen på produktet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er enige i forslaget om å fjerne avgiften. Flertallet vil foreslå at datoen for fjerning av avgiften forskyves fra 1. september til 1. desember.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ KASSETTER

Avgift på kassetter avvikles fra og med 1. desember 2000."

Dette er i samsvar med flertallets forslag til bevilgning under kap. 5581 post 70 på 43 mill. kroner, som er 11 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter Regjeringens forslag til en avvikling av avgiften. Siden avgiften skal avvikles, finner disse medlemmer det lite logisk å øke avgiften på dette tidspunktet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"AVGIFTER PÅ KASSETTER

§ 1 bokstav a og b skal lyde:

• a) for lydkassett: kr 4,00 pr. kassett,

• b) for videokassett: kr 20,17 pr. kassett."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5581 post 70 på 31 mill. kroner, som er 1 mill. minre enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter Regjeringens forslag om å avvikle avgiftene på kassetter, radio og TV. Dette er avgifter Høyre tidligere har gått inn for å fjerne. Disse medlemmer viser til at det er ikke mulig å gi noen saklig begrunnelse for disse avgiftene, ikke minst fordi det ofte er avgiftsfrihet på lignende produkter. Disse medlemmer foreslår imidlertid å fjerne avgiftene fra 1. januar i stedet for 1. september som Regjeringen foreslår. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette vil motvirke eventuell salgsstans i påvente av fjerningen, som det antas vil oppstå som følge av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"AVGIFT PÅ KASSETTER

Avgift på kassetter avvikles fra og med. 1. januar 2000."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5581 post 70 på 5 mill. kroner, som er 27 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

6.21 Avgift på radio- og fjernsynsmateriell (kap. 5581, post 72)

Sammendrag

I 1999 er radio- og fjernsynsmateriell m.v. som kan motta eller gjengi kringkastede signaler ilagt en verdiavgift på 10,35 pst. I praksis blir imidlertid avgiften krevd inn gjennom forskriftsfestede stykksatser for de enkelte produktgruppene tilsvarende 10,35 pst. av gjennomsnittsprisene innen hver produktgruppe. Stykkavgiftssatsene blir beregnet i samråd med bransjen.

Avgiften på radio- og fjernsynsmateriell omfatter i utgangspunktet alt materiell som kan brukes til gjengivelse av lyd eller bilde. I tråd med Stortingets vedtak er imidlertid multimediautstyr tilknyttet datamaskiner unntatt avgiftsplikten fra 1. januar 1997.

Avgiftens nåværende utforming skaper store administrative og praktiske problemer. Den teknologiske utviklingen og avgiftsfritaket for multimediautstyr innebærer at det oppstår store administrative problemer både i forhold til kontroll med korrekt innbetalt avgift og forutsigbarheten for importørene og produsentene som skal betale inn avgiften. Videre innebærer avgiftens utforming en konkurransevridning mellom såkalte "brunevarer" og "multimediautstyr".

Disse problemene vil i stadig økende grad forsterkes gjennom den teknologiske utviklingen som i enda større grad utvisker skillene mellom hva som er avgiftspliktig og ikke.

Det foreslås at avgiften på radio- og fjernsynsmateriell fjernes fra 1. september 2000. En såpass sen iverksettelse kan imidlertid være en økonomisk ulempe for bransjen ved at husholdningenes kjøp av radio- og fjernsynsmateriell kan bli forskjøvet ut i året. Det er imidlertid sannsynlig at bransjen vil tilpasse seg slik at forskyvningene i kjøpet delvis blir motvirket.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er enige i forslaget om å fjerne avgiften. Flertallet vil foreslå at dato for fjerning av avgiften forskyves fra 1. september til 1. desember.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ RADIO OG FJERNSYNSMATERIELL M.V.

Avgift på radio og fjernsynsmateriell m.v. avvikles fra og med 1. desember 2000."

Dette er i samsvar med flertallets forslag til bevilgning under kap. 5581 post 72 på 287 mill. kroner, som er 79 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under pkt 6.20 og fremmer følgende forslag:

"AVGIFT PÅ RADIO- OG FJERNSYNSMATERIELL

Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v. avvikles fra og med 1. januar 2000."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5581 post 72 på 26 mill. kroner, som er 182 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

6.22 Avgifter på frekvenser (kap. 5583, post 70)

Sammendrag

For 1999 gav Stortinget Samferdselsdepartementet hjemmel til å kunne fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av mobiltelefonsystemet, samt forestå salg av 5-sifrede telefonnummer. I samsvar med dette oppkreves i dag en årlig frekvensavgift med kroner 1 mill. pr. MHz for konsesjoner knyttet til drift av DCS 1800 systemet. Regjeringen foreslår å videreføre denne avgiften i 2000. Det er tildelt tre konsesjoner for DCS 1800 - til Telenor, NetCom GSM og Telia. Sammenslutningen mellom Telenor og Telia medfører at Telias konsesjon faller tilbake til staten fra det tidspunktet sammenslutningen er endelig godkjent. Den ledige konsesjonen vil bli lyst ut på ny. Frekvensavgiften er knyttet til konsesjonshavers disponering av begrensede frekvensressurser.

Prisingen av enkeltnummer i den 5-sifrede serien vil ha som formål å sikre en effektiv forvaltning og bruk av nummerressursene. Det anslåtte provenyet for 2000 er 5 mill. kroner for salg av 5-siffrede telefonnummer og 32 mill. kroner fra frekvensavgiften.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen , alle unntatt medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, har merka seg Regjeringa si omtale av avgifter på frekvensar til drift av mobiltelefonsystem og slutter seg til Regjeringa sitt forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.1 og fremmer følgende forslag:

"ANDRE AVGIFTSVEDTAK

Avgifter på frekvenser prisjusteres ikke."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5583 post 70 på 35 mill. kroner, som er 1 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre tar Regjeringens omtale av avgifter på frekvenser til etterretning. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at ved utlysning av den ledige konsesjonen bør en utbyggingsklausul være en av betingelsene.

6.23 Avgifter på helse- og miljøskadelige kjemikalier (kap. 5547)

Sammendrag

I forbindelse med oppfølgingen av forslagene til Grønn skattekommisjon ble det satt ned en interdepartemental arbeidsgruppe med representanter for Miljøverndepartementet, Statens forurensningstilsyn, Nærings- og handelsdepartementet og Finansdepartementet som skulle vurdere avgifter på enkelte helse- og miljøskadelige kjemikalier. Arbeidsgruppen konkluderte med å anbefale avgifter på trykkimpregnert trevirke (treverk impregnert med en pasta som inneholder kobber, krom og/eller arsen (CCA)), trikloreten og tetrakloreten.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unntatt medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, viser til sine merknader under punkta 6.23.1 og 6.23.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at innføring av avgift på trykkimpregnert trevirke i stor grad vil ramme hus- og hytteeiere som skal bygge eller reparere terasse, hagemøbler, rekkverkstolper og lignende. Det finnes ikke miljømessig gode erstatningsstoffer som kan erstatte trykkimpregnering, derfor vil denne avgiften i stor grad virke som nok en fiskal avgift. Fremskrittspartiet går derfor imot innføringen av denne avgiften.

Det innføres i tillegg avgifter på TRI og PET, dette er stoffer som brukes i forbindelse med lakkering, renhold og renserivirksomhet. De fleste bedriftene som bruker disse stoffene har i stor utstrekning gjort store investeringer i egne renseanlegg som tar vare på de miljøfarlige stoffene etter bruk. Disse medlemmer er derfor av den oppfatning at miljøvirkningen av disse nye avgiften vil være minimal, og går følgelig imot innføringen av disse avgiftene.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter prinsippet om en omlegging til grønne skatter. Forutsetningen for Høyres støtte er imidlertid at nye miljøavgifter skal kobles opp mot bedre rammebetingelser på andre områder, som f.eks. ved lavere skatter og avgifter, mindre kostbart regelverk eller bedre samferdselsløsninger. Dette kravet er ikke oppfylt i Regjeringens forslag til nye avgifter.

Disse medlemmer viser til at avgiftene foreslås innført fra neste år og vil ramme en rekke småbedrifter og viktige arbeidsplasser i Distrikts-Norge. Disse medlemmer vil dessuten peke på at avgiftene innføres uten at de berørte næringer er hørt og uten at de gis tilstrekkelig tid til å tilpasse driften til de nye avgiftene.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå mot innføringen av de nye miljøavgiftene på trykkimpregnert trevirke, trikloreten, tetrakloreten.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at Regjeringens forslag om nye grønne avgifter er godt begrunnet, er grundig utredet og er i tråd med det vedtak Stortinget gjorde i forbindelse med grønn skattekommisjon. Den kostnad som grønne skatter representerer skal være en betaling for belastning på natur og miljø. Samtidig gir denne kostnaden for personer og bedrifter en inntekt for staten som kan brukes til å gi generelle lettelser. Å støtte bedrifter i form av at "forurenser ikke skal betale" er den samfunnsøkonomisk minst effektive måten å støtte bedrifter. Dette medlem viser til sine forslag om redusert skatt på lave og middels inntekter, samt redusert arbeidsgiveravgift som særlig små, arbeidsintensive bedrifter er tjent med.

6.23.1 Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) (kap. 5547, post 70 og 71)

Sammendrag

Trikloreten (TRI) (Post 70)

I tråd med arbeidsgruppens anbefaling foreslås det nå å innføre en råvareavgift på den helse- og miljøskadelige kjemikalien trikloreten (TRI). TRI er tungt nedbrytbart i miljøet og er derfor klassifisert som miljø­skadelig. TRI er dessuten lavpotetent kreftfremkallende og helseskadelig. Inntak av helseskadelige mengder skjer i første rekke gjennom eksponering ved innånding og hudopptak. Stoffet er dessuten akutt giftig overfor vannlevende organismer.

Det foreslås å innføre en avgiftssats på 50 kroner pr. kg ren TRI fra 1. januar 2000. For varer hvor kun en del av innholdet er TRI foreslås det at avgiften skaleres slik at den tilsvarer 50 kroner pr. kg TRI. Internt gjenvunnet TRI foreslås ikke avgiftsbelagt. Avgiftssatsen er lavere enn hva anslagene for skadekostnadene for TRI isolert sett tilsier. Kostnadene forbundet med å skifte til alternativt avfettingsutstyr er ikke høyere enn at et lavere avgiftsnivå gir tilstrekkelige incentiver til å fase ut bruken av TRI.

Det foreslås dessuten å gi refusjon for den mengde TRI som leveres til profesjonell gjenvinner og til destruksjon. Refusjonsordningen vil innebære at TRI-holdig avfall som leveres til godkjent spesialavfallsmottak eller godkjent gjenvinningsbedrift, vil motta delvis refusjon av den innbetalte avgiften for den mengde TRI som finnes i avfallet. For å redusere kostnadene ved refusjonssystemet og for å stimulere til raskere utfasing av bruken av TRI er refusjonssatsen satt til 25 kr/kg, mens avgiftssatsen er 50 kr/kg. En refusjonssats på dette nivået gir tilstrekkelige incentiver til å oppnå en høy grad av avfallsinnsamling. Refusjonsordningen blir håndtert av miljøvernmyndighetene.

Det største bruksområde for TRI er industriell avfetting. Men både løsemidler, rengjøringsmidler, lim, maling- og lakkfjerning m.v. kan inneholde TRI. Alternativer til TRI for avfetting omfatter både andre klorerte organiske løsemidler, biologisk avfetting og vannbaserte avfettingsmidler, samt avfetting med alkohol eller hydrokarboner. Vannbasert avfetting og biologisk avfetting anses som det miljømessig beste alternativet til TRI.

Tetrakloreten (PER) (Post 71)

I tråd med arbeidsgruppens anbefaling foreslås det nå også å innføre en råvareavgift på den helse- og miljøskadelige kjemikalien tetrakloreten (PER). PER er et løsningsmiddel som brukes i renseribransjen. PER er også et aktuelt substitutt til trikloreten (TRI) for maskin­avfetting. PER er tungt nedbrytbart i atmosfæren, brytes langsomt ned i vannmiljø og danner skadelige nedbrytingsprodukter. Videre er PER akutt giftig overfor vannlevende organismer og virker kronisk toksisk ved lave konsentrasjoner. PER er arvestoffskadelig og mistenkes for å være kreftfremkallende for varmblodig dyr.

Det foreslås et tilsvarende avgiftssystem som for TRI, med en avgift på 50 kroner pr. kg PER. På samme måte som for TRI foreslås avgiften fastsatt lavere enn hva anslag for skadekostnadene tilsier, men tilstrekkelig høyt til å gi incentiver til en vesentlig reduksjon i bruken av PER. PER blir i stor grad gjenvunnet intern i bedriften. Slik gjenvunnet PER foreslås ikke avgiftsbelagt.

Foruten direkte vasking av tøy er det hovedsakelig hydrokarboner som i dag kan erstatte PER til bruk i renseribransjen. Hydrokarboner er mer skånsomme mot tøyet enn PER, men det er ingen generell enighet om at PER er et teknisk bedre rensemiddel enn hydrokarboner. Hydrokarboner er et miljømessig langt bedre alternativ enn PER. Bedrifter uten gjenvinningsanlegg kan også ettermontere dette for å redusere PER-forbruket kraftig.

Avgiftstekniske forhold

Departementet foreslår at avgiftsplikten på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) reguleres av samme avgiftsvedtak. Særavgiften vil omfatte TRI og PER som enten er importert eller innenlandsk produsert, herunder gjenvunnet eller som inngår som bestanddel i andre produkter. Avgiften beregnes av mengde TRI/PER innenfor angitte intervaller.

Nedre grense for avgiftsplikt foreslås knyttet til miljøvernmyndighetenes krav til klassifisering og merking av farlige kjemikalier. Dette innebærer at det skal betales avgift dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

De nærmere regler om oppkreving av de nye særavgiftene vil som hovedregel følge systemet for oppkreving av øvrige særavgifter og blir fastsatt i forskrift.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at det for Trikoloreten (TRI) gis refusjon for den mengde TRI som leveres til profesjonell gjenvinner og til destruksjon.

Flertallet forutsetter at den samme refusjon gjøres gjeldende for Tetrakloreten (PER).

Flertallet slutter seg for øvrig til departementets forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine merknader i avsnitt 1 og avsnitt 6.23, og vil stemme mot Regjeringens forslag om innføring av avgift på trikloreten og tetrakloreten.

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag om å ikke bevilge midler under kap. 5547 post 70 og 71.

6.23.2 Avgift på trykkimpregnert trevirke (CCA) (kap. 5547, post 72)

Sammendrag

På bakgrunn av et forslag fra den interdepartementale arbeidsgruppen, foreslår Regjeringen å innføre en avgift på trykkimpregnert trevirke fra 1. april 2000. Avgiften legges både på trevirke (planker m.v.) og ferdigvarer.

Trykkimpregnert trevirke kan inneholde både kobber, krom og arsen (CCA). CCA-impregnering benyttes hovedsakelig som impregneringsmiddel på master, skur- og høvellast (bl.a. terassebord), gjerde- og rekkverksstolper, lekeapparater og havemøbler. Mengden av impregneringsmiddel i de ulike produktene varierer kraftig etter bruk og kvaliteten på treverket.

CCA gir både helse- og miljøskader. Både kobber, krom og arsen er akutt giftige og gir kroniske effekter på vannlevende organismer. Krom og arsen er kreftfremkallende og i tillegg er krom allergifremkallende. Miljøproblemene knyttet til CCA-impregnert trevirke stammer fra utlekking av metallene fra impregneringsprosessen, fra bruken av trevirke og fra avfallsbehandling. Bruk av treimpregneringsmidler utgjør om lag 25 pst. av det totale forbruket av kobber i Norge, og hoveddelen av det totale forbruket av krom og arsen.

Tabell 15 viser avgiftsforslaget for trevirke. Avgiften er differensiert etter hvilke stoffer som trevirket er impregnert med og mengden impregneringsmidler trevirket inneholder.

Tabell 15. Forslag til grenser for opptak og avgiftssatser for impregnert trevirke. Kroner pr. m2.

For ferdigvarer settes avgiften til et snitt av trevirkesatsene, dvs. til 2,75 kroner pr. kg trevirke.

Hvilke alternativer man kan benytte isteden for CCA-impregnering avhenger av produktene. For rekkverk, gjerdestolper, havemøbler og lekeapparater er det mulig å male, lakke, olje eller impregnere med mer miljøvennlig stoffer. For brygger og kaianlegg kan man benytte betong eller alternative tresorter.

Prisøkningen vil variere etter type produkt. En del lite bearbeidet treverk med mye impregneringsmiddel selges i dag svært rimelig og vil således få en stor prisøkning. Avgiften vil stimulere til bruk av mer miljøvennlig substitutter og mindre bruk av impregneringsmiddel i trevarene. Det bør merkes at jo mer impregneringsmiddel som tilsettes trevarene jo mer tåler varen av slitasje fra vann, luft og jord. Det betyr at i dag kan høy mengde impregneringsmiddel anses som et kvalitetstegn for produktene, og de relativt lave kostnadene forbundet med CCA-impregnering gir incentiver til å bruke mer impregneringsmiddel enn strengt tatt nødvendig. Avgiften er anslått å gi inntekter på i størrelsesorden 130-140 mill. kroner på årsbasis. På lengre sikt vil inntektene reduseres ved at det tas i bruk mer miljøvennlige alternativer til trykkimpregnert trevirke. Ved innføring av avgiften fra 1. april 2000, er det anslått at avgiften gir om lag 90 mill. kroner i inntekter på 2000-budsjettet.

Avgiften vil som hovedregel følge systemet for oppkreving av de øvrige særavgifter. De nærmere regler om avgiftspliktens omfang vil bli fastsatt i forskrift. Videre vil det i forskrift bli fastsatt nærmere regler om hvilke produkter som faller inn under reglene om forenklet avgiftsberegning, dvs. en sats pr. kg trevirke uavhengig av innholdet av CCA. Departementet vil i forskrift fastsette regler om beregning av avgifter for ferdigvarer, herunder om innholdet av bl.a. skruer, metallbeslag m.v. Regelverket vil bli sendt på høring før forskriften fastsettes. Det foreslås av avgiften trer i kraft fra den tid departementet bestemmer. Det er lagt til grunn at iverksettelse skjer 1. april 2000.

Avgiftsteknisk fremstår en avgift basert på et produkts innhold av helse- og miljøfarlige kjemikalier, som komplisert. Kontrollen med korrekt avgiftsberegning blir av en helt annen karakter enn for de øvrige særavgifter ved at kontrollen forutsetter analyser. En effektiv avgiftsoppkreving og kontroll forutsetter videre at de avgiftspliktige har inngående kjennskap til produktet og det faktiske innhold av CCA. Av kontrollmessige årsaker kan produsenter og importører bli pålagt å oppbevare vareprøver m.v.

Departementet vil vurdere avgiften når den har fungert noe tid.

Komiteens merknader

Fleirtalet i komiteen, alle unntatt medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti, ber om at Regjeringa utset innføring av avgift på trykkimpregnert trevirke i påvente av fornya vurderingar.

Dette er i samsvar med dette flertallets forslag om at det ikke bevilges midler under kap. 5547 post 72 der Regjeringen foreslo 90 mill. kroner i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine merknader i avsnitt 1 og avsnitt 6.23, og vil stemme mot Regjeringens forslag om å innføre avgift på trykkimpregnert trevirke.

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag om å ikke bevilge midler under kap. 5547 post 72.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag.

6.24 CO2-avgift på sokkelen (kap. 5508)

Sammendrag

I innstillingen til RNB 1999 vedtok Stortinget følgende:

"Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for år 2000 legge frem forslag til hvordan CO2-avgiften kan reduseres inntil offshoresektoren er inkludert i kvotesystemet, herunder muligheten for å differensiere mellom gamle og nye felt med det siktemål å stimulere til økt feltutbygging."

Rent lovteknisk vil det være mulig å differensiere CO2-avgiften mellom ulike felt gjennom å spesifisere hvilken avgift de ulike feltene skal betale. Dette kan gjøres i avgiftsvedtakene uten å endre loven om CO2-avgiften.

Avgiftsgrunnlaget (forbrent mengde naturgass/diesel) måles og innrapporteres i dag for hver innretning. Det er således mulig å ha ulike avgiftssatser for olje/gass som produseres ved ulike innretninger. Ulike avgiftssatser knyttet til olje/gass som produseres via samme innretning vil være mer problematisk å gjennomføre. En vesentlig del av ressursene som forventes satt i produksjon de nærmeste årene, gjør bruk av eksisterende innretninger.

Dersom ressurser/felt som produserer ved samme innretning skal pålegges ulik CO2-avgiftssats, vil det være nødvendig å foreta en fordeling av innretningens avgiftsgrunnlag på de ulike felt. Det vil være vanskeligere å finne et godt grunnlag for denne fordelingen jo nærmere sammenknyttet produksjonen av feltene er.

Hvordan avgiftsgrunnlaget fordeles er viktig fordi ulik avgiftssats for felt produsert via samme innretning, vil gi selskapene motiver til å sørge for at en størst mulig del av avgiftsgrunnlaget blir henført til feltet med lavest CO2-avgiftssats. Dette kan føre til samfunnsøkonomisk ugunstige drifts- og investeringsbeslutninger for å redusere avgiftsbetalingen.

Regjeringen vil på bakgrunn av dette ikke anbefale et opplegg der det differensieres mellom nye og gamle felt når det gjelder nivået på CO2-avgiften. Regjeringen foreslår imidlertid en generell reduksjon i satsen på CO2-avgiften på sokkelen til 70 øre pr. liter olje/standard kubikkmeter gass. Den foreslåtte reduksjonen i CO2-avgiften innebærer et brutto bokført provenytap på om lag 440 mill. kroner i 2000. CO2-avgiften er fradragsberettiget mot alminnelig skatt og særskatt og SDØE betaler også CO2-avgift. Nettovirkningen av reduksjonen i CO2-avgiften blir derfor langt mindre enn bruttovirkningen. Reduksjonen i CO2-avgiften gir et netto bokført provenytap på om lag 85 mill. kroner i 2000.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til omtalen og slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at over lang tid har aktiviteten på norsk sokkel vært nedadgående. Dette har ført til færre oppdrag for industrien, og dermed færre arbeidsplasser. Spesielt hardt har verftsindustrien fått kjenne denne nedgangen, med oppsigelser og andre nedskjæringer.

Disse medlemmer ønsker å følge de råd som arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene har gitt for å få opp aktiviteten innen norsk offshore-virksomhet.

CO2-avgiften for sokkelen er en av hovedårsakene til den sterke nedgangen av aktivitet på sokkelen. Den beste måten å stimulere til økt aktivitet er derfor å fjerne denne avgiften. En reduksjon i CO2-avgiften vil føre til at skattegrunnlaget øker, og særskatten og den ordinære skatten vil derfor også øke. SDØE betaler også CO2-avgift, og en fjerning av CO2-avgiften vil derfor få den virkninger at SDØEs driftsutgifter reduseres.

Disse medlemmer forventer en ytterlige nedgang i det samlede skatte- og avgiftsnivået for petroleumsvirksomheten i forbindelse med at oljemeldingen legges frem til våren. For Fremskrittspartiet er det av største betydning at skattene- og avgiftene på sokkelen er slik i nivå og utforming at de stimulerer til lønnsomhet og vekst. Dette er etter disse medlemmers mening den sikreste måte å skape vekst og stabilitet på for både arbeidsgivere og arbeidstagere.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at CO2-avgiften på sokkelen fjernes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"CO2-AVGIFT I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN PÅ KONTINENTALSOKKELEN FOR BUDSJETTTERMINEN 2000

CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2000 utgår."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5508 post 70 på 1 300 mill. kroner, som er 1 900 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil sikre petroleumsindustrien og kraftsektoren forutsigbare og solide rammevilkår slik at Norge kan utvikle seg som en energinasjon. Det er derfor avgjørende at oljebransjen sikres forutsigbare rammebetingelser som er internasjonalt konkurransedyktige. Disse medlemmer foreslår å redusere CO2-avgiften på norsk kontinentalsokkel med 30 pst. i forhold til avgiftsnivået i 1999. Denne særnorske avgiften gir en klar svekkelse av norsk sokkels konkurransekraft overfor andre investeringsområder, samtidig som CO2-avgiften er betydelig høyere enn for annen industri. CO2-avgiften kan føre til at marginale investeringer ikke gjennomføres, og at eksisterende felt stenges for tidlig. Økte investeringer i offshore-virksomhet kan dempe problemene i deler av værftsnæringen.

Disse medlemmer forslår på denne bakgrunn at CO2-avgiften reduseres ytterligere.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"CO2-AVGIFT I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN PÅ KONTINENTALSOKKELEN FOR BUDSJETTTERMINEN 2000

Fra 1. januar 2000 skal det i henhold til lov av 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinetalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass 62 øre pr. standardkubikkmeter.

• b) for olje eller kondensat 62 øre pr. liter."

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5508 post 70 på 2 630 mill. kroner, som er 570 mill. kroner lavere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går imot å redusere CO2- avgiften på sokkelen. Dette medlem mener at slike lettelser gitt til oljeselskapene vil gjøre det billigere å forurense, og dette er i strid med prinsippet om at "forurenseren betaler". Videre setter dette medlem spørsmålstegn ved at det er inntjeningen til oljeselskapene som er problemet i forhold til nedtrappingen i investeringsnivået. Dette medlem mener årsakene finnes andre steder, m.a. i det teknologiske gjennombruddet i måten å utvinne nye oljefelt på, som dels gjør behovet for arbeidskraft mindre, dels etterspør andre typer arbeidskraft enn Norge tilbyr. Når dette skjer samtidig som det er en overkapasistet i verftsnæringen i hele Europa, blir situajsonen dramatisk. Å møte denne situasjonen med å gi oljeselskapene generelle skattelettelser er ikke riktig medisin.

Dette medlem viser til forslag i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) om andre forslag for å styrke verftsindustrien.

6.25 Produksjonsavgiften på sokkelen (kap. 5507, post 73)

Sammendrag

Regjeringen la i St.meld. nr. 37 (1998-1999) opp til en avvikling av produksjonsavgiften og varslet at den i Nasjonalbudsjettet 2000 ville komme tilbake til konkrete nedtrappingsplaner for de angjeldende feltene. Ved å trappe ned produksjonsavgiften gradvis fjernes de uheldige vridningseffektene denne avgiften kan ha med hensyn til investeringer og ved avslutning av petroleumsproduksjon. For feltene Heimdal, Tor og Murchison fjernes avgiften fra 1. januar 2000. Dette er felt med lav produksjon og provenyet fra produksjonsavgiften er lite.

Produksjonsavgiften trappes ned over 3 år for feltene Statfjord, Valhall og Ula. Statfjordfeltet er nå inne i en fase med sterkt fallende produksjon og lønnsomheten i ytterligere investeringer er også svakere. Det vil i de kommende årene være nødvendig å opprettholde et høyt investeringsnivå på Statfjord for å få ut den resterende oljen i feltet. På Ula og Valhall vurderer operatøren omfattende utbygginger. Det er betydelige tilleggsressurser som kan knyttes til Ula-feltet forutsatt at levetiden for feltet er tilstrekkelig. Valhallinstallasjonene er gamle og umoderne, men ressursene i feltet er fortsatt store. Operatøren vurderer å investere i vanninnjeksjonskapasitet eller foreta en fullstendig ombygging av feltet. Ingen av prosjektene vurderes av operatøren som lønnsomme så lenge det betales produksjonsavgift.

Operatøren av Valhall vil i løpet av høsten vurdere både vanninjeksjonsprosjektet og ny utbygging av feltet. For å bringe fram investeringsprosjekter til beslutning allerede høsten 1999, starter nedtrappingen av produksjonsavgiften for Valhall fra 1. november 1999. Det medfører et provenytap på om lag 15 mill. kroner i 1999. Regjeringen er opptatt av å sikre at nedtrapping av produksjonsavgiften faktisk fører til samfunnsøkonomiske lønnsomme investeringer. En nedtrapping av produksjonsavgiften for Ula og Valhall over 3 år knyttes derfor til at operatøren legger fram konkrete utbyggingsplaner for feltene.

For feltene Oseberg og Gullfaks trappes produksjonsavgiften ned over 6 år. Den lengre avtrappingsperioden har sammenheng med at det fortsatt vil ta noe tid før produksjonen og lønnsomheten i ytterligere investeringer begynner å falle sterkt for disse feltene.

Den foreslåtte reduksjonen i produksjonsavgiften innebærer et bokført brutto provenytap på om lag 530 mill. kroner i 2000. Produksjonsavgiften er fradragsberettiget mot alminnelig skatt og særskatt. Dette medfører at netto provenytap av avgiftsreduksjonen blir mindre enn bruttovirkningen. Netto bokført provenytap av reduksjonen i produksjonsavgiften anslås til om lag 300 mill. kroner i 2000. Det anslås at netto provenytap over perioden 2000-2030 kan bli på i størrelsesorden 1,6 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til omtalen og slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 9.6 i Innst. S. I (1999-2000) og støtter for øvrig Regjeringens forslag.

6.26 Miljøavgifter i landbruket (kap. 5545)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1999-2000) Landbruksdepartementet

6.26.1 Miljøavgift, kunstgjødsel (post 70)

Sammendrag

Landbruksdepartementet gjer framlegg om å fjerne miljøavgifta på kunstgjødsel frå 1. januar 2000, jf. forslag til vedtak VIII. Det blei teke omsyn til dette ved jordbruksoppgjeret i 1999, jf. St.prp nr. 75 (1998-1999). For nærare omtale sjå programkategori 15.30 kap. 5545 i St.prp. nr. 1 (1999-2000) Landbruksdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at Regjeringen i tråd med vedtak i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 1999, fjerner avgiften på kunstgjødsel.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Sosialistisk Venstreparti har gått imot fjerning av avgift på kunstgjødsel. Avgiften har vært en effektiv hjelp i arbeidet med å redusere bruken av fosfor og nitrogen i jordbruket. I tillegg er avgiftsfritak en type støtte som mest kommer store bruk til gode. En fjerning vil derfor ytterligere forsterke vridningen i innsats fra arbeidsintensiv, småskala, miljøvennlig produksjon over til større enheter, overproduksjon og mer penger til færre arbeidsplasser.

Dette medlem vil hevde at denne avgiften må opprettholdes og at nivået for avgifter på plantevernmidler må økes utover Regjeringens forslag. Dette er støtte som etter WTO-regelverket kan økes og tilbakeføres som støtte til ulike miljøtiltak og støtteordninger som fremmer miljø og kulturlandskap. Regjeringen unnlater ved sin politikk å utnytte det rommet som finnes innenfor WTO til å vri overføringene i miljøvennlig retning.

Dette medlem fremmer derfor forslag om å gå i mot fjerning av avgiftene kunstgjødsel og ønsker en ytterligere økning i avgiftene til plantevernmidler. Inntekten tilbakeføres i sin helhet til landbruket til styrking av miljøvennlig landbruksproduksjon og økologi. Dette vil til sammen gi en styrking av dette arbeidet med 170 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"ANDRE AVGIFTSVEDTAK

Miljøavgift for kunstgjødsel blir videreført fra 1. januar 2000."

Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap. 5545 post 70 på 150 mill. kroner, som er 150 mill. kroner høyere enn det Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. kapittel 8 i denne innstillingen.

6.26.2 Miljøavgift, plantevernmiddel (post 71)

Sammendrag

Som ei oppfølging av Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevermiddel blei avgiftssystemet lagt om frå 1. mars 1999. Plantevernmidla blir no grupperte i avgiftsklassar basert på ibuande eigenskapar og eksponeringsbelastning. Avgifta var tidlegare basert på omsetningsverdi, medan den no er basert på normerte arealdosar differensiert etter midla sin risiko for helse- og miljøskadar. For at avgifta skal få tilstrekkeleg effekt i høve til målsettinga for plantevermiddelbruken, vil departementet vurdere nivået på avgifta i samband med dei årlege budsjettframlegga. For 1999 budsjetterer ein med ei auke i avgiftsinntektene frå 22 til 45 mill. kroner. Departementet gjer framlegg om å auke avgifta ytterlegare i 2000 som eit ledd i dette arbeidet. Ein budsjetterer såleis med inntekter på 60 mill. kroner i 2000. Jordbruksavtalepartane legg til grunn at det blir kompensert for heile avgifta ved tilbakeføring og tydeleggjering innanfor ramma for jordbruksavtalen frå og med 1999, jf. St.prp. nr. 67 (1997-98).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til at avgiften på plantevernmidler blir trappet opp i tråd med forutsetningene i jordbruksavtalen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil at avgiften for plantevernmidler trappes opp slik at en kan budsjettere med en inntekt på 80 mill. kroner i 2000.

Dette medlem viser for øvrig til sin merknad i avsnitt 6.26.1 ovenfor og fremmer følgende forslag:

"ANDRE AVGIFTSVEDTAK

Miljøavgiften på plantevernmidler settes slik at en kan budsjettere med en inntekt på 80 mill. kroner på kap. 5545 post 71."

Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap. 5545 post 71 på 80 mill. kroner.

6.27 Oversikt over satsforslag

Nedenfor gis en oversikt over de ulike fraksjoners forslag til særavgiftssatser for 2000. For en oversikt over de tilhørende bevilgningsforslag vises til kap. 8 nedenfor.

Forslag til særavgifter for 2000

1) Avgiften foreslås innført fra 1. april 2000.

2) Avgiftene foreslås fjernet fra 1. desember 2000.