10.1 Avkastningskrav og utbyttepolitikk m.v.

Sammendrag fra Gul bok

Statens samlede inntekter fra utbytte vil med foreliggende resultatanslag utgjøre om lag 4568,6 mill. kroner. Dette er en reduksjon i forhold til vedtatt budsjett 1998 på 1571,3 mill. kroner. Reduksjonen har særlig sammenheng med at det for 1999 budsjetteres med et utbytte fra Statoil som ligger 1440 mill. kroner lavere enn i vedtatt budsjett 1998. Det vises til nærmere omtale av utbytteforslagene i de enkelte departementers budsjettproposisjoner.

Omfanget av det statlige eierskapet i næringslivet stiller krav om retningslinjer bl.a. for utbyttepolitikk og avkastningskrav. I St.meld. nr. 40 (1997-98) om eierskap i næringslivet har Regjeringen slått fast viktige hovedprinsipper for styring av statlige selskaper gjennom utbyttepolitikk og avkastningskrav. Det legges til grunn at de statlige selskapene i denne sammenheng skal kunne drive sin virksomhet etter de samme retningslinjer som de private bedriftene de konkurrerer med.

Regjeringen vil med utgangspunkt i disse hovedprinsippene arbeide videre med en konkretisering av de generelle retningslinjene for styring av statlige selskaper, herunder avkastningskrav og utbyttepolitikk. Utarbeidelse av funksjonelle krav til økonomireglementets bestemmelser om styring av statlige selskaper vil måtte avvente dette arbeidet.

Tabellen nedenfor viser forslagene til bevilgning under rammeområde 24, jf. St.prp. nr. 1 (1998-99) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1998-99).

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 24

(Utbytte m.v.)

Inntekter i hele kroner

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringspartienes forslag i sitt justerte budsjettopplegg om økt utbytte fra Telenor, Statnett, Kommunalbanken (ved omgjøring til AS), Statens skogplanteskoler og VESO A/S, til sammen 685 mill. kroner.

Disse medlemmer registrerer at sentrumspartienes forslag bryter med gjeldende utbyttepolitikk for flere av disse selskapene. I Telenors tilfelle oppjusteres resultatanslaget med 300 mill. kroner for 1998. Hele resultatforbedringen trekkes inn i form av økt utbytte. Utbytteandelen for Telenor blir dermed 65-70 pst. ifølge finansministerens svarbrev til Arbeiderpartiets stortingsgruppe av 14.november 1998. IStatnetts tilfelle økes utbytteandelen til 78 pst., uten at finansministeren i sitt svar har noe oppjustert resultatanslag å vise til.

Disse medlemmer viser til at sentrumspartiene og Regjeringen på denne måten fører en uansvarlig utbyttepolitikk og mener dette står i sterk strid med de retningslinjer som ligger til grunn for utbyttepolitikken.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsforslaget, hvor det foreslås at utbyttet økes med 695 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Utbytte fra Telenor økes med 300 mill. kroner. Utbytte fra Statsnett økes med 125 mill. kroner. Utbytte ved omdanning av Kommunalbanken til AS blir 250 mill. kroner. Utbytte fra Statens skogplanteskoler økes med 15 mill. kroner, og utbytte fra Veso A/S økes med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte avventer et forslag fra Regjeringen vedrørende generelle prinsipper for avkastningskrav og utbyttepolitikk for statlige selskaper. For ukontroversielle deler av statens forretningsdrift, kan det være hensiktsmessig å ha slike generelle prinsipper å forholde seg til. Disse medlemmer viser imidlertid for øvrig til at utbyttepolitikken generelt i næringslivet varierer sterkt mellom selskap avhengig av bransje, vekstmuligheter, modenhet og særskilte situasjoner. Å utvikle en felles utbyttepolitikk for alle selskap der staten har helt eller dominerende eierskap, synes derfor som et lite praktisk utgangspunkt.

Disse medlemmer mener det likevel er viktig for staten som eier å ha et bevisst forhold til den kapital som er investert i statlig kontrollert virksomhet. Slik kapital må gjøres til gjenstand for en risikovurdering og utsettes for et avkastningskrav dersom man først har funnet det hensiktsmessig å gi selskapet en eierform som gjør utbytte naturlig og mulig. Avkastningskravet er en måte å sikre at selskapet forvalter statens kapital - som har mange andre, alternative bruksområder - på en måte som tar hensyn til statens behov for midler til andre prioriterte områder.

Disse medlemmer vil peke på at det er viktig å skille mellom avkastningskravet og kravet til utbytte. Det er avkastningskravet som vil ha mest innflytelse på den måte selskapet driver sin virksomhet. Statens formue forandres i prinsippet ikke av hvorvidt kapitalen blir værende igjen i selskapet eller hvorvidt den betales til statskassen som utbytte. Blir kapitalen værende igjen i selskapet, øker selskapets verdi og kravet til fremtidig avkastning bør økes tilsvarende. Blir kapitalen tilført statskassen, kan den disponeres til andre formål, men statens formue øker ikke av den grunn.

Disse medlemmer vil peke på at potensialet for fremtidig verdiskaping likevel kan påvirkes, fordi midlene kan allokeres til andre områder der den samfunnsøkonomiske avkastningen er høyere.

Normalt vil et styre i et selskap søke å formulere en generell utbyttepolitikk som er tilpasset selskapets kapital- og forretningssituasjon. Eieren vil så i generalforsamling kunne ta stilling til en slik foreslått utbytte politikk, og signalisere ønske om endringer i denne. Disse medlemmer mener det vil påhvile staten som eier et sterkt ansvar for å gi slike signaler til selskapene.

Samtidig kan ekstraordinære forhold påvirke utbyttesituasjonen fra ett år til et annet på like kort tid i et privat selskap som hva som blir mange statlige selskap til del gjennom Stortingets budsjettbehandling. Kravet om forutsigbarhet og generelle prinsipper må derfor til enhver tid sees i sammenheng med det enkelte selskap særskilte situasjon.

Det er lite trolig at en generell utbyttepolitikk vil fjerne ulike politiske oppfatninger av både risikoen som ligger i en statlig kontrollert virksomhet, og det avkastningskrav som med rimelighet kan stilles til virksomheten. Disse medlemmer erkjenner også at det ofte vil være uenighet om staten prinsipielt sett skal være engasjert i den enkelte virksomhet. Det gjør at selv enighet om generelle prinsipper om avkastnings- og utbyttepolitikk kan gi uenighet om dens anvendelse og tolkning for forskjellige statlige selskaper.

Disse medlemmer har gjennomgått de utbytteforslag som er foreslått fra Regjeringen, og har lagt til grunn at selskapene kan grupperes i tre hovedgrupper:

• 1. Selskap som har mer kapital enn det som er nødvendig for å løse den virksomhet man politisk sett mener selskapet skal være engasjert i. I slike tilfelle kan utbyttepolitikken brukes for å trekke inn overflødig kapital fra selskapet, bl.a. for å gjøre det enklere å gi tilfredsstillende avkastning på den kapitalen som blir igjen. Dette har vært gjort tidligere, og har klare paralleller i privat næringsliv. Gjennom ekstraordinære utbytter, jevnt høyre utbygger eller tilbakekjøp av egne aksjer/nedsettelse av aksjekapitalen vil private selskap ha mulighet til å tilpasse sin egenkapital til et lavere virksomhetsnivå, lavere risiko e.l.

• 2. Selskap som har lite kapital i forhold til de oppgaver som skal løses, eller i forhold til den risiko selskapet løper. I slike tilfeller vil lavt eller intet utbytte være et alternativ til å tilføre virksomheten kapital fra den løpende budsjetteringen. Et slikt lavt utbyttekrav må likevel gjøres til gjenstand for den samme vurdering av alternativ kapitalbruk som tilførsel av ny kapital ville forutsette. Uansett om kapitalen holdes tilbake i selskapet eller bevilges særskilt, har staten de samme alternative formål å bruke midlene på. Som nevnt forandres heller ikke statens formue av hvorvidt det betales utbytte, eller om midlene holdes tilbake i selskapet.

• 3. Selskap som vurderes å kunne holde en jevn utbyttepolitikk, der risiko og selskapets drift gjør det naturlig å gi en nokså stabil ramme for utbyttepolitikken, på linje med den selskapet ville møtt med en privat eierform, eller på linje med den andre selskap i bransjen møter.

Disse medlemmer vil peke på at det vil kunne være politisk uenighet om hvilken kategori et selskap bør falle inn under.

For mange selskap vil det være mulig å legge til grunn en alternativ markedsverdi. I slike tilfelle bør det etter disse medlemmers oppfatning være markedsverdien, og ikke en bokført egenkapital, som ligger til grunn for utbyttekravet. Det er disse medlemmers oppfatning at markedsverdien i slike tilfelle representerer den alternative verdien av statens kapitalbinding i selskapet, og dermed de verdiene som kunne ha vært satt inn på å løse prioriterte oppgaver det offentlige har ansvaret for.

Disse medlemmer avventer forslaget fra Regjeringen for en nærmere gjennomgang av prinsippene for avkastningskrav og utbyttepolitikk for statlige selskaper.

Disse medlemmer viser for øvrig til St.prp. nr. 1 (1998-99) om utbyttepolitikken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner ingen grunn til å endre på de anslag som regjeringen har lagt til grunn for utbytte fra statseide eller deleide selskaper, men vil understreke det viktige i at statens avkastningskrav står i et korrekt forhold til den betydelige egenkapital staten har i en rekke selskaper. Disse medlemmer mener dog det er nødvendig at utbytte fastsettes i henhold til aksjeloven også i bedrifter der staten er aksjonær.

10.2 Norges Kommunalbank

10.2.1 Garantiprovisjon kap. 5316 post 70

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Kommunal- og regionaldepartementet

Kommunalbanken har siden 1996 betalt garantiprovisjon til staten av bankens innlån. Satsen på garantiprovisjonen ble etter vedtak i Stortinget i juni i år nedsatt fra 0,15 pst. til 0,1 pst for 1998. Provisjonen beregnes på grunnlag av gjennomsnittlig opplåning i løpet av året med visse fradrag. Med en sats på garantiprovisjonen på 0,1 pst i 1998, er det anslått at det vil bli innbetalt 25 mill. kroner i garantiprovisjon i 1999.

Regjeringen foreslår samme sats for garantiprovisjonen i 1999 som i 1998, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til sats for garantiprovisjon fra Kommunalbanken i 1999, jf. vedtak II under rammeområde 24. Komiteen slutter seg videre til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5316 post 70.

10.2.2 Renter kap. 5616 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Kommunal- og regionaldepartementet

I henhold til kommunalbankloven betaler Kommunalbanken renter for statens del av grunnfondet, og staten betaler på sin side renter for den delen av grunnfondet som det er utstedt avdragsfrie grunnfonds-obligasjoner for. Det budsjetteres med netto renter av grunnfondet, dvs banken betaler bare renter til staten av den delen av grunnfondet som staten har betalt inn kontant, dvs. av 20 mill. kroner. Den renten som Kommunalbanken skal betale i 1999, er etter en sats på 5,2 pst. som tilsvarer anslag på gjennomsnittlig rente i 1998 på 5 års statsobligasjoner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5616 post 80.

10.2.3 Utbytte kap. 5616 post 81

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Kommunal- og regionaldepartementet

Utbyttet som Kommunalbanken skal betale til staten, blir fastsatt med utgangspunkt i bankens ansvarlige egenkapital på om lag 220 mill. kroner og et avkastningskrav på 4 pst. over risikofri rente. Kommunalbanken hadde i 1997 en avkastning på 7,8 pst., som var 4,1 pst. over risikofri rente.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5616 post 81.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99) avsnitt 4.5.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte budsjettforslaget fra sentrumspartiene. Disse medlemmer viser til omtale av rammeområde 22 i Budsjett-innst. S. I (1998-99), pkt. 3.2.22.2.

10.3 Innskuddskapital i Posten Norge BA kap. 5618

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Samferdselsdepartementet

Ved behandlingen av St.prp. nr. 15, jf. Innst. S. nr. 57 (1997-98) ble budsjettert utbytte fra Posten for 1998 redusert fra 72 mill. kroner til null.

For 1999 legger Samferdselsdepartementet til grunn at det skal utbetales et utbytte på 30 pst. av selskapets overskudd etter skatt. Ut fra siste resultatprognose for regnskapsåret 1998 budsjetteres det etter dette med et utbytte på om lag 86,0 mill. kroner i 1999. Endelig utbytte vil bli fastsatt av generalforsamlingen i Posten Norge BA.

Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til avkastningskrav og langsiktig utbyttepolitikk for Posten i stortingsmeldingen om Postens virksomhet senere i høst.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5618 post 80.

10.4 Grunnfondskapital i Postbanken BA kap. 5622

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Samferdselsdepartementet

Statens utbytte fra Postbanken ble i 1998 fastsatt som en andel av bankens samlede egenkapital.

De konjunkturelle resultatsvingninger for Postbanken vil i første rekke være knyttet til endringer i rentenivå. Med den renteøkning som har vært i 1998, ligger Postbanken an til å få et betydelig svakere resultat enn opprinnelig budsjettert. Ut fra siste resultatprognose for regnskapsåret 1998 og etter en samlet vurdering, foreslås et utbytte på om lag 60 mill. kroner i 1999. Endelig utbytte vil bli fastsatt av årsmøtet i Postbanken BA.

Når det gjelder spørsmålet om en mulig fusjon mellom Fokus bank, Kreditkassen og Postbanken, vises det til nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet for 1999. I brev 6.oktober 1998 fra samferdselsministeren heter det om dette:

«Samferdselsdepartementet viser til at dersom det blir aktuelt med en slik fusjon, vil dette bl.a.påvirke spørsmålet om utbytte fra Postbanken for 1999. Regjeringen vil i så fall komme tilbake til Stortinget vedr. dette spørsmålet og eventuelle andre budsjettmessige virkninger av en slik fusjon.»

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5622 post 80.

10.5 Aksjer i SAS Norge ASA, utbytte kap. 5623 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Samferdselsdepartementet

Staten v/Samferdselsdepartementet eier 23500 000 aksjer à kr10 i SAS Norge ASA, tilsvarende 50 pst. av aksjekapitalen i selskapet.

For 1997 mottok staten i 1998 et utbytte på kr3,70 pr. aksje, tilsvarende 86,95 mill. kroner.

Budsjettforslaget for 1999 er budsjetteknisk basert på samme utbytte for staten som lagt til grunn i vedtatt budsjett 1998. Det understrekes at faktisk utbytte fra selskapet vil bli fastsatt av dets generalforsamling i samsvar med aksjelovens bestemmelser, og at det budsjettmessige utbytteanslaget her er helt uforpliktende for statens representanter i generalforsamlingen.

SAS Norge ASA er nærmere omtalt i et eget vedlegg om Samferdselsdepartementet og dets etaters deltakelse i aksjeselskaper m.v.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5623 post 80.

10.6 Aksjer i Telenor AS, utbytte kap. 5640 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Samferdselsdepartementet

Det budsjetteres med et utbytte på om lag 375 mill. kroner i 1999. Endelig utbytte vil bli fastsatt av Telenor AS"s generalforsamling. Av finanspolitiske grunner er utbytteandelen av forventet overskudd i 1998 høyere enn vedtatt utbyttepolitikk.

Telenorkonsernet oppnådde i 1997 en bokført egenkapitalavkastning på 12,9 pst. mot 17,8 pst. i 1996. Nedgangen har sammenheng med at Telenor er inne i en internasjonal ekspansjonsfase med store investeringer som i en overgangsperiode vil gi negative bidrag til resultatregnskapet. Eksterne verdivurderinger, som er utført på oppdrag av Samferdselsdepartementet, viser på sin side at det har vært en betydelig verdistigning i Telenor det siste året. Markedsverdien av Telenors egenkapital pr. juni 1998 anslås til mellom 40 og 50 mrd. kroner, en økning fra 24-30 mrd. kroner fra 1997. Dette gir en verdistigning på 67 pst. basert på gjennomsnittsverdiene. Den høye avkastningen skyldes for en stor del en kraftig generell økning i markedsverdien av teleselskaper internasjonalt, men også betydelig resultatframgang innen visse forretningsområder.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte budsjettforslaget fra sentrumspartiene. Disse medlemmer viser videre til den verdistigning det har vært i Telenor det siste året, foreslår i samråd med Regjeringen at utbyttet fra Telenor økes med 300 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5640 post 80.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under utbyttepolitikken, kapittel 10.1. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte ønsker ikke å akseptere det meget lave forslaget til utbytte fra Telenor som Regjeringen foreslår. Disse medlemmer mener skattebetalernes penger ikke skal brukes på Telenors ekspansjon utenfor Norge. Dersom en slik ekspansjon er lønnsom og ønskelig, bør kapital hentes i markedet fra private investorer. Dette vil samtidig gi en nødvendig kontroll av lønnsomheten i en utenlandssatsing.

Det budsjetteres med et utbytte for Telenor på om lag 375 mill. kroner i 1999. At telenorkonsernet er inne i en internasjonal ekspansjonsfase med store investeringer som i en overgangsperiode vil gi negative bidrag til resultatregnskapet kan ikke være avgjørende ved fastsettelse av utbyttet. I det bildet hører med at eksterne verdivurderinger, som er utført på oppdrag av Samferdselsdepartementet, viser at det har vært en betydelig verdistigning i Telenor det siste året. Markedsverdien av Telenors egenkapital pr. juni 1998 anslås til mellom 40 og 50 mrd. kroner, en økning fra 24-30 mrd. kroner fra 1997. Dette gir en verdistigning på 67pst. basert på gjennomsnittsverdiene.

Disse medlemmer legger til grunn at statens investeringer i Telenor AS ikke skal gi rom for nevneverdig ekspansjon utenfor Norge. Slik kapital kan med fordel hentes i markedet, slik Telenors norske og utenlandske konkurrenter gjør det. De særskilte kostander Telenor AS har ved å tilfredsstille nasjonale oppgaver på ikke-markedsmessige vilkår kan dessuten dekkes over egne budsjettposter, etter spesifikasjon.

Disse medlemmer ser derfor ikke behov for å holde tilbake overskudd i Telenor for virksomheten i 1998. Disse medlemmer vil i stedet gi Telenor anledning til å hente all den kapital selskapet ønsker i en offentlig emisjon i løpet av 1999, og vil kombinere dette med et spredningssalg av deler av det statlige eierskapet. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer at man øker utbytte fra Telenor med kr325000000.

Disse medlemmer er klar over at en slik utbytte politikk vil kunne gi Telenor et sterkt konkurransemessig behov for å hente inn kapital fra andre kilder. Dette er ikke en ulempe, men en delvis begrunnelse, for det forslag disse medlemmer fremmer. Slik disse medlemmer ser det, viser dagens budsjettsituasjon nettopp hvordan en foreldet oppfating av behovet for statlig eierskap hindrer staten i å disponere midler til formål som er viktigere for den allmenne velferd i samfunnet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det såkalte justerte sentrumsopplegget som innebærer et forslag om økt utbytte på Telenor på 300 mill. kroner. Dette medlem finner denne type utbyttepolitikk helt uansvarlig, og i strid med gjeldende utbytteregler for statens selskaper. Dette vil dessverre bidra til at presset på Telenor for å privatiseres forsterkes, ved at Telenors langsiktige forretningsmessige planlegging vanskeliggjøres ved denne typen budsjettsalderinger.

10.7 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Nærings- og handelsdepartementet

Oversikt over bevilgningsforslagene under kap. 5620 (i 1000 kroner)

10.7.1 Renter, grunnfinansieringsordningen kap. 5620 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Nærings- og handelsdepartementet

SND kan foreta innlån til valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer renten på statspapirer med tilsvarende. Renteinntektene til statskassa foreslås økt med 28 mill. kroner i forhold til revidert budsjett for 1998. Dette skyldes lavere innlånsvolum, men høyere anslått rentesats i 1999 enn i 1998.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5620 post 80.

10.7.2 Renter, risikolåneordningen kap. 5620 post 81

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Nærings- og handelsdepartementet

Renteinntektsbevilgningen for 1998 er et nettobeløp som er ekstraordinært lavt på grunn av en «negativ innlånsårgang» etter gammelt innlånssystem med i overkant av 1 mrd. kroner som staten betaler renter for til SND gjennom hele året, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 65 for 1997-98. I 1999 skal staten betale renter for denne innlånsårgangen for desember 1998 med ca. 8 mill. kroner. For øvrig vil tilbakebetaling av den negative innlånsårgangen redusere SNDs innlånsbehov og dermed redusere renteinnbetalingene fra SND til staten. Som en følge av dette er statens netto renteinntekter anslått å bli vesentlig høyere enn i 1998, men lavere enn i 1997.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5620 post 81.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag i Budsjett-innst. S. I (1998-99) avsnitt 4.2. På denne bakgrunn foreslår dette medlem at bevilgningen under kap. 5620 post 81 settes til kr150000000, som er kr10000000 høyere enn forslaget fra Regjeringen.

10.7.3 Renter, lavrisikolåneordningen kap. 5620 post 82

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Nærings- og handelsdepartementet

Renteinntekter til statskassa for innlån til SNDs lavrisikolåneordning anslås til 23 mill. kroner for 1999. Økningen i forhold til inneværende år skyldes at innlånsvolumet øker og høyere anslått rentesats.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5620 post 82.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag i Budsjett-innst. S. I (1998-99) avsnitt 4.2. På denne bakgrunn foreslår dette medlem at bevilgningen under kap. 5620 post 82 settes til kr13000000, som er kr10000 000 lavere enn forslaget fra Regjeringen.

10.7.4 Utbytte, grunnfinansieringsordningen og lavrisikoordningen kap. 5620 post 83

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Nærings- og handelsdepartementet

Det alt vesentlige av SNDs innskuddskapital er knyttet til grunnfinansieringsordningen. Opprinnelig innskuddskapital utgjorde ca. 629,8 mill. kroner. SND skal betale utbytte til staten på denne kapitalen.

Utbyttet av grunnfinansieringsordningen for perioden 1995-98 er fastsatt til 75 pst. av årsresultatet. Utbyttet er begrenset oppad til statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året multiplisert med innskuddskapitalen. For 1998 er resultatet anslått til 40 mill. kroner.

Statens utbytte i 1999 for regnskapsåret 1998 foreslås dermed satt til 30 mill. kroner. Dette er et anslag basert på forventet årsresultat, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring ved revidering av statsbudsjettet i vårsesjonen 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5620 post 83.

10.7.5 Utbytte egenkapitalordningen kap. 5620 post 84 (ny)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Nærings- og handelsdepartementet

Stortinget har ved behandlingen av St.meld. nr. 51 (1996-97) Om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, bestemt at det fra og med regnskapsåret 1998 skal tas ut utbytte fra egenkapitalordningen, som nå er etablert som selskapet SND Invest AS. Utbyttet er fastsatt til 75 pst. av årsresultatet, men begrenset oppad til grunnkapitalen multiplisert med statens gjennomsnittlige innlånsrente i løpet av året.

Statens utbytte i 1999 for regnskapsåret 1998 foreslås satt til 50 mill. kroner. Dette er et anslag basert på forventet årsresultat, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring ved revidering av statsbudsjettet i vårsesjonen 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5620 post 84.

10.7.6 Rentemargin risikolåneordningen kap. 5620 post 85 (ny)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Nærings- og handelsdepartementet

SNDs innlån ble tidligere gitt ved utstedelse av 5-års obligasjoner med fast rente, mens nye innlån følger renten på statspapirer med tilsvarende løpetid. De gamle obligasjonene er nå innfridd, og SND vil fra og med 1998 få en positiv rentemargin for risikolåneordningen. Innenfor denne marginen skal ordningens administrasjonskostnader dekkes. Nettobeløpet, etter at administrasjonskostnadene er dekket, foreslås budsjettert som inntekt til staten.

Netto rentemargin (overskudd på ordningen) for regnskapsåret 1998 foreslås satt til 40 mill. kroner. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring ved revidering av statsbudsjettet i vårsesjonen 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5620 post 85.

10.8 Aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning utbytte kap. 5656 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Nærings- og handelsdepartementet

Det budsjetteres med 1 157 mill. kroner i utbytte i 1999 på statens aksjer i selskaper under Nærings- og handelsdepartementets forvaltning. Beløpet omfatter forventet aksjeutbytte for regnskapsåret 1998 i Norsk Hydro ASA, Kongsberg Gruppen ASA, A/S Olivin, Norsk Jetmotor AS og Arcus AS.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5656 post 80.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte mener det ikke er et statlig ansvar å inneha eierskap i et selskap som importerer, produserer og distribuerer alkohol. Disse medlemmer tar utgangspunkt i at Stortinget tidligere har lagt til grunn at rammevilkårene skal være de samme for samtlige konkurranseutsatte selskaper, statlige som private.

Disse medlemmer vil derfor trekke tilbake midler fra Arcus AS som ble tildelt ved delingen fra AS Vinmonopolet i 1995.

Arcus har en kunstig høy likviditetsbeholdning som hemmer konkurransen i markedet. I Arcus eget årsregnskap for 1996 og 1997 skriver selskapet at «salgsverdien for driftsmidlene som enkelteiendeler kan ligge høyere», hvilket betyr at eiendelene ikke ble overtatt til reelle salgspriser og at disse kan selges for langt mer enn de er bokført til. Disse medlemmer konstaterer at anleggsmidlene er vurdert for lavt, og at avkastningskravet dermed er kunstig lavt. Disse medlemmer vil derfor foreslå en nedskrivning/tilbakeføring av egenkapital.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte foreslår at bevilgningen under kap. 5656 post 80 settes til kr 1457000000, som er kr 300000000 høyere enn forslaget fra Regjeringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår at bevilgningen under kap. 5656 post 80 settes til kroner 1464000000 som er en økning på kr 307000000 i forhold til Regjeringens forslag til bevilgning i St.prp. nr. 1 (1998-99).

10.9 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon AS kap. 5630 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Justisdepartementet

Justisdepartementet foreslår en utbyttepolitikk for selskapet der utbyttet fra og med regnskapsåret 1998 fastsettes til 80 pst. av resultat etter finansposter og skatt. Utbyttet for regnskapsåret 1998 anslås til om lag 4,9 mill. kroner. Endelig vedtak om utbytte for 1998 blir truffet på ordinær generalforsamling i 1999.

I brev 3.november 1998 fra justisministeren blir Stortinget gjort oppmerksom på nye prognoser fra Norsk Eiendomsinformasjon AS vedrørende overskudd og utbytte for regnskapsåret 1998. I brevet heter det bl.a. følgende om forventet utbytte fra selskapet:

«Under punkt 3, Postomtale, er det for post 80 foreslått et utbytte for Norsk eiendomsinformasjon as på ca. 4,9 mill. kr. Nye prognoser fra Norsk eiendomsinformasjon as pr. 3. kvartal 1998 viser at selskapets overskudd for regnskapsåret 1998 blir på om lag 8,5 mill. kr. etter finansposter og skatt. Dersom prognosene holder, vil dette gi staten et utbytte på om lag 6,8 mill. kr i stedet for 4,9 mill. kr som opprinnelig antatt. Grunnen er at Justisdepartementet i St.prp. nr. 1 side 43 foreslår at utbytte i Norsk eiendomsinformasjon as fra og med regnskapsåret 1998 fastsettes til 80 pst. av resultat etter finansposter og skatt. Forslaget innebærer en omlegging av utbyttepolitikken sammenlignet med tidligere år hvor staten tok ut et fast beløp som utbytte, til en utbyttepolitikk som er knyttet opp mot oppnådd resultat.»

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5630 post 80 når det tas hensyn til justisministerens brev 3.november 1998 om nye resultatprognoser for Norsk Eiendomsinformasjon AS.

Komiteen går dermed inn for en bevilgning på 6,8 mill. kroner i utbytte fra Norsk Eiendomsinformasjon AS.

10.10 Aksjer i A/S Vinmonopolet kap. 5631

10.10.1 Statens overskuddsandel kap. 5631 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Sosial- og helsedepartementet

Overskuddsandel er i praksis statens aksjeutbytte i A/S Vinmonopolet da det ordinære aksjeutbyttet ikke kan overstige 2500 kroner som tilsvarer 5 pst. av aksjekapitalen på 50000 kroner.

En arbeidsgruppe, bestående av representanter fra Sosial- og helsedepartementet, Finansdepartementet og A/S Vinmonopolet, har gjennomgått statens styringsmekanismer overfor A/S Vinmonopolet. Hovedmålsettingen til arbeidsgruppen var å vurdere statens langsiktige utbyttepolitikk overfor A/S Vinmonopolet, særlig sett i forhold til selskapets fremtidige kapitalbehov og ønskede kapitalstruktur. Arbeidsgruppen, som avla rapport april 1997, kom fram til at en utbyttemodell der utbyttet til staten regnes ut som en andel av overskuddet det enkelte år (før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift) er det mest hensiktsmessige. Videre tilrådde den at statens andel burde settes til 30 pst. av overskuddet de nærmeste årene, eventuelt til selskapet har oppnådd den nødvendige soliditet. En overskuddsandel på 30 pst. ble tillempet i statsbudsjettet for 1998.

Gjennom en positiv omsetnings- og resultatutvikling, samt en moderat utbyttepolitikk overfor selskapet siden 1996, er egenkapitalen i selskapet betydelig styrket. Ved utgangen av 1996 utgjorde egenkapitalandelen 18,9 pst., mens den pr. 31.desember 1997 hadde økt til 23,1 pst. Egenkapitalen forventes å bli ytterligere styrket i løpet av 1998.

Det foreslås at statens andel av overskuddet som tas som inntekt under posten i 1999 - ved eget vedtak - fastsettes til 35 pst. av resultatet i 1998, før ekstraordinære poster og etter vinmonopolavgift. Statens andel av overskuddet i A/S Vinmonopolet for regnskapsåret 1998 er på bakgrunn av anslått omsetnings- og resultatutvikling i 1998 og en andel av overskuddet på 35 pst. foreslått bevilget med 40,0 mill. kroner. Dersom resultatutviklingen for 1998 blir bedre enn anslått, blir inntektene under post 80 for 1999 høyere enn 40 mill. kroner. Tilsvarende blir inntektene lavere dersom utviklingen blir dårligere enn antatt. Dette følger av romertallsvedtaket om at statens andel av overskuddet fastsettes med en bestemt prosentsats.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5631 post 80, jf. vedtak III under rammeområde 24.

10.10.2 Kap. 5631 post 81 Utbytte

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Sosial- og helsedepartementet

Etter §2 i vinmonopolloven var selskapets aksjekapital 20 mill. kroner. Med hjemmel i §2 er dette beløpet gjennom årene nedskrevet ved kongelig resolusjon sist ved utskillelsen av Arcus AS og utgjør pr. 1.januar 1996 kr50000. Utbyttet er i loven fastsatt til 5 pst. av aksjekapitalen og utgjør kr2500.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5631 post 81.

10.11 Aksjer i Norsk Medisinaldepot A/S utbytte kap. 5632 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Sosial- og helsedepartementet

Sosial- og helsedepartementet har vurdert sitt eierskap i Norsk Medisinaldepot AS (NMD). Det vises til St.prp. nr. 63 (1996-97) der departementet tilrår at en går i gang med forhandlinger med sikte på helt eller delvis salg av statens eierinteresser i NMD. Stortinget sluttet seg til departementets forslag i jf. Innst. S. nr. 295 (1996-97), med premisset at statens eierandeler bør være på minimum 33 pst. I St.prp. nr. 65 (1997-98) ba Sosial- og helsedepartementet om fullmakt fra Stortinget til å foreta et salg av inntil 66 pst. av statens andeler i Norsk Medisinaldepot. Fullmakten forutsetter at:

• – Staten beholder en eierandel på minimum 34.

• – Bredest mulig spredning av eierskapet på norske hender.

• – Oppnå best mulig pris.

• – Sikre kjøpere/alliansepartnere som bidrar til økt konkurranse og effektiv ressursbruk i legemiddelmarkedet.

• – Styrke bedriftenes markedsposisjon og trygge arbeidsplassene.

• – Sikre forsvarlig beredskap av legemidler.

Stortinget sluttet seg til forslaget i Innst. S. nr. 252 (1997-98).

Sosial- og helsedepartementet er i ferd med å forberede et salg, og har bl.a. engasjert meglerhuset Fondsfinans for å bistå departementet i salgsprosessen. Et delsalg av Norsk Medisinaldepot vil tidligst kunne skje i løpet av høsten 1998.

Stortinget kan i dag vedta hvilket utbytte som skal fastsettes på generalforsamlingen Norsk Medisinaldepot AS. Ved en delprivatiseringen av NMD vil fastsettelse av akjonærutbytte bero på generalforsamlingsvedtak hvor også andre eiere enn staten vil være representert. Som utbytte for 1999 foreslås 25 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5632 post 80.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem har gått i mot privatisering av statens medisinaldepot. jf. Innst. S. nr. 295 (1996-97). Dette medlem har ingen merknader til det foreslåtte utbytte på 25 mill. kroner.

10.12 Aksjar i selskap under Landbruksdepartementet kap. 5651 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Landbruksdepartementet

Ein gjer framlegg om ei løyving under posten på 43,2 mill. kroner knytt til utbytte frå aksjeselskap under Landbruksdepartementet, jf. omtale nedanfor.

Statkorn Holding

Basert på noverande utbyttepolitikk budsjetterer departementet med eit utbytte på 41 mill. kroner. Framlegget er basert på at staten vil eige 75 pst. av aksjane når generalforsamlinga fastset endeleg utbytte.

Delprivatiseringa av selskapet understrekar kor viktig det er at statens eigarengasjement i selskapet følgjer vanleg forretningsmessige prinsipp. Regjeringa legg til grunn at Statkorn Holding AS skal kunne drive verksemda si etter dei same retningslinjene som dei private bedriftene selskapet konkurrerer med. Den framtidige utbyttepolitikken for selskapet må såleis vere langsiktig og utformast slik at han støttar opp under resultatmålsetjinga for verksemda.

Statens skogplanteskoler AS

For 1998 blir utbyttet budsjettert til 0,7 mill, kroner. Endeleg vedtak om utbytte i samsvar med resultat og utbyttepolitikk, jf. St.prp. nr. 1 (1996-97), blir gjort av generalforsamlinga våren 1999.

Statens skogplanteskoler AS blei stifta i 1989, jf. St.prp. nr. 1 (1988-89) der det er føresett at staten skal ha minst 51 pst. av aksjane. Selskapet er i dag 100 pst. statseigd. Departementet ser det som naturleg at skognæringa og tilgrensande verksemd aukar sine eigarinteresser i skogplanteskolane. Planteskolesektoren har i dag stor overkapasitet. Departementet vil medverke til at det blir sett i gang eit arbeid med sikte på å oppnå ein tenleg struktur i sektoren. Det er ein føresetnad at eit eventuelt sal av statlege eigarinteresser skal medverke til betring av strukturen.

Drevsjø Trelast AS

Departementet budsjetterer ikkje med utbytte frå selskapet i 1999.

Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS (VESO)

Landbruksdepartementet har lagt til grunn at utbytte frå selskapet skal utgjere om lag 50 pst. av resultat etter skatt. Departementet reknar med eit resultat etter skatt på vel 3 mill. kroner for 1998 og budsjetterer derfor med eit utbytte på 1,5 mill. kroner. Endeleg utbytte i samsvar med det oppnådde resultatet og utbyttepolitikken vil bli fastsett av generalforsamlinga.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5651 post 80.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under utbyttepolitikken, kapittel 10.1. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte sentrumsopplegget, og foreslår utbytte ut over Regjeringens forslag med 15 mill. kroner på Statens skogplanteskole og 5 mill. kroner på VESO.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at dette medlem har gått imot privatisering av Statkorn Holding. Videre vil dette medlem påpeke den ansvarlige utbyttepolitikk sentrumspartiene legger opp til ved å tappe Statens Planteskole A/S og VESO for urimelig høye utbytte.

10.13 Innskottskapital i Statskog SF kap. 5652 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Landbruksdepartementet

Utbytte for 1998 er budsjettert med 8,5 mill. kroner. Endeleg vedtak om utbytte blir gjort på ordinær føretaksmøte våren 1999.

Utbyttepolitikken skal vurderast på nytt i 1999. Som ledd i dette arbeidet vil departementet få gjennomføre ei verdivurdering av føretak innan utgangen av 1998.

Det er no gått fem år sidan Statskog SF blei omorganisert til statsføretak, og departementet har vedtatt at det skal gjennomførast ei evaluering av omorganiseringa med bakgrunn i dei føresetnadene som låg til grunn for omorganiseringa. Siktemål er å finne ut om det framover er grunn til å gjera endringar i rammene og oppgåvefordelinga. Evalueringa vil starte hausten 1998 og er føresett avslutta i månadsskiftet mai/juni 1999.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5652 post 80.

10.14 Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet kap. 5680

10.14.1 Utbytte, Statnett kap. 5680 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Olje- og energidepartementet

Statnett SF og konsernet har i dag tilfredsstillende soliditet. Regjeringen mener at nåværende utbyttepolitikk kan videreføres i ett år til. I budsjettet for 1999 legges det til grunn et utbytteanslag på 225 mill. kroner. Anslaget er basert på at utbyttet skal tilsvare 50 pst. av konsernets overskudd etter skatt. Endelig vedtak om utbytte fattes i ordinært foretaksmøte våren 1999.

Statnett SF står i de nærmeste årene foran betydelige investeringer, i hovedsak som følge av inngåtte kraftutvekslingsavtaler. Regjeringen vil legge fram forslag om utbyttepolitikk for etterfølgende år på et senere tidspunkt.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under utbyttepolitikken, kapittel 10.1. Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (1998-99).

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til det justerte budsjettforslaget fra sentrumspartiene. Disse medlemmer foreslår i samråd med Regjeringen at utbyttet fra Statnett SF økes med 125 mill. kroner.

Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5680 post 80.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte foreslår økt utbytte fra Statnett med 185000000 kroner for å bidra til et bedre fungerende kraftmarked gjennom effektivisering av Statnett. Statnett er i dag en monopolvirksomhet med et betydelig effektiviseringspotensiale.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til det økte utbyttekravet fra sentrumspartiene på 125 mill. kroner. Dette medlem vil advare mot denne type kortsiktig salderingspolitikk, som vil bidra til at Statnett ikke i samme grad kan fylle de investeringsbehov selskapet har for å modernisere linjenettet, og den usikkerhet og press på de ansatte dette medfører.

10.14.2 Utbytte, Statkraft SF kap. 5680 post 81

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Olje- og energidepartementet

Utbyttebeløpet for regnskapsåret 1998 begrenses av statsforetaksloven. Det udekkede tapet på 188 mill. kroner må dekkes regnskapsmessig før det kan utbetales utbytte. Regjeringen ser det derfor ikke som nødvendig at det fastsettes en langsiktig utbyttepolitikk for Statkraft SF nå. For regnskapsåret 1998 foreslår Regjeringen at det tas ut et utbytte som tilsvarer det foretaksloven tillater. Statkraft SF overskudd etter skatt for 1998 er foreløpig anslått til 280 mill. kroner, mot 510 mill. kroner i konsernet. Dette innebærer at nettoformuen pr. 31. desember 1998 forventes å overstige innskuddskapitalen med om lag 90 mill. kroner. I budsjettet for 1999 legges det til grunn et utbytteanslag på 90 mill. kroner. Med foreliggende resultatanslag tilsvarer dette 18 pst. av konsernets resultat etter skatt. Endelig vedtak om utbytte fattes i ordinært foretaksmøte våren 1999.

I senere år vil tidligere underskudd sannsynligvis ikke begrense muligheten til å ta ut utbytte. Regjeringen vil legge fram forslag om utbyttepolitikk for etterfølgende år på et senere tidspunkt

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5680 post 81.

10.15 Aksjer i Den Norske Stats Oljeselskap AS kap. 5685 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Olje- og energidepartementet

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1998 ble det gitt tilslutning til å endre utbyttepolitikken fra 30 til 50 pst. av selskapets resultat etter skatt. Koblingen mellom egenkapitalandel og størrelsen på utbyttet ble samtidig avviklet.

I budsjettet for 1999 legges det foreløpig til grunn et utbytteanslag på 1500 mill. kroner. Anslaget er basert på at utbyttet skal tilsvare 50 pst. av konsernets overskudd etter skatt. Utbytteanslaget er basert på anslag for Statoils resultat etter skatt for 1998 som er behandlet av Statoils styre etter fremleggelsen av resultatet for første halvår 1998. Anslaget for Statoils resultat for 1998 er usikkert og avhenger blant annet av utviklingen i oljeprisen. Dette medfører at faktisk resultat for 1998 kan avvike betydelig fra gjeldende anslag.

Endelig vedtak om utbytte fattes i ordinær generalforsamling våren 1999 basert på gjeldende utbyttepolitikk og faktisk resultat for 1998. Eventuelle endringer av utbytte vil bli presentert i revidert budsjett 1999.

Sammendrag fra St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 12 (1998-99)

I Olje- og energidepartementets budsjettproposisjon for 1999 budsjetteres det med 1500 mill. kroner i utbytte fra Statoil i 1999 for regnskapsåret 1998. Oppdatert prognose for Statoils resultatutvikling for 1998 tilsier nå at budsjettert utbytte bør reduseres til 1000 mill. kroner. Dette anslaget vil være i overensstemmelse med gjeldende utbyttepolitikk som tilsier at utbyttet skal tilsvare 50 pst. av resultatet etter skatt (jf. St.prp. nr. 1 (1997-98) og Budsjett-innst. S. nr. 9 (1997-98).

På denne bakgrunn foreslås derfor utbyttebetalingen fra Statoil redusert til 1000 mill. kroner i 1999, en reduksjon på 500 mill. kroner i forhold til foreliggende budsjettforslag. Endelig vedtak om utbytte fattes av Statoils generalforsamling våren 1999 basert på gjeldende utbyttepolitikk og faktisk resultat for 1998. Eventuelle endringer av utbytte vil bli presentert i revidert budsjett 1999.

Ovennevnte endring medfører en netto reduksjon av statens kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten med 500 mill. kroner. Følgelig reduseres kap. 2800 post 50 Overføring til fondet isolert sett med 500 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5685 post 80.

10.16 Avkastning på bevilget kapital i Statens Bankinvesteringsfond kap. 5691 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Finansdepartementet

Et nedsalg av DnB-aksjer som var planlagt i vår ble som nevnt utsatt pga. skiftet av konsernsjef. Det var lagt opp til at salg av aksjer i Kreditkassen skulle følge i etterkant av DnB-nedsalget. Ut fra disse forholdene og markedsforholdene for øvrig er det budsjetteknisk nå lagt til grunn at salget først foretas i 1999. Overføringen fra Bankinvesteringsfondet for 1999 utgjør i hovedsak utbytte i DnB og Kreditkassen for 1998. Det foreslås bevilget 754 mill. kroner under post 80 Avkastning på bevilget kapital. Regnskapsmessig gevinst på bankaksjesalg i 1999 i DnB og Kreditkassen vil bli inntektsført i statsbudsjettet 2000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5691 post 80.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti har ingen merknader til utbytteanslaget, men vil påpeke at dette medlem har gått imot salg av statlige eierandeler i bankene, jf. Innst. S. I (1997-98).

Dette medlem vil påpeke at staten ikke har likviditetskrise og at salget derfor kun er et ideologisk begrunnet. For staten er dette en fornuftig formueplassering som gir god avkastning, og som samtidig bidrar til å opprettholde forretningsbankene på norske hender.

Dette medlem viser for øvrig til at erfaringer fra tidligere salg av bankaksjer, ikke minst i Fokus bank, har gjort at staten har gjort dårlig forretning og tapt milliarder i forhold til kursutviklingen etterpå. Dette medlem finner det meningsløst at statens formue skal privatiseres på denne måten.

10.17 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank kap. 5692 post 80

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (1998-99) Finansdepartementet

Den nordiske investeringsbank utbetaler utbytte i forhold til medlemslandenes innskutte kapital. Utbyttets størrelse vedtas av bankens styre på grunnlag av regnskapsmessige resultater av virksomheten foregående år. Det legges budsjetteknisk til grunn et utbytte til den norske stat på ca. 6 mill. ECU (52 mill. kroner) for regnskapsåret 1998 som for 1997.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5692 post 80.

10.18 Oversikt over forslagene

Nedenfor er det gitt oversikt over de ulike fraksjoners forslag til beløp under rammeområde 24. Komiteen viser til at ingen av forslagene har tilslutning fra et flertall i komiteen. Komiteen viser videre til at forslaget fra komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har sterkest støtte i komiteen. Dette forslaget er derfor ført opp under komiteens tilråding i kap. 16.

De fire andre forslagene er ført opp under forslag fra mindretall i kap. 15.

Komiteen viser til at i samsvar med forretningsordenens §19 femte ledd, jf. Innst. S. nr. 243 (1996-97), skal bare de forslag som summerer seg til den rammen for rammeområde 24 som er vedtatt ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I tas opp til votering ved behandlingen av denne innstilling.

Standpunkttabell. Rammeområde 24 (Utbytte m.v.)

Inntekter rammeområde 24 (i hele tusen kroner)