1. Mål og virkemidler for 1998

       Styrende for hovedprioriteringene i 1998-budsjettet er i hovedsak de retningslinjer og hovedmål for Forsvarets fremtidige utvikling og omstilling som Stortinget har sluttet seg til ved behandlingen av St.meld. nr. 16 (1992-1993). I arbeidet med neste langtidsmelding, som vil ha gyldighet for de beslutninger som skal tas om Forsvarets utvikling i perioden 1999-2002, gjøres det med utgangspunkt i Forsvarets mål og oppgaver vurderinger om det eventuelt må foretas justeringer av gjeldende politiske retningslinjer.

       Det er et sentralt element i omstillingsprosessen å kunne foreta nødvendige driftsinnsparinger. Det vil imidlertid i 1998 ikke være grunnlag for en generell reduksjon av driftsbudsjettet, til tross for at det også i 1998 gjennomføres driftsreduksjoner på enkelte områder innenfor budsjettet.

       Omstillingen av Forsvaret tar noe lengre tid enn tidligere planlagt, samtidig som det på enkelte områder kreves mer ressurser. Et sterkt press på driftsbudsjettet i en tidlig fase av omstillingen av Forsvaret har i 1997 og 1998 gjort det nødvendig med en fornyet vurdering og en oppfølgende tilpasning av balansen mellom drift og investeringer. St.prp. nr. 1(1997-1998) har en profil som viser en moderert utvikling når det gjelder fordelingen mellom drift og investering i forhold til sentrale mål i langtidsmeldingen.

2. Resultatområder

       For å foreta en tilpasning til strukturmål for Forsvarets oppbygging i krig foreslås det i St.prp. nr. 1(1997-1998) at følgende KA-fort/-batterier blir utfaset av krigsstrukturen i løpet av 1999-2000:

-	Rødbergodden fort (127 mm) i Malangen.

-	Fjøløy fort (127 mm) ved Stavanger.

-	Randøya fort (127 mm) ved Kristiansand.

-	Bolærne fort (127 mm) i Oslofjorden.

       Aktiviteten for Kystvakten videreføres på samme nivå som for 1997. Det foreslås å styrke redningshelikopterberedskapen i Oslofjordregionen ved å leie to helikoptre, som vil få base på Rygge hovedflystasjon.

       Det er i budsjettet avsatt midler til SFOR frem til juni 1998, mens det for UNIFIL og UNPREDEP er avsatt midler for deltagelse første halvår 1998. Forlengelse av norsk deltagelse i UNIFIL vil bli vurdert.

3. Styringsområder

       Det vil fra 1998 bli iverksatt tiltak for å samle delelementer som allerede finnes i Forsvaret av systemer for personellplanlegging til samlet å utgjøre en strategisk plan for Forsvarets sivile og militære personell. Den tilfeldige avgang av personell fra Forsvaret er imidlertid økende, og personellmangelen er merkbar innen mange bransjer. Det vil bli fremlagt en egen stortingsmelding om personellsituasjonen.

       De største og viktigste prosjektene innen materiellinvesteringer som skal legges frem for Stortinget for eget vedtak utgjør ca 65 % av budsjettforslaget i St.prp. nr. 1(1997-1998).

       Til investeringer i nasjonale bygg og anlegg utenom Forsvarets relokalisering Gardermoen er det avsatt kr 1.087.400.000. På grunn av reduksjoner i NATO-finansierte bygge- og anleggsinvesteringer reduseres investeringen reelt med 6,8 %.

       Utdanning vil bli gitt høy prioritet i 1998 for å kompensere for tilfeldig avgang av enkelte personellgrupper. Det legges opp til en videreføring av den generelle kvalitetsforbedringen av den militære utdanningen med vektlegging på overordnet styring og koordinering.

       Kompetanseutvikling av sivilt ansatte vil bli rettet mot utvikling av overordnede planer hvor det arbeides for en optimalisering av sammenhengen mellom individuelle og organisatoriske behov.

       Hæren og Heimevernet vil i 1998 gjennomføre repetisjonstjeneste på samme nivå som i 1997, mens Sjøforsvaret øker noe. Luftforsvaret vil på grunn av overgang til ny basestruktur og nytt operasjonsmønster ligge noe under 1997-nivå.

       Det legges opp til en justering av tjenestetidsmønsteret ved at Luftforsvaret går bort fra 9 måneders tjeneste, og innfører 12 måneders tjeneste for alle mannskapskategorier. Mannskapsstyrken pr. 1. utdanningsdag vil bli noe redusert på grunn av mindre årskull. Alle tjenestedyktige skal innkalles.

       Det overordnede mål for øvingsvirksomheten er å sette Forsvarets organisasjon i stand til å løse pålagte oppgaver i fred, krise og krig. Mottak, ledelse og etterforsyning av allierte forsterkninger skal prioriteres og øves regelmessig. NATO-øvelsen « Strong Resolve » vil bli gjennomført i Nord-Norge i 1998.

       Det er et mål å bringe utgiftene til drift og vedlikehold av eiendommer, bygg og anlegg ned til et nivå som i år 2002 ligger vesentlig lavere enn i 1992, samtidig som Forsvaret også i 1998 vil fokusere på arbeidet med å redusere kostnadene knyttet til materielldrift.

       For å bedre måloppnåelsen og ressursutnyttelsen i Forsvaret er det gjennom et nytt styringskonsept innført mål- og resultatstyring i Forsvaret. Arbeidet med å nå disse målsetningene skal videreføres i 1998 gjennom oppfølging av eksisterende prosjekter og prosesser.

       Den overordnede miljøpolitikk for Forsvaret ligger fast. Budsjett og andre virkemidler søkes utformet slik at eksisterende miljøproblemer kan reduseres og nye miljøproblemer forebygges.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til informasjon gitt av departementet vedrørende Forsvarets kostnader knyttet til brøyting og vedlikehold av flyplasser der sivile selskaper og Luftfartsverket har brukerfellesskap. Komiteen peker på behovet for å avklare de økonomiske forhold knyttet til en brukerrelatert kostnadsdeling. Komiteen vil bemerke at det gjennom flere år har foregått forhandlinger om denne kostnadsdeling. Komiteen forventer at denne prosessen snarlig sluttføres i tråd med intensjonene i svar fra departementet og komiteens merknader.

       Komiteen har merket seg at det foreslås å utfase 4 kystartillerifort/-batterier av krigsstrukturen i løpet av 1999-2000.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, støtter forslaget om å utfase disse kystartillerifort/-batterier fra krigsstrukturen og viser til Forsvarets overkommandos redegjørelse i Forsvarsstudien som er lagt frem etter at Stortinget behandlet saken.

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til behandlingen av St.prp. nr. 56 (1996-1997), jf. Innst.S.nr.302(1996-1997) der Stortinget besluttet at de fire fort/batterier inntil videre skal beholdes i strukturen, og at utfasingen av disse stridsanleggene skal vurderes på nytt i forbindelse med behandlingen av den kommende langtidsmelding.