Til
§ 12 Tildeling av pendlerbolig
Bestemmelsen er ny
og lovfester pendlerboligordningen, som tidligere kun har vært regulert
i retningslinjer.
Første ledd angir hvem
som kan tildeles pendlerbolig. Dette er stortingsrepresentanter
og fast møtende vararepresentanter. Fast møtende vararepresentanter
er representanter som møter for stortingsrepresentanter som er utnevnt
til statsråder, statssekretærer eller politiske rådgivere i regjeringen,
eller for avdøde stortingsrepresentanter, jf. § 2.
For å kunne bli tildelt
pendlerbolig må representanten ha bostedsadresse i Folkeregisteret
og faktisk bosted mer enn 50 kilometers kjørelengde fra Stortinget.
For å ha bostedsadresse etter forslaget til den foreslåtte endringen
av særregelen i folkeregisterloven må representanten ha egen, privat
bolig på stedet. Se omtale av dette i punkt 3.2.3. Som det fremgår
der, innebærer kravet om egen, privat bolig at representanten må
ha et reelt eie- eller leieforhold til en bolig for å bli registrert
med bostedsadresse etter særregelen. Det er folkeregistermyndigheten
som skal kontrollere om vilkårene for bostedsregistrering er oppfylt.
Kravet om at representanten
også må ha faktisk bosted mer enn 50 kilometers kjørelengde fra
Stortinget, skal fange opp de tilfellene der representantene ikke
har korrekt bostedsadresse i Folkeregisteret. Vilkårene om bostedsadresse
i Folkeregisteret og faktisk bosted mer enn 50 kilometer fra Stortinget
skal gjenspeile at hensikten med den foreslåtte endringen av særregelen
i folkeregisterloven er at representanten skal være bostedsregistrert
på det faktiske bostedet, og det presiseres i andre punktum at faktisk
bosted skal være registrert som bostedsadresse i Folkeregisteret
i tråd med reglene i folkeregisterloven, herunder den foreslått
endrede særregelen i folkeregisterloven § 5-4. Faktisk bosted skal dermed
ikke forstås som et selvstendig kriterium for tildeling av pendlerbolig,
men har en kontrollfunksjon som fanger opp de tilfellene der bostedsadressen
i Folkeregisteret ikke samsvarer med det faktiske bostedet. Vilkåret
har også en pedagogisk funksjon overfor representantene ved å synliggjøre
samsvar mellom faktisk bosted og folkeregistrert adresse etter forslaget
til endret særregel. Se omtalen av dette i punkt 4.5.5 og 4.5.6. Representanter
som tildeles pendlerbolig, har opplysningsplikt om forhold som kan
medføre at vilkårene ikke lenger er oppfylt, jf. § 22.
Kjørelengde omfatter
strekning over vann hvor rutebåt eller ferje kan benyttes, jf. definisjonen
i § 2 sjette ledd. Dette innebærer at representanter som bor på
steder der kjørelengden på vei er over 50 km, men som kan benytte
ferje og få kortere reisevei, ikke vil oppfylle avstandskravet for
å få tildelt pendlerbolig.
Etter bestemmelsen
«kan» representanten tildeles pendlerbolig. Pendlerbolig er dermed
ikke en ubetinget rettighet for representantene som oppfyller vilkårene. Det
er opp til Stortinget å vurdere om en representant tildeles bolig,
men ettersom pendlerboligordningen er begrunnet i at stortingsrepresentanter
må ha et sted å bo mens de møter fysisk på Stortinget, må det foreligge svært
gode grunner for at en søknad fra en representant som ellers oppfyller
vilkårene, skal avslås.
Det følger av første
ledd tredje punktum at pendlerbolig ikke tildeles representanter
som disponerer bolig innenfor avstandskravet. Avstandskravet er
50 km kjørelengde fra Stortinget, jf. første punktum.
Andre ledd presiserer
hva som menes med å disponere bolig. Representanten regnes for å
disponere en bolig dersom representanten gjennom et eie- eller leieforhold
står fritt til å bruke hele eller deler av den på daglig basis.
Dette er en lovfesting og videreføring av presiseringen i dagens
retningslinjer for tildeling av pendlerbolig. Det kreves ikke at
representanten selv eier eller leier. Representanten vil også kunne
anses for å disponere boligen dersom det er noen andre i husstanden
som eier eller står oppført på leiekontrakten. I andre ledd andre
punktum fremgår det at representanten ikke anses å disponere en
bolig dersom den i sin helhet er utleid. Det er en forutsetning
at leieforholdet er etablert på det tidspunktet det søkes om pendlerbolig, jf.
andre ledd tredje punktum. Representanten må kunne dokumentere leieforholdet.
I tredje ledd åpnes
det for at representanter som ikke oppfyller vilkårene i første
ledd, likevel kan tildeles pendlerbolig i særlige tilfeller. For
å bli tildelt bolig etter tredje ledd må representanten ha behov
for bolig, enten på grunn av funksjonsnedsettelse eller andre tungtveiende grunner.
At behovet kan oppstå «av andre tungtveiende grunner» er en sikkerhetsventil
som åpner for å hindre urimelige utslag av vilkårene for tildeling
i første ledd. Bestemmelsen skal praktiseres restriktivt. Representanter som
ikke oppfyller vilkårene, men som kan sannsynliggjøre at de vil
oppfylle dem innen kort tid, kan for eksempel tildeles pendlerbolig
på dette grunnlaget. Det samme gjelder representanter som kan ha
behov for bolig av sikkerhetshensyn.
Det fremgår av fjerde
ledd at representanter som tildeles pendlerbolig, skal inngå en
avtale med Stortinget om bruk av boligen. Slik avtale inngås også
i dag, med hjemmel i retningslinjene for tildeling av pendlerboliger
punkt 3. Dagens standardavtale regulerer blant annet utrustning,
vedlikehold og tilgang til boligen. Etter fjerde ledd andre punktum
kan avtalen inneholde regler om økonomisk kompensasjon. Avtalen
kan for eksempel regulere erstatning ved skade på boligen, gebyr ved
alvorlige brudd på avtalen eller et vederlag dersom andre enn den
nærmeste familien bor sammen med representanten i pendlerboligen.
Alvorlige brudd på avtalen kan også medføre at tildelingen av pendlerbolig trekkes
tilbake.
Femte ledd første punktum
pålegger representanter som er tildelt pendlerbolig, umiddelbart
å informere Stortingets administrasjon om forhold som kan medføre
at vilkårene for tildeling ikke lenger er oppfylt. Bestemmelsen
presiserer opplysningsplikten, jf. § 22, når det gjelder pendlerboligene.
Slike forhold kan for eksempel være endringer av bosted innenfor
eller utenfor avstandskravet eller at representanten disponerer
bolig innenfor avstandskravet. Informasjon skal gis av eget tiltak.
Representantens plikt til å informere etter bestemmelsen gjelder
alle forhold som kan medføre at vilkårene ikke lenger er oppfylt.
Ved endringer i bosted åpner sikkerhetsventilen i tredje ledd for
tildeling av pendlerbolig selv om representanten midlertidig ikke oppfyller
vilkårene. Det følger av femte ledd andre punktum at representanten
skal rapportere om bruken av pendlerboligen når Stortinget ber om
det. Administrasjonen sender ut et rapporteringsskjema årlig, der
representantene bekrefter opplysningene som tidligere er oppgitt,
og opplyser om det er andre som bor i boligen.
Det følger av sjette
ledd at Stortingets presidentskap kan gi retningslinjer om tildeling
og bruk mv. av pendlerbolig. Det vil være aktuelt å gi retningslinjer
om det som ikke er flyttet til loven fra de eksisterende retningslinjene,
for eksempel om tildeling av ulike typer leiligheter, om søknadsprosessen,
dokumentasjonskrav og mer detaljerte krav til rapportering. I tillegg
bør det gis retningslinjer om tildeling av pendlerbolig i særlige
tilfeller, jf. tredje ledd.
Se også omtalen i kapitlene
3 og 4.