Bakgrunn

Forslagsstillerne fremmer med dette forslag om endring av Grunnloven § 121 om prosedyren for grunnlovsendringer.

Forslaget fremmes av representanter fra flere partier på bakgrunn av Stortingets behandling av Rapport fra Utvalget til å utrede prosedyren for grunnlovsendringer i Dokument 18 (2023–2024), jf. Innst. 445 S (2023–2024) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Forslagsstillernes intensjon er å sikre en grundigere og bedre behandling av grunnlovsforslag. Det vises til at alminnelige lovforslag og lovvedtak normalt er resultat av et langt grundigere forarbeid enn grunnlovsforslag og grunnlovsvedtak.

Forslaget skal bidra til at grunnlovsforslag blir bedre utredet, både før og etter at forslagene fremsettes. I utredningsfasen er det særlig viktig å få belyst sammenhengen mellom grunnlovsforslag og annet lovverk og konsekvensene grunnlovsforslaget har for gjeldende rett. Forslagsstillernes mål er både å sikre økt kvalitet i arbeidet med grunnlovsforslag og å styrke Stortingets innflytelse på forståelsen av det rettslige innholdet i grunnlovsvedtakene.

Forslaget skal også styrke velgernes mulighet for å orientere seg om hva grunnlovsforslag går ut på, og hvilke representanter og partier som stiller seg bak de ulike grunnlovsforslagene. Etter forslagsstillernes syn vil forslaget bidra til en vesentlig bedre ivaretakelse av folkesuverenitetsprinsippet, som grunnlovsendringsprosedyren allerede i dag er tuftet på, og det vil medføre at Stortingets grunnlovsvedtak bygger på et bedre utredningsgrunnlag, som i større grad sikrer vedtakenes kvalitet.

Forslaget medfører at Stortinget behandler grunnlovsforslag i to omganger. Den første behandlingen av et grunnlovsforslag skal skje i samme valgperiode som grunnlovsforslaget fremsettes, etter utløpet av forslagsfristen, men senest innen siste hverdag i april på det fjerde storting i perioden. Formålet er at velgerne skal være kjent med forslagene i god tid før valget.

Behandlingen innebærer at Stortinget voterer over hvorvidt grunnlovsforslaget skal tilrådes vedtatt etter neste valg. Stortinget kan også tilrå endringer i fremsatte forslag, slik at Stortinget tilrår et forslag som er endret i forhold til forslaget som opprinnelig ble fremsatt. Et grunnlovsforslag anses tilrådd hvis det oppnår minst to tredjedels flertall. Ved denne behandlingen gjelder kravet om at minst to tredjedeler av Stortingets medlemmer må være til stede, jf. Grunnloven § 73 tredje punktum.

Det forutsettes at Stortingets første behandling av grunnlovsforslag skjer på grunnlag av ordinær saksforberedelse i Stortinget, der fremsatte grunnlovsforslag fordeles til komité, som avgir innstilling til Stortinget om hvorvidt grunnlovsforslaget tilrådes eller ikke. I og med at Stortinget kan tilråde et grunnlovsforslag med endringer, er det forutsatt at komiteen kan gi innstilling til Stortinget om endringer i forslaget komiteen har til behandling. Nærmere bestemmelser om dette, og behandlingsmåten for øvrig, reguleres i Stortingets forretningsorden. Forslagsstillerne mener det vil være naturlig at saksforberedelsen legges til kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Alle fremsatte forslag skal behandles av Stortinget etter valget, uavhengig av om de får Stortingets tilråding eller ikke. Hvis Stortinget tilråder et forslag som er endret i forhold til forslaget som opprinnelig ble fremsatt, skal Stortinget etter valget behandle både det tilrådde forslaget, slik det lyder med endringer, og det opprinnelig fremsatte forslaget. Samtlige fremsatte forslag og tilrådde forslag skal kunngjøres ved trykken så snart Stortinget har behandlet samtlige forslag for første gang, innen siste hverdag i april på det fjerde storting.

Forslaget innebærer ikke endringer i Stortingets behandling av grunnlovsforslag etter valget. Imidlertid vil «en foreslått endring», som konsekvens av de foreslåtte endringene i behandlingsmåten før valget, ikke bare omfatte alle fremsatte forslag, men også tilrådde forslag, inkludert tilrådde forslag slik de lyder med endringer.

For øvrig gjelder samme begrensning som i dag, at Stortinget ikke kan endre «en foreslått endring», men må vedta eller forkaste den nøyaktig slik den er. Ellers treffes grunnlovsvedtak som i dag, med to tredjedels flertall og krav om at to tredjedeler av Stortingets medlemmer må være til stede ved behandlingen, jf. Grunnloven § 73 tredje punktum.