Hovedsaker i 2023
Europeisk samarbeid om håndteringen av Russlands
krig mot Ukraina forble et sentralt tema for delegasjonen i 2023.
I møter med Europaparlamentet, Europakommisjonen og EFTAs ministre
var det særlig fokus på EUs og EFTA-landenes respektive støtteprogram
for Ukraina, oppfølging av sanksjonsregimet mot Russland og pågående
forhandlinger mellom EFTA og Ukraina om en modernisering av handelsavtalen
fra 2010. Delegasjonen var positiv til en ny handelsavtale mellom EFTA
og Moldova som ble presentert under EFTAs ministermøte i juni. I
et møte med Moldovas utenriksminister understreket delegasjonen
den positive betydningen avtalen vil kunne ha for Moldovas europeiske integrasjon.
Global konkurransekraft var også et gjennomgangstema
for delegasjonen i 2023. Dette ble hovedtema i møtet med EFTAs ministre,
i interne EFTA-parlamentarikermøter og i møter med Europaparlamentet. Diskusjonene
reflekterte hvordan den grønne og digitale omstillingen som verden
skal gjennom nå, påvirker EU- og EFTA-landenes politikkutvikling
og samarbeid direkte, noe den tilspissede stormaktrivaliseringen
mellom USA og Kina også bidrar sterkt til. Dette er tydelig ved
at politikkområder som tidligere var mer adskilt – som klima, energi,
handel, industri, sikkerhet, beredskap og helse – nå blir utviklet
stadig mer sammenhengende, og til dels vil kreve nye samarbeidsformer
med EU. Det viste seg også ved at EU utviklet seg som geopolitisk aktør
med fortsatt ambisjon om økt strategisk autonomi. Dette vil kunne
ha betydning for EØS-samarbeidet, men vil også kunne påvirke EFTAs
handelsforhandlinger.
EFTA-parlamentarikerkomiteen valgte i 2023 å
se nærmere på betydningen av EUs nye strategi for økonomisk sikkerhet
spesielt, hvor ambisjonen om åpne markeder og aktiv industri- og
handelspolitikk kombineres med defensive handelsinstrument for å
beskytte det indre marked. Målet er å gjøre seg mindre avhengig
av enkelte land og markeder og å bruke handels- og industripolitikken
proaktivt for å diversifisere tilgang på mineraler og andre kritiske
råvarer. Det er også en målsetting å produsere mer selv, som del
av både den grønne og den digitale omstillingen.
EUs respons på den amerikanske subsidiepakken Inflation
Reduction Act (IRA), EUs nye globale investeringsprogram «Global
Gateway» og EUs nye lovgivning for kunstig intelligens var også
viktige temaer i ulike møter. Det samme var EØS- og EFTA-landenes
holdninger til nye EU-lover for strategiske mineraler og nullutslippsteknologier.
Begge lover er ansett som EØS-relevante av EU, og som avgjørende
for å gjøre seg mindre avhengig av enkeltmarkeder og enkeltregimer
for viktige råstoffer og avgjørende teknologi. Dette var også tema
i flere møter i Europautvalget på Stortinget, hvor planer for et
nytt grønt industripartnerskap med EU sto sentralt.
Det er ikke nytt at EU som følge av den geopolitiske situasjonen
tenker mer helhetlig og enhetlig. EU har lenge utviklet mer overordnet
politikk. Utviklingen er imidlertid enda tydeligere nå enn tidligere,
og dette kan by på både utfordringer og nye muligheter i EØS-samarbeidet.
Både i EFTA-møter utenlands i 2023 og i møter i Europautvalget og
i EU/EØS-debatter på Stortinget ble dette diskutert. At regelutviklingen
i tillegg er mer omfattende og utvikler seg mye raskere enn før,
gjør at det også kan være enda vanskeligere å identifisere hva som er
EØS-relevant og å holde tritt med utviklingen.
Den geopolitiske utviklingen og globale konkurransekraften
påvirker også hvordan EFTA-landene forhandler sine handelsavtaler.
I 2023 sto særlig forhandlinger med India, Mercosur-landene og ulike ASEAN-land sentralt
i EFTA-parlamentarikerkomiteens møter med EFTAs ministre. India
ble også spesielt vektlagt gjennom et arbeidsbesøk med EFTA-parlamentarikerkomiteen
til New Delhi og Mumbai i april. I februar hadde komiteen også møter
med representanter for WTO og UNCTAD (FN-konferansen om handel og
utvikling) i Genève for å se nærmere på utfordringene i det multilaterale
handelssystemet.
Sentrale EØS-saker i 2023 var konkrete rettsakter innenfor
energi og klima, et forslag fra EU om nytt indremarkedsinstrument
med formål om å opprettholde den frie bevegelsen og sikre forsyningskjeder
også i fremtidige kriser, og et forslag om forbud mot omsetning
av produkter som er laget ved tvangsarbeid. Det sistnevnte forslaget
medførte også at delegasjonsleder Trine Lise Sundnes ble invitert
til å delta i et digitalt møte med relevant fagkomité i Europaparlamentet
og representanter for nasjonale parlament i EU.