7.2.3.2 Mulige konsekvenser av å redusere ytelsesnivået
En reduksjon av godtgjørelsen
ved langtidssykmelding vil kunne ha konsekvenser for nivået på andre ytelser
stortingsrepresentanter kan ha rett på ved arbeidsuførhet.
Stortingsrepresentanters
rett til midlertidig uførepensjon og uførepensjon er regulert i
en særlov, stortings- og regjeringspensjonsloven. Det følger av
stortings- og regjeringspensjonsloven § 5-4 andre ledd, jf. § 2-2,
at pensjonsgrunnlaget er den godtgjørelsen, inkludert pensjonsgivende
tillegg, som en stortingsrepresentant har på det tidspunktet vedkommende
fratrer vervet. Opptjeningsgrunnlaget begrenses til 12 G. En reduksjon
av stortingsgodtgjørelsen ved langtidssykefravær vil gi utslag i
vesentlig lavere ytelser fra Statens pensjonskasse (SPK) for representanter
som fratrer vervet med redusert godtgjørelse. Kongen kan gi forskrift
om pensjonsopptjening ved permisjon uten eller med redusert godtgjørelse,
jf. §2-2 fjerde ledd. Dette innebærer at det kan gis forskrift for
å sikre full pensjonsopptjening også ved permisjoner der den løpende
godtgjørelsen er redusert.
SPK har beregnet hvilke
økonomiske konsekvenser redusert godtgjørelse ved fratredelse vil
kunne ha for representanters uførepensjon fra SPK. For en representant
med 100 prosent tap av inntektsevne, som mottar AAP eller uføretrygd
fra folketrygden, vil utbetalingen fra SPK ved full opptjeningstid
(30 år) etter gjeldende ordning og nåværende godtgjørelse utgjøre
26 733 kroner per måned. For en godtgjørelse tilsvarende 6 G ville utbetalingen
blitt redusert til 3 995 kroner per måned, og for en godtgjørelse
tilsvarende 66 prosent av 6 G ville utbetalingen vært 3 311 kroner
per måned. Uførepensjon fra SPK differensieres ut fra opptjeningstid,
slik at utbetalingene ved 10 års opptjeningstid ville blitt en tredjedel
(10 år/30 år). Det er her lagt til grunn at AAP eller uførepensjon
fra folketrygden, som maksimalt utgjør 36 787 kroner per måned,
kommer i tillegg til uførepensjon fra SPK.
For de fleste ordningene
etter folketrygdloven utgjør 6 G det maksimale opptjeningsgrunnlag.
Lønn og godtgjørelse som overstiger 6 G, gir dermed ikke et høyere
opptjeningsgrunnlag i folketrygden. Dette innebærer at en reduksjon
av godtgjørelsen ved langtidssykefravær ikke får innvirkning på
nivået på ytelser fra folketrygden, så lenge godtgjørelsen ikke
reduseres til mindre enn 6 G. Reduksjon til under 6 G vil derimot
kunne få innvirkning på nivået på ytelsene. Det er for øvrig noe usikkerhet
når det gjelder stortingsrepresentanters rett til sykepenger etter
folketrygdloven når de fratrer vervet, se punkt 7.2.4.
En reduksjon av godtgjørelsen
ved langtidssykefravær ut over ett år vil kunne være et økonomisk
insentiv for å gjeninntre i vervet, for eksempel for å sikre et
høyere opptjeningsgrunnlag for senere ytelser. Redusert godtgjørelse
kan medføre at enkelte representanter føler seg presset til å tre
inn igjen i vervet av økonomiske årsaker, selv om vedkommende fortsatt
er syk. Andre borgere vil også kunne føle seg presset tilbake i
arbeid under sykmelding, men disse vil ha rett på oppfølging og
tilrettelegging. Stortingsrepresentanter må, som landets øverste
tillitsvalgte, stå fullt i vervet og fungere helt når de ikke er
i permisjon. Disse kan ikke få tilpassede oppgaver eller redusert
ansvar i vervet.
Ordningen for godtgjørelse
under sykepermisjon må ikke komme i konflikt med ombudsplikten og
vernet av stortingsvervet. Hensynet til å motvirke at representanter
blir presset ut av vervet, står sentralt i Stortingets vurdering
av om permisjon skal innvilges. Det kan tenkes tilfeller der representanter
blir sykmeldte som følge av konflikter eller politisk press. I slike
situasjoner kan redusert godtgjørelse fungere som en ytterligere
belastning.