Søk

Innhold

Vedlegg 2 - Om folkeregistrert bosted for stortingsrepresentanter – historikk og nåværende regulering

Vedlegg 2
Bakgrunnen for særreguleringen av folkeregistrert bosted i folkeregisterloven

Særregelen om folkeregistrert bosted for stortingsrepresentanter ble lovfestet i 1997 og er videreført i gjeldende folkeregisterlov.31

Før 199732 var bosted for stortingsrepresentanter regulert i forskrift til folkeregisterloven av 1994 § 2 nr. 9, som lød slik:

«Medlemmer av regjering og storting regnes som bosatt i den kommunen de hadde sitt bosted før de tiltrådte. Dette gjelder ikke hvis det er inntruffet en forandring som uavhengig av vervet som statsråd eller stortingsrepresentant, begrunner nytt bosted.»

Regelen for stortingsrepresentanter var et unntak fra hovedregelen i forskriften § 2 nr. 1 om at personer regnes som bosatt der de «regelmessig tar sin døgnhvile».

Formålet med særreguleringen var nok at stortingsvervet og medfølgende opphold i Oslo ikke i seg selv skulle medføre at representanten ble folkeregistrert i Oslo. Representanten beholdt folkeregistreringen i hjemkommunen selv om vervet gjorde at de regelmessig tok sin døgnhvile i Oslo.

Regelen om folkeregistrering i «hjemkommune» gjaldt ikke dersom det inntraff «en forandring som uavhengig av vervet som statsråd eller stortingsrepresentant, begrunner nytt bosted».

Basert på dette unntaket ble i forvaltningspraksis i 1994/95 en stortingsrepresentant bosatt i og med bolig i Bergen likevel ansett for å være bosatt og folkeregistrert i Oslo. Grunnen var at han hadde giftet seg etter at han ble stortingsrepresentant, og ektefellenes felles hjem var i Oslo. Saken er omtalt i avgjørelse av Sivilombudet fra 1998: 33

«Klageren var bosatt i Bergen før han tiltrådte sitt verv som stortingsrepresentant. Etter § 2 nr. 9 i de dagjeldende folkeregisterforskrifter skulle representantene regnes som bosatte i den kommunen de hadde sitt bosted før de tiltrådte. Dette gjaldt imidlertid ikke hvis det var inntruffet en forandring som uavhengig av vervet som stortingsrepresentant, begrunnet nytt bosted. I et vedtak i 1994 la Oslo folkeregister til grunn at klageren skulle registreres som bosatt i Oslo. Grunnen var at han hadde giftet seg etter at han ble stortingsrepresentant, og at ektefellenes felles hjem var i Oslo. Vedtaket ble påklaget til Sentralkontoret for folkeregistrering, men i vedtak 13. februar 1995 ble klagen ikke tatt til følge. I 1996 bad Finansdepartementet imidlertid om fornyet behandling av saken i lys av det pågående arbeidet med forslag til endringer av skatteloven § 24 bokstav b) og folkeregisterforskriften § 2 nr. 9. Som et resultat av dette ble vedtaket 13. februar 1995 omgjort av Sentralkontoret for folkeregistrering 18. oktober 1996, slik at klageren fra dette tidspunkt ble registrert tilbakeflyttet til Bergen. I begrunnelsen for det nye vedtaket ble det antatt at inngåelse av ekteskap ikke burde foranledige bostedsendring etter § 2 nr. 9 i forskriften. Vedtaket ble imidlertid ikke gitt tilbakevirkende kraft, og i en artikkel i avisen X 13. november 1996 – som fulgte klagen – het det at klageren kunne ha fått utbetalt kr. 150.000,- for mye i diettgodtgjørelse fra Stortinget i den to-års periode han var registrert bosatt i Oslo. Artikkelen inneholdt for øvrig et avsnitt der en underdirektør fra Skattedirektoratet kommenterte enkelte sider av vedtaket»

Denne saken var bakgrunnen for lovreguleringen i 1997, hvor Stortingets presidentskap tok opp med regjeringen et behov for å endre reglene. I forarbeidene fremgår blant annet at: 34

«Stortingets Presidentskap har tatt opp med Regjeringa ei konkret sak om folkeregistrering av ein stortingsrepresentant. Bakgrunnen for dette var at Sentralkontoret for folkeregistrering i ei klagesak hadde bestemt at representanten skulle reknast for busett i Oslo sjølv om han også hadde ein bustad i den kommunen der han var registrert som busett før han blei valgt som representant. Sentralkontoret la i si vurdering avgjerande vekt på at representanten hadde gifta seg og stifta familie i Oslo etter tiltredinga som stortingsrepresentant.» [...]

«Stortingets Presidentskap har peikt på at registrering av bustad for stortingsrepresentantane i praksis kan vere avgjerande ved attval. Vidare er det peikt på at det er vanskeleg å sjå at det kan vere føremålstenleg for folkeregistreringa å leggje avgjerande vekt på om representanten har gifta seg før eller etter tiltredinga.»

I 1997 ble forskriftsreguleringen erstattet av en ny § 18 i daværende folkeregisterlov som lød slik:

«§ 18. Medlemmer av Regjeringen og Stortinget, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved statsministerens kontor, anses bosatt i det distrikt der de hadde sitt bosted før de tiltrådte. Dette gjelder bare så lenge personen disponerer bolig til privat bruk under opphold i distriktet. Personens ektefelle og barn i felles husstand anses bosatt samme sted, med mindre de har særlig svak tilknytning til denne boligen.»

Av forarbeidene til § 18 (Ot.prp. nr. 64 (1996–97) Endringar i skattelovgjevinga) fremgår at hovedregelen skal være at stortingsrepresentanter, over både kortere og lengre tid, skal være folkeregistrert på stedet de bodde før tiltredelsen. Det skal ikke legges vekt på at en representant etablerer seg i Oslo-området dersom tilknytningen til den tidligere boligen opprettholdes. Det fremgår at endringer som måtte skje i Oslo-området, for eksempel stiftelse av familie, arbeidsoppdrag eller annen virksomhet, ikke bør medføre brudd på tilknytning til tidligere bosted. Brudd på tilknytning til tidligere bosted som kan gi grunn for endret folkeregistrert adresse, ble «avgrensa til situasjonar der representanten varig ikkje lenger disponerer nokon del av ein bustad til eige bruk under opphald i distriktet».

Ordlyden i tidligere folkeregisterlov § 18 ble endret fra 2008 ved at «distrikt» ble erstattet med «kommune».

«§ 18. Medlemmer av Regjeringen og Stortinget, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved statsministerens kontor, anses bosatt i den kommune der de hadde sitt bosted før de tiltrådte. Dette gjelder bare så lenge personen disponerer bolig til privat bruk under opphold i kommunen. Personens ektefelle og barn i felles husstand anses bosatt samme sted, med mindre de har særlig svak tilknytning til denne boligen.»

Det ser ikke ut til at «distrikt» tilsvarte valgdistrikt til Stortinget, men ble brukt synonymt med kommune.35

Nåværende regulering av folkeregistrert bosted for stortingsrepresentanter

Reguleringen av folkeregistrert bosted i nåværendefolkeregisterlov § 5-4 viderefører tidligere § 18:

Ǥ 5-4. Regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter mv.

Medlemmer av regjeringen og Stortinget, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor registreres som bosatt i den kommunen der de hadde sitt bosted før de tiltrådte. Dette gjelder bare så lenge personen disponerer bolig til privat bruk under opphold i kommunen. Personens ektefelle og barn i felles husstand registreres bosatt samme sted, med mindre de har særlig svak tilknytning til denne boligen.»

Siden gjeldende regel viderefører reglene fra 1997, er forarbeidene til disse fortsatt relevante for tolkningen, særlig Ot.prp. nr. 64 (1996–97) Endringar i skattelovgjevinga kapittel 1.3.36 Kapittel 1.3 gjengis derfor i sin helhet nedenfor. Se også tilsvarende omtale i Innst. O. nr. 106 (1996–97) pkt. 1.

«1.3 Departementet sine vurderingar og framlegg

Det er etter departementet si meining naudsynt å klargjere skatte- og folkeregistreringsmessig bustad for stortingsrepresentantar m.m. Det same gjeld for desse personane sine ektemaker og eventuelle barn. Reglane om folkeregistrering for stortingsrepresentantar er som nemnt gitt i forskrift. Departementet ser det slik at reglar om dette bør vere fastsette av Stortinget og kome til uttrykk i folkeregisterlova.

Som ein hovudregel må folkeregistreringsmessig bustad byggje på at personar som vert stortingsrepresentantar mm for kortare eller lengre tid, skal være registrert i folkeregisteret på den staden dei budde før tiltredinga. Det bør såleis ikkje leggjast vekt på at ein representant etablerer seg i Oslo-området dersom tilknytinga til den tidlegare bustaden står ved lag.

Det blir då naudsynt å klargjere kva for endringar som medfører eit brot med den opphavlege bustaden, og såleis gir grunn for ein ny bustad. Endringar som måtte skje i Oslo-området, til dømes stifting av familie, arbeidsoppdrag eller anna verksemd, bør ikkje medføre brot. Departementet si meining er at ny bustad i høve til folkeregisteret berre bør vere aktuelt i tilfelle der det skjer eit brot i tilknytinga til den opphavlege bustanden.

Det avgjerande bør vere at den tidlegare bustaden eller ein del av denne er disponibel under opphald. Dette heng saman med at folkeregistrering kviler på ei konkret bustadadresse. At ein representant gjev frå seg bustaden ved sal eller utleige, bør i denne samanheng ikkje utan vidare føre til at tilknytinga er broten dersom representanten kan nytte bustaden ved opphald i distriktet. Tilknytinga bør heller ikkje reknast for broten om representanten sel sin tidlegare bustad og skaffar seg ein annan bustad i distriktet.

Etter dette vil brot på tilknytinga til den tidlegare bustaden, som kan gi grunn for ny bustad i høve til folkeregisteret, bli avgrensa til situasjonar der representanten varig ikkje lenger disponerer nokon del av ein bustad til eige bruk under opphald i distriktet. I praksis vil dette gjelde der representanten sel eller leiger ut heile bustaden utan å kunne nytte nokon del sjølv og utan å skaffe seg ein annan bustad der. Dette vil og gjelde ved samlivsbrot der den andre parten overtek bustaden aleine. Representantar som bur på hotell ved besøk i distriktet, blir rekna for busett på bustaden i Oslo-området der han har sitt faste private tilhald. Ei slik løysing vil vere i samsvar med at folkeregistrering baserer seg på tilknyting til ein konkret bustadadresse.

Representanten sin ektemake og barn i sams heim bør som hovudregel vere registrert i folkeregisteret på same staden som representanten sjølv er registrert. Det bør likevel gjerest unntak i situasjonar der ektemaken og barna si tilknyting til representanten sin tidlegare bustad er særs svak. Ved slike høve bør ektemaken og barna bli registrert i den kommunen der dei har sams heim med representanten, sjølv om denne framleis reknast som busett i den tidlegare heimen. Tilknytinga må vurderast konkret, og vil normalt ikkje reknast for særs svak for ein familie som budde saman med representanten før denne vart stortingsrepresentant. Registrert partnar, men ikkje sambuar, må i denne samanheng bli å jamstelle med ektemake.

Ein syner til framlegg til ny §18 i folkeregisterlova.

Reglane om skattemessig bustad bør være så like som mogleg reglane om folkeregistrering. Det kan likevel vere grunnlag for å ha ei særordning for tilfelle der representanten og ektemaken blir ført inn i folkeregisteret i kvar sin kommune. Reglane om sams likning av ektemakar og foreldre og barn byggjer på sams skattekommune etter bustad. Om likninga av ektemakane skulle gjennomførast i ulike kommunar, måtte til dømes representanten og ektemaken bli likna kvar for seg. Dette kan passe dårleg ved likninga fordi unytta frådrag hos den eine ikkje kan nyttast av den andre. Vidare kan formueslikninga gi to sett fribeløp og progresjonsskalaer ved likning kvar for seg.

Regelen bør derfor vere sams skattekommune etter bustad når representanten blir likna saman med ektemake eller med barn. Dette bør og gjelde om ektemake eller barn er ført inn i folkeregisteret i ein annan kommune som fylgje av særs svak tilknyting til den kommunen der representanten er ført inn i folkeregisteret.

Ein syner til framlegg til endring i skattelova § 24 andre ledd bokstav b.

Departementet foreslår at båe endringane skal gjelde frå og med 1997.»

31. Reguleringen av folkeregistrert og skattemessig bosted fremstår langt på vei som lik, jf. skatteloven § 3-1 nr. 6.

32. Før 1994-forskriften (for-1994-03-04-161) var spørsmålet regulert tilsvarende i «Forskrifter om føringen og ordningen av folkeregistrene» fra 1979 (for-1979-11-26-9). Forskriften fra 1979 avløste § 4 nr. 8 i for-1970-01-20. Stortingsbibliotekets søk har ikke avdekket eldre regulering. Men kildene er vanskelig tilgjengelige, og det er godt mulig reguleringen her tilsvarer reguleringen av skattemessig bosted som går lenger tilbake i tid.

33. Se avgjørelse SOMB-1998-65 av Sivilombudsmannen for omtale av saken.

34. Jf. Ot.prp. nr.64 (1996–97) Endringar i skattelovgjevinga, kap. 1.1.

35. I forarbeidene til endringen fremgår at folkeregisterloven i flere bestemmelser brukte betegnelsen «distrikt» synonymt med «kommune». Siden all registrering etter hvert foregikk i ett sentralt register, ble det foreslått at lovens bruk av begreper som bl.a. distrikt ble endret. «Distrikt» i § 18 ble foreslått endret til «kommune» for å unngå en utilsiktet realitetsendring. Se Ot.prp. nr. 1 (2006–2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007 – kap. 3.4.2.2.

36. I Folkeregisterhåndboken 2021 opplyses følgende om § 5-4: «Bestemmelsen gjelder bosted for nasjonalt folkevalgte og politisk ledelse, samt deres familie. Slike personer skal registreres som bosatt i den kommunen der de hadde sitt bosted før de tiltrådte. Det samme gjelder som hovedregel ektefelle og barn i felles husstand. Når det gjelder forståelsen av bestemmelsen, vises det til Ot. prp. nr. 64 (1996-97) punkt 1.3.»

Forrige kapittel