Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

VI. Merknader til de enkelte kapitler

A. Innledning

       Ved Stortingets vedtak 27. november 1997 er netto utgiftsramme for ramme 8 fastsatt til kr 23.265.606.000.

       Komiteen har ett avvikende forslag til fordeling av ramme 8. Dette fremgår av tabell 1 under hovedprioriteringer.

       Angående de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til forslag i St.prp. nr. 1(1997-1998) med de endringer som er foreslått i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998).

Hovedprioriteringer fra Arbeiderpartiets, Kristelig Folkepartis og Senterpartiets fraksjon

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet tar utgangspunkt i at de overordnede sikkerhetspolitiske mål ligger fast. De forsvars- og sikkerhetspolitiske prioriteringer må ha som siktemål å bidra til en stabil og fredelig utvikling, som samtidig trygger norsk suverenitet og ivaretar norske interesser. I europeisk sammenheng opplever vi en dynamisk utvikling mot et stadig mer omfattende og institusjonalisert samarbeid. Disse medlemmer vil trygge norsk sikkerhet gjennom det transatlantiske samarbeidet i NATO, Det euroatlantiske partnerskapsrådet (EAPC), Partnerskap for Fred (PfP), det særlige samarbeidet NATO- Russland og OSSE. Samtidig må kontakten med landene i Sentral- og Øst-Europa styrkes. Etter Arbeiderpartiets og sentrumspartienes mening vil en gradvis utvidelse av NATO ytterligere bidra til en stabil og demokratisk utvikling i Europa. Disse medlemmer vil understreke at dette må skje parallelt med utviklingen av NATO-Russland-samarbeidet for å unngå at det oppstår nye spenninger mellom NATO og Russland.

       Parallelt med en positiv og fredsbyggende utvikling på tvers av gamle skillelinjer, har vi opplevd en rekke lokale konflikter, som den i det tidligere Jugoslavia. Det bør, etter Arbeiderpartiets og sentrumspartienes mening, være en integrert del av den norske forsvars- og sikkerhetspolitikken å bidra til å forebygge slike konflikter, og delta i fredsbevarende og fredsskapende operasjoner når slike konflikter oppstår. Norges deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner er i dag konsentrert om Bosnia-Hercegovina (SFOR) og Sør-Libanon (UNIFIL). I tillegg deltar Norge på ulikt nivå ved en rekke andre internasjonale fredsoperasjoner.

       Disse medlemmer er videre tilfreds med at Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) vil komme tilbake til Stortinget med forslag om bevilgningsøkninger hvis Norges tilstedeværelse i Libanon og Bosnia skal forlenges utover sommeren 1998.

       Arbeiderpartiet og sentrumspartiene mener det er viktig å forsterke det forsvarspolitiske samarbeidet med Russland og de baltiske landene. Dette sammen med et utdypet nordisk forsvarssamarbeid, har vært et viktig bidrag til økt kontakt og tillitsskapende innsats på tvers av gamle skillelinjer. I samarbeidet med Russland er ikke minst det forsvarsrelaterte miljøsamarbeidet i nordområdene viktig.

       Etter disse medlemmers mening vil det fremlagte budsjettforslaget i St.prp. nr. 1(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) være et godt utgangspunkt for den omorganiseringsprosess som det norske forsvaret er inne i. En økning av driftsbudsjettet, slik Arbeiderpartiet og sentrumspartiene foreslår, vil bidra til å lette omorganiseringsprosessen. Målet om at hele landet skal kunne forsvares, ligger fast. Evnen til invasjonsforsvar er imidlertid begrenset til én landsdel. I tillegg skal Forsvaret ha evne til suverenitetshevdelse og krisehåndtering i fredstid. Disse målsettingene sikres gjennom det foreliggende budsjettforslaget.

       Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen foreslår å styrke kommunenes evne til å forebygge og håndtere krisesituasjoner gjennom økte bevilgninger til Direktoratet for sivilt beredskap. Dette vil etter disse medlemmers styrke sikkerheten til den sivile befolkningen i en eventuell krisesituasjon, samtidig som Sivilforsvaret kan brukes mer effektivt i en katastrofesituasjon ved ulykker og naturkatastrofer.

       Disse medlemmer viser videre til at Regjeringen vil følge opp arbeidet med ny langtidsmelding for Forsvaret som vil ha gyldighet for de beslutninger som skal tas for Forsvarets virksomhet og utvikling i årene 1999 til 2002.

Hovedprioriteringer fra Fremskrittspartiets fraksjon

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at forslaget til budsjett såvel fra regjeringen Jagland som regjeringen Bondevik som nettobudsjett ikke viser noen reell endring fra 1997 til 1998. Disse medlemmer viser til at budsjettet nominelt reduseres med ca 303 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at Forsvarets overkommando uttaler at budsjettet gir grunn til sterk bekymring for muligheten til å oppnå krigsorganisasjonen som Stortinget har anbefalt for Forsvaret. Disse medlemmer vil peke på at det i 1997 ble foretatt reduksjoner i materiellinvesteringer med ca 800 mill. kroner.

       Disse medlemmer viser til at Stortinget ved inngangen til inneværende planperiode gjennom Innst.S.nr.150(1992-1993) forutsatte at Forsvaret i planperioden skulle oppnå den samme kjøpekraft som i 1992. Dette har ikke skjedd. Forsvarets kjøpekraft er redusert med ca 8,6 mrd. kroner i perioden 1992-1998.

       Disse medlemmer vil peke på at manglende bevilgninger over tid og teknologisk fordyring kombinert med økende utgifter for å holde på kvalifisert personell har ført til at det er illusorisk å tro at det mål Stortinget har satt vedrørende forsvarsstrukturen kan nås, ikke engang i et forlenget tidsperspektiv. Disse medlemmer vil derfor peke på at utviklingen av landets forsvarsstruktur ikke står i forhold til den sikkerhetspolitiske beskrivelse som er lagt til grunn.

       Disse medlemmer vil videre peke på at det over tid er tilført for lite driftsmidler slik at omstillingen hemmes og øvings- og treningshyppigheten for de enkelte avdelinger fortsatt befinner seg på et uforsvarlig lavt nivå.

       Disse medlemmer vil peke på de betydelige investeringsbehov som vedtatt struktur krever i de nærmeste år og vil i den sammenheng peke på at målene ikke kan nås ved en videreføring av dagens lave bevilgninger.

       Disse medlemmer har med beklagelse registrert at regjeringen Bondevik i sitt budsjettforslag ikke bidro med en økning av budsjettet som gjenspeilet den budsjettpåplusning som de partier som nå danner regjering har bidratt med ved tidligere års budsjettforslag.

       Disse medlemmer viser til at dette ytterligere understreker den uheldige utvikling av mulighetene for å nå den målsetting som Stortinget har vedtatt og vil komme tilbake til konsekvensen av dette forløp i forbindelse med behandlingen av neste langtidsmelding våren 1998.

       På denne bakgrunn har Fremskrittspartiet i finansinnstillingen foreslått en netto økning av budsjettet på i alt 509 mill. kroner.

       Fremskrittspartiets primære budsjettforslag under ramme 8 innebærer at kap. 1700 Forsvarsdepartementets disposisjonsmidler reduseres med 4 mill. kroner og at kap. 1710 Forsvarets Tele- og datatjeneste reduseres med 5 mill. kroner. Videre foreslås det reduksjoner på kap. 1715 Statens kantiner med 2 mill. kroner og på kap. 1719 Fellesinstitusjoner med 10 mill. kroner. Videre foreslås det reduksjoner på kap. 1795 Kulturelle og allmennyttige formål med i alt 10 mill. kroner. Disse medlemmer viser til den kraftige driftsøkning kapitlet har fått på i alt 24 mill. kroner og vil hevde at dette ikke kan forsvares i en situasjon der forsvarets operative deler er kraftig underbudsjettert.

       Fremskrittspartiets budsjett innebar en økning på kap. 1731 Hæren med 110 mill. kroner, kap. 1732 Sjøforsvaret med 85 mill kroner, videre kap. 1733 Luftforsvaret med en økning på 85 mill. kroner og kap. 1734 Heimevernet med en økning på 25 mill. kroner. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til mottatt informasjon i komiteen der det bl.a. fremkommer at HV har vesentlige mangler når det gjelder personlig utrustning til soldatene, bl.a. når det gjelder Feltuniformer M/75 og Marsjstøvler M/77. Disse medlemmer viser til at investeringbehovet for støvler (ca 54 mill. kroner) utgjør omtrent det samme som HVs investeringsbudsjett for ett år. Disse medlemmer peker videre på at det i tillegg til nevnte prosjekter fremkommer at det er et kritisk materiellbehov i LHV på i alt 642 mill. kroner som ikke kan forventes dekket gjennom tilskudd fra andre forsvarsgrener. Disse medlemmer understreker at et videre engasjement i Libanon og Bosnia-Hercegovina må finansieres i tillegg til vedtatt budsjettramme for 1998.

Hovedprioriteringer fra Høyres fraksjon

       Komiteens medlem fra Høyre viser til at Høyre i B.innst.S.nr.I (1997-1998), som i foregående år, vil legge en konsekvent gjennomføring av de av Stortinget vedtatte langtidsmål til grunn for sitt budsjettopplegg.

       Dette medlem har i denne forbindelse merket seg at Forsvarssjefen i Forsvarsstudien 1996 opplyser at dette vil kreve en årlig budsjettvekst på 1,5 %, derav 0,5 % til drift og 1 % til anskaffelse av materiell.

       Dette medlem har merket seg at presset på driftssiden fortsatt er langt hardere enn forutsatt i Langtidsmeldingen, at øvingsnivået fortsatt er for lavt og at man nå heller ikke er i rute på materiellsiden, og at dette gir uheldige utslag på en rekke områder.

       Dette medlem beklager at Stortingets flertall ikke har fulgt opp de forutsetningene for den vedtatte strukturen og at det akkumulerte etterslepet nå er på 8,6 mrd. kroner. Dette medlem peker på at dersom denne trenden fortsetter vil det få alvorlige konsekvenser for den vedtatte krigsstrukturen og føre til at det ikke lenger vil være noe rimelig forhold mellom denne strukturen og den sikkerhetspolitiske situasjon. Dette medlem understreker nødvendigheten av å ha et forsvar som både er skikkelig utstyrt og øvet.

       Som en konsekvens av ovenstående har Høyre i finansinnstillingen foreslått en brutto påplussing på budsjettet på 380 mill. kroner, som fordeles slik på de enkelte kapitler:

Kap.   Mill. kroner
1731 Hæren, økes med 130
1732 Sjøforsvaret, økes med 13
1733 Luftforsvaret, økes med 7
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg,
  økes med 230


       Dette medlem viser videre til at Høyre forlengst har foreslått å trekke den norske kontingenten i UNIFIL hjem fra Libanon og at kap. 1792 Norske styrker i utlandet derfor reduseres med 143 mill. kroner.

       For øvrig er det foreslått følgende reduksjoner:

Kap.   Mill. kroner
1700 Forsvarsdepartementet, reduseres med 10
1710 Forsvarets tele- og datatjeneste, reduseres med 27
1719 Fellesinstitusjoner og -utgifter under
  Forsvarsdepartementet, reduseres med 30


       I alt blir dette en reduksjon på 210 mill. kroner. Høyres netto påplussingsforslag blir dermed på 170 mill. kroner. Dette medlem viser videre til at Stortingets behandling av finansinnstillingen gav den angitte nettorammen for ramme 8. Dette medlem viser til tabell 1 for Høyres fordeling innenfor den vedtatte ramme.

Oppsummering av fraksjonenes standpunkter

       Tabell 1 angir partienes standpunkter under kapitler som inngår i ramme 8.

Tabell 1: Forslag til fordeling av ramme 8 fra Regjeringen og fra komiteens fraksjoner. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet henviser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2(1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998), og stiller seg bak denne. Alle tall i tusen kroner. 90-postene inngår ikke i kapitlene.

Utgifter:
    St.prp. nr. 1
Kap. Formål Tillegg nr. 1 og Tillegg nr. 3 AP, KrF og SP FrP og H
42 Forsvarets
  ombudsmannsnemnd 2.410.000 2.410.000 2.410.000
481 Direktoratet for sivilt
  beredskap
  (jf. kap. 3481) 258.043 000 258.043.000 258.043.000
993 Skipsfartsberedskap 3.300.000 3.300.000 3.300.000
1700 Forsvarsdepartementet 106.694.000 106.694.000 102.694.000
1710 Forsvarets tele- og
  datatjeneste
  (jf. kap. 4710) 269.110.000 269.110.000 259.110.000
1713 Støtte til
  forsvarsopplysning og
  -oppbyggende arbeid 42.836.000 42.836.000 42.836.000
1715 Statens kantiner SF 37.000.000 37.000.000 33.000.000
1719 Fellesinstitusjoner og
  -utgifter under
  Forsvarsdepartementet
  (jf. kap. 4719) 345.538.000 345.538.000 322.538.000
1720 Felles ledelse og
  kommandoapparat
  (jf. kap. 4720) 1.050.256.000 1.050.256.000 1.050.256.000
1725 Fellesinstitusjoner og
  -utgifter under
  Forsvarets overkommando
  (jf. kap. 4725) 898.788.000 898.788.000 898.788.000
1731 Hæren
  (jf. kap. 4731) 4.432.523.000 4.432.523.000 4.455.523.000
1732 Sjøforsvaret
  (jf. kap. 4732) 2.674.894.000 2.674.894.000 2.662.894.000
1733 Luftforsvaret
  (jf. kap. 4733) 3.348.064.000 3.348.064 000 3.348.064.000
1734 Heimevernet
  (jf. kap. 4734) 639.977.000 639.977.000 639.977.000
1735 Forsvarets
  etterretningstjeneste 431.999.000 431.999.000 431.999.000
1760 Nyanskaffelser av
  materiell og nybygg
  og nyanlegg
  (jf. kap. 4760) 7.748.241.000 7.748.241.000 7.788.241.000
1761 Forsvarets
  relokalisering
  Gardermoen
  (jf. kap. 4761) 58.153.000 58.153.000 58.153.000
1790 Kystvakten
  (jf. kap. 4790) 699.718.000 699.718.000 699.718.000
1791 Redningshelikoptertjenesten
  (jf. kap. 4791) 193.521.000 193.521.000 193.521.000
1792 Norske styrker i
  utlandet
  (jf. kap. 4792) 561.553.000 561.553.000 561.553.000
1793 Voksenopplæringen
  (jf. kap. 4793) 112.305.000 112.305 000 112.305.000
1795 Kulturelle og
  allmennyttige formål
  (jf. kap. 4795) 166.141.000 166.141.000 156.141.000
1798 Forsvarets
  ressursorganisasjon 33.983.000 33.983.000 33.983.000
2463 Forsvarets
  bygningstjeneste 0 0 0
  Sum utgifter 24.115.047.000 24.115.047.000 24.115.047.000


Inntekter:
    St.prp. nr. 1
Kap. Formål Tillegg nr. 1 og Tillegg nr. 3 AP, KrF og SP FrP og H
3481 Direktoratet for sivilt
  beredskap
  (jf. kap. 481) 1.727.000 1.727.000 1.727.000
4710 Forsvarets tele- og
  datatjeneste
  (jf. kap. 1710) 37.315.000 37.315.000 37.315.000
4719 Fellesinstitusjoner og
  -utgifter under
  Forsvarsdepartementet
  (jf. kap. 1719) 3.000.000 3.000.000 3.000.000
4720 Felles ledelse og
  kommandoapparat
  (jf. kap. 1720) 17.508.000 17.508.000 17.508.000
4725 Fellesinstitusjoner og
  inntekter under
  Forsvarets overkommando
  (jf. kap. 1725) 22.573.000 22.573.000 22.573.000
4731 Hæren
  (jf. kap. 1731) 68.859.000 68.859.000 68.859.000
4732 Sjøforsvaret
  (jf. kap. 1732) 46.355.000 46.355.000 46.355.000
4733 Luftforsvaret
  (jf. kap. 1733) 116.112.000 116.112.000 116.112.000
4734 Heimevernet
  (jf. kap. 1734) 2.330.000 2.330.000 2.330.000
4760 Nyanskaffelse av
  materiell, nybygg
  og nyanlegg
  (jf. kap. 1760) 413.871.000 413.871.000 413.871.000
4761 Forsvarets
  relokalisering
  Gardermoen
  (jf. kap. 1761) 48.186.000 48.186.000 48.186.000
4790 Kystvakten
  (jf. kap. 1790) 138.000 138.000 138.000
4791 Redningshelikoptertjenesten
  (jf. kap. 1791) 23.444.000 23.444.000 23.444.000
4792 Norske styrker i
  utlandet
  (jf. kap. 1792) 36.116.000 36.116.000 36.116.000
4793 Voksenopplæringen
  (jf. kap. 1793) 5.327.000 5.327.000 5.327.000
4795 Kulturelle og
  allmennyttige formål
  (jf. kap. 1795) 5.480.000 5.480.000 5.480.000
4799 Militære bøter 1.100.000 1.100.000 1.100.000
  Sum inntekter 849.441.000 849.441.000 849.441.000
  Sum netto 23 265.606.000 23.265.606.000 23.265.606.000

De enkelte kapitler

Kap. 42 Forsvarets ombudsmannsnemnd

Utgifter:   
B.innst.S.nr.III 1997 : 2.380
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 2.410
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 2.410
(Alle tall i 1000-kroner.)


       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 481-3481 Direktoratet for sivilt beredskap

Utgifter:   
B.innst.S.nr.III 1997 : 263.385
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 248.869
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998): 258.043
Inntekter:   
B.innst.S.nr.III 1997 : 1.693
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 1.727
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998): 1.727
(Alle tall i 1000-kroner.)


       Komiteen viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) der driftsutgiftene økes med 1 mill. kroner. Disse midlene skal brukes til å bedre kommunenes evne til å forebygge og håndtere krisesituasjoner. I tillegg økes posten for større utstyrsanskaffelser og vedlikehold med 3 mill. kroner. Dette er tiltak som klart går i riktig retning, og komiteen er opptatt av at ytterligere ressurser på dette området vurderes i den kommende langtidsplan for sivilt beredskap.

       Komiteen viser også til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998) der det som følge av opphevelse av eneretten i telesektoren foreslås å øke driftsutgiftsposten med 5,2 mill. kroner til dekning av kostnader for de oppgaver Televerket utfører for Sivilforsvaret.

       Komiteen er enig med Justisdepartementet i at arbeidet med å sikre at beredskapsmessige hensyn innarbeides i den ordinære samfunnsplanleggingen fortsatt bør gis høy prioritet, og at det i dette arbeidet er viktig å få etablert et godt utdanningsopplegg for samfunnsplanleggere gjennom et eget høgskolefag. Komiteen viser til at Høgskolen i Stavanger har sendt søknad til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om etablering av et studium i samfunnssikkerhet, og at høgskolen også har satt i gang tiltak for å bygge opp et fagmiljø på området, blant annet gjennom deltakelse i forskningsprosjektet « Sårbarhetsreduserende tiltak innen telekommunikasjon » som gjennomføres i regi av Forsvarets Forskningsinstitutt. Komiteen vil be Justisdepartementet kontakte Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet med sikte på å få etablert et høyskolefag i samfunnssikkerhet ved Høgskolen i Stavanger så raskt som mulig.

       Komiteen er fornøyd med den totale oversikt over beredskapstiltak som er listet opp i proposisjonen. Oversikten viser at i alt 5 departementer er involvert i dette arbeidet, og de totale bevilgninger beløper seg til 316,271 mill. kroner med tillegg av de 9,2 mill. kronene som er nevnt ovenfor i merknadene.

       Komiteen er fornøyd med de målsettinger som er satt opp innenfor dette området. Komiteen avventer en ytterligere vurdering av disse målsettinger i den bebudede langtidsplan for sivilt beredskap.

Kap. 993 Handels- og skipsfartsberedskap m.m.

Utgifter:   
B.innst.S.nr.III 1997 : 3.500
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 3.300
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 3.300
(Alle tall i 1000-kroner.)


       Komiteen viser til at kapitlet omfatter de deler av den sivile beredskap som ligger under nærings- og handelsministerens ansvarsområde. En vesentlig del av midlene går til Skipsfartens beredskapssekretariat, som er et sentralt organ for å oppnå de mål og strategier som ligger under dette kapitlet.

       Komiteen har ellers ingen merknader.

Kap. 1700-4700 Forsvarsdepartementet

Utgifter   
B.innst.S.nr.III 1997 : 95.459
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 106.694
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 106.694
(Alle tall i 1000-kroner.)


       Komiteen har merket seg at forslaget innebærer mindre økning knyttet til NATOs utvidelse og bilateralisering av det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg den betydelige økning som er foreslått i departementets driftsutgifter med en økning på i alt 11 mill. kroner. Disse medlemmer har forståelse for økningen som er rettet mot alliansens virksomhet, og tiltak for å sikre personell med ettertraktet kompetanse. Disse medlemmer viser imidlertid til det sterke press som er på operativ side i Forsvaret og vil foreslå en reduksjon på 4 mill. kroner for å styrke materiellanskaffelser.

Kap. 1710-4710 Forsvarets tele- og datatjeneste

Utgifter   
B.innst.S.nr.III 1997 : 242.838
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 269.110
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 269.110
Inntekter:   
B.innst.S.nr.III 1997 : 37.231
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 37.315
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 37.315
(Alle tall i 1000-kroner.)  

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ser positivt på økningen på 23,4 mill. kroner til innføring og vedlikehold av nye informasjonssystemer, samt rekrutteringsfremmende tiltak for IT-personell.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til den betydelige økning som er foreslått i budsjettet med ca 23,4 mill. kroner. Disse medlemmer har forståelse for at ny teknologi stiller krav til økt satsing ikke minst når det gjelder rekrutteringsfremmende tiltak.

       Disse medlemmer viser til det betydelige press det er på andre områder innenfor budsjettrammen og vil foreslå en reduksjon på 10 mill. kroner på Post 1.

Kap. 1713 Tilskudd til organisasjoner

Utgifter   
B.innst.S.nr.III 1997 : 40.143
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 42.836
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 42.836
(Alle tall i 1000-kroner.)  


       Komiteen ser positivt på de ekstraordinære tilskuddene og at posten er øket med 2 mill. kroner til diverse prosjektstøtte for organisasjonene.

Kap. 1715 Statens kantiner SF

Utgifter   
B.innst.S.nr.III 1997 : 94.000
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 37.000
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 37.000
(Alle tall i 1000-kroner.)  


       Komiteen merker seg at Statens Kantiner SF fra 1. januar 1997 er blitt et statsforetak som skal drives etter forretningsmessige prinsipper innen de rammer som myndighetene setter.

       Samtidig viser komiteen til St.prp. nr. 61 (1995-1996) og stiftelsesdokumentet til Statens Kantiner SF der det presiseres at divisjon forsvar er et sektorpolitisk virkemiddel for velferdspolitikken i Forsvaret. Komiteen understreker at det fortsatt er denne delen av Statens Kantiner SFs virksomhet som utgjør grunnlaget for statsforetakets berettigelse. Komiteen legger vekt på at også denne delen av Statens Kantiner SFs virksomhet tillegges vekt.

       Komiteen viser til at det i år bevilges 22 mill. kroner til omstillingstiltak for å kunne ruste seg for den konkurranse en vil stå overfor etterhvert som monopolsituasjonen i Forsvaret gradvis bygges ned. Komiteen merker seg at Statens Kantiner SF skal redegjøre for hvordan disse midlene er brukt innen gitte tidsfrister og regner med å bli orientert om dette.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre peker på nødvendigheten av en streng prioritering av Forsvarets « spisse ende » og foreslår en reduksjon i Post 77 Tilskudd til omstilling med 4 mill. kroner.

Kap. 1719-4719 Fellesinstitusjoner og utgifter/inntekter under Forsvarsdepartementet

Utgifter   
B.innst.S.nr.III 1997 : 243.187
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 346.538
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 346.538
Inntekter:   
B.innst.S.nr.III 1997 : 12.400
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 11.000
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 11.000
(Alle tall i 1000-kroner.)


       Komiteen viser til at økningen i hovedsak skyldes budsjettekniske endringer ved at kapitlet nå også omfatter Norges bidrag til NATOs militærbudsjett og Norges del av utgiftene til materiellsamarbeidet i Den vesteuropeiske union. Økningen inkluderer også midler avsatt til STYFOR og budsjetteknisk overføring av midler til samarbeid med NATOs partnerland og mindre tiltak rettet mot de baltiske land.

       Komiteen viser også til at kapitlet omfatter driftsutgifter og tilskudd knyttet til Forsvarets boligtjeneste, Forsvarets bygningstjeneste, Forsvarets Forskningsinstitutt m.v. der det er foretatt mindre justeringer. En viser til at Forsvarets Forskningsinstitutt i l998 forventer en samlet omsetning på 345,3 mill. kroner, som etter tilskuddet fra departementet gir en egenandel på 55 % mot en beregnet andel på 55,6 % i 1997.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til den betydelige vekst som er foreslått under kapitlet. Disse medlemmer vil derfor redusere Post 43 Til disp. for departementet med 10 mill. kroner og viser i denne sammenheng til at Regjeringen i St.prp. nr. 8(1997-1998) foreslår å bruke penger fra denne post for overføringer til kommuner på 1997-budsjettet. I dagens budsjettsituasjon for Forsvaret er ikke dette en akseptabel bruk av penger. For å forebygge en slik bruk av midlene på post 43 i 1998 velger disse medlemmer derfor å redusere bevilgningene med 10 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår å redusere post 51 med 7 mill. kroner, hvilket betyr redusert tilførsel av midler til FFI over forsvarsbudsjettet. Post 52 foreslås redusert med 6 mill. kroner.

Kap. 1720-4720 Felles ledelse og kommandoapparat

Utgifter   
B.innst.S.nr.III 1997 : 872.507
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 1.050.256
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 1.050.256
Inntekter:   
B.innst.S.nr.III 1997 : 13.538
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 17.508
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 17.508
(Alle tall i 1000-kroner.)


       Komiteen har merket seg at forsvarskommandoene innenfor sine respektive ansvarsområder skal lede NATO-øvingene Strong Resolve og Affirmative Alert, samt de nasjonale øvelsene Flotex, Elg, Blindebukk og Hvitmink.

       Komiteen har merket seg at den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa gjør et bredt internasjonalt samarbeid nødvendig. Dette nødvendiggjør et aktivt engasjement.

       Komiteen mener at forsvarsplanleggingen må ta hensyn til de betydelige russiske militære styrkene i våre nærområder.

       Komiteen har merket seg at Norge skal delta i samarbeidsprosjekter med de baltiske land.

Kap. 1725-4725 Fellesinstitusjoner og utgifter/inntekter under Forsvarets overkommando

Utgifter   
B.innst.S.nr.III 1997 : 893.682
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 887.962
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 898.788
Inntekter:   
B.innst.S.nr.III 1997 : 22.121
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 22.573
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 22.573
(Alle tall i 1000-kroner.)  


       Komiteen viser til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998) fra Justis- og politidepartementet, jf. også St.prp. nr. 1(1997-1998) fra Forsvarsdepartementet, der det redegjøres for Telenors nye stilling knyttet til spesielle samfunnspålagte oppgaver.

       Justis- og politidepartementet foreslår å øke bevilgningene under kapitlet ved at post 01 Driftsutgifter økes med 10,826 mill. kroner.

       Komiteen har merket seg at Forsvarets overkommando løpende vil vurdere kostnader og tilbud i forbindelse med utdanning gitt ved Forsvarets studiesenter, og at det også skal tas hensyn til reise- og oppholdsutgifter.

       Komiteen har merket seg at det har vært mangelfull økonomisk styring. Komiteen forutsetter at dette følges opp i den videre evaluering som departementet legger opp til, og at det treffes tiltak som gjør at Forsvarets studiesenter drives på en økonomisk og forsvarlig måte.

Kap. 1731-4731 Hæren

Utgifter   
B.innst.S.nr.III 1997 : 4.509.300
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 4.432.523
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 4.432.523
Inntekter:   
B.innst.S.nr.III 1997 : 68.623
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 68.859
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 68.859
(Alle tall i 1000-kroner.)  


       Komiteen har merket seg at driftsbudsjettet for Hæren er redusert med 46,7 mill. kroner eller 1 % i forhold til 1997-budsjettet, og at denne reduksjonen i hovedsak skyldes en reduksjon av årsverk.

       Komiteen har videre merket seg at halvparten av denne reduksjonen skyldes færre tjenestegjørende dager i førstegangstjenesten. Komiteen understreker at en streng praktisering av likhetsprinsippet er en helt nødvendig forutsetning for å opprettholde verneplikten. Komiteen er derfor tilfreds med at Forsvaret vil se nærmere på praktiseringen av regelverket med sikte på at en større del av mannskapene gjennomfører førstegangstjenesten.

       Komiteen har også merket seg at ungdomskullenes allmenne fysiske standard er blitt dårligere med årene. Dette understreker betydningen av den fysiske fostring under førstegangstjenesten.

       Komiteen har merket seg at arbeidet med å etablere den vedtatte krigsstruktur fortsetter også i 1998 og er tilfreds med at omorganiseringen av 6.divisjon har førsteprioritet. Komiteen understreker den betydningen dette har for norsk kompetanse til å lede allierte styrker på norsk jord.

       Komiteen har også merket seg at etableringen av to lette veimobile bataljoner på Vestlandet er i rute.

       Komiteen viser til at treningsnivået for mobiliseringshæren skal gjennomføres relativt i forhold til 1993-nivået og at det blir lagt vekt på at avdelingene skal testes i samsvar med NATO- og nasjonale krav.

       Komiteen vil be departementet vurdere behovet for en oppgradering av instrumentbeholdningen ved Hans Majestet Kongens Gardes musikktropp.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til det behov fagmyndighetene har gitt til kjenne for økt tilgang på midler til trening og øving av Hærens oppsetninger. Disse medlemmer foreslår derfor en økning i Hærens driftsbudsjett med 23. mill. kroner.

Kap. 1732-4732 Sjøforsvaret

Utgifter   
B.innst.S.nr.III 1997 : 2.762.080
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 2.674.894
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 2.674.894
Inntekter:   
B.innst.S.nr.III 1997 : 40.315
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 46.355
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 46.355
(Alle tall i 1000-kroner.)  


       Komiteen er enig i de operative mål som er nedfelt i proposisjonen for Sjøforsvaret.

       Komiteen har merket seg at øvingsvirksomheten har som formål å sette krigsorganisasjonen i stand til å løse sine oppgaver, og at man i 1998 både skal delta i NATO-øvelsen Strong-Resolve 98 og i PfP-øvelser.

       Komiteen er tilfreds med at det arbeides videre med resultatorientert økonomistyring ved at brukerne av materiellet bli tildelt midler til vedlikehold.

       Komiteen har merket seg at arbeidet med å tilpasse driften av verksteder til krigsorganisasjonen fortsetter.

       Komiteen ser positivt på at Sjøforsvaret vil starte implementeringen av Lokal Forvaltningsmyndighet (LFM).

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til budsjettproposisjonens side 11 der det fremkommer at bedriften Kværner Kimek skal tilføres 30 mill. kroner. Disse medlemmer vil motsette seg at bedrifter subsidieres over forsvarsbudsjettet og vil peke på at det må være Forsvarets behov og prioriteringer som må legges til grunn når reparasjoner og opprettinger skal finne sted. Disse medlemmer vil derfor omdisponere disse midlene slik at de flyttes fra driftsposten under Sjøforsvaret til Kap. 1760 Post 45 øremerket for materiell i Sjøforsvaret. Samtidig tilføres Sjøforsvaret 18 mill. kroner på driftssiden, noe som totalt innebærer en reduksjon i Kap. 1732 Post 1 med 12 mill. kroner.

Kap. 1733-4733 Luftforsvaret

Utgifter   
B.innst.S.nr.III 1997 : 3.340.724
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 3.348.064
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 3.348.064
Inntekter:   
B.innst.S.nr.III 1997 : 117.829
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 116.112
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 116.112
(Alle tall i 1000-kroner.)  


       Komiteen er fornøyd med at økt satsing på mobilitet og fleksibilitet er et hovedmål, men er bekymret for at en altfor rask mannskapsreduksjon vil skape problemer for målsettingen.

       Komiteen er bekymret over flygeravgangen og avgang av teknisk personell, og mener langsiktige og kortsiktige tiltak må settes i verk for å forhindre dette.

       Komiteen er fornøyd med at det gjeninnføres 12 måneders førstegangstjeneste for vernepliktige mannskaper i Luftvernartilleriet.

       Komiteen er opptatt av at det inngås kontrakter på systemer og elektronisk egenbeskyttelsesutstyr til F-16 kampflyene.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har merket seg at driftsbudsjettet for Luftforsvaret er redusert med 7,2 mill. kroner i forhold til 1997-budsjettet, og at dette i hovedsak skyldes innsparinger og dels at lønnsmidler er frigjort på grunn av vakanser som skyldes personellavgang. Disse medlemmer kan ikke se at reduksjonen i driftsbudsjettet vil føre til reduksjon av øvelser. Det vises i den forbindelse til at det i St.prp. nr. 1(1997-1998) sies at Luftforsvaret har som mål at stasjonene/avdelingene skal øves sammen med andre forsvarsgrener og allierte styrker i inn- og utland i henhold til Forsvarssjefens øvingsprogram.

       Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at Luftforsvaret også prioriterer gjennomføringen av den nye LFM-strukturen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at driftsbudsjettet for Luftforsvaret er redusert med 7 mill. kroner eller 0,2  % i forhold til 1997 budsjettet. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til St.prp. nr. 8, om endringer i løyvinger m.v. i forsvarsbudsjettet for 1997, hvor det er pekt på et merbehov for driftsmidler på ca 135 mill. kroner. Disse medlemmer vil peke på at videre reduksjoner i driftsbudsjettet vil medføre reduksjon av øvelser. Reduksjon av mannskapskapasiteten vil også innvirke på dette. Disse medlemmer er bekymret over utviklingen når det gjelder personellsiden i Luftforsvaret, særlig på flygersiden, med tanke på hva dette betyr i beredskapssammenheng.

Kap. 1734-4734 Heimevernet

Utgifter   
B.innst.S.nr.III 1997 : 616.943
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 639.977
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 639.977
Inntekter:   
B.innst.S.nr.III 1997 : 2.342
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 2.330
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 2.330
(Alle tall i 1000-kroner.)


       Komiteen har merket seg at innenfor et stramt driftsbudsjett er treningsvirksomheten prioritert og virksomheten blir opprettholdt på 1997-nivå. Totalt innebærer det framlagte budsjettforslag en økning på 18,5 mill. kroner i forhold til 1997. Komiteen viser til budsjettproposisjonen, og har for øvrig ingen merknader.

Kap. 1735 Forsvarets etterretningstjeneste

Utgifter   
B.innst.S.nr.III 1997 : 412.046
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 431.999
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 431.999
(Alle tall i 1000-kroner.)  


       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 1760-4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

Utgifter   
B.innst.S.nr.III 1997 : 7.400.224
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 7.748.241
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 7.748.241
Inntekter:   
B.innst.S.nr.III 1997 : 590.457
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 413.871
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 413.871
(Alle tall i 1000-kroner.)  


       Komiteen har merket seg at Forsvaret skal gjennomføre materiellinvesteringsprosjekt i 1998 for i underkant av 6 mrd kroner.

       Komiteen er oppmerksom på at nivået ligger noe lavere enn det nivået gjeldende langtidsmelding tilrår, men påpeker samtidig at dette er en økning på nær 350 mill. kroner i forhold til foregående års budsjett.

       Komiteen vil komme tilbake til politiske justeringer og eventuelle endringer i neste langtidsmelding som vil ha gyldighet for beslutninger som skal tas i perioden 1999-2002.

       Komiteen forutsetter at det ved eventuell overføring av oppgaver fra Forsvaret til sivil sektor tas tilbørlig hensyn til beredskapen og slik at overføring bare skjer når det er dokumenterbare økonomiske innsparinger.

       Komiteen har merket seg at erfaringene med nåværende presentasjonsform for materiellinvesteringer og investeringsvedlegget tilsier at ordningen bør revideres. Komiteen anmoder Forsvarsdepartementet om å foreta en gjennomgang av ordningen og eventuelt legge frem forslag for Stortinget om endringer.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet viser til Innst.S.nr.71(1996-1997) der Stortinget vedtok fritak for engangsavgift ved kjøp av beltevogner og for avgift på båtmotorer ved kjøp av marinefartøy. Flertallet viser til St.prp. nr. 1(1997-1998) der det fremgår at mangel av videreføring av Stortingets vedtak ikke vil få konsekvenser for budsjettåret 1998. Flertallet viser videre til B.innst.S.nr.I (1997-1998). Flertallet viser til at det under behandlingen av årets budsjettinnstilling for ramme 8 fremkommer opplysninger fra Forsvarsdepartementet der det fremgår at fravær av avgiftsvedtak likevel vil få konsekvenser for 1998. Det vises til vedlegg til denne innstilling.

       På denne bakgrunn vil derfor flertallet ta opp forslag om fritak for engangsavgift ved kjøp av beltevogner og båtmotorsavgifter for marinefartøy i tråd med tidligere vedtak, og viser i denne sammenheng til romertallsvedtak XI og XII, som komiteens innstilling.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen Bondevik i sitt budsjettforslag gjentar at manglende videreføring av Stortingets vedtak i tilknytning til Innst.S.nr.71(1996-1997) ikke vil få konsekvenser for budsjettåret 1998. Under komiteens budsjettbehandling, etter at finansinnstillingen er avgitt, er det fremkommet gjennom brev fra departementet at dette ikke medfører riktighet. Under henvisning til budsjettreformen der avgiftsspørsmål er finanskomiteens rammeområde, finner disse medlemmer det riktig å be Regjeringen fremme de nødvendige forslag så snart som mulig.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til merknader under Kap.1732 og vil totalt foreslå en økning av Kap. 1760 post 45 med ialt 40 mill. kroner hvorav 30 mill. kroner er øremerket Sjøforsvaret og 10 mill. kroner er øremerket materiell til Heimevernet.

Kap. 1761-4761 Forsvarets relokalisering Gardermoen

Utgifter   
B.innst.S.nr.III 1997 : 593.185
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 58.153
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 58.153
Inntekter:   
B.innst.S.nr.III 1997 : 264.350
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 48.186
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 48.186
(Alle tall i 1000-kroner.)


       Komiteen har merket seg at prosjektet i all hovedsak vil ferdigstilles i 1998, og at dette er årsaken til den store reduksjonen på kapitlet.

       Komiteen har videre merket seg at prosjektorganisasjonen ved FBT/FrG skal være tilpasset sine oppdrag og nedbemannes i takt med prosjektets fremdrift.

       Komiteen er tilfreds med at en i denne fasen av FrG-prosjektet vil vektlegge kompetanseoverføring fra prosjektorganisasjonen til Forsvarets basisorganisasjon.

Kap. 1790-4790 Kystvakten

Utgifter   
B.innst.S.nr.III 1997 : 557.678
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 699.718
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 699.718
Inntekter:   
B.innst.S.nr.III 1997 : 136
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 138
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 138
(Alle tall i 1000-kroner.)


       Komiteen konstaterer at driftsutgiftene totalt øker med 2,2 mill. kroner som en følge av økte lønnsutgifter i forbindelse med endringer av seilingskonseptet.

       Komiteen har merket seg at det vil være økt aktivitet for den indre kystvakt som følge av at samtlige sju innleide fartøyer som skal utføre tjenesten nå er på plass, og at det fra 1998 vil seile fartøyer med to rullerende besetninger, da dette er en mer kostnadseffektiv utnyttelse av fartøyene.

       Komiteen merker seg også at det vil være økt flyovervåkningsaktivitet ved Svalbard.

       Komiteen er fornøyd med at redningsinnsats er første prioritet når det oppstår en situasjon der menneskers liv eller helse er truet.

       Komiteen er enig i at det arbeides videre med å effektivisere tjenesten og utnyttelsen av fartøyene.

       Komiteen har merket seg at Kystvakten gjennomfører jevnlige øvinger både for å kunne løse fredstidsoppgaver og oppgavene i beredskap og krig.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at spørsmålet om kostnadsdeling for bruk av Kystvaktens tjenester for andre departementer som trekker på Kystvaktens tjenester, særlig innenfor det som er omfattet av tilleggsoppgaver innenfor det Indre Kystoppsyn, fortsatt ikke er avklart. Disse medlemmer viser i denne sammenhengen til budsjettproposisjonen for 1996-1997 og Innst.S.nr.7(1996-1997). Disse medlemmer vil peke på at disse forhold nå må avklares.

Kap. 1791-4791 Redningstjenesten

Utgifter   
B.innst.S.nr.III 1997 : 169.562
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 193.521
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 193.521
Inntekter:   
B.innst.S.nr.III 1997 : 22.304
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 23.440
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 23.444
(Alle tall i 1000-kroner.)


       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 1792-4792 Norske styrker i utlandet

Utgifter   
B.innst.S.nr.III 1997 : 983.944
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 561.553
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 561.553
Inntekter:   
B.innst.S.nr.III 1997 : 85.967
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 36.116
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 36.116
(Alle tall i 1000-kroner.)


       Komiteen viser til at Norge har forpliktet seg til å opprettholde en FN-beredskapsstyrke på totalt inntil 2022 befal og mannskaper for deltakelse i FNs fredsoperasjoner og tilsvarende en beredskapsstyrke på 1335 befal og mannskaper for deltakelse i NATO-oppdrag utenfor Norge.

       Komiteen har merket seg at Forsvarets opplegg og struktur for internasjonal deltakelse er under vurdering. Komiteen forutsetter at det i den sammenheng blir lagt spesiell vekt på de erfaringene som er gjort under operasjonene i tidligere Jugoslavia i regi av henholdsvis FN og NATO.

       Komiteen forutsetter at Stortinget blir gjort kjent med resultatet på en hensiktsmessig måte.

       Komiteen viser til at det i utgangspunktet tas sikte på en videreføring av Norges engasjement i UNIFIL i 1998, men at en eventuell fortsettelse utover sommeren 1998 vil bli nærmere vurdert i nær fremtid.

       Komiteen viser videre til at det bare er budsjettert for et halvt års deltakelse i UNIFIL i 1998, og understreker at dersom engasjementet blir forlenget utover dette, så må kostnadene dekkes gjennom en tilleggsbevilgning.

       Komiteen understreker at de samme forhold og betraktninger gjelder for UNPREDEP.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til tidligere års budsjettmerknader knyttet til deltakelse i UNIFIL i Libanon. Også i forbindelse med behandlingen av dette budsjettet vil disse medlemmer foreslå at styrken i Libanon trekkes hjem, begrunnet med styrkens meningsløse mandat og det forhold at Norge nå i over 19 år har bidratt med styrker i UNIFIL, og henviser til alternativ fordeling av rammen.

       Komiteen har merket seg at Forsvarets bidrag til Stabilization Force (SFOR) i Bosnia-Hercegovina nå er på i alt 769 personell og at dette vil øke til noe i overkant av 800 utover i 1998.

       Komiteen viser til at SFORs mandat løper ut i juni 1998, men at det etter all sannsynlighet vil bli nødvendig med et internasjonalt militært nærvær også etter dette. Komiteen støtter Regjeringens ambisjon om fortsatt norsk deltakelse i en « Post-SFOR » operasjon sammen med de øvrige nordiske land og forutsetter at saken blir forelagt Stortinget på en egnet måte.

       Komiteen understreker at utgiftene til en slik « Post-SFOR » operasjon må dekkes ved en tilleggsbevilgning.

       Komiteen har merket seg at styrkene skal ha en minimumsutdanning med 2 ukers befalskurs og 4 ukers avdelingsperiode og at denne nå rettes mot NATO-konseptet og de endringer dette medfører i forhold til tidligere hvor konseptet har vært rettet mot FN.

       For redusere problemene med vanskelige ettervirkninger av deltakelse i internasjonale militære operasjoner understreker komiteen betydningen av en grundig vurdering av kandidatene til slik tjeneste samt oppfølging av eventuelle fysiske og psykiske ettervirkninger av slik tjeneste.

Kap. 1793-4793 Voksenopplæringen

Utgifter   
B.innst.S.nr.III 1997 : 109.685
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 112.305
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 112.305
Inntekter:   
B.innst.S.nr.III 1997 : 4.724
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 5.327
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 5.327
(Alle tall i 1000-kroner.)


       Komiteen ser positivt på at bevilgningene til voksenopplæringen blir øket noe i forhold til foregående år. Komiteen er tilfreds med den målrettede bruk av midlene det er lagt opp til ved at voksenopplæringen skal gjøre den enkelte vernepliktige bedre rustet for tiden etter dimisjon. Det gjelder enten den vernepliktige tar sikte på videre utdannelse, tar lønnet arbeid eller starter egen virksomhet. Komiteen legger vekt på at tilbudene gjøres kjent for den enkelte vernepliktige, og at den enkelte motiveres til å ta del i voksenopplæringens ulike tilbud.

       Komiteen merker seg at det for tiden foregår en effektivitetsstudie av voksenopplæringens tilbud, og at målet med studien er å kunne målrette bruken av midlene på en slik måte at de vernepliktige står bedre rustet for studier eller arbeidsmarked etter dimisjon. Komiteen er positiv til det arbeidet som er igangsatt, og er fornøyd med de målsettinger en har med arbeidet.

Kap. 1795-4795 Kulturelle og allmennyttige formål

Utgifter   
B.innst.S.nr.III 1997 : 143.136
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 166.141
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 166.141
Inntekter:   
B.innst.S.nr.III 1997 : 5.448
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 5.480
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 5.480
(Alle tall i 1000-kroner.)


       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet ser positivt på at Forsvarets musikk tilføres 8 nye musikerstillinger.

       Komiteen er kjent med at det til Forsvarsdepartementet er sendt søknader fra museer om støtte til etablering av utstillinger som vedrører historiske hendelser fra de to verdenskrigene samt historiske hendelser fra Forsvarets historie, og at disse søknadene er avslått med henvisning til at dette er Kulturdepartementets område.

       Komiteen er kjent med at det i Kulturdepartementet nå arbeides med en stortingsmelding om museumsstrukturen i Norge, med bakgrunn i NOU 1996:7 Museum, mangfald, minne og møtestad. Komiteen ber om at det i forbindelse med dette arbeidet vil bli gjort en gjennomgang av behovene for forsvarsområdet og kriterier for eventuell støtte til museer utenfor Forsvarsmuseet og dets ansvarsområde.

       Komiteen viser til den betydning det er å ta vare på dokumentasjon om den historiske Tungtvannsaksjonen under den 2. verdenskrig, noe den store interessen for denne delen av utstillingen på Norsk Industriarbeidermuseum er et bevis på. Komiteen viser til at det i en søknad fra Norsk Industriarbeidermuseum er dokumentert stor interesse for at en skal få på plass en mer tidsmessig utstilling om Tungtvannsaksjonen, og at kommunen, fylket, museet selv og andre har gitt sine bidrag. Komiteen viser til at Norsk Industriarbeidermuseum er et nasjonalt museum og at Kulturdepartementet har foreslått i sitt budsjett at det gis en ekstrabevilgning til å ferdigstille utstillingen. Det beløp som er bevilget fra Kulturdepartementet fullfinansierer ikke utstillingen, og komiteen er av den oppfatning at Forsvarsdepartementet har et ansvar for å bidra til å dokumentere den del av vår historie som omfatter forsvaret og viktige hendelser under den 1. og 2. verdenskrig. Komiteen ser imidlertid at det er behov for en gjennomgang av ansvarsområder og skillelinjer i denne og tilsvarende saker. Komiteen forutsetter imidlertid de økonomiske forhold vedrørende utstillingen om Tungtvannsaksjonen i Norsk Industriarbeidermuseum løses.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at nye beregningsmåter for støtte til festningsanlegg medfører en betydelig økning av Post 1 på kapitlet. Disse medlemmer viser til de økonomiske forhold som reduserer mulighetene til å realisere den vedtatte forsvarsstrukturen. Disse medlemmer foreslår derfor at Kap. 1795 Post 1 reduseres med 10 mill. kroner som overføres til andre prioriterte områder.

Kap. 1798-4798 Forsvarets ressursorganisasjon

Utgifter   
B.innst.S.nr.III 1997 : 64.398
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 33.983
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 33.983
(Alle tall i 1000-kroner.)


       Komiteen har merket seg at Ressursorganisasjonen har lykkes i sin veiledning overfor forventet overtallig personale i linjeorganisasjonen slik at antall overtallige som er overført organisasjonen har blitt lavere enn forutsatt. Komiteen ser positivt på at denne innsatsen skal videreføres i kommende organisasjonsendringer.

Kap. 4799 Militære bøter

Inntekter:   
B.innst.S.nr.III 1997 : 1.100
Forslag St.prp. nr. 1(1997-1998): 1.100
Forslag St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998): 1.100
(Alle tall i 1000-kroner.)


       Komiteen har ingen merknader.

Kap. 2463 Forsvarets bygningstjeneste

       Komiteen har merket seg at FBT i løpet av 1998 skal videreutvikles som Forsvarets kompetansesenter innenfor fagområdene eiendom, bygg og anlegg.

       Komiteen legger vekt på at en ved nyanlegg samarbeider nært med lokal plan- og bygningsmyndighet. Ved avhending av eiendom eller anlegg forutsetter også komiteen et nært samarbeid med lokal sivil forvaltningsmyndighet.