Oversikt over budsjettkapitler og poster2) i rammeområde 7

2)90 poster behandles av Finanskomiteen utenfor rammesystemet.

3.1 Hovedprioriteringer for rammeområde 7

Komiteen har ved Stortingets vedtak av 20. oktober 1998 fått tildelt kapitler under rammeområde 7 Folketrygden, jf. Innst. S. nr. 1 (1998-99). Ved Stortingets vedtak av 30. november 1998 er netto utgiftsramme for rammeområde 7 fastsatt til kr9794000, jf. Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Komiteen fremmer felles forslag til bevilgning under rammeområde 7. Komiteens bevilgningsforslag samsvarer med Regjeringens forslag.

3.2 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 7

3.2.1 Kap. 2540 Stønad under arbeidsløyve til fiskere og fangstmenn

Det foreslås bevilget 46 mill. kroner.

Det foreslås i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 11 (1998-99) en nedjustering av det opprinnelige bevilgningsforslaget på kap. 2540 post 70 fra 71,2 mill. kroner til 46 mill. kroner, da bevilgningsforslaget for 1999 ved en inkurie var blitt satt ned i samsvar med prognosen som ligger til grunn for satsen for produktavgift for 1999.

Komiteen vil vise til at bevilgningsforslaget for 1999 i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 11 (1998-99) er nedjustert med 25.2 mill. kroner fra 71.2 mill. kroner til 46 mill. kroner. Komiteen har merket seg at A-trygden for fiskerne blir fullt ut finansiert av den produktavgift som fiskerne betaler ved levering av fisk og fiskevarer.

Komiteen støtter Regjeringens bevilgningsforslag.

3.2.2 Kap. 2541 Dagpenger

Det foreslås bevilget 5200 mill. kroner.

Dagpenger skal sikre arbeidstakere kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet, samtidig som ordningen skal motivere til arbeid og tiltaksdeltakelse.

Departementet viser til at det er betydelig usikkerhet knyttet til dagpengebehovet i 1999. I anslaget er det lagt til grunn en fortsatt bedring i arbeidsledighetssituasjonen og noen færre dagpengemottakere.

Komiteen stør Regjeringa sitt framlegg til løyvingar på kapitlet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil på bakgrunn av det stramme arbeidsmarkedet understreke viktigheten av større fleksibilitet. Det må kreves at arbeidsledige som får tilbud om jobb må takke ja til denne hvis ikke særskilte hensyn tilsier en annen løsning. Arbeidsledig som takker nei til et jobbtilbud skal ikke motta dagpenger.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringens opplegg og budsjettforliket vil øke arbeidsledigheten og derved vil de sparte utgiftene på enkelte kapitler komme igjen som økte utgifter til dagpenger og trygd og på kommunebudsjettene som økte utbetalinger av sosialhjelp.

Dette medlem vil også vise til de endringer som Regjeringen og forlikspartene ønsker når det gjelder økt utleie, privat arbeidsformidling og mer bruk av overtid, vil svekke arbeidstakernes stilling og ved det bidra til å øke forskjellene.

3.2.3 Kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring

Det foreslås bevilget 4318 mill. kroner.

Målet med yrkesrettet attføring er å gjøre helsemessig utsatte arbeidssøkere og arbeidstakere i stand til å få arbeid på ordinære vilkår. Attføringen baseres på opplæring, arbeidstrening og rådgivning. Personer som mottar støtte over dette budsjettkapitlet, kan også delta på ordinære arbeidsmarkedstiltak (kap. 1591) og spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede (kap. 1592). Post 70 Attføringspenger er stønad til livsopphold som ytes til personer som fyller vilkårene for å få attføring etter folketrygdlovens kap. 11. Post 71 Attføringsstønad er ytelser til dekning av bestemte utgifter som knytter seg til et godkjent attføringstiltak.

Komiteen har merket seg at antall nye uføretrygdede stadig øker og at fra 1997 til 1999 regner departementet med en økning på 23300 personer.

Komiteen mener at økningen er stor og at det er nødvendig å sette inn tilstrekkelige tiltak for å bremse opp denne utviklingen.

Komiteen har for øvrig ingen merknader og slutter seg til Regjeringens bevilgningsforslag.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at skal en bremse utviklingen med stadig flere uføretrygdede, må innsatsen i skole, utdanning, Arbeidsmarkedsetaten økes og det må satses på tiltak for å lette presset i arbeidssituasjonen slik at det blir mulig for de fleste å klare å stå i jobb gjennom et normalt yrkesliv. I tillegg det må legges bedre til rette for arbeidstakere med ulike forutsetninger og livsløp.

Endringen Regjeringen foreslår går etter dette medlems vurdering alle i feil retning og vil øke presset på uføretrygden.