6.2.1 Ytelsens varighet og nivå
Utvalget vurderer det
som riktig at stortingsrepresentanter og fast møtende vararepresentanter
som har møtt på Stortinget i mer enn ett år, som ikke kan gå direkte
inn i en tidligere eller ny jobb ved endt stortingsverv, også i
fremtiden kommer inn under en ordning som tilsvarer dagens fratredelsesytelse
i nivå og varighet. Det vil si at den har tre måneders varighet,
og at nivået på ytelsen er den til enhver tid gjeldende godtgjørelse
for stortingsrepresentanter.
Et flertall i utvalget,
medlemmene Johnsen,
Bjørdal, Brenno, Gudmundsen, Holmøyvik og Skaga, går i tillegg inn
for at representanter med en viss ansiennitet skal ha mulighet til
å motta omstillingsytelse på nivå med dagens etterlønn i ytterligere
maksimalt seks måneder. For stortingsrepresentanter som har møtt
i mindre enn to perioder, vurderer også flertallet at fravær fra
yrkeslivet eller et utdanningsløp har vært så kort at det er tilstrekkelig
med tre måneders omstillingsytelse. Derimot mener flertallet at
behovet for faglig oppdatering eller yrkesmessig reorientering er
større for representanter med to valgperioder eller lenger fartstid
på Stortinget. Dette er en vurdering som også finner støtte i at
gradert omstillingsytelse etter ansiennitet er det vanlige i de andre
nordiske landenes tilsvarende ordninger.
Et mindretall i utvalget,
medlemmene Andersen, Frellumstad
og Noss, kan ikke se at situasjonen er vesentlig annerledes
eller vanskeligere for avgåtte stortingsrepresentanter enn for andre
som må skaffe seg nytt inntektsgivende arbeid. Tre måneders ytelse
etter fratredelse fra vervet tilsvarer normal oppsigelsestid. Stortinget
har vedtatt ordningene som gjelder for andre arbeidsledige, som
håndteres gjennom Nav. Når disse ordningene anses å være hensiktsmessige
og tilstrekkelige for befolkningen ellers, må de også anses å være
det for avgåtte stortingsrepresentanter. Dette vil også bidra til
at perioden Stortinget skal kontrollere at vilkår for en ytelse
er oppfylt, forkortes vesentlig og ikke inneholder mange skjønnsmessige
vurderinger.
I enkelte land øker
også nivået på representantenes omstillingsytelse med antall år
som folkevalgt. Utvalget ser ikke gode argumenter for en slik økonomisk
forskjellsbehandling mellom tidligere stortingsrepresentanter, og
mener likhetsprinsippet skal gjelde ved fastsettelse av nivået på
omstillingsytelsen.
Utvalgets flertall
mener den eksisterende etterlønnsordningen er mer omfattende enn
behovet tilsier når den åpner for fratredelsesytelse og etterlønn
i totalt 15 måneder etter fratrådt verv. Flertallet ønsker likevel
å beholde en noe redusert ytelse for stortingsrepresentanter og
fast møtende vararepresentanter med minst to valgperioders ansiennitet.
Flertallet mener at representanter som har vært innvalgt på Stortinget
i minst to valgperioder, har vært borte fra det alminnelige arbeidslivet
så lenge at perioden med omstillingsytelse bør være tilstrekkelig
lang og fleksibel til at det er mulig å oppnå kompetanseheving og
sondere arbeidsmarkedet. Fordi de har begrenset mulighet til å søke
ledige stillinger mens de fortsatt sitter i vervet, er avgåtte stortingsrepresentanter
i større grad enn arbeidstakere prisgitt hvilke stillinger som er
lyst ut etter fratredelsen. Muligheten til omstilling etter fratredelsen
kan ha betydning for om personer ønsker å stille til valg i en eller
flere perioder. Flertallet går inn for at stortingsrepresentanter
som har vært innvalgt på Stortinget i minst to valgperioder (åtte
år), etter søknad skal kunne til å motta omstillingsytelse i ytterligere
seks måneder. Dette innebærer at disse representantene vil kunne
få omstillingsytelse i totalt ni måneder, forutsatt at de fyller
vilkårene. Flertallet mener videre at representanter som har møtt som
vararepresentanter i lengre perioder, men ikke fullt oppfyller kravet
om to hele perioder, etter søknad skal kunne innvilges omstillingsytelse
lik fast møtende representanter med minst to perioders ansiennitet.
For de første tre månedene
foreslår utvalgets flertall at ytelsesnivået, som i den eksisterende
fratredelsesytelsen, settes lik den til enhver tid gjeldende faste
månedlige godtgjørelsen. For de resterende seks månedene settes
ytelsesnivået, som i den eksisterende etterlønnsordningen, til 66
prosent av den til enhver tid gjeldende faste månedlige godtgjørelsen.
Forslaget innebærer
at ytelser tilsvarende den eksisterende etterlønnsordningen bortfaller
for stortingsrepresentanter med mindre enn to valgperioder på Stortinget,
og reduseres med seks måneder for representanter med minst to perioders
ansiennitet.
Et mindretall i utvalget,
medlemmene Andersen, Frellumstad
og Noss, mener at avgåtte stortingsrepresentanter som ikke
har kommet i arbeid i løpet av de tre første månedene, skal ha rett
til dagpengeytelser gjennom Nav etter de samme reglene som gjelder
for arbeidstakere. Nav har et etablert system for oppfølging og
veiledning av arbeidsledige, samt et forvaltningsregime. Disse medlemmene
ser ikke at det er godt begrunnet at avgåtte stortingsrepresentanter
skal ha en mer fleksibel ordning enn andre, ut over de tre første
månedene. Mindretallet vurderer det videre som hensiktsmessig at
Nav overtar oppfølgingen av avgåtte stortingsrepresentanter fra
Stortingets administrasjon, som har som sin oppgave å understøtte
Stortingets parlamentariske virksomhet og de til enhver tid innvalgte
stortingsrepresentantene.
Dagens fratredelsesytelse
og etterlønn rapporteres i a-melding til Nav som «lønn». I a-meldingen
er beskrivelsen for disse «kontantytelse – sluttvederlag». Det innebærer
at ytelsene inngår som opptjeningsgrunnlag for rett til dagpenger
i vurdering av inntektskrav. Utvalget legger til grunn at det samme
vil gjelde en fremtidig omstillingsytelse, og at avtroppende stortingsrepresentanter
etter perioden med omstillings- eller fratredelsesytelse vil ha
rett til dagpenger etter de samme reglene som gjelder for arbeidstakere.
Avgåtte stortingsrepresentanter
vil derfor kunne motta dagpenger i inntil 24 måneder etter at ytelsen
fra Stortinget opphører, etter både flertallets og mindretallets
forslåtte ordninger.
Utvalgets flertall
mener at ytelsen skal avkortes mot andre inntekter over et visst
beløp, som i dag. Gjeldende grense på 5 000 kroner over hele perioden
fremstår som uhensiktsmessig lav, spesielt når alle typer inntekter
er omfattet. Utvalget mener at inntektsgrensen bør settes noe høyere.
For å sikre at beløpsgrensen følger utviklingen i samfunnet for
øvrig, foreslår utvalgets flertall at den settes til 0,1 G (for
tiden 11 147 kroner) over hele perioden. Til sammenligning har mottakere
av AFP i statlig sektor mulighet til å tjene maksimalt 15 000 kroner
i løpet av ett år uten at ytelsen avkortes. I kommune- og helsesektoren
kan man med AFP ha en årlig arbeidsinntekt på 30 000 kroner uten
avkorting av pensjonen. Et alternativ er at man i tillegg til inntektsgrensen
for hele ytelsesperioden under ett innfører en månedlig inntektsgrense,
men hensynet til enklere forvaltning og kontroll tilsier etter utvalgets
oppfatning at det ikke er hensiktsmessig med flere grenser.
Utvalgets flertall,
medlemmene Johnsen,
Bjørdal, Brenno, Gudmundsen, Holmøyvik og Skaga, foreslår at dagens
fratredelsesytelse og etterlønnsordning slås sammen til én ordning,
omstillingsytelse. Alle avtroppende stortingsrepresentanter som
ikke går over i yrkeslivet ved uttreden fra Stortinget, skal få
tre måneders ytelse lik det som i dag gjelder for fratredelsesytelse.
Representanter med minst to valgperioders ansiennitet skal i tillegg
kunne få ytterligere seks måneders ytelse tilsvarende 66 prosent
av gjeldende godtgjørelse for stortingsrepresentanter. Ytelsen avkortes
mot inntekter over 0,1 G.
Utvalgets
mindretall, medlemmeneAndersen,
Frellumstad og Noss, mener ordningen
som tilstås avtroppende stortingsrepresentanter skal begrenses til
dagens fratredelsesytelse, herunder at inntektsgrensen for avkorting
skal ligge på samme nivå som i dag, 5 000 kroner.