Søk

Innhold

7. Ytelser under permisjoner

I kapittel 7 behandles godtgjørelse under permisjon ut over 14 dager som skal sikre at inntekten kan opprettholdes når Stortinget i plenum innvilger sykepermisjon og velferdspermisjon, eller under svangerskaps-, omsorgs-, fødsels- og foreldrepermisjon og permisjon ved barns og barnepassers sykdom.

Utvalgets flertall, medlemmene Johnsen, Andersen, Frellumstad, Holmøyvik og Noss, mener at godtgjørelsen for representanter som er langtidssykemeldte ut over ett år, er for sjenerøs sammenliknet med andre grupper. Flertallet foreslår at nivået på godtgjørelsen for stortingsrepresentanter som er langtidssykemeldte ut over ett år, settes til 6 G (668 862 kroner per 1. mai 2022).

Utvalgets mindretall, medlemmene Bjørdal, Brenno, Gudmundsen og Skaga mener det er uheldig med ordninger som lett kan omgås og som kan bidra til at en representant ikke ønsker å søke permisjon ved sykdom. Grunnet ombudsplikten er det ikke mulig for en representant som blir syk, å tre ut av vervet i løpet av valgperioden. Det er videre slik at Stortingets permisjonssystem i utgangspunktet forholder seg til forhandlingene i plenum, og en representant som er syk, har normalt ikke permisjon i den perioden forhandlingene er avbrutt, dvs. fra slutten av juni til oktober. Dette gjør det vanskelig å kombinere de alminnelige reglene om sykmelding med permisjonsordningen på en fornuftig måte. Mindretallet foreslår derfor å beholde godtgjørelsen under langtidssykefravær ut over ett år, som i dag tilsvarende den årlige faste godtgjørelsen (1 064 318 kroner per 1. mai 2022).

Medlemmet Andersen peker på at det har kommet frem at det er noe usikkerhet knyttet til håndtering av langtidssykmeldinger og inn- og uttreden av stortingsvervet ved avslutning av sesjonen. Argumentet om at innstramminger vil være lett å omgå, tilsier uansett at det er behov for å få klare og fastsatte rutiner for dette. Medlemmet Andersen mener derfor at Stortingets presidentskap bør utarbeide klare regler for hvordan dette skal håndteres.

Utvalget foreslår at ordningen for i særlige tilfeller å beholde godtgjørelsen ut over 14 dager ved velferdspermisjoner opprettholdes.

Utvalget merker seg at ordningen med foreldrepenger i praksis må tilpasses stortingsvervet, men oppfatter at gjeldende ordning ikke gir urimelige resultater for representantene.

7.1 Innledning

Godtgjørelse under permisjon er hjemlet i stortingsgodtgjørelsesloven § 7 og skal sikre at inntekten kan opprettholdes når permisjon innvilges.

Representanter har plikt til å møte i Stortinget (Grunnloven § 63 og ansvarlighetsloven § 12). Ytelsen godtgjørelse under permisjon forutsetter permisjon fra vervet. Det er kun Stortinget i plenum som kan innvilge en representant permisjon. Det skjer i medhold av Stortingets forretningsorden § 5, som lyder:

«Søknad om permisjon for representantene behandles av Stortinget etter innstilling av presidentskapet. Permisjon innvilges normalt ved sykmelding. Representanter som har hatt permisjon, skal melde seg til Stortingets administrasjon når de kommer tilbake.»

Stortingets forretningsorden regulerer Stortingets parlamentariske virksomhet, og ingen andre enn Stortinget selv kan vedta denne. Med unntak av regelen om at permisjon normalt innvilges ved sykmelding, er det ikke gitt formelle regler om hva som kan være grunnlaget for å søke permisjon. Dette er det opp til Stortinget å bestemme.

I henhold til stortingsgodtgjørelsesloven § 7 kan Stortingets presidentskap etter søknad beslutte at en representant skal beholde godtgjørelsen under permisjon ut over 14 dager.

«Under permisjon fra Stortinget beholder representantene godtgjørelsen i inntil 14 dager, med mindre de meddeler at de gir avkall på slik godtgjørelse.

Stortingets presidentskap kan etter søknad beslutte at en representant skal beholde godtgjørelsen ut over 14 dager i følgende tilfeller:

  • a. Ved permisjon på grunn av representantens sykdom eller skade.

  • b. Ved permisjon til deltakelse på reise som medlem av delegasjon oppnevnt av Stortinget eller Stortingets presidentskap.

  • c. Ved permisjon for å delta i møter eller utføre andre oppdrag etter oppnevning av Kongen, Stortinget eller et departement.

  • d. Ved permisjon innvilget av velferdsgrunner.

Ved søknad om permisjon etter bokstav a må sykmelding fremlegges enten sammen med permisjonssøknaden eller snarest mulig etter at permisjonen er innvilget. Dersom dette ikke etterkommes, kan Stortingets presidentskap bestemme at godtgjørelsen skal falle bort for den resterende del av permisjonen.

Under svangerskaps-, omsorgs- og fødselspermisjon, og permisjon ved barns og barnepassers sykdom, har representantene rett til å beholde godtgjørelsen etter tilsvarende regler som for tilsatte i staten etter arbeidsmiljøloven kapittel 12, folketrygdloven kapittel 14 og reglene i Hovedtariffavtalen i staten. Dette gjelder også for innkalte vararepresentanter for den perioden de er innkalt til å gjøre tjeneste.»

Lovbestemmelsen omfatter godtgjørelse ved ethvert fravær fra Stortinget, både ulike velferdsytelser og godtgjørelse ved virksomhet som av de øverste statsorganene anses midlertidig å være viktigere enn ordinært stortingsarbeid. Godtgjørelse etter § 7 bokstav b og c angår parlamentarisk virksomhet og er ordninger som ligger utenfor utvalgets mandat.

7.2 Rett til sykepenger for stortingsrepresentanter

7.2.1 Bakgrunn og regler om godtgjørelse under permisjon grunnet skade og sykdom

Stortingsrepresentanters rett til å beholde godtgjørelse under permisjoner med varighet over 14 dager på grunn av sykdom og skade reguleres i stortingsgodtgjørelsesloven § 7 andre ledd bokstav a. Det følger av § 7 tredje ledd at sykmelding må fremlegges.

Etter gjeldende ordning mottar stortingsrepresentanter full godtgjørelse ved sykepermisjon. Det er ikke satt noen tidsgrense for denne ytelsen, og permisjon med full godtgjørelse kan gis ut stortingsperioden, forutsatt at sykmelding foreligger.

Dersom Stortinget ikke lenger skulle dekke sykepenger til stortingsrepresentantene, ville de hatt rett til sykepenger etter folketrygdloven. Innen folketrygdlovens sykepengeordning følger en rekke krav til blant annet dialog, aktivitet og oppfølging. Det finnes også ulike former for sykmelding, inkludert gradert sykmelding. Ved langvarig sykmelding skal muligheten for arbeid i andre yrker vurderes. Innenfor ordningen for arbeidsavklaringspenger er det også særskilte inngangsvilkår og aktivitetsplikt for mottakere. Etter utvalgets oppfatning kan ikke tiltak som gradert sykmelding eller aktivitetskrav innføres for stortingsrepresentanter. Ombudsplikten gir både en plikt og en rett til å stå i vervet hele valgperioden, og den som er valgt til fast plass er velgernes representant.

I utvalgets delrapport, Dokument 18 (2021–2022), mente utvalget at ombudsplikten og særegenheter ved vervet gjør at det fortsatt er behov for en særskilt ordning for stortingsrepresentanter når det gjelder sykepenger, at stortingsrepresentanter bør ha rett til godtgjørelse ved sykepermisjon ut stortingsperioden, og at Stortinget fortsatt bør ha ansvaret for å administrere godtgjørelser under sykepermisjon.

Utvalget varslet at det vil vurdere om det skal gjøres noe med nivået på godtgjørelse ved langtidssykefravær med varighet ut over ett år.

7.2.2 Ombudsplikten og sykepermisjon fra stortingsvervet

Det følger av ombudsplikten (Grunnloven §§ 63 og 71) at representantene har rett og plikt til å fungere i stortingsvervet i valgperioden. En stortingsrepresentants ansvar er nedfelt i lov 5. februar 1932 nr. 1 om ansvar for handlinger som påtales ved Riksrett [ansvarlighetsloven]. Det er Stortinget i plenum som behandler permisjonssøknader. Permisjon innvilget etter Stortingets forretningsorden § 5 innebærer at representanten trer ut av vervet og gir nødvendig grunnlag for at vararepresentanten kan innkalles. Dobbelrepresentasjon er ikke mulig. Mandatet tilhører stortingsrepresentanten, som har forrang foran vararepresentanten.

Sykepermisjon fra vervet angår den parlamentariske virksomheten og er utenfor utvalgets mandat, men legger premisser for sykepengeordningen for stortingsrepresentanter. Det foreligger ikke fasttømrede regler for håndtering av permisjoner i perioder uten møter i plenum. Etter praksis knyttes permisjoner til plenumssesjonene i Stortinget. I tidsrommet mellom tredje fredag i juni og siste hverdag i september er det i utgangspunktet ingen stortingsmøter, og det kan ikke søkes om sykepermisjon. Forhandlingene i Stortinget avbrytes i henhold til forretningsordenen § 37 senest tredje fredag i juni, og i valgår avsluttes forhandlingene da. En representant som har hatt permisjon grunnet sykdom i vårsesjonen, anses normalt som representant med alle fullmakter når forhandlingene avbrytes eller avsluttes i juni. Dersom representanten fortsatt er syk når vårsesjonen avsluttes siste hverdag i september, må det søkes på nytt om permisjon basert på ny sykmelding. Det kan søkes om permisjon gjennom sommeren, dette forekommer imidlertid sjelden.

Vanlig praksis er ikke å innkalle vararepresentant gjennom sommeren med mindre det innkalles til møter i Stortinget eller komitéer. I følge forretningsordenen § 21 andre ledd kan komitélederen innkalle vararepresentant når et komitémedlem har forfall og Stortinget ikke er samlet. Dersom grunnlaget for permisjon i praksis fortsatt gjelder ut over samlingstiden om våren og en representant opprettholder sykmelding gjennom den møtefrie perioden på sommeren, kan stortingsgruppen søke presidentskapet om at vararepresentanten fortsetter å fungere og beholder sin godtgjørelse, jf. § 5 i Stortingets forretningsorden kommentarutgave 2022. Det er normalt en forutsetning at den man er vara for, er i permisjon i dette tidsrommet, med mindre sykdommen inntrådte etter at forhandlingene ble avsluttet. Ved start av ny stortingssesjon 1. oktober må alle søke om permisjon på nytt.

En stortingsrepresentant som kommer tilbake fra permisjon, skal melde seg til Stortingets administrasjon, for å unngå dobbeltrepresentasjon. Dette er regulert i Stortingets forretningsorden § 5 Permisjon tredje punktum. Det er ingen hjemmel for å hindre en stortingsrepresentant i å tre inn igjen i vervet.

Ifølge eldre statsrettslig teori17 er retten til å tre inn i vervet ikke en absolutt rett, og det hevdes at Stortinget ut fra praktiske hensyn vil kunne nekte en representant å tre inn når det er kort tid igjen av sesjonen. Presidentskapet har uttalt at éndagspermisjoner så langt som mulig bør unngås, og dette kan anses som en nedre grense for hva som er mulig av praktiske hensyn.

I praksis trer en representant inn i vervet ved å sende en melding til stortingssekretariatet eller fysisk møte på Stortinget. En representant som er syk, kan til enhver tid velge å avbryte permisjonen og å ta sete igjen av økonomiske eller andre årsaker.

17. Frede Castberg, Norges Statsforfatning, 1964, bind 1 s. 273–274, Bredo Morgenstierne, Lærebok i den norske statsforfatningsret 1926–27, bind 1, s. 328 og T.H. Aschehoug, Norges nuværende Statsforfatning, 1891, bind 1, s. 461–462.

7.2.3 Ytelsesnivå ved langtidssykefravær over ett år - legitimitet

7.2.3.1 Ytelsens nivå

Utvalget varslet i delrapporten at det vil vurdere om det skal gjøres noe med nivået på godtgjørelsen ved langtidssykefravær med varighet ut over ett år.

En stortingsrepresentant har rett på godtgjørelse for deltakelsen i Stortinget i medhold av Grunnloven § 65, og godtgjørelsen sikrer like vilkår for representantene. Den faste årlige godtgjørelsen er 1 064 318 kroner per 1. mai 2022. Etter gjeldende ordning opprettholdes den faste årlige godtgjørelsen dersom en representant er sykmeldt ut over ett år. Til sammenligning får statsansatte, og ansatte i enkelte private virksomheter, full lønn i inntil ett år under sykdom. Det ytes sykepenger etter folketrygdloven på inntil 6 G i ett år, før den sykmeldte må over på andre ordninger med lavere ytelsesnivå, for eksempel arbeidsavklaringspenger (AAP).

Folketrygden har ingen ordninger som er direkte sammenlignbare med sykepermisjonen for stortingsrepresentanter. I vurderingen av ytelsesnivået kan det likevel være relevant å sammenligne med folketrygdens ytelser for arbeidsuføre. Frilansere har rett til 100 prosent av sykepengegrunnlaget inntil 6 G. 6 G tilsvarer 668 862 kroner per 1. mai 2022. AAP utgjør 66 prosent av et inntektsgrunnlag på inntil 6 G. Det tilsvarer 441 449 kroner per 1. mai 2022. Differansen mellom stortingsgodtgjørelsen og 6 G kr er på 395 456 kroner, og differansen mellom stortingsgodtgjørelsen og AAP er på 622 869 kroner.

Utvalget viser til at opprettholdelse av godtgjørelsen ved langtidssykmelding ut over ett år begrunnes i prinsipp 3 med ombudsplikten og særegenheter i vervet. Ingen andre grupper har en tilvarende ordning hvor de beholder hele godtgjørelsen selv om lengden på sykmeldingen overstiger ett år. Samtidig har ingen grupper heller tilsvarende plikt til å stå i vervet gjennom hele perioden, inkludert andre folkevalgte i Norge eller nasjonale folkevalgte i Sverige og Danmark. Vilkår og plikter som gjelder for mottakere av sykepenger og arbeidsavklaringspenger, er ikke forenlige med vervet som stortingsrepresentant.

Utvalget viser til at dersom en ordning for representantene skiller seg fra det som er vanlig, skal dette begrunnes særskilt. Utvalgets flertall, medlemmene Johnsen, Andersen, Frellumstad, Holmøyvik og Noss, mener at den gjeldende ordningen kan begrunnes i forhold knyttet til vervet, men at den kan oppfattes som for sjenerøs sammenliknet med folketrygdens ytelser ved arbeidsuførhet.

7.2.3.2 Mulige konsekvenser av å redusere ytelsesnivået

En reduksjon av godtgjørelsen ved langtidssykmelding vil kunne ha konsekvenser for nivået på andre ytelser stortingsrepresentanter kan ha rett på ved arbeidsuførhet.

Stortingsrepresentanters rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon er regulert i en særlov, stortings- og regjeringspensjonsloven. Det følger av stortings- og regjeringspensjonsloven § 5-4 andre ledd, jf. § 2-2, at pensjonsgrunnlaget er den godtgjørelsen, inkludert pensjonsgivende tillegg, som en stortingsrepresentant har på det tidspunktet vedkommende fratrer vervet. Opptjeningsgrunnlaget begrenses til 12 G. En reduksjon av stortingsgodtgjørelsen ved langtidssykefravær vil gi utslag i vesentlig lavere ytelser fra Statens pensjonskasse (SPK) for representanter som fratrer vervet med redusert godtgjørelse. Kongen kan gi forskrift om pensjonsopptjening ved permisjon uten eller med redusert godtgjørelse, jf. §2-2 fjerde ledd. Dette innebærer at det kan gis forskrift for å sikre full pensjonsopptjening også ved permisjoner der den løpende godtgjørelsen er redusert.

SPK har beregnet hvilke økonomiske konsekvenser redusert godtgjørelse ved fratredelse vil kunne ha for representanters uførepensjon fra SPK. For en representant med 100 prosent tap av inntektsevne, som mottar AAP eller uføretrygd fra folketrygden, vil utbetalingen fra SPK ved full opptjeningstid (30 år) etter gjeldende ordning og nåværende godtgjørelse utgjøre 26 733 kroner per måned. For en godtgjørelse tilsvarende 6 G ville utbetalingen blitt redusert til 3 995 kroner per måned, og for en godtgjørelse tilsvarende 66 prosent av 6 G ville utbetalingen vært 3 311 kroner per måned. Uførepensjon fra SPK differensieres ut fra opptjeningstid, slik at utbetalingene ved 10 års opptjeningstid ville blitt en tredjedel (10 år/30 år). Det er her lagt til grunn at AAP eller uførepensjon fra folketrygden, som maksimalt utgjør 36 787 kroner per måned, kommer i tillegg til uførepensjon fra SPK.

For de fleste ordningene etter folketrygdloven utgjør 6 G det maksimale opptjeningsgrunnlag. Lønn og godtgjørelse som overstiger 6 G, gir dermed ikke et høyere opptjeningsgrunnlag i folketrygden. Dette innebærer at en reduksjon av godtgjørelsen ved langtidssykefravær ikke får innvirkning på nivået på ytelser fra folketrygden, så lenge godtgjørelsen ikke reduseres til mindre enn 6 G. Reduksjon til under 6 G vil derimot kunne få innvirkning på nivået på ytelsene. Det er for øvrig noe usikkerhet når det gjelder stortingsrepresentanters rett til sykepenger etter folketrygdloven når de fratrer vervet, se punkt 7.2.4.

En reduksjon av godtgjørelsen ved langtidssykefravær ut over ett år vil kunne være et økonomisk insentiv for å gjeninntre i vervet, for eksempel for å sikre et høyere opptjeningsgrunnlag for senere ytelser. Redusert godtgjørelse kan medføre at enkelte representanter føler seg presset til å tre inn igjen i vervet av økonomiske årsaker, selv om vedkommende fortsatt er syk. Andre borgere vil også kunne føle seg presset tilbake i arbeid under sykmelding, men disse vil ha rett på oppfølging og tilrettelegging. Stortingsrepresentanter må, som landets øverste tillitsvalgte, stå fullt i vervet og fungere helt når de ikke er i permisjon. Disse kan ikke få tilpassede oppgaver eller redusert ansvar i vervet.

Ordningen for godtgjørelse under sykepermisjon må ikke komme i konflikt med ombudsplikten og vernet av stortingsvervet. Hensynet til å motvirke at representanter blir presset ut av vervet, står sentralt i Stortingets vurdering av om permisjon skal innvilges. Det kan tenkes tilfeller der representanter blir sykmeldte som følge av konflikter eller politisk press. I slike situasjoner kan redusert godtgjørelse fungere som en ytterligere belastning.

7.2.3.3 Utvalgets forslag til ytelsesnivå

Utvalgets flertall, medlemmene Johnsen, Andersen, Frellumstad, Holmøyvik og Noss, mener at godtgjørelsen for representanter som er langtidssykemeldte ut over ett år, er for sjenerøs sammenliknet med andre grupper. Flertallet foreslår at nivået på godtgjørelsen for stortingsrepresentanters som er langtidssykemeldte ut over ett år, settes til 6 G (668 862 kroner per 1. mai 2022). Dette tilsvarer maksimalt sykepengegrunnlag i folketrygden. For en yrkesaktiv person opphører retten til sykepenger fra folketrygden etter ett år. For å opparbeide seg ny rett til sykepenger må vedkommende være helt arbeidsfør i 26 uker, jf. ftrl. § 8-12.

Utvalgets mindretall, medlemmene Bjørdal, Brenno, Gudmundsen og Skaga, mener det er uheldig med ordninger som lett kan omgås og som kan bidra til at en representant ikke ønsker å søke permisjon ved sykdom. Disse medlemmene mener at å etablere en ordning med redusert godtgjørelse under sykdom ut over ett år ikke vil være i samsvar med permisjonssystemet for Stortinget, kan bli vanskelig å praktisere og kan komme i strid med representantenes formelle posisjon. Partigruppene søker vanligvis om permisjon for sine representanter i samråd med representanten selv, men det er ingen plikt for en representant til å be om sykepermisjon ved sykdom dersom vedkommende ikke ønsker at det skal innkalles en vara. Det kan være flere årsaker til dette, og politiske vurderinger kan spille inn. En sykemeldt representant velger selv når vedkommende vil avslutte permisjonen og igjen ta sete i plenum. Gjennom sommeren vil det av praktiske årsaker kunne fremstå som lite hensiktsmessig å opprettholde en sykepermisjon. Grunnet ombudsplikten er det ikke mulig for en representant som blir syk, å tre ut av vervet i løpet av valgperioden. Dette er en særegenhet ved vervet som skiller det fra alle andre grupper. Stortingets permisjonssystem forholder seg i utgangspunktet til forhandlingene i plenum, og en representant som er syk, har normalt ikke permisjon i den perioden forhandlingene er avbrutt, dvs. fra slutten av juni til oktober. Dette gjør det vanskelig å kombinere de alminnelige reglene om sykmelding med permisjonsordningen på en fornuftig måte. Mindretallet foreslår derfor å beholde godtgjørelsen under langtidssykefravær ut over ett år, som i dag tilsvarer den årlige faste godtgjørelsen (1 064 318 kroner per 1. mai 2022). Av samme grunner mener disse medlemmer at stortingsrepresentanter ikke skal underlegges krav om ny opptjeningstid etter langtidssykefravær på ett år. I perioder uten møteplikt vil vervet også kunne utøves gjennom digitale verktøy.

Utvalgets flertall foreslår at nivået på godtgjørelsen for stortingsrepresentanter som er langtidssykemeldte ut over ett år, settes til 6 G.

Utvalgets mindretall foreslår at den årlige faste godtgjørelsen under langtidssykefravær ut over ett år beholdes som i dag.

Utvalgets flertall mener at stortingsrepresentantenes sykefraværsordning i større grad bør tilsvare det som gjelder for andre grupper etter folketrygdloven. Etter en sykmeldingsperiode på ett år eller mer bør også stortingsrepresentanter ha en opptjeningstid på 26 uker for å motta full godtgjørelse ved ny sykepermisjon.

Utvalgets mindretall mener at Stortingets permisjonssystem og særegenheter ved vervet gjør at stortingsrepresentanter ikke skal underlegges krav om ny opptjeningstid etter langtidssykefravær på ett år. I perioder uten møteplikt vil vervet også kunne utøves gjennom digitale verktøy.

7.2.4 Stortingsrepresentanters rett til 12 måneder med sykepenger

For å avklare stortingsrepresentanters rett til sykepenger etter folketrygdloven ved fratredelse av vervet har utvalget vært i kontakt med Nav. I den forbindelse har utvalget fått inntrykk av at noen av de særskilte ordningene for stortingsrepresentanter kan gi utfordringer i vurderingen av vilkårene etter folketrygdloven, og at det er uklart hvilken rett til sykepenger fratrådte stortingsrepresentanter har.

Uklarhetene dreier seg blant annet om hvilket tidspunkt som skal legges til grunn i vurderingen av når arbeidsuførhet oppsto for en sykmeldt stortingsrepresentant. Det kan se ut som at vilkårene for rett til sykepenger for stortingsrepresentanter først vurderes på tidspunktet for overgang til folketrygdloven, ikke på tidspunktet for sykmeldingen som for andre. Det er særlig vilkårene om opptjeningstid og tap av pensjonsgivende inntekt som skaper utfordringer.

Uklarhetene rundt den videre retten til sykepenger for stortingsrepresentanter i sykepermisjon innebærer at det er av stor økonomisk betydning at en sykemeldt representant gjeninntrer i vervet ved avslutning av vårsesjonen tredje fredag i juni siste år av valgperioden og dermed sikrer rettighetene sine. Hvorvidt en representant trer inn i vervet, ved å ikke opprettholde sykmeldingen i den møtefrie perioden Stortinget avbryter forhandlingene, vil kunne avhenge av alvorlighetsgrad ved sykdom og hvor store de økonomiske insentivene vil være. Et regelverk som gir store individuelle muligheter for økonomiske tilpasninger, er uheldig i seg selv.

Utvalget merker seg at det finnes særregler i dagens regelverk for å sikre retten til sykepenger for noen grupper. Utvalget viser til at vernepliktige har en særregel i folketrygdloven § 8-46, som gir rett til sykepenger uten hensyn til både opptjeningstiden og tap av pensjonsgivende inntekt, dersom arbeidsuførheten oppstår under tjenesten. Utvalget viser videre til at folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner som har vervet som hovedbeskjeftigelse, har samme rett til sykepenger som ansatte i kommunen eller fylkeskommunen, jf. kommuneloven § 8-8. Bestemmelsen innebærer at de folkevalgte får sykepenger også de første 16 dagene, og at det totale beløpet tilsvarer godtgjørelsen, som kan overstige 6 G. Bestemmelsen er ny (2018) og kom i etterkant av ordførerdommen18 som fastslo at ordførere anses som frilansere etter folketrygdloven.

Utvalget mener at stortingsrepresentanter bør ha rett til sykepenger i ett år, medregnet eventuell sykepermisjon fra Stortinget før fratredelsen og eventuell periode med omstillingsytelse. For representanter som fratrer vervet mens de er i sykepermisjon, bør perioden beregnes fra sykmeldingstidspunktet i stortingsperioden. Stortingsrepresentanters rett til sykepenger etter avgang bør tilsvare statsansattes rett til sykepenger, og det bør tas inn en særregel i folketrygdloven for å sikre dette. Utvalget tar ikke stilling til hvordan en slik særregel kan se ut, men viser til løsningene i henholdsvis kommuneloven § 8-8 og folketrygdloven § 8-46.

18. Jf. Høyesteretts dom av 13. mars 2016, HR-2016-589-A om arbeidstakerbegrepet i folketrygdloven knyttet til verv som ordfører.

7.2.5 Åpenhet om ordningen

Informasjon om ordningen opprettholdelse av godtgjørelse ved permisjon er publisert på stortinget.no.

Stortinget i plenum vedtar under Formalia at en representant får innvilget sykepermisjon, og dette nedfelles i stortingsreferatene. Møtene i stortingssalen overføres via nett-TV, og det publiseres hvilke representanter som er i permisjon, på stortinget.no under Dagens møtende.

Stortinget fører ikke oversikt over representantenes sykefravær eller sykefraværsstatistikk.

Utvalget mener det kan være av interesse å få kunnskap om sykefraværet blant representantene, og anbefaler at Stortinget utarbeider sykefraværsstatistikk i etterkant av hver stortingsperiode.

7.2.6 God forvaltning

7.2.6.1 Forvaltning av ordningen

Stortinget vedtar at sykepermisjon innvilges inntil videre, og dette er et anliggende for parlamentarisk virksomhet. Sykmelding må fremlegges enten sammen med permisjonssøknaden eller sendes til stortingssekretariatet snarest mulig etter at permisjonen er innvilget. Sykmeldingen(e) må dekke hele permisjonstiden. Ved langtidssykmeldinger sendes nye sykmeldinger inn fortløpende, og vanligvis for en måned av gangen.

Presidentskapet behandler forholdsvis mange søknader om å beholde godtgjørelse under sykepermisjon, de fleste av kortere varighet enn et år. Vedtaket er gjennomgående at representanten beholder godtgjørelse så lenge det er innvilget permisjon på grunn av sykdom. Presidentskapet behandler ikke en søknad om å beholde godtgjørelse på nytt, selv om sykmeldingen forlenges. Dersom sykmelding ikke forelegges, kan Stortingets presidentskap bestemme at godtgjørelsen skal falle bort for den resterende del av permisjonen.

Forvaltning av ordningen skiller seg betydelig fra Navs forvaltning av sykepenger. Ordningen for stortingsrepresentanter er utformet for å håndtere parlamentarisk virksomhet og et fåtall individuelle tilfeller, mens Navs system skal ivareta masseforvaltning.

Utvalget mener at dersom nivået på godtgjørelsen reduseres ved sykefravær ut over ett år, bør Stortinget innføre informasjonsrutiner for å informere representantene i god tid før godtgjørelsen reduseres.

7.2.6.2 Sanksjoner

Det følger av stortingsgodtgjørelsesloven § 7 tredje ledd at dersom sykmelding ikke fremlegges, kan Stortingets presidentskap bestemme at godtgjørelsen skal falle bort for den resterende del av permisjonen.

7.2.6.3 Kontroll

Stortinget kontrollerer at sykmeldinger foreligger ved permisjon fra vervet grunnet sykdom og skade.

Stortinget er ikke arbeidsgiver for stortingsrepresentantene og har ingen myndighet til å kontrollere hvordan en representant ivaretar vervet. Dette gjelder også dersom noen benytter seg av retten til å tre inn i vervet og avbryter sykepermisjon. Det er opp til representanten selv hvordan vervet ivaretas, forutsatt at vedkommende oppfyller møteplikten under sesjonen.

7.3 Godtgjørelse under velferdspermisjon

7.3.1 Bakgrunn

Godtgjørelse under permisjon er hjemlet i stortingsgodtgjørelsesloven § 7 og skal sikre at inntekt kan opprettholdes når permisjon innvilges. Bestemmelsens andre ledd bokstav d omhandler velferdspermisjon:

«Stortingets presidentskap kan etter søknad beslutte at en representant skal beholde godtgjørelsen ut over 14 dager i følgende tilfeller:

d. Ved permisjon innvilget av velferdsgrunner.»

7.3.2 Tydelig formål og begrunnelse

Godtgjørelse under permisjon skal bidra til at representanter som er innvilget permisjon av Stortinget i plenum, kan bli kompensert for inntektsbortfall ved permisjon fra vervet. Ordningen gir et sikkerhetsnett og bidrar til like vilkår ved at alle i ulike familie- og livssituasjoner skal ha mulighet til å la seg rekruttere til vervet.

Begrepet «velferdsgrunner» i bokstav d defineres ikke nærmere i stortingsgodtgjørelsesloven. I merknadene til bestemmelsen i Innst. 51 L (2016–2017) fremgår det at godtgjørelse ved velferdspermisjon kun kan innvilges for en tidsavgrenset periode, selv om permisjonen er innvilget «inntil videre». Videre skal ordningen kun benyttes i særlige tilfeller og etter begrunnet søknad.

7.3.3 Kompensasjon for kostnad som følger av vervet

Muligheten til lønnet velferdspermisjon ut over 14 dager er en særregel for stortingsrepresentanter, og tilsvarende generell adgang foreligger ikke for andre grupper.

Ordningen må ses som en konsekvens av ombudsplikten og møteplikten. Stortingsrepresentanter er bundet til vervet og har møteplikt på Stortinget de fire årene de er innvalgt. Ingen andre grupper i Norge, eller medlemmer i de andre nordiske lands parlamenter, har en tilsvarende streng plikt uten mulighet til å fratre vervet. Godtgjørelse ved velferdspermisjon må derfor anses som en sikkerhetsventil når noe særskilt inntreffer.

Begrunnelsene for kortvarige velferdspermisjoner kan spenne bredt, men vil ofte være familiære årsaker. Eksempler på tilfeller kan være at noen av de nærmeste opplever akutte livskriser som alvorlig sykdom og dødsfall eller traumatiske kriser. I slike tilfeller vil det, ut fra en individuell vurdering, kunne være særlige grunner for at en stortingsrepresentant beholder godtgjørelsen ved innvilgede velferdspermisjoner.

Utvalget viser til at ordningen gjelder i særlige tilfeller, og mener at ombudsplikten og møteplikten nødvendiggjør en slik sikkerhetsventil for stortingsrepresentanter. Utvalget foreslår derfor at muligheten for i særlige tilfeller å beholde godtgjørelsen ut over 14 dager ved velferdspermisjoner opprettholdes, men foreslår å presisere i loven at adgangen til å beholde godtgjørelsen er snevrere enn ved øvrige permisjoner.

7.3.4 Legitimitet

Stortingets møteplikt er utgangspunktet for alle permisjoner og er et anliggende for parlamentarisk virksomhet. Permisjoner innvilget av velferdsgrunner vedtas av Stortinget i plenum.

Presidentskapet beslutter om godtgjørelse ved velferdspermisjon ut over 14 dager gis, og vurderingstemaet er om det foreligger særlige tilfeller. Det er en skjønnsmessig vurdering hva dette omfatter. Søknader om permisjon av velferdsgrunner avgjøres av det til enhver tid være sittende storting, og det oppnevnte presidentskap avgjør om representanter med velferdspermisjon skal beholde godtgjørelsen. Legitimiteten ved godtgjørelse ved utvidet velferdspermisjon er avhengig av hvordan dette skjønnet utøves og hvilke hensyn som i praksis legges til grunn for permisjonen.

Utvalget understreker at en forutsetning for at særregelen om godtgjørelse ved velferdspermisjon skal ha legitimitet, er at den forvaltes strengt.

7.3.5 Åpenhet og transparens

Informasjon om ordningen med opprettholdelse av godtgjørelse ved permisjon er publisert på stortinget.no. Stortinget vedtar under Formalia at en representant får innvilget permisjon, og dette nedfelles i stortingsreferatene. Møtene i stortingssalen overføres via nett-TV, og det publiseres hvilke representanter som er i permisjon.

Velferdspermisjoner vil være av privat karakter og ofte av familiære årsaker, så ytterligere åpenhet om enkeltsaker ville stride med personvernhensyn.

Utvalget foreslår at det (per stortingsperiode) publiseres en oversikt over antall forlengede velferdspermisjoner med godtgjørelse som presidentskapet har innvilget.

7.3.6 God forvaltning

Utbetaling av godtgjørelser under permisjon, inkludert foreldrepenger, utføres av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) på tilsvarende måte som ordinær utbetaling av godtgjørelsen til stortingsrepresentantene.

7.4 Godtgjørelse under permisjon, foreldrepenger m.m.

7.4.1 Bakgrunn

Velferdsytelser relatert til svangerskap, fødsel, foreldrepermisjon og barn er regulert i stortingsgodtgjørelsesloven § 7 fjerde ledd og lyder:

«Under svangerskaps-, omsorgs- og fødselspermisjon, og permisjon ved barns og barnepassers sykdom, har representantene rett til å beholde godtgjørelsen etter tilsvarende regler som for tilsatte i staten etter arbeidsmiljøloven kapittel 12, folketrygdloven kapittel 14 og reglene i Hovedtariffavtalen i staten. Dette gjelder også for innkalte vararepresentanter for den perioden de er innkalt til å gjøre tjeneste.»

7.4.2 Like vilkår for stortingsrepresentantene

Godtgjørelse under permisjon skal bidra til at representanter med innvilget permisjon kan bli kompensert for inntektsbortfall ved midlertidig fratredelse fra vervet. Ordningens velferdsytelser gir et sikkerhetsnett og bidrar til like vilkår ved at alle i ulike familie- og livssituasjoner skal ha mulighet til å la seg rekruttere til vervet. Ytelsene som reguleres i § 7 fjerde ledd, skal sikre at både kommende foreldre og foreldre med omsorg for barn også skal kunne la seg rekruttere til stortingsvervet.

7.4.3 Tydelig formål og begrunnelse

Formålet med stortingsgodtgjørelsesloven § 7 fjerde ledd er å kompensere for inntektsbortfall og gi stortingsrepresentantene velferdsytelser tilsvarende andre grupper ved fødsel og omsorg for barn. Formålet er tydelig, men selve lovreguleringen kan fremstå som upresis fordi den er svært forenklet, omfatter flere ordninger og viser til ulike regelsett.

Arbeidsmiljøloven kapittel 12 omhandler Rett til permisjon og regulerer rett til svangerskaps-, omsorgs-, fødsels- og foreldrepermisjon, barn og barnepassers sykdom med mer. Foreldrepermisjon omtales ikke i gjeldende stortingsgodtgjørelseslov § 7, til forskjell fra bestemmelsen om godtgjørelse under permisjoner i den tidligere stortingsgodtgjørelsesloven av 2011. Ordlyden tilsier derfor at det ikke skal ytes godtgjørelse slik det er regulert i Hovedtariffavtalen i staten ved foreldrepermisjon.19

I forarbeidene til stortingsgodtgjørelsesloven i Innst. 51 L (2016–2017) presiseres det at

«de reglene det henvises til i Hovedtariffavtalen i staten, omhandler permisjon med lønn ved svangerskap, fødsel, adopsjon, amming og barns og barnepassers sykdom. Bestemmelsen er en videreføring av tidligere lov § 5 andre ledd, med en noe forenklet omtale av de ulike permisjonene.»20

Det er ingen uttalelser i forarbeidene som skulle tilsi at å avgrense mot rett til godtgjørelse under foreldrepermisjon var en tilsiktet konsekvens av den språklige forenklingen.21

De tre regelsettene det henvises til, arbeidsmiljøloven, folketrygdloven og Hovedtariffavtalen, er ikke likelydende. Det kan derfor stilles spørsmål ved hvilket regelsett som skal anvendes når de er forskjellige.

Utvalget foreslår at foreldrepermisjon tas inn i opplistingen i loven. Foreldrepermisjon inngikk i tidligere regelverk og kan se ut til å ha blitt utelatt fra stortingsgodtgjørelsesloven § 7 ved en inkurie. Utvalget foreslår også å erstatte opplistingen av de tre regelsettene med at stortingsrepresentantene har rett til å beholde godtgjørelsen etter tilsvarende regler som for ansatte i staten, så langt de passer.

19. Grettes rapport s. 38.

20. Innst. 51 L (2016-2017), s. 10.

21. Grettes rapport s. 38–39

7.4.4 Kompensasjon for kostnad som følger av vervet

Stortingsrepresentanter har ikke noen lovfestet rett til foreldrepermisjon fra stortingsvervet, slik andre grupper har etter arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. I praksis innvilger Stortinget svangerskapspermisjon, fødselspermisjon, foreldrepermisjon og omsorgspermisjon til stortingsrepresentantene og dekker godtgjørelser ved disse permisjonene.

7.4.5 Legitimitet

Stortingsrepresentantenes velferdsordninger og sosiale rettigheter skal så langt som mulig tilsvare ytelser som gjelder andre grupper. På Stortingets intranettside22 opplyses følgende

«Etter stortingsgodtgjørelsesloven følger stortingsrepresentantene reglene for svangerskaps-, omsorgs-, adopsjons- og foreldrepermisjon som til enhver tid gjelder for ansatte i staten.»23

Foreldre kan ved fødsel velge å ta ut stønadsperioden i til sammen 49 uker med full sats eller 59 uker med 80 prosent foreldrepenger. Dette gjelder også for stortingsrepresentanter, og det innkalles vararepresentant i 100 prosent for den perioden stortingsrepresentanten er i permisjon.

I folketrygdloven er det to varianter av fleksibelt uttak av foreldrepenger for å forlenge stønadsperioden:

  • § 14-11. Utsettelse av uttak av foreldrepenger: Foreldrepenger kan utsettes ved å gå ut i inntektsgivende arbeid på heltid, ved å ta ut lovbestemt ferie m.m., inntil barnet fyller tre år.

  • § 14-16. Gradert uttak av foreldrepenger: Perioden kan forlenges ved å kombinere deltidsarbeid og delvis permisjon (gradert uttak).24

22. Det informeres om foreldrepermisjon for representanter, herunder svangerskapspermisjon, omsorgspermisjon, foreldrepenger, fleksibelt uttak med mer.

23. Foreldrepermisjon for representanter – Løveporten (stortinget.no) 14. juni 2022

24. Det følger også av arbeidsmiljøloven § 12-6 at arbeidstakere kan ta ut svangerskapspermisjon, fødselspermisjon og foreldrepermisjon som delvis permisjon.

7.4.5.1 Gradert uttak

Permisjon som innvilges for stortingsrepresentanter etter forretningsorden § 525 innebærer at representantene trer ut av vervet, og gir det nødvendige grunnlaget for at vararepresentanter kan innkalles. Dobbeltrepresentasjon er ikke mulig, så gradert uttak av foreldrepenger med delvis permisjon og delvis arbeid er ut fra utvalgets forståelse uforenelig med stortingsvervet.

25. Gjeldende regelverk ved permisjoner er omtalt under pkt. godtgjørelse underpermisjon, sykepenger, se pkt. 5.7.1 i Dokument 18 (2021–2022)

7.4.5.2 Utsette foreldrepenger ved å gå ut i inntektsgivende arbeid på heltid

Foreldrepenger måtte før oktober 2021 i utgangspunktet tas ut sammenhengende fra det tidspunkt uttaket startet, (se tidl. versjon av folketrygdloven § 14-10 sjuende ledd). Foreldrepengeuttaket etter folketrygdloven kan nå utsettes etter foreldrenes ønsker og behov og kan tas ut innenfor den absolutte grensen på tre år, uavhengig av årsak. I hvilke tilfeller arbeidstakeren har rett til fri fra arbeidet, reguleres av arbeidsmiljøloven. Foreldre som er arbeidstakere, får foreldrepermisjon fra sin arbeidsgiver etter arbeidsmiljøloven.

For stortingsrepresentanter er permisjonssøknader knyttet til Stortingets møtevirksomhet, slik at det søkes permisjon fra Stortinget kun når Stortinget er samlet. Det kan normalt ikke søkes om foreldrepermisjon i perioden med avbrytelse i forhandlingene, dvs. fra tredje fredag i juni til 30. september. Barnets fødselsdato vil kunne påvirke hvor lenge foreldrene faktisk kan være hjemme med barnet, og dette vil dermed kunne variere mellom representantene.

Fleksibiliteten med å utsette foreldrepermisjon og foreldrepenger i perioder gjelder også for stortingsrepresentanter, men da med noen særskilte vilkår, slik at antallet permisjonsdager ikke skal kunne maksimeres slik at permisjonstiden går ut over det andre foreldre har. Stortingets presidentskap besluttet i 2012 at foreldrepermisjoner som skal deles opp og avvikles i etapper mellom plenumsfrie dager eller uker, skal innvilges for en sammenhengende tidsperiode uavhengig av møtedagene på Stortinget. Dette innebærer at stortingsrepresentanter ikke kan utsette (stoppe) foreldrepermisjonen i den plenumsfrie perioden på sommeren eller i plenumsfrie uker, eller til jul eller påske, dersom vedkommende skal ha foreldrepermisjon før og etter disse periodene.

7.4.5.3 Foreldrepenger og ferie

Ansatte i staten26 har rett til å avvikle lovbestemt ferie i løpet av permisjonstid hvor det ytes foreldrepenger, og å utsette den gjenværende delen av stønadsperioden.27 Ferieloven gjelder ikke for stortingsrepresentanter, så de har ikke tilsvarende fleksibilitet til å utsette permisjonstiden.

Utvalget merker seg at ordningen med foreldrepenger i praksis må tilpasses stortingsvervet, men oppfatter at gjeldende ordning ikke gir urimelige resultater for representantene.

26. Statens personalhåndbok 2022 § 9 og folketrygdloven kap. 14

27. https://www.nav.no/foreldrepenger#ferie

7.4.5.4 Amming

Utvalget er kjent med at det er stilt spørsmål om stortingsrepresentanters rettigheter ved amming. I utgangspunktet har representantene rett til å beholde godtgjørelsen tilsvarende ansatte i staten, men utvalget vurderer at ammefri ikke er forenlig med vervets særegenheter. Stortingsrepresentanter har møteplikt og ikke fast arbeidstid. Ammingen må tilpasses vervets særegenheter. Når Stortinget møtes i plenum, er det faste voteringstidspunkter, og det bør være mulig å finne praktiske løsninger.

7.4.6 Åpenhet og transparens

Informasjon om ordningen er publisert på stortinget.no. Stortinget vedtar under Formalia på dagsordenen at en representant får innvilget foreldrepermisjon, og dette nedfelles i stortingsreferatene. Møtene i stortingssalen overføres via nett-TV, og det publiseres hvilke representanter som er i permisjon.

Ytelsene tilsvarer det ansatte i staten har, og ytterligere åpenhet anses ikke nødvendig.

7.4.7 God forvaltning

Stortingsrepresentanten søker formelt Stortinget om foreldrepermisjon, der søknad behandles og innvilges og vararepresentant innkalles for å møte i permisjonstiden.

Stortinget i plenum avgjør i medhold av forretningsordenen § 5 om foreldrepermisjon innvilges. Vedtak gjort av Stortinget i plenum kan ikke påklages. Alle permisjonssøknadene foreligger også i papirformat, og det er ikke formkrav til dem. Utvalget anser det å være utenfor utvalgets mandat å vurdere krav til informasjon i søknadene om godtgjørelse under permisjon, men mener det er viktig at tildeling av disse ytelsene også er etterprøvbare.

I praksis sender representanten søknad til Stortingets administrasjon, som gjør saksforberedelser for presidentskapet om foreldrepermisjon og godtgjørelse ved foreldrepermisjon. Når det gjelder rett til svangerskaps- og foreldrepenger, fatter Nav vedtak etter folketrygdloven og avgjør om en stortingsrepresentant fyller folketrygdlovens vilkår. En representant må, som alle andre, sende søknadsskjema til Nav om foreldrepenger, og Nav informerer Stortingets administrasjon om vedtaket. Stortingsrepresentanter er underlagt samme dokumentasjonskrav som andre grupper under Navs forvaltning. Stortinget sender inntektsskjema til Nav.

En arbeidsgiver som utbetaler lønn i perioden arbeidstaker mottar foreldrepenger, kan kreve refusjon fra Arbeids- og velferdsetaten. Stortinget krever ikke refusjon fra Nav av foreldrepenger etter folketrygdloven kapittel 14. Ytelsene dekkes i sin helhet av Stortinget. Systemene fanger ikke opp at Stortinget ikke skal ha refusjon, slik at Nav i en del saker om foreldrepenger feilaktig sender refusjon. Stortingets administrasjon kontakter i disse tilfellene Nav på telefon, slik at dette blir korrekt.

Navs vedtak om foreldrepenger er enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan påklages til Nav Forvaltning, Nav Klageinstans og ankes til Trygderetten.

Utbetaling av godtgjørelser under permisjon, inkludert foreldrepenger, utføres av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) på tilsvarende måte som ordinær utbetaling av godtgjørelsen til stortingsrepresentantene.

Forrige kapittel
Neste kapittel