Ingjerd Schou (H) var
utenriks- og forsvarskomiteens saksordfører for stortingsmeldingen
om nordisk samarbeid og delegasjonens årsrapport for andre halvår 2017
og kalenderåret 2018. Sakene ble behandlet under ett. Schou fremhevet
Nordisk råds arbeid med nedbygging av grensehindringer for borgere
i Norden, hvor siktemålet er å bringe de nordiske landene og myndighetene
stadig tettere sammen og løse praktiske problemer for våre innbyggere.
Schou sa arbeidet for å nå FNs bærekraftsmål 14 om havene ble særlig
vektlagt under Stortingets presidentskap i Nordisk råd i 2018. Når
det gjelder stortingsmeldingen om nordisk samarbeid viste Schou
til ny visjon og målstruktur for Nordisk ministerråd. De tre strategiske
hovedprioriteringene som presenteres i meldingen, er positive, sa
hun. De tar hensyn til både store utfordringer vi står overfor,
og områder der det faktisk er mulig å gjennomføre noe gjennom nordisk
samarbeid. Dette gjelder et grønt Norden, et konkurransedyktig Norden
og et inkluderende Norden. Schou sa at Norge har de beste forutsetninger
for å spille en svært sentral rolle i arbeidet med å nå disse tre
strategiske hovedprioriteringene, kanskje spesielt med tanke på
målet om et grønt Norden.
Martin Kolberg (A) ga
honnør til samarbeidsministrene for å ha drevet fram den nye visjonen
og de tre strategiske prioriteringene for nordisk samarbeid. Han sa
det var på sin plass med en opprydning i de ulike strategier og
prioriteringer i det nordiske samarbeidet. Han beklaget, imidlertid,
at Nordisk råd som sådant ikke har blitt konsultert i utarbeidelsen
av en ny visjon og strategiske prioriteringer, men imøteså prosessen
med konkretisering av strategien, hvor Nordisk råds presidium og
utvalg skal gi sine innspill. Kolberg understreket at skatteregler
og ulikheter i yrkeskvalifikasjoner er eksempler som vanskeliggjør
mobilitet i Norden og målet om å gjøre Norden til verdens mest integrerte
region. Han nevnte Nordisk råds strategi for samfunnssikkerhet og
beredskap og sa at forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål spiller
en stadig viktigere rolle i det nordiske samarbeidet. Angående det
nordiske budsjettet på i overkant av 1 milliard norske kroner sa
Kolberg at det ligger en forventning i den norske delegasjonen og
Nordisk råd for øvrig om at det politiske handlingsrommet i budsjettet
vil øke med den nye visjonen. Han fremholdt at politikerne har latt
sekretariatet og embetsmennene styre altfor mye av utarbeidelsen
av Nordisk råds budsjett.
Ketil Kjenseth (V) sa
det nordiske lavutslippssamfunnet er en stor visjon, men også særdeles
viktig, og at det er tatt mange viktige grep i det nordiske samarbeidet
over lang tid. Han sa det er mulig å skape et bærekraftig Norden,
og at det er mulig å bli den regionen i Europa som er best på sirkulærøkonomi.
Han fremhevet arbeidet i Utvalget for et bærekraftig Norden om karbonfangst
og -lagring. Han sa Svanemerket er en av de nordiske suksessene,
og at åtte leverandører har fått lisens på at de har svanemerket
drivstoff. Han nevnte finans og teknologi som viktige drivere i
den grønne omstillingen og Nordic Environment Finance, som finansierte
124 nye grønne prosjekter bare i 2018. Han understreket at det også
var viktig å få med den private kapitalen og pensjonskapitalen inn
i arbeidet.
Torill Selsvold Nyborg
(KrF) sa det parlamentariske samarbeidet er viktig for å sikre at
den nordiske velferdsmodellen er bærekraftig over tid, og at løsninger
på hvordan velferdsmodellen skal utvikles, må finnes i fellesskap
med de nordiske landene. Hun sa at noe av det mest dynamiske nordiske
samarbeidet er innenfor forsvar, sikkerhet og beredskap. Samtidig
understreket hun at kulturområdet må løftes tydeligere frem i Nordisk
råd, da det bidrar til å styrke felles identitet og forståelse mellom
de nordiske landene.
Statsråd Jan Tore Sanner
(H) sa Norge har vært pådriver i arbeidet med en ny visjon og nye
strategiske prioriteringer for Nordisk ministerråd, med mål om et
tydeligere og mer effektivt samarbeid. Han redegjorde for de tre
nye strategiske prioriteringene som først vil få full virkning for
Ministerrådets budsjett og aktiviteter fra 2021. Han viste til hovedtema
under Nordisk råds sesjon i 2018 om de nordiske lands evne til å
hindre fremmede aktørers forsøk på å påvirke våre samfunn og demokratiske
prosesser, arbeidet med samfunnssikkerhet og behovet for et styrket
nordisk beredskapssamarbeid. Sanner sa det er viktig at de nordiske
landene kan bruke sine respektive fortrinn til å møte dagens utfordringer, og
at samarbeidet skal være relevant og nyttig for Nordens innbyggere
og næringsliv.
Martin Kolberg sa at
verken Nordisk ministerrådet eller Nordisk råd klarer å ta en god
politisk styring med det nordiske budsjettet, og at det er vanskelig
å holde oversikt over hva pengene reelt sett går til. Statsråd Jan Tore
Sanner sa at reformarbeidet og budsjettarbeid henger sammen, og
at litt av utfordringen i det nordiske samarbeidet har vært at man
har lagt den ene satsingen oppå den andre og ikke fått til tydeligere
prioriteringer. Han mente at ny strategi ga muligheter for å lykkes
med å skape større rom for viktige politiske prioriteringer i forbindelse
med budsjettarbeidet, og at det til syvende og sist er politikernes
ansvar å få det til.
Martin Kolberg sa videre
at man ofte føler at Ministerrådet ikke har tilstrekkelig respekt
for Nordisk råds vedtak, hvor Nordisk råd kan fatte et enstemmig
vedtak som allikevel blir lagt til side. Statsråd Jan Tore Sanner sa at
både samarbeidsministrene og de enkelte ministerrådene selvsagt
må lytte til de vedtak og innspill som kommer fra Rådet, og at vedtakene
skal få en grundig prosess og vurdering før man eventuelt går videre
med dem, eller legger dem bort.
Ketil Kjenseth viste
til den danske pensjonskassen, ATP, som har vist stor interesse
for å investere i grønne muligheter og grønn omstilling, og sa at
regjeringene og Ministerrådet har ambisjoner om et nordisk ministermøte
om utvikling av grønne finansmarkeder. Han spurte om hva som var
veien videre for dette. Statsråd Jan Tore Sanner sa at det vil være
naturlig at dette følges opp enten overfor finansministeren eller
klima- og miljøministeren i arbeidet med å konkretisere tiltak under de
nye strategiske prioriteringene.
Bente Stein Mathisen
(H) sa det er stor støtte til det nordiske samarbeidet i befolkningen.
Klimautfordringer, globalisering, digitalisering og en uforutsigbar
internasjonal situasjon gjør at Norden har mye å tjene på et effektivt
og målrettet samarbeid på tvers av landene, sa Mathisen. Hun sa
reformarbeidet i Nordisk ministerråd og Nordisk råd har hatt som
mål å sikre et fokusert og effektivt samarbeid med større relevans
og budsjettmessig fleksibilitet. Hun sa et viktig innsatsområde innenfor
velferd er det nordiske samarbeidsprogrammet om inkludering av flyktninger
og innvandrere. Det har fokusert på å få til en god inkludering
i arbeidslivet, å dele erfaringer om hvordan man kan legge godt
til rette for bl.a. mottak av enslige mindreårige flyktninger, og å
utfordre sivilsamfunnets rolle i integreringen. Innenfor inkludering
har det også vært fokusert på hindringene som personer med funksjonsnedsettelser
opplever i møte med arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Hun fremhevet
arbeidet med velferdsteknologi og e-helse og at Norden, med sine
26–27 millioner innbyggere, har et pasientgrunnlag som er mer interessant
for forskning enn hvert land for seg. Hun sa at antibiotikaresistens
er en av de største helseutfordringene verden står overfor, hvor
det hvert år dør 350 000 mennesker i Europa på grunn av resistente
bakterier, og fremhevet Nordisk råds arbeid på dette feltet.
Hårek Elvenes (H) sa
det nordiske forsvarssamarbeidet blir stadig viktigere i en situasjon
der Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet. Han viste til
forsvarsattaché-stillingen som ble gjenopprettet i Stockholm og
Oslo i 2017, ukentlige øvelser av luftforsvaret i de tre nordiske
landene på Nordkalotten og avtalen som gjør det mulig å kunne lande
på hverandres flyplasser. Han sa det er viktig å presisere at dette
er et supplement til NATO, som er bærebjelken i norsk forsvars-
og sikkerhetspolitikk.
Jorodd Asphjell (A)
sa han som president i det parlamentariske Østersjøsamarbeidet har
fulgt opp arbeidet i Nordisk råd på havområdet. Han fremhevet viktigheten
av lovsamarbeidet innen Norden om nedbyggingen av grensehindre,
og at dette bør samordnes mere. Han sa Utvalget for kunnskap og
kultur har arbeidet med frafall i videregående skole, større satsing
på yrkesfag og en godkjennelsesordning for ulike yrkesspesifikasjoner
mellom de nordiske land. Han viste til Nordplus, som hvert år gir
10 000 innbyggere i Norden og Baltikum muligheten til livslang læring.
Han sa kulturområdet kanskje er det området som binder oss mest sammen,
og understreket viktigheten av nordiske prosjekter for å fremme
kultur og ulike kulturformer på tvers av grensene. Han nevnte et
initiativ for å støtte en søknad om VM i fotball for kvinner i Norden.
Han fremholdt at det er et arrangement som kan være bærekraftig,
bidra til likestilling og fremme kvinners kamp for en mer rettferdig
oppmerksomhet i idretten.
Marianne Synnes Emblemsvåg
(H) sa prinsippet om livslang læring og framtidens kompetanse står
sentralt i det nordiske samarbeidet på utdanningsområdet, og at
gjensidig anerkjennelse av utdanning og yrkeskvalifikasjoner på
tvers av de nordiske landene er viktig å få på plass. Hun fremhevet
også at Utvalget for kunnskap og kultur ønsker et samarbeid om digitalisering
på utdanningsområdet gjennom utveksling og god praksis for ny pedagogikk,
informasjon om utdanningsmuligheter og stimulering av en mer åpen
og fleksibel tilgang til læring i Norden. Hun sa en felles nordisk
satsing er viktig for å bygge en forsknings- og utdanningskompetanse
av internasjonal kvalitet og styrke, og at styrket mobilitet, forskerutdanning
og forskernettverk, bl.a. for yngre forskere, er viktig i så måte.
Hun sa samarbeid om biobanker, sosiale register og kliniske multisenterstudier
på tvers av de nordiske landene er avgjørende, og viste til at Nordisk
råd i 2019 vedtok et enstemmig forslag om å etablere en felles nordisk
etisk komité for godkjenning av kliniske studier.
Stein Erik Lauvås (A)
sa de nordiske landene er hverandres viktigste handelspartnere,
men at potensialet er større dersom man bygger ned grensehindrene
ytterligere. Han sa den nye visjonen om at Norden skal bli verdens
mest bærekraftige og integrerte region innen 2030, er glimrende,
og at en grunnleggende forutsetning for å oppnå dette er at folk
og gods må kunne forflytte seg effektivt og miljøvennlig mellom
våre land. Han viste til at et enstemmig Nordisk råd har vedtatt
15 punkter for effektiv planlegging, strategisk samarbeid, finansieringsmuligheter
og politisk forpliktende samarbeid for transport i Norden, og at
ett av punktene er at man gjenoppretter et ministerråd for transport.
Han viste til at svaret fra Ministerrådet ikke var tilfredsstillende.
Han nevnte også at Nordisk råd enstemmig vedtok at man skulle ha
et nordisk fond for å finansiere grensekryssende utredninger, og
viste til at svaret fra Ministerrådet var kort og avfeiende. Statsråd
Jan Tore Sanner sa angående et eget ministerråd for transport at
de nordiske samferdselsministrenes vurdering så langt er at den
uformelle kontakten de har, fungerer godt. Videre sa han at det som
del av reformarbeidet er naturlig at man også vurderer den strukturen
som man jobber innenfor.