1. Økonomiske rammer

a. St.prp. nr. 1 (1997-1998) fra regjeringen Jagland

       Budsjettforslaget i St.prp. nr. 1(1997-1998) er på 23.841,468 mill. kroner. Nominelt reduseres brutto utgiftsbudsjett med totalt 303,253 mill. kroner eller 1,3 %. Når B.innst.S.nr.III 1997 korrigeres for en reduksjon på 94,8 mill. kroner ved salderingen av 1997-budsjettet, blir det en økning på 0,4 %.

       Den nominelle brutto endringen fremkommer som i følgende tabell:

Reell netto endring (0 %)	-2.239.000 kroner
- bortfall av innskuddskapital Statens kantiner SF	-30.000.000 kroner
+ Kompensasjon for antatt prisstigning i 1997	291.175.000 kroner
- Virkning av for høy lønnskompensasjon i 1996	-16.971.000 kroner
+ Virkning av lønnskompensasjon 1997 i 1998	215.000.000 kroner
+ Virkning av soldatoppgjøret 1997 i 1998	23.042.000 kroner
- Inntektsendringer	-259.725.000 kroner
- Endring tilskudd til Forsvarets relokalisering    Gardermoen	-332.185.000 kroner
- Endring tilskudd fra Luftfartsverket, FrG	-191.350.000 kroner
= Nominell brutto endring økning	-303.253.000 kroner

       Departementet gir utrykk for at ved siden av reduserte inntekter er hovedforklaringen på brutto reduksjon at ekstrabevilgningene som er tilført forsvarsbudsjettet over flere år i forbindelse med Forsvarets relokalisering Gardermoen (FrG) utgår i 1998. Forslaget til forsvarsbudsjett følger opp de langsiktige mål for utviklingen av Forsvaret.

b. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1997-1998) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       Regjeringen Bondevik foreslår i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3(1997-1998) ingen endringer i forhold til St.prp. nr. 1(1997-1998) fra Forsvarsdepartementet.

       Det er i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1(1997-1998) fra Justis- og politidepartementet fremmet endringer under kap. 481 Direktoratet for sivilt beredskap og kap. 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarets overkommando. Endringene under kap. 481 og kap. 1725 skyldes kompensasjon til Telenor i forbindelse med merkostnader forbundet med å videreføre de samfunnspålagte oppgaver.

       I tillegg er det under kap. 481 Direktoratet for sivilt beredskap foreslått å øke bevilgningsforslaget under post 01 med 1,0 mill. kroner for å bedre kommunenes evne til å forebygge og håndtere krisesituasjoner. Det foreslås også å øke forslaget under post 45 med 3,0 mill. kroner for å foreta nødvendige materiellinvesteringer i Sivilforsvaret.

c. Stortingets behandling av B.innst.S.nr.I (1997-1998)

       Ved Stortingets vedtak 27. november 1997 er netto utgiftsramme for ramme 8 fastsatt til 23.265.606.000 kroner.

       Komiteen har et avvikende forslag til fordeling av ramme 8. Dette fremgår av tabell 1 under hovedprioriteringer.

2. HOVEDMÅL OG PRIORITERINGER

2.1 Generelt

       Budsjettåret 1998 er femte og siste i planperioden 1994-1998. Styrende hovedprioriteringer i 1998-budsjettet er i hovedsak de retningslinjer og hovedmål for Forsvarets fremtidige utvikling og omstilling som Stortinget har sluttet seg til ved behandlingen av St.meld. nr. 16 (1992-1993) (langtidsmeldingen). Budsjettforslaget har en profil som viser en moderert utvikling når det gjelder fordelingen mellom drift og investering i forhold til sentrale mål i langtidsmeldingen. Enkelte omstillingstiltak som så langt er blitt iverksatt, har blitt forsinket, mens enkelte andre ikke har gitt forventede innsparinger, dessuten bidrar endrede kompensasjonsordninger for utenlandspersonell og drift av komplisert nytt materiell til et økt press på driftssiden.

       Det er et mål å opprettholde tempoet i omstillingsprosessen på et nivå som tillater økte materiellinvesteringer samtidig som behovet for forsvarlig drift og vedlikehold ivaretas. Mål, virkemidler og strategier ligger fast i den omstillingsprosess Forsvaret gjennomfører.

2.2 Drift

       Det er et sentralt element i omstillingsprosessen å kunne foreta nødvendige driftsinnsparinger. Nivået på driftsbudsjettet øker totalt sett med 0,3 % i forhold til endelig vedtatt 1997-budsjett, det vil si driftsbudsjettet i 1998 sammenlignet med endelig driftsbudsjett i 1997 etter salderingen av budsjettet.

       Omstillingen av Forsvaret tar noe lengre tid enn planlagt samtidig som det på enkelte områder kreves mer ressurser. Enkelte omstillingstiltak som så langt er iverksatt har blitt forsinket, mens enkelte andre ikke har gitt forventede innsparinger. I tillegg bidrar endrede kompensasjonsordninger for utenlandspersonell og drift av komplisert nytt materiell til økt press på driftssiden. Et sterkt press på driftsbudsjettet i en tidlig fase av omstillingen av Forsvaret har i 1997 og 1998 gjort det nødvendig med en fornyet vurdering og en oppfølgende tilpasning av balansen mellom drift og investeringer.

2.3 Investeringer

       Veksten i materiellinvesteringene opprettholdes ikke i samme takt som langtidsmeldingen la opp til. Selv om materiellinvesteringsbudsjettet har en vekst på 6 % i forhold til B.innst.S.nr.III 1997 , er volumet på materiellinvesteringene lavere enn hva som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 1(1996-1997). Bevilgningene for 1997 og forslaget for 1998 innebærer at Forsvaret mangler 1,7 mrd. kroner for å holde tritt med langtidsmeldingens finansieringsmål for perioden 1994-1998 som er på 30 mrd. 1992-kroner, eller ca 33,1 mrd. 1998-kroner.

       Det er i første rekke Hæren som planlegger å inngå de fleste og største kontraktene i 1998. For fem av de store hærprosjektene planlegges kontraktsinngåelser på til sammen 1,9 mrd. kroner i 1998. Luftforsvaret planlegger å inngå kontrakter for i underkant av 1 mrd. kroner i 1998.

       To nye materiellinvesteringsprosjekter legges frem for særskilt vedtak. Hærens prosjekt « Taktisk treningssystem » omfatter anskaffelse av materiell til et treningssenter med kapasitet til gjennomføring av tosidige øvinger med normale støttefunksjoner.

       Luftforsvarets prosjekt « F-16 EK » omfatter anskaffelse av elektonisk egenbeskyttelsesutstyr for F-16 kampflyene. Dette vil øke overlevelsesevnen til flyene.

       Foreslått bevilgning til nasjonale bygg og anlegg, eksklusiv FrG, er i proposisjonen satt til 1.087,4 mill. kroner. Hovedprioriteringene er knyttet til omstilling av Forsvaret og den fremtidige struktur med en konsentrasjon av flere funksjoner i større etablissementer. Den største delen av bevilgningen i 1998 går til å videreføre eller avslutte tidligere igangsatte prosjekter.

       Det er en relativt stor reduksjon i NATO-finansierte bygge- og anleggsinvesteringer. Denne virksomheten vil i 1998 i vesentlig grad bestå av videreføring av varslingsradarene SINDRE II, ferdigstillelse av operasjonsbunker i Sørreisa og datakommunikasjonssystemet for utveksling av luftkontroll- og varslingsdata mellom land og sjøbaserte stridskrefter.

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Grethe Fossli, Bjørn Tore Godal, Gunnar Halvorsen, Anne Helen Rui, fra Fremskrittspartiet, lederen, Hans J Røsjorde og Per Ove Width, fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Dagrun Pedersen, fra Høyre, Ingvald Godal og fra Senterpartiet, Tron Erik Hovind, viser til merknader under de påfølgende hovedpunkter.

a. St.prp. nr. 1 (1997-1998) fra regjeringen Jagland

       Komiteen har merket seg at det foreslås et budsjett der brutto utgiftsbudsjett reduseres nominelt med totalt 303,253 mill. kroner eller 1,3 %, men at hovedforklaringen på brutto reduksjon ligger i at ekstrabevilgningene som er tilført forsvarsbudsjettet over flere år i forbindelse med Forsvarets relokalisering Gardermoen (FrG) utgår i 1998.

       Komiteen har merket seg at budsjettforslaget øker med 0,4 % når B.innst.S.nr.III 1997 korrigeres for en reduksjon på 94,8 mill. kroner ved salderingen av 1997-budsjettet.

       Komiteen har merket seg at det i budsjettforslaget kun er avsatt midler til den norske SFOR-styrken frem til juni 1998, og for UNIFIL-styrken kun for første halvår 1998.

       Komiteen forutsetter at en eventuell deltagelse i internasjonale fredsoperasjoner etter utløpet av denne perioden i sin helhet vil bli finansiert utenfor det foreslåtte forsvarsbudsjettet for 1998.

       Komiteen har merket seg at budsjettforslaget i hovedtrekk følger opp de overordnede mål som Stortinget har sluttet seg til for utviklingen av Forsvaret, men at prosjekter og strukturopbygging skyves ut i tid, noe som bl.a. skyldes kostnadsutviklingen på materiell og utstyr.

       Komiteen har merket seg at det i 1998-budsjettet, som for 1997, ikke er funnet grunnlag for å gjennomføre ytterligere driftsreduksjoner totalt sett, og at nivået på driftsbudsjettet øker totalt sett med 0,3 %.

       Komiteen har merket seg at veksten i materiellinvesteringene ikke opprettholdes i samme takt som langtidsmeldingen la opp til, og at budsjettforslaget har en profil som viser en moderert utvikling når det gjelder fordelingen mellom drift og investeringer i forhold til sentrale mål i langtidsmeldingen.

       Komiteen har også merket seg at bevilgningene for 1997 og forslaget for 1998 innebærer at Forsvaret mangler 1,7 mrd. kroner for å holde tritt med langtidsmeldingens finaniseringsmål for perioden. Komiteen viser til merknader fra B.innst.S.nr.7(1995-1996) og B.innst.S.nr.7(1996-1997) og den betydning det har at prisutvikling på forsvarsmateriell er høyere enn den generelle prisutvikling.

       Komiteen har merket seg at et viktig innsatsområde er å legge forholdene best mulig til rette for befal og befalsfamiliene gjennom en god familiepolitikk. Komiteen vil peke på viktigheten av at denne innsatsen også rettes inn mot de sivilansatte og deres familier på relevante områder.

       Komiteen har merket seg at vernepliktige mannskaper ikke skal benyttes til funksjoner og oppgaver som i dag ivaretas av lønnet personell.

       Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har merket seg at investeringsbevilgningene ligger noe etter langtidsmeldingens finansieringsmål for perioden. Men på grunn av forskyvninger fra drift til investering er likevel de godkjente investeringsprosjektene til Forsvaret i rute. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at det, som følge av noe mindre bevilgninger, økte innkjøpskostnader og endringer i investeringsplaner på grunn av den sikkerhetspolitiske og teknologiske utvikling, er behov for justeringer. Slike justeringer vil bli foretatt i tilknytning til den nye langtidsmeldingen, og økonomiske konsekvenser vil bli vurdert i tilknytning til 1999-budsjettet.

       Komiteen har videre merket seg at Hæren og Heimevernet i 1998 vil gjennomføre repetisjonstjeneste på samme nivå som i 1997, mens Sjøforsvaret øker noe. Videre har komiteen merket seg at Luftforsvaret vil ligge under 1997-nivået på grunn av overgang til ny basetruktur og nytt operasjonsmønster.

       Komitteen viser til at den relative utvikling i aktivitetsnivået for forsvarsgrenene og Heimevernet under repetisjonstjeneste i perioden fra 1993 gjennomgående har vist en nedadgående tendens. Komiteen ser frem til at departementet i forbindelse med 1999-budsjettet vil presentere andre indikatorer for repetisjonstjenesten.

       Komiteen har merket seg at det i 1998 legges opptil en justering av tjenestemønsteret ved at Luftforsvaret innfører 12 måneders tjeneste for alle mannskapskategorier. Komiteen er enig i dette.

       Komiteen har merket seg at omorganisering i Sjøforsvaret og Luftforsvaret vil komme til politisk behandling i løpet av 1998. Komiteen vil be om at departementet legger vekt på de distriktspolitiske hensyn i tillegg til de militærfaglige i de vurderinger som skal gjøres.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at det med det foreslåtte forsvarsbudsjettets rammer innebærer et videre gap mellom de kostnadene som lå til grunn for Stortingets beslutning om gjeldende forsvarsstruktur og de midlene som er blitt tildelt gjennom de årlige budsjettene inkludert budsjettforslaget for 1998. Disse medlemmer viser videre til at svikten i de økonomiske forutsetningene og de økte oppgavene som Forsvaret har fått samt ukompensert teknologisk fordyring i sum bidrar til å undergrave den vedtatte forsvarstruktur.

       Disse medlemmer viser til at de sikkerhetspolitiske forutsetninger som strukturen er bygget på, er felles for alle i komiteen. Disse medlemmer slår fast at flertallet over tid og gjennom årets budsjettforslag ikke stiller de nødvendige bevilgninger til disposisjon slik Fremskrittspartiet gjør.

b. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (1997-1998)

       Komiteen har ingen merknader.

c. Stortingets behandling av B.innst.S.nr.I (1997-1998)

       Komiteen viser til at Stortinget gjennom behandlingen av B.innst.S.nr.I (1997-1998) har fastsatt ramme 8 til kr 23.265.606.000.