Hovedsaker i 2023
Russlands krigføring i Ukraina fortsatte å dominere NATO
PAs dagsorden i 2023. Krigen var tema på nær sagt alle forsamlingens
møter. Det ble vedtatt en rekke Ukraina-relaterte resolusjoner,
blant dem om viktigheten av fortsatt støtte, om behovet for å straffe
krigsforbrytelser, og om å støtte gjenoppbyggingen av landet.
Mot slutten av året ble det stadig tydeligere
at krigen i Ukraina vil bli langvarig. Samtidig hersket det økende
bekymring for at tiltakende krigstretthet hos det vestlige publikum
kunne få konsekvenser for den økonomiske og militære støtten til
Ukraina. Hamas’ terrorangrep mot Israel 7. oktober, og den påfølgende
krigen i Gaza, førte dessuten til at den globale oppmerksomheten
i noen grad beveget seg vekk fra Ukraina-krigen. Mot slutten av
året hadde NATO PA derfor et stadig sterkere fokus på viktigheten
av å opprettholde støtten til Ukraina uten noen form for reduksjon
eller kompromiss. Forsamlingen fortsatte også å ha tett kontakt
med ukrainske myndigheter og parlamentarikere.
I første del av året hadde NATO PA et sterkt
fokus på forberedelsene til NATO-toppmøtet i Vilnius i juli. Forsamlingen
uttrykte sterk støtte til det som er NATOs største satsing på kollektivt
forsvar på flere tiår, og oppfordret medlemslandene til å fortsette
å øke både forsvarsbudsjetter og våpenproduksjon. NATO PAs president
frem til oktober 2023, franske Joëlle Garriaud-Maylam, deltok og
talte på toppmøtet i Vilnius. Her uttrykte hun blant annet støtte
til vedtaket om at 2 prosent av BNP heretter skal være et minimum
for forsvarsbevilgninger i NATOs medlemsland, og ikke bare et mål landene
bør strekke seg etter.
Blant andre viktige tema for NATO PA i 2023
var Kinas globale rolle i lys av Russlands krig mot Ukraina, sikkerhet
i Svartehavet og Østersjøen, beskyttelse av kritisk maritim infrastruktur,
kamp mot desinformasjon og betydningen av kunstig intelligens og
annen ny teknologi for NATOs forsvarsevne.
Stortingets delegasjon var i 2023 vertskap for
det årlige vårmøtet i NATO PAs Standing Committee, som består av
NATO PAs president, visepresidenter, generalsekretær, delegasjonsledere
og -nestledere. Møtet fant sted i stortingssalen søndag 26. mars
med ca. 100 deltakere. Møtet ble en god anledning til å fremheve
norske bidrag til NATO og Ukraina. Statsminister Jonas Gahr Støre
stilte på møtet og gav deltakerne en god og omfattende orientering
om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.
Finland ble medlem av NATO i april, men ved
slutten av året hadde Tyrkia og Ungarn fortsatt ikke ratifisert Sveriges
søknad. Gjennom året ble den tyrkiske og ungarske delegasjonen utsatt
for en rekke sterke oppfordringer, herunder fra den norske delegasjonen,
om å bidra til fortgang i ratifikasjonsprosessen.
Under høstsesjonen i København i oktober ble
Michał Szczerba fra Polen valgt til ny president i NATO PA, etter
at Joëlle Garriaud-Maylam hadde kunngjort at hun ikke stilte til
gjenvalg i det franske senatet. I sine første måneder som president
senhøsten 2023 videreførte Szczerba i hovedsak tidligere presidenters
argumentasjon for støtte til Ukraina, satsing på kollektivt forsvar
og opprettelse av et senter for demokratisk motstandskraft i NATO-hovedkvarteret.
Den norske delegasjonen deltok aktivt på NATO PAs
hovedaktiviteter, herunder på vårsesjonen i Luxembourg, høstsesjonen
i København og NATO PAs årlige Transatlantisk Forum i Washington
D.C. i desember. I tillegg deltok enkeltmedlemmer på en rekke studiereiser
i regi av sine respektive fagkomiteer. Blant annet deltok Per Martin
Sandtrøen på en fagkomitéreise til Australia (Canberra og Sydney)
i november, der hovedtema var sikkerhetssituasjonen i Asia og Stillehavsregionen.