1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland, Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, viser til at Stortinget den 19. juni 1997, ved behandlingen av Innst.S.nr.243(1996-1997), vedtok at bevilgningsreglementet og forretningsordenen for Stortinget skulle endres i forbindelse med den nye budsjettreformen. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har behandlet rammeområde 15.

       Komiteen viser til at St.meld. nr. 1(1997-1998) Nasjonalbudsjettet for 1998 og St.prp. nr. 1(1997-1998) Statsbudsjettet medregnet folketrygden for 1998 ble lagt frem av regjeringen Jagland 13. oktober 1998. Komiteen viser videre til at regjeringen Bondevik 7. november 1997 la frem et tillegg til disse dokumentene, St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998). For den ramme og de kapitler kontroll- og konstitusjonskomiteen er ansvarlig for var det ingen endringer.

       Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 1997 under den ramme og de kapitler som er fordelt til komiteen i Stortingets møte 28. oktober 1997, jf. Innst.S.nr.5(1997-1998) samt vedtak i Presidentskapet 17. september vedrørende kap. 43, Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Komiteen ba i brev av 4. november 1997 finanskomiteen om at Presidentskapets vedtak vedrørende kap. 43 ble tatt hensyn til i forbindelse med at finanskomiteen skulle foreslå størrelsen på rammeområde 15. I B.innst.S.nr.I (1997-1998) uttaler finanskomiteen:

       Stortinget har i møte 27. november 1997 vedtatt netto utgiftsrammer på de ulike rammeområder. Det vises i denne sammenheng til de ulike kapitler i denne innstillingen som tar for seg det aktuelle rammeområdet.

1.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 15

       I tabellen nedenfor er vist en oversikt over Regjeringens bevilgningsforslag på de ulike kapitler og poster innenfor rammeområde 15 ( St.prp. nr. 1 og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)). Tabellen inkluderer også tilsvarende forslag fra St.prp. nr. 1(1997-1998).

1.2 Rammevedtak rammeområde 15

       Ved Stortingets vedtak 27. november 1997 er netto utgiftsramme for rammeområde 15 fastsatt til kr 698.314.000 (jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998)).

       Dette er en økning på 5,42 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondeviks forslag ( St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998)).

1.3 Generelt om rammeområde 15

       Budsjettinnstillingen omfatter Stortinget og de institusjoner som er underlagt Stortinget; Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Riksrevisjonen og Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste. Forsvarets ombudsmannsnemnd for Forsvaret er ikke omhandlet i innstillingen.

       Proposisjonen er i samsvar med institusjonenes forslag.

       Budsjettet under kap. 41 Stortinget er foreslått øket med totalt ca 34,2 mill. kroner, hvilket innebærer en økning i forhold til bevilget beløp for 1997 på 7,7 %. Det foreslås totalt bevilget 479,431 mill. kroner. Økningen i forhold til inneværende år skyldes i hovedsak ombygging og istandsetting i forbindelse med at Stortinget har overtatt Nedre Vollgate 18, i tillegg til en generell økning av driftskostnadene. Totalt på driftsbudsjettet er det en økning på 6,6 % i forhold til bevilget beløp for 1997.

       For Stortingets ombudsmann for forvaltningen er det i utgangspunktet foreslått bevilget 18,415 mill. kroner, hvilket innebærer en økning i forhold til bevilget beløp for 1997 på ca 10,7 %. Stortingets presidentskap besluttet imidlertid 17. september 1997 å gi sin tilslutning, på bakgrunn av Ombudsmannens brev av 15. september 1997 til ytterligere bevilgninger til utgiftsdekning i forbindelse med skifte av kontorlokaler og oppgradering av dataanlegget, jf. Presidentskapets brev av 28. oktober 1997. Dette er en økning på 5,420 mill. kroner. Totalt utgjør dette 23,835 mill. kroner, som innebærer en økning på 43 % i forhold til bevilget beløp for 1997. Komiteen ba i brev av 4. november 1997 finanskomiteen om at dette ble tatt hensyn til i forbindelse med at komiteen skulle foreslå størrelsen på rammeområde 15, noe som også ble gjort, jf. pkt. I.

       For Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste er det foreslått bevilget 2,197 mill. kroner, hvilket innebærer en reduksjon i forhold til bevilget beløp for 1997 på ca 12,9 %.

       Bevilgningen til Riksrevisjonen er foreslått øket med ca 2 mill. kroner til i alt 199,903 mill. kroner, en økning på 1,4 % i forhold til bevilget beløp for 1997 som i hovedsak skyldes en videreutvikling av edb-verktøyet.

2. KAP. 41/3041 STORTINGET

2.1 Sammendrag

       Stortingets administrasjon har som hovedoppgave å bistå Stortinget i dets konstitusjonelle og administrative gjøremål slik disse er nedfelt i Grunnloven, lov, stortingsvedtak og gjennom konstitusjonell praksis, samt ellers på best mulig måte å legge forholdene til rette for stortingsrepresentantenes utøvelse av sine oppgaver.

       Budsjettet omfatter den parlamentariske virksomheten i vid forstand, medregnet Stortingets deltakelse i internasjonale parlamentarikerforsamlinger, øvrige reiser og stortingsrepresentantenes godtgjørelser. Budsjettet omfatter også den administrative drift av Stortinget, herunder lønn til Stortingets ansatte, drift og vedlikehold av bygninger og Stortingets leiligheter, reise- og opplæringsutgifter m.v.

       Stortingets direktør er Stortingets øverste administrative leder og direkte underlagt Stortingets presidentskap. Administrasjonen er organisert i et konstitusjonelt kontor og følgende fire avdelinger: Drifts- og serviceavdelingen, Forvaltningsavdelingen, Informasjons- og dokumentasjonsavdelingen og Internasjonal avdeling.

       Det legges stor vekt på å gjøre forvaltningsoppgavene i Stortinget stadig mer rasjonelle. I 1996 fortsatte arbeidet med å gjennomføre handlingsplanen som ble vedtatt i tilknytning til Stortingets strategi for bruk av informasjonsteknologi. Utbygging av et omfattende PC-nettverk fortsatte. Utviklingen av et elektronisk parlamentarisk saks- og oppfølgingssystem (EPOS) startet opp i 1995. Det meste av arbeidet ble gjennomført i 1996, og systemet vil være ferdig utviklet i 1997.

       Informasjonsvirksomheten ble utvidet med nye tjenester, til både interne og eksterne målgrupper. En stor del av Stortingets dokumenter og forhandlingsreferater legges nå ut på Internett.

       Prøveordningen med åpne høringer har medført nye behov for administrative støttefunksjoner som er dekket opp med omdisponering av eksisterende personellressurser.

       Det arbeides med en generell effektivisering av innkjøpsvirksomheten og reforhandling av viktige leverandøravtaler.

       Post 01 omfatter foruten lønnsutgifter og utgifter til Stortingets kjøp av varer og tjenester også utgifter til reiser for stortingsrepresentanter og ansatte, og de faste stortingsdelegasjoners deltakelse i internasjonale parlamentarikerkonferanser (Nordisk Råd, Europarådet, Den nordatlantiske forsamling, Den norske interparlamentariske gruppe, EFTAs parlamentarikerkomité, OSSE m.fl.). Utgifter til trykking av Stortingets publikasjoner, drift av Stortingets bibliotek, vedlikehold og drift av bygninger inngår også i denne posten.

       Stortinget vedtok 30. mai 1997 å oppnevne en uavhengig granskingskommisjon for å gjennomgå ulike årsaksforhold knyttet til bankkrisen, jf. Innst.S.nr.202(1996-1997). Arbeidet startet 1. juli 1997, og kommisjonens arbeid skal avsluttes innen 30. april 1998. Kommisjonen har fem medlemmer, og har bistand av et sekretariat med tre medarbeidere. Det ble i forbindelse med oppnevningen bevilget 1,3 mill. kroner til dette formålet i 1997 (post 21 Spesielle driftsutgifter). Utgiftene i 1996 gjelder Stortingets granskingskommisjon for de hemmelige tjenester.

       Som en del av en planmessig fornyelse av leilighetsmassen foreslås det bevilget midler til kjøp av 3-5 leiligheter.

       For å tilfredsstille brukernes krav til programvare og kort responstid arbeider man med overgang til nye versjoner av programvaren i Stortingets PC-nettverk. Det er også nødvendig å oppgradere maskinvaren. Det er derfor satt av i alt ca 9 mill. kroner til edb-investeringer i 1998 på post 45. Det er videre på post 45 satt av i alt 30 mill. kroner til istandsetting av Nedre Vollgate 18 (Perminalen). Det meste av beløpet gjelder sammenkobling av dokumenttransport, kommunikasjonsnett og kulvertforbindelser med Stortingets øvrige bygninger. Stortinget vil overta bygningen fra Forsvaret 1. juli 1998, og man regner med å ha den klar til innflytting ved årsskiftet 1998/99.

       Når det gjelder post 70 Tilskudd til partigruppene budsjetteres Stortingets tilskudd til partienes gruppesekretariater som er avhengige av partiets representasjon på Stortinget. Det gis et fast, felles grunntilskudd til hver partigruppe som blir representert. I tillegg gis et tilskudd pr. stortingsrepresentant. Posten kan styrkes med midler som overføres fra post 01 Driftsutgifter. Posten inneholder også 1,5 mill. kroner til EØS-relatert virksomhet.

       Under kap. 3041 budsjetteres bl.a. salgsinntekter og leieinntekter.

2.2 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at budsjettforslaget for Stortinget er i overensstemmelse med Presidentskapets opprinnelig forslag.

       Budsjettøkningen på 34,231 mill. kroner skyldes i hovedsak ombygging og igangsetting i forbindelse med at Stortinget har overtatt Nedre Vollgate 18, i tillegg til en generell økning av driftskostnadene.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Budsjettreformutvalget i sin innstilling som senere ble fulgt opp av Presidentskapet og vedtatt av Stortinget, la til grunn at bevilgningene til partigruppene burde styrkes for å gi gruppene mulighet til å utvikle kompetanse innenfor budsjettarbeid, jf. Innst.S.nr.243(1996-1997).

       Flertallet viser til at de nødvendige tiltak nå er gjennomført på administrativt plan, bl.a. gjennom nye stillinger og nytt edb-opplegg, men ikke i forhold til partigruppene. På denne bakgrunn vil flertallet foreslå å styrke midlene til partigruppene for å utvikle kompetansen mht. budsjettarbeidet med 1,5 mill. kroner. Det foreslås at samme fordelingsnøkkel som til EØS-relatert virksomhet, brukes ved fordeling til partigruppene.

       Komiteens flertall foreslår derfor at kap. 41 Stortinget, post 70 økes med kr 1.500.000 og bevilges med kr 20.540.000, mot at post 01 reduseres tilsvarende og bevilges med kr 393.206.000.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det ikke som en prioritert oppgave at partigruppene i Stortinget skal styrke sitt eget økonomiske grunnlag med ytterligere 1,5 mill. kroner utover den foreslåtte bevilgning.

3. KAP. 43 STORTINGETS OMBUDSMANN FOR FORVALTNINGEN

3.1 Sammendrag

       Bestemmelser om Stortingets ombudsmann er gitt i lov av 22. juni 1962 nr. 8 med senere endringer og i Stortingets instruks for Ombudsmannen av 19. februar 1980. Hovedoppgaven er å undersøke og eventuelt uttale seg om klager på forvaltningen fra enkeltpersoner. Ombudsmannen kan også ta opp saker av eget tiltak og gjennomføre systematiske undersøkelser. Videre gjennomfører ombudsmannen besøk i lukkede institusjoner for å få et bedre grunnlag for behandlingen av klagesakene.

       Ombudsmannens årsmelding for 1996 ble overlevert Stortinget 20. mars 1997. Meldingen er inntatt i Dok.nr.4 (1996-1997). Det er særlig grunn til å merke seg at klagetallet holder seg noenlunde konstant, men at saksbehandlingstiden fortsatt kan reduseres.

       Det er viktig å få redusert saksbehandlingstiden ytterligere. Videre er det et mål å foreta flere undersøkelser av mer systematisk karakter.

       Når det gjelder post 01 Driftsutgifter dekker denne posten lønnsutgifter, kontorutgifter, reiseutgifter, drift av kontorlokaler m.v.

       I brev av 15. september 1997 til Presidentskapet har ombudsmannen tatt opp spørsmålet om utgiftsdekning i forbindelse med skifte av kontorlokaler og oppgradering av dataanlegget. Presidentskapet behandlet Ombudsmannens henvendelse den 17. september 1997, og fattet følgende beslutning:

       Komiteen fikk 28. oktober 1997 oversendt ombudsmannens brev av 21. oktober 1997 med vedlegg. Her gir Ombudsmannen en generell redegjørelse for en del sentrale sider ved ombudsmannsordningen. Vedlagt brevet følger et revidert budsjettforslag for 1998. I det nye budsjettforslaget er imidlertid også gjentakelse av et stillingsforslag som Presidentskapet tidligere strøk i påvente av den redegjørelse ombudsmannen nå har gitt, jf. side 11 i brevet. Presidentskapet uttaler her at de har merket seg de synspunkter Ombudsmannen anfører for å holde fast på sitt forslag om fire nye stillinger på neste års budsjett, men mener at vurderingen av behovet for den ekstra rådgiverstillingen det her er tale om bør utstå til behandlingen av budsjettet for 1999.

       Presidentskapet ber i sitt brev av 28. oktober 1997 komiteen om, i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1998, å ta hensyn til det behov for styrking av ombudsmannens budsjett som følge av de forhold som er omtalt i Presidentskapets vedtak av 17. september 1997, samt vedtak i Presidentskapet 17. september 1997 vedrørende kap. 43, Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Komiteen ba i brev av 4. november 1997 finanskomiteen om at Presidentskapets vedtak vedrørende kap. 43 ble tatt hensyn til i forbindelse med at finanskomiteen skulle foreslå størrelsen på rammeområde 15. Rammen ble økt med 5,42 mill. kroner, jf. B.innst.S.nr.I (1997-1998), (dette er nærmere omtalt i pkt. I).

3.2 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at Presidentskapet i brev av 28. oktober 1997 har gitt sin tilslutning til at Ombudsmannen kan inngå leie av nye kontorlokaler med Akersgaten 8 AS. Likeså gir Presidentskapet tilslutning til den planlagte oppgradering av institusjonens dataanlegg i forbindelse med skifte av kontorlokaler, men at ønsket fra Ombudsmannen om totalt fire nye stillinger ikke imøtekommes. Komiteen har videre merket seg at Presidentskapet har gått inn for at Ombudsmannen skal få tilført tre nye stillinger, men at Presidentskapet vil utsette den ekstra rådgiverstillingen til behandlingen av budsjettet for 1999.

       Komiteen vil understreke viktigheten av det arbeid som Ombudsmannen utfører som Stortingets tillitsmann og som garantist for rettssikkerhet for den enkelte i forvaltningssaker. Når folk føler seg overkjørt og feilbehandlet i forvaltningen, er det viktig at tilliten til Ombudsmannen skal være å foreta en effektiv og grundig kontroll med statsforvaltningen. I dette arbeidet er det særdeles viktig at den store saksmengde for Ombudsmannen må medføre en styrking av bemanningen - dette også for å få redusert saksbehandlingstiden ytterligere.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har registrert at rammeområde 15 i forbindelse med finanskomiteens behandling av B.innst.S.nr.I (1997-1998) er tilført ytterligere 5,42 mill. kroner til Ombudsmannen, men at disse ikke inkluderer den ekstra rådgiverstillingen Sivilombudsmannen hadde ytret ønske om.

       Disse medlemmer mener at Ombudsmannen har behov for å styrke bemanningen med totalt fire nye stillinger allerede i 1998.

       Disse medlemmer forslår derfor at Ombudsmannen i tillegg får den ekstra rådgiverstillingen, og at kap. 43, Sivilombudsmannen, post 01 økes med kr 359.000, og bevilges med totalt kr 24.194.000, mot at kap. 41 Stortinget, post 01 reduseres tilsvarende, og bevilges med kr 394.347.000.

4. KAP. 44 STORTINGETS KONTROLLUTVALG FOR ETTERRETNINGS-, OVERVÅKINGS- OG SIKKERHETSTJENESTE

4.1 Sammendrag

       EOS-utvalget er et permanent utvalg, og medlemmene ble oppnevnt ved stortingsvedtak 26. mars 1996, jf. Innst.S.nr.157(1995-1996). Utvalget har 7 medlemmer medregnet leder og nestleder, som alle er valgt for 3 eller 5 år. I budsjettproposisjonen for 1996 er det redegjort nærmere for opprettelsen av utvalget.

       EOS-utvalget skal kontrollere både den sivile overvåkingstjenesten, den militære etterretningstjenesten og sikkerhetstjenesten (EOS-tjenestene). Utvalgets oppgaver er å føre regelmessig tilsyn med den virksomhet som tjenestene utfører, undersøke alle klager og av eget tiltak ta opp alle saker og forhold som det ut fra formålet finner riktig å behandle. Hovedformålet er å ivareta den enkeltes rettssikkerhet.

       Det skal avgis årlig melding til Stortinget om utvalgets virksomhet, og ellers gis innberetning ved behov.

       Utvalget har kontorplass i lokaler som Stortinget disponerer. Fellestjenester, tekniske tjenester, regnskapsføring m.v. blir utført av Stortingets administrative apparat.

       Utvalget hadde sitt første møte i april 1996. Mye av utvalgets tid dette året gikk med til orienteringsmøter og dokumentlesning m.v. for å få kunnskap om den virksomhet EOS-tjenestene driver. Det ble avholdt i alt 17 heldagsmøter og gjennomført 10 inspeksjonsmøter i Overvåkingssentralen, tre inspeksjonsmøter i sikkerhetsstaben og tre inspeksjonsmøter i etterretningsstaben. Videre ble det foretatt to inspeksjonsreiser, henholdsvis til Nord-Norge og Oppland/Hedmark. Reisene omfattet inspeksjoner av enheter fra samtlige tjenester.

       Arbeidet med den såkalte DDR-saken har stått sentralt i 1996. Saken har vært meget arbeidskrevende for utvalget. I tillegg har utvalget i 1996 tatt opp enkelte andre saksforhold av eget tiltak. Ved årets utgang hadde utvalget mottatt 34 klagesaker.

       Utvalget har i 1996 utført sine lov- og instruksfestede oppgaver. En nærmere evaluering er vanskelig å foreta etter knapt ett års virksomhet. Det vises for øvrig til utvalgets årsmelding for 1996 (Dok.nr.17 (1996-1997)) og til utvalgets særskilte melding om DDR-saken, avgitt 13. desember 1996 (Dok.nr.16 (1996-1997) også lønnsutgiftene for en kontormedarbeider. Sekretariatslederen er f.o.m. 1997 tilknyttet Sivilombudsmannens organisasjon, og lønnsutgiftene dekkes under kap. 43. Videre dekker posten kontorutgifter, reiseutgifter for utvalgets medlemmer og sekretariat, lokalleie m.v.

4.2 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at budsjettforslaget for EOS-utvalget er i overensstemmelse med Presidentskapets opprinnelige forslag. Komiteen har utover dette ingen ytterligere merknader og slutter seg til budsjettforslaget.

5. KAP. 51/3051 RIKSREVISJONEN

5.1 Sammendrag

       Bestemmelser om Riksrevisjonen er gitt i: Grunnloven § 75 k, lov om statens revisionsvæsen av 8. februar 1918 (revisjonsloven), Stortingets instrukser av 30. januar 1918, 27. mai 1977, 10. april 1987, 10. mars 1992, Dok.nr.7 (1972-1973), jf. Innst.S.nr.277 (1976-1977), om Stortingets kontroll med forvaltningen m.v.

       Riksrevisjonen ledes av et kollegium som består av fem stortingsvalgte revisorer, og har som Stortingets kontrollorgan en uavhengig stilling i forholdet til forvaltningen. Etaten er organisert i fire regnskapsrevisjonsavdelinger, en spesialavdeling for revisjon av statlige aksjeselskaper, en forvaltningsrevisjonsavdeling og en administrasjonsavdeling.

       Hovedoppgavene er å: revidere statsregnskapet, revidere regnskapene fra den underordnede forvaltning (spesialregnskapene) og stiftelser, kontrollere tilskudd, offentlige fond m.v. og statsrådenes myndighetsutøvelse når det gjelder forvaltningen av statens eierinteresser i statsbedrifter, aksjeselskaper, statsbanker, enkelte organer m.v. organisert ved særskilt lov og enkelte stiftelser, informere Stortinget om større økonomiske og prinsipielle saker, veilede og orientere forvaltningen i spørsmål som angår regnskap og økonomi, bl.a. for å medvirke til at regnskapet innrettes på en måte som gir forvaltningen et godt grunnlag for kontroll og styring av virksomheten.

       Stortinget har i 1996 fått tilsendt: Dok.nr.1, konstitusjonelle antegnelser til statsregnskapet for 1995, Dok.nr.2, melding om Riksrevisjonens virksomhet i 1995, Dok.nr.3, konstitusjonelle antegnelser eller enkeltsaker som legges frem særskilt.

       I 1996 flyttet Riksrevisjonen sitt hovedkontor fra tre bygninger i og ved Victoria Terrasse, til ett bygg i Pilestredet. På to år har Riksrevisjonen dermed gjennomført en omorganisering og flytting, med det formål å effektivisere og spesialisere virksomheten.

       Riksrevisjonens hovedmål er å gjennomføre en målrettet og forsvarlig revisjon, slik at det med rimelig grad av sikkerhet kan sies at statens midler blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

       Gjennom samlokalisering, bedret plan- og ressursstyring m.m. er det en målsetting å ikke øke antallet ansatte, men å ta ut rasjonaliseringsgevinster, slik at budsjettene ikke øker, dersom lønns- og kostnadsutviklingen holdes utenfor. Riksrevisjonen finner det mest hensiktsmessig å utarbeide sitt 4-årige langtidsbudsjett i forbindelse med utarbeiding av strategisk plan for perioden 1999 til 2002.

       Post 01 Driftsutgifter dekker bl.a. lønnsutgifter. Budsjettforslaget viser en økning på vel 2 mill. kroner som i hovedsak skyldes en videreutvikling av edb-verktøyet. Blant annet skal stedlige revisjoner rundt i landet knyttes til Riksrevisjonens edb-nett i Oslo.

       Riksrevisjonen har etter Stortingets beslutning gitt økonomisk bistand til revisjonsopplæring i utviklingslandene gjennom IDI (INTOSAI Development Initiative). Det er stilt instruktører til disposisjon ved gjennomføring av revisjonsseminarer i utviklingsland. Spørsmålet om en videreføring av IDI ble behandlet under INTOSAI-møtet høsten 1995. Riksrevisjonen fremmer forslag om fortsatt støtte til IDI med 0,6 mill. kroner i 1998. Det vil bli arbeidet for en ordning med støtte via Utenriksdepartementet.

       Post 01 har tidligere bestått av refusjoner fra Norges statsbaner og Postverket. Stortinget har vedtatt å oppheve denne refusjonsordningen fra og med 1997.

5.2 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at budsjettforslaget for Riksrevisjonen er i overensstemmelse med Presidentskapets opprinnelig forslag.

       Komiteen har for øvrig ingen merknader og slutter seg til budsjettforslaget.

6. Forslag fra mindretall

6.1 Forslag fra Fremskrittspartiet:

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under:

7. Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonen og det som er sagt foran og rår Stortinget til å gjøre følgende

       På statsbudsjettet for 1998 bevilges under: