6.1 Nærmere om enkelte spørsmål

6.1.1 Grønne skatter

Sammendrag

I St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter, la Regjeringen fram forslag til nye miljøavgifter og utvidelser av eksisterende avgifter, bl.a. med utgangspunkt i Grønn skattekommisjons utredning. Disse ble foreslått iverksatt fra 1.januar 1999. I tillegg gjennomgikk proposisjonen en del forslag fra Grønn skattekommisjon som krever ytterligere utredninger før de eventuelt kan iverksettes.

Proposisjonen ble behandlet av Stortinget 17.juni 1998, jf. Innst. S. nr. 247 (1997-98).

Kun endringer i forhold til Stortingets vedtak av 17.juni 1998 er omtalt nærmere i proposisjonen. Samtlige endringer i avgiftene som følge av Stortingets behandling av Grønne skatter er imidlertid omtalt under de ulike avgiftskapitlene.

Grønn skattekommisjon foreslo at avgifter på enkelte helse- og miljøskadelige kjemikalier ble utredet. En interdepartemental arbeidsgruppe med representanter for Miljøverndepartementet, Statens Forurensningstilsyn, Finansdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet har vurdert utformingen av avgifter på enkelte nye helse- og miljøfarlige kjemikalier. Arbeidsgruppen anbefalte i sluttrapporten at det innføres avgifter på trykkimpregnert trevirke, trikloreten og tetrakloreten. Det ble i St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter varslet at eventuelle avgiftsforslag skulle fremmes i forbindelse med statsbudsjettet for 1999.

Arbeidsgruppens rapport har nå vært på høring. Blant annet på bakgrunn av synspunkter fra høringsinstansene mener Regjeringen det er behov for ytterligere avklaringer før avgiftene eventuelt foreslås innført. Før en eventuell avgift på trykkimpregnert trevirke kan foreslås, er det behov for en del prinsipielle og praktiske avklaringer. For avgifter på trikloreten og tetrakloreten (løsemidler som brukes i industrien m.v.) er det behov for å avklare enkelte avgiftstekniske spørsmål, men ikke i samme utstrekning som for trykkimpregnert trevirke. Regjeringen tar sikte på å fremme forslag om avgift på trikloreten og tetrakloreten i Revidert nasjonalbudsjett 1999, slik at eventuelle avgifter kan innføres fra 1.juli 1999. Regjeringen vil i den sammenheng komme tilbake til hvordan avgiftene kan utformes.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets redegjørelse til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst. S. nr. 247 (1997-98) der disse medlemmer gikk imot bruk av avgifter som virkemiddel.

6.1.2 Avgifter på tyngre kjøretøy

Sammendrag

Stortinget har flere ganger bedt Regjeringen om å legge fram forslag om å harmonisere avgiftsystemet for tyngre kjøretøy med avgiftene i andre land, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1998. Avgiftene på tyngre kjøretøy har vært vurdert av en interdepartemental arbeidsgruppe som avsluttet sitt arbeid høsten 1997. Arbeidsgruppen pekte bl.a. på at avgiftssystemet i Norge i stor grad er harmonisert med systemene i andre land. Departementet har tidligere varslet at en med utgangspunkt i arbeidsgruppens tilrådinger og høringsuttalelsene vil foreta en nærmere vurdering av avgiftene på tyngre kjøretøy, og at en ville komme med en slik vurdering og eventuelle forslag til endringer i forbindelse med budsjettet for 1999, jf. St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter og Revidert nasjonalbudsjett 1998.

Arbeidsgruppen foreslo bl.a. en miljødifferensiert årsavgift og reduksjon av vektårsavgiften til EUs minstesatser. EØS-avtalen legger bindinger på mulighetene for reduksjon av vektårsavgiften. Gjennom en særskilt tilpasningstekst har Norge forpliktet seg til å videreføre vår nasjonale vektårsavgift på en slik måte at konkurransen ikke vris. Dette innebærer at Norge er forpliktet til ikke å benytte satser som er lavere enn de minimumssatser som er fastsatt i EUs rådsdirektiv 93/89/EØF for noen kjøretøy eller vogntog som er omfattet av direktivet. Det vises for øvrig til at Stortinget i 1997 vedtok om lag en halvering av vektårsavgiften.

Dersom vektårsavgiften skal reduseres til EUs minstesatser, vil dette kreve endringer i avgiftsstrukturen, bl.a. differensiering etter fjæringssystem. For å kunne gjennomføre en slik omlegging kreves det mer informasjon enn det som i dag ligger i motorvognregisteret. Dette gjelder bl.a. informasjon om antall og type aksler. Toll- og avgiftsdirektoratet anslår at det må gå minimum ett år fra beslutning om omlegging tas, til et nytt avgiftssystem kan tre i kraft.

Arbeidsgruppen foreslo i tillegg en miljødifferensiert årsavgift for alle lastebiler med tillatt totalvekt over 3,5 tonn, der differensieringen knyttes opp til hvilke utslippskrav kjøretøyene tilfredsstiller (EURO I, EURO II eller ingen av kravene). En slik avgift ville være mulig å innføre fra 1999. I dag ilegges alle lastebiler med tillatt totalvekt mellom 3,5 og 12 tonn årsavgift, mens lastebiler med totalvekt 12 tonn og over ilegges vektårsavgift. For kjøretøy som i dag ilegges vektårsavgift vil således en miljødifferensiert årsavgift komme i tillegg til vektårsavgiften. Det anses derfor ikke som hensiktsmessig å innføre en miljødifferensiert årsavgift før det er etablert en ny avgiftsstruktur for vektårsavgiften der reduksjon til EUs minimumsnivå er mulig.

Regjeringen ønsker å vurdere en omlegging av avgiftene for tyngre kjøretøy samlet. På bakgrunn av dette legges det opp til å komme tilbake i budsjettet for 2000 med eventuelle forslag om en miljødifferensiert årsavgift og reduksjon av vektårsavgiften til EUs minstesatser. Den nødvendige informasjonen til motorvognregisteret innhentes i 1999, slik at eventuell omlegging kan gjennomføres fra og med 2000. Det vises også til omtale av vektårsavgiften i kap. 6.6.4 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, tar redegjørelsen til orientering og ber Regjeringen intensivere arbeidet med å harmonisere avgiftsnivået på tyngre kjøretøy.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har merka seg at Regjeringa ser behov for å sjå ei omlegging av avgiftene for tyngre kjøretøy samla, og at det blir lagt opp til å kome tilbake i budsjettet for 2000 med eventuelle forslag om ei miljødifferensiert årsavgift og reduksjon av vektårsavgifta til EUs minstesatser. Desse medlemene sluttar seg til ei slik vurdering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Stortinget ved flere anledninger har bedt Regjeringen om å legge frem forslag om å harmonisere avgiftssystemet for tyngre kjøretøyer med avgiftene i andre land. Disse medlemmer vil peke på at det viktigste er å harmonisere avgiftene med de nærmeste nabolandene Sverige og Danmark. Disse medlemmer tar til orientering at dette arbeidet pågår, men vil peke på at selv om Regjeringen er klar over forskjellene blant annet i avgiftsnivået på autodiesel, fortsetter Regjeringen å øke disse avgiftene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til sitt forslag under avsnitt 6.6.4 (vektårsavgiften) og 6.6.7 (autodieselavgift) der disse medlemmer har foreslått en reduksjon i avgiftene med den hensikt å harmonisere avgiftsnivået mellom Norge og våre naboland, da spesielt med tanke på avgiftsnivået på autodiesel.

6.1.3 Grensehandel og smugling

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (1998-99)

De norske avgiftene på tobakk og alkohol er vesentlig høyere enn i nabolandene, jf. nærmere omtale i Revidert nasjonalbudsjett 1998. Store prisforskjeller kan gi opphav til grensehandel og smugling. I Revidert nasjonalbudsjett 1998 ble grensehandelen på usikkert grunnlag anslått å utgjøre vel 3,5 mrd. kroner i 1997.

I Revidert nasjonalbudsjett 1997 la den forrige Regjeringen fram en utredning om omfanget og konsekvensene av grensehandelen. Hovedkonklusjonen var at det ikke kunne påvises nevneverdige problemer for detaljhandelen og sysselsettingen i grenseområdene. Statistikkgrunnlaget for å belyse omfanget og sammensetningen av grensehandelen er svakt. Regjeringen varslet derfor i Revidert nasjonalbudsjett 1998 at det ville bli tatt initiativ til nærmere undersøkelser av grensehandelen. Departementet arbeider med sikte på å sette i gang en undersøkelse som kan belyse grensehandelens nivå og sammensetning.

Komiteens merknader

Komiteen er enig i departementets vurdering av at store prisforskjeller kan gi opphav til grensehandel og smugling og tar til etteretning at departementet vil sette igang en undersøkelse av grensehandelens nivå og sammensetning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, forventer at Regjeringen legger fram en grundig vurdering av grensehandelen og smuglingens omfang, samt eventuelt ytterligere forslag til tiltak i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til forslag til alternativt budsjett, der partiet går inn for endringer i avgiftsopplegget med sikte på å bidra til å dempe omfanget av grensehandel. Disse medlemmer går inn for å prisjustere tobakksavgiftene, og legge provenyet av prisjusteringen på rulletobakk, snus og sigarer, mens avgiftsnivået på sigaretter foreslås å holdes nominelt uendret. Dette gir en realnedgang i prisene på sigaretter og en forsiktig økning av avgiftene på øvrige tobakksvarer, og vesentlig lavere avgifter enn ved Regjeringens forslag. For alkoholavgiftene foreslår disse medlemmer en prisjustering gjennom like kronebeløp for øl, vin og brennevin. Dette vil bidra til at avgiftsøkningen blir relativt mindre på brennevin enn på øl. Videre foreslår disse medlemmer å oppheve avgiften på kassetter. For dette produktet er prisforskjellene overfor våre naboland betydelige.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte registrerer med forundring at selv om Regjeringen ser ut til å konkludere med at en av hovedgrunnene til den utbredte grensehandelen og smuglingen mellom Norge og våre naboland er et høyt avgiftsnivå, blant annet på alkohol og tobakk, så fortsetter Regjeringen i motsetning til våre naboland, å øke forskjellene. Disse medlemmer har tatt konsekvensen av at avgiftsnivået i Norge er for høyt og har i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1998-99) pkt. 6.2 (alkoholavgifter), 6.3 (tobakksavgifter) og 6.14 (avgift på sjokolade- og sukkervarer m.v.) foreslått en reduksjon i avgiftene, med det mål å harmonisere avgiftsnivået med sammenlignbare land.

Disse medlemmer vil peke på at selv om mye av grensehandelen og smuglingen skyldes avgiftsnivået på alkohol og tobakkvarer så spiller også prisnivået på landbruksprodukter en betydelig rolle.

Disse medlemmer tar til orientering at departementet arbeider med å sette i gang en undersøkelse som kan belyse grensehandelens nivå og sammensetning, disse medlemmer vil bemerke at dette arbeidet dessverre ser ut til å ta tid. Disse medlemmer vil vise til de problemene som næringsliv i de fylkene som er mest utsatt for grensehandel og smugling har, og ber departementet om å påskynde dette arbeidet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti går inn for endringer i avgiftsopplegget med sikte på å dempe grensehandel og smugling. Dette medlem går inn for å bare prisjustere avgiftsnivået på sigaretter, rulletobakk, snus og sigarer. For alkoholavgiftene foreslår dette medlem at avgiftene for brennevin og sterkvin reduseres med 5 pst. nominelt, mens avgiftene for øl og svakvin holdes nominelt uendret. Dette gir en realnedgang i prisene på alkohol, mens tobakksvarer bare får en forsiktig økning, vesentlig lavere enn Regjeringens forslag. Videre foreslår dette medlem å fjerne avgiften på radio og fjernsynsutstyr.

6.2 Avgift på brennevin og vin m.m. (kap. 5526)

6.2.1 Produktavgift (post 71)

Sammendrag

For 1999 foreslås det at avgiften på brennevin og vin prisjusteres. Avgiften på svakvin vil etter forslaget øke med 12 øre til 377 øre pr. volumprosent og liter, avgiften på sterkvin vil øke med 23 øre til 718 øre pr. volumprosent og liter og avgiften på brennevin vil øke med 23 øre til 726 øre pr. volumprosent og liter.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 6.1.3 om grensehandel og smugling og går på dette grunnlag inn for en lik økning på 12 øre pr. volumprosent og liter for brennevin, vin og øl. Disse medlemmer går inn for følgende avgiftssatser:

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på alkohol

I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirkning av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: 715 øre pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin): 707 øre pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin): 377 øre pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 71 på kr4805000000 som er det samme som Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre støtter ikke tanken om at alt forbruk av alkohol er misbruk. Disse medlemmer vil hevde at det norske prisnivået i realiteten fører til økt forbruk, først og fremst fordi mer og mer av salget blir overført fra salg over disk til salg av hjemmebrent og smuglet alkohol. Disse medlemmer mener at en senking av avgiftene på alkoholholdige drikkevarer og tobakkvarer vil føre til en nedgang i smugling og hjemmebrenning fordi dette ikke lengere blir så lønnsomt.

Disse medlemmer er bekymret over at de skyhøye alkoholavgiftene fører til stadig mer organisert kriminalitet og vil hevde at den eneste fornuftige måten å komme dette problemet til livs på er å senke avgiftene på både alkoholholdige drikkevarer og tobakkvarer. For disse medlemmer er det et mål å harmonisere avgiftsnivået på både alkohol og tobakkvarer med de land som er naturlig å sammenligne seg med.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsbudsjettet der det blir fremma forslag om at avgifta på svakvin, sterkvin og brennevin blir halden nominelt uendra. Desse medlemene fremmar følgjande forslag:

«Avgifter på alkohol

I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: 703 øre pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin): 695 øre pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin): 365 øre pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 71 på kr4765000000, som er kr40000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte vil foreslå at avgiften på vin og brennevin senkes med reelt 10pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på alkohol

I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

§1 første ledd skal lyde:

Fra januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirkning av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: 653øre pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin): 646øre pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin): 339øre pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 71 på kr4648000000, som er kr 157000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil foreslå at avgiften på brennevin og vin senkes med 12,9 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på alkohol

I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: 633 øre pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin): 626 øre pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin): 329 øre pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 71 på kr 4610000000, som er kr 195000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad i avsnitt 6.1.3 og fremmer følgende forslag:

«Avgifter på alkohol

I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirknng av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: 668 øre pr. volumprosent liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin): 660 øre pr. volumprosent liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin): 365 øre pr. volumprosent liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol: avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 71 på kr4749000000 , som er kr 56000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.2.2 Emballasjeavgift (post 73)

Sammendrag

For 1999 foreslås avgiften prisjustert med 11 øre til 3,37 kroner pr. enhet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader under avsnitt 6.4 nedenfor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere emballasjeavgiften, jf. alkoholavgiftsvedtaket I A § 2 .

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1 og går imot å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på alkohol

I A. Avgift på brennevin og vin m.m.

§ 2 første ledd første punktum skal lyde:

For avgiftspliktige varer etter §1 første ledd nr. 1-3 betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,26 pr. emballasjeenhet.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 73 på kr 74000000, som er kr 2000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.3 Avgift på øl (kap. 5526)

6.3.1 Produktavgift (post 72)

Sammendrag

Produktavgiften på øl er en kvantumsavgift beregnet pr. liter. Avgiften ble fra 1995 lagt om til et system som i større grad differensierer etter alkoholstyrke. For 1999 foreslås avgiften på øl prisjustert. Tabellen under viser avgiftssatsene i 1998, samt økningen og de nye avgiftssatsene for 1999 i kroner pr. liter:

Avgiftssatsen for øl i klasse a er den samme som for alkoholfrie drikkevarer. For øvrig avgiftslegges lettvin og alkoholsvak vin med alkoholinnhold inntil 7 volumprosent alkohol som øl med tilsvarende alkoholstyrke.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 6.3.1 om grensehandel og smugling, og går på dette grunnlag inn for en lik økning på 12 øre pr. volumprosent og liter for brennevin, vin og øl.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på alkohol

II. Avgift på øl

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 28.juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

• a) Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr1,68

• b) Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr2,58

• c) Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr9,68

• d) Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr16,08

• e) Av øl som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr24,74

• f) Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr32,11

• g) Av øl som inneholder over 6,75 til og med 7 volumprosent alkohol: kr33,59»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 72 på kr 3705000000, som er det samme som Regjeringen foreslår i St.prp. nr.1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til Regjeringens forslag til produktavgifter på øl, jf. alkoholavgiftsvedtaket II §1.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på alkohol

II. Avgift på øl

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 28.juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

• a) Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,55.

• b) Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,46.

• c) Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,26.

• d) Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 16,05.

• e) Av øl som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr 22,82.

• f) Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr 29,62.

• g) Av øl som inneholder over 6,75 til og med 7,0 volumprosent alkohol: kr 30,98.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt pkt. 6.5. avgift på tobakkvarer og 6.2.1. produktavgift på brennevin og vin m.m. Disse medlemmer mener avgiftsnivået på øl er for høyt i Norge og støtter ikke tanken om at alt forbruk av alkohol er misbruk

Disse medlemmer vil derfor foreslå at avgiften på alkohol senkes med 12,9 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på alkohol

II. Avgift på øl

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 28.juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

• a) Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr.1,35.

• b) Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr.2,14.

• c) Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr.8,06.

• d) Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr.13,99.

• e) Av øl som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr.19,88.

• f) Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr.25,80.

• g) Av øl som inneholder over 6,75 til og med 7,0 volumprosent alkohol: kr.26,99.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 72 på kr3363000000, som er kr342000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad i avsnitt 6.1.3 og fremmer følgende forslag:

«Avgifter på alkohol

II. Avgift på øl

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 28. juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:

• a) Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,50.

• b) Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,38.

• c) Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 8,96.

• d) Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 15,54.

• e) Av øl som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr 22,09.

• f) Av øl som inneholder over 5,75 til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr 28,67.

• g) Av øl som inneholder over 6,75 til og med 7,0 volumprosent alkohol: kr 29,99.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 72 på kr3546000000, som er kr159000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.3.2 Emballasjeavgift (post 74)

Sammendrag

For 1999 foreslås avgiften prisjustert med 11 øre til 3,37 kroner pr. enhet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader under avsnitt 6.4 nedenfor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere emballasjeavgiften, jf. alkoholavgiftsvedtaket II § 2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 6.3.1 og går imot å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på alkohol

II. Avgift på øl

§2 første ledd skal lyde:

For øl betales i tillegg en miljøavgift på kr.3,26 pr. emballasjeenhet.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 74 på kr16000000, som er det samme som Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.4 Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer (kap. 5526, post 75)

Sammendrag

For 1999 foreslås avgiften prisjustert med 3 øre til 0,79 kroner pr. enhet.

Stortinget ba i Budsjett-innst. S. II (1996-97) om å bli holdt underrettet om utviklingen av problemstillingen knyttet til virkemidler for å favorisere ombruk framfor materialgjenvinning innen EU. Stortinget viste i denne forbindelse til at prosessen rundt implementeringen av emballasjedirektivet i EU-landene ennå ikke er sluttført. De ulike EU-landene er på forskjellige stadier i prosessen med å implementere direktivet. Flere medlemsland er for tiden i dialog med Kommisjonen mht implementeringen av emballasjedirektivet i nasjonal rett. Dialogen mellom Kommisjonen og medlemslandene knytter seg bl.a. til fortolkningen av virkemiddelbruken for å favorisere ombruk fremfor gjenvinning. Bl.a. mener Kommisjonen at Danmarks regler om obligatorisk returflaske-system og forbud mot metallbokser er i strid med emballasjedirektivet. Danmark fastholder imidlertid forbudet. Det kan således ennå ta tid før emballasjedirektivet er gjennomført i EU.

Det foreslås ingen endringer i regelverket for grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer. Det vises for øvrig til St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter s. 42-45 hvor det er gitt en fyldig omtale av emballasjeavgiftene.

Komiteens merknader

Komiteen viser til den redegjørelse som ble gitt i St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter vedrørende emballasjeavgiften. Komiteen viser til at departementet der bl.a. fastholdt riktigheten av å ha et gradert system for miljøavgifter på drikkevarer. Komiteen sier seg enig i dette.

Når det gjelder differensiering av drikkeemballasjeavgift etter innhold, uttrykte departementet forståelse for behov for justering.

Komiteen viser til at en samlet komite gjentatte ganger, senest i Budsjett-innst. S. 1 (1997-98) har hevdet at nivået på en avgift bør baseres på emballasjens art, ikke innhold. Komiteen viser til at introduksjon av stadig nye leskedrikker med og uten kullsyre, med og uten alkohol, forsterker riktigheten av komiteens standpunkt.

Komiteen registrerer at departementet avventer EUs emballasjedirektiv i forhold til en endelig vurdering av grunnavgiftsspørsmålet.

Komiteen ber uavhengig av dette departementet komme opp med forslag om en systemomlegging av emballasjeavgiften som baserer seg på emballasjens art. Komiteen forutsetter at en i denne sammenheng også vurderer virkningen av de utvidede panteordningene på drikkeemballasje og grunnavgiftens stilling.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 1999 å komme med en vurdering av en systemomlegging av emballasjeavgiften på all drikkeemballasje basert på emballasjens art. Det forutsettes at forslag til en endelig systemomlegging fremmes i budsjettet for år 2000.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til grunnavgift på engangsemballasje for budsjetterminen 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte registrerer at Regjeringen ikke foreslår noen endringer i regelverket for grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer under henvisning til at prosessen rundt implementering av emballasjedirektivet i EU-landene ennå ikke er sluttført. Disse medlemmer er av den oppfatning at Regjeringen uavhengig av implementering av direktivet i EU-landene, må gjennomgå hele emballasjeavgiftssystemet med utgangspunkt i at grunnavgiften fjernes eller reduseres kraftig, eventuelt at avgiftsgrunnlaget utvides. Disse medlemmer viser også til tidligere behandling av grunnavgiften. Disse medlemmer vil vise til den konkurransevridning avgiften forårsaker og at slik grunnavgift ikke finnes i våre naboland. PLM Moss Glassværks avvikling av produksjon av flasker bunner delvis i at Norge har en slik særavgift. Avgiftene samlet sett overstiger produksjonskostnadene. PLMs avvikling vil sannsynligvis også ha konsekvenser for utnyttelsen av returglass. Disse medlemmer viser også til at på grunn av grunnavgiften lar det seg ikke gjøre å etablere effektive retur- og gjenvinningssystemer, selv om dette er ønskelig ut fra miljøhensyn.

Disse medlemmer er av den oppfatning at grunnavgiften bør avvikles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til sine merknader under avsnitt 1.1 og går imot å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer

§1 første ledd første punktum skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på engangsemballasje på drikkevarer med kr0,76 pr. emballasjeenhet.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5526 post 75 på kr194000000, som er kr6000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.5 Avgift på tobakkvarer (kap. 5531, post 70)

Sammendrag

Røyketobakk er ilagt lavere avgift pr. gram tobakk enn sigaretter. Denne ulikebehandlingen i avgiftsnivå har ingen helsemessige begrunnelser. Regjeringen ser det derfor som ønskelig at røyketobakken i større grad blir avgiftsmessig likebehandlet med sigaretter. Som et ledd i utjevningen av avgiftsnivået mellom sigaretter og røyketobakk, foreslås avgiften på røyketobakk økt med 33 pst. utover forventet prisvekst. Det foreslås også å øke avgiftene på øvrige tobakkprodukter, unntatt sigaretter, i samme grad som avgiften på røyketobakk, dvs med 33 pst. reelt. Dette forslaget vil gi en påløpt skjerpelse på om lag 580 mill. kroner. Tabellen under viser avgiftssatsene i 1998, samt økningen og de nye satsene for 1999, i kroner pr. 100 gram eller 100 stk:

1)En sigarett veier om lag 1 gram

Sigarer og skråtobakk ilegges avgift pr. gram, sigaretter pr. stk, mens snus og røyketobakk ilegges avgift pr. påbegynt 50 gram av pakningens nettovekt og sigarettpapir pr. påbegynt 50 stk. Denne avgiftsstrukturen på snus og røyketobakk kan gjøre det vanskelig for konkurransedyktige aktører å etablere seg i det norske markedet. En omlegging til å beregne avgift pr. gram vil kunne gi økt konkurranse og dermed bedre effektivitet. Avgiftssystemet for tobakkvarer vil også framstå som mer oversiktlig og helhetlig, ved at avgift beregnes for samme enhet for alle tobakkvarer. Det foreslås derfor en omlegging i strukturen for avgift på røyketobakk, snus og sigarettpapir fra avgift pr. påbegynt 50 gram eller pr. påbegynt 50 stk. til avgift pr. gram eller stk.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 6.1.3 om grensehandel og smugling og går på dette grunnlag inn for å prisjustere tobakksavgiftene og legge provenyet av prisjusteringen på rulletobakk, snus, sigarer, og sigarettpapir, mens avgiftsnivået på sigaretter foreslås å holdes nominelt uendret. Disse medlemmer går med dette inn for følgende avgifter:

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgift på tobakkvarer

§ 1 skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 0,83 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregningen av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,53 pr. stk.

• Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv.

• Filter og munnstykke tas ikke med i beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,00 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,47 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,47 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,02 pr. stk av innholdet i pakningen.

Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5531 post 70 på kr 7285000000, som er kr 530000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr.1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte støtter ikke Regjeringens forslag om økninger i avgiftene på tobakksvarer. Disse medlemmerser med sterk uro på hvordan handelslekkasjen til utlandet har utviklet seg. Disse medlemmerkonstaterer at sammen med høye matvarepriser er hovedgrunnen til handelslekkasjen det skyhøye avgiftsnivået i Norge. De høye avgiftene på tobakksprodukter, brennevin, vin, øl, sjokolade og sukkervarer er noen av de viktigste grunnene til at nordmenn drar over grensen for å handle. Handelslekkasjen til utlandet rammet noen fylker ekstra hardt, dette har ført til at butikker som ligger på norsk side i de aktuelle områdene har måttet legge ned.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsbudsjettet der det blir fremma forslag om at avgifter på sigaretter blir halden nominelt uendra, samtidig som avgifta på røyketobakk, snus og skrå blir auka med 33 pst. nominelt. Desse medlemene fremmar følgjande forslag:

«Avgift på tobakkvarer

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1993 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 1,02 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,53 pr. stk. Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90mm, men maks. 180mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,22 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,58 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,58 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,03 pr. stk. av innholdet i pakningen.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5531 post 70 på kr7675000000, som er kr140000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til sine merknader vedrørende grensehandelen. Disse medlemmer vil derfor foreslå kun å prisjustere avgiftene på tobakkvarer. Disse medlemmer går med dette inn for følgende avgifter:

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgift på tobakkvarer

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1993 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 0,79 pr. gram av pakningens nettovekt.Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregningen av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,58 pr. stk.

• Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, og som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 0,95 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,45 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,45 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,02 pr. stk. av innholdet i pakningen.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5531 post 70 på kr7285000000, som er kr530000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker ikke en slik utvikling og vil derfor foreslå å utjevne forskjellene mellom det norske og det dansk - svenske prisnivået ved blant annet å senke avgiftene på tobakk. Disse medlemmer foreslår derfor å senke avgiftene på tobakkvarer med følgende prosent.

Disse medlemmerfremmer følgende forslag:

«Avgift på tobakksvarer

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr0,69 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr1,37 pr. stk. Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr.0,82 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr.0,39 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr.0,39 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr.0,02 pr. stk. av innholdet i pakningen.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5531 post 70 på kr6608000000, som er kr1207000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til sin merknad i avsnitt 6.1.3.

6.6 Motorvognavgiftene (kap. 5536)

6.6.1 Leasede busser

Sammendrag

Etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), slik det lød før 1.juli 1998, var busser fritatt for avgift dersom kjøretøyet var registrert på innehaver av løyve. Leasede busser var dermed ikke omfattet av fritaket. I forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett for 1998 vedtok Stortinget at vilkåret om at kjøretøyet må være registrert på innehaver av løyve, skulle oppheves fra 1.juli 1998. Det betyr at det fra dette tidspunkt ble etablert en likestilling mellom leasede busser benyttet av løyveinnehaver og busser registrert på løyveinnehaver. I forbindelse med St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter er det videre vedtatt at fritaket for busser skal oppheves fra 1.januar 1999, jf. Innst. S. nr. 247 (1997-98). Fra dette tidspunkt belastes således alle busser full autodieselavgift.

For engangsavgift, årsavgift og vektårsavgift vil det etter Stortingets vedtak fortsatt være fritak for kjøretøy som er registrert på innehaver av løyve. Leasede kjøretøy omfattes ikke. Vilkåret har vært fastsatt av kontrollhensyn. Årsavgiften og vektårsavgiften er utskrivningsavgifter, dvs avgifter som innbetales av den avgiftspliktige etter krav fra avgiftsmyndighetene. De utsendte krav baserer seg på opplysninger i samferdselsmyndighetens motorvognregister (Autosys). Registeret inneholder ikke fullstendige opplysninger om leie-/leasingforhold.

En avgiftsmessig likestilling når det gjelder også disse avgiftene antas å være i samsvar med Stortingets ønske. Finansdepartementet vil derfor, i samarbeid med samferdselsmyndighetene, vurdere i hvilken utstrekning det administrativt og kontrollmessig er mulig og hensiktsmessig å foreta endringer i motorvognregisteret og avgiftsregelverket med tanke på å oppheve dagens vilkår om at kjøretøyet må være registrert på innehaver av løyve. Departementet anser det i så fall tilstrekkelig at de nærmere vilkårene inntas i departementets forskrifter. De aktuelle bestemmelsene i avgiftsvedtakene foreslås således ikke endret.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar departementets orientering til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre anmoder samtidig om at en avgiftsmessig likestilling gjennomføres snarest mulig

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 6.6.7 Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogner (autodieselavgift), der disse medlemmer ønsker en videreføring av fritaket for denne avgiften til busser.

6.6.2 Engangsavgift på motorvogner m.m. og avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet (kap. 5536 post 71)

6.6.2.1 Satser m.v.

Sammendrag

Etter gjeldende vedtak om engangsavgift er vektavgiftsgrunnlaget den egenvekt som er fastsatt i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning, med eventuelt tillegg av ekstrautstyr. Beregning av vekten av tilleggsutstyret, og dermed også avgiftsberegningen, skaper i praksis visse problemer både for de avgiftspliktige og for avgiftsmyndighetene. Departementet vil vurdere disse forholdene nærmere. I den grad problemene er av en slik karakter at det er behov for regelendringer, er det aktuelt å legge om avgiften på tilleggsutstyret til en sjablonavgift, eventuelt å oppheve vektavgiften på tilleggsutstyret. De ulike sider og konsekvenser av alternativene må imidlertid vurderes nærmere, herunder forelegges berørte bransjer. Det foreslås derfor at departementet gis fullmakt til å fastsette nærmere regler om beregning av avgiften på ekstrautstyr. Det forutsettes at eventuelle endringer gjennomføres innenfor en provenynøytral ramme.

Etter at verdiavgiften på spesielt dyre personbiler ble fjernet fra 1.januar 1998, blir engangsavgiften utelukkende beregnet på grunnlag av vekt, slagvolum og motoreffekt. For at avgiften skal være lavere for mindre biler enn for store og normalt dyrere biler, har en innført en struktur med progressive satser. Fjerningen av verdiavgiften har vært en systemmessig forbedring av engangsavgiften. Avgift beregnet på grunnlag av verdi gir bl.a. muligheter for å manipulere med beregningsgrunnlaget. I tillegg medførte verdikomponenten problemer ved import av brukte biler. Regelverket for import av brukte biler har således blitt forenklet. Det vises også til at Stortinget har bedt om at engangsavgiften legges om fra en innførselsavgift til en registreringsavgift. En slik omlegging vil bli betydelig enklere som følge av at verdikomponenten nå er helt fjernet.

For å ivareta deler av de fordelingshensyn som verdiavgiften hadde, foreslås det å øke progresjonen i avgift basert på motorkomponentene noe. For 1999 foreslås en økning av de to høyeste satsene for avgift på motoreffekt med 5 pst. reelt og den høyeste satsen for avgift på slagvolum med 10 pst. reelt. Dette gir en skjerpelse på om lag 30 mill. kroner. De øvrige satsene foreslås prisjustert.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet foreslår at vektavgiften under avgiftsgruppe a punkt 3, prisjusteres ut fra det foreslåtte nivået i St.prp. nr. 1 (1997-98).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner m.m.

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§1 Avgiftsgruppe a skal lyde:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. understell med motor for slike motorvogner:

  kr 24,67 pr. kg av de første 1150 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

  kr 49,33 pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

  kr 98,65 pr. kg av resten (vektavgift),

  dessuten:

  kr 7,28 pr. cm3 av de første 1200 cm3 av slagvolumet,

  kr 19,07 pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet,

  kr 44,84 pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,

  kr 61,63 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),

  dessuten:

  kr 95,27 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,

  kr 347,50 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,

  kr 729,98 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,

  kr 1235,49 pr. kW av resten (motoreffektavgift).»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 71 på kr 9200000000, som er kr 350000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte er av den oppfatning at bil og bilbruk er en viktig del av folks hverdag. I et land med store avstander og spredt bebyggelse er privatbilen et viktig transportmiddel. For mange er bilen et uunnværlig fremkomstmiddel for og komme til å fra arbeid. Bilen gir også mange anledning til å utnytte ferie og fritid på en fornuftig måte ved at den er et fleksibelt transportmiddel for familien. Dessverre legger det særnorske avgiftsnivået og -systemet sterke hindringer i veien for at befolkningen kan utnytte disse mulighetene.

Disse medlemmerviser til at engangsavgiften er bygd opp i et system der tre typer avgifter er slått sammen; disse avgiftene er vektavgift, motoreffektavgift og motorvolumavgift. Alle disse avgiftene er bygd opp med en meget sterk progresjon som blant annet straffer familiebiler og biler med mye innebygd sikkerhetsutstyr. Progresjonen i avgiftssystemet fører til at befolkningen i stor grad er henvist til å kjøpe personbil på nederste hylle. Biler som i andre land er vanlige bruksbiler blir, på grunn av påslaget av avgift, i Norge å regne som luksusbiler og vanlige arbeidsfolk har dermed ikke råd til å kjøpe disse bilene. Nivået på avgiftene har ført til at bilparken i Norge i stor grad består av eldre biler. Dessverre fører dette til at bilene ikke har innebygd den mest moderne motorteknologi, som igjen fører til at bilparken forurenser miljøet mer enn nødvendig.

Disse medlemmer ønsker at vanlige lønnsmottagere i større utstrekning skal settes i stand til å investere i sikre og miljøriktige biler, basert på det behov det enkelte individ har. Disse medlemmer ønsker ikke at barnefamilier skal måtte kjøpe seg ombygde kombinertbiler for få en bil som dekker deres behov. Derfor ønsker disse medlemmer å legge til rette for at familiebiler kommer i en prisklasse som setter familien i stand til å kjøpe den bilen de har behov for.

Disse medlemmer viser til sitt forslag i Innst. S. nr. 252 (1997-98) og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen engasjere Transportøkonomisk institutt til å foreta en utredning om progresjonen og nivået på engangsavgiften på motorvogner i forhold til den totale samfunnsøkonomi, sikkerhet i trafikken, miljø, sammensetning av bilparken (alder, bruktbilimport, nybilsalg m.m), proveny og dynamiske virkninger.»

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte sluttar seg til Regjeringa sine framlegg til avgiftssatsar m.v., jf. framlegget til avgifter på motorvogner m.m. I A. Engangsavgift på motorvogner m.m. §1. Desse medlemene tek elles departementet si orientering til etterretning.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

«Avgifter på motorvogner m.m.

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1 Avgiftsgruppe a skal lyde:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. understell med motor for slike motorvogner:

  kr 23,92 pr. kg av de første 1150 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

  kr 47,85 pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

  kr 95,70 pr. kg av resten (vektavgift),

  dessuten:

  kr 7,28 pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,

  kr 19,07 pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet, kr 44,84 pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet,

  kr 61,63 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),

  dessuten:

  kr 95,27 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,

  kr 347,50 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,

  kr 729,98 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,

  kr 1 235,49 pr. kW av resten (motoreffektavgift).»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å dempe progresjonen i engangsavgifts systemet for motorvogner. For å vise hvilke utslag dette vil føre til har disse medlemmer regnet ut et eksempel på en bil som er mye solgt til barnefamilier, da som fem seters kombinert bilen.

Eksempel:

En Chrysler Voyager 3.3 blir i forslaget fra Regjeringen belastet med kr270485 inkl. mva. i avgifter. Samme bil blir i disse medlemmenes forslag belastet med kr104145 i avgifter inkl. mva. I begge tilfelle er bilen registret som syv seter, avgiften vil bli litt lavere hvis den registreres som fem seter.

Dette eksempelet viser at kombinertbilen vil bli overflødig i disse medlemmers forslag. Vanlige arbeidstagere settes dermed i større grad til selv å velge sikre miljøriktige biler med den mest moderne teknologi, basert på deres eget behov.

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner m.m.

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1 Avgiftsgruppe a skal lyde:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. understell med motor for slike motorvogner:

  kr 23,88 pr. kg av de første 1150 kg av vektavgiftsgrunnlaget,

  kr 28,66 pr. kg av resten (vektavgift),

  dessuten:

  kr 7,05 pr. cm3 av de første 1200 cm3 av slagvolumet,

  kr 8,46 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift),

  dessuten:

  kr 92,23 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,

  kr 110,68 pr. kW av resten (motoreffektavgift).»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 71 på kr7035000000, som er kr1815000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) hvor det ble et flertall for å fjerne verdiavgiften på spesielt dyre personbil. Regjeringens forslag om å øke slagvolumavgiften og motoreffektavgiften for de øverste trinnene med 8,5 pst. betyr at disse personbilene igjen blir uakseptabelt dyre.

Disse medlemmer foreslår derfor at inneværende års avgifter prisjusteres.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner m.m.

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§1 Avgiftsgruppe a skal lyde:

• 1. Personbiler

• 2. Varebiler klasse 1 og

• 3. Understell med motor for slike motorvogner: kr 23,92 pr. kg av de første 1150kg av vektavgiftsgrunnlaget, kr 47,85 pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget, kr 95,70 pr. kg av resten (vektavgift), dessuten: kr 7,28 pr. cm3 av de første 1200 cm3 av slagvolumet, kr 19,07 pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet, kr 44,84 pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet, kr 56,03 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift), dessuten: kr 95,27 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten, kr 347,50 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten, kr 695,22 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten, kr 1176,66 pr. kW av resten (motoreffektavgift).»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 71 på kr8699000000, som er kr151000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.6.2.2 Avgift på kombinerte biler

Sammendrag

For 1999 foreslås det en ytterligere opptrapping av avgiften på kombinerte biler under 3500 kg, fra 35 pst. til 70 pst. av avgiften på personbiler. Dette vil føre til at kombinerte biler i større grad blir et nisjeprodukt, og i mindre grad et avgiftsmotivert gunstig alternativ til personbiler.

Kombinerte kjøretøy over 5000 kg framstår vanligvis som små lastebiler eller større lukkede varebiler. På denne bakgrunn foreslår departementet at Stortingets avgiftsvedtak endres slik at kombinerte biler over 5000 kg ikke belastes engangsavgift, slik det er for lastebiler og større varebiler. Den tidligere satsen på 20 pst. blir etter dette gjeldende for kombinerte biler mellom 3500 og 5000 kg.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.1, og fremmer videre følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner m.m.

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§1 Avgiftsgruppe b skal lyde:

• 1. Varebiler klasse 2,

• 2. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen,

• 3. understell med motor for slike motorvogner: 30 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

• §1 Avgiftsgruppe d skal lyde:

• 1. Kombinerte biler med totalvekt inntil 5000 kg og

• 2. understell med motor for slike motorvogner: 70 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 71 på kr 9200000000, som er kr 350000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg, jf. framlegget til avgifter på motorvogner m.m. I A. Engangsavgift på motorvogner m.m. §1 Avgiftsgruppe d.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner m.m.

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1 Avgiftsgruppe b skal lyde:

• 1. Varebiler klasse 2,

• 2. kombinerte biler med totalvekt 3500 kg inntil 5000 kg,

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser og

• 4. understell med motor for slike motorvogner: 20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

§ 1 Avgiftsgruppe d skal lyde:

• 1. Kombinerte biler med totalvekt under 3500 kg og

• 2. understell med motor for slike motorvogner: 70 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag under avsnitt 6.6.2.1 om satser for engangsavgiften på motorvogner m.m. Disse medlemmer viser til at ved en omlegging til de satser som disse medlemmer foreslår vil det være unødvendig med egne regler for kombinertbiler.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner m.m

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1 Avgiftsgruppe b skal lyde:

• 1. Varebiler klasse 2,

• 2. kombinerte biler med totalvekt 3500 kg inntil 5000 kg,

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser og

• 4. understell med motor for slike motorvogner: 20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a. §1 Avgiftsgruppe d utgår.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 71 på kr7035000000, som er kr1815000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til tidligere vedtak i Stortinget hvor kombinerte biler skal videreføres som egen avgiftsmessig definisjon. Disse medlemmer vil peke på at denne avgiftsdefinisjonen ble innført for å kunne gi næringslivet et rimelig transporttilbud. Disse medlemmer ønsker å videreføre denne ordning. Disse medlemmer går dessuten imot en slik sterk opptrapping av avgiften som departementet foreslår. Disse medlemmer vil foreslå at avgiften holdes på dagens nivå.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner m.m.

I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.

§ 1 Avgiftsgruppe b skal lyde:

• 1. Varebiler klasse 2,

• 2. kombinerte biler med totalvekt 3500 kg inntil 5000 kg,

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser og

• 4. understell med motor for slike motorvogner: 20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

  §1 Avgiftsgruppe d skal lyde:

• 1. Kombinerte biler med totalvekt under 3500 kg og

• 2. understell med motor for slike motorvogner: 35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 71 på kr8699000000, som er kr151000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.6.2.3 Avgifter ved kjøp av marinefartøy og beltevogner til Forsvaret

Sammendrag

Regjeringen foreslår at Forsvarets fritak for engangsavgift og avgift på båtmotorer videreføres for 1999, ved særskilt bestemmelse i plenarvedtaket om engangsavgift og båtmotoravgift.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til avgifter på motorvogner m.m. I A. Engangsavgift på motorvogner m.m. §5 nr. 13.

6.6.2.4 Avgift på hybridbiler

Sammendrag

Departementet tar sikte på å komme tilbake med forslag til regler om avgift på hybridbiler i Revidert nasjonalbudsjett 1999.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar departementets orientering til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag under avsnitt 6.6.2.1 om satser for engangsavgiften på motorvogner. Disse medlemmer viser til at ved en omlegging til de satser som disse medlemmer foreslår vil det være unødvendig med egne regler om avgift for hybridbiler.

6.6.2.5 Biler til undervisningsformål

Sammendrag

Departementet mottar fra tid til annen søknad om fritak for engangsavgift for kjøretøy til undervisningsformål. Det foreslås at fritaket kodifiseres og det inntas en uttrykkelig bestemmelse i avgiftsvedtaket om fritak for engangsavgift i slike tilfeller. Nærmere vilkår vil bli fastsatt i forskrift.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til avgifter på motorvogner m.m. I A. Engangsavgift på motorvogner m.m. §5 nr. 12.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til at dette problemet vil bortfalle så snart Regjeringen får på plass et system med innbetaling av engangsavgiften på registreringstidspunktet. Flertallet ber om at dette arbeidet gis nødvendig prioritet.

6.6.2.6 Vrakpantavgiften

Sammendrag

Det foreslås å øke vrakpanten med 500 kroner til 1500 kroner pr. kjøretøy som leveres til vraking for 1999. For å finansiere økningen i vrakpanten foreslås det å øke vrakpantavgiften med 300 kroner til 1200 kroner pr. kjøretøy.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til avgifter på motorvogner m.m. I A. Engangsavgift på motorvogner m.m. §2.

6.6.3 Årsavgift på motorvogner m.v. (kap. 5536 post 72)

Sammendrag

Etter gjeldende regler skal kjøretøy som er registrert 1. januar i utgangspunktet betale full årsavgift, med mindre kjøretøyet vrakes innen 15.mars. Det gis ingen refusjon av innbetalt årsavgift dersom kjøretøyet vrakes etter 15.mars eller avregistreres i løpet av året. For å myke opp disse reglene noe, foreslås en ordning som innebærer at halv årsavgift refunderes etter søknad dersom kjøretøyet vrakes etter 15.mars, og vrakingen skjer i første halvår. Det foreslås ingen endring i dagens fritak for kjøretøy som vrakes før 15.mars.

Forslaget innarbeides i §3 i vedtaket samtidig som det gjøres en redaksjonell endring av bestemmelsen.

Som et ledd i den generelle innstrammingen i skatte- og avgiftsopplegget, og for å dekke provenytapet ved forslaget om refusjon av årsavgift ved vraking av kjøretøy første halvår, foreslås det å øke satsene i årsavgiften for 1999 med 15 kroner utover prisjustering. Det gir en avgiftssats på 1980 kroner for motorvogner i gruppe 1, 1020 kroner for gruppe 2, 1565 kroner for gruppe 3 og 1155 kroner for gruppe 4. Samlet sett gir disse omleggingene en netto innstramming på om lag 30 mill. kroner.

De gjeldende avgiftsfritak for drosjer, transport av funksjonshemmede og busser med ruteløyve foreslås videreført.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til avgifter på motorvogner m.m. II. Årsavgift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at årsavgiften er en urettferdig avgift som spesielt rammer de som bruker bilen lite, som for eksempel eldre. Disse gruppene betaler en uforholdsmessig stor andel av veikostnadene i forhold til hva de i virkeligheten belaster veinettet. Disse medlemmer ønsker å gjøre noe med dette, og foreslår å senke denne avgiften med kr180 til kr1800 for gruppe 1.

Disse medlemmer konstaterer at motorsykkelen gjennom å ha bare to hjul belaster veisystemet langt mindre enn personbilen. Disse medlemmer ser derfor ikke noen grunn til at motorsykler skal belastes nesten samme årsavgift som personbiler, og forslår derfor at årsavgiften for gruppe 3. halveres i forhold til 1998 nivå. Dette vil gi en årsavgift for motorsykler på kr750.

Disse medlemmer støtter for øvrig Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i statsbudsjettet for år 2000 om at årsavgiften kun skal betales for den del av året kjøretøyet er registrert.»

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner

II. Årsavgift

§1 nr. 1 første kolon skal lyde:

kr 1 800 av:

§1 nr. 3 skal lyde:

kr 750 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 72 på kr4130000000, som er kr470000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Regjeringen har foreslått årsavgiften øket utover vanlig prisjustering. Disse medlemmer er av den oppfatning at årsavgiften på biler, motorsykler og lastebiler allerede er så høy at den virker urimelig for vanlige folk, da en slik avgift rammer alle med et likt kronebeløp. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at årsavgiften blir prisjustert.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner m.m.

II. Årsavgift

§1 nr. 1 første kolon skal lyde:

kr 1963 av:

§1 nr. 2 skal lyde:

kr 1007 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg

§1 nr. 3 skal lyde:

kr 1550 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge

§1 nr. 4 første kolon skal lyde:

kr 1141 av:»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 72 på kr4570000000, som er kr30000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine forslag om økte avgifter for bilbruk. For å kompensere for økte brukskostnader vil dette medlem gjøre det billigere å eie bil, spesielt overfor de deler av landet der det ofte mangler miljøvennlige transportalternativ. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner m.m.

II. Årsavgift

§ 1 nr. 1 skal lyde:

• 1. For

• • a) personbiler

  • b) varebiler

  • c) campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12000 kg

  • d) busser under 6 meter med inntil 17 seter (minibuss).

  • e) kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3500 kg

  • f) årsprøvekjennemerker for kjøretøy

betales avgift med:

kr1909 når kjøretøyets eier er bosatt i sone I etter Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999 §1 om arbeidsgiveravgift, kr954 når kjøretøyets eier er bosatt i sone II og kr0 når kjøretøyets eier er bosatt i sone III, IV og V.

Registrert bosted pr. 1.januar legges til grunn for avgiftsplikten.

For kjøretøy registrert på juridiske personer betales avgift med kr1909.»

Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap. 5536 post 72 på kr3670000000 som er kr930000000 lavere enn Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).

6.6.4 Vektårsavgift (kap. 5536 post 73)

Sammendrag

For 1999 foreslås satsene i vektårsavgiften prisjustert. Det vises også til omtale av tyngre kjøretøy i kap. 6.1.2 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til avgifter på motorvogner m.m. III. Vektårsavgift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader og går imot å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner m.m. III. Vektårsavgift

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 til statskassen betales vektgradert årsavgift på innenlandsregistrerte kjøretøy, etter følgende satser:

Dersom kjøretøy angitt i tabellen over skal trekke tilhengere med totalvekt over 13000 kg, skal det i tillegg betales avgift avhengig av tyngste tilhenger som ønskes benyttet, etter følgende satser:

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 73 på kr224000000, som er kr7000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader under pkt. 6.1.2. Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til avgifter på motorvogner m.m. III. Vektårsavgift.

6.5.5 Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75)

Sammendrag

Satsene for omregistreringsavgiften foreslås prisjustert.

Næringslovutvalget har lagt fram forslag om å innføre fritak for omregistreringsavgift ved fusjon mellom aksjeselskaper. Det skal heller ikke betales dokumentavgift ved slike fusjoner etter dagens regelverk for dokumentavgift. Forslaget har vært på høring og har fått bred tilslutning.

Ved fusjon mellom aksjeselskap anses det fusjonerte selskap som en fortsettelse av både det overdragende og det overtakende selskap. Omregistreringsavgiften er derimot basert på at det har skjedd et eierskifte. Dette taler for at det gis fritak for avgift i slike tilfeller. På denne bakgrunn, og fordi avgiften kan være med på å hindre bedriftsøkonomisk gunstige sammenslutninger, foreslår departementet at det innføres fritak i fusjonstilfellene. De provenymessige konsekvenser av et slikt fritak antas å være små.

Departementet har også vurdert om fritaket bør omfatte andre typer omdannelser av selskaper, feks ved omorganisering fra enkeltmannsforetak til aksjeselskap, der overdrager og overtager representerer samme eierinteresse. I slike tilfeller skjer det imidlertid et eierskifte i juridisk forstand. Et slikt fritak vil dessuten skape store avgrensningsproblemer. Av administrative og kontrollmessige hensyn bør derfor fritaket ikke utvides til å omfatte andre tilfeller enn fusjon mellom aksjeselskap.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til avgifter på motorvogner m.m. IV. Omregistreringsavgift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at omregistreringsavgiften på biler er alt for høy og gjenspeiler ikke de faktiske kostnader ved å omregistrere en bil. Disse medlemmer mener at kostnaden ved omregistrering av bil fra en eier til en annen skal være selvfinansierende og ikke en fiskal avgift til statskassen slik som i dag. Som et ledd i å nå dette målet ønsker ikke disse medlemmer å prisjustere omregistreringsavgiften.

Disse medlemmerfremmer følgende forslag:

«Avgifter på motorvogner m.m.

IV. Omregistreringsavgift

§1 skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved omregistrering av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 75 på kr1456000000, som er kr44000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.6.6 Avgift på bensin (kap. 5536 post 76)

Sammendrag

For 1999 foreslås avgiftssatsene prisjustert. Økningen og de nye satsene blir da i kroner pr. liter:

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til endringer i Stortingets særavgiftsvedtak for 1999 I. bokstav A.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder avgift på bensin. Disse medlemmer mener topografi, befolkningstetthet, og ikke minst de store avstandene gjør at avgiftsnivået burde ligge på et langt lavere nivå. Når det i tillegg er slik at Norge er selvforsynt med olje er det etter disse medlemmers syn uforståelig at Stortingsflertallet ønsker et så høyt avgiftsnivå. Disse medlemmer ser på bilen som et gode, både som et rent transportmiddel, men også som en mulighet for befolkningen til å delta i det sosiale liv. Disse medlemmer har registrert at mange flytter fra distriktene og inn til større sentra. Ved å senke kostnadene for bensin og derved avstandsulempene, vil det etter disse medlemmers syn i større utstrekning ligge til rette for at de som ønsker å bo i spredt bebygde områder kan gjøre det. Disse medlemmer vil understreke at i store deler av landet er bilen det eneste reelle transportalternativet.

Disse medlemmer foreslår derfor at avgiften på bensin senkes med kr1,60 pr. liter, jf. nedenfor. En slik reduksjon i avgiften på bensin vil redusere utsalgsprisen med i overkant av 2,00 kroner pr. liter a:

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om avgift på bensin for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: kr3,43

• b) for blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under: kr2,90

• c) for blyfri bensin: kr2,65.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 76 på kr6977000000, som er kr2973000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.6.7 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) (kap. 5536 post 77)

Sammendrag

I St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter foreslo Regjeringen at tilskuddsberettiget bussdrift med ruteløyve skulle kompenseres fullt ut for de merkostnader som oppheving av avgiftsfritaket medfører, også for økt merverdiavgiftsbelastning. Kompensasjonen ble foreslått gitt som økte bevilgninger til fylkeskommunene, samt at midlene skulle øremerkes kollektivtransport i en overgangsperiode på 2 år. Stortinget vedtok at all bussdrift med ruteløyve skal kompenseres og la til grunn at midlene skulle øremerkes på permanent basis.

Regjeringen foreslår på bakgrunn av de store administrative problemene knyttet til kompensasjon av ikke-tilskuddsberettiget bussdrift, at vedtaket om kompensasjon for autodieselavgift kun skal omfatte tilskuddsberettiget bussdrift med ruteløyve. Ikke tilskuddsberettiget bussdrift med ruteløyve må derfor som i dag dekke sine kostnader ved inntekter fra drift. Ekspressbusser har i dag gjennomgående en sterk konkurransemessig posisjon, og således god mulighet til å dekke inn de økte kostnadene. Videre er det rimelig å tro at fjerning av avgiftsfritaket vil føre til effektivisering av busselskapenes drift, slik at kostnadsøkningen ikke blir like stor som avgiftsøkningen.

For 1999 foreslås det at autodieselavgiften prisjusteres, det vil si en økning i avgiften på 11 øre til 3,54 kroner pr. liter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere autodieselavgiften, jf. forslag til endringer i Stortingets særavgiftsvedtak for 1999 II.

Flertallet viser til vedtak ved behandlingen av St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter, jf. Innst. S. nr. 247 (1997-98), som også innebærer at det gis kompensasjon/refusjon for ikke tilskuddsberettiget bussdrift med ruteløyve.

Flertallet foreslår at ikke-tilskuddsberettiget bussdrift med ruteløyve skal gis kompensasjon for autodieselavgift. Til dette formål bevilges 20 mill. kroner under kap. 1330 post 60 avgiftskompensasjon rutebiler. Flertallet forutsetter at ordningen trer i kraft 1. januar 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser ingen grunn til at et oljeproduserende land som Norge skal ha høyere dieselavgift enn sine naboland. Disse medlemmer ønsker et lavere avgiftsnivå på diesel for både bedrifter og enkeltpersoner.

Disse medlemmer erkjenner at Norges beliggenhet i forhold til markedene i Europa er store og påfører norske bedrifter store konkurransemessige ulemper. Disse medlemmer erkjenner at jo lengre ut i distrikts-Norge en bedrift etablerer seg, jo større blir avstandskostnadene til markedet, og jo viktigere blir det å minimalisere disse kostnadene. Disse medlemmer ønsker at bedrifter skal kunne etablere seg der forholdene naturlig ligger best til rette for det, og stiller seg uforstående til at staten, blant annet gjennom dieselavgiften forsterker avstandskostnadene. Disse medlemmer foreslår derfor at avgiften på diesel senkes med kr1 pr. liter. Dette fører til at bedrifter og skattebetalere får beholde 1057mill. avgiftskroner. I tillegg vil dette føre til at konkurransevridningen for transportnæringen i forhold til våre naboland vil forbedre seg betraktelig.

Disse medlemmer viser til Innst. S. nr. 247 (1997-98) Grønn skatt der disse medlemmer ikke ønsket å fjerne fritaket for autodieselavgift for busser. Disse medlemmer foreslår derfor at denne ordningen videreføres. Disse medlemmer har ikke tro på at en ved å først påføre denne næringen autodieselavgift for så og gi den tilbake i form av en refusjonsordning vil føre til mindre forurensing. Ordningen fører etter disse medlemmers mening bare til mer byråkrati for busselskapene og for fylkeskommunen som skal administrere ordningen, og viser til Regjeringens egene provenyberegninger. Disse medlemmer viser til at Regjeringen ikke finner administrative ordninger som likestiller tilskudd og ikke tilskuddberettigede bussruter, og at forslaget derved påfører ekspressbussbrukerne et dårligere tilbud til høyere pris.

Disse medlemmer vil poengtere at dette spesielt rammer distriktsruter og vil være med på å forsterke trenden med flyttingen fra distriktene og inn til sentra.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 2,54 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn.

§3 ny bokstav e skal lyde:

Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter §§3 eller 7 i lov av 4.juni 1976 nr. 63 som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersete og tillatt totalvekt over 5000 kg.

§3 ny bokstav f skal lyde:

Person- og turbiler registrert i utlandet.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5536 post 77 på kr3068000000, som er kr1357000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.7 Avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71)

Sammendrag

Satsen foreslås prisjustert til 118,50 kroner pr. hk for 1999.

Forsvarets fritak for avgift på båtmotorer ved kjøp av marinefartøy foreslås videreført, jf. kap. 6.6.2 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere avgiftssatsen, jf. forslag til avgift på båtmotorer §2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser på denne avgiften som kun en fiskal avgift. Disse medlemmer konstaterer, med bakgrunn i at Norge er en kystnasjon, at mange både gjennom arbeide og fritid er avhengige av motorbåt. Disse medlemmer mener derfor at avgiften bør trappes ned over tid. Disse medlemmer mener at avgiften ikke skal prisjusteres for 1999 og at Regjeringen skal legge frem et forslag for Stortinget til en nedtrappingsplan.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett legge frem en avviklingsplan for avgift på båtmotorer.»

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«Avgift på båtmotorer

§2 skal lyde:

Avgiftssatsen er kr.114,50 pr. hk.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5537 post 71 på kr116000000, som er kr2000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.8 Avgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70)

6.8.1 Energiutredningen

Sammendrag

Regjeringen vil vurdere innføring av en flerleddet elektrisitetsavgift. De praktiske sidene ved innføringen av en eventuell avgift må utredes nærmere. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om og eventuelt hvordan avgiften kan gjøres progressiv i forbindelse med stortingsmeldingen om energipolitikk og i neste års statsbudsjett.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, tar ikke stilling til om avgiften skal gjøres progressiv, men tar til orientering at Regjeringen skal utrede dette.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre tar departementets orientering til etterretning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter innføring av en progressiv avgift knyttet til bruk av elektrisitet og forventer at Regjeringen fremmer forslag om dette i forbindelse med stortingsmeldingen om energipolitikk.

6.8.2 Avgiftssats

Sammendrag

For å begrense veksten i elektrisitetsforbruket og bidra til innstrammingen i norsk økonomi, foreslås det å øke avgiften på elektrisk kraft med 2,5 øre pr. kWh fra 1998 til 1999 utover prisjustering. Økning i elektrisitetsavgiften vil på kort sikt motvirke nedgangen i elektrisitetsprisene og dempe veksten i forbruket av elektrisitet. Forslaget anslås å gi en påløpt innstramming på vel 1,4 mrd. kroner i 1999.

For å unngå at en økning i el-avgiften bidrar til en miljømessig uheldig overgang fra bruk av elektrisitet til olje til oppvarming, foreslås det å innføre en grunnavgift på fyringsolje tilsvarende 2,5 øre pr. kWh, jf. nærmere omtale i kap. 6.9 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, foreslår at el-avgiftene ikke øker, men prisjusteres fra 1998 til 1999.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Forbruksavgift på elektrisk kraft

§1 første ledd siste punktum skal lyde:

Avgiftssatsen er 5,94 øre pr. kWh.»

Dette er i samsvar med flertallets forslag til bevilgning under kap. 5541 post 70 på kr3715000000, som er kr1135000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Flertallet viser til at Regjeringens forslag til satser for el-avgiften gir et vesentlig bidrag til prisvekstanslaget for 1999. Flertallet mener at den anslåtte pris- og kostnadsveksten i utgangspunktet er bekymringsfull, og at en derfor bør være varsom med avgiftsøkninger som bidrar til ytterligere prisvekst. Flertallet foreslår derfor at satsene for el-avgiften ikke øker, men prisjusteres fra 1998 til 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte er av den oppfatning at en økning av avgiften på elektrisk kraft kun er en ekstra skattlegging av befolkningen.

Disse medlemmer har registret det faktum at markedet med elektrisk kraft har utviklet seg i positiv retning. Etter at den nye energiloven tok til å virke har konkurransen i markedet sakte men sikker begynt å fungere. Kundene i kraftmarkedet har kunne handle elektrisk kraft hvor de måtte ønske, dette har ført til at leverandørene er blitt tvunget til å konkurrere om kundene.

Dette, sammen med mye nedbør har ført til meget lave strømpriser til forbruker. Selv om det fremdeles kan gjøres mer for å skape konkurranse mellom leverandørene er disse medlemmer tilfreds med kunden er den store vinner og sparer penger.

Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen tydeligvis ikke ønsker at forbrukerne skal få billigere elektrisitet som en følge av konkurransen.

Disse medlemmer ønsker at kunden skal få beholde fordelen av økt konkurranse og støtter følgelig ikke Regjeringens forslag om å innføre disse avgiftene.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at Regjeringa i tråd med Energiutvalget (jf. NOU 1998:11 Energi- og kraftbalansen mot år 2020) foreslår å auke avgifta på elektrisitet og fyringsolje. Fleirtalet i utvalet foreslo ei gradvis auka av avgifta på elektrisitet og fyringsolje, samtidig som el-avgifta blir gjort progressiv etter den enkelte sitt el-forbruk. Desse medlemene har merka seg at bruk av el-avgifta som energipolitisk verkemiddel vil bli vurdert i samband med oppfølging av Energiutvalet si utgreiing. Regjeringa vil i den samanheng vurdere innføring av ei fleirledda elektrisitetsavgift. Desse medlemene har vidare merka seg at Regjeringa vil kome tilbake til spørsmålet om korleis avgifta kan gjerast progressiv i samband med stortingsmeldinga om energipolitikk og i neste års statsbudsjett.

Desse medlemene viser til det justerte sentrumsbudsjettet der det blir fremma forslag om at el-avgifta blir auka til 6,94 øre/kWh frå 1.januar 1999.

Desse medlemene fremmar følgjande forslag:

«Forbruksavgift på elektrisk kraft

§1 første ledd siste punktum skal lyde:

Avgiftssatsen er 6,94øre pr. kWh.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5541 post 70 på kr4175000000, som er kr675000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Forbruksavgift på elektrisk kraft

§1 første ledd siste punktum skal lyde:

Avgiftssatsen er 5,75 øre pr. kWh.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5541 post 70 på kr3474000000, som er kr1376000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens opprinnelige forslag om endret avgiftssats for elektrisitetsavgift og innføring av grunnavgift på fyringsolje.

Dette medlem registrerer at sentrumspartiene i Stortinget ikke støtter sin egen Regjering på spørsmålet om å heve el-avgifta med 2,5 øre pr. kWh. Dette forslaget har en god miljøpolitisk begrunnelse om å dempe energiforbruket som Sosialistisk Venstreparti deler.

Dette medlem vil på denne bakgrunn støtte Regjeringens opprinnelig forslag.

Dette medlem fremer følgende forslag:

«Forbruksavgift på elektrisk kraft

§ 1 første ledd siste punktum skal lyde:

Avgiftssatsen er 8,44 øre pr. kWh.»

Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap. 5541 post 70 på kr4850000000, som er det samme som Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99).

6.8.3 Fritaket for brukere med elektrokjeler

Sammendrag

Det er i dag fritak for avgift på elektrisk kraft som leveres til brukere med elektrokjeler som har brenselfyrt reserve.

Fritaket har et stort omfang og kan virke urimelig overfor de abonnenter som må betale full avgift. Det foreslås på denne bakgrunn at fritaket fjernes. Industrien er i dag fritatt for avgiften på hele sitt forbruk, og vil således ikke berøres av at fritaket for elektrokjeler oppheves. En fjerning av fritaket anslås å gi en påløpt skjerpelse på om lag 300 mill. kroner.

Det generelle fritaket for bergverk, industri og veksthusnæringen, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon samt for brukere i Finnmark og enkelte kommuner i Nord-Troms foreslås videreført.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å oppheve fritaket for elektrokjeler fra avgift på elektrisk kraft, jf. forslaget til forbruksavgift på elektrisk kraft §2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker på dette tidspunkt ikke å fjerne fritaket for brukere med elektrokjeler og foreslår derfor å videreføre eksisterende fritak.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Forbruksavgift på elektrisk kraft

§2 bokstav g) skal lyde:

Leveres til bruker som kan erstatte kraft fullt ut gjennom reservefyring når:

• 1. krafttransportøren kan foreta inn- og utkobling rutinemessig eller etter behov, eller

• 2. kraften produseres av brukeren selv (egenprodusert kraft).»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5541 post 70 på kr3474000000, som er kr1376000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.8.4 Kraft produsert i energigjenvinningsanlegg

Sammendrag

I henhold til Stortingets vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft §2 bokstav b fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på kraft produsert ved energigjenvinningsanlegg.

Avgiftsfritaket praktiseres slik at det er kraftprodusenten som får refundert avgiften, og ikke forbrukeren. Departementet har i samsvar med ordlyden i avgiftsvedtaket sett det som en forutsetning for avgiftsrefusjon at kraften som er produsert virkelig er avgiftspliktig, dvs. at kraften leveres til og forbrukes av en bruker som etter Stortingets vedtak ikke er fritatt for avgift. I motsatt fall vil et fritak måtte anses som et rent tilskudd til produksjonsbedriften som etter departementets mening ligger utenfor rammen for gjeldende avgiftsfritak. Når kraft produsert i energigjenvinningsanlegg leveres til et e-verk for videresalg derfra, har det ikke vært ansett som mulig å skille ut kraft fra energigjenvinningsanlegget som leveres til sluttbruker som ikke er fritatt for avgift, fra annen type kraft produsert på ordinær måte. Departementet har derfor lagt til grunn at slik disponering av kraften faller utenfor gjeldende fritak. Store forbruksgrupper er i dag unntatt fra avgiftsplikt. Det gjelder først og fremst industrien og samtlige brukere i Finnmark og enkelte kommuner i Nord-Troms. Det er videre avgiftsfritak for bl.a. veksthusnæringen.

Finansdepartementet er kjent med at det i inneværende år er eksempler på at industrien har inngått direkte avtaler med avgiftspliktig sluttbruker om kjøp av kraft fra energigjenvinningsanlegg. I slike tilfeller selges kraften til sluttbruker til en avtalt kraftpris. Kjøperen slipper el-avgift og er dermed villig til å betale mer til produsenten for denne kraften enn for vanlig, avgiftsbelagt kraft. På den måten vil kraftprodusenten få et påslag i kraftprisen som kan ligge opp til el-avgiften. Med et påslag i prisen som ligger litt under avgiftssatsen, vil sluttbruker ha incentiv til å kjøpe kraft fra energigjenvinningsanlegg. Det er dermed etablert en praksis for direktesalg av kraft fra energigjenvinningsanlegg innenfor dagens regelverk som tilgodeser kraftprodusenten med et beløp tilnærmet lik el-avgiften. Denne praksisen er i tråd med Stortingets vedtak om fritak for kraft produsert i energigjenvinningsanlegg.

Finansdepartementet antar på denne bakgrunn at det nå ikke er behov for å gjøre ytterligere endringer i praktiseringen av fritaket for kraft produsert i energigjenvinningsanlegg.

Komiteens merknader

Komiteen tar departementets orientering til etterretning.

6.9 Grunnavgift på mineralolje (kap. 5542 post 70)

Sammendrag

Det foreslås at det fra 1.januar 1999 innføres en grunnavgift på fyringsolje. Den foreslåtte økning og utvidelse av elektrisitetsavgiften, jf. kap. 6.8 i proposisjonen, kan bidra til en overgang fra bruk av elektrisitet til bruk av olje til oppvarming. Dette vil være miljømessig uheldig. Grunnavgiften foreslås innført for å motvirke at økningen i elektrisitetsavgiften skal føre til en vesentlig overgang til bruk av olje.

Grunnavgiften foreslås å gjelde all mineralolje som i dag er avgiftsbelagt og som ikke omfattes av autodieselavgiften. Dette innebærer at de anvendelsene som er fritatt for dagens mineraloljeavgift unntas fra den nye grunnavgiften. De anvendelser som er fritatt for dagens mineraloljeavgift, men som det er vedtatt skal få redusert CO2-avgift foreslås også fritatt for grunnavgiften. Anvendelser som er fritatt for autodieselavgift vil omfattes av grunnavgiften. Det foreslås at grunnavgiften settes til samme nivå som økningen i elektrisitetsavgiften, regnet pr. kWh. Dette innebærer at grunnavgiften settes til 19,1 øre pr. liter. Dette forslaget innebærer en påløpt innstramming på om lag 490 mill. kroner.

Som følge av endring i avgiftens innhold foreslås avgiftens tittel endret fra avgift på mineralolje til grunnavgift på mineralolje.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, går imot Regjeringens forslag om å innføre grunnavgift på mineralolje.

Dette er i samsvar med flertallets respektive forslag til bevilgning under kap. 5542 post 70 på kr0, som er kr450000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Flertallet viser til sine respektive merknader til avsnitt 6.8.2, og går på dette grunnlag mot Regjeringens forslag om å innføre en grunnavgift på mineralolje.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til omtale og sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg om grunnavgift på mineralolje.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

«Grunnavgift på mineralolje

§ 1

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer med 19,1øre pr. liter. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

• a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,

• b) olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift).

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på mineraloljer til følgende anvendelsesområder:

• 1. Utførsel.

• 2. Skip i utenriks fart.

• 3. Godstransport i innenriks sjøfart.

• 4. Fiske og fangst i nære farvann.

• 5. Fiske og fangst i fjerne farvann.

• 6. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

• 7. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.

• 8. Benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.

• 9. Innføres som reisegods eller reiseutstyr.

• 10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

§ 4

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte.

§ 5

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter Regjeringens forslag om å innføre en grunnavgift på fyringsolje. Regjeringen viser til at økning av elektrisitetsavgiften uten tilsvarende avgift på olje kan bidra til en miljømessig uheldig overgang fra bruk av elektrisitet til bruk av olje. Dette medlem vil føre resonnementet videre. Målet må ikke bare være å unngå overgang fra elektrisitet til olje, men å oppnå overgang fra olje til elektrisitet. Derfor foreslår dette medlem å øke avgiftssatsen utover Regjeringens forslag med 4,7 øre til 23,8 øre pr. liter.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Grunnavgift på mineralolje

§ 1

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på petroleum, gassolje, solarolje, autodiesel, dieselolje og fyringsoljer med 23,8øre pr. liter. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan nyttes som fyringsolje.

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikt er:

• a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i fly,

• b) olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift).

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på mineraloljer til følgende anvendelsesområder:

• 1. Utførsel.

• 2. Skip i utenriks fart.

• 3. Godstransport i innenriks sjøfart.

• 4. Fiske og fangst i nære farvann.

• 5. Fiske og fangst i fjerne farvann.

• 6. Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

• 7. Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.

• 8. Benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.

• 9. Innføres som reisegods eller reiseutstyr.

• 10. Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

§ 4

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte.

§ 5

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.»

Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap.5542 post 70 på kr 560000000 som er kr 110000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.10 Avgift på smøreolje m.v. (kap. 5542 post 71)

Sammendrag

For 1999 foreslås avgiften prisjustert med 4 øre til 1,11 kroner pr. liter.

I 1994 ble det innført en ordning med refusjon på spillolje levert til godkjent behandling. Refusjonssatsen ble økt fra 1,50 kroner pr. liter i 1997 til 1,65 kroner pr. liter i 1998 for å øke graden av innsamling.

Innføring av CO2- og SO2-avgift på spillolje vil isolert sett øke prisen på oljen og gjøre den dyrere å brenne og dermed mindre attraktiv som brensel for industrien sammenlignet med lett og tung fyringsolje. Avhengig av i hvilken grad avgiftene overveltes til innsamlere og avfallsbesittere som leverer olje til mottaksanlegg, kan avgiftene innebære at mottaksanleggene gir lavere pris på den spilloljen som leveres til mottaksanlegget og at motivene til innsamling svekkes. Dette kan isolert sett øke risikoen for at spillolje kommer på avveie i form av utslipp til vann og jord eller ulovlig forbrenning i anlegg som gir økte utslipp til luft. For å sikre at innsamlingsordningen ikke svekkes, foreslås en ytterligere økning i refusjonssatsen på 15 øre. Satsen økes fra 1,65 kroner pr. liter for 1998 til 1,80 kroner pr. liter for 1999, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99) Miljøverndepartementet.

Den ikke refusjonsberettigede spilloljen utgjør om lag halvparten av all innsamlet spillolje. Det er et kontrollteknisk problem å sikre at ikke-refusjonsberettiget spillolje blandes med refusjonsberettiget spillolje. Det vil bli vurdert nærmere hvorvidt en utvidelse av grunnlaget for smøreoljeavgiften, gjennom opphevelse av fritak og/eller utvidelse av refusjonsordningen, kan være hensiktsmessig. Det tas sikte på å komme med en bred gjennomgang av refusjonsordningen og et forslag til tiltak i forbindelse med statsbudsjettet for 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til forslaget om å øke refusjonssatsen for spillolje levert til godkjent behandling med 15 øre til kr1,80 pr. liter for 1999, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99) Miljøverndepartementet.

Komiteen viser til St. prp. nr. 54 (1997-98) og til Innst. S. nr. 247(1997-98) hvor departementet anfører: «Avhengig av hvilken grad avgiftene overveltes til innsamlere og avfallsbesittere som leverer spillolje til mottaksanlegg, kan avgiften innebære at mottaksanleggene gir lavere pris på den spillolje som innleveres til mottaksanlegget og at motivene til innsamling dermed svekkes.» og videre:« Et alternativt bruksområde for spillolje er å reraffinere den til baseolje, som kan brukes til å lage ny smøreolje eller mineralolje. En avgift på forbrenning av spillolje fører dermed til relativt mer lønnsomt å reraffinere spillolje.»

Komiteen viser til at det for øyeblikket ikke er noen som reraffinerer spillolje i Norge. Komiteen viser videre til at det hersker en stor usikkerhet om hvordan innføringen av det nye avgiftssystemet vil fungere. Komiteen vil på denne bakgrunn vise til CO2-avgiftsvedtaket §8 som lyder:

«Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til endringer i Stortingets særavgiftsvedtak for 1999 V bokstav A.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1 og går imot å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om avgift på smøreolje m.v. for budsjetterminen 1999

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på smøreolje m.v. med kr1,07 pr. liter.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5542 post 71 på kr71000000, som er kr2000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteen tar for øvrig departementets orientering til etterretning.

6.11 Avgift på mineralske produkter (kap. 5543)

6.11.1 CO2-avgift (kap. 5543 post 70)

6.11.1.1 Utredning av kvotesystem m.v.

Sammendrag

I forbindelse med behandling av St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter vedtok Stortinget CO2-avgiften hjemlet i eget avgiftsvedtak med et eget kapittel og post nummer i statsbudsjettet, jf. Innst. S. nr. 247 (1997-98). Stortinget vedtok også at CO2-avgiften skal utvides til å gjelde spillolje, luftfart, godstransport i innenriks sjøfart, anlegg på kontinentalsokkelen og supply-flåten. Stortinget ba dessuten Regjeringen om å sette ned et bredt offentlig utvalg av fagpersoner for å utrede et nasjonalt kvotesystem for klimagasser med utgangspunkt i Kyotoprotokollen. I følge Stortingets retningslinjer skal kvotesystemet minst omfatte de industrielle virksomheter som i dag ikke er ilagt CO2-avgift. Regjeringen vil om kort tid sette ned et utvalg som skal utrede et nasjonalt kvotesystem i tråd med Innst. S. nr. 247 (1997-98). På grunnlag av en slik utredning vil Regjeringen legge fram et forslag til videre oppfølging i Stortinget.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar departementets orientering til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av Innst. S. nr. 247 (1997-98) Grønne skatter og sine merknader. Disse medlemmer tar for øvrig til orientering at Regjeringen om kort tid skal nedsette et utvalg som skal utrede et nasjonalt kvotesystem.

6.11.1.2 Mineralolje

Sammendrag

I 1998 er avgiftssatsen 44,5 øre pr. liter. Det foreslås for 1999 at denne satsen prisjusteres til 46 øre pr. liter olje.

Etter dagens vedtak om avgift på mineralolje skal det betales avgift på all mineralolje. Biodiesel er ikke mineralolje og omfattes derfor ikke av avgiftsplikten. I den utstrekning biodiesel blandes i mineralolje, vil imidlertid også biodieselen være avgiftspliktig dersom oljen fortsatt er å anse som mineralolje. Bruk av biomasse inngår i et lukket CO2-kretsløp. Biodiesel bør derfor ikke belastes CO2-avgift. Departementet foreslår derfor at det innføres fritak for CO2-avgift for andelen biodiesel som er blandet i mineralolje.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om at det innføres fritak for CO2-avgift for andel biodiesel som er blandet i mineralolje. Komiteen forutsetter at dette fritak sikrer det forholdsvise avgiftsfritak også i den endelige avregning av pris.

Komiteen viser til at bedriften Verdalskalk AS er bunden til å bruke spillolje i produksjon av brentkalk. Ved forbrenning av spillolje i en kalkovn - sementovn oppnås renseeffekten en ikke oppnår ved ren forbrenning. Dette skyldes en skrubbingseffekt i prosessen som skyldes stort overskudd av frikalk (CaO).

Komiteen registrerer at det ut i fra miljø og konkurransehensyn kan være grunnlag for å vurdere CO2 avgiftsfritak på spillolje fra kalkindustrien.

Komiteen viser til CO2-avgiftsvedtaket §8 som lyder:

«Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble fattet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.»

Komiteen legger til grunn at departementet vil kunne vurdere en søknad om avgiftsfritak fra «Værdalskalk AS» i forhold til denne bestemmelsen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere avgiftssatsen, jf. forslag til endringer i Stortingets særavgiftsvedtak for 1999 III bokstav A.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine under avsnitt 1.1 og går imot å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmene fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om CO2-avgift for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

A.

§1 skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

• • a) Mineralolje: 44,5 øre pr. liter.

  • b) Kull og koks m.v: 44,5 øre pr. kg.

  • c) Bensin: 89 øre pr. liter.

• 2. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen 22,25 øre pr. liter.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse.

B.

§2 oppheves.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5543 post 70 på kr3870000000, som er kr330000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til begrunnelse under avsnitt 6.11.1.4 og foreslår å øke CO2-avgiften på mineralolje med ytterligere 30 øre pr. liter olje.

Dette medlem viser til at Norge så langt ikke har klart å oppfylle sine forpliktelser når det gjelder CO2-utslipp. Stortinget vedtok i 1989 at utslippet av CO2 skulle stabiliseres innen år 2005. Så langt er utslippene i stedet økt med 17 pst. Skal landet klare å nærme seg målsettingen fra 1989 må det til kraftigere virkemidler. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å øke CO2-avgiften med ytterligere 30 øre pr. liter/kg. Dette medlem viser til sitt forslag under avsnitt 6.6.3 som kompenserer økt bensinpris med redusert årsavgift på bil.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om CO2-avgift for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

• • a) Mineralolje: 76 øre pr. liter.

  • b) Kull og koks m.v.: 76 øre pr. kg.

  • c) Bensin: 122 øre pr. liter.

• 2. Redusert sats, jf. § 2

• • a) Mineralolje: 56 øre pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen 53 øre pr. liter.

  • b) Bensin: 54 øre pr. liter.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5543 post 70 på kr6160000000, som er kr1960 000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.11.1.3 Kull og koks

Sammendrag

I 1998 er avgiftssatsen 44,5 øre pr. kg. Det foreslås for 1999 at denne satsen prisjusteres til 46 øre pr. kg kull og koks.

CO2-avgiften på kull og koks omfatter ikke kull og koks benyttet som reduksjonsmiddel eller råvare i industrielle prosesser. I St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter foreslo Regjeringen å utvide CO2-avgiften til også å omfatte disse gruppene. Forslaget ble ikke vedtatt. Stortinget ba imidlertid Regjeringen om å nedsette et utvalg for å utrede et nasjonalt kvotesystem for klimagasser med den forutsetning at kvotesystemet skal omfatte den ovennevnte bruk av kull og koks.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere avgiftssatsen, jf. forslag til endringer i Stortingets særavgiftsvedtak for 1999 III bokstav A.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.1 og forslag fremmet under avsnitt 6.11.1.2 foran. Som det fremgår er disse medlemmer imot å prisjustere denne avgiften.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til begrunnelse og forslag under avsnitt 6.11.1.2, der det foreslås å øke CO2-avgiften på kull og koks med ytterligere 30 øre pr. kg.

6.11.1.4 Bensin

Sammendrag

Denne avgiften er i 1998 89 øre pr. liter bensin. For 1999 foreslås det å prisjustere denne satsen slik at avgiftssatsen blir 92 øre pr. liter bensin.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere avgiftssatsen, jf. forslag til endringer i Stortingets særavgiftsvedtak for 1999 III bokstav A.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1.1 og forslag fremmet under avsnitt 6.11.1.2 foran. Som det fremgår er disse medlemmer imot å prisjustere denne avgiften.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til begrunnelse og forslag under avsnitt 6.11.1.2, der det foreslås å øke CO2-avgiften på bensin med ytterligere 30 øre pr. liter bensin.

6.11.1.5 CO2-avgift på områder som tidligere var fritatt for avgift

Sammendrag

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter at luftfart, godstransport i innenriks sjøfart, supply-flåten og anlegg på kontinentalsokkelen skal betale lav CO2-avgift fra 1.januar 1999. Satsen er 26 øre pr. liter mineralolje og 24 øre pr. liter bensin og tilsvarer 100 kroner pr. tonn CO2. Disse satsene er innarbeidet i vedtaket om CO2-avgiften.

Som nevnt ble det vedtatt at det skal betales CO2-avgift på mineralolje og bensin til bruk på anlegg på kontinentalsokkelen og spesialskip (supplyskip) til transport mellom land og slike anlegg. Etter dagens vedtak gis det fritak for avgift ved levering av olje og bensin til bruk på «anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet».

Endringen av ordlyden i avgiftsvedtaket var kun av redaksjonell karakter. Dette betyr at de som omfattes av den nye reduserte satsen er de som tidligere fikk fritak for avgift. Bestemmelsen omfatter således enhver aktivitet knyttet til petroleumsrelatert industri på norsk sokkel, også aktiviteter på flyttbare innretninger. Med bakgrunn i at den nye ordlyden har åpnet for tvil om omfanget av bestemmelsen, foreslår departementet at den tidligere ordlyden innarbeides i CO2-avgiftsvedtaket, samt i vedtakene om svovelavgift, smøreoljeavgift og bensinavgift.

Det har vært departementets forutsetning at mineralolje og bensin til bruk på kontinentalsokkelen ikke skal belastes avgift både etter vedtaket om CO2-avgift og etter vedtaket om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. For å utelukke muligheten for dobbel avgiftsbelastning, foreslår departementet at det i Stortingets vedtak om CO2-avgift innføres fritak/refusjon for produkter der det betales avgift etter Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til presiseringer, jf. forslag til endringer i Stortingets særavgiftsvedtak for 1999 I bokstav B, III bokstav B og C, IV og V bokstav B.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader og forslag i denne innstilling og Innst. S. nr. 247 (1998-99) Grønne skatter, der disse medlemmer var imot og oppheve daværende fritak. Disse medlemmer foreslår og gjeninnføre de fritak som var gjeldende før Innst. S. nr. 247 (1998-99) ble vedtatt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om CO2-avgift for budsjetterminen 1999, gjøres følgende endringer:

C.

Nåværende §3 blir ny §2 og skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

• 1. Generelle fritak for produkter som

• • a) Utføres.

  • b) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.

  • c) Innføres som reisegods og reiseutstyr.

  • d) Benyttes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn den benyttede mengde råstoff skulle tilsi.

  • e) Er avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.

• 2. Mineralolje til bruk i

• • a) Skip i utenriks fart.

  • b) Fiske og fangst i fjerne farvann.

  • c) Fiske og fangst i nære farvann.

  • d) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

  • e) Fly.

  • f) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

  • g) Godstransport i innenriks sjøfart.

• 3. Bensin til bruk for

• • c) Diplomater m.m.

  • d) Teknisk og medisinsk formål.

  • e) Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper, samt

  • f) bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).

  • g) Fly, unntatt forsvarets fly.

  • h) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

• 4. Kull og koks m.v. til bruk som/til

• • a) Reduksjonsmiddel eller råvare i industrielle prosesser.

  • b) Fremstilling av klinker i forbindelse med sementproduksjon og løs leca (leca-klinker).

  • c) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

D.

Nåværende §4 blir ny §3 og skal lyde:

På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte.

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.

E.

Nåværende §5 blir ny §4.

F.

Nåværende §6 blir ny §5 og skal lyde:

Departementet kan ved overtredelse av §2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

G.

Nåværende §§7-9 blir nye §§6-8.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5543 post 70 på kr3870000000, som er kr330000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til begrunnelse og lovforslag under avsnitt 6.11.1.2, der det foreslås å øke CO2-avgiften på de nevnte områder som tidligere var fritatt med ytterligere 30 øre pr. liter mineralolje og pr. liter bensin.

6.11.2 Svovelavgift (kap. 5543 post 71)

Sammendrag

I forbindelse med behandling av St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter vedtok Stortinget at tilleggsavgiften på mineralolje (svovelavgiften) skal hjemles i et eget avgiftsvedtak med et eget kapittel i statsbudsjettet , jf. Innst. S. nr. 247 (1997-98).

I 1998 er satsen 7 øre pr. liter og pr. 0,25 pst. vektandel svovelinnhold, noe som svarer til om lag 17 kroner pr. kg SO2. Det foreslås at denne satsen holdes nominelt uendret i 1999. Den reduserte satsen er vedtatt til 3 kroner pr. kg SO2, noe som gir en sats på 1,3 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynte 0,25 pst. vektandel svovel. I likhet med den opprinnelige satsen skal det ikke svares avgift for olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller mindre.

Dette er betydelige variasjoner i svovelinnholdet i ulike typer og partier kull og koks. Miljømessige hensyn taler for at avgiften graderes etter det faktiske svovelinnhold i hvert enkelt produkt. Dette krever at det foretas målinger av hvert enkelt parti som innføres. Det er behov for å foreta en nærmere vurdering av om det er administrativt og kontrollmessig sett er mulig eller hensiktsmessig å gjennomføre en slik ordning.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å holde svovelavgiftssatsen nominelt uendret fra 1998 til 1999. Komiteen tar for øvrig departementets orientering til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst. S. nr. 247 (1997-98) Grønne skatter og vil gå imot en utvidelse av svovelavgiften til å gjelde raffineringsanlegget, kull og koks.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om svovelavgift for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

A.

§1 skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales svovelavgift til statskassen med 7 øre pr liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i oljen. Avgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller mindre.

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse.

B.

§2 oppheves.

C.

Nåværende §3 blir ny §2 og skal lyde:

På vilkår departementet kan fastsette fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:

• 1. Generelle fritak

• • a) Utførsel.

  • b) Legges inn på tollager når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1.

  • c) Reisegods og reiseutstyr.

  • d) Utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i de benyttede produkter skulle tilsi.

  • e) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.

• 2. Mineralolje til bruk i

• • a) Skip i utenriks fart.

  • b) Fiske og fangst i fjerne farvann.

  • c) Fly.

  • d) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

D.

Nåværende §§4 og 5 blir nye §§3 og 4.

E.

Nåværende §6 blir ny §5 og skal lyde:

Departementet kan ved overtredelse av §2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.

F.

Nåværende §§7 - 9 blir nye §§6 - 8.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5543 post 71 på kr80000000, som er kr50000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.12 Avgift på kull og koks

Sammendrag

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter ble det vedtatt at CO2-avgiften skal samles i et eget avgiftsvedtak. Dette medfører at Stortingets vedtak om avgift på kull og koks utgår fra 1.januar 1999. Provenyet vil bli overført til kap. 5543 post 70 CO2-avgift. For nærmere omtale se kap. 6.11.1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar departementets orientering til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter, og tar til orientering at avgiften på kull og koks utgår som en følge av vedtak ved behandlingen av St.prp. nr. 54 (1997-98) Grønne skatter, jf. Innst. S. nr. 247 (1997-98).

6.13 Avgift på sluttbehandling av avfall (kap. 5546 post 70)

Sammendrag

Stortinget har vedtatt at det skal innføres en avgift på avfall levert til deponering og forbrenning på 300 kroner pr. tonn. Avfall levert til fyllplasser belastes avgift med 300 kroner pr. tonn. Avgiften på avfall til forbrenning utformes med en grunnavgift på 75 kroner pr. tonn og med en tilleggsavgift på 225 kroner pr. tonn. Tilleggsavgiften reduseres etter energiutnyttelsesgrad.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at avgiften på sluttbehandling av avfall ble vedtatt ved behandlingen av St.prp. nr. 54 (1997-98), jf. Innst. S. nr. 247 (1997-98), og har for øvrig ingen merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av Innst. S. nr. 247 (1997-98) Grønne skatter der disse medlemmer gikk imot innføring av avgift på sluttbehandling av avfall. Disse medlemmer er av den oppfatning at en slik avgift ikke vil ha noen virkning på miljøet, derimot vil den ha en negativ virkning på befolkningens økonomi. Dette ønsker ikke disse medlemmer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I Stortingets særavgiftsvedtak av 17.juni 1998 for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endring:

Avgift på sluttbehandling av avfall utgår.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5546 post 70 på kr0, som er kr600000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.14 Avgift på sjokolade- og sukkervarer m.v. (kap. 5555 post 70)

Sammendrag

For 1999 foreslås satsen prisjustert til 13,89 kroner pr. kg. Endringen foreslås på vanlig måte å tre i kraft fra 1.april.

Komiteens merknader

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg til avgift på sjokolade- og sukkervarer m.v. for budsjetterminen 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at Regjeringen nok en gang inflasjonsjustere denne avgiften. Disse medlemmer mener at denne avgiften fører til en ufornuftig produktutforming, slik at avgift skal unngås, og ser ingen annen enn fiskale grunner til å beholde avgiften. Når en ser at avgiften utgjør 18-19 pst. av forbrukerens pris, samtidig som det kan konstateres at avgiften for sjokolade og sukker er fjernet i Sverige, forsterker bare dette grensehandelproblematikken.

Disse medlemmer mener derfor at avgiften bør utfases. Som et ledd i dette prisjusteres ikke avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgift på sjokolade- og sukkervarer

II utgår.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5555 post 70 på kr849000000, som er kr 22000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen komme med en plan for avvikling av avgiften på sjokolade- og sukkervarer snarest og senest i Revidert nasjonalbudsjett 1999.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å avvikle særavgiften på sjokolade- og sukkervarer, og legge fram en slik vurdering i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999. Vurderingen skal i tillegg til de konkurransemessige sidene ved avgiften, omfatte avgiftens begrunnelse - også sett i sammenheng med prinsippene for en grønn skatteomlegging. Gjennomgangen skal gi Stortinget grunnlag for å kunne vedta en plan for avvikling av avgiften.»

6.15 Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer (kap. 5556)

6.15.1 Produktavgift (post 70)

Sammendrag

For 1999 foreslås det at produktavgiften prisjusteres, det vil si at satsen øker med 5 øre til 1,55 kroner pr. liter.

Satsene for garderingsavgiftene på sirup og kullsyre foreslås justert slik at de er i samsvar med den ordinære avgiftssatsen for mineralvann.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere avgiftssatsene, jf. forslag til avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. A. Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer m.m. §1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1, og går imot å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.

A. Avgift på kullsyreholdig, alkoholfrie drikkevarer m.m.

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:

• a) kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer med kr1,50 pr. liter,

• b) Sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l med kr9,00 pr. liter,

• c) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges. Avgiften utgjør kr60,00 pr. kg kullsyre.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5556 post 70 på kr910000000, som er kr25000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.15.2 Emballasjeavgift (post 71)

Sammendrag

For 1999 foreslås avgiften prisjustert med 11 øre til 3,37 kroner pr. enhet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjoners merknader under avsnitt 6.4 foran.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere emballasjeavgiften, jf. forslag til avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. A.Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer m.m. §2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 6.15.1 og går imot å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.

A. Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer m.m.

§2 første ledd første punktum skal lyde:

For avgiftspliktige varer etter §1a betales i tillegg en miljøavgift på kr3,26 pr. emballasjeenhet.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5556 post 71 på kr12000000, som er det samme som Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.16 Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer (kap. 5558)

6.16.1 Produktavgift (post 70)

Sammendrag

Som produktavgiften på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer foreslås det for 1999 å prisjustere avgiften med 5 øre til 1,55 kroner pr. liter, jf. kap. 6.15 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere avgiften, jf. forslag til avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m. §1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1, og går imot å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.

B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m.

§1 første punktum skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer med 1,50 kroner pr. liter salgsvare.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5558 post 70 på kr32000000, som er kr1000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.16.2 Emballasjeavgift (post 71)

Sammendrag

For 1999 foreslås avgiften prisjustert med 1 øre til 34 øre pr. enhet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjonsmerknader under avsnitt 6.4 foran.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å prisjustere avgiften, jf. forslag til avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m. §2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under avsnitt 1, og ønsker ikke å prisjustere denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.

B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m.

§2 første ledd første punktum skal lyde:

For kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer betales i tillegg en miljøavgift på kr0,33 pr. emballasjeenhet.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5558 post 71 på kr41000000, som er kr1000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.17 Avgift på sukker m.v. (kap. 5557 post 70)

Sammendrag

For 1999 foreslås avgiftssatsen prisjustert til 5,38 kroner pr. kg.

Komiteens merknader

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg til Regjeringas sitt framlegg til avgift på sukker m.v. for budsjetterminen 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til sine merknader under avsnitt 1, og ønsker ikke å prisjustere sukkeravgiften m.v.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgift på sukker m.v.

§1 skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på sukker m.v. med kr5,21 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5557 post 70 på kr214000000, som er kr6000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen komme med en plan for avvikling av avgiften på sukker snarest mulig og senest i Revidert nasjonalbudsjett 1999.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere å avvikle særavgiften på sukker m.v. og legge fram en slik vurdering i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1999. Vurderingen skal i tillegg til de konkurransemessige sidene ved avgiften, omfatte avgiftens begrunnelse - også sett i sammenheng med prinsippene for en grønn skatteomlegging. Gjennomgangen skal gi Stortinget grunnlag for å kunne vedta en plan for avvikling av avgiften.»

6.18 Dokumentavgift (kap. 5565 post70)

Sammendrag

Det foreslås ikke endringer i gjeldende avgiftssatser for 1998.

I likhet med andre eiendomsoverdragelser skal det betales dokumentavgift ved tinglysing av overdragelse av kraftverk. Det er etablert en ordning med refusjon av dokumentavgift ved sammenslåing av energiverk og ved omdannelse av kommunale energiverk til aksjeselskap, jf. St.prp. nr. 1 (1986-87) og St.prp. nr. 12 (1990-91).

Regjeringen har foreslått å fjerne refusjonsordningen. Dette vil trolig føre til redusert omfang av omdannelser til aksjeselskaper og andre omorganiseringer i kraftsektoren. Det er derfor grunn til å tro at inntektene fra dokumentavgiften på kraftverk vil gå betydelig ned som følge av at refusjonsordningen fjernes. For 1998 er det budsjettert med 250 mill. kroner i både dokumentavgift og refusjon i forbindelse med omorganiseringer i kraftsektoren. På svært usikkert grunnlag er det lagt til grunn at inntektene fra dokumentavgift på kraftverk går ned fra 250 mill. kroner i 1998 til 100 mill. kroner i 1999.

Komiteens merknader

Refusjonsordningen for energiverk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det fortsatt bør legges til rette for sammenslåing av energiverk og omdanning av kommunale energiverk til aksjeselskap, men at tiltak for å bidra til slike omdannelser bør være tidsavgrensede. Disse medlemmer foreslår derfor omgjøre refusjonsordningen til et avgiftsfritak. Dette avgiftsfritaket foreslås å gjelde fram til 1.juli 1999.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Dokumentavgift

§2 ny bokstav g) skal lyde:

Overføring av hjemmel til fast eiendom i tilknytning til omdannelser av energiverk.

Videre inntas et nytt romertall II som gis følgende ordlyd:

Vedtakets §2 bokstav g gjelder frem til 1.juli 1999.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5565 post 70 på kr 2450000000, som er kr 50000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte slutter seg til Regjeringens forslag om å fjerne refusjonsordningen ved sammenslåing av energiverk og ved omdannelse av kommunale energiverk til aksjeselskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at Regjeringen foreslår å fjerne refusjonsordningen for dokumentavgift ved sammenslåing av energiverk og ved omdannelse av kommunale energiverk til aksjeselskaper. Disse medlemmer viser til at Regjeringen i sitt fremlegg konkluderer med at dette trolig vil føre til at omdanningen til aksjeselskaper og andre omorganiseringer i kraftsektoren vil reduseres. Disse medlemmer ønsker ikke en slik utvikling og viser til at det ligger en betydelig effektiviseringsgevinst i at energiselskaper omorganiserer seg. En slik omorganisering vil føre til bedre effektivitet som igjen vil føre til lavere priser på elektrisk kraft til kundene. Disse medlemmer vil poengtere at dette er et selvstendig mål.

Disse medlemmer erkjenner at det vil være urimelig at denne bransjen får et fast fritak. Samtidig vil det være fornuftig at bransjen får tid til å fullføre de omstrukturerings prosesser som er påbegynt og planlagt. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at refusjonsordningen videreføres i et år, frem til 1.november 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Refusjon av dokumentavgift ved sammenslåing av energiverk og ved omdannelse av kommunale energiverk til aksjeselskaper videreføres frem til 1.november 1999.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5565 post 70 på kr2640000000, som er kr140000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

«Refusjon av dokumentavgift ved sammenslåing av energiverk og ved omdannelse av kommunale energiverk til aksjeselskaper videreføres.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5565 post 70 på kr2650000000, som er kr150000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til sine merknader foran og fremmer følgende forslag:

«Dokumentavgift

§ 2 ny bokstav g og nytt romertall II utgår.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til dokumentavgift for budsjetterminen 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag i Budsjett-innst. S. nr. 1. (1997-98) der de foreslo en reduksjon i denne avgiften, for 1999 foreslår disse medlemmer at dokumentavgiften reduseres med 0,1 prosentpoeng til 2,4 pst. Disse medlemmer vil påpeke at denne avgiften i de fleste tilfeller påføres unge mennesker i etableringsfasen. Selv om en slik avgift har en lav prosentsats vil den raskt komme opp i store summer i forbindelse med tinglysing av boliger. I de fleste tilfeller vil den som skal betale avgiften måtte låne midler, et slikt lån vil selvfølgelig komme på toppen av de øvrige lån og derved bli mest rentebelastet. Disse medlemmer finner dette svært urimelig, spesielt med tanke på at det offentlige gjennom husbanken i stor grad subsidierer de samme menneskene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Dokumentavgift

§1 første ledd skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 12.desember 1975 nr. 59 betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,4 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst 250 kroner.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5565 post 70 på kr2640000000, som er kr140000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St. prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.19 Avgift på flyging (kap. 5580 post 72)

Sammendrag

Den internasjonale sivile luftfartsorganisasjonen (ICAO) har hevdet at den norske flyseteavgiften, i likhet med den tidligere passasjeravgiften, er i strid med Norges internasjonale forpliktelser i henhold til Chicago-konvensjonens art 15. Regjeringen anser imidlertid ikke at den norske seteavgiften kommer i en noe annen stilling i forhold til våre internasjonale forpliktelser enn de tidligere særavgiftene på luftfarten.

På grunnlag av henvendelser fra enkelte flyselskaper og EU-kommisjonen foretar ESA en undersøkelse om hvorvidt flyseteavgiften er i samsvar EØS-avtalen. Finansdepartementet har informert ESA om avgiften, men har foreløpig ikke mottatt noen tilbakemelding.

Regjeringen vil fastholde at overgangen fra flypassasjer- til flyseteavgift har vært en miljømessig gunstig omlegging, og Regjeringen foreslår derfor ikke noen endring i utformingen av flyseteavgiften. En vil imidlertid se nærmere på visse mulige uheldige utslag av avgiften, først og fremst i forbindelse med transitt- og transferpassasjerer. Regjeringen vil komme tilbake til dette spørsmålet i Revidert nasjonalbudsjett, med sikte på eventuelle endringer i 2. halvår 1999.

For å hindre sammenblanding av flyseteavgiften med de øremerkede luftfartsavgiftene som oppkreves i medhold av luftfartsloven, foreslås å endre avgiftens tittel fra «Flyseteavgift» til «Avgift på flyging».

Flyging med luftfartøy som er godkjent til befordring av 10 passasjerer eller mindre er i dag i henhold til Finansdepartementets forskrift ikke omfattet av avgiftsplikten. Fritaket foreslås innarbeidet i avgiftsvedtaket. Endringen gjennomføres ved ny bokstav c i §3. For øvrig vises til at det i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 1998, ble innført et fritak for avgiften ved flyging fra lufthavner i Finnmark, samt 6 kommuner i Nord-Troms.

Det foreslås at satsene for avgift på flyging prisjusteres for 1999. Prisjusteringen vil skje med virkning fra 1.april 1999. Tidspunktet for iverksettelse av avgiftsendringer på flytrafikk som vedtas i statsbudsjettet har også tidligere vært 1.april, og har sammenheng med flyselskapenes behov for tid til utarbeidelse av priskataloger m.v.

Forslag til avgiftssatser på flyging for 1999:

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98), der disse medlemmer gikk imot å innføre en seteavgift. Disse medlemmer foreslår å gjeninnføre passasjeravgiften fra 1. april 1999.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om flyseteavgift for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

D.

Fra 1.april 1999 skal §2 lyde:

• a) For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr109 pr. passasjer.

• b) For flyging i Norge mellom steder nevnt i §1 betales avgift med kr54,50 pr. passasjer.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5580 post 72 på kr 710000000, som er kr 230000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg til avgift på flyging for budsjetterminen 1999.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

«I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om flyseteavgift for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:

Fra 1. april 1999 skal § 2 lyde:

• a) For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr109 pr. sete.

• b) For flyging i Norge mellom steder nevnt i §1 betales avgift med kr54,50 pr. sete.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de i Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) primært gikk imot en omlegging til seteavgift. Videre foreslo disse medlemmer en reduksjon av avgiftene.

Disse medlemmer ser avgiften på flyseter som en ekstra byrde for enkeltmennesker og bedrifter rundt om i Norge. Disse medlemmervil poengtere at i et land som Norge, med store avstander mellom befolkningen i tillegg til lange avstander til markedet er det etter disse medlemmers syn spesielt uforståelig med en avgift som forsterker disse avstandskostnadene. Disse medlemmer har registret at begrunnelsene for denne avgiften var at flytrafikken skulle begrenses gjennom at reisene ble kanalisert til jernbane. Disse medlemmer vil påpeke at i den grad en slik avgift er med på og forandre reisemønstret vil det slå ut i at reisende velger andre transportmidler enn de som er mest hensiktsmessig, noe som vil være samfunnsøkonomisk ulønnsomt.

Disse medlemmer ønsker ikke å styre reisemønstret på en slik måte, for dissemedlemmer er det viktig at de reisende i størst mulig utstrekning velger den reisemåte som passer den enkelte best. Disse medlemmervil påpeke at de reisende på denne måten velger den mest kostnadseffektivt reisemåte.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at avgift på flyging avvikles.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I Stortingets særavgiftsvedtak av 17.juni 1998 for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endring:

Flyseteavgift utgår.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5580 post 72 på kr0, som er kr940000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader Budsjett-innst. S. nr. 1 (1997-98) hvor det fremgår at disse medlemmer primært gikk imot en omlegging til seteavgift. Disse medlemmer foreslo at passasjeravgiften kun skulle prisjusteres. Disse medlemmer viser til at denne avgiften ble innført for at det skulle bli en miljøgevinst ved at flere skulle ta tog. Dette har ikke skjedd. Høyre er primært imot denne avgiften da den er en ren fiskal avgift. Disse medlemmer foreslår å gjeninnføre passasjeravgiften fra 1.april 1999 prisjustert i forhold til regjeringen Jaglands forslag til budsjettet for 1998.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I Stortingets vedtak av 17.juni 1998 om flyseteavgift for budsjettterminen 1999 gjøres følgende endringer:

Fra 1. april 1999 skal § 2 lyde:

• a) For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr149 pr. passasjer.

• b) For flyging i Norge mellom steder nevnt i §1 betales avgift med kr74,50 pr. passasjer.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5580 post 72 på kr820000000, som er kr120000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.20 Avgift på kassetter (kap. 5581 post 70)

Sammendrag

Avgiftens nåværende utforming skaper store administrative og praktiske problemer. Av budsjettmessige hensyn foreslås imidlertid avgiften inntil videre opprettholdt. For 1999 foreslås satsene prisjustert. Avgiften på uinnspilte lydkassetter økes med 13 øre til 4,00 kroner pr. stk., og avgiften på uinnspilte videokassetter økes med 64 øre til 20,17 kroner pr. stk.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader under avsnitt 6.2.1 om grensehandel og smugling. Disse medlemmer er også enig med Regjeringen i at avgiftens nåværende utforming skaper store administrative og praktiske problemer. Disse medlemmer foreslår derfor at kassettavgiften avvikles, og at inntektsbortfallet kompenseres gjennom høyere avgifter på radio og fjernsynsmateriell, det vises ellers til merknader under avsnitt 6.21.

Disse medlemmer går inn for at det ikke fastsettes avgift på kassetter for 1999.

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5581 post 70 på kr 4000000, som er kr 41000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og TverrpolitiskFolkevalgte er enige med Regjeringen om at nåværende utforming av avgiften på kassetter skaper store administrative og praktiske problemer. Disse medlemmervil også understreke de problemer som er knyttet til den konkurransevridning som finner sted gjennom det forhold at produkter med samme anvendelsesområde har ulike avgifter. Disse medlemmer vil peke på at kassetter, på grunn av avgiftsforskjellene, forsterker grensehandel problematikken mellom Norge og Sverige. Disse medlemmerber med bakgrunn i dette Regjeringen om å fremme forslag om en avvikling av denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om en snarlig avvikling av avgiften på kassetter.»

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg til avgift på kassetter for budsjetterminen 1999.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

«Avgift på kassetter

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på uinnspilte lydkassettbånd og uinnspilte videokassettbånd etter disse satsene:

• a) for lydkassett: kr 4,00 pr. kassett,

• b) for videokassett: kr 20,17 pr. kassett.

Avgiften omfatter også delvis innspilte kassettbånd etter departementets nærmere bestemmelser.

Med kassettbånd menes også magnetbånd på spole tilpasset innbygging i kassett.

§ 2

Hvis det oppstår tvil om omfanget av og grunnlaget for avgiftsplikten, blir spørsmålet avgjort av departementet.

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) utelukkende kan brukes i dikteringsmaskiner,

• b) utelukkende kan brukes i datamaskiner,

• c) brukes til produksjon av lydbøker for blinde og svaksynte,

• d) brukes til produksjon av videoinnspillinger for døve og hørselssvekkede,

• e) fra importør, registrert tilvirker eller virksomhet som driver ervervsmessig innspilling av kassettbånd

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1,

• f) brukes til ervervsmessig innspilling,

• g) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Avgift på kassetter

§ 1

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på uinnspilte lydkassettbånd og uinnspilte videokassettbånd etter disse satsene:

• a) for lydkassett: kr 3,87 pr. kassett,

• b) for videokassett: kr 19,53 pr. kassett.

Avgiften omfatter også delvis innspilte kassettbånd etter departementets nærmere bestemmelser.

Med kassettbånd menes også magnetbånd på spole tilpasset innbygging i kassett.

§ 2

Hvis det oppstår tvil om omfanget av og grunnlaget for avgiftsplikten, blir spørsmålet avgjort av departementet.

§ 3

På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) utelukkende kan brukes i dikteringsmaskiner,

• b) utelukkende kan brukes i datamaskiner,

• c) brukes til produksjon av lydbøker for blinde og svaksynte,

• d) brukes til produksjon av videoinnspillinger for døve og hørselssvekkede,

• e) fra importør, registrert tilvirker eller virksomhet som driver ervervsmessig innspilling av kassettbånd

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart,

  • 3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser §24 nr. 1,

• f) brukes til ervervsmessig innspilling,

• g) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

§ 4

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 5

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5581 post 70 på kr44000000, som er kr1000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.21 Avgift på radio- og fjernsynsmateriell (kap. 5581 post 72)

Sammendrag

Avgiftens nåværende utforming skaper store administrative og praktiske problemer. Den teknologiske utviklingen bidrar til å forsterke de avgiftstekniske problemene. Av budsjettmessige hensyn foreslås avgiften videreført inntil videre. Departementet vil løpende vurdere avgiften i forhold til den teknologiske utviklingen. For 1999 foreslås verdiavgiften på 10,35 pst. videreført.

Komiteens merknader

Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalde sluttar seg til Regjeringa sitt framlegg til avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v. for budsjetterminen 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte sier seg enig med Regjeringen i at den nåværende utformingen av avgiften på radio- og fjernsynsmateriell skaper store administrative og praktiske problemer. Den teknologiske utviklingen bidrar til å forsterke de avgiftstekniske problemene. Disse medlemmer vil understreke den sterke bransjeglidningen innenfor salg av multimediaprodukter som finner sted. Det nåværende avgiftsregime fører etter disse medlemmers syn til en konkurransevridning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at den teknologiske utviklingen tilsier at grunnlaget for avgiften på radio- og fjernsynsmateriell utvides til også å omfatte multimediaprodukter. Disse medlemmer ber Regjeringen utrede en slik utvidelse av grunnlaget for avgiften og komme tilbake til Stortinget med forslag i samband med neste års budsjett. Disse medlemmer viser til sine merknader under avsnitt 6.20 om avvikling av kassettavgiften. På grunnlag av dette foreslår disse medlemmer en økning i avgiftssatsen for radio og fjernsynsmateriell fra 10,35 pst. av verdien i Regjeringens forslag til 11,9 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v.

§1 første ledd, første punktum skal lyde:

Fra 1.januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på radio- og fjernsynsmateriell m.v., etter en avgiftssats på 11,9 pst.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5581 post 72 på kr 352000000, som er kr 41000000 høyere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlemmerfra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte mener derfor at avgiften bør utfases gjennom en planlagt avvikling.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem et forslag til en snarlig avvikling av avgiften på radio- og fjernsynsmateriell.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag i Budsjett-innst. S. II (1997-98) og foreslår at denne avgiften oppheves fra 1.januar 1999.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Avgift på radio- og fjernsynsmateriell utgår.»

Dette er i samsvar med dette medlems forslag til bevilgning under kap. 5581 post 72 på kr0, som er kr311000000 lavere enn Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 1998-99).

Komiteens flertall, alle untatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til sine merknader foran og fremmer følgende forslag:

«Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v.

§ 1 første ledd første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19.mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på radio- og fjernsynsmateriell m.v., etter en avgiftssats på 10,35 pst.»

6.22 Avgifter i telesektoren (kap. 5583)

Sammendrag

For 1998 ga Stortinget Samferdselsdepartementet hjemmel til å kunne fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av DCS 1800 (DCS 1800 er i likhet med GSM en standard for digital mobiltelefoni, men med høyere frekvenser enn GSM), samt forestå salg av 5-sifrede telefonnummer. I samsvar med dette oppkreves i dag en årlig frekvensavgift med 1 mill. kroner pr. Mhz for konsesjoner knyttet til drift av DCS 1800 systemet.

Det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som skal vurdere prising av frekvenser i en bredere sammenheng. Inntil dette arbeidet er sluttført, foreslås det at avgiftene videreføres for 1999.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til Regjeringens forslag til videreføring av avgiftene i telesektoren for 1999.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i avsnitt 1.1 i denne innstilling og foreslår at avgiften knyttet til frekvenser til drift av DCS 1800 fjernes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 1999

Andre avgiftsvedtak utgår.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5583 post 70 på kr44000000, som er kr 1000000 lavere enn det Regjeringen foreslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

6.23 Konjunkturavgift på investeringer i nye bygg og anlegg m.v.

Sammendrag

I Stortingets vedtak av 19.juni 1998 bes Regjeringen, i forbindelse med Statsbudsjettet for 1999, å komme med forslag til regler som er basert på følgende:

«Det vert innført ei tidsavgrensa konjunkturavgift på investeringar på 5 pst, slik det er gjort greie for i St meld nr 2 (1997-98), med følgjande avgrensningar:

• – avgifta skal vurderast kvart år ut frå konjunktursituasjonen,

• – avgifta skal berre gjelde nybygg,

• – avgifta skal ikkje gjelde bygging av barnehagar, omsorgsbustader og sjukeheimar,

• – avgifta skal ikkje omfatte tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark.»

Det foreslås pålagt en konjunkturavgift i samsvar med dette, men slik at også særskilte driftsmidler i kraftforetak omfattes. I omtalen i Revidert nasjonalbudsjett 1998 ble avgiftsgrunnlaget knyttet til driftsmidler i saldogruppe g og h i skatteloven §44 A-2, dvs. bygg og anlegg m.v. Særskilte driftsmidler i kraftforetak som avskrives lineært etter skatteloven §44 A-11 nr. 1 ville med en slik avgrensning være unntatt fra konjunkturavgiften. Dette var ikke tilsiktet, og foreslås rettet opp.

Avgiftsgrunnlaget foreslås knyttet til erverv av avskrivbare driftsmidler som inngår i saldogruppene g og h i skatteloven §44 A-2, dvs. bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.v. og elektroteknisk utrustning i kraftforetak (boktav g) og forretningsbygg (bokstav h), samt til erverv av driftsmidler som avskrives lineært etter skatteloven §44 A-11 nr. 1 (særskilte driftsmidler i kraftforetak). Avgiften vil bare omfatte erverv av nyoppførte driftsmidler, samt påkostninger på nye og eldre driftsmidler i nevnte avskrivningsgrupper. Tomtedelen av et bygningsprosjekt er ikke avskrivbar, og inngår ikke i saldoføring og avgiftsgrunnlag. Også erverv av eldre bygg faller utenfor avgiftsplikten.

Med erverv forstås både tilfeller der en byggherre m.v. og der erverver selv oppfører driftsmidlet. Generelt er det byggherren, ikke oppførende entreprenør, som blir avgiftspliktig. Bare skattepliktige byggherrer vil omfattes av avgiftsplikten. Dette innebærer at virksomhet i offentlig sektor som er fritatt for skatteplikt, ikke vil omfattes av avgiften. Skattepliktig offentlig eid virksomhet, som f.eks. offentlig eide kraftforetak og statsforetak som statsforetaksloven gjelder for, vil omfattes av avgiften.

I samsvar med Stortingets tidligere behandling, foreslås unntak fra avgiften ved erverv av eller påkostninger på driftsmidler til bruk som barnehager, omsorgsboliger og sykehjem. Unntak fra avgiften foreslås også for erverv og påkostninger på driftsmidler i tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark.

Regjeringen foreslår at avgiften settes til 5 pst., som anslagsvis gir et påløpt proveny i 1999 på anslagsvis 1,4 mrd. kroner. Avgiften skal vurderes løpende ut fra konjunktursituasjonen.

Konjunkturavgiften skal omfatte alle næringer. I fiskerinæringen kan imidlertid bygnings- og anleggsmessige pålegg til eldre bedrift som følge av EØS-avtalen, være særlig tyngende. Når et slikt pålegg går lengre enn det en tidligere ville ha fastsatt som nasjonale krav til bygg og anlegg i denne sektoren, bør de byggekostnadene som klart har sammenheng med pålegget, fritas for konjunkturavgift. Et slikt sterkt avgrenset fritak foreslås utformet som en fullmakt til Finansdepartementet om å kunne fastsette nærmere regler i forskrift. Departementet antar at forskriften bør baseres på at fiskerifaglig myndighet attesterer de konkrete investeringer i bygg og anlegg som byggherren har hatt som følge av pålegget, og at den næringsdrivende og avgiftsmyndigheten legger denne attestasjonen til grunn for avgrensningen av konjunkturavgift på det konkrete objektet.

Avgiften vil gjelde erverv av nyoppførte driftsmidler og påkostninger fra 1.januar 1999. Det er uten betydning om investeringsprosjektet er igangsatt før nyttår. Avgiftsplikten gjelder hele investeringsbeløpet, selv om noe av dette er påløpt på grunn av arbeider i 1998. I samsvar med opplegget i Revidert nasjonalbudsjett 1998 som ble fremlagt i 15.mai 1998, foreslås unntak fra avgiftsplikten for investeringer som er bindende kontrahert før 15.mai 1998. Tilsvarende fritas egen oppføring av bygg, dvs. at samme foretak er både byggherre og entreprenør, når oppføringen er igangsatt før 15.mai 1998. Dette generelle fritaket omfatter også investeringskostnadene etter denne datoen, når kostnadene må anses som en del av et prosjekt som er kontrahert eller igangsatt før 15.mai 1998.

Avgiften samordnes ikke med andre skatte- eller avgiftsgrunnlag, og avgiftsplikten påløper selv om virksomheten går med underskudd. Avgiften kan ikke utgiftsføres direkte ved inntektsbeskatningen, men må aktiveres sammen med den aktuelle investering som tillegg til kostprisen. Avgiften kommer dermed til fradrag gjennom avskrivninger. Fordi avgiften må anses påløpt i investeringsåret selv om den forfaller året etter, jf. nedenfor, kan aktiveringen skje for investeringsåret (ferdigstillingsåret). Avskrivningsfradrag for avgiften kan dermed påbegynnes for dette året, dvs. ved bruksstart. Den del av samlet saldobeløp som aktivert konjunkturavgift vil utgjøre for et bygg, skal ikke inngå i avgiftsgrunnlaget for bygget. Avgiften vil heller ikke påvirke beregningen av merverdiavgift og eventuell investeringsavgift på bygget.

Etter utgangen av ervervsåret skal avgiftsgrunnlaget og avgiftsberegningen deklares av de avgiftspliktige samtidig med betaling av avgiften. Fristen for dette foreslås fastsatt i forskrift. En tar sikte på å sette fristen til utgangen av februar 2000 for avgiftsåret 1999. Foretaket vil da ha god oversikt over samlede, avgiftspliktige investeringer i 1999, selv om fristen for å avlegge regnskap og selvangivelse kan være forlenget utover februar 2000. Det foreslås også at det etter forskrift kan fastsettes oppgaveskjema m.v. som skal nyttes ved avgiftsoppgjøret.

Også organiseringen av avgiftsmyndigheten og dens gjøremål foreslås fastsatt i forskrift. En mulighet er at fylkesskattekontoret skal være avgiftsmyndighet, og at skattefogden skal være innkrevingsmyndighet, men også andre alternativer vil bli vurdert.

Avgiftsordningen foreslås fastsatt i plenarvedtak (avgiftsvedtak) etter Grunnloven §75a. Som supplement til avgiftsvedtak og forskrift i medhold at vedtaket vil lov av 19.mai 1933 nr. 11 om særavgifter (særavgiftsloven) gjelde. Men loven står tilbake for bestemmelsene i avgiftsvedtaket og tilknyttet forskrift. Særavgiftsloven regulerer bl.a. renter og tvangsinndriving ved betalingsmislighold, tilleggsavgift og straffansvar ved uriktig eller uteblitt avgiftsoppgave m.v.

Det vises til forslag til vedtak om konjunkturavgift på investeringer i nye bygg og anlegg for budsjetterminen 1999.

Komiteens merknader

Komiteen går imot Regjeringens forslag om konjukturavgift på investeringer i nye bygg og anlegg m.v. for budsjettterminen 1999.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, viser til de økte pris- og kostnadsanslagene for 1999, og mener det bør utvises varsomhet med avgiftsøkninger som innebærer økte kostnader for næringslivet. Videre viser disse medlemmer til informasjon, bl.a. brev fra Arbeidsdirektoratet, som tyder på at bygg- og anleggssektoren kan stå overfor en svakere utvikling neste år enn for inneværende år. Disse medlemmer går derfor mot Regjeringens forslag om å innføre en konjunkturavgift på investeringer i nye bygg og anlegg m.v.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at det har skjedd store endringer i byggebransjen den senere tiden. Det høye rentenivået har allerede ført til nedgang i byggevirksomheten.

Høykonjunkturen i byggesektoren har allerede passert toppen. En konjunkturavgift vil derfor nå bidra til å forsterke en begynnende nedgangskonjunktur. Avgiften vil også først slå ut i de prosjekter som har den minste lønnsomhetsmarginen. I områder med god lønnsomhet vurderer disse medlemmer det som sannsynlig at avgiften blir veltet over på leietagere og dermed føre til et enda høyere leienivå. Videre er det nødvendig å understreke at Staten selv har bidratt til at byggeaktiviteten blir mindre neste år som følge av at store statlige byggeprosjekter er i ferd med å ferdigstilles. Disse medlemmer vil følgelig gå imot å innføre en konjukturavgift.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sine merknader under avsnitt 1.1 og Budsjett-innst. S. I avsnitt 2.1.2 om konjunkturavgiften og konjunktursituasjonen. Disse medlemmer foreslår at konjunkturavgiften for budsjetterminen 1999 ikke iverksettes.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at flere store offentlige byggeoppdrag er i ferd med å avsluttes uten at nye vil bli satt i gang og til brev fra Arbeidsdirektoratet som tyder på at bygg- og anleggssektoren står overfor en nedgangskonjunktur. Dette medlem mener at dette virkemiddelet kunne ha hatt en hensikt om det ble satt i verk for 1 eller 2 år siden, men at det nå kan bidra til å forsterke en utvikling i retning av ny ledighet blant bygningsarbeidere. På denne bakgrunn går dette medlem imot å innføre en konjunkturavgift på investeringer i nye bygg og anlegg m.v.

6.24 Miljøavgifter i landbruket (kap. 5545)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Landbruksdepartementet

Landbrukstilsynet krev inn miljøavgiftene saman med dei ordinære kontrollgebyra. Ein legg til grunn av miljøavgiftene for kunstgjødsel for 1999 blir ført vidare på same nivå som i 1998, dvs. 1,21 kroner pr. kg nitrogen og 2,30 kroner pr. kg fosfor.

For plantevernmiddel tek ein sikte på å leggje om avgiftssystemet ved å gå over frå avgift basert på omsetningsverdi til avgift basert på normerte arealdosar og differensiert etter midla sin risiko for helse- og miljøskadar. Arbeidsgruppa har foreslått ein gradvis auke i avgifta til eit nivå 7-8 gonger høgare enn i 1998 for at avgifta skal få tilstrekkeleg effekt. Departementet vil vurdere ei vidare opptrapping i samband med dei årlege budsjettframlegga. Avgifta for 1998 vil omrekna etter det nye systemet tilsvara eit nivå på om lag 1,30 kroner/daa/behandling. For 1999 gjer ein framlegg om å auke avgifta fra 22 til 45 mill. kroner. Jordbruksavtalepartane legg til grunn at det blir kompensert for heile avgifta ved tilbakeføring og tydeleggjering innanfor ramma for jordbruksavtala f.o.m. 1999, jf. St.prp. nr. 67 (1997-98). Ein vil komme attende til korleis opptrapping av avgifta og kompensasjon for auka kostnader i næringa skal gjennomførast. For nærare omtale av handlingsplanen knytt til plantevern viser ein til programkategori 15.10 i St.prp. nr. 1 (1998-99) Landbruksdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at arbeidsgruppen har foreslått en gradvis økning av avgiften på plantemiddel til et nivå 7-8 ganger høyere enn i dag. Disse medlemmer tar dette til orientering og vil ta stilling til dette ved de årlige budsjett behandlinger, for øvrig slutter disse medlemmer seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at som en del av Høyres samlede jordbrukspolitikk inngår å avvikle kunstgjødselavgiften.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Miljøavgiftene for kunstgjødsel utgår med virkning fra og med 1.januar 1999.»

Dette er i samsvar med disse medlemmers forslag til bevilgning under kap. 5545 post 70 på kr14675000, som er kr150500000 lavere enn det Regjeringen forslår i St.prp. nr. 1 (1998-99), jf. avsnitt 8 nedenfor.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å fremme et mer miljøvennlig landbruk og går derfor inn for å trappe opp inntektene fra avgiftene på kunstgjødsel og plantevernmiddel. Sosialistisk Venstreparti vil overføre inntektsøkningen av dette i sin helhet til støtte for miljøtiltak i landbruket, jf. Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett med økning på 40 millioner på kap. 1140.

6.25 Oversikt over satsforslag

Nedenfor gis en oversikt over de ulike fraksjoners forslag til særavgiffssatser for 1999. For en oversikt over de tilhørende bevilgningsforslag vises til kap. 8 nedenfor.

Forslag til særavgiftssatser for 1999

1) Prisjustering

2) Ingen prisjustering

3) Pr. passasjer

4) For kombibiler inntil 5000 kg

5) 12 øre pr. vol.pst. og liter i stedet for 3,3 pst. økning av satsene.

6) Med fritak av investeringsavgift